Regelverk ved UiT




Forskrift om grader og yrkesutdanninger, beskyttet tittel og normert studietid ved universiteter og høgskoler


Forskrift om grader og yrkesutdanninger, beskyttet tittel og normert studietid ved universiteter og høgskoler (Lovdata)

Forskrift om godskriving og fritak av høyere utdanning


Forskrift om godskriving og fritak av høyere utdanning (Lovdata)

Forskrift om kvalitetssikring og kvalitetsutvikling i høyere utdanning og fagskoleutdanning


Forskrift om kvalitetssikring og kvalitetsutvikling i høyere utdanning og fagskoleutdanning (Lovdata)

Forskrift om opptak til høyere utdanning


Forskrift om opptak til høyere utdanning (Lovdata)

Forskrift om krav til mastergrad


Forskrift om krav til mastergrad (Lovdata)

Forskrift om egenbetaling ved universiteter og høyskoler


Forskrift om egenbetaling ved universiteter og høyskoler (Lovdata)

Forskrift om Studentsamskipnader


Forskrift om Studentsamskipnader (Lovdata)

Forskrift om skikkethetsvurdering i høyere utdanning


Forskrift om skikkethetsvurdering i høyere utdanning (Lovdata)

Gjeldende kommersialiseringspraksis og regelverk ved Universitetet i Tromsø


UiT Norges arktise universitet har inngått rammeavtale med Norinnova Technology Transfer AS om kommersialiseringstjenester. Norinnova har en primær oppgave å vurdere innmeldte forskningsresultater fra UiTs ansatte  og å gi UiT en vurdering som danner grunnlag for beslutning om overtagelse.

Meldeplikt

Når UiTs ansatte har nådd frem til forskningsresultater som kan oppnå rettsbeskyttelse ved registering ved offentlige register og/eller utnyttes kommersielt, plikter han/hun å gi skriftlig melding om dette til arbeidsgiver på fastsatt skjema. UiT ønsker at forskningsresultatene  kommer til kommersiell anvendelse, bla gjennom en lisensiering  eller en selskapsetablering, slik at den kommer samfunnet til gode og gir økonomisk uttelling. Norinnova TT AS bistår UiT i arbeidet med å utvikle forskningresultatene i kommersiell retning med mål om å redusere teknisk og kommersiell risiko frem mot selskapsetablering eller inngåelse av lisensavtale/overdragelsesavtale. 

Oppgaver til Norinnova TT AS

I tilfeller der UiT velger å overta slike rettigheter, skal Norinnova AS og UiT inngå en egen prosjektavtale, der det fremgår at Norinnova AS skal forsøke å kommersialisere forskningsresultatet.

Norinnovas oppgaver i prosjektet vil typisk være:

  • vurdere prosjektet mht. kommersielle forutsetninger, f.eks. markedspotensial, mulige samarbeidspartnere og forretningsmodell;
  • etablere hensiktsmessig beskyttelse (patent/varemerke/design) hvis formålstjenlig;
  • identifisere mulige samarbeidspartnere samt innlede og lede forhandlinger med disse:
  • bistå i arbeidet med å søke tidlig/offentlig og privat finansiering;
  • i tilfelle etablering av et nytt selskap: utarbeide selskapsdokumenter og relaterte avtaler;
  • i tilfelle lisensiering av teknologien: forhandle og utarbeide lisensavtaler og andre relaterte dokumenter.
Konfidensialitet

UiT plikter å påse at eventuelt inngåtte avtaler om konfidensialitet i et prosjekt blir overholdt av ansatte, studenter og andre som kommer i befatning med angjeldende prosjekt. Alle ansatte og innleide personer ved Norinnova AS er underlagt strenge regler om konfidensialitet og taushet. Dersom Norinnova AS kommer i befatning med konkurrerende prosjekt fra ulike idéhavere/forskergrupper vil Norinnova AS sørge for at disse håndteres av ulike personer og holdes fortrolig også internt i Norinnova AS. De angjeldende prosjektdeltakere skal opplyses om dette forholdet.

Kommersialisering og publisering

Norinnova AS vil normalt ta ansvaret for utforming og innsending av patentsøknad(er) i de aktuelle land man ønsker patentbeskyttelse i. Patentering er ikke til hinder for vitenskapelig publisering av forskningsresultatene, men patentsøknad skal være innsendt før oppfinnelsen publiseres eller offentliggjøres på annen måte. Vitenskapelige ansatte har likevel ensidig rett til å publisere sine forskningsresultater, selv om dette skulle spolere eller redusere de kommersielle mulighetene. Les nærmere informasjon om utsatt publisering.

Erklæringer i forbindelse med deltakelse i eksternt finansierte prosjekter.

I forbindelse med deltakelse i eksternt finansiert virksomhet er ansatte forpliktet til å skrive under avtale eller erklæring om overdragelse av sine potensielle rettigheter til fremtidige forskningsresultater til UiT, om godkjenning av kortvarig publiseringsutsettelse mm. Her finner du maler som kan brukes i oppdragsprosjekter og bidragsprosjekter.

Godtgjøring til oppfinneren

Dersom UiT krever retten til en oppfinnelse overdratt til seg, har oppfinner krav på rimelig godtgjøring jf. arbeidstakeroppfinnelsesloven. UiT har vedtatt egne Retningslinjer for fordeling av nettoinntekter fra patenterte oppfinnelser som arbeidstaker skaper eller utvikler i tilknytning til sin stilling ved UiT og som måtte fremkomme ved at oppfinnelsen utnyttes ervervsmessig. Dersom oppfinnelsen er fremkommet i samarbeid mellom flere arbeidsgivere/samarbeidspartnere, gjelder retningslinjene arbeidstakerens andel av disse.

Innmelding av ideer/oppfinnelser - Disclosure of inventions/ideas


DOFI-skjema: UiT og UNN har et felles skjema som skal brukes av ansatte ved begge institusjoner.

DOFI-skjemaet fylles ut og sendes til UiT og/eller UNN på følgende adresser:

  • UNN-ansatte: Fag- og forskningssenteret: dofi@unn.no
  • UIT-ansatte: Avdeling for forskning og utviklingsarbeid: dofi@uit.no
  • OBS: Alle må sende kopi av innmeldingen til UNN/UiTs kommersialiseringsselskap Norinnova Technology Transfer AS: dofi@norinnova.no

Er det flere enn én oppfinner, må dere fylle ut en oppfinneravtale/Inventors Contribution Agreement (eget skjema).

  • Meldeskjema for arbeidsresultater/ideer - DOFI (ett skjema norsk/engelsk): PDFDOC
  • Oppfinneravtale/Inventors Contribution Agreement (bare engelsk): DOC
  • Material Transfer Agreement - MTA (bare engelsk): DOC

Retningslinjer for godtgjøring til oppfinner, institutt/forskningsmiljø og teknologioverføringsenhet


Utdrag fra Reglement om sikring og forvalting av arbeidsresultater ved UiT (vedtatt 19.11.2009, sist endret 15.2.2012)

Hovedregel om godtgjøring

Arbeidsgiver erverver rett til arbeidsresultater og rettigheter i kraft av dette reglement uten at arbeidstaker tilkommer annen godtgjøring enn den avtalte lønn.

Arbeidstakers krav på særskilt godtgjøring ut over den avtalte lønn

Arbeidstaker har krav på rimelig godtgjøring når arbeidsgiver utnytter arbeidsresultater og rettigheter kommersielt. Godtgjøringen regnes som en andel av de netto inntekter som måtte fremkomme ved at ideen utnyttes ervervsmessig. Netto inntekter defineres som innkomne inntekter etter at utgifter til ervervsmessig utnyttelse, herunder kostnader forbundet med rettighetssikring og kommersialisering, er trukket fra de innkomne inntekter. Når utgifter til slik ervervsmessig utnyttelse er dekket, fordeles netto inntekter normalt som følger:

  • 1/3 til den/de ansatte
  • 1/3 til institutt/fagmiljø (avgjøres i samråd med den/de ansatte)
  • 1/3 til universitetet/teknologioverføringsenhet (avtales i det enkelte prosjekt)

Dette gjelder også for ikke-patenterbare arbeidsresultater. Arbeidstaker har krav på innsyn i grunnlaget for beregningen av godtgjøringen.

Det kan i enkelte tilfeller inngås avtale om en annen fordeling av inntekter, for eksempel i tilfeller der UiTs teknologioverføringsenhet er medeier i et selskap som etableres på bakgrunn av arbeidsresultatet eller i tilfeller der en rettighet overdras til et annet rettssubjekt og den arbeidstakeren får utbetalt en avtalt kompensasjon på andre måter. Dersom ikke annet avtales spesielt, skjer fordelingen etter 1/3-modellen som nevnt over.

Arbeidsresultater frembrakt av flere ansatte

Dersom resultatet er fremkommet i samarbeid mellom flere arbeidsgivere/samarbeidspartnere, gjelder retningslinjene UiTs andel av disse.

Dersom et arbeidsresultat er frembrakt av flere ansatte, og arbeidsgiver velger å utnytte det kommersielt, skal de som har frembrakt arbeidsresultatet seg imellom avtale hvordan godtgjøringen skal fordeles og meddele dette til arbeidsgiver.

Dersom det ikke inngås slik avtale, kan arbeidsgiver deponere godtgjøringen i Norges Bank etter reglene i deponeringsloven av 17. februar 1939 nr. 2, inntil det er oppnådd enighet om fordelingen.

Ansvar for økonomiske konsekvenser

Godtgjøring kan avtales som engangsutbetaling eller løpende vederlag. Arbeidstaker er selv ansvarlig for de skatte- og avgiftsmessige konsekvensene av den valgte godtgjørelsesformen og har selv ansvar for å oppsøke kompetent rådgivning i denne sammenheng.

Rettigheter til arbeidsresultater


Arbeidsresultater av opphavsrettslig karakter tilhører i utgangspunktet oppfinneren.

Arbeidsresultater av opphavsrettslig karakter tilhører i utgangspunktet oppfinneren - jf. Lov 15. juni 2018 nr. 40 om opphavsrett til åndsverk § 2. Når arbeidsavtalen ikke uttømmende regulerer dette forholdet, gjelder det ulovfestede prinsippet om at arbeidsgiver får den rett til åndsverket som er nødvendig og rimelig for at arbeidsavtalen skal nå sitt formål. Når det gjelder arbeidsresultater av ikke-opphavsrettslig karakter, råder prinsippet innen arbeidsretten om at resultatene tilfaller arbeidsgiveren.

Lenke

Dokumenter og maler

1. Rettighetspolitikk ved UiT

Den 8. mai 2008 vedtok universitetsstyret ”Felles rettighetspolitikk for Norges universiteter”. I dokumentet er det bestemt at ”resultater som er skapt eller blitt til ved universitetene eller frembrakt helt eller delvis med universitetenes ressurser, er universitetenes eiendom, så langt dette ikke er eller vil komme i konflikt med andres rettigheter”. Det er videre forutsatt at universitetet fastsetter ”nærmere regler for overgang av rettigheter til resultatene der det er påkrevd”.

Styret vedtok den 19. november 2009 Reglementet om arbeidsgivers rett til arbeidsresultater

  1. februar 2012 vedtok universitetsstyret endringer i Reglementet som nå heter Reglement om sikring og forvalting av arbeidsresultater ved Universitetet i Tromsø

2. Hvilke arbeidsresultater er omfattet av reglementet

2.1 Hovedregel

Etter dette reglementet har universitetet som arbeidsgiver rett til å overta eller få bruksrett til alle rettigheter til alle arbeidsresultater av enhver art som arbeidstaker skaper eller utvikler i tilknytning til sin stilling ved UiT dersom universitetets legitime behov tilsier dette, og de ansattes akademiske frihet ikke er til hinder. Slike arbeidsresultater og rettigheter kan for eksempel være:

  • patenterbare oppfinnelser,
  • ikke-patenterbar teknologi,
  • databaser,
  • dataprogrammer,
  • algoritmer,
  • ethvert materielt produkt (organisk, uorganisk og biologisk materiale) herunder substanser, organismer og avlinger, samt materialer – heretter betegnet fysiske gjenstander,
  • arbeidsresultater som kan danne grunnlag for varemerke– og designregistrering,
  • karter og fotografier,
  • standardisert undervisningsmateriale

2.2 Unntak for arbeidsresultater av opphavsrettslig karakter og undervisningsmateriale med personlig preg

Arbeidsresultater av opphavsrettslig karakter tilhører opphavsmannen, jf. lov 12. mai 1961 nr. 2 om opphavsrett til åndsverk § 1. Universitetet i Tromsø overtar ikke ansattes rettigheter til faglitterære publikasjoner og kunstneriske verk og undervisningsmateriale med personlig preg.

2.3 Arbeidsresultater og rettigheter i eksternt finansierte prosjekter

I forbindelse med deltakelse i eksternt finansiert virksomhet er ansatte forpliktet til å skrive under avtale eller erklæring om bl.a. overdragelse av sine potensielle rettigheter til fremtidige forskningsresultater til UiT.

3. Hvem er omfattet av reglementet

3.1 Alle ansatte

Reglementet gjelder for alle universitetets vitenskapelige og øvrige ansatte uansett tilknytningsforhold, dvs. for fast ansatte, midlertidig ansatte, vikarer, fulltids- eller deltidsansatte.

3.2 Studenter og oppdragstakere

Reglementet gjelder i utgangspunktet ikke for studenter og oppdragstakere siden de ikke har ansettelsesforhold med universitetet. Rettighetsovergang for studenter og oppdragstakere bør reguleres gjennom individuelle avtaler som bør forhandles frem i hvert enkelt tilfelle.

3.3 Arbeidstakers krav på særskilt godtgjøring ut over den avtalte lønn

Reglementet inneholder nå bestemmelser om fordeling av netto inntekter som måtte fremkomme ved at ideen utnyttes ervervsmessig og gjelder også for ikke-patenterbare arbeidsresultater. Netto inntekter fordeles normalt som følger:

  • 1/3 til den/de ansatte
  • 1/3 til institutt/fagmiljø (avgjøres i samråd med den/de ansatte)
  • 1/3 til universitetet/teknologioverføringsenhet (avtales i det enkelte prosjekt)

3.4 Ansettelsesavtaler

Bestemmelsen om overgang av rettigheter til arbeidsresultater blir nedfelt i ansettelsesavtaler med nye ansatte ved universitetet.

Resten av reglementet som inneholder bl.a. bestemmelser om meldeplikt, publiseringsrett og krav til rimelig godtgjøring skal gjelde generelt for alle ansatte fra reglementets vedtaksdato.

4. Publisering

Reglementet sikrer ansattes rett til publisering hvis tredjepart rett ikke er til hinder for dette. Dersom ansatte velger publisering fremfor rettighetssikring, dvs. patentering, må melding om dette gis samtidig med at arbeidsresultatet meldes til UiT.

Patentering er ikke til hinder for vitenskapelig publisering av forskningsresultatene, men patentsøknad skal være innsendt før oppfinnelsen publiseres eller offentliggjøres på annen måte. Vitenskapelige ansatte har likevel ensidig rett til å publisere sine forskningsresultater, selv om dette skulle spolere eller redusere de kommersielle mulighetene. Publiseringen kan imidlertid gis kortvarig utsettelse i den grad det er nødvendig for å oppfylle UiTs forpliktelser etter avtaler med tredjepart om forskningssamarbeid.

5. Rettighetspolitikk ved andre universiteter

Felles rettighetspolitikk for Norges universiteter eng


Look here

Reglement om sikring og forvaltning av arbeidsresultater ved Universitetet i Tromsø


Reglement om sikring og forvaltning av arbeidsresultater ved Universitetet i Tromsø

Kontrakter etc. for oppdrags- og bidragsprosjekter


Oppdragsprosjekt

Oppdragsfinansiert aktivitet er prosjekter som UiT utfører mot vederlag fra ekstern oppdragsgiver, med krav til leveranser ved kontraktinngåelse.

Mer om oppdragsprosjekter

Bidragsprosjekt

Bidragsprosjekter er aktivitet der finansieringen ikke er knyttet til betingelser om forskningsresultat eller konkrete leveranser, ut over rapportering på økonomi, faglige resultater, fremdrift, etc.

Mer om bidragsprosjekter

Dokumenter

UiTs BOA-reglement Reglement om statlige universiteter og høyskolers forpliktende samarbeid og erverv av aksjer (KD F-07-13)  Reglement om sikring og forvalting av arbeidsresultater ved UiT

 

Ekstern finansiering av forskning ved UiT og kommersiell utnyttelse av UiTs forskningsresultater gjøres til beste for samfunnet. Både forskere, fagmiljøer og UiT drar fordel av dette. Ethvert prosjekt skal settes i gang kun etter at den skriftlige avtale er inngått.

UiT er avtalepart

For alle prosjekter og avtaler er det UiT Norges arktiske universitet som er samarbeidspartner eller oppdragstaker, ikke fakulteter og enheter. Det bør imidlertid framgå av kontrakten eller konsortieavtalen at forskningsprosjekt gjennomføres på UiT ved et bestemt fakultet eller enhet. Kontrakter skal underskrives kun av dekaner/fakultetsdirektører, personer i tilsvarende stilling eller med fullmakt.

Vedlegg til avtaler

Alle vedlegg skal foreligge i endelig form før avtale underskrives.

Deltakererklæring

UiT-ansatte som skal delta i arbeid der universitetet har inngått eksterne avtaler om forskningssamarbeid plikter å signere en erklæring som inneholder samtykke til endringer av arbeidsoppgaver, overdragelse av rettigheter til forskningsresultater og kortvarig publiseringsutsettelse, samt bestemmelser om konfidensialitet og avståelse fra illojal konkurranse med universitetet som oppdragstaker eller konsortiedeltaker.

Maler for samarbeidsavtaler

Det er utarbeidet flere maler for samarbeidsprosjekter: Bidrags- og Oppdragsfinansiert aktivitet, se lenker ovenfor. Andre nyttige maler finnes her

Bistand

Kontaktpersoner på fakulteter og i sentraladministrasjonen (se linker til høyre) bistår  med råd og veiledning i forbindelse med gjennomføring av kontraktsforhandlinger, kontraktinngåelse og håndtering av interessekonflikter.

Kontakt:

 

Helsefak- Jannicke Persen

              Frank Tore Mengkrogen

NT-fak - Tore Guneriussen

BFE - Rune Larsen

 Andre fakulteter og enheter - Svetlana P. Johansen

► 

 Spørsmål om økonomi - André Olsen

Alle spørsmål om kontrakter - kontrakt@uit.no

 

Finn ut mer om:

 

 Kommersialisering av forskning

Innmelding av ideer/oppfinnelser

Rettigheter til arbeidsresultater

Utsatt offentliggjøring av forskningsresultater

 

Dokumenter:

 

Reglement om sikring og forvalting av arbeidsresultater ved UiT

Oppdragsprosjekter


Oppdragsfinansiert aktivitet er prosjekter som UiT Norges arktiske universitet utfører mot vederlag fra ekstern oppdragsgiver, med krav til leveranser ved kontraktinngåelse. Aktiviteten har preg av en konkret tjenesteleveranse mot betaling hvor forskningsresultater som skal oppnås er spesifisert i oppdragsbeskrivelsen.

Videre kjennetegn:

  • Oppdraget er spesifisert med hensyn til resultatene som skal oppnås.
  • Oppdragsgiver har rett til å påvirke utformingen av tjenesten
  • Oppdragsgiver har rett til erstatning eller kompensasjon hvis tjenesten er mangelfullt utført
  • Resultatet kan brukes i omsetningsøyemed eller kommersiell sammenheng.
  • Oppdragsgiver ønsker å få eiendomsretten til forskningsresultatene overdratt til seg.

Eksempler på oppdrag:

  • Laboratorieanalyser
  • Feltundersøkelser
  • Rapporter, betenkninger, utredninger
  • Undervisnings og kursvirksomhet finansiert av ekstern oppdragsgiver

Alle oppdragsforskningsavtaler skal i følge BOA-reglement godkjennes av universitetsdirektøren ved SEFU. Send e-post til kontrakt@uit.no

Fra 11.01.2010 gjelder Generelle avtalevilkår for oppdragsforskning. Disse kan fravikes i Oppdragskontrakten; endringer skal godkjennes av Universitetsdirektøren.

Oppdragsprosjekter skal alltid fullfinansieres av ekstern oppdragsgiver, det vil si at alle direkte og indirekte kostnader ved prosjektet skal dekkes av oppdragsgiveren. UiT har standardsatser som utgangspunkt for beregning av indirekte kostnader.

Universitetet skal som hovedregel ha eiendomsretten til resultater som frembringes i prosjekter. I oppdragsprosjekter kan universitetet overdra rettighetene til utnyttelse av resultatene til oppdragsgiver. Dette skal i så fall godkjennes av universitetsdirektøren og avtalefestes i oppdragskontrakten.

Universitetet skal uansett alltid ha rett til å utnytte alle forskningsresultatene eller annet til undervisnings- og forskningsformål. Se også Reglement om sikring og forvalting av arbeidsresultater ved UiT.


Kontakt:

Helsefak- Jannicke Persen

             Frank Tore Mengkrogen

NT-fak - Tore Guneriussen

BFE - Rune Larsen

 Andre fakulteter og enheter - Svetlana P. Johansen

► 

 Spørsmål om økonomi - André Olsen

Alle spørsmål om kontrakter kontrakt@uit.no

 

Maler:

UiTs mal for oppdragskontrakt og generelle avtalevilkår for oppdragsforskning (norsk)

 

 

UiT's template for research services agreement and general contract conditions (English)

 

 

Deltagererklæring oppdragsprosjekt

 

Declaration of participant

 
 Finn ut mer om:

Ekstern finansiering

Bidragsprosjekter

Kontrakter

Kommersialisering av forskning 

 

ØA-håndbøker:

Om økonomiforvalting, BOA

Søknad og kontrakt

Deltakererklæring, oppdragsprosjekt / Declaration of Participation in Commission


Norsk

Deltakererklæring for oppdragsprosjekt (08.12.2011)

PDF

DOC

 

English

Declaration of Participation in Externally Funded Collaboration (08.12.2011)

PDF

DOC

 

Retningslinjer for behandling av personopplysningar i forskings- og studentprosjekt ved UiT Noregs arktiske universitet (UiT)


Retningslinjer for behandling av personopplysningar i forskings- og studentprosjekt ved UiT Noregs arktiske universitet (UiT)

Parkering


Reglement for UiTs parkeringsplasser i Tromsø, Alta og Harstad se mer informasjon på uit.no/parkering

Utleie


Studenter og ansatte som ønsker å låne/leie lokaler på kveldstid og i helger, arrangementer knyttet til studier/jobb, henvender seg til administrasjonen i bygget det er snakk om, eventuelt direkte til BEA. Dette skal skje senest en uke før planlagt arrangement.


I utgangspunktet er dette gratis, men BEA forbeholder seg retten til å vurdere om det er nødvendig med ekstra renhold, eventuelt vakthold, dette belastes låne-/leietaker.
Arrangøren skal uansett i forkant av arrangementet kontakte renhold/drift på bygget for å få nødvendig utstyr/veiledning i forhold til rydding og avfallshåntering.

Kontrakt som skal fylles ut i forkant fås hos kontaktperson på det aktuelle bygg, eller ved å henvende seg til BEA. Ferdig utfylt kontrakt sendes BEA for redigering/godkjenning.

Vi låner også ut to av våre kantiner til private arrangementer, Champagnekantina og ILP-kantina, gjelder bare ansatte på UiT.

Ansvarlig for utleie: irene.skjerpen@uit.no 776 44929 / 909 81085

 

Hund på bygg


Det er ikke tillatt å ha med hund i UiTs bygg, unntatt der det foreligger medisinske grunner, førerhund o.l, eller særskilte og spesielle tilfeller. Forbud mot hund i UiTs bygg gjelder for hele UiT, det tilligger ikke fakultet å ta beslutning om tillatelse til hundehold.



Politiattest ved Institutt for lærerutdanning og pedagogikk


Det er krav om politiattest ved opptak til studier der
studentene kommer i kontakt med barnehagebarn, elever, pasienter,
klienter eller andre som del av klinisk undervisning eller
praksisopplæring.

 

Politiattest - "barneomsorgsattest" leverer du til Institutt for lærerutdanning og pedagogikk innen studiestart, med frist 1. september. Studenter som ikke leverer godkjent politiattest -barneomsorgsattest ved studiestart, kan ikke delta i praksis ved studieprogrammet.

Attesten skal ikke være eldre enn tre måneder.

Kravet om «barneomsorgsattest» omfatter flere overtredelser i straffeloven; sedelighetsforbrytelser, grove voldsforbrytelser eller straffbare forhold vedrørende besittelse og bruk eller omsetning av narkotiske stoffer eller medikamenter. Politiregisterlovens § 39 er gjeldende for utdanningene gjennom Forskrift om opptak til høyere utdanning, Kap. 6 - Politiattest ved opptak til høyere utdanning (§§ 6-1 – 6-10) – og Universitets- og høyskoleloven, Kap. 4 - Studentenes rettigheter og plikter, § 4-9, 2).

Alle vandelsattester som leveres inn etter 1. juli 2014 skal være barneomsorgsattester i henhold til gjeldende Politiregisterlov, § 39.

Ved Fakultet for humaniora, samfunnsvitenskap og lærerutdanning gjelder dette:

  • Barnehagelærerutdanning
  • Førskolelærerutdanning
  • Grunnskolelærerutdanning for 1.- 7. trinn
  • Grunnskolelærerutdanning for 5.- 10. trinn
  • Grunnskolelærerutdanning 
  • Integrert mastergradsprogram - lærerutdanning 1.- 7. trinn
  • Integrert mastergradsprogram - lærerutdanning 5.- 10. trinn
  • Integrert lektorutdanning for trinn 8-13
  • Integrert lektorutdanning for trinn 8-13, språk og samfunnsfag
  • Integrert lektorutdanning for trinn 8-13, realfag
  • Praktisk pedagogisk utdanning- PPU, heltid og deltid
  • Praktisk pedagogisk utdanning for yrkesfaglærere -PPU-Y deltid
  • Mastergradsprogram i logopedi
  • Mastergradsprogram i spesialpedagogikk
  • Bachelorprogram i pedagogikk, studieretning spesialpedagogikk (kull før 2017)
  • Bachelorprogram i spesialpedagogikk (kull fra og med 2017)
  • Andre studenter som gjennom sin utdanning har kontakt med barnehagebarn, elever eller pasienter/klienter.

Les mer om krav til politiattest i Forskrift om opptak til høyere utdanning, kapittel 6 og hos Samordna opptak.  Viser politiattesten at vedkommende er siktet, tiltalt eller dømt for seksuelle overgrep eller grove voldsforbrytelser, kan dette få konsekvenser for gjennomføringen av utdanninga.

 

Fra 1. juli 2014 er endringer i Politiregisterloven gjort gjeldende, og en ny paragraf knyttet til vandelskontroll og attester for tilstedeværelse og arbeid med mindreårige er innført: § 39. Politiattest for personer som skal ha omsorg for eller oppgaver knyttet til mindreårige (barneomsorgsattest).

 

En politiattest er gjeldende i tre år. Studenter som skal ut i praksis i sitt fjerde studieår, leverer ny attest for å fullføre utdanninga. Dette gjelder også studenter som har hatt opphold/permisjoner i løpet av studiet der studieløpet får varighet ut over 3 år. Alle nye vandelsattester skal være barneomsorgsattester i henhold til gjeldende Politiregisterlov, § 39.

 

Politiattest søkes elektronisk på politiets nettsider, og veiledning for utfylling av elektronisk skjema kan finnes her. Dere kan også se på informasjonen som ligger på politiets nettsider, om politiattest.

 

Skikkethetsvurdering

Retningslinjer for gjennomføring og registrering av arbeidskrav ved ILP


Retningslinjer for gjennomføring og registrering av arbeidskrav ved ILP

Utfyllende regler - ph.d.-program i humaniora og samfunnsvitenskap


Fastsett av: Fakultetsstyret ved HSL-fakultetet med heimel i forskrift for graden philosophiae doctor (ph.d.) ved Universitetet i Tromsø – Noregs arktiske universitet (25.10.2012. ePh.ref. 2011/2871-11 og -12. Revidert 19.06.2018 ePh.ref. 2017/6565-12).
Gjeldande frå: Ph.d.-program i humaniora og samfunnsvitskap - utfyllande reglar til forskrift for graden ph.d. frå 10. juni 2013 (ePh. 2012/6159-13), revidert 24. oktober 2017 (ePh.ref.: 2017/2453-4), revidert 26. oktober 2018 (2017/2453-6).
Ansvarlig eining: Fakultet for humaniora, samfunnsvitskap og lærarutdanning
Erstattar:  24. oktober 2017 (ePh.ref.: 2017/2453-4).

 

Kapittel I. Allmenne føresegner

Punkt 1. Verkeområde (jf. forskrifta § 1)

Dei utfyllande regler gjeld doktorgradsutdanninga ved Fakultet for humaniora, samfunnsvitskap og lærarutdanning (HSL-fakultetet) som fører fram til graden ph.d. i humaniora og samfunnsvitskap. Reglane er utfyllande til forskrift for graden philosophiae doctor (ph.d.) ved Universitetet i Tromsø – Noregs arktiske universitet om opptak, gjennomføring og avslutting av ph.d.-graden ved HSL-fakultetet.

Punkt 2. Målsetjing (jf. forskriftas § 2)

Ph.d.-studiet i humaniora og samfunnsvitskap har eit sjølvstendig forskingsarbeid med ei vitskapleg avhandling på høgt fagleg nivå som mål. Som del av forskingsutdanninga skal ph.d.-studenten gjennomføre ein opplæringsdel. Målet med opplæringsdelen er å vidareutvikle den vitskaplege skoleringa som ph.d.-studenten har fått gjennom tidlegare studium. Han skal gi ph.d.-studenten ferdigheiter ut over avhandlingsarbeidet og vere ei støtte for arbeidet med avhandlinga. 

I løpet av studiet vil ph.d.-studenten oppnå følgjande læringsutbytte:

KUNNSKAP – kandidaten

  • er i kunnskapsfronten innan teori og metode på fagområdet sitt og kan bidra til å utvikle denne
  • kan diskutere vitskapsteoretiske problemstillingar innan fagområdet sitt på avansert nivå
  • kan knyte eige prosjekt til breiare vitskaplege diskusjonar og vurdere bruk av ulike metodar og framgangsmåtar innan forskinga

FERDIGHEIT – kandidaten

  • kan handtere komplekse faglege utfordringar ved å gjennomføre forskingsprosjekt i forskingsfronten i faget sitt
  • kan skrive ulike typar akademiske tekstar innan fagområdet sitt og reflektere over skriveprosessen
  • kan delta i faglege diskusjonar og gi konstruktiv tilbakemelding på vitskaplege arbeid

GENERELL KOMPETANSE – kandidaten

  • kan identifisere, reflektere over og handtere relevante forskingsetiske problemstillingar og gjere forsking med fagleg integritet
  • kan formidle forsking og utviklingsarbeid gjennom anerkjente kanalar; vitskaplege og allmennretta, skriftleg og munnleg
  • kan bidra sjølvstendig i komplekse og nyskapande prosjekt

 

Punkt 3. Ansvar for doktorgradsutdanninga (jf. forskrifta § 3)

Ph.d.-program i humaniora og samfunnsvitskap er vedtatt av styret ved Fakultet for humaniora, samfunnsvitskap og lærarutdanning og gir utfyllande reglar til forskrift for graden philosophiae doctor (ph.d.) ved Universitetet i Tromsø - Noregs arktiske universitet.

Programstyre er ph.d.-utvalet ved Fakultet for humaniora, samfunnsvitskap og lærarutdanning. Mandat og oppgåver for ph.d.-utvalet er nedfelt i reglement for Fakultet for humaniora, samfunnsvitskap og lærarutdanning.

 

Punkt 4. Terminologi (jf. forskrifta § 4)

 

Punkt 5. Innhaldet i doktorgradsutdanninga (jf. forskrifta § 5)
 

Kapittel II. Opptak, studierett og permisjon

Punkt 6. Opptakskrav til ph.d.-program (jf. forskrifta § 6)

For å bli tatt opp blir det stilt krav om eit karaktersnitt på B eller betre på mastergraden (eller tilsvarande gode karakterar etter andre karaktersystem). Karaktersnittet gjeld også for integrert 5-årige mastergradsprogram på 300 studiepoeng der alle emna skal inngå i berekninga av snittkarakteren. For det tidlegare norske karaktersystemet med tall og desimalar,  er opptakskravet 2,5 eller betre.

Unntaksvis kan det takast opp ph.d.-studentar med karaktersnitt på C på mastergraden (eller tilsvarande). Då må det samtidig dokumenterast vitskapleg arbeid ut over mastergraden. Døme på kva som kan reknast som vitskapleg arbeid, er publiserte referee-artiklar, publiserbare faglege arbeid og faglege rapportar og utreiingar. (Bloggar, kronikkar, lesarinnlegg og faglege formidlingsarbeid tel i denne samanhengen ikke som vitskapeleg arbeid).

Det er doktorgradsprosjektets faglege karakter (metodar, perspektiv, teoriar) som avgjer kva for fagmiljø prosjektet høyrer til. Søkjaren skal difor ved opptak har fagleg tilknyting ved det institutt/sentret som doktorgradsprosjektet fagleg fell innanfor, uavhengig om det er dette faget søkjaren har mastergrad i.

Unntaksvis kan søkjarar som har ein bachelorgrad på 180 studiepoeng og ein utanlandsk mastergrad (75 eller 90 ECTS), få opptak etter individuell vurdering. Mastergraden må innehalde eit større skriftleg arbeid tilsvarande 30 ECTS og eitt av følgjande tilleggskrav:

  • Ekstra emne på masternivå for å oppnå totalt 120 studiepoeng på mastergradsnivå.
  • Vitskaplege arbeid som ut frå ei skjønnsvurdering kan seiast å vege opp for manglar i formell utdanning (desse arbeida kan ikkje inngå i ph.d.-studiet).

 

Punkt 7. Søknaden (jf. forskriftas § 7)

Når ein søkjer på stipendiatstilling ved HSL-fakultetet, blir ein samtidig vurdert for opptak til ph.d.-programmet.

For søkjarar utan stipendiatstilling ved UiT Noregs arktiske universitet, vil det bli stilt krav om opphald med arbeidsstad i relevant fagmiljø ved fakultetet på til saman 12 månader i opptaksperioden. Dokumentasjon frå arbeidsgivar som bekreftar tillating til dette, må leggjast ved søknaden om opptak.

Søknadsfristane til ph.d.-program i humaniora og samfunnsvitskap 1. april og 1. oktober. Søknaden skal skrivast på fastsett søknadsskjema.

Dersom søkjaren ønskjer å bruke eit anna språk i avhandlinga enn dei som er godkjende i punkt 19, skal søknad om dette leverast saman med søknad om opptak.

 

Punkt 8. Opptakskomité (jf. forskriftas § 8)

Tilsettingsutvalet ved HSL-fakultetet er opptakskomité for ph.d.-studentar som blir tilsette som stipendiatar ved fakultetet. Alle må levere utdanningsplan og eventuelt revidere prosjektbeskrivinga si ein månad etter at dei har starta i stillinga. Fullført opptak (behandling av eventuell revidert prosjektbeskriving, utdanningsplan, stadfesting av opptaksperiode og eventuell komplettering av rettleiarar) blir gjort av ph.d.-utvalet.

For søkjarar som blir tilsette som stipendiatar ved andre einingar ved universitetet, og søkjarar utan stipendiatstilling ved UiT Norges arktiske universitet, er det ph.d.-utvalet ved HSL-fakultetet som gjer opptak.

For søkjarar utan stipendiatstilling ved UiT Noregs arktiske universitet tar fakultetet imot søknad jamfør punkt 7 og vidaresender den til institutta/sentera. Det aktuelle instituttet/senteret tar nærare stilling til om søkjaren er kvalifisert for opptak, vurderer plan for studiet og foreslår rettleiarar. Slik fagleg vurdering på institutta/sentra skal gjennomførast av minimum to personar. Etter innstilling frå den aktuelle eininga tar ph.d.-utvalet ved fakultetet endeleg avgjerd om opptak.

 

Punkt 9. Avgjerd om opptak (jf. forskriftas § 9)

Dersom det er fleire søkjarar til ein studieplass (eit doktorgradsstipend), og komiteen innstiller ein eller fleire søkjerar vurdert etter unntaksreglane, må slik innstilling grunngjevast særskild i bedømminga.

Det er krav om at eksterne søkjarar skal ha arbeidsplass i relevant fagmiljø ved fakultetet i til saman 12 månadar i løpet av opptaksperioden.

 

Punkt 10. Opptak til emne i opplæringsdelen (jf. forskrifta § 10)

Søkjarar med erfaringsbasert mastergrad (90 eller 120 studiepoeng) kvalifiserer ikkje for opptak til ph.d.-emne. Dette gjeld søkjarar i kategori 4, jf. forskriftas § 10.

 

Punkt 11. Avtale (jf. forskriftas § 11)

 

Punkt 12. Studierett (jf. forskrifta § 12)

Dersom studieretten er utvida med to år utover normert studietid etter § 12, og studenten framleis ikkje har levert avhandlinga før denne studieretten går ut, kan det søkjast om ytterlegare forlenga studierett for ein avgrensa periode på opptil 6 månadar for å ferdigstille avhandlinga. Søknaden skal sendast til fakultetet og må innehalde ei grunngjeving for forseinkinga og ein plan for avslutting av studiet. Ein slik søknad skal vere utarbeidd i samarbeid med rettleiar(ar).

 

Punkt 13. Permisjon (jf. forskrifta § 13)

Ph.d.-studentar kan søke permisjonar utover § 13 i forskrifta. Søknaden skal sendast til fakultetet og må innehalde ei grunngjeving for permisjonen og ein plan for kva innverknad denne har på studiet.

 

Kapittel III. Studiet

Punkt 14. Doktorgradsutdanninga (jf. forskriftas § 14)

Som ledd i å førebu studenten på ein yrkeskarriere i eller utanfor akademia, vil fakultetet gi eit seminartilbod med fokus på karriererettleiing minst eing gong i opptaksperioden.

 

Punkt 15. Opplæringsdelen (jf. forskriftas § 15)

Fakultetet har det formelle ansvaret for utdanningstilbodet i opplæringsdelen, og dei einskilde undervisningstiltaka blir godkjende av ph.d.-utvalet.

Fakultetet tilbyr ph.d.-emne innan vitskapsteori, forskingsetikk og formidling som tilfredsstiller krava i opplæringsdelen. Desse emna blir arrangerte kvart år. Fagspesifikke ph.d.-emne i teori og metode/faglege tilnærmingar og posisjonar blir gitt av institutta/sentra og varierer frå år til år.

Ph.d.-studenten kan delta på ph.d.-emne arrangert av fakultetet eller andre fakultet/institusjonar. Det er tilrådeleg at ph.d.-studenten deltar på emne i regi av nasjonale forskarskolar og ved andre institusjonar. Opplæringsdelen bør gjennomførast innan dei første to-tre semestera av doktorgradsstudiet.

Ph.d.-utvalet skal godkjenne opplæringsdelen før avhandlinga kan leverast til vurdering.

Opplæringsdelen omfattar desse komponentane:

  • Vitskapsteori og forskingsetikk (totalt 10 studiepoeng)
  • Formidling (totalt 5 studiepoeng)
  • Fagspesifikk teori og metode/faglege tilnærmingar og posisjonar (totalt 15 studiepoeng)

 

Særskilt for forskarskolen CASTL:

Ph.d.-studentar som er tatt opp til den lokale forskarskolen ved CASTL, følgjer eit alternativt studieopplegg i språkvitskap. I tillegg til opplæringsdelen kjem obligatoriske arbeidskrav som ikkje gir studiepoeng. Desse komponentane blir her beskrivne i den grad dei skil seg ut frå det vanlege opplegget.

