Illustrasjonsbilde

Regelverk ved UiT Norges arktiske universitet




Forskrift om grader og yrkesutdanninger, beskyttet tittel og normert studietid ved universiteter og høgskoler


Forskrift om grader og yrkesutdanninger, beskyttet tittel og normert studietid ved universiteter og høgskoler (Lovdata)

17.09.2021, Majda Sojtaric

Forskrift om godskriving og fritak av høyere utdanning


Forskrift om godskriving og fritak av høyere utdanning (Lovdata)

17.09.2021, Majda Sojtaric

Forskrift om kvalitetssikring og kvalitetsutvikling i høyere utdanning og fagskoleutdanning


Forskrift om kvalitetssikring og kvalitetsutvikling i høyere utdanning og fagskoleutdanning (Lovdata)

17.09.2021, Majda Sojtaric

Forskrift om opptak til høyere utdanning


Forskrift om opptak til høyere utdanning (Lovdata)

17.09.2021, Majda Sojtaric

Forskrift om krav til mastergrad


Forskrift om krav til mastergrad (Lovdata)

17.09.2021, Majda Sojtaric

Forskrift om egenbetaling ved universiteter og høyskoler


Forskrift om egenbetaling ved universiteter og høyskoler (Lovdata)

17.09.2021, Majda Sojtaric

Forskrift om Studentsamskipnader


Forskrift om Studentsamskipnader (Lovdata)

17.09.2021, Majda Sojtaric

Forskrift om skikkethetsvurdering i høyere utdanning


Forskrift om skikkethetsvurdering i høyere utdanning (Lovdata)

17.09.2021, Majda Sojtaric

Forskrift om tilsyn med utdanningskvaliteten i høyere utdanning


Forskrift om tilsyn med utdanningskvaliteten i høyere utdanning (Lovdata)

17.09.2021, Majda Sojtaric

Regler om klagenemnda ved UiT


Regler om klagenemnda ved UiT

17.09.2021, Majda Sojtaric

Lokale reglement og forskrifter spesifikt tilknyttet gammelt gradssystem


Forskrift for graden cand.jur. og jus grunnfag ved UiT

Vedtatt av universitetsstyret 18.9.97 med hjemmel i delegasjonsvedtak 1.2.91 fra Kirke- undervisnings- og forskningsdepartementet, jf. Universitetsloven § 46 nr 1. Sist endret 07.11.03 (Sak F 98/03).

1 Cand. jur.-graden, tittel og inndeling
Universitetet tildeler graden candidata/candidatus juris (cand.jur.) som gir rett til tilsvarende tittel. Studiet består av fire avdelinger.
Eksamen ved hver avdeling holdes to ganger om året.

Eksamensspråket er norsk. Det er likevel adgang til å besvare oppgaven på dansk eller svensk, eller med fakultetets samtykke på et annet språk.

§ 2 Første avdeling (grunnfag)
Fagkretsen til første avdeling omfatter emner fra rettskildelæren, grunnleggende formuerett, forvaltningsrett og grunnlaget for rettssystemet.

Ved eksamen gis det to skriftlige oppgaver. Minst en halv dagskal være en praktisk prøve. Ved utsatt prøve kan det likevel gis to teoretiske oppgaver.

For å kunne ta første avdelings eksamen må studenten ha fått godkjent obligatoriske skriftlige arbeider etter regler fastsatt av fakultetet.

§ 3 Andre avdeling
Fagkretsen til andre avdeling omfatter emner fra samlivs- og husmorrett, barnerett, arverett, helse-, trygde- og sosialrett, erstatningsrett og ressursforvaltningsrett.

Ved eksamen gis det tre skriftlige oppgaver. Minst en skal være en praktisk prøve. Ved utsatt prøve kan det likevel gis tre teoretiske oppgaver.

For å kunne ta andre avdelings eksamen må studenten ha bestått eksamen til første avdeling og examen philosophicum 10 studiepoeng og examen facultatum 10 studiepoeng innen oppmeldingsfristen i eksamenssemesteret, samt ha fått godkjent obligatoriske skrifltige arbeider etter regler fastsatt av fakultetet.

§ 4 Tredje avdeling
Fagkretsen til tredje avdeling omfatter emner fra formueretten, næringsretten, rettskildelæren og internasjonal privatrett.

Ved eksamen gis det fire skriftlige oppgaver. Minst en skal være en praktisk prøve. Ved utsatt prøve kan det likevel gis fire teoretiske oppgaver. I tillegg holdes en muntlig prøve.

For å kunne melde seg til tredje avdelings eksamen må studenten ha bestått andre avdeling, samt gjennomført praksisperiode og levert godkjent praksisrapport.

§ 5 Fjerde avdeling
Fagkretsen til fjerde avdeling omfatter emner fra strafferett, rettergang, rettssosiologi, rettskildelære, forvaltningsrett, skatterett, internasjonale og nasjonale menneskerettigheter og samerett.

Ved eksamen gis det fire skriftlige oppgaver. Minst en skal være en praktisk prøve. Ved utsatt prøve kan det likevel gis fire teoretiske oppgaver. I tillegg holdes en muntlig prøve.

For å kunne melde seg til fjerde avdelings eksamen må studenten ha bestått tredje avdeling og i den valgfrie delen ha oppnådd minst 30 studiepoeng (10 vekttall).

§ 6 Den valgfrie del
I løpet av studiet må studentene velge blant alternativene i den valgfrie del, slik at avhandling, praktisk juridisk kurs, utenlandsstudier, spesialfag og spesialfag ved Universitetet i Oslo og Universitetet i Bergen utgjør minst 30 studiepoeng (10 vekttall) alene eller i kombinasjon.

Særavhandlingen må ha et emne som er av juridisk eller delvis juridisk karakter, og være av et omfang tilsvarende 15-30 studiepoeng (5 til 10 vekttall).

Fakultetsstyret bestemmer hvilke spesialfag som skal tilbys, og gir nærmere regler om praktisk juridisk kurs.

Til eksamen i spesialfag gis det en skriftlig prøve som består av et eller flere teoretiske eller praktiske spørsmål. Den skriftlige prøven gis i form av en hjemmeoppgave. I tillegg holdes en muntlig prøve.

Til praktisk juridisk kurs er det obligatorisk deltakelse på undervisningen. Kurset avsluttes med en skriftlig og/eller muntlig prøve. Den skriftlige delen kan være en hjemmeoppgave.

For å kunne melde seg til spesialfag eller praktisk juridisk kurs må studenten ha bestått tredje avdeling.

Fakultetet kan også fastsette om andre enn fakultetets studenter skal kunne ta spesialfag og praktisk juridisk kurs.

Fakultetet må forhåndsgodkjenne utenlandsstudier og spesialfag ved Universitetet i Oslo og Universitetet i Bergen som valgfri del.

§ 7 Fritak m.m. for eksamen eller prøve
Fakultetet kan frita for eksamen eller prøve:

1.

når tilsvarende krav er oppfylt ved en annen institusjon

2.

på grunnlag av eksamen eller prøve i et velegnet fag utenfor fagkretsen, avlagt ved universitet eller en annen institusjon.

Når det har vært gitt fritak for eksamen eller prøve, fastsettes karakteren for avdelingens eksamen bare på grunnlag av de øvrige prøvene. Det skal opplyses på vitnemålet at kandidaten ikke har avlagt eksamen i vedkommende emne og hvilken eksamen eller prøve som har begrunnet fritaket.

Fakultetet kan fastsette at eksamen, deleksamen eller prøve ved annen institusjon skal inngå som del av cand. jur.-grad og innregnes i karakteren.

§ 8 Fornyet eksamen
Fakultetet fastsetter regler om adgangen til å gå opp til eksamen på nytt.

Det kan kreves vitnemål på grunnlag av de beste resultatene.

§ 9 Karakterfastsettelsen
Vurderingsuttrykket på 1.-4. avdeling er en gradert skala med 5 trinn fra A til E for bestått og F for ikke bestått, jf. Eksamensforskriften § 35. Fakultetet fastsetter utfyllende beskrivelse av karakterene.

§ 10 Eksamensvitnemål
Det kan gis utskrift av eksamensprotokollen for hver avdelings eksamen og for karakteren på avhandling, spesialfag og eventuelle andre prøver.

På vitnemålet for cand. jur.-graden føres opp karakteren for hver av de fire avdelingene. Tittel og karakter på avhandling/eventuelt emne og karakter på spesialfag føres på. Når avhandling er gruppearbeid skal det opplyses.

Når den valgfrie delen består av utenlandsstudier eller praktisk juridisk kurs, føres dette på vitnemålet uten angivelse av resultat.

Vitnemål utstedes av fakultetet jf vedtak 07.12.95 i Universitetsstyret, sak S 161/95.

§ 11 Studieplan
Fakultetet fastsetter studieplaner, jf. Kapittel II i forskrift for studier ved Universitetet i Tromsø, fastsatt av universitetsstyret 20.06.02.

§ 12 Utfyllende regler
Nærmere bestemmelser om eksamen og sensur gis av fakultetet med hjemmel i forskrift for eksamener ved Universitetet i Tromsø § 2, fastsatt av universitetsstyret 03.04.03.

§ 13 Ikrafttredelse og overgangsbestemmelser
Forskriften blir opphevet med virkning fra 31.12.07.

 

17.09.2021, Majda Sojtaric

Språkpolitiske retningslinjer ved UiT


Språkpolitiske retningslinjer ved UiT

17.09.2021, Majda Sojtaric

Retningslinjer for bruk av UiTs IT-ressurser


Retningslinjer for bruk av UiTs IT-ressurser

05.10.2021, Majda Sojtaric

Retningslinjer for tildeling av domenenavn under uit.no


UiTs hovednavn på Internett er uit.no, men enkeltprosjekter kan få tildelt domene direkte under .no

UiTs hovednavn på Internett er uit.no. Det er her vi deler ut epostadresser, har våre hovedsider på web og deler ut underdomener til prosjekter og andre grupperinger. Eksempler på dette er ub.uit.no, kvinnerogkreft.uit.no.

For samarbeidsprosjekter med andre institusjoner vil det enkelte ganger være unaturlig å framstå på Internett under uit.no-paraplyen, og man har da fått opprettet et eget domene direkte under .no. Eksempler på slike er skolelab.no og polarmuseum.no. Enkelte spesielt profilerte satsingsområder har også fått egne .no-domener.

UiT har mulighet til å registrere opptil 100 .no-domener på sitt organisasjonsnummer. Dermed vil også lokale prosjekter kunne få tildelt eget .no-domene ut fra følgende retningslinjer:

  1. UiT anbefaler alle som skal profilere seg på Internett å benytte et domene under uit.no-paraplyen.
  2. Prosjekter som ønsker å distansere seg fra UiT, eller der underdomener under uit.no faller unaturlig, kan få tildelt ett .no-domene. Varianter av forkortelser eller skrivemåter vil ikke godtas.
  3. Alle henvendelser om registrering av .no-domene på UiTs organisasjonsnummer foretas via kanalforvaltnings TOPdesk

Vi gjør oppmerksom på at websider som ligger i portalen normalt vil få tildelt kortlenker på formatet uit.no/prosjektnavn i stedet for eget domene under uit.no.

07.06.2022, Annikken Steinbakk

Opptak


[Skriv innhold her] 01.10.2021, Majda Sojtaric

Studier og eksamen


[Skriv innhold her] 17.09.2021, Majda Sojtaric

Produksjon og bruk av digitalt undervisningsmateriale


I løpet av de siste årene har det vært en økning i behovet for bruk av digitalt undervisningsmateriale. Det har også skjedd en del endringer i regelverket. Det er vedtatt ny åndsverklov og personopplysningslov. UiT har også vedtatt Drivkraft i Nord: Strategi for UiT mot 2022 og Digitaliseringsstrategi for UiT.

UiTs ansatte har lang erfaring med å utarbeide digitalt undervisningsmateriale og bruke det i undervisning. På bakgrunn av at mye av det digitale undervisningsmaterialet, herunder forelesningsvideoer, har klart personlig preg, anses dette ikke å være arbeidsresultater som UiT har rett til å overta eller få bruksrett til etter Reglement for sikring og forvaltning av arbeidsresultater.

På grunn av det økte behovet for produksjon og bruk av digitalt undervisningsmateriale, samt endringer og spesifiseringer i regelverk og strategier, ble det i 2020 foretatt en gjennomgang av UiTs materiale på området for produksjon og bruk av digitalt undervisningsmateriale. Det er utarbeidet generelle prinsipper og retningslinjer, der hovedlinjene i tidligere avtalemal og veileder for inngåelse av individuelle avtaler er foreslått videreført. Prinsipper og retningslinjer for produksjon og bruk av digitalt undervisningsmaterilale ble vedtatt av universitetsstyret 28. januar 2021, sak 6/21. I retningslinjene er det foretatt nødvendige endringer i henhold til nytt regelverk på området.

Prinsipper og retningslinjer for produksjon og bruk av digitalt undervisningsmateriale

17.09.2021, Majda Sojtaric

Retningslinjer for behandling av personopplysningar i forskings- og studentprosjekt


22.11.2021, Majda Sojtaric

Øvrig regelverk


[Skriv innhold her] 17.09.2021, Majda Sojtaric

Etiske retningslinjer for samarbeid med eksterne virksomheter


Etiske retningslinjer for samarbeid med eksterne virksomheter

17.09.2021, Majda Sojtaric

Prinsipper for rettferdig global tilgang til medisiner og medisinsk behandling


Prinsipper for rettferdig global tilgang til medisiner og medisinsk behandling

17.09.2021, Majda Sojtaric

Kontrakter etc. for oppdrags- og bidragsprosjekter


Oppdragsprosjekt

Oppdragsfinansiert aktivitet er prosjekter som UiT utfører mot vederlag fra ekstern oppdragsgiver, med krav til leveranser ved kontraktinngåelse.

Mer om oppdragsprosjekter

Bidragsprosjekt

Bidragsprosjekter er aktivitet der finansieringen ikke er knyttet til betingelser om forskningsresultat eller konkrete leveranser, ut over rapportering på økonomi, faglige resultater, fremdrift, etc.

Mer om bidragsprosjekter

Dokumenter

UiTs BOA-reglement Reglement om statlige universiteter og høyskolers forpliktende samarbeid og erverv av aksjer (KD F-07-13)  Reglement om sikring og forvalting av arbeidsresultater ved UiT

 

Ekstern finansiering av forskning ved UiT og kommersiell utnyttelse av UiTs forskningsresultater gjøres til beste for samfunnet. Både forskere, fagmiljøer og UiT drar fordel av dette. Ethvert prosjekt skal settes i gang kun etter at den skriftlige avtale er inngått.

UiT er avtalepart

For alle prosjekter og avtaler er det UiT Norges arktiske universitet som er samarbeidspartner eller oppdragstaker, ikke fakulteter og enheter. Det bør imidlertid framgå av kontrakten eller konsortieavtalen at forskningsprosjekt gjennomføres på UiT ved et bestemt fakultet eller enhet. Kontrakter skal underskrives kun av dekaner/fakultetsdirektører, personer i tilsvarende stilling eller med fullmakt.

Vedlegg til avtaler

Alle vedlegg skal foreligge i endelig form før avtale underskrives.

Deltakererklæring

UiT-ansatte som skal delta i arbeid der universitetet har inngått eksterne avtaler om forskningssamarbeid plikter å signere en erklæring som inneholder samtykke til endringer av arbeidsoppgaver, overdragelse av rettigheter til forskningsresultater og kortvarig publiseringsutsettelse, samt bestemmelser om konfidensialitet og avståelse fra illojal konkurranse med universitetet som oppdragstaker eller konsortiedeltaker.

Maler for samarbeidsavtaler

Det er utarbeidet flere maler for samarbeidsprosjekter: Bidrags- og Oppdragsfinansiert aktivitet, se lenker ovenfor. Andre nyttige maler finnes her

Bistand

Kontaktpersoner på fakulteter og i sentraladministrasjonen (se linker til høyre) bistår  med råd og veiledning i forbindelse med gjennomføring av kontraktsforhandlinger, kontraktinngåelse og håndtering av interessekonflikter.

Kontakt:

 

Helsefak- Jannicke Persen

              Frank Tore Mengkrogen

NT-fak - Tore Guneriussen

BFE - Rune Larsen

 Andre fakulteter og enheter - Svetlana P. Johansen

► 

 Spørsmål om økonomi - André Olsen

Alle spørsmål om kontrakter - kontrakt@uit.no

 

Finn ut mer om:

 

 Kommersialisering av forskning

Innmelding av ideer/oppfinnelser

Rettigheter til arbeidsresultater

Utsatt offentliggjøring av forskningsresultater

 

Dokumenter:

 

Reglement om sikring og forvalting av arbeidsresultater ved UiT

17.09.2021, Majda Sojtaric

Deltakererklæring, oppdragsprosjekt / Declaration of Participation in Commission


Norsk

Deltakererklæring for oppdragsprosjekt (08.12.2011)

PDF

DOC

English

Declaration of Participation in Externally Funded Collaboration (08.12.2011)

PDF

DOC

17.09.2021, Majda Sojtaric

Øvrig regelverk


[Skriv innhold her] 17.09.2021, Majda Sojtaric

HMS regelverk // HSE regulations


Krever pålogging // Login required

HMS-regelverk: https://cp.compendia.no/uit/hms-handbok/209608

HSE regulations: https://cp.compendia.no/uit/hse-manual/415692

20.12.2021, Annikken Steinbakk

Parkering


Reglement for UiTs parkeringsplasser i Tromsø, Alta og Harstad se mer informasjon på uit.no/om/parkering

22.09.2021, Lars Nordmo

Utleie


For å låne/leie lokaler på kveldstid og i helger, klikk her for mer informasjon (krever innlogging).

14.02.2022, Thomas Heggstad

Hund på bygg


Det er ikke tillatt å ha med hund i UiTs bygg, unntatt der det foreligger medisinske grunner, førerhund o.l, eller særskilte og spesielle tilfeller. Forbud mot hund i UiTs bygg gjelder for hele UiT, det tilligger ikke fakultet å ta beslutning om tillatelse til hundehold.

17.09.2021, Majda Sojtaric

Flagginstruks ved UiT


Flagginstruks ved UiT

17.09.2021, Majda Sojtaric




Retningslinjer for registrering og oppfølging av fravær ved ILP


Retningslinjer for registrering og oppfølging av fravær finner du her

07.09.2022, Annikken Steinbakk

Politiattest ved Institutt for lærerutdanning og pedagogikk


Det er krav om politiattest ved opptak til studier der
studentene kommer i kontakt med barnehagebarn, elever, pasienter,
klienter eller andre som del av klinisk undervisning eller
praksisopplæring.

 

Politiattest - "barneomsorgsattest" leverer du til Institutt for lærerutdanning og pedagogikk innen studiestart, med frist 1. september. Studenter som ikke leverer godkjent politiattest -barneomsorgsattest ved studiestart, kan ikke delta i praksis ved studieprogrammet.

Attesten skal ikke være eldre enn tre måneder.

Kravet om «barneomsorgsattest» omfatter flere overtredelser i straffeloven; sedelighetsforbrytelser, grove voldsforbrytelser eller straffbare forhold vedrørende besittelse og bruk eller omsetning av narkotiske stoffer eller medikamenter. Politiregisterlovens § 39 er gjeldende for utdanningene gjennom Forskrift om opptak til høyere utdanning, Kap. 6 - Politiattest ved opptak til høyere utdanning (§§ 6-1 – 6-10) – og Universitets- og høyskoleloven, Kap. 4 - Studentenes rettigheter og plikter, § 4-9, 2).

Alle vandelsattester som leveres inn etter 1. juli 2014 skal være barneomsorgsattester i henhold til gjeldende Politiregisterlov, § 39.

Ved Fakultet for humaniora, samfunnsvitenskap og lærerutdanning gjelder dette:

  • Barnehagelærerutdanning
  • Førskolelærerutdanning
  • Grunnskolelærerutdanning for 1.- 7. trinn
  • Grunnskolelærerutdanning for 5.- 10. trinn
  • Grunnskolelærerutdanning 
  • Integrert mastergradsprogram - lærerutdanning 1.- 7. trinn
  • Integrert mastergradsprogram - lærerutdanning 5.- 10. trinn
  • Integrert lektorutdanning for trinn 8-13
  • Integrert lektorutdanning for trinn 8-13, språk og samfunnsfag
  • Integrert lektorutdanning for trinn 8-13, realfag
  • Praktisk pedagogisk utdanning- PPU, heltid og deltid
  • Praktisk pedagogisk utdanning for yrkesfaglærere -PPU-Y deltid
  • Mastergradsprogram i logopedi
  • Mastergradsprogram i spesialpedagogikk
  • Bachelorprogram i pedagogikk, studieretning spesialpedagogikk (kull før 2017)
  • Bachelorprogram i spesialpedagogikk (kull fra og med 2017)
  • Andre studenter som gjennom sin utdanning har kontakt med barnehagebarn, elever eller pasienter/klienter.

Les mer om krav til politiattest i Forskrift om opptak til høyere utdanning, kapittel 6 og hos Samordna opptak.  Viser politiattesten at vedkommende er siktet, tiltalt eller dømt for seksuelle overgrep eller grove voldsforbrytelser, kan dette få konsekvenser for gjennomføringen av utdanninga.

 

Fra 1. juli 2014 er endringer i Politiregisterloven gjort gjeldende, og en ny paragraf knyttet til vandelskontroll og attester for tilstedeværelse og arbeid med mindreårige er innført: § 39. Politiattest for personer som skal ha omsorg for eller oppgaver knyttet til mindreårige (barneomsorgsattest).

 

En politiattest er gjeldende i tre år. Studenter som skal ut i praksis i sitt fjerde studieår, leverer ny attest for å fullføre utdanninga. Dette gjelder også studenter som har hatt opphold/permisjoner i løpet av studiet der studieløpet får varighet ut over 3 år. Alle nye vandelsattester skal være barneomsorgsattester i henhold til gjeldende Politiregisterlov, § 39.

 

Politiattest søkes elektronisk på politiets nettsider, og veiledning for utfylling av elektronisk skjema kan finnes her. Dere kan også se på informasjonen som ligger på politiets nettsider, om politiattest.

 

Skikkethetsvurdering

15.12.2021, Annikken Steinbakk

Retningslinjer for gjennomføring og registrering av arbeidskrav ved ILP


Retningslinjer for gjennomføring og registrering av arbeidskrav ved ILP

20.09.2022, Annikken Steinbakk

Utfyllende regler - ph.d.-program i humaniora og samfunnsvitenskap


Fastsett av: Styret ved Fakultet for humaniora, samfunnsvitenskap og lærerutdanning med heimel i forskrift for graden philosophiae doctor (ph.d.) ved Universitetet i Tromsø – Noregs arktiske universitet vedtatt 25.10.2012, revidert 19.06.2018 ePh.ref. 2017/6565-11 og -12.
Gjeldande frå: Ph.d.-program i humaniora og samfunnsvitskap - utfyllande reglar til forskrift for graden ph.d. frå 10. juni 2013 (ePh. 2012/6159-13), revidert 24. oktober 2017 (ePh.ref.: 2017/2453-4), revidert 26. oktober 2018 (ePh.ref.: 2017/2453-6), revidert 9. desember 2021 (ePh.ref.: 2021/4460-2).
Ansvarlig eining: Fakultet for humaniora, samfunnsvitskap og lærarutdanning
Erstattar:  26. oktober 2018 (ePh.ref.: 2017/2453-6).

 

Kapittel I. Allmenne føresegner

Punkt 1. Verkeområde (jf. forskrifta § 1)

Dei utfyllande regler gjeld doktorgradsutdanninga ved Fakultet for humaniora, samfunnsvitskap og lærarutdanning (HSL-fakultetet) som fører fram til graden ph.d. i humaniora og samfunnsvitskap. Reglane er utfyllande til forskrift for graden philosophiae doctor (ph.d.) ved Universitetet i Tromsø – Noregs arktiske universitet om opptak, gjennomføring og avslutting av ph.d.-graden ved HSL-fakultetet.

Punkt 2. Målsetjing (jf. forskriftas § 2)

Ph.d.-studiet i humaniora og samfunnsvitskap har eit sjølvstendig forskingsarbeid med ei vitskapleg avhandling på høgt fagleg nivå som mål. Som del av forskingsutdanninga skal ph.d.-studenten gjennomføre ein opplæringsdel. Målet med opplæringsdelen er å vidareutvikle den vitskaplege skoleringa som ph.d.-studenten har fått gjennom tidlegare studium. Han skal gi ph.d.-studenten ferdigheiter ut over avhandlingsarbeidet og vere ei støtte for arbeidet med avhandlinga. 

I løpet av studiet vil ph.d.-studenten oppnå følgjande læringsutbytte:

KUNNSKAP – kandidaten

  • kan hantere vitskapsteoretiske og/eller kunstnarlege problemstillingar innan områda sine på avansert nivå
  • er i kunnskapsfronten innan fagområdet sitt, og kan bidra til å utvikle ny kunnskap, nye teoriar, metodar, fortolkningar og dokumentasjonsformer
  • kan knyte eige prosjekt til breiare vitskaplege diskusjonar og vurdere bruk av ulike metodar og framgangsmåtar innan forskinga

FERDIGHEIT – kandidaten

  • kan formulere problemstillingar, planleggje og gjennomføre forsking, og hantere faglege og/eller kunstnarleg utviklingsarbeid på eit høgt internasjonalt nivå
  • kan handtere komplekse faglege spørsmål og utfordre etablert kunnskap og praksis på fagområdet
  • kan skrive ulike typar akademiske tekstar innan fagområdet sitt og reflektere over skriveprosessen
  • kan delta i faglege diskusjonar og gi konstruktiv tilbakemelding på vitskaplege arbeid

GENERELL KOMPETANSE – kandidaten

  • kan identifisere, reflektere over og handtere relevante forskingsetiske problemstillingar og gjere forsking med fagleg integritet
  • kan styre komplekse tverrfaglege arbeidsoppgåver og prosjekt
  • kan formidle forsking og utviklingsarbeid gjennom anerkjente nasjonale og internasjonale kanalar; vitskaplege og allmennretta, skriftleg og munnleg
  • kan vurdera behovet for, og ta initiativ til, innovasjon gjennom å bidra sjølvstendig i komplekse og nyskapande prosjekt

 

Punkt 3. Ansvar for doktorgradsutdanninga (jf. forskrifta § 3)

Ph.d.-programmet i humaniora og samfunnsvitskap er vedtatt av styret ved Fakultet for humaniora, samfunnsvitskap og lærarutdanning og gir utfyllande reglar til forskrift for graden philosophiae doctor (ph.d.) ved Universitetet i Tromsø - Noregs arktiske universitet.

Programstyre er ph.d.-utvalet ved Fakultet for humaniora, samfunnsvitskap og lærarutdanning. Mandat og oppgåver for ph.d.-utvalet er nedfelt i reglement for Fakultet for humaniora, samfunnsvitskap og lærarutdanning.

 

Punkt 4. Terminologi (jf. forskrifta § 4)

 

Punkt 5. Innhaldet i doktorgradsutdanninga (jf. forskrifta § 5)
 

Kapittel II. Opptak, studierett og permisjon

Punkt 6. Opptakskrav til ph.d.-program (jf. forskrifta § 6)

For å verte tatt opp vert det stilt krav om eit karaktersnitt på B eller betre på mastergraden (eller tilsvarande gode karakterar etter andre karaktersystem). Karaktersnittet gjeld også for integrerte 5-årige mastergradsprogram på 300 studiepoeng der alle emna skal inngå i berekninga av snittkarakteren. 

Unntaksvis kan det takast opp ph.d.-studentar med karaktersnitt på C (minimum 3,0 når karaktersnitt er omrekna til tall og desimal) på mastergraden (eller tilsvarande karakter etter andre karaktersystem). Då må det samtidig dokumenterast vitskapleg arbeid ut over mastergraden der søkar er eine- eller hovudforfattar. Døme på kva som kan reknast som vitskapleg arbeid, er antatte eller publiserte referee-artiklar, publiserte faglege arbeid og faglege rapportar og utgreiingar. (Bloggar, kronikkar, lesarinnlegg og faglege formidlingsarbeid tel i denne samanhengen ikke som vitskapeleg arbeid).

Det er doktorgradsprosjektets faglege karakter (metodar, perspektiv, teoriar) som avgjer kva fagmiljø prosjektet høyrer til. Søkjaren skal difor ved opptak har fagleg tilknyting ved det institutt/senteret som doktorgradsprosjektet fagleg fell innanfor, uavhengig om det er dette faget søkjaren har mastergrad i. Det vert likevel stilt krav til søkjar om å ha fagleg relevant grunnutdanning for ph.d.-prosjketet og at prosjektet fell innanfor eit eller fleire av fagområda for forskningsgrupper/faggrupper ved fakultetet.

Unntaksvis kan søkjarar som har ein bachelorgrad på 180 studiepoeng og ein utanlandsk mastergrad (75 eller 90 ECTS), få opptak etter individuell vurdering. Mastergraden må innehalde eit større skriftleg arbeid tilsvarande 30 ECTS og eitt av følgjande tilleggskrav:

  • Ekstra emne på masternivå for å oppnå totalt 120 studiepoeng på mastergradsnivå.
  • Vitskaplege arbeid som ut frå ei skjønnsvurdering kan seiast å vege opp for manglar i formell utdanning (desse arbeida kan ikkje inngå i ph.d.-studiet).

