Illustrasjonsbilde

Regelverk ved UiT Norges arktiske universitet




Forskrift om grader og yrkesutdanninger, beskyttet tittel og normert studietid ved universiteter og høgskoler


Forskrift om grader og yrkesutdanninger, beskyttet tittel og normert studietid ved universiteter og høgskoler (Lovdata)

17.09.2021, Majda Sojtaric

Forskrift om godskriving og fritak av høyere utdanning


Forskrift om godskriving og fritak av høyere utdanning (Lovdata)

17.09.2021, Majda Sojtaric

Forskrift om kvalitetssikring og kvalitetsutvikling i høyere utdanning og fagskoleutdanning


Forskrift om kvalitetssikring og kvalitetsutvikling i høyere utdanning og fagskoleutdanning (Lovdata)

17.09.2021, Majda Sojtaric

Forskrift om opptak til høyere utdanning


Forskrift om opptak til høyere utdanning (Lovdata)

17.09.2021, Majda Sojtaric

Forskrift om krav til mastergrad


Forskrift om krav til mastergrad (Lovdata)

17.09.2021, Majda Sojtaric

Forskrift om egenbetaling ved universiteter og høyskoler


Forskrift om egenbetaling ved universiteter og høyskoler (Lovdata)

17.09.2021, Majda Sojtaric

Forskrift om Studentsamskipnader


Forskrift om Studentsamskipnader (Lovdata)

17.09.2021, Majda Sojtaric

Forskrift om skikkethetsvurdering i høyere utdanning


Forskrift om skikkethetsvurdering i høyere utdanning (Lovdata)

17.09.2021, Majda Sojtaric

Forskrift om tilsyn med utdanningskvaliteten i høyere utdanning


Forskrift om tilsyn med utdanningskvaliteten i høyere utdanning (Lovdata)

17.09.2021, Majda Sojtaric

Regler om klagenemnda ved UiT


Regler om klagenemnda ved UiT

17.09.2021, Majda Sojtaric

Lokale reglement og forskrifter spesifikt tilknyttet gammelt gradssystem


Forskrift for graden cand.jur. og jus grunnfag ved UiT

Vedtatt av universitetsstyret 18.9.97 med hjemmel i delegasjonsvedtak 1.2.91 fra Kirke- undervisnings- og forskningsdepartementet, jf. Universitetsloven § 46 nr 1. Sist endret 07.11.03 (Sak F 98/03).

1 Cand. jur.-graden, tittel og inndeling
Universitetet tildeler graden candidata/candidatus juris (cand.jur.) som gir rett til tilsvarende tittel. Studiet består av fire avdelinger.
Eksamen ved hver avdeling holdes to ganger om året.

Eksamensspråket er norsk. Det er likevel adgang til å besvare oppgaven på dansk eller svensk, eller med fakultetets samtykke på et annet språk.

§ 2 Første avdeling (grunnfag)
Fagkretsen til første avdeling omfatter emner fra rettskildelæren, grunnleggende formuerett, forvaltningsrett og grunnlaget for rettssystemet.

Ved eksamen gis det to skriftlige oppgaver. Minst en halv dagskal være en praktisk prøve. Ved utsatt prøve kan det likevel gis to teoretiske oppgaver.

For å kunne ta første avdelings eksamen må studenten ha fått godkjent obligatoriske skriftlige arbeider etter regler fastsatt av fakultetet.

§ 3 Andre avdeling
Fagkretsen til andre avdeling omfatter emner fra samlivs- og husmorrett, barnerett, arverett, helse-, trygde- og sosialrett, erstatningsrett og ressursforvaltningsrett.

Ved eksamen gis det tre skriftlige oppgaver. Minst en skal være en praktisk prøve. Ved utsatt prøve kan det likevel gis tre teoretiske oppgaver.

For å kunne ta andre avdelings eksamen må studenten ha bestått eksamen til første avdeling og examen philosophicum 10 studiepoeng og examen facultatum 10 studiepoeng innen oppmeldingsfristen i eksamenssemesteret, samt ha fått godkjent obligatoriske skrifltige arbeider etter regler fastsatt av fakultetet.

§ 4 Tredje avdeling
Fagkretsen til tredje avdeling omfatter emner fra formueretten, næringsretten, rettskildelæren og internasjonal privatrett.

Ved eksamen gis det fire skriftlige oppgaver. Minst en skal være en praktisk prøve. Ved utsatt prøve kan det likevel gis fire teoretiske oppgaver. I tillegg holdes en muntlig prøve.

For å kunne melde seg til tredje avdelings eksamen må studenten ha bestått andre avdeling, samt gjennomført praksisperiode og levert godkjent praksisrapport.

§ 5 Fjerde avdeling
Fagkretsen til fjerde avdeling omfatter emner fra strafferett, rettergang, rettssosiologi, rettskildelære, forvaltningsrett, skatterett, internasjonale og nasjonale menneskerettigheter og samerett.

Ved eksamen gis det fire skriftlige oppgaver. Minst en skal være en praktisk prøve. Ved utsatt prøve kan det likevel gis fire teoretiske oppgaver. I tillegg holdes en muntlig prøve.

For å kunne melde seg til fjerde avdelings eksamen må studenten ha bestått tredje avdeling og i den valgfrie delen ha oppnådd minst 30 studiepoeng (10 vekttall).

§ 6 Den valgfrie del
I løpet av studiet må studentene velge blant alternativene i den valgfrie del, slik at avhandling, praktisk juridisk kurs, utenlandsstudier, spesialfag og spesialfag ved Universitetet i Oslo og Universitetet i Bergen utgjør minst 30 studiepoeng (10 vekttall) alene eller i kombinasjon.

Særavhandlingen må ha et emne som er av juridisk eller delvis juridisk karakter, og være av et omfang tilsvarende 15-30 studiepoeng (5 til 10 vekttall).

Fakultetsstyret bestemmer hvilke spesialfag som skal tilbys, og gir nærmere regler om praktisk juridisk kurs.

Til eksamen i spesialfag gis det en skriftlig prøve som består av et eller flere teoretiske eller praktiske spørsmål. Den skriftlige prøven gis i form av en hjemmeoppgave. I tillegg holdes en muntlig prøve.

Til praktisk juridisk kurs er det obligatorisk deltakelse på undervisningen. Kurset avsluttes med en skriftlig og/eller muntlig prøve. Den skriftlige delen kan være en hjemmeoppgave.

For å kunne melde seg til spesialfag eller praktisk juridisk kurs må studenten ha bestått tredje avdeling.

Fakultetet kan også fastsette om andre enn fakultetets studenter skal kunne ta spesialfag og praktisk juridisk kurs.

Fakultetet må forhåndsgodkjenne utenlandsstudier og spesialfag ved Universitetet i Oslo og Universitetet i Bergen som valgfri del.

§ 7 Fritak m.m. for eksamen eller prøve
Fakultetet kan frita for eksamen eller prøve:

1.

når tilsvarende krav er oppfylt ved en annen institusjon

2.

på grunnlag av eksamen eller prøve i et velegnet fag utenfor fagkretsen, avlagt ved universitet eller en annen institusjon.

Når det har vært gitt fritak for eksamen eller prøve, fastsettes karakteren for avdelingens eksamen bare på grunnlag av de øvrige prøvene. Det skal opplyses på vitnemålet at kandidaten ikke har avlagt eksamen i vedkommende emne og hvilken eksamen eller prøve som har begrunnet fritaket.

Fakultetet kan fastsette at eksamen, deleksamen eller prøve ved annen institusjon skal inngå som del av cand. jur.-grad og innregnes i karakteren.

§ 8 Fornyet eksamen
Fakultetet fastsetter regler om adgangen til å gå opp til eksamen på nytt.

Det kan kreves vitnemål på grunnlag av de beste resultatene.

§ 9 Karakterfastsettelsen
Vurderingsuttrykket på 1.-4. avdeling er en gradert skala med 5 trinn fra A til E for bestått og F for ikke bestått, jf. Eksamensforskriften § 35. Fakultetet fastsetter utfyllende beskrivelse av karakterene.

§ 10 Eksamensvitnemål
Det kan gis utskrift av eksamensprotokollen for hver avdelings eksamen og for karakteren på avhandling, spesialfag og eventuelle andre prøver.

På vitnemålet for cand. jur.-graden føres opp karakteren for hver av de fire avdelingene. Tittel og karakter på avhandling/eventuelt emne og karakter på spesialfag føres på. Når avhandling er gruppearbeid skal det opplyses.

Når den valgfrie delen består av utenlandsstudier eller praktisk juridisk kurs, føres dette på vitnemålet uten angivelse av resultat.

Vitnemål utstedes av fakultetet jf vedtak 07.12.95 i Universitetsstyret, sak S 161/95.

§ 11 Studieplan
Fakultetet fastsetter studieplaner, jf. Kapittel II i forskrift for studier ved Universitetet i Tromsø, fastsatt av universitetsstyret 20.06.02.

§ 12 Utfyllende regler
Nærmere bestemmelser om eksamen og sensur gis av fakultetet med hjemmel i forskrift for eksamener ved Universitetet i Tromsø § 2, fastsatt av universitetsstyret 03.04.03.

§ 13 Ikrafttredelse og overgangsbestemmelser
Forskriften blir opphevet med virkning fra 31.12.07.

 

17.09.2021, Majda Sojtaric

Språkpolitiske retningslinjer ved UiT


Språkpolitiske retningslinjer ved UiT

17.09.2021, Majda Sojtaric

Retningslinjer for bruk av UiTs IT-ressurser


Retningslinjer for bruk av UiTs IT-ressurser

05.10.2021, Majda Sojtaric

Retningslinjer for tildeling av domenenavn under uit.no


UiTs hovednavn på Internett er uit.no, men enkeltprosjekter kan få tildelt domene direkte under .no

UiTs hovednavn på Internett er uit.no. Det er her vi deler ut epostadresser, har våre hovedsider på web og deler ut underdomener til prosjekter og andre grupperinger. Eksempler på dette er ub.uit.no, kvinnerogkreft.uit.no.

For samarbeidsprosjekter med andre institusjoner vil det enkelte ganger være unaturlig å framstå på Internett under uit.no-paraplyen, og man har da fått opprettet et eget domene direkte under .no. Eksempler på slike er skolelab.no og polarmuseum.no. Enkelte spesielt profilerte satsingsområder har også fått egne .no-domener.

UiT har mulighet til å registrere opptil 100 .no-domener på sitt organisasjonsnummer. Dermed vil også lokale prosjekter kunne få tildelt eget .no-domene ut fra følgende retningslinjer:

  1. UiT anbefaler alle som skal profilere seg på Internett å benytte et domene under uit.no-paraplyen.
  2. Prosjekter som ønsker å distansere seg fra UiT, eller der underdomener under uit.no faller unaturlig, kan få tildelt ett .no-domene. Varianter av forkortelser eller skrivemåter vil ikke godtas.
  3. Alle henvendelser om registrering av .no-domene på UiTs organisasjonsnummer foretas via kanalforvaltnings TOPdesk

Vi gjør oppmerksom på at websider som ligger i portalen normalt vil få tildelt kortlenker på formatet uit.no/prosjektnavn i stedet for eget domene under uit.no.

07.06.2022, Annikken Steinbakk

HMS regelverk


Innhold kommer

01.11.2022, Annikken Steinbakk

HSE regulations


[Skriv innhold her] 02.11.2022, Annikken Steinbakk

Opptak


[Skriv innhold her] 01.10.2021, Majda Sojtaric

Studier og eksamen


[Skriv innhold her] 17.09.2021, Majda Sojtaric

Produksjon og bruk av digitalt undervisningsmateriale


I løpet av de siste årene har det vært en økning i behovet for bruk av digitalt undervisningsmateriale. Det har også skjedd en del endringer i regelverket. Det er vedtatt ny åndsverklov og personopplysningslov. UiT har også vedtatt Drivkraft i Nord: Strategi for UiT mot 2022 og Digitaliseringsstrategi for UiT.

UiTs ansatte har lang erfaring med å utarbeide digitalt undervisningsmateriale og bruke det i undervisning. På bakgrunn av at mye av det digitale undervisningsmaterialet, herunder forelesningsvideoer, har klart personlig preg, anses dette ikke å være arbeidsresultater som UiT har rett til å overta eller få bruksrett til etter Reglement for sikring og forvaltning av arbeidsresultater.

På grunn av det økte behovet for produksjon og bruk av digitalt undervisningsmateriale, samt endringer og spesifiseringer i regelverk og strategier, ble det i 2020 foretatt en gjennomgang av UiTs materiale på området for produksjon og bruk av digitalt undervisningsmateriale. Det er utarbeidet generelle prinsipper og retningslinjer, der hovedlinjene i tidligere avtalemal og veileder for inngåelse av individuelle avtaler er foreslått videreført. Prinsipper og retningslinjer for produksjon og bruk av digitalt undervisningsmaterilale ble vedtatt av universitetsstyret 28. januar 2021, sak 6/21. I retningslinjene er det foretatt nødvendige endringer i henhold til nytt regelverk på området.

Prinsipper og retningslinjer for produksjon og bruk av digitalt undervisningsmateriale

17.09.2021, Majda Sojtaric

Retningslinjer for behandling av personopplysningar i forskings- og studentprosjekt


22.11.2021, Majda Sojtaric

Øvrig regelverk


[Skriv innhold her] 17.09.2021, Majda Sojtaric

Etiske retningslinjer for samarbeid med eksterne virksomheter


Etiske retningslinjer for samarbeid med eksterne virksomheter

17.09.2021, Majda Sojtaric

Prinsipper for rettferdig global tilgang til medisiner og medisinsk behandling


Prinsipper for rettferdig global tilgang til medisiner og medisinsk behandling

17.09.2021, Majda Sojtaric

Kontrakter etc. for oppdrags- og bidragsprosjekter


Oppdragsprosjekt

Oppdragsfinansiert aktivitet er prosjekter som UiT utfører mot vederlag fra ekstern oppdragsgiver, med krav til leveranser ved kontraktinngåelse.

