Illustrasjonsbilde

Karriere og kompetanseutvikling ved UiT

Studenter og ansatte er våre viktigste ressurser. En forutsetning for at vi skal lykkes med samfunnsoppdraget vårt er derfor at alle får utvikle potensialet sitt.

Våre studenter og ansatte kommer fra ulike land og steder, har ulik bakgrunn og historie. De bringer med seg erfaringer og perspektiver som beriker og utfordrer. Dette mangfoldet skal UiT bruke som et fortrinn i kreativt og samskapende arbeid, og som grunnlag for å bygge ledende fagmiljøer.

Ambisjon: UiT skal være et arnested for utvikling av studenter og ansattes kompetanse og talent, med mangfold som drivkraft og ressurs.

Engelsk flagg ikon

Introduksjon ved rektoratet

Ambisjoner med karriere og kompetanseutvikling

Elina Halttunen, instituttleder

En samtale om karriereveiledning med Elina Halttunen

Jasmine Nahrgang, professor

En samtale om karriereveiledning med Jasmine Nahrgang

For å skifte undertekster til norsk – trykk på pil opp nederst på videoen. Deretter trykk på de tre prikkene øverst til høyre. Da får du opp språkvalg.

Alle ansatte 

I UiTs strategi mot 2030 står det at UiT skal være et arnested for utvikling av studenter og ansattes kompetanse og talent, med mangfold som drivkraft og ressurs. For å nå denne ambisjonen skal UiT blant annet: 

  • Utvikle, tiltrekke og beholde talenter. Vi skal etablere virkemidler for å legge til rette for utvikling av ansatte og fagmiljø sin kapasitet og kompetanse. Vi skal bryte ned karrierebarrierer, ha en helhetlig rekrutteringspolitikk og utvikle leder- og medarbeiderskap systematisk.

Mulige tiltak for personlig og faglig utvikling:

  1. Hospitere/skygge en kollega andre steder ved UiT
  2. Søke Erasmus- stipend
  3. Andre mobilitetsstipend, eks. Nordisk tjenestestipend, Nordisk utvekslingsordning
  4. Melde deg som bidragsyter til relevante prosjekter/ arbeidsgrupper 
  5. Skaffe deg en mentor
  6. Kurs og enkeltemner ved UiT
  7. Ta digitale kurs i regi av DFØ

Se flere tips under.


Karriere er ikke nødvendigvis ensbetydende med å klatre i en stige av stillingstitler.

Karriere handler om kontinuerlig faglig utvikling og personlig vekst, og både endring av stillingskategori og spennende faglige muligheter kommer som en følge av den ansattes faglige utvikling. Universitetet vil derfor legge til rette for faglig utvikling og personlig vekst for alle ansatte. Dette er grunnleggende for at våre ansatte skal ha en god arbeidshverdag som motiverer dem for å bygge kompetanse, skape ny kunnskap og bryte nye faglige barrierer. Faglig utvikling handler både om at de ansatte skal tilegne seg ny kompetanse, i form av kunnskap, erfaring, teknikker og metodikk, og at de skal kunne utvikle nye ideer og tankesett som bringer arbeidet videre.

Karriereutvikling skjer ikke bare gjennom formaliserte utviklingsprogrammer, men som erfaringsbaserte læringsprosesser. Ved å delta på ulike kurs og andre tilbud som gis, jobber du aktivt for å utvikle ditt medarbeiderskap og derved også din egen karriere. 


Ved UiT er vi heldige som har et stort utvalg av enkeltemner og utdanninger på vår egen arbeidsplass. Du kan også søke fri med lønn for eksamensdager og lesedager. Se og søk gjerne på aktuelle emner og studier her. På denne siden vil du finne mer informasjon om Nett- og samlingsbaserte utdanninger ved UiT.

Interne kurs ved UiT publiseres på denne siden: Interne kurs ved UiT. Denne siden oppdateres fortløpende med nye interne kurs som utvikles/tilbys.

Her finner du også informasjon om digitale kurs, og annen informasjon som vil hjelpe deg i din digitale arbeidshverdag: Digital arbeidsplass | UiT


Medarbeiderskap handler om å ta et medskapende ansvar. Undersøkelser viser at yrkesstolthet og arbeidsglede oppnås ved å ha et bevisst forhold til dine arbeidsoppgaver, arbeidskollegaer og arbeidsgiver. 

I praksis betyr det at yrkesstolthet og arbeidsglede er et resultat av å være faglig dyktig og engasjert i oppgavene, en redelig og konstruktiv arbeidstaker og en kollega som gjør at andre blir effektiv. 

Ved å delta på relevante kurs for å øke egen kompetanse, øker du egen faglig kompetanse og bidrar til personlig vekst. 

Medarbeiderskapstrekanten: Yrkesstolthet og arbeidsglede oppnås ved å ha et bevisst forhold til arbeidsoppgavene, arbeidsgiver og arbeidskollegaene. Illustrasjon: Gunhild Å. Guttvik 
Medarbeiderskapstrekanten: Yrkesstolthet og arbeidsglede oppnås ved å ha et bevisst forhold til arbeidsoppgavene, arbeidsgiver og arbeidskollegaene. Illustrasjon: Gunhild Å. Guttvik 

I flytsonen er det godt å være

Når et menneske er i en tilstand der det er helt oppslukt av en aktivitet/oppgave og glemmer tid og sted, sier vi at mennesket er i flyt eller i flytsonen. I en slik tilstand er du motivert og engasjert.

Dette kan være fint å tenke på og ha med seg inn i en karrieresamtale med din leder. 

Når du er i flytsonen, opplever du at du har de ferdighetene som skal til for å mestre. Du er motivert og glad. Du glemmer tid og sted og vil bare fortsette med det du holder på med. Blir utfordringene for store for ferdighetene dine, vil du oppleve stress, bekymring og frustrasjon og miste lysten til å gjøre noe. Opplever du at noe er for lett og du får for lite utfordringer, blir det fort kjedelig, og du blir lite motivert til å holde på.
Ref. Csíkszentmihályis flytsonemodell, av Ringereide, R. A. (https://ndla.no/article/29468). CC BY-NC 4.0.

Når du er i flytsonen, opplever du at du har de ferdighetene som skal til for å mestre. Du er motivert og glad. Du glemmer tid og sted og vil bare fortsette med det du holder på med. Blir utfordringene for store for ferdighetene dine, vil du oppleve stress, bekymring og frustrasjon og miste lysten til å gjøre noe.

Opplever du at noe er for lett og du får for lite utfordringer, blir det fort kjedelig, og du blir lite motivert til å holde på. 

Hva skal til for at du kommer i flytsonen?


Vitenskapelig ansatte

Vitenskapelig ansatte er en samlebetegnelse på personer i akademiske stillinger ved universiteter, høyskoler, frittstående forskningsinstitutter, og andre vitenskapelige institusjoner. Vitenskapelig ansatte driver med forskning, undervisning og formidling. Universitets- og forskningbibliotekarer i universitetssektoren regnes i denne sammenheng som vitenskapelig ansatte. 

Hvis du er interessert i å lese mer om forskerkarriere kan du se her Forskerkarriere | UiT 


Professorløpet er det vanligste karriereløpet for vitenskapelige stillinger ved UiT. 

Stipendiat (1017/1378)


Stillingen som stipendiat (ph.d.-kandidat) har som mål å fullføre forskerutdanning fram til ph.d.-grad.

Normal åremålsperiode er fire år med 25 % undervisning eller annet arbeid for universitetet. Ansettelsesperioden skal omfatte tre år med ren forskerutdanning. Eksternt finansierte stipendiater tilsettes som regel for tre år. Kortere ansettelsesperiode kan gis dersom stipendiaten allerede har gjennomført deler av sitt forskerutdanningsprogram, eller når ansettelsen bygger på tidligere ansettelse i utdanningsstilling (stipendiat, vitenskapelig assistent og liknende), slik at total tid til forskerutdanning blir tre år. Opptak til ph.d.-programmet forutsetter at man har mer enn ett forskerårsverk igjen før ph.d-avhandling kan leveres til bedømmelse.