Dersom det er lenge siden mastergraden vart avlagt og til søknad om opptak til ph.d.-studiar vert fremma (10 år eller meir), bør søkjar vise til eigen interesse for forskning med dokumentasjon av antatte eller publiserte vitskapelege/faglege arbeid utover mastergraden.

Note 1: Krav til minste omfang på masteroppgåva i 2-årige og 5-årige mastergrader er fastsett i forskrift om studiar og eksamenar ved UiT. 

 

Punkt 7. Søknaden (jf. forskriftas § 7)

Når ein søkjer på stipendiatstilling ved HSL-fakultetet, vert ein samstundes vurdert for opptak til ph.d.-programmet.

For søkjarar utan stipendiatstilling ved UiT Noregs arktiske universitet, det vil seie søkjarar med finansiering hos ekstern arbeidsgivar, vil det verte stilt krav om opphald med arbeidsstad i relevant fagmiljø ved fakultetet på til saman 12 månader i opptaksperioden. Dokumentasjon frå arbeidsgivar som stadfestar tillating til dette må leggjast ved søknaden om opptak.

Søknadsfristane til ph.d.-program i humaniora og samfunnsvitskap er normalt 1. april og 1. oktober. Unntaksvist tas det imot søknadar utanom desse fristane etter nærare avtale med fakultetet. Søknaden skal skrivast på fastsett søknadsskjema.

Dersom søkjaren ønskjer å bruke eit anna språk i avhandlinga enn dei som er godkjende i punkt 19, skal søknad om dette leverast saman med søknad om opptak.

 

Punkt 8. Opptakskomité (jf. forskriftas § 8)

Tilsettingsutvalet ved HSL-fakultetet er opptakskomité for ph.d.-studentar som verte tilsette som stipendiatar ved fakultetet. Alle må levere utdanningsplan og eventuelt revidere prosjektbeskrivinga si ein månad etter at dei har starta i stillinga. Fullført opptak (handsaming av eventuell revidert prosjektbeskriving, utdanningsplan, stadfesting av opptaksperiode og eventuell komplettering av rettleiarar) verte gjort av ph.d.-utvalet.

For søkjarar som vert tilsette som stipendiatar ved andre einingar ved universitetet, og søkjarar utan stipendiatstilling ved UiT Norges arktiske universitet, er det ph.d.-utvalet ved HSL-fakultetet som gjer opptak.

For søkjarar utan stipendiatstilling ved UiT Noregs arktiske universitet tar fakultetet imot søknad jamfør punkt 7 og vidaresender den til institutta/sentera. Det aktuelle instituttet/senteret tar nærare stilling til om søkjaren er kvalifisert for opptak, vurderer plan for studiet og foreslår rettleiarar. Slik fagleg vurdering på institutta/sentra skal gjennomførast av minimum to personar. Etter innstilling frå den aktuelle eininga tar ph.d.-utvalet ved fakultetet endeleg avgjerd om opptak.

 

Punkt 9. Avgjerd om opptak (jf. forskriftas § 9)

Dersom det er fleire søkjarar til ein studieplass (eit doktorgradsstipend), og komiteen innstiller ein eller fleire søkjarar vurdert etter unntaksreglane, må slik innstilling grunngjevast særskild i bedømminga.

For søkjar om studieplass som ikkje har doktorgradsstipend ved UiT, men kan dokumentere finansiering av forskarutdanninga frå ekstern arbeidsgivar, skal instituttet/senteret gjennomføra intervju med søkjar som ledd i prosessen med å vurdera han/ho for opptak til programmet. Ein rapport frå intervjuet skal følja med vurderinga av opptakssøknaden.

Det er krav om at eksterne søkjarar skal ha arbeidsplass i relevant fagmiljø ved fakultetet i til saman 12 månadar i løpet av opptaksperioden.

 

Punkt 10. Opptak til emne i opplæringsdelen (jf. forskrifta § 10)

Søkjarar med erfaringsbasert mastergrad (90 eller 120 studiepoeng) kvalifiserer ikkje for opptak til ph.d.-emne. Dette gjeld søkjarar i kategori 4, jf. forskriftas § 10.

 

Punkt 11. Avtale (jf. forskriftas § 11)

 

Punkt 12. Studierett (jf. forskrifta § 12)

Dersom studieretten er utvida med to år utover normert studietid etter § 12, og studenten framleis ikkje har levert avhandlinga før denne studieretten går ut, kan det søkjast om ytterlegare forlenga studierett for ein avgrensa periode på opptil 6 månader for å ferdigstille avhandlinga. Søknaden skal sendast til fakultetet og må innehalde ei grunngjeving for forseinkinga og ein plan for avslutting av studiet. Ein slik søknad skal vere utarbeidd i samarbeid med rettleiar(ar).

 

Punkt 13. Permisjon (jf. forskrifta § 13)

Ph.d.-studentar kan søke permisjonar utover § 13 i forskrifta. Søknaden skal sendast til fakultetet og må innehalde ei grunngjeving for permisjonen og ein plan for kva innverknad denne har på studiet.

 

Kapittel III. Studiet

Punkt 14. Doktorgradsutdanninga (jf. forskriftas § 14)

Som ledd i å førebu studenten på ein yrkeskarriere i eller utanfor akademia, vil fakultetet gi eit seminartilbod med fokus på karriererettleiing minst eing gong i opptaksperioden.

 

Punkt 15. Opplæringsdelen (jf. forskriftas § 15)

Fakultetet har det formelle ansvaret for utdanningstilbodet i opplæringsdelen, og dei einskilde undervisningstiltaka vert godkjende av ph.d.-utvalet.

Fakultetet tilbyr ph.d.-emne innan vitskapsteori, forskingsetikk og formidling som tilfredsstiller krava i opplæringsdelen. Desse emna vert arrangerte kvart år. Fagspesifikke ph.d.-emne i teori og metode/faglege tilnærmingar og posisjonar vert gitt av institutta/sentra og varierer frå år til år.

Ph.d.-studenten kan delta på ph.d.-emne arrangert av fakultetet eller andre fakultet/institusjonar. Det er tilrådeleg at ph.d.-studenten deltar på emne i regi av nasjonale forskarskolar og ved andre institusjonar. Opplæringsdelen bør gjennomførast innan dei første to-tre semestera av doktorgradsstudiet.

Ph.d.-utvalet skal godkjenne opplæringsdelen før avhandlinga kan leverast til vurdering.

Opplæringsdelen omfattar desse komponentane:

  • Vitskapsteori og forskingsetikk (Totalt 10 studiepoeng.)
  • Formidling (totalt 5 studiepoeng)
  • Fagspesifikk teori og metode/faglege tilnærmingar og posisjonar. Generiske emne på inntil 2 studiepoeng. (Totalt 15 studiepoeng.)

 

Krav for godkjenning av opplæringsdel

Krav til dokumentasjon for å få ph.d.-emne (som er fastsette med studiepoeng) godkjend inn i opplæringsdelen:

  • lokale, nasjonale eller internasjonale ph.d.-emne (doktorgradskurs) med studiepoeng vert vanlegvis godkjende med opplyst studiepoengomfang
  • godkjend deltaking/paper/eksamen skal dokumenterast med karakterutskrift, kursbevis eller liknande

 

Krav til dokumentasjon for at konferansedeltaking skal gi utteljing med studiepoeng:

  • Det skal vere ein vitskapleg eller fagleg konferanse: Det vil seie at tema på konferansen er vitskapleg, og at føredragshaldarar er forskarar. Innhaldet i konferansen må vere relevant for det det aktuelle området innanfor opplæringsdelen; fagspesifikk teori og metode / faglege tilnærmingar og posisjonar.
  • Modell 1: For å gi 3 studiepoeng må konferansen minimum strekke seg over 2 dagar, og ph.d.-studenten må ha hatt eit framlegg på minimum 15 minutt. Arbeidsomfanget skal vere 90 arbeidstimar.
  • Modell 2: For å gi 5 studiepoeng må konferansen strekke seg over 2 dagar, og ph.d.-studenten må ha hatt et framlegg på minimum 20 minutt. Arbeidsomfanget skal vere 150 arbeidstimar.
  • Dokumentasjon på deltaking og framlegg må leggjast ved, til dømes i form av deltakarliste og konferanseprogram. Studenten sitt framlegg må dokumenterast i form av tekstmanus eller tilsvarande. 
  • Deltaking på konferanse med kortare tidslengd, eller deltaking utan framlegg, vert ikkje godkjend.
  • Det er berre mogleg å få ei konferansedeltaking godkjend i opplæringsdelen.

 

Ph.d.-emne/-kurs og konferansedeltaking godkjend med studiepoeng i opplæringsdelen vil foreldast over tid. Dei enkelte elementa i ein godkjend opplæringsdel bør ikkje vera eldre enn 7 eller 8 år (avhengig av om studenten har vore tatt opp til ein 3-årig eller 4-årig opptaksavtale) på tidspunktet for levering av avhandlinga til vurdering. Etter særskild vurdering kan element på opp til 10 år godkjennast.

Kandidatar som etter vurdering har fått underkjend sin avhandling skal normalt både få oppgitt ein frist for tidlegast mogleg ny levering av omarbeidd avhandling og ein seinast frist for levering av ny avhandling dersom det er fare for at elementa i opplæringsdelen kan foreldast og må erstattast med nyere avlagte ph.d.-emne, forskarkurs eller konferansedeltaking.

 

Oppretting og innmelding av ph.d.-emne

Eitt studiepoeng tilsvara 25–30 arbeidstimar. For kvart emne må det gjerast ei vurdering av arbeidsmengda som ein går ut frå at studenten vil bruke på emnet sine ulike komponentar: Lesing av pensum, førebuing av plikter på kurset (som til dømes å planlegge innlevering av skisse eller liknande i forkant av kurset, planlegge presentasjonar, lesing av skriftlege innlegg frå medstudentar), oppmøte på emnet, etterarbeid og eksamen. Oppretting av mindre emneeiningar enn 5 studiepoeng er ikkje tilrådd av omsyn til studenten sin samla arbeidsbyrde. Vidare bør det ikkje etablerast store emneeiningar på 10 studiepoeng då det gir færre kombinasjonsmoglegheiter innan bolken ‘fagspesifikk teori og metode/faglege tilnærmingar og posisjonar’.

 

Følgjande minimumskrav må innfriast for at eit ph.d.-emne skal godkjennast med eit omfang på 5 studiepoeng:

  • Emnet vert arrangert over minimum to heile dagar.
  • Undervisninga skal vere på minimum 15 timar. Det vert oppmoda til å aktivisere studentane, men omfattande studentarbeid under emnet bør kome i tillegg til ordinær undervisning.
  • Eksamensforma bør gi studenten øving i sjangrar som ofte vert nytta innan forsking og formidling i faget. Døme kan vere vitskapleg artikkel, review-artikkel, bokmelding, kronikk, blogg, refleksjonslogg. Det er viktig at eksamensforma er tilpassa sjanger og innhaldet i emnet.
  • Lengda på eksamen vil variere avhengig av sjanger, men for paper skal det normalt vere ca.15 sider/6 000 ord. 
  • Litteraturomfanget kan variere, men bør minimum vere 700 sider. Eit ph.d.-emne med mindre litteraturomfang kan godkjennast dersom det er særskilt grunngitt.
  • Fagleg ansvarleg skal minimum ha doktorgrad/førstestillingskompetanse.

 

Institutta/sentera vert ein gong årleg bedne om å melde inn ph.d.-emne  som skal tilbydast kommande studieår (haust-/vårsemester) til fakultetet.

 

Punkt 16. Rettleiing (jf. forskriftas § 16)

I samband med søknad om opptak kan søkjaren føreslå rettleiarar, men det er fakultetet som oppnemner rettleiarar etter innstilling frå gjeldande institutt eller senter. Det skal vere minimum to rettleiarar der minst ein av dei skal vere tilsett i fagmiljø relevant for studentens ph.d.-prosjekt anten ved institutt eller senter ved fakultetet. Det er 240 timar rettleiingsressurs per ph.d.-student, og denne ressursen skal fordelast etter avtale mellom rettleiarane.

Dersom ein ph.d.-student ønskjer å skifte rettleiar(ar), skal ein grunngjeven søknad om dette rettast til instituttet/senteret og/eller ph.d.-utvalet. Dersom ein ønskjer å skifte rettleiar fleire gonger skal det saman med søknaden føreliggje ein detaljert plan over korleis den perioden som står att skal brukast.

 

Punkt 17. Tilknyting til forskarmiljø (jf. forskriftas § 17)

 

Punkt 18. Utstyr (jf. forskriftas § 18)

 

Kapittel IV Doktoravhandlinga

Punkt 19. Krav til doktoravhandlinga (jf. forskriftas § 19)

Ein monografi skal normalt ikkje vere lenger enn 300 sider. Ph.d.-studenten skal vere eineforfattar på avhandlinga.

Ei artikkelsamling skal bestå av ei kappe og minst tre artiklar av vanleg storleik. Når artiklar har fleire forfattarar, kan det vere grunn til å utvide talet på artiklar.

Artiklane skal ha eit nivå tilsvarande det som vert kravd for publisering i anerkjente fagtidsskrift med fagfellevurdering. Dette gjeld også bokkapittel.

I kappa skal studenten ikkje berre samanfatte, men framstille problemstillingane og konklusjonane som vert lagde fram i delarbeida i eit samla perspektiv, og på den måten dokumentere samanhengen i avhandlinga. I dette ligg også ei klargjering av avhandlinga sitt bidrag til det forskingsfeltet ho er posisjonert innanfor. I kappa skal kandidaten også gjere greie for metode- og teoribruk i avhandlinga dersom dette ikkje går fram av delarbeida. Ved tidlegare publiserte artiklar skal kappa også innehalde faglege ajourføringar, slik at avhandlinga som heilskap står fram som fagleg oppdatert. Alternativt skal slike ajourføringar gjerast i kvar artikkel. Kappa skal vere utforma av ph.d.-studenten åleine. Samandraget skal normalt vere mellom 40 og 80 sider.

Avhandlinga skal følgje forskingsetiske reglar og konvensjonar for fagleg kvalitetssikring av forsking. Ved artiklar med fleire forfattarar skal Vancouver-reglane normalt leggjast til grunn. Dersom det er avvik frå Vancouver-reglane, skal årsaka til dette beskrivast i erklæring om medforfattarskap.

Avhandlingsspråk:

Avhandlinga skal skrivast på norsk, svensk, dansk, engelsk eller samisk. Dersom studenten ønskjer å nytte eit anna språk, skal det vere søkt om særskilt godkjenning av dette ved opptak, jf. punkt 6.

Avhandlingar som inkluderer film / audiovisuelt materiale / andre medium:

Ei avhandling kan også inkludere film, audiovisuelt materiale eller anna medium. Slikt materiale kan vere vedlegg/appendiks til avhandlinga. Det må gjerast tydeleg korleis materialet skal verte sett i samanheng med avhandlinga. Dersom ikkje dette kjem klart fram av sjølve avhandlinga kan det verte utdjupa i eit vedlagt skriv til avhandlinga.

Ein vitskapeleg antropologisk film kan reknast som sidestilt med vitskapeleg artikkel og erstatte ein av dei tre artiklane i artikkelsamling etter gitte kriteria:

- filmen er fagfellevurdert og antatt for, eller publisert i, godkjend publiseringskanal

- filmen har oppført forfattar- og institusjonstilknyting

- filmen registrerast og rapporterast i Cristin som 'vitskapleg artikkel' og ikkje film

Det må gjerast tydeleg i samandraget ('kappa') korleis filmen skal verte sett i samanheng med dei andre delane av avhandlinga. 

 

Punkt 20. Arbeid som ikkje vert godtekne (jf. forskriftas § 20)

 

Punkt 21. Offentleggjering (jf. forskriftas § 21)

 

Kapittel V. Kvalitetssikring og rapportering

Punkt 22. Kvalitetssikring og rapportering (jf. forskriftas § 22)

HSL-fakultetet skal ha ei felles rutine for gjennomføring av midtvegsevaluering for kvar ph.d.-student. Arrangeringa av midtvegsevalueringa skal organiserast av institutta/sentera. Midtvegsevaluering er obligatorisk arbeidskrav for alle studentar med opptak til ph.d.-programmet frå og med hausten 2018 og må vere godkjend før studenten kan framstille seg for prøven (prøveforelesing og disputas). Midtvegsevalueringa skal gjennomførast i studentens 3.­–4. eller 4.­–5. semester (avhengig av om han/ho er tatt opp etter 3-årig eller 4-årig opptaksavtale). Midtvegsevalueringa skal vere ein obligatorisk milepæl i studieløpet. Tidspunktet skal ikkje i vesentlig grad verte tilpassa studenten sin progresjon med mindre spesielle forhold (sjukdom, permisjonar) tilseier utsetjing. Ho skal både ta for seg framdrifta i ph.d.-studiet med tanke på gjennomføring på normert tid, og gi studenten (og rettleiarar) konstruktiv fagleg tilbakemelding på innlevert materiale som studenten kan ta med seg i det vidare doktorgradsarbeidet. Komiteens skal bestå av minst to medlemmer. Minst ein medlem bør vere utan tilknyting til studentens institutt/senter eller nærmaste fagmiljø.

Konklusjon om forseinka progresjon i studiet etter midtvegsevalueringa, kan medføre heving av doktorgradsavtalen, jamfør kap. VII i forskrift for ph.d.-graden ved UiT Noregs arktiske universitet.

Det er valfritt for institutta/sentra om dei i tillegg vil gi fleire tilbod, til dømes ei sluttevaluering.

Ph.d.-studenten og rettleiarar skal kvart år levere framdriftsrapport. Manglande rapportering om framdrifta frå studenten kan medføre heving av doktorgradsavtalen jamfør kap. VII i forskrift for ph.d.-graden ved UiT Noregs arktiske universitet. Med utgangspunkt i framdriftsrapporten skal instituttet gjennomføre årleg forskarsamtale med ph.d.-studenten. Instituttet lagar ein instituttrapport som vert handsama i ph.d.-utvalet.

 

Kapittel VI. Plikt til å melda frå om resultat

Punkt 23. Plikt til å melde frå om resultat (jf. forskriftas § 23)

 

Kapittel VII. Heving av avtalen

Punkt 24. Frivillig avslutting (jf. forskriftas § 24)

 

Punkt 25. Tvungen avslutting (jf. forskriftas § 25)

 

Kapittel VIII. Vurdering av avhandlinga

Punkt 26. Innlevering (jf. forskrifta § 26)

Hovudrettleiar skal melde frå om nært føreståande innlevering til fakultetet og instituttleiinga seinast to (2) månader før planlagt innleveringstidspunkt.

Studenten sin søknad om å få avhandlinga vurdert til graden philosophiae doctor skal sendast til fakultetet via elektronisk innleveringsskjema i Munin (UiTs elektroniske vitenarkiv), der avhandlinga skal leggast ved i pdf-format. Saman med søknaden skal det leggjast ved eit kortfatta samandrag på både norsk og engelsk. Avhandlinga vert trykt opp ved fakultetet og sendt til komitéen. Dersom avhandlinga vert godkjend til disputas, skal ytterlegare 37 eksemplar trykkast opp.

 

Punkt 27. Oppnemning av komité (jf. forskriftas § 27)

Til å vurdere avhandlinga skal ph.d.-utvalet oppnemne ein sakkunnig komité på minst tre medlemmar etter krav i § 27. Gjeldande institutt grunngjev forslag til komitésamansettinga. Bedømmingskomiteen bør normalt vera oppnemnd før innlevering av avhandlinga.

 

Punkt 28. Tilbaketrekking og retting av avhandling (jf. forskriftas § 28)

 

Punkt 29. Høve til å innhente supplerande opplysningar (jf. forskriftas § 29)

 

Kapittel IX. Komitéinnstillinga og handsaming av innstillinga

Punkt 30. Fristar (jf. forskriftas § 30)

Komiteen bør normalt gi innstillinga si snarast råd; helst innan to månader etter mottatt avhandling.

 

Punkt 31. Innstilling (jf. forskriftas § 31)

 

Punkt 32. Handsaming av innstillinga (jf. forskriftas § 32)

 

Punkt 33. Ny levering (jf. forskriftas § 33)

I tilfelle der komiteen har tilrådd at kandidaten skal få høve til mindre omarbeiding av avhandlinga før endeleg innstilling (§ 31 andre og tredje ledd), og fakultetet tek tilrådinga til følge (§ 32 tredje ledd), fastsett fakultetet ein frist innenfor 3 månader. Slik omarbeiding er å rekne for del av kandidatens 'første gongs levering'. Dersom kandidaten derimot ikkje overheld denne fristen, får kandidaten kun levere avhandlinga inn til ny vurdering ein gong ('andre gongs levering'), og tidlegast seks månader rekna frå vedtaksdato (i saka med komiteens innstilling om mindre omarbeidingar).

 

Kapittel X. Doktorgradsprøve

Punkt 34. Prøveførelesing (jf. forskriftas § 34)

Kandidaten skal halde ei offentleg prøveførelesing over oppgitt emne. Prøveførelesinga skal ha eit omfang på 45 minutt. Prøveførelesing og disputas skal normalt avviklast same dag.

 

Punkt 35. Forsvar av avhandlinga (jf. forskriftas § 35)

Disputasen vert leidd av instituttleiaren eller den han/ho gir fullmakt. Den som leier disputasen gjer kort greie for innleveringa, for vurderinga av avhandlinga og for prøveførelesinga. Deretter gjer doktoranden greie for siktemålet med og resultatet av den vitskaplege undersøkinga. Lengda på doktorandens presentasjon skal ha eit omfang på omtrent 15 minutt. Første ordinære opponent innleier diskusjonen, lengda på diskusjonen er inntil 1½ time. Andre opponent avsluttar disputasen, lengda på diskusjonen er inntil 1 time.

 

Punkt 36. Godkjenning av doktorgradsprøven (jf. forskriftas § 36)

 

Punkt 37. Kreering og diplom/vitnemål (jf. forskriftas § 37)

 

Kapittel XI. Klage

Punkt 38. Klage over avslag på søknad om opptak (jf. forskriftas § 38)

 

Punkt 39. Klage over underkjenning av opplæringsdelen (jf. forskriftas § 39)

 

Punkt 40. Klage over avslag på søknad om vurdering eller underkjenning av avhandling, prøveførelesing eller disputas (jf. forskriftas § 40)

 

Kapittel XII Ikraftsetjing

Punkt 41. Ikraftsetjing (jf. forskriftas § 41)

 

15.12.2021, Mayvi B. Johansen

Supplementary regulations - PhD programme in Humanities and Social Sciences (English)


Supplementary regulations for the degree of Philosophiae Doctor (PhD) – PhD Programme in the Humanities and Social Sciences at the Faculty of Humanities, Social Sciences and Education

Adopted by

The Faculty Board of the Faculty of Humanities, Social Sciences and   Education

Pursuant to

Regulations for the degree of Philosophiae Doctor (PhD) at the   University of Tromsø – The Arctic University of Norway (25 October 2012 with   latest revisions 19 June 2018, ePh.ref. 2011/2871, 2014/4056, 2016/9435,   2017/6565).

Applies from

Prevailing regulation invoked 9 December 2021 (ePh.ref. 2021/4460-2)

Replaces

PhD-programme in Humanities and Social Sciences – Supplementary   regulations for the degree PhD dated 26 October 2018 (ePh.ref. 2017/2453-6).

 

This is a translation. The Norwegian version is the official one.

 

Chapter I General regulations

Point 1: Applicability (cf. Section 1 of the Regulations)

The supplementary regulations concern the PhD programme at the Faculty of Humanities, Social Sciences and Education (the HSL Faculty), which aims to culminate in the awarding of a PhD degree in the Humanities or Social Sciences. The regulations are supplementary for the degree of Philosophiae Doctor (PhD) at UiT The Arctic University of Norway, pertaining to admission, completion and finalising the PhD degree at the HSL Faculty.

 

Point 2: Objective of the doctoral degree programme (cf. Section 2 of the Regulations)

The PhD programme aims at independent research activity resulting in a scientific doctoral thesis at a high academic level. As part of the research training, the PhD candidate must complete an instruction component. The goal of the instruction component is to further develop the scientific training that the PhD student has received through previous studies. It aims to provide the PhD student with skills beyond the ones gained in the work on the doctoral thesis and to aid the student in the preparation of the thesis.

During the course of the study, the PhD students will achieve the following learning outcomes:

KNOWLEDGE – the candidate

  • can handle theoretical and/or artistic topics within their area at an advanced level
  • is in the forefront of knowledge within his/her field of study, and can contribute to develop new knowledge, theories, methods, interpretations, and forms of documentation
  • can connect their own projects to broader scientific discussions and consider the use of different methods and approaches in their research

SKILLS – the candidates can

  • formulate research questions, plan, and carry out research, and handle scientific and/or artistic development at a high international level
  • handle complex scientific research questions and challenge established knowledge and practice in the subject area
  • write different types of academic texts within their field of study and reflect on the writing process;
  • participate in academic discussions and provide constructive feedback on scientific work.

GENERAL COMPETENCE – the candidates can

  • identify, reflect on and deal with topics connected to research ethics and conduct research with academic integrity
  • manage complex interdisciplinary work tasks and projects
  • disseminate orally and in writing research and development work through acknowledged national and international scientific channels, and channels targeting the general public
  • consider the need for, and initiate, innovation by contributing in an independent way to complex and innovative projects

 

Point 3: Responsibility for the doctoral degree programme (cf. Section 3 of the Regulations)

The PhD programme in Humanities and Social Sciences is adopted by the Board at the Faculty of Humanities, Social Sciences and Education and provides supplementary guidelines to the Regulations for the degree of Philosophiae Doctor (PhD) at the UiT The Arctic University of Norway.

The Programme Board is the PhD Committee at the Faculty of Humanities, Social Sciences and Education. The PhD Committee’s mandate and responsibilities are incorporated in the Regulations for the Faculty of Humanities, Social Sciences and Education.

 

Point 4: Terminology (cf. Section 4 of the Regulations)

 

Point 5: Contents of the doctoral degree programme (cf. Section 5 of the Regulations) 

 

Chapter II Admission, right to study and leave of absence

Point 6: Admission requirements for the PhD programme (cf. Section 6 of the Regulations)

All applicants should have a grade-point average of B (or equivalent) on their Master’s degree in order to be admitted to the PhD programme. The grade-point average also applies to 300 ECTS points integrated five-year Master’s degrees, in which all courses are to be included in the grade-point average.

An exception may be granted for applicants with a grade-point average of C (minimum 3.0 when grade points average is converted to numbers and decimals) on their master’s degree (or equivalent grade according to other grading systems). The candidates must also document scientific work beyond their master’s degree, where they have been the sole or principal author. Examples of what may qualify as scientific works are accepted or published peer-reviewed articles, published academic works and academic reports and studies (blogs, feature articles, reader’s posts and other academic dissemination works do not count in this context as scientific work).

The academic character of the PhD project (methodology, perspectives and theories) determines with which research community the project should be affiliated. Therefore, the applicant should, when admitted, have affiliation to the department/centre that the doctoral project belongs to academically, regardless of whether the applicant holds a Master’s degree in a discipline at this department. Applicants are nevertheless required to have a professionally relevant basic education for the PhD project, and that the project falls within one or more of the subject areas for research groups / subject groups at the faculty.

Applicants holding a Bachelor’s degree of 180 credits and a Master’s degree from a foreign institution (75 or 90 ECTS) can be admitted after individual assessment. The Master’s degree should contain a major written work equivalent to 30 ECTS and is subject to one of the following additional requirements:

  • an additional subject at the Master’s level. The applicant should have a total of 120 ECTS at the Master’s level.
  • scholarly works that are judged to counterbalance any deficiencies in the formal education (these works may not be included in the PhD programme).

If a long time has elapsed from the completion of the master's degree to the submitted application for admission to PhD studies (10 years or more), the applicant should refer to their own interest in research with documentation of accepted or published scientific / professional work beyond the master's degree.

For applicants with a higher education from a state that has ratified the Lisbon Convention, the UiT will approve the forwign education unless significant differences can be demonstrated between the foreign education adn a Norwegian 2-year or 5-year master's degree (cf. Act relatin to universities and university colleges, §3-5).

 

Point 7: The Application (cf. Section 7 of the Regulations)

Candidates applying for a doctoral fellow position at the Faculty of Humanities, Social Sciences and Education are simultaneously considered for admission to the doctoral programme.

Applicants without a doctoral fellow position at UiT the Arctic University of Norway are required to arrange for a workplace in a relevant research community at the Faculty for a total for 12 months during the admission period. Documentation from the employer that confirms permission for this, must be enclosed to the application for admission.

The deadlines for application to the PhD programme in Humanities and Social Sciences for applicants without a doctoral fellow position are April 1 and October 1. The application should follow a fixed application form.

If the applicant wishes to write a thesis in a language other than those approved in point 19, an application for this should be submitted together with the application for admission.

 

Point 8: Admissions Committee (cf. Section 8 of the PhD regulations)

The Appointments Committee at the Faculty of Humanities, Social Sciences and Education serves as the Admissions Committee for PhD students that are employed as doctoral fellows at the Faculty. All candidates should submit an individual education plan and may be required to revise it within one month after they have commenced their position. The completed admission (processing of any revised project descriptions, individual education plan, establishment of the admission period, and possibly the completion of the choice of academic supervisors) is processed by the PhD Committee.