  1. Aktiv deltaking og integrering i forskingsmiljø

Ph.d.-studentar på forskarskolen skal i løpet av dei tre første semestra (for studentar på 3-årig opptaksavtale) eller fire første semestra (studentar på 4-årig opptaksavtale), delta aktivt på minst to akademiske ‘aktivitetar’ per semester. Føljande kvalifiserer som ‘aktivitet’:

(i) eit ph.d.-emne eller lesegruppe leia av CASTL

(ii) aktiv deltaking på eit tilsvarande kurs eller lesegruppe etter avtale med rettleiar (kortare intensive kurs, inkludert kurs ved andre institusjonar, kan vurderast som likestilte med eit ph.d.-kurs)

(iii) undervisning (på eit halvt emne i løpet av eit ordinært semester)

  1. Paper/essay som kvalifiserer

På slutten av perioden (av dei tre eller fire første semestra), skal studenten levere to skriftlege arbeid med artikkellengd over to konkrete tema som kan godkjennast. Arbeida skal vere tilstrekkeleg gjennomarbeidde og halde ein kvalitet tilsvarande det som blir godkjent i publiseringskanalar på nivå 1 og vere innanfor studentens fordjupingsområde og kan danne basis for kapitla i studentens avhandling

 

Krav til dokumentasjon for godkjenning av opplæringsdel

Krav til dokumentasjon for å få ph.d.-emne (som er fastsette med studiepoeng) godkjent inn i opplæringsdelen:

  • lokale, nasjonale eller internasjonale ph.d.-emne (doktorgradskurs) med studiepoeng, blir vanlegvis godkjende med opplyst studiepoengomfang
  • godkjent deltaking/paper/eksamen skal dokumenterast med karakterutskrift, kursbevis eller liknande

 

Krav til dokumentasjon for at konferansedeltaking skal gi utteljing med studiepoeng:

  • Det skal vere ein vitskapleg eller fagleg konferanse: Det vil seie at tema på konferansen er vitskapleg, og at føredragshaldarar er forskarar. Innhaldet i konferansen må vere relevant for det det aktuelle området innanfor opplæringsdelen; fagspesifikk teori og metode / faglege tilnærmingar og posisjonar.
  • Modell 1: For å gi 3 studiepoeng må konferansen minimum strekke seg over 2 dagar, og ph.d.-studenten må ha hatt eit framlegg på minimum 15 minutt. Arbeidsomfanget skal vere 90 arbeidstimar.
  • Modell 2: For å gi 5 studiepoeng må konferansen strekke seg over 2 dagar, og ph.d.-studenten må ha hatt et framlegg på minimum 20 minutt. Arbeidsomfanget skal vere 150 arbeidstimar.
  • Dokumentasjon på deltaking og framlegg må leggjast ved, til dømes ved deltakarliste og konferanseprogram. Studenten sitt framlegg må dokumenterast i form av tekstmanus eller tilsvarande. 
  • Deltaking på konferanse med kortare tidslengd, eller deltaking utan framlegg, blir ikkje godkjent.
  • Det er berre mogleg å få ei konferansedeltaking godkjent i opplæringsdelen.

 

Oppretting og innmelding av ph.d.-emne

Eitt studiepoeng tilsvarar 25–30 arbeidstimar. For kvart emne må det gjerast ei vurdering av arbeidsmengda som ein går ut frå at studenten vil bruke på emnet sine ulike komponentar: Lesing av pensum, førebuing av plikter på kurset (som til dømes å planlegge innlevering av skisse eller liknande i forkant av kurset, planlegge presentasjonar, lesing av skriftlege innlegg frå medstudentar), oppmøte på emnet, etterarbeid og eksamen. Oppretting av mindre emneeiningar enn 5 studiepoeng er ikkje tilrådd av omsyn til studentens samla arbeidsbyrde. Vidare bør det ikkje etablerast store emneeiningar på 10 studiepoeng då det gir færre kombinasjonsmoglegheiter innan bolken ‘fagspesifikk teori og metode/faglege tilnærmingar og posisjonar’.

 

Følgjande minimumskrav må innfriast for at eit ph.d.-emne skal godkjennast med eit omfang på 5 studiepoeng:

  • Emnet blir arrangert over minimum to heile dagar.
  • Undervisninga skal vere på minimum 15 timar. Det blir oppmoda til å aktivisere studentane, men omfattande studentarbeid under emnet bør kome i tillegg til ordinær undervisning.
  • Eksamensforma bør gi studenten øving i sjangrar som ofte blir nytta innan forsking og formidling i faget. Døme kan vere vitskapleg artikkel, review-artikkel, bokmelding, kronikk, blogg, refleksjonslogg. Det er viktig at eksamensforma er tilpassa sjanger og innhaldet i emnet.
  • Lengda på eksamen vil variere avhengig av sjanger, men for paper skal det normalt vere ca.15 sider/6 000 ord. 
  • Litteraturomfanget kan variere, men bør minimum vere 700 sider. Eit ph.d.-emne med mindre litteraturomfang kan godkjennast dersom det er særskilt grunngitt.
  • Fagleg ansvarleg skal minimum ha doktorgrad/førstestillingskompetanse.

 

Institutta/sentra blir ein gong årleg bedne om å melde inn ph.d.-emne til fakultetet som skal tilbydast kommande studieår (haust-/vårsemester).

 

Punkt 16. Rettleiing (jf. forskriftas § 16)

I samband med søknad om opptak kan søkjaren føreslå rettleiarar, men det er fakultetet som nemner opp rettleiarar etter innstilling frå gjeldande institutt eller senter. Det skal vere minimum to rettleiarar, der minst ein av dei skal vere tilsett i fagmiljø relevant for studentens ph.d.-prosjekt enten ved institutt eller senter ved fakultetet. Det er 240 timar rettleiingsressurs per ph.d.-student, og denne ressursen skal fordelast etter avtale mellom rettleiarane.

Dersom ein ph.d.-student ønskjer å skifte rettleiar(ar), skal ein grunngjeven søknad om dette rettast til instituttet/senteret og/eller ph.d.-utvalet. Dersom ein ønskjer å skifte rettleiar fleire gonger, skal det saman med søknaden føreliggje ein detaljert plan over korleis den perioden som står att skal brukast.

 

Punkt 17. Tilknyting til forskarmiljø (jf. forskriftas § 17)

 

Punkt 18. Utstyr (jf. forskriftas § 18)

 

Kapittel IV Doktoravhandlinga

Punkt 19. Krav til doktoravhandlinga (jf. forskriftas § 19)

Ein monografi skal normalt ikkje vere lenger enn 300 sider. Ph.d.-studenten skal vere eineforfattar på avhandlinga.

Ei artikkelsamling skal bestå av ei kappe og minst tre artiklar av vanleg storleik. Når artiklar har fleire forfattarar, kan det vere grunn til å utvide talet på artiklar.

Artiklane skal ha eit nivå tilsvarande det som blir kravd for publisering i anerkjente fagtidsskrift med fagfellevurdering. Dette gjeld også bokkapittel.

I kappa skal studenten ikkje berre samanfatte, men framstille problemstillingane og konklusjonane som blir lagde fram i delarbeida i eit samla perspektiv, og på den måten dokumentere samanhengen i avhandlinga. I dette ligg også ei klargjering av avhandlingas bidrag til det forskingsfeltet ho er posisjonert innanfor. I kappa skal kandidaten også gjere greie for metode- og teoribruk i avhandlinga dersom dette ikkje går fram av delarbeida. Ved tidlegare publiserte artiklar skal kappa også innehalde faglege ajourføringar, slik at avhandlinga som heilskap står fram som fagleg oppdatert. Alternativt skal slike ajourføringar gjerast i kvar artikkel. Kappa skal vere utforma av ph.d.-studenten åleine. Samandraget skal normalt vere mellom 40 og 80 sider.

Avhandlinga skal følgje forskingsetiske reglar og konvensjonar for fagleg kvalitetssikring av forsking. Ved artiklar med fleire forfattarar skal Vancouver-reglane normalt leggjast til grunn. Dersom det er avvik frå Vancouver-reglane, skal årsaka til dette beskrivast i erklæring om medforfattarskap.

Avhandlingsspråk:

Avhandlinga skal skrivast på norsk, svensk, dansk, engelsk eller samisk. Dersom studenten ønskjer å nytte eit anna språk, skal det vere søkt om særskilt godkjenning av dette ved opptak, jf. punkt 6.

Avhandlingar som inkluderer film / audiovisuelt materiale / andre medium:

Ei avhandling kan også inkludere film eller anna materiale. I så tilfelle må det tydeleggjerast korleis eit slikt materiale skal sjåast i samanheng med avhandlinga. Dersom ikkje dette kjem klart fram av sjølve avhandlinga, kan det utdjupast i eit vedlagt skriv til avhandlinga.

 

Punkt 20. Arbeid som ikkje blir godtekne (jf. forskriftas § 20)

 

Punkt 21. Offentleggjering (jf. forskriftas § 21)

 

Kapittel V. Kvalitetssikring og rapportering

Punkt 22. Kvalitetssikring og rapportering (jf. forskriftas § 22)

HSL-fakultetet skal ha ei felles rutine for gjennomføring av midtvegsevaluering for kvar ph.d.-student. Arrangementet av midtvegsevalueringa skal organiserast av institutta/sentera. Midtvegsevaluering er obligatorisk arbeidskrav for alle studentar med opptak til ph.d.-programmet frå og med hausten 2018 og må vere godkjend før studenten kan framstille seg for prøven (prøveforelesing og disputas). Midtvegsevalueringa skal gjennomførast i studentens 3.­–4. eller 4.­–5. semester (avhengig av om han/ho er tatt opp etter 3-årig eller 4-årig opptaksavtale). Midtvegsevalueringa skal vere ein obligatorisk milepæl i studieløpet. Tidspunktet skal ikkje i vesentlig grad tilpassast studentens progresjon med mindre spesielle forhold (sjukdom, permisjonar) tilseier utsetjing. Ho skal både ta for seg framdrifta i ph.d.-studiet med tanke på gjennomføring på normert tid, og gi studenten (og rettleiarar) konstruktiv fagleg tilbakemelding på innlevert materiale som studenten kan ta med seg i det vidare doktorgradsarbeidet. Komiteens skal bestå av minst to medlemmar. Minst ein medlem bør vere utan tilknyting til studentens institutt/senter eller nærmaste fagmiljø.

Konklusjon om forseinka progresjon i studiet etter midtvegsevalueringa, kan medføre heving av doktorgradsavtalen jamfør kap. VII i forskrift for ph.d.-graden ved UiT Noregs arktiske universitet.

Det er valfritt for institutta/sentra om dei i tillegg vil gi fleire tilbod, til dømes ei sluttevaluering.

Ph.d.-student og rettleiarar skal kvart år levere framdriftsrapport. Manglande rapportering om framdrifta frå studenten kan medføre heving av doktorgradsavtalen jamfør kap. VII i forskrift for ph.d.-graden ved UiT Noregs arktiske universitet. Med utgangspunkt i framdriftsrapporten skal instituttet gjennomføre årleg forskarsamtale med ph.d.-studenten. Instituttet lagar ein instituttrapport som blir behandla i ph.d.-utvalet.

 

Kapittel VI. Plikt til å melda frå om resultat

Punkt 23. Plikt til å melde frå om resultat (jf. forskriftas § 23)

 

Kapittel VII. Heving av avtalen

Punkt 24. Friviljug avslutting (jf. forskriftas § 24)

 

Punkt 25. Tvungen avslutting (jf. forskriftas § 25)

Myndigheit til å vedta tvungen avslutting av doktorgradsutdanninga, er delegert til ph.d.-utvalet (programstyret) av fakultetsstyret i sak FS 13-2017 Delegering av mundighet til ph.d.-utvalget – Endring av reglement for HSL-fakultetet den 4. mai 2017 (eph.ref.: 2017/2453-1).

 

Kapittel VIII. Vurdering av avhandlinga

Punkt 26. Innlevering (jf. forskrifta § 26)

Hovudrettleiar skal melde frå om nært føreståande innlevering til fakultetet og instituttleiinga seinast to (2) månadar før planlagt innleveringstidspunkt.

Studentens søknad om å få avhandlinga vurdert til graden philosophiae doctor skal sendast til fakultetet via elektronisk innleveringsskjema i Munin (UiTs elektroniske vitenarkiv), der avhandlinga skal leggast ved i pdf-format. Saman med søknaden skal det leggjast ved eit kortfatta samandrag på engelsk. Avhandlinga blir trykt opp ved fakultetet og sendt til komitéen. Dersom avhandlinga blir godkjend til disputas, skal ytterlegare 60 eksemplar trykkast opp.

 

Punkt 27. Oppnemning av komité (jf. forskriftas § 27)

Til å vurdere avhandlinga skal ph.d.-utvalet oppnemne ein sakkunnig komité på minst tre medlemmar etter krav i § 27. Gjeldande institutt grunngjev forslag til komitésamansettinga. Bedømmingskomiteen bør normalt vera oppnemnd før innlevering av avhandlinga.

 

Punkt 28. Tilbaketrekking og retting av avhandling (jf. forskriftas § 28)

 

Punkt 29. Høve til å innhente supplerande opplysningar (jf. forskriftas § 29)

 

Kapittel IX. Komitéinnstillinga og behandling av innstillinga

Punkt 30. Fristar (jf. forskriftas § 30)

Komiteen bør normalt gi innstillinga si snarast råd; helst innan to månadar etter mottatt avhandling.

 

Punkt 31. Innstilling (jf. forskriftas § 31)

 

Punkt 32. Handsaming av innstillinga (jf. forskriftas § 32)

 

Punkt 33. Ny levering (jf. forskriftas § 33)

 

Kapittel X. Doktorgradsprøve

Punkt 34. Prøveførelesing (jf. forskriftas § 34)

Kandidaten skal halde ei offentleg prøveførelesing over oppgitt emne. Prøveførelesinga skal ha eit omfang på 45 minutt. Prøveførelesing og disputas skal normalt avviklast same dag.

 

Punkt 35. Forsvar av avhandlinga (jf. forskriftas § 35)

Disputasen blir leidd av instituttleiaren eller den han/ho gir fullmakt. Den som leier disputasen gjer kort greie for innleveringa og vurderinga av avhandlinga og for prøveførelesinga. Deretter gjer doktoranden greie for siktemålet med og resultatet av den vitskaplege undersøkinga. Lengda på doktorandens presentasjon skal ha eit omfang på omtrent 15 minutt. Første ordinære opponent innleier diskusjonen, lengda på diskusjon er inntil 1½ time. Andre-opponent avsluttar disputasen, lengda på diskusjon er inntil 1 time.

 

Punkt 36. Godkjenning av doktorgradsprøven (jf. forskriftas § 36)

 

Punkt 37. Kreering og diplom/vitnemål (jf. forskriftas § 37)

 

Kapittel XI. Klage

Punkt 38. Klage over avslag på søknad om opptak (jf. forskriftas § 38)

 

Punkt 39. Klage over underkjenning av opplæringsdelen (jf. forskriftas § 39)

 

Punkt 40. Klage over avslag på søknad om vurdering eller underkjenning av avhandling, prøveførelesing eller disputas (jf. forskriftas § 40)

 

Kapittel XII Ikraftsetjing

Punkt 41. Ikraftsetjing (jf. forskriftas § 41)

Studieretningane til ph.d.-programmet i humaniora og samfunnsvitskap blir avvikla frå og med 1. januar 2019 jf. universitetsstyrets vedtak i møte 19.06.2018 i sak S 13/18 Organisering av ph.d.-studiet.

Supplementary regulations - PhD programme in Humanities and Social Sciences (English)


Supplementary regulations for the degree of Philosophiae Doctor (PhD) – PhD Programme in the Humanities and Social Sciences at the Faculty of Humanities, Social Sciences and Education

Adopted by

The Faculty Board of the Faculty of Humanities, Social Sciences and   Education

Pursuant to

Regulations for the degree of Philosophiae Doctor (PhD) at the   University of Tromsø – The Arctic University of Norway (25 October 2012 with   latest revisions 19 June 2018, ePh.ref. 2011/2871, 2014/4056, 2016/9435,   2017/6565).

Applies from

Prevailing regulation invoked 26 October 2018 (ePh.ref. 2017/2453-4)

Replaces

PhD-programme in Humanities and Social Sciences – Supplementary   regulations for the degree PhD dated 24 October 2017 (ePh.ref. 2017/2453-4).

 

This is a translation. The Norwegian version is the official one.

 

Chapter I General regulations

Point 1: Applicability (cf. Section 1 of the Regulations)

The supplementary regulations concern the PhD programme at the Faculty of Humanities, Social Sciences and Education (the HSL Faculty), which aims to culminate in the awarding of a PhD degree in the Humanities or Social Sciences. The regulations are supplementary for the degree of Philosophiae Doctor (PhD) at UiT The Arctic University of Norway, pertaining to admission, completion and finalising the PhD degree at the HSL Faculty.

 

Point 2: Objective of the doctoral degree programme (cf. Section 2 of the Regulations)

The PhD programme aims at independent research activity resulting in a scientific doctoral thesis at a high academic level. As part of the research training, the PhD candidate must complete an instruction component. The goal of the instruction component is to further develop the scientific training that the PhD student has received through previous studies. It aims to provide the PhD student with skills beyond the ones gained in the work on the doctoral thesis and to aid the student in the preparation of the thesis.

During the course of the study, the PhD students will achieve the following learning outcomes:

KNOWLEDGE – the candidates

  • are in the forefront of knowledge within the theory and methods of their field of study and are able to contribute to its development;
  • can discuss theoretical issues within their field of study at an advanced level;
  • can connect their own projects to broader scientific discussions and consider the use of different methods and approaches in their research.

SKILLS – the candidates can

  • tackle complex scientific challenges by carrying out cutting-edge research projects within their field of study;
  • write different types of academic texts within their field of study and reflect on the writing process;
  • participate in academic discussions and provide constructive feedback on scientific work.

GENERAL COMPETENCE – the candidates can

  • identify, reflect upon and deal with issues connected to research ethics and conduct research with academic integrity;
  • disseminate research and development work orally and in writing through scientific channels and channels targeting the general public;
  • contribute independently to complex and innovative projects.

 

Point 3: Responsibility for the doctoral degree programme (cf. Section 3 of the Regulations)

The PhD programme in Humanities and Social Sciences is adopted by the Board at the Faculty of Humanities, Social Sciences and Education and provides supplementary guidelines to the Regulations for the degree of Philosophiae Doctor (PhD) at the UiT The Arctic University of Norway.

The Programme Board is the PhD Committee at the Faculty of Humanities, Social Sciences and Education. The PhD Committee’s mandate and responsibilities are incorporated in the Regulations for the Faculty of Humanities, Social Sciences and Education.

 

Point 4: Terminology (cf. Section 4 of the Regulations)

 

Point 5: Contents of the doctoral degree programme (cf. Section 5 of the Regulations) 

 

Chapter II Admission, right to study and leave of absence

Point 6: Admission requirements for the PhD programme (cf. Section 6 of the Regulations)

All applicants should have a grade-point average of B (or equivalent) on their Master’s degree in order to be admitted to the PhD programme. The grade-point average also applies to 300 ECTS points integrated five-year Master’s degrees, in which all courses are to be included in the grade-point average. In cases where the old Norwegian grade system has been used, the admission requirement is a grade-point average of 2,5.

An exception may be granted for applicants with a grade-point average of C (or equivalent) on their Master’s degree if the candidates can document scientific work beyond their Master’s degree. Examples of what may qualify as scientific works are published peer-reviewed articles, publishable academic works and academic reports and studies.

The academic character of the PhD project (methodology, perspectives and theories) determines with which research community the project should be affiliated. Therefore, the applicant should, when admitted, have affiliation to the department/centre that the doctoral project belongs to academically, regardless of whether the applicant holds a Master’s degree in a discipline at this department.

Applicants holding a Bachelor’s degree of 180 credits and a Master’s degree from a foreign institution (75 or 90 ECTS) can be admitted after individual assessment. The Master’s degree should contain a major written work equivalent to 30 ECTS and is subject to one of the following additional requirements:

  • an additional subject at the Master’s level. The applicant should have a total of 120 ECTS at the Master’s level.
  • scholarly works that are judged to counterbalance any deficiencies in the formal education (these works may not be included in the PhD programme).

 

Point 7: The Application (cf. Section 7 of the Regulations)

Candidates applying for a doctoral fellow position at the Faculty of Humanities, Social Sciences and Education are simultaneously considered for admission to the doctoral programme.

Applicants without a doctoral fellow position at UiT the Arctic University of Norway are required to arrange for a workplace in a relevant research community at the Faculty for a total for 12 months during the admission period. Documentation from the employer that confirms permission for this, must be enclosed to the application for admission.

The deadlines for application to the PhD programme in Humanities and Social Sciences for applicants without a doctoral fellow position are April 1 and October 1. The application should follow a fixed application form.

If the applicant wishes to write a thesis in a language other than those approved in point 19, an application for this should be submitted together with the application for admission.

 

Point 8: Admissions Committee (cf. Section 8 of the PhD regulations)

The Appointments Committee at the Faculty of Humanities, Social Sciences and Education serves as the Admissions Committee for PhD students that are employed as doctoral fellows at the Faculty. All candidates should submit an individual education plan and may be required to revise it within one month after they have commenced their position. The completed admission (processing of any revised project descriptions, individual education plan, establishment of the admission period, and possibly the completion of the choice of academic supervisors) is processed by the PhD Committee.

The PhD Committee at the Faculty of Humanities, Social Sciences and Education is responsible for the admission of applicants that are employed at other units at the university and applicants without a doctoral fellow position at UiT.

For applicants without a doctoral fellow position at UiT, the Faculty receives applications as outlined in point 7 above and forwards them to the relevant department. The relevant department/centre determines whether the applicant meets the admission requirements, assesses the study plan, and recommends academic supervisors. Such academic evaluation at the department/centre level shall be carried out by a minimum of two people. After a recommendation from the relevant department, the PhD Committee makes the final decision of whether to offer admission.

 

Point 9. Decisions concerning admission (cf. Section 9 of the Regulations)

If there are several candidates for one place (one doctoral fellow position), and the Appointment Committee propose one or several candidates assessed by the exception regulations for admission requirements, such proposition must be argued distinctly in their assessment.

External applicants are required to have their workplace in a relevant research community at the Faculty for å total of 12 months during the admission period.

 

Point 10. Admission to courses in the instruction component (cf. Section 10 of the Regulations)

Applicants with an experience-based Master's degree (90 or 120 credits) are not eligible for admission to PhD courses. This applies to applicants in Category 4; cf. Section 10 of the Regulations.

 

Point 11. Contract (cf. Section 11 of the Regulations)

 

Point 12. Right to study (cf. Section 12 of the Regulations)

If a PhD student is granted a prolongation of the right to study with two years beyond standard study progression regulated by Section 12, and the PhD student has not completed the programme by the time his/her right to study expires, the PhD student may apply for an extension of the right to study for a limited period up till six months to complete the project. The application should be sent to the Faculty, and should contain an explanation for the delay and a plan for completing the programme. The application should be prepared in collaboration with the academic supervisor(s).

 

Point 13. Leave of absence (cf. Section 13 of the Regulations)

PhD students may apply for a leave of absence beyond Section 13 of the Regulations. The application should be sent to the Faculty and should contain an explanation for the leave and a plan for how to avoid that the leave will affect the work.

 

Chapter III Doctoral degree programme

Point 14: Doctoral degree programme (cf. Section 14 of the Regulations)

The Faculty will offer a seminar with focus on career guidance at least once in the PhD student admission period as preparation of the PhD student’s further career within or outside academia.

 

Point 15: The instruction component (cf. Section 15 of the Regulations)

The Faculty has the formal responsibility for the instruction component of the education; the individual educational measures are approved by the PhD Committee.  

The Faculty offers PhD courses in theory of science, research ethics and dissemination, which meet the requirements of the instruction component. These courses are held every year.  Courses in subject-specific theory and methods/academic approaches and perspectives are offered by the departments/centres and may vary from year to year.

PhD students may attend PhD courses organised by the Faculty or other faculties/institutions.  The PhD students are encouraged to attend courses organised by national graduate schools, national PhD courses and PhD courses at other institutions. The instruction component should be completed early in the doctoral programme, preferably during the first two to three semesters.

The instruction component must be approved by the PhD Committee before the dissertation can be submitted for evaluation.

The instruction component includes the following components:

  • Theory of science and research ethics. A total of 10 credits.
  • Dissemination. A total of 5 credits.
  • Subject specific theory and methods /academic approaches and perspectives. A total of 15 credits.

Specifically for the CASTL Graduate School:

PhD students admitted to the local CASTL Graduate School follow an alternative study programme in Linguistics. In addition to the instruction component, there are mandatory work requirements, which do not give credits. These components are described here to the extent they differ from the usual programme.

 

  1. Active participation and integration in a research community

For the first two years of the programme for students on a 4-year PhD contract (and the first 3 semesters for those on a 3-year PhD), students are required to participate in two academic `activities’ per semester. The following qualify as activities:

(i) taking a PhD course or participating in a reading group run by CASTL

(ii) active participation in an equivalent course or reading group, as agreed with the student’s supervisors (shorter intensive courses, including  at other institutions, may be considered equivalent)

(iii) teaching (at least half a course for a full semester)

  1. Qualifying Papers

By the end of the two year period, the student is required to have submitted two approved written pieces of work of article length on two distinct topics. These should be of a sufficiently polished quality to be suitable for submission to a level 1 journal in the student’s field and can form the basis of chapters in the student’s projected dissertation, although they do not need to.

 

Requirements for documentation in order to get the instruction component approved

Documentation required for approval of (credit-giving) PhD courses as part of the instruction component:

  • local, national and international PhD courses that are arranged with credits are normally approved with the stated credit score;
  • an approved participation/paper/examination must be documented by a transcript of records, a course certificate, or similar.

Documentation required for the evaluation of conference participation for credits:

  • The conference should be of scientific or academic character, that is, the topic of the conference should be scientific and the speakers should be academic scholars. The content of the conference should be relevant for the instruction component for which the credits are to be given: subject specific theory and methods/academic approaches and perspectives.
  • Model 1: In order to obtain 3 credits, the conference must extend over at least two days, and the PhD student must have held a presentation of at least 15 minutes. The workload shall be 90 hours, cf. that one credit is equivalent to 30 work hours.
  • Model 2: In order to obtain 5 credits, the conference must extend over at least two days, and the PhD student must have held a presentation of at least 20 minutes. The workload shall be 150 hours, cf. that one credit is equivalent to 30 work hours.
  • The documentation of conference participation and presentation should be supplemented, for example, by the list of participants and the conference programme. The PhD student’s conference presentation should be attached in the form of a manuscript, or similar.
  • Participation at conferences of a shorter duration or participation without holding a presentation will not be approved.
  • Only one conference participation can be approved as part of the instruction component.

 

Development and enrolment of PhD courses

One credit is equivalent to 30 work hours. For each course, an assessment should be made of the student’s assumed workload for the various course components: reading of curriculum, preparation of duties connected to the course (for example, planning of submission of short project descriptions or the like before the start of the course, planning of presentations, reading of drafts written by fellow students), course attendance, follow-up work, and examination. A small PhD course of less than 5 credits is not recommended due to the total workload for the PhD student. Further is it not recommendable to develop large PhD courses of 10 credits because it gives fewer combination possibilities in category ‘subject specific theory and methods /academic approaches and perspectives’.

The following requirements must be met for a 5 credits PhD course to be approved:

  • The course should last for at least two days.
  • The teaching should be at least 15 hours. Student activity should be encouraged, but any extensive student work during the course should come in addition to the regular teaching.
  • The form of examination should ideally give the students the opportunity to practice genres that are often used in the research and research dissemination of the field.  Examples are: scientific paper, review paper, book review, commentary, blog post, reflection log. It is important that the form of examination be adjusted to the course content and genre.
  • The length of the examination will vary, depending on genre; however, articles should normally be about 15 pages/6000 words.
  • The size of the reading list can vary but should contain a minimum of 700 pages. A PhD course with a smaller reading list can be approved if justified separately.
  • The course leader should have a minimum competence on the level of PhD/Associate Professor.

The departments/centres will once a year be invited by the Faculty to enrol their PhD courses to be announced for the upcoming academic year.

 

Point 16: Academic supervision (cf. Section 16 of the Regulations)

When applying for admission to the PhD programme, the candidate can suggest academic supervisor(s), but the PhD Committee at the Faculty appoints supervisors following recommendation from the relevant department/centre. Each candidate should have at least two academic supervisors, of whom at least one should be employed within an academic community relevant to the PhD student’s project at a department or a centre at the Faculty. The tutoring resource is 240 hours per PhD student; this resource should be divided between the supervisors in accordance with their agreement.

PhD students who wish to change their supervisor(s) should submit an application with a justification to the department and/or the PhD Committee. In case a PhD student wishes to change supervisor more than once, the application should be accompanied by a detailed plan outlining how the remaining PhD period will be used.

 

Point 17: Affiliation with a research community (cf. Section 17 of the Regulations)

 

Point 18: Infrastructure (cf. Section 18 of the Regulations)

 

Chapter IV Doctoral thesis

Point 19: Requirements for the doctoral thesis (cf. Section 19 of the Regulations)

A monograph should normally be no longer than 300 pages. The PhD student should be the sole author of the thesis.

A collection of research papers must contain a summary article and at least three papers of normal size. Co-authored articles may provide a reason to expand the number of articles. The articles should have a level equivalent to the level required for publication in recognized scientific peer-reviewed journals. This also applies to book chapters.

In a separate part of the doctoral thesis, i.e. the summary article, the PhD student should not only summarise but also explain from an overall perspective the connection between the research questions and conclusions presented in the various papers and, in this way, document the coherence of the doctoral thesis. This shall also include a summary of the contribution to the field of research. Moreover, the summary article should also explain the methodology and theory used in the dissertation if this is not evident from the research papers. If the thesis contains previously published articles, the summary article should also contain any necessary updates so that the thesis as a whole emerges as academically up-to-date. Alternatively, such updates may be incorporated into each article. The PhD student must be the sole author of the summary article. The length of such a summary should normally be between 40 and 80 pages.

The doctoral thesis should follow research ethics rules and conventions for academic quality assurance. For co-authored articles, the criteria of the Vancouver Convention shall normally form the basis. In case of departures from the criteria of the Vancouver Convention, the reasons for this should be outlined in the declaration of co-authorship.

 

Language of the doctoral thesis:

The doctoral thesis should be written in Norwegian, Swedish, Danish, English or Sami. If the student wishes to use a language other than the above-mentioned options, he/she must have made an application concerning this at the time of admission, cf. Point 7.

 

Doctoral theses including film/audio-visual material/other media:

A doctoral thesis may also include film or other material. In such case, it should be clarified how such material should be viewed in the context of the doctoral thesis. If this is not clear in the actual doctoral thesis, a detailed explanation may be provided in an appendix to the doctoral thesis.

 

Point 20. Works that may not be submitted (cf. Section 20 of the Regulations)

 

Point 21. Publication of the thesis (cf. Section 21 of the Regulations)

 

Chapter V Quality assurance and reporting

Point 22. Quality assurance and reporting (cf. Section 22 of the Regulations)

The Faculty of Humanities, Social Sciences and Education shall have one common routine for arrangements of midway evaluation for each PhD student. The arrangement of midway evaluation should be organized by the departments/centres. Midway evaluation is a mandatory requirement for all PhD students admitted to the PhD programme counting from the fall 2018, and must be approved before the student can take the exam (trial lecture and public defence).

The midway evaluation should be conducted in the student’s 3rd-4th or 4th-5th term (depending upon whether he/she is on a 3 year or 4 year admission contract). The midway evaluation should be a mandatory milestone in the course of study, and the term for the evaluation shall not be adjusted in any substantial way to fit the student progress unless particular circumstances (sickness, leave of absence) indicates otherwise. The evaluation should both address the PhD study progress with regard to completing the study on time, and provide the student (and the supervisors) with constructive professional feedback on the submitted material that the student can bring with him/her for the remaining PhD work.

The committee shall consist of two members. At least one of the members should have no connection with the student’s department/centre or close research community.

A conclusion of delayed progress in the PhD study, may cause cancellation of the PhD contract, cf. Chapter VII of the Regulations.

It is optional for the departments/centres to have additional offers for evaluations, e.g. last reading of manuscript before submission of the doctoral thesis.

The PhD student and the academic supervisors should submit an annual progress report. Failure to submit the progress report may cause cancellation of the PhD contract, cf. Chapter VII of the Regulations. With this report as its basis, the department should hold an annual research meeting with the PhD student. The department creates a department report to be processed by the PhD Committee.

 

Chapter VI Obligation to report results

Point 23. Obligation to report results (cf. Section 23 of the Regulations)

 

Chapter VII Termination of contract

Point 24. Voluntary termination (cf. Section 24 of the Regulations)

 

Point 25. Enforced termination (cf. Section 25 of the Regulations)

The authority to decide enforced termination of doctoral degree training, is delegated to the PhD Programme Board by the Faculty’s Board in case FS 13-2017 Delegation of authority to the Phd Board – Modification of HSL Faculty’s Regulations, 4 May 2017 (ePh.ref. 2017/2453-1).

 

Chapter VIII Assessment of the thesis

Point 26. Submission (cf. Section 26 of the Regulations)

When the candidate is approaching thesis submission, the main academic supervisor should report to the department and the faculty at least two (2) months prior to the planned date of submission.

The application for evaluation of a doctoral thesis should be sent to the Faculty via the electronic submission system in Munin (UiT’s open research archive), where the doctoral thesis should be attached in pdf format. The application should be accompanied by two short summaries in Norwegian and English. The doctoral thesis is then printed by the Faculty and sent to the Evaluation Committee. If the dissertation is found worthy of public defence, another 60 copies of the thesis will be printed.

 

Point 27. Appointment of the evaluation committee (cf. Section 27 of the Regulations)

The PhD Committee appoints an expert evaluation committee comprising at least three members in accordance with the requirements outlined in Section 27. The relevant department proposes the composition of the committee. The evaluation committee should ideally be appointed before the thesis is submitted for evaluation.

 

Point 28. Withdrawal and revision of the thesis (cf. Section 28 of the Regulations)

 

Point 29. Grounds for obtaining supplementary details (cf. Section 29 of the Regulations)

 

Chapter IX The committee’s report and consideration of the report

Point 30. Deadlines (cf. Section 30 of the Regulations)

The committee should submit their recommendation as soon as possible, ideally within two months after they receive the PhD thesis for evaluation.

 

Point 31. Recommendation (cf. Section 31 of the Regulations)

 

Point 32. Processing of the committee report (cf. Section 32 of the Regulations)

 

Point 33. Re‐submission (cf. Section 33 of the Regulations)

 

Point 34. Trial lecture (cf. Section 34 of the Regulations)

The candidate shall hold one public trial lecture on a given topic. The duration of the trial lecture should be 45 minutes. The trial lecture and the defence should normally take place on the same day.

 

Chapter X The defence and degree award

Point 35. Defending the thesis (cf. Section 35 of the Regulations)

The defence is led by the Head of Department/Centre or his/her representative. The leader of the defence gives a brief presentation of the procedure completed thus far, including the submission and evaluation of the doctoral thesis and the trial lecture. The PhD candidate then explains the objectives and the findings of the scientific investigation. This presentation should have a duration of approximately 15 minutes. The first opponent then commences the discussion, the length of which should be of 90 minutes at most. The second opponent concludes the defence; the duration of this discussion should be no more than one hour.

 

Point 36. Approval of the doctoral trial (cf. Section 36 of the Regulations)

 

Point 37. Awarding of the degree, diploma (cf. Section 37 of the Regulations)

 

Chapter XI Appeals

Point 38. Appealing a decision to turn down application for admission (cf. Section 38 of the Regulations)

 

Point 39. Appealing a decision to disapprove the instruction component (cf. Section 39 of the Regulations)

 

Point 40. Appealing a decision not to disapprove a thesis, trial lecture or defence (cf. Section 40 of the Regulations)

 

Chapter XII Taking effect

Point 41. Taking effect (cf. Section 41 of the Regulations)

The fields of study to the PhD-programme in Humanities and Social Sciences is phased out with effect from 1 January 2019, cf. The University Boards decision on 19 June 2018 concerning the case S 13/18 Organisering av ph.d.-studiet.

 

Blogs, newspaper analyses, reader’s letters and other academic dissemination works do not count as scientific works in this connection.

Utfyllende bestemmelser for eksamener

Utfyllende bestemmelser for prosjektoppgaver og spesialpensum - Revidert 11.04.2019

Utfyllende bestemmelser for femårig mastergrad i teknologi/sivilingeniør (300 studiepoeng) - Revidert 10.03.2017

Supplementary provisions for the five-year integrated master's degree programme in technology / engeneering (300 credits)

Utfyllende bestemmelser for toårig mastergrad (120 studiepoeng) - Revidert 10.03.2017

Supplementary provisions for the two years master's degree programme (120 credits)

 



Kildebruk, plagiering og fusk på eksamen/obligatoriske oppgaver


Som student plikter du å sette deg inn i reglene som gjelder for bruk av hjelpemiddel ved eksamen samt regler for kildebruk og sitering. Ved brudd på disse reglene kan du bli mistenkt for fusk eller forsøk på fusk. Fusk på eksamen og plagiering i skriftlige arbeider innebærer at man bryter med det man kaller akademisk redelighet. Akademisk redelighet dreier seg om å være tydelig i forhold til hvilke tanker og refleksjoner som er ens egne og hvilke som er hentet fra andres arbeider, slik at arbeidet kan etterprøves. 

 

Ved UiT reguleres fusk i § 20 Forskrift for eksamener ved UiT:

Som fusk eller forsøk på fusk ved eksamen eller prøve regnes blant annet:

  1. å ha ulovlige hjelpemidler tilgjengelig under eksamen
  2. å presenteres andres arbeid som sitt eget
  3. å sitere kilder eller på annen måte benytte kilder i skriftlig arbeider uten tilstrekkelige kildehenvisninger
  4. å levere en eksamensbesvarelse som tidligere er levert som eksamensbesvarelse ved Universitetet i Tromsø - Norges arktiske universitet eller andre institusjoner for høyere utdanning
  5. ureglementert samarbeid mellom eksamenskanidater eller grupper
  6. å handle i strid med eksamensreglementet eller på annen urettmessig måte som kan gi fordeler ved eksamen.

Fusk eller forsøk på fusk ved obligatorisk arbeidskrav der det inngår et element av vurdering fra universitetets side, følger samme bestemmelser som fusk ved eksamen.

Vi oppfordrer alle studenter til å delta på Kurs i informasjonskompetanse som arrangeres i starten av hvert høstsemester.

Ved skriftlige hjemmeoppgaver / mappeinnleveringer og eksamen
Krav om akademisk redelighet gjelder for alle skriftlige innleveringer, både hjemmeeksamen, mappeinnlevering og arbeidskrav. Når man benytter seg av andres tekster og ideer i egen oppgaveskriving, plikter man å henvise til den kilden man har brukt. Det gjelder figurer, kode, opplysninger, resonnementer og argumenter hentet fra litteratur, forelesningsnotater, veiledning, andre studenters besvarelser, egen tidligere leverte besvarelse eller nettsider. Kilden skal synliggjøres både i litteraturlisten og fortløpende i teksten med navn på forfatter, tittel og sidetall. 

Unngå plagiering
Hvis man siterer kortere eller lengre tekstblokker ordrett fra andres kilder, skal dette utheves slik at det synliggjøres at det er et sitat. Å unnlate å referere til kilder eller utheve sitater anses som plagiat, dvs fusk.

Merk at det ved UiT blir brukt ulike programmer (Urkund eller Ephorus) til å avdekke plagiering av innleverte besvarelser. Disse programmene kan sjekke besvarelsen opp mot internett, ulike tekstdatabaser og andre innleverte oppgaver. 

Samarbeid på individuell besvarelse
Vi oppfordrer til samarbeid mellom studenter. Det tillatt å diskutere oppgaven muntlig med andre; både studenter og andre personer. Men samarbeid mellom enkeltindivider på mappeoppgaver / hjemmeeksamen, på fagoppgaver osv som fører til tekstlikhet i besvarelser og kode eller som gir en eller flere kandidater urettmessige fordeler i eksamenssituasjonen, betraktes som fusk. 

Bruk av referanser 
Bruk gjerne ulike inspirasjonskilder, litteratur, kode, figurer, oppgaver og andre former for referanser så lenge de siteres og refereres på en korrekt måte, men det innleverte produkt skal i hovedsak være studentens. Studentens eget faglige bidrag er det som skal vurderes til eksamen, så en høy andel bruk av andre kilder svekker muligheten for kandidaten til å vise sin egen kompetanse og dermed oppnå en god karakter.

Markering av sitat og referanser 
De ulike fagområdene / disiplinene kan ha sine måter å markere sitat og referanser på (innrykk, sitattegn, henvisning til kilde – forfatter, tittel, årstall, sidetall, forlag). Dersom du er i tvil om hvordan du skal gjøre det, kan du spørre faglærer for det emnet du tar eksamen i. 