Opptak til UiTs ph.d-programmer er et vilkår for tiltredelse i stilling som stipendiat. Kort tid etter tiltredelse (sjekk med eget fakultet) i en stipendiatstilling skal hver enkelt stipendiat ha fått godkjent og avtalefestet

  • hvilke ph.d.-emner som skal inngå i forskerutdanningens opplæringsdel,
  • hvilke veiledere som skal brukes,
  • en tidsplan for forskningsarbeidet som sannsynliggjør at forskningsarbeidet realistisk kan gjennomføres på normert tid.

Under 20 % av ferdige ph.d.-kandidater får et akademisk karriereløp i universitets- og høgskolesektoren. De fleste som tar en forskerutdanning velger en karriere i annen offentlig eller privat sektor etter avlagt ph.d.-grad. Mer informasjon om UiTs ph.d.-utdanning finnes her.

Postdoktor (1352)


En postdoktorstilling er en midlertidig stilling på mellom to og fire år, der målet er å kvalifisere for arbeid i vitenskapelige toppstillinger. Det kreves oppnådd ph.d-grad for ansettelse. En søknad på postdoktorstilling skal inneholde forslag til fremdriftsplan for kvalifiseringsarbeidet. Det er vanligvis ikke undervisningsoppgaver i en postdoktorstilling, men siden pedagogisk basiskompetanse og undervisningserfaring er et krav for neste karrieresteg (førsteamanuensis), anbefales at man utvikler sin utdanningsfaglige kompetanse.

Postdoktorer finansieres vanligvis via eksterne midler. Det er kun mulig å tilsettes i én postdoktorperiode ved UiT.

Førsteamanuensis (1011)


Som hovedregel skal en førsteamanuensis bruke like mye tid til undervisning og forskning, når tid til andre arbeidsoppgaver er trukket fra. Det kan søkes om opprykk fra stilling som førsteamanuensis til stilling som professor.

Det kreves norsk doktorgrad innen aktuelt fagområde, godkjent tilsvarende utenlandsk doktorgrad eller tilsvarende kompetanse dokumentert ved vitenskapelig arbeid av samme omfang og kvalitet.

Søkeren må dokumentere pedagogisk basiskompetanse på grunnlag av utdanning eller undervisning og veiledning.

Professor (1013)


I tillegg til de ovennevnte krav for førsteamanuensis gjelder dette for professor:

Som hovedregel skal en professor bruke like mye tid til undervisning og FoU-arbeid, når tid til andre arbeidsoppgaver er trukket fra.

På dette stadiet i karrieren er det fortsatt svært nyttig å ha et bevisst forhold til karriereutvikling. En målrettet karriereplan kan hjelpe deg med å oppnå høythengende ekstern finansiering, finne de beste samarbeidspartnerne og publisere i de beste tidsskriftene.

For å bli professor kreves det et vitenskapelig nivå i samsvar med etablerte internasjonale eller nasjonale standarder, samt dokumentert relevant praktisk-pedagogisk basiskompetanse på grunnlag av utdanning, undervisning og veiledning.

Internasjonalt ledende professor (1404)


Internasjonalt ledende professorer tilsettes på åremål på grunnlag av sakkyndig vurdering og ansettelsen må godkjennes av departementet. Interne kandidater får permisjon fra sin ordinære stilling under åremålstilsettingen. Professorer på dette nivået har ansvar for den faglige styringen på prioriterte forskningsstrategiske fagområder, tverrfaglige satsninger, oppbygging av nye forskningsprogrammer/forskningsområder og etablering og drift av sentre for fremragende forskning ved fakultetet. Det kreves betydelig evne til faglig lederskap, herunder stor faglig integritet, evne til faglig samarbeid, til utvikling av fagmiljøet, samt evne til og interesse for formidling av forskningsresultater. 

Fremragende faglig innsats og faglig autoritet er i seg selv ikke tilstrekkelig kvalifikasjonsgrunnlag.

Dosent er en forsker- og undervisningsstilling på samme nivå som professor, men med en annen faglig basis. Det grunnleggende kravet for å kunne tilkjennes dosentkompetanse er omfattende forsknings- og utviklingsarbeid på høyt nivå rettet mot yrkesfeltet. I den tradisjonelle professorkompetansen, er det først og fremst den beskrivende, analytiskreflekterende og teoretiserende kompetansen som teller. For dosenten vil utøverkompetansen være sentral, kombinert med kompetanse i å utvikle og håndtere komplekse yrkes- og profesjonsfelt. I tillegg analyse- og refleksjonskompetanse. 

Høgskolelærer


En høgskolelærer bruker det meste av tiden til undervisningsoppgaver. Som hovedregel skal 10 % av tida brukes til faglig oppdatering. Det kreves fire års høyere utdanning, av disse minst to år innenfor det fagområdet vedkommende skal undervise i. Søkeren må ha relevant yrkespraksis og dokumentert relevant praktisk-pedagogisk kompetanse på grunnlag av utdanning eller undervisning og veiledning.

Det kan søkes om opprykk til stilling som høgskolelektor, men dette er en lite brukt stillingskategori ved UiT.

Les mer i Forskrift om ansettelse og opprykk i undervisnings- og forskerstillinger og Utfyllende bestemmelser for ansettelse og opprykk i undervisnings- og forskerstillinger ved UiT.

Universitetslektor (1009)


Som hovedprinsipp skal hver enkelt ansatt i denne stillingskategorien bruke 80 % til undervisning og inntil 20 % av tida til FoU-arbeid, når tid til andre oppgaver er trukket fra. 

Det kreves høyere grads eksamen ved universitet, høyskole eller tilsvarende. I tillegg skal kandidaten ha relevante forskningskvalifikasjoner utover mastergrads- eller hovedfagsnivå og/eller relevant yrkespraksis. Du må også kunne dokumentere relevant praktisk-pedagogisk kompetanse på grunnlag av utdanning eller undervisning og veiledning.

Veien videre mot dosent går via stilling som førstelektor.

Les mer i Forskrift om ansettelse og opprykk i undervisnings- og forskerstillinger og Utfyllende bestemmelser for ansettelse og opprykk i undervisnings- og forskerstillinger ved UiT.

Førstelektor (1198)


Som hovedregel skal en førstelektor bruke 70 % av arbeidstiden til undervisning og inntil 30 % av tida til FoU-arbeid, når tid til andre oppgaver er trukket fra. Det kan søkes om opprykk fra stilling som førstelektor til stilling som dosent.

Det kreves dokumentert omfattende forsknings- og utviklingsarbeid som i kvalitet og omfang tilsvarer arbeidsmengde og nivå for en doktorgradsavhandling. Spesielle kvalifikasjoner innenfor undervisning eller annen pedagogisk virksomhet skal tillegges stor vekt. Du må også ha dokumentert relevant praktisk-pedagogisk kompetanse på grunnlag av utdanning eller undervisning og veiledning.

Les mer i Forskrift om ansettelse og opprykk i undervisnings- og forskerstillinger og Utfyllende bestemmelser for ansettelse og opprykk i undervisnings- og forskerstillinger ved UiT.

Universitets- og høgskolerådets veiledning til deg som vil søke opprykk til førstelektor

Universitets- og høgskolerådets veiledende retningslinjer for søknad og vurdering av søknad om opprykk til førstelektor etter kompetanse

Universitets- og høgskolerådets veiledende retningslinjer for søknad og vurdering av søknad om opprykk til dosent etter kompetanse

Dosent (1532)


Som hovedprinsipp skal en dosent bruke like mye tid til undervisnings- og FoU-arbeid, når tid til andre arbeidsoppgaver er trukket fra.