The PhD Committee at the Faculty of Humanities, Social Sciences and Education is responsible for the admission of applicants that are employed at other units at the university and applicants without a doctoral fellow position at UiT.

For applicants without a doctoral fellow position at UiT, the Faculty receives applications as outlined in point 7 above and forwards them to the relevant department. The relevant department/centre determines whether the applicant meets the admission requirements, assesses the study plan, and recommends academic supervisors. Such academic evaluation at the department/centre level shall be carried out by a minimum of two people. After a recommendation from the relevant department, the PhD Committee makes the final decision of whether to offer admission.

 

Point 9. Decisions concerning admission (cf. Section 9 of the Regulations)

If there are several candidates for one place (one doctoral fellow position), and the Appointment Committee propose one or several candidates assessed by the exception regulations for admission requirements, such proposition must be argued distinctly in their assessment.

Applicants for admission who do not have a doctoral fellow position/scholarship at UiT, but can document funding of the PhD research education with an external employer, the institute/centre at the faculty must conduct an interview with the applicant as part of assessing him/her for admission to the programme. A report from the interview must accompany the assessment of the admission application.

External applicants are required to have their workplace in a relevant research community at the Faculty for å total of 12 months during the admission period.

 

Point 10. Admission to courses in the instruction component (cf. Section 10 of the Regulations)

Applicants with an experience-based Master's degree (90 or 120 credits) are not eligible for admission to PhD courses. This applies to applicants in Category 4; cf. Section 10 of the Regulations.

 

Point 11. Contract (cf. Section 11 of the Regulations)

 

Point 12. Right to study (cf. Section 12 of the Regulations)

If a PhD student is granted a prolongation of the right to study with two years beyond standard study progression regulated by Section 12, and the PhD student has not completed the programme by the time his/her right to study expires, the PhD student may apply for an extension of the right to study for a limited period up till six months to complete the project. The application should be sent to the Faculty, and should contain an explanation for the delay and a plan for completing the programme. The application should be prepared in collaboration with the academic supervisor(s).

 

Point 13. Leave of absence (cf. Section 13 of the Regulations)

PhD students may apply for a leave of absence beyond Section 13 of the Regulations. The application should be sent to the Faculty and should contain an explanation for the leave and a plan for how to avoid that the leave will affect the work.

 

Chapter III Doctoral degree programme

Point 14: Doctoral degree programme (cf. Section 14 of the Regulations)

The Faculty will offer a seminar with focus on career guidance at least once in the PhD student admission period as preparation of the PhD student’s further career within or outside academia.

 

Point 15: The instruction component (cf. Section 15 of the Regulations)

The Faculty has the formal responsibility for the instruction component of the education; the individual educational measures are approved by the PhD Committee.  

The Faculty offers PhD courses in theory of science, research ethics and dissemination, which meet the requirements of the instruction component. These courses are held every year.  Courses in subject-specific theory and methods/academic approaches and perspectives are offered by the departments/centres and may vary from year to year.

PhD students may attend PhD courses organised by the Faculty or other faculties/institutions.  The PhD students are encouraged to attend courses organised by national graduate schools, national PhD courses and PhD courses at other institutions. The instruction component should be completed early in the doctoral programme, preferably during the first two to three semesters.

The instruction component must be approved by the PhD Committee before the dissertation can be submitted for evaluation.

The instruction component includes the following components:

  • Theory of science and research ethics. A total of 10 credits.
  • Dissemination. A total of 5 credits.
  • Subject specific theory and methods /academic approaches and perspectives. The elective courses, a total of 15 credits, may include a generic subject course of 2 credits.

Requirements for documentation in order to get the intruction component approved

Documentation required for approval of (credit-giving) PhD courses as part of the instruction component:

  • local, national and international PhD courses that are arranged with credits are normally approved with the stated credit score;
  • an approved participation/paper/examination must be documented by a transcript of records, a course certificate, or similar.

Documentation required for the evaluation of conference participartion for credits:

  • The conference should be a scientific or academic character, that is, the topic of the conference should be scientific and the spreakers should be academic scholars. The content of the conference should be relevant for the instruction component for which the credits are to be given; subject spesific theory and methods/academic approches and perspectives.
  • Model 1: In order to obtain 3 credits, the conference must extend over at least two days, and the PhD student must have held a presentation of at least 15 minutes. The workload shall be 90 hours, cf. that one credit is equaivalent to 30 hours of work.
  • Model 2: In order to obtain 5 credits, the conference must extend over at least two days, and the PhD student must have held a presentation of at least 20 minutes. The workload sgall be 150 hours, cf. that one credits is equivalent to 30 work hours. 
  • The documentation of conference participation and presentation should be supplemented, for example, by a list of participants and the conference programme. The PhD-student's conference presentation should be attached in the form of a manuscript, or similar.
  • Participation at conferences of a shorter duration or participation without holding a presentation will not be approved
  • Only one conference participation ca be approved as part of the instruction component.

PhD courses and conference content once approved as the instruction component may over time be outdated. The individual elements in the instruction component should for this reason not be older than 7 or 8 years at the time of the submission of thesis for evaluation (depending on whether the student has been admitted to a 3- og 4- year admission period). After individual consideration courses up to 10 years may still be approved as valid. Candidates whose thesis has been rejected after (first) evaluation will be given a latest deadline for the new submission of the revised thesis if there is a risk that the elements in the instruction component exceed the recommended number of years. More recent completed PhD courses (or a conference participation) may replace the old and outdated courses in the instruction component.

Development and enrolment of PhD courses

One credit is equivalent to 30 work hours. For each course, an assessment should be made of the student’s assumed workload for the various course components: reading of curriculum, preparation of duties connected to the course (for example, planning of submission of short project descriptions or the like before the start of the course, planning of presentations, reading of drafts written by fellow students), course attendance, follow-up work, and examination. A small PhD course of less than 5 credits is not recommended due to the total workload for the PhD student. Further is it not recommendable to develop large PhD courses of 10 credits because it gives fewer combination possibilities in category ‘subject specific theory and methods /academic approaches and perspectives’.

The following requirements must be met for a 5 credits PhD course to be approved:

  • The course should last for at least two days.
  • The teaching should be at least 15 hours. Student activity should be encouraged, but any extensive student work during the course should come in addition to the regular teaching.
  • The form of examination should ideally give the students the opportunity to practice genres that are often used in the research and research dissemination of the field.  Examples are: scientific paper, review paper, book review, commentary, blog post, reflection log. It is important that the form of examination be adjusted to the course content and genre.
  • The length of the examination will vary, depending on genre; however, articles should normally be about 15 pages/6000 words.
  • The size of the reading list can vary but should contain a minimum of 700 pages. A PhD course with a smaller reading list can be approved if justified separately.
  • The course leader should have a minimum competence on the level of PhD/Associate Professor.

The departments/centres will once a year be invited by the Faculty to enrol their PhD courses to be announced for the upcoming academic year.

 

Point 16: Academic supervision (cf. Section 16 of the Regulations)

When applying for admission to the PhD programme, the candidate can suggest academic supervisor(s), but the PhD Committee at the Faculty appoints supervisors following recommendation from the relevant department/centre. Each candidate should have at least two academic supervisors, of whom at least one should be employed within an academic community relevant to the PhD student’s project at a department or a centre at the Faculty. The tutoring resource is 240 hours per PhD student; this resource should be divided between the supervisors in accordance with their agreement.

PhD students who wish to change their supervisor(s) should submit an application with a justification to the department and/or the PhD Committee. In case a PhD student wishes to change supervisor more than once, the application should be accompanied by a detailed plan outlining how the remaining PhD period will be used.

 

Point 17: Affiliation with a research community (cf. Section 17 of the Regulations)

 

Point 18: Infrastructure (cf. Section 18 of the Regulations)

 

Chapter IV Doctoral thesis

Point 19: Requirements for the doctoral thesis (cf. Section 19 of the Regulations)

A monograph should normally be no longer than 300 pages. The PhD student should be the sole author of the thesis.

A collection of research papers must contain a summary article and at least three papers of normal size. Co-authored articles may provide a reason to expand the number of articles. The articles should have a level equivalent to the level required for publication in recognized scientific peer-reviewed journals. This also applies to book chapters.

In a separate part of the doctoral thesis, i.e. the summary article, the PhD student should not only summarise but also explain from an overall perspective the connection between the research questions and conclusions presented in the various papers and, in this way, document the coherence of the doctoral thesis. This shall also include a summary of the contribution to the field of research. Moreover, the summary article should also explain the methodology and theory used in the dissertation if this is not evident from the research papers. If the thesis contains previously published articles, the summary article should also contain any necessary updates so that the thesis as a whole emerges as academically up-to-date. Alternatively, such updates may be incorporated into each article. The PhD student must be the sole author of the summary article. The length of such a summary should normally be between 40 and 80 pages.

The doctoral thesis should follow research ethics rules and conventions for academic quality assurance. For co-authored articles, the criteria of the Vancouver Convention shall normally form the basis. In case of departures from the criteria of the Vancouver Convention, the reasons for this should be outlined in the declaration of co-authorship.

 

Language of the doctoral thesis:

The doctoral thesis should be written in Norwegian, Swedish, Danish, English or Sami. If the student wishes to use a language other than the above-mentioned options, he/she must have made an application concerning this at the time of admission, cf. Point 7.

 

Doctoral theses including film/audio-visual material/other media:

A doctoral thesis may also include film, audiovisual or other medium material. Such material can be an attachement/appendix to the thesis. It must be clarified how such material should be viewed in the context of the doctoral thesis. If this is not clear in the actual doctoral thesis, a detailed explanation may be provided in an appendix to the doctoral thesis.

A scientific anthropological film can be considered equivalent to a scientific article and preplace one of the three articles in the collection of articles according to given criteria:

- the film has been peer-reviewed and considered for, or published in, an approved publishing channel

- the film has listed author and institutional affiliation 

- the film is registered and reported in Cristin as a 'scientific article' and not a film.

The PhD student must in the introductory chapter ('kappa') clarify how the film should be viewed in the cotext of the other part of the thesis.

 

Point 20. Works that may not be submitted (cf. Section 20 of the Regulations)

 

Point 21. Publication of the thesis (cf. Section 21 of the Regulations)

 

Chapter V Quality assurance and reporting

Point 22. Quality assurance and reporting (cf. Section 22 of the Regulations)

The Faculty of Humanities, Social Sciences and Education shall have one common routine for arrangements of midway evaluation for each PhD student. The arrangement of midway evaluation should be organized by the departments/centres. Midway evaluation is a mandatory requirement for all PhD students admitted to the PhD programme counting from the fall 2018, and must be approved before the student can take the exam (trial lecture and public defence).

The midway evaluation should be conducted in the student’s 3rd-4th or 4th-5th term (depending upon whether he/she is on a 3 year or 4 year admission contract). The midway evaluation should be a mandatory milestone in the course of study, and the term for the evaluation shall not be adjusted in any substantial way to fit the student progress unless particular circumstances (sickness, leave of absence) indicates otherwise. The evaluation should both address the PhD study progress with regard to completing the study on time, and provide the student (and the supervisors) with constructive professional feedback on the submitted material that the student can bring with him/her for the remaining PhD work.

The committee shall consist of two members. At least one of the members should have no connection with the student’s department/centre or close research community.

A conclusion of delayed progress in the PhD study, may cause cancellation of the PhD contract, cf. Chapter VII of the Regulations.

It is optional for the departments/centres to have additional offers for evaluations, e.g. last reading of manuscript before submission of the doctoral thesis.

The PhD student and the academic supervisors should submit an annual progress report. Failure to submit the progress report may cause cancellation of the PhD contract, cf. Chapter VII of the Regulations. With this report as its basis, the department should hold an annual research meeting with the PhD student. The department creates a department report to be processed by the PhD Committee.

 

Chapter VI Obligation to report results

Point 23. Obligation to report results (cf. Section 23 of the Regulations)

 

Chapter VII Termination of contract

Point 24. Voluntary termination (cf. Section 24 of the Regulations)

Point 25. Enforced termination (cf. Section 25 of the Regulations)

 

Chapter VIII Assessment of the thesis

Point 26. Submission (cf. Section 26 of the Regulations)

When the candidate is approaching thesis submission, the main academic supervisor should report to the department and the faculty at least two (2) months prior to the planned date of submission.

The application for evaluation of a doctoral thesis should be sent to the Faculty via the electronic submission system in Munin (UiT’s open research archive), where the doctoral thesis should be attached in pdf format. The application should be accompanied by two short summaries in Norwegian and English. The doctoral thesis is then printed by the Faculty and sent to the Evaluation Committee. If the dissertation is found worthy of public defence, another 60 copies of the thesis will be printed.

 

Point 27. Appointment of the evaluation committee (cf. Section 27 of the Regulations)

The PhD Committee appoints an expert evaluation committee comprising at least three members in accordance with the requirements outlined in Section 27. The relevant department proposes the composition of the committee. The evaluation committee should ideally be appointed before the thesis is submitted for evaluation.

 

Point 28. Withdrawal and revision of the thesis (cf. Section 28 of the Regulations)

 

Point 29. Grounds for obtaining supplementary details (cf. Section 29 of the Regulations)

 

Chapter IX The committee’s report and consideration of the report

Point 30. Deadlines (cf. Section 30 of the Regulations)

The committee should submit their recommendation as soon as possible, ideally within two months after they receive the PhD thesis for evaluation.

 

Point 31. Recommendation (cf. Section 31 of the Regulations)

 

Point 32. Processing of the committee report (cf. Section 32 of the Regulations)

 

Point 33. Re‐submission (cf. Section 33 of the Regulations)

In the case where the committee has advised that the candidate should be given the opportunity for minor reworking of the thesis before the committee gives their final assessment whether the thesis is found worthy/not worthy to be defended in a public presentation (disputation) (section 31, second and third paragraph), and the faculty accepts this recommandation (section 32 third paragraph), the faculty sets a deadline within 3 months. Such reworking will still be counted as part of the candidate's first exam attempt. If, on the other hand, the candidate does not meet the deadline set by the faculty, the candidate does not pass the first exam. The canddiate will then have one more opportunity, a second exam attempt, but will not be able to submit the thesis before six months at the earliest (counting from the date of decision made in the PhD programme board.

Point 34. Trial lecture (cf. Section 34 of the Regulations)

The candidate shall hold one public trial lecture on a given topic. The duration of the trial lecture should be 45 minutes. The trial lecture and the defence should normally take place on the same day.

 

Chapter X The defence and degree award

Point 35. Defending the thesis (cf. Section 35 of the Regulations)

The defence is led by the Head of Department/Centre or his/her representative. The leader of the defence gives a brief presentation of the procedure completed thus far, including the submission and evaluation of the doctoral thesis and the trial lecture. The PhD candidate then explains the objectives and the findings of the scientific investigation. This presentation should have a duration of approximately 15 minutes. The first opponent then commences the discussion, the length of which should be of 90 minutes at most. The second opponent concludes the defence; the duration of this discussion should be no more than one hour.

 

Point 36. Approval of the doctoral trial (cf. Section 36 of the Regulations)

 

Point 37. Awarding of the degree, diploma (cf. Section 37 of the Regulations)

 

Chapter XI Appeals

Point 38. Appealing a decision to turn down application for admission (cf. Section 38 of the Regulations)

 

Point 39. Appealing a decision to disapprove the instruction component (cf. Section 39 of the Regulations)

 

Point 40. Appealing a decision not to disapprove a thesis, trial lecture or defence (cf. Section 40 of the Regulations)

 

Chapter XII Taking effect

Point 41. Taking effect (cf. Section 41 of the Regulations)

 

09.08.2022, Mayvi B. Johansen

Utfyllende regler for stipendiaters arbeidsoppgaver ved HSL-fakultetet


UTFYLLENDE REGLER FOR STIPENDIATERS ARBEIDSOPPGAVER VED HSL-FAKULTETET

Fastsatt av:

Fakultetsstyret for HSL-fakultetet

Dato:

09.12.2021

Ansvarlig enhet:

Fakultet for humaniora, samfunnsvitenskap og lærerutdanning

Erstatter:

Utfyllende retningslinjer for stipendiaters arbeidsoppgaver ved HSL-fakultetet 18.3.2013 (arkivref.: 2013/824)

 

Tidligere regelverk:

Utfyllende bestemmelser for stipendiaters pliktarbeid ved Det humanistiske fakultet fra 1.1.1998.

Retningslinjer for stipendiaters pliktarbeid ved Det samfunnsvitenskapelige fakultet fra november 1995, justert 22.11.1999 og 2.4.2001.

Arkivref.:

2021/4644

 

Hjemler/referanser:

Retningslinjer for stipendiatar sine arbeidsoppgåver ved Universitetet i Tromsø

Forskrift om ansettelsesvilkår for stillinger som postdoktor, stipendiat, vitenskapelig assistent og spesialistkandidat

Retningslinjer for fordeling av arbeidstid for ansatte i undervisnings- og forskerstillinger

1. Generelt

Utfyllende regler for stipendiaters arbeidsoppgaver ved HSL-fakultetet er veiledende og gjelder for 1) universitetsstipendiater, og for 2) stipendiater med ekstern finansiering der universitetet er arbeidsgiver og stipendiaten er tilsatt ved HSL-fakultetets institutter/sentre med finansiering av et fjerde år[1].

Åremålsperioden for nevnte stipendiatstillinger er fire år med 25 % pliktarbeid. Ansettelsesperioden skal omfatte tre år med rein forskerutdanning Pliktarbeidet tilsvarer et arbeidsår for arbeidstakere i staten og utgjør 1695 arbeidstimer med 37,5 timer netto per uke, med ferier og feriegodtgjørelse etter ferielovens bestemmelser slik de praktiseres for statstjenestemenn.

Permisjon fra del av stipendiatstillingen skal gis med samme relative andel mellom doktorgradsarbeid (75 %) og arbeidsoppgaver (25 %), dersom ikke annet er avtalt. Det vises for øvrig til felles bestemmelser i kap. 2 § 2-3 Permisjoner og forlengelse av ansettelsesperiode i Forskrift for ansettelsesvilkår for stillinger som postdoktor, stipendiater m.v.

2. Pliktarbeidets innhold

Pliktarbeid bør så langt det er mulig ha relevans for doktorgradsutdanningen, og videre gi relevant og variert kompetanse for en framtidig karriere i akademia, samfunns- og næringsliv. Pliktarbeid på eget forskningsfelt kan være en fordel, da det vil gi stipendiaten mulighet til å samtidig bearbeide og presentere egne forskningsdata.

Eksempler på relevant pliktarbeid og/eller denne type oppgaver:

  • Bidra i undervisning, laboratorie- og øvingsundervisning, veiledning og eksamensarbeid innen stipendiatens kompetanseområder
  • Gi opplæring i og drift av forskningsinfrastruktur
  • Delta i formidlings-, utstillings- og samlingsarbeid
  • Forskningsadministrativt arbeid i forbindelse med organisering av faglige møter/konferanser eller bistand til utarbeidelse av forskningsprosjektsøknader
  • Ha ansvar for drift av faglig relevant utstyr
  • Utvalgs- og rådsarbeid
  • Universitetspedagogiske kurs, HMS-opplæring eller lignende som ansees som nødvendig for utførelsen av pliktarbeidet

3. Tidsnormering av pliktarbeid

Det er et krav om at stipendiater skal få godskrevet dobbel vekt av normen for undervisningsforberedelser, jamfør pkt. 1.4.4 Undervisningsdelen, tredje ledd, i Retningslinjer for fordeling av arbeidstid for ansatte i undervisnings- og forskerstillinger ved Universitetet i Tromsø. Det enkelte institutt/senter fastsetter hva normen er for undervisningsforberedelser på egne emner.

3.1 Undervisningsdelen

Undervisning kan være på både bachelor- og masternivå. Ved tidsnormering av undervisningen skal det tas hensyn til samlet arbeidstid, inkludert nødvendig for- og etterarbeid.

Med forarbeid, som skal regnes innenfor regelen om dobbel vekt av normen for undervisningsforberedelser til stipendiaten, menes det forbederelser og tilrettelegging av undervisningen og innarbeiding av nytt stoff. Utvikling av nye kursopplegg og nye undervisningsformer er også forarbeid til undervisning, men skal gi egen uttelling.

Med etterarbeid menes for eksempel evaluering av undervisning, retting av oppgaver, retting av journaler, eksamen og studentoppfølging.

Eksempel: Instituttet har fastsatt at normen for undervisningsforberedelser på PED-1XXX er vekt 3,5. Stipendiaten skal ha dobbel vekt av normen til undervisningsforberedelser. Dette gir vekt 7. Emnet har 10 dobbelttimer undervisning. Regnestykket blir da:

20 undervisningstimer x vekt 7 til undervisningsforberedelser = 140 timer.

Annen undervisning kan ha lavere norm på vektingen dersom det kreves mindre tid til forberedelser, avhengig av undervisningens form og kompleksitet. For eksempel kollokvieledelse, timeveiledning, veiledningsbasert undervisning. Også for disse skal stipendiaten ha dobbel vekt av normen. Når det gjelder undervisning eller annet som kun krever tilstedeværelse og ingen forberedelser er vekten 1.

Veiledning

Stipendiater som veileder på f.eks. bacheloroppgaver og lignende skal ha godskrevet timer til veieledning i tillegg til eventuell ordinær undervisning på emnet:

  • 10 studiepoengsoppgaver godskrives inntil 8 arbeidstimer per oppgave
  • 20 studiepoengsoppgaver godskrives inntil 20 arbeidstimer per oppgave
  • 30 studiepoengsoppgaver godskrives inntil 40 arbeidstimer per oppgave
  • 60 studiepoengsoppgaver godskrives 80 arbeidstimer per oppgave

Veiledning på masteroppgave 60 stp. gir 78 timer

Eksamensarbeid

Oppgaveretting/arbeidskrav og eksamensarbeid både innenfor og utenfor egen undervisning, tidsnormeres særskilt. Se  ordinære regler for tidsnormering i sensorhonorar ved HSL-fakultetet. Arbeidskrav normeres etter samme regler som hjemmeeksamener.

For stipendiater kan sensur som regnes som særlig arbeidskrevende, vektes høyere enn det retningslinjene/de utfyllende bestemmelser tilsier.

3.2 Administrasjonsdelen

Administrative plikter godskrives, men skal begrenses og bør normalt ikke utgjøre mer enn 10 % av  den samlede pliktarbeidstiden på årsbasis, jf. Kunnskapsdepartementets forskrift om ansettelsesvilkår for bl.a. stipendiater § 1-3, ledd (13).

Eksempler på administrative oppgaver: Utvalgs- og rådsarbeid, arrangement av konferanser, formidling (her menes ikke faglig formidling, men utveksling av informasjon) m.m.

Arbeid som ikke inkluderer undervisning, veiledning eller eksamen skal tidsnormeres time for time, etter avtale med instituttledelsen.

3.3.Verv

Lovpålagte verv i universitetets styrer og råd, samt pålagt utvalgsarbeid uten særskilt honorar, godkjennes som pliktarbeid.

Beregningen av omfang av arbeidstid skal gjøres sentralt for sentrale verv, og etter fakultetets utfyllende bestemmelser når det gjelder lokale verv.

3.3.1 Lokale verv

Medlemmer av fakultetsstyret godskrives med 30 timer per semester.

Medlemmer av andre styrer og utvalg, som instituttstyrer, ph.d.-utvalg, tilsettingsutvalg osv.godskrives med 15 timer per semester.

Timeressurs til evt. varamedlemmer må vurderes lokalt, da bruken av vararepresentanter varierer.

3.3.2 Verv i nasjonale eller internasjonale organer

Hvis vervet har interesse for UiT Norges arktiske universitet kan det godkjennes som pliktarbeid individuelt etter avtale med instituttleder. Oppdrag som det gis særskilt honorar for skal ikke godskrives i arbeidsplanen.

3.3.3 Tillitsvalgarbeid

Tillitsvalgtarbeid godkjennes som pliktarbeid når det er i tjenestemannsorganisasjoner (reguleres av Hovedavtalen i Staten og Særavtale om vilkår for tillitsvalgte i tjenestemannsorganisasjonene ved UiT) eller i stipendiatens interesseorganisasjon.

Tillitsvalgtarbeid gir ikke rett til permisjon eller forlengelse av stipendiatperioden, jamfør §2-3 i Forskrift om ansettelsesvilkår for stillinger som postdoktor, stipendiater, vitenskapelig assistent og spesialistkandidat.

3.4 Fritak ved utenlandsopphold

Stipendiater som har fått godkjent utenlandsopphold som del av forskerutdanningen, får bruke hele arbeidstiden til doktorgradsarbeidet med fritak for pliktarbeid i den perioden oppholdet varer (i utg.pkt. 25 % fritak eller mer basert på utvising av skjønn ved instituttet). Fritak for pliktarbeid i forbindelse med utenlandsopphold betyr ikke at stipendiaten skal måtte «ta igjen» pliktarbeidet senere i ansettelsesperioden.

Ett semesters utenlandsopphold skal godskrives med 212 timer, mens to semestre utenlandsopphold skal godskrives med 424 timer.

3.5 Annet

Fullført kurs i universitetspedagogikk for stipendiater godskrives som pliktarbeid med 50 timer. Andre relevante kurs/opplæring som ansees som nødvendig for utførelsen av pliktarbeidet godskrives som arbeidsplikt etter skjønn av instituttleder.

4. Arbeidsplan – fordeling og kontroll med pliktarbeidets omfang og innhold

4.1 Arbeidsplan

Pliktarbeidet skal settes opp i en plan for stipendiaten.

Plan for pliktarbeidet må koordineres og tilpasses til stipendiatens utdanningsplan for ph.d.-studiet (plan for arbeidet med avhandlingen og plan for opplæringsdel), slik at forskningsaktiviteter, ph.d.-emner og milepæler i forskerutdanningen ikke utsettes og medfører forsinkelser i studieprogresjonen. Arbeidsplanen bør settes opp i god tid før arbeidsoppgavene skal utføres og helst være langsiktig.

For den enkelte stipendiat kan arbeidsoppgavene være fordelt slik at man i én tidsperiode avtaler økt innsats (utover 25 %) innen undervisning eller administrasjon, mot lavere innsats en annen periode.

Pliktarbeidet skal fordeles slik at siste semester kan brukes i sin helhet til forskerutdanningen.

4.2 Ansvar og kontroll med pliktarbeidets omfang og innhold

Instituttleder har ansvar for å fastsette pliktarbeidets innhold og fordeling i tilsettingsperioden i en arbeidsplan i samråd med stipendiat og veileder.

Instituttleder har ansvaret for å følge opp den enkelte stipendiat årlig, og føre kontroll med og dokumentere stipendiatens arbeidstid, med status for utført og planlagt pliktarbeid. Det er instituttleders ansvar å påse at stipendiater ikke pålegges mer enn ett årsverk pliktarbeid i løpet av fireårsperioden.

4.3 Ved uenighet om arbeidsoppgavene

Dersom det er uenighet om arbeidsoppgavene, kan arbeidsplanen legges fram for Ph.d.-utvalget. Ph.d.-utvalget kan gi fritak eller reduksjon av stipendiaters arbeidstid i fjerdeåret.

 

 

16.12.2021, Lena Cecilie Bogstrand

Utfyllende bestemmelser for eksamener

Utfyllende bestemmelser for prosjektoppgaver og spesialpensum - Revidert 11.04.2019

Utfyllende bestemmelser for femårig mastergrad i teknologi/sivilingeniør (300 studiepoeng) - Revidert 08.07.2021

Supplementary provisions for the five-year integrated master's degree programme in technology / engeneering (300 credits)

Utfyllende bestemmelser for toårig mastergrad (120 studiepoeng) - Revidert 08.07.2021

Supplementary provisions for the two years master's degree programme (120 credits)

Attest for praksis – Sivilingeniørstudiene

Retningslinjer for godkjenning av praksis i sivilingeniørstudiene



Kildebruk, plagiering og fusk på eksamen/obligatoriske oppgaver


Som student plikter du å sette deg inn i reglene som gjelder for bruk av hjelpemiddel ved eksamen samt regler for kildebruk og sitering. Ved brudd på disse reglene kan du bli mistenkt for fusk eller forsøk på fusk. Fusk på eksamen og plagiering i skriftlige arbeider innebærer at man bryter med det man kaller akademisk redelighet. Akademisk redelighet dreier seg om å være tydelig i forhold til hvilke tanker og refleksjoner som er ens egne og hvilke som er hentet fra andres arbeider, slik at arbeidet kan etterprøves. 

 

Ved UiT reguleres fusk i § 20 Forskrift for eksamener ved UiT:

Som fusk eller forsøk på fusk ved eksamen eller prøve regnes blant annet:

  1. å ha ulovlige hjelpemidler tilgjengelig under eksamen
  2. å presenteres andres arbeid som sitt eget
  3. å sitere kilder eller på annen måte benytte kilder i skriftlig arbeider uten tilstrekkelige kildehenvisninger
  4. å levere en eksamensbesvarelse som tidligere er levert som eksamensbesvarelse ved Universitetet i Tromsø - Norges arktiske universitet eller andre institusjoner for høyere utdanning
  5. ureglementert samarbeid mellom eksamenskanidater eller grupper
  6. å handle i strid med eksamensreglementet eller på annen urettmessig måte som kan gi fordeler ved eksamen.