Ved skoleeksamen
På eksamensoppgaven står det oppført om det er lov å bruke hjelpemidler, og hvilke hjelpemidler som i så fall er tillatt. Det er ikke lov å bruke andre hjelpemidler enn dette (slik som fuskelapper, mobiltelefon, bøker, ulovlige notater i tillatt lovverk, kalkulatorer osv.). Det kan også regnes som fusk å ha tilgang til ulovlige hjelpemiddel selv om de ikke blir benyttet. 

All kommunikasjon mellom kandidater i eksamenslokalet er forbudt. Det er heller ikke tillatt å ta kontakt med andre kandidater eller andre personer under toalettbesøk / lufteturer.

NB! På skoleeksamener hvor det ikke er lov å bruke hjelpemidler så er det ikke nødvendig med full referanse. 

Ved mistanke om fusk
Studenter og sensorer, øvrige ansatte samt eksterne personer kan rapportere mistanke om fusk til studiekonsulenten på det aktuelle studiet eller til Studieseksjonen ved Fakultet for naturvitenskap og teknologi som vil undersøke saken nærmere.

Dersom student(er) blir mistenkt for fusk, enten før, under eller etter eksamen, blir dette undersøkt nærmere. Hvis det besluttes å reise disiplinærsak overfor klagenemnda så vil studenten(e) bli konfrontert med mistanken og får anledning til å uttale seg i saken. Det må i enkelte tilfeller påregnes ekstra tid til sensurering dersom det oppstår mistanke om fusk. 

Kilder
https://uit.no/om/enhet/artikkel?p_document_id=222835&p_dimension_id=88108
https://www.uio.no/studier/admin/eksamen/fusk/ 

Sanksjoner
Fusk straffes med annullering av eksamen og/eller utestenging etter reglene i universitets- og høgskoleloven §§ 4-7 og 4-8. Vedtak om annullering eller utestenging treffes av Universitetets klagenemnd ved Universitetet i Tromsø. Den som straffes for fusk kan utestenges fra Universitetet i Tromsø og fratas retten til å gå opp til eksamen ved institusjoner under Lov om universiteter og høyskoler i inntil ett år. 

Klageadgang 
Vedtak om annullering eller utestenging kan påklages i henhold til Lov om universitets- og høyskoleloven, § 4-7 (3) og § 5-1 (7). Særskilt klageorgan for universiteter og høyskoler i Norge er klageinstans. Ved slik klage skal som hovedregel vedtaket ikke iverksettes førklagebehandlingen er avsluttet. 

Du kan lese mer om hva forskrift for eksamener §20 sier om fusk her: https://uit.no/eksamensforskrift

 

Kildebruk, plagiering og fusk på eksamen / obligatoriske oppgaver


Som student plikter du å sette deg inn i reglene som gjelder for bruk av hjelpemiddel ved eksamen samt regler for kildebruk og sitering. Ved brudd på disse reglene kan du bli mistenkt for fusk eller forsøk på fusk. Fusk på eksamen og plagiering i skriftlige arbeider innebærer at man bryter med det man kaller akademisk redelighet. Akademisk redelighet dreier seg om å være tydelig i forhold til hvilke tanker og refleksjoner som er ens egne og hvilke som er hentet fra andres arbeider, slik at arbeidet kan etterprøves. 

Ved UiT reguleres fusk i § 20 Forskrift for eksamener ved UiT:

Som fusk eller forsøk på fusk ved eksamen eller prøve regnes blant annet:

  1. å ha ulovlige hjelpemidler tilgjengelig under eksamen
  2. å presenteres andres arbeid som sitt eget
  3. å sitere kilder eller på annen måte benytte kilder i skriftlig arbeider uten tilstrekkelige kildehenvisninger
  4. å levere en eksamensbesvarelse som tidligere er levert som eksamensbesvarelse ved Universitetet i Tromsø - Norges arktiske universitet eller andre institusjoner for høyere utdanning
  5. ureglementert samarbeid mellom eksamenskanidater eller grupper
  6. å handle i strid med eksamensreglementet eller på annen urettmessig måte som kan gi fordeler ved eksamen.

Fusk eller forsøk på fusk ved obligatorisk arbeidskrav der det inngår et element av vurdering fra universitetets side, følger samme bestemmelser som fusk ved eksamen.

Vi oppfordrer alle studenter til å delta på Kurs i informasjonskompetanse som arrangeres i starten av hvert høstsemester.

Ved skriftlige hjemmeoppgaver / mappeinnleveringer og eksamen
Krav om akademisk redelighet gjelder for alle skriftlige innleveringer, både hjemmeeksamen, mappeinnlevering og arbeidskrav. Når man benytter seg av andres tekster og ideer i egen oppgaveskriving, plikter man å henvise til den kilden man har brukt. Det gjelder figurer, kode, opplysninger, resonnementer og argumenter hentet fra litteratur, forelesningsnotater, veiledning, andre studenters besvarelser, egen tidligere leverte besvarelse eller nettsider. Kilden skal synliggjøres både i litteraturlisten og fortløpende i teksten med navn på forfatter, tittel og sidetall. 

Unngå plagiering
Hvis man siterer kortere eller lengre tekstblokker ordrett fra andres kilder, skal dette utheves slik at det synliggjøres at det er et sitat. Å unnlate å referere til kilder eller utheve sitater anses som plagiat, dvs fusk.

Merk at det ved UiT blir brukt ulike programmer (Urkund eller Ephorus) til å avdekke plagiering av innleverte besvarelser. Disse programmene kan sjekke besvarelsen opp mot internett, ulike tekstdatabaser og andre innleverte oppgaver. 

Samarbeid på individuell besvarelse
Vi oppfordrer til samarbeid mellom studenter. Det tillatt å diskutere oppgaven muntlig med andre; både studenter og andre personer. Men samarbeid mellom enkeltindivider på mappeoppgaver / hjemmeeksamen, på fagoppgaver osv som fører til tekstlikhet i besvarelser og kode eller som gir en eller flere kandidater urettmessige fordeler i eksamenssituasjonen, betraktes som fusk. 

Bruk av referanser 
Bruk gjerne ulike inspirasjonskilder, litteratur, kode, figurer, oppgaver og andre former for referanser så lenge de siteres og refereres på en korrekt måte, men det innleverte produkt skal i hovedsak være studentens. Studentens eget faglige bidrag er det som skal vurderes til eksamen, så en høy andel bruk av andre kilder svekker muligheten for kandidaten til å vise sin egen kompetanse og dermed oppnå en god karakter.

Markering av sitat og referanser 
De ulike fagområdene / disiplinene kan ha sine måter å markere sitat og referanser på (innrykk, sitattegn, henvisning til kilde – forfatter, tittel, årstall, sidetall, forlag). Dersom du er i tvil om hvordan du skal gjøre det, kan du spørre faglærer for det emnet du tar eksamen i. 


Ved skoleeksamen

På eksamensoppgaven står det oppført om det er lov å bruke hjelpemidler, og hvilke hjelpemidler som i så fall er tillatt. Det er ikke lov å bruke andre hjelpemidler enn dette (slik som fuskelapper, mobiltelefon, bøker, ulovlige notater i tillatt lovverk, kalkulatorer osv.). Det kan også regnes som fusk å ha tilgang til ulovlige hjelpemiddel selv om de ikke blir benyttet. 

All kommunikasjon mellom kandidater i eksamenslokalet er forbudt. Det er heller ikke tillatt å ta kontakt med andre kandidater eller andre personer under toalettbesøk / lufteturer.

NB! På skoleeksamener hvor det ikke er lov å bruke hjelpemidler så er det ikke nødvendig med full referanse. 

Ved mistanke om fusk
Studenter og sensorer, øvrige ansatte samt eksterne personer kan rapportere mistanke om fusk til studiekonsulenten på det aktuelle studiet eller til Studieseksjonen ved Fakultet for naturvitenskap og teknologi som vil undersøke saken nærmere.

Dersom student(er) blir mistenkt for fusk, enten før, under eller etter eksamen, blir dette undersøkt nærmere. Hvis det besluttes å reise disiplinærsak overfor klagenemnda så vil studenten(e) bli konfrontert med mistanken og får anledning til å uttale seg i saken. Det må i enkelte tilfeller påregnes ekstra tid til sensurering dersom det oppstår mistanke om fusk. 

Kilder
https://uit.no/om/enhet/artikkel?p_document_id=222835&p_dimension_id=88108
https://www.uio.no/studier/admin/eksamen/fusk/ 

 

Sanksjoner
Fusk straffes med annullering av eksamen og/eller utestenging etter reglene i universitets- og høgskoleloven §§ 4-7 og 4-8. Vedtak om annullering eller utestenging treffes av Universitetets klagenemnd ved Universitetet i Tromsø. Den som straffes for fusk kan utestenges fra Universitetet i Tromsø og fratas retten til å gå opp til eksamen ved institusjoner under Lov om universiteter og høyskoler i inntil ett år. 

Klageadgang 
Vedtak om annullering eller utestenging kan påklages i henhold til Lov om universitets- og høyskoleloven, § 4-7 (3) og § 5-1 (7). Særskilt klageorgan for universiteter og høyskoler i Norge er klageinstans. Ved slik klage skal som hovedregel vedtaket ikke iverksettes førklagebehandlingen er avsluttet. 

Du kan lese mer om hva forskrift for eksamener §20 sier om fusk her: https://uit.no/eksamensforskrift

Source use, plagiarism and cheating on exam / mandatory assignments


As a student, you must familiarize yourself with the rules that apply to exam support materials and the use of sources and citation. If you violate the rules, you may be suspected of cheating or attempted cheating. Cheating on examinations and plagiarism in written work means breaking the academic integrity. Academic integrity is about being clear in relation to what thoughts and reflections are their own and what are obtained from other people's work so that the work can be verified. 

At UiT, cheating is regulated in section 20 in Regulations for examinations at UiT

Examples of actions which are counted as cheating or as an attempt to cheat are:

  1. to use unauthorised supports during the exam
  2. to present the work of other people as one's own work
  3. to cite sources or in other ways to use sources in one's written work without referencing those sources properly
  4. to submit an examination answer which has previously been submitted as an examination answer at the University of Tromsø or any other institution of higher education
  5. to engage in unauthorized communication with other students during the examination
  6. to act in conflict with the examination regulations or in any other unlawful way which may give one advantages at the exam.

Cheating and attempts to cheat during coursework requirements which involve some elements of assessment (by university staff) are regulated by the same rules as cheating at the exam.

We encourage all students to attend Kurs i informasjonskompetanse (courses in information competence), arranged at the start of each autumn semester.

For written portfolio assignments / homework examination, coursework and exam
Requirements for academic integrity apply to all written submissions, both home exam, portfolio submission and work requirements. When using other people's texts and ideas in their own assignment, you are required to refer to the source you have used. It concerns figures, codes, information, reasoning and arguments derived from literature, lecture notes, counseling, other student's answers, own previously delivered answers or web pages. The source should be visualized in the literature list and in the text with the name of the author, title and page number. 

Avoid plagiarism
If quotes or longer text blocks are quoted verbatim from other sources, this should be highlighted to make it clear that it is a quote. Failure to refer to sources or highlight quotes are considered plagiarism, ie cheating.

Note that UiT uses different software (Urkund or Ephorus) to uncover plagiarism of submitted responses. These programs can check the answer to the internet, different text databases and other submitted assignments. 

Collaboration on individual submission
We encourage collaboration between students. It is permitted to discuss the assignment orally with others; both students and other people. However, co-operation between individuals on portfolio assignments / homework examinations, assignments, etc., which leads to textual similarity in the submitted report and / or code, or which gives one or several candidates wrongful benefits in the exam situation, is considered cheating. 

Use of references 
Please use different sources of inspiration, literature, code, figures, assignments and other types of references as long as they are cited and referenced correctly. But the submitted product should be essentially done by the student. The student's own academic contribution is what is to be considered for the exam, so a high proportion of use of other sources weakens the ability of the candidate to show his / her own competence and thus achieve a good grade.

Highlightning of quote and references 
The different disciplines / disciplines can have their own ways of highlightning quotes and references (indentation, quotation marks, reference to source - author, title, year, page number, publisher). If you have any doubts about how to do that, ask the teacher for the course you are taking.

At school exam
The examination paper states whether it is permitted to use exam support materials, and which exam support materials are allowed. It is not allowed to use any support materials other than this (such as cheat sheet, mobile phones, books, illegal notes in permitted laws, calculators, etc.). It may also be considered cheating to have access to illegal support materials even if they are not used.

All communication between candidates in the exam room is prohibited. It is also not permitted to contact other candidates or other persons during toilet visits / air tours.

NB! For school exams where it is not permitted to use exam support materials, there is no need for full reference.

Suspected cheating
Students and sensors, other employees and external persons may report suspicions of cheating to the study advisor at the relevant study programme (department) or to the study section at the Faculty of Natural Sciences and Technology, which will investigate the matter further.

If student (s) are suspected of cheating, either before, during or after the exam, this will be investigated further. If it is decided to raise disciplinary proceedings to the University's Appeals Board, the student (s) will be confronted with the suspicion and will be given an opportunity to comment on the matter. In some cases extra time may be required for censorship if suspected cheating occurs.

Sources
https://uit.no/om/enhet/artikkel?p_document_id=222835&p_dimension_id=88108
https://www.uio.no/english/studies/examinations/cheating/index.html

 

Sanctions
Cheating is punished with cancellation of the exam and / or exclusion under the rules of the University and Colleges Act sections 4-7 and 4-8. Decisions regarding cancellation or exclusion are taken by the University's Appeals Board at the UiT. The person charged with cheating may be excluded from the UiT and deprived of the right to graduate at institutions under the Act on Universities and Colleges for up to one year.

Appeals
Decisions regarding cancellation or exclusion may be appealed in accordance with the Act on University and Higher Education Act, § 4-7 (3) and § 5-1 (7). The University's Appeals Board's decision may be appealed to a national appeals committee. In the case of such an appeal, the decision as a rule shall not be initiated before the complaint has been closed.

You can read more about what regulations for exams §20 say about cheating here: 
https://en.uit.no/exams/art?p_document_id=523936

Utfyllende bestemmelser for graden philosophiae doctor (ph.d.) i realfag ved Fakultet for naturvitenskap og teknologi, UiT – Norges arktiske universitet


 

 

Vedtatt av:

Fakultetsstyret ved Fakultet for naturvitenskap og teknologi, UiT - Norges arktiske universitet, juni 2013. Endret av forskerutdanningsutvalget 10. september 2018.

Gjelder fra:

10. september 2018

Hjemmel:

§3 andre ledd i Forskrift for ph.d. ved UiT- Norges arktiske universitet

Arkiv ref.

2018/4098

 

 

Bestemmelsene er utfyllende til forskrift for graden philosophiae doctor (ph.d.) ved UiT – Norges arktiske universitet

 

 

Virkeområde (jf. § 1 i ph.d.-forskriften)

De utfyllende bestemmelsene gjelder for graden ph.d. i realfag ved Fakultet for naturvitenskap og teknologi ved UiT- Norges arktiske universitet.

 

Programstyret for ph.d. i realfag kalles for Forskerutdanningsutvalget.

 

Opptakskrav til ph.d.-program (jf. § 6 i ph.d.-forskriften)

For å bli tatt opp til ph.d.-studiet i realfag må søkeren dokumentere tilstrekkelig potensial for forskning.

 

Søkeren må ha et snitt på C eller bedre på mastergraden og på relevante fag i bachelorgraden for å bli tatt opp til studiet.

 

Om fagmiljøet mener at en kandidat mangler nødvendige kunnskaper innen fagfeltet, kan fakultetet etter tilråding fra fagmiljøet pålegge vedkommende å gjennomføre særskilte tilleggskurs utenom fagplanen for programmet.

 

Det kan gjøres individuell vurdering av kompetansen til søkere med mastergrad på mindre enn 120 studiepoeng. Annen utdanning som tilsvarer manglende studiepoeng i mastergraden må dokumenteres. Vurdering av dokumentasjonen skal utføres av ph.d.-administrasjonen. I vurderingen må det tydelig fremkomme antall studiepoeng for de ulike kurs/aktiviteter utdanningen består av.

 

Søkere med mastergrad uten masteroppgave er ikke kvalifiserte for opptak til ph.d. programmet.

 

Eksempelvis kan de som har gjennomført en mastergrad med 90 ECTS, kvalifisere seg til opptak ved å:

-skrive en avhandling på 30 ECTS

-bygge på med emner på 3000-nivå innenfor relevante fagområder

-spesialpensum på 3000-nivå

 

Nt-fak tillater søknader om opptak til ph.d.-studiet i realfag fra selvfinansierte ph.d.-studenter.

 

For å sikre en god tilknytning til forskningsmiljøet her, må slike søknader sendes med støtte fra ett av våre institutter.

Instituttet må ha en hovedveileder på plass, og prosjektbeskrivelsen fra søkeren må være signert av student, veiledere og instituttleder.

 

Ved NT-fak stiller vi som krav at søkeren har minimum 20 000 kroner i måneden til livsopphold for hele studiets varighet. Søker må dokumentere ved kontoutskrift at han/hun har dette beløpet på konto for minimum det første året. Videre må det gjennomgås i hvert enkelt tilfelle hvilke kostnader som vil påløpe til driftsmidler, infrastruktur og overhead. Kostnader som belaster fakultetet vil faktureres søkeren. Dersom det aktuelle instituttet ønsker å dekke disse kostnadene, må dette bekreftes av instituttleder. En kostnadsfordeling mellom institutt og søker må reguleres i egen avtale før søkeren blir tatt opp til ph.d.-studiet

 

Søknaden (jf. § 7 i ph.d.-forskriften)

Søkeren må sende inn søknad om endelig opptak, fullstendig prosjektbeskrivelse og til Fakultet for naturvitenskap og teknologi senest to måneder etter tiltredelsesdato.

 

Framstillingen av forskningsprosjektet skal være på 2 – 10 sider og skal også omfatte en framdriftsplan for de ulike delene av forskningsarbeidet. Prosjektbeskrivelsen skal være undertegnet av søkeren, hovedveileder og instituttleder.

 

Opptakskomité (jf. § 8 i ph.d.-forskriften)

Forskerutdanningsutvalget ved Fakultet for naturvitenskap og teknologi har ansvar for opptak til ph.d.-studiet i realfag. Tilsettingsutvalget har fått myndighet til å innvilge foreløpig opptak ved tilsetting i stipendiatstilling.

 

Avgjørelse om opptak (jf. § 9 i ph.d.-forskriften)

Tilsettingsorganet skal vedta foreløpig opptak til ph.d. studiet i realfag ved tilsetting av stipendiaten. Vedtak om endelig opptak inkludert godkjenning av prosjektbeskrivelse gjøres av Forskerutdanningsutvalget.

 

For opptak til Forskerskolen i arktisk maringeologi og geofysikk kan styret ved Forskerskolen i arktisk maringeologi og geofysikk foreslå kriterier for rangering mellom kvalifiserte søkere når antall søkere overstiger opptakskapasiteten.

 

Opptak til emner i opplæringsdelen (jf. § 10 i ph.d.-forskriften)

Studieadministrasjonen ved Fakultet for naturvitenskap og teknologi har det daglige ansvaret med opptak til 8000-emner

 

Ph.d.- studenter som ønsker å ta emner som ikke skal inngå i opplæringsdelen, må søke om ordinært opptak som enkeltemnestudent innenfor gjeldende regler og tidsfrister.

 

Studierett (jf. § 12 i ph.d.-forskriften)

Forskerutdanningsutvalget behandler enkeltsaker om studierett. Om kandidaten ikke får fullført utdanningen innen to år utover normert tid, kan det søkes om forlenget studierett. Søknaden må inneholde en begrunnelse for forsinkelsen, samt en plan for avslutningen. Den må være underskrevet av både ph.d.- studenten og hovedveileder.  

 

Permisjon (jf. § 13 i ph.d.-forskriften)

Forskerutdanningsutvalget behandler enkeltsaker om permisjon.

 

Opplæringsdelen (jf. § 15 i ph.d.-forskriften)

For ph.d. i realfag skal opplæringsdelen inneholde emner tilsvarende 30 studiepoeng fordelt på 20-27 studiepoeng innen matematisk-naturvitenskapelige fag, 3-6 studiepoeng innen vitenskapsteori og etikk og, om ønskelig, inntil 4-7 studiepoeng innen emner i generiske ferdigheter (transferable skills). Det tillates altså maks 10 studiepoeng til sammen for emner i vitenskapsteori og etikk, samt generiske ferdigheter. Alle elementer i opplæringsdelen må være på ph.d.-nivå.

 

For studenter med fagdidaktiske oppgaver skal opplæringsdelen inneholde emner tilsvarende 30 studiepoeng fordelt på 20-27 studiepoeng innen matematisk-naturvitenskapelige fag og/eller fagdidaktikk, 3-6 studiepoeng innen vitenskapsteori og etikk og, om ønskelig, inntil 4-7 studiepoeng innen emner i generiske ferdigheter (transferable skills). Det tillates altså maks 10 studiepoeng til sammen for emner i vitenskapsteori og etikk, samt generiske ferdigheter.

 

For studenter ved Forskerskolen i arktisk maringeologi og geofysikk skal opplæringsdelen inneholde emner tilsvarende 30 studiepoeng fordelt på 20-27 studiepoeng innen maringeologiske og geofysiske fag, 3-6 studiepoeng vitenskapsteori og etikk og, om ønskelig, inntil 4-7 studiepoeng innen emner i generiske ferdigheter (transferable skills). Emnene GEO-8144 Tokt i arktisk marin geologi og geofysikk og GEO-8145 Workshop i arktisk marin geologi og geofysikk er obligatorisk for studenter ved forskerskolen. Tilsvarende kurs kan også godkjennes.

 

Innholdet i opplæringsdelen må være slik at det sammen med arbeidet med avhandlingen gir den nødvendige faglige bredden og fordypningen.

 

 

Følgende typer emner/kurs kan inngå i opplæringsdelen

 

  1. Ordinære ph.d.-emner og spesialpensum ved UiT

 

Emnene skal ha en evaluering der vurderingsuttrykket bestått/ikke bestått eller gradert skala (A-F) skal benyttes. Emner i sistnevnte kategori må være bestått med karakteren C eller bedre for at de skal kunne godkjennes i opplæringsdelen. Spesialpensum må følge gjeldende regler for sensurordning.

 

  1. Ordinære ph.d.-emner og spesialpensum tatt ved andre akkrediterte utdanningsinstitusjoner

 

Søknad om innpass av slike emner rettes til forskerutdanningsutvalget. Veileder må bekrefte at kurset er relevant og kan inngå i den individuelle opplæringsdelen. Karakterutskrift må vedlegges søknaden. Det gjelder de samme regler for vurderingsuttrykk som emner tatt ved UiT.

 

  1. Nasjonale og internasjonale ph.d.-kurs arrangert av, eller i samarbeid med, akkrediterte utdanningsinstitusjoner

 

Søknad om innpass av slike kurs rettes til forskerutdanningsutvalget. Veileder må bekrefte at kurset er relevant og kan inngå i den individuelle opplæringsdelen. Søknaden må inneholde dokumentasjon av undervisningsopplegg. Det må fremgå at kurset er på ph.d. nivå. Dersom omfanget på kurset ikke er angitt i ECTS må det legges ved en oversikt over hvor mange timer man har brukt på å gjennomføre kurset. Ett studiepoeng tilsvarer rundt 25-30 arbeidstimer. Deltakerbevis må vedlegges.

 

  1. Nasjonale eller internasjonale ph.d.-kurs arrangert av forskningsinstitusjoner eller øvrige aktører

 

For at slike kurs skal kunne inngå i opplæringsdelen, må de godkjennes som et ph.d.-spesialpensum. Spesialpensum godkjennes av instituttleder ved aktuelt institutt og må følge gjeldende regler for sensurordning.

 

Veiledning (jf. § 16 i ph.d.-forskriften)

Hovedveileder bør fortrinnsvis være fast ansatt ved det instituttet hvor studenten har sin faglige tilhørighet. Minst 1 av veilederne skal ha erfaring med veiledning av doktorgradsstudenter.

 

Selv om det er medveileder som ivaretar den daglige veiledningen av studenten, internt eller eksternt, er det hovedveileder som har det overordnete faglige ansvaret. Rapporter og skriftlige arbeid skal legges fram for samtlige veiledere.

 

Ph.d.-studenten skal ha kontakt med veilederne sine med jevne mellomrom og skal gå inn i et aktivt forskningsmiljø. Ph.d.-studenten bør derfor oppholde seg ved UiT en del av den effektive studietiden, så sant ikke helt spesielle forhold tilsier noe annet.

 

Ved Forskerskolen i arktisk maringeologi og geofysikk er det forskere med fast ansettelse ved UiT som er ansvarlige veiledere for doktorgradsstudentene i samarbeid med forskere/ postdoktorer ved forskerskolen eller ved andre relevante forskningsinstitusjoner/ selskaper eller ved nasjonale/ internasjonale forskerskoler. Hver ph.d. - student vil ha en veiledningskomité bestående av minst tre medlemmer. Minst én av disse skal være fra Institutt for geologi, UiT, og minst én fra en av de andre partnerinstitusjonene (Norges geologiske undersøkelser, Norsk Polarinstitutt eller UNIS) ved forskerskolen. Komiteen har ansvaret for den faglige oppfølgingen, og har jevnlige møter med ph.d -studenten. Veiledningskomiteen har hovedansvar for å legge til rette for at ph.d.- studenten deltar aktivt i forskningsmiljøet sammen med seniorforskere, postdoktorer og andre doktorgradsstudenter. For hver student skal det oppnevnes en hovedveileder som skal være tilknyttet “Forskerskolen i arktisk maringeologi og geofysikk”. Det vil bli lagt vekt på individuell og daglig oppfølging ved at studenter og postdoktorale forskere arbeider i team. Hvis prosjektet har ekstern ledelse er prosjektleder et naturlig medlem av veiledningskomiteen. Veiledningen reguleres av “Avtale ved opptak til organisert doktorgradsutdanning”, som omfatter doktorgradsstudenter, veiledere og fakultetene.

 

Krav til ph.d.- avhandlinga (jf. § 19 i ph.d.-forskriften)

For ph.d. i realfag skal avhandlingen fortrinnsvis skrives på engelsk.

 

Hvorvidt flere ph.d.- studenter skal kunne skrive avhandlingen sammen skal avgjøres av Forskerutdanningsutvalget i hvert enkelt tilfelle etter innstilling fra det aktuelle fagmiljøet.

 

Frivillig avslutning (jf. § 24 i ph.d.-forskriften)

Forskerutdanningsutvalget behandler enkeltsaker som gjelder frivillig avslutning.

 

Innlevering (jf. § 26 i ph.d.-forskriften)

Ph.d. - avhandlinger i realfag leveres til bedømmelse via innleveringsportalen Munin. Avhandlingen skal leveres som én komplett fil som inkluderer forside utformet i samsvar med mal fra UiT.

 

I tillegg skal en pressemelding (utformet etter mal på fakultetets ph.d. webside) leveres fakultetsadministrasjonen.

 

Dersom avhandlingen blir godkjent til disputas er kandidaten ansvarlig for opptrykking av 50 eksemplarer. Åtte av disse skal leveres til Fakultet for naturvitenskap og teknologi.

 

 

 

Oppnevning av komité (jf. § 27 i ph.d.-forskriften)

Forskerutdanningsutvalget oppnevner bedømmelseskomite. Forslag til bedømmelseskomité fra instituttene skal normalt foreligge når avhandlingen leveres inn. Siste frist for innlevering av forslaget skal skje senest fire uker etter innlevering.

 

Innstilling (jf. § 31 i ph.d.-forskriften)

Innstillingen fra bedømmelseskomiteen skal foreligge senest 20 dager før planlagt disputas.

 

Når bedømmelseskomiteens innstilling er enstemmig positiv, er avhandlingen verdig forsvar for graden philosophiae doctor (ph.d).

 

Forskerutdanningsutvalget behandler bedømmelseskomiteens innstilling når den er enstemmig negativ eller det er delt innstilling

 

Prøveforelesning (jf. § 35 i ph.d.-forskriften)

For ph.d. i realfag skal det holdes én prøveforelesning over et oppgitt tema. Formålet med prøveforelesningen er at kandidaten skal dokumentere evne til formidling av forskningsbasert kunnskap. Prøveforelesningen skal teste kandidatens faglige modning og emnet skal derfor ligge utenfor avhandlingens spesialområde. Forelesningen bør normalt legges opp slik at den med utbytte kan følges av tilhørere med forkunnskaper tilsvarende de en ville forvente å finne blant viderekomne studenter i faget. I bedømmelsen av prøveforelesningen vektlegges både faglig innhold og evne til formidling. Prøveforelesningen skal vare i 45 minutt.

 

Prøveforelesningen skal holdes på samme språk som avhandlingen er skrevet på eller norsk.

 

Forsvar av avhandlingen (jf. § 36 i ph.d.-forskriften)

Etter doktorandens presentasjon, som ikke bør vare mer enn 45 minutt, starter drøftingen av avhandlingen. To av medlemmene i komiteen fungerer som opponenter, og kandidaten gis anledning til å forsvare arbeidet.  Øvrige tilstedeværende har anledning til å delta i drøftingen ex auditorio. Drøftingene bør ikke vare ut over 2 timer.

 

 

 

Supplementary provisions for the degree philosophiae doctor (PhD) in science at the Faculty of Science and Technology, UiT – The Arctic University of Norway


 

Approved by:

Faculty Board at the Faculty of Science and Technology, UiT – The Arctic University of Norway, June 2013. Amended by the Committee for Research Training on 10 September 2018

Applies from:

10 September 2018

Authority:

Section 3 (2) of the Regulations for PhD at UiT – The Arctic University of Norway

Archive ref.

2018/4098

 

 

These provisions are supplementary to the Regulations for the degree of philosophiae doctor (PhD) at UiT – The Arctic University of Norway

 

 

Applicability (cf. Section 1 of the PhD regulations)

The supplementary provisions apply to the PhD in science at the Faculty of Science and Technology at UiT – The Arctic University of Norway.

 

The programme board for the PhD in science is called the Committee for Research Training.

 

Admission requirements (cf. Section 6 of the PhD regulations)

 

In order to be accepted for the PhD programme in science, the applicant must document sufficient potential for research.

 

In order to gain admission to the programme, the applicant must have an average of C or better in his/her Master’s degree and for relevant subjects of his/her Bachelor’s degree.

 

If the research group is of the opinion that the candidate lacks necessary knowledge within the discipline, the faculty may, on advice of the research group, require that the candidate takes some special additional courses over and above the programme description.

 

An individual assessment of the competence of applicants whose basis of qualification is a Master’s degree of fewer than 120 credits may be performed. Other competence equivalent to the missing credits in the Master’s degree must be documented. The assessment of this documentation will be carried out by the PhD administration. This assessment must clearly stipulate the number of credits for the various courses/activities.

 

Applicants with a Master’s degree that does not include a Master’s thesis do not qualify for admission to the PhD programme.

 

For instance, an applicant who has completed a Master’s degree of 90 credits may qualify for admission to the PhD programme through:

- writing a thesis of 30 credits

- taking courses in relevant subjects areas at advanced level

- Specialized syllabus at advanced level

 

The Faculty of Science and Technology allows applications for admittance to the PhD program in Science from self-financed PhD applicants.

 

To ensure a good connection with our research environment, all applications must be sent with support from one of our Departments. The Department must have the main supervisor in place, and the applicant, all supervisors and the Head of Department must sign the project description.

 

At The Faculty of Science and Technology, it is a requirement that the applicant has a minimum of NOK 20 000 each month to cover living expenses. The applicant must submit a bank statement that document that they have this amount in their bank account for the first year at least. In addition, all costs relating to infrastructure, running costs and overhead must be examined. The applicant will be charged with all direct costs relating to his PhD study. Should the relevant Department wish to cover these costs, the Head of Department must certify this. An agreement must be made between the applicant and the relevant Department, detailing all costs and how they are to be divided between the applicant and the Department. This must be done before the applicant is admitted to the PhD program.

 

 

Application (cf. Section 7 of the PhD regulations)

The applicant must submit an application for final admission and a project description to the Faculty of Science and Technology no later than two months after the starting date.

 

The description of the research project should be 2-10 pages long and must include a schedule for the various parts of the research work. The project description must be signed by the applicant, the main supervisor and the Head of Department.

 

Admission committee (cf. Section 8 of the PhD regulations)

The Committee for Research Training at the Faculty of Science and Technology is responsible for admission to the PhD programme in science. The Appointment Committee has the authority to grant provisional admission on appointment to a PhD position.

 

Decisions concerning admission (cf. Section 9 of the PhD regulations) 

The Appointment Committee may grant provisional admission to the PhD programme in science on appointment to the PhD position. The final decision on admission, including approval of the project description, is made by the Committee for Research Training.

 

When the number of applicants to the PhD Trainee School in Arctic Marine Geology and Geophysics exceeds the positions available, the Board of the PhD Trainee School in Arctic Marine Geology and Geophysics may propose criteria for ranking of the qualified applicants.

 

Admission to courses in the instruction component (cf. Section 10 of the PhD regulations) 

The Student Administration at the Faculty of Science and Technology has the day-to-day responsibility for admission to PhD courses.

 

PhD students wishing to take courses that will not form part of their instruction component must apply for ordinary admission as a course student within the applicable rules and deadlines.

 

Right to study (cf. Section 12 of the PhD regulations) 

The Committee for Research Training considers matters relating to the right to study. If the candidate does not complete the programme within two years of the nominal length of study, he/she may apply to extend their right to study. The application must include the grounds for the delay and a plan for completing the programme. Further, it must be signed by the PhD student and the main supervisor.

 

Leave of absence (cf. Section 13 of the PhD regulations) 

The Committee for Research Training processes applications for leave of absence.

 

Instruction component (cf. Section 15 of the PhD regulations) 

The instruction component for the PhD in science must contain courses equivalent to 30 credits, comprising 20-27 credits in the field of mathematics and natural science, 3-6 credits in philosophy of science and ethics and, if desired, up to 4-7 credits of courses in transferable skills. The maximum amount of credits allowed for philosophy of science and ethics, and transferable skills, is thus 10 credits.  All the elements of the instruction component must be at PhD level.

 

For students with projects relating to subject didactics, the instruction component must contain courses equivalent to 30 credits, comprising 20-27 credits in the field of mathematics and natural science and/or subject didactics, 3-6 credits in philosophy of science and ethics and, if desired, up to 4-7 credits of courses in transferable skills. The maximum amount of credits allowed for philosophy of science and ethics, and transferable skills, is thus 10 credits

 

For students at the PhD Trainee School in Arctic Marine Geology and Geophysics, the instruction component must contain courses equivalent to 30 credits, comprising 20-27 credits in marine geological or geophysical subjects, 3-6 credits in philosophy of science and ethics and, if desired, up to 4-7 credits of courses in transferable skills. The maximum amount of credits allowed for philosophy of science and ethics, and transferable skills, is thus 10 credits. The courses GEO-8144 Arctic Marine Geology and Geophysics Cruise and GEO-8145 Workshop in Arctic Marine Geology and Geophysics are compulsory for students at the trainee school. Equivalent courses may also be approved.

 

The content of the instruction component must be such that when combined with the work on the dissertation they jointly provide the necessary professional scope and specialization.

 

The following types of courses may be included in the instruction component:

 

  1. Ordinary PhD courses and Special Curriculums selected by the student taken at UiT

 

The courses should be assessed using either the grades pass/fail or the scale from A-F. For the latter, the courses must be passed with a grade of C or better in order to be approved as part of the instruction component. The special curriculum selected by the student must follow the current rules for grading and examinations.

 

  1. Ordinary PhD courses and special curriculums selected by the student taken at other accredited higher education institutions

 

Applications for specific recognition of such courses should be forwarded to the Committee for Research Training. The student’s supervisor must confirm that the course is relevant and may be included in the individual instruction component. The transcript must be attached to the application. The same rules for grading are applicable as for courses taken at UiT.

 

  1. National and international PhD courses arranged by, or in collaboration with, accredited higher education institutions

 

Applications for specific recognition of such courses should be forwarded to the Committee for Research Training. The student’s supervisor must confirm that the course is relevant and may be included in the individual instruction component. The application must contain documentation of the teaching arrangements. It must be evident that the course is at PhD level. If the scope of the course is not expressed in credits, an overview of the number of hours spent on completing the course must be attached. One credit is equivalent to approx. 25-30 hours of work. A certification of participation must be attached.

 

  1. National and international PhD courses arranged by research institutions or other actors

 

In order for such courses to be included in the instruction component, they must be approved as a special curriculum selected by the student. Special curriculums are approved by the Head of Department at the department in question and must follow the current rules for grading and examinations.

 

Academic supervision (cf. Section 16 of the PhD regulations) 

As a general rule, the main supervisor should have a permanent position at the department where the student has the closest scientific connection. At least one of the supervisors must have previous experience as a PhD supervisor.

 

Although a co-supervisor may be responsible for the day-to-day supervision, internally or externally, the main supervisor has the overall academic responsibility. Reports and written work must be presented to all supervisors.

 

The PhD student should have regular contact with his/her supervisors and should participate in an active in a research group. Consequently, the PhD student should stay at UiT for part of the effective period of study, unless special conditions determine otherwise.

 

At the PhD Trainee School in Arctic Marine Geology and Geophysics, researchers in permanent positions at UiT are responsible for supervising the PhD students in collaboration with researchers/ post docs at the PhD trainee school or other relevant research institutions/companies or national/international PhD trainee schools. Each PhD student will have an advisory committee consisting of at least three members. At least one of the members must be from the Department of Geology at UiT and at least one from one of the other partner institutions of the PhD trainee school (Geological Survey of Norway, Norwegian Polar Institute or UNIS). This committee is responsible for the academic follow-up and should meet regularly with the PhD student.

 

The advisory committee has primary responsibility for facilitating that the PhD student takes an active part in the research group along with the senior researchers, post docs and other PhD students. One main supervisor affiliated to the PhD Trainee School in Arctic Marine Geology and Geophysics will be appointed for each PhD student. Emphasis will be attached to individual and day-to-day follow-up by students and post docs working in a team. If the project is led externally, it is natural for the project manager to be a member of the advisory committee. Supervision is regulated by the “Contract for admission to the PhD programme”, which covers the PhD students, supervisors and faculties.

 

Requirements for the PhD thesis (cf. section 19 in the PhD regulations)

The language of preference for a PhD thesis in science is English.

 

Decisions relating to whether two or more students may present a joint thesis must be decided on a case by case basis by the Committee for Research Training upon a proposal from the research group in question.

 

 

 

Voluntary termination (cf. Section 24 of the PhD regulations) 

The Committee for Research Training deals with matters relating to voluntary termination of contract.

 

Submission (cf. Section 26 of the PhD regulations)

PhD theses in science must be submitted for assessment via UiT’s open research archive Munin. The thesis must be submitted as one complete file, which includes a front cover that is in keeping with the template from UiT.

 

In addition, a press release (designed using the template on the faculty’s PhD website) should be submitted to the faculty administration.

 

If the thesis is approved for disputation, the PhD candidate is responsible for the printing of 50 copies. Eight of the copies must be submitted to the Faculty of Science and Technology.

 

Appointment of the Evaluation Committee (cf. Section 27 of the PhD regulations)

The Committee for Research Training should appoint an Evaluation Committee. The departments should normally propose an evaluation committee at the same time as the thesis is submitted. The deadline for proposing an evaluation committee is four weeks after submission.

 

Recommendation (cf. Section 31 of the PhD regulations)

The report from the evaluation committee must be available no later than 20 days before the planned disputation.

 

When the committee’s evaluation is unanimously positive, the thesis is worthy of being defended for the degree of Philosophiae Doctor (PhD).

 

The Committee for Research Training considers the report from the evaluation committee, when the report is unanimously negative or there is a dissension.

 

The trial lecture (cf. Section 34 of the PhD regulations)

Candidates for the PhD in science are required to hold one trial lecture on a given topic. The objective of the trial lecture is to document the candidate’s ability to impart research-based knowledge to others. The trial lecture is intended to test the candidate’s professional maturity and, therefore, it must be on a subject outside the specialist field of the thesis. The trial lecture should be structured so it is beneficial to an audience with knowledge equivalent to that one would anticipate among advanced students in the subject. In the assessment of the trial lecture, emphasis should be attached to both the academic content and the candidate's ability to impart knowledge. The duration of the trial lecture should be 45 minutes.

 

The trial lecture must be held in the same language as the thesis is written or in Norwegian.

 

Defending the thesis (cf. Section 35 of the PhD regulations)

The discussion about the thesis will commence after the candidate has given a presentation, not exceeding 45 minutes, of his/her thesis. Two of the members of the committee will function as opponents, and the candidate will be given the opportunity to defend his/her thesis. Other members of the audience will be given the opportunity to participate in the discussion ex auditorio. The discussions should not last more than two hours.