For å bli tilsatt som dosent må du ha relevant praktisk-pedagogisk kompetanse på grunnlag av utdanning eller undervisning og veiledning. Du må også kunne dokumentere omfattende forsknings- og utviklingsarbeid på høyt nivå rettet mot yrkesfeltet. Du må ha dokumentert omfattende pedagogisk utviklingsarbeid og annen pedagogisk virksomhet av høy kvalitet. I tillegg må du ha høye kvalifikasjoner innenfor ett eller flere av følgende områder:

  • Ledelse av forsknings- og utviklingsprosjekt
  • Tverrfaglig samarbeid og nettverksbygging
  • Omfattende samarbeid med nærings- og samfunnsliv for utvikling av studietilbud og forsknings- og utviklingsvirksomhet
  • Yrkeserfaring av særskilt karakter og relevans fra nærings- og samfunnsliv

Les mer i Forskrift om ansettelse og opprykk i undervisnings- og forskerstillinger og Utfyllende bestemmelser for ansettelse og opprykk i undervisnings- og forskerstillinger ved UiT.

Stillingen som forsker uavhengig av nivå brukes til forskning, forskningsrelatert virksomhet og forskningsadministrasjon. Som forsker kan man veilede mastergrads- og doktorgradskandidater.

Les mer om de ulike forskerstillingene i UiTs lokale lønnspolitikk som finnes i Medarbeiderhåndboken på Intranett. 

Forsker uten doktorgrad (1108)


Kriterier for tilsetting er høyere grads eksamen ved universitet, høyskole eller tilsvarende, samt relevante forskningskvalifikasjoner utover mastergrads- eller hovedfagsnivå og/eller relevant yrkespraksis.

Er du tilsatt som forsker uten doktorgrad må du ta ph.d.-utdanningen for å kunne ha en videre karriere i akademia ved UiT.

Forsker med doktorgrad (1109/1110)


Kriterier for tilsetting er norsk doktorgrad på aktuelt fagområde eller tilsvarende utenlandsk doktorgrad godkjent som likeverdig med norsk doktorgrad eller kompetanse på tilsvarende nivå dokumentert ved vitenskapelig arbeid av samme omfang og kvalitet.

Som forsker med ph.d. gjelder samme anbefalinger til områder du bør ivareta for videre karriereutvikling som for postdoktorer.

Forsker på professornivå (1183)


Kriterier for tilsetting som forsker på professornivå er lik kriteriene for forsker med doktorgrad, men forutsetter i tillegg at du blir vurdert til å ha professorkompetanse. 

Som forsker på professornivå gjelder samme anbefalinger til områder du bør ivareta for karriereutvikling som for professor og internasjonalt ledende professor.

Universitetsbibliotekarer som anser seg kvalifisert, kan søke om opprykk til førstebibliotekar. Det fremkommer av reglement for opprykk til førstebibliotekar gitt av departementet hvilke kriterier som gjelder. Mer informasjon finner du her: https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/rundskriv-f-14-95/id108003/ 

Ved kompetansevurdering skal det legges vekt på en bred vurdering av søkernes samlede kvalifikasjoner. De faglige kompetansekrav for førstebibliotekar skal samlet sett være på nivå med kravene til førsteamanuensis. Vurderingen skal bygge på en dokumentasjon av de bibliotekfaglige kvalifikasjoner. Vektlegging av de ulike kriteriene kan variere med oppgaver og virksomhet. Ansiennitet tillegges ikke vekt.

Vurderingene skal bygge på:

  • vitenskapelige bibliotekfaglige arbeider
  • ledelse og deltaking i bibliotekfaglige og andre forskningsprosjekt
  • utvikling av dokumentasjons- og informasjonssystemer på høyt faglig nivå
  • faglig bearbeidelse og presentasjon av spesialsamlinger, herunder tekstkritiske utgaver
  • dokumenterte utstillinger
  • utarbeiding av læremidler, kompendier og audiovisuelle midler
  • dokumentert bibliotekfaglig utviklings- og forsøksarbeid
  • undervisningsarbeid, herunder bibliografisk undervisning

Årlig informasjonsmøte om kompetanseopprykk til professor og dosent 

I Norge kan ansatte i undervisnings- og forskerstillinger søke om personlig opprykk etter kompetanse. UiT arrangerer hvert år informasjonsmøte om personlig opprykk til professor og dosent.  

Forsknings- og utdanningstermin  

Fast vitenskapelig tilsatte i stilling som professor, dosent, førsteamanuensis og førstelektor kan søke om forsknings- og utdanningstermin. Dette er et strategisk tiltak for å bidra til at UiT øker kunnskapsproduksjonen innen alle fagområder. 

Utdanningsfaglig kompetanse 

Program for pedagogisk basiskompetanse retter seg mot vitenskapelige ansatte som ikke har utdanningsfaglig kompetanse fra før. Vitenskapelig personell som ikke har utdanningsfaglig kompetanse ansettes vanligvis på kvalifiseringsvilkår og må tilegne seg utdanningsfaglig kompetanse innenfor et avtalt tidsrom gjennom Program for pedagogisk basiskompetanse.    

Merittert underviser 

For å fremme utdanningskvalitet og stimulere til utvikling av nye undervisningsformer ved UiT ble ordningen merittert underviser lansert i 2017.

Utviklingsprogram for forskningsveiledere

For å styrke veiledningskompetansen til vitenskapelige ansatte som veileder ph.d.-kandidater tilbyr UiT et utviklingsprogram for forskningsveiledere.

Talentutvikling forskningsmidler 

Arctic MSCA-PF-programmet for postdoktorer som søker midler fra EUs karriere og mobilitetsprogram Marie Sklodowska-Curie Postdoctoral Fellowship (MSCA-PF). Mer informasjon på følgende nettside: https://en.uit.no/project/arcticmsca

UiT Aurora Outstanding er et karriereutviklingsprogram som tilbyr en tverrfakultær og systematisk oppfølging av forskertalenter som er i starten av sin forskerkarriere. Programmet er et samarbeid mellom UiT Norges arktiske universitet og Tromsø forskningsstiftelse (TFS). Programmet har som mål å gi deltagerne muligheten til å utvikle sin karriere ved UiT mot å bli leder av en internasjonalt anerkjent forskergruppe, og å styrke deres mulighet til å innhente konkurransedyktig ekstern finansiering.

Generiske ferdigheter 

High North Academy tilbyr kurs i generiske ferdigheter for ph.d.-kandidater og postdoktorer.

Lederprogrammer

Program for studieprogramledere er et utviklingsprogram som skal bidra til mer bevissthet omkring studieprogramledelse.

Utdanningslederprogram ved Universitetet i Oslo retter seg mot administrative og vitenskapelige utdanninigsledere og har til hensikt å bidra til at deltakerne blir mer bevisst egen lederrolle og handlingsrom i organisasjonen. UiT disponerer noen få plasser på dette programmet, og deltakere fra vårt universitet blir plukket ut gjennom en intern søknadsprosess. 

Forskningslederprogram - Starting level ved Universitetet i Oslo retter seg mot ferske forskningsledere. UiT disponerer noen få plasser på dette programmet, og deltakere fra vårt universitet blir plukket ut gjennom en intern søknadsprosess.

Forskningslederprogram - Consolodationg Level ved Universitetet i Oslo retter seg mot erfarne forskningsledere. UiT disponerer noen få plasser på dette programmmet, og deltakere fra vårt universitet blir plukket ut gjennom en intern søknadsprosess.

UiT-programmet for lederutvikling retter seg mot vitenskapelige og administrative ledere og har til hensikt å øke kompetansen for kjernevirksomheten og egen lederrolle ved UiT. 

