Karriere og kompetanseutvikling ved UiT
Studenter og ansatte er våre viktigste ressurser. En forutsetning for at vi skal lykkes med samfunnsoppdraget vårt er derfor at alle får utvikle potensialet sitt.
Våre studenter og ansatte kommer fra ulike land og steder, har ulik bakgrunn og historie. De bringer med seg erfaringer og perspektiver som beriker og utfordrer. Dette mangfoldet skal UiT bruke som et fortrinn i kreativt og samskapende arbeid, og som grunnlag for å bygge ledende fagmiljøer.
Ambisjon: UiT skal være et arnested for utvikling av studenter og ansattes kompetanse og talent, med mangfold som drivkraft og ressurs.
Introduksjon ved rektoratet
Ambisjoner med karriere og kompetanseutvikling
Elina Halttunen, instituttleder
En samtale om karriereveiledning med Elina Halttunen
Jasmine Nahrgang, professor
En samtale om karriereveiledning med Jasmine Nahrgang
For å skifte undertekster til norsk – trykk på pil opp nederst på videoen. Deretter trykk på de tre prikkene øverst til høyre. Da får du opp språkvalg.
Alle ansatte
I UiTs strategi mot 2030 står det at UiT skal være et arnested for utvikling av studenter og ansattes kompetanse og talent, med mangfold som drivkraft og ressurs. For å nå denne ambisjonen skal UiT blant annet:
- Utvikle, tiltrekke og beholde talenter. Vi skal etablere virkemidler for å legge til rette for utvikling av ansatte og fagmiljø sin kapasitet og kompetanse. Vi skal bryte ned karrierebarrierer, ha en helhetlig rekrutteringspolitikk og utvikle leder- og medarbeiderskap systematisk.
Mulige tiltak for personlig og faglig utvikling:
- Hospitere/skygge en kollega andre steder ved UiT
- Søke Erasmus- stipend
- Andre mobilitetsstipend, eks. Nordisk tjenestestipend, Nordisk utvekslingsordning,
- Melde deg som bidragsyter til relevante prosjekter/ arbeidsgrupper
- Skaffe deg en mentor
- Kurs og enkeltemner ved UiT
- Ta digitale kurs i regi av DFØ
Se flere tips under.
Karriere er ikke nødvendigvis ensbetydende med å klatre i en stige av stillingstitler.
Karriere handler om kontinuerlig faglig utvikling og personlig vekst, og både endring av stillingskategori og spennende faglige muligheter kommer som en følge av den ansattes faglige utvikling. Universitetet vil derfor legge til rette for faglig utvikling og personlig vekst for alle ansatte. Dette er grunnleggende for at våre ansatte skal ha en god arbeidshverdag som motiverer dem for å bygge kompetanse, skape ny kunnskap og bryte nye faglige barrierer. Faglig utvikling handler både om at de ansatte skal tilegne seg ny kompetanse, i form av kunnskap, erfaring, teknikker og metodikk, og at de skal kunne utvikle nye ideer og tankesett som bringer arbeidet videre.
Karriereutvikling skjer ikke bare gjennom formaliserte utviklingsprogrammer, men som erfaringsbaserte læringsprosesser. Ved å delta på ulike kurs og andre tilbud som gis, jobber du aktivt for å utvikle ditt medarbeiderskap og derved også din egen karriere.
Ved UiT er vi heldige som har et stort utvalg av enkeltemner og utdanninger på vår egen arbeidsplass. Du kan også søke fri med lønn for eksamensdager og lesedager. Se og søk gjerne på aktuelle emner og studier her. På denne siden vil du finne mer informasjon om Nett- og samlingsbaserte utdanninger ved UiT.
Interne kurs ved UiT publiseres på denne siden: Interne kurs ved UiT. Denne siden oppdateres fortløpende med nye interne kurs som utvikles/tilbys.
Her finner du også informasjon om digitale kurs, og annen informasjon som vil hjelpe deg i din digitale arbeidshverdag: Digital arbeidsplass | UiT
Medarbeiderskap handler om å ta et medskapende ansvar. Undersøkelser viser at yrkesstolthet og arbeidsglede oppnås ved å ha et bevisst forhold til dine arbeidsoppgaver, arbeidskollegaer og arbeidsgiver.
I praksis betyr det at yrkesstolthet og arbeidsglede er et resultat av å være faglig dyktig og engasjert i oppgavene, en redelig og konstruktiv arbeidstaker og en kollega som gjør at andre blir effektiv.
Ved å delta på relevante kurs for å øke egen kompetanse, øker du egen faglig kompetanse og bidrar til personlig vekst. Ta en titt i filmene under for mer innsikt i begrepet medarbeiderskap. Du kan velge med eller uten teksting, og du kan velge teksting på norsk eller engelsk..
I flytsonen er det godt å være
Når et menneske er i en tilstand der det er helt oppslukt av en aktivitet/oppgave og glemmer tid og sted, sier vi at mennesket er i flyt eller i flytsonen. I en slik tilstand er du motivert og engasjert.
Dette kan være fint å tenke på og ha med seg inn i en karrieresamtale med din leder.
Når du er i flytsonen, opplever du at du har de ferdighetene som skal til for å mestre. Du er motivert og glad. Du glemmer tid og sted og vil bare fortsette med det du holder på med. Blir utfordringene for store for ferdighetene dine, vil du oppleve stress, bekymring og frustrasjon og miste lysten til å gjøre noe.
Opplever du at noe er for lett og du får for lite utfordringer, blir det fort kjedelig, og du blir lite motivert til å holde på.
Hva skal til for at du kommer i flytsonen?
Vitenskapelig ansatte
Vitenskapelig ansatte er en samlebetegnelse på personer i akademiske stillinger ved universiteter, høyskoler, frittstående forskningsinstitutter, og andre vitenskapelige institusjoner. Vitenskapelig ansatte driver med forskning, undervisning og formidling. Universitets- og forskningbibliotekarer i universitetssektoren regnes i denne sammenheng som vitenskapelig ansatte.
Hvis du er interessert i å lese mer om forskerkarriere kan du se her Forskerkarriere | UiT
Professorløpet er det vanligste karriereløpet for vitenskapelige stillinger ved UiT.
Stipendiat (1017/1378)
Stillingen som stipendiat (ph.d.-kandidat) har som mål å fullføre forskerutdanning fram til ph.d.-grad.
Normal åremålsperiode er fire år med 25 % undervisning eller annet arbeid for universitetet. Ansettelsesperioden skal omfatte tre år med ren forskerutdanning. Eksternt finansierte stipendiater tilsettes som regel for tre år. Kortere ansettelsesperiode kan gis dersom stipendiaten allerede har gjennomført deler av sitt forskerutdanningsprogram, eller når ansettelsen bygger på tidligere ansettelse i utdanningsstilling (stipendiat, vitenskapelig assistent og liknende), slik at total tid til forskerutdanning blir tre år. Opptak til ph.d.-programmet forutsetter at man har mer enn ett forskerårsverk igjen før ph.d-avhandling kan leveres til bedømmelse.
Opptak til UiTs ph.d-programmer er et vilkår for tiltredelse i stilling som stipendiat. Kort tid etter tiltredelse (sjekk med eget fakultet) i en stipendiatstilling skal hver enkelt stipendiat ha fått godkjent og avtalefestet
- hvilke ph.d.-emner som skal inngå i forskerutdanningens opplæringsdel,
- hvilke veiledere som skal brukes,
- en tidsplan for forskningsarbeidet som sannsynliggjør at forskningsarbeidet realistisk kan gjennomføres på normert tid.
Under 20 % av ferdige ph.d.-kandidater får et akademisk karriereløp i universitets- og høgskolesektoren. De fleste som tar en forskerutdanning velger en karriere i annen offentlig eller privat sektor etter avlagt ph.d.-grad. Mer informasjon om UiTs ph.d.-utdanning finnes her.
Områder du som ph.d.-kandidat bør ivareta for videre karriereutvikling
De som ønsker en vitenskapelig karriere ved universitetet etter avlagt ph.d.-grad bør allerede tidlig i stipendiatperioden lage en karriereplan sammen med hovedveileder og andre ved sin enhet. I en karriereplan kan følgende råd være nyttige:
Forskning
- Være en aktiv deltager i den forskningsgruppen der din hovedveileder er forankret
- Søke opptak i en relevant nasjonal forskerskole
- Skaffe seg innsikt i og være bevisst hvilke publiseringskanaler (tidsskrifter og forlag) du publiserer forskningen i
- Delta i andre forskningsprosjekter så lenge det ikke går ut over progresjonen i eget forskningsprosjekt
- Få erfaring med å skrive forskningssøknader, først ved å bidra i andre forskeres søknader, så gjennom søknadsskrivingskurs, og senere din egen søknad om eksempelvis postdoktormidler
- Søke om ekstern finansiering av videre forskning etter avlagt doktorgrad, og benytte eventuelle ordninger for overgangsstipend
Undervisning
- Utvikle utdanningsfaglig kompetanse gjennom kurs og undervisningserfaring, helst innen fagområde(r) som er relevant for forskningsprosjektet ditt
- Få erfaring med å veilede studentprosjekter, gjerne i samarbeid med en erfaren veileder
- Delta i student- og kollegaevalueringer, og anvend dette som grunnlag for videre utvikling av egen undervisning
- Dokumentere erfaringer og resultat fra egen undervisning, veiledning og ev. kurs (for eksempel Universitetspedagogikk for stipendiater i regi av Result, UB)
Formidling og samfunnskontakt
- Planlegge formidlingsaktivitet i løpet av stipendiatperioden din, eksempelvis presentasjoner på faglige konferanser, helst internasjonale
- Se etter muligheter for populærvitenskapelig formidling av forskningen din, i form av foredrag og lignende, både i tradisjonelle medier og i sosiale medier
- Dokumentere forskningsformidling, foredrag og annen samfunnskontakt i Cristin
Administrasjon og ledelse
- Utvikle erfaring med administrativt arbeid ved din enhet, for eksempel gjennom å delta i eksamensarbeid eller stillingsbedømmelser.
Nettverk
- Bygge nettverk med andre stipendiater og forskere innen ditt fagområde både, ved UiT og ved andre læresteder.
- Se etter muligheter for opphold/hospitering ved et utenlandsk lærested/forskningsinstitusjon, aller helst der din forskningsgruppe allerede har eller ønsker å utvikle et samarbeid. Det er en fordel at oppholdet har en viss varighet og gjerne at det resulterer i konkret samarbeid.
Les mer i Forskrift om ansettelsesvilkår for stillinger som postdoktor, stipendiat, vitenskapelig assistent og spesialistkandidat og Utfyllende bestemmelser for tilsetting i stillinger som postdoktor, stipendiat og vitenskapelig assistent ved Universitetet i Tromsø.
Postdoktor (1352)
En postdoktorstilling er en midlertidig stilling på mellom to og fire år, der målet er å kvalifisere for arbeid i vitenskapelige toppstillinger. Det kreves oppnådd ph.d-grad for ansettelse. En søknad på postdoktorstilling skal inneholde forslag til fremdriftsplan for kvalifiseringsarbeidet. Det er vanligvis ikke undervisningsoppgaver i en postdoktorstilling, men siden pedagogisk basiskompetanse og undervisningserfaring er et krav for neste karrieresteg (førsteamanuensis), anbefales at man utvikler sin utdanningsfaglige kompetanse.
Postdoktorer finansieres vanligvis via eksterne midler. Det er kun mulig å tilsettes i én postdoktorperiode ved UiT.
Områder du som postdoktor bør ivareta for videre karriereutvikling
Forskning
- Få erfaring med søknadsskriving, prosjektarbeid og administrasjon/forvaltning av prosjekter.
- Utenlandsopphold og internasjonal mobilitet tillegges vekt. Internasjonalisering bidrar til kompetanse og kvalitet i forskningen og til selvstendig forskningsaktivitet. Det er en fordel å planlegge opphold ved en annen forskningsinstitusjon på dette stadiet i karrieren. Flere finansieringsinstitusjoner har krav om utenlandsopphold i postdoktorperioden.
- Vise selvstendighet, for eksempel gjennom publikasjoner som hovedforfatter og uten tidligere veiledere som medforfattere.
Undervisning og veiledning
- De fleste postdoktorer har ikke undervisning, men det kan på denne tiden være lurt å begynne å planlegge for hvordan du skal etablere grunnlaget for pedagogisk basiskompetanse.
- Dersom det er tillagt undervisning til din stilling som postdoktor, bør undervisningsoppgavene dine målrettes i størst mulig grad for å bygge din utdanningsfaglige kompetanse (se under førsteamanuensis).
Formidling og samfunnskontakt
- Formidle forskningen og utvikle ytterligere kompetanse og erfaring med formidlingsarbeid både til fagmiljø og til allmennheten.
- Dokumentere forskningsformidling, foredrag og annen samfunnskontakt i Cristin
Administrasjon og ledelse
- Postdoktorprosjekter vil i varierende grad ha rom for administrative og ledelsesoppgaver. Kompetansen bør bygges innenfor rammen av hva du har kapasitet til i prosjektet. I noen postdoktorprosjekter vil forskningsprosjektet ha elementer av administrasjon og ledelse.
- Andre erfaringsarenaer kan være verv på institutt eller fakultet, ledelse av bedømmelseskomiteer med mer.
Nettverk
- Bygge og delta i nasjonale og internasjonale faglige nettverk som er uavhengig av tidligere veiledere.
Les mer i Forskrift om ansettelsesvilkår for stillinger som postdoktor, stipendiat, vitenskapelig assistent og spesialistkandidat og Utfyllende bestemmelser for tilsetting i stillinger som postdoktor, stipendiat og vitenskapelig assistent ved Universitetet i Tromsø.
Førsteamanuensis (1011)
Som hovedregel skal en førsteamanuensis bruke like mye tid til undervisning og forskning, når tid til andre arbeidsoppgaver er trukket fra. Det kan søkes om opprykk fra stilling som førsteamanuensis til stilling som professor.
Det kreves norsk doktorgrad innen aktuelt fagområde, godkjent tilsvarende utenlandsk doktorgrad eller tilsvarende kompetanse dokumentert ved vitenskapelig arbeid av samme omfang og kvalitet.
Søkeren må dokumentere pedagogisk basiskompetanse på grunnlag av utdanning eller undervisning og veiledning.
Områder du som førsteamanuensis bør ivareta for videre karriereutvikling
Forskning
- Etablere seg som selvstendig forsker innen sitt fagområde. Dette kan innebære en løsrivelse fra ph.d.-veileder og veileders fagmiljø/forskningsgruppe.
- Utvikle og gjennomføre forskningsprosjekter med henblikk på at en professorsøknad skal godtgjøre utført forskning også innen to fagområder/tematikker utenom det som var tema for doktorgraden.
- Søke om og få tilslag på eksterne forskningsmidler, eksempelvis i Forskningsrådet, fortrinnsvis som prosjektleder, og der det inngår ph.d.-kandidat(er) tillegges vekt.
- Publisere i samsvar med opprykksbestemmelsene til professorat mht. antall artikler og antall førsteforfatterskap.
- Være forskningsgruppeleder, eventuelt etablere egen forskningsgruppe.
- Få erfaring med tidsskrifter og utgiverarbeid (reviewer, medredaktør, medlem i «editorial boards» og lignende).
- Ta i bruk FoU-terminordningen, herunder utenlandsopphold ved en anerkjent forskningsinstitusjon.
- Videreutvikle nettverk og samarbeid med forskere nasjonalt og internasjonalt.
- Bidra til andres karriereutvikling. Det vil være meritterende for deg å bidra til å få fram selvstendige og dyktige forskere.
Undervisning og veiledning
Som førsteamanuensis tilsatt på vilkår vil du som regel ha tre år på å fullføre din pedagogiske mappe. Pedagogisk basiskompetanse for universitetslektor, førsteamanuensis og professor kan enten utvikles gjennom deltakelse på egne kvalifiseringsprogram eller gjennom eget arbeid. Kompetansen skal dokumenteres i den pedagogiske mappe.
Dagens krav til pedagogisk basiskompetanse er utdypende beskrevet på Result.uit.no. Det jobbes også for tiden med å oppdatere disse kravene og i fremtiden vil pedagogisk basiskompetanse nok gjenspeile kravene i som er foreslått i rapporten "Innsats for kvalitet". Punktene fra rapporten er kort oppsummert her:
Pedagogisk basiskompetanse for en førsteamanuensis innebærer at du:
- kan variere undervisningen for ulike grupper og kan begrunne valgene ut fra læringsmål, fag og studentgruppe.
- kan dokumentere og vurdere erfaringer, resultat fra egen undervisning, herunder evalueringer, samt anvende det for å videreutvikle egen undervisning.