Fusk eller forsøk på fusk ved obligatorisk arbeidskrav der det inngår et element av vurdering fra universitetets side, følger samme bestemmelser som fusk ved eksamen.

Vi oppfordrer alle studenter til å delta på Kurs i informasjonskompetanse som arrangeres i starten av hvert høstsemester.

Ved skriftlige hjemmeoppgaver / mappeinnleveringer og eksamen
Krav om akademisk redelighet gjelder for alle skriftlige innleveringer, både hjemmeeksamen, mappeinnlevering og arbeidskrav. Når man benytter seg av andres tekster og ideer i egen oppgaveskriving, plikter man å henvise til den kilden man har brukt. Det gjelder figurer, kode, opplysninger, resonnementer og argumenter hentet fra litteratur, forelesningsnotater, veiledning, andre studenters besvarelser, egen tidligere leverte besvarelse eller nettsider. Kilden skal synliggjøres både i litteraturlisten og fortløpende i teksten med navn på forfatter, tittel og sidetall. 

Unngå plagiering
Hvis man siterer kortere eller lengre tekstblokker ordrett fra andres kilder, skal dette utheves slik at det synliggjøres at det er et sitat. Å unnlate å referere til kilder eller utheve sitater anses som plagiat, dvs fusk.

Merk at det ved UiT blir brukt ulike programmer (Urkund eller Ephorus) til å avdekke plagiering av innleverte besvarelser. Disse programmene kan sjekke besvarelsen opp mot internett, ulike tekstdatabaser og andre innleverte oppgaver. 

Samarbeid på individuell besvarelse
Vi oppfordrer til samarbeid mellom studenter. Det tillatt å diskutere oppgaven muntlig med andre; både studenter og andre personer. Men samarbeid mellom enkeltindivider på mappeoppgaver / hjemmeeksamen, på fagoppgaver osv som fører til tekstlikhet i besvarelser og kode eller som gir en eller flere kandidater urettmessige fordeler i eksamenssituasjonen, betraktes som fusk. 

Bruk av referanser 
Bruk gjerne ulike inspirasjonskilder, litteratur, kode, figurer, oppgaver og andre former for referanser så lenge de siteres og refereres på en korrekt måte, men det innleverte produkt skal i hovedsak være studentens. Studentens eget faglige bidrag er det som skal vurderes til eksamen, så en høy andel bruk av andre kilder svekker muligheten for kandidaten til å vise sin egen kompetanse og dermed oppnå en god karakter.

Markering av sitat og referanser 
De ulike fagområdene / disiplinene kan ha sine måter å markere sitat og referanser på (innrykk, sitattegn, henvisning til kilde – forfatter, tittel, årstall, sidetall, forlag). Dersom du er i tvil om hvordan du skal gjøre det, kan du spørre faglærer for det emnet du tar eksamen i. 


Ved skoleeksamen
På eksamensoppgaven står det oppført om det er lov å bruke hjelpemidler, og hvilke hjelpemidler som i så fall er tillatt. Det er ikke lov å bruke andre hjelpemidler enn dette (slik som fuskelapper, mobiltelefon, bøker, ulovlige notater i tillatt lovverk, kalkulatorer osv.). Det kan også regnes som fusk å ha tilgang til ulovlige hjelpemiddel selv om de ikke blir benyttet. 

All kommunikasjon mellom kandidater i eksamenslokalet er forbudt. Det er heller ikke tillatt å ta kontakt med andre kandidater eller andre personer under toalettbesøk / lufteturer.

NB! På skoleeksamener hvor det ikke er lov å bruke hjelpemidler så er det ikke nødvendig med full referanse. 

Ved mistanke om fusk
Studenter og sensorer, øvrige ansatte samt eksterne personer kan rapportere mistanke om fusk til studiekonsulenten på det aktuelle studiet eller til Studieseksjonen ved Fakultet for naturvitenskap og teknologi som vil undersøke saken nærmere.

Dersom student(er) blir mistenkt for fusk, enten før, under eller etter eksamen, blir dette undersøkt nærmere. Hvis det besluttes å reise disiplinærsak overfor klagenemnda så vil studenten(e) bli konfrontert med mistanken og får anledning til å uttale seg i saken. Det må i enkelte tilfeller påregnes ekstra tid til sensurering dersom det oppstår mistanke om fusk. 

Kilder
https://uit.no/om/enhet/artikkel?p_document_id=222835&p_dimension_id=88108
https://www.uio.no/studier/admin/eksamen/fusk/ 

Sanksjoner
Fusk straffes med annullering av eksamen og/eller utestenging etter reglene i universitets- og høgskoleloven §§ 4-7 og 4-8. Vedtak om annullering eller utestenging treffes av Universitetets klagenemnd ved Universitetet i Tromsø. Den som straffes for fusk kan utestenges fra Universitetet i Tromsø og fratas retten til å gå opp til eksamen ved institusjoner under Lov om universiteter og høyskoler i inntil ett år. 

Klageadgang 
Vedtak om annullering eller utestenging kan påklages i henhold til Lov om universitets- og høyskoleloven, § 4-7 (3) og § 5-1 (7). Særskilt klageorgan for universiteter og høyskoler i Norge er klageinstans. Ved slik klage skal som hovedregel vedtaket ikke iverksettes førklagebehandlingen er avsluttet. 

Du kan lese mer om hva forskrift for eksamener §20 sier om fusk her: https://uit.no/eksamensforskrift

 

24.02.2020, Annikken Steinbakk

Kildebruk, plagiering og fusk på eksamen / obligatoriske oppgaver


Som student plikter du å sette deg inn i reglene som gjelder for bruk av hjelpemiddel ved eksamen samt regler for kildebruk og sitering. Ved brudd på disse reglene kan du bli mistenkt for fusk eller forsøk på fusk. Fusk på eksamen og plagiering i skriftlige arbeider innebærer at man bryter med det man kaller akademisk redelighet. Akademisk redelighet dreier seg om å være tydelig i forhold til hvilke tanker og refleksjoner som er ens egne og hvilke som er hentet fra andres arbeider, slik at arbeidet kan etterprøves. 

Ved UiT reguleres fusk i § 20 Forskrift for eksamener ved UiT:

Som fusk eller forsøk på fusk ved eksamen eller prøve regnes blant annet:

  1. å ha ulovlige hjelpemidler tilgjengelig under eksamen
  2. å presenteres andres arbeid som sitt eget
  3. å sitere kilder eller på annen måte benytte kilder i skriftlig arbeider uten tilstrekkelige kildehenvisninger
  4. å levere en eksamensbesvarelse som tidligere er levert som eksamensbesvarelse ved Universitetet i Tromsø - Norges arktiske universitet eller andre institusjoner for høyere utdanning
  5. ureglementert samarbeid mellom eksamenskanidater eller grupper
  6. å handle i strid med eksamensreglementet eller på annen urettmessig måte som kan gi fordeler ved eksamen.

Fusk eller forsøk på fusk ved obligatorisk arbeidskrav der det inngår et element av vurdering fra universitetets side, følger samme bestemmelser som fusk ved eksamen.

Vi oppfordrer alle studenter til å delta på Kurs i informasjonskompetanse som arrangeres i starten av hvert høstsemester.

Ved skriftlige hjemmeoppgaver / mappeinnleveringer og eksamen
Krav om akademisk redelighet gjelder for alle skriftlige innleveringer, både hjemmeeksamen, mappeinnlevering og arbeidskrav. Når man benytter seg av andres tekster og ideer i egen oppgaveskriving, plikter man å henvise til den kilden man har brukt. Det gjelder figurer, kode, opplysninger, resonnementer og argumenter hentet fra litteratur, forelesningsnotater, veiledning, andre studenters besvarelser, egen tidligere leverte besvarelse eller nettsider. Kilden skal synliggjøres både i litteraturlisten og fortløpende i teksten med navn på forfatter, tittel og sidetall. 

Unngå plagiering
Hvis man siterer kortere eller lengre tekstblokker ordrett fra andres kilder, skal dette utheves slik at det synliggjøres at det er et sitat. Å unnlate å referere til kilder eller utheve sitater anses som plagiat, dvs fusk.

Merk at det ved UiT blir brukt ulike programmer (Urkund eller Ephorus) til å avdekke plagiering av innleverte besvarelser. Disse programmene kan sjekke besvarelsen opp mot internett, ulike tekstdatabaser og andre innleverte oppgaver. 

Samarbeid på individuell besvarelse
Vi oppfordrer til samarbeid mellom studenter. Det tillatt å diskutere oppgaven muntlig med andre; både studenter og andre personer. Men samarbeid mellom enkeltindivider på mappeoppgaver / hjemmeeksamen, på fagoppgaver osv som fører til tekstlikhet i besvarelser og kode eller som gir en eller flere kandidater urettmessige fordeler i eksamenssituasjonen, betraktes som fusk. 

Bruk av referanser 
Bruk gjerne ulike inspirasjonskilder, litteratur, kode, figurer, oppgaver og andre former for referanser så lenge de siteres og refereres på en korrekt måte, men det innleverte produkt skal i hovedsak være studentens. Studentens eget faglige bidrag er det som skal vurderes til eksamen, så en høy andel bruk av andre kilder svekker muligheten for kandidaten til å vise sin egen kompetanse og dermed oppnå en god karakter.

Markering av sitat og referanser 
De ulike fagområdene / disiplinene kan ha sine måter å markere sitat og referanser på (innrykk, sitattegn, henvisning til kilde – forfatter, tittel, årstall, sidetall, forlag). Dersom du er i tvil om hvordan du skal gjøre det, kan du spørre faglærer for det emnet du tar eksamen i. 


Ved skoleeksamen

På eksamensoppgaven står det oppført om det er lov å bruke hjelpemidler, og hvilke hjelpemidler som i så fall er tillatt. Det er ikke lov å bruke andre hjelpemidler enn dette (slik som fuskelapper, mobiltelefon, bøker, ulovlige notater i tillatt lovverk, kalkulatorer osv.). Det kan også regnes som fusk å ha tilgang til ulovlige hjelpemiddel selv om de ikke blir benyttet. 

All kommunikasjon mellom kandidater i eksamenslokalet er forbudt. Det er heller ikke tillatt å ta kontakt med andre kandidater eller andre personer under toalettbesøk / lufteturer.

NB! På skoleeksamener hvor det ikke er lov å bruke hjelpemidler så er det ikke nødvendig med full referanse. 

Ved mistanke om fusk
Studenter og sensorer, øvrige ansatte samt eksterne personer kan rapportere mistanke om fusk til studiekonsulenten på det aktuelle studiet eller til Studieseksjonen ved Fakultet for naturvitenskap og teknologi som vil undersøke saken nærmere.

Dersom student(er) blir mistenkt for fusk, enten før, under eller etter eksamen, blir dette undersøkt nærmere. Hvis det besluttes å reise disiplinærsak overfor klagenemnda så vil studenten(e) bli konfrontert med mistanken og får anledning til å uttale seg i saken. Det må i enkelte tilfeller påregnes ekstra tid til sensurering dersom det oppstår mistanke om fusk. 

Kilder
https://uit.no/om/enhet/artikkel?p_document_id=222835&p_dimension_id=88108
https://www.uio.no/studier/admin/eksamen/fusk/ 

 

Sanksjoner
Fusk straffes med annullering av eksamen og/eller utestenging etter reglene i universitets- og høgskoleloven §§ 4-7 og 4-8. Vedtak om annullering eller utestenging treffes av Universitetets klagenemnd ved Universitetet i Tromsø. Den som straffes for fusk kan utestenges fra Universitetet i Tromsø og fratas retten til å gå opp til eksamen ved institusjoner under Lov om universiteter og høyskoler i inntil ett år. 

Klageadgang 
Vedtak om annullering eller utestenging kan påklages i henhold til Lov om universitets- og høyskoleloven, § 4-7 (3) og § 5-1 (7). Særskilt klageorgan for universiteter og høyskoler i Norge er klageinstans. Ved slik klage skal som hovedregel vedtaket ikke iverksettes førklagebehandlingen er avsluttet. 

Du kan lese mer om hva forskrift for eksamener §20 sier om fusk her: https://uit.no/eksamensforskrift

24.02.2020, Annikken Steinbakk

Source use, plagiarism and cheating on exam / mandatory assignments


As a student, you must familiarize yourself with the rules that apply to exam support materials and the use of sources and citation. If you violate the rules, you may be suspected of cheating or attempted cheating. Cheating on examinations and plagiarism in written work means breaking the academic integrity. Academic integrity is about being clear in relation to what thoughts and reflections are their own and what are obtained from other people's work so that the work can be verified. 

At UiT, cheating is regulated in section 20 in Regulations for examinations at UiT

Examples of actions which are counted as cheating or as an attempt to cheat are:

  1. to use unauthorised supports during the exam
  2. to present the work of other people as one's own work
  3. to cite sources or in other ways to use sources in one's written work without referencing those sources properly
  4. to submit an examination answer which has previously been submitted as an examination answer at the University of Tromsø or any other institution of higher education
  5. to engage in unauthorized communication with other students during the examination
  6. to act in conflict with the examination regulations or in any other unlawful way which may give one advantages at the exam.

Cheating and attempts to cheat during coursework requirements which involve some elements of assessment (by university staff) are regulated by the same rules as cheating at the exam.

We encourage all students to attend Kurs i informasjonskompetanse (courses in information competence), arranged at the start of each autumn semester.

For written portfolio assignments / homework examination, coursework and exam
Requirements for academic integrity apply to all written submissions, both home exam, portfolio submission and work requirements. When using other people's texts and ideas in their own assignment, you are required to refer to the source you have used. It concerns figures, codes, information, reasoning and arguments derived from literature, lecture notes, counseling, other student's answers, own previously delivered answers or web pages. The source should be visualized in the literature list and in the text with the name of the author, title and page number. 

Avoid plagiarism
If quotes or longer text blocks are quoted verbatim from other sources, this should be highlighted to make it clear that it is a quote. Failure to refer to sources or highlight quotes are considered plagiarism, ie cheating.

Note that UiT uses different software (Urkund or Ephorus) to uncover plagiarism of submitted responses. These programs can check the answer to the internet, different text databases and other submitted assignments. 

Collaboration on individual submission
We encourage collaboration between students. It is permitted to discuss the assignment orally with others; both students and other people. However, co-operation between individuals on portfolio assignments / homework examinations, assignments, etc., which leads to textual similarity in the submitted report and / or code, or which gives one or several candidates wrongful benefits in the exam situation, is considered cheating. 

Use of references 
Please use different sources of inspiration, literature, code, figures, assignments and other types of references as long as they are cited and referenced correctly. But the submitted product should be essentially done by the student. The student's own academic contribution is what is to be considered for the exam, so a high proportion of use of other sources weakens the ability of the candidate to show his / her own competence and thus achieve a good grade.

Highlightning of quote and references 
The different disciplines / disciplines can have their own ways of highlightning quotes and references (indentation, quotation marks, reference to source - author, title, year, page number, publisher). If you have any doubts about how to do that, ask the teacher for the course you are taking.

At school exam
The examination paper states whether it is permitted to use exam support materials, and which exam support materials are allowed. It is not allowed to use any support materials other than this (such as cheat sheet, mobile phones, books, illegal notes in permitted laws, calculators, etc.). It may also be considered cheating to have access to illegal support materials even if they are not used.

All communication between candidates in the exam room is prohibited. It is also not permitted to contact other candidates or other persons during toilet visits / air tours.

NB! For school exams where it is not permitted to use exam support materials, there is no need for full reference.

Suspected cheating
Students and sensors, other employees and external persons may report suspicions of cheating to the study advisor at the relevant study programme (department) or to the study section at the Faculty of Natural Sciences and Technology, which will investigate the matter further.

If student (s) are suspected of cheating, either before, during or after the exam, this will be investigated further. If it is decided to raise disciplinary proceedings to the University's Appeals Board, the student (s) will be confronted with the suspicion and will be given an opportunity to comment on the matter. In some cases extra time may be required for censorship if suspected cheating occurs.

Sources
https://uit.no/om/enhet/artikkel?p_document_id=222835&p_dimension_id=88108
https://www.uio.no/english/studies/examinations/cheating/index.html

 

Sanctions
Cheating is punished with cancellation of the exam and / or exclusion under the rules of the University and Colleges Act sections 4-7 and 4-8. Decisions regarding cancellation or exclusion are taken by the University's Appeals Board at the UiT. The person charged with cheating may be excluded from the UiT and deprived of the right to graduate at institutions under the Act on Universities and Colleges for up to one year.

Appeals
Decisions regarding cancellation or exclusion may be appealed in accordance with the Act on University and Higher Education Act, § 4-7 (3) and § 5-1 (7). The University's Appeals Board's decision may be appealed to a national appeals committee. In the case of such an appeal, the decision as a rule shall not be initiated before the complaint has been closed.

You can read more about what regulations for exams §20 say about cheating here: 
https://en.uit.no/exams/art?p_document_id=523936

24.02.2020, Annikken Steinbakk

Her har vi samlet aktuelt regelverk for studenter ved Helsefak. Vi gjør oppmerksom på at det kan finnes utfyllende bestemmelser ved de enkelte studieprogram.



Regler og bestemmelser for studenter ved Helsefak


03.03.2021, Majda Sojtaric

Studiespesifikke bestemmelser


03.03.2021, Majda Sojtaric

Forskrift om graden philosophiae doctor (ph.d.) ved Universitetet i Tromsø - Norges arktiske universitet (UiT) (Lovdata)

 

Utfyllende bestemmelser for graden philosophiae doctor (ph.d.) i helsevitenskap ved Det helsevitenskapelige fakultet, UiT – Norges arktiske universitet - gjeldende fra 5. desember 2019

Tidligere ph.d.-forskrifter

Forskrift om graden ph.d. ved UiT - Norges arktiske universitet, med utfyllende bestemmelser for Helsefak for kandidater som er tatt opp etter 13.12.2017 (pdf-fil)

Etiske retningslinjer ved helseforskning på den samiske befolkningen


SSHF har bidratt til utviklingen av etiske retningslinjer ved helseforskning på den samiske befolkningen. Arbeidet har vært gjennomført i tre deler som har resultert i tre rapporter.

Per i dag mangler etiske retningslinjer for helseforskning på den samiske befolkningen i Norge. I 2015 igangsatte derfor Sametinget og Senter for samisk helseforskning et arbeid med mål å utvikle slike retningslinjer. Prosjektet «Etiske retningslinjer ved helseforskning på den samiske befolkningen» ble finansiert av Sametinget og har bestått av tre deler:

  • Del 1 var en kartlegging av kvantitativ helseforskning relatert til den samiske befolkningen i Norge gjennom de siste 30 år. Arbeidet ble ferdigstilt i 2015. Rapport del 1:

NO:

Bruk av samisk etnisitet i forskningsdatabaser og helseregistre

  • Del 2 av prosjektet gir en generell oversikt over sentrale retningslinjer for helseforskning på urfolk i sammenlignbare land. Arbeidet ble ferdigstilt i 2016. Rapport del 2:

NO

Etiske retningslinjer for helseforskning på urfolk

SA

Etihkalaš njuolggadusat álgoálbmotdearvvašvuođadutkama várás

EN

Ethical guidelines for indigenous health research

  • Del 3 besto av å utarbeide forslag til retningslinjer. I 2016 nedsatte Sametinget et arbeidsutvalg for å utarbeide forslag til etiske retningslinjer for samisk helseforskning og forskning på samisk humant biologisk materiale. Utvalget besto av representanter fra Sametinget, REK Nord, jurist fra UiO og helseforskere fra SSHF og IKM ved UiT Norges arktiske universitet og fra Umeå universitet. Forslaget ble overlevert Sametingsrådet  4. desember 2017 og var våren 2018 ute på høring. Forslaget vil bli behandlet i Sametinget i løpet av høsten 2018.  Rapport del 3:

NO

Forslag til etiske retningslinjer for samisk helseforskning og forskning på samisk humant biologisk materiale

SA

Evttohus etihkalaš njuolggadussan sámi dearvvašvuođadutkama ja sámi humána biologalaš ávdnasiid dutkama várás

EN

Proposal for Ethical Guidelines for Sámi Health Research and Research on Sámi Human Biological Material

 

Etiske retningslinjer for samisk helseforskning og kollektivt samtykke

02.06.2021, Majda Sojtaric


Programme description for Master of Laws (LL.M) in Law of the Sea


Programme description for Master of Laws (LL.M) in Law of the Sea

31.08.2022, Annikken Steinbakk

Fagbeskrivelser med pensum


Studenter fra og med kull 2020 følger ny studieplan der utvalgte fag på 2.-, 3.- og 4. avdeling er skilt ut til egen prøving. Dette innebærer endringer i fagbeskrivelsene for disse tre avdelingene. Studenter som tilhører tidligere kull skal følge fagbeskrivelsene tilhørende gammel ordning. 

09.06.2021, Haakon Rognsaa Arnesen

Eksamensreglement for graden master i rettsvitenskap


EKSAMENSREGLEMENT FOR 1.-4. AVDELING (FELLESDELEN) I GRADEN MASTER I RETTSVITSKAP
 
Vedtatt 9.9.2009 av Studieutvalet ved Det juridiske fakultet, med heimel i Forskrift 7. mai 2009 nr. 533 om eksamener ved Universitetet i Tromsø – Norges arktiske universitet, Endra 06.03.2020 av Studieutvalet ved Det juridiske fakultet (SU 27/20). Endra 26.11.2020 av Studieutvalet ved Det juridiske fakultet (SU 103/20) med heimel i FOR-2020-06-26-1617 Forskrift om studier og eksamener ved Universitetet i Tromsø – Norges arktiske universitet. Sist endra 03.12.2021 i henhold til vedtak fra styret ved Det juridiske fakultet i sak FS 9/21 og av Studieutvalet i sak SU 74/21.  

 § 1. Prøvingsformer
Desse prøvingsformene vert brukte på 1.-4. avdeling master (fellesdelen):

- munnleg presentasjon
- semesteroppgåve
- heimeeksamen med etterfølgjande munnleg prøving
- heimeeksamen utan etterfølgjande munnleg prøve
- heimeeksamen med to skriftlege oppgåver som leverast inn samstundes
- skriftleg skuleeksamen
- munnleg skuleeksamen
 
Det går fram av emnebeskrivinga, fagbeskrivinga eller studieplanen kva prøvingsformer som kan brukast på kvar einskild avdeling eller emne. Der det er sett opp alternative prøvingsformer, er det avdelings leiar på vedkommande avdeling eller den han gir fullmakt som bestemmer kva prøvingsform som skal nyttast i det enkelte tilfellet.
 
§ 2. Oppgåveutval og fastsetting av eksamensoppgåver
Eksamensoppgåvene blir fastsette av eit oppgåveutval for kvar avdeling. Medlemmer i slike utval skal vere:
- avdelingsleiar som leiar for oppgåveutvalet, viss ikkje anna er bestemt- ein nestleiar
- ein ekstern sensor
- to studentrepresentantar oppnemnde av Juridisk studentutval (JSU) ved Det juridiske fakultet. Studentrepresentantane i oppgåveutvalet må ha tatt vedkommande avdeling. Namnet på studentane skal ikkje gjerast kjent.
 
Oppgåveutvalet skal halda det første møtet sitt i god tid før eksamen, slik at det er mogleg å halda eitt eller fleire møte til vidare drøfting av oppgåvene. Minst to timar før møtet skal medlemmene få høve til å gjera seg kjent med og vurdera oppgåveforslaga. Nye møte bør haldast dersom eit av medlemmene ønskjer det. Faglærarane kan få høve til å delta på møta.
 
Dei som har undervist i faget eller emnet har plikt til å koma med forslag til semesteroppgåver og eksamensoppgåver på den einskilde avdelinga.
 
Leiar av oppgåveutvalet sørgjer for at det blir utarbeidd utkast til eksamensoppgåver på den einskilde avdelinga.
 
§ 3. Digital eksamen
Studentar må disponere eiga berbar datamaskin til bruk ved eksamen. Nødvendig programvare skal gjerast tilgjengeleg for studentane i god tid før eksamen. Studentane er sjølv ansvarlege for å ha installert nødvendig programvare før eksamen.
 
§ 4. Munnleg presentasjon
Presentasjonen skal haldast i samband med fagseminar eller gjennom deltaking i prosedyrekonkurranse eller forhandlingskonkurranse. I særlege tilfelle kan studentar søkja om å halda munnlege presentasjonar i eigne seminar.

Avdelingsleiar eller den han gir fullmakt bestemmer tema og oppgåve.

Presentasjonen skal vurderast av ein lærar. Vurderingsuttrykket er godkjend/ikkje godkjend. Den munnlege presentasjonen skal vare omtrent 10 minutt. Resultatet skal ikkje vera med på vitnemålet.
 
§ 5. Semesteroppgåve
Semesteroppgåva kan vere:

- ei skriftleg oppgåve som skal avgrensast opp til 15 sider,
- ein kombinasjon av skriftleg og munnleg oppgåve, eller
- ei munnleg oppgåve.

Ved skriftleg oppgåve vil kravet til format vera tilsvarande som for heimeeksamen jf. § 7. Forsida, innhaldsforteknelsen og kjeldeliste vert ikkje berekna inn i sidemengda. Oppgåva vert ikkje send til sensurering dersom han ikkje overheld formkrava.

Semesteroppgåva vert avvikla over fire virkedagar. Svaret skal vere eit sjølvstendig arbeid. Kjeldetilvisningane skal vere presise og må kunne etterprøvast, jf. retningslinjer til heimeoppgaver ved graden master i rettsvitskap.
 
Avdelingsleiar eller den han gir fullmakt bestemmer oppgåveform, oppgåvetekst og ramma for oppgåvesvarets omfang, innafor rammene av fag- eller emnebeskriving, studieplan og reglement. Innleveringsfristen for semesteroppgåva kan forlengjast om særlege grunnar er til stades.
 
Kvar oppgåve skal vurderast av ein sensor. Så langt som mogleg skal ein nytta interne sensorar. Vurderingsuttrykket er godkjent / ikkje godkjent. For å få godkjent må oppgåvesvaret minst ha eit nivå som tilsvarar karakteren D. Studentar som ikkje får godkjent semesteroppgåva skal arbeide vidare med oppgåva og levere den på nytt innan ein fastsett frist. Semesteroppgåva kan leverast på nytt ein gong. Studentar som ikkje får godkjent semesteroppgåva etter andre innlevering, får ikkje gå opp til avsluttande eksamen dette studieåret.
 
Studentane skal gjevast skriftleg tilbakemelding på arbeidet. Særskilt gode arbeid skal innrapporterast til dekan.
 
§ 6. Nærare om bokstavkarakterane A-F og vurderingsuttrykket Bestått/ikke bestått 
Sjå Forskrift om studier og eksamener ved Universitetet i Tromsø – Norges arktiske universitet § 35  og retningslinjer vedrørande karakterar for juridiske fag.
 
§ 7. Heimeeksamen 
1. Heimeeksamen med etterfølgjande munnleg prøve:
Eksamen vert avvikla over fire virkedagar og skal avgrensast opp til 15 sider. Det skal fastsetjast ein foreløpig karakter på den skriftlege delen av heimeeksamen. Denne karakteren skal offentleggjerast. Alle som har bestått den skriftlege delen vert innkalla til munnleg prøve. Etter munnleg prøve vert endeleg karakter fastsett. Den endelege karakteren skal ikkje avvike meir enn ein karakter. Vurderingsuttrykket er karakterskalaen A-F. Sensorane kan fastsetje karakteren F (ikkje bestått) også etter munnleg prøve.

2. Heimeeksamen utan etterfølgjande munnleg prøve:
Eksamen vert avvikla etter nærare fastsette krav gitt i fag- eller emnebeskrivinga.
 
3. Felles bestemmelser for alle heimeeksamener:

Svaret skal vere eit sjølvstendig arbeid. Kjeldetilvisningane skal vere presise og må kunne etterprøvast.

Oppgåva skal leverast elektronisk i den innleveringsportalen studentane på forhånd får beskjed om å nytte. Skrifttypen skal vera Times New Roman, skriftstorleiken 12 pkt., linjeavstanden 1,5 og margane 2,5. Forsida, innhaldsforteknelsen og kjeldeliste vert ikkje berekna inn i sidemengda. Oppgåva vert ikkje send til sensurering dersom ho ikkje overheld formkrava. Studenten vil då reknast som ikkje møtt/ikkje levert jf. Forskrift om studier og eksamener ved Universitetet i Tromsø – Norges arktiske universitet § 24.
 
Oppgåveutvalet jf. § 2 bestemmer oppgåveform og oppgåvetekst, innafor rammene av fag- eller emnebeskriving, studieplan og reglement.
 
Avdelingsleiar sørgar for at det vert utarbeidd sensorrettleiing. Medlemmene i oppgåveutvalet kan gi merknader til rettleiinga før ho vert sendt ut til sensorane.
 
Prestasjonane skal vurderast av ein kommisjon på to sensorar. Kvar sensor er normalt med i to kommisjonar. Kvar kommisjon skal så langt mogeleg vera ulikt samansett.
 