Interne kurs ved UiT publiseres på denne siden (krever Feide-pålogging): Interne kurs ved UiT

Her finner du informasjon om digitale kurs og annen informasjon som vil hjelpe deg i din digitale arbeidshverdag: Digital arbeidsplass | UiT

Fakultet for humaniora, samfunnsvitenskap og lærerutdanning


Kontaktpersoner: Spaun, Trude | UiT og Vråberg Hough, Elisabeth | UiT

Fakultet for ingeniørvitenskap og teknologi


Kontaktpersoner: Sletbakk, Christine Greger | UiT og Gjerløw, Anne | UiT

Fakultet for naturvitenskap og teknologi


Kontaktperson: Djupevåg-Hansen, Ida | UiT 

Det helsevitenskapelige fakultet


Det Helsevitenskapelige fakultet har flere ordninger for kompetanseheving avhengig av karrierenivå du befinner deg på.

Kontaktpersoner: Wilhelmsen, Eirin | UiT og Pedersen, Marita | UiT

Det juridiske fakultet


[Skriv innhold her]

Fakultet for biovitenskap, fiskeri og økonomi


Kontaktperson: Høydal, Anne | UiT

Norges arktiske universitetsmuseum og akademi for kunstfag


Kontaktperson: Aase, Elisabet | UiT

Universitetsbiblioteket


Kontaktersoner: Ryeng, Runa Rønning | UiT og  Dahl, Lotte | UiT

Mobilitet

UiT må bli enda bedre på å legge til rette for at våre ansatte tidvis kan reise ut av landets grenser. Internasjonal mobilitet kan virke fremmende på ansattes karriere av flere årsaker, blant annet ved at mobilitet bidrar til læring av nye metoder, bygging av nettverk, samarbeid og fremvekst av nye ideer. På noen konkurransearenaer er også internasjonal mobilitet en uuttalt forutsetning for suksess. Veiledere og ledere bør bevisstgjøres på viktigheten av mobilitet blant annet gjennom lederopplæring. Mobilitet bør diskuteres i karrieresamtaler og bli en del av den ansattes karriereplan, samt en integrert del av den faglige gruppen sin planer.

Fakultet for humaniora, samfunnsvitenskap og lærerutdanning


[Skriv innhold her]

Fakultet for ingeniørvitenskap og teknologi


[Skriv innhold her]

Fakultet for naturvitenskap og teknologi


[Skriv innhold her]

Det helsevitenskapelige fakultet


Det helsevitenskapelige fakultet tilbyr en rekke støtteordninger for ph.d.-kandidater og ansatte i vitenskapelige stillinger. Under er en oversikt over ordninger og administrativ støtte som er tilgjengelig.

Det juridiske fakultet


[Skriv innhold her]

Fakultet for biovitenskap, fiskeri og økonomi


[Skriv innhold her]

Norges arktiske universitetsmuseum og akademi for kunstfag


[Skriv innhold her]

Universitetsbiblioteket


[Skriv innhold her]

PhD-kandidater

Her finner du oversikt over tjenester og støtte rundt karriereutvikling for ph.d.-kandidater ved UiT. Disse tjeneste skal ruste ph.d.-kandidater for å lykkes i sine karrierer i eller utenfor akademia etter fullført doktorgrad.


Som ph.d.-kandidat er det viktig å aktivt planlegge karrieren underveis i doktorgradsperioden for fremtidig suksess og profesjonell utvikling. Ved noen fakultet er en karriereplan også en obligatorisk del av prosjektbeskrivelsen. I planleggingsprosessen er det viktig å reflektere over følgende spørsmål og aspekter:

  • Selvvurdering: hva er dine interesser, mål og ferdigheter?
  • Utforsk arbeidsmuligheter: utvid horisonten og undersøk hvilke muligheter som finnes.
  • Bygg kompetanse og nettverk: identifisér eventuelle kompetansegap og muligheter for nettverksbygging som kan hjelpe deg å nå dine karrieremål.
  • Utvikle en handlingsplan: Lag en konkret plan for å nå dine mål og forbered deg grundig til jobbsøkerfasen for å øke sjansene for å sikre drømmejobben.

I tillegg vil du ha mulighet til en årlig medarbeidersamtale med din nærmeste leder. Dette er en verdifull mulighet til å diskutere dine ambisjoner og planer for fremtiden relatert til planleggingen av din karriere.

Selvvurdering


Hva er dine interesser, verdier og mål i arbeidslivet? Hvilke ferdigheter besitter du? Disse delene danner fundamentet i en karriereplan. Start kartleggingen ved å benytte deg av ressursene under.

Tester og verktøy Beskrivelse
Personlighetstest (the Big Five) The big five, eller emfaktormodellen (FFM), kategoriserer menneskelig personlighet i fem dimensjoner: åpenhet for erfaring, planmessighet, ekstroversjon, medmenneskelighet, og nevrotisisme. Denne testen er designet for å bli bedre kjent med seg selv med å få innsikt i preferanser, verdier og interesser. 
The "Dream Big" exercise  En metode for å hjelpe individer med å identifisere og definere sine ambisjoner. Denne prosessen fremmer personlig vekst ved å koble tanker og språk med handlinger, og veileder deltakerne i å visualisere sine mål gjennom en sensorisk og emosjonell tilnærming. Øvelsen tilbyr en klar ramme for å forme og styrke motivasjonen mot å realisere drømmer.
Cultural dimensions test Har som formål å tilby innsikt i personlige kulturelle tendenser og verdier. Den støtter seg på velkjente teorier om kulturdimensjoner for å hjelpe brukere med å navigere i og tilpasse seg flerkulturelle miljøer, spesielt i arbeidslivet, og fremheve egne styrker ut ifra sin kulturelle kontekst.
ImaginePhD En nettbasert plattform for karriereplanlegging tilpasset ph.d.-kandidater og unge forskere i humaniora og samfunnsvitenskap, men er også nyttig for andre fagfelt. Plattformen, som er åpen etter registrering, tilbyr selvvurderingstester, ferdighetskartlegging, karriereeksempler og jobbsøkeressurser.
myIDP Science Careers Et nettbasert verktøy for karriereplanlegging skreddersydd for ph.d.-kandidater og forskere i naturvitenskap. Plattformen tilbyr selvvurderinger, ferdighetsanalyser og ressurser for å forenkle karriereutvikling. Med tilpassede karriereveier og strategiske planleggingsverktøy hjelper myIDP brukere med å skape en målrettet karriereplan.
Researchcomp Et verktøy som hjelper forskere å kartlegge og utvikle sine generiske ferdigheter, samt gjør arbeidsgivere klar over den brede kompetansen til forskere. 

Utforsk arbeidsmuligheter


Utforsk muligheter og utvid horisonten for potensielle karriereveier ved å...

  • klikke på "Karriereveier" i fanen til venstre for å få eksempler på ulike karrierevalg etter doktorgrad.
  • Karrieredager ved UiTdelta på de årlige karrieredagene ved UiT, campus Tromsø. Karrieredagene er en gylden mulighet til å bli kjent med potensielle fremtidige arbeidsgivere i næringslivet og offentlig eller privat sektor.
  • Karriereveiledning.no: en nyttig og nettbasert ressurs til å utforske dine arbeidsmuligheter, samt muligheten til å prate med en karriereveileder på chat eller telefon.

Kompetanse- og nettverksbygging


Mangler du spesifikk kompetanse som er etterspurt i din drømmejobb? Er det et nettverk som kan være avgjørende for å lande drømmejobben din? Å bygge både kompetanse og nettverk underveis i doktorgraden kan være avgjørende for fremtidig suksess og for å lande drømmejobben.