- kan gjennomføre utviklingsarbeid i egen undervisning.
- kan planlegge undervisning, alene og i lærerteam, med utgangspunkt i mål, innhold, arbeidsformer, studentforutsetninger og vurdering.
- kan identifisere sentrale utfordringer i undervisningen knyttet til fagets, studiets og studentenes særtrekk.
- har et reflektert forhold til eget undervisningsarbeid og din utvikling som underviser, gjerne forankret i forskning og tenkning om undervisning og læring.
Basiskompetanse for professorstilling omfatter punktene over, men i tillegg også at du har:
- erfaring fra studieplanarbeid, fagutviklingsarbeid, nasjonalt utredningsarbeid eller utdanningsledelse.
- veilederkompetanse, som hovedregel som veileder på master- og ph.d-nivå.
- erfaring som sensor eller opponent på master eller ph.d-nivå.
- deltatt på kurs og seminar med relevans for undervisningsoppgaven.
- formidlet egne undervisningserfaringer (muntlig og skriftlig).
Formidling og samfunnskontakt
- Være aktiv i populærvitenskapelig formidling og deltagelse i samfunnsdebatten innen sitt fagområde gjennom relevante publiseringskanaler og til ulike målgrupper.
- Dokumentere formidlingsaktiviterer og samfunnskontakt i Cristin.
Administrasjon og ledelse
- Delta i bedømmelseskomiteer (ph.d.-avhandlinger, alle vitenskapelige stillinger unntatt professorstillinger).
- Delta i høringsuttalelser, diverse utredninger internt og eksternt.
- Delta i utvalgsarbeid, ad hoc eller faste, eksempelvis fakultets/instituttstyre, programstyre/råd etc.
Nettverk
- Bygge, videreutvikle og delta i nasjonale og internasjonale faglige nettverk.
Les mer i Forskrift om ansettelse og opprykk i undervisnings- og forskerstillinger og Utfyllende bestemmelser for ansettelse og opprykk i undervisnings- og forskerstillinger ved UiT.
Søke opprykk til førsteamanuensis (1011)
Hvem kan søke
Du må være fast ansatt, eller ansatt i åremålsstilling, som amanuensis eller universitetslektor i minst 50 % stilling. Du må ha tiltrådt stillingen, men kan søke selv om du er i permisjon.
Du kan bare søke opprykk innenfor det fagområdet du er ansatt i.
Det er ingen årlig søknadsfrist for opprykk til førsteamanuensis (søknader mottas fortløpende).
Regler og retningslinjer for opprykk i undervisnings- og forskerstillinger ved UiT finner du i Utfyllende bestemmelser for ansettelse og opprykk i undervisnings- og forskerstillinger kap. 10.
Kompetansekrav
Kompetansekrav for søknad om opprykk til førsteamanuensis er de samme som ved ansettelse i undervisnings- og forskerstillinger, se punkt 4.4 og 4.5 i Utfyllende bestemmelser.
Alle søkere må dokumentere sin utdanningsfaglige kompetanse. Den utdanningsfaglige kompetansen utvikles og dokumenteres enten ved å gjennomføre Result sitt kurs i universitetspedagogisk basiskompetanse eller ved å utarbeide og få godkjent din pedagogiske mappe. Du finner utfyllende informasjon om pedagogisk mappe, samt «Veileder for dokumentasjon av utdanningsfaglig kompetanse», på nettsiden til Result.
Innsending av søknad
I løpet av 2024 vil det bli mulig å levere søknad via Jobbnorge. Informasjon/lenke vil bli lagt ut her når løsningen er klar.
Inntil videre gjelder følgende:
- Du sender din søknad til opprykkogmerittering@uit.no via Sikt Filesender.
- Vedlagt søknaden skal det være en beskrivelse av din vitenskapelige eller kunstneriske produksjon og omtale av inntil 15 arbeider som du særlig vil at skal ligge til grunn for den sakkyndige vurderingen.
- Søknaden må inneholde oppdatert CV og eventuell publikasjonsliste.
- Send inn kursbevis for godkjent universitetspedagogisk basiskompetanse eller din pedagogiske mappe.
- Det er du som søker som har ansvaret for å dokumentere alle sider ved din kompetanse gjennom søknaden. Det er ikke mulig å sende inn dokumentasjon etter søknadsfristen.
Utfyllende beskrivelse av fremgangsmåte og kriterier for opprykk til førsteamanuensis finner du i «Forskrift om ansettelse og opprykk i undervisnings- og forskerstillinger» § 2-4.
Viktig informasjon om innsending av søknad via Filesender:
- Du må komprimere alle dine filer til en pdf-fil. Lag et kort filnavn.
- Som alternativ kan du legge alle dokumenter i en komprimert (zippet) mappe ved å høyreklikk på mappen du skal sende, velg «komprimer til ZIP-fil», før du laster den komprimerte mappen opp til Filesender.
Film- og lydfiler
Det er dessverre ikke mulig å levere film- og lydfiler i Filesender/Jobbnorge
Skal du levere slike filer anbefaler vi at du lenker til en nettside/annen portefølje, og inkluderer denne lenken i søknaden eller i annen dokumentasjon som er lagt ved søknaden. Det er ditt ansvar å sørge for at lenken er gyldig i perioden søknaden din bedømmes.
Alle lenker bør skrives som en eksplisitt klikkbar lenke, f.eks.: https://www.google.com, og ikke som en klikkbar lenke bak et ord, f.eks. Google.
Bedømmelse
- Bedømmelseskomiteen oppnevnes av Tilsettingsutvalget ved fakultetet der du er ansatt.
- Komiteen skal bestå av minst tre medlemmer.
- Minst ett av medlemmene må ha kompetanse over førstestillingsnivå. De øvrige må minst ha førsteamanuensiskompetanse.
- Minst ett av medlemmene i komiteen må være ansatt i et fagmiljø som har fått ansvar for doktorgradsutdanning. Dette kan fravikes for bedømmelseskomité som skal vurdere søkere på grunnlag av kunstneriske kvalifikasjoner.
- Bare ett medlem av komiteen kan være fra UiT.
- Begge kjønn skal om mulig være representert. Dersom dette ikke er mulig, skal det redegjøres særskilt for dette.
- De sakkyndige kan i spesielle tilfeller be spesialsakkyndige om å uttale seg om deler av materialet som er sendt inn.
- Det skal utpekes en leder for komiteens arbeid. Lederen kan ikke være fra UiT.
Vi anbefaler deg å være i dialog med ditt institutt i forkant av om oppnevning av bedømmelseskomité.
Bedømmelsen bør foreligge innen 3 måneder fra komiteen har mottatt materialet.
Som søker har du ikke klageadgang på de sakkyndiges vurderinger, men kan komme med innsigelser mot saksbehandlingen og/eller merknader til bedømmelsen innen to uker fra du mottar bedømmelsen.
Endelig vedtak om godkjenning av bedømmelsen blir fattet av Tilsettingsutvalget ved fakultetet der søkerne er ansatt. Du vil få informasjon så snart vedtak om tildelt opprykk, evt. avslag, foreligger.
Vi gjør oppmerksom på at opprykk i undervisnings- og forskerstillinger er personlig, og dermed ikke får konsekvenser for dine arbeidsoppgaver.
Virkningstidspunkt
For søknad om opprykk der det ikke er fastsatt søknadsfrist, vil opprykket gjelde fra første dag i måneden etter at søknaden ble levert, eller fra tiltredelsestidspunktet.
Karantenebestemmelse
Blir søknaden din avslått på grunn av manglende kvalifikasjoner, kan ny søknad om opprykk tidligst sendes inn 2 år etter at det ble gitt melding om avslag.
Kontakt oss
Har du spørsmål om saksbehandling, regelverk og rutiner kan disse sendes på e-post til Seksjon for organisasjons- og personalutvikling (SEOP): opprykkogmerittering@uit.no
Har du faglige spørsmål kan disse rettes til din institutt- eller forskningsgruppeleder.
Søke opprykk til førsteamanuensis (1011) etter oppnådd doktorgrad
Hvem kan søke
Dersom du er fast ansatt, eller ansatt i åremålsstilling, som amanuensis eller universitetslektor i minst 50 % stilling, kan du søke om opprykk til førsteamanuensis på bakgrunn av oppnådd doktorgrad. Du må ha tiltrådt stillingen, men kan søke selv om du er i permisjon.
Du kan bare søke opprykk innenfor det fagområdet du er ansatt i.
Det er ingen årlig søknadsfrist for opprykk til førsteamanuensis (søknader mottas fortløpende).
Regler og retningslinjer for opprykk i undervisnings- og forskerstillinger ved UiT finner du i Utfyllende bestemmelser for ansettelse og opprykk i undervisnings- og forskerstillinger kap. 10.
Kompetansekrav
Kompetansekravene for opprykk til førsteamanuensis er de samme som ved ansettelse i undervisnings- og forskerstillinger, se punkt 4.4 og 4.5 i de utfyllende bestemmelsene. Opprykk til førsteamanuensis på grunnlag av oppnådd doktorgrad gis i henhold til Utfyllende bestemmelser for ansettelse og opprykk i undervisnings- og forskerstillinger pkt. 10.2.4 og 10.2.6.
Søknad om opprykk til førsteamanuensis på grunnlag av oppnådd doktorgrad, kan først leveres når du har fått melding om oppnådd doktorgrad. Tildeling av opprykk forutsetter at søker har godkjent utdanningsfaglig kompetanse.
Alle søkere må dokumentere sin utdanningsfaglige kompetanse. Den utdanningsfaglige kompetansen utvikles og dokumenteres enten ved å gjennomføre Result sitt kurs i universitetspedagogisk basiskompetanse eller ved å utarbeide og få godkjent din pedagogiske mappe. Du finner utfyllende informasjon om pedagogisk mappe, samt «Veileder for dokumentasjon av utdanningsfaglig kompetanse», på nettsiden til Result.
Innsending av søknad
Du sender søknad om opprykk til førsteamanuensis på bakgrunn av oppnådd doktorgrad til opprykkogmerittering@uit.no
I søknaden må du oppgi hvilket fagområde du søker opprykk i.
Følgende dokumenter må vedlegges søknaden:
- Bekreftelse (vitnemål) på oppnådd doktorgrad.
- Dokumentasjon, f.eks. kvittering, som viser når avhandlingen ble innlevert til bedømmelse.
- Kursbevis fra Result, ev. annen dokumentasjon på godkjent pedagogisk mappe.
Du som søker har selv ansvar for at nødvendig dokumentasjon blir sendt inn. Det er Tilsettingsutvalget ved det fakultetet du tilhører som kan tildele opprykk til førsteamanuensis.
Virkningstidspunkt
For opprykk til førsteamanuensis på grunnlag av oppnådd doktorgrad, og der institusjonen ikke stiller tilleggskrav til stillingen, kan opprykk gis fra første dag i måneden etter at avhandlingen er innlevert til bedømmelse. Innleveringstidspunktet må dokumenteres.
Dersom utdanningsfaglig kompetanse godkjennes etter disputas, er virkningstidspunktet for opprykket den 1. i måneden etter at søker er fullt kvalifisert (dvs. både har disputert og fått godkjent utdanningsfaglig kompetanse/kursbevis).
Kontakt oss
Har du spørsmål om saksbehandling, regelverk og rutiner kan disse sendes til Seksjon for organisasjons- og personalutvikling (SEOP): opprykkogmerittering@uit.no
Har du faglige spørsmål kan disse rettes til din institutt- eller forskningsgruppeleder.
Professor (1013)
I tillegg til de ovennevnte krav for førsteamanuensis gjelder dette for professor:
Som hovedregel skal en professor bruke like mye tid til undervisning og FoU-arbeid, når tid til andre arbeidsoppgaver er trukket fra.
På dette stadiet i karrieren er det fortsatt svært nyttig å ha et bevisst forhold til karriereutvikling. En målrettet karriereplan kan hjelpe deg med å oppnå høythengende ekstern finansiering, finne de beste samarbeidspartnerne og publisere i de beste tidsskriftene.
For å bli professor kreves det et vitenskapelig nivå i samsvar med etablerte internasjonale eller nasjonale standarder, samt dokumentert relevant praktisk-pedagogisk basiskompetanse på grunnlag av utdanning, undervisning og veiledning.
Områder du som professor bør ivareta for videre karriereutvikling
Forskning
- Initiere og lede større forskningsprogrammer.
- Bidra til etablering av nasjonale forskningsprogrammer og for etablering av forskningspolitiske virkemidler innen fagområdet.
- Forhandle frem forskningsprogrammer med støtte fra Forskningsrådet.
- Etablere og lede en forskningsgruppe.
- Være aktiv i rekruttering av postdoktorer, forskere og førsteamanuenser til egen forskningsgruppe.
- Fungere som en forskningsleder som evner å gjøre andre gode, bidrar til utvikling av selvstendige forskere.
Undervisning og veiledning
- Variert undervisning i høyere utdanning og erfaringer fra undervisning på ulike nivå.
- Etablere en utvikling som underviser over tid og ha utprøvd relevante undervisningsformer og læremidler.
- Stå sentralt i studieplanarbeid og være en aktiv bidragsyter i diskusjoner og strategisk arbeid knyttet til utdanning og undervisning.
- Ha ledet pedagogiske utviklingsarbeid eller utredningsarbeid.
- Ha samhandlet med kolleger og studenter i arbeidet med evaluering og utvikling av egen og andres undervisning (kollegaveiledning).
- Ha formidlet erfaringer fra egen undervisning gjennom seminar, konferanser, rapporter, artikler o.a.
- Ha et reflektert, kritisk-konstruktivt forhold til egen undervisningsvirksomhet, de valg som er gjort og de resultat som er oppnådd. Denne refleksjonen bør være forankret i og utdypet gjennom forskning (egen eller andres) og teori om undervisning og læring i høyere utdanning generelt og fagene spesielt.
- Aktiv rekruttering og veiledning av ph.d.-stipendiater og påse at disse fullfører på normert tid.
- Bidra til å opprette et suksessrikt og samfunnsrelevant undervisningstilbud.
Formidling og samfunnskontakt
- Være en synlig og tydelig ressursperson for allmennheten og brukere gjennom målgruppestyrt formidling av forskning og kunnskap.
- Ha et bevisst forhold til hvordan du forvalter din forskerrolle i samfunnsdebatten.
- Dokumentere formidlingsaktiviteter i Cristin.
Administrasjon og ledelse
- Delta i bedømmelseskomiteer.
Nettverk
- Inngå samarbeid med andre forskningsgrupper lokalt, nasjonalt og internasjonalt.
Les mer i Forskrift om ansettelse og opprykk i undervisnings- og forskerstillinger og Utfyllende bestemmelser for ansettelse og opprykk i undervisnings- og forskerstillinger ved UiT.
Søke opprykk til professor
Hvem kan søke
Du må være fast ansatt, eller førsteamanuensis ansatt i åremålsstilling, og ha minst 50% stilling. Du må ha tiltrådt i stillingen, men kan søke selv om du er i permisjon. Du kan bare søke opprykk innenfor fagområdet du er ansatt i.
Du kan ikke søke dersom du som førsteamanuensis er tilsatt i åremålsstilling på innstegsvilkår.
Årlig søknadsfrist for opprykk til professor ved UiT er 15.september.
Kompetansekrav
Kompetansekrav for søknad om opprykk er de samme som ved ansettelse i undervisnings- og forskerstillinger, se punkt 4.4 og 4.5 i Utfyllende bestemmelser.
Alle søkere må dokumentere sin utdanningsfaglige kompetanse. Du finner utfyllende informasjon om pedagogisk mappe, samt «Veileder for dokumentasjon av utdanningsfaglig kompetanse», på nettsiden til Result.
For noen fagområder har nasjonale fakultetsmøter utarbeidet fagspesifikke veiledninger der kompetansekravene er utdypet. Disse finner du på Universitets- og høgskolerådets nettsider og på siden for sentrale regelverk ved UiT.
Regler og retningslinjer for opprykk i undervisnings- og forskerstillinger ved UiT finner du i Utfyllende bestemmelser for ansettelse og opprykk i undervisnings- og forskerstillinger kap. 10.
Innsending av søknad
Du sender søknad om opprykk via Jobbnorge - søknadsrunde 2024.
Prosessen for innsending er nesten lik en ordinær søknad på utlyst stilling. Vi anbefaler deg å skrive søknaden på engelsk, men dette er ikke et krav.
- Du kan levere inntil 15 vitenskapelige arbeider.
- Du må i tillegg levere en fullstendig liste over alle publikasjoner, eller annen dokumenterbar virksomhet, som du ønsker skal være grunnlaget for bedømmelsen. Listen kan være kommentert.