 

Proficiency in English - PhD level studies


Proficiency in English - PhD level studies (phd)

Mandat for Forskerutdanningsutvalget ved NT-fak - godkjent av Fakultetsstyret 13.06.19


Mandat for Forskerutdanningsutvalget ved NT



Regelverk


Her har vi samlet aktuelt regelverk for studenter ved Helsefak. Vi gjør oppmerksom på at det kan finnes utfyllende bestemmelser ved de enkelte studieprogram. Sjekk nettsidene til ditt institutt eller program for å gjøre deg kjent med disse.

Lover og forskrifter UiT

Forskrift om lisens til helsepersonell

Forskrift om skikkethetsvurdering i høyere utdanning

Lov om helsepersonell

Regler og bestemmelser for studenter ved Helsefak:

Utfyllende bestemmelser for tildeling av særplass i praksis

Utfyllende bestemmelser for økonomisk støtte ved praksis

Utfyllende bestemmelser profesjonsstudiet medisin

Lesesalsreglement ved Helsefak

Forskrift om graden philosophiae doctor (ph.d.) ved Universitetet i Tromsø - Norges arktiske universitet (UiT) (Lovdata)

 

Utfyllende bestemmelser for graden philosophiae doctor (ph.d.) i helsevitenskap ved Det helsevitenskapelige fakultet, UiT – Norges arktiske universitet - gjeldende fra 5. desember 2019

Tidligere ph.d.-forskrifter

Forskrift om graden ph.d. ved UiT - Norges arktiske universitet, med utfyllende bestemmelser for Helsefak for kandidater som er tatt opp etter 13.12.2017 (pdf-fil)

Etiske retningslinjer ved helseforskning på den samiske befolkningen


SSHF har bidratt til utviklingen av etiske retningslinjer ved helseforskning på den samiske befolkningen. Arbeidet har vært gjennomført i tre deler som har resultert i tre rapporter.

Per i dag mangler etiske retningslinjer for helseforskning på den samiske befolkningen i Norge. I 2015 igangsatte derfor Sametinget og Senter for samisk helseforskning et arbeid med mål å utvikle slike retningslinjer. Prosjektet «Etiske retningslinjer ved helseforskning på den samiske befolkningen» ble finansiert av Sametinget og har bestått av tre deler:

  • Del 1 var en kartlegging av kvantitativ helseforskning relatert til den samiske befolkningen i Norge gjennom de siste 30 år. Arbeidet ble ferdigstilt i 2015. Rapport del 1:

NO:

Bruk av samisk etnisitet i forskningsdatabaser og helseregistre

  • Del 2 av prosjektet gir en generell oversikt over sentrale retningslinjer for helseforskning på urfolk i sammenlignbare land. Arbeidet ble ferdigstilt i 2016. Rapport del 2:

NO

Etiske retningslinjer for helseforskning på urfolk

SA

Etihkalaš njuolggadusat álgoálbmotdearvvašvuođadutkama várás

EN

Ethical guidelines for indigenous health research

  • Del 3 besto av å utarbeide forslag til retningslinjer. I 2016 nedsatte Sametinget et arbeidsutvalg for å utarbeide forslag til etiske retningslinjer for samisk helseforskning og forskning på samisk humant biologisk materiale. Utvalget besto av representanter fra Sametinget, REK Nord, jurist fra UiO og helseforskere fra SSHF og IKM ved UiT Norges arktiske universitet og fra Umeå universitet. Forslaget ble overlevert Sametingsrådet  4. desember 2017 og var våren 2018 ute på høring. Forslaget vil bli behandlet i Sametinget i løpet av høsten 2018.  Rapport del 3:

NO

Forslag til etiske retningslinjer for samisk helseforskning og forskning på samisk humant biologisk materiale

SA

Evttohus etihkalaš njuolggadussan sámi dearvvašvuođadutkama ja sámi humána biologalaš ávdnasiid dutkama várás

EN

Proposal for Ethical Guidelines for Sámi Health Research and Research on Sámi Human Biological Material



Programme description for Master of Laws (LL.M) in Law of the Sea


Programme description for Master of Laws (LL.M) in Law of the Sea

Fagbeskrivelser med pensum


Som følge av korona-situasjonen er noen bestemmelser fraveket våren 2020. Nærmere informasjon om dette er gitt i Canvas og på uit.no/korona

Eksamensreglement for graden master i rettsvitenskap


EKSAMENSREGLEMENT FOR 1.-4. AVDELING (FELLESDELEN) I GRADEN MASTER I RETTSVITSKAP

Vedtatt 9.9.2009 av Studieutvalget ved Det juridiske fakultet, med hjemmel i Forskrift for eksamener av 7.5.2009 (SU 61-09). Sist endret 06.03.2020 av Studieutvalget ved Det juridiske fakultet.

 § 1 Prøvingsformer
Desse prøvingsformene vert brukte på 1.-4. avd. master (fellesdelen):

- munnleg presentasjon
- semesteroppgåve
- heimeeksamen med etterfølgjande munnleg prøving
- skriftleg skuleeksamen
- munnleg skuleeksamen


Det går fram av studieplanen kva prøvingsformer som kan brukast på kvar einskild avdeling. Der det er sett opp alternative prøvingsformer, er det avdelings leiar på vedkommande avdeling eller den han gir fullmakt som bestemmer kva prøvingsform som skal nyttast i det enkelte tilfellet.

§ 2 Oppgåveutval og fastsetting av eksamensoppgåver
Eksamensoppgåvene blir fastsette av eit oppgåveutval for kvar avdeling. Medlemmer i slike utval skal vera:
- avdelingsleiar som leiar for oppgåveutvalet, viss ikkje anna er bestemt.
- ein nestleiar.
- ein ekstern sensor.
- to studentrepresentantar oppnemnde av Juridisk studentutval ved Det juridiske fakultet (JSU). Studentrepresentantane i oppgåveutvalet må ha tatt vedkommande avdeling. Namnet på studentane skal ikkje gjerast kjent.

Oppgåveutvalet skal halda det første møtet sitt i god tid før eksamen, slik at det er mogleg å halda eitt eller fleire møte til vidare drøfting av oppgåvene. Minst to timar før møtet skal medlemmene få høve til å gjera seg kjent med og vurdera oppgåveforslaga. Nye møte bør haldast dersom eit av medlemmene ønskjer det. Faglærarane kan få høve til å delta på møta.

Dei som har undervist i faget har plikt til å koma med forslag til semesteroppgåver og eksamensoppgåver på den einskilde avdelinga.

Leiar av oppgåveutvalet sørgjer for at det blir utarbeidd utkast til eksamensoppgåver på den einskilde avdelinga.

§ 3 Munnleg presentasjon
Presentasjonen skal haldast i samband med fagseminar eller gjennom deltaking i prosedyrekonkurranse eller forhandlingskonkurranse. I særlege tilfelle kan studentar søkja om å halda munnlege presentasjonar i eigne seminar.

Avdelingsleiar eller den han gir fullmakt bestemmer tema og oppgåve.

Presentasjonen skal vurderast av ein lærar. Vurderingsuttrykket er godkjend/ikkje godkjend. Den munnlege presentasjonen skal vara omtrent 10 minutt. Resultatet skal ikkje vera med på vitnemålet.

 
§ 4 Semesteroppgåve
Semesteroppgåva kan vere:

- ei skriftleg oppgåve som skal avgrensast opp til 15 sider,
- ein kombinasjon av skriftleg og munnleg oppgåve, eller
- ei munnleg oppgåve.

 Ved skriftleg oppgåve vil kravet til format vera tilsvarande som for heimeeksamen jf. §6. Forsida, innhaldsforteknelsen og kjeldeliste vert ikkje berekna inn i sidemengda. Oppgåva vert ikkje send til sensurering dersom han ikkje overheld formkrava. 

Semesteroppgåva vert avvikla over 4 virkedagar. Svaret skal vere eit sjølvstendig arbeid. Kjeldehenvisningane skal vere presise og må kunne etterprøvast, jf. retningslinjer til hjemmeoppgaver ved graden master i rettsvitenskap.

Avdelingsleiar eller den han gir fullmakt bestemmer oppgåveform, oppgåvetekst og ramma for oppgåvesvarets omfang, innafor rammene av studieplan og reglement. Innleveringsfristen for semesteroppgåva kan forlengjast om særlege grunnar er til stades.

Kvar oppgåve skal vurderast av ein sensor. Så langt som mogleg skal ein nytta interne sensorar. Vurderingsuttrykket er godkjent / ikkje godkjent. For å få godkjent må oppgåvesvaret minst ha eit nivå som tilsvarer karakteren D. Studentar som ikkje får godkjent semesteroppgåva skal arbeide vidare med oppgåva og levere den på nytt innan ein fastsatt frist. Semesteroppgåva kan leverast på nytt ein gong. Studentar som ikkje får godkjent semesteroppgåva etter andre innlevering, får ikkje gå opp til eksamen dette studieåret.

Studentane skal gjevast skriftleg tilbakemelding på arbeidet. Særskilt gode arbeid skal innrapporterast til dekan.

§ 5 Beskriving av bokstavkarakterane A-F
Sjå Forskrift for eksamenar ved Universitetet i Tromsø § 36 og retningslinjer vedrørande karakterar for juridiske fag.

§ 6 Heimeeksamen med munnleg prøve
Heimeeksamen vert avvikla over fire virkedagar og skal avgrensast opp til 15 sider. Oppgåva vert levert ut kl. 09.00 første dag og skal leverast inn seinast kl. 15.00 siste eksamensdag. Svaret skal vere eit sjølvstendig arbeid. Kjeldetilvisningane skal vere presise og må kunne etterprøvast.

Oppgåva skal leverast elektronisk i den innleveringsportalen studentane på forhånd får beskjed om å benytte. Skrifttypen skal vera Times New Roman, skriftstorleiken 12 pkt., linjeavstanden 1,5 og margane 2,5. Forsida, innhaldsforteknelsen og kjeldeliste vert ikkje berekna inn i sidemengda. Oppgåva vert ikkje send til sensurering dersom han ikkje overheld formkrava. Studenten vil då reknast som ikkje møtt/ikkje levert jf. Forskrift for eksamener ved UiT §16.


Oppgåveutvalet jf § 2 bestemmer oppgåveform og oppgåvetekst, innafor rammene av studieplan og reglement.

Avdelingsleiar sørgar for at det vert utarbeidd sensorrettleiing. Medlemmene i oppgåveutvalet kan gi merknader til rettleiinga før ho vert sendt ut til sensorane.

Prestasjonane skal vurderast av ein kommisjon på to sensorar. Kvar sensor er normalt med i to kommisjonar. Kvar kommisjon skal så langt mogeleg vera ulikt samansett.

Det skal fastsetjast ein foreløpig karakter på den skriftlege delen av heimeeksamen. Denne karakteren skal offentleggjerast. Alle som har bestått den skriftlege delen vert innkalla til munnleg prøve. Etter munnleg prøve vert endeleg karakter fastsett. Den endelege karakteren skal ikkje avvike meir enn ein karakter. Vurderingsuttrykket er karakterskalaen A-F. Sensorane kan fastsetje karakteren F ( ikkje bestått) også etter munnleg prøve.

Kandidatar med studierett som ikkje står på heimeeksamen, får kontinuera, jf § 22 i forskrift for eksamenar ved Universitetet i Tromsø.

§ 7 Skriftleg skuleeksamen
Oppgåveutvalet jf § 2 bestemmer oppgåveform og oppgåvetekst innafor rammene av studieplan og reglement.

Avdelingsleiar sørgar for at det vert utarbeidd sensorrettleiing. Medlemmene i oppgåveutvalet kan gi merknader til rettleiinga før ho vert sendt ut til sensorane.

Prestasjonane skal vurderast av ein kommisjon på to sensorar. Ein av sensorane bør vera ekstern. Kvar sensor er normalt med i to kommisjonar. Kvar kommisjon skal så langt mogeleg vera ulikt samansett. Vurderingsuttrykket er karakterskalaen A-F.

Der det er meir enn ein eksamensdag på ei avdeling, skal det fastsetjast separat karakter for kvar eksamensdag.

Kandidatar med studierett som ikkje står på skuleeksamen, får kontinuera, jf § 22 i forskrift for eksamenar ved Universitetet i Tromsø. Der det er meir enn ein eksamensdag på ei avdeling, ser ein på kvar dag som ei separat prøve.

§ 8 Munnleg skuleeksamen
Oppgåveutvalet jf §2 vedtek tema innafor rammene av studieplan og reglement. Utvalet bestemmer også kor lang tid på førehand studentane skal få delt ut tema for prøven.

Prestasjonane skal vurderast av ein kommisjon på to sensorar. Ein av sensorane bør vera ekstern. Kvar sensor er normalt med i to kommisjonar. Kvar kommisjon skal så langt mogeleg vera ulikt samansett.

Vurderingsuttrykket er karakterskalaen A-F.

Kandidatar med studierett som ikkje står på prøven, får kontinuera, jf § 22 i forskrift for eksamenar ved Universitetet i Tromsø.

§ 9. Adgang til å ta ny prøve
Det er adgang til å ta ny prøve på kvar avdeling jf forskrift for eksamener ved Universitetet i Tromsø, § 25. Studentar som har avlagt avsluttande eksamen på ei høgare avdeling kan ikkje avlegge eksamen på lågare avdelingar. Bestemminga gjelder ikkje for masteroppgåver ved Det juridiske fakultet.

§ 10 Hjelpemiddel på skuleeksamen
Lovdata Pro sin eksamensmodul er lovleg hjelpemiddel på skuleeksamen. Lovdata sine reglar om innarbeiding av eksamensmodulen gjeld. Bevisst eller grovt aktlaus omgåing av dei rammene Lovdata set for kva som er lovlege uthevingar, understrekningar og tilvisingar, vert sett på som fusk.

På skuleeksamen på 2. avdeling er det i tillegg lov å ha med seg Dag Michalsen, «Rettshistoriske årstall - eit hjelpemiddel til Rett. En internasjonal historie».

I ikkje-digitale hjelpemiddel er det lov å streka under og i margen, eller utheva tekst på anna måte, t.d. med gjennomsiktig tusj. Det er også lov å visa til andre stader i hjelpemidlet, eller til dei andre tillatne hjelpemidla. Illojal understreking/utheving og tilvising er ikkje lov. Det er t.d. ikkje lov å understreka/utheva einskildbokstavar i ord.

§ 11 Usemje ved sensur.
Blir kommisjonssensorane ikkje samde om karakterfastsetjinga, skal ein tredje sensor, som skal væra ekstern, trekkjast inn. Sensuren vert endeleg fastsett ved samrøystes, eller ved at to av sensorane sine standpunkt blir utslagsgjevande. Dersom usemja gjeld prestasjon på munnleg prøve, kan to av sensorane fastsetja at det skal haldast ny munnleg prøve, der alle tre sensorane deltek.

§ 12 Teieplikt.
Alt arbeid med oppgåver og sensur er underlagt teieplikt så langt ikkje anna er fastsett. Dette gjeld:

- Oppgåver, oppgåveforslag og drøftingar om oppgåver.
- Opplysningar på førehand om kven som er studentrepresentant i oppgåveutvalet der det er oppnemnt særskilt representant.
- Forfattar av praktiske oppgåveforslag m.m.
- Interne notat og karakterlister som gjeld sensuren

§ 13 Anonymitet
Eksamensnummeret til eksamenskandidaten, men ikkje namn, skal stå på dei skriftlege svara. Kandidaten sitt namn skal ikkje gjerast kjent for sensorane før dei har avslutta den skriftlege delen av sensuren.

§ 14 Klage på sensur
Klage på sensur skjer i samsvar med § 46 i Forskrift for eksamenar ved Universitetet i Tromsø.

§ 15 Vitnemål.Når kandidaten har bestått munnleg prøve til fjerde avdeling og har oppnådd 60 studiepoeng på femte avdeling, får han/ho vitnemål som master i rettsvitskap. Før vitnemålet vert levert ut, må kandidaten med handtrykk eller skriftleg gi løfte som forordning av l0.2.l736 påbyr: "Aldrig vidende at ville vige fra Ret og Retfærdighed, mindre raade nogen til ufornødne Processer eller i andre Maader med sine Raad befordre nogen uretvis Sag eller Intention".

Reglement for den valgfri delen av masterstudiet i rettsvitenskap


Vedtatt 20.11.03 av styret ved Det juridiske fakultet med hjemmel i forskrift § 2 i forskrift for studier av 03.04.03. Sist endret 06.03.2020 av Studieutvalget ved Det juridiske fakultet med hjemmel i § 2 i forskrift for studier av 12.12.2008 ved Universitetet i Tromsø og i § 2 i forskrift for eksamener av 1.8.2009 ved Universitetet i Tromsø. Den 23.10.2019 ble det i sak SU 63/19 vedtatt følgende overgangsbestemmelse av prodekan utdanning på fullmakt fra Studieutvalget: For eksamener som avvikles høsten 2019 gjelder fakultetets eksisterende reglement om tillatte hjelpemidler ved eksamen, men i tillegg vil eksamensmodulen i Lovdata være tillatt som hjelpemiddel. For 5. avdeling gjelder de hjelpemidlene som fremkommer av bokkontrollskjemaet og/eller emnebeskrivelsen til faget. For innarbeiding i eksamensmodulen i Lovdata gjelder Lovdata sine henvisningsregler.
 
KAP.1 INNLEDENDE BESTEMMELSER

§ 1 Innledning
1. I løpet av studiet må studenten velge blant alternativene i den valgfrie del, slik at stor masteroppgave, eller liten masteroppgave i kombinasjon med utenlandsstudier, spesialfag, og spesialfag ved Universitetet i Oslo (UiO) og Universitetet i Bergen (UiB) utgjør minst 60 studiepoeng.
Stor masteroppgave skrives i løpet av to semester, med oppstart enten i høstsemesteret eller i vårsemesteret. Liten masteroppgave skrives i løpet av ett semester, enten i høstsemesteret eller i vårsemesteret. Det er mulig å kombinere masterskriving og spesialfag i samme semester.
2. Fag som tas utenom fakultetet må godkjennes.
Fakultetet skal forhåndsgodkjenne fag som tas i forbindelse med utenlandsstudier samt spesialfag fra UiB og UiO som skal inngå i den valgfrie del. I særlige tilfeller kan etterfølgende godkjenning gis.

§ 2 Godskriving og faglig godkjenning
1. Fakultetet kan godskrive beståtte emner for hele eller deler av valgfri del i den utstrekning emnene oppfyller de faglige kravene og det kan dokumenteres at tilsvarende eksamen er avlagt ved annen institusjon, jf. Universitets og høyskoleloven § 3-5. Godskriving av masteroppgave gis dersom studenten har skrevet oppgave som i innhold, omfang og dybde tilsvarer det som er beskrevet i §§ 13(1), 15 og 16. Det må søkes om forhåndsgodkjenning av oppgaver som skal skrives under utenlandsopphold. Ved innvilget søknad vil emnet bli innpasset i graden.
2. Fakultetet kan gi fritak for 15 studiepoeng på grunnlag av eksamen på minst 60 studiepoeng fra universitet eller høyskole innenfor samfunnsvitenskap eller økonomi.
Det er opp til søkeren å dokumentere at avlagt eksamen kan gi grunnlag for fritak.
3. Deltagelse i internasjonale eller nasjonale prosedyrekonkurranser kan gi fritak i valgfri del med 15 studiepoeng, forutsatt at deltagelsen er forhåndsgodkjent og at studenten har bestått prøving i etterkant av konkurransen.
4.Søknaden om godskriving og fritak må sendes skriftlig til fakultetet senest en måned før registreringsfristen i eksamenssemesteret for femte avdeling.

§ 3 Klage
De alminnelige klageregler og -frister for universitetseksamener gjelder.
1. Jf. forskrift for eksamener ved Universitet i Tromsø §§ 44-46

§ 4 Vitnemål
Tittel og karakter på masteroppgaven føres på vitnemålet. Det samme gjelder for karakter på spesialfag. Når masteroppgaven er et gruppearbeid skal det opplyses om dette. Når den valgfrie delen består av spesialfag fra UiO, UiB eller utenlandsstudier, føres dette på vitnemålet uten angivelse av resultat. Se også studieplanen.

KAP. 2 FAKULTETETS SPESIALFAG
§ 5 Adgangen for andre enn jusstudenter ved Universitetet i Tromsø til å ta spesialfag
Fakultetet kan etter søknad tillate at andre enn jusstudenter ved Universitetet i Tromsø tar eksamen i spesialfag.

§ 6 Arbeidskrav
Et spesialfag kan ha ett eller flere arbeidskrav. Eventuelle arbeidskrav vil fremgå av de aktuelle fagenes emnebeskrivelse.

§ 7 Eksamen
1. Prøveformen for det enkelte spesialfag fastsettes i emnebeskrivelsen for faget.
2. Eksamen i spesialfag holdes i slutten av semesteret. Fakultetet kan fastsette nærmere regler for gjennomføringen av eksamen.
3. For å kunne melde seg opp til spesialfag må studenter ved Det juridiske fakultet ha bestått tredje avdeling master i rettsvitenskap.
4.Eksamensmodulen til Lovdata Pro er tillatt hjelpemiddel på skoleeksamen og den muntlige prøven ved hjemmeeksamen. For
innarbeidelse av eksamensmodulen til Lovdata gjelder henvisningsmerknadene til Lovdata. Bevisst eller grovt uaktsom omgåelse av
de rammene som Lovdata setter for hva som er tillatte uthevinger, understrekninger og henvisninger, anses som fusk.

Øvrige tillatte hjelpemidler for skoleeksamen og den muntlige prøven ved hjemmeeksamen, fremgår av det til enhver tid gjeldende bokkontrollskjemaet for femteavdeling. Endringer i bokkontrollskjemaet besluttes av avdelingsleder for femteavdeling.

På eksamener hvor det er lov å ha med ikke-digitale hjelpemidler til eksamen, gjelder følgende regler for innarbeiding av disse: Det er lov å streke under og i margen i hjelpemidlene, eller utheve tekst på annen måte, for eksempel med gjennomsiktig tusj. Det er også lov å vise til andre steder i hjelpemidlet, eller til de andre tillatte hjelpemidlene. Illojal understreking/utheving og henvisning er ikke lov. Det er for eksempel ikke lov å understreke/utheve enkeltbokstaver i ord.


§ 8 Oppgaveutvalg
1. De som underviser i faget plikter, i samråd med fagansvarlig, å levere minst to forslag til eksamensoppgave. Lærerne ved fakultetet har også rett til å levere forslag.
2. Oppgaveutvalget for femteavdeling godkjenner oppgaver til ordinær eksamen, samt til utsatt prøve og kontinuasjonseksamen for spesialfagene.
3. Oppgaveutvalget for femteavdeling består av avdelingsleder og en fast vitenskapelig ansatt.


§ 9 Sensur av spesialfag
1. Sensur foretas av to sensorer. Den fagansvarlige bør være en av sensorene.1
2. Hvor det er bestemt at et spesialfag skal evalueres med både skriftlig og muntlig eksamen, innkalles kandidater som har bestått skriftlig eksamen til muntlig prøve.
3. Etter at muntlig prøve er avlagt, fastsettes karakteren i samsvar med vurderingsuttrykk A - F.2
Sensorene har mulighet til å fastsette karakteren F også etter at muntlig prøve er avlagt.
4. Dersom sensorene ikke blir enige om bedømmelsen, skal en tredje sensor, som skal være ekstern, trekkes inn. Sensuren fremkommer ved felles enighet, eller ved at to av sensorenes standpunkt blir utslagsgivende.
5. Eksamensnummeret til eksamenskandidaten, men ikke navn, skal stå på den skriftlige besvarelsen. Kandidatens navn skal ikke gjøres kjent for sensorene før de har avsluttet den skriftlige delen av sensuren
1.Jf. lov om universiteter og høyskoler § 3-9 femte til syvende ledd, og forskrift for eksamener ved Universitet i Tromsø § 39. 2.Jf. § 36 i forskrift for eksamener ved Universitetet i Tromsø, og utfyllende beskrivelser vedtatt av fakultetsstyret 11.06.03 (JF 41/03)

§ 10 Kontinuasjon
Kandidater som fremstiller seg til eksamen i spesialfag og blir bedømt til karakteren F (ikke bestått) har rett til å kontinuere, jf. § 22 i forskrift for eksamener ved Universitetet i Tromsø.

KAP. 3 MASTEROPPGAVE

§ 11 Innledning
1. På 5. avdeling skal studentene levere et større skriftlig arbeide (masteroppgave).
2. Studentene kan velge å enten skrive en stor masteroppgave på 60 studiepoeng som skrives i løpet av to semester eller en liten masteroppgave på 30 studiepoeng som skrives i løpet av ett semester.
3. Studenter må ha bestått tredje avdeling for å få godkjent emne og kunne levere masteroppgave.
4. Det er obligatorisk å følge innføringskurset i skriving av masteroppgave, jf. § 17. Annen veiledning er frivillig jf. §§ 18-19.

§ 12 Læringsmål
Målsettingen med masteroppgaven er å gi studentene trening i bearbeidelse og fremstilling av større juridiske eller delvis juridiske problemstillinger, basert på en selvstendig analyse av tema og kildemateriale. Masteroppgaven skal i tillegg bidra til å gi studentene en faglig fordypning i et særskilt emne. Oppgaven utgjør sammen med valgfagene studentenes valgfrie fordypning.

§ 13 Oppgavens emne
1. Oppgavens emne skal være juridisk eller av delvis juridisk karakter, herunder regnes også perspektivfag som allmenn rettsteori, rettshistorie, rettssosiologi, rettsøkonomi og kriminologi. Oppgaven skal være egnet til å oppfylle målsettingen med studiet i henhold til studieplanen.
2. Studentene kan velge emne fra fakultetets temabank. Temabanken utarbeides av fakultetet og inneholder en oversikt over aktuelle temaer for både 30 og 60 studiepoeng masteroppgaver.
3. Emnet skal godkjennes innen 1. september for oppgaver som skrives i høstsemesteret, og innen 15. januar for oppgaver som skrives i vårsemesteret. Dette gjelder også studenter som ikke ønsker å motta veiledning. Utsettelse av søknadsfristen for godkjenning av tema og veileder kan innvilges dersom det foreligger særlige grunner. For å kunne skrive masteroppgave, må studenter ved Det juridiske fakultet ha bestått tredje avdeling master i rettsvitenskap.
4. Godkjent tema gjelder kun for normert skriveperiode. Det må søkes om nytt tema dersom studenten ikke leverer innen fastsatt frist, jf. § 20 nr. 3 jf. § 21.
 
§ 14 Endring av oppgavetype eller emne                                                                                                     
1. Fakultetet kan godkjenne overgang fra 60 studiepoengs masteroppgave til 30 studiepoengs masteroppgave, og fra 30 studiepoengs masteroppgave til 60 studiepoengs masteroppgave.
2. Oppgaveskrivingen følger deretter reglene for skriving av den type masteroppgave som det er endret til.                                                                                                                     
3. Studenter som mottar veiledning kan bearbeide oppgavens emne i samråd med veileder. Fullstendige endringer av emne må godkjennes av fakultetet. For studenter som ikke mottar veiledning skal alle bearbeidinger eller endringer av emner godkjennes av fakultetet.

§ 15 Oppgavens innhold
Oppgaven skal være et selvstendig arbeid og innholdet skal være tilpasset de mål som er fastsatt for masteroppgaver, jf. § 12. Argumentasjonen i oppgaven skal være åpen og mest mulig fullstendig. Kildehenvisningene skal være presise og etterprøvbare. For oppgaver på 60 studiepoeng økes kravet til metode, fordypning og selvstendighet.

§ 16 Oppgavens omfang
1. En individuell masteroppgave på 30 studiepoeng skal ha et omfang på minimum 37 sider og maksimum 55 sider. Det kan i særlige tilfeller gis dispensasjon fra kravet om minimum sideantall. Det gis ikke dispensasjon fra maksimum sideantall.
2. En individuell masteroppgave på 60 studiepoeng skal ha et omfang på minimum 72 sider og maksimum 113 sider. Det gis ikke dispensasjon fra sideantallet.
3. Gruppeavhandlinger skal ha et slikt omfang at innsatsen til hver enkelt deltaker tilfredsstiller fastsatt minimum og maksimum for oppgavens omfang.
4. Oppgavens omfang skal være tilpasset det emnet som behandles. Dette er et av elementene ved bedømmelsen, jf. § 22.
5. Forside, forord, innholdsfortegnelse, registre, litteraturliste og vedlegg regnes ikke med i rammene ovenfor. Fotnoter og sluttnoter skal medregnes.
 
§ 17 Obligatorisk innføringskurs
1. Det obligatoriske innføringskurset består av en innføring i skriving av større arbeider, og av en innføring i vitenskapelig tenkning.
2. Det fastsettes et eget pensum, som forutsettes lest før deltakelse på innføringskurset.
3. Studentene skal delta på innføringskurset det semesteret de starter å skrive masteroppgaven.
4. Deltakelse på innføringskurset er et vilkår for å levere masteroppgave til bedømmelse. Fritak fra deltakelse på innføringskurset kan bare gis i særlige tilfeller, og etter skriftlig søknad til fakultetet. Dersom en student ikke kan møte til det obligatoriske innføringskurset på grunn av sykdom, må legeattest leveres fakultetet senest to døgn etter avholdt undervisning.


§ 18 Veiledning
1. Studenter skal som utgangspunkt selv finne tema og veileder, intern eller ekstern. Veilederen skal godkjennes av fakultetet.
2. Studentene kan søke veiledning og hjelp fra andre enn veileder. Imidlertid må ikke slik veiledning gå ut over kravet om at oppgaven skal være studentens eget arbeid, jf. §§ 12 og 15.

§ 19 Veiledning - omfang
1. For 30 studiepoeng individuell masteroppgave gis 19 timer veiledning.
2. For 60 studiepoeng individuell masteroppgave gis 34 timer individuell veiledning.
3. Ved gruppeoppgaver gjelder egne satser
4. Veiledningen omfatter tiden som brukes til gjennomlesning, utarbeiding av kommentarer, til personlige samtaler og til gruppesamtaler.
5. Studentene har bare krav på denne veiledningskvoten en gang i løpet av studiet.
6. Studenter som endrer oppgavens tema jf. § 14 nr. 3 gis ikke rett til utvidet veiledning.

§ 20 Innlevering
1. Bare oppgaver som er godkjent av fakultetet etter §§ 14 og 15 og som tilfredsstiller kravene til omfang etter § 16 kan leveres til bedømmelse.
2. Oppgaven skal leveres elektronisk i universitetets database MUNIN samt i den innleveringsportalen studentene på forhånd får beskjed om å benytte. Skrifttypen skal være Times New Roman, skriftstørrelsen 12 pkt., linjeavstand 1,5 og margene 2,5. Oppgaven blir ikke sendt til sensurering dersom den ikke overholder formkravene. Studenten vil da regnes som ikke møtt/ikke levert jf. Forskrift for eksamener ved UiT §16. Fakultetet besørger trykking og administrasjonen vil anonymisere eksemplarer som sendes til sensorene.
3. Masteroppgave på 30 studiepoeng må være levert 3. mai i vårsemesteret og 15. desember i høstsemesteret, eventuelt påfølgende virkedag.
4. Masteroppgave på 60 studiepoeng må være levert 3. mai i vårsemesteret og 1. oktober i høstsemesteret, eventuelt påfølgende virkedag.
5. En oppgave som leveres til bedømmelse, kan ikke trekkes tilbake. En oppgave som er levert til bedømmelse ved en annen utdanningsinstitusjon, kan ikke leveres til bedømmelse ved Det juridiske fakultet, Universitet i Tromsø.

§ 21 Utsatt prøve/utvidet eksamenstid
De alminnelige reglene om utsatt prøve og utvidet tid (§§ 17 og 21-23 i forskrift for eksamener ved universitetet i Tromsø) gjelder. For masteroppgaver kan det likevel i særlige tilfeller gis et rimelig antall dager ekstra skrivetid dersom kandidaten dokumenterer uforutsette problemer av medisinsk karakter, dødsfall i nærmeste familie eller andre ulykkeslignende tilfeller som har inntruffet i løpet av eksamensperioden. Søknad om utsatt tid må dokumenteres ved legeattest.
Forlenget skrivetid kan også gis i særlige tilfeller ved attestert langvarig sykdom og/eller andre særlige grunner av faglig, sosial eller personlig art. Søknaden må dokumenteres.

§ 22 Bedømmelse
1. Innleverte masteroppgaver bedømmes av to sensorer, hvorav minst en skal være ekstern. Kandidatens veileder skal ikke være sensor.
2. Vurderingsuttrykket er karakterskalaen A-F, se § 36 i forskrift for eksamener, og utfyllende beskrivelser vedtatt av fakultetsstyret 11.06.03 (JF 41/03).
3. Ved bedømmelsen av masteroppgaven skal det legges vekt på i hvilken grad oppgaven oppfyller kravene og målene som fremgår av §§ 12 og 15. Manglende selvstendighet skal føre til trekk i karakter, selv om manglene ikke kan anses som fusk etter Uhl. § 4-7. I tillegg skal studentens evne til å formulere presise problemstillinger, studentens generelle fremstillingsevne og emnets vanskelighetsgrad vektlegges. Det samme gjelder oppgavens omfang i forhold til emnet som behandles.
4. Bedømmelsen skal normalt være ferdig senest seks uker etter innlevering av oppgaven. Sensorene kan konferere med veileder før sensurmøte. Ved behov kan de be veileder om en skriftlig redegjørelse for veiledningsprosessen. Dersom sensorene ikke blir enige om bedømmelsen, oppnevner fakultetet en tredje sensor, som skal være ekstern. Sensuren fremkommer ved felles enighet, eller ved at to av sensorenes standpunkt blir utslagsgivende.
5. Sensorene skal utarbeide en kort skriftlig redegjørelse for bedømmelsen. Redegjørelsen skal sendes studenten. Studenter som har skrevet oppgave uten å ha mottatt veiledning ut over det obligatoriske innføringskurset, skal etter sensuren ha et møte med en av sensorene. Møtet kan skje via telefon. På møtet gis studenten begrunnelse, og sensor skal kontrollere at den oppgitte studenten har skrevet oppgaven.
6. Sensorene bes være spesielt oppmerksomme på henvisingene, og om disse er komplette eller om det ser ut til å mangle noen. Ved mistanke om fusk, skal dette meldes fakultetet.

§ 23 Fornyet sensur
1. Masteroppgaver som har vært underkastet sensur kan ikke innleveres til ny sensur i endret utforming, med mindre sensuren har gitt karakteren F (ikke bestått). Det samme gjelder de enkelte forfatteres individuelle deler av et gruppearbeid. Er gruppeoppgaven sensurert som et kollektivt arbeid, kan oppgaven i endret utforming bare innleveres til ny sensur for gruppa som helhet.
2. Ved ny innlevering gjelder tregangersregelen.

§ 24 Særregler
1. Fakultet kan gi utenlandske studenter og kandidater som i studieøyemed oppholder seg ved Det juridiske fakultet, adgang til å få bedømt en masteroppgave etter reglene i dette kapittel.
2. Fakultetet kan godkjenne at en masteroppgave blir levert på et annet språk enn norsk.

§ 25 Fullmakter
Studieutvalget treffer beslutninger som er tillagt fakultetet med mindre annet er bestemt.

KAP. 4 FELLESBESTEMMELSER


§ 26 Taushetsplikt
Alt arbeid med oppgaver og sensur er underlagt taushetsplikt så langt ikke annet er fastsatt. Dette gjelder:
a)    Oppgaver, oppgaveforslag og drøftinger om oppgaver.
b)    Forfatter av praktiske oppgaveforslag m.m.
c)     Interne notat og karakterlister som gjelder for sensuren.

§ 27 Dispensasjon
Det kan etter søknad gis dispensasjon fra bestemmelsene i reglementet dersom det foreligger særlige grunner.

Regulations for the Master of Laws in Law of the Sea program


The Regulations for the Master of Laws in Law of the Sea was approved by the board of the Faculty of Law at the University of Tromsø in case JF 13-13 on 1.3.13. Last amanded by the study board 21.02.2019 in the case SU 7/19.


CHAPTER 1: GENERAL REGULATIONS


Section 1: Admission

  1.  Students must hold, at minimum a bachelor degree or equivalent of at least three years duration in law or political science at university level. They must also document knowledge of the fundamentals of international law and international politics.
  2.  All courses will be held in English. Therefore, applicants must document adequate proficiency in English.
  3. Applicants must enclose an essay of approximately two pages in English where they describe their background and motivation for taking this Master’s degree.

Section 2: Leave of absence
Section 18 of the Regulations for university academic studies applies.

Section 3: Appeals
The appeal regulations for university examinations apply, cf. Section 42-44 of the Regulations for examinations at the University of Tromsø.
Section 4: Diploma
The title and grade of the Master’s thesis will be shown on the diploma, alongside the grades for the four mandatory courses

Section 5 Authority 

The Academic Affairs Committee makes decisions on behalf of the Faculty, unless otherwise determined.

 

CHAPTER 2: MANDATORY COURSES

Section 6: Prerequisites/Work requirements

  1. A successful examination pass in first unit is a prerequisite for admission to the following part of the LL.M-program. Meaning that a successful examination pass in Semester 1 (JUR-3050 and JUR-3054) is a prerequisite for admission to the following part of the LL.M-program; semester 2 (JUR-3052 and JUR-3053). The same rule applies for JUR-3910, where Semester 1 and 2 must successfully be completed before admission to the last part (semester 3) of the program, cf. the Program description for Master of Laws in Law of the Sea.
  2. Some courses may have work requirements which must be approved before the student may take the exam. Such work requirements will appear in the course description.

Section 7: Examination

  1. The form of examination is determined by the course description for each course.
  2. Examinations are held at the end of the semester. The Faculty may determine further rules for the implementation of these examinations.
  3. All courses are taught in English, and must consequently have exams in English. The English terminology is part of the learning outcomes in these subjects.
  4. The Program director is also Head of examinations for the LL.M-program. The Head of examinations approves the examination topics for all examinations, including postponed and re-sit examinations together with one of the academic staff that has relations to the L.LM-program.

Section 7A: Home exam

  1. Home exams have a duration of four working days. The exam is handed out at 9:00 on the first day of the exam, and the paper has to be handed in before 15:00 on the last day of the exam.
  2. The paper cannot exceed a total of 15 pages, including spaces, footnotes and endnotes.
  3. The limits set above do not include the preface, table of contents, index, literature list and any appendices. However, footnotes and conclusion notes are included.
  4. The home exam must be handed in electronically through beforehand announced web-portal, using the font “Times New Roman” with font size 12 pt, line spacing of 1,5 and with a 2,5 margin.
  5. If the home exam does not meet the requirements mentioned in this section it will not be delivered to censoring. The student will then be considered as having withdrawn himself/herself from examinations or not delivered the exam cf. Regulations for examinations at UiT, Section 16.

Section 8: Assessment methods 

  1. Assessment is handled by two examiners, one of which must be external.
  2. A course where the assessment method consists of a written and an oral exam, candidates with a passed grade on the written exam will be required to take the oral exam.
  3. If the censors do not reach an agreement on the awarding of a grade, the Faculty will appoint a third external examiner. The grade is determined through joint agreement or by two of the examiners' viewpoints being decisive. 

 Section 9: Re-sit and postponed examinations

  1. In case a candidate is awarded a grade F (fail) during the examination in a course on the LL.M-programme, he/she has the right to a re-sit examination, cf. Section 22 of the Regulations for examinations at the University of Tromsø.
  2. It is not possible for a student to re-sit an exam that he/she has already passed.
  3. Candidates who fulfil the criteria in Regulations for examinations at UiT Section 21 are eligible for a postponed examination. 

Section 10: Permitted auxiliary materials during examinations

  1. During examination the following books are allowed as auxiliary material: “The Legal Order of the Oceans’” edited by A.V. Lowe and S.A.G. Talmon and “Global and Regional Treaties” edited by Ole Kristian Fauchald and Bård Sverre Tuseth.
  2. Students may also be granted permission to use dictionaries during the examination. Only basic dictionaries which do not contain definitions or explanations are allowed. Wide-ranging dictionaries (e.g. Oxford Advanced Learner’s Dictionary) or legal dictionaries will not be allowed.
  3. The auxiliary materials must be handed in and approved by the Faculty before the Exam.