Tips på hva du kan gjøre for å øke din kompetanse og bygge nettverk mens du tar en doktorgrad ved UiT:

  • Ta kurs i generiske ferdigheter. Dette er nøkkelferdigheter som inkluderer skriftlig og muntlig formuleringsevne, digital kompetanse, samarbeidsevne, problemløsning, selvstendighet og ansvar. Dette er kompetanse som er ettertraktet av arbeidsgivere og øker din ansettbarhet. Finn oversikt over tilgjengelige kurs i generiske ferdigheter på UiT ved å klikke på fanen "Aktiviteter og kurs" til venstre.
  • Bli medlem av en forskerskole. UiT er tilknyttet en rekke forskerskoler som dekker et bredt spekter av disipliner og institusjoner. Forskerskolene tilbyr blant annet workshops, seminarer, kurs eller mobilitetsmuligheter. Å være medlem av en forskerskole kan også bidra til å utvide ditt nettverk utover din veiledergruppe. Vær oppmerksom på at for enkelte forskerskoler kreves det at din ph.d.-veileder også er medlem for at du skal kunne bli med som ph.d.-kandidat.
  • Utplassering i næringslivet. Å være på utplassering i næringslivet er en verdifull mulighet til å få arbeidserfaring og bli kjent med potensielle fremtidige arbeidsgivere. Klikk på fanen "Arbeidslivskompetanse" til venstre for mer informasjon om hvordan du går frem.
  • Gjennomfør et opphold i utlandet. Et utenlandsopphold i løpet av doktorgradsutdanningen kan være en fantastisk mulighet til å bygge nettverk, øke kompetanse og forbedre CV-en din. Utforsk mulighetene for mobilitet ved UiT her.

Kilde: World Economic Forum (2020).

Jobbsøkerprosessen


Forberedelse i en jobbsøkerprosess er avgjørende for å øke sjansene for suksess. Her er en noen gode tips å ta med seg i prosessen:

  • Lær om selskapet og stillingen du søker på. Forstå deres verdier, mål og kultur. 
  • Oppdater CV. Tilpass CV og søknad til den spesifikke stillingen. Fremhev relevante ferdigheter og erfaringer. Bruk gjerne denne CV-malen etter europeisk standard. 
  • Skriv et effektivt søknadsbrev. På karriereveiledning.no kan du få hjelp til å skrive jobbsøknaden. 
  • Forbered deg til intervju. Øv på vanlige spørsmål og formuler svar som viser dine ferdigheter og kvalifikasjoner. Vær klar til å snakke om din erfaring og hvordan den passer til jobben.
  • Forbered deg mentalt. Vær forberedt på å håndtere avslag og sørg for å opprettholde positiviteten og motivasjonen gjennom prosessen.

CV-kurs og intervjutrening ved UiT

  • Karrieredagene ved UiT arrangeres årlig og tilbyr CV-kurs og intervjutrening m.m. 
  • Universitetsbiblioteket (UB) og TODOS (ph.d.-foreningen ved UiT) arrangerer jevnlig workshops og kurs om karriererelaterte emner, inkludert CV-skriving. Sjekk nettsidene til UB og TODOS for oppdatert informasjon om kommende arrangementer.

Jobbsøkemotorer (linker)

Nasjonale Europeiske/Internasjonale
Jobbnorge.no (engelsk versjon tilgjengelig) EURES gir tilgang til en database over jobbtilbud i Europeiske økonomiske samarbeidsområde (EØS)-landene og Sveits.
Arbeidsplassen.no PhDHub er en plattform for stillingsannonser for doktorgradsstudenter, akademiske stillinger og muligheter innen industrien.
Finn.no  
Jobbsafari.no  
Karrierestart.no  

Etter å ha oppnådd en doktorgrad, står kandidater overfor et bredt spekter av karrieremuligheter i diverse sektorer. Selv om høyere utdanning og akademia kan virke som en naturlig fortsettelse, ender faktisk en stor andel av de med doktorgrad opp i jobber utenfor akademia. Dette skyldes delvis en begrenset tilgjengelighet av akademiske stillinger og en økende etterspørsel etter høy kompetanse i andre sektorer. Dermed er valget av karrierevei påvirket av fagfelt, personlige preferanser og ferdigheter, samt etterspørselen i arbeidsmarkedet.

Karrieremuligheter


Karrieremuligheter eller sektorer Eksempler på stillinger Ressurser og nyttige linker
Høyere utdanning og akademia
  • Postdoktor eller forsker
  • Universitetslektor eller førsteamenuensis
  • Akademisk administrasjon, som forskningsadministrasjon
Innovasjon og entreprenørskap
  • Vitenskapelig rådgiver eller analytiker i offentlige eller ideelle organisasjoner
  • Entreprenør eller grunnlegger av oppstartsvirksomheter
  • Spesialist i teknologioverføring og immaterielle rettigheter
Konsulentarbeid og rådgivningstjenester
  • Analytiker eller rådgiver i statlige eller internasjonale organisasjoner
  • Forskningskonsulent i konsulentfirmaer
  • Fagekspert for bransjer eller oppstartsbedrifter
  • Pedagogisk konsulent i læreplanutvikling eller vurdering
Forskning og utvikling (FoU)
  • Dataforsker eller analytiker i forskningsinstitusjoner
  • Industriell forsker/ingeniør i teknologi- eller bioteknologiselskaper
  • FoU-leder eller innovasjonsstrateg
Kommunikasjon og formidling
  • Vitenskapelig redaktør eller innholdsutvikler for akademiske publikasjoner
  • Vitenskapelig forfatter eller journalist for mediekanaler eller vitenskapelige publikasjoner
  • Kommunikasjonsrådgiver ved vitenskapssentre eller museer (kurator)
Offentlig sektor
  • Vitenskapelig rådgiver eller forskningsanalytiker i statlige forskningsbyråer
  • Analytiker eller rådgiver i organer for utforming av retningslinjer og policy innen vitenskap og teknologi
  • Spesialist i regulatoriske saker i farmasøytisk eller miljøsektor
  • Tilskuddsforvalter eller programansvarlig i organisasjoner som finansierer forskning
Ikke-statlige organisasjoner (NGOer)
  • Program- eller forskningskoordinator i ikke-statlige/ideelle organisasjoner
  • Analytiker eller vurderingsekspert for sosial påvirkning i veldedige stiftelser
  • Forskningsstillinger i ikke-statlige forskningsinstitutter eller organisasjoner
  • Roller innen FoU-arbeid

Her finner du en oversikt over kurs og aktiviteter for ph.d.-kandidater ved UiT.

Kurs i generiske ferdigheter


Generiske ferdigheter, også kjent som overførbare ferdigheter, er evner og kompetanser som er anvendelige på tvers av ulike situasjoner, bransjer og jobber. Eksempler på slike ferdigheter inkluderer samarbeidsevne, kritisk tenkning, problemløsning og forståelse av ulike kulturer. Å utvikle slike ferdigheter gjør deg bedre rustet til å møte et samfunns- og arbeidsliv som krever kontinuerlig omstilling.

Kurs i generiske ferdigheter ved UiT:

Karrieredager og workshops


Karrieredager

Ta del i UiTs årlige karrieredager for en unik mulighet til å nettverke med potensielle arbeidsgivere og enkeltpersoner fra ulike sektorer. Dette arrangementet fungerer som en arena der du kan møte arbeidsgivere direkte, delta på presentasjoner, mingling, og få verdifull opplæring som CV- og LinkedIn-kurs, evnetester og intervjutrening. Du kan til og med få tatt et profesjonelt CV-foto for din profil. Karrieredagene ved UiT er en uunnværlig ressurs for å starte din karriere og bygge viktige relasjoner i arbeidslivet.

Workshop karriereutvikling ph.d.-kandidater

Mer info kommer.

Øvrige kurs


UiTs emnekatalog: ph.d.-kurs

Klikk her for emnekatalogen, velg fagområde "forskerutdanning", og du vil få en oversikt over kurs på ph.d.-nivå (emnekoder på 8000-nivå).