- Søknadsskjema for opprykk til professor, oppdatert CV, vitnemål, attester og utmerkelser vil alle kunne være med på å dokumentere den kompetansen og erfaringen du ønsker at komiteen skal vurdere.
- Det er du som søker som har ansvaret for å dokumentere alle sider ved din kompetanse gjennom søknaden.
Viktig informasjon om søknad i Jobbnorge
- Tekstfeltet "søknadstekst" i Jobbnorge skal kun brukes til en kort melding av typen: "Vedlagt finner dere min søknad om opprykk. Hilsen NN".
- Du trenger ikke å fylle ut den elektronisk CV-en i Jobbnorge dersom du allerede har en CV du kan laste opp som vedlegg til søknaden.
- Søknadsskjema for opprykk til professor, søknadstekst og all annen dokumentasjon legges til som vedlegg i Jobbnorge.
- Det er ikke mulig å sende inn dokumentasjon etter søknadsfristen.
Spesielt for film- og lydfiler
Det er dessverre ikke mulig å levere film- og lydfiler i Jobbnorge.
Skal du levere slike filer anbefaler vi at du lenker til en nettside/annen portefølje, og inkluderer lenken i søknaden/ annen dokumentasjon som er lagt ved søknaden. Det er ditt ansvar å sørge for at lenken er gyldig i perioden søknaden din bedømmes.
Alle lenker bør skrives som en eksplisitt klikkbar lenke, f.eks.: https://www.google.com, og ikke som en klikkbar lenke bak et ord, f.eks. Google.
Trenger du tips og råd kan du finne «Hjelp for jobbsøkere» hos Jobbnorge.
Bedømmelse
- Bedømmelseskomiteen oppnevnes av Tilsettingsutvalget ved fakultetet der du er ansatt.
- Komiteen skal bestå av minst tre medlemmer med professorkompetanse eller tilsvarende kompetanse innen stillingens fagområde.
- Bare ett medlem av komiteen kan være fra UiT.
- Så langt det er mulig, og på de fagområder det er naturlig, skal komiteen ha et medlem fra et annet land.
- Begge kjønn skal om mulig være representert.
- Komiteens leder kan ikke være fra UiT.
- For enkelte fagområder kan det være aktuelt å oppnevne nasjonale felleskomiteer i samarbeid med de øvrige universitetene.
Vi anbefaler deg å være i dialog med ditt institutt i forkant av om oppnevning av bedømmelseskomité.
Bedømmelsen bør foreligge innen 3 måneder fra komiteen har mottatt materialet.
Virkningstidspunkt for opprykk er 15. september det året du søker.
Som søker har du ikke klageadgang på de sakkyndiges vurderinger, men kan komme med innsigelser mot saksbehandlingen og/eller merknader til bedømmelsen innen to uker fra du mottar bedømmelsen.
Endelig vedtak om opprykk til professor blir behandlet av Tilsettingsutvalget ved fakultetet som godkjenner bedømmelsen. Du vil få informasjon så snart vedtak om tildelt opprykk, evt. avslag, foreligger.
Vi gjør oppmerksom på at opprykk i undervisnings- og forskerstillinger er personlig, og dermed ikke får konsekvenser for dine arbeidsoppgaver.
Karantenebestemmelse
Dersom du, på grunn av manglende kvalifikasjoner, får avslag kan du ikke søke opprykk på nytt før det har gått 2 år fra forrige søknad. Dette gjelder selv om du har valgt å trekke din søknad.
Har det vært utlyst professorstilling ved UiT i din spesialitet, gjelder to års regelen fra søknadsfristen for den utlyste stillingen.
Kontakt oss
Har du spørsmål om saksbehandling, regelverk og rutiner kan disse sendes til Seksjon for organisasjons- og personalutvikling (SEOP): opprykkogmerittering@uit.no
Har du faglige spørsmål kan disse rettes til din institutt- eller forskningsgruppeleder.
Internasjonalt ledende professor (1404)
Internasjonalt ledende professorer tilsettes på åremål på grunnlag av sakkyndig vurdering og ansettelsen må godkjennes av departementet. Interne kandidater får permisjon fra sin ordinære stilling under åremålstilsettingen. Professorer på dette nivået har ansvar for den faglige styringen på prioriterte forskningsstrategiske fagområder, tverrfaglige satsninger, oppbygging av nye forskningsprogrammer/forskningsområder og etablering og drift av sentre for fremragende forskning ved fakultetet. Det kreves betydelig evne til faglig lederskap, herunder stor faglig integritet, evne til faglig samarbeid, til utvikling av fagmiljøet, samt evne til og interesse for formidling av forskningsresultater.
Fremragende faglig innsats og faglig autoritet er i seg selv ikke tilstrekkelig kvalifikasjonsgrunnlag.
Dosent er en forsker- og undervisningsstilling på samme nivå som professor, men med en annen faglig basis. Det grunnleggende kravet for å kunne tilkjennes dosentkompetanse er omfattende forsknings- og utviklingsarbeid på høyt nivå rettet mot yrkesfeltet. I den tradisjonelle professorkompetansen, er det først og fremst den beskrivende, analytiskreflekterende og teoretiserende kompetansen som teller. For dosenten vil utøverkompetansen være sentral, kombinert med kompetanse i å utvikle og håndtere komplekse yrkes- og profesjonsfelt. I tillegg analyse- og refleksjonskompetanse.
Høgskolelærer
En høgskolelærer bruker det meste av tiden til undervisningsoppgaver. Som hovedregel skal 10 % av tida brukes til faglig oppdatering. Det kreves fire års høyere utdanning, av disse minst to år innenfor det fagområdet vedkommende skal undervise i. Søkeren må ha relevant yrkespraksis og dokumentert relevant praktisk-pedagogisk kompetanse på grunnlag av utdanning eller undervisning og veiledning.
Det kan søkes om opprykk til stilling som høgskolelektor, men dette er en lite brukt stillingskategori ved UiT.
Les mer i Forskrift om ansettelse og opprykk i undervisnings- og forskerstillinger og Utfyllende bestemmelser for ansettelse og opprykk i undervisnings- og forskerstillinger ved UiT.
Områder du som høgskolelærer bør ivareta for videre karriereutvikling
- Ta en relevant mastergrad.
- Søke på stilling som universitetslektor eller
- Søke på stilling som stipendiat/finansiering til en ph.d.-stilling.
Universitetslektor (1009)
Som hovedprinsipp skal hver enkelt ansatt i denne stillingskategorien bruke 80 % til undervisning og inntil 20 % av tida til FoU-arbeid, når tid til andre oppgaver er trukket fra.
Det kreves høyere grads eksamen ved universitet, høyskole eller tilsvarende. I tillegg skal kandidaten ha relevante forskningskvalifikasjoner utover mastergrads- eller hovedfagsnivå og/eller relevant yrkespraksis. Du må også kunne dokumentere relevant praktisk-pedagogisk kompetanse på grunnlag av utdanning eller undervisning og veiledning.
Veien videre mot dosent går via stilling som førstelektor.
Les mer i Forskrift om ansettelse og opprykk i undervisnings- og forskerstillinger og Utfyllende bestemmelser for ansettelse og opprykk i undervisnings- og forskerstillinger ved UiT.
Områder du som universitetslektor kan utvikle for videre karriereopprykk
(listen er ikke uttømmende og noen fagområder har spesifikke krav)
- Ledererfaring vil kunne være meritterende i den grad en kan dokumentere initiativ til – og ledelse av utviklings- og endringsprosesser faglig, institusjonelt og administrativt.
- Artikler i vitenskapelige, faglige tidsskrifter. Det er ikke et selvstendig krav til disiplinbasert, vitenskapelig publisering for kvalifisering til førstelektor, men det vil kunne styrke søknaden.
- Bøker (for eksempel lærebøker, eller kapitler i lærebøker).
- Rapporter og annen dokumentasjon. Disse kan være sammenfatninger eller mer utfyllende rapporter fra utviklingsarbeid.
- Arbeide med å utvikle et profileringsdokument. Det vil innebære en klar styrking av en søknad om opprykk til førstelektor hvis man har lagt arbeid i en overbyggende tekst, et profileringsdokument. En slik overbyggende tekst bør sammenfatte søknadsgrunnlaget og vise det kompetansefeltet som legges fram for bedømmelse. Dokumentet bør også drøfte pedagogisk refleksjon/ståsted og sammenfatte den læringshistorien som har ført fram til dette ståstedet.
Førstelektor (1198)
Som hovedregel skal en førstelektor bruke 70 % av arbeidstiden til undervisning og inntil 30 % av tida til FoU-arbeid, når tid til andre oppgaver er trukket fra. Det kan søkes om opprykk fra stilling som førstelektor til stilling som dosent.
Det kreves dokumentert omfattende forsknings- og utviklingsarbeid som i kvalitet og omfang tilsvarer arbeidsmengde og nivå for en doktorgradsavhandling. Spesielle kvalifikasjoner innenfor undervisning eller annen pedagogisk virksomhet skal tillegges stor vekt. Du må også ha dokumentert relevant praktisk-pedagogisk kompetanse på grunnlag av utdanning eller undervisning og veiledning.
Les mer i Forskrift om ansettelse og opprykk i undervisnings- og forskerstillinger og Utfyllende bestemmelser for ansettelse og opprykk i undervisnings- og forskerstillinger ved UiT.
Universitets- og høgskolerådets veiledning til deg som vil søke opprykk til førstelektor
Universitets- og høgskolerådets veiledende retningslinjer for søknad og vurdering av søknad om opprykk til førstelektor etter kompetanse
Universitets- og høgskolerådets veiledende retningslinjer for søknad og vurdering av søknad om opprykk til dosent etter kompetanse
Områder du som førstelektor må utvikle for videre karriereløp som dosent
(listen er ikke uttømmende og noen fagområder har spesifikke krav)
- Kvalitetsutvikling av egen undervisning og veiledning
- Bred erfaring med veiledning fortrinnsvis på master/ ph.d.-nivå
- Deltakelse i utvikling av utdanningskvalitet i fagfellesskap
- Lede forsknings- og utviklingsprosjekt
- Utvikle tverrfaglig samarbeid og nettverksbygging
- Etablere samarbeid med nærings- og samfunnsliv for utvikling av studietilbud og forsknings- og utviklingsvirksomhet
- Etablere samarbeid med kulturlivet for utvikling av studietilbud og forsknings- og utviklingsvirksomhet
- Yrkeserfaring av særskilt karakter og relevans fra nærings- og samfunnsliv
- Yrkeserfaring av særskilt karakter og relevans fra kulturlivet
- Oppbygging av vitenskapelige samlinger
- Kunstfag
Søke opprykk til førstelektor (1198)
Hvem kan søke
Du må være fast ansatt, eller ansatt i åremålsstilling, som amanuensis eller universitetslektor i minst 50 % stilling. Du må ha tiltrådt stillingen, men kan søke selv om du er i permisjon.
Du kan bare søke opprykk innenfor det fagområdet du er ansatt i.
Det er ingen årlig søknadsfrist for opprykk til førstelektor (søknader mottas fortløpende).
Regler og retningslinjer for opprykk i undervisnings- og forskerstillinger ved UiT finner du i Utfyllende bestemmelser for ansettelse og opprykk i undervisnings- og forskerstillinger kap. 10.
Kompetansekrav
Kompetansekrav for søknad om opprykk til førstelektor er de samme som ved ansettelse i undervisnings- og forskerstillinger, se punkt 4.4 og 4.5 i Utfyllende bestemmelser.
Alle søkere må dokumentere sin utdanningsfaglige kompetanse. Den utdanningsfaglige kompetansen utvikles og dokumenteres enten ved å gjennomføre Result sitt kurs i universitetspedagogisk basiskompetanse eller ved å utarbeide og få godkjent din pedagogiske mappe. Du finner utfyllende informasjon om pedagogisk mappe, samt «Veileder for dokumentasjon av utdanningsfaglig kompetanse», på nettsiden til Result.
Innsending av søknad
I løpet av 2024 vil det bli mulig å levere søknad via Jobbnorge. Informasjon/lenke vil bli lagt ut her når løsningen er klar.
Inntil videre gjelder følgende:
- Du sender din søknad til opprykkogmerittering@uit.no via Sikt Filesender.
- Vedlagt søknaden om opprykk til førstelektor skal du legge ved nødvendig dokumentasjon for den sakkyndige vurderingen.
- Søknaden må inneholde oppdatert CV.
- Send inn kursbevis for godkjent universitetspedagogisk basiskompetanse eller din pedagogiske mappe.
- Det er du som søker som har ansvaret for å dokumentere alle sider ved din kompetanse gjennom søknaden.
Utfyllende beskrivelse av fremgangsmåte og kriterier for opprykk til førsteamanuensis finner du i «Forskrift om ansettelse og opprykk i undervisnings- og forskerstillinger» § 2-4.
Viktig informasjon om innsending av søknad via Filesender:
- Du må komprimere alle dine filer til en pdf-fil.
- Som alternativ kan du legge alle dokumenter i en komprimert (zippet) mappe ved å høyreklikk på mappen du skal sende, velg «komprimer til ZIP-fil», før du laster den komprimerte mappen opp til Filesender.
Film- og lydfiler
Det er dessverre ikke mulig å levere film- og lydfiler i Filesender/Jobbnorge.
Skal du levere slike filer anbefaler vi at du lenker til en nettside/annen portefølje, og inkluderer denne lenken i søknaden eller i annen dokumentasjon som er lagt ved søknaden. Det er ditt ansvar å sørge for at lenken er gyldig i perioden søknaden din bedømmes.
Alle lenker bør skrives som en eksplisitt klikkbar lenke, f.eks.: https://www.google.com, og ikke som en klikkbar lenke bak et ord, f.eks. Google.
Bedømmelse
- Bedømmelseskomiteen oppnevnes av Tilsettingsutvalget ved fakultetet der du er ansatt.
- Komiteen skal bestå av minst tre medlemmer.
- Minst ett av medlemmene må ha kompetanse over førstestillingsnivå. De øvrige må minst ha førstestillingskompetanse.
- Bare ett medlem av komiteen kan være fra UiT.
- Begge kjønn skal om mulig være representert. Dersom dette ikke er mulig, skal det redegjøres særskilt for dette.
- De sakkyndige kan i spesielle tilfeller be spesialsakkyndige om å uttale seg om deler av materialet som er sendt inn.
- Det skal utpekes en leder for komiteens arbeid.
- Lederen kan ikke være fra UiT.
Vi anbefaler deg å være i dialog med ditt institutt i forkant av om oppnevning av bedømmelseskomité.
Bedømmelsen bør foreligge innen 3 måneder fra komiteen har mottatt materialet.
Som søker har du ikke klageadgang på de sakkyndiges vurderinger, men kan komme med innsigelser mot saksbehandlingen og/eller merknader til bedømmelsen innen to uker fra du mottar bedømmelsen.
Endelig vedtak om godkjenning av bedømmelsen blir fattet av Tilsettingsutvalget ved fakultetet der søkerne er ansatt. Du vil få informasjon så snart vedtak om tildelt opprykk, evt. avslag, foreligger.
Vi gjør oppmerksom på at opprykk i undervisnings- og forskerstillinger er personlig, og dermed ikke får konsekvenser for dine arbeidsoppgaver.
Virkningstidspunkt
For søknad om opprykk der det ikke er fastsatt søknadsfrist, vil opprykket gjelde fra første dag i måneden etter at søknaden ble levert, eller fra tiltredelsestidspunktet.
Karantenebestemmelse
Blir søknaden din avslått på grunn av manglende kvalifikasjoner, kan ny søknad om opprykk tidligst sendes inn 2 år etter at det ble gitt melding om avslag.
Kontakt oss
Har du spørsmål om saksbehandling, regelverk og rutiner kan disse sendes på e-post til Seksjon for organisasjons- og personalutvikling (SEOP): opprykkogmerittering@uit.no
Har du faglige spørsmål kan disse rettes til din institutt- eller forskningsgruppeleder.
Dosent (1532)
Som hovedprinsipp skal en dosent bruke like mye tid til undervisnings- og FoU-arbeid, når tid til andre arbeidsoppgaver er trukket fra.
For å bli tilsatt som dosent må du ha relevant praktisk-pedagogisk kompetanse på grunnlag av utdanning eller undervisning og veiledning. Du må også kunne dokumentere omfattende forsknings- og utviklingsarbeid på høyt nivå rettet mot yrkesfeltet. Du må ha dokumentert omfattende pedagogisk utviklingsarbeid og annen pedagogisk virksomhet av høy kvalitet. I tillegg må du ha høye kvalifikasjoner innenfor ett eller flere av følgende områder:
- Ledelse av forsknings- og utviklingsprosjekt
- Tverrfaglig samarbeid og nettverksbygging
- Omfattende samarbeid med nærings- og samfunnsliv for utvikling av studietilbud og forsknings- og utviklingsvirksomhet
- Yrkeserfaring av særskilt karakter og relevans fra nærings- og samfunnsliv
Les mer i Forskrift om ansettelse og opprykk i undervisnings- og forskerstillinger og Utfyllende bestemmelser for ansettelse og opprykk i undervisnings- og forskerstillinger ved UiT.