Mer om oppdragsprosjekter

Bidragsprosjekt

Bidragsprosjekter er aktivitet der finansieringen ikke er knyttet til betingelser om forskningsresultat eller konkrete leveranser, ut over rapportering på økonomi, faglige resultater, fremdrift, etc.

Mer om bidragsprosjekter

Dokumenter

UiTs BOA-reglement Reglement om statlige universiteter og høyskolers forpliktende samarbeid og erverv av aksjer (KD F-07-13)  Reglement om sikring og forvalting av arbeidsresultater ved UiT

 

Ekstern finansiering av forskning ved UiT og kommersiell utnyttelse av UiTs forskningsresultater gjøres til beste for samfunnet. Både forskere, fagmiljøer og UiT drar fordel av dette. Ethvert prosjekt skal settes i gang kun etter at den skriftlige avtale er inngått.

UiT er avtalepart

For alle prosjekter og avtaler er det UiT Norges arktiske universitet som er samarbeidspartner eller oppdragstaker, ikke fakulteter og enheter. Det bør imidlertid framgå av kontrakten eller konsortieavtalen at forskningsprosjekt gjennomføres på UiT ved et bestemt fakultet eller enhet. Kontrakter skal underskrives kun av dekaner/fakultetsdirektører, personer i tilsvarende stilling eller med fullmakt.

Vedlegg til avtaler

Alle vedlegg skal foreligge i endelig form før avtale underskrives.

Deltakererklæring

UiT-ansatte som skal delta i arbeid der universitetet har inngått eksterne avtaler om forskningssamarbeid plikter å signere en erklæring som inneholder samtykke til endringer av arbeidsoppgaver, overdragelse av rettigheter til forskningsresultater og kortvarig publiseringsutsettelse, samt bestemmelser om konfidensialitet og avståelse fra illojal konkurranse med universitetet som oppdragstaker eller konsortiedeltaker.

Maler for samarbeidsavtaler

Det er utarbeidet flere maler for samarbeidsprosjekter: Bidrags- og Oppdragsfinansiert aktivitet, se lenker ovenfor. Andre nyttige maler finnes her

Bistand

Kontaktpersoner på fakulteter og i sentraladministrasjonen (se linker til høyre) bistår  med råd og veiledning i forbindelse med gjennomføring av kontraktsforhandlinger, kontraktinngåelse og håndtering av interessekonflikter.

Kontakt:

 

Helsefak- Jannicke Persen

              Frank Tore Mengkrogen

NT-fak - Tore Guneriussen

BFE - Rune Larsen

 Andre fakulteter og enheter - Svetlana P. Johansen

► 

 Spørsmål om økonomi - André Olsen

Alle spørsmål om kontrakter - kontrakt@uit.no

 

Finn ut mer om:

 

 Kommersialisering av forskning

Innmelding av ideer/oppfinnelser

Rettigheter til arbeidsresultater

Utsatt offentliggjøring av forskningsresultater

 

Dokumenter:

 

Reglement om sikring og forvalting av arbeidsresultater ved UiT

17.09.2021, Majda Sojtaric

Deltakererklæring, oppdragsprosjekt / Declaration of Participation in Commission


Norsk

Deltakererklæring for oppdragsprosjekt (08.12.2011)

PDF

DOC

English

Declaration of Participation in Externally Funded Collaboration (08.12.2011)

PDF

DOC

17.09.2021, Majda Sojtaric

Øvrig regelverk


[Skriv innhold her] 17.09.2021, Majda Sojtaric

HMS regelverk // HSE regulations


Krever pålogging // Login required

HMS-regelverk: https://cp.compendia.no/uit/hms-handbok/209608

HSE regulations: https://cp.compendia.no/uit/hse-manual/415692

20.12.2021, Annikken Steinbakk

Parkering


Reglement for UiTs parkeringsplasser i Tromsø, Alta og Harstad se mer informasjon på uit.no/om/parkering

22.09.2021, Lars Nordmo

Utleie


For å låne/leie lokaler på kveldstid og i helger, klikk her for mer informasjon (krever innlogging).

14.02.2022, Thomas Heggstad

Hund på bygg


Det er ikke tillatt å ha med hund i UiTs bygg, unntatt der det foreligger medisinske grunner, førerhund o.l, eller særskilte og spesielle tilfeller. Forbud mot hund i UiTs bygg gjelder for hele UiT, det tilligger ikke fakultet å ta beslutning om tillatelse til hundehold.

17.09.2021, Majda Sojtaric

Flagginstruks ved UiT


Flagginstruks ved UiT

17.09.2021, Majda Sojtaric




Retningslinjer for registrering og oppfølging av fravær ved ILP


Retningslinjer for registrering og oppfølging av fravær finner du her

07.09.2022, Annikken Steinbakk

Politiattest ved Institutt for lærerutdanning og pedagogikk


Det er krav om politiattest ved opptak til studier der
studentene kommer i kontakt med barnehagebarn, elever, pasienter,
klienter eller andre som del av klinisk undervisning eller
praksisopplæring.

 

Politiattest - "barneomsorgsattest" leverer du til Institutt for lærerutdanning og pedagogikk innen studiestart, med frist 1. september. Studenter som ikke leverer godkjent politiattest -barneomsorgsattest ved studiestart, kan ikke delta i praksis ved studieprogrammet.

Attesten skal ikke være eldre enn tre måneder.

Kravet om «barneomsorgsattest» omfatter flere overtredelser i straffeloven; sedelighetsforbrytelser, grove voldsforbrytelser eller straffbare forhold vedrørende besittelse og bruk eller omsetning av narkotiske stoffer eller medikamenter. Politiregisterlovens § 39 er gjeldende for utdanningene gjennom Forskrift om opptak til høyere utdanning, Kap. 6 - Politiattest ved opptak til høyere utdanning (§§ 6-1 – 6-10) – og Universitets- og høyskoleloven, Kap. 4 - Studentenes rettigheter og plikter, § 4-9, 2).

Alle vandelsattester som leveres inn etter 1. juli 2014 skal være barneomsorgsattester i henhold til gjeldende Politiregisterlov, § 39.

Ved Fakultet for humaniora, samfunnsvitenskap og lærerutdanning gjelder dette:

  • Barnehagelærerutdanning
  • Førskolelærerutdanning
  • Grunnskolelærerutdanning for 1.- 7. trinn
  • Grunnskolelærerutdanning for 5.- 10. trinn
  • Grunnskolelærerutdanning 
  • Integrert mastergradsprogram - lærerutdanning 1.- 7. trinn
  • Integrert mastergradsprogram - lærerutdanning 5.- 10. trinn
  • Integrert lektorutdanning for trinn 8-13
  • Integrert lektorutdanning for trinn 8-13, språk og samfunnsfag
  • Integrert lektorutdanning for trinn 8-13, realfag
  • Praktisk pedagogisk utdanning- PPU, heltid og deltid
  • Praktisk pedagogisk utdanning for yrkesfaglærere -PPU-Y deltid
  • Mastergradsprogram i logopedi
  • Mastergradsprogram i spesialpedagogikk
  • Bachelorprogram i pedagogikk, studieretning spesialpedagogikk (kull før 2017)
  • Bachelorprogram i spesialpedagogikk (kull fra og med 2017)
  • Andre studenter som gjennom sin utdanning har kontakt med barnehagebarn, elever eller pasienter/klienter.

Les mer om krav til politiattest i Forskrift om opptak til høyere utdanning, kapittel 6 og hos Samordna opptak.  Viser politiattesten at vedkommende er siktet, tiltalt eller dømt for seksuelle overgrep eller grove voldsforbrytelser, kan dette få konsekvenser for gjennomføringen av utdanninga.

 

Fra 1. juli 2014 er endringer i Politiregisterloven gjort gjeldende, og en ny paragraf knyttet til vandelskontroll og attester for tilstedeværelse og arbeid med mindreårige er innført: § 39. Politiattest for personer som skal ha omsorg for eller oppgaver knyttet til mindreårige (barneomsorgsattest).

 

En politiattest er gjeldende i tre år. Studenter som skal ut i praksis i sitt fjerde studieår, leverer ny attest for å fullføre utdanninga. Dette gjelder også studenter som har hatt opphold/permisjoner i løpet av studiet der studieløpet får varighet ut over 3 år. Alle nye vandelsattester skal være barneomsorgsattester i henhold til gjeldende Politiregisterlov, § 39.

 

Politiattest søkes elektronisk på politiets nettsider, og veiledning for utfylling av elektronisk skjema kan finnes her. Dere kan også se på informasjonen som ligger på politiets nettsider, om politiattest.

 

Skikkethetsvurdering

15.12.2021, Annikken Steinbakk

Retningslinjer for gjennomføring og registrering av arbeidskrav ved ILP


Retningslinjer for gjennomføring og registrering av arbeidskrav ved ILP

20.09.2022, Annikken Steinbakk

Utfyllende regler - ph.d.-program i humaniora og samfunnsvitenskap


Fastsett av: Styret ved Fakultet for humaniora, samfunnsvitenskap og lærerutdanning med heimel i forskrift for graden philosophiae doctor (ph.d.) ved Universitetet i Tromsø – Noregs arktiske universitet vedtatt 25.10.2012, revidert 19.06.2018 ePh.ref. 2017/6565-11 og -12.
Gjeldande frå: Ph.d.-program i humaniora og samfunnsvitskap - utfyllande reglar til forskrift for graden ph.d. frå 10. juni 2013 (ePh. 2012/6159-13), revidert 24. oktober 2017 (ePh.ref.: 2017/2453-4), revidert 26. oktober 2018 (ePh.ref.: 2017/2453-6), revidert 9. desember 2021 (ePh.ref.: 2021/4460-2).
Ansvarlig eining: Fakultet for humaniora, samfunnsvitskap og lærarutdanning
Erstattar:  26. oktober 2018 (ePh.ref.: 2017/2453-6).

 

Kapittel I. Allmenne føresegner

Punkt 1. Verkeområde (jf. forskrifta § 1)

Dei utfyllande regler gjeld doktorgradsutdanninga ved Fakultet for humaniora, samfunnsvitskap og lærarutdanning (HSL-fakultetet) som fører fram til graden ph.d. i humaniora og samfunnsvitskap. Reglane er utfyllande til forskrift for graden philosophiae doctor (ph.d.) ved Universitetet i Tromsø – Noregs arktiske universitet om opptak, gjennomføring og avslutting av ph.d.-graden ved HSL-fakultetet.

Punkt 2. Målsetjing (jf. forskriftas § 2)

Ph.d.-studiet i humaniora og samfunnsvitskap har eit sjølvstendig forskingsarbeid med ei vitskapleg avhandling på høgt fagleg nivå som mål. Som del av forskingsutdanninga skal ph.d.-studenten gjennomføre ein opplæringsdel. Målet med opplæringsdelen er å vidareutvikle den vitskaplege skoleringa som ph.d.-studenten har fått gjennom tidlegare studium. Han skal gi ph.d.-studenten ferdigheiter ut over avhandlingsarbeidet og vere ei støtte for arbeidet med avhandlinga. 

I løpet av studiet vil ph.d.-studenten oppnå følgjande læringsutbytte:

KUNNSKAP – kandidaten

  • kan hantere vitskapsteoretiske og/eller kunstnarlege problemstillingar innan områda sine på avansert nivå
  • er i kunnskapsfronten innan fagområdet sitt, og kan bidra til å utvikle ny kunnskap, nye teoriar, metodar, fortolkningar og dokumentasjonsformer
  • kan knyte eige prosjekt til breiare vitskaplege diskusjonar og vurdere bruk av ulike metodar og framgangsmåtar innan forskinga

FERDIGHEIT – kandidaten

  • kan formulere problemstillingar, planleggje og gjennomføre forsking, og hantere faglege og/eller kunstnarleg utviklingsarbeid på eit høgt internasjonalt nivå
  • kan handtere komplekse faglege spørsmål og utfordre etablert kunnskap og praksis på fagområdet
  • kan skrive ulike typar akademiske tekstar innan fagområdet sitt og reflektere over skriveprosessen
  • kan delta i faglege diskusjonar og gi konstruktiv tilbakemelding på vitskaplege arbeid

GENERELL KOMPETANSE – kandidaten

  • kan identifisere, reflektere over og handtere relevante forskingsetiske problemstillingar og gjere forsking med fagleg integritet
  • kan styre komplekse tverrfaglege arbeidsoppgåver og prosjekt
  • kan formidle forsking og utviklingsarbeid gjennom anerkjente nasjonale og internasjonale kanalar; vitskaplege og allmennretta, skriftleg og munnleg
  • kan vurdera behovet for, og ta initiativ til, innovasjon gjennom å bidra sjølvstendig i komplekse og nyskapande prosjekt

 

Punkt 3. Ansvar for doktorgradsutdanninga (jf. forskrifta § 3)

Ph.d.-programmet i humaniora og samfunnsvitskap er vedtatt av styret ved Fakultet for humaniora, samfunnsvitskap og lærarutdanning og gir utfyllande reglar til forskrift for graden philosophiae doctor (ph.d.) ved Universitetet i Tromsø - Noregs arktiske universitet.

Programstyre er ph.d.-utvalet ved Fakultet for humaniora, samfunnsvitskap og lærarutdanning. Mandat og oppgåver for ph.d.-utvalet er nedfelt i reglement for Fakultet for humaniora, samfunnsvitskap og lærarutdanning.