Kandidatar med studierett som ikkje står på heimeeksamen, får kontinuera, jf. § 26 i Forskrift om studier og eksamener ved Universitetet i Tromsø – Norges arktiske universitet.
 
§ 8. Skriftleg skuleeksamen
Oppgåveutvalet jf. § 2 bestemmer oppgåveform og oppgåvetekst innafor rammene av fag- eller emnebeskriving, studieplan og reglement.
 
Avdelingsleiar sørgar for at det vert utarbeidd sensorrettleiing. Medlemmene i oppgåveutvalet kan gi merknader til rettleiinga før ho vert sendt ut til sensorane.
 
Prestasjonane skal vurderast av ein kommisjon på to sensorar. Ein av sensorane bør vera ekstern. Kvar sensor er normalt med i to kommisjonar. Kvar kommisjon skal så langt mogeleg vera ulikt samansett. Vurderingsuttrykket er karakterskalaen A-F.
Der det er meir enn ein eksamensdag på ei avdeling, skal det fastsetjast separat karakter for kvar eksamensdag.
 
Kandidatar med studierett som ikkje står på skuleeksamen, får kontinuera, jf. § 26 i Forskrift om studier og eksamener ved Universitetet i Tromsø – Norges arktiske universitet. Der det er meir enn ein eksamensdag på ei avdeling, ser ein på kvar dag som ei separat prøve.
 
§ 9. Munnleg skuleeksamen
Oppgåveutvalet jf. § 2 vedtek tema innafor rammene av fag- eller emnebeskriving, studieplan og reglement. Utvalet bestemmer også kor lang tid på førehand studentane skal få delt ut tema for prøven.
 
Prestasjonane skal vurderast av ein kommisjon på to sensorar. Ein av sensorane bør vera ekstern. Kvar sensor er normalt med i to kommisjonar. Kvar kommisjon skal så langt mogeleg vera ulikt samansett.
 
Vurderingsuttrykket er karakterskalaen A-F.
 
Kandidatar med studierett som ikkje står prøven, får kontinuera, jf. § 26 i Forskrift om studier og eksamener ved Universitetet i Tromsø – Norges arktiske universitet.
 
§ 10. Adgang til å ta ny prøve
Det er adgang til å ta ny prøve på kvar avdeling jf. Forskrift om studier og eksamener ved Universitetet i Tromsø – Norges arktiske universitet § 30. Studentar som har avlagt avsluttande eksamen på ei høgare avdeling kan ikkje avlegge eksamen på lågare avdelingar. Bestemminga gjelder ikkje for masteroppgåver ved Det juridiske fakultet.
 
§ 11. Hjelpemiddel på skuleeksamen
Lovdata Pro sin eksamensmodul er lovleg hjelpemiddel på skuleeksamen. Lovdata sine reglar om innarbeiding av eksamensmodulen gjeld. Bevisst eller grovt aktlaus omgåing av dei rammene Lovdata set for kva som er lovleg utheving, understreking og tilvising, vert sett på som fusk.

På skuleeksamen på 2. avdeling er det i tillegg lov å ha med seg Dag Michalsen, «Rettshistoriske årstall - eit hjelpemiddel til Rett. En internasjonal historie».

I ikkje-digitale hjelpemiddel er det lov å streka under og i margen, eller utheva tekst på anna måte, t.d. med gjennomsiktig tusj. Det er også lov å visa til andre stader i hjelpemiddelet, eller til dei andre tillatne hjelpemidla. Illojal understreking/utheving og tilvising er ikkje lov. Det er t.d. ikkje lov å understreka/utheva einskildbokstavar i ord.
 
§ 12. Usemje ved sensur.
Blir kommisjonssensorane ikkje samde om karakterfastsetjinga, skal ein tredje sensor, som skal væra ekstern, trekkjast inn. Sensuren vert endeleg fastsett ved samrøystes, eller ved at to av sensorane sine standpunkt blir utslagsgjevande. Dersom usemja gjeld prestasjon på munnleg prøve, kan to av sensorane fastsetja at det skal haldast ny munnleg prøve, der alle tre sensorane deltek.
 
§ 13. Teieplikt.
Alt arbeid med oppgåver og sensur er underlagt teieplikt så langt ikkje anna er fastsett. Dette gjeld:

- Oppgåver, oppgåveforslag og drøftingar om oppgåver.
- Opplysningar på førehand om kven som er studentrepresentant i oppgåveutvalet der det er oppnemnt særskilt representant.
- Forfattar av praktiske oppgåveforslag m.m.
- Interne notat og karakterlister som gjeld sensuren

§ 14. Anonymitet
Eksamensnummeret til eksamenskandidaten, men ikkje namn, skal stå på dei skriftlege svara. Kandidaten sitt namn skal ikkje gjerast kjent for sensorane før dei har avslutta den skriftlege delen av sensuren.
 
§ 15. Klage på sensur
Klage på sensur skjer i samsvar med § 43 i Forskrift om studier og eksamener ved Universitetet i Tromsø – Norges arktiske universitet.

For sensurfrist ved klage på karakter gjeld forvaltningslovas fristar. Sjå fvl. § 11a.
 
§ 16. Vitnemål
Når kandidaten har oppnådd dei 300 studiepoenga som inngår i masterprogrammet, får han/ho vitnemål som master i rettsvitskap. Før vitnemålet vert levert ut, må kandidaten med handtrykk eller skriftleg gi løfte som forordning av 10.02.1736 påbyr: "Aldrig vidende at ville vige fra Ret og Retfærdighed, mindre raade nogen til ufornødne Processer eller i andre Maader med sine Raad befordre nogen uretvis Sag eller Intention".
 
 
15.12.2021, Lene Emilie Øye

Reglement for den valgfrie delen av masterstudiet i rettsvitenskap


Vedtatt 20.11.03 av styret ved Det juridiske fakultet med hjemmel i forskrift § 2 i forskrift for studier av 03.04.03. Endret 06.03.20 av Studieutvalget ved Det juridiske fakultet med hjemmel i § 2 i forskrift for studier av 12.12.08 ved Universitetet i Tromsø og i § 2 i forskrift for eksamener av 1.8.09 ved Universitetet i Tromsø. Endret 26.11.20 av Studieutvalget ved Det juridiske fakultet med hjemmel i § 2 forskrift om studier og eksamener av 1.8.20 ved Universitetet i Tromsø – Norges arktiske universitetet (studie- og eksamensforskriften). Oppdatert 16.03.21 i henhold til vedtak fra styret ved Det juridiske fakultet i sak FS 85/20 og av Studieutvalget i sak SU 14/21. Endret 13.04.21 av Studieutvalget i sak 23/21, 15.10.21 i sak 66/21, og sist 07.06.22 i sak SU 24/22.

 KAPITTEL 1. INNLEDENDE BESTEMMELSER

§ 1 Innledning
1. Femte avdeling av Masterprogrammet i rettsvitenskap utgjør studiets valgfrie del og studentene må dette studieåret velge blant ulike alternativer slik at stor masteroppgave (JUR-3901, 60 studiepoeng), eller liten masteroppgave (JUR 3902, 30 studiepoeng) i kombinasjon med utenlandsstudier eller spesialfag fra Det juridiske fakultet ved Universitetet i Tromsø – Norges arktiske universitet (UiT) eller ved de juridiske fakultetene ved Universitetet i Oslo (UiO) eller Universitetet i Bergen (UiB) samlet utgjør minst 60 studiepoeng.
 
2. Stor masteroppgave skrives i løpet av to semester, med oppstart enten i høstsemesteret eller i vårsemesteret.
 
3. Liten masteroppgave skrives i løpet av ett semester, enten i høstsemesteret eller i vårsemesteret. Det er mulig å kombinere masterskriving og spesialfag i samme semester.

4. Forskerlinjen (JUR-3903) er ytterligere et alternativ hvor studentene skriver stor masteroppgave og gjennomfører obligatoriske forskerlinjeelementer samt emnet JUR-8001 Rettsvitenskapens svenneprøve, rolle og etikk. Masteroppgave på forskerlinjen skrives i løpet av to semester, med oppstart i høstsemesteret, se nærmere i kapittel 4.
 
§ 2 Faglig godkjenning av norsk eller utenlandsk høyere utdanning
1. Fakultetet kan godkjenne beståtte emner for hele eller deler av valgfri del i den utstrekning emnene oppfyller de faglige kravene og det kan dokumenteres at tilsvarende eksamen er bestått ved annen institusjon, jf. Universitets- og høyskoleloven § 3-5 og Forskrift om godkjenning av norsk og utenlandsk høyere utdanning og av realkompetanse.
 
Fag og emner som tas utenom Det juridiske fakultet (UiT) må godkjennes. Fakultetet skal forhåndsgodkjenne fag og emner som tas i forbindelse med utenlandsstudier samt spesialfag fra UiB og UiO, som skal inngå i valgfri del. I særlige tilfeller kan etterfølgende godkjenning gis.

Godkjenning av masteroppgave kan gis dersom studenten har skrevet oppgave som i innhold, omfang og dybde tilsvarer det som er beskrevet i §§ 13 (1), 15 og 16 i dette reglement. Det må søkes om forhåndsgodkjenning av oppgaver som skal skrives under utenlandsopphold. Ved innvilget søknad vil emnet bli innpasset i graden.

2. Fakultetet kan godkjenne 15 studiepoeng på grunnlag av eksamener på minst 60 studiepoeng fra universitet eller høyskole innenfor samfunnsvitenskap eller økonomi. Det er opp til søkeren å dokumentere at avlagt eksamen kan gi grunnlag for godkjenning.

3. Deltagelse i internasjonale eller nasjonale prosedyrekonkurranser kan godkjennes i valgfri del med 15 studiepoeng, forutsatt at deltagelsen er forhåndsgodkjent og at studenten har bestått prøving i etterkant av konkurransen.

4. Søknad om godkjenning, godskriving og fritak må sendes skriftlig til fakultetet senest en måned før registreringsfristen i eksamenssemesteret for femte avdeling.

§ 3 Klage
De alminnelige klageregler og -frister for universitetseksamener gjelder, jf. studie- og eksamens¬forskriften §§ 43 og 44.

§ 4 Vitnemål
Tittel og karakter på masteroppgaven føres på vitnemålet. Det samme gjelder karakter på spesialfag. Når masteroppgaven er et gruppearbeid skal det opplyses om dette. Når den valgfrie delen består av spesialfag fra UiO, UiB, utenlandsstudier eller annen ekstern utdanning som er godkjent jf. § 2, føres dette på vitnemålet uten angivelse av karakter i henhold til UiTs praksis for dette.

KAPITTEL 2. FAKULTETETS SPESIALFAG

§ 5 Adgang til spesialfag
Det kan gis adgang til fakultetets spesialfag til andre enn studenter tatt opp på masterprogrammet i rettsvitenskap. Dette reguleres av opptakskrav gitt i emnebeskrivelsen til det enkelte spesialfag og av UiTs regler om enkeltemneopptak. 

§ 6 Arbeidskrav
Et spesialfag kan ha ett eller flere arbeidskrav. Eventuelle arbeidskrav fremgår av emnebeskrivelsene.

§ 7 Eksamen
1. Prøveformen for det enkelte spesialfag fastsettes i emnebeskrivelsen.

2. Eksamen i spesialfag avvikles normalt i slutten av semesteret. Fakultetet kan fastsette nærmere regler for gjennomføringen av eksamen.

3. For å kunne melde seg opp til spesialfag, må studenter ved Det juridiske fakultet ha bestått tredje avdeling på Masterprogrammet i rettsvitenskap.

4. Eksamensmodulen til Lovdata Pro er tillatt hjelpemiddel på skoleeksamen og den muntlige prøven ved hjemmeeksamen.

For innarbeidelse av eksamensmodulen i Lovdata gjelder henvisningsmerknadene til Lovdata. Bevisst eller grovt uaktsom omgåelse av de rammene som Lovdata setter for hva som er tillatte uthevinger, understrekninger og henvisninger, anses som fusk.

Øvrige tillatte hjelpemidler for skoleeksamen og den muntlige prøven ved
hjemmeeksamen, fremgår av det til enhver tid gjeldende bokkontrollskjemaet for femte avdeling. Endringer i bokkontrollskjemaet besluttes av avdelingsleder for femte avdeling.

På eksamener hvor det er tillatt å ha med ikke-digitale hjelpemidler til eksamen, gjelder følgende regler for innarbeiding av disse: Det er tillatt å streke under og i margen i hjelpemidlene, eller utheve tekst på annen måte, for eksempel med gjennomsiktig tusj. Det er også tillatt å vise til andre steder i hjelpemidlet, eller til de andre tillatte hjelpemidlene. Illojal understreking/utheving og henvisning er ikke tillatt. Det er for eksempel ikke tillatt å understreke/utheve enkeltbokstaver i ord.

5. Studenter må disponere egen bærbar datamaskin til bruk ved eksamen, jf. studie- og eksamensforskriften § 23.

§ 8 Oppgaveutvalg
1. De som underviser i faget plikter, i samråd med fagansvarlig, å levere minst to forslag til eksamensoppgave. Andre undervisere ved fakultetet har også rett til å levere forslag.

2. Oppgaveutvalget for femte avdeling godkjenner oppgaver til ordinær eksamen, samt til utsatt prøve og kontinuasjonseksamen.
 
3. Oppgaveutvalget for femte avdeling består av avdelingsleder og en fast vitenskapelig ansatt.

§ 9 Sensur av spesialfag
1. Sensur foretas av to sensorer. Den fagansvarlige bør være en av sensorene, jf. lov om universiteter og høyskoler § 3-9, og studie- og eksamensforskriften § 38.

2. Når vurderingsformen omfatter både skriftlig og muntlig eksamen, må skriftlig eksamen være bestått for at kandidaten skal få adgang til muntlig prøve.
 
3. Etter at muntlig eksamen er avlagt, fastsettes karakteren i samsvar med vurderingsuttrykk A – F. jf. § 35 i studie- og eksamensforskriften, og utfyllende beskrivelser vedtatt av fakultetsstyret 11.06.03 (JF 41/03). Sensorene har mulighet til å fastsette karakteren F også etter at muntlig prøve er avlagt.

4. Dersom sensorene ikke blir enige om karakterfastsettelsen, skal en tredje sensor, som skal være ekstern, trekkes inn i karakterfastsettelsen som da avgjøres ved flertall.

5. Eksamensnummeret til eksamenskandidaten, men ikke navn, skal stå på den skriftlige besvarelsen. Kandidatens navn skal ikke gjøres kjent for sensorene før de har avsluttet den skriftlige delen av sensuren.

§ 10 Kontinuasjon
Kandidater som fremstiller seg til eksamen i spesialfag og blir bedømt til karakteren F (ikke bestått) har rett til å kontinuere, jf. § 26 i studie- og eksamensforskriften.

KAPITTEL 3. MASTEROPPGAVE

§ 11 Innledning
1. På femte avdeling skal studentene levere et større skriftlig selvstendig arbeid (masteroppgave). Studentene må disponere egen bærbar datamaskin, jf. studie- og eksamensforskriften § 23.

2. Studentene kan velge å skrive en stor masteroppgave på 60 studiepoeng over to semester (JUR-3901), eller en liten masteroppgave på 30 studiepoeng (JUR-3902) over ett semester. Studenter som er tatt opp til forskerlinjen skriver stor masteroppgave på 60 studiepoeng over to semester (JUR-3903), jf. kapittel 4.

3. Studenter må ha bestått tredje avdeling for å få godkjent tema, og kunne levere masteroppgave i JUR-3901 og JUR-3902. Studenter må ha bestått fjerde avdeling for å få godkjent tema i JUR-3903. For å få levere masteroppgave som del av forskerlinjen, må fjerde avdeling, de obligatoriske forskerlinjeelementene og JUR-8001 være bestått, se kapittel 4.

4. Det er obligatorisk å følge innføringskurset i skriving av masteroppgave i JUR-3901, JUR-3902 og JUR-3903, jf. § 17. Annen veiledning er frivillig jf. §§ 18-19.

§ 12 Læringsutbytte
Gjennom masteroppgaven får studentene trening i bearbeidelse og fremstilling av større juridiske eller delvis juridiske problemstillinger, basert på en selvstendig analyse av tema og kildemateriale. Masteroppgaven bidrar i tillegg til å gi studentene en faglig fordypning i et særskilt tema. Oppgaven utgjør sammen med valgfagene studentenes valgfrie fordypning. Læringsutbyttene for JUR-3901, JUR-3902 og JUR-3903 fremgår i sin helhet av de respektive emnebeskrivelsene.

§ 13 Masteroppgavens tema og gjeldende søknadsfrister
1. Oppgavens tema skal være juridisk eller av delvis juridisk karakter, herunder regnes også perspektivfag som allmenn rettsteori, rettshistorie, rettssosiologi, rettsøkonomi og kriminologi. Oppgaven skal være egnet til å oppfylle læringsutbyttene for studiet i henhold til studieplanen og for emnet JUR-3901, JUR-3902 eller JUR-3903.

2. Studentene kan velge tema fra fakultetets temabank. Temabanken utarbeides og oppdateres av fakultetet og inneholder en oversikt over aktuelle temaer for masteroppgaver på både 30- og 60 studiepoengs omfang.

3. Fristen for å søke om godkjent tema og veileder er 15. juni for oppgaver i JUR-3901, JUR-3902 og JUR-3903 som skal skrives fra og med etterfølgende høstsemester, og 1. november for oppgaver i JUR-3901 og JUR-3902 som skal skrives fra og med etterfølgende vårsemester. Temaet skal godkjennes av fakultetet innen 1. september for oppgaver som skrives i høstsemesteret, og innen 15. januar for oppgaver som skrives i vårsemesteret. Dette gjelder også studenter som ikke ønsker å motta veiledning. Utsettelse av søknadsfristen for godkjenning av tema og veileder kan innvilges dersom det foreligger særlige grunner.

4. Godkjent tema gjelder for normert skriveperiode. Det må søkes om godkjenning av nytt tema dersom studenten ikke leverer innen fastsatt frist, jf. § 20 nr. 3-5 og forholdet ikke omfattes av § 21.

§ 14 Endring av oppgavetype eller tema
1. Fakultetet kan etter søknad godkjenne overgang fra 60 studiepoengs masteroppgave i JUR-3901 til 30 studiepoengs masteroppgave i JUR-3902, og fra 30 studiepoengs masteroppgave i JUR-3902 til 60 studiepoengs masteroppgave i JUR-3901.

Studenter som er tatt opp til forskerlinjen, men som likevel ikke fullfører denne, kan søke fakultetet om å få levere stor masteroppgave i JUR-3901 innen søknadsfrist 15. januar. Fakultetet kan fatte vedtak om omgjøring fra forskerlinje med masteroppgave i JUR-3903 til stor masteroppgave i JUR-3901 dersom studenten på grunn av sykdom eller andre dokumenterte og særlige grunner ikke er i stand til å oppfylle kravene til obligatoriske aktiviteter tilhørende JUR-3903 innen rimelig tid. 

2. Oppgaveskrivingen følger reglene for skriving av den type masteroppgave som det er endret til.

3. Studenter som mottar veiledning kan bearbeide oppgavens tema i samråd med veileder. Fullstendige endringer av tema må godkjennes av fakultetet. For studenter som ikke mottar veiledning skal alle bearbeidinger eller endringer av tema godkjennes av fakultetet.

§ 15 Oppgavens innhold
Oppgaven skal være et selvstendig arbeid og innholdet skal være tilpasset læringsutbyttebeskrivelsene som er fastsatt for masteroppgaver, jf. § 12. Argumentasjonen i oppgaven skal være åpen og mest mulig fullstendig. Kildehenvisningene skal være presise og etterprøvbare. For oppgaver på 60 studiepoeng er kravene til metode, fordypning og selvstendighet større enn for oppgaver på 30 studiepoeng. Kravene økes ytterligere for masteroppgaver på forskerlinjen, se kapittel 4 og emnebeskrivelsen for JUR-3903.

§ 16 Oppgavens omfang
1. En individuell masteroppgave på 30 studiepoeng i JUR-3902 skal ha et omfang på minimum 37 sider og maksimum 55 sider. Det kan i særlige tilfeller gis dispensasjon fra kravet om minimum sideantall. Det gis ikke dispensasjon fra maksimum sideantall.

2. En individuell masteroppgave på 60 studiepoeng i JUR-3901 og JUR-3903 skal ha et omfang på minimum 72 sider og maksimum 113 sider. Det gis ikke dispensasjon fra sideantallet.

3. Gruppeavhandlinger skal ha et slikt omfang at innsatsen til hver enkelt deltaker tilfredsstiller fastsatt minimum og maksimum for oppgavens omfang. Det er ikke anledning å levere gruppeavhandling i JUR-3903.

4. Oppgavens omfang skal være tilpasset det temaet som behandles. Dette er et av elementene ved bedømmelsen, jf. § 22.

5. Forside, forord, innholdsfortegnelse, registre, litteraturliste og vedlegg regnes ikke med i rammene ovenfor. Fotnoter og sluttnoter skal medregnes. Øvrige formkrav fremkommer av § 20.

§ 17 Obligatorisk innføringskurs
1. Det obligatoriske innføringskurset består av en innføring i skriving av større arbeider, og av en innføring i vitenskapelig tenkning. Deltakelse på innføringskurset er et vilkår (arbeidskrav) for å levere masteroppgave til bedømmelse.

2. Det fastsettes et eget pensum, som forutsettes lest før deltakelse på innføringskurset.

3. Studentene skal delta på innføringskurset det semesteret de starter å skrive masteroppgaven.

4. Fritak fra deltakelse på innføringskurset kan bare gis i særlige tilfeller som må dokumenteres i skriftlig søknad til fakultetet.
 
Dersom en student ikke kan møte til det obligatoriske innføringskurset på grunn av sykdom, må legeattest leveres fakultetet senest en uke etter avholdt undervisning.Ved godkjent fravær skal studenten tilegne seg informasjonen fra det obligatoriske innføringskurset gjennom en tilrettelagt ordning.

§ 18 Veiledning
1. Studentene skal som utgangspunkt selv finne tema og veileder, intern eller ekstern. Veilederen skal godkjennes av fakultetet, jf. § 13.

2. Studentene kan søke veiledning og hjelp fra andre enn veileder. Imidlertid må ikke slik veiledning gå ut over kravet om at oppgaven skal være studentens eget selvstendige arbeid, jf. §§ 12 og 15.

3. Studentene kan ha flere veiledere. Veiledningskvoten må da deles mellom disse.

§ 19 Veiledning - omfang
1. For 30 studiepoeng individuell masteroppgave i JUR-3902 gis 19 timer veiledning.

2. For 60 studiepoeng individuell masteroppgave i JUR-3901 og JUR-3903 gis 34 timer individuell veiledning.

3. Ved gruppeoppgaver gjelder egne satser.

4. Veiledningen omfatter tiden som brukes til gjennomlesning, utarbeiding av kommentarer, til personlige samtaler og til gruppesamtaler.

5. Studentene har bare krav på denne veiledningskvoten en gang i løpet av studiet.

6. Studenter som endrer oppgavens tema jf. § 14 nr. 3 gis ikke rett til utvidet veiledning.

§ 20 Innlevering
1. Bare oppgaver som er godkjent av fakultetet etter §§ 13 og 14 og som tilfredsstiller kravene til omfang etter § 16 vil bli vurdert.

2. Oppgaven skal leveres elektronisk i universitetets database MUNIN samt i den innleveringsportalen studentene på forhånd får beskjed om å benytte. Skrifttypen skal være Times New Roman, skriftstørrelsen 12 pkt., linjeavstand 1,5 og margene 2,5. Oppgaven blir ikke vurdert dersom den ikke overholder disse formkravene. Studenten vil da regnes som ikke møtt/ikke levert jf. Studie og eksamensforskriften § 24.

3. Masteroppgave på 30 studiepoeng i JUR-3902 må være levert 3. mai i vårsemesteret og 15. desember i høstsemesteret, eventuelt påfølgende virkedag.

4. Masteroppgave på 60 studiepoeng i JUR-3902 må være levert 3. mai i vårsemesteret og 1. oktober i høstsemesteret, eventuelt påfølgende virkedag.

5. Masteroppgave i JUR-3903 leveres 18. mai, eventuelt påfølgende virkedag.

6. En oppgave som leveres til bedømmelse, kan ikke trekkes tilbake. En oppgave som er levert til bedømmelse ved en annen utdanningsinstitusjon, kan ikke leveres til bedømmelse ved Det juridiske fakultet, Universitet i Tromsø – Norges arktiske universitet.
 
§ 21 Søknad om utsatt innleveringsfrist
1. De alminnelige reglene om individuell tilrettelegging og utsatt innleveringsfrist for masteroppgaver gjelder, jf. §§ 25 og 46 i studie- og eksamensforskriften.

2. Studenter som skriver masteroppgave kan søke om individuell tilrettelegging, jf. § 46 i studie- og eksamensforskriften. Søknad og dokumentasjon leveres til Eksamenstjenesten UiT innen angitt frist for dette.
 
3. Ved akutt sykdom eller uforutsette problemer som innvirker på skrivingen av masteroppgave, kan studenter søke om utsatt innleveringsfrist, jf. § 25 (8) i studie- og eksamensforskriften. I særlige tilfeller kan det gis et rimelig antall dager ekstra skrivetid dersom studenten dokumenterer uforutsette problemer av medisinsk karakter, dødsfall i nærmeste familie eller andre ulykkeslignende tilfeller som har inntruffet i løpet av eksamensperioden. Forlenget skrivetid kan også gis i særlige tilfeller ved attestert langvarig sykdom og/eller andre særlige grunner av faglig, sosial eller personlig art.
 

Søknad leveres Eksamenstjenesten UiT innen utløpet av innleveringsfristen for masteroppgaven. Det må dokumenteres at sykdommen eller andre uforutsette problemer har oppstått etter at søknadsfristen for individuell tilrettelegging jf. § 46 gikk ut, eller at det har oppstått en forverring av en kronisk sykdom. Det må dokumenteres hvor mye skrivetid som er mistet på grunn av dette.


§ 22 Bedømmelse
1. Innleverte masteroppgaver bedømmes av to sensorer, hvorav minst en skal være ekstern. Kandidatens veileder skal ikke være sensor.

2. Vurderingsuttrykket er karakterskalaen A-F, se § 35 i studie- og eksamensforskriften, karakterbeskrivelser for masteroppgaver i rettsvitenskap vedtatt av fakultetsstyret 9.3.2015 (JF 9/15) og utfyllende beskrivelser vedtatt av fakultetsstyret 11.06.03 (JF 41/03).

3. Ved bedømmelsen av masteroppgaven skal det legges vekt på i hvilken grad oppgaven oppfyller kravene og læringsutbyttene som fremgår av §§ 12 og 15. Manglende selvstendighet skal føre til trekk i karakter, selv om manglene ikke kan anses som fusk etter Universitets- og høyskoleloven § 4-7. Studentens evne til å formulere presise problemstillinger, studentens generelle fremstillingsevne, oppgavens omfang i forhold til temaet som behandles og temaets vanskelighetsgrad skal vektlegges.

4. Bedømmelsen skal normalt være ferdig senest seks uker etter innlevering av oppgaven. Sensorene kan konferere med veileder før sensurmøte. Ved behov kan de be veileder om en skriftlig redegjørelse for veiledningsprosessen. Dersom sensorene ikke blir enige om bedømmelsen, oppnevner fakultetet en tredje sensor, som skal være ekstern. Sensuren fremkommer ved felles enighet, eller ved at to av sensorenes standpunkt blir utslagsgivende.

5. Sensorene skal utarbeide en kort skriftlig begrunnelse for bedømmelsen. Begrunnelsen skal gjøres tilgjengelig for studenten. Studenter som har skrevet oppgave uten å ha mottatt veiledning ut over det obligatoriske innføringskurset, skal etter sensuren ha et møte med en av sensorene. Møtet kan skje via telefon. På møtet gis studenten begrunnelse, og sensor skal kontrollere at den oppgitte studenten har skrevet oppgaven.

6. Sensorene bes være spesielt oppmerksomme på henvisingene, og om disse er komplette eller om det ser ut til å mangle noen. Ved mistanke om fusk, skal dette meldes fakultetet.

§ 23 Fornyet sensur og gjentak
Masteroppgaver som tidligere har vært sensurert kan ikke innleveres til ny sensur i endret utforming, med mindre sensuren har gitt karakteren F (ikke bestått). Det samme gjelder de enkelte forfatteres individuelle deler av et gruppearbeid. Er gruppeoppgaven sensurert som et kollektivt arbeid, kan oppgaven i endret utforming bare innleveres til ny sensur for gruppa som helhet. For øvrig gjelder tregangerregelen, jf. § 30 jf. § 24 i studie- og eksamensforskriften.

§ 24 Særregler
1. Fakultet kan gi utenlandske studenter og kandidater som i studieøyemed oppholder seg ved Det juridiske fakultet, adgang til å få bedømt en masteroppgave etter reglene i dette kapittel.

2. Fakultetet kan etter søknad godkjenne at en masteroppgave blir levert på et annet språk enn norsk. Søknad om dette må leveres samtidig med søknad om godkjenning av tema og veileder, jf. § 13(3).

§ 25 Fullmakter
Studieutvalget treffer beslutninger som er tillagt fakultetet med mindre annet er bestemt.