Kurs og workshops organisert av UB

Hvert semester tilbyr Universitetsbiblioteket ved Norges arktiske universitet (UB) et bredt spekter av undervisningsprogrammer på alle studienivåer (bachelor, master, ph.d.), samt for ansatte. Deres undervisningsmetoder er fleksible, og de fleste av tilbudene kan leveres både på norsk og engelsk. 

Kurs i universitetspedagogikk

Result tilbyr et kurs i universitetspedagogikk rettet mot ph.d.-kandidater som ønsker å forbedre undervisningskompetansen sin. Målet med kurset er å hjelpe deg med å forbedre din pedagogiske kompetanse og reflektere over rollen din som lærer i høyere utdanning. 

Arbeidslivskompetanse er viktig å tilegne seg under en doktorgrad fordi det styrker overgangen fra akademia til arbeidsmarkedet, øker ansettbarheten, og gir doktorgradskandidater praktiske ferdigheter som er etterspurt i ulike bransjer. Dette inkluderer teamarbeid, prosjektledelse, kommunikasjon og nettverksbygging. Slike kompetanser bidrar til at ph.d.-kandidater kan anvende sin forskningsekspertise i en bredere kontekst og fremmer innovasjon og entreprenørskap.

Utplassering


Gjennom utplassering kan ph.d.-kandidater midlertidig arbeide utenfor sitt vanlige akademiske miljø, f.eks. i næringslivet eller en annen relevant organisasjon. Dette gir kandidatene mulighet til å anvende og utvide sin faglige kompetanse i en praktisk kontekst, samtidig som de bygger nettverk og får verdifull innsikt i hvordan deres forskning kan ha direkte anvendelse i arbeidslivet.

UiT støtter slike ordninger, men det forventes at doktorgradskandidaten selv tar initiativ til å utforske og etablere muligheter for arbeidsutplassering. Kandidaten bør diskutere planene med sin veileder og/eller nærmeste leder for å sikre at utplasseringen er relevant og bidrar til doktorgradsarbeidet.

Nyttige maler og templater

Disse dokumentene hjelper til med å formalisere forventningene og sikre at både kandidaten og vertsinstitusjonen har en felles forståelse av utplasseringens formål og innhold.

Innovasjon og entreprenørskap


Innovasjon og entreprenørskap er tett knyttet til arbeidslivskompetanse ettersom de begge krever og fremmer en rekke ferdigheter og egenskaper som er høyt verdsatt i arbeidslivet. Disse egenskapene er for eksempel kreativitet og problemløsning, initativ- og beslutningstaking, teamarbeid og nettverksbygging, lederskap og visjon. Samlet sett er innovasjon og entreprenørskap ikke bare viktige for økonomisk vekst og utvikling, men også for individets evne til å utvikle og anvende arbeidslivskompetanse på en måte som fremmer personlig og profesjonell suksess.

Info og støtte rundt innovasjon ved UiT

  • Har du en idé? Klikk her for å finne ut hvordan du går frem rundt innovasjon ved UiT.
  • Har forskningen din et kommersielt potensiale? Ta kontakt med Norinnova (teknologioverføringskontor, TTO) som har kommersialiseringsansvaret for UiT.
  • Innovasjonsstipend ved UiT: gir kandidaten tid og mulighet til å utvikle ideen videre til en potensiell innovasjon. To stipender tildeles årlig. Mer info her.

Kurs i akademisk entreprenørskap ved UiT for ph.d.-kandidater

  • BED-8004 Akademisk entreprenørskap (våren 2024): Delta i vårt omfattende kurs designet for å ruste doktorgradskandidater med de ferdighetene som trengs for å navigere i entreprenørlandskapet.

Andre nyttige ressurser

  • PhD Hub er en europeisk plattform designet for å fremme samarbeid mellom akademia og industri. Den fungerer som en bro som kobler doktorgradskandidater, universiteter, forskningsinstitusjoner og industripartnere. Plattformen har som mål å lette innovasjon ved å adressere utfordringer i den virkelige verden gjennom samarbeidsforskningsprosjekter. Utforsk mulighetene for universiteter å vise frem forskningsprogrammene sine og for selskaper å presentere forskningsbehovene sine. Det ultimate målet er å skape synergi som fører til samarbeidsprosjekter for doktorgrad, innovative løsninger og kunnskapsoverføring. 

Ledere

Statens arbeidsgiverportal finner du hva som er god ledelse i staten, og verktøy for lederutvikling.

Lederutviklingsprogram for UiT (alle ledere)

Lederutviklingen inkluderer aktiviteter for ulike grupper av ledere, både faglig og administrativt. En ønsket hovedmålsetning er å skape kultur for ledelse, gjennomgående for alle nivå i virksomheten, planmessig og langsiktig. Herunder videreutvikle en felles forståelse for utøvelse av lederskap, inspirere til utøvelse av strategisk og relasjonell ledelse, samt videreutvikle ledergruppers samhandling og gruppeprosesser.


Er du leder og har lyst til å være med å utvikle UiT innenfor lederskap? Da kan dette være noe for deg! 

Vi tilbyr deg et lederutviklingsprogram som er forskningsbasert, erfarings- og utviklingsorientert og som henter inn de beste eksemplene fra praksisfeltet. 

Programmet har til hensikt å inspirere deg til å utøve ledelse som støtter opp om gode prinsipper for ledelse og UiT sin strategi. Her får du muligheten til å diskutere utfordringer og utviklingsområder som UiT står overfor, koblet opp mot egen lederrolle og -utvikling. Ved påmelding forplikter den enkelte leder seg til deltakelse i et helhetlig utviklingsløp gjennom fire samlinger á to dager.

Mål for programmet


Programmet setter standard for godt lederskap ved UiT, og støtter opp om kvalitet i kjernevirksomheten (forsknings- og utdanningsvirksomheten). Dette gjør vi gjennom å gi deltakerne økt kompetanse og forståelse for

  • kjernevirksomheten
  • egen lederrolle
  • medarbeiderne
  • UiT som institusjon

Programmet skal også gi større trygghet til å forvalte lederrollen på en god og hensiktsmessig måte, kjennskap til ledernes tilgjengelige virkemidler, samt handlingsrom og innsikt i hvordan være en relevant bidragsyter til strategisk måloppnåelse mulighet til nettverksbygging horisontalt og vertikalt i organisasjonen.

Tematiske samlinger


Samlingene byr på faglige og erfaringsbaserte innlegg om tema relevant for ledere ved UiT. Vi legger vekt på dialog, erfaringsutveksling og praktiske oppgaver. Et gjennomgående spørsmål er «Hva betyr dette helt konkret for UiT, for kjernevirksomheten og for deg som leder?».

For å få det beste læringsutbyttet av lederprogrammet, er det avgjørende at deltakerne er med på alle samlingene og på basisgruppemøtene mellom samlingene. 

Hovedelementene i programmet er: 

Samlinger Tema Innold
1. samling: 21. - 23. februar 2022 Deg som leder – innsikt gir utsikt 
  • Leders handlingsrom
  • Lederoppdraget 
  • Perspektiver på utøvelse av ledelse  
2. samling: 25. - 27. april 2022 Identitet og tilhørighet 
  • Ulike former for identitet og tilhørighet i en kompleks institusjon  
  • Hvordan skal leder forholde seg til dette mangfoldet av identiteter og tilhørigheter?  
3. samling: 12. - 14. september 2022 Kultur og miljø 
  • Hvordan kan lederrollen bidra til å bygge opp om de gode miljøene?   
  • Hvordan få det beste ut av medarbeidere, og skape en faglig sterk kultur?
4. samling: 21. - 23. november 2022 Framtidas UiT med deg som leder 
  • Trender og styringssignaler 
  • Hva betyr det å være et universitet i morgendagens samfunn?    