Områder du som dosent kan utvikle for videre karriere
- Variert undervisning i høyere utdanning og erfaringer fra undervisning på ulike nivå.
- Etablere en utvikling som underviser over tid og ha utprøvd relevante undervisningsformer og læremidler.
- Stå sentralt i studieplanarbeid og være en aktiv bidragsyter i diskusjoner og strategisk arbeid knyttet til utdanning og undervisning.
- Ha ledet pedagogiske utviklingsarbeid eller utredningsarbeid.
- Ha samhandlet med kolleger og studenter i arbeidet med evaluering og utvikling av egen og andres undervisning (kollegaveiledning).
- Ha formidlet erfaringer fra egen undervisning gjennom seminar, konferanser, rapporter, artikler o.a.
- Ha et reflektert, kritisk-konstruktivt forhold til egen undervisningsvirksomhet, de valg som er gjort og de resultat som er oppnådd. Denne refleksjonen bør være forankret i og utdypet gjennom forskning (egen eller andres) og teori om undervisning og læring i høyere utdanning generelt og fagene spesielt.
- Bidra til å opprette et suksessrikt og samfunnsrelevant undervisningstilbud.
Søke opprykk til dosent
Hvem kan søke
Du må være fast ansatt, eller førstelektor ansatt i åremålsstilling, og ha minst 50 % stilling. Du må ha tiltrådt i stillingen, men kan søke selv om du er i permisjon.
Du kan bare søke opprykk innenfor fagområdet du er ansatt i.
Det er ingen årlig søknadsfrist for opprykk til dosent (søknader mottas fortløpende).
Regler og retningslinjer for opprykk i undervisnings- og forskerstillinger ved UiT finner du i Utfyllende bestemmelser for ansettelse og opprykk i undervisnings- og forskerstillinger kap. 10.
Kompetansekrav
Kompetansekrav for søknad om opprykk til dosent er i stor grad lik som kravene ved ansettelse som dosent.
Alle søkere må dokumentere sin utdanningsfaglige kompetanse. Den utdanningsfaglige kompetansen utvikles og dokumenteres gjennom en kombinasjon av kurs, eller pedagogisk mappe.
Det stilles i tillegg krav om minimum tre års undervisningspraksis i høyere utdanning i heltidsstilling, samt et krav til erfaring fra veiledning, fortrinnsvis på ph.d.-nivå, men også på masternivå.
Den pedagogiske mappen må også dokumentere at tilleggskriteriene er oppfylt gjennom:
- Beskrivelse av og refleksjon over arbeidet med utvikling av undervisning og veiledning. Dette bør dokumenteres med konkrete eksempler som viser utvikling over tid samt en begrunnelse for og refleksjon over prosess og resultat
- Beskrivelse av erfaring med veiledning på master og ph.d.-nivå.
- I tillegg til å beskrive omfang av veiledningen skal du også oppsummere veiledningserfaringer og peke på mulige utviklingsområder Beskrivelse av og refleksjon over eget lederskap, deltakelse og rolle i utvikling av utdanningskvalitet i fagfellesskapet
Du finner utfyllende informasjon om pedagogisk mappe i «Veileder for dokumentasjon av utdanningsfaglig kompetanse» på UiT’s nettside Result.
For spesifikke kompetansekrav ved opprykk til dosent ved UiT kan du lese «Utfyllende bestemmelser for ansettelse og opprykk i undervisnings- og forskerstillinger» punkt 4.4 og 4.5, og om generelt om opprykk i punkt 10.
Innsending av søknad
I løpet av 2024 vil det bli mulig å levere søknad via Jobbnorge. Informasjon/lenke vil bli lagt ut her når løsningen er klar.
Inntil videre gjelder dette:
- Du sender din søknad til opprykkogmerittering@uit.no via Sikt Filesender.
- Søknad, oppdatert CV, vitnemål, attester og pedagogisk mappe vil alle kunne være med på å dokumentere den kompetansen og erfaringen du ønsker at komiteen skal vurdere.
- Du kan levere inntil 15 vitenskapelige arbeider.
- Du må i tillegg levere en fullstendig liste over alle publikasjoner, eller annen dokumenterbar virksomhet, som du ønsker skal være grunnlaget for bedømmelsen. Listen kan være kommentert.
- Det er du som søker som har ansvaret for å dokumentere alle sider ved din kompetanse gjennom søknaden. Det er ikke mulig å sende inn dokumentasjon etter søknadsfristen.
Generelle regler og retningslinjer for fremgangsmåte og kriterier for søknad om opprykk til dosent finner du i «Forskrift om ansettelse og opprykk i undervisnings- og forskerstillinger» §1-3, og § 2-3.
Viktig informasjon om innsending av søknad via Sikt Filesende
- Du må komprimere alle dine filer til en pdf-fil. Lag et kort filnavn.
- Som alternativ kan du legge alle dokumenter i en komprimert (zippet) mappe ved å høyreklikk på mappen du skal sende, velg «komprimer til ZIP-fil», før du laster den komprimerte mappen opp til Filesender.
Spesielt for film- og lydfiler
Det er dessverre ikke mulig å levere film- og lydfiler i Filesender.
Skal du levere slike filer anbefaler vi at du lenker til en nettside/annen portefølje, og inkluderer lenken i søknaden/ annen dokumentasjon som er lagt ved søknaden. Det er ditt ansvar å sørge for at lenken er gyldig i perioden søknaden din bedømmes.
Alle lenker bør skrives som en eksplisitt klikkbar lenke, f.eks.: https://www.google.com, og ikke som en klikkbar lenke bak et ord, f.eks. Google.
Bedømmelse
- Bedømmelseskomiteen oppnevnes av Tilsettingsutvalget ved fakultetet der du er ansatt.
- Komiteen skal bestå av minst tre medlemmer.
- Ett medlem må ha professorkompetanse fra universitet eller vitenskapelig høgskole, to medlemmer må ha dosent eller tilsvarende kompetanse. Kompetansen til samtlige medlemmer må være innen stillingens fagområde.
- Bare ett medlem av komiteen kan være fra UiT.
- Så langt det er mulig, og på de fagområder det er naturlig, skal komiteen ha et medlem fra et annet land. Begge kjønn skal være representert. Dersom dette ikke er mulig, må dette redegjøres særskilt for.
Vi anbefaler deg å være i dialog med ditt institutt i forkant av om oppnevning av bedømmelseskomité.
Bedømmelsen bør foreligge innen 3 måneder fra komiteen har mottatt materialet.
Som søker har du ikke klageadgang på de sakkyndiges vurderinger, men kan komme med innsigelser mot saksbehandlingen og/eller merknader til bedømmelsen innen to uker fra du mottar bedømmelsen.
Endelig vedtak om opprykk til dosent blir behandlet av Tilsettingsutvalget ved fakultetet som godkjenner bedømmelsen. Du vil få informasjon så snart vedtak om tildelt opprykk/avslag foreligger.
Vi gjør oppmerksom på at opprykk i undervisnings- og forskerstillinger er personlig, og dermed ikke får konsekvenser for dine arbeidsoppgaver.
Virkningstidspunkt
For opprykk er virkningstidspunktet første dag i måneden etter at din søknad ble levert.
Karantenebestemmelse
Dersom du, på grunn av manglende kvalifikasjoner, får avslag kan du ikke søke opprykk på nytt før det har gått 2 år fra forrige søknad.
Kontakt oss
Har du spørsmål om saksbehandling, regelverk og rutiner kan disse sendes til Seksjon for organisasjons- og personalutvikling (SEOP): opprykkogmerittering@uit.no
Har du faglige spørsmål kan disse rettes til din institutt- eller forskningsgruppeleder.
Stillingen som forsker uavhengig av nivå brukes til forskning, forskningsrelatert virksomhet og forskningsadministrasjon. Som forsker kan man veilede mastergrads- og doktorgradskandidater.
Les mer om de ulike forskerstillingene i UiTs lokale lønnspolitikk som finnes i Medarbeiderhåndboken på Intranett.
Forsker uten doktorgrad (1108)
Kriterier for tilsetting er høyere grads eksamen ved universitet, høyskole eller tilsvarende, samt relevante forskningskvalifikasjoner utover mastergrads- eller hovedfagsnivå og/eller relevant yrkespraksis.
Er du tilsatt som forsker uten doktorgrad må du ta ph.d.-utdanningen for å kunne ha en videre karriere i akademia ved UiT.
Forsker med doktorgrad (1109/1110)
Kriterier for tilsetting er norsk doktorgrad på aktuelt fagområde eller tilsvarende utenlandsk doktorgrad godkjent som likeverdig med norsk doktorgrad eller kompetanse på tilsvarende nivå dokumentert ved vitenskapelig arbeid av samme omfang og kvalitet.
Som forsker med ph.d. gjelder samme anbefalinger til områder du bør ivareta for videre karriereutvikling som for postdoktorer.
Søke opprykk til forsker 1109 etter oppnådd doktorgrad
Hvem kan søke
Du må være forsker kode 1108 i fast stilling, eller ha en eksternt finansiert stilling hvor ansettelsesforholdet har en varighet på to år eller mer utover søknadstidspunktet, og du må ha avlagt doktorgrad.
Du kan bare søke opprykk innenfor det fagområdet du er ansatt i.
Kompetansekrav
Regler og retningslinjer for opprykk i forskerstilling finner du i Statens personalhåndbok pkt. 10.3.1.
For å møte kompetansekravene for forsker kode 1109 må du ha:
- norsk doktorgrad, eller utenlandsk doktorgrad godkjent som likeverdig med norsk doktorgrad,
- eller ha førsteamanuensiskompetanse ved norsk virksomhet,
- eller dokumentert kompetanse på tilsvarende nivå gjennom vitenskapelig arbeid av tilsvarende omfang og kvalitet.
Innsending av søknad
Før du kan søke om opprykk må du ha fått melding om oppnådd doktorgrad.
Søknaden må inneholde:
- Søknadstekst
- Bekreftelse (vitnemål) på oppnådd doktorgrad
- Dokumentasjon, f.eks. kvittering, som viser når avhandlingen ble innlevert til bedømmelse
Det er du som søker som har ansvaret for at nødvendig dokumentasjon blir sendt inn.
Du sender søknad om opprykk på epost til opprykkogmerittering@uit.no
Virkningstidspunkt
Opprykket gis fra den første dag i måneden etter at avhandlingen er innlevert til bedømmelse.
Kontakt oss
Har du spørsmål om saksbehandling, regelverk og rutiner kan disse sendes til Seksjon for organisasjons- og personalutvikling (SEOP): opprykkogmerittering@uit.no
Har du faglige spørsmål kan disse rettes til din institutt- eller forskningsgruppeleder.
Forsker på professornivå (1183)
Kriterier for tilsetting som forsker på professornivå er lik kriteriene for forsker med doktorgrad, men forutsetter i tillegg at du blir vurdert til å ha professorkompetanse.
Som forsker på professornivå gjelder samme anbefalinger til områder du bør ivareta for karriereutvikling som for professor og internasjonalt ledende professor.
Søke opprykk til forsker 1183
Hvem kan søke
Du må være fast ansatt i stilling som forsker kode 1109 eller 1110, eller i eksternt finansiert stilling hvor ansettelsesforholdet har en varighet på 3 år eller mer ut over søknadstidspunktet.
Du må ha tiltrådt i stillingen, men kan søke selv om du er i permisjon. Du kan bare søke opprykk innenfor fagområdet du er ansatt i.
Forsker kode 1109 eller 1110, som er erklært professorkompetent ved norsk institusjon i løpet av de 6 siste år fra søknadstidspunktet, kan søke egen institusjon om opprykk til forsker 1183. Dersom det foreligger en enstemmig og utvilsom professorkompetanseerklæring, kan opprykk skje uten ny bedømming. Du kan lese mer om hvem som kan søke i Statens personalhåndbok 2024 Kap. 10.3.2 § 6-9.
Årlig søknadsfrist for opprykk til forsker 1183 ved UiT er 1. mai.
Kompetansekrav
I noen fagområder og forskningsfelt er det etablert internasjonale og/eller nasjonale standarder for professorkompetanse eller forskerkompetanse på professornivå. Du finner oversikt over disse på Universitets- og høgskolerådets nettsider og på siden for sentrale regelverk ved UiT.
Når du søker opprykk til forsker 1183 ved UiT vil samme kvalitets- og minimumsstandard som til professor bli lagt til grunn, med unntak av krav om undervisning og pedagogisk (utdanningsfaglig) kompetanse. I den samlede innstillingen vil det bli tatt hensyn til om den vitenskapelige produksjon har en kvalitet og et nivå som kreves til professorkompetanse.
Se mer om dette i Forskrift om ansettelse og opprykk i undervisnings- og forskerstillinger § 2-2, og UiTs Utfyllende bestemmelser for ansettelse og opprykk i undervisnings- og forskerstillinger pkt. 4.4 og 4.5.
Innsending av søknad
Du sender søknad om opprykk via Jobbnorge (lenke til søknad publiseres her i god tid før søknadsfristen)
Prosessen for innsending er nesten lik en ordinær søknad på utlyst stilling. Vi anbefaler deg å skrive søknaden på engelsk, men dette er ikke et krav.
- Du kan levere inntil 15 vitenskapelige arbeider.
- Du må levere en fullstendig publikasjonsliste, samt liste over andre vitenskapelige aktiviteter i tilknytning til egen fagområde/forskningsfelt. Listene kan være kommentert.
- Søknadstekst, oppdatert CV, vitnemål, attester og utmerkelser vil være med på å dokumentere den kompetanse og erfaring du ønsker at komiteen skal vurdere.
- Det er ikke mulig å sende inn dokumentasjon etter søknadsfristen
Det er du som søker som har ansvaret for å dokumentere alle sider ved din kompetanse gjennom søknaden.
Viktig informasjon om søknad i Jobbnorge
- Tekstfeltet "søknadstekst" i Jobbnorge skal kun brukes til en kort melding av typen: "Vedlagt finner dere min søknad om opprykk. Hilsen NN"
- Du trenger ikke å fylle ut den elektronisk CV-en i Jobbnorge. Dersom du allerede har en CV kan denne lastes opp som vedlegg til søknaden
- Søknadstekst og all annen dokumentasjon legges til som vedlegg i Jobbnorge
- Det er ikke mulig å sende inn dokumentasjon etter søknadsfristen
Spesielt for film- og lydfiler
Det er dessverre ikke mulig å levere film- og lydfiler i Jobbnorge.
Skal du levere slike filer anbefaler vi at du lenker til en nettside/annen portefølje, og inkluderer lenken i søknaden/ annen dokumentasjon som er lagt ved søknaden. Det er ditt ansvar å sørge for at lenken er gyldig i perioden søknaden din bedømmes.
Alle lenker bør skrives som en eksplisitt klikkbar lenke, f.eks.: https://www.google.com, og ikke som en klikkbar lenke bak et ord, f.eks. Google.
Trenger du tips og råd kan du finne «Hjelp for jobbsøkere» hos Jobbnorge.
Bedømmelse
- Bedømmelseskomiteen oppnevnes av Tilsettingsutvalget ved fakultetet der du er ansatt.
- Komiteen skal bestå av minst tre medlemmer med professorkompetanse eller kompetanse på forsker 1183-nivå innen ditt fagområde/forskningsfelt.
- Det blir utpekt en leder for komiteen. Dersom denne ikke samtidig er medlem av komiteen, har vedkommende ikke avgjørelsesrett i komiteen.
- Så langt det er mulig, og på de fagområder/forskningsfelt det er naturlig, skal komiteen ha et medlem fra et annet land.
- Bare ett medlem av bedømmelseskomiteen kan være fra UiT, og vedkommende kan ikke være leder av komiteen.
- Om mulig skal begge kjønn være representert i komiteen.
Innen de ulike fagområder/forskningsfelt hvor det er etablert internasjonale og/eller nasjonale standarder for professorkompetanse eller forskerkompetanse på professornivå skal komiteen legge disse til grunn for bedømmelsen.
Vi anbefaler deg å være i dialog med ditt institutt i forkant av oppnevningen av bedømmelseskomiteen.
Bedømmelsen bør foreligge innen 3 måneder fra komiteen har mottatt materialet.
Som søker har du ikke klageadgang på de sakkyndiges vurderinger, men kan komme med innsigelser mot saksbehandlingen og/eller merknader til bedømmelsen innen to uker fra du mottar bedømmelsen.