 

Punkt 4. Terminologi (jf. forskrifta § 4)

 

Punkt 5. Innhaldet i doktorgradsutdanninga (jf. forskrifta § 5)
 

Kapittel II. Opptak, studierett og permisjon

Punkt 6. Opptakskrav til ph.d.-program (jf. forskrifta § 6)

For å verte tatt opp vert det stilt krav om eit karaktersnitt på B eller betre på mastergraden (eller tilsvarande gode karakterar etter andre karaktersystem). Karaktersnittet gjeld også for integrerte 5-årige mastergradsprogram på 300 studiepoeng der alle emna skal inngå i berekninga av snittkarakteren. 

Unntaksvis kan det takast opp ph.d.-studentar med karaktersnitt på C (minimum 3,0 når karaktersnitt er omrekna til tall og desimal) på mastergraden (eller tilsvarande karakter etter andre karaktersystem). Då må det samtidig dokumenterast vitskapleg arbeid ut over mastergraden der søkar er eine- eller hovudforfattar. Døme på kva som kan reknast som vitskapleg arbeid, er antatte eller publiserte referee-artiklar, publiserte faglege arbeid og faglege rapportar og utgreiingar. (Bloggar, kronikkar, lesarinnlegg og faglege formidlingsarbeid tel i denne samanhengen ikke som vitskapeleg arbeid).

Det er doktorgradsprosjektets faglege karakter (metodar, perspektiv, teoriar) som avgjer kva fagmiljø prosjektet høyrer til. Søkjaren skal difor ved opptak har fagleg tilknyting ved det institutt/senteret som doktorgradsprosjektet fagleg fell innanfor, uavhengig om det er dette faget søkjaren har mastergrad i. Det vert likevel stilt krav til søkjar om å ha fagleg relevant grunnutdanning for ph.d.-prosjketet og at prosjektet fell innanfor eit eller fleire av fagområda for forskningsgrupper/faggrupper ved fakultetet.

Unntaksvis kan søkjarar som har ein bachelorgrad på 180 studiepoeng og ein utanlandsk mastergrad (75 eller 90 ECTS), få opptak etter individuell vurdering. Mastergraden må innehalde eit større skriftleg arbeid tilsvarande 30 ECTS og eitt av følgjande tilleggskrav:

  • Ekstra emne på masternivå for å oppnå totalt 120 studiepoeng på mastergradsnivå.
  • Vitskaplege arbeid som ut frå ei skjønnsvurdering kan seiast å vege opp for manglar i formell utdanning (desse arbeida kan ikkje inngå i ph.d.-studiet).

Dersom det er lenge siden mastergraden vart avlagt og til søknad om opptak til ph.d.-studiar vert fremma (10 år eller meir), bør søkjar vise til eigen interesse for forskning med dokumentasjon av antatte eller publiserte vitskapelege/faglege arbeid utover mastergraden.

Note 1: Krav til minste omfang på masteroppgåva i 2-årige og 5-årige mastergrader er fastsett i forskrift om studiar og eksamenar ved UiT. 

 

Punkt 7. Søknaden (jf. forskriftas § 7)

Når ein søkjer på stipendiatstilling ved HSL-fakultetet, vert ein samstundes vurdert for opptak til ph.d.-programmet.

For søkjarar utan stipendiatstilling ved UiT Noregs arktiske universitet, det vil seie søkjarar med finansiering hos ekstern arbeidsgivar, vil det verte stilt krav om opphald med arbeidsstad i relevant fagmiljø ved fakultetet på til saman 12 månader i opptaksperioden. Dokumentasjon frå arbeidsgivar som stadfestar tillating til dette må leggjast ved søknaden om opptak.

Søknadsfristane til ph.d.-program i humaniora og samfunnsvitskap er normalt 1. april og 1. oktober. Unntaksvist tas det imot søknadar utanom desse fristane etter nærare avtale med fakultetet. Søknaden skal skrivast på fastsett søknadsskjema.

Dersom søkjaren ønskjer å bruke eit anna språk i avhandlinga enn dei som er godkjende i punkt 19, skal søknad om dette leverast saman med søknad om opptak.

 

Punkt 8. Opptakskomité (jf. forskriftas § 8)

Tilsettingsutvalet ved HSL-fakultetet er opptakskomité for ph.d.-studentar som verte tilsette som stipendiatar ved fakultetet. Alle må levere utdanningsplan og eventuelt revidere prosjektbeskrivinga si ein månad etter at dei har starta i stillinga. Fullført opptak (handsaming av eventuell revidert prosjektbeskriving, utdanningsplan, stadfesting av opptaksperiode og eventuell komplettering av rettleiarar) verte gjort av ph.d.-utvalet.

For søkjarar som vert tilsette som stipendiatar ved andre einingar ved universitetet, og søkjarar utan stipendiatstilling ved UiT Norges arktiske universitet, er det ph.d.-utvalet ved HSL-fakultetet som gjer opptak.

For søkjarar utan stipendiatstilling ved UiT Noregs arktiske universitet tar fakultetet imot søknad jamfør punkt 7 og vidaresender den til institutta/sentera. Det aktuelle instituttet/senteret tar nærare stilling til om søkjaren er kvalifisert for opptak, vurderer plan for studiet og foreslår rettleiarar. Slik fagleg vurdering på institutta/sentra skal gjennomførast av minimum to personar. Etter innstilling frå den aktuelle eininga tar ph.d.-utvalet ved fakultetet endeleg avgjerd om opptak.

 

Punkt 9. Avgjerd om opptak (jf. forskriftas § 9)

Dersom det er fleire søkjarar til ein studieplass (eit doktorgradsstipend), og komiteen innstiller ein eller fleire søkjarar vurdert etter unntaksreglane, må slik innstilling grunngjevast særskild i bedømminga.

For søkjar om studieplass som ikkje har doktorgradsstipend ved UiT, men kan dokumentere finansiering av forskarutdanninga frå ekstern arbeidsgivar, skal instituttet/senteret gjennomføra intervju med søkjar som ledd i prosessen med å vurdera han/ho for opptak til programmet. Ein rapport frå intervjuet skal følja med vurderinga av opptakssøknaden.

Det er krav om at eksterne søkjarar skal ha arbeidsplass i relevant fagmiljø ved fakultetet i til saman 12 månadar i løpet av opptaksperioden.

 

Punkt 10. Opptak til emne i opplæringsdelen (jf. forskrifta § 10)

Søkjarar med erfaringsbasert mastergrad (90 eller 120 studiepoeng) kvalifiserer ikkje for opptak til ph.d.-emne. Dette gjeld søkjarar i kategori 4, jf. forskriftas § 10.

 

Punkt 11. Avtale (jf. forskriftas § 11)

 

Punkt 12. Studierett (jf. forskrifta § 12)

Dersom studieretten er utvida med to år utover normert studietid etter § 12, og studenten framleis ikkje har levert avhandlinga før denne studieretten går ut, kan det søkjast om ytterlegare forlenga studierett for ein avgrensa periode på opptil 6 månader for å ferdigstille avhandlinga. Søknaden skal sendast til fakultetet og må innehalde ei grunngjeving for forseinkinga og ein plan for avslutting av studiet. Ein slik søknad skal vere utarbeidd i samarbeid med rettleiar(ar).

 

Punkt 13. Permisjon (jf. forskrifta § 13)

Ph.d.-studentar kan søke permisjonar utover § 13 i forskrifta. Søknaden skal sendast til fakultetet og må innehalde ei grunngjeving for permisjonen og ein plan for kva innverknad denne har på studiet.

 

Kapittel III. Studiet

Punkt 14. Doktorgradsutdanninga (jf. forskriftas § 14)

Som ledd i å førebu studenten på ein yrkeskarriere i eller utanfor akademia, vil fakultetet gi eit seminartilbod med fokus på karriererettleiing minst eing gong i opptaksperioden.

 

Punkt 15. Opplæringsdelen (jf. forskriftas § 15)

Fakultetet har det formelle ansvaret for utdanningstilbodet i opplæringsdelen, og dei einskilde undervisningstiltaka vert godkjende av ph.d.-utvalet.

Fakultetet tilbyr ph.d.-emne innan vitskapsteori, forskingsetikk og formidling som tilfredsstiller krava i opplæringsdelen. Desse emna vert arrangerte kvart år. Fagspesifikke ph.d.-emne i teori og metode/faglege tilnærmingar og posisjonar vert gitt av institutta/sentra og varierer frå år til år.

Ph.d.-studenten kan delta på ph.d.-emne arrangert av fakultetet eller andre fakultet/institusjonar. Det er tilrådeleg at ph.d.-studenten deltar på emne i regi av nasjonale forskarskolar og ved andre institusjonar. Opplæringsdelen bør gjennomførast innan dei første to-tre semestera av doktorgradsstudiet.

Ph.d.-utvalet skal godkjenne opplæringsdelen før avhandlinga kan leverast til vurdering.

Opplæringsdelen omfattar desse komponentane:

  • Vitskapsteori og forskingsetikk (Totalt 10 studiepoeng.)
  • Formidling (totalt 5 studiepoeng)
  • Fagspesifikk teori og metode/faglege tilnærmingar og posisjonar. Generiske emne på inntil 2 studiepoeng. (Totalt 15 studiepoeng.)

 

Krav for godkjenning av opplæringsdel

Krav til dokumentasjon for å få ph.d.-emne (som er fastsette med studiepoeng) godkjend inn i opplæringsdelen:

  • lokale, nasjonale eller internasjonale ph.d.-emne (doktorgradskurs) med studiepoeng vert vanlegvis godkjende med opplyst studiepoengomfang
  • godkjend deltaking/paper/eksamen skal dokumenterast med karakterutskrift, kursbevis eller liknande

 

Krav til dokumentasjon for at konferansedeltaking skal gi utteljing med studiepoeng:

  • Det skal vere ein vitskapleg eller fagleg konferanse: Det vil seie at tema på konferansen er vitskapleg, og at føredragshaldarar er forskarar. Innhaldet i konferansen må vere relevant for det det aktuelle området innanfor opplæringsdelen; fagspesifikk teori og metode / faglege tilnærmingar og posisjonar.
  • Modell 1: For å gi 3 studiepoeng må konferansen minimum strekke seg over 2 dagar, og ph.d.-studenten må ha hatt eit framlegg på minimum 15 minutt. Arbeidsomfanget skal vere 90 arbeidstimar.
  • Modell 2: For å gi 5 studiepoeng må konferansen strekke seg over 2 dagar, og ph.d.-studenten må ha hatt et framlegg på minimum 20 minutt. Arbeidsomfanget skal vere 150 arbeidstimar.
  • Dokumentasjon på deltaking og framlegg må leggjast ved, til dømes i form av deltakarliste og konferanseprogram. Studenten sitt framlegg må dokumenterast i form av tekstmanus eller tilsvarande. 
  • Deltaking på konferanse med kortare tidslengd, eller deltaking utan framlegg, vert ikkje godkjend.
  • Det er berre mogleg å få ei konferansedeltaking godkjend i opplæringsdelen.

 

Ph.d.-emne/-kurs og konferansedeltaking godkjend med studiepoeng i opplæringsdelen vil foreldast over tid. Dei enkelte elementa i ein godkjend opplæringsdel bør ikkje vera eldre enn 7 eller 8 år (avhengig av om studenten har vore tatt opp til ein 3-årig eller 4-årig opptaksavtale) på tidspunktet for levering av avhandlinga til vurdering. Etter særskild vurdering kan element på opp til 10 år godkjennast.

Kandidatar som etter vurdering har fått underkjend sin avhandling skal normalt både få oppgitt ein frist for tidlegast mogleg ny levering av omarbeidd avhandling og ein seinast frist for levering av ny avhandling dersom det er fare for at elementa i opplæringsdelen kan foreldast og må erstattast med nyere avlagte ph.d.-emne, forskarkurs eller konferansedeltaking.

 

Oppretting og innmelding av ph.d.-emne

Eitt studiepoeng tilsvara 25–30 arbeidstimar. For kvart emne må det gjerast ei vurdering av arbeidsmengda som ein går ut frå at studenten vil bruke på emnet sine ulike komponentar: Lesing av pensum, førebuing av plikter på kurset (som til dømes å planlegge innlevering av skisse eller liknande i forkant av kurset, planlegge presentasjonar, lesing av skriftlege innlegg frå medstudentar), oppmøte på emnet, etterarbeid og eksamen. Oppretting av mindre emneeiningar enn 5 studiepoeng er ikkje tilrådd av omsyn til studenten sin samla arbeidsbyrde. Vidare bør det ikkje etablerast store emneeiningar på 10 studiepoeng då det gir færre kombinasjonsmoglegheiter innan bolken ‘fagspesifikk teori og metode/faglege tilnærmingar og posisjonar’.

 

Følgjande minimumskrav må innfriast for at eit ph.d.-emne skal godkjennast med eit omfang på 5 studiepoeng:

  • Emnet vert arrangert over minimum to heile dagar.
  • Undervisninga skal vere på minimum 15 timar. Det vert oppmoda til å aktivisere studentane, men omfattande studentarbeid under emnet bør kome i tillegg til ordinær undervisning.
  • Eksamensforma bør gi studenten øving i sjangrar som ofte vert nytta innan forsking og formidling i faget. Døme kan vere vitskapleg artikkel, review-artikkel, bokmelding, kronikk, blogg, refleksjonslogg. Det er viktig at eksamensforma er tilpassa sjanger og innhaldet i emnet.
  • Lengda på eksamen vil variere avhengig av sjanger, men for paper skal det normalt vere ca.15 sider/6 000 ord. 
  • Litteraturomfanget kan variere, men bør minimum vere 700 sider. Eit ph.d.-emne med mindre litteraturomfang kan godkjennast dersom det er særskilt grunngitt.
  • Fagleg ansvarleg skal minimum ha doktorgrad/førstestillingskompetanse.

 

Institutta/sentera vert ein gong årleg bedne om å melde inn ph.d.-emne  som skal tilbydast kommande studieår (haust-/vårsemester) til fakultetet.