 

 

CHAPTER 3: MASTER’S THESIS

Section 11: Introduction

  1. During the program, the students must submit an independent written work (Master’s thesis).
  2. The Master’s thesis yields 30 credits.


Section 12:  Objective of the Master’s thesis
The objective of the Master’s thesis is for students to gain training in preparation and production of a larger juridical or partially juridical paper, through an independent analysis of the topic and source material. The Master’s thesis shall also contribute to provide the students with specialization in a specific topic.

Section 13: Thesis topic

  1. The theme of the thesis must be of a legal or semi-legal character, and may include perspectives such as legal theory and legal history. The thesis must consist of independent analyses of the topic and the legal sources available. The thesis shall provide the student with an in-depth study of a particular topic. The discussion within thesis must be transparent and as complete as possible. The references to the sources must be precise and verifiable.
  2. The topic must be approved by the Faculty. The students must hand in a topic proposal by April 15th.

 Section 14: Length of thesis

  1. The Master’s thesis must be of minimum 37 pages and maximum 55 pages. Dispensation from the minimum page requirement may be granted in special circumstances. Dispensation from the maximum page requirement will not be granted.
  2. The limits set above do not include the preface, table of contents, index, literature list and any appendices. However, footnotes and conclusion notes are included.
  3. If the thesis does not meet the requirements mentioned in this section and in Section 16 it will not be delivered to censoring. The student will then be considered as having withdrawn himself/herself from examinations or not delivered the exam cf. Regulations for examinations at UiT, Section 16.

Section 15: Academic supervision

  1. The students will be provided with individual supervision of 19 hours.
  2. Students may seek advice and help from others than their academic supervisor. However, such advice must not violate the requirement of the thesis being an individual piece of work based on independent research.
  3. The academic supervision includes time for reading, preparation of notes and individual sessions.

Section 16: Submission

  1. Only theses approved by the Faculty, and which satisfy the requirements set in Section 15, may be submitted for assessment.
  2. The thesis must be handed in electronically through beforehand announced web-portal and uploaded to the university’s database MUNIN, using the font “Times New Roman” with font size 12 pt, line spacing of 1,5 and with a 2,5 margin.  
  3. The thesis must be submitted for assessment no later than 1st September (or the first working day after, in case the 1st September is on a weekend). A thesis submitted for assessment may not be withdrawn.
  4. A thesis which has been submitted for assessment at another educational institution may not be submitted for assessment at the Faculty of Law at the University of Tromsø.

Section 17: Extension of the hand-in date

The general regulations for postponed and extended time (with reference to section 17 and 21-23 of the Regulations for examinations at the University of Tromsø) apply. Under special circumstances a reasonable amount of extra exam days may be granted, if the student documents unforeseen problems of a medical nature, death in the immediate family or other unfortunate incidents, which have occurred during the examination period. An application must be documented by a medical certificate.

Section 18: Assessment

  1. A submitted Master’s thesis shall be assessed by two examiners to which at least one is external. The candidate’s academic supervisor cannot be one of the examiners.
    2. The Master’s thesis will be evaluated with a grade (A-F), with reference to Section 35 of the Regulations for examinations at the University of Tromsø, as well as supplementary descriptions adopted by the Faculty Board on 11.06.03 (JF 41/03).
    3. When assessing the Master’s thesis, emphasis must be placed on the extent if the thesis fulfils the requirements specified. The student’s ability to formulate precise problems or hypothesis, the student’s general descriptive skills and the topic’s degree of difficulty are also relevant. The same applies with respect to the thesis’ length in relation to the chosen topic.
  2. The assessment must be completed within six weeks after submission of the thesis, cf Section 16, no. 3. The examiners may confer with the student’s academic supervisor before the examiners’ meeting. The examiners may also, if required, request a written explanation of the supervision process from the student’s academic supervisor. If the examiners do not reach an agreement on the awarding of a grade, the Faculty will appoint a third external examiner. The grade is determined through joint agreement or by two of the examiners' viewpoints being decisive. 
  3. The censors will prepare a brief written feedback/comment of the grade awarded. The feedback/comment will then be sent to the student. Students who have written their thesis without having received academic supervision shall have a meeting with one of the censors. The meeting can take place via telephone. At this meeting, the student will be given feedback and the examiner will verify that the student has written the thesis.
  4. The examiners shall pay particular attention to references and whether these are complete or if any appear to be incomplete or missing. Any suspicions of cheating shall be reported to the Faculty.

Section 19: Revised grade

  1. A Master’s thesis which has been awarded a grade may not be resubmitted for a new assessment in a reworked form, unless the thesis is awarded a grade of F (fail).
  2. When resubmitting a thesis, the university’s regulation regarding attempting the same examination a maximum of three times applies, cf Regulation for examinations at UiT Section 25.

 

CHAPTER 4: DISPENSATION

Section 20: Dispensation
In the case of illness or severe unforeseen circumstances dispensation from the provisions in these regulations may be granted upon application.

Reglement for JUR-3005 Obligatorisk utplassering i praksis


 Reglement for JUR-3005 Obligatorisk utplassering i praksis
 
Vedtatt 09.09.09 av Studieutvalget ved Det juridiske fakultet, med hjemmel i forskrift av 12.12.08 for studier ved Universitetet i Tromsø (SU 58-09). Endret ved sak SU 25-11, SU 53-11, SU 26-12, SU 41-12, SU 14-14, SU 7-16, SU 32/18, og SU 43/19. Sist endret 26. mai 2020 i sak SU 53/20.
 
Innhold
 
1. Generelle bestemmelser
2. Formål
3. Gjennomføring av obligatorisk praksis
4. Særplass og dispensasjon
5. Praksismappe, praksisrapport og praksisseminar
6. Evaluering av praksisen
7. Sensur
 
1. GENERELLE BESTEMMELSER
 
§1-1
I dette reglement forstås med
 
a) Kontaktlærer: Faglig ansatt ved Det juridiske fakultet med særlig ansvar for studenten i praksisperioden.
b) Praksisveileder: Jurist ansatt ved praksisstedet med særlig ansvar for studenten i praksisperioden.
c) Praksisplan: Oversikt fra praksisstedet over de oppgaver studenten vil ha i løpet av praksisperioden.
d) Særplass: Plass forbeholdt studenter som oppfyller nærmere bestemte vilkår.
 
§ 1-2
JUR-3005 må være godkjent senest en uke før skoleeksamen på 4. avd. master, jf. studieplanen for graden master i rettsvitenskap. Praksisperioden gjennomføres normalt over 4 uker på høstsemesteret på 4. avdeling. Det er ikke adgang til å ta spesialfag i høstsemesteret på 4. avdeling, unntatt for de som har godkjent praksis. Fagene JUR-3608 (Rettshjelp I) og JUR-3612 (Prosedyrekonkurranse) er unntatt fra dette.
 

2. FORMÅL
 
§ 2-1
Formålet med praksisordningen er å gi studentene en innføring i praktisk juridisk arbeid samt fremme forståelsen av hvilke krav ulike yrkesoppgaver stiller til juridisk kompetanse.
Gjennom praksisordningen skal studentene også trenes i å reflektere over profesjonsorienterte erfaringer og identifisere, diskutere og analysere yrkesetiske, metodiske og rettspolitiske/rettsosiologiske problemstillinger jurister kan støte på.
 

3. GJENNOMFØRING AV OBLIGATORISK PRAKSIS
 
§ 3-1 Godkjenning og tildeling av praksisplasser
Et minstekrav for godkjennelse av praksisplass er at vedkommende kontor driver juridisk virksomhet under ledelse av minst en jurist. Aktuelle praksiskontor må gi et generelt tilsagn om praksisplass for den enkelte praksisperiode.
 
Det juridiske fakultet tildeler praksisplasser. Praksisplasser tildeles normalt i Nord-Norge. Praksisplass annetsteds kan tildeles når praksisplass i Nord-Norge ikke kan skaffes, når vilkårene for særplass er oppfylt eller i andre særlige tilfeller. I særlige tilfeller kan det opprettes praksisplasser i utlandet.
 
§ 3-2 Obligatorisk praksisforberedende undervisning
I forkant av praksisperioden skal studentene delta på obligatorisk praksisforberedende undervisning.

Den praksisforberedende undervisning inneholder følgende emner:
- formålet med praksisordningen
- metodiske, rettspolitiske og rettssosiologiske problemstillinger i praksis
- yrkesetiske problemstillinger
- utforming av praksismappe
- gjennomføring av praksisseminar
- praktisk informasjon om praksisperioden
 
§ 3-3 Studentens plikter
Studenten plikter å kontakte praksisstedet så snart som mulig etter at plassvalget er foretatt.
 
§ 3-4 Arbeidet ved praksiskontoret
Studenten skal delta i praktisk juridisk arbeid for å få best mulig innblikk i hvordan jussen fungerer i det praktiske liv. I og med at studenten ikke er lønnet, skal hun/han ikke brukes som vanlig arbeidskraft.
 
Praksisperioden skal gi innsikt i kontorets arbeidsoppgaver, organisering og saksbehandling; herunder klienters og parters problemoppfatning, praktisk juridisk analyse og fremgangsmåter for å løse sakene.
 
Relevante arbeidsoppgaver bør være saksutredning, utforming av forslag til brev, prosesskrifter eller avgjørelser m v. Studenten bør trekkes inn i faglige diskusjoner som har tilknytning til de daglige gjøremål ved kontoret. Studenten bør også få være til stede ved konferanser, befaringer, rettsmøter etc.
 
Studenten arbeider vanlig arbeidsdag ved praksiskontoret. Fravær av betydning rapporteres til fakultetet.
 
§ 3-5 Praksiskontorets plikter
Praksiskontoret skal utarbeide en plan for de aktiviteter som studenten skal være med på. Planen sendes fakultetet senest 2 uker før praksisstart. En jurist ved kontoret skal utpekes som studentens veileder.
 
§ 3-6 Praksisveileders plikter
Praksisveileder skal avsette tid til veiledning minimum tilsvarende 2 x 45 min. pr uke.
Studenten har krav på veiledning fra praksisveileder om arbeidet ved praksiskontoret, jf § 3-4.

Praksisveileder skal i samråd med studenten velge ut et arbeid studenten har gjort, som studenten skal beskrive i praksismappa. Praksisveileder skal godkjenne beskrivelsen.
 
Praksisveileder bør sette av tid til å diskutere yrkesetiske, metodiske og rettspolitiske/rettsosiologiske problemstillinger jurister på praksisstedet kan støte på.
 
§ 3-7 Kontaktlærers plikter
Studenten skal ha en fast kontaktlærer ved fakultetet. Kontaktlærer skal kontakte studenten i løpet av praksisoppholdets første to uker.
Studenten har krav på muntlig veiledning fra kontaktlærer om utformingen av praksismappa og forberedelser til praksisseminaret.
 
§ 3-8 Praksismappe, praksisseminar og vurdering av praksis
Praksisperioden skal avsluttes med en praksismappe og deltakelse på praksisseminar, samt en egen vurdering av praksisen, se kapittel 5 og 6.
 

4. SÆRPLASS OG DISPENSASJON
 
§ 4-1 Særplass
Særplass på et bestemt sted kan innvilges på grunnlag av tvingende sosiale, familiære eller helsemessige grunner som f. eks.
- enslig forsørger
- omsorgsansvar for barn under og i skolepliktig alder
- spesielle personlige/sosiale forhold (sykdom eller andre særlige grunner).
 
Ved søknad om særplass må relevant dokumentasjon vedlegges.
Søknad om særplass m v sendes fakultetet innen fastsatt frist.
 
§ 4-2 Dispensasjon fra vedtatt praksistidspunkt
Det kan gjøres unntak fra vedtatt praksistidspunkt dersom særlige grunner tilsier dette. Studenter som søker om dette må som utgangspunkt selv finne praksisplass og få denne godkjent av fakultetet innen en fastsatt frist.
 
§ 4-3 Fritak fra obligatorisk praksisforberedende undervisning
Fakultetet kan gi fritak fra plikten til deltagelse på praksisforberedende undervisning på grunnlag av sykdom eller andre særlige grunner. Legeattest eller annen relevant dokumentasjon må leveres fakultetet senest 48 timer etter avholdt undervisning.
 
§ 4-4 Jusshjelpa
Studenter som har gjennomført eller gjennomfører engasjement ved Jusshjelpa i Nord-Norge, kan søke om å få dette godkjent som obligatorisk praksis. Engasjementet må ha en varighet på minst 1,5 semester. Daglig leder ved Jusshjelpa i Nord-Norge sender samlet søknad om godkjenning til fakultetet innen fastsatt frist.
 
§ 4-5 Dispensasjon
Studieutvalget kan dispensere fra reglementet dersom sterke grunner tilsier det.

5. PRAKSISMAPPE, PRAKSISRAPPORT OG PRAKSISSEMINAR
 
§ 5-1
Praksismappa består av en dokumentasjon av et arbeid studenten har gjort i praksis og fått godkjent av praksisveileder, studentens praksisrapport og en skriftlig disposisjon over presentasjonen studenten skal holde på praksisseminaret. Studenten kan i ettertid velge å inkludere også den skriftlige bedømmelsen av mappa.
 
Praksismappa skal være et selvstendig arbeid. Dette er ikke til hinder for at studenten diskuterer så vel mappas innhold som form med andre. For øvrig gjelder “Retningslinjer til hjemmeoppgaver ved graden master i rettsvitenskap”.
 
§ 5-2
Praksismappa skal inneholde en dokumentasjon av et arbeid studenten har gjort i praksisperioden og fått godkjent av sin praksisveileder. Her skal det fremgå hvilken problemstilling som lå til grunn for studentens arbeid, og hvilken rolle og hva studenten har bidratt med i gjennomføringen av
arbeidsoppgaven. Studenten må i samråd med praksisveileder bli enig om hvilket arbeid som dokumenteres, se også § 3-6.
 
Dokumentasjonen godkjennes ved at praksisveileder går god for at beskrivelsen stemmer ved å gi sin signatur. Dette dokumenteres på et eget skjema lagt ut i Canvas.
 
§ 5-3
Praksismappa skal inneholde en praksisrapport. I praksisrapporten skal studenten innledningsvis kort redegjøre for sine forventninger til praksisoppholdet, herunder utfordringer studenten kan komme til å støte på og tanker om hvordan slike kan møtes. Refleksjonene bør knytte seg til praksisplanen studenten mottar fra praksisstedet i forkant av praksisen, jf. reglementets § 1-1 c) og § 3-5. Dette skal ha et omfang på ca. ½ side.
 
Hoveddelen av rapporten består av tre underdeler.
 
Den første delen skal inneholde en beskrivelse av hvor studenten har vært i praksis og en kort oversikt over de arbeidsoppgaver og saker studenten har hatt i praksisperioden. I tillegg skal denne delene inneholde en kortfattet refleksjon over erfaringene fra praksisperioden, sammenholdt med forventningene studenten hadde i forkant av praksisperioden. Dette skal ha et omfang på ca. 1 side.
 
I den andre delen skal studenten identifisere en yrkesetisk, en metodisk og en rettspolitisk/ rettssosiologisk problemstilling studenten har støtt på eller fått innsikt i gjennom praksisperioden.
 
I den tredje delen skal studenten drøfte nærmere, og om mulig ta stilling til, én av disse problemstillingene. Det kreves at studenten i dette arbeidet identifiserer og anvender relevante kilder. Totalt skal den andre og tredje delen utgjøre inntil 3,5 sider.
 
§ 5-4
Rapportens lengde skal utgjøre 4-6 sider. Forside, innholdsfortegnelse og referanser kommer i tillegg. Rapporten skal følge de formelle kravene som er fastsatt i Eksamensreglement for graden master i rettsvitenskap § 6 andre ledd. Praksismappa blir ikke vurdert dersom de formelle kravene til rapporten ikke er overholdt.
 
§ 5-5
Praksismappa skal inneholde en skriftlig disposisjon over presentasjonen studenten skal holde på praksisseminaret. Studentenes disposisjon over presentasjonen på praksisseminaret leveres dagen før seminaret til kontaktlærer.
 
§ 5-6
Fjerdeavdelingsansvarlig kan gi dispensasjon fra innleveringsfristen dersom særlige grunner foreligger.
 
§ 5-7
Praksismappas forside skal inneholde følgende:
- Praksisveileder og praksisstedets navn
- Tildelt praksiskandidatnummer
 
§ 5-8
På praksisseminaret skal studenten, med utgangspunkt i praksisrapporten og den innleverte disposisjonen, holde en 15 minutters presentasjon av erfaringene sine fra praksisoppholdet, foran en gruppe av medstudenter (praksisgruppa) og kontaktlærer.
 
Studentene i praksisgruppa skal deretter diskutere spørsmål presentasjonene danner grunnlag for. Det skal settes av 15 minutter til diskusjon pr student. Presentasjonene og diskusjonene ledes av kontaktlærer. 

6. EVALUERING AV PRAKSISEN
 
§ 6-1
Studenten skal foreta en kort, skriftlig vurdering av praksisen som leveres fakultetet sammen med praksismappa.
 
7. SENSUR
 
§ 7-1 Krav til godkjent JUR-3005 obligatorisk utplassering i praksis, er:
a) Godkjent deltagelse på praksisforberedende undervisning
b) Godkjent gjennomført praksisperiode
c) Godkjent mappevurdering og deltakelse på praksisseminar
 
Rapporten og dokumentasjonen av et arbeid studenten har fått godkjent av praksisveileder, skal leveres i forkant av praksisseminaret på nærmere angitt tidspunkt. Studentens disposisjon over presentasjonen på praksisseminaret leveres dagen før praksisseminaret.
 
Spørsmålet om godkjenning av praksismappa og deltakelsen på praksisseminaret bedømmes av studentens kontaktlærer.
 
Vurderingsuttrykket er godkjent / ikke godkjent. Vurderingen skal bygge på en samlet vurdering av studentens praksismappe og presentasjon og deltakelse i diskusjonene på praksisseminaret. Det er mulig å gjøre det svakere på en av delene, men likevel få godkjent arbeidskravet. Studenter som leverer en mappe eller holder en presentasjon som ikke kan anses som et forsøk på oppfylling av arbeidskravet, eller ikke deltar i diskusjonene, kan likevel ikke få arbeidskravet godkjent samlet sett.
 
Bedømmelsen skal gjøres skriftlig på angitt skjema og skal inneholde en begrunnelse for standpunktet. I begrunnelsen skal innholdet i praksismappa og presentasjonen og deltakelsen i diskusjonene på praksisseminaret kommenteres.
 
§ 7-2
Hvis gjennomføringen av praksisperioden ikke blir godkjent, må studenten ha ny praksisperiode.
 
§ 7-3
Hvis gjennomføringen av praksisperioden blir godkjent, men ikke praksismappa og deltakelsen på praksisseminaret, må studenten levere praksismappa og delta på praksisseminaret på nytt i en oppsamlingsrunde innen 4 uker. Studenten kan i slike tilfeller bli tildelt ny kontaktlærer.
Hvor særlige grunner foreligger, kan fjerdeavdelingsansvarlige innvilge forlenget frist.
 
§ 7-4
Er det satt frist for ny innlevering av praksismappa og ny deltakelse på praksisseminar, må studenten ha ny praksisperiode dersom disse fristene ikke blir overholdte.
Det samme gjelder om det blir levert ny praksismappe som ikke blir godkjent.

Regulations for the Joint Nordic Master´s Programme in Environmental Law (NOMPEL) at UiT


The Regulations for the Joint Nordic Master´s Programme in Environmental Law (NOMPEL) at UiT was approved by the board of the Faculty of Law at the University of Tromsø in case FS 35/20 on 8.6.20.
 
Introduction
The Regulations for the Joint Nordic Master´s Programme in Environmental Law (NOMPEL) at UiT applies to the part of the NOMPEL programme that are organised by the Faculty of Law, UiT The Arctic University of Norway, which constitute the third and fourth semester of the NOMPEL programme, cf. NOMPEL Cooperation Agreement VII Section 5.
  
CHAPTER 1: GENERAL REGULATIONS

Section 1: Leave of absence
Section 18 of the Regulations for academic studies at UiT The Arctic University of Norway applies.
 
Section 2: Appeals
The appeal regulations for university examinations apply, cf. Sections 42-44 of the Regulations for examinations at the UiT.
 
Section 3: Authority
The Academic Affairs Committee makes decisions on behalf of the Faculty, unless otherwise determined.
 
 
CHAPTER 2: SPECIALISATION IN TWO ENVIRONMENTAL LEGAL AREAS
 
Section 4: Introduction
During the third semester of the program, the students are to specialise in two environmental legal areas by successfully completing two master level courses on 15 ECTS each, that is:
- JUR-3619 Energy and Climate Change Law, and
- JUR-3623 Protection of the Marine Environment with focus on Marine Living Resources Law
 
Section 5: Examination
1. The form of examination is determined by the course description for each course.
2. Examinations are held at the end of the semester. The Faculty may determine further rules for the implementation of these examinations.
3. Both courses are taught in English, and have exams in English.
4. The program director is also Head of examinations for the NOMPEL-program. The Head of examinations approves the examination topics for all examinations, including postponed and re-sit examinations together with one of the academic staff that has relations to the NOMPEL-program.
 
Section 6: Assessment methods
1. Assessment is handled by two examiners, one of which must be external.
2. If the examiners do not reach agreement on the awarding of a grade, the Faculty will appoint a third examiner, which must be external. The grade is determined through joint agreement or by majority vote of two of the examiners.
 
Section 7: Re-sit and postponed examinations
1. In case a candidate is awarded the grade F (fail) during the examination of a course on the NOMPEL-programme, he/she has the right to a re-sit examination, cf. Section 22 of the Regulations for examinations at UiT.
2. It is not possible for a student to re-sit an exam that he/she has already passed.
3. Candidates who fulfil the criteria in Regulations for examinations at UiT Section 21 are eligible for a postponed examination.
 
Section 8: Permitted auxiliary materials during examinations
1. The following books are allowed as auxiliary material on the exams:
- Global and Regional Treaties, O.K. Fauchald and B.S. Tuseth (eds), Department of Public and International Law, University of Oslo.
- When necessary and provided by the Faculty, an exam compendium with relevant legislation etc.
2. Students may also be granted permission to use dictionaries as auxiliary material on the exams. Only basic dictionaries, which do not contain definitions or explanations, can be permitted. Wide-ranging dictionaries (e.g. Oxford Advanced Learner’s Dictionary) or legal dictionaries is not allowed.
3. The auxiliary materials must be handed in and be approved by the Faculty before the particular exam. The auxiliary materials may only contain underlining etc. in accordance with the Faculty’s regulations on that matter.
 
 
CHAPTER 3: MASTER’S THESIS

Section 9: Introduction
1. During the fourth semester of the program, the students must submit an independent written work, the JUR-3920 Master´s thesis in Joint Nordic Master´s Programme in Environmental Law (NOMPEL), in either of the two environmental legal specialisation areas. The students shall write the thesis single-handed.
2. The Master’s thesis yields 30 ECTS.
3. In order to register for the fourth semester of the program, the students must have completed 75 ECTS of the total 120 ECTS on the NOMPEL programme, cf. Education plan for Joint Nordic Master Programme in Environmental Law section Teaching and Examination.
4. The Master’s thesis is subject to the course administration and formal examination of UiT The Arctic University of Norway.
 
Section 10: Objective of the Master’s thesis
The objective of the Master’s thesis is for students to gain training in preparation and production of a larger juridical or partially juridical paper, through an independent analysis of the topic and source material. The Master’s thesis shall also contribute to provide the students with specialisation in either of the two environmental legal areas.
 
Section 11: Thesis topic
1. The thesis topic must be approved by the Faculty of Law at UiT The Arctic University of Norway.
2. The thesis topic must pursue an independent research project in either of the two environmental legal areas from the second phase of the NOMPEL programme. The chosen topic shall include a Nordic perspective.
3. The thesis shall provide the students with an in-depth study of a particular topic. The thesis must consist of independent analyses of the thesis topic and the legal sources available. The discussions within the thesis must be transparent and as complete as possible. The references to the sources must be precise and verifiable.
 
Section 12: Length of thesis
1. The Master’s thesis must be of minimum 50 pages and maximum 70 pages. Dispensation from the minimum page requirement may be granted by the Faculty in special circumstances. Dispensation from the maximum page requirement will not be granted.
2. The page limits set above do not include the preface, table of contents, index, literature list and any appendices. However, footnotes and conclusion notes are included.
3. If the thesis does not meet the requirements mentioned in this section and in Section 15, it will not be delivered for examination. The particular student will then be considered as having withdrawn himself/herself from examination or not delivered the exam cf. Regulations for examinations at UiT, Section 16.
 
Section 13: Teaching methods
1. The students are required to attend a mandatory lecture(s) providing an introduction to writing a major paper and scientific thinking. The lecture(s) advice the students in legal methodology, structuring and writing skills.
2. The students are required to attend a mandatory mid-term seminar, where students are to present and discuss their draft paper, as well as to prepare comments to the draft paper prepared by a fellow student. Online participation can be accommodated.
 
Section 14: Academic supervision
1. The students are entitled to 19 hours of individual supervision.
2. The academic supervision includes time for reading, preparation of notes and individual sessions.
3. Students may seek advice and help from others than their academic supervisor. However, such advice must not violate the requirement of the thesis being an individual piece of work based on independent research.
 
Section 15: Submission
1. Only theses approved by the Faculty of Law at the UiT The Arctic University of Norway, and which satisfy the requirements set in Section 12, may be submitted for assessment.
2. The thesis must be handed in electronically through the beforehand announced web-portal and uploaded to the university’s database MUNIN, using the font “Times New Roman” with font size 12 pt, line spacing of 1,5 and with a 2,5 margin.
3. The thesis must also contain an abstract. The abstract should present all the key elements of the thesis in a condensed form in up to 150 words.
4. The thesis must be submitted for assessment no later than xx.xx (or the first working day after, in case the xx.xx is on a weekend). A thesis submitted for assessment may not be withdrawn.
5. A thesis which has been submitted for assessment at another educational institution may not be submitted for assessment at the Faculty of Law, UiT The Arctic University of Norway. Section 16: Extension of the hand-in date
The general regulations for postponed and extended time apply, cf. Section 17 and 21-23 of the Regulations for examinations at the UiT. Under special circumstances a reasonable amount of extra exam days may be granted, if the student documents unforeseen problems of a medical nature, death in the immediate family or other unfortunate incidents, which have occurred during the examination period. An application must be documented by a medical certificate.
 
Section 17: Assessment
1. A submitted Master’s thesis shall be assessed by two examiners to which at least one is external. The candidate’s academic supervisor cannot be one of the examiners.
2. The Master’s thesis shall be assessed with a grade (A-F), where F constitutes fail, cf. Section 36 of the Regulations for examinations at the UiT. Students who fail their examination are entitled to re-submit the master’s thesis, cf. Section 22 of the Regulations for examinations at the UiT. The supplementary descriptions adopted by the Faculty Board on 11.06.03 (JF 41/03) apply.
3. When assessing the Master’s thesis, emphasis must be placed on the extent to which the thesis fulfils the requirements specified. The student’s ability to formulate precise problems or hypothesis, the student’s general descriptive skills and the topic’s degree of difficulty are also relevant. The same applies with respect to the thesis’ length in relation to the chosen topic.
4. The assessment must be completed within six weeks after submission of the thesis. The examiners may confer with the student’s academic supervisor before the examiners’ meeting. The examiners may also request a written explanation of the supervision process from the student’s academic supervisor. If the examiners do not reach an agreement on the awarding of a grade, the Faculty will appoint a third external examiner. The grade is determined through joint agreement or by majority vote of two of the examiners.
5. The examiners will prepare a brief written feedback/comment of the grade awarded, which will be provided to the particular student. Students who have written their thesis without having received academic supervision shall have a meeting with one of the examiners. The meeting can take place via telephone. At this meeting, the particular student will be given feedback and the examiner will verify that the student has written the thesis.
6. The examiners shall pay particular attention to references and whether these are complete or if any appear to be incomplete or missing. Any suspicions of cheating shall be reported to the Faculty of Law, UiT The Arctic University of Norway.
 
Section 18: Revised grade
1. A Master’s thesis which has been awarded a grade may not be resubmitted for a new assessment in a reworked form, unless the thesis is awarded the grade of F (fail).
2. When resubmitting a thesis, UiT The Arctic University of Norway’s regulation regarding attempting the same examination a maximum of three times applies, cf. Section 25 of the Regulation for examinations at UiT.
 

Som følge av korona-situasjonen er noen bestemmelser fraveket våren 2020. Nærmere informasjon om dette er gitt i Canvas og på uit.no/korona

Etiske retningslinjer ved Det juridiske fakultet


Signert i februar 2019 av Det juridiske fakultet ved UiT, Det juridiske fakultet ved UiO, Det juridiske fakultet ved UiB, Advokatforeningen og Juristforbundet.

Etiske retningslinjer ved Det juridiske fakultet, UiT

Statutter for hederspris ved Det juridiske fakultet


Vedtatt av styret for Det juridiske fakultet 09.10.2017 sak FS-42/17, sist endret 6.12.2019 sak FS-55/19

§ 1 Bakgrunn
Hedersprisen for masteravhandlinger ved Det juridiske fakultet er opprettet for å stimulere fakultetets studenter til større faglig fordypning, samt fremme interessen for forskning og derved støtte fakultetets forskningsstrategi.
Siktemålet er årlig å fremheve en eller flere av fakultetets studenter som har skrevet masteravhandling som særlig utmerker seg.
Hedersprisen er på 10 000,- kroner.

§ 2 Krav til avhandlingen
Avhandlingens tema bør fortrinnsvis ligge innenfor et av fakultetets satsningsområder.
Avhandlingen må ligge på et høyt faglig nivå. Ut over faglig kvalitet kan besvarelsens aktualitet, samfunnsrelevans og originalitet vektlegges.

§ 3 Formelle krav
Masteravhandlinger fra studenter som er tatt opp på masterprogrammet i rettsvitenskap eller LL.M-programmet i Law of the Sea ved UiT, kan leveres til bedømmelse.
Avhandlingen kan være på 30 eller 60 studiepoeng.

§ 4 Forslagsrett
Veiledere og sensorer har hver for seg rett til å foreslå hvilke besvarelser som skal bedømmes. Forslaget bør ha en kort begrunnelse som refererer seg til utvalgskriteriene.
Administrativt ansvarlig for masteroppgavene må innhente forhåndssamtykke fra studenten før besvarelsen sendes inn til bedømmelse.

§ 5 Innleveringsfrist
Begrunnet forslag og besvarelse må være sendt fakultetet innen 4 uker etter kunngjort sensur på masteravhandlingen.
Ved innlevering skal det sammen med begrunnelsen fremgå hvilken karakter som er gitt.

§  6 Bedømmelseskomite
Bedømmelseskomiteen skal bestå av to jurister, hvorav minst en med graden dr. juris/PhD i rettsvitenskap.
Bedømmelseskomiteen avgjør om hedersprisen skal tildeles og hvem som i tilfelle skal tildeles prisen.
Bedømmelseskomiteen skal gis tilgang til sensorenes skriftlige begrunnelser for sensuren av masteravhandlingene.
Bedømmelseskomiteens avgjørelser kan ikke påklages.

§ 7 Vurdering
I vurderingen av hvilke(n) student(er) som skal tildeles hedersprisen, skal bedømmelseskomiteen foreta en samlet vurdering av masteravhandlingene fra masterprogrammet i rettsvitenskap og LL.M-programmet i Law of the Sea.

§ 8 Kunngjøring og utdeling
Tildeling av hedersprisen kunngjøres i Det juridiske fakultets formidlingskanaler.
Hedersprisen med diplom utdeles av dekan.

Instruks for sensur av masteroppgaver


Vedtatt av fakultetsstyret i sak JF 9-15 den 9.3.15.

 

  1. Masteroppgaven sensureres av to sensorer. 
  2. Vurderingen av masteroppgaven skal knyttes nært til læringsmålene.
  3. Momenter knyttet til metode og kildebruk skal tillegges større vekt – i begge retninger – enn de materielle momentene. For bestått karakter er det likevel et krav at masteroppgaven avdekker avansert kunnskap innen temaet, eller innen deler av det.
  4. Evne til å finne frem til og formulere rettslige problemstillinger, herunder skille mellom ulike problemer, prinsipale og subsidiære spørsmål, samt evne til å sette spørsmålene inn i sin rette sammenheng, vektlegges i begge retninger.
  5. Momenter som avdekker selvstendighet skal belønnes. Det gjelder for eksempel der studenten behandler et tema som ikke har god dekning i litteraturen, forutsatt at det gjøres på en faglig forsvarlig måte, eller der studenten reiser eller belyser problemstillinger på interessante måter, forutsatt at det gjøres på en faglig forsvarlig måte.
  6. Momenter som viser at studenten har vært i stand til selv å se faglige eller metodiske sammenhenger som ikke leses direkte ut av litteratur eller andre kilder, belønnes. Herunder også blikk for rettspolitiske dimensjoner innenfor oppgavens tema, dog uten å tape av syne grensen mellom vurderingers betydning de lege lata og de lege ferenda.
  7. Evne til å drøfte spørsmål på en faglig forsvarlig og skjønnsom måte, og utnytte det foreliggende rettsstoff og faktum i samsvar med fagets metodiske prinsipper, har også betydning for bedømmelsen. Til dette hører også blikk for hva som er vesentlig i forhold til det som er uvesentlig eller irrelevant, å skille mellom det sikre og det tvilsomme, samt å dimensjonere stoffvalg og proporsjoner i besvarelsen fornuftig.
  8. Der avgrensing er gjort eksplisitt og godt begrunnet, skal det ikke trekkes for manglende behandling av temaer det er avgrenset mot. Dette henger sammen med de begrensinger som ligger i rammen for masteroppgaven.
  9. Evne til framstilling og formidling er et selvstendig mål med oppgaven: Språkbeherskelse, fremstillingsevne, klarhet, oversiktlighet, presisjon og systematisk ryddighet, herunder ryddige kildehenvisninger, vektlegges i begge retninger.

Karakterbeskrivelser for masteroppgaver i rettsvitenskap


Vedtatt av fakultetsstyret i sak JF 9-15 den 9.3.15.

 Alle læringsmålenes momenter skal vurderes, med mindre enkelte unntaksvis er mindre relevante i enkelte typer oppgaver.

 A.              En fremragende prestasjon. Alle aktuelle momenter i læringsmålene er dokumentert nådd, oppgaven representerer overbevisende argumentasjon og meget god forståelse av fagfeltets tradisjoner. Oppgaven preges av konsistens, god oversikt og språklig klarhet.

B.              En meget god prestasjon. Alle aktuelle momenter i læringsmålene er dokumentert nådd. Oppgaven representerer god argumentasjon, og innsikt i fagfeltets tradisjoner. Oppgaven er oversiktlig og preget av språklig klarhet.

C.              En god prestasjon. De fleste momentene i læringsmålene er dokumentert nådd, og det er ingen alvorlige mangler i forhold til de øvrige.

D.              En prestasjon som preges av mangler med hensyn til selvstendighet og evne til å se sammenhenger. Det kan være mangler ved alle momentene i læringsmålene, men ingen av dem må være alvorlige.

E.              En prestasjon preget av alvorlige mangler, men der det likevel er dokumentert kunnskaper, forståelse og ferdigheter over et visst minimum i alle læringsmålene.

F.              En prestasjon som ikke oppfyller minstekravene i ett eller flere av læringsmålene.

 

Se også:

- Retningslinjer karaktergivning for juridiske fag

- Karaktersystemet ved universitet og høyskoler

 

Instructions for the grading of Master Theses in Law


Adopted by the Faculty Board on 9.3.2015, case no. JF 9-15

  1. Each master thesis shall be graded by two graders 
  2. Grading of the master thesis shall be done in a manner closely connected with the learning goals.
  3. The use of sources and the methodology shall be given more weight than the substantive elements of the thesis. For a pass grade the thesis show some advanced knowledge of the topic, or at least in some of its parts.
  4. Weight shall be given to the ability to identify and formulate research questions, as well as to the ability to distinguish between primary and subsidiary questions, and to the ability to understand the questions in context.
  5. Research independence shall be rewarded. Examples of research independence: analysis of a theme that is not well covered in the literature; or analysis that raises new questions or looks at existing questions from novel or interesting perspectives, provided in both cases the analysis is of a sufficient quality
  6. Theses that show the ability to independently see emergent methodological or substantive patterns or relations not explicit discussed in the literature or in the sources shall be rewarded. Analyses that address question of the politics of law shall also be rewarded, so long as they do not lose sight of the different role of analyses de lege lata and de lege ferenda.
  7. Of importance for the assessment are also the use of available legal sources and relevant facts in accordance with the methodological principles of the field, the ability to discuss research questions appropriately as measured against disciplinary relevance and fit, the ability to distinguish, methodologically and substantively, what is relevant from what is not relevant as well as what is certain from what is uncertain, based on the facts of the case and on the relevant literature and sources, shall also be given weight. Weight shall be also given to the appropriate selection of material.
  8. Where the delimitation of the scope of the thesis is explicit and appropriately motivated, themes that may have been relevant but are not included in the scope of the thesis shall not form the basis for a lower grading. Space and scope limitations are part of the framework for a master thesis.
  9. The ability to present and articulate an argument are independent goals of the thesis:  command of the language, clear exposition, transparency, precision, systematic analysis, appropriate referencing and citations, or lack thereof, shall be weighted.

Grade Description for Master Thesis in Law


Adopted by the Faculty Board on 9.3.2015, case no. JF 9-15

All learning goals shall be assessed, unless they in exceptional circumstances are less relevant for the specific type of assignment.

 

A.              An excellent paper. All relevant learning goals have been met, and the arguments are presented in a convincing way. The paper shows very good understanding of the subject matter. The paper is well structured, consistent, and is linguistically clear.

B.              A very good paper. All relevant learning goals have been met. The paper presents good arguments, and shows insights into the subject matter. The paper is linguistically clear and well structured.

C.              A good paper. Most learning goals have been met, and there are no significant weaknesses with the other learning goals.

D.               The paper is weak and shows lack of independent work. The paper also lacks a good overview of the subject matter. While all learning goals may show some weaknesses, none must be a significant or serious weakness

E.               The paper shows significant weaknesses. However, the paper also shows in relation to all learning goals some knowledge understanding and skills in relations to the subject matter above a minimum.

F.              The paper does not meet the minimum requirements in one or several of the learning goals

Retningslinjer til hjemmeoppgaver ved graden master i rettsvitenskap


Vedtatt av Studieutvalget 14.02.07 - SU sak 17-07

Besvarelsen skal være et selvstendig arbeid. Kildehenvisningene skal være presise og etterprøvbare.


Selvstendighet.

Kravet til selvstendig arbeid innebærer at den enkelte student selv skal ha bestemt og funnet frem til innholdet i sin besvarelse, og selv skal ha formulert besvarelsen. Det er i strid med selvstendighetskravet å få en annen til å skrive hele eller deler av oppgaven for seg, eller å skrive av hele eller deler av en annens oppgave. Det er heller ikke tillatt å sitere fra eller gjengi juridisk litteratur eller andre rettskilder uten å henvise til kildene, slik at argumentene eller synspunktene fremstår som ens egne.

Det er tillatt muntlig å diskutere hjemmeoppgaver med andre studenter og med hvem man måtte ønske. Herunder er det tillatt å diskutere oppgavens faktum, disponering av oppgaven og ulike rettslige spørsmål som oppgaven reiser. 

Samarbeid som resulterer i helt eller delvis identiske besvarelser er ikke tillatt. Plagiering av andres arbeid anses som fusk og kan føre til reaksjoner etter reglene i universitets – og høgskoleloven §§ 4-7 og 4-8.

 

Kildehenvisninger.

Alle skriftlige hjemmeoppgaver skal inneholde så presise kildehenvisninger som mulig. Henvisninger til og sitater fra dommer, forarbeider, bøker eller artikler skal normalt angi nøyaktig tittel, utgave, årstall og sidetall. Dette gjelder også elektroniske kilder, hvor minimumsreferansen skal inneholde navn på nettsted/nettside, url og dato for bruk av kilden.  Også ved gjengivelser av argumenter eller synspunkter fra bestemte kilder skal det henvises nøyaktig til kildene. Det er ikke tilstrekkelig å vedlegge kildeliste.

Manglende kildehenvisning som gir grunn til å tro at studenten forsøker å gi inntrykk av selv å ha resonnert seg frem til noe som er hentet fra en kilde, er brudd på selvstendighetskravet og kan bli ansett som fusk, jf. uhl §§ 4-7 og 4-8. Manglende eller utilstrekkelig kildehenvisning som gjør det vanskelig å kontrollere riktigheten av det som anføres, medfører trekk ved bedømmelsen selv om det ikke er grunn til å tro at det foreligger fusk.