Endelig vedtak om opprykk til forsker 1183 blir behandlet av Tilsettingsutvalget ved fakultetet der du er ansatt. Du vil få informasjon så snart vedtak om tildelt opprykk/avslag foreligger.
Vi gjør oppmerksom på at opprykk i undervisnings- og forskerstillinger er personlig, og dermed ikke får konsekvenser for dine arbeidsoppgaver.
Virkningstidspunkt
For opprykk til forsker 1183 er virkningstidspunktet 1. mai det året du søker.
Karantenebestemmelse
Dersom du, på grunn av manglende kvalifikasjoner, får avslag kan du ikke søke opprykk på nytt før det har gått 2 år fra forrige søknad. Dette gjelder også selv om du har valgt å trekke din søknad.
Kontakt oss
Har du spørsmål om saksbehandling, regelverk og rutiner kan disse sendes til Seksjon for organisasjons- og personalutvikling (SEOP): opprykkogmerittering@uit.no
Har du faglige spørsmål kan disse rettes til din institutt- eller forskningsgruppeleder.
Universitetsbibliotekarer som anser seg kvalifisert, kan søke om opprykk til førstebibliotekar. Det fremkommer av reglement for opprykk til førstebibliotekar gitt av departementet hvilke kriterier som gjelder. Mer informasjon finner du her: https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/rundskriv-f-14-95/id108003/
Ved kompetansevurdering skal det legges vekt på en bred vurdering av søkernes samlede kvalifikasjoner. De faglige kompetansekrav for førstebibliotekar skal samlet sett være på nivå med kravene til førsteamanuensis. Vurderingen skal bygge på en dokumentasjon av de bibliotekfaglige kvalifikasjoner. Vektlegging av de ulike kriteriene kan variere med oppgaver og virksomhet. Ansiennitet tillegges ikke vekt.
Vurderingene skal bygge på:
- vitenskapelige bibliotekfaglige arbeider
- ledelse og deltaking i bibliotekfaglige og andre forskningsprosjekt
- utvikling av dokumentasjons- og informasjonssystemer på høyt faglig nivå
- faglig bearbeidelse og presentasjon av spesialsamlinger, herunder tekstkritiske utgaver
- dokumenterte utstillinger
- utarbeiding av læremidler, kompendier og audiovisuelle midler
- dokumentert bibliotekfaglig utviklings- og forsøksarbeid
- undervisningsarbeid, herunder bibliografisk undervisning
Årlig informasjonsmøte om kompetanseopprykk til professor og dosent
I Norge kan ansatte i undervisnings- og forskerstillinger søke om personlig opprykk etter kompetanse. UiT arrangerer hvert år informasjonsmøte om personlig opprykk til professor og dosent.
Forsknings- og utdanningstermin
Fast vitenskapelig tilsatte i stilling som professor, dosent, førsteamanuensis og førstelektor kan søke om forsknings- og utdanningstermin. Dette er et strategisk tiltak for å bidra til at UiT øker kunnskapsproduksjonen innen alle fagområder.
Utdanningsfaglig kompetanse
Program for pedagogisk basiskompetanse retter seg mot vitenskapelige ansatte som ikke har utdanningsfaglig kompetanse fra før. Vitenskapelig personell som ikke har utdanningsfaglig kompetanse ansettes vanligvis på kvalifiseringsvilkår og må tilegne seg utdanningsfaglig kompetanse innenfor et avtalt tidsrom gjennom Program for pedagogisk basiskompetanse.
For å fremme utdanningskvalitet og stimulere til utvikling av nye undervisningsformer ved UiT ble ordningen merittert underviser lansert i 2017.
Utviklingsprogram for forskningsveiledere
For å styrke veiledningskompetansen til vitenskapelige ansatte som veileder ph.d.-kandidater tilbyr UiT et utviklingsprogram for forskningsveiledere.
Talentutvikling forskningsmidler
Arctic MSCA-PF-programmet for postdoktorer som søker midler fra EUs karriere og mobilitetsprogram Marie Sklodowska-Curie Postdoctoral Fellowship (MSCA-PF). Mer informasjon på følgende nettside: https://en.uit.no/project/arcticmsca
UiT Aurora Outstanding er et karriereutviklingsprogram som tilbyr en tverrfakultær og systematisk oppfølging av forskertalenter som er i starten av sin forskerkarriere. Programmet er et samarbeid mellom UiT Norges arktiske universitet og Tromsø forskningsstiftelse (TFS). Programmet har som mål å gi deltagerne muligheten til å utvikle sin karriere ved UiT mot å bli leder av en internasjonalt anerkjent forskergruppe, og å styrke deres mulighet til å innhente konkurransedyktig ekstern finansiering.
Generiske ferdigheter
High North Academy tilbyr kurs i generiske ferdigheter for ph.d.-kandidater og postdoktorer.
Lederprogrammer
Program for studieprogramledere er et utviklingsprogram som skal bidra til mer bevissthet omkring studieprogramledelse.
Utdanningslederprogram ved Universitetet i Oslo retter seg mot administrative og vitenskapelige utdanninigsledere og har til hensikt å bidra til at deltakerne blir mer bevisst egen lederrolle og handlingsrom i organisasjonen. UiT disponerer noen få plasser på dette programmet, og deltakere fra vårt universitet blir plukket ut gjennom en intern søknadsprosess.
Forskningslederprogram - Starting level ved Universitetet i Oslo retter seg mot ferske forskningsledere. UiT disponerer noen få plasser på dette programmet, og deltakere fra vårt universitet blir plukket ut gjennom en intern søknadsprosess.
Forskningslederprogram - Consolodationg Level ved Universitetet i Oslo retter seg mot erfarne forskningsledere. UiT disponerer noen få plasser på dette programmmet, og deltakere fra vårt universitet blir plukket ut gjennom en intern søknadsprosess.
UiT-programmet for lederutvikling retter seg mot vitenskapelige og administrative ledere og har til hensikt å øke kompetansen for kjernevirksomheten og egen lederrolle ved UiT.
Interne kurs ved UiT publiseres på denne siden (krever Feide-pålogging): Interne kurs ved UiT
Her finner du informasjon om digitale kurs og annen informasjon som vil hjelpe deg i din digitale arbeidshverdag: Digital arbeidsplass | UiT
Fakultet for humaniora, samfunnsvitenskap og lærerutdanning
Kontaktpersoner: Spaun, Trude | UiT og Vråberg Hough, Elisabeth | UiT
Fakultet for ingeniørvitenskap og teknologi
Kontaktpersoner: Sletbakk, Christine Greger | UiT og Gjerløw, Anne | UiT
Det helsevitenskapelige fakultet
Det Helsevitenskapelige fakultet har flere ordninger for kompetanseheving avhengig av karrierenivå du befinner deg på.
Kontaktpersoner: Wilhelmsen, Eirin | UiT og Pedersen, Marita | UiT
Helsefaglig pedagogisk utvikling
Senter for helsefaglig pedagogisk utvikling (HelPed) er en pedagogisk støtteenhet for vitenskapelig ansatte ved Det helsevitenskapelige fakultet. HelPed jobber for å styrke utvikling og dokumentasjon av de ansattes utdanningsfaglige kompetanse gjennom ulike aktiviteter. Deltagelse på våre aktiviteter er meritterende og kan brukes i forbindelse med opprykk. Ansatte ved senteret kan tilby støtte til å dokumentere den utdanningsfaglige kompetansen i en pedagogisk mappe for ansatte som jobber med opprykk og/eller merittering. HelPed har etablert flere arenaer for erfaringsutveksling og kompetanseutvikling for ansatte med mål om å styrke utdanningskvalitet.
HelPed tilbyr etter- og videreutdanningsemnet Veiledningskompetanse for helse- og sosialvitenskapelige utdanninger og helsetjenestene (HEL-6331) hvert semester. Emnet er på 10sp. på masternivå, og er åpent for alle vitenskapelige ansatte og praksisveiledere med minimum bachelorutdanning.
HelPed har emneansvar for HEL-0800 Samhandling, etikk og grunnleggende akademiske ferdigheter i helse- og sosialfag, for alle studenter ved profesjonsutdanninger i helse- og sosialfag ved UiT. Emneansvarlig leder arbeidsgruppa, støtter veiledere på emnet både i utvikling av veiledningskompetanse og ivaretagelse av førsteårsstudenter.
Utenlandsstipend
Helsefak har utenlandsstipend for ph.d.-studenter, posdoktorer og fast ansatte i forbindelse med FoU-termin. Ordningene lyses ut og tildeles årlig. Se egne beskrivelser under støtteordninger.
Utviklingsprogram for forskningledere
Hvert andre år arrangeres det et utviklingsprogram for forskningsgruppeledere og ledere av større forskningsprosjekter. Programmet er samlingsbasert, med tre samlinger over ett år. Programmet har to tilgengelige plasser til ansatte ved andre fakultet, og to tilgjengelige plasser til ansatte ved Helse Nord helseforetak. Neste opptak annonseres i vår 2024, med oppstart høst 2024.
Forskningsgruppeledernes seminar
Hvert andre år inviterer Helsefak alle forskninsgruppelederne til et dagsseminar hvor målsetningen er kompetanseheving med fokus på lederoppgaver i forskningsgruppen. Det legges til rette for nettverksbygging og erfaringsutveksling mellom forskninsgruppelederne.
Det juridiske fakultet
[Skriv innhold her]
Mobilitet
Fakultet for humaniora, samfunnsvitenskap og lærerutdanning
[Skriv innhold her]
Fakultet for ingeniørvitenskap og teknologi
[Skriv innhold her]
Fakultet for naturvitenskap og teknologi
[Skriv innhold her]
Det helsevitenskapelige fakultet
Det helsevitenskapelige fakultet tilbyr en rekke støtteordninger for ph.d.-kandidater og ansatte i vitenskapelige stillinger. Under er en oversikt over ordninger og administrativ støtte som er tilgjengelig.
Utenlandstipend for ph.d.-kandidater ved Helsefak
Det helsevitenskapelige fakultet tilbyr utenlandsstipend for ph.d.-kandidater ved fakultetet. Les mer om ordninger på nettsidene for ph.d.-utdanningen
Utenlandsstipend for postdoktorer ved Helsefak
Fakultetets utenlandsstipend skal legge til rette for internasjonal mobilitet. Hensikten med forskermobilitet er å bidra til økt internasjonalt samarbeid om søknader, prosjekter og publikasjoner der målsetningen er å heve kvaliteten på forskningen, og derav forskningens samfunnsmessige nytte.
Postdoktorstillingen har som hovedmål å kvalifisere til framtidig arbeid i vitenskapelig toppstilling. Internasjonal erfaring vektlegges ved tilsetting i fast vitenskapelig stilling, og er i økende grad en forutsetning for å kunne oppnå nasjonal og internasjonal ekstern forskningsfinansiering.
Fakultet tildeler stipend for utenlandsopphold til sine postdoktorer. Utenlandsoppholdet skal være av minimum 2 måneders sammenhengende varighet, og med maks 5 måneders varighet for ett semester, og maks 10 måneders varighet for to semester. Fakultetet påpeker at flere eksterne finansieringskilder (f.eks. ERC) kun vurderer opphold på 3 måneder og mer som utenlandserfaring av betydning for forskerens karriere. Det kan tildeles stipend til ett opphold i løpet av postdoktorperioden.
Stipendet skal dekke dokumenterte etablerings- og merutgifter ved forskningsopphold i utlandet. Helsefak følger Forskningsrådets satser. Det kan bli trukket skatt av et eventuelt overskudd.
Det kan søkes om stipend for enslig eller familie. Definisjonen av familie er: Den ansatte med ektefelle/ samboer/ registrert partner og barn under 18 år som forsørges. Merk at det ikke gis familiestipend for ansatte som ikke reiser med barn.
Det kan i tillegg søkes om dekning av reisestøtte for én tur/retur til oppholdsstedet per person i reisefølget samt tur/retur til Oslo i forbindelse med eventuell søknad om visum. Det tildeles inntil maksbeløp oppgitt i utlysningen, og estimerte kostnader må dokumenteres fra UiTs reisebestillingssystem. Det blir ikke gitt støtte til hjemreise i løpet av oppholdet.
For at fakultetet skal kunne tildele utenlandsstipend, skal følgende kriterier være oppfylt:
(a) Ordningen gjelder for postdoktorer ansatt ved Det helsevitenskapelige fakultetet i prioritert rekkefølge:
- Postdoktorer finansiert over fakultetets grunnbevilgning.
- Postdoktorer med ekstern finansiering fra kilder som ikke tilbyr utenlandsstipend.
(b) Ordningen gjelder ikke for postdoktorer med midler fra Forskningsrådet eller postdoktorer som ikke er ansatt ved Det helsevitenskapelige fakultet.
(c) Dokumentasjon må være vedlagt.
(d) Oppholdet må være relevant for postdoktorens prosjekt.
(e) Postdoktoren må være ansatt ved UiT under hele utenlandsoppholdet, og i minimum to måneder etter hjemkomst.
(f) Det er ikke mulig å søke om utenlandsstipend for reiser til postdoktorens hjemland, dersom postdoktoren har arbeidet eller studert i hjemlandet mer enn 12 måneder de siste 3 årene. Unntak kan gjøres dersom det kan vises til at det ikke finnes nødvendig utstyr, fasiliteter eller kompetanse andre steder.
(g) Det gis ikke utenlandsstipend for å tilbringe deler av stipendperioden på Svalbard.
Dersom flere søkere oppfyller kravet til stipend enn det er satt av midler til, skal rangeringen skje etter en samlet vurdering av søknadene med utgangspunkt i kriteriene nedenfor.
Vurderingskriterier ved rangering:
- Formål med utenlandsoppholdet.
- Budsjett og finansieringsplan (gjennomførbarhet).
- Publikasjoner oppført i Cristin.
- Søkere som ikke tidligere har hatt internasjonal mobilitet vil bli prioritert.
Land man kan gjennomføre utenlandsopphold, i prioritert rekkefølge:
- EU / EØS- land og Panorama-land (Brasil, Canada, India, Japan, Kina, Sør-Afrika, Sør-Korea og USA).
- Opphold i henhold til strategiske prioriteringer fra fakultet og institutt.
Søkere som har fått bevilget midler fra Erasmus+ og andre ekstern finansiert mobilitet for forskningsopphold i utlandet, rangeres over søkere som ikke har det med hensyn til toppfinansiering.
FoU-termin og utenlandsstipend for ansatte ved Helsefak
Forsknings- og utdanningstermin er en faglig stimuleringsordning og ikke en rettighet for tilsatte ved UiT. Virkemiddelet skal styrke kvalitet og omfang av virksomheten ved institusjonen gjennom å gi faglige ansatte en reell mulighet til å drive sammenhengende faglig arbeid; enten det er fordypning i egen forsknings- og innovasjonsvirksomhet, utvikling av nye undervisningsformer eller nye utdanninger, videreutvikling av eksisterende studietilbud, utvikling av prosjekter, utvikling av metoder eller etablering av samarbeid med andre miljøer, nasjonalt og internasjonalt. Forsknings- og utdanningsterminen skal bidra til å styrke søkerens fagmiljø og realisere institusjonens strategier og målsettinger.
Hvem kan søke FoU-termin
Fast ansatte i stilling som professor, dosent, førsteamanuensis og førstelektor, samt ansatte på kvalifiseringsvilkår, kan søke om FoU-termin.
Økonomisk støtte til utenlandsopphold ved FoU-termin
Søknader om utenlandsstipend skal sendes samtidig som søknad om FoU-termin. Søknaden sendes via instituttet som samlet oversender søknadene til fakultetet.
Utenlandsoppholdet skal være av minimum 3 måneders sammenhengende varighet og med maks 5 måneders varighet for ett semesters FoU-termin, og maks 10 måneders varighet for to semesters FoU-termin. Støtte til en minstetid på 2 måneders sammenhengende utenlandsopphold kan i særskilte tilfeller vurderes. Fakultet påpeker at flere eksterne finansieringskilder (f.eks. ERC) kun vurderer opphold på 3 måneder og mer som utenlandserfaring av betydning for forskerens karriere.
Satser og utbetaling
Støttebeløpet gis i form av et stipend. Satsen er 80% av satsene for utenlandsstipend i Forskningsrådet. Det kan søkes om stipend for enslig eller familie. Definisjonen av familie er: Den ansatte med ektefelle/ samboer/ registrert partner og barn under 18 år som forsørges. Merk at det ikke gis familiestipend for ansatte som ikke reiser med barn.