 

Punkt 16. Rettleiing (jf. forskriftas § 16)

I samband med søknad om opptak kan søkjaren føreslå rettleiarar, men det er fakultetet som oppnemner rettleiarar etter innstilling frå gjeldande institutt eller senter. Det skal vere minimum to rettleiarar der minst ein av dei skal vere tilsett i fagmiljø relevant for studentens ph.d.-prosjekt anten ved institutt eller senter ved fakultetet. Det er 240 timar rettleiingsressurs per ph.d.-student, og denne ressursen skal fordelast etter avtale mellom rettleiarane.

Dersom ein ph.d.-student ønskjer å skifte rettleiar(ar), skal ein grunngjeven søknad om dette rettast til instituttet/senteret og/eller ph.d.-utvalet. Dersom ein ønskjer å skifte rettleiar fleire gonger skal det saman med søknaden føreliggje ein detaljert plan over korleis den perioden som står att skal brukast.

 

Punkt 17. Tilknyting til forskarmiljø (jf. forskriftas § 17)

 

Punkt 18. Utstyr (jf. forskriftas § 18)

 

Kapittel IV Doktoravhandlinga

Punkt 19. Krav til doktoravhandlinga (jf. forskriftas § 19)

Ein monografi skal normalt ikkje vere lenger enn 300 sider. Ph.d.-studenten skal vere eineforfattar på avhandlinga.

Ei artikkelsamling skal bestå av ei kappe og minst tre artiklar av vanleg storleik. Når artiklar har fleire forfattarar, kan det vere grunn til å utvide talet på artiklar.

Artiklane skal ha eit nivå tilsvarande det som vert kravd for publisering i anerkjente fagtidsskrift med fagfellevurdering. Dette gjeld også bokkapittel.

I kappa skal studenten ikkje berre samanfatte, men framstille problemstillingane og konklusjonane som vert lagde fram i delarbeida i eit samla perspektiv, og på den måten dokumentere samanhengen i avhandlinga. I dette ligg også ei klargjering av avhandlinga sitt bidrag til det forskingsfeltet ho er posisjonert innanfor. I kappa skal kandidaten også gjere greie for metode- og teoribruk i avhandlinga dersom dette ikkje går fram av delarbeida. Ved tidlegare publiserte artiklar skal kappa også innehalde faglege ajourføringar, slik at avhandlinga som heilskap står fram som fagleg oppdatert. Alternativt skal slike ajourføringar gjerast i kvar artikkel. Kappa skal vere utforma av ph.d.-studenten åleine. Samandraget skal normalt vere mellom 40 og 80 sider.

Avhandlinga skal følgje forskingsetiske reglar og konvensjonar for fagleg kvalitetssikring av forsking. Ved artiklar med fleire forfattarar skal Vancouver-reglane normalt leggjast til grunn. Dersom det er avvik frå Vancouver-reglane, skal årsaka til dette beskrivast i erklæring om medforfattarskap.

Avhandlingsspråk:

Avhandlinga skal skrivast på norsk, svensk, dansk, engelsk eller samisk. Dersom studenten ønskjer å nytte eit anna språk, skal det vere søkt om særskilt godkjenning av dette ved opptak, jf. punkt 6.

Avhandlingar som inkluderer film / audiovisuelt materiale / andre medium:

Ei avhandling kan også inkludere film, audiovisuelt materiale eller anna medium. Slikt materiale kan vere vedlegg/appendiks til avhandlinga. Det må gjerast tydeleg korleis materialet skal verte sett i samanheng med avhandlinga. Dersom ikkje dette kjem klart fram av sjølve avhandlinga kan det verte utdjupa i eit vedlagt skriv til avhandlinga.

Ein vitskapeleg antropologisk film kan reknast som sidestilt med vitskapeleg artikkel og erstatte ein av dei tre artiklane i artikkelsamling etter gitte kriteria:

- filmen er fagfellevurdert og antatt for, eller publisert i, godkjend publiseringskanal

- filmen har oppført forfattar- og institusjonstilknyting

- filmen registrerast og rapporterast i Cristin som 'vitskapleg artikkel' og ikkje film

Det må gjerast tydeleg i samandraget ('kappa') korleis filmen skal verte sett i samanheng med dei andre delane av avhandlinga. 

 

Punkt 20. Arbeid som ikkje vert godtekne (jf. forskriftas § 20)

 

Punkt 21. Offentleggjering (jf. forskriftas § 21)

 

Kapittel V. Kvalitetssikring og rapportering

Punkt 22. Kvalitetssikring og rapportering (jf. forskriftas § 22)

HSL-fakultetet skal ha ei felles rutine for gjennomføring av midtvegsevaluering for kvar ph.d.-student. Arrangeringa av midtvegsevalueringa skal organiserast av institutta/sentera. Midtvegsevaluering er obligatorisk arbeidskrav for alle studentar med opptak til ph.d.-programmet frå og med hausten 2018 og må vere godkjend før studenten kan framstille seg for prøven (prøveforelesing og disputas). Midtvegsevalueringa skal gjennomførast i studentens 3.­–4. eller 4.­–5. semester (avhengig av om han/ho er tatt opp etter 3-årig eller 4-årig opptaksavtale). Midtvegsevalueringa skal vere ein obligatorisk milepæl i studieløpet. Tidspunktet skal ikkje i vesentlig grad verte tilpassa studenten sin progresjon med mindre spesielle forhold (sjukdom, permisjonar) tilseier utsetjing. Ho skal både ta for seg framdrifta i ph.d.-studiet med tanke på gjennomføring på normert tid, og gi studenten (og rettleiarar) konstruktiv fagleg tilbakemelding på innlevert materiale som studenten kan ta med seg i det vidare doktorgradsarbeidet. Komiteens skal bestå av minst to medlemmer. Minst ein medlem bør vere utan tilknyting til studentens institutt/senter eller nærmaste fagmiljø.

Konklusjon om forseinka progresjon i studiet etter midtvegsevalueringa, kan medføre heving av doktorgradsavtalen, jamfør kap. VII i forskrift for ph.d.-graden ved UiT Noregs arktiske universitet.

Det er valfritt for institutta/sentra om dei i tillegg vil gi fleire tilbod, til dømes ei sluttevaluering.

Ph.d.-studenten og rettleiarar skal kvart år levere framdriftsrapport. Manglande rapportering om framdrifta frå studenten kan medføre heving av doktorgradsavtalen jamfør kap. VII i forskrift for ph.d.-graden ved UiT Noregs arktiske universitet. Med utgangspunkt i framdriftsrapporten skal instituttet gjennomføre årleg forskarsamtale med ph.d.-studenten. Instituttet lagar ein instituttrapport som vert handsama i ph.d.-utvalet.

 

Kapittel VI. Plikt til å melda frå om resultat

Punkt 23. Plikt til å melde frå om resultat (jf. forskriftas § 23)

 

Kapittel VII. Heving av avtalen

Punkt 24. Frivillig avslutting (jf. forskriftas § 24)

 

Punkt 25. Tvungen avslutting (jf. forskriftas § 25)

 

Kapittel VIII. Vurdering av avhandlinga

Punkt 26. Innlevering (jf. forskrifta § 26)

Hovudrettleiar skal melde frå om nært føreståande innlevering til fakultetet og instituttleiinga seinast to (2) månader før planlagt innleveringstidspunkt.

Studenten sin søknad om å få avhandlinga vurdert til graden philosophiae doctor skal sendast til fakultetet via elektronisk innleveringsskjema i Munin (UiTs elektroniske vitenarkiv), der avhandlinga skal leggast ved i pdf-format. Saman med søknaden skal det leggjast ved eit kortfatta samandrag på både norsk og engelsk. Avhandlinga vert trykt opp ved fakultetet og sendt til komitéen. Dersom avhandlinga vert godkjend til disputas, skal ytterlegare 37 eksemplar trykkast opp.

 

Punkt 27. Oppnemning av komité (jf. forskriftas § 27)

Til å vurdere avhandlinga skal ph.d.-utvalet oppnemne ein sakkunnig komité på minst tre medlemmar etter krav i § 27. Gjeldande institutt grunngjev forslag til komitésamansettinga. Bedømmingskomiteen bør normalt vera oppnemnd før innlevering av avhandlinga.

 

Punkt 28. Tilbaketrekking og retting av avhandling (jf. forskriftas § 28)

 

Punkt 29. Høve til å innhente supplerande opplysningar (jf. forskriftas § 29)

 

Kapittel IX. Komitéinnstillinga og handsaming av innstillinga

Punkt 30. Fristar (jf. forskriftas § 30)

Komiteen bør normalt gi innstillinga si snarast råd; helst innan to månader etter mottatt avhandling.

 

Punkt 31. Innstilling (jf. forskriftas § 31)

 

Punkt 32. Handsaming av innstillinga (jf. forskriftas § 32)

 

Punkt 33. Ny levering (jf. forskriftas § 33)

I tilfelle der komiteen har tilrådd at kandidaten skal få høve til mindre omarbeiding av avhandlinga før endeleg innstilling (§ 31 andre og tredje ledd), og fakultetet tek tilrådinga til følge (§ 32 tredje ledd), fastsett fakultetet ein frist innenfor 3 månader. Slik omarbeiding er å rekne for del av kandidatens 'første gongs levering'. Dersom kandidaten derimot ikkje overheld denne fristen, får kandidaten kun levere avhandlinga inn til ny vurdering ein gong ('andre gongs levering'), og tidlegast seks månader rekna frå vedtaksdato (i saka med komiteens innstilling om mindre omarbeidingar).

 

Kapittel X. Doktorgradsprøve

Punkt 34. Prøveførelesing (jf. forskriftas § 34)

Kandidaten skal halde ei offentleg prøveførelesing over oppgitt emne. Prøveførelesinga skal ha eit omfang på 45 minutt. Prøveførelesing og disputas skal normalt avviklast same dag.

 

Punkt 35. Forsvar av avhandlinga (jf. forskriftas § 35)

Disputasen vert leidd av instituttleiaren eller den han/ho gir fullmakt. Den som leier disputasen gjer kort greie for innleveringa, for vurderinga av avhandlinga og for prøveførelesinga. Deretter gjer doktoranden greie for siktemålet med og resultatet av den vitskaplege undersøkinga. Lengda på doktorandens presentasjon skal ha eit omfang på omtrent 15 minutt. Første ordinære opponent innleier diskusjonen, lengda på diskusjonen er inntil 1½ time. Andre opponent avsluttar disputasen, lengda på diskusjonen er inntil 1 time.

 

Punkt 36. Godkjenning av doktorgradsprøven (jf. forskriftas § 36)

 

Punkt 37. Kreering og diplom/vitnemål (jf. forskriftas § 37)

 

Kapittel XI. Klage

Punkt 38. Klage over avslag på søknad om opptak (jf. forskriftas § 38)

 

Punkt 39. Klage over underkjenning av opplæringsdelen (jf. forskriftas § 39)

 

Punkt 40. Klage over avslag på søknad om vurdering eller underkjenning av avhandling, prøveførelesing eller disputas (jf. forskriftas § 40)

 

Kapittel XII Ikraftsetjing

Punkt 41. Ikraftsetjing (jf. forskriftas § 41)

 

15.12.2021, Mayvi B. Johansen

Supplementary regulations - PhD programme in Humanities and Social Sciences (English)


Supplementary regulations for the degree of Philosophiae Doctor (PhD) – PhD Programme in the Humanities and Social Sciences at the Faculty of Humanities, Social Sciences and Education

Adopted by

The Faculty Board of the Faculty of Humanities, Social Sciences and   Education

Pursuant to

Regulations for the degree of Philosophiae Doctor (PhD) at the   University of Tromsø – The Arctic University of Norway (25 October 2012 with   latest revisions 19 June 2018, ePh.ref. 2011/2871, 2014/4056, 2016/9435,   2017/6565).

Applies from

Prevailing regulation invoked 9 December 2021 (ePh.ref. 2021/4460-2)

Replaces

PhD-programme in Humanities and Social Sciences – Supplementary   regulations for the degree PhD dated 26 October 2018 (ePh.ref. 2017/2453-6).

 

This is a translation. The Norwegian version is the official one.

 

Chapter I General regulations

Point 1: Applicability (cf. Section 1 of the Regulations)

The supplementary regulations concern the PhD programme at the Faculty of Humanities, Social Sciences and Education (the HSL Faculty), which aims to culminate in the awarding of a PhD degree in the Humanities or Social Sciences. The regulations are supplementary for the degree of Philosophiae Doctor (PhD) at UiT The Arctic University of Norway, pertaining to admission, completion and finalising the PhD degree at the HSL Faculty.

 

Point 2: Objective of the doctoral degree programme (cf. Section 2 of the Regulations)

The PhD programme aims at independent research activity resulting in a scientific doctoral thesis at a high academic level. As part of the research training, the PhD candidate must complete an instruction component. The goal of the instruction component is to further develop the scientific training that the PhD student has received through previous studies. It aims to provide the PhD student with skills beyond the ones gained in the work on the doctoral thesis and to aid the student in the preparation of the thesis.

During the course of the study, the PhD students will achieve the following learning outcomes:

KNOWLEDGE – the candidate

  • can handle theoretical and/or artistic topics within their area at an advanced level
  • is in the forefront of knowledge within his/her field of study, and can contribute to develop new knowledge, theories, methods, interpretations, and forms of documentation
  • can connect their own projects to broader scientific discussions and consider the use of different methods and approaches in their research

SKILLS – the candidates can

  • formulate research questions, plan, and carry out research, and handle scientific and/or artistic development at a high international level
  • handle complex scientific research questions and challenge established knowledge and practice in the subject area
  • write different types of academic texts within their field of study and reflect on the writing process;
  • participate in academic discussions and provide constructive feedback on scientific work.