 

Vedtatt av Studieutvalget 14.02.07 - SU sak 17-07

Retningslinjer for tilbakemelding på semesteroppgaven


Fastsatt av Studieutvalget 29.11.06 (SU 74-06), endret i Studieutvalget 25.11.15 (SU 39-15).

 

1 Innledning 

På første, andre og tredje avdeling skal studentene midtveis i studieåret skrive en semesteroppgave. Fra og med studieåret 2006 -07 er semesteroppgaven gjort om fra en eksamensform til et arbeidskrav som er satt som vilkår for å fremstille seg til skoleeksamen, jf studieplanen for masterstudiet. Vurderingsuttrykket skal være godkjent/ikke godkjent.

Et vesentlig formål med semesteroppgaven er å gi den enkelte student større innsikt i sterke og svake sider ved sin evne til å fremstille juss. I tråd med dette skal studenten gis skriftlig tilbakemelding på arbeidet, jf eksamensreglementet § 4 tredje ledd. Etter sensur skal studentene få utlevert sin egen besvarelse med sensorenes kommentarer.

Formålet med disse retningslinjene er å tydeliggjøre fakultetets forventninger til sensorene og å bidra til at studentene behandles noenlunde likt. Retningslinjene må nødvendigvis være generelle i formen fordi semesteroppgavene kan variere mye i innhold. Retningslinjene må leses og brukes med dette for øye. Hvor mye det er aktuelt å skrive til den enkelte student, vil variere med oppgavens omfang og kvalitet.

 

2 Generelt om grensen godkjent/ikke godkjent

Etter § 4 i eksamensreglementet må besvarelsen ha et nivå som tilsvarer karakteren D eller bedre for å bli godkjent. Vurderingen må da skje på grunnlag av de generelle retningslinjene for karaktersetting som er fastsatt av Universitets- og høyskolerådet den 6. august 2004, samt utdypende beskrivelser som er anbefalt av Det nasjonale fakultetsmøtet for juridiske fag, jf vedlegg. 

 

3 Nærmere om innholdet av tilbakemeldingene:

3.1 Kommentarenes form

Sensorene skal både notere løpende kommentarer direkte på besvarelsen og gi en kort oppsummering til slutt. 

Kommentarer skal skrives tydelig. Det skal klart fremgå hva kommentarene knytter seg til. De skal være meningsfylte og gjøre studentene i stand til å forstå hvordan besvarelsen kan forbedres. Tegn som hake og utropstegn skal aldri brukes alene. Heller ikke negative enkeltord som "nei" eller "feil" skal stå alene. Studenten skal ha informasjon om hva som er feil eller hvor riktig svar kan søkes. Positive enkeltord som "ja" og "bra" bør bare stå alene hvis det er klart ut fra sammenhengen at studenten forstår hva det er som er bra eller riktig.

 

3.2 Kommentarenes innhold  

Som ved eksamen er semesteroppgaven grovt sett en prøve i de tre grunnleggende og overlappende ferdighetene som gjør en god jurist: Juss, metode og fremstilling. Det skal knyttes minst en kommentar til hver ferdighet, enten fortløpende eller i en sluttkommentar.

I forhold til jussen må faglige feil påpekes. Studentens faglige sikkerhet i form av kjennskap til relevante rettskildefaktorer, oversikt, forståelse, evne til å finne faglig forsvarlige løsninger, treffsikkerhet osv. skal kommenteres, i større eller mindre grad etter forholdene.

Oppgaveretter skal alltid gi tilbakemelding på metoden som fremgår av den enkelte besvarelse. Det bør tas utgangspunkt i den tradisjonelle metodelæren som grovt sett består i 1) å finne og formulere relevante rettslige spørsmål, 2) å utlede en rettsregel fra det rettslige grunnlaget ved tolkning på bakgrunn av relevante rettskildefaktorer, 3) å anvende rettsregelen på faktum og 4) å trekke en konklusjon. Det bør påpekes dersom det fremstår som en svakhet at en eller flere av de fire fasene mangler. Også svakheter innenfor den enkelte fase bør kommenteres, som uholdbar rettskildebruk i tolkningsfasen eller upresise, ensidige eller mangelfulle drøftelser i en eventuell subsumsjonsfase. Motsvarende skal gode metodiske prestasjoner medføre positive kommentarer til nettopp metoden.

Det som oppfattes som utilstrekkelige kildehenvisninger skal kommenteres. Det kan for eksempel være utilstrekkelig å henvise til "juridisk teori" fremfor til en navngitt bok med forfatter, utgave, årstall og sidetall i en besvarelse som er ment å tilsvare en hjemmeoppgave.

Språk og fremstillingsevne skal også kommenteres særskilt. Herunder blant annet språklig klarhet og presisjon, bruk av avsnitt og overskrifter, ryddighet og systematikk. Forkortelser og oppramsing som ville gitt negativ uttelling til eksamen skal også kommenteres.

 

3.3 Kommentarenes omfang

Kravene til form og innhold innebærer også krav til kommentarenes omfang. Hver besvarelse skal påføres kommentarer av et visst omfang.

Det er likevel klart at ikke alle svakheter i en besvarelse skal kommenteres, og heller ikke alt på pluss-siden. Det kan eventuelt være hensiktsmessig i en sluttkommentar å påpeke gjennomgående svakheter ved besvarelsen, eller gjennomgående styrker, og vise til et par eksempler. I besvarelser som lider av grunnleggende svakheter kan det være tilstrekkelig å påpeke disse, og ikke påpeke de mindre svakhetene. Det kan også være tilstrekkelig at deler av besvarelsen kommenteres grundig.

 

4 Karaktersetting

Karaktersettingen på semesteroppgaver er sammen med kommentarene et ledd i opplæringen av studentene og skal spore til videre innsats. Ved karaktersettingen skal det tas utgangspunkt i de generelle beskrivelsene av karakterene A-F. Det skal tas hensyn til den tid studentene har hatt til rådighet og hvor langt i studiet de er kommet. 

Karaktersettingen tjener som en angivelse av hvilket nivå studenten befinner seg på. Karakterskalaen skal benyttes i nødvendig utstrekning og besvarelsene skal veies opp mot hverandre.

Karakteren skal som hovedregel fastsettes til en bokstav. Studenten skal informeres om hva som har vært avgjørende ved karaktersettingen.

 

5 Den praktiske gjennomføringen

Den skriftlige tilbakemeldingen skal gis innenfor de rammene som sensorene får godtgjørelse for, det vil si 3 klokketimer pr. besvarelse. Vi ber sensorene ta en kopi av besvarelsene de gir karakteren E og F. Dette fordi disse studentene har anledning til å kontakte sensor for tilbakemelding (se neste avsnitt). Sensorene returnerer besvarelsene med tilbakemeldinger til Det juridiske fakultet, Universitetet i Tromsø, 9037 Tromsø. 

 

6 Ekstra veiledningstid og ny sensur for kandidater som ikke har fått godkjent

En student som ikke får godkjent sin semesteroppgave, vil få anledning til å levere en forbedret utgave av besvarelsen innen en gitt frist, jf. Eksamensreglementet for graden master i rettsvitenskap.

Ideelt sett bør den skriftlige tilbakemeldingen gi et tilstrekkelig grunnlag for å kunne forbedre besvarelsen slik at den vil kunne passere.  På den annen side vet vi av erfaring at noen vil trenge ekstra veiledning i en slik situasjon, og de vil derfor få tilbud om ytterligere veiledningstid på inntil en time.  Sensorene godgjøres særskilt for dette.  Hvis særlige grunner skal andre gangs innlevering rettes av en ny sensor.  Andre gangs innlevering godtgjøres som første gangs innlevering.

Sensorene skal signere under egen retting.  Studentene som gis karakteren E eller F bør også få telefonnummer til sensor, slik at det kan avtales veiledning eventuelt kun gis en kort tilbakemelding per telefon.   

 

 

Vedlegg I         Generelle retningslinjer for karaktersetting, fastsatt av Universitets- og høyskolerådet

Vedlegg II        Utdypende beskrivelser som er anbefalt av Det nasjonale fakultetsmøtet for juridiske fag

Vedlegg III      Krav til selvstendighet og kildehenvisninger

 

NB! Ingen av vedleggene var linket.

Retningslinjer for utvelgelse av sensorer og sammensetning av sensorkorps


Fastsatt av Studieutvalget 13.06.07 (SU 36-07) og 06.11.07 (SU 74-07).  Endret i sak 28.10.14  (SU 61-14) og 20.02.2019 (SU 8/19). Sist endret 26.05.2020 (SU 55/20).

Vilkår for sensorer ved 1. - 4. avdeling

Tilsatte eller engasjerte i vitenskapelige stillinger ved Det juridiske fakultet er alle kvalifiserte.

Eksterne jurister må ha overvekt av karakteren B.

Vilkår for sensorer ved 5. avdeling (valgfri del), LL.M programme in Law of the Sea (LL.M) og for de delene av Joint Nordic Master Programme in Environmental Law (NOMPEL) hvor UiT er ansvarlig.

Tilsatte eller engasjerte i vitenskapelige stillinger ved Det juridiske fakultet er alle kvalifiserte. For sensur på NOMPEL programmet gjelder dette også tilsatte eller engasjerte i vitenskapelige juridiske stillinger ved Uppsala Universitet og University of Eastern Finland.

Eksterne jurister må enten ha overvekt av karakteren B, eller overvekt av karakteren C og solid erfaring innen det aktuelle fagfeltet.

Vilkår for alle sensorer

Ingen kan være sensor før minimum 2 år etter fullført mastergrad i rettsvitenskap. Dersom særlige grunner tilsier det, kan 1 år godtas.  Karantenetiden gjelder ikke for 1. og 2. avdeling. For uteksaminerte studenter på LL.M programmet og NOMPEL programmet gjelder i utgangspunktet en karantenetid på 1 år for å kunne være sensor på programmene. Dette kravet om karantenetid kan fravikes dersom det er forsvarlig og hensiktsmessig i det konkrete tilfellet.

 Sammensetning av sensorkorpset

  • Det skal så langt det er mulig være et fast sensorutvalg på hver avdeling, LL.M programmet og for de delene av NOMPEL programmet hvor UiT er ansvarlig
  • Eksterne sensorer skal minimum utgjøre halvparten av hvert sensorutvalg
  • Sensorutvalgene skal være sammensatt med en overvekt av erfarne sensorer.
  • Begge kjønn skal være tilnærmet likt representert

 

Retningslinjer for veiledning av masteroppgaver


Vedtatt av Studieutvalget i sak SU 03-08, 16. januar 2008. Endret av Studieutvalget i sak SU 2-15 den 11.2.15. Ajourført den 26.2.15.

 

  1. Generelt:

Veiledningen skal følge studenten gjennom alle momentene i læringsmålene. Antall timer til veiledning følger av reglement for valgfri del § 19 nr 1-3. Veiledningen skal normalt foregå gjennom et oppstartsmøte, en grundig gjennomgang skriftlig og muntlig midtveis og en gjennomlesning med tilbakemelding i sluttfasen, se reglementet § 19 nr 4. Det er studentens ansvar å ta kontakt med veileder for å få underskrevet veiledningskontrakten og avtale oppstartsmøte. En kopi av veiledningskontrakten sendes likevel veileder i tilfelle studenten ikke har denne med på første møte. Dersom studenten ikke tar kontakt, bør veileder kontakte studenten.

Veileder skal ikke gi mer enn det antall timer veiledning som framgår av veiledningskontrakten. Honorar for veiledning utbetales i henhold til faktisk medgått tid, dog ikke ut over maksimal veiledningstid. Den enkelte bør således holde oversikt over timeantallet slik at dette kan meldes inn etter endt veiledning.

 

  1. Oppstartsmøte:

I oppstartsmøtet bør tema for oppgaven avgrenses nærmere hvis det er behov for det. Det er viktig at oppgaven er avgrenset godt, særlig fordi studentene har kort tid til rådighet. Av samme grunn bør studenten oppfordres til å levere første tekstutkast så tidlig som mulig. Videre bør det diskuteres hvilke hovedproblemstillinger studenten tar sikte på å drøfte (disposisjon). Veileder og student skal avtale tidspunkter for minst to innleveringer av tekst, eventuelt avtale et annet opplegg innenfor tidsrammene for veiledning.

Avtalt tidspunkt for siste innlevering bør være tilstrekkelig tidlig til at studenten kan bearbeide teksten etter å ha fått veileders innspill. Planen for veiledningen tas inn i veiledningskontrakten.

I tillegg kan det med fordel avklares hvilken målsetning studenten har og hvilke forventninger vedkommende har til veiledningen. Veileder kan også gi tips om kilder.

 

  1. Gjennomlesning av tekst og veiledningsmøter:

Etter gjennomlesninger av tekst, bør studenten få grundig skriftlig tilbakemelding på blant annet avgrensninger, metode, struktur, henvisninger og språk/presisjon. Kommentarene bør gis med særlig henblikk på kravene til masteroppgaven, se reglementets §§ 11, 12, 15 og 22 nr 3.

Studenten har som nevnt krav på grundig tilbakemelding. Samtidig er ett av kravene at masteroppgaven skal være en selvstendig analyse av et tema med tilhørende kildemateriale, jf. reglementets § 15. Dette reiser spørsmål om hvor langt veileder skal gå i veiledningen.

Det må være klart at veileder skal påpeke feil og svakheter. Veileder bør imidlertid også gi en god del konkrete anbefalinger uten at det er problematisk i forhold til selvstendigheten. Slike tips er noen ganger nødvendig for at studenten skal forstå hva som er problemet og vil andre ganger kunne gi inspirasjon til å gå noen skritt videre. Det er uansett studenten som må jobbe med teksten for å innarbeide de foreslåtte endringer på en god måte. Erfaringsmessig vil svake studenter mange ganger ikke klare å ta til seg forslagene, mens dyktige studenter i større grad vil kunne nyttiggjøre seg slike innspill. Det er derfor ikke så stor risiko for at veileder hjelper studenten til en "ufortjent" god karakter ved å gi en del konkrete forslag. Slike kommentarer kan   gjerne gis i en spørrende form. Veileder skal på ingen måte skrive oppgaven for studenten. Dersom det er skrevet godt og/eller omfattende om temaet/problemstillingen tidligere bør veileder foreta en vurdering av om det er mulig å skrive en masteroppgave som oppfyller vilkårene til selvstendighet. Dersom ikke, bør studenten veiledes til å velge en annen problemstillingen. Manglende selvstendighet vil føre til dårligere karakter/ev. stryk.

Et annet krav er at argumentasjonen i oppgaven skal være åpen og mest mulig fullstendig. Kildehenvisningene skal være presise og etterprøvbare, jf. reglementet § 15. Dette innebærer ikke at det stilles krav om at veileder skal kontrollere at kildehenvisningene er korrekte, med unntak av tilfeller hvor veileder vet eller tror at en henvisning er uriktig. Da bør han/hun i alle fall be studentene kontrollere henvisningen. Veileder bør gjøre studenten oppmerksom på at det ikke er veileders oppgave å føre kontroll med kildene, og dersom disse er for utilstrekkelige kan det føre til plagiatsak med annullering av oppgaven og utestengelse som resultat, jf. universitets- og høyskoleloven § 4-7, første ledd. Veileder må imidlertid føre kontroll med at det henvises (særlig at ikke store tekststykker mangler henvisninger) og at henvisningene er presise (ledd og evt. punktum i paragrafer, sidetall i juridisk teori og forarbeider med mer).

I bedømmelsen skal i tillegg studentens evne til å formulere presise problemstillinger, studentens generelle fremstillingsevne og emnets vanskelighetsgrad vektlegges. Det samme gjelder oppgavens omfang i forhold til emnet som behandles, jf. reglementet § 22 nr. 3. Det stilles strengere krav til metode, fordypning og selvstendighet for oppgaver på 60 sp. Veileder bør således påpeke metodiske svakheter, vise til drøftelser hvor problemstillingene ikke er formulert tilstrekkelig presist/det overhodet ikke er formulert problemstillinger og forklare hvilke drøftelser som bør nyanseres eller gjøres mer utførlig.

Veileder bør avslutningsvis gi en oppsummerende kommentar hvor blant annet de sentrale punkter med forbedringspotensial fremheves.

Studenten har i henhold til reglementet krav på både muntlig og skriftlig tilbakemelding på arbeidet, for eksempel i form av et møte (eventuelt pr telefon) samtidig med eller etter at studenten har fått de skriftlige kommentarene. I møtet kan kommentarer klargjøres eller utdypes og studenten kan få svar på andre spørsmål som han/hun har.

I alle veiledningsforhold har veilederen et ansvar for å overholde de etiske retningslinjer som er gitt av universitetet, se retningslinjene her. I retningslinjene utdypes blant annet hvordan veiledningsmøter skal foregå og hva som menes med at studentene har krav på god faglig støtte i sitt arbeid.

Retningslinjer karaktergiving for juridiske fag


Foreslått av dekanene ved de juridiske fakultetene i Bergen, Oslo og Tromsø etter fullmakt 24. april 2003 fra Det nasjonale fakultetsmøtet for juridiske fag. Vedtatt av styret ved Det juridiske fakultet 11.06.03 (JF 41/03-16).

Vurderingsuttrykket ved prøving av studentene skal være bestått/ikke-bestått eller bokstav-karakterer, jf. universitets- og høgskolelovens § 3-9 (6). Fastsettelsen av bokstavkarakterer skal skje på grunnlag av generelle beskrivelser som er vedtatt av Universitets- og høgskolerådet, 6. august 2004, samt utdypende beskrivelser som er anbefalt av Det nasjonale fakultetsmøtet for juridiske fag.

Generelle beskrivelser av karakterene:

Betegnelse

Generell, kvalitativ beskrivelse av vurderingskriterier

 

A

Fremragende

Fremragende prestasjon som klart utmerker seg. Kandidaten viser svært god vurderingsevne og stor grad av selvstendighet.

B

Meget god

Meget god prestasjon. Kandidaten viser meget god vurderingsevne og selvstendighet.

C

God

Jevnt god prestasjon som er tilfredsstillende på de fleste områder. Kandidaten viser god vurderingsevne og selvstendighet på de viktigste områdene.

D

Nokså god

En akseptabel prestasjon med noen vesentlige mangler. Kandidaten viser en grad av vurderingsevne og selvstendighet.

E

Tilstrekkelig

Prestasjonen tilfredsstiller minimumskravene, men heller ikke mer. Kandidaten viser liten vurderingsevne og selvstendighet.

F

Ikke bestått

Prestasjon som ikke tilfredsstiller de faglige minimumskravene. Kandidaten viser både manglende vurderingsevne og selvstendighet.


Når karakterskalalen Bestått/Ikke bestått benyttes, skal dette være et selvstendig vurderingsuttrykk uten sammenheng med den graderte karakterskalaen. Jf. Eksamensforskriften til Universitetet i Tromsø av 15.12.05, § 36.

Utdypende beskrivelser for juridiske fag:

Måling av juridiske egenskaper og ferdigheter skjer etter en sammensatt vurdering av ulike kvaliteter. Det avgjørende for karakterfastsettelsen skal være totalinntrykket av kandidatens prestasjoner, sett i forhold til oppgaven som er gitt. Ulike besvarelser av samme oppgave kan således ha hver sine sterke og svake sider, og likevel bli ansett som likeverdige ved totalvurderingen. På bakgrunn av dette, angis det ikke fagspesifikke beskrivelser i form av faste regler om hva som kjennetegner det enkelte karaktertrinn eller hvilke egenskaper som teller mest.

Ved vurderingen av hvilke karaktertrinn som skal gis, ut fra de ovennevnte generelle beskrivelsene, vil det legges vekt på følgende ferdigheter i den totalvurderingen som skal foretas :

· Kunnskaper om og oversikt over oppgavens tema og relevant bakgrunnsstoff;
· Evne til å finne frem til og formulere rettslige problemstillinger, herunder skille mellom ulike problemer, prinsipale og subsidiære spørsmål, samt evne til å sette spørsmålene inn i sin rette sammenheng;
· Evne til å drøfte spørsmål på en faglig forsvarlig og skjønnsom måte, og utnytte det foreliggende rettsstoff og faktum i samsvar med fagets metodiske prinsipper. Til dette hører også blikk for hva som er vesentlig i forhold til det som er uvesentlig eller irrelevant, til å skille mellom det sikre og det tvilsomme, samt til å dimensjonere stoffvalg og proporsjoner i besvarelsen fornuftig;
· Blikk for rettspolitiske dimensjoner innenfor oppgavens tema, dog uten å tape av syne grensen mellom vurderingers betydning de lege lata og de lege ferenda;
· Selvstendighet ved evne til å resonnere kritisk og uavhengig i forhold til foreliggende læremidler og undervisning;
· Språkbeherskelse, fremstillingsevne, presisjonsnivå og systematisk ryddighet ved skriftlig og muntlig redegjørelse for fagjuridiske emner.

Ferdighetene vil i varierende grad inngå ved den faglige totalevurderingen, og er ikke uttømmende angitt eller prioritert.

De generelle og utfyllende beskrivelsene skal ikke anvendes med sikte på å oppnå en prosentvis normalfordeling ved den enkelte prøve, men ligge fast over tid.

· Det skal legges opp til at de to beste karakterene (A og B) tilsvarer laud etter 2.75-skalaen. Vurderingskriteriene bør brukes slik at karakteren A nasjonalt og over tid kan oppnås av omkring 10 % av kandidatene.
· Haudkarakteren deles i tre slik at C er en god haud, D en middels haud og E en svak haud
· Nivået for stryk skal være som etter 2.75-skalaen. Denne skalaen er hittil benyttet ved karakterfastsettelsen på jusstudiene i Bergen og Tromsø.

Retningslinjer for tillitsvalgte


Gjennomføring av valg

§1 Antall tillitsvalgte
Det skal velges to tillitsvalgte på hver avdeling. Er det få studenter på 5. avdeling kan det velges en person som representerer hele avdelingen.

§2 Valgtidspunkt
Det informeres om tillitsvalgtordning, dato og tidspunkt for valg på informasjonsmøtet ved oppstart av avdelingen. Valget skal holdes innen 1 uke. På 1. avdeling kan denne fristen utsettes til 2 uker etter første ordinære forelesning.

§3 Representative studenter
Det skal velges to studenter på avdelingen som representerer avdelingen i sin helhet.

De to tillitsvalgte skal så langt det er mulig representere forskjellige grupperinger innen avdelingen.

Kandidater kan ikke samtidig inneha andre verv som JSU administrerer.(1)
(1: Endret av allmøtet 7. desember 2006.)

§4 Skriftlig valg
Studentene kan foreslå seg selv eller andre villige studenter på avdelingen som kandidat til valget.

Avstemmingen skal foregå skriftlig dersom det er flere enn to nominerte på den aktuelle avdelingen. Avtemmingen skal gjennomføres umiddelbart etter nominasjonen av samtlige kandidater.

De to kandidatene som har fått flest stemmer er valgt.

§5 Nytt valg
Juridisk studentutvalg (JSU) forbeholder seg retten til å foreta nytt valg. Nytt valg skjer hvis det skulle vise seg at den valgte representant ikke gjennomfører sine oppgaver tilfredsstillende, eller denne ikke lenger er ønsket av studentene på avdelingen.


Tillitsvalgtes oppgaver

§6 Deltakelse i fakultetets kvalitetssikringssystem
Tillitsvalgte skal gi muntlig tilbakemelding til avdelingsutvalget hvert semester gjennom evalueringsmøter som fakultetet innkaller til. Rapporten kan gis skriftlig, men fritar ikke for deltakelse på evalueringsmøtet, fordi det er et viktig forum for dialog mellom fakultetet og studentene.

§7 Innhold i evalueringsrapport
Tilbakemeldingen skal inneholde positive og negative sider studieforhold og læringsmiljø. Spesielt skal det legges vekt på undervisere, undervisningsmateriell, administrering, studentaktivitet og liknende forhold.

Tilbakemeldingen skal omhandle forhold siste semesteret.

§8 Innsamling av informasjon til evalueringsrapport
Grunnlag for evalueringsrapporten kan oppnås gjennom dialog med studentene og et spørreskjema som kan deles ut i sammenheng med fakultetets seminarmateriell eller lignende.

§9 Godtgjørelse for evalueringsmøter
Godtgjørelse til tillitsvalgte på avdelingen gjøres med samme satser som studentrepresentanter i fakultetsstyret og studieutvalg for det dobbelte av det antall timer som går med til evalueringsmøtene.

§10 Deltakelse på allmøter
Det forventes at tillitsvalgte informerer studentene på sin avdelingen om allmøter holdt av Juridisk studentutvalg, og at tillitsvalgte deltar på disse.

§11
Juridisk studentutvalg kan, med kvalifisert flertall, pålegge tillitsvalgte oppgaver som er relevante for tillitsmannsvervet.

§12
Bilde og kontaktinformasjon av tillitsvalgte kan publiseres.

-------------------------------------------------------------------------------------

Vedtatt av styret i Juridisk studentutvalg, 5. april 2006.
Endret og vedtatt av allmøtet for juridiske studenter ved Juridisk fakultet i Tromsø, 7. desember 2006.

 

Retningslinjer for lydbåndopptak


Sist endret i sak SU 32/18 av Studieutvalget ved Det juridiske fakultet, 06.06.2018.

Dersom man ønsker å benytte opptaksutstyr i forbindelse med undervisningen, må dette avtales med underviser i forkant av undervisningen.

Opptak forutsetter samtykke fra underviser.
De øvrige studentene skal gjøres oppmerksom på eventuelle opptak.

Alt opptaksutstyr skal være plassert synlig.
Opptaket skal kun brukes til privat bruk i forbindelse med innlæring av stoffet.


Under seminarundervisning er det ikke tillatt å bruke opptaksutstyr i noen form
(diktafon, nettbrett, mobiltelefon eller lign.)

 

Instruks for retting av øvingsoppgaver


Vedtatt av Studieutvalget 7.februar 2006, sist endret i fullmaktssak 27.11.2018. 

 1. Formålet med øvingsoppgaver

1.1 Trening og læring
Å skrive øvingsoppgaver er nyttig og eksamensrelevant trening i å skrive og anvende juss. Gjennom å skrive øvingsoppgaver vil studentene også lære juss, juridisk metode og hensiktsmessig fremstillingsform.

 

1.2 Viktig del av undervisningstilbudet
Studentene gis mulighet til å øve opp sin skriftlige fremstillingsevne under kyndig veiledning, og til å få individuell tilbakemelding på egne prestasjoner i form av kommentarer og karakter. Den viktigste tilbakemeldingen gis ved kommentarene og ikke ved karaktersettingen. Det stilles derfor krav til kommentarene.

 

2. Krav til kommentarene

2.1 Hensikten med kommentarer

Formålet med kommentarene er å bidra til læring og spore til videre innsats. Studentene har behov for tilbakemelding både på det de gjør bra og det de gjør mindre bra. Kommentarene skal derfor relatere seg til både styrker og svakheter og være formålstjenlige. Løpende kommentarer skal lede frem til karakteren som er satt til slutt. Gode besvarelser skal ha positive kommentarer underveis men likevel forslag til forbedringer. Svake besvarelser må ha påpekninger underveis, men det er alltid mulig å finne lyspunkter som kan kommenteres.

  

2.2 Ulike oppgaveformer stiller ulike krav
Fakultetet har ulike skriftlige arbeidskrav og eksamensformer: Semesteroppgave med 4 dagers frist, hjemmeeksamen med 4 dagers frist og skoleeksamen på 6 eller 8 timer. Til den enkelte øvingsoppgave skal det opplyses om oppgaven skal skrives som en semesteroppgave, som en hjemmeeksamen eller som en skoleeksamen. Bedømmelsen og kommentarene må avpasses oppgaveformen. Det stilles generelt sett større krav til analyse og dybde i hjemmeoppgaver enn ved skoleeksamen. Det stilles også mer detaljerte krav til kildebruk og kildehenvisninger ved hjemmeoppgaver, se nedenfor under pkt. 2.4.

 

2.3 Kommentarenes form
Kommentarer skal skrives tydelig. Det skal klart fremgå hva kommentarene knytter seg til. De skal være meningsfylte og gjøre studentene i stand til å forstå hvordan besvarelsen kan forbedres. Tegn som hake og utropstegn skal aldri brukes alene. Heller ikke negative enkeltord som "nei" eller "feil" skal stå alene. Studenten skal ha informasjon om hva som er feil eller hvor riktig svar kan søkes. Positive enkeltord som "ja" og "bra" bør bare stå alene hvis det er klart ut fra sammenhengen at studenten forstår hva det er som er bra eller riktig.

 

2.4 Kommentarenes innhold
Som ved eksamen er øvingsoppgaver grovt sett en prøve i de tre grunnleggende og overlappende ferdighetene som gjør en god jurist: Juss, metode og fremstilling. Det skal knyttes minst èn kommentar til hver ferdighet, enten fortløpende eller i en sluttkommentar.

I forhold til jussen må faglige feil påpekes. Studentens faglige sikkerhet i form av kjennskap til relevante rettskildefaktorer, oversikt, forståelse, evne til å finne faglig forsvarlige løsninger, treffsikkerhet osv. skal kommenteres, i større eller mindre grad etter forholdene.

Oppgaveretter skal alltid gi tilbakemelding på metoden som fremgår av den enkelte besvarelse. Det bør tas utgangspunkt i den tradisjonelle metodelæren som grovt sett består i 1)å finne og formulere relevante rettslige spørsmål, 2) å utlede en rettsregel fra det rettslige grunnlaget ved tolkning på bakgrunn av relevante rettskildefaktorer, 3) å anvende rettsregelen på faktum og 4) å trekke en konklusjon. Det bør påpekes dersom det fremstår som en svakhet at en eller flere av de fire fasene mangler. Også svakheter innenfor den enkelte fase bør kommenteres, som uholdbar rettskildebruk i tolkningsfasen eller upresise, ensidige eller mangelfulle drøftelser i en eventuell subsumsjonsfase. Motsvarende skal gode metodiske prestasjoner medføre positive kommentarer til nettopp metoden.

God juridisk metode innebærer god rettskildebruk. Som nevnt under pkt. 2.2 vil kravene til kildebruk og kildehenvisninger variere etter prøveform. Det som oppfattes som utilstrekkelige kildehenvisninger skal kommenteres. Det kan for eksempel være utilstrekkelig å henvise til "juridisk teori" fremfor til en navngitt bok med forfatter, utgave, årstall og sidetall i en besvarelse som er ment å tilsvare en hjemmeoppgave.

Språk og fremstillingsevne skal også kommenteres særskilt. Herunder hører bl.a. språklig klarhet og presisjon, bruk av avsnitt og overskrifter, ryddighet og systematikk. Forkortelser og oppramsing som ville gitt negativ uttelling til eksamen skal kommenteres. Stadig tilbakevendende eksempler på ufullstendighet og uheldige forkortelser er setninger som innledes med "RG:" og "RP:" for å beskrive rettslig grunnlag og rettslig problemstilling. En slik fremstillingsform skal frarådes.

 

2.5 Kommentarenes omfang
Kravene til form og innhold innebærer også krav til kommentarenes omfang. Hver besvarelse skal påføres kommentarer av et visst omfang.

Det er likevel klart at ikke alle svakheter i en besvarelse skal kommenteres, og heller ikke alt på pluss-siden. Det kan eventuelt være hensiktsmessig i en sluttkommentar å påpeke gjennomgående svakheter ved besvarelsen, eller gjennomgående styrker, og vise til et par eksempler. I besvarelser som lider av grunnleggende svakheter kan det være tilstrekkelig å påpeke disse, og ikke påpeke de mindre svakhetene. Det kan også være tilstrekkelig at deler av besvarelsen kommenteres grundig.

2.6 Kontaktinformasjon
Oppgaveretter skal skrive fullt navn og oppgi kontaktinformasjon nederst i tilbakemeldingen. Studenten skal kunne henvende seg til oppgaveretter ved spørsmål knyttet til rettingen.

3. Karaktersetting

3.1 Avveining
Karaktersettingen på øvingsoppgaver er sammen med kommentarene et ledd i opplæringen av studentene og skal spore til videre innsats. Ved karaktersettingen skal det tas utgangspunkt i de generelle beskrivelsene av karakterene A-F. Det skal tas hensyn til den tid studentene har hatt til rådighet og hvor langt i studiet de er kommet. Det skal ved oppgaver som er ment å tilsvare semesteroppgaveformen eller hjemmeeksamensformen, også legges til grunn at alle hjelpemidler har vært tilgjengelige og stilles tilsvarende krav til kildehenvisninger mv.

Karaktersettingen tjener som en angivelse av hvilket nivå studenten befinner seg på. Karakterskalaen skal benyttes i nødvendig utstrekning og besvarelsene skal veies opp mot hverandre.

  

3.2 Valg av karakter
Karakteren skal som hovedregel fastsettes til èn bokstav. Studenten skal informeres om hva som har vært avgjørende ved karaktersettingen.

 
4.Tilbakelevering og oppgavegjennomgang

4.1 Tidspunkt for tilbakelevering
Avdelingsleder avgjør om de rettede besvarelsene skal gjøres tilgjengelig forut for, på eller etter oppgavegjennomgangen. Det må foretas en avveining av studentenes behov for å ha lest kommentarene til egen oppgave før oppgavegjennomgangen, og sannsynligheten for lavt oppmøte på gjennomgangen dersom besvarelsene er tilbakelevert på forhånd. Hvorvidt lavt oppmøte på gjennomgangen er uheldig vil avhenge av bl.a. oppgavens art, omfanget av kommentarer på den enkelte besvarelse og om det er utarbeidet et skriftlig løsningsforslag.

 

4.2 Om oppgavegjennomgangen
Oppgavegjennomgang skal holdes senest tre uker etter innlevering. Varigheten er ca. 2 timer. Retteren skal skriftlig eller muntlig legge frem en oversikt over hva som bør være med i en besvarelse av oppgaven. Gjennomgående svakheter ved besvarelsene bør påpekes. Med tillatelse fra forfatteren av besvarelsen, kan det være en idè å dele ut kopi av en god besvarelse med retterens kommentarer på.

Hvis forholdene tillater det bør studentene få anledning til å be om utfyllende bemerkninger og forklaringer til egen besvarelse.

5. Sensorveiledninger
Sensorveiledninger kan inneholde feil og kan ha blitt korrigert underveis i sensurarbeidet uten at dette fremgår av veiledningen. De bør brukes med skjønn både som løsningsforslag og ved karaktersetting. Sensorveiledninger er offentlige og i stor utstrekning tilgjengelige på nettet.

6.Krav om nye kommentarer

Dersom skriftlige kommentarer ikke tilfredsstiller de krav om er angitt ovenfor, kan studenten kreve nye kommentarer. Kravet rettes muntlig til fakultetet innen en uke etter at den rettede besvarelsen ble gjort tilgjengelig for studenten.

Etter å ha innhentet uttalelse fra oppgaveretter avgjør fakultetet om nye kommentarer skal gis. Dersom det gis nye kommentarer skal disse foreligge innen to uker etter at studenten fremsatte kravet.

Rutinebeskrivelse for muntlige presentasjoner


Vedtatt av Studieutvalget 1.6.2011. Sist endret 29.11.2017 i sak SU 49/17. 

Formålet med de muntlige presentasjonene er å bidra til økt muntlig aktivitet og bedre muntlig fremstillingsevne blant studentene. Presentasjonene skal bidra til god sammenheng mellom øvinger underveis i studieåret og vurderingene avslutningsvis. De muntlige presentasjonene skal bidra til at studentene oppnår de ferdighetene som fremgår av studieplanen. 

Eksamensreglementet for masterstudiet § 3 fastslår følgende om muntlige presentasjoner: 

Ҥ 3 Munnleg presentasjon
Presentasjonen skal haldast i samband med fagseminar eller gjennom deltaking i prosedyrekonkurranse. I særlege tilfelle kan studentar søkja om å halda munnlege presentasjonar i eigne seminar.
Avdelingsleiar eller den han gir fullmakt bestemmer tema og oppgåve.
Presentasjonen skal vurderast av ein lærar. Vurderingsuttrykket er godkjend/ikkje godkjend. Den munnlege presentasjonen skal vara omtrent 10 minutt. Resultatet skal ikkje vera med på vitnemålet.”

Studieplan for graden Master i rettsvitenskap ved Universitetet i Tromsø punkt fastslår at studentene senest innen en uke før skoleeksamen på 1, 2, 3 og 4 avdeling, må ha gjennomført og fått godkjent en muntlig presentasjon. Godkjent muntlig presentasjon er dermed et vilkår for å få fremstille seg til skoleeksamen. 

Når og hvor muntligpresentasjonene skal holdes:
Muntligpresentasjonene skal som hovedregel holdes på den ordinære seminarundervisningen på den enkelte avdelingen.

Administrasjonen har ansvar for å lage oversikt over hvor mange muntlige presentasjoner som må gjennomføres på hvert seminar i løpet av studieåret, samt å formidle oversikten til de som skal være seminarledere.

Det er seminarleders ansvar å sørge for å få gjennomført tilstrekkelig mange muntlige presentasjoner på hver seminarrekke. Seminarleder skal be om at frivillige melder seg, eventuelt fordele presentasjonene ved å peke ut studenter blant de som ikke allerede har godkjent presentasjon dette studieåret. Seminarleder skal minne studentene om at godkjent muntligpresentasjon er et vilkår for å få ta eksamen, samt at det å holde presentasjon på det egne presentasjonsseminaret, jf nedenfor, krever særlig grunn.

I vårsemesteret gjennomføres et eget presentasjonsseminar for de som ikke har fått godkjent sin presentasjon tidligere. Studentene må søke om å få delta på dette. Vilkåret for å få holde presentasjon på presentasjonsseminaret er at det foreligger en særlig grunn til at studenten ikke har fått godkjent presentasjonen tidligere. 

Gjennomføringen:
Tema og oppgave for muntlig presentasjoner skal integreres i seminarmateriellet, og fastsettes av den enkelte seminarleder, eventuelt av eller i samråd med avdelingsleder. 

Den enkelte seminarleder har frihet til å organisere presentasjonen innenfor rammene som fremgår av denne rutinebeskrivelsen og eksamensreglementets § 3.

Den muntlige presentasjonen skal ha en varighet på cirka 10 minutter.

Som hovedregel skal den eller de som holder presentasjonen, gjøre dette fra seminarlederens sted, foran de øvrige studentene.

Studentene kan med fordel benytte hjelpemidler som tavle, elektronisk utstyr, utdeling av disposisjon/annet materiale, eller liknende, men dette er ikke et krav.

Ved muntlige presentasjoner gjennomført som prosedyreøvelser bør rettssalen i størst mulig grad benyttes. Reservasjoner her gjøres ved henvendelse til administrasjonen.

Vurderingen:
Muntlige presentasjoner skal vurderes som godkjent/ikke godkjent. Det skal ikke være automatikk i at alle presentasjoner godkjennes, men det skal skje en reell vurdering på bakgrunn av studentens forberedelse, muntlige fremføring og det materielle innholdet. Det skal skje en helhetsvurdering av disse momentene for å avgjøre om presentasjonen er tilstrekkelig til å bli vurdert som godkjent.

Etter holdt presentasjon (i pausen, etter undervisningen eller liknende) skal studenten(e) få en kort, individuell muntlig tilbakemelding på sin prestasjon. Tilbakemeldingene skal gis med bakgrunn i de tre momentene over, og den skal både forklare hvorfor resultatet ble godkjent/ikke godkjent, og i tillegg gi konstruktive innspill som studenten kan bruke til videre arbeid.

Dokumentasjon:
Studentene gjennomfører muntlig presentasjon i seminarundervisning eller på presentasjonsseminar. Faglærer noterer hvilke studenter som har gjennomført og fått godkjent presentasjon på deres seminargrupper. Faglærer leverer skjema inn til administrasjonen som registrerer arbeidskravet som godkjent.

Deltakelse i konkurranser:
Deltagelse i prosedyrekonkurranser og forhandlingskonkurranser arrangert av ELSA Tromsø (The European Law Student's Association) kan godkjennes som muntlig presentasjon.

 

Retningslinjer for reisestøtte til studenter


Vedtatt av SU 21. oktober 2009. Sist endret av SU 17. mars 2010.

Studenter i de nedenfor opplistede tilfeller kan etter søknad innvilges støtte fra fakultetet til studierelaterte reiser. Hvorvidt søknader vedrørende slik støtte innvilges vil avhenge av fakultetets til enhver tid økonomiske situasjon. Det gis kun reisestøtte tilsvarende rimeligste reisemåte. For alle søknader om reisestøtte må det vedlegges kvittering for kjøp av billetter, samt dokumentasjon på at reisen er gjennomført, for eksempel i form av setekvittering.