Støttebeløpet skal gå til å dekke merutgifter som påløper som følge av utenlandsoppholdet. Dette inkluderer ekstra kostnader for bolig, skolepenger for barn og andre merutgifter. Det er ikke mulig å få dekket hjemreise underveis i oppholdet.
Det kan i tillegg søkes om reisestøtte for én tur/retur til oppholdssted per person i reisefølget, samt tur/retur til Oslo i forbindelse med søknad om visum. Det tildeles inntil maksbeløp oppgitt i utlysningen, og estimerte kostnader må dokumenteres fra UiTs reisebestillingssystem.
Instituttene kan gi ytterligere midler i reisestøtte til sine søkere.
Prioritering av søkere til utenlandsstipend
Kriterier for prioritering av søknader om utenlandsstipend, der 1a) og 1b) er likestilt
1a) Opphold med klar relevans for søknader til EU-finansierte prosjekter:
- Karrierebyggende/kvalifiserende opphold for søknader til European Research Council (ERC StG, CoG,AdG og SyG) og Marie-Sklodowska-Curie Actions (MSCA-IF).
- Nettverksetablering for og forberedelse av søknader om midler til ph.d.-utveksling og strukturert forskerutdanning (MSCA-ITN/-Doctorates).
- Kvalifiserende og samarbeidsetablerende opphold for søknader til tematiske utlysninger fra Horizon Europe Global Challenges og andre internasjonale konkurranseutsatte forskningsprosjekter.
1b) Opphold med klar relevans for søknader om ekstern finansiering av utdanningsprosjekter, som inkluderer samarbeid i tråd med Panoramastrategien (forutsetter samarbeid med et eller flere av landene Brasil, Canada, Kina, India, Japan, Sør-Afrika, Sør-Korea og USA):
- Nettverksetablering for og forberedelser av søknader om midler til DIKUs program Utforsk.
- Andre finansieringskilder der Panoramaland kan inngå som partner.
2) Opphold i henhold til strategiske prioriteringer fra fakultet og institutt.
Vilkårene for økonomisk støtte etter punkt 1a) og 1b) skal tolkes strengt, og det er et krav om at søkeren har en klar plan for en konkret EU-søknad / DIKU-søknad eller tilsvarende for utdanningssamarbeid/utdanningsforskning. Som et minimum innebærer dette at søkeren må vise til hvilken type finansiering det planlegges å søke om, samt henvise til kategori, når søknaden skal sendes og hvilket tema. Det kan gis unntak for tematiske utlysninger, de vil normalt være kjent i god tid på forhånd, men i enkelte år vil de konkrete utlysninger ikke være kjent på søknadstidspunktet for FoU-termin. Dersom det ikke er tale om tematiske utlysninger, skal søkerne henvise spesifikt til ikke-tematiske utlysninger (f.eks. MSCA og ERC). Løsere planer om internasjonalt samarbeid som kan føre til EU-søknad på sikt, vil ikke falle inn under dette punktet. Søknader om økonomisk støtte til opphold utenfor EU, oppfyller normalt ikke kravet i punkt 1a). Søknader om økonomisk støtte til opphold utenfor Panoramaland oppfyller ikke kravet i punkt 1b).
Det er ikke mulig å søke om utenlandsstipend for reise til den ansattes hjemland der den ansatte har arbeidet eller studert mer enn 12 måneder de siste 3 årene, dersom det ikke begrunnes med at utstyr, fasiliteter eller kompetanse ikke finnes andre steder.
Instituttenes prioriteringer skal vektlegges i fakultetets rangering av søknader om økonomisk støtte. Instituttene skal både begrunne sin vurdering av hvordan søker tilfredsstiller kriteriene til utenlandsopphold, og begrunne instituttets interne rangering.
Les mer om tildeling av forskning- og utviklingstermin ved Helsefak på våre intranettsider
Insentivmidler for særskilt gode søknader som ikke oppnår finansiering
Formålet med insentivmidlene er å forbedre muligheten til å oppnå finansiering i samme eller tilsvarende finansieringskilde innen rimelig tid. Det kan søkes om midler basert på søknader som har oppnådd en særdeles god karakter i utvalgte programmer i EU og Forskningsrådet uten å oppnå finansiering.
Søknader om insentivmidler har følgende tre frister: 28.februar, 15.juni og 31.oktober. Tildelinger gjennomføres etter disponibelt budsjett.
Prosjektkontoret ved Helsefak
Prosjektkontoret tilbyr administrativ støtte til vitenskapelig ansatte med søknader om ekstern finansiering og prosjektforvaltning.
Dette inkluderer, søknadsstøtte og budsjettering, prosjektoppstart, prosjektdrift og rapportering.
Les mer om våre tjenester og hvordan du kan ta kontakt med oss på Prosjektkontorets nettside.
Senter for helsefaglig pedagogisk utvikling (HelPed)
Senter for helsefaglig pedagogisk utvikling (HelPed) er en pedagogisk støtteenhet for Det helsevitenskapelige fakultet. HelPed veileder fagansatte i utvikling av egen undervisning og pedagogisk kompetanse.
HelPed kan støtte fagmiljø i forbindelse med søknader om pedagogisk utviklingsprosjekt. Ansatte ved HelPed kan bidra med støtte både i utvikling av prosjektideer og i søknadsskriving for utviklingsprosjekter innenfor utdanning, både ved interne og eksterne utlysninger. I tillegg kan HelPed bidra som samarbeidspartner i prosjekter, som prosjektmedarbeider eller prosjektledelse. Senteret kan støtte vitenskapelige ansatte/fagmiljø i arbeid med utdanningsfaglig kompetanse i forbindelse med opprykk og merittering. Videre kan ansatte ved senteret tilby støtte i planlegging, utvikling og revisjon av studieplanarbeid, for eksempel utvikling av læringsutbyttebeskrivelser, studentaktive læringsaktiviteter og vurdering for læring.
Se HelPed sin hjemmeside
Det juridiske fakultet
[Skriv innhold her]
Fakultet for biovitenskap, fiskeri og økonomi
[Skriv innhold her]
Norges arktiske universitetsmuseum og akademi for kunstfag
[Skriv innhold her]
Universitetsbiblioteket
[Skriv innhold her]
Ph.d.-kandidater
Besøker du denne nettsida som ph.d.-kandidat? Da er antageligvis ditt nåværende mål å fullføre doktorgraden din på best mulig måte. Men hva kommer etter det? Som ph.d.-kandidat er det svært viktig å aktivt planlegge og utvikle karrieren din allerede mens du fortsatt jobber med doktorgraden.
Derfor finner du en oversikt over tjenester og støtte rundt karriereutvikling for ph.d.-kandidater ved UiT på denne nettsida. Disse tjenestene skal ruste deg til å lykkes med karrieren din både i og utenfor akademia etter fullført doktorgrad.
Før du begynner kan du gjerne ta en titt på denne 11-minutters videoen som forklarer hvorfor kontinuerlig karriereplanlegging er så viktig.
Hva er viktig å tenke på når du skal sette i gang med karriereplanlegging?
- Selvvurdering: hva er dine interesser, mål og ferdigheter?
- Utforsk arbeidsmuligheter: utvid horisonten og undersøk hvilke muligheter som finnes.
- Bygg kompetanse og nettverk: identifisér eventuelle kompetansegap og muligheter for nettverksbygging som kan hjelpe deg å nå dine karrieremål.
- Utvikle en handlingsplan: Lag en konkret plan for å nå dine mål og forbered deg grundig til jobbsøkerfasen for å øke sjansene for å sikre drømmejobben.
Ved noen fakultet er en karriereplan en obligatorisk del av prosjektbeskrivelsen. I tillegg har du mulighet til å ha en årlig medarbeidersamtale med din nærmeste leder. Dette er en verdifull mulighet til å diskutere ambisjoner og planer for din fremtidige karriere.
Selvvurdering
Hva er dine interesser, verdier og mål i arbeidslivet? Hvilke ferdigheter besitter du? Disse delene danner fundamentet for karriereplanen din. Start kartleggingen ved å benytte deg av ressursene under.
Tester og verktøy | Beskrivelse |
Personlighetstest (the Big Five) | The big five, eller femfaktormodellen (FFM), kategoriserer menneskelig personlighet i fem dimensjoner: åpenhet for erfaring, planmessighet, ekstroversjon, medmenneskelighet, og nevrotisisme. Denne testen er designet for å bli bedre kjent med deg selv ved å få innsikt i preferanser, verdier og interesser. |
Cultural dimensions test | Har som formål å tilby innsikt i personlige kulturelle tendenser og verdier. Den støtter seg på velkjente teorier om kulturdimensjoner for å hjelpe brukere med å navigere i og tilpasse seg flerkulturelle miljøer, spesielt i arbeidslivet, og fremheve egne styrker ut ifra sin kulturelle kontekst. |
ImaginePhD | En nettbasert plattform for karriereplanlegging tilpasset ph.d.-kandidater og unge forskere i humaniora og samfunnsvitenskap, men er også nyttig for andre fagfelt. Plattformen, som er åpen etter registrering, tilbyr selvvurderingstester, ferdighetskartlegging, karriereeksempler og jobbsøkeressurser. |
myIDP Science Careers | Et nettbasert verktøy for karriereplanlegging skreddersydd for ph.d.-kandidater og forskere i naturvitenskap. Plattformen tilbyr selvvurderinger, ferdighetsanalyser og ressurser for å forenkle karriereutvikling. Med tilpassede karriereveier og strategiske planleggingsverktøy hjelper myIDP brukere med å skape en målrettet karriereplan. |
ResearchComp | Et verktøy som hjelper forskere å kartlegge og utvikle sine generiske ferdigheter, samt gjør arbeidsgivere klar over den brede kompetansen til forskere. |
Utforsk arbeidsmuligheter
Utforsk dine muligheter og utvid horisonten for potensielle karriereveier ved å:
- Klikke på "Karriereveier" i fanen til venstre for å få eksempler på ulike karrierevalg etter doktorgrad.
- Karrieredager ved UiT: delta på de årlige karrieredagene ved UiT, campus Tromsø. Karrieredagene er en gylden mulighet til å bli kjent med potensielle fremtidige arbeidsgivere i næringslivet og offentlig eller privat sektor.
- Karriereveiledning.no: en nyttig og nettbasert ressurs til å utforske dine arbeidsmuligheter, samt muligheten til å prate med en karriereveileder på chat eller telefon.
Kompetanse- og nettverksbygging
Mangler du spesifikk kompetanse som er etterspurt i din drømmejobb? Er det et nettverk som kan være avgjørende for å lande drømmejobben din? Å bygge både kompetanse og nettverk underveis i doktorgraden kan være avgjørende for fremtidig suksess.
Tips på hva du kan gjøre for å øke din kompetanse og bygge nettverk mens du tar en doktorgrad ved UiT:
- Ta kurs i generiske ferdigheter: Dette er nøkkelferdigheter som inkluderer skriftlig og muntlig formuleringsevne, digital kompetanse, samarbeidsevne, problemløsning, selvstendighet og ansvar. Dette er kompetanse som er ettertraktet av arbeidsgivere og øker din ansettbarhet. Finn oversikt over tilgjengelige kurs ved UiT ved å klikke på fanen "Aktiviteter og kurs" til venstre.
- Bli medlem av en forskerskole. UiT er tilknyttet en rekke forskerskoler som dekker et bredt spekter av disipliner og institusjoner. Forskerskolene tilbyr blant annet workshops, seminarer, kurs eller mobilitetsmuligheter. Å være medlem av en forskerskole kan også bidra til å utvide ditt nettverk utover din veiledergruppe. Vær oppmerksom på at for enkelte forskerskoler kreves det at din ph.d.-veileder også er medlem for at du skal kunne bli med som ph.d.-kandidat.
- Utplassering i næringslivet. Å være på utplassering i næringslivet er en verdifull mulighet til å få arbeidserfaring og bli kjent med potensielle fremtidige arbeidsgivere. Klikk på fanen "Arbeidslivskompetanse" til venstre for mer informasjon om hvordan du går frem.
- Gjennomfør et opphold i utlandet. Et utenlandsopphold i løpet av doktorgradsutdanningen kan være en fantastisk mulighet til å bygge nettverk, øke kompetanse og forbedre CV-en din. Utforsk mulighetene for mobilitet ved UiT her.
Kilde: World Economic Forum (2020).
Jobbsøkerprosessen
Forberedelse i en jobbsøkerprosess er avgjørende for å øke sjansene for suksess. Her er noen gode tips å ta med seg i prosessen:
- Lær om selskapet og stillingen du søker på. Forstå deres verdier, mål og kultur.
- Oppdater CV. Tilpass CV og søknad til den spesifikke stillingen. Fremhev relevante ferdigheter og erfaringer. Bruk gjerne denne CV-malen etter europeisk standard.
- Skriv et effektivt søknadsbrev. På karriereveiledning.no kan du få hjelp til å skrive jobbsøknaden.
- Forbered deg til intervju. Øv på vanlige spørsmål og formuler svar som viser dine ferdigheter og kvalifikasjoner. Vær klar til å snakke om din erfaring og hvordan den passer til jobben. Kanskje du har en kollega/venn som kan hjelpe deg med å øve på dine svar i et øvelsesintervju?
- Forbered deg mentalt. Vær forberedt på å håndtere avslag og sørg for å opprettholde positiviteten og motivasjonen gjennom prosessen. Kanskje du kan slå deg sammen med andre i samme situasjonen for å støtte hverandre i denne fasen?
CV-kurs og intervjutrening ved UiT
- Karrieredagene ved UiT arrangeres årlig og tilbyr CV-kurs og intervjutrening m.m.
- Universitetsbiblioteket (UB) og TODOS (ph.d.-foreningen ved UiT) arrangerer jevnlig workshops og kurs om karriererelaterte emner, inkludert CV-skriving. Sjekk nettsidene til UB og TODOS for oppdatert informasjon om kommende arrangementer.
Jobbsøkemotorer (linker)
Nasjonale | Europeiske/Internasjonale |
Jobbnorge.no (engelsk versjon tilgjengelig) | EURES gir tilgang til en database over jobbtilbud i Europeiske økonomiske samarbeidsområde (EØS)-landene og Sveits. |
Arbeidsplassen.no | PhDHub er en plattform for stillingsannonser for doktorgradsstudenter, akademiske stillinger og muligheter innen industrien. |
Finn.no | |
Jobbsafari.no | |
Karrierestart.no |
Etter å ha oppnådd din doktorgrad, står du overfor et bredt spekter av karrieremuligheter i diverse sektorer. Selv om høyere utdanning og akademia kan virke som en naturlig fortsettelse, ender faktisk en stor andel av dem med doktorgrad opp i jobber utenfor akademia. Dette skyldes delvis en begrenset tilgjengelighet av akademiske stillinger og en økende etterspørsel etter høy kompetanse i andre sektorer. Dermed er valget av karrierevei påvirket av fagfelt, personlige preferanser og ferdigheter, samt etterspørselen i arbeidsmarkedet.
Karrieremuligheter
Karrieremuligheter eller sektorer | Eksempler på stillinger | Ressurser og nyttige linker |
Høyere utdanning og akademia |
|
|
Innovasjon og entreprenørskap |
|
|
Konsulentarbeid og rådgivningstjenester |
|
|
Forskning og utvikling (FoU) |
|
|
Kommunikasjon og formidling |
|
|
Offentlig sektor |
|
|
Ikke-statlige organisasjoner (NGOer) |
|
Yrkesintervjuer
Ønsker du å høre andres erfaringer fra arbeidslivet? På utdanning.no sine nettsider finnes en rekke yrkesintervjuer av personer med doktorgradsutdanning i ulike sektorer.
Her finner du en oversikt over kurs og aktiviteter for ph.d.-kandidater ved UiT.
Kurs i generiske ferdigheter
Generiske ferdigheter, også kjent som overførbare ferdigheter, er evner og kompetanser som er anvendelige på tvers av ulike situasjoner, bransjer og jobber. Eksempler på slike ferdigheter inkluderer samarbeidsevne, kritisk tenkning, problemløsning og forståelse av ulike kulturer. Å utvikle slike ferdigheter gjør deg bedre rustet til å møte et samfunns- og arbeidsliv som krever kontinuerlig omstilling.
Kurs i generiske ferdigheter ved UiT:
- High North Academy (HNA) er finansiert av UiT – Norges arktiske universitet og organiserer intensive doktorgradskurs i generiske ferdigheter. Kursene undervises på UiTs campus i Tromsø og er designet for ph.d.-kandidater fra alle fakulteter ved UiT, uavhengig av vitenskapelig bakgrunn. Gen-8001 Take control of your PhD journey kjøres digitalt annenhvert år.