GENERAL COMPETENCE – the candidates can

  • identify, reflect on and deal with topics connected to research ethics and conduct research with academic integrity
  • manage complex interdisciplinary work tasks and projects
  • disseminate orally and in writing research and development work through acknowledged national and international scientific channels, and channels targeting the general public
  • consider the need for, and initiate, innovation by contributing in an independent way to complex and innovative projects

 

Point 3: Responsibility for the doctoral degree programme (cf. Section 3 of the Regulations)

The PhD programme in Humanities and Social Sciences is adopted by the Board at the Faculty of Humanities, Social Sciences and Education and provides supplementary guidelines to the Regulations for the degree of Philosophiae Doctor (PhD) at the UiT The Arctic University of Norway.

The Programme Board is the PhD Committee at the Faculty of Humanities, Social Sciences and Education. The PhD Committee’s mandate and responsibilities are incorporated in the Regulations for the Faculty of Humanities, Social Sciences and Education.

 

Point 4: Terminology (cf. Section 4 of the Regulations)

 

Point 5: Contents of the doctoral degree programme (cf. Section 5 of the Regulations) 

 

Chapter II Admission, right to study and leave of absence

Point 6: Admission requirements for the PhD programme (cf. Section 6 of the Regulations)

All applicants should have a grade-point average of B (or equivalent) on their Master’s degree in order to be admitted to the PhD programme. The grade-point average also applies to 300 ECTS points integrated five-year Master’s degrees, in which all courses are to be included in the grade-point average.

An exception may be granted for applicants with a grade-point average of C (minimum 3.0 when grade points average is converted to numbers and decimals) on their master’s degree (or equivalent grade according to other grading systems). The candidates must also document scientific work beyond their master’s degree, where they have been the sole or principal author. Examples of what may qualify as scientific works are accepted or published peer-reviewed articles, published academic works and academic reports and studies (blogs, feature articles, reader’s posts and other academic dissemination works do not count in this context as scientific work).

The academic character of the PhD project (methodology, perspectives and theories) determines with which research community the project should be affiliated. Therefore, the applicant should, when admitted, have affiliation to the department/centre that the doctoral project belongs to academically, regardless of whether the applicant holds a Master’s degree in a discipline at this department. Applicants are nevertheless required to have a professionally relevant basic education for the PhD project, and that the project falls within one or more of the subject areas for research groups / subject groups at the faculty.

Applicants holding a Bachelor’s degree of 180 credits and a Master’s degree from a foreign institution (75 or 90 ECTS) can be admitted after individual assessment. The Master’s degree should contain a major written work equivalent to 30 ECTS and is subject to one of the following additional requirements:

  • an additional subject at the Master’s level. The applicant should have a total of 120 ECTS at the Master’s level.
  • scholarly works that are judged to counterbalance any deficiencies in the formal education (these works may not be included in the PhD programme).

If a long time has elapsed from the completion of the master's degree to the submitted application for admission to PhD studies (10 years or more), the applicant should refer to their own interest in research with documentation of accepted or published scientific / professional work beyond the master's degree.

For applicants with a higher education from a state that has ratified the Lisbon Convention, the UiT will approve the forwign education unless significant differences can be demonstrated between the foreign education adn a Norwegian 2-year or 5-year master's degree (cf. Act relatin to universities and university colleges, §3-5).

 

Point 7: The Application (cf. Section 7 of the Regulations)

Candidates applying for a doctoral fellow position at the Faculty of Humanities, Social Sciences and Education are simultaneously considered for admission to the doctoral programme.

Applicants without a doctoral fellow position at UiT the Arctic University of Norway are required to arrange for a workplace in a relevant research community at the Faculty for a total for 12 months during the admission period. Documentation from the employer that confirms permission for this, must be enclosed to the application for admission.

The deadlines for application to the PhD programme in Humanities and Social Sciences for applicants without a doctoral fellow position are April 1 and October 1. The application should follow a fixed application form.

If the applicant wishes to write a thesis in a language other than those approved in point 19, an application for this should be submitted together with the application for admission.

 

Point 8: Admissions Committee (cf. Section 8 of the PhD regulations)

The Appointments Committee at the Faculty of Humanities, Social Sciences and Education serves as the Admissions Committee for PhD students that are employed as doctoral fellows at the Faculty. All candidates should submit an individual education plan and may be required to revise it within one month after they have commenced their position. The completed admission (processing of any revised project descriptions, individual education plan, establishment of the admission period, and possibly the completion of the choice of academic supervisors) is processed by the PhD Committee.

The PhD Committee at the Faculty of Humanities, Social Sciences and Education is responsible for the admission of applicants that are employed at other units at the university and applicants without a doctoral fellow position at UiT.

For applicants without a doctoral fellow position at UiT, the Faculty receives applications as outlined in point 7 above and forwards them to the relevant department. The relevant department/centre determines whether the applicant meets the admission requirements, assesses the study plan, and recommends academic supervisors. Such academic evaluation at the department/centre level shall be carried out by a minimum of two people. After a recommendation from the relevant department, the PhD Committee makes the final decision of whether to offer admission.

 

Point 9. Decisions concerning admission (cf. Section 9 of the Regulations)

If there are several candidates for one place (one doctoral fellow position), and the Appointment Committee propose one or several candidates assessed by the exception regulations for admission requirements, such proposition must be argued distinctly in their assessment.

Applicants for admission who do not have a doctoral fellow position/scholarship at UiT, but can document funding of the PhD research education with an external employer, the institute/centre at the faculty must conduct an interview with the applicant as part of assessing him/her for admission to the programme. A report from the interview must accompany the assessment of the admission application.

External applicants are required to have their workplace in a relevant research community at the Faculty for å total of 12 months during the admission period.

 

Point 10. Admission to courses in the instruction component (cf. Section 10 of the Regulations)

Applicants with an experience-based Master's degree (90 or 120 credits) are not eligible for admission to PhD courses. This applies to applicants in Category 4; cf. Section 10 of the Regulations.

 

Point 11. Contract (cf. Section 11 of the Regulations)

 

Point 12. Right to study (cf. Section 12 of the Regulations)

If a PhD student is granted a prolongation of the right to study with two years beyond standard study progression regulated by Section 12, and the PhD student has not completed the programme by the time his/her right to study expires, the PhD student may apply for an extension of the right to study for a limited period up till six months to complete the project. The application should be sent to the Faculty, and should contain an explanation for the delay and a plan for completing the programme. The application should be prepared in collaboration with the academic supervisor(s).

 

Point 13. Leave of absence (cf. Section 13 of the Regulations)

PhD students may apply for a leave of absence beyond Section 13 of the Regulations. The application should be sent to the Faculty and should contain an explanation for the leave and a plan for how to avoid that the leave will affect the work.

 

Chapter III Doctoral degree programme

Point 14: Doctoral degree programme (cf. Section 14 of the Regulations)

The Faculty will offer a seminar with focus on career guidance at least once in the PhD student admission period as preparation of the PhD student’s further career within or outside academia.

 

Point 15: The instruction component (cf. Section 15 of the Regulations)

The Faculty has the formal responsibility for the instruction component of the education; the individual educational measures are approved by the PhD Committee.  

The Faculty offers PhD courses in theory of science, research ethics and dissemination, which meet the requirements of the instruction component. These courses are held every year.  Courses in subject-specific theory and methods/academic approaches and perspectives are offered by the departments/centres and may vary from year to year.

PhD students may attend PhD courses organised by the Faculty or other faculties/institutions.  The PhD students are encouraged to attend courses organised by national graduate schools, national PhD courses and PhD courses at other institutions. The instruction component should be completed early in the doctoral programme, preferably during the first two to three semesters.

The instruction component must be approved by the PhD Committee before the dissertation can be submitted for evaluation.

The instruction component includes the following components:

  • Theory of science and research ethics. A total of 10 credits.
  • Dissemination. A total of 5 credits.
  • Subject specific theory and methods /academic approaches and perspectives. The elective courses, a total of 15 credits, may include a generic subject course of 2 credits.

Requirements for documentation in order to get the intruction component approved

Documentation required for approval of (credit-giving) PhD courses as part of the instruction component:

  • local, national and international PhD courses that are arranged with credits are normally approved with the stated credit score;
  • an approved participation/paper/examination must be documented by a transcript of records, a course certificate, or similar.

Documentation required for the evaluation of conference participartion for credits:

  • The conference should be a scientific or academic character, that is, the topic of the conference should be scientific and the spreakers should be academic scholars. The content of the conference should be relevant for the instruction component for which the credits are to be given; subject spesific theory and methods/academic approches and perspectives.
  • Model 1: In order to obtain 3 credits, the conference must extend over at least two days, and the PhD student must have held a presentation of at least 15 minutes. The workload shall be 90 hours, cf. that one credit is equaivalent to 30 hours of work.
  • Model 2: In order to obtain 5 credits, the conference must extend over at least two days, and the PhD student must have held a presentation of at least 20 minutes. The workload sgall be 150 hours, cf. that one credits is equivalent to 30 work hours. 
  • The documentation of conference participation and presentation should be supplemented, for example, by a list of participants and the conference programme. The PhD-student's conference presentation should be attached in the form of a manuscript, or similar.
  • Participation at conferences of a shorter duration or participation without holding a presentation will not be approved
  • Only one conference participation ca be approved as part of the instruction component.

PhD courses and conference content once approved as the instruction component may over time be outdated. The individual elements in the instruction component should for this reason not be older than 7 or 8 years at the time of the submission of thesis for evaluation (depending on whether the student has been admitted to a 3- og 4- year admission period). After individual consideration courses up to 10 years may still be approved as valid. Candidates whose thesis has been rejected after (first) evaluation will be given a latest deadline for the new submission of the revised thesis if there is a risk that the elements in the instruction component exceed the recommended number of years. More recent completed PhD courses (or a conference participation) may replace the old and outdated courses in the instruction component.

Development and enrolment of PhD courses

One credit is equivalent to 30 work hours. For each course, an assessment should be made of the student’s assumed workload for the various course components: reading of curriculum, preparation of duties connected to the course (for example, planning of submission of short project descriptions or the like before the start of the course, planning of presentations, reading of drafts written by fellow students), course attendance, follow-up work, and examination. A small PhD course of less than 5 credits is not recommended due to the total workload for the PhD student. Further is it not recommendable to develop large PhD courses of 10 credits because it gives fewer combination possibilities in category ‘subject specific theory and methods /academic approaches and perspectives’.

The following requirements must be met for a 5 credits PhD course to be approved:

  • The course should last for at least two days.
  • The teaching should be at least 15 hours. Student activity should be encouraged, but any extensive student work during the course should come in addition to the regular teaching.
  • The form of examination should ideally give the students the opportunity to practice genres that are often used in the research and research dissemination of the field.  Examples are: scientific paper, review paper, book review, commentary, blog post, reflection log. It is important that the form of examination be adjusted to the course content and genre.
  • The length of the examination will vary, depending on genre; however, articles should normally be about 15 pages/6000 words.
  • The size of the reading list can vary but should contain a minimum of 700 pages. A PhD course with a smaller reading list can be approved if justified separately.
  • The course leader should have a minimum competence on the level of PhD/Associate Professor.

The departments/centres will once a year be invited by the Faculty to enrol their PhD courses to be announced for the upcoming academic year.

 

Point 16: Academic supervision (cf. Section 16 of the Regulations)

When applying for admission to the PhD programme, the candidate can suggest academic supervisor(s), but the PhD Committee at the Faculty appoints supervisors following recommendation from the relevant department/centre. Each candidate should have at least two academic supervisors, of whom at least one should be employed within an academic community relevant to the PhD student’s project at a department or a centre at the Faculty. The tutoring resource is 240 hours per PhD student; this resource should be divided between the supervisors in accordance with their agreement.

PhD students who wish to change their supervisor(s) should submit an application with a justification to the department and/or the PhD Committee. In case a PhD student wishes to change supervisor more than once, the application should be accompanied by a detailed plan outlining how the remaining PhD period will be used.

 

Point 17: Affiliation with a research community (cf. Section 17 of the Regulations)

 

Point 18: Infrastructure (cf. Section 18 of the Regulations)

 

Chapter IV Doctoral thesis

Point 19: Requirements for the doctoral thesis (cf. Section 19 of the Regulations)

A monograph should normally be no longer than 300 pages. The PhD student should be the sole author of the thesis.

A collection of research papers must contain a summary article and at least three papers of normal size. Co-authored articles may provide a reason to expand the number of articles. The articles should have a level equivalent to the level required for publication in recognized scientific peer-reviewed journals. This also applies to book chapters.

In a separate part of the doctoral thesis, i.e. the summary article, the PhD student should not only summarise but also explain from an overall perspective the connection between the research questions and conclusions presented in the various papers and, in this way, document the coherence of the doctoral thesis. This shall also include a summary of the contribution to the field of research. Moreover, the summary article should also explain the methodology and theory used in the dissertation if this is not evident from the research papers. If the thesis contains previously published articles, the summary article should also contain any necessary updates so that the thesis as a whole emerges as academically up-to-date. Alternatively, such updates may be incorporated into each article. The PhD student must be the sole author of the summary article. The length of such a summary should normally be between 40 and 80 pages.

The doctoral thesis should follow research ethics rules and conventions for academic quality assurance. For co-authored articles, the criteria of the Vancouver Convention shall normally form the basis. In case of departures from the criteria of the Vancouver Convention, the reasons for this should be outlined in the declaration of co-authorship.

 

Language of the doctoral thesis:

The doctoral thesis should be written in Norwegian, Swedish, Danish, English or Sami. If the student wishes to use a language other than the above-mentioned options, he/she must have made an application concerning this at the time of admission, cf. Point 7.

 

Doctoral theses including film/audio-visual material/other media:

A doctoral thesis may also include film, audiovisual or other medium material. Such material can be an attachement/appendix to the thesis. It must be clarified how such material should be viewed in the context of the doctoral thesis. If this is not clear in the actual doctoral thesis, a detailed explanation may be provided in an appendix to the doctoral thesis.