KAPITTEL 4. FORSKERLINJE

§ 26 Innledning
1. Forskerlinjen har et samlet omfang på 70 studiepoeng og består av JUR-3903 Forskerlinje med masteroppgave (68 studiepoeng) og JUR-8001 Rettsvitenskapens svenneprøve, rolle og etikk (2 studiepoeng). I JUR-3903 skriver studentene masteroppgave med omfang på 60 studiepoeng og gjennomfører obligatoriske forskerlinjeelementer med samlet omfang på 8 studiepoeng. Masteroppgaven i JUR-3903 skrives over to semester, med oppstart i høstsemesteret. Utfyllende informasjon om Forskerlinje med masteroppgave (JUR-3903) fremgår av emnebeskrivelsen.

2. Øvrige bestemmelser i dette reglementet gjelder så langt de passer for forskerlinjen.

3. Ved bestått forskerlinje vil studentene få tilgang til dokumentasjon fra fakultetet som nærmere beskriver forskerlinjen. Det vil også fremgå av emneoversikten på vitnemålet for masterstudiet i rettsvitenskap at forskerlinjen er gjennomført.

§ 27 Opptak til Forskerlinjen
1. Fristen for å søke opptak til forskerlinjen er 20. juni. Forskerlinjen har opptak en gang i året, og gjennomføres i høst- og påfølgende vårsemester. Det tas opp inntil seks studenter per studieår.

2. Opptak forutsetter bestått første- til fjerde avdeling på masterstudiet i rettsvitenskap med gode resultater. Søknaden må inneholde ønsket tema for masteroppgaven og prosjektbeskrivelse. Tema for masteroppgaven må godkjennes av fakultetet, jf. § 13.

3. Vurdering av opptak avgjøres på grunnlag av karakterer og prosjektbeskrivelse. Ved rangeringen brukes den aritmetiske middelverdien av karakterene for første- til fjerde avdeling som foreligger på dato for søknadsfristen på forskerlinjen, jf. forskrift om studier og eksamener ved UiT § 35 (4).

§ 28 Obligatoriske aktiviteter
1. Forskerlinjestudenter må i likhet med alle studenter som skriver masteroppgave ved fakultetet, gjennomføre det obligatoriske innføringskurset, jf. § 17.

2. Forskerlinjestudentene må gjennomføre de obligatoriske forskerlinjeelementene. I disse inngår møter, seminarer, kurs, presentasjoner, og deltakelse i aktiviteter i den forskergruppen studenten er tilknyttet. Det utarbeides hvert år et eget program for forskerlinjen hvor det faglige innholdet presiseres nærmere.

3. For å levere masteroppgave på forskerlinjen, må JUR-8001 være bestått og de obligatoriske aktivitetene være gjennomført og godkjent.

4. Fritak fra deltakelse på de obligatoriske aktivitetene kan bare gis i særlige tilfeller, og etter skriftlig søknad til fakultetet. Forholdet må dokumenteres.
 
5. Dersom en student ikke kan gjennomføre en eller flere obligatoriske aktiviteter på grunn av sykdom, må legeattest leveres fakultetet senest en uke etter at aktiviteten er berammet. Fakultetet skal tilby studenten et tilrettelagt opplegg for gjennomføring av obligatoriske aktiviteter slik at masteroppgaven så langt som mulig skal kunne leveres til ordinær tidsfrist, jf. § 14.

§ 29 Utenlandsopphold
1. Studenter som er tatt opp til forskerlinjen kan søke om utenlandsopphold på inntil tre måneder, og stipend. Fakultetet kan innvilge stipend til utenlandsoppholdet på inntil kr. 15.000.

2. Det forutsettes at utenlandsoppholdet er et tilpasset opplegg utarbeidet av studenten selv, eller i samarbeid med en av fakultetets forskere som har kontrakter på et avtaleuniversitet.

KAPITTEL 5. FELLESBESTEMMELSER

§ 30 Taushetsplikt
Alt arbeid med oppgaver og sensur er underlagt taushetsplikt så langt ikke annet er fastsatt. Dette gjelder:
a) Oppgaver, oppgaveforslag og drøftinger om oppgaver.
b) Forfatter av praktiske oppgaveforslag m.m.
c) Interne notat og karakterlister som gjelder for sensuren.

§ 31 Dispensasjon
Det kan etter søknad gis dispensasjon fra bestemmelsene i reglementet dersom det foreligger særlige grunner.
16.07.2022, Lene Emilie Øye

Regulations for the Master of Laws in Law of the Sea program


The Regulations for the Master of Laws in Law of the Sea was approved by the board of the Faculty of Law at the University of Tromsø in case JF 13-13 on 1.3.13. Amended by the study board 21.02.2019 in the case SU 7/19 and 26.11.2020 in the case SU 103/20. Last amended by the study board 3.12.2021 in the case SU 74/21.
 
CHAPTER 1: GENERAL REGULATIONS
 
Section 1: Introduction
These regulations apply with authorization in and are supplied by the Regulations for studies and examinations at the University of Tromsø - The Arctic University of Norway.

Section 2: Admission
1.  Students must hold, at minimum a bachelor degree or equivalent of at least three years duration in law or political science at university level. They must also document knowledge of the fundamentals of international law and international politics.

2.  All courses will be held in English. Therefore, applicants must document adequate proficiency in English.

3. Applicants must enclose an essay of approximately two pages in English where they describe their background and motivation for taking this Master’s degree.
 
Section 3: Leave of absence
Section 49 of the Regulations for studies and examinations at the University of Tromsø - The Arctic University of Norway applies.
 
Section 4: The use of private laptop
Students must use their own laptops during the examinations, including when writing the master´s thesis. The students are responsible for installing necessary software before the examination. Necessary software shall be made available to the students in good time before the examination.
 
Section 5: Appeals
The UiT regulations for appeals applies, cf. Section 43-44 of the Regulations for studies and examinations at the University of Tromsø – The Arctic University of Norway
 
Section 6: Diploma
 The title and grade of the Master’s thesis will be shown on the diploma, alongside the grades for the four mandatory courses

Section 7: Authority 
The Academic Affairs Committee makes decisions on behalf of the Faculty, unless otherwise determined.
 

CHAPTER 2: MANDATORY COURSES

Section 8: Prerequisites/Work requirements
1. A successful examination pass in first unit is a prerequisite for admission to the following part of the LL.M-program. Meaning that a successful examination pass in Semester 1 (JUR-3050 and JUR-3054) is a prerequisite for admission to the following part of the LL.M-program; semester 2 (JUR-3052 and JUR-3053). The same rule applies for JUR-3910, where Semester 1 and 2 must successfully be completed before admission to the last part (semester 3) of the program, cf. the Program description for Master of Laws in Law of the Sea.
 
2. Some courses may have work requirements which must be approved before the student may take the exam. Such work requirements will appear in the course description.
 
Section 9: Examination
1. The form of examination is determined by the course description for each course, cf. the Regulations for studies and examinations at the University of Tromsø – The Arctic University of Norway section 19 (2).

2. Examinations are held at the end of the semester. The Faculty may determine further rules for the implementation of these examinations.

3. All courses are taught in English, and must consequently have exams in English. The English terminology is part of the learning outcomes in these subjects, cf. the Regulations for studies and examinations at the University of Tromsø – The Arctic University of Norway section 20 (1).

4. The Program director is also Head of examinations for the LL.M-program. The Head of examinations approves the examination topics for all examinations, including postponed and re-sit examinations together with one of the academic staff that has relations to the L.LM-program.
 
Section 9A: Home exam
1. Home exams have a duration of four working days.

2. The paper cannot exceed a total of 15 pages, including spaces, footnotes and endnotes.

3. The limits set above do not include the preface, table of contents, index, literature list and any appendices. However, footnotes and conclusion notes are included.

4. The home exam must be handed in electronically through beforehand announced web-portal, using the font “Times New Roman” with font size 12 pt, line spacing of 1,5 and with a 2,5 margin.

5. If the home exam does not meet the requirements mentioned in this section it will not be delivered to censoring. The student will then be considered as having withdrawn himself/herself from examinations or not delivered the exam cf. Regulations for studies and examinations at the University of Tromsø – The Arctic University of Norway, Section 24.

Section 10: Assessment methods
1. Assessment is handled by two examiners, cf. Regulations for studies and examinations at the University of Tromsø – The Arctic University of Norway section 38 (2) and (3).

2. A course where the assessment method consists of a written and an oral exam, candidates with a passed grade on the written exam will be required to take the oral exam.
 
3. If the examiners do not reach an agreement on the awarding of a grade, the Faculty will appoint a third external examiner. The grade is determined through joint agreement or by two of the examiners' viewpoints being decisive, cf. Regulations for studies and examinations at the University of Tromsø – The Arctic University of Norway section 35 (5).
 
Section 11: Re-sit and postponed examinations
1. In case a candidate is awarded a grade F (fail) during the examination in a course on the LL.M-programme, he/she has the right to a re-sit examination, cf. Section 26of the  Regulations for studies and examinations at the University of Tromsø – The Arctic University of Norway.

2. It is not possible for a student to re-sit an exam that he/she has already passed.

3. Candidates who fulfil the criteria in Regulations for studies and examinations at the University of Tromsø – The Arctic University of Norway Section 25are eligible for a postponed examination.
 
Section 12: Permitted auxiliary materials during examinations

1. Section 22 of the Regulations for studies and examinations at the University of Tromsø – The Arctic University of Norway applies.

2. During examinations, the following books are allowed as auxiliary material: “The Legal Order of the Oceans’” edited by A.V. Lowe and S.A.G. Talmon and “Global and Regional Treaties” edited by Ole Kristian Fauchald and Bård Sverre Tuseth.

3. Students may also be granted permission to use dictionaries during theexam. Only basic dictionaries which do not contain definitions or explanations are allowed. Wide-ranging dictionaries (e.g. Oxford Advanced Learner’s Dictionary) or legal dictionaries will not be allowed.

4. The auxiliary materials must be handed in and approved by the Faculty before the exam.
 
 
CHAPTER 3: MASTER’S THESIS

Section 13: Introduction
1. During the program, the students must submit an independent written work (Master’s thesis).

2. The Master’s thesis yields 30 credits.
 
Section 14:  Objective of the Master’s thesis
The objective of the Master’s thesis is for students to gain training in preparation and production of a larger juridical or partially juridical paper, through an independent analysis of the topic and source material. The Master’s thesis shall also contribute to provide the students with specialization in a specific topic.
 
Section 15: Thesis topic
1. The theme of the thesis must be of a legal or semi-legal character, and may include perspectives such as legal theory and legal history. The thesis must consist of independent analyses of the topic and the legal sources available. The thesis shall provide the student with an in-depth study of a particular topic. The discussion within thesis must be transparent and as complete as possible. The references to the sources must be precise and verifiable.

2. The topic must be approved by the Faculty. The students must hand in a topic proposal by April 15th.
 
Section 16: Length of thesis
1. The Master’s thesis must be of minimum 37 pages and maximum 55 pages. Dispensation from the minimum page requirement may be granted in special circumstances. Dispensation from the maximum page requirement will not be granted.

2. The limits set above do not include the preface, table of contents, index, literature list and any appendices. However, footnotes and conclusion notes are included.
 
If the thesis does not meet the requirements mentioned in this section and in Section 16 it will not be delivered to censoring. The student will then be considered as having withdrawn himself/herself from examinations or not delivered the exam cf. Regulations for studies and examinations at the University of Tromsø – The Arctic university of Norway, Section 24. 

Section 17: Academic supervision
1. The students will be provided with individual supervision of 19 hours.

2. Students may seek advice and help from others than their academic supervisor. However, such advice must not violate the requirement of the thesis being an individual piece of work based on independent research.

3. The academic supervision includes time for reading, preparation of notes and individual sessions.
 
Section 18: Submission
1. Only theses approved by the Faculty and which satisfy the requirements set in Section 15 and 16, may be submitted for assessment.

2. The thesis must be handed in electronically through beforehand announced web-portal and uploaded to the university’s database MUNIN, using the font “Times New Roman” with font size 12 pt, line spacing of 1,5 and with a 2,5 margin. 

3. The thesis must be submitted for assessment no later than 1st September (or the first working day after, in case the 1st September is on a weekend). A thesis submitted for assessment may not be withdrawn, cf. Regulations for studies and examinations at the University of Tromsø – The Arctic University of Norway section 34 (3).

4. A thesis which has been submitted for assessment at another educational institution may not be submitted for assessment at the Faculty of Law at the University of Tromsø.
 
Section 19: Extension of the hand-in date
The general regulations for postponed and extended time (with reference to section 25and 26-27 of the Regulations for studies and examinations at the University of Tromsø – The Arctic University of Norway applies. Under special circumstances a reasonable amount of extra exam days may be granted, if the student documents unforeseen problems of a medical nature, death in the immediate family or other unfortunate incidents, which have occurred during the examination period. An application must be documented by a medical certificate.
 
Section 20: Assessment
1. A submitted Master’s thesis shall be assessed by two examiners to which at least one is external. The candidate’s academic supervisor cannot be one of the examiners cf. Regulations for studies and examinations at the University of Tromsø – The Arctic University of Norway section 39.

2. The Master’s thesis will be evaluated with a grade (A-F), with reference to Section 34of the  Regulations for studies and examinations at the University of Tromsø – The Arctic University of Norway, as well as supplementary descriptions adopted by the Faculty Board on 11.06.03 (JF 41/03).

3. When assessing the Master’s thesis, emphasis must be placed on the extent if the thesis fulfils the requirements specified. The student’s ability to formulate precise problems or hypothesis, the student’s general descriptive skills and the topic’s degree of difficulty are also relevant. The same applies with respect to the thesis’ length in relation to the chosen topic.

4. The assessment must be completed within six weeks after submission of the thesis, cf. section 40 (1) of the Regulations for studies and examinations at the University of Tromsø – The Arctic University of Norway. The examiners may confer with the student’s academic supervisor before the examiners’ meeting. The examiners may also, if required, request a written explanation of the supervision process from the student’s academic supervisor. If the examiners do not reach an agreement on the awarding of a grade, the Faculty will appoint a third external examiner. The grade is determined through joint agreement or by two of the examiners' viewpoints being decisive, cf. Regulations for studies and examinations at the University of Tromsø – The Arctic University of Norway section 38 (5).

5. The censors will prepare a brief written feedback/comment of the grade awarded, cf. Regulations for studies and examinations at the University of Tromsø – The Arctic University of Norway section 42. The feedback/comment will then be sent to the student. Students who have written their thesis without having received academic supervision shall have a meeting with one of the censors. The meeting can take place via telephone. At this meeting, the student will be given feedback and the examiner will verify that the student has written the thesis.

6. The examiners shall pay particular attention to references and whether these are complete or if any appear to be incomplete or missing. Any suspicions of cheating shall be reported to the Faculty.
 
Section 21: Revised grade
1. A Master’s thesis which has been awarded a grade may not be resubmitted for a new assessment in a reworked form, unless the thesis is awarded a grade of F (fail), cf. Regulations for studies and examinations at the University of Tromsø – The Arctic University of Norway section 26 (7).

2. When resubmitting a thesis, the university’s regulation regarding attempting the same examination a maximum of three times applies, cf. Regulations for studies and examinations at the University of Tromsø – The Arctic University of Norway Section 30.

 
CHAPTER 4: DISPENSATION
 
Section 22: Dispensation
In the case of illness or severe unforeseen circumstances dispensation from the provisions in these regulations may be granted upon application.
 

 

15.12.2021, Lene Emilie Øye

Reglement for JUR-3005 Obligatorisk utplassering i praksis


Vedtatt 09.09.09 av Studieutvalget ved Det juridiske fakultet, med hjemmel i forskrift av 12.12.08 for studier ved Universitetet i Tromsø (SU 58-09). Endret ved sak SU 25-11, SU 53-11, SU 26-12, SU 41-12, SU 14-14, SU 7-16, SU 32/18, SU 43/19 og SU 53/. Endret 26.november i sak SU 103/20 med hjemmel i forskrift av 1.8.20 om studier og eksamener ved Universitetet i Tromsø - Norges arktiske universitet (studie- og eksamensforskriften). Sist endret den 13.04.20 i sak SU 25/21.

Innhold

1. Generelle bestemmelser
2. Formål
3. Gjennomføring av obligatorisk praksis
4. Særplass og dispensasjon
5. Praksismappe og praksisseminar
6. Evaluering av praksisen
7. Sensur

1. GENERELLE BESTEMMELSER

§1-1
I dette reglement forstås med

a) Kontaktlærer: Faglig ansatt ved Det juridiske fakultet med særlig ansvar for studenten i praksisperioden.
b) Praksisveileder: Jurist ansatt ved praksisstedet med særlig ansvar for studenten i praksisperioden.
c) Praksisplan: Oversikt fra praksisstedet over de oppgaver studenten vil ha i løpet av praksisperioden.
d) Særplass: Plass forbeholdt studenter som oppfyller nærmere bestemte vilkår.

§ 1-2
JUR-3005 må være godkjent senest en uke før skoleeksamen på 4. avdeling, jf. studieplanen for masterprogrammet i rettsvitenskap. Praksisperioden gjennomføres normalt over 4 uker på høstsemesteret på 4. avdeling.

Det er ikke adgang til å ta spesialfag i høstsemesteret på 4. avdeling, unntatt for de som har godkjent praksis. Fagene JUR-3608 (Rettshjelp I) og JUR-3612 (Prosedyrekonkurranse) er unntatt fra dette.


2. FORMÅL

§ 2-1
Formålet med praksisordningen er å gi studentene en innføring i praktisk juridisk arbeid samt fremme forståelsen av hvilke krav ulike yrkesoppgaver stiller til juridisk kompetanse.

Gjennom praksisordningen skal studentene også trenes i å reflektere over profesjonsorienterte erfaringer samt identifisere, diskutere og analysere yrkesetiske, metodiske og rettspolitiske/rettsosiologiske problemstillinger jurister kan støte på.


3. GJENNOMFØRING AV OBLIGATORISK PRAKSIS

§ 3-1 Godkjenning og tildeling av praksisplasser
Et minstekrav for godkjennelse av praksisplass er at vedkommende kontor driver juridisk virksomhet under ledelse av minst en jurist. Aktuelle praksiskontor må gi et generelt tilsagn om praksisplass for den enkelte praksisperiode.

Det juridiske fakultet tildeler praksisplasser. Praksisplasser tildeles normalt i Nord-Norge. Praksisplass annetsteds kan tildeles når praksisplass i Nord-Norge ikke kan skaffes, når vilkårene for særplass er oppfylt, eller i andre særlige tilfeller. I særlige tilfeller kan det opprettes praksisplasser i utlandet.

§ 3-2 Obligatorisk praksisforberedende undervisning
I forkant av praksisperioden skal studentene delta på obligatorisk praksisforberedende undervisning, jf. studie- og eksamensforskriften § 17, jf. § 18.
Den praksisforberedende undervisning inneholder følgende emner:

- formålet med praksisordningen
- metodiske, rettspolitiske og rettssosiologiske problemstillinger i praksis
- yrkesetiske problemstillinger
- utforming av praksismappe
- gjennomføring av praksisseminar
- praktisk informasjon om praksisperioden.

§ 3-3 Studentens plikter
Studenten plikter å kontakte praksisstedet så snart som mulig etter at plassvalget er foretatt.

§ 3-4 Arbeidet ved praksiskontoret
Studenten skal delta i praktisk juridisk arbeid for å få best mulig innblikk i hvordan jussen fungerer i det praktiske liv. I og med at studenten ikke er lønnet, skal hun/han ikke brukes som vanlig arbeidskraft.

Praksisperioden skal gi innsikt i kontorets arbeidsoppgaver, organisering og saksbehandling; herunder klienters og parters problemoppfatning, praktisk juridisk analyse og fremgangsmåter for å løse sakene.

Relevante arbeidsoppgaver bør være saksutredning, utforming av forslag til brev, prosesskrifter eller avgjørelser m v. Studenten bør trekkes inn i faglige diskusjoner som har tilknytning til de daglige gjøremål ved kontoret. Studenten bør også få være til stede ved konferanser, befaringer, rettsmøter etc.

Studenten arbeider vanlig arbeidsdag ved praksiskontoret. Fravær av betydning rapporteres til fakultetet.

§ 3-5 Praksiskontorets plikter
Praksiskontoret skal utarbeide en plan for de aktiviteter som studenten skal være med på. Planen sendes fakultetet senest 2 uker før praksisstart. En jurist ved kontoret skal utpekes som studentens veileder.

§ 3-6 Praksisveileders plikter
Praksisveileder skal avsette tid til veiledning minimum tilsvarende 2 x 45 min. pr uke.
Studenten har krav på veiledning fra praksisveileder om arbeidet ved praksiskontoret, jf. § 3-5.

Praksisveileder skal i samråd med studenten velge ut et arbeid studenten har gjort, som studenten skal beskrive i praksismappa. Praksisveileder skal godkjenne beskrivelsen innen utløpet av praksisperioden, jf. § 5-2.

Praksisveileder bør sette av tid til å diskutere med studenten yrkesetiske, metodiske og rettspolitiske/rettsosiologiske problemstillinger jurister på praksisstedet kan støte på.

Praksisveileder skal etter endt praksisperiode sende til fakultetet et dokument som godkjenning av studentens gjennomføring av praksis (jf. § 7-1 b).


§ 3-7 Kontaktlærers plikter
Studenten skal ha en fast kontaktlærer ved fakultetet. Kontaktlærer skal kontakte studenten i løpet av praksisoppholdets første to uker.

Studenten har krav på muntlig veiledning fra kontaktlærer om utformingen av praksismappa og forberedelser til praksisseminaret.

§ 3-8 Praksismappe, praksisseminar og vurdering av praksis
Praksisordningen avsluttes med utarbeidelse av en praksismappe, forberedelse og deltakelse på praksisseminar, samt studentens egen vurdering av praksisen, se kapittel 5 og 6.


4. SÆRPLASS OG DISPENSASJON

§ 4-1 Særplass
Særplass på et bestemt sted kan innvilges på grunnlag av tvingende sosiale, familiære eller helsemessige grunner som f. eks.

- enslig forsørger
- omsorgsansvar for barn under og i skolepliktig alder
- spesielle personlige/sosiale forhold (sykdom eller andre særlige grunner).

Ved søknad om særplass må relevant dokumentasjon vedlegges.
Søknad om særplass mv. sendes fakultetet innen fastsatt frist.

§ 4-2 Dispensasjon fra vedtatt praksistidspunkt
Det kan gjøres unntak fra vedtatt praksistidspunkt dersom særlige grunner tilsier dette. Studenter som søker om dette, må som utgangspunkt selv finne praksisplass og få denne godkjent av fakultetet innen en nærmere fastsatt frist.

§ 4-3 Fritak fra obligatorisk praksisforberedende undervisning
Fakultetet kan gi fritak fra plikten til deltagelse på praksisforberedende undervisning på grunnlag av sykdom eller andre særlige grunner. Legeattest eller annen relevant dokumentasjon må leveres fakultetet senest en uke etter avholdt undervisning.

§ 4-4 Jusshjelpa
Studenter som har gjennomført eller gjennomfører engasjement ved Jusshjelpa i Nord-Norge, kan søke om å få dette godkjent som obligatorisk praksis. Engasjementet må ha en varighet på minst 1,5 semester. Daglig leder ved Jusshjelpa i Nord-Norge sender samlet søknad om godkjenning til fakultetet innen fastsatt frist.

§ 4-5 Dispensasjon
Studieutvalget kan dispensere fra reglementet dersom sterke grunner tilsier det.


5. PRAKSISMAPPE OG PRAKSISSEMINAR

§ 5-1
Praksismappa leveres i WISEflow ca. en uke etter gjennomført praksisperiode, og består av to deler: en dokumentasjon av et arbeid studenten har gjort i praksis og fått godkjent av praksisveileder (jf. § 5-2) og studentens praksisrapport (jf. § 5-3). Studenten kan i ettertid velge å inkludere også den skriftlige bedømmelsen av mappa.

Praksismappa skal være et selvstendig arbeid. Dette er ikke til hinder for at studenten diskuterer så vel mappas innhold som form med andre. For øvrig gjelder “Retningslinjer til hjemmeoppgaver ved graden master i rettsvitenskap”.


§ 5-2
Praksismappa skal inneholde en dokumentasjon av et arbeid studenten har gjort i praksisperioden og fått godkjent av sin praksisveileder. Til dette benyttes et eget skjema lagt ut i Canvas. Studenten må i samråd med praksisveileder bli enig om hvilket arbeid som dokumenteres, se også § 3-6. Det skal fremgå hvilken problemstilling som lå til grunn for studentens arbeid, og hvilken rolle og hva studenten har bidratt med i gjennomføringen av arbeidsoppgaven.

Dokumentasjonen godkjennes ved at praksisveileder går god for at beskrivelsen stemmer ved å gi sin signatur på skjemaet.

§ 5-3
Praksismappa skal inneholde en praksisrapport. I praksisrapporten skal studenten innledningsvis kort redegjøre for sine forventninger til praksisoppholdet, herunder utfordringer studenten kan komme til å støte på og tanker om hvordan slike kan møtes. Refleksjonene bør knytte seg til praksisplanen praksisstedet har utarbeidet for studenten, jf. reglementets § 1-1 c) og § 3-5. Denne innledende delen av rapporten skal ha et omfang på ca. ½ side.

Hoveddelen av rapporten består av følgende tre underdeler.

Den første underdelen skal inneholde en beskrivelse av hvor studenten har vært i praksis og en kort oversikt over de arbeidsoppgaver og saker studenten har hatt i praksisperioden. I tillegg skal denne delen inneholde en kortfattet refleksjon over erfaringene fra praksisperioden, sammenholdt med forventningene studenten hadde i forkant av praksisperioden. Denne delen skal ha et omfang på ca. 1 side.

I den andre underdelen skal studenten identifisere en yrkesetisk, en metodisk og en rettspolitisk/rettssosiologisk problemstilling studenten har støtt på eller fått innsikt i gjennom praksisperioden.

I den tredje underdelen skal studenten drøfte nærmere, og om mulig ta stilling til, én av disse problemstillingene. Det kreves at studenten i dette arbeidet identifiserer og anvender relevante kilder. Til sammen skal den andre og tredje delen utgjøre inntil 3,5 sider.

§ 5-4
Rapportens lengde skal til sammen utgjøre 4-6 sider. Forside, innholdsfortegnelse og referanser kommer i tillegg. Rapporten skal følge formkravene som er fastsatt i Eksamensreglement for graden master i rettsvitenskap § 7 andre ledd. Praksismappa blir ikke vurdert dersom formkravene til rapporten ikke er overholdt.

§ 5-5
Praksismappas forside skal inneholde følgende:
- Praksisveileder og praksisstedets navn
- Tildelt praksiskandidatnummer.

§ 5-6
Fjerdeavdelingsansvarlig kan gi dispensasjon fra innleveringsfristen for praksismappa dersom særlige grunner foreligger.

§ 5-7
Praksisseminaret avholdes på et nærmere angitt tidspunkt den andre uken i desember. Senest to dager før praksisseminaret skal studenten sende på e-post til kontaktlærer en disposisjon over presentasjonen studenten skal holde på praksisseminaret.

På praksisseminaret skal studenten, med utgangspunkt i praksisrapporten og den innleverte disposisjonen, holde en 15 minutters presentasjon av erfaringene sine fra praksisoppholdet, foran en gruppe av medstudenter (praksisgruppa) og kontaktlærer.

Studentene i praksisgruppa skal deretter diskutere spørsmål presentasjonene danner grunnlag for. Det skal settes av 15 minutter til diskusjon pr student. Presentasjonene og diskusjonene ledes av kontaktlærer.

§ 5-8
For studenter som gjennomfører praksis på Jusshjelpa skal daglig leder ved Jusshjelpa eller gruppeleder være praksisveileder. Hvem som er mest hensiktsmessig som praksisveileder avklares i forkant av praksisperioden med fjerdeavdelingsansvarlig og daglig leder på Jusshjelpa.

Studentens praksismappe og gjennomføringen av praksisseminaret kan knyttes til arbeid/erfaringer studenten har utført på Jusshjelpa også utenom praksisperioden.



6. EVALUERING AV PRAKSISEN

§ 6-1
I etterkant av praksis ber vi om at studentene bidrar til å evaluere:

a) praksisperioden
b) praksisstedet.

7. SENSUR

§ 7-1
Krav til godkjent JUR-3005 obligatorisk utplassering i praksis, jf. studie- og eksamensforskriften § 17, jf. § 18 er:

a) Godkjent deltagelse på praksisforberedende undervisning
b) Bekreftelse på godkjent praksisperiode
c) Godkjent praksismappe og deltakelse på praksisseminar.

Vurderingen av praksismappa og av studentens prestasjon på praksisseminaret gjøres av studentens kontaktlærer.

Vurderingsuttrykket er godkjent / ikke godkjent, jf. studie- og eksamensforskriften § 17 (2). Vurderingen bygger på en samlet vurdering av studentens praksismappe samt presentasjon og deltakelse i diskusjonene på praksisseminaret. Det er mulig å gjøre det svakere på en av delene, men likevel få godkjent arbeidskravet. Studenter som leverer en mappe eller holder en presentasjon som ikke kan anses som et forsøk på oppfylling av arbeidskravet, eller ikke deltar i diskusjonene, kan likevel ikke få arbeidskravet godkjent samlet sett.