- GEN-8002 Teamwork and networking (Okt. 14-20 2024)
Karrieredager og workshops
Karrieredager
Ta del i UiTs årlige karrieredager for en unik mulighet til å nettverke med potensielle arbeidsgivere og enkeltpersoner fra ulike sektorer. Dette arrangementet fungerer som en arena der du kan møte arbeidsgivere direkte, delta på presentasjoner, mingle, og få verdifull opplæring som CV- og LinkedIn-kurs, evnetester og intervjutrening. Du kan til og med få tatt et profesjonelt CV-foto for din profil. Karrieredagene ved UiT er en uunnværlig ressurs for å starte din karriere og bygge viktige relasjoner i arbeidslivet.
Workshop karriereutvikling ph.d.-kandidater
Vi prøver å holde workshop for karriereutvikling med jevne mellomrom. De annonseres her, på Tavla og gjennom TODOS.
Øvrige kurs og aktiviteter
UiTs emnekatalog: ph.d.-kurs
Klikk her for emnekatalogen, velg fagområde "forskerutdanning", og du vil få en oversikt over kurs på ph.d.-nivå (emnekoder på 8000-nivå).
Kurs og workshops organisert av UB
Hvert semester tilbyr Universitetsbiblioteket ved Norges arktiske universitet (UB) et bredt spekter av undervisningsprogrammer på alle studienivåer (bachelor, master, ph.d.), samt for ansatte. Undervisningsmetodene er fleksible, og de fleste av tilbudene kan leveres både på norsk og engelsk.
Kurs i universitetspedagogikk
Result tilbyr et kurs i universitetspedagogikk rettet mot ph.d.-kandidater som ønsker å forbedre undervisningskompetansen sin. Målet med kurset er å hjelpe deg med å forbedre din pedagogiske kompetanse og reflektere over rollen din som lærer i høyere utdanning.
PhDHub
PhDHub er en plattform som fremmer samarbeid på tvers av fag og sektorer, og kobler forskere og ph.d.-kandidater med muligheter i industrien. Mer enn å bare være en oppføringstjeneste tilbyr den skreddersydde muligheter for ph.d.-kandidater, med filtre for konferanser, finansiering, praksisplasser og kurs over hele Europa.
Arbeidslivskompetanse er viktig å tilegne seg under en doktorgrad fordi det letter overgangen fra akademia til arbeidsmarkedet utenfor akademia, øker din ansettbarhet, og gir deg praktiske ferdigheter som er etterspurt i ulike bransjer. Dette inkluderer teamarbeid, prosjektledelse, kommunikasjon og nettverksbygging. Slike kompetanser bidrar til at du kan anvende din forskningsekspertise i en bredere kontekst og fremmer innovasjon og entreprenørskap.
Utplassering
Gjennom utplassering kan du arbeide utenfor ditt vanlige akademiske miljø i en avgrenset periode, f.eks. i næringslivet eller en annen relevant organisasjon. Dette gir deg mulighet til å anvende og utvide din faglige kompetanse i en praktisk kontekst, samtidig som du bygger nettverk og får verdifull innsikt i hvordan din forskning kan ha direkte anvendelse i arbeidslivet.
UiT støtter slike ordninger, men det forventes at du selv tar initiativ til å utforske og etablere muligheter for arbeidsutplassering. Du bør diskutere dine planer med din veileder og/eller nærmeste leder for å sikre at utplasseringen er relevant og bidrar til doktorgradsarbeidet ditt.
Nyttige maler og templater
- European quality criteria for internships.pdf
- Avtale om læringsutbytte for ph.d.-kandidater under utplassering.docx
- Avtale om læringsutbytte for ph.d.-kandidater før og etter utplassering.docx
Disse dokumentene hjelper deg med å formalisere forventningene og sikre at både du og vertsinstitusjonen har en felles forståelse av utplasseringens formål og innhold.
Innovasjon og entreprenørskap
Innovasjon og entreprenørskap er tett knyttet til arbeidslivskompetanse ettersom de begge krever og fremmer en rekke ferdigheter og egenskaper som er høyt verdsatt i arbeidslivet. Disse egenskapene er for eksempel kreativitet og problemløsning, initativ- og beslutningstaking, teamarbeid og nettverksbygging, lederskap og visjon. Samlet sett er innovasjon og entreprenørskap ikke bare viktige for økonomisk vekst og utvikling, men også for din evne til å utvikle og anvende arbeidslivskompetanse på en måte som fremmer personlig og profesjonell suksess.
Info og støtte rundt innovasjon ved UiT
- Har du en idé? Klikk her for å finne ut hvordan du går frem rundt innovasjon ved UiT.
- Har forskningen din et kommersielt potensial? Ta kontakt med Norinnova (teknologioverføringskontor, TTO) som har kommersialiseringsansvaret for UiT.
- Innovasjonsstipend ved UiT: gir deg tid og mulighet til å utvikle idéen din videre til en potensiell innovasjon. To stipender tildeles årlig. Mer info her.
Kurs i akademisk entreprenørskap ved UiT for ph.d.-kandidater
- BED-8004 Akademisk entreprenørskap (våren 2024): Delta i vårt omfattende kurs designet for å ruste deg med de ferdighetene som trengs for å navigere i entreprenørlandskapet.
Andre nyttige ressurser
- PhD Hub er en europeisk plattform designet for å fremme samarbeid mellom akademia og industri. Den fungerer som en bro som kobler doktorgradskandidater, universiteter og forskningsinstitusjoner med industripartnere. Plattformen har som mål å lette innovasjon ved å adressere utfordringer i den virkelige verden gjennom samarbeidsforskningsprosjekter. Den gir universiteter muligheten til å vise frem forskningsprogrammene sine og for selskaper til å presentere forskningsbehovene sine. Det ultimate målet er å skape synergi som fører til samarbeidsprosjekter for doktorgrad, innovative løsninger og kunnskapsoverføring.
Ledere
På Statens arbeidsgiverportal finner du hva som er god ledelse i staten, og verktøy for lederutvikling.
Lederutviklingsprogram for UiT (alle ledere)
Lederutviklingen inkluderer aktiviteter for ulike grupper av ledere, både faglig og administrativt. En ønsket hovedmålsetning er å skape kultur for ledelse, gjennomgående for alle nivå i virksomheten, planmessig og langsiktig. Herunder videreutvikle en felles forståelse for utøvelse av lederskap, inspirere til utøvelse av strategisk og relasjonell ledelse, samt videreutvikle ledergruppers samhandling og gruppeprosesser.
Er du leder og har lyst til å være med å utvikle UiT innenfor lederskap? Da kan dette være noe for deg!
Vi tilbyr deg et lederutviklingsprogram som er forskningsbasert, erfarings- og utviklingsorientert og som henter inn de beste eksemplene fra praksisfeltet.
Programmet har til hensikt å inspirere deg til å utøve ledelse som støtter opp om gode prinsipper for ledelse og UiT sin strategi. Her får du muligheten til å diskutere utfordringer og utviklingsområder som UiT står overfor, koblet opp mot egen lederrolle og -utvikling. Ved påmelding forplikter den enkelte leder seg til deltakelse i et helhetlig utviklingsløp gjennom fire samlinger á to dager.
Mål for programmet
Programmet setter standard for godt lederskap ved UiT, og støtter opp om kvalitet i kjernevirksomheten (forsknings- og utdanningsvirksomheten). Dette gjør vi gjennom å gi deltakerne økt kompetanse og forståelse for
- kjernevirksomheten
- egen lederrolle
- medarbeiderne
- UiT som institusjon
Programmet skal også gi større trygghet til å forvalte lederrollen på en god og hensiktsmessig måte, kjennskap til ledernes tilgjengelige virkemidler, samt handlingsrom og innsikt i hvordan være en relevant bidragsyter til strategisk måloppnåelse mulighet til nettverksbygging horisontalt og vertikalt i organisasjonen.
Tematiske samlinger
Samlingene byr på faglige og erfaringsbaserte innlegg om tema relevant for ledere ved UiT. Vi legger vekt på dialog, erfaringsutveksling og praktiske oppgaver. Et gjennomgående spørsmål er «Hva betyr dette helt konkret for UiT, for kjernevirksomheten og for deg som leder?».
For å få det beste læringsutbyttet av lederprogrammet, er det avgjørende at deltakerne er med på alle samlingene og på basisgruppemøtene mellom samlingene.
Hovedelementene i programmet er:
Samlinger | Tema | Innold |
1. samling: 21. - 23. februar 2022 | Deg som leder – innsikt gir utsikt |
|
2. samling: 25. - 27. april 2022 | Identitet og tilhørighet |
|
3. samling: 12. - 14. september 2022 | Kultur og miljø |
|
4. samling: 21. - 23. november 2022 | Framtidas UiT med deg som leder |
|
Målgruppe
Har du en formell lederfunksjon ved UiT, er du i målgruppen for lederutviklingsprogrammet ved UiT.
Programmet har 30 plasser tilgjengelig og opptak skjer etter søknad og anbefaling fra nærmeste overordnede leder.
Basisgrupper
Vi tilbyr fast plass i en basisgruppe som følger deg gjennom hele programmet. Her får du tid og rom for personlig utvikling, refleksjon og undring sammen med andre ledere ved UiT. Hver basisgruppe består av åtte-ti medlemmer og får tildelt sin faste veileder som bistår gruppa gjennom hele programmet. Hensikten er å få hjelp og støtte til personlig utvikling.
Reelle case fra hverdagen og egen-/gruppetrening i basisgruppene blir en gjennomgående øvelse.
Aktiv deltakelse og engasjement i basisgruppene er en forutsetning for å sikre godt utbytte.
Erfaringer
Tre ledere, Terje Martinussen, Kjersti Dahle og Ragnhild Johanne Rensaa forteller om sine erfaringer med UiT-programmet.
Terje Martinussen, tidligere instituttleder ved Norges fiskerihøgskole
”Å få et innblikk i ulike lederroller ved UiT har vært utrolig verdifullt. I tillegg har jeg lært veldig mye om UiT som organisasjon. Det er sjelden man ellers får tid til å tenke aktivt på sin rolle. Her har jeg fått teoretiske innspill og mulighet til å diskutere problemstillinger som dukker opp i hverdagen som leder. Det er veldig nyttig. I tillegg må jeg nevne det faglige nettverket, som er viktig både under kursprogrammet og i tiden etterpå.”
Kjersti Dahle, seksjonssjef - Seksjon for studieadministrasjon
”Programmet et er vel verdt investeringen og har vært utrolig nyttig. Jeg har selvfølgelig lært mye om teorier bak lederskap, men jeg har også lært mye om meg selv. Det har skapt mye refleksjon over eget lederskap, samt over mine medarbeidere. Vi som går i mitt kull har hatt som mål å dele erfaringer og kunnskap med hverandre, så jeg har også lært mye av dem.”
Ragnhild Johanne Rensaa, prodekan for utdanning ved Fakultet for ingeniørvitenskap og teknologi
”UiTs lederprogram har gitt meg nye perspektiver og gjort meg mer bevisst på hvordan lederutfordringer i akademia løses. Det har også gjort at jeg har blitt kjent med – og har kunnet dele erfaringer med – kolleger i UiT som har liknende arbeidsoppgaver. Og ikke minst har jeg blitt bedre kjent med UiT som organisasjon og fått input i form av flere interessante foredrag. Disse er ofte holdt av kollegaer ved universitetet, og har ført til mange gruppediskusjoner.”
Programkomité
Universitetsledelsen er oppdragsgiver til UiT-programmet. En programkomite bestående av bidragsyteres fra ulike enheter ved UiT ivaretar den faglige utviklingen og gjennomføringen av programmet. Programkomitearbeidet ledes fra Seksjon for personal- og organisasjon i Avdeling for organisasjon og økonomi.
Programkomité:
Elisabeth Westad
- elisabeth.westad@uit.no
- 77646261
Gølin Irene Larsen
- golin.i.larsen@uit.no
- 77623233
Ståle Liljedal
- stale.liljedal@uit.no
- 77646752
Julia Holte Sempler
- julia.sempler@uit.no
- 77646817
Sonni Olsen
- sonni.olsen@uit.no
- 77660401
Dersom vi skal lykkes i å bli bedre på å stimulere til karriereutvikling ved institusjonen, må vi øke innsatsen for å heve lederkompetansen på området. Forskningsledere på forskningsgruppe- og instituttnivå er de som har mest kontakt med vitenskapelige ansatte. Det samme gjelder studieledere på enkelte institutt. Faglige ledere trenger kunnskap og ferdigheter om hvordan de skal bidra til at kolleger får utviklet seg faglig i sine stillinger.
Det er høy omløpshastighet blant disse gruppenes ledere, noe som betyr at det hele tiden vil være nye ledere som trenger kompetanseheving både innen ledelse og oppfølging av ansatte. Lederopplæring for faglige ledere foregår først og fremt på fakultetene. UiT har et lederutviklingsprogram på institusjonsnivåsom er åpent for vitenskapelige og administrative ledere.
Forskningslederprogram ved UiO
Forskningslederprogrammene ved UiO tilbyr forskningsledere intensive utviklingsforløp på ulike nivå. Søknad om opptak skjer via din fakultetsadministrasjon, som prioriterer søkere til en samlet søknad som sendes fra UiT. UiT-deltakere må betale kursavgift. Kostnader for deltakelse må dekkes enten av forskningsgruppen, institutt eller fakultet.
EMBO forskningsledelse
EMBO tilbyr en rekke forskjellige kurs i forskningsledelse og selvledelse. Temaer inkluderer ledelse, kommunikasjon, forhandling, konfliktløsning, problemløsning og team-utvikling. Se alle kursen, tidspunkt og påmeldingsinformasjon på EMBOs nettside.
Målgruppen er postdoktorer og forskere med lederansvar for en forskningsgruppe eller et team i et større prosjekt. Kursene er internasjonale og er en nettverksarena for internasjonale forskningsledere.
Dekan
Dekanen er fakultetets leder, og har ansvar for den daglige ledelse av fakultetets vitenskapelige og administrative virksomhet. Dekanen oppnevner prodekan(er) og utarbeider instrukser for disse. Dekan, og i dennes sted prodekan, har rett til å delta i møter i alle fakultetets styrer, råd og utvalg.
Utfyllende instruks for dekan finnes i HR-portalen.
Dekanskolen UHR
Programmet er for dekaner og instituttledere og skal gi deltakerne økt kompetanse til å videreutvikle egen lederrolle. Hovedvekten er på strategiske, faglige, personalmessige og økonomiske aspekter ved lederrollen. Nettverskbygging og erfaringsutveksling er sentralt.
Prodekan
Prodekan er en funksjon og man blir ikke tilsatt som prodekan. Dekan peker ut den han/hun ønsker som prodekan, og det lages arbeidsoppgaver for den/de aktuelle ut ifra hva dekanen ønsker eller har behov for. Det finnes ingen instruks for prodekanene slik som for dekan og instituttleder.
Instituttleder
Instituttleder har den daglige ledelse av den samlede vitenskapelige og administrative virksomheten ved instituttet.
Instituttleder har ansvar for at de administrative og forvaltningsmessige oppgavene utføres effektivt og i overensstemmelse med gjeldende lover, forskrifter og regler, samt innenfor økonomiske rammer fastsatt av overordnet myndighet, universitetsstyret og fakultetsstyret.
Det er utarbeidet egne instrukser for stillingen, med og uten instituttstyre, som finnes i HR-portalen.
Kvalifikasjonsgrunnlag: Det kreves normalt professor/dosent/førstestillingskompetanse innen relevante fagfelt.
Forskningsgruppeleder/studieprogramleder
Studieprogramleder
Studieprogramleder skal bidra til å utvikle læringsmiljø og faglig og pedagogisk kvalitet i studieprogrammet. Studieprogramleders funksjon er rådgivende og oppgavene utøves i tett dialog og samarbeid med dekan, instituttleder, emneansvarlige, faglærere og studenter. Utvikling av kvalitet i studieprogram er en kollektiv oppgave for fagmiljøet. Studieprogramleder leder studieprogramrådet og rapporterer til ansvarlig linjeleder. Studieprogramleders oppgaver beskrives under med utgangspunkt i sirkelen til høyre hvor utvikling av faglig og pedagogisk kvalitet legger grunnlaget for utviklingen av et helhetlig læringsmiljø.
Forskningsgruppeleder
En forskningsgruppe etableres og endres av instituttleder etter initiativ av forskere/instituttledere. Forskningsgruppeleder (FGL) utpekes av instituttleder.
Forskningsgruppelederen skal være førstestillingskompetent og skal som en hovedregel være ansatt i fast hoved- eller bistilling ved Helsefak. FGL skal også ha dokumentert erfaring med prosjekt-/forskningsledelse, nettverksarbeid og veiledning av ph.d.-kandidater. FGL må ha erfaring med ekstern forskningsfinansiering og skal ha solid faglig legitimitet. Forskningsgruppelederens hovedoppgaver er beskrevet på intranettsiden om organisering av forskningsgruppene.