  1. Veiledning i forbindelse med skriving av masteravhandling

Studenter som skriver masteravhandling kan innvilges støtte ved reise til og fra møte med veileder. Slik reisestøtte gis primært til studenter som skriver stor masteravhandling. Det kreves bekreftelse fra veileder om at reisen er nødvendig. I særlige tilfeller kan også studenter som skriver liten masteravhandling få innvilget søknad om slik reisestøtte.

  1. Nordisk prosedyrekonkurranse

Studenter som deltar i "Nordisk prosedyrekonkurranse" kan innvilges støtte til reiseutgifter som påløper i forbindelse med konkurransen.

  1. Utveksling til UCLA

Våre studenter som er nominert til utveksling i kraft av vår avtale med UCLA, og som har reiseutgifter i forbindelse med påkrevd TOEFL - test og / eller i forbindelse med visumsøknad, kan innvilges støtte til disse reiseutgiftene. Studenter som innvilges reisestøtte vil tidligst kunne motta støtten når det dokumenteres at semesteret ved UCLA er påbegynt.

Det gis ikke støtte til reiseutgifter som påløper ved reiser tur/retur norsk studiested - UCLA, herunder daglige reiser mellom bopel på utvekslingsstedet - UCLA. Det gis heller ikke støtte til reiseutgifter som påløper ved reiser forbundet med utvekslingsopphold i andre tilfeller enn dette.

  1. Særlige tilfeller

Etter søknad i særlige tilfeller kan reisestøtte tilkjennes lokale studentforeninger.

  1. Reiser i forbindelse med obligatorisk praksisutplassering

Studenter som skal ut i praksis kan innvilges støtte til reiseutgifter som påløper i forbindelse med reise tur/retur studiested - praksissted.

Det gis ikke støtte til reiseutgifter som påløper i forbindelse med gjennomføring av selve praksisoppholdet. Med dette menes reiser som for eksempel daglige reiser mellom bopel og praksissted, reise sammen med praksisveileder til rettsmøter, befaringer, skjønn o.l.

  1. Faglige arrangementer
  1. Studenter som skriver masteroppgave og har godkjent tema av fakultetet, kan søke om reisestøtte til faglige arrangementer som har relevans for masteroppgavens tema. Det kreves bekreftelse fra veileder at reisen er nødvendig.
  2. Studenter som ikke har godkjent tema til masteroppgave, kan tildeles støtte under forutsetning av at det aktuelle temaet godkjennes og at oppgaven skrives innenfor dette temaet. Dersom dette ikke skjer kan fakultetet kreve støtten tilbakebetalt. Det kreves bekreftelse fra avdelingsleder på 5. avdeling at reisen er nødvendig.
  3. For pkt. 1 og pkt. 2 er støtten oppad begrenset til kr. 3000 pr. student.

Fritak for ex phil / ex fac


Denne siden inneholder en oversikt over hvilke varianter av ex.phil. og ex.fac. som kan gi
fritak for ex.phil./ex.fac. i graden master i rettsvitenskap, samt graden cand.jur.
Søknad om fritak for ex.phil og/eller ex.fac sendes til Det juridiske fakultet. Det må
vedlegges bekreftet dokumentasjon på tidligere eksamener.


”Følgende eksamener fra norske universiteter og høyskoler gir fritak for ex.phil og ex.fac
i graden master i rettsvitenskap ved Universitetet i Tromsø:


Fritak for FIL-0700 ex.phil:
1. Alle varianter av ex. phil. gir fritak for FIL-0700. Dersom en eller flere av ex.phil.
variantene er mindre enn 10 studiepoeng må studenten ta et annet emne for å fylle opp de
manglende studiepoengene.( SU 79-04)
2. Ex. phil fra før høsten 1998 (7 vt eller mer) gir fritak for ex. phil og ex. fac.(JF 25-03)
3. Graden cand. mag. og bachelorgrad gir fritak for FIL-0700.(SU 67/03)
4. Det kan etter søknad gis fritak for FIL-0700 på grunnlag av annen treårig utdanning fra
norsk universitet eller høyskole.(SU 67/03)


Fritak for JUR-0500 ex.fac:
1. Ex. phil fra før høsten 1998 (7 vt eller mer) gir fritak for ex. phil og ex. fac.(JF 25-03)
2. Det kan etter søknad gis fritak for JUR-0500 på bakgrunn av ex. fac.-varianter med
tilsvarende faglig innhold. (SU 67/03)


26.06.2006 Kjersti Dahle

Retningslinjer for rollen som kontaktlærer


Vedtatt av Studieutvalget i sak SU 14-14, 2. april 2014. Endret ved sak SU 63/14, 19.november 2014 og ved sak SU 43/19, 15. august 2019. Sist endret ved sak SU 53/20, 26. mai 2020.  

1. Innledning
JUR-3005, obligatorisk utplassering i praksis, er et arbeidskrav på fjerde avdeling (Studieplanen). Det er fastsatt et eget reglement for praksisutplasseringen. Av praksisreglementet § 2-1 fremgår at «[f]ormålet med praksisordningen er å gi studentene en innføring i praktisk juridisk arbeid samt fremme forståelsen av hvilke krav ulike yrkesgrupper stiller til juridisk kunnskap. Gjennom praksisordningen skal studentene også trenes i å reflektere over profesjonsorienterte erfaringer og identifisere, diskutere og analysere yrkesetiske, metodiske og rettspolitiske/rettsosiologiske problemstillinger jurister kan støte på.»

Praksisordningen består av et praksisopphold, en påfølgende praksismappe og deltakelse på praksisseminar jf. praksisreglementets kapittel 3 og 5. Etter § 1-1 a) i reglementet for praksisordningen er en kontaktlærer en faglig ansatt ved Det juridiske fakultet med særlig ansvar for studenten i praksisperioden. Kontaktlærers plikter er nærmere presisert i praksisreglementet § 3-7:

«§ 3-7 Kontaktlærers plikter Studenten skal ha en fast kontaktlærer ved fakultetet. Kontaktlærer skal kontakte studenten i løpet av praksisoppholdets første to uker.

Studenten har krav på muntlig veiledning fra kontaktlærer om utformingen av praksismappa og forberedelser til praksisseminaret.»

Disse retningslinjene har tre hovedformål. Det første er å tydeliggjøre fakultetets forventninger til kontaktlærernes veiledning og avsluttende vurdering. Det andre er å bidra til at studentenes potensiale for læring og utvikling utnyttes på en god måte. Det tredje formålet er å sørge for at studentene likebehandles.

Under praksisoppholdet har studenten krav på veiledning fra både praksisveileder og kontaktlærer jf. praksisreglementet §§ 3-6 og 3-7. Hensikten er å legge til rette for at læringsutbyttebeskrivelsene av praksisperioden oppnås. Det kan bli noe overlapp i den veiledningen som gis av praksisveileder og kontaktlærer, men under praksisoppholdet er det naturlig at hovedtyngden av veiledningen knytter seg til studentens praktiske arbeid, og dermed gis av praksisveilederen. 

Etter endt praksisopphold skal studentene skrive og levere en praksismappe og delta på praksisseminar jf. praksisreglementet kapittel 5. Praksismappa skal sammen med presentasjonen og deltakelsen i diskusjonene på praksisseminaret bedømmes som godkjent eller ikke godkjent og etterfølges av en begrunnet skriftlig tilbakemelding jf. praksisreglementet § 7-1. Hensikten er å bedømme studentens måloppnåelse samt gi studenten informasjon om hvordan studenten kan arbeide for å øke denne.

 

2. Kontaktlærers oppgaver
Kontaktlærers funksjon kan inndeles etter ulike faser i løpet av praksisperioden. Den ene er fasen hvor studenten er på praksisstedet, den andre er fasen hvor studenten skriver praksismappa og forbereder seg til praksisseminaret, den tredje fasen knytter seg til forberedelser og gjennomføring av praksisseminaret, samt tilbakemeldingene til studenten (sensur). 

a) Kontaktlærers funksjon mens studenten er på praksisstedet

I perioden studenten er i praksis fungerer kontaktlærer som et viktig bindeledd mellom praksisstedet og fakultetet. For å realisere formålet med praksisutplasseringen skal kontaktlærer gjennomføre en samtale med studenten, evt. også med praksisveileder på praksisstedet, for å sikre at studenten får arbeidsoppgaver og oppfølgning i tråd med praksisreglementet § 3-4 og § 3-6 og at forholdene på arbeidsplassen ellers fungerer tilfredsstillende.

En slik samtale skal initieres ved at kontaktlærer ringer studenten innen praksisoppholdets andre uke. Samtalen skal følges opp av kontaktlærer om forholdene ikke fungerer tilfredsstillende. Ved behov bør avdelingsansvarlig trekkes inn.

I samtalen bør kontaktlærer ta opp utformingen av praksismappa og forberedelser til praksisseminaret, og drøfte ev. spørsmål studenten har i forbindelse med disse, samt avtale ev. tidspunkter for videre kontakt.

b) Kontaktlærers funksjon i fasen hvor studenten skriver praksismappa og forbereder seg til praksisseminaret. 

Kontaktlærer bør oppfordre studenten til å påbegynne arbeidet med praksismappa mens studenten er utplassert jf. praksisreglementet kap. 5. Praksisperioden skal imidlertid først og fremst brukes til praktisk juridisk arbeid. Etter endt praksis er det satt av tid til at studenten skal fullføre praksismappa og innlevere bestanddelene på nærmere angitte datoer. 

Kontaktlærer må være tilgjengelig for studenten til å diskutere nærmere utformingen av mappa og gjennomføringen av praksisseminaret. Kontaktlærer bør særlig søke å støtte studenten i å utvikle sine refleksjoner, diskutere identifikasjonen av yrkesetiske, metodiske og rettspolitiske/rettssosiologiske problemstillinger og vurdere hvordan en av disse nærmere kan drøftes og tas standpunkt til, jf. praksisreglementet kap. 5.

c) Kontaktlærers funksjon før og under gjennomføringen av praksisseminaret og ved tilbakemeldingene til studenten (sensur).

I forkant av praksisseminaret skal kontaktlærer lese gjennom praksisrapportene og vurdere om rapportene oppfyller kravene iht praksisreglementet kap. 5. Kontaktlærer må på bakgrunn av rapportene og disposisjonen som leveres kontaktlærer dagen før praksisseminaret jf. praksisreglementets § 5-5, forberede spørsmål og bidrag til diskusjonene på praksisseminaret. Kontaktlærer må også vurdere om det skal settes av tid til diskusjon mellom hver av presentasjonene jf. praksisreglementet § 5-8, eller om det er mer hensiktsmessig å la flere studenter presentere, før diskusjonene. Dette kan bero bla. på tematiske likheter i studentenes rapporter. Det skal settes av 15 minutter til diskusjon pr student som deltar på praksisseminaret jf. praksisreglementet § 5-8. 

Under gjennomføringen av praksisseminaret, skal studentene få holde sine presentasjoner uten avbrytelser. Kontaktlærers rolle er å stimulere studentene på seminaret til å diskutere og kommentere innholdet i hver av presentasjonene og å lede diskusjonene. Kontaktlærer skal også bidra aktivt gjennom forberedte spørsmål til den enkeltes rapport og med spørsmål som oppstår i tilknytning til presentasjonene og diskusjonene. Spørsmålene bør utfordre studentene til å knytte an diskusjonene til relevante kilder, særlig regelverk og litteratur

Etter gjennomført praksisseminar skal kontaktlærer foreta en sluttevaluering hvor det tas standpunkt til om studentens mappe og deltakelse på praksisseminaret oppfyller kravene for å bli godkjent jf. praksisreglementet § 7-1. 

 

3. Generelt om grensen godkjent/ikke godkjent

Vurderingen skal bygge på en samlet vurdering av studentens praksismappe, presentasjon og deltakelse i diskusjonene på praksisseminaret. Det er mulig å gjøre det svakere på en av delene, men likevel få godkjent arbeidskravet. Studenter som leverer en mappe eller holder en presentasjon som ikke kan anses som et forsøk på oppfylling av arbeidskravet, eller ikke deltar i diskusjonene, kan likevel ikke få arbeidskravet godkjent samlet sett. Vurderingsuttrykket skal være godkjent/ikke godkjent. 

 

4. Ekstra veiledningstid og ny sensur for kandidater som ikke har fått godkjent
En student som ikke får godkjent arbeidskravet jf. pkt. 3, har anledning til å levere en ny mappe og delta på en oppsamlingsrunde med praksisseminar, jf. praksisreglementet § 7-3.

Den skriftlige tilbakemeldingen i etterkant av deltakelsen på det første praksisseminaret bør gi et tilstrekkelig grunnlag for å kunne forbedre mappa og deltakelsen på praksisseminaret slik at arbeidskravet vil kunne passere ved neste forsøk. I tillegg skal slike studenter få tilbud om ytterligere veiledningstid på inntil 1 time.

 

Bokkontroll


Bokkontroll 1. – 5. avdeling, samt LL.M.-programmet

Nye rutiner for bokkontroll ble vedtatt av Studieutvalget 25.11.2015/SU 38/15.

Bokkontroll utføres i eksamenslokalet om morgenen før eksamensoppgaven deles ut.

Her finner du mer informasjon om hvordan det foregår:

 

  • Bokkontrollen er en del av eksamen, og ulovlige hjelpemidler som avdekkes under kontrollen regnes derfor som medbrakt til eksamen.
  • Oversikt over tillatte hjelpemidler finnes i eksamensreglement for graden master i rettsvitenskap § 10 første og andre ledd.
  • Studentene møter i lokalet kl. 0800. Studentene må forlate eksamenslokalet innen bokkontrollen starter kl. 0815.
  •  Gjør klar maskinen (start FLOWlock), legg lovlige hjelpemidler, studentkort, skrivesaker og eventuelt mat og drikke på pulten, sett vesken på anvist sted og forlat lokalet innen 0815. Ved "penn-og-papir"-eksamen gjelder de samme regler som for digital eksamen.
  • Bokkontrollen foregår mellom 0815 og 0830. Studenter som kommer for sent, må vente utenfor til kontrollen er ferdig, og får kontrollert sine bøker før de går inn i eksamenslokalet. Disse risikerer å komme senere i gang med oppgaven.
  • Kontrollen av hjelpemidlene foretas som stikkprøvekontroll.
  • Notater, bøker o.l. kan ikke tas inn i eksamenslokalet når bokkontrollen er ferdig. Dette gjelder også lovlige hjelpemidler.
  • Studentene er selv ansvarlige for å ta med de tillatte hjelpemidler. Fakultetets lovsamling og andre tekster er ikke til utlån, annet enn i tilfeller der studenten er uten lovsamling, traktatsamlingen(e) eller EU- og EØS-relevante tekster fordi den er blitt inndratt pga. brudd på reglementet. I slike tilfeller utleveres et blankt eksemplar av lovsamlingen og de andre tekstene innen rimelig tid, men ikke nødvendigvis før eksamen starter.
  • Dersom praktiske hensyn krever det, kan kontrollen gjennomføres etter at eksamensoppgaven er delt ut.
  • Studenter må ikke medbringe annet enn lovlige hjelpemidler til eksamen. Dersom kandidaten har med ulovlige hjelpemidler eller hjelpemidler med ulovlige innarbeidelser, kan dette bli vurdert som fusk/forsøk på fusk, og vil bli inndratt. Inndratte hjelpemidler vil deretter bli vurdert opp mot Eksamensforskriften § 20 om fusk eller forsøk på fusk ved eksamen.
  • Studentene som blir tatt for fusk/forsøk på fusk skal skrive eksamen som vanlig og besvarelsen skal sendes til sensorene. Studenter som blir mistenkt for fusk blir konfrontert med denne mistanken etter eksamen og får anledning til å uttale seg i saken før det blir gjort innstilling til vedtak.

 

 Eksamen regnes som startet ved innlevering av bøker/hjelpemidler.

Overgang fra andre studiesteder


Overgangsregler mellom landets øvrige juridiske læresteder og Det juridiske fakultet ved UiT - Norges arktiske universitet.

KLIKK HER for informasjon om søking og opptak.

 

NB! For studiestart/overgang til UiT med oppstart høsten 2020, gjelder følgende:


Masterstudiet i rettsvitenskap er fullt. Det er derfor ikke mulig å søke overgang fra andre studiesteder for å starte direkte på 2.-5. avdeling.

Du må derfor søke opptak til 1. avdeling via Samordna opptak 15. april og heretter søke fakultetet om innpass av beståtte emner. Ved innvilget søknad settes du i permisjon til det kullet du fikk opptak til har kommet til den avdelingen du ønsker å starte på ved UiT.


Dersom du har spørsmål i denne forbindelse, kontakt oss:

 

mail: jus-info@support.uit.no

tlf: +47 77 64 41 97

 

De som ønsker å få godskrevet emner eller innvilges fritak for deler av utdanningen må søke Det juridiske fakultet om innpass etter at de har fått opptak på 1. avdeling.

 

Søknad om innpass må inneholde følgende dokumentasjon:

  • Vitnemål eller karakterutskrift som bekrefter oppnådd grad eller emner
  • Studieplan eller emnebeskrivelse for studiet/emnet det søkes innpass om. Disse må være fra det studieåret eksamen i emnet ble tatt
  • Pensumoversikt fra det studieåret eksamen i emnet ble tatt

 

Tidligere har følgende blitt innpasset:

 

Første og andre avdeling fra UiO og UiB gir fritak for første og andre avdeling ved UiT.

Første eller andre avdeling alene gir ingen fritak ved UiT.

Tredje avdeling fra UiO gir fritak for tilsvarende ved UiT.

Fjerde avdeling fra UiO gir fritak for tilsvarende ved UiT.

Tredje avdeling og fjerdeavdeling fra UiB gir fritak for tilsvarende ved UiT.

Tredje eller fjerde avdeling alene fra UiB gir ingen fritak ved UiT.

(Vedtatt av fakultetsstyret ved Det juridiske fakultetet ved Universitetet i Tromsø i sak 47-05)

Bachelorgrad fra Høyskolen i Lillehammer (HIL) gir fritak for første og andre avdeling ved UIT.

Første og/eller andre avdeling alene fra HIL gir ingen fritak ved UIT.

(Vedtatt av Studieutvalget ved Det juridiske fakultet ved Universitetet i Tromsø sak 31-11 og 33-12)

Første avdeling fra Høgskolen i Molde (Folkeuniversitetet i Midt-Norge) gir fritak for første avdeling ved UiT.

Andre avdeling fra Høgskolen i Molde (Folkeuniversitetet i Midt-Norge) gir fritak for andre avdeling ved UiT.

Tredje avdeling fra Høgskolen i Molde (Folkeuniversitetet i Midt-Norge) gir fritak for tredje avdeling ved UiT.

(Vedtatt av Studieutvalget ved Det juridiske fakultet ved Universitetet i Tromsø sak 32-12, 32-13 og 46-17)

Bachelorgrad fra Høyskolen i Buskerud (HiBu) (Nå Universitetet i Sør-Øst Norge) gir fritak for første, andre og tredje avdeling ved UIT.

Første og/eller andre avdeling alene fra HiBu gir ingen fritak ved UIT.

(Vedtatt av Studieutvalget ved Det juridiske fakultet ved Universitetet i Tromsø sak 44-13)

Fullført bachelorgrad ved Universitetet i Agder gir fritak for første og andre avdeling ved UIT, forutsatt at studieplanens alternativ 2 er fulgt og studentene har gjennomført fagene tingsrett, juridisk metode II og arv- og familierett.

Første og/eller andre året alene gir ingen fritak.

(Vedtatt av Studieutvalget ved Det juridiske fakultet ved Universitetet i Tromsø sak 13-14)

Innpassing av eksamen avlagt etter cand. jur modellen


SU sak 43-06 Innpassing på masterstudiet av tidligere avlagte Cand. Jur eksamener

1.og 2. avdeling cand. jur etter studieordning av 1997 godskrives som 1. og 2. avdeling

master. Ved innvilget søknad vil disse innpasses i graden. 

1.avdeling alene godskrives ikke.

Reglement for avdelingslederne ved Det juridiske fakultet


Vedtatt av fakultetsstyret 25.06.07 (JF 47-07) med hjemmel i Instruks for ledere og styrer ved Universitetet i Tromsø av 19.05.05 (S 28-05). Endret av fakultetsstyret 17.6.13 (JF 28-13) med hjemmel i instruks for fakultetsstyrer av 28.11.2008.

1. Oppnevning

Hver avdeling skal ha en avdelingsleder. Ved behov kan det også oppnevnes en nestleder. Avdelingslederen skal være en fast vitenskaplig ansatt.

Oppnevning av avdelingslederne gjøres av fakultetsstyret for to år. Perioden for studentrepresentanter er ett år. 

2. Avdelingslederens ansvar og kompetanse

2.1. Avdelingsleder har det faglige ansvar for sin avdeling.

Avdelingsleder skal:

  • ha ansvar for å sikre faglig og pedagogisk god kvalitet på undervisningen, i samsvar med studieplan og fagplanen. (Se studieplanen)
  • planlegge undervisning og andre studietilbud innenfor rammene som settes i studieplan, fagplan og undervisningstimebudsjettet for avdelingen. Dette omfatter også fastsetting av semesteroppgave og øvingsoppgaver.
  • være eksamensleder i forbindelse med avvikling av eksamen med mindre annet er bestemt.
  • sørge for å ivareta forpliktelsene i forbindelse med eksamen slik disse fremgår av eksamensreglementet for graden master i rettsvitenskap. Ansvaret innebærer bla. å sørge for at det blir utarbeidet eksamensoppgaver og sensorveiledninger, at sensuroppdrag blir fordelt og sikre at sensorer og kandidater får nødvendig informasjon.
  • ha ansvar for kvalitetssikringsarbeidet på avdelingen, herunder møter med studentene på avdelingen, studentevalueringer, lærerevalueringer samt oppfølging av disse.

2.2. Avdelingsleder har avgjørelsesmyndighet i saker vedrørende:

  • mindre endringer av pensumlitteratur, ajourføringer el.
  • Eksamensavvikling, undervisningsopplegg mv. se for øvrig punkt 2.1.
  • andre saker som er delegert fra studieutvalget

2.3 Avdelingsleder skal gi uttalelse i følgende saker:

  • større endringer av pensum,
  • endringer av fagplan, studieplan, reglement mv.
  • undervisnings- og eksamensspørsmål som ikke avgjøres av avdelingsleder
  • andre saker som berører avdelingen.

2.4 Administrasjonen har ansvar for den praktiske gjennomføring av ovennevnte punkter. (for eksempel: eksamensavvikling, undervisning, øvingsoppgaver, arbeidskrav, pensumlister, møter etc.)

Reglement for Studieutvalget ved Det juridiske fakultet


Vedtatt av fakultetsstyret 25.06.2007 (Sak JF 47-07) med hjemmel i Instruks for ledere og styrer ved Universitetet i Tromsø av 19.05.2005 (S 28-05), endret 27.5.2009 (IS 4-09), 07.12.2018 (FS 44/18), 14.2.2020 (FS 9/20). Sist endret av fakultetsstyret 8.6.2020 (FS 38/20) med hjemmel i instruks for fakultetsstyrer av 28.11.2008.

 1. Sammensetning

Studieutvalget (SU) skal ha følgende sammensetning:

  • Tre vitenskapelig tilsatte. Prodekan for utdanning er leder av studieutvalget. De to øvrige medlemmer oppnevnes blant avdelingsledere og programansvarlig for LL.M.-programmet i Law of the Sea og programansvarlig for Joint Nordic Master Programme in Environmental Law (NOMPEL). Utvalget velger selv nestleder blant disse.
  • To studenter, hvorav en helst skal være på 4. eller 5. avdeling

Oppnevning av studieutvalg gjøres av fakultetsstyret for to år. Perioden for studentrepresentanter er ett år. 

2. Studieutvalgets ansvar og kompetanse

2.1 Generelt

Studieutvalget er programstyret for masterstudiet i rettsvitenskap, LL.M.-programmet i Law of the Sea og for de deler av NOMPEL-programmet hvor fakultetet er ansvarlig. Studieutvalget har en koordinerende, rådgivende og rapporterende funksjon for masterstudiet i rettsvitenskap, LL.M.-programmet i Law of the Sea og for de deler av NOMPEL-programmet hvor fakultetet er ansvarlig.

Studieutvalget skal:

  • ivareta helheten i studieprogrammene og påse at de representerer både faglig bredde og faglig fordypning
  • gi innstilling til fakultetsstyret om endringer i studieplan, reglement mv hvor fakultetsstyret har vedtakskompetanse
  • se til at studentene blir ivaretatt både sosialt og faglig samt arbeide for et best mulig læringsmiljø
  • drive pedagogisk utviklingsarbeid gjennom pedagogisk forum og på andre måter

Studieutvalget utarbeider en årlig studieprogramrapport for studieprogrammene og oversender disse til fakultetet for innarbeiding i fakultetsrapporten.  I studieprogramrapporten foreslås kvalitetsforbedringer for neste studieår i henhold til de føringer som er fastsatt i kvalitetssikringssystemet for UiT. Dersom studieutvalget merker tegn på svikt i ivaretakelsen av studentene eller svikt i kvaliteten i programmet, skal fakultetsstyret underrettes om dette.

2.2 Studieutvalget har avgjørelsesmyndighet i saker vedrørende:

  • fag- og emnebeskrivelser, foruten endringer som gjelder eksamens- og arbeidskrav. Her har fakultetsstyret avgjørelsesmyndighet.
  • pensum
  • oppnevning av oppgaveutvalg
  • studiekvalitet og læringsmiljø
  • obligatorisk praksis i studiet, for eksempel søknader om særplass, endret praksistidspunkt, godkjenning av yrkespraksis som tilsvarende obligatorisk praksis
  • spørsmål i forbindelse med eksamen, for eksempel prinsipielle saker om fritak fra eksamen, søknader om dispensasjon fra vilkår for oppmelding til eksamen, herunder tregangersregelen
  • innpassing av utdanning fra andre læresteder
  • andre saker hvor avgjørelsesmyndighet er delegert fra styret
  • andre saker i henhold til de enhver tid gjeldende regler og retningslinjer

2.3 Studieutvalget kan gi uttalelse i følgende saker:

  • endring av reglement (herunder eksamenskrav og studentopptak)
  • spørsmål i forbindelse med studentopptaket
  • undervisnings- og eksamensspørsmål som ikke avgjøres av studieutvalget
  • andre saker utvalget får seg forelagt

3. Møteordning

Utvalget fatter avgjørelser og gir uttalelser i møter. Utvalgets leder, eller nestlederen i hans/hennes fravær, kan fatte vedtak og gi uttalelser på utvalgets vegne i mindre viktige saker som ikke er av prinsipiell betydning, samt saker hvor møtebehandling ikke kan avventes uten vesentlig ulempe for fakultetets virksomhet. I sistnevnte tilfeller skal saken så vidt mulig drøftes med minst en av studentrepresentantene i utvalget før vedtaket fattes eller uttalelse gis.

Forøvrig gjelder UiTs forretningsorden.

Regulations for the Academic Affairs Committee at the Faculty of Law, UiT


The Regulations for the Academic Affairs Committee were approved by the board of the Faculty of Law at the University of Tromsø on 25.06.2007 (case JF 47-07) on the basis of “Instruks for ledere og styrer ved Universitetet i Tromsø” of 19.05.2005 (case S 28-05), amended 27.5.2009 (case IS 4-09), 07.12.2018 (case FS 44/18) and 14.2.2020 (case FS 9/20). Last amended by the board of the Faculty of Law on 8.6.2020 (case FS 38/20) on the basis of “Instruks for fakultetsstyrer” of 28.11.2008.

 1. Composition

The Academic Affairs Committee (SU) shall have the following composition:

  • Three of the members shall hold a position as academic staff at the Faculty. One of these members shall be the Vice Dean of Education, whom is also the leader of the Committee. The two other members are appointed among the academic leaders for each study year of the five-year master's program in Law, the leader of the LL.M-program in Law of the Sea and the leader of the Joint Nordic Master's Programme in Environmental Law (NOMPEL programme). The Academic Affairs Committee may choose a deputy leader among these members.
  • Two students, where one preferably should be on the fourth or fifth study year of the five-year master's program in Law.

The board of the Faculty of Law appoint the members of the Academic Affairs Committee for two years at a time. The student members are appointed for one year at a time.

2. Responsibility and competence

2.1 General

The Academic Affairs Committee is the programme board for the five-year master's program in Law, the L.LM programme in Law of The Sea and for the parts of the NOMPEL programme that the Faculty is responsible. The Academic Affairs Committee shall advice, report and function as coordinator of the five-year master's programme in Law, the LL.M Program in Law of the Sea and for the parts of the NOMPEL programme that the Faculty is responsible.

The Academic Affairs Committee shall:

  • take care of the entirety of the study programme and make sure that it represents both academic width and academic specialization 
  • provide the board of the Faculty of Law with proposals to changes to the programme descriptions, regulations etc. where the Faculty board has the competence to decide on the matter
  • make sure that both the social and the academic interests of the students are being safeguarded, and seek to achieve a best possible learning environment
  • undertake pedagogic development through the hosting of pedagogic forums and by the use of other activities

The Academic Affairs Committee prepare a yearly report on the study programmes, and forward these to the Faculty to be included in the report of the activities at the Faculty. The Academic Affairs Committee report shall include suggestions for the improvements of quality of study for the next academic year, in accordance with the Quality Assurance System of the education activities at UiT. Should the study board notice signs of inadequate safeguarding of the students or reduced quality on the study programmes, it must notify the Faculty board.

2.2 The Academic Affairs Committee has competence to make decisions about the following matters:

  • description of courses and program units, excluding changes to the requirements for exams and obligatory activities where competence lies with the Faculty board
  • curriculum
  • appointment of examination boards  
  • the quality of the study programs and learning environment
  • mandatory practice, for example applications for where to attend the practice, alternative periods for the practice, approval of  professional practice as equivalent for mandatory practice
  • questions regarding exams, for example cases raising fundamental issues regarding exemption from exams, applications for dispensation from the requirements for exam enrolment, including the "three times rule"
  • recognition of education from other educational institutions
  • where decision competence has been delegated from the Faculty board
  • where such follows from regulations and guidelines

2.3 The Academic Affairs Committee may issue a statement of its view, about the following matters:

  • changes in the regulations (including examination requirements and admission to the programmes)
  • questions regarding admission to the study programmes
  • questions regarding teaching and exams where the competence to decide the matter is not held by the Academic Affairs Committee  
  • other issues that are submitted to the Academic Affairs Committee

3. Meeting arrangements

The Academic Affairs Committee decide and issue statements in its meetings. The leader of the Committee, or the deputy leader in the leader’s absence, may decide and issue statements on behalf of the Academic Affairs Committee in less important cases that do not raise fundamental issues. Such decisions of statements can also be made in cases that cannot wait until the next Academic Affairs Committee meeting without causing significant disadvantage to the Faculty. In relations to the latter situation, the decisions or statements shall as far as possible be discussed with at least one of the student representatives before the decision is made or the statement is given.

The Rules of Procedure at the UiT apply. 

Reglement for programansvarlig for LLM i Law of the Sea


Vedtatt av fakultetsstyret 7.12.18 (FS 44/18) med hjemmel i instruks for ledere og styrer ved UiT av 19.05.05 (S 28-05).


1. Oppnevning
LL.M.-programmet i Law of the Sea skal ha en programansvarlig. Ved behov kan det også oppnevnes en nestleder. Programansvarlig skal være en fast vitenskapelig ansatt.
Oppnevning av programansvarlig gjøres av fakultetsstyret for to år av gangen.

2. Den programansvarliges ansvar og kompetanse
2.1. Programansvarlig har det faglige ansvaret for LL.M.-programmet


Programansvarlig skal:
• ha ansvar for å sikre faglig og pedagogisk god kvalitet på undervisningen, i samsvar med studieplan, emnebeskrivelser og reglementet for LL.M.-programmet.
• planlegge undervisning og andre studietilbud innenfor rammene som settes i studieplan,
emnebeskrivelser og undervisningstimebudsjettet for programmet. Dette omfatter også fastsetting av obligatoriske innleveringsoppgaver.
• være eksamensleder i forbindelse med avvikling av eksamen med mindre annet er bestemt.
• sørge for å ivareta forpliktelsene i forbindelse med eksamen slik disse fremgår av reglementet for LL.M.-programmet. Ansvaret innebærer bla. å sørge for at det blir utarbeidet eksamensoppgaver og sensorveiledninger, at sensuroppdrag blir fordelt og sikre at sensorer og kandidater får nødvendig informasjon.
• ha ansvar for kvalitetssikringsarbeidet på programmet, herunder møter med studentene på
programmet, studentevalueringer, lærerevalueringer samt oppfølging av disse.

2.2. Programansvarlig har avgjørelsesmyndighet i saker vedrørende:
• mindre endringer av pensumlitteratur, ajourføringer el.
• eksamensavvikling, undervisningsopplegg mv. se for øvrig punkt 2.1.
• andre saker som er delegert fra studieutvalget

2.3 Programansvarlig skal gi uttalelse i følgende saker:
• større endringer av pensum,
• endringer av emnebeskrivelser, studieplan, reglement mv.
• undervisnings- og eksamensspørsmål som ikke avgjøres av programansvarlig
• andre saker som berører programmet.

2.4 Administrasjonen har ansvar for den praktiske gjennomføring av ovennevnte punkter (for
eksempel: eksamensavvikling, undervisning, arbeidskrav, pensumlister, møter etc.).

Reglement for programansvarlig ved UiT for Joint Nordic Master Programme in Environmental Law (NOMPEL)


Vedtatt av fakultetsstyret ved Det juridiske fakultet 8.juni 2020 i henhold til «Cooperation Agreement Between Uppsala University, University of Eastern Finland and UiT The Arctic University of Norway Concerning the Joint Nordic Master Programme in Environmental Law» og med hjemmel i instruks for ledere og styrer ved UiT av 19.05.05 (S 28-05).

 

1. Oppnevning

Joint Nordic Master Programme in Environmental Law, heretter kalt NOMPEL programmet, skal ha en programansvarlig ved UiT. Ved behov kan det også oppnevnes en nestleder. Programansvarlig skal være en fast vitenskapelig ansatt ved Det juridiske fakultet. Oppnevning av programansvarlig gjøres av fakultetsstyret ved Det juridiske fakultet for to år av gangen.

2. Den programansvarliges ansvar og kompetanse

2.1. Programansvarlig har det faglige ansvaret for de delene av NOMPEL programmet hvor UiT er ansvarlig. Programansvarlig skal

  • ha ansvar for å sikre faglig og pedagogisk god kvalitet på undervisningen, i samsvar med studieplan, emnebeskrivelser og reglement for NOMPEL programmet.
  • planlegge undervisning og andre studietilbud innenfor rammene som settes i reglement, studieplan, emnebeskrivelser og undervisningstimebudsjett for NOMPEL programmet. Dette omfatter også fastsetting av obligatoriske innleveringsoppgaver.
  • være eksamensleder i forbindelse med avvikling av eksamen på NOMPEL programmet med mindre annet er bestemt.
  • sørge for å ivareta forpliktelsene i forbindelse med eksamen slik disse fremgår av reglement for NOMPEL programmet. Ansvaret innebærer blant annet å sørge for at det blir utarbeidet eksamensoppgaver og sensorveiledninger, at sensuroppdrag blir fordelt og sikre at sensorer og kandidater får nødvendig informasjon.
  • ha ansvar for kvalitetssikringsarbeidet på programmet, herunder møter med studentene på NOMPEL programmet, studentevalueringer, lærerevalueringer samt oppfølging av disse.
2.2. Programansvarlig har avgjørelsesmyndighet i saker vedrørende:
  • mindre endringer av pensumlitteratur, ajourføringer el.
  • eksamensavvikling, undervisningsopplegg mv. Se for øvrig punkt 2.1.
  • andre saker som er delegert fra studieutvalget.
2.3 Programansvarlig skal gi uttalelse i følgende saker:
  • større endringer av pensum.
  • endringer av emnebeskrivelser, studieplan, reglement mv.
  • undervisnings- og eksamensspørsmål som ikke avgjøres av programansvarlig.
  • andre saker som berører programmet.
2.4 Administrasjonen har ansvar for den praktiske gjennomføring av ovennevnte punkter (for eksempel: eksamensavvikling, undervisning, arbeidskrav, pensumlister, møter, etc.).
 

Opptakskrav til ph.d.-programmet ved Det juridiske fakultet - utfyllande retningslinjer


De utfyllende retningslinjene gjelder for opptak til PhD-programmet og for vurdering av søkere tilstipendiatstillinger ved fakultetet.

Vedtatt i sak JF 33-16 og JF 38-16 (erstatter tidligere vedtak fattet i sak JF 09-12):

 
1. Søkere må ha graden cand. jur. eller 5-årig integrert mastergrad i rettsvitenskap med gode

karakterer. Fakultetet kan i det enkelte tilfelle godkjenne annen tilsvarende utdanning

(minst 300 studiepoeng) som grunnlag for opptak. Utdanningen må være av en slik art at

den kvalifiserer for utføring av doktorgradsprosjektet. For å bli tatt opp på

doktorgradsstudiet må søkeren også dokumentere tilstrekkelig potensial for forskning (se

nedenfor).

 
2. Søkere må normalt ha et gjennomsnitt på B eller tilsvarende på masterstudiet (herunder på

masteroppgaven) for å anses kvalifisert for opptak til fakultetets ph.d.-program. Søkere må

i tillegg utarbeide en selvstendig prosjektbeskrivelse av høy kvalitet.

For kandidater som ikke har et rent B-snitt, blir vurderingen mer sammensatt. Her skal det

vurderes om eventuelle tidligere publiserte arbeider, progresjon i karakterutviklingen, stor

masteroppgave, og resultater på denne, kan kompensere for manglende B-snitt. På samme

måte kan det legges vekt på om søkeren har en erfaringsbakgrunn som har særlig

betydning for gjennomføringen av prosjektet.

Samtlige momenter som er nevnt i punkt 2 skal også tillegges vekt ved rangeringen av de

søkerne som anses kvalifisert. Karakterer, tidligere publiserte arbeider og kvaliteten på

prosjektbeskrivelsen veier tungt.

 
3. Det skal dokumenteres at søkeren oppfyller øvrige krav til opptak, slik de fremgår av

sentrale retningslinjer, og eventuelt av utlysningen.

 
4. Søkere må sammen med søknad, CV, øvrige søknadspapirer, evt. vitenskapelige arbeider

og en liste over disse også legge fram en utførlig prosjektbeskrivelse (ca. 2-4 sider).


5. Opptak til ph.d.-programmet av egne stipendiater, og av kandidater som ikke søker

Stipendiatstilling ved fakultetet, behandles av Forskningsutvalget.

 

Retningslinjer forskningsetiske spørsmål - Guidelines Research Ethics


Retningslinjer forskningsetiske spørsmål - Guidelines Research Ethics

Reglement for Programstyret for ph.d.-programmet - Forskningsutvalget (FU) ved Det juridiske fakultet


Vedtatt av fakultetsstyret 09.10.09, sak JF 56-09. Endret av  fakultetsstyret 17.6.13 (JF 28-13) med hjemmel i instruks for  fakultetsstyrer av 28.11.2008.

  1. Generelt
    2. Sammensetning
    3. Forskningsutvalgets kompetanse
    4. Møteordning
  2. Generelt

Forskningsutvalget ved Det juridiske fakultet, Universitetet i Tromsø, har ansvar for forskerutdanningen ved fakultetet.

  1. Sammensetning

Forskningsutvalget skal ha følgende sammensetning:

- Tre fast ansatte i vitenskapelig stilling med vararepresentanter

- To doktorgradsstudenter med vararepresentanter

Leder for forskningsutvalget skal være prodekan for forskning. 

Oppnevning gjøres av fakultetsstyret og oppnevningsperioden er to år. Doktorgradsstudentene oppnevnes for ett år av gangen.

  1. Forskningsutvalgets kompetanse

Forskningsutvalget har ansvar for forskerutdanningen ved fakultetet. Utvalget skal gi råd og anbefalinger angående forskerutdanningen.

Utvalget skal foreslå de regler og avtaleverk for forskerutdanningen det finner nødvendig, herunder endringer i de gjeldende.

Forskningsutvalget er for øvrig gitt kompetanse i det til enhver tid gjeldende doktorgradsreglement med utfyllende bestemmelser ved Universitetet i Tromsø.