Målgruppe


Har du en formell lederfunksjon ved UiT, er du i målgruppen for lederutviklingsprogrammet ved UiT.

Programmet har 30 plasser tilgjengelig og opptak skjer etter søknad og anbefaling fra nærmeste overordnede leder.

Basisgrupper


Vi tilbyr fast plass i en basisgruppe som følger deg gjennom hele programmet. Her får du tid og rom for personlig utvikling, refleksjon og undring sammen med andre ledere ved UiT. Hver basisgruppe består av åtte-ti medlemmer og får tildelt sin faste veileder som bistår gruppa gjennom hele programmet. Hensikten er å få hjelp og støtte til personlig utvikling.

Reelle case fra hverdagen og egen-/gruppetrening i basisgruppene blir en gjennomgående øvelse.

Aktiv deltakelse og engasjement i basisgruppene er en forutsetning for å sikre godt utbytte.

Erfaringer


Tre ledere, Terje Martinussen, Kjersti Dahle og Ragnhild Johanne Rensaa forteller om sine erfaringer med UiT-programmet. 

Terje Martinussen, tidligere instituttleder ved Norges fiskerihøgskole 

”Å få et innblikk i ulike lederroller ved UiT har vært utrolig verdifullt. I tillegg har jeg lært veldig mye om UiT som organisasjon. Det er sjelden man ellers får tid til å tenke aktivt på sin rolle. Her har jeg fått teoretiske innspill og mulighet til å diskutere problemstillinger som dukker opp i hverdagen som leder. Det er veldig nyttig. I tillegg må jeg nevne det faglige nettverket, som er viktig både under kursprogrammet og i tiden etterpå.” 

Kjersti Dahle, seksjonssjef  - Seksjon for studieadministrasjon 

”Programmet et er vel verdt investeringen og har vært utrolig nyttig. Jeg har selvfølgelig lært mye om teorier bak lederskap, men jeg har også lært mye om meg selv. Det har skapt mye refleksjon over eget lederskap, samt over mine medarbeidere. Vi som går i mitt kull har hatt som mål å dele erfaringer og kunnskap med hverandre, så jeg har også lært mye av dem.”  

Ragnhild Johanne Rensaa, prodekan for utdanning ved Fakultet for ingeniørvitenskap og teknologi 

”UiTs lederprogram har gitt meg nye perspektiver og gjort meg mer bevisst på hvordan lederutfordringer i akademia løses. Det har også gjort at jeg har blitt kjent med – og har kunnet dele erfaringer med – kolleger i UiT som har liknende arbeidsoppgaver. Og ikke minst har jeg blitt bedre kjent med UiT som organisasjon og fått input i form av flere interessante foredrag. Disse er ofte holdt av kollegaer ved universitetet, og har ført til mange gruppediskusjoner.”

Programkomité


Universitetsledelsen er oppdragsgiver til UiT-programmet. En programkomite bestående av bidragsyteres fra ulike enheter ved UiT ivaretar den faglige utviklingen og gjennomføringen av programmet. Programkomitearbeidet ledes fra Seksjon for personal- og organisasjon i Avdeling for organisasjon og økonomi.  

Programkomité:

Elisabeth Westad 

Gølin Irene Larsen 

Ståle Liljedal 

Julia Holte Sempler 

Sonni Olsen 

Dersom vi skal lykkes i å bli bedre på å stimulere til karriereutvikling ved institusjonen, må vi øke innsatsen for å heve lederkompetansen på området. Forskningsledere på forskningsgruppe- og instituttnivå er de som har mest kontakt med vitenskapelige ansatte. Det samme gjelder studieledere på enkelte institutt. Faglige ledere trenger kunnskap og ferdigheter om hvordan de skal bidra til at kolleger får utviklet seg faglig i sine stillinger.

Det er høy omløpshastighet blant disse gruppenes ledere, noe som betyr at det hele tiden vil være nye ledere som trenger kompetanseheving både innen ledelse og oppfølging av ansatte. Lederopplæring for faglige ledere foregår først og fremt på fakultetene. UiT har et lederutviklingsprogram på institusjonsnivåsom er åpent for vitenskapelige og administrative ledere.

Forskningslederprogram ved UiO

Forskningslederprogrammene ved UiO tilbyr forskningsledere intensive utviklingsforløp på ulike nivå. Søknad om opptak skjer via din fakultetsadministrasjon, som prioriterer søkere til en samlet søknad som sendes fra UiT. UiT-deltakere må betale kursavgift. Kostnader for deltakelse må dekkes enten av forskningsgruppen, institutt eller fakultet. 

EMBO forskningsledelse

EMBO tilbyr en rekke forskjellige kurs i forskningsledelse og selvledelse. Temaer inkluderer ledelse, kommunikasjon, forhandling, konfliktløsning, problemløsning og team-utvikling. Se alle kursen, tidspunkt og påmeldingsinformasjon på EMBOs nettside.

Målgruppen er postdoktorer og forskere med lederansvar for en forskningsgruppe eller et team i et større prosjekt. Kursene er internasjonale og er en nettverksarena for internasjonale forskningsledere.

Dekan


Dekanen er fakultetets leder, og har ansvar for den daglige ledelse av fakultetets vitenskapelige og administrative virksomhet. Dekanen oppnevner prodekan(er) og utarbeider instrukser for disse. Dekan, og i dennes sted prodekan, har rett til å delta i møter i alle fakultetets styrer, råd og utvalg.

Utfyllende instruks for dekan finnes i HR-portalen.

Dekanskolen UHR

Programmet er for dekaner og instituttledere og skal gi deltakerne økt kompetanse til å videreutvikle egen lederrolle. Hovedvekten er på strategiske, faglige, personalmessige og økonomiske aspekter ved lederrollen. Nettverskbygging og erfaringsutveksling er sentralt.

Universitet- og høgskolerådets lederutviklingsprogram

Prodekan


Prodekan er en funksjon og man blir ikke tilsatt som prodekan. Dekan peker ut den han/hun ønsker som prodekan, og det lages arbeidsoppgaver for den/de aktuelle ut ifra hva dekanen ønsker eller har behov for. Det finnes ingen instruks for prodekanene slik som for dekan og instituttleder.

Instituttleder


Instituttleder har den daglige ledelse av den samlede vitenskapelige og administrative virksomheten ved instituttet.

Instituttleder har ansvar for at de administrative og forvaltningsmessige oppgavene utføres effektivt og i overensstemmelse med gjeldende lover, forskrifter og regler, samt innenfor økonomiske rammer fastsatt av overordnet myndighet, universitetsstyret og fakultetsstyret.

Det er utarbeidet egne instrukser for stillingen, med og uten instituttstyre, som finnes i HR-portalen.

Kvalifikasjonsgrunnlag: Det kreves normalt professor/dosent/førstestillingskompetanse innen relevante fagfelt.

Forskningsgruppeleder/studieprogramleder


Studieprogramleder

Studieprogramleder skal bidra til å utvikle læringsmiljø og faglig og pedagogisk kvalitet i studieprogrammet. Studieprogramleders funksjon er rådgivende og oppgavene utøves i tett dialog og samarbeid med dekan, instituttleder, emneansvarlige, faglærere og studenter. Utvikling av kvalitet i studieprogram er en kollektiv oppgave for fagmiljøet. Studieprogramleder leder studieprogramrådet og rapporterer til ansvarlig linjeleder. Studieprogramleders oppgaver beskrives under med utgangspunkt i sirkelen til høyre hvor utvikling av faglig og pedagogisk kvalitet legger grunnlaget for utviklingen av et helhetlig læringsmiljø.

Forskningsgruppeleder

En forskningsgruppe etableres og endres av instituttleder etter initiativ av forskere/instituttledere. Forskningsgruppeleder (FGL) utpekes av instituttleder.