Helsefak - forskninsgruppeledere
Forskningsgruppene er den operative forskningsenheten ved Det helsevitenskapelige fakultet. Tydelig faglig strategisk ledelse med samling av fagmiljøene i større, tematiske orienterte og fokuserte forskningsmiljø skal bidra til at Helsefak tar ut sitt fulle forskningspotensiale. Rammer for forskningsgrupper og forskningsgruppeledere beskriver organiseringen av forskningsgruppene ved Helsefak og oppgavefordelingen mellom instituttleder og forskningsgruppeleder. Et utdrag er gjengitt under.
Forskningsgruppene består av
- Forskningsgruppeleder
- Vitenskapelig ansatte i I-, II-, eller kombinerte stillinger
- Midlertidig vitenskapelig ansatte
- Teknisk- og administrativt ressurser
- Master- og eventuelt lavere grads studenter
Forskningsgruppen bør bestå av minst 3 vitenskapelige medlemmer med universitetstilknytning. Antall medlemmer i gruppen totalt bør ikke overstige ca. 25 personer.
Etablering og endring av forskningsgrupper
En forskningsgruppe etableres og endres av instituttleder etter initiativ av forskere/instituttledere ved Helsefak. Forskningsgruppen skal som hovedregel være organisatorisk forankret ved det institutt der forskningsgruppeleder har hoved- eller bistilling.
Forskningsgruppeleder utpekes av instituttleder.Forskningsgruppelederen skal:
- være førstestillingskompetent,
- ha dokumentert erfaring med prosjekt-/forskningsledelse, nettverksarbeid og veiledning av ph.d.-kandidater
- ha erfaring med ekstern forskningsfinansiering
- ha solid faglig legitimitet
- som en hovedregel være ansatt i fast hoved- eller bistilling ved Helsefak
De vitenskapelige medlemmene kan være ansatt ved ulike institutt/samarbeidende institusjoner. Tilhørighet fastsettes av instituttleder. Fast vitenskapelige ansatte har innflytelse på hvilken forskningsgruppe de ønsker å tilhøre.
Administrativt og teknisk personale tilsatt ved instituttene disponeres av instituttleder og kan stilles til rådighet for forskningsgruppen ved behov og etter strategiske vurderinger.
Forskningsnettverk
En vitenskapelig ansatt ved Helsefak kan bare være medlem av en forskningsgruppe. Det er likevel mulig for enkeltmedlemmer eller hele forskningsgruppen å inngå i metodiske og prosjektrelaterte samarbeid med andre forskere eller forskningsgrupper. Dette defineres som forskningsnettverk.
Forskningsgruppelederen har til oppgave å:
- Utarbeide en utviklingsplan (strategi) sammen med de vitenskapelige medlemmene i forskningsgruppen. Utviklingsplanen skal utarbeides etter egen mal for fakultetet. Planen skal som hovedregel gjelde for samme periode som fakultetets strategiplan. Utviklingsplanen oppdateres årlig og sendes instituttleder (IL) ved forskningsgruppens vertsinstitutt, og er en del av grunnlaget for årlige medarbeidersamtaler og dialogmøter.
- Utarbeide en årlig kortfattet evaluering av virksomheten som inneholder opplysninger om i hvilken grad man har nådd målene definert i utviklingsplanen. Evalueringen sendes IL ved forskningsgruppens vertsinstitutt innen 1. februar påfølgende år.
- Fordele forskningsgruppens arbeidsoppgaver og følge opp fremdriften i gruppens prosjekter i samråd med veileder(e) og prosjektmedarbeider(e).
- Samordne, prioritere og fremme søknader om eksterne prosjektmidler overfor IL som endelig godkjenner budsjett og sending av søknad. Prosjektleder disponerer eksterne prosjektmidler ihht avtale med finansiør og UiTs BOA-reglement. Oppfølging av budsjett, regnskap og rapportering gjøres sammen med administrasjonen på instituttet.
- Avklare med IL behovet for tekniske ressurser. Teknisk personale som stilles til disposisjon for forskningsgruppen er faglig underlagt FGL og FGL fordeler ressursen blant gruppens medlemmer.
- Avklare med IL behovet for administrative tjenester. Administrative ressurser er faglig underlagt IL, men kan disponeres av FGL etter avtale.
- Fordele midlene som stilles til disposisjon for forskningsgruppen fra UiT/Helsefak over statsøkonomien i samråd med gruppen.
- Være kontaktperson mellom instituttledelsen og forskningsgruppen
- Ivareta HMS-oppgaver som er skriftlig delegert fra IL. FGL kan skriftlig delegere arbeidsoppgaver til andre personer i forskningsgruppen.
- Gjennomføre årlig medarbeidersamtale med forskningsgruppens medlemmer dersom dette er skriftlig delegert. På bakgrunn av gjennomførte samtaler gir FGL rapport ifm dialogmøtet til IL om spesielle funn/forhold av betydning som krever oppfølging.
- Utarbeide system og tiltak for karriereutvikling i forskningsgruppen. FGL skal sammen med FG lage en plan med konkrete tiltak for ivaretakelse av både gruppen og individer. Tiltaksplanen skal føres i FGs utviklingsplan og være gjenstand for samtale i dialogmøte med IL. Det enkelte medlems individuelle karriereplan skal være del av medarbeidersamtalen.
- Legge til rette for god veiledning av ph.d.-studenter gjennom strukturerte opplegg som inkluderer planlagte veiledningssamtaler, regelmessige presentasjoner av forskningsresultater i forskningsgruppen og en individuell plan for forskningsopplæring.
Utviklingsplan i forskningsgruppene ved Helsefak
Alle forskningsgrupper ved Helsefak skal ha en plan for utvikling som følger UiTs strategi og Helsefaks langtidssplan. Utviklingsplanen skal være forankret blant de faste vitenskapelige i gruppen og skal være godt kommunisert til alle medlemmer av gruppen. Planen skal skrives etter denne malen. Malen finnes på norsk og engelsk.
Som vedlegg til utviklingsplanen kan forskningsgruppene bruke "Mal for one-pager project" - en ensides prosjektbeskrivelse som kan brukes i samtale med instituttleder, søknadsmentorer på instituttet og prosjektkontoret.
Utviklingsplanene er utviklet som tiltak etter kartleggingen av forskningsgruppene i 2015, og er videreutviklet i 2022 og 2024 basert på Rapport forskning.
Oversikt over forskningsgrupper
Siden gir en oversikt over alle forskningsgrupper ved Helsefak. Det er også mulig å sorterer etter andre kriterier på denne siden.
Utviklingsprogram for FG-ledere ved Helsefak
Development program for research group leaders / Utviklingsprogram for forskningsgruppeledere
I 2018 ble det for første gang et samlingsbasert utviklingsprogram for forskningsgruppeledere (3 x to-dagers samlinger off-campus). Kurset er ment å arrangeres annenhvert år og ble sist gjennomført i 2022.
Target group/participant profile and expectations:
The Development Program looks for researchers that are qualified beyond PhD level and hold one of the following functions:
- Research group leader with less than five years experience
- Deputy research group leader
- PI for a large externally funded research project
- Deputy department leader in charge of research
The Development Program uses a combination of experience sharing, casework and exercises, and there will be a clear focus on the individual participant’s situation and development as a research leader. It is important that all participants are in a situation where they have something and someone to lead while they are taking part in the program. All participants must be available to attend all three events, as the program is designed for building relations within small groups over time.
The program has a capacity of 25 participants. Up to two places will be reserved for applicants from other faculties at UiT and for The Northern Norway Regional Health Authority (Helse Nord RHF). Active participation is required before and during the event. Participants are expected to familiarise themselves with the required course readings.
Topics
- Day one: The management role
- Day two: Vision, strategy and development plans
- Day three: Academic freedom and strategic management
- Day four: Network, recruitment and multicultural teams
- Day five: Team development
- Day six: Reflection
Learning outcome
Knowledge
- Know how the university is organized and how functions are divided among the different organizational levels
- Recognize the faculty strategy and action plan for research
- Know how internal administrative processes are run, for instance economy and employment
Competence
- Write and further develop the research group strategy and development plan
- Define short- and long- term goals
- How to recruit candidates/fellows to build a functional research team
- How to use annual work appraisal (medarbeidersamtale) as a tool for leadership
- Networking
Skills
- Lead towards research aim/goal
- Lead a multicultural team of academics
- Motivate research fellows
- How to utilize research group resources strategically
Teaching language
The course language is English.
Program management
The program team at the Faculty of Health Sciences, headed by Vice Dean for Research, is responsible for the program.
Course fee
There will be no course fee for participants from the Faculty of Health Sciences, but if the participant does not show, the relevant unit will be charged for board and lodging, amounting NOK 7000,-. For external participants the course fee will be NOK 7000,- per participant. Invoice information should be included in the application form(s). The relevant unit must cover the course fee for its own participants.
Application- and admission process
- Potential participants should apply through the leader of their own unit/institution before the deadline set by that unit. An application form for the Development Program will be made available at the next announcement. Applicants should attach a CV (two pages max.), including a description of their current function as a research leader (and any previous research leadership experience, if relevant).
- The department/external institution must send the application forms and a prioritised list of applicants by the announced deadline to ephorte 2017/6151 (UiT internal applicants) or postmottak@helsefak.no (external applicants).
- The program team is responsible for admission. The program is most successful when bringing together participants with a variety of academic background. Ensuring diversity in the participant group is therefore an important part of the admission process.
- Admitted participants will be notified.
- Before the first joint event, each participant must prepare a short self-presentation. Instructions will be included in the notification of admission.
Studieleder ved IHO, Helsefak
Studieleder kan enten være i tilsatt stilling eller som funksjon.
Studieleder er primært en vitenskapelig lederstilling tilknyttet en bestemt utdanning og vil inngå i avdelingens lederteam. I stillingen inngår ansvar for den daglige oppfølgingen av utdanningen og for at de nødvendige systemer for kvalitetssikring er på plass og fungerer innenfor sitt arbeidsområde. I stillingen kan personal- og økonomiansvar inngå. Studieleder har ansvar for utvikling av utdanningen i henhold til rammeplaner og fagplaner, og kan ha ansvar for å utvikle fagporteføljen i utdanning. Studieleder kan også tillegges undervisningsoppgaver.
Kvalifikasjonskrav: Studieleder må i utgangspunktet være kvalifisert for tilsetting i undervisnings- og forskerstilling ved utdanningen og bør ha kjennskap til utdanningen og undervisningserfaring. Det er ønskelig med administrativ erfaring samt leder- og økonomierfaring. Ved tilsetting som studieleder ved helsefaglig utdanning kreves minimum 3 års erfaring fra helsetjeneste.
Det finnes ulike type lederstillinger ved UiT og kravene som stilles for å kunne bli vurdert finner du i den lokale lønnspolitikken.
I tillegg finnes det mulighet for å ha funksjon/rolle som innebærer ansvar både når det gjelder oppfølging av ansatte og faglig virksomhet. Dette kalles ofte faggruppeledere og er en funksjon man har for en periode. Det finnes noen stillinger ved UiT hvor en del av stillingen er det å være faggruppeleder. For de som har denne funksjonen/rollen i en periode, og ikke som en del av sin ordinære stilling, kan man bli tildelt et funksjonstillegg som opphører når man trer ut av funksjonen.
Dersom du har ønske eller ambisjoner om en lederkarriere, er det lurt å snakke med din nærmeste leder om dette i karrieresamtalen. Det er viktig å utvikle seg som leder når man er ansatt i en lederstilling, og det finnes ulike former for opplæring både internt ved UiT og hos Statens arbeidsgiverportal.
Tips og triks
Her vil det fortløpende legges ut nyttige tips og triks for ledere og medarbeidere som skal jobbe med karrie og kompetanseutvikling. Du finner svar på ofte stilte spørsmål under.
Universitetet har satt sammen en ressursgruppes som kan bistå enhetene og den enkelte leder i arbeidet med å ta i bruk verktøykassen for karriere og kompetanseutvikling. Mer informasjon om ressursgruppen finner du under.
- Veileder for gjennomføring av karrieresamtaler
- Det finnes en funksjon i Microsoft som heter Bookings with me. For deg som har mange du skal ha samtaler med, kan det være verdt å sjekke ut denne funksjonen. Da kan dine ansatte booke seg inn i ledige tidspunkter for samtaler med deg der det passer. Funksjonen ta altså hensyn til andre avtaler du alleede har i din kalender.
Her vil du etter hvert finne svar på ofte stilte spørsmål knyttet til karriere og kompetanseutvikling på UiT.
Universitetet har satt sammen en ressursgruppe som kan bistå enhetene og den enkelte leder i arbeidet med å ta i bruk verktøykassen for karriere og kompetanseutvikling.
Ressursgruppen består av HR-medarbeidere fra ulike enheter ved UiT (Gunhild Å Guttvik, Eirin Wilhelmsen, Elisabeth Westad, Anne Høydal, Kristine Stangeland Olsen, Vibeke Hemmingsen og Marita Pedersen)
Ressursgruppen kan bistå med blant annet:
- Planlegging av og deltakelse i oppstartsmøter ved enhetene, både i ledergrupper og for alle enhetens ansatte.
- Opplegg for ledertrening i ledergrupper og for enkeltledere.
Ressursgruppen kan nås på epost: ressursgruppe.karriere@uit.no Ikke nøl med å ta kontakt!
Medarbeider- og utviklingsplaner - maler
En årlig samtale mellom leder og ansatt er nødvendig for å avklare ambisjoner, evaluere utviklingen, justere retning og legge nye planer for fremtiden. En karriereplan vil være et viktig utgangspunkt for denne samtalen. Den vil bidra til at denne dialogen blir mer relevant, bedre strukturert og tydeligere både på den enkeltes individuelle utvikling og gruppas utvikling.
En utviklingssamtale vil, i tillegg til dialogen i det daglige mellom leder og ansatt, være et svært viktig virkemiddel for faglig utvikling. Karrieresamtale basert på disse nye malene er erstatning for dagens medarbeidersamtale. Fokus i samtalen vil være på den ansattes og gruppas utvikling og mål både historisk og frem i tid. Karrieresamtalen innføres som en del av et helhetlig rammeverk for karriereplanlegging og -oppfølging ved UiT.
Før karrieresamtalen fyller den ansatte ut malen for karriereplan som passer for sin stillingskategori, og melder inn eventuelle tema eller spørsmål som er viktig å få diskutert med nærmeste leder. Det forventes at ansatte tar et eierskap til egen karriereplan, som en del av sin utvikling ved UiT. Karrieresamtalen er ment å favne bredere enn den tradisjonelle medarbeidersamtalen, og ha et tydelig fokus på den enkeltes faglige utvikling og potensiale.
UiTs fagmiljøer er svært ulikt skrudd sammen, og det bør derfor være opp til hver enkelt enhet å avklare hvem som skal avholde karrieresamtalen. Ved noen enheter vil det være instituttleder, ved andre enheter kan det være forskningsgruppeleder eller faggruppeleder, og ved en tredje enhet kan det være mest hensiktsmessig at både forskningsgruppeleder og studieprogramleder deltar sammen i samtalen. I de tilfellene der karriereplanene forutsetter bruk av ressurser, skal planene avklares med leder som har budsjettmyndighet.
Her kan du laste ned maler for karriereplaner for ansatte ved UB:
UB - karriereplan og fokusområder for teknisk/administrative stillinger |
UB - Karriereplan og fokusområder faglige stillinger |
Universitetets- og førstebibliotekarer skal bruke UB sine maler for faglige stillinger. De øvrige bibliotekarene skal bruke malene for tekniske- og administrative stillinger.
Under "Maler" finner du maler for karriereplan avhengig av hvilken stillingskategori du tilhører. Universitetets- og førstebibliotekarer skal bruke UB sine maler for faglige stillinger. De øvrige bibliotekarene skal bruke malene for tekniske- og administrative stillinger.
Når du klikker på malen som passer deg, laster du den ned til din mappe i OneDrive som heter "Min karriere" og lagrer den der. Deretter deler du mal/plan med nærmeste leder i OneDrive og avtaler tidspunkt for din karrieresamtale.
Her finner du mer informasjon om hvordan du kan dele filer/dokumenter i OneDrive: OneDrive: Dele mapper og filer - Selvbetjeningsportal (topdesk.net) (Krever Feide-pålogging)
Karriereplaner kan i noen tilfeller inneholde taushetsbelagt informasjon eller sensitive personopplysninger, dokumentet må da klassifiseres som fortrolig. Her finner du veiledning i hvordan du klassifiserer dokumenter: Hvordan klassifisere i word?