A scientific anthropological film can be considered equivalent to a scientific article and preplace one of the three articles in the collection of articles according to given criteria:

- the film has been peer-reviewed and considered for, or published in, an approved publishing channel

- the film has listed author and institutional affiliation 

- the film is registered and reported in Cristin as a 'scientific article' and not a film.

The PhD student must in the introductory chapter ('kappa') clarify how the film should be viewed in the cotext of the other part of the thesis.

 

Point 20. Works that may not be submitted (cf. Section 20 of the Regulations)

 

Point 21. Publication of the thesis (cf. Section 21 of the Regulations)

 

Chapter V Quality assurance and reporting

Point 22. Quality assurance and reporting (cf. Section 22 of the Regulations)

The Faculty of Humanities, Social Sciences and Education shall have one common routine for arrangements of midway evaluation for each PhD student. The arrangement of midway evaluation should be organized by the departments/centres. Midway evaluation is a mandatory requirement for all PhD students admitted to the PhD programme counting from the fall 2018, and must be approved before the student can take the exam (trial lecture and public defence).

The midway evaluation should be conducted in the student’s 3rd-4th or 4th-5th term (depending upon whether he/she is on a 3 year or 4 year admission contract). The midway evaluation should be a mandatory milestone in the course of study, and the term for the evaluation shall not be adjusted in any substantial way to fit the student progress unless particular circumstances (sickness, leave of absence) indicates otherwise. The evaluation should both address the PhD study progress with regard to completing the study on time, and provide the student (and the supervisors) with constructive professional feedback on the submitted material that the student can bring with him/her for the remaining PhD work.

The committee shall consist of two members. At least one of the members should have no connection with the student’s department/centre or close research community.

A conclusion of delayed progress in the PhD study, may cause cancellation of the PhD contract, cf. Chapter VII of the Regulations.

It is optional for the departments/centres to have additional offers for evaluations, e.g. last reading of manuscript before submission of the doctoral thesis.

The PhD student and the academic supervisors should submit an annual progress report. Failure to submit the progress report may cause cancellation of the PhD contract, cf. Chapter VII of the Regulations. With this report as its basis, the department should hold an annual research meeting with the PhD student. The department creates a department report to be processed by the PhD Committee.

 

Chapter VI Obligation to report results

Point 23. Obligation to report results (cf. Section 23 of the Regulations)

 

Chapter VII Termination of contract

Point 24. Voluntary termination (cf. Section 24 of the Regulations)

Point 25. Enforced termination (cf. Section 25 of the Regulations)

 

Chapter VIII Assessment of the thesis

Point 26. Submission (cf. Section 26 of the Regulations)

When the candidate is approaching thesis submission, the main academic supervisor should report to the department and the faculty at least two (2) months prior to the planned date of submission.

The application for evaluation of a doctoral thesis should be sent to the Faculty via the electronic submission system in Munin (UiT’s open research archive), where the doctoral thesis should be attached in pdf format. The application should be accompanied by two short summaries in Norwegian and English. The doctoral thesis is then printed by the Faculty and sent to the Evaluation Committee. If the dissertation is found worthy of public defence, another 60 copies of the thesis will be printed.

 

Point 27. Appointment of the evaluation committee (cf. Section 27 of the Regulations)

The PhD Committee appoints an expert evaluation committee comprising at least three members in accordance with the requirements outlined in Section 27. The relevant department proposes the composition of the committee. The evaluation committee should ideally be appointed before the thesis is submitted for evaluation.

 

Point 28. Withdrawal and revision of the thesis (cf. Section 28 of the Regulations)

 

Point 29. Grounds for obtaining supplementary details (cf. Section 29 of the Regulations)

 

Chapter IX The committee’s report and consideration of the report

Point 30. Deadlines (cf. Section 30 of the Regulations)

The committee should submit their recommendation as soon as possible, ideally within two months after they receive the PhD thesis for evaluation.

 

Point 31. Recommendation (cf. Section 31 of the Regulations)

 

Point 32. Processing of the committee report (cf. Section 32 of the Regulations)

 

Point 33. Re‐submission (cf. Section 33 of the Regulations)

In the case where the committee has advised that the candidate should be given the opportunity for minor reworking of the thesis before the committee gives their final assessment whether the thesis is found worthy/not worthy to be defended in a public presentation (disputation) (section 31, second and third paragraph), and the faculty accepts this recommandation (section 32 third paragraph), the faculty sets a deadline within 3 months. Such reworking will still be counted as part of the candidate's first exam attempt. If, on the other hand, the candidate does not meet the deadline set by the faculty, the candidate does not pass the first exam. The canddiate will then have one more opportunity, a second exam attempt, but will not be able to submit the thesis before six months at the earliest (counting from the date of decision made in the PhD programme board.

Point 34. Trial lecture (cf. Section 34 of the Regulations)

The candidate shall hold one public trial lecture on a given topic. The duration of the trial lecture should be 45 minutes. The trial lecture and the defence should normally take place on the same day.

 

Chapter X The defence and degree award

Point 35. Defending the thesis (cf. Section 35 of the Regulations)

The defence is led by the Head of Department/Centre or his/her representative. The leader of the defence gives a brief presentation of the procedure completed thus far, including the submission and evaluation of the doctoral thesis and the trial lecture. The PhD candidate then explains the objectives and the findings of the scientific investigation. This presentation should have a duration of approximately 15 minutes. The first opponent then commences the discussion, the length of which should be of 90 minutes at most. The second opponent concludes the defence; the duration of this discussion should be no more than one hour.

 

Point 36. Approval of the doctoral trial (cf. Section 36 of the Regulations)

 

Point 37. Awarding of the degree, diploma (cf. Section 37 of the Regulations)

 

Chapter XI Appeals

Point 38. Appealing a decision to turn down application for admission (cf. Section 38 of the Regulations)

 

Point 39. Appealing a decision to disapprove the instruction component (cf. Section 39 of the Regulations)

 

Point 40. Appealing a decision not to disapprove a thesis, trial lecture or defence (cf. Section 40 of the Regulations)

 

Chapter XII Taking effect

Point 41. Taking effect (cf. Section 41 of the Regulations)

 

09.08.2022, Mayvi B. Johansen

Utfyllende regler for stipendiaters arbeidsoppgaver ved HSL-fakultetet


UTFYLLENDE REGLER FOR STIPENDIATERS ARBEIDSOPPGAVER VED HSL-FAKULTETET

Fastsatt av:

Fakultetsstyret for HSL-fakultetet

Dato:

09.12.2021

Ansvarlig enhet:

Fakultet for humaniora, samfunnsvitenskap og lærerutdanning

Erstatter:

Utfyllende retningslinjer for stipendiaters arbeidsoppgaver ved HSL-fakultetet 18.3.2013 (arkivref.: 2013/824)

 

Tidligere regelverk:

Utfyllende bestemmelser for stipendiaters pliktarbeid ved Det humanistiske fakultet fra 1.1.1998.

Retningslinjer for stipendiaters pliktarbeid ved Det samfunnsvitenskapelige fakultet fra november 1995, justert 22.11.1999 og 2.4.2001.

Arkivref.:

2021/4644

 

Hjemler/referanser:

Retningslinjer for stipendiatar sine arbeidsoppgåver ved Universitetet i Tromsø

Forskrift om ansettelsesvilkår for stillinger som postdoktor, stipendiat, vitenskapelig assistent og spesialistkandidat

Retningslinjer for fordeling av arbeidstid for ansatte i undervisnings- og forskerstillinger

1. Generelt

Utfyllende regler for stipendiaters arbeidsoppgaver ved HSL-fakultetet er veiledende og gjelder for 1) universitetsstipendiater, og for 2) stipendiater med ekstern finansiering der universitetet er arbeidsgiver og stipendiaten er tilsatt ved HSL-fakultetets institutter/sentre med finansiering av et fjerde år[1].

Åremålsperioden for nevnte stipendiatstillinger er fire år med 25 % pliktarbeid. Ansettelsesperioden skal omfatte tre år med rein forskerutdanning Pliktarbeidet tilsvarer et arbeidsår for arbeidstakere i staten og utgjør 1695 arbeidstimer med 37,5 timer netto per uke, med ferier og feriegodtgjørelse etter ferielovens bestemmelser slik de praktiseres for statstjenestemenn.

Permisjon fra del av stipendiatstillingen skal gis med samme relative andel mellom doktorgradsarbeid (75 %) og arbeidsoppgaver (25 %), dersom ikke annet er avtalt. Det vises for øvrig til felles bestemmelser i kap. 2 § 2-3 Permisjoner og forlengelse av ansettelsesperiode i Forskrift for ansettelsesvilkår for stillinger som postdoktor, stipendiater m.v.

2. Pliktarbeidets innhold

Pliktarbeid bør så langt det er mulig ha relevans for doktorgradsutdanningen, og videre gi relevant og variert kompetanse for en framtidig karriere i akademia, samfunns- og næringsliv. Pliktarbeid på eget forskningsfelt kan være en fordel, da det vil gi stipendiaten mulighet til å samtidig bearbeide og presentere egne forskningsdata.

Eksempler på relevant pliktarbeid og/eller denne type oppgaver:

  • Bidra i undervisning, laboratorie- og øvingsundervisning, veiledning og eksamensarbeid innen stipendiatens kompetanseområder
  • Gi opplæring i og drift av forskningsinfrastruktur
  • Delta i formidlings-, utstillings- og samlingsarbeid
  • Forskningsadministrativt arbeid i forbindelse med organisering av faglige møter/konferanser eller bistand til utarbeidelse av forskningsprosjektsøknader
  • Ha ansvar for drift av faglig relevant utstyr
  • Utvalgs- og rådsarbeid
  • Universitetspedagogiske kurs, HMS-opplæring eller lignende som ansees som nødvendig for utførelsen av pliktarbeidet

3. Tidsnormering av pliktarbeid

Det er et krav om at stipendiater skal få godskrevet dobbel vekt av normen for undervisningsforberedelser, jamfør pkt. 1.4.4 Undervisningsdelen, tredje ledd, i Retningslinjer for fordeling av arbeidstid for ansatte i undervisnings- og forskerstillinger ved Universitetet i Tromsø. Det enkelte institutt/senter fastsetter hva normen er for undervisningsforberedelser på egne emner.

3.1 Undervisningsdelen

Undervisning kan være på både bachelor- og masternivå. Ved tidsnormering av undervisningen skal det tas hensyn til samlet arbeidstid, inkludert nødvendig for- og etterarbeid.

Med forarbeid, som skal regnes innenfor regelen om dobbel vekt av normen for undervisningsforberedelser til stipendiaten, menes det forbederelser og tilrettelegging av undervisningen og innarbeiding av nytt stoff. Utvikling av nye kursopplegg og nye undervisningsformer er også forarbeid til undervisning, men skal gi egen uttelling.

Med etterarbeid menes for eksempel evaluering av undervisning, retting av oppgaver, retting av journaler, eksamen og studentoppfølging.

Eksempel: Instituttet har fastsatt at normen for undervisningsforberedelser på PED-1XXX er vekt 3,5. Stipendiaten skal ha dobbel vekt av normen til undervisningsforberedelser. Dette gir vekt 7. Emnet har 10 dobbelttimer undervisning. Regnestykket blir da:

20 undervisningstimer x vekt 7 til undervisningsforberedelser = 140 timer.

Annen undervisning kan ha lavere norm på vektingen dersom det kreves mindre tid til forberedelser, avhengig av undervisningens form og kompleksitet. For eksempel kollokvieledelse, timeveiledning, veiledningsbasert undervisning. Også for disse skal stipendiaten ha dobbel vekt av normen. Når det gjelder undervisning eller annet som kun krever tilstedeværelse og ingen forberedelser er vekten 1.

Veiledning

Stipendiater som veileder på f.eks. bacheloroppgaver og lignende skal ha godskrevet timer til veieledning i tillegg til eventuell ordinær undervisning på emnet:

  • 10 studiepoengsoppgaver godskrives inntil 8 arbeidstimer per oppgave
  • 20 studiepoengsoppgaver godskrives inntil 20 arbeidstimer per oppgave
  • 30 studiepoengsoppgaver godskrives inntil 40 arbeidstimer per oppgave
  • 60 studiepoengsoppgaver godskrives 80 arbeidstimer per oppgave

Veiledning på masteroppgave 60 stp. gir 78 timer

Eksamensarbeid

Oppgaveretting/arbeidskrav og eksamensarbeid både innenfor og utenfor egen undervisning, tidsnormeres særskilt. Se  ordinære regler for tidsnormering i sensorhonorar ved HSL-fakultetet. Arbeidskrav normeres etter samme regler som hjemmeeksamener.

For stipendiater kan sensur som regnes som særlig arbeidskrevende, vektes høyere enn det retningslinjene/de utfyllende bestemmelser tilsier.

3.2 Administrasjonsdelen

Administrative plikter godskrives, men skal begrenses og bør normalt ikke utgjøre mer enn 10 % av  den samlede pliktarbeidstiden på årsbasis, jf. Kunnskapsdepartementets forskrift om ansettelsesvilkår for bl.a. stipendiater § 1-3, ledd (13).

Eksempler på administrative oppgaver: Utvalgs- og rådsarbeid, arrangement av konferanser, formidling (her menes ikke faglig formidling, men utveksling av informasjon) m.m.

Arbeid som ikke inkluderer undervisning, veiledning eller eksamen skal tidsnormeres time for time, etter avtale med instituttledelsen.

3.3.Verv

Lovpålagte verv i universitetets styrer og råd, samt pålagt utvalgsarbeid uten særskilt honorar, godkjennes som pliktarbeid.

Beregningen av omfang av arbeidstid skal gjøres sentralt for sentrale verv, og etter fakultetets utfyllende bestemmelser når det gjelder lokale verv.