Forskningsgruppelederen skal være førstestillingskompetent og skal som en hovedregel være ansatt i fast hoved- eller bistilling ved Helsefak. FGL skal også ha dokumentert erfaring med prosjekt-/forskningsledelse, nettverksarbeid og veiledning av ph.d.-kandidater. FGL må ha erfaring med ekstern forskningsfinansiering og skal ha solid faglig legitimitet. Forskningsgruppelederens hovedoppgaver er beskrevet på intranettsiden om organisering av forskningsgruppene.

Studieleder ved IHO, Helsefak


Studieleder kan enten være i tilsatt stilling eller som funksjon. 

Studieleder er primært en vitenskapelig lederstilling tilknyttet en bestemt utdanning og vil inngå i avdelingens lederteam. I stillingen inngår ansvar for den daglige oppfølgingen av utdanningen og for at de nødvendige systemer for kvalitetssikring er på plass og fungerer innenfor sitt arbeidsområde. I stillingen kan personal- og økonomiansvar inngå. Studieleder har ansvar for utvikling av utdanningen i henhold til rammeplaner og fagplaner, og kan ha ansvar for å utvikle fagporteføljen i utdanning. Studieleder kan også tillegges undervisningsoppgaver.

Kvalifikasjonskrav: Studieleder må i utgangspunktet være kvalifisert for tilsetting i undervisnings- og forskerstilling ved utdanningen og bør ha kjennskap til utdanningen og undervisningserfaring. Det er ønskelig med administrativ erfaring samt leder- og økonomierfaring. Ved tilsetting som studieleder ved helsefaglig utdanning kreves minimum 3 års erfaring fra helsetjeneste.

Det finnes ulike type lederstillinger ved UiT og kravene som stilles for å kunne bli vurdert finner du i den lokale lønnspolitikken.

I tillegg finnes det mulighet for å ha funksjon/rolle som innebærer ansvar både når det gjelder oppfølging av ansatte og faglig virksomhet. Dette kalles ofte faggruppeledere og er en funksjon man har for en periode. Det finnes noen stillinger ved UiT hvor en del av stillingen er det å være faggruppeleder. For de som har denne funksjonen/rollen i en periode, og ikke som en del av sin ordinære stilling, kan man bli tildelt et funksjonstillegg som opphører når man trer ut av funksjonen.

Dersom du har ønske eller ambisjoner om en lederkarriere, er det lurt å snakke med din nærmeste leder om dette i karrieresamtalen. Det er viktig å utvikle seg som leder når man er ansatt i en lederstilling, og det finnes ulike former for opplæring både internt ved UiT og hos Statens arbeidsgiverportal.


Tips og triks

Her vil det fortløpende legges ut nyttige tips og triks for ledere og medarbeidere som skal jobbe med karrie og kompetanseutvikling. Du finner svar på ofte stilte spørsmål under.

Universitetet har satt sammen en ressursgruppes som kan bistå enhetene og den enkelte leder i arbeidet med å ta i bruk verktøykassen for karriere og kompetanseutvikling. Mer informasjon om ressursgruppen finner du under. 


Veiledere og andre tips: 
 
  • Veileder for gjennomføring av karrieresamtaler
  • Det finnes en funksjon i Microsoft som heter Bookings with me. For deg som har mange du skal ha samtaler med, kan det være verdt å sjekke ut denne funksjonen. Da kan dine ansatte booke seg inn i ledige tidspunkter for samtaler med deg der det passer. Funksjonen ta altså hensyn til andre avtaler du alleede har i din kalender. 
 

Her vil du etter hvert finne svar på ofte stilte spørsmål knyttet til karriere og kompetanseutvikling på UiT. 


Universitetet har satt sammen en ressursgruppe som kan bistå enhetene og den enkelte leder i arbeidet med å ta i bruk verktøykassen for karriere og kompetanseutvikling.

Ressursgruppen består av HR-medarbeidere fra ulike enheter ved UiT (Gunhild Å Guttvik, Eirin Wilhelmsen, Elisabeth Westad, Anne Høydal, Kristine Stangeland Olsen, Vibeke Hemmingsen og Marita Pedersen)

Ressursgruppen kan bistå med blant annet:

  • Planlegging av og deltakelse i oppstartsmøter ved enhetene, både i ledergrupper og for alle enhetens ansatte. 
  • Opplegg for ledertrening i ledergrupper og for enkeltledere.

Ressursgruppen kan nås på epost: ressursgruppe.karriere@uit.no Ikke nøl med å ta kontakt! 


Medarbeider- og utviklingsplaner - maler

En årlig samtale mellom leder og ansatt er nødvendig for å avklare ambisjoner, evaluere utviklingen, justere retning og legge nye planer for fremtiden. En karriereplan vil være et viktig utgangspunkt for denne samtalen. Den vil bidra til at denne dialogen blir mer relevant, bedre strukturert og tydeligere både på den enkeltes individuelle utvikling og gruppas utvikling.  

En utviklingssamtale vil, i tillegg til dialogen i det daglige mellom leder og ansatt, være et svært viktig virkemiddel for faglig utvikling. Karrieresamtale basert på disse nye malene er erstatning for dagens medarbeidersamtale. Fokus i samtalen vil være på den ansattes og gruppas utvikling og mål både historisk og frem i tid. Karrieresamtalen innføres som en del av et helhetlig rammeverk for karriereplanlegging og -oppfølging ved UiT. 

Før karrieresamtalen fyller den ansatte ut malen for karriereplan som passer for sin stillingskategori, og melder inn eventuelle tema eller spørsmål som er viktig å få diskutert med nærmeste leder. Det forventes at ansatte tar et eierskap til egen karriereplan, som en del av sin utvikling ved UiT. Karrieresamtalen er ment å favne bredere enn den tradisjonelle medarbeidersamtalen, og ha et tydelig fokus på den enkeltes faglige utvikling og potensiale.  

UiTs fagmiljøer er svært ulikt skrudd sammen, og det bør derfor være opp til hver enkelt enhet å avklare hvem som skal avholde karrieresamtalen. Ved noen enheter vil det være instituttleder, ved andre enheter kan det være forskningsgruppeleder eller faggruppeleder, og ved en tredje enhet kan det være mest hensiktsmessig at både forskningsgruppeleder og studieprogramleder deltar sammen i samtalen. I de tilfellene der karriereplanene forutsetter bruk av ressurser, skal planene avklares med leder som har budsjettmyndighet. 


Her kan du laste ned maler for karriereplaner for ansatte ved UB: 

UB - karriereplan og fokusområder for teknisk/administrative stillinger
UB - Karriereplan og fokusområder faglige stillinger

Universitetets- og førstebibliotekarer skal bruke UB sine maler for faglige stillinger. De øvrige bibliotekarene skal bruke malene for tekniske- og administrative stillinger.


Under "Maler" finner du maler for karriereplan avhengig av hvilken stillingskategori du tilhører. Universitetets- og førstebibliotekarer skal bruke UB sine maler for faglige stillinger. De øvrige bibliotekarene skal bruke malene for tekniske- og administrative stillinger.

Når du klikker på malen som passer deg, laster du den ned til din mappe i OneDrive som heter "Min karriere" og lagrer den der. Deretter deler du mal/plan med nærmeste leder i OneDrive og avtaler tidspunkt for din karrieresamtale.

Her finner du mer informasjon om hvordan du kan dele filer/dokumenter i OneDrive: OneDrive: Dele mapper og filer - Selvbetjeningsportal (topdesk.net) (Krever Feide-pålogging)

Karriereplaner kan i noen tilfeller inneholde taushetsbelagt informasjon eller sensitive personopplysninger, dokumentet må da klassifiseres som fortrolig. Her finner du veiledning i hvordan du klassifiserer dokumenter: Hvordan klassifisere i word?