For øvrig behandles de saker som legges frem for det av utvalgets leder, fakultetsstyret eller fakultetsdirektør/dekan.

Forskningsutvalget skal

-     Behandle saker om opptak til ph.d-programmet.
-     Oppnevne veiledere.
-     Forlenge/inndra studierett for doktorgradsstudenter.
-     Ivareta studentenes faglige og sosiale miljø.
-     Foreta årlig gjennomføring av fremdriftsrapportering.
-     Sikre at doktorgradsstudentene får det opplæringstilbudet de har krav på.
-     Opprette og nedlegge emner.
-     Evaluere, følge opp og iverksette tiltak for emner som inngår i opplæringsdelen.
-     Godkjenne studiepoeng og opplæringsdelen til ph.d-programmet
-     Gjennomføre evaluering av ph.d.-programmet.
-     Utarbeide en årlig rapport om kvaliteten i programmet.
-     Gi uttalelser i forskningsstrategiske spørsmål.

Delegasjon

-     Enkeltsaker behandles av administrasjonen i henhold til gjeldende rammeverk.
-     Enkeltsaker som krever faglig vurdering behandles av prodekan for forskning.
-     Endelig godkjenning av opplæringsdelen behandles av prodekan for forskning.
-     Større strategiske, kontroversielle og prinsipielle saker behandles av forskningsutvalget. 

  1. Møteordning

Forskningsutvalgets leder fastsetter møteplan for ett semester av gangen. Møteplanen skal sendes ut på høring blant medlemmene med rimelig frist til merknader.

Møteinnkalling skal sendes ut senest tre dager før møtet. Saklisten sendes representanter og vararepresentanter. Sekretær skal konferere med fakultetsdirektør og forskningsutvalgets leder før innkallingen blir sendt ut.

I saklisten skal alle nye saker være med. Før den ordinære listen, står eventuelle utsatte saker når de skal legges frem på nytt. Det må stå i saklisten at de er utsatte saker. Første nye saksnummer skal alltid være referatsaker.

Alle saker skal ha et journalnummer og et saksnummer. Forkortelsen som skal benyttes for utvalgets saker er FU.

Saksforelegg skal sendes representantene sammen med innkallingen.

Fakultetsdirektøren peker ut sekretær for utvalget. Det føres vedtaksreferat. Forskningsutvalget kan ikke gi utfyllende regler for egen møteordning som er i strid med lov, ulovfestede møterettslige prinsipper og bestemmelser gitt i dette reglement.

 

Nivået for juridiske doktorgrader ved Det juridiske fakultet, UiT


Nivået for juridiske doktorgrader ved Det juridiske fakultet, UiT

The standard for doctoral degrees in law at the Faculty of Law, UiT


The standard for doctoral degrees in law at the Faculty of Law, UiT

Retningslinjer for tildeling av vit.ass.-hjelp til doktorgradsstudenter


Forskningsutvalget har innført en støtteordning for tildeling av  vit.ass.-hjelp til doktorgradsstudenter som er i sluttfasen av  doktorgradsarbeidet sitt

 

Vedtatt av Forskningsutvalget i møte 10. november 2014, sak FU 31-14

 

  1. Denne ordningen gjelder først og fremst for doktorgradsstudenter i sluttfasen av doktorgradsarbeidet.
  2. Doktorgradsstudenter kan tildeles inntil 135 timer til vit.ass.-hjelp i sluttfasen av doktorgradsarbeidet. Forskningsutvalget kan vurdere å øke timetallet i særlige tilfeller.
  3. Timene tildeles etter konkret søknad til Forskningsutvalget.
  4. Timene skal disponeres til korrekturlesing, referansesjekk/arbeid med referanseverktøy, f. eks. EndNote og til språkvask for kandidater som ikke skriver avhandlingen på sitt eget morsmål.
  5. Bruk av vit. ass. til andre oppgaver enn det som er nevnt over, må vurderes av Forskningsutvalget i hvert enkelt tilfelle.
  6. Bruk av vit. ass. som et HMS-tiltak regnes ikke inn i det totale timetallet i denne ordningen.
  7. Dersom språkvask faktureres av firma, utgjør beløpsgrensen det beløp som maksimalt kan utbetales til vit.ass.

 

Studieplan for graden philosophiae doctor (ph.d.) ved Det juridiske fakultet, UiT


Studieplan for graden philosophiae doctor (ph.d.) ved Det juridiske fakultet,UiT

Retningslinjer for prosjektpresentasjon


Retningslinjer for prosjektpresentasjon

Retningslinjer for midtveisevaluering


Retningslinjer for midtveisevaluering

Retningslinjer  for leseseminar


Retningslinjer for leseseminar

Retningslinjer for skrivekurs


Retningslinjer for skrivekurs



Vedtatt av:

Forskningsutvalget 23.10.2018

Gjelder fra:

01.01.2019

Arkivref:

2016/4774 - 8

Hjemmel:

Forskrift for graden philosophiae doctor (ph.d.) ved Universitetet i Tromsø § 3. andre ledd

 

 

  • 1. Virkeområde

Se forskriften. Utfyllende regel for BFE-fak:

De utfyllende bestemmelser gjelder for:

  • Ph.d.-program i naturvitenskap
  • Ph.d.-program i samfunnsvitenskap

ved Fakultet for biovitenskap, fiskeri og økonomi (BFE-fak).

 

 

  • 2. Målsetting

Se forskriften. Utfyllende regel for BFE-fak:

 

Doktorgradsutdanningen ved BFE-fak har som mål at kandidaten skal utføre et selvstendig forskningsarbeid som leder til en vitenskapelig avhandling på godt internasjonalt nivå. Kandidaten skal ha videregående opplæring i teori og metode som kvalifiserer for et selvstendig og reflektert forhold til forskning i den vitenskapelige disiplinen.

 

  • 3. Ansvar for doktorgradsutdanninga

Se forskriften. Utfyllende regel for BFE-fak:

 

Forskningsutvalget (FU) har programstyreansvar og har mandat i følgende saker:

  • Opptak til ph.d.-programmene
  • Godkjenning av opplæringsplan
  • Oppnevning av veilederkomité
  • Oppnevning av bedømmelseskomité
  • Fordeling av overgangsstipend
  • Fordeling av utenlandsstipend
  • Godkjenning av innstilling av ph.d.-avhandling ved dissens i komiteen eller når avhandlingen anbefales omarbeidet eller underkjennes.  FU delegerer denne myndigheten til leder av FU.

 

Det enkelte institutt har ansvar for faglig veiledning og oppfølging av kandidaten.

 

  • 4. Terminologi

Se forskriften.

 

  • 5. Innholdet i doktorgradsutdanninga

Se forskriften.

 

  • 6. Opptakskrav til ph.d. –program

Se forskriften. Utfyllende regel for BFE-fak:

 

Fullført 3-årig bachelor (180 stp) og 2-årig master (120 stp); eller 5-årig integrert master (300 stp); eller utdanninger av tilsvarende omfang og varighet. For søkere med utenlandsk utdanningsbakgrunn anvendes NOKUTs GSU-liste og landdatabase til å vurdere hvorvidt utdanningen likestilles med norsk høyere utdanning.

 

De som har gjennomført mastergrad med 90 ECTS, kan kvalifisere seg til opptak ved 30 stp. påbygging av mastergraden. (jf. Retningslinjer for påbygging av 90 studiepoengs mastergrad i forbindelse med søknad om opptak til ph.d.):

  • Skriftlig avhandling (individuelt arbeid) med omfang 30 studiepoeng med en avsluttende eksamen.
  • En vitenskapelig artikkel/manuskript som enten er publisert, akseptert eller innsendt til vitenskapelig tidsskrift. Arbeidet skal presenteres muntlig i et egnet faglig forum og en ekstern sensor skal bedømme kvalitet og omfang på arbeidet. Arbeidsmengden skal tilsvare 3-4 måneder.
  • Ordinære emner på 3000-nivå. 
  • Spesialpensum med studiepoenguttelling lik BFEs utfyllende bestemmelser for ph.d. graden § 15.

 

 

Karakterer:

  • Søker må ha oppnådd C eller bedre på masteroppgaven og emner som inngår i graden (totalt 120 studiepoeng), eller C eller bedre fra de to siste år i et integrert masterprogram (120 studiepoeng). En karakter dårligere enn C i ett emne, kan kompenseres med en karakter bedre enn C i ett annet emne. Hvis søker har to emner med karakter D eller lavere er vedkommende ikke kvalifisert for opptak. For søkere med utenlandsk utdanningsbakgrunn hvor vurderingsuttrykket avviker fra det norske karaktersystemet, må karakterene vurderes etter skjønn i det enkelte tilfelle.

 

Utenlandske søkere må dokumentere at de har tilstrekkelige engelskkunnskaper, dvs tilsvarende generell studiekompetanse. Dette kan dokumenteres på følgende vis:

  • Søkere som har gjennomført et mastergradsprogram med engelsk som undervisningsspråk, og har skrevet masteroppgaven på engelsk får fritak for engelsk test.
  • Godkjent engelsk test: TOEFL-test > 580, IELTS-test > 6,5 eller tilsvarende[1]
  • Andre unntak som fremkommer av NOKUTs retningslinjer for språkkravet. Søkere som ikke kan dokumentere unntak fra UiT eller Nokuts retningslinjer, må dokumentere engelskkunnskaper med en godkjent engelsktest.

 

Om veilederkomiteen mener at en kandidat mangler nødvendige kunnskaper innen fagfeltet, kan FU etter tilråding fra fagmiljøet pålegge vedkommende å gjennomføre særskilte tilleggskurs utenom fagplanen for programmet.

 

  • 7. Søknaden

Se forskriften. Utfyllende regel for BFE-fak:

Et doktorgradsstipend som universitetet lyser ut er en studieplass. Søknad om doktorgradsstipend ved universitetet er søknad om opptak til ph.d.-studiet. Ved tilsetting fattes det et vedtak om midlertidig opptak til ph.d.-program, og den som blir tilsatt blir bedt om å supplere søknaden. For stipendiater tilsatt ved UiT skal endelig plan for utdanningen, herunder prosjektbeskrivelse og avtaler, være levert til Forskningsseksjonen senest seks uker etter tiltredelse.

 

Søkere med annen arbeidsgiver enn UiT, må søke om opptak direkte til opptakskomiteen, dvs FU ved BFE-fak. Søknaden skal skrives på fastsatt søknadsskjema.

 

Endelig prosjektbeskrivelse skal utarbeides av søker i samarbeid med veilederne og den skal fungere som kontrakt. Framstillingen av forskningsprosjektet skal være på 5 – 10 sider og skal være undertegnet av ph.d.-student og alle veiledere. Det oppfordres til å benytte BFE-fakultetets mal i utarbeidelsen av prosjektbeskrivelsen. Prosjektbeskrivelsen skal inneholde:

  • Redegjørelse for tema, der bakgrunn for prosjektet angis og prosjektet relateres til relevant internasjonal forskning
  • Presisering av problemstilling. Hva er målet for de undersøkelser som skal gjøres? Hvilke metoder skal anvendes?
  • Beskrivelse av datagrunnlag og kildematerialet som skal brukes, og hvordan dette samles inn og analyseres (der hvor dette er relevant)
  • Utkast til databehandlingsplan i samsvar med gjeldene retningslinjer ved UiT jfr forskrift § 11-4.
  • Vurdering av forskningens nytteverdi, herunder potensialet for innovasjon og kommersialisering av forskningen i prosjektet. Hvis prosjektet ikke er relevant mhp kommersialisering, skal for eksempel prosjektets samfunnsnytte eller bidrag til grunnforskningen diskuteres.  
  • Referanser til relevant faglitteratur
  • Foreløpig tidsplan for gjennomføring av doktorgraden. Det skal fremgå når opplæringsdel, felt- og laboratoriearbeid, analyse av data, skriving og innsending av artikler, og presentasjoner (foredrag, poster med mer) og utenlandsopphold er planlagt gjennomført. Planlagt tidspunkt for midtveisevalueringen skal stadfestes. Hvis stipendiaten har undervisningsplikt skal en foreløpig plan for dette også inkluderes.
  • Foreløpig driftsbudsjett og finansieringsplan av ph.d.-prosjektet inklusive bruk av eventuelle annuumsmidler spesifisert for hvert år.
  • Foreløpig publiseringsplan, inklusive arbeidstittel, planlagte medforfattere for respektive manuskript og tidspunkt for innlevering. Faglig begrunnelse for å bruke monografi framfor en artikkelsamling med sammendrag som form må fremlegges sammen med tentativ tittel og disposisjon for arbeidet.
  • Faggruppetilhørighet og eventuell tilknytning til forskerskole.
  • Opplæringsdel med ph.d.-emner som inngår (emnekode, emnenavn og institusjon og tidspunkt for planlagt eksamen i emnene). Legg ved beskrivelse av eventuelt spesialpensum.
  • Hvis prosjektet inneholder problemstillinger av forskningsetisk karakter, for eksempel dyreforsøk og innhenting av personvernbelagte opplysninger, skal dette beskrives og det skal omtales hvilken instans som eventuelt gir tillatelse for gjennomføring av forskningsprosjektet.
  • Beskrivelse av karriereplan. Formålet med karriereplanen er å bevisstgjøre søkeren på sitt karrieremål og reflektere over hvordan ph.d.-utdanningen kan tilpasses for å nå dette målet. Alternativer kan være å bli forsker, få jobb i næringslivet eller starte opp egen bedrift. Valg av karriereløp kan ha betydning for hva som er fornuftige kurs i opplæringsdelen, om utenlandsopphold bør gjennomføres og ambisjoner i forhold til publisering i løpet av ph.d.-prosjektet.
  • I tilknytning til karriereplanen skal søkeren opplyse om individuelt og / eller fagspesifikt læringsutbytte.  Selv om det kan henvises til de generelle læringsutbyttene beskrevet nedenfor, skal det i prosjektbeskrivelsen spesifiseres hvilke fagspesifikke og / eller individuelle kunnskaper, ferdigheter og generell kompetanse kandidaten skal ha tilegnet seg ved fullført grad. Disse læringsutbyttene kan for eksempel være relatert til:
    • metodikk (kvantitative og/eller kvalitative)
    • felt- og laboratoriearbeid
    • sampling og eksperimentell design
    • statistisk analyse
    • ledelse, nettverksbygging og internasjonal forståelse
    • kommunikasjon og formidling
    • andre områder som er typisk fagspesifikk og/eller individuelle
    • personlig utvikling

 

Vedlegg til søknaden

  • Attesterte kopier av vitnemål og karakterutskrifter for den utdanningen som ligger til grunn for opptaket.
  • Dokumentasjon av nødvendige engelskkunnskaper der dette er aktuelt
  • Curriculum Vitae (CV).
  • Delavtaler A, B og evt C, se§ 11.

 

Søknad med vedlegg sendes til:

 

Forskningsseksjonen

Fakultet for biovitenskap, fiskeri og økonomi

UiT Norges arktiske universitet

Postboks 6050 Langnes

9037 Tromsø


Merk konvolutt: Søknad om opptak til ph.d.-program

 

Ufullstendig søknad blir sendt i retur til veileder med melding til søkeren.

 

  • 8. Opptakskomité

Se forskriften. Utfyllende regel for BFE-fak:

 

Fakultetsstyret har gitt Tilsettingsutvalget (TU) fullmakt til å fatte vedtak om midlertidig opptak til ph.d.-program.

 

Forskningsutvalget (FU) ved BFE-fak fatter vedtak om endelig opptak, men også leder av FU, prodekan, kan få fullmakt til å fatte vedtak om endelig opptak til ph.d.-program.

 

 

  • 9. Avgjørelse om opptak

Se forskriften. Utfyllende regel for BFE-fak:

 

For stipendiater gjøres et midlertidig vedtak om opptak i forbindelse med ansettelse der stipendiaten blir tatt opp på et studieprogram og får oppnevnt en hovedveileder. Vedtak om endelig opptak fattes i FU. I dette vedtaket oppnevnes medveileder(e) og opplæringsplanen godkjennes.

 

For eksterne søkere med annen arbeidsgiver enn UiT fattes et vedtak om opptak i FU direkte. I dette vedtaket tas søkeren opp på et studieprogram, får oppnevnt veiledere og godkjent opplæringsplanen.

 

BFE-fak kan vurdere opptak av kandidater til ph.d.-program som fører frem til en felles grad, såkalte «joint doctoral degrees».

 

  • 10. Opptak til emne i opplæringsdelen

Se forskriften. Utfyllende regel for BFE-fak:

 

Registrering og søknad om opptak til ph.d.-emner gjøres via StudentWeb for UiTs ph.d.-studenter og SøknadsWeb for enkeltemnestudenter (Dvs. alle andre søkere enn UiTs ph.d.-studenter).

 

Søknadsfristene varierer fra kurs til kurs, men vil være angitt i emnebeskrivelsen så snart emnekatalogen publiseres; henholdsvis 1. september for kurs som går om våren og 1. februar for kurs som går om høsten.

 

Doktorgradsstudenter som ønsker å ta emner som ikke skal inngå i opplæringsdelen, må søke ordinært opptak som enkeltemne/programstudent innenfor gjeldende regler og frister.

 

  • 11. Avtale

Se forskriften. Utfyllende regel for BFE-fak:

 

Standardiserte formularer for avtale del A og B og avtale mellom UiT og ekstern arbeidsgiver (jf. avtaleskjema C) skal være utfylt, underskrevet og vedlagt søknad om opptak, jf. § 7. Avtalene skal være påført følgende underskrifter:

  • Avtale A: fakultetet v/prodekan forskning og doktorgradsstudent
  • Avtale B: Instituttleder, veiledere og doktorgradsstudent
  • Avtale C: dekan og ekstern part
  • Prosjektbeskrivelse: studenten og alle veiledere

 

 

  • 12. Studierett

Se forskriften. Utfyllende regel for BFE-fak:

 

Forutsatt at instituttleder er blitt informert om avvik i tidsplanen og kandidaten ikke får fullført utdanningen innenfor to år utover ordinær tid, kan det søkes om forlenget studierett. Søknaden må inneholde en begrunnelse for forsinkelsen og en plan for avslutningen av studiet. Både kandidat og veiledere må underskrive søknaden.

 

  • 13. Permisjon

Se forskriften. Utfyllende regel for BFE-fak:

 

Ph.d.-studenten må melde fra til Forskningsseksjonen om innvilgede permisjoner og eventuelle avbrudd slik at dette kan registreres på studentens tidskonto.

 

  • 14. Doktorgradsutdanningen

Se forskriften. Utfyllende regel for BFE-fak:

 

BFE-fak anbefaler at alle ph.d.-studenter med undervisningsplikt gis mulighet til å ta universitetspedagogisk seminar i løpet av studietiden. Det gis ikke studiepoeng for dette seminaret, men en kan søke til instituttet om å få godskrevet deltakelse som del av undervisningsplikten. En forutsetning er at deltakelse på seminaret er avtalt med veileder og ikke går ut over tidsplanen for ph.d.-studiet.

 

  • 15. Opplæringsdelen

Se forskriften. Utfyllende regel for BFE-fak:

 

Emner i opplæringsdelen skal være på ph.d.-nivå (8000-emner) og skal blant annet omfatte opplæring i vitenskapsteori og etikk. Opplæringsdelen er på 30 studiepoeng, og minst 20 av dem bør tas etter opptak. Kurs, emner og liknende som skal inngå i opplæringsdelen bør ikke være eldre enn to år ved studiestart.

 

Emner som skal inngå i opplæringsdelen skal normalt være ordinære emner ved institusjonen eller spesialpensum. Emnene/kursene skal ha en evaluering der vurderingsuttrykket bestått/ikke bestått eller gradert skala (A-F) skal benyttes. Emner i sistnevnte kategori må være bestått med karakteren C eller bedre for at de skal kunne godkjennes i opplæringsdelen.

 

Spesialpensum i opplæringsdelen kan maksimalt utgjøre 15 stp, men det anbefales ikke å ha mer enn 10. Spesialpensumet kan bestå av følgende:

  • Litteraturbasert pensum. For fagbøker eller artikler i realfagene beregnes ca 40-50 sider per studiepoeng og i samfunnsfag ca 60-80 sider per studiepoeng.
    • Litteraturbasert pensum ≤ 3 studiepoeng vurderes med muntlig eksamen.
    • Litteraturbasert pensum 4 - 6 studiepoeng vurderes med essay (4000 ord) og muntlig eksamen.
    • Litteraturbasert pensum 7 -10 studiepoeng vurderes med essay (4000 ord), foredrag etter oppgitt tittel (30 min) og muntlig eksamen.
  • Foredrag på vitenskapelig konferanse (inntil 3 stp).  Foredraget må dokumenteres med kopi av foredraget og program for konferansen.
  • Utarbeidelse og presentasjon av poster (inntil 2 stp). Poster dokumenteres med kopi av posteren og program fra konferansen.
  • Annen relevant aktivitet dersom denne er anbefalt av veileder

 

Foredrag og poster kan maksimalt gi 5 stp, og man kan kun få godkjent ett foredrag og én poster.

 

Nasjonale og internasjonale forskerkurs evaluert av relevant fagmiljø med hensyn til nivå og omfang kan benyttes i opplæringsdelen. Søknad om godkjenning av forskerkurs rettes til FU. Godkjenning forutsetter:

  • Veileders bekreftelse på at kurset er relevant
  • Dokumentasjon av undervisningsopplegg. Her må det fremgå hvilket nivå kurset er på. Dersom omfanget på kurset ikke er angitt i ECTS:
    • må det legges ved en oversikt over hvor mange timer man har brukt på å gjennomføre kurset. Ett stp tilsvarer 28-30 arbeidstimer og
    • dokumentasjon på gjennomføring og bestått kunnskapsprøve som f.eks. eksamen, essay, poster, foredrag eller lignende.

 

Innholdet i opplæringsdelen skal være slik at den sammen med avhandlingen gir nødvendig faglig bredde og fordypning.

 

Eventuelle endringer i opplæringsplanen må anbefales av veilederne og søkes godkjent av FU.

 

  • 16. Veiledning

Se forskriften. Utfyllende regel for BFE-fak:

 

For ph.d.-programmene ved BFE-fak, anbefales det å oppnevne tre veiledere for hver doktorgradsstudent. Et minstekrav er to veiledere. Én veileder skal oppnevnes som hovedveileder og de andre som medveiledere. Selv om det er en ekstern medveileder som ivaretar den daglige veiledningen av studenten, er det hovedveileder ved BFE som har det overordnete faglige ansvaret.

 

Hovedveileder skal videre ha det administrative ansvaret for forskerutdanningen for den aktuelle ph.d.-studenten. Medveiledere er fagpersoner som gir veiledning og som deler det faglige ansvaret for ph.d.-studenten. Veilederne avtaler seg imellom hvordan den faglige veiledningen skal fordeles.

 

Samtlige veiledere plikter å holde kontakt med kandidaten og skal holde seg orientert om kandidatens progresjon. Avvik fra fremdriftsplanen skal rapporteres til instituttleder. Hovedveileder skal ha jevnlig kontakt med ph.d.-studenten minst én gang i måneden.

 

Ph.d.-studenten skal kunne forvente ca 40 kontakttimer (direkte veiledning eventuelt sammen med andre studenter) med veilederne i året.

 

Veiledernes ansvar:

  • Gi råd om formulering og avgrensing av tema og problemstilling.
  • Holde seg orientert om fremdriften i kandidatens arbeid og vurdere den i forhold til tidsplanen.
  • Godkjenne finansieringsplan og påse at den blir fulgt.
  • Påse at fremdriftsplanen er konkret og realistisk.
  • Drøfte og vurdere hypoteser og metoder.
  • Gi hjelp til orientering i faglitteratur og datagrunnlag.
  • Drøfte og gi råd om hvordan avhandlingen bør fremstilles.
  • Gi ph.d.-studenten en faglig gruppetilhørighet og hjelpe til med å føre kandidaten inn i relevante fagmiljøer.
  • Drøfte resultater og tolkningen av disse.
  • Gi kandidaten innføring i de forskningsetiske prinsipper. Retningslinjene deles ut til både veileder og student når avtale er inngått. Retningslinjene kan også lastes ned fra UiT sine nettsider.
  • Veilede kandidaten i utarbeidelsen av avhandlingen slik at den er på et nivå tilsvarende det en finner i internasjonale vitenskapelige publikasjoner.
  • Påse at midtveisevalueringen gjennomføres.

 

Det er anledning til å bytte veileder dersom samarbeidet mellom ph.d.-student og veileder ikke fungerer. Se kontraktskjema B, pkt 7, for nærmere informasjon.

 

  • 17. Tilknytning til forskermiljø

Se forskriften. Utfyllende regel for BFE-fak:

 

Det er en forutsetning at ph.d-studenten knyttes til et fagfellesskap med forskere som jobber med lignende problemstillinger. Veiledningskomiteen har hovedansvar for å legge til rette for at ph.d.-studenten deltar aktivt i forskningsmiljøet sammen med seniorforskere, postdoktorer og andre doktorgradsstudenter. Ph.d.-studenten bør kun unntaksvis knyttes til veiledere som ikke inngår i et nettverk av forskere som arbeider med liknende problemstillinger.

 

Ph.d.-studenten skal ha kontakt med veilederne sine med jevne mellomrom og skal gå inn i et aktivt forskningsmiljø. Ph.d.-studenten bør derfor oppholde seg ved UiT Norges arktiske universitet en del av den effektive studietiden, så sant ikke helt spesielle forhold tilsier noe annet.

 

  • 18. Infrastruktur / utstyr / drift

Se forskriften. Utfyllende regel for BFE-fak:

 

For universitetsstipendiater ved BFE-fak, utbetales annuum fra instituttene hvert år. Størrelsen på tildelt annuum kan variere fra år til år (ca kr 30 000,- per år og kr 50 000,- per år for eksperimentelle prosjekt i 2014). Annuum skal brukes til drift av ph.d.-prosjekt og tildeles student og veileder, men kan også brukes til konferansedeltakelse, kurs utenfor Tromsø og litteratur. Driftsbudsjettet skal være beskrevet i prosjektbeskrivelsen. For eksternfinansierte stipendiater, er finansieringen avhengig av prosjektet de er tilknyttet, og budsjett utarbeides i samsvar med budsjettet til det eksterne prosjektet.

 

  • 19. Krav til doktoravhandlinga

Se forskriften. Utfyllende regel for BFE-fak:

 

Ph.d.-avhandlinger ved BFE-fak skal normalt skrives på engelsk eller norsk. Hvis ph.d.-studenten ønsker å skrive på et annet språk, må søknad om dette rettes til FU.

 

Hvis flere doktorgradsstudenter skal skrive avhandling sammen, er det et vilkår at fagmiljøene anbefaler dette.

 

Avhandlingen må være av god vitenskapelig kvalitet med klare og konsise problemstillinger. Material og metoder skal være adekvate og hensiktsmessige. Det kreves at resultatene skal gi god og etterprøvbar dokumentasjon. Bruk av figurer, tabeller og illustrasjoner må være hensiktsmessig, og konklusjonene må være holdbare. Kildemateriale må være hensiktsmessig med hensyn til kritisk utvalg og vurdering. Litteraturhenvisninger må være korrekte. Tekst må presenteres klart, konsist og være språklig tilfredsstillende.

 

Omfanget av doktorarbeidet skal være slik at graden kan oppnås ved forskningsinnsats svarende til 2,5 årsverk.  Avhandlinga skal, uavhengig av form, ligge på et nivå som kan aksepteres i fagfellevurderte internasjonale tidsskrift. For avhandlinger i form av artikkelsamlinger bør minimum én artikkel være publisert, eller akseptert for publisering. Normalt vil artikkelsamlingen til ph.d.-graden bestå av 3 artikler, pluss en samlet presentasjon.  Artiklene kan ha flere forfattere, men doktoranden bør være førsteforfatter på minst to artikler og eneforfatter på den innledende presentasjonen.

 

I tillegg til enkeltartikler, skal avhandlingen inneholde en samlet presentasjon av de vitenskapelige resultatene med en inngående sammenstillende diskusjon. Denne samlede fremstillingen skal være et selvstendig vitenskapelig og oppdatert dokument der kandidaten har mulighet for å utdype og eventuelt korrigere aspekter i artiklene. Den skal vise vitenskapelig oversikt og modenhet, samt evne til å penetrere spesialiserte vitenskapelige problemstillinger.

 

Forsiden på doktorgradsavhandlingen må utformes i samsvar med mal utarbeidet av UiT Norges arktiske universitet.


  • 20. Arbeid som ikke blir godtatt

Se forskriften.

 

  • 21. Offentliggjøring av avhandlingen

Se forskriften. Utfyllende regel for BFE-fak:

 

Avhandlingen er normalt offentlig tilgjengelig i Munin etter at fakultetet har godkjent avhandlingen.

 

  • 22. Kvalitetssikring og rapportering

Se forskriften. Utfyllende regel for BFE-fak:

 

Ph.d.-studenten skal, så lenge vedkommende er registrert som aktiv student, legge frem skriftlige rapporter for fremdriften i studiet i løpet av høsten overfor instituttet. Det er det enkelte institutts ansvar å følge opp sine ph.d.-studenter. Hvert vårsemester skal det svares på en statusundersøkelse. Én gang i året skal alle ph.d.-studenter ha tilbud om samtale med instituttleder eller den person som instituttleder utpeker. Både ph.d.-student og veileder er forpliktet til å melde fra om vesentlige avvik fra fremdriftsplanen til instituttet.

 

Det skal gjennomføres en midtveisevaluering på engelsk halvveis i studieløpet. Ved midtveisevalueringen skal studenten gi en muntlig redegjørelse for status i forskningsprosjektet samt andre forhold som er av betydning for å bli ferdig med doktorgraden. Arbeidet og progresjonen skal evalueres av fagpersoner utenfor veilederkomiteen.  Evalueringen skal resultere i en skriftlig rapport etter mal utarbeidet av BFE-fak.  Rapporten skal gi en vurdering av status for arbeidet som er utført, og den skal konkludere hvorvidt forskningsmetode, tematikk, etiske aspekter, økonomi, veiledningsforhold og fremdrift er tilfredsstillende eller ikke. Rapporten skal også gi konkrete råd for det videre arbeidet og hva som kreves for å bli ferdig med prosjektet.

 

  • 23. Plikt til å melde fra om resultat som har potensial for næringsutnytting

Se forskriften.

 

  • 24. Frivillig avslutning

Se forskriften. Utfyllende regel for BFE-fak:

 

Forskningsseksjonen skal orienteres om en doktorgradsstudent som velger frivillig avslutning.

 

  • 25. Tvungen avslutning

Se forskriften. Utfyllende regel for BFE-fak:

 

Instituttet kan foreslå tvungen avslutning for ph.d-studenten av årsaker nevnt i forskriften. Endelig vedtak fattes i fakultetsstyret.

 

  • 26. Innlevering

Se forskriften. Utfyllende regel for BFE-fak:

 

Innlevering av doktorgradsavhandlinger skal skje gjennom universitetets innleveringsportal for doktorgradsavhandlinger i Munin.

 

Hvis avhandlingen omfatter fellesarbeid, skal doktoranden i følge veiledningen for bedømmelse av norske doktorgrader innhente erklæring fra medforfatter(e) og herunder hans/hennes/deres samtykke om at arbeidet skal benyttes som del av doktorgradsavhandlingen. Av erklæringen skal det framkomme arbeidsfordeling mellom forfatterne og hva som er doktorandens bidrag. Eget skjema finnes på BFE-fak sine forskerutdanningssider.

 

Så snart avhandling er levert i portalen, skal følgende dokumenter sendes til BFE-fak:

  • Bekreftelse fra veileder hvorvidt avhandlingen anbefales bedømt for doktorgrad
  • Kopi av ”Acknowledgements”
  • Kopi av forside på hver artikkel som inngår i avhandlingen
  • Medforfattererklæringer etter BFE-faks mal
  • Siste oppdaterte prosjektbeskrivelse
  • Malen «Formidling av doktorgrader» levers digitalt senes én uke før disputas.

 

  • 27. Oppnevning av komité

Se forskriften. Utfyllende regel for BFE-fak:

 

FU oppnevner bedømmelseskomité etter forslag fra instituttet. Forslag skal normalt foreligge når avhandlingen leveres inn, og oppnevningen skal skje senest tre uker etter innlevering. Hovedveileder og instituttleder skal bekrefte medlemmenes habilitet på skjema der komite foreslås.

 

  • Veiledere kan ikke være med i bedømmelseskomité for sin egen kandidat
  • Dersom et foreslått medlem er takket i «acknowledgements» betraktes vedkommende som inhabil. Hvis vedkommende er nevnt i acknowledgements i egenskap av journalutpekt referee, må FU gjøres oppmerksom på dette for å vurdere habilitetsspørsmålet ved oppnevnelse.
  • Samarbeid mellom opponent og veiledere siste fem år, inkludert sampublisering, gjør normalt opponenten inhabil til å vurdere kandidatens avhandling.
  • Sampublisering og annet nært faglig samarbeid mellom opponent og veiledere forut for stipendiatperioden kan også medføre at opponenten blir vurdert som inhabil.
  • Eventuelle felles publikasjoner, prosjektsamarbeid eller annen samhandling mellom opponent og veiledere må gjøres rede for når forslaget fremmes fra instituttet.
  • Grad av samarbeid veies opp mot den foreslåtte opponentens spesialiserte kompetanse og utfordringer med å finne andre faglig kvalifiserte opponenter.

 

Komitéleder er ansvarlig for å planlegge disputasdato i overensstemmelse med kandidat, komité og BFE-fak. (Se «gode råd for disputasen»)

 

Disputas skal normalt skje senest tre måneder etter innlevering.

 

  • 28. Tilbaketrekking og retting av avhandling

Se forskriften.

 

  • 29. Opplysningsplikt

Se forskriften.

 

  • 30. Fristar

Se forskriften.

 

  • 31. Innstilling

Se forskriften.

 

BFE-fak har i sak FS BFE 14-09 vedtatt at Forskningsutvalget har beslutningsmyndighet i saker som gjelder forvaltningen av ph.d.-forskriften, og det betyr at fullmakt til å gjøre vedtak i disse sakene ligger hos Forskningsutvalget.

 

Leder for FU har fullmakt til å godkjenne innstillingen når innstillingen er enstemmig negativ, ved dissens og når komiteen anbefaler at kandidaten får gjøre en mindre omarbeiding.

 

  • 32. Behandling av innstillingen

Se forskriften.

 

  • 33. Ny levering

Se forskriften. Utfyllende regel for BFE-fak:

 

Ved eventuell ny innlevering følges samme prosedyre som ved ordinær innlevering jf. § 26.

 

  • 34. Prøveforelesning

Se forskriften. Utfyllende regel for BFE-fak:

 

Doktoranden skal holde én prøveforelesning på 45 minutter over et oppgitt tema. Formålet med prøveforelesningen er at doktoranden skal dokumentere evne til formidling av forskningsbasert kunnskap. Prøveforelesningen skal teste kandidatens faglige modning, og emnet skal derfor ligge utenfor avhandlingens spesialområde. Forelesningen bør normalt legges opp slik at den med utbytte kan følges av tilhørere med forkunnskaper tilsvarende det en ville forvente å finne blant bachelorstudenter i faget. I bedømmelsen av prøveforelesningen vektlegges både faglig innhold og evne til formidling.

 

Bedømmelseskomiteen skal oppgi tittel på prøveforelesningen samtidig med ferdigstilling av evalueringsrapporten. Forskningsseksjonen videreformidler tittelen til kandidaten 10 virkedager før forelesningen.

 

Under særskilte forhold som for eksempel sykdom, kan gjennomføring av prøveforelesningen tilrettelegges deretter, se eget notat om gjennomføring av prøveforelesning og disputas under særskilte forhold.

 

Det oppfordres til at prøveforelesningen videooverføres, men kandidaten har anledning til å reservere seg.

 

  • 35. Forsvar av avhandlingen

Se forskriften. Utfyllende regel for BFE-fak:

 

Etter kandidatens presentasjon av avhandlingen, som bør vare maksimum 45 minutter, begynner drøftingen av avhandlingen hvor to av medlemmene i bedømmelseskomiteen er opponenter og kandidaten gis anledning til å forsvare avhandlingen. Tilstedeværende kan melde inn spørsmål til leder av bedømmelseskomiteen eller opponentene i innlagt pause.

 

Etter at kandidaten er ferdig med forsvaret av avhandlingen sin, er det førsteopponenten som kunngjør resultatet til publikum.

 

Disputasen skal normalt foregå ved BFE-fak. Dekan kan i spesielle tilfeller gi samtykke til at disputasen holdes ved en annen institusjon enn UiT.

 

Under særskilte forhold som for eksempel sykdom, kan gjennomføring av disputasen tilrettelegges deretter, se eget notat om gjennomføring av prøveforelesning og disputas under særskilte forhold.

 

Det oppfordres til at disputasen videooverføres, men kandidaten har anledning til å reservere seg.

 

  • 36. Godkjenning av doktorgradsprøven

Se forskriften.

 

  • 37. Kreering og diplom/vitnemål

Se forskriften.

 

  • 38. Klage over avslag på søknad om opptak

Se forskriften. Utfyllende regel for BFE-fak:

 

Klagen rettes til BFE-fak som sørger for videre behandling av klagen.

 

  • 39. Klage over underkjenning av opplæringsdelen

Se forskriften.

 

  • 40. Klage over avslag på søknad om vurdering eller underkjenning av avhandling, prøveforelesning eller forsvar

Se forskriften.

 

  • 41. Ikraftsetting

Reviderte utfyllende bestemmelser gjelder fra  01.01.2019

 

[1] Sak F 45-14 (2010/5057-9)



 

 

 

RETNINGSLINJER FOR FORDELING AV ARBEIDSTID FOR STIPENDIATER VED BFE
Saken ble behandlet av fakultetsstyret den 9. desember 2010 og følgende enstemmige vedtak ble fattet:

Styret ved fakultet for biovitenskap, fiskeri og økonomi vedtar følgende utfyllende bestemmelser for fordeling av stipendiaters pliktarbeid:
•       Forelesning - 4 timer pr undervisningstime -6 timer pr undervisningstime for nye temaer/mer avanserte mastergradskurs.
•       Hovedansvar for 10-studiepoengkurs godskrives med 3-4 måneders pliktarbeid.
•       Det skal søkes lagt til rette for at stipendiaten kan gi samme undervisning flere semestre på rad.
•       Seminar- 3 timer pr undervisningstime.
•       Kollokvium – 2 timer pr undervisningstime.
•       Laboratoriekurs leder – 3 timer pr undervisningstime.
•       Laboratoriekurs assistent- 1,5 time per undervisningstime.
•       Feltkurs leder - 2 timer pr undervisningstime, inntil 15 timer pr dag.
•       Feltkurs assistent -1 time pr undervisningstime, inntil 10 timer pr dag.
•       Toktleder - 2 timer pr undervisningstime, inntil 15 timer pr dag.
•       Toktassistent -1 time pr undervisningstime, inntil 10 timer pr dag.
•       Veiledning på bacehloroppgave -10 stp - inntil 12 timer.
•       Veiledning på bacehloroppgave -20 stp - inntil 20 timer.
•       Veiledning på bacehloroppgave -30 stp - inntil 40 timer.
•       Veiledning på masteroppgave -60 stp - inntil 80 timer.
•       Retting av journaler 30-45 min per journal avhengig av omfanget.
•       Retting av eksamensoppgaver 45 min per oppgave.
•       Hjemmeeksamensoppgaver/semesteroppgaver – inntil 3 timer pr oppgave avhengig av omfanget.
•       Administrativt arbeid for eksempel medlem av fakultetsstyret, forskerutdanningsutvalg etc., time for time. Dvs. møtetid samt tid til forberedelser.
•       Rekrutteringsarbeid time for time.
•       Annet relevant arbeid time for time.
•       Ved utenlandsopphold skal det ikke avkreves pliktarbeid gjennom perioden.

Stipendiater skal, ved inngåelse av kontrakt, avtale med veileder og instituttleder/forskningsgruppeleder hvilken undervisning/arbeid som skal gjennomføres i tilsettingsperioden. Dersom det i ettertid blir gjort endringer i planen skal dette rapporteres i progresjonsrapporten.
Utfyllende bestemmelser for fordeling av stipendiaters pliktarbeid trer i kraft fra 01.01.2011. 

 

For øvrige vitenskapelig ansatte benyttes følgende retningslinjer: http://www2.uit.no/ikbViewer/Content/167647/Retningslinjer%20for%20fordeling%20av%20arbeidstid%20for