3.3.1 Lokale verv

Medlemmer av fakultetsstyret godskrives med 30 timer per semester.

Medlemmer av andre styrer og utvalg, som instituttstyrer, ph.d.-utvalg, tilsettingsutvalg osv.godskrives med 15 timer per semester.

Timeressurs til evt. varamedlemmer må vurderes lokalt, da bruken av vararepresentanter varierer.

3.3.2 Verv i nasjonale eller internasjonale organer

Hvis vervet har interesse for UiT Norges arktiske universitet kan det godkjennes som pliktarbeid individuelt etter avtale med instituttleder. Oppdrag som det gis særskilt honorar for skal ikke godskrives i arbeidsplanen.

3.3.3 Tillitsvalgarbeid

Tillitsvalgtarbeid godkjennes som pliktarbeid når det er i tjenestemannsorganisasjoner (reguleres av Hovedavtalen i Staten og Særavtale om vilkår for tillitsvalgte i tjenestemannsorganisasjonene ved UiT) eller i stipendiatens interesseorganisasjon.

Tillitsvalgtarbeid gir ikke rett til permisjon eller forlengelse av stipendiatperioden, jamfør §2-3 i Forskrift om ansettelsesvilkår for stillinger som postdoktor, stipendiater, vitenskapelig assistent og spesialistkandidat.

3.4 Fritak ved utenlandsopphold

Stipendiater som har fått godkjent utenlandsopphold som del av forskerutdanningen, får bruke hele arbeidstiden til doktorgradsarbeidet med fritak for pliktarbeid i den perioden oppholdet varer (i utg.pkt. 25 % fritak eller mer basert på utvising av skjønn ved instituttet). Fritak for pliktarbeid i forbindelse med utenlandsopphold betyr ikke at stipendiaten skal måtte «ta igjen» pliktarbeidet senere i ansettelsesperioden.

Ett semesters utenlandsopphold skal godskrives med 212 timer, mens to semestre utenlandsopphold skal godskrives med 424 timer.

3.5 Annet

Fullført kurs i universitetspedagogikk for stipendiater godskrives som pliktarbeid med 50 timer. Andre relevante kurs/opplæring som ansees som nødvendig for utførelsen av pliktarbeidet godskrives som arbeidsplikt etter skjønn av instituttleder.

4. Arbeidsplan – fordeling og kontroll med pliktarbeidets omfang og innhold

4.1 Arbeidsplan

Pliktarbeidet skal settes opp i en plan for stipendiaten.

Plan for pliktarbeidet må koordineres og tilpasses til stipendiatens utdanningsplan for ph.d.-studiet (plan for arbeidet med avhandlingen og plan for opplæringsdel), slik at forskningsaktiviteter, ph.d.-emner og milepæler i forskerutdanningen ikke utsettes og medfører forsinkelser i studieprogresjonen. Arbeidsplanen bør settes opp i god tid før arbeidsoppgavene skal utføres og helst være langsiktig.

For den enkelte stipendiat kan arbeidsoppgavene være fordelt slik at man i én tidsperiode avtaler økt innsats (utover 25 %) innen undervisning eller administrasjon, mot lavere innsats en annen periode.

Pliktarbeidet skal fordeles slik at siste semester kan brukes i sin helhet til forskerutdanningen.

4.2 Ansvar og kontroll med pliktarbeidets omfang og innhold

Instituttleder har ansvar for å fastsette pliktarbeidets innhold og fordeling i tilsettingsperioden i en arbeidsplan i samråd med stipendiat og veileder.

Instituttleder har ansvaret for å følge opp den enkelte stipendiat årlig, og føre kontroll med og dokumentere stipendiatens arbeidstid, med status for utført og planlagt pliktarbeid. Det er instituttleders ansvar å påse at stipendiater ikke pålegges mer enn ett årsverk pliktarbeid i løpet av fireårsperioden.

4.3 Ved uenighet om arbeidsoppgavene

Dersom det er uenighet om arbeidsoppgavene, kan arbeidsplanen legges fram for Ph.d.-utvalget. Ph.d.-utvalget kan gi fritak eller reduksjon av stipendiaters arbeidstid i fjerdeåret.

 

 

16.12.2021, Lena Cecilie Bogstrand

Utfyllende bestemmelser for eksamener

Utfyllende bestemmelser for prosjektoppgaver og spesialpensum - Revidert 11.04.2019

Utfyllende bestemmelser for femårig mastergrad i teknologi/sivilingeniør (300 studiepoeng) - Revidert 08.07.2021

Supplementary provisions for the five-year integrated master's degree programme in technology / engeneering (300 credits)

Utfyllende bestemmelser for toårig mastergrad (120 studiepoeng) - Revidert 08.07.2021

Supplementary provisions for the two years master's degree programme (120 credits)

Attest for praksis – Sivilingeniørstudiene

Retningslinjer for godkjenning av praksis i sivilingeniørstudiene



Kildebruk, plagiering og fusk på eksamen/obligatoriske oppgaver


Som student plikter du å sette deg inn i reglene som gjelder for bruk av hjelpemiddel ved eksamen samt regler for kildebruk og sitering. Ved brudd på disse reglene kan du bli mistenkt for fusk eller forsøk på fusk. Fusk på eksamen og plagiering i skriftlige arbeider innebærer at man bryter med det man kaller akademisk redelighet. Akademisk redelighet dreier seg om å være tydelig i forhold til hvilke tanker og refleksjoner som er ens egne og hvilke som er hentet fra andres arbeider, slik at arbeidet kan etterprøves. 

 

Ved UiT reguleres fusk i § 20 Forskrift for eksamener ved UiT:

Som fusk eller forsøk på fusk ved eksamen eller prøve regnes blant annet:

  1. å ha ulovlige hjelpemidler tilgjengelig under eksamen
  2. å presenteres andres arbeid som sitt eget
  3. å sitere kilder eller på annen måte benytte kilder i skriftlig arbeider uten tilstrekkelige kildehenvisninger
  4. å levere en eksamensbesvarelse som tidligere er levert som eksamensbesvarelse ved Universitetet i Tromsø - Norges arktiske universitet eller andre institusjoner for høyere utdanning
  5. ureglementert samarbeid mellom eksamenskanidater eller grupper
  6. å handle i strid med eksamensreglementet eller på annen urettmessig måte som kan gi fordeler ved eksamen.

Fusk eller forsøk på fusk ved obligatorisk arbeidskrav der det inngår et element av vurdering fra universitetets side, følger samme bestemmelser som fusk ved eksamen.

Vi oppfordrer alle studenter til å delta på Kurs i informasjonskompetanse som arrangeres i starten av hvert høstsemester.

Ved skriftlige hjemmeoppgaver / mappeinnleveringer og eksamen
Krav om akademisk redelighet gjelder for alle skriftlige innleveringer, både hjemmeeksamen, mappeinnlevering og arbeidskrav. Når man benytter seg av andres tekster og ideer i egen oppgaveskriving, plikter man å henvise til den kilden man har brukt. Det gjelder figurer, kode, opplysninger, resonnementer og argumenter hentet fra litteratur, forelesningsnotater, veiledning, andre studenters besvarelser, egen tidligere leverte besvarelse eller nettsider. Kilden skal synliggjøres både i litteraturlisten og fortløpende i teksten med navn på forfatter, tittel og sidetall. 

Unngå plagiering
Hvis man siterer kortere eller lengre tekstblokker ordrett fra andres kilder, skal dette utheves slik at det synliggjøres at det er et sitat. Å unnlate å referere til kilder eller utheve sitater anses som plagiat, dvs fusk.

Merk at det ved UiT blir brukt ulike programmer (Urkund eller Ephorus) til å avdekke plagiering av innleverte besvarelser. Disse programmene kan sjekke besvarelsen opp mot internett, ulike tekstdatabaser og andre innleverte oppgaver. 

Samarbeid på individuell besvarelse
Vi oppfordrer til samarbeid mellom studenter. Det tillatt å diskutere oppgaven muntlig med andre; både studenter og andre personer. Men samarbeid mellom enkeltindivider på mappeoppgaver / hjemmeeksamen, på fagoppgaver osv som fører til tekstlikhet i besvarelser og kode eller som gir en eller flere kandidater urettmessige fordeler i eksamenssituasjonen, betraktes som fusk. 

Bruk av referanser 
Bruk gjerne ulike inspirasjonskilder, litteratur, kode, figurer, oppgaver og andre former for referanser så lenge de siteres og refereres på en korrekt måte, men det innleverte produkt skal i hovedsak være studentens. Studentens eget faglige bidrag er det som skal vurderes til eksamen, så en høy andel bruk av andre kilder svekker muligheten for kandidaten til å vise sin egen kompetanse og dermed oppnå en god karakter.

Markering av sitat og referanser 
De ulike fagområdene / disiplinene kan ha sine måter å markere sitat og referanser på (innrykk, sitattegn, henvisning til kilde – forfatter, tittel, årstall, sidetall, forlag). Dersom du er i tvil om hvordan du skal gjøre det, kan du spørre faglærer for det emnet du tar eksamen i. 


Ved skoleeksamen
På eksamensoppgaven står det oppført om det er lov å bruke hjelpemidler, og hvilke hjelpemidler som i så fall er tillatt. Det er ikke lov å bruke andre hjelpemidler enn dette (slik som fuskelapper, mobiltelefon, bøker, ulovlige notater i tillatt lovverk, kalkulatorer osv.). Det kan også regnes som fusk å ha tilgang til ulovlige hjelpemiddel selv om de ikke blir benyttet. 

All kommunikasjon mellom kandidater i eksamenslokalet er forbudt. Det er heller ikke tillatt å ta kontakt med andre kandidater eller andre personer under toalettbesøk / lufteturer.

NB! På skoleeksamener hvor det ikke er lov å bruke hjelpemidler så er det ikke nødvendig med full referanse. 

Ved mistanke om fusk
Studenter og sensorer, øvrige ansatte samt eksterne personer kan rapportere mistanke om fusk til studiekonsulenten på det aktuelle studiet eller til Studieseksjonen ved Fakultet for naturvitenskap og teknologi som vil undersøke saken nærmere.

Dersom student(er) blir mistenkt for fusk, enten før, under eller etter eksamen, blir dette undersøkt nærmere. Hvis det besluttes å reise disiplinærsak overfor klagenemnda så vil studenten(e) bli konfrontert med mistanken og får anledning til å uttale seg i saken. Det må i enkelte tilfeller påregnes ekstra tid til sensurering dersom det oppstår mistanke om fusk. 

Kilder
https://uit.no/om/enhet/artikkel?p_document_id=222835&p_dimension_id=88108
https://www.uio.no/studier/admin/eksamen/fusk/ 

Sanksjoner
Fusk straffes med annullering av eksamen og/eller utestenging etter reglene i universitets- og høgskoleloven §§ 4-7 og 4-8. Vedtak om annullering eller utestenging treffes av Universitetets klagenemnd ved Universitetet i Tromsø. Den som straffes for fusk kan utestenges fra Universitetet i Tromsø og fratas retten til å gå opp til eksamen ved institusjoner under Lov om universiteter og høyskoler i inntil ett år. 

Klageadgang 
Vedtak om annullering eller utestenging kan påklages i henhold til Lov om universitets- og høyskoleloven, § 4-7 (3) og § 5-1 (7). Særskilt klageorgan for universiteter og høyskoler i Norge er klageinstans. Ved slik klage skal som hovedregel vedtaket ikke iverksettes førklagebehandlingen er avsluttet. 

Du kan lese mer om hva forskrift for eksamener §20 sier om fusk her: https://uit.no/eksamensforskrift

 

24.02.2020, Annikken Steinbakk

Kildebruk, plagiering og fusk på eksamen / obligatoriske oppgaver


Som student plikter du å sette deg inn i reglene som gjelder for bruk av hjelpemiddel ved eksamen samt regler for kildebruk og sitering. Ved brudd på disse reglene kan du bli mistenkt for fusk eller forsøk på fusk. Fusk på eksamen og plagiering i skriftlige arbeider innebærer at man bryter med det man kaller akademisk redelighet. Akademisk redelighet dreier seg om å være tydelig i forhold til hvilke tanker og refleksjoner som er ens egne og hvilke som er hentet fra andres arbeider, slik at arbeidet kan etterprøves. 

Ved UiT reguleres fusk i § 20 Forskrift for eksamener ved UiT:

Som fusk eller forsøk på fusk ved eksamen eller prøve regnes blant annet:

  1. å ha ulovlige hjelpemidler tilgjengelig under eksamen
  2. å presenteres andres arbeid som sitt eget
  3. å sitere kilder eller på annen måte benytte kilder i skriftlig arbeider uten tilstrekkelige kildehenvisninger
  4. å levere en eksamensbesvarelse som tidligere er levert som eksamensbesvarelse ved Universitetet i Tromsø - Norges arktiske universitet eller andre institusjoner for høyere utdanning
  5. ureglementert samarbeid mellom eksamenskanidater eller grupper
  6. å handle i strid med eksamensreglementet eller på annen urettmessig måte som kan gi fordeler ved eksamen.

Fusk eller forsøk på fusk ved obligatorisk arbeidskrav der det inngår et element av vurdering fra universitetets side, følger samme bestemmelser som fusk ved eksamen.

Vi oppfordrer alle studenter til å delta på Kurs i informasjonskompetanse som arrangeres i starten av hvert høstsemester.

Ved skriftlige hjemmeoppgaver / mappeinnleveringer og eksamen
Krav om akademisk redelighet gjelder for alle skriftlige innleveringer, både hjemmeeksamen, mappeinnlevering og arbeidskrav. Når man benytter seg av andres tekster og ideer i egen oppgaveskriving, plikter man å henvise til den kilden man har brukt. Det gjelder figurer, kode, opplysninger, resonnementer og argumenter hentet fra litteratur, forelesningsnotater, veiledning, andre studenters besvarelser, egen tidligere leverte besvarelse eller nettsider. Kilden skal synliggjøres både i litteraturlisten og fortløpende i teksten med navn på forfatter, tittel og sidetall. 