Bedømmelsen skal gjøres skriftlig på angitt skjema og skal inneholde en begrunnelse for standpunktet. I begrunnelsen skal innholdet i praksismappa samt presentasjonen og deltakelsen i diskusjonene på praksisseminaret kommenteres. Vurderingen skal foreligge innen en uke etter praksisseminaret.

§ 7-2
Hvis gjennomføringen av praksisperioden ikke blir godkjent, må studenten ha ny praksisperiode.

§ 7-3
Hvis gjennomføringen av praksisperioden blir godkjent, men ikke praksismappa og deltakelsen på praksisseminaret, må studenten levere praksismappa og delta på praksisseminaret på nytt i en oppsamlingsrunde innen 4 uker. Studenten kan i slike tilfeller bli tildelt ny kontaktlærer.

Hvor særlige grunner foreligger, kan fjerdeavdelingsansvarlige innvilge forlenget frist.

§ 7-4
Er det satt frist for ny innlevering av praksismappa og ny deltakelse på praksisseminar, må studenten ha ny praksisperiode dersom disse fristene ikke blir overholdt av studenten.

Det samme gjelder om det blir levert ny praksismappe som ikke blir godkjent.

 

06.08.2021, Haakon Rognsaa Arnesen

Regulations for the Joint Nordic Master´s Programme in Environmental Law (NOMPEL) at UiT


The Regulations for the Joint Nordic Master´s Programme in Environmental Law (NOMPEL) at UiT was approved by the board of the Faculty of Law at the University of Tromsø in case FS 35/20 on 8.6.20. Last amanded by the study board 26.11.2020 in the case SU 103/20.
 
Introduction
The Regulations for the Joint Nordic Master´s Programme in Environmental Law (NOMPEL) at UiT applies to the parts of the NOMPEL programme that are organised by the Faculty of Law, UiT The Arctic University of Norway, which constitute the third and fourth semester of the NOMPEL programme, cf. NOMPEL Cooperation Agreement VII Section 5.
 
CHAPTER 1: GENERAL REGULATIONS
Section 1: Introduction
These regulations apply with authorization in and are supplied by the Regulations for studies and examinations at the University of Tromsø - The Arctic University of Norway.
 
Section 2: Leave of absence
Section 49 of the Regulations for studies and examinations at the University of Tromsø - The Arctic University of Norway applies.
 
Section 3: The use of private laptop
Students must use their own laptops during the examinations, including when writing the master´s thesis. The students are responsible for installing necessary software before the examination. Necessary software shall be made available to the students in good time before the examination.
 
Section 4: Appeals
The UiT regulations for appeals applies, cf. Section 42-44 of the Regulations for studies and examinations at the University of Tromsø – The Arctic University of Norway
 
Section 5: Authority
The Academic Affairs Committee makes decisions on behalf of the Faculty, unless otherwise determined.
 
 
CHAPTER 2: SPECIALISATION IN TWO ENVIRONMENTAL LEGAL AREAS
 
Section 6: Introduction
During the third semester of the program, the students are to specialise in two environmental legal areas by successfully completing two master level courses on 15 ECTS each, that is:
- JUR-3619 Energy and Climate Change Law, and
- JUR-3623 Protection of the Marine Environment with focus on Marine Living Resources Law
 
Section 7: Examination
1. The form of examination is determined by the course description for each course cf. section 19 (2) of the Regulations for studies and examinations at the University of Tromsø – The Arctic University of Norway.

2. Examinations are held at the end of the semester. The Faculty may determine further rules for the implementation of these examinations.
 
3. Both courses are taught in English, and have exams in English cf. section 20 (1) of the Regulations for studies and examinations at the University of Tromsø – The Arctic University of Norway.
 
4. The program director is also Head of examinations for the NOMPEL-program. The Head of examinations approves the examination topics for all examinations, including postponed and re-sit examinations together with one of the academic staff that has relations to the NOMPEL-program.
 
Section 8: Assessment methods
1. Assessment is handled by two examiners, one of which must be external cf. Section 38(2) of the Regulations for studies and examinations at the University of Tromsø – The Arctic University of Norway.

2. If the examiners do not reach agreement on the awarding of a grade, the Faculty will appoint a third examiner, which must be external. The grade is determined through joint agreement or by majority vote of two of the examiners cf. section 38 (5) of the Regulations for studies and examinations at the University of Tromsø – The Arctic University of Norway

Section 9: Re-sit and postponed examinations
1. In case a candidate is awarded the grade F (fail) during the examination of a course on the NOMPEL-programme, he/she has the right to a re-sit examination, cf. Section 26of the  Regulations for studies and examinations at the University of Tromsø – The Arctic University of Norway section 38 (2).

2. It is not possible for a student to re-sit an exam that he/she has already passed.

3. Candidates who fulfil the criteria in the Regulations for studies and examinations at the University of Tromsø – The Arctic University of Norway section 25 are eligible for a postponed examination.
 
Section 10: Permitted auxiliary materials during examinations
1. The following books are allowed as auxiliary material on the exams:
- Global and Regional Treaties, O.K. Fauchald and B.S. Tuseth (eds), Department of Public and International Law, University of Oslo.
- When necessary and provided by the Faculty, an exam compendium with relevant legislation etc.

2. Students may also be granted permission to use dictionaries as auxiliary material on the exams. Only basic dictionaries, which do not contain definitions or explanations, can be permitted. Wide-ranging dictionaries (e.g. Oxford Advanced Learner’s Dictionary) or legal dictionaries is not allowed.

3. The auxiliary materials must be handed in and be approved by the Faculty before the particular exam. The auxiliary materials may only contain underlining etc. in accordance with the Faculty’s regulations on that matter cf. section 22 of the Regulations for studies and examinations at the University of Tromsø – The Arctic University of Norway.
 

CHAPTER 3: MASTER’S THESIS
 
Section 11: Introduction
1. During the fourth semester of the program, the students must submit an independent written work, the JUR-3920 Master´s thesis in Joint Nordic Master´s Programme in Environmental Law (NOMPEL), in either of the two environmental legal specialisation areas. The students shall write the thesis single-handed.

2. The Master’s thesis yields 30 ECTS.
 
3. In order to register for the fourth semester of the program, the students must have completed 75 ECTS of the total 120 ECTS on the NOMPEL programme, cf. Education plan for Joint Nordic Master Programme in Environmental Law section Teaching and Examination.
 
4. The Master’s thesis is subject to the course administration and formal examination of UiT The Arctic University of Norway.
 
Section 12: Objective of the Master’s thesis
The objective of the Master’s thesis is for students to gain training in preparation and production of a larger juridical or partially juridical paper, through an independent analysis of the topic and source material. The Master’s thesis shall also contribute to provide the students with specialisation in either of the two environmental legal areas.
 
Section 13: Thesis topic
1. The thesis topic must be approved by the Faculty of Law at UiT The Arctic University of Norway.

2. The thesis topic must pursue an independent research project in either of the two environmental legal areas from the second phase of the NOMPEL programme. The chosen topic shall include a Nordic perspective.

3. The thesis shall provide the students with an in-depth study of a particular topic. The thesis must consist of independent analyses of the thesis topic and the legal sources available. The discussions within the thesis must be transparent and as complete as possible. The references to the sources must be precise and verifiable.
 
Section 14: Length of thesis
1. The Master’s thesis must be of minimum 50 pages and maximum 70 pages. Dispensation from the minimum page requirement may be granted by the Faculty in special circumstances. Dispensation from the maximum page requirement will not be granted.

2. The page limits set above do not include the preface, table of contents, index, literature list and any appendices. However, footnotes and conclusion notes are included.

3. If the thesis does not meet the requirements mentioned in this section and in Section 15, it will not be delivered for examination. The particular student will then be considered as having withdrawn himself/herself from examination or not delivered the exam cf. Regulation for studies and examinations at the University of Tromsø – The Arctic University of Norway, Section 24.
 
Section 15: Teaching methods
1. The students are required to attend a mandatory lecture(s) providing an introduction to writing a major paper and scientific thinking. The lecture(s) advice the students in legal methodology, structuring and writing skills.

2. The students are required to attend a mandatory mid-term seminar, where students are to present and discuss their draft paper, as well as to prepare comments to the draft paper prepared by a fellow student. Online participation can be accommodated.
 
Section 16: Academic supervision
1. The students are entitled to 19 hours of individual supervision.

2. The academic supervision includes time for reading, preparation of notes and individual sessions.

3. Students may seek advice and help from others than their academic supervisor. However, such advice must not violate the requirement of the thesis being an individual piece of work based on independent research.
 
Section 17: Submission
1. Only theses approved by the Faculty of Law at the UiT The Arctic University of Norway and which satisfy the requirements set in Section 13, may be submitted for assessment.

2. The thesis must be handed in electronically through the beforehand announced web-portal and uploaded to the university’s database MUNIN, using the font “Times New Roman” with font size 12 pt, line spacing of 1,5 and with a 2,5 margin.

3. The thesis must also contain an abstract. The abstract should present all the key elements of the thesis in a condensed form in up to 150 words.

4. The thesis must be submitted for assessment no later than xx.xx (or the first working day after, in case the xx.xx is on a weekend). A thesis submitted for assessment may not be withdrawn, cf. section 34 of the Regulations for studies and examinations at the University of Tromsø – The Arctic University of Norway.

5. A thesis which has been submitted for assessment at another educational institution may not be submitted for assessment at the Faculty of Law, UiT The Arctic University of Norway.
 
Section 18: Extension of the hand-in date
The general regulations for postponed and extended time apply, cf. section 25 and 26-27 of the Regulations for studies and examinations at the University of Tromsø – The Arctic University of Norway. Under special circumstances a reasonable amount of extra exam days may be granted, if the student documents unforeseen problems of a medical nature, death in the immediate family or other unfortunate incidents, which have occurred during the examination period. An application must be documented by a medical certificate.
 
Section 19: Assessment
1. A submitted Master’s thesis shall be assessed by two examiners to which at least one is external. The candidate’s academic supervisor cannot be one of the examiners cf. section 39 of the Regulations for studies and examinations at the University of Tromsø – The Arctic University of Norway.

2. The Master’s thesis shall be assessed with a grade (A-F), where F constitutes fail, cf. section 35 of the Regulations for studies and examinations at the University of Tromsø – The Arctic University of Norway. Students who fail their examination are entitled to re-submit the master’s thesis, cf. section 26 (7) of the Regulations for studies and examinations at the University of Tromsø – The Arctic University of Norway. The supplementary descriptions adopted by the Faculty Board on 11.06.03 (JF 41/03) apply.

3. When assessing the Master’s thesis, emphasis must be placed on the extent to which the thesis fulfils the requirements specified. The student’s ability to formulate precise problems or hypothesis, the student’s general descriptive skills and the topic’s degree of difficulty are also relevant. The same applies with respect to the thesis’ length in relation to the chosen topic.

4. The assessment must be completed within six weeks after submission of the thesis cf. section 40 (1) of the Regulations for studies and examinations at the University of Tromsø – The Arctic University of Norway. The examiners may confer with the student’s academic supervisor before the examiners’ meeting. The examiners may also request a written explanation of the supervision process from the student’s academic supervisor cf. section 39 of the Regulations for studies and examinations at the University of Tromsø – The Arctic University of Norway. If the examiners do not reach an agreement on the awarding of a grade, the Faculty will appoint a third external examiner. The grade is determined through joint agreement or by majority vote of two of the examiners cf. section 38 (5) of the Regulations for studies and examinations at the University of Tromsø – The Arctic University of Norway.

5. The examiners will prepare a brief written feedback/comment of the grade awarded, which will be provided to the particular student cf. section 42 of the Regulations for studies and examinations at the University of Tromsø – The Arctic University of Norway. Students who have written their thesis without having received academic supervision shall have a meeting with one of the examiners. The meeting can take place via telephone. At this meeting, the particular student will be given feedback and the examiner will verify that the student has written the thesis.

6. The examiners shall pay particular attention to references and whether these are complete or if any appear to be incomplete or missing. Any suspicions of cheating shall be reported to the Faculty of Law, UiT The Arctic University of Norway.
 
Section 20: Revised grade
1. A Master’s thesis which has been awarded a grade may not be resubmitted for a new assessment in a reworked form, unless the thesis is awarded the grade of F (fail) cf. section 26 (7) of the Regulations for studies and examinations at the University of Tromsø – The Arctic University of Norway.

2. When resubmitting a thesis, UiT The Arctic University of Norway’s regulation regarding attempting the same examination a maximum of three times applies, cf. section 30 of the Regulations for studies and examinations at the University of Tromsø – The Arctic University of Norway.
06.08.2021, Haakon Rognsaa Arnesen

Etiske retningslinjer ved Det juridiske fakultet


Signert i februar 2019 av Det juridiske fakultet ved UiT, Det juridiske fakultet ved UiO, Det juridiske fakultet ved UiB, Advokatforeningen og Juristforbundet.

Etiske retningslinjer ved Det juridiske fakultet, UiT

15.03.2022, Øyvind Edvardsen

Statutter for hederspris ved Det juridiske fakultet


Vedtatt av styret for Det juridiske fakultet 09.10.2017 sak FS-42/17, sist endret 6.12.2019 sak FS-55/19

§ 1 Bakgrunn
Hedersprisen for masteravhandlinger ved Det juridiske fakultet er opprettet for å stimulere fakultetets studenter til større faglig fordypning, samt fremme interessen for forskning og derved støtte fakultetets forskningsstrategi.
Siktemålet er årlig å fremheve en eller flere av fakultetets studenter som har skrevet masteravhandling som særlig utmerker seg.
Hedersprisen er på 10 000,- kroner.

§ 2 Krav til avhandlingen
Avhandlingens tema bør fortrinnsvis ligge innenfor et av fakultetets satsningsområder.
Avhandlingen må ligge på et høyt faglig nivå. Ut over faglig kvalitet kan besvarelsens aktualitet, samfunnsrelevans og originalitet vektlegges.

§ 3 Formelle krav
Masteravhandlinger fra studenter som er tatt opp på masterprogrammet i rettsvitenskap eller LL.M-programmet i Law of the Sea ved UiT, kan leveres til bedømmelse.
Avhandlingen kan være på 30 eller 60 studiepoeng.

§ 4 Forslagsrett
Veiledere og sensorer har hver for seg rett til å foreslå hvilke besvarelser som skal bedømmes. Forslaget bør ha en kort begrunnelse som refererer seg til utvalgskriteriene.
Administrativt ansvarlig for masteroppgavene må innhente forhåndssamtykke fra studenten før besvarelsen sendes inn til bedømmelse.

§ 5 Innleveringsfrist
Begrunnet forslag og besvarelse må være sendt fakultetet innen 4 uker etter kunngjort sensur på masteravhandlingen.
Ved innlevering skal det sammen med begrunnelsen fremgå hvilken karakter som er gitt.

§  6 Bedømmelseskomite
Bedømmelseskomiteen skal bestå av to jurister, hvorav minst en med graden dr. juris/PhD i rettsvitenskap.
Bedømmelseskomiteen avgjør om hedersprisen skal tildeles og hvem som i tilfelle skal tildeles prisen.
Bedømmelseskomiteen skal gis tilgang til sensorenes skriftlige begrunnelser for sensuren av masteravhandlingene.
Bedømmelseskomiteens avgjørelser kan ikke påklages.

§ 7 Vurdering
I vurderingen av hvilke(n) student(er) som skal tildeles hedersprisen, skal bedømmelseskomiteen foreta en samlet vurdering av masteravhandlingene fra masterprogrammet i rettsvitenskap og LL.M-programmet i Law of the Sea.

§ 8 Kunngjøring og utdeling
Tildeling av hedersprisen kunngjøres i Det juridiske fakultets formidlingskanaler.
Hedersprisen med diplom utdeles av dekan.

03.06.2020, Øyvind Edvardsen

Instruks for sensur av masteroppgaver


Vedtatt av fakultetsstyret i sak JF 9-15 den 9.3.15.

 

  1. Masteroppgaven sensureres av to sensorer. 
  2. Vurderingen av masteroppgaven skal knyttes nært til læringsmålene.
  3. Momenter knyttet til metode og kildebruk skal tillegges større vekt – i begge retninger – enn de materielle momentene. For bestått karakter er det likevel et krav at masteroppgaven avdekker avansert kunnskap innen temaet, eller innen deler av det.
  4. Evne til å finne frem til og formulere rettslige problemstillinger, herunder skille mellom ulike problemer, prinsipale og subsidiære spørsmål, samt evne til å sette spørsmålene inn i sin rette sammenheng, vektlegges i begge retninger.
  5. Momenter som avdekker selvstendighet skal belønnes. Det gjelder for eksempel der studenten behandler et tema som ikke har god dekning i litteraturen, forutsatt at det gjøres på en faglig forsvarlig måte, eller der studenten reiser eller belyser problemstillinger på interessante måter, forutsatt at det gjøres på en faglig forsvarlig måte.
  6. Momenter som viser at studenten har vært i stand til selv å se faglige eller metodiske sammenhenger som ikke leses direkte ut av litteratur eller andre kilder, belønnes. Herunder også blikk for rettspolitiske dimensjoner innenfor oppgavens tema, dog uten å tape av syne grensen mellom vurderingers betydning de lege lata og de lege ferenda.
  7. Evne til å drøfte spørsmål på en faglig forsvarlig og skjønnsom måte, og utnytte det foreliggende rettsstoff og faktum i samsvar med fagets metodiske prinsipper, har også betydning for bedømmelsen. Til dette hører også blikk for hva som er vesentlig i forhold til det som er uvesentlig eller irrelevant, å skille mellom det sikre og det tvilsomme, samt å dimensjonere stoffvalg og proporsjoner i besvarelsen fornuftig.
  8. Der avgrensing er gjort eksplisitt og godt begrunnet, skal det ikke trekkes for manglende behandling av temaer det er avgrenset mot. Dette henger sammen med de begrensinger som ligger i rammen for masteroppgaven.
  9. Evne til framstilling og formidling er et selvstendig mål med oppgaven: Språkbeherskelse, fremstillingsevne, klarhet, oversiktlighet, presisjon og systematisk ryddighet, herunder ryddige kildehenvisninger, vektlegges i begge retninger.
18.03.2020, Tommy Skum Hansen

Karakterbeskrivelser for masteroppgaver i rettsvitenskap


Vedtatt av fakultetsstyret i sak JF 9-15 den 9.3.15.

 Alle læringsmålenes momenter skal vurderes, med mindre enkelte unntaksvis er mindre relevante i enkelte typer oppgaver.

 A.              En fremragende prestasjon. Alle aktuelle momenter i læringsmålene er dokumentert nådd, oppgaven representerer overbevisende argumentasjon og meget god forståelse av fagfeltets tradisjoner. Oppgaven preges av konsistens, god oversikt og språklig klarhet.

B.              En meget god prestasjon. Alle aktuelle momenter i læringsmålene er dokumentert nådd. Oppgaven representerer god argumentasjon, og innsikt i fagfeltets tradisjoner. Oppgaven er oversiktlig og preget av språklig klarhet.

C.              En god prestasjon. De fleste momentene i læringsmålene er dokumentert nådd, og det er ingen alvorlige mangler i forhold til de øvrige.

D.              En prestasjon som preges av mangler med hensyn til selvstendighet og evne til å se sammenhenger. Det kan være mangler ved alle momentene i læringsmålene, men ingen av dem må være alvorlige.

E.              En prestasjon preget av alvorlige mangler, men der det likevel er dokumentert kunnskaper, forståelse og ferdigheter over et visst minimum i alle læringsmålene.

F.              En prestasjon som ikke oppfyller minstekravene i ett eller flere av læringsmålene.

 

Se også:

- Retningslinjer karaktergivning for juridiske fag

- Karaktersystemet ved universitet og høyskoler

 

31.03.2020, Øyvind Edvardsen

Instructions for the grading of Master Theses in Law


Adopted by the Faculty Board on 9.3.2015, case no. JF 9-15

  1. Each master thesis shall be graded by two graders 
  2. Grading of the master thesis shall be done in a manner closely connected with the learning goals.
  3. The use of sources and the methodology shall be given more weight than the substantive elements of the thesis. For a pass grade the thesis show some advanced knowledge of the topic, or at least in some of its parts.
  4. Weight shall be given to the ability to identify and formulate research questions, as well as to the ability to distinguish between primary and subsidiary questions, and to the ability to understand the questions in context.
  5. Research independence shall be rewarded. Examples of research independence: analysis of a theme that is not well covered in the literature; or analysis that raises new questions or looks at existing questions from novel or interesting perspectives, provided in both cases the analysis is of a sufficient quality
  6. Theses that show the ability to independently see emergent methodological or substantive patterns or relations not explicit discussed in the literature or in the sources shall be rewarded. Analyses that address question of the politics of law shall also be rewarded, so long as they do not lose sight of the different role of analyses de lege lata and de lege ferenda.
  7. Of importance for the assessment are also the use of available legal sources and relevant facts in accordance with the methodological principles of the field, the ability to discuss research questions appropriately as measured against disciplinary relevance and fit, the ability to distinguish, methodologically and substantively, what is relevant from what is not relevant as well as what is certain from what is uncertain, based on the facts of the case and on the relevant literature and sources, shall also be given weight. Weight shall be also given to the appropriate selection of material.
  8. Where the delimitation of the scope of the thesis is explicit and appropriately motivated, themes that may have been relevant but are not included in the scope of the thesis shall not form the basis for a lower grading. Space and scope limitations are part of the framework for a master thesis.
  9. The ability to present and articulate an argument are independent goals of the thesis:  command of the language, clear exposition, transparency, precision, systematic analysis, appropriate referencing and citations, or lack thereof, shall be weighted.
18.03.2020, Tommy Skum Hansen

Grade Description for Master Thesis in Law


Adopted by the Faculty Board on 9.3.2015, case no. JF 9-15

All learning goals shall be assessed, unless they in exceptional circumstances are less relevant for the specific type of assignment.

 

A.              An excellent paper. All relevant learning goals have been met, and the arguments are presented in a convincing way. The paper shows very good understanding of the subject matter. The paper is well structured, consistent, and is linguistically clear.

B.              A very good paper. All relevant learning goals have been met. The paper presents good arguments, and shows insights into the subject matter. The paper is linguistically clear and well structured.

C.              A good paper. Most learning goals have been met, and there are no significant weaknesses with the other learning goals.

D.               The paper is weak and shows lack of independent work. The paper also lacks a good overview of the subject matter. While all learning goals may show some weaknesses, none must be a significant or serious weakness

E.               The paper shows significant weaknesses. However, the paper also shows in relation to all learning goals some knowledge understanding and skills in relations to the subject matter above a minimum.

F.              The paper does not meet the minimum requirements in one or several of the learning goals

18.03.2020, Tommy Skum Hansen

Retningslinjer til hjemmeoppgaver ved det juridiske fakultet, UiT


Vedtatt av Studieutvalget 14.02.07 - SU sak 17-07. Sist endret 26.11.20 av Studieutvalget ved Det juridiske fakultet (SU 104/20).
 
Besvarelsen skal være et selvstendig arbeid. Kildehenvisningene skal være presise og etterprøvbare.

Selvstendighet
Det gjelder et selvstendighetskrav ved hjemmeoppgaver. Det er tillatt å diskutere oppgaven muntlig med andre, men utformingen av egen besvarelse skal være den enkeltes selvstendige arbeid.

Kravet til selvstendig arbeid innebærer at den enkelte student selv skal ha bestemt og funnet frem til innholdet i sin besvarelse, og selv skal ha formulert besvarelsen. Det er i strid med selvstendighetskravet å få en annen til å skrive hele eller deler av oppgaven for seg, eller å skrive av hele eller deler av en annens oppgave. Det er heller ikke tillatt å sitere fra eller gjengi juridisk litteratur eller andre rettskilder uten å henvise til kildene, slik at argumentene eller synspunktene fremstår som ens egne.
 
Samarbeid som resulterer i helt eller delvis identiske besvarelser, og plagiering av andres arbeid, anses som fusk og kan føre til reaksjoner etter reglene i universitets – og høgskoleloven §§ 4-7 og 4-8.

Kildehenvisninger
Alle skriftlige hjemmeoppgaver skal inneholde så presise kildehenvisninger som mulig. Henvisninger til og sitater fra dommer, forarbeider, bøker eller artikler skal normalt angi nøyaktig tittel, utgave, årstall og sidetall. Dette gjelder også elektroniske kilder, hvor minimumsreferansen skal inneholde navn på nettsted/nettside, url og dato for bruk av kilden. Også ved gjengivelser av argumenter eller synspunkter fra bestemte kilder skal det henvises nøyaktig til kildene. Det er ikke tilstrekkelig å vedlegge kildeliste.

Manglende kildehenvisning som gir grunn til å tro at studenten forsøker å gi inntrykk av selv å ha resonnert seg frem til noe som er hentet fra en kilde, er brudd på selvstendighetskravet og kan bli ansett som fusk, jf. uhl §§ 4-7 og 4-8. Manglende eller utilstrekkelig kildehenvisning som gjør det vanskelig å kontrollere riktigheten av det som anføres, medfører trekk ved bedømmelsen selv om det ikke er grunn til å tro at det foreligger fusk.
30.11.2020, Haakon Rognsaa Arnesen

Retningslinjer for tilbakemelding på semesteroppgaven


Masterstudiet i rettsvitenskap, UiT
 
Fastsatt av Studieutvalget 29.11.06 (SU 74-06), endret i Studieutvalget 25.11.15 (SU 39-15). Sist endret 21. august 2020 i sak SU 71/20.
 
 
1. Innledning
På første, andre og tredje avdeling skal studentene midtveis i studieåret skrive en semesteroppgave. Vurderingsuttrykket skal være godkjent/ikke godkjent.

Et vesentlig formål med semesteroppgaven er å gi den enkelte student større innsikt i sterke og svake sider ved sin evne til å fremstille juss, og bidra til læring og spore til videre innsats. I tråd med dette skal studenten gis skriftlig tilbakemelding på arbeidet, jf. Eksamensreglementet for graden master i rettsvitenskap § 5 siste ledd. Etter sensur skal studentene få utlevert sin egen besvarelse med sensorenes kommentarer.

Formålet med disse retningslinjene er å tydeliggjøre fakultetets forventninger til sensorene og å bidra til at studentene behandles noenlunde likt. Retningslinjene må nødvendigvis være generelle i formen fordi semesteroppgavene kan variere mye i innhold. Retningslinjene må leses og brukes med dette for øye. Hvor mye det er aktuelt å skrive til den enkelte student, vil variere med oppgavens omfang og kvalitet.

 
2. Generelt om grensen godkjent/ikke godkjent
Besvarelsen må ha et nivå som tilsvarer karakteren D eller bedre for å bli godkjent, jf. Eksamensreglementet for graden master i rettsvitenskap § 5 nest siste ledd. Vurderingen skal skje på grunnlag av de generelle retningslinjene for karaktersetting som er fastsatt av Universitets- og høyskolerådet den 6. august 2004, samt utdypende beskrivelser som er anbefalt av Det nasjonale fakultetsmøtet for juridiske fag.
 
Det vil si at det skal tas utgangspunkt i de generelle beskrivelsene av karakterene A-F. Karakteren skal som hovedregel fastsettes til en bokstav.

Karaktersettingen på semesteroppgaver er sammen med kommentarene et ledd i opplæringen av studentene og skal spore til videre innsats. Det skal tas hensyn til den tid studentene har hatt til rådighet og hvor langt i studiet de er kommet. Karaktersettingen tjener som en angivelse av hvilket nivå studenten befinner seg på. Karakterskalaen skal benyttes i nødvendig utstrekning og besvarelsene skal veies opp mot hverandre.
 
En sluttkommentar skal informere studenten om hva som har vært avgjørende ved karaktersettingen.
 

3. Nærmere om innholdet av tilbakemeldingene:
3.1 Kommentarenes form
Sensorene skal både skrive løpende kommentarer underveis i besvarelsen, og en sluttkommentar hvor helhetsinntrykket fremgår.

Kommentarer skal skrives tydelig. Det skal klart fremgå hva kommentarene knytter seg til. De skal være meningsfylte og gjøre studentene i stand til å forstå hvordan besvarelsen kan forbedres. Tegn som hake og utropstegn skal aldri brukes alene. Heller ikke negative enkeltord som "nei" eller "feil" skal stå alene. Studenten skal ha informasjon om hva som er feil eller hvor riktig svar kan søkes. Positive enkeltord som "ja" og "bra" bør bare stå alene hvis det er klart ut fra sammenhengen at studenten forstår hva det er som er bra eller riktig.
 
3.2 Kommentarenes innhold 
Som ved eksamen er semesteroppgaven grovt sett en prøve i de tre grunnleggende og overlappende ferdighetene som gjør en god jurist: Juss, metode og fremstilling. Det skal knyttes minst en kommentar til hver ferdighet, enten fortløpende eller i en sluttkommentar.
 
Når det kommer til jussen må faglige feil påpekes. Studentens faglige sikkerhet i form av kjennskap til relevante rettskildefaktorer, oversikt, forståelse, evne til å finne faglig forsvarlige løsninger, treffsikkerhet osv. skal kommenteres, i større eller mindre grad etter forholdene.