Unngå plagiering
Hvis man siterer kortere eller lengre tekstblokker ordrett fra andres kilder, skal dette utheves slik at det synliggjøres at det er et sitat. Å unnlate å referere til kilder eller utheve sitater anses som plagiat, dvs fusk.

Merk at det ved UiT blir brukt ulike programmer (Urkund eller Ephorus) til å avdekke plagiering av innleverte besvarelser. Disse programmene kan sjekke besvarelsen opp mot internett, ulike tekstdatabaser og andre innleverte oppgaver. 

Samarbeid på individuell besvarelse
Vi oppfordrer til samarbeid mellom studenter. Det tillatt å diskutere oppgaven muntlig med andre; både studenter og andre personer. Men samarbeid mellom enkeltindivider på mappeoppgaver / hjemmeeksamen, på fagoppgaver osv som fører til tekstlikhet i besvarelser og kode eller som gir en eller flere kandidater urettmessige fordeler i eksamenssituasjonen, betraktes som fusk. 

Bruk av referanser 
Bruk gjerne ulike inspirasjonskilder, litteratur, kode, figurer, oppgaver og andre former for referanser så lenge de siteres og refereres på en korrekt måte, men det innleverte produkt skal i hovedsak være studentens. Studentens eget faglige bidrag er det som skal vurderes til eksamen, så en høy andel bruk av andre kilder svekker muligheten for kandidaten til å vise sin egen kompetanse og dermed oppnå en god karakter.

Markering av sitat og referanser 
De ulike fagområdene / disiplinene kan ha sine måter å markere sitat og referanser på (innrykk, sitattegn, henvisning til kilde – forfatter, tittel, årstall, sidetall, forlag). Dersom du er i tvil om hvordan du skal gjøre det, kan du spørre faglærer for det emnet du tar eksamen i. 


Ved skoleeksamen

På eksamensoppgaven står det oppført om det er lov å bruke hjelpemidler, og hvilke hjelpemidler som i så fall er tillatt. Det er ikke lov å bruke andre hjelpemidler enn dette (slik som fuskelapper, mobiltelefon, bøker, ulovlige notater i tillatt lovverk, kalkulatorer osv.). Det kan også regnes som fusk å ha tilgang til ulovlige hjelpemiddel selv om de ikke blir benyttet. 

All kommunikasjon mellom kandidater i eksamenslokalet er forbudt. Det er heller ikke tillatt å ta kontakt med andre kandidater eller andre personer under toalettbesøk / lufteturer.

NB! På skoleeksamener hvor det ikke er lov å bruke hjelpemidler så er det ikke nødvendig med full referanse. 

Ved mistanke om fusk
Studenter og sensorer, øvrige ansatte samt eksterne personer kan rapportere mistanke om fusk til studiekonsulenten på det aktuelle studiet eller til Studieseksjonen ved Fakultet for naturvitenskap og teknologi som vil undersøke saken nærmere.

Dersom student(er) blir mistenkt for fusk, enten før, under eller etter eksamen, blir dette undersøkt nærmere. Hvis det besluttes å reise disiplinærsak overfor klagenemnda så vil studenten(e) bli konfrontert med mistanken og får anledning til å uttale seg i saken. Det må i enkelte tilfeller påregnes ekstra tid til sensurering dersom det oppstår mistanke om fusk. 

Kilder
https://uit.no/om/enhet/artikkel?p_document_id=222835&p_dimension_id=88108
https://www.uio.no/studier/admin/eksamen/fusk/ 

 

Sanksjoner
Fusk straffes med annullering av eksamen og/eller utestenging etter reglene i universitets- og høgskoleloven §§ 4-7 og 4-8. Vedtak om annullering eller utestenging treffes av Universitetets klagenemnd ved Universitetet i Tromsø. Den som straffes for fusk kan utestenges fra Universitetet i Tromsø og fratas retten til å gå opp til eksamen ved institusjoner under Lov om universiteter og høyskoler i inntil ett år. 

Klageadgang 
Vedtak om annullering eller utestenging kan påklages i henhold til Lov om universitets- og høyskoleloven, § 4-7 (3) og § 5-1 (7). Særskilt klageorgan for universiteter og høyskoler i Norge er klageinstans. Ved slik klage skal som hovedregel vedtaket ikke iverksettes førklagebehandlingen er avsluttet. 

Du kan lese mer om hva forskrift for eksamener §20 sier om fusk her: https://uit.no/eksamensforskrift

24.02.2020, Annikken Steinbakk

Source use, plagiarism and cheating on exam / mandatory assignments


As a student, you must familiarize yourself with the rules that apply to exam support materials and the use of sources and citation. If you violate the rules, you may be suspected of cheating or attempted cheating. Cheating on examinations and plagiarism in written work means breaking the academic integrity. Academic integrity is about being clear in relation to what thoughts and reflections are their own and what are obtained from other people's work so that the work can be verified. 

At UiT, cheating is regulated in section 20 in Regulations for examinations at UiT

Examples of actions which are counted as cheating or as an attempt to cheat are:

  1. to use unauthorised supports during the exam
  2. to present the work of other people as one's own work
  3. to cite sources or in other ways to use sources in one's written work without referencing those sources properly
  4. to submit an examination answer which has previously been submitted as an examination answer at the University of Tromsø or any other institution of higher education
  5. to engage in unauthorized communication with other students during the examination
  6. to act in conflict with the examination regulations or in any other unlawful way which may give one advantages at the exam.

Cheating and attempts to cheat during coursework requirements which involve some elements of assessment (by university staff) are regulated by the same rules as cheating at the exam.

We encourage all students to attend Kurs i informasjonskompetanse (courses in information competence), arranged at the start of each autumn semester.

For written portfolio assignments / homework examination, coursework and exam
Requirements for academic integrity apply to all written submissions, both home exam, portfolio submission and work requirements. When using other people's texts and ideas in their own assignment, you are required to refer to the source you have used. It concerns figures, codes, information, reasoning and arguments derived from literature, lecture notes, counseling, other student's answers, own previously delivered answers or web pages. The source should be visualized in the literature list and in the text with the name of the author, title and page number. 

Avoid plagiarism
If quotes or longer text blocks are quoted verbatim from other sources, this should be highlighted to make it clear that it is a quote. Failure to refer to sources or highlight quotes are considered plagiarism, ie cheating.

Note that UiT uses different software (Urkund or Ephorus) to uncover plagiarism of submitted responses. These programs can check the answer to the internet, different text databases and other submitted assignments. 

Collaboration on individual submission
We encourage collaboration between students. It is permitted to discuss the assignment orally with others; both students and other people. However, co-operation between individuals on portfolio assignments / homework examinations, assignments, etc., which leads to textual similarity in the submitted report and / or code, or which gives one or several candidates wrongful benefits in the exam situation, is considered cheating. 

Use of references 
Please use different sources of inspiration, literature, code, figures, assignments and other types of references as long as they are cited and referenced correctly. But the submitted product should be essentially done by the student. The student's own academic contribution is what is to be considered for the exam, so a high proportion of use of other sources weakens the ability of the candidate to show his / her own competence and thus achieve a good grade.

Highlightning of quote and references 
The different disciplines / disciplines can have their own ways of highlightning quotes and references (indentation, quotation marks, reference to source - author, title, year, page number, publisher). If you have any doubts about how to do that, ask the teacher for the course you are taking.

At school exam
The examination paper states whether it is permitted to use exam support materials, and which exam support materials are allowed. It is not allowed to use any support materials other than this (such as cheat sheet, mobile phones, books, illegal notes in permitted laws, calculators, etc.). It may also be considered cheating to have access to illegal support materials even if they are not used.

All communication between candidates in the exam room is prohibited. It is also not permitted to contact other candidates or other persons during toilet visits / air tours.

NB! For school exams where it is not permitted to use exam support materials, there is no need for full reference.

Suspected cheating
Students and sensors, other employees and external persons may report suspicions of cheating to the study advisor at the relevant study programme (department) or to the study section at the Faculty of Natural Sciences and Technology, which will investigate the matter further.

If student (s) are suspected of cheating, either before, during or after the exam, this will be investigated further. If it is decided to raise disciplinary proceedings to the University's Appeals Board, the student (s) will be confronted with the suspicion and will be given an opportunity to comment on the matter. In some cases extra time may be required for censorship if suspected cheating occurs.

Sources
https://uit.no/om/enhet/artikkel?p_document_id=222835&p_dimension_id=88108
https://www.uio.no/english/studies/examinations/cheating/index.html

 

Sanctions
Cheating is punished with cancellation of the exam and / or exclusion under the rules of the University and Colleges Act sections 4-7 and 4-8. Decisions regarding cancellation or exclusion are taken by the University's Appeals Board at the UiT. The person charged with cheating may be excluded from the UiT and deprived of the right to graduate at institutions under the Act on Universities and Colleges for up to one year.

Appeals
Decisions regarding cancellation or exclusion may be appealed in accordance with the Act on University and Higher Education Act, § 4-7 (3) and § 5-1 (7). The University's Appeals Board's decision may be appealed to a national appeals committee. In the case of such an appeal, the decision as a rule shall not be initiated before the complaint has been closed.

You can read more about what regulations for exams §20 say about cheating here: 
https://en.uit.no/exams/art?p_document_id=523936

24.02.2020, Annikken Steinbakk

Her har vi samlet aktuelt regelverk for studenter ved Helsefak. Vi gjør oppmerksom på at det kan finnes utfyllende bestemmelser ved de enkelte studieprogram.



Regler og bestemmelser for studenter ved Helsefak


03.03.2021, Majda Sojtaric

Studiespesifikke bestemmelser


03.03.2021, Majda Sojtaric

Forskrift om graden philosophiae doctor (ph.d.) ved Universitetet i Tromsø - Norges arktiske universitet (UiT) (Lovdata)

 

Utfyllende bestemmelser for graden philosophiae doctor (ph.d.) i helsevitenskap ved Det helsevitenskapelige fakultet, UiT – Norges arktiske universitet - gjeldende fra 5. desember 2019

Tidligere ph.d.-forskrifter

Forskrift om graden ph.d. ved UiT - Norges arktiske universitet, med utfyllende bestemmelser for Helsefak for kandidater som er tatt opp etter 13.12.2017 (pdf-fil)

Etiske retningslinjer ved helseforskning på den samiske befolkningen


SSHF har bidratt til utviklingen av etiske retningslinjer ved helseforskning på den samiske befolkningen. Arbeidet har vært gjennomført i tre deler som har resultert i tre rapporter.

Per i dag mangler etiske retningslinjer for helseforskning på den samiske befolkningen i Norge. I 2015 igangsatte derfor Sametinget og Senter for samisk helseforskning et arbeid med mål å utvikle slike retningslinjer. Prosjektet «Etiske retningslinjer ved helseforskning på den samiske befolkningen» ble finansiert av Sametinget og har bestått av tre deler:

  • Del 1 var en kartlegging av kvantitativ helseforskning relatert til den samiske befolkningen i Norge gjennom de siste 30 år. Arbeidet ble ferdigstilt i 2015. Rapport del 1:

NO:

Bruk av samisk etnisitet i forskningsdatabaser og helseregistre

  • Del 2 av prosjektet gir en generell oversikt over sentrale retningslinjer for helseforskning på urfolk i sammenlignbare land. Arbeidet ble ferdigstilt i 2016. Rapport del 2:

NO

Etiske retningslinjer for helseforskning på urfolk

SA

Etihkalaš njuolggadusat álgoálbmotdearvvašvuođadutkama várás

EN

Ethical guidelines for indigenous health research

  • Del 3 besto av å utarbeide forslag til retningslinjer. I 2016 nedsatte Sametinget et arbeidsutvalg for å utarbeide forslag til etiske retningslinjer for samisk helseforskning og forskning på samisk humant biologisk materiale. Utvalget besto av representanter fra Sametinget, REK Nord, jurist fra UiO og helseforskere fra SSHF og IKM ved UiT Norges arktiske universitet og fra Umeå universitet. Forslaget ble overlevert Sametingsrådet  4. desember 2017 og var våren 2018 ute på høring. Forslaget vil bli behandlet i Sametinget i løpet av høsten 2018.  Rapport del 3:

NO

Forslag til etiske retningslinjer for samisk helseforskning og forskning på samisk humant biologisk materiale

SA

Evttohus etihkalaš njuolggadussan sámi dearvvašvuođadutkama ja sámi humána biologalaš ávdnasiid dutkama várás

EN

Proposal for Ethical Guidelines for Sámi Health Research and Research on Sámi Human Biological Material

 

Etiske retningslinjer for samisk helseforskning og kollektivt samtykke

02.06.2021, Majda Sojtaric


Fagbeskrivelser med pensum


Studenter fra og med kull 2020 følger ny studieplan der utvalgte fag på 2.-, 3.- og 4. avdeling er skilt ut til egen prøving. Dette innebærer endringer i fagbeskrivelsene for disse tre avdelingene. Studenter som tilhører tidligere kull skal følge fagbeskrivelsene tilhørende gammel ordning. 

09.06.2021, Haakon Rognsaa Arnesen

Programme description for Master of Laws (LL.M) in Law of the Sea


Programme description for Master of Laws (LL.M) in Law of the Sea

31.08.2022, Annikken Steinbakk

Education plan with regulations for the Joint Nordic Master Programme in Environmental Law (NOMPEL)


Education plan with regulations for the Joint Nordic Master Programme in Environmental Law (NOMPEL)

25.10.2022, Lene Emilie Øye

Reglementer


07.11.2022, Lene Emilie Øye

Retningslinjer og instrukser


07.11.2022, Lene Emilie Øye