Oppgaveretter skal alltid gi tilbakemelding på metoden som fremgår av den enkelte besvarelse. Det bør tas utgangspunkt i den tradisjonelle metodelæren som grovt sett består i
1) å finne og formulere relevante rettslige spørsmål,
2) å utlede en rettsregel fra det rettslige grunnlaget ved tolkning på bakgrunn av relevante rettskildefaktorer,
3) å anvende rettsregelen på faktum og
4) å trekke en konklusjon.
 
Det bør påpekes dersom det fremstår som en svakhet at en eller flere av de fire fasene mangler. Også svakheter innenfor den enkelte fase bør kommenteres, som uholdbar rettskildebruk i tolkningsfasen eller upresise, ensidige eller mangelfulle drøftelser i en eventuell subsumsjonsfase. Motsvarende skal gode metodiske prestasjoner medføre positive kommentarer til nettopp metoden.

Det som oppfattes som utilstrekkelige kildehenvisninger skal kommenteres. Det kan for eksempel være utilstrekkelig å henvise til "juridisk litteratur" fremfor til en navngitt bok med forfatter, utgave, årstall og sidetall i en besvarelse som er ment å tilsvare en hjemmeoppgave.
Språk og fremstillingsevne skal også kommenteres særskilt. Herunder blant annet språklig klarhet og presisjon, bruk av avsnitt og overskrifter, ryddighet og systematikk. Forkortelser og oppramsing som ville gitt negativ uttelling til eksamen skal også kommenteres.
 
3.3 Kommentarenes omfang
Kravene til form og innhold innebærer også krav til kommentarenes omfang. Hver besvarelse skal påføres kommentarer av et visst omfang.

Det er likevel klart at ikke alle svakheter i en besvarelse skal kommenteres, og heller ikke alt på pluss-siden. I sluttkommentaren skal gjennomgående svakheter og/eller styrker ved besvarelsen påpekes, og gjerne kobles til et par eksempler. I besvarelser som lider av grunnleggende svakheter kan det være tilstrekkelig å påpeke disse, og ikke påpeke de mindre svakhetene. Det kan også være tilstrekkelig at deler av besvarelsen kommenteres grundig, om de samme feilene går igjen. I tilfelle bør dette fremgå av kommentarene.
 

4. Den praktiske gjennomføringen
Den skriftlige tilbakemeldingen skal gis innenfor de rammene som sensorene får godtgjørelse for, det vil si 3 klokketimer pr. besvarelse.
 

5. Ekstra veiledningstid og ny sensur for kandidater som ikke har fått godkjent
En student som ikke får godkjent sin semesteroppgave, har anledning til å levere en forbedret utgave av besvarelsen innen en gitt frist, jf. Eksamensreglementet for graden master i rettsvitenskap § 5 nest siste ledd.

Ideelt sett bør den skriftlige tilbakemeldingen gi et tilstrekkelig grunnlag for å kunne forbedre besvarelsen slik at den vil kunne passere. På den annen side vet vi av erfaring at noen vil trenge ekstra veiledning i en slik situasjon, og de vil derfor få tilbud om ytterligere veiledningstid på inntil en time. Sensorene godtgjøres særskilt for dette. Hvis særlige grunner tilsier det skal andre gangs innlevering rettes av en ny sensor. Andre gangs innlevering godtgjøres som første gangs innlevering.

Sensorene skal skrive fullt navn og oppgi kontaktinformasjon nederst i tilbakemeldingen. Studentene som gis karakteren E eller F bør også få telefonnummer til sensor, slik at det kan avtales veiledning eller gjennomføre denne per telefon.  
 

6. Kontaktinformasjon
Sensorene skal skrive fullt navn og oppgi kontaktinformasjon nederst i tilbakemeldingen.
 
Studentene som gis karakteren E eller F bør også få telefonnummer til
sensor, slik at det kan avtales veiledning.
 
 
Lenker til aktuelle dokumenter:
 
 
 
 
 

 

30.11.2020, Haakon Rognsaa Arnesen

Retningslinjer for utvelgelse av sensorer og sammensetning av sensorkorps


Fastsatt av Studieutvalget 13.06.07 (SU 36-07) og 06.11.07 (SU 74-07).  Endret i sak 28.10.14  (SU 61-14) og 20.02.2019 (SU 8/19). Sist endret 26.05.2020 (SU 55/20).

Vilkår for sensorer ved 1. - 4. avdeling

Tilsatte eller engasjerte i vitenskapelige stillinger ved Det juridiske fakultet er alle kvalifiserte.

Eksterne jurister må ha overvekt av karakteren B.

Vilkår for sensorer ved 5. avdeling (valgfri del), LL.M programme in Law of the Sea (LL.M) og for de delene av Joint Nordic Master Programme in Environmental Law (NOMPEL) hvor UiT er ansvarlig.

Tilsatte eller engasjerte i vitenskapelige stillinger ved Det juridiske fakultet er alle kvalifiserte. For sensur på NOMPEL programmet gjelder dette også tilsatte eller engasjerte i vitenskapelige juridiske stillinger ved Uppsala Universitet og University of Eastern Finland.

Eksterne jurister må enten ha overvekt av karakteren B, eller overvekt av karakteren C og solid erfaring innen det aktuelle fagfeltet.

Vilkår for alle sensorer

Ingen kan være sensor før minimum 2 år etter fullført mastergrad i rettsvitenskap. Dersom særlige grunner tilsier det, kan 1 år godtas.  Karantenetiden gjelder ikke for 1. og 2. avdeling. For uteksaminerte studenter på LL.M programmet og NOMPEL programmet gjelder i utgangspunktet en karantenetid på 1 år for å kunne være sensor på programmene. Dette kravet om karantenetid kan fravikes dersom det er forsvarlig og hensiktsmessig i det konkrete tilfellet.

 Sammensetning av sensorkorpset

  • Det skal så langt det er mulig være et fast sensorutvalg på hver avdeling, LL.M programmet og for de delene av NOMPEL programmet hvor UiT er ansvarlig
  • Eksterne sensorer skal minimum utgjøre halvparten av hvert sensorutvalg
  • Sensorutvalgene skal være sammensatt med en overvekt av erfarne sensorer.
  • Begge kjønn skal være tilnærmet likt representert

 

04.08.2020, Haakon Rognsaa Arnesen

Retningslinjer for veiledning av masteroppgaver


Vedtatt av Studieutvalget i sak SU 03-08, 16. januar 2008. Endret av Studieutvalget i sak SU 2-15 den 11.2.15. Ajourført den 26.2.15.

 

  1. Generelt:

Veiledningen skal følge studenten gjennom alle momentene i læringsmålene. Antall timer til veiledning følger av reglement for valgfri del § 19 nr 1-3. Veiledningen skal normalt foregå gjennom et oppstartsmøte, en grundig gjennomgang skriftlig og muntlig midtveis og en gjennomlesning med tilbakemelding i sluttfasen, se reglementet § 19 nr 4. Det er studentens ansvar å ta kontakt med veileder for å få underskrevet veiledningskontrakten og avtale oppstartsmøte. En kopi av veiledningskontrakten sendes likevel veileder i tilfelle studenten ikke har denne med på første møte. Dersom studenten ikke tar kontakt, bør veileder kontakte studenten.

Veileder skal ikke gi mer enn det antall timer veiledning som framgår av veiledningskontrakten. Honorar for veiledning utbetales i henhold til faktisk medgått tid, dog ikke ut over maksimal veiledningstid. Den enkelte bør således holde oversikt over timeantallet slik at dette kan meldes inn etter endt veiledning.

 

  1. Oppstartsmøte:

I oppstartsmøtet bør tema for oppgaven avgrenses nærmere hvis det er behov for det. Det er viktig at oppgaven er avgrenset godt, særlig fordi studentene har kort tid til rådighet. Av samme grunn bør studenten oppfordres til å levere første tekstutkast så tidlig som mulig. Videre bør det diskuteres hvilke hovedproblemstillinger studenten tar sikte på å drøfte (disposisjon). Veileder og student skal avtale tidspunkter for minst to innleveringer av tekst, eventuelt avtale et annet opplegg innenfor tidsrammene for veiledning.

Avtalt tidspunkt for siste innlevering bør være tilstrekkelig tidlig til at studenten kan bearbeide teksten etter å ha fått veileders innspill. Planen for veiledningen tas inn i veiledningskontrakten.

I tillegg kan det med fordel avklares hvilken målsetning studenten har og hvilke forventninger vedkommende har til veiledningen. Veileder kan også gi tips om kilder.

 

  1. Gjennomlesning av tekst og veiledningsmøter:

Etter gjennomlesninger av tekst, bør studenten få grundig skriftlig tilbakemelding på blant annet avgrensninger, metode, struktur, henvisninger og språk/presisjon. Kommentarene bør gis med særlig henblikk på kravene til masteroppgaven, se reglementets §§ 11, 12, 15 og 22 nr 3.

Studenten har som nevnt krav på grundig tilbakemelding. Samtidig er ett av kravene at masteroppgaven skal være en selvstendig analyse av et tema med tilhørende kildemateriale, jf. reglementets § 15. Dette reiser spørsmål om hvor langt veileder skal gå i veiledningen.

Det må være klart at veileder skal påpeke feil og svakheter. Veileder bør imidlertid også gi en god del konkrete anbefalinger uten at det er problematisk i forhold til selvstendigheten. Slike tips er noen ganger nødvendig for at studenten skal forstå hva som er problemet og vil andre ganger kunne gi inspirasjon til å gå noen skritt videre. Det er uansett studenten som må jobbe med teksten for å innarbeide de foreslåtte endringer på en god måte. Erfaringsmessig vil svake studenter mange ganger ikke klare å ta til seg forslagene, mens dyktige studenter i større grad vil kunne nyttiggjøre seg slike innspill. Det er derfor ikke så stor risiko for at veileder hjelper studenten til en "ufortjent" god karakter ved å gi en del konkrete forslag. Slike kommentarer kan   gjerne gis i en spørrende form. Veileder skal på ingen måte skrive oppgaven for studenten. Dersom det er skrevet godt og/eller omfattende om temaet/problemstillingen tidligere bør veileder foreta en vurdering av om det er mulig å skrive en masteroppgave som oppfyller vilkårene til selvstendighet. Dersom ikke, bør studenten veiledes til å velge en annen problemstillingen. Manglende selvstendighet vil føre til dårligere karakter/ev. stryk.

Et annet krav er at argumentasjonen i oppgaven skal være åpen og mest mulig fullstendig. Kildehenvisningene skal være presise og etterprøvbare, jf. reglementet § 15. Dette innebærer ikke at det stilles krav om at veileder skal kontrollere at kildehenvisningene er korrekte, med unntak av tilfeller hvor veileder vet eller tror at en henvisning er uriktig. Da bør han/hun i alle fall be studentene kontrollere henvisningen. Veileder bør gjøre studenten oppmerksom på at det ikke er veileders oppgave å føre kontroll med kildene, og dersom disse er for utilstrekkelige kan det føre til plagiatsak med annullering av oppgaven og utestengelse som resultat, jf. universitets- og høyskoleloven § 4-7, første ledd. Veileder må imidlertid føre kontroll med at det henvises (særlig at ikke store tekststykker mangler henvisninger) og at henvisningene er presise (ledd og evt. punktum i paragrafer, sidetall i juridisk teori og forarbeider med mer).

I bedømmelsen skal i tillegg studentens evne til å formulere presise problemstillinger, studentens generelle fremstillingsevne og emnets vanskelighetsgrad vektlegges. Det samme gjelder oppgavens omfang i forhold til emnet som behandles, jf. reglementet § 22 nr. 3. Det stilles strengere krav til metode, fordypning og selvstendighet for oppgaver på 60 sp. Veileder bør således påpeke metodiske svakheter, vise til drøftelser hvor problemstillingene ikke er formulert tilstrekkelig presist/det overhodet ikke er formulert problemstillinger og forklare hvilke drøftelser som bør nyanseres eller gjøres mer utførlig.

Veileder bør avslutningsvis gi en oppsummerende kommentar hvor blant annet de sentrale punkter med forbedringspotensial fremheves.

Studenten har i henhold til reglementet krav på både muntlig og skriftlig tilbakemelding på arbeidet, for eksempel i form av et møte (eventuelt pr telefon) samtidig med eller etter at studenten har fått de skriftlige kommentarene. I møtet kan kommentarer klargjøres eller utdypes og studenten kan få svar på andre spørsmål som han/hun har.

I alle veiledningsforhold har veilederen et ansvar for å overholde de etiske retningslinjer som er gitt av universitetet, se retningslinjene her. I retningslinjene utdypes blant annet hvordan veiledningsmøter skal foregå og hva som menes med at studentene har krav på god faglig støtte i sitt arbeid.

18.03.2020, Tommy Skum Hansen

Retningslinjer karaktergiving for juridiske fag


Foreslått av dekanene ved de juridiske fakultetene i Bergen, Oslo og Tromsø etter fullmakt 24. april 2003 fra Det nasjonale fakultetsmøtet for juridiske fag. Vedtatt av styret ved Det juridiske fakultet 11.06.03 (JF 41/03-16).

Vurderingsuttrykket ved prøving av studentene skal være bestått/ikke-bestått eller bokstav-karakterer, jf. universitets- og høgskolelovens § 3-9 (6). Fastsettelsen av bokstavkarakterer skal skje på grunnlag av generelle beskrivelser som er vedtatt av Universitets- og høgskolerådet, 6. august 2004, samt utdypende beskrivelser som er anbefalt av Det nasjonale fakultetsmøtet for juridiske fag.

Generelle beskrivelser av karakterene:

Betegnelse

Generell, kvalitativ beskrivelse av vurderingskriterier

 

A

Fremragende

Fremragende prestasjon som klart utmerker seg. Kandidaten viser svært god vurderingsevne og stor grad av selvstendighet.

B

Meget god

Meget god prestasjon. Kandidaten viser meget god vurderingsevne og selvstendighet.

C

God

Jevnt god prestasjon som er tilfredsstillende på de fleste områder. Kandidaten viser god vurderingsevne og selvstendighet på de viktigste områdene.

D

Nokså god

En akseptabel prestasjon med noen vesentlige mangler. Kandidaten viser en grad av vurderingsevne og selvstendighet.

E

Tilstrekkelig

Prestasjonen tilfredsstiller minimumskravene, men heller ikke mer. Kandidaten viser liten vurderingsevne og selvstendighet.

F

Ikke bestått

Prestasjon som ikke tilfredsstiller de faglige minimumskravene. Kandidaten viser både manglende vurderingsevne og selvstendighet.


Når karakterskalalen Bestått/Ikke bestått benyttes, skal dette være et selvstendig vurderingsuttrykk uten sammenheng med den graderte karakterskalaen. Jf. Eksamensforskriften til Universitetet i Tromsø av 15.12.05, § 36.

Utdypende beskrivelser for juridiske fag:

Måling av juridiske egenskaper og ferdigheter skjer etter en sammensatt vurdering av ulike kvaliteter. Det avgjørende for karakterfastsettelsen skal være totalinntrykket av kandidatens prestasjoner, sett i forhold til oppgaven som er gitt. Ulike besvarelser av samme oppgave kan således ha hver sine sterke og svake sider, og likevel bli ansett som likeverdige ved totalvurderingen. På bakgrunn av dette, angis det ikke fagspesifikke beskrivelser i form av faste regler om hva som kjennetegner det enkelte karaktertrinn eller hvilke egenskaper som teller mest.

Ved vurderingen av hvilke karaktertrinn som skal gis, ut fra de ovennevnte generelle beskrivelsene, vil det legges vekt på følgende ferdigheter i den totalvurderingen som skal foretas :

· Kunnskaper om og oversikt over oppgavens tema og relevant bakgrunnsstoff;
· Evne til å finne frem til og formulere rettslige problemstillinger, herunder skille mellom ulike problemer, prinsipale og subsidiære spørsmål, samt evne til å sette spørsmålene inn i sin rette sammenheng;
· Evne til å drøfte spørsmål på en faglig forsvarlig og skjønnsom måte, og utnytte det foreliggende rettsstoff og faktum i samsvar med fagets metodiske prinsipper. Til dette hører også blikk for hva som er vesentlig i forhold til det som er uvesentlig eller irrelevant, til å skille mellom det sikre og det tvilsomme, samt til å dimensjonere stoffvalg og proporsjoner i besvarelsen fornuftig;
· Blikk for rettspolitiske dimensjoner innenfor oppgavens tema, dog uten å tape av syne grensen mellom vurderingers betydning de lege lata og de lege ferenda;
· Selvstendighet ved evne til å resonnere kritisk og uavhengig i forhold til foreliggende læremidler og undervisning;
· Språkbeherskelse, fremstillingsevne, presisjonsnivå og systematisk ryddighet ved skriftlig og muntlig redegjørelse for fagjuridiske emner.

Ferdighetene vil i varierende grad inngå ved den faglige totalevurderingen, og er ikke uttømmende angitt eller prioritert.

De generelle og utfyllende beskrivelsene skal ikke anvendes med sikte på å oppnå en prosentvis normalfordeling ved den enkelte prøve, men ligge fast over tid.

· Det skal legges opp til at de to beste karakterene (A og B) tilsvarer laud etter 2.75-skalaen. Vurderingskriteriene bør brukes slik at karakteren A nasjonalt og over tid kan oppnås av omkring 10 % av kandidatene.
· Haudkarakteren deles i tre slik at C er en god haud, D en middels haud og E en svak haud
· Nivået for stryk skal være som etter 2.75-skalaen. Denne skalaen er hittil benyttet ved karakterfastsettelsen på jusstudiene i Bergen og Tromsø.

18.03.2020, Tommy Skum Hansen

Retningslinjer for tillitsvalgte


Gjennomføring av valg

§1 Antall tillitsvalgte
Det skal velges to tillitsvalgte på hver avdeling. Er det få studenter på 5. avdeling kan det velges en person som representerer hele avdelingen.

§2 Valgtidspunkt
Det informeres om tillitsvalgtordning, dato og tidspunkt for valg på informasjonsmøtet ved oppstart av avdelingen. Valget skal holdes innen 1 uke. På 1. avdeling kan denne fristen utsettes til 2 uker etter første ordinære forelesning.

§3 Representative studenter
Det skal velges to studenter på avdelingen som representerer avdelingen i sin helhet.

De to tillitsvalgte skal så langt det er mulig representere forskjellige grupperinger innen avdelingen.

Kandidater kan ikke samtidig inneha andre verv som JSU administrerer.(1)
(1: Endret av allmøtet 7. desember 2006.)

§4 Skriftlig valg
Studentene kan foreslå seg selv eller andre villige studenter på avdelingen som kandidat til valget.

Avstemmingen skal foregå skriftlig dersom det er flere enn to nominerte på den aktuelle avdelingen. Avtemmingen skal gjennomføres umiddelbart etter nominasjonen av samtlige kandidater.

De to kandidatene som har fått flest stemmer er valgt.

§5 Nytt valg
Juridisk studentutvalg (JSU) forbeholder seg retten til å foreta nytt valg. Nytt valg skjer hvis det skulle vise seg at den valgte representant ikke gjennomfører sine oppgaver tilfredsstillende, eller denne ikke lenger er ønsket av studentene på avdelingen.


Tillitsvalgtes oppgaver

§6 Deltakelse i fakultetets kvalitetssikringssystem
Tillitsvalgte skal gi muntlig tilbakemelding til avdelingsutvalget hvert semester gjennom evalueringsmøter som fakultetet innkaller til. Rapporten kan gis skriftlig, men fritar ikke for deltakelse på evalueringsmøtet, fordi det er et viktig forum for dialog mellom fakultetet og studentene.

§7 Innhold i evalueringsrapport
Tilbakemeldingen skal inneholde positive og negative sider studieforhold og læringsmiljø. Spesielt skal det legges vekt på undervisere, undervisningsmateriell, administrering, studentaktivitet og liknende forhold.

Tilbakemeldingen skal omhandle forhold siste semesteret.

§8 Innsamling av informasjon til evalueringsrapport
Grunnlag for evalueringsrapporten kan oppnås gjennom dialog med studentene og et spørreskjema som kan deles ut i sammenheng med fakultetets seminarmateriell eller lignende.

§9 Godtgjørelse for evalueringsmøter
Godtgjørelse til tillitsvalgte på avdelingen gjøres med samme satser som studentrepresentanter i fakultetsstyret og studieutvalg for det dobbelte av det antall timer som går med til evalueringsmøtene.

§10 Deltakelse på allmøter
Det forventes at tillitsvalgte informerer studentene på sin avdelingen om allmøter holdt av Juridisk studentutvalg, og at tillitsvalgte deltar på disse.

§11
Juridisk studentutvalg kan, med kvalifisert flertall, pålegge tillitsvalgte oppgaver som er relevante for tillitsmannsvervet.

§12
Bilde og kontaktinformasjon av tillitsvalgte kan publiseres.

-------------------------------------------------------------------------------------

Vedtatt av styret i Juridisk studentutvalg, 5. april 2006.
Endret og vedtatt av allmøtet for juridiske studenter ved Juridisk fakultet i Tromsø, 7. desember 2006.

 

18.03.2020, Tommy Skum Hansen

Retningslinjer for lydbåndopptak


Sist endret i sak SU 32/18 av Studieutvalget ved Det juridiske fakultet, 06.06.2018.

Dersom man ønsker å benytte opptaksutstyr i forbindelse med undervisningen, må dette avtales med underviser i forkant av undervisningen.

Opptak forutsetter samtykke fra underviser.
De øvrige studentene skal gjøres oppmerksom på eventuelle opptak.

Alt opptaksutstyr skal være plassert synlig.
Opptaket skal kun brukes til privat bruk i forbindelse med innlæring av stoffet.


Under seminarundervisning er det ikke tillatt å bruke opptaksutstyr i noen form
(diktafon, nettbrett, mobiltelefon eller lign.)

 

18.03.2020, Tommy Skum Hansen

Instruks for retting av øvingsoppgaver


Instruks for retting av øvingsoppgaver
 
Masterstudiet i rettsvitenskap, UiT
 
Vedtatt av Studieutvalget 7.februar 2006. Endret i fullmaktssak 27.11.2018. Sist endret 21. august 2020 i sak SU 70/20.
 
1. Formålet med øvingsoppgaver
 
1.1 Trening og læring
Å skrive øvingsoppgaver er nyttig og eksamensrelevant trening i å skrive og anvende juss. Gjennom å skrive øvingsoppgaver vil studentene også lære juss, juridisk metode og hensiktsmessig fremstillingsform.
1.2 Viktig del av undervisningstilbudet
Studentene gis mulighet til å øve opp sin skriftlige fremstillingsevne under kyndig veiledning, og til å få individuell tilbakemelding på egne prestasjoner i form av kommentarer og karakter. Den viktigste tilbakemeldingen gis ved kommentarene, og ikke ved karaktersettingen. Det stilles derfor krav til kommentarene.
 

2. Krav til kommentarene
 
2.1 Hensikten med kommentarer
Formålet med kommentarene er å bidra til læring og spore til videre innsats. Studentene har behov for tilbakemelding både på det de gjør bra og det de gjør mindre bra. Kommentarene skal derfor relatere seg til både styrker og svakheter og være formålstjenlige. Løpende kommentarer skal lede frem til karakteren som er satt til slutt. Gode besvarelser skal ha positive kommentarer underveis, men likevel forslag til forbedringer. Svake besvarelser må ha påpekninger underveis, men det er alltid mulig å finne lyspunkter som kan kommenteres.
 
Studenter som besvarer bare deler av oppgaven har krav på kommentarer på de delene som er leverte.
 
2.2 Ulike oppgaveformer stiller ulike krav
Fakultetet har ulike skriftlige arbeidskrav og eksamensformer: Semesteroppgave med 4 dagers frist, hjemmeeksamen med 4 dagers frist og skoleeksamen på 6 timer.
 
De fleste oppgaver som gis som øvingsoppgaver er tidligere skoleeksamener. Fordi studentene får skrive disse øvingsoppgavene over lengre tid, stilles det generelt sett større krav til analyse og dybde enn ved skoleeksamen.  Det stilles også mer detaljerte krav til kildebruk og kildehenvisninger ved hjemmeoppgaver, se nedenfor under pkt. 2.4.
 
Skriftlig prøveeksamen skrives imidlertid på skoleeksamensvilkår med hensyn til tid og kildekrav.
 
2.3 Kommentarenes form
Det skal både skrives løpende kommentarer underveis i besvarelsen, og en sluttkommentar hvor helhetsinntrykket fremgår.
 
Kommentarer skal skrives tydelig. Det skal klart fremgå hva kommentarene knytter seg til. De skal være meningsfylte og gjøre studentene i stand til å forstå hvordan besvarelsen kan forbedres. Tegn som hake og utropstegn skal aldri brukes alene. Heller ikke negative enkeltord som "nei" eller "feil" skal stå alene. Studenten skal ha informasjon om hva som er feil, eller hvor riktig svar kan søkes. Positive enkeltord som "ja" og "bra" bør bare stå alene hvis det er klart ut fra sammenhengen at studenten forstår hva det er som er bra eller riktig.
 
2.4 Kommentarenes innhold
Som ved eksamen er øvingsoppgaver grovt sett en prøve i de tre grunnleggende og overlappende ferdighetene som gjør en god jurist: Juss, metode og fremstilling. Det skal knyttes minst én kommentar til hver ferdighet, enten fortløpende eller i en sluttkommentar.
 
Når det kommer til jussen må faglige feil påpekes. Studentens faglige sikkerhet i form av kjennskap til relevante rettskildefaktorer, oversikt, forståelse, evne til å finne faglig forsvarlige løsninger, treffsikkerhet osv. skal kommenteres, i større eller mindre grad etter forholdene.
 
Oppgaveretter skal alltid gi tilbakemelding på metoden som fremgår av den enkelte besvarelse. Det bør tas utgangspunkt i den tradisjonelle metodelæren som grovt sett består i
1) å finne og formulere relevante rettslige spørsmål,
2) å utlede en rettsregel fra det rettslige grunnlaget ved tolkning på bakgrunn av relevante rettskildefaktorer,
3) å anvende rettsregelen på faktum og 4) å trekke en konklusjon. Det bør påpekes dersom det fremstår som en svakhet at en eller flere av de fire fasene mangler. Også svakheter innenfor den enkelte fase bør kommenteres, som uholdbar rettskildebruk i tolkningsfasen eller upresise, ensidige eller mangelfulle drøftelser i en eventuell subsumsjonsfase. Motsvarende skal gode metodiske prestasjoner medføre positive kommentarer til nettopp metoden.

God juridisk metode innebærer god rettskildebruk. Som nevnt under pkt. 2.2 vil kravene til kildebruk og kildehenvisninger variere etter prøveform. Det som oppfattes som utilstrekkelige kildehenvisninger skal kommenteres. Det kan for eksempel være utilstrekkelig å henvise til "juridisk litteratur" fremfor til en navngitt bok med forfatter, utgave, årstall og sidetall i en besvarelse som er ment å tilsvare en hjemmeoppgave.

Språk og fremstillingsevne skal også kommenteres særskilt. Herunder hører blant annet språklig klarhet og presisjon, bruk av avsnitt og overskrifter, ryddighet og systematikk. Forkortelser og oppramsing som ville gitt negativ uttelling til eksamen skal kommenteres. Stadig tilbakevendende eksempler på ufullstendighet og uheldige forkortelser er setninger som innledes med "RG:" og "RP:" for å beskrive rettslig grunnlag og rettslig problemstilling. En slik fremstillingsform skal frarådes.
 
Oppgaveretter skal i kommentarene gi en tilbakemelding på det studenten har ønsket særlig tilbakemelding om.
 
2.5 Kommentarenes omfang
Kravene til form og innhold innebærer også krav til kommentarenes omfang. Hver besvarelse skal påføres kommentarer av et visst omfang.

Det er likevel klart at ikke alle svakheter i en besvarelse skal kommenteres, og heller ikke alt på pluss-siden. I sluttkommentaren skal gjennomgående svakheter og/eller styrker ved besvarelsen påpekes, og gjerne kobles til et par eksempler. I besvarelser som lider av grunnleggende svakheter kan det være tilstrekkelig å påpeke disse, og ikke påpeke de mindre svakhetene. Det kan også være tilstrekkelig at deler av besvarelsen kommenteres grundig, om de samme feilene går igjen. I tilfelle bør dette fremgå av kommentarene.
 
2.6 Kontaktinformasjon
Oppgaveretter skal skrive fullt navn og oppgi kontaktinformasjon nederst i tilbakemeldingen. Studenten skal kunne henvende seg til oppgaveretter ved spørsmål knyttet til rettingen.
 

3. Karaktersetting
3.1 Avveining
Karaktersettingen på øvingsoppgaver er sammen med kommentarene et ledd i opplæringen av studentene og skal spore til videre innsats. Ved karaktersettingen skal det tas utgangspunkt i de generelle beskrivelsene av karakterene A-F. Det skal tas hensyn til den tid studentene har hatt til rådighet og hvor langt i studiet de er kommet.
Karaktersettingen tjener som en angivelse av hvilket nivå studenten befinner seg på. Karakterskalaen skal benyttes i nødvendig utstrekning og besvarelsene skal veies opp mot hverandre. 
Har studentene levert en besvarelse av bare deler av oppgaven, skal det fremgå om karaktersettingen bygger utelukkende på det som er levert, eller om det er trukket for at bare deler er besvart.
 
3.2 Valg av karakter
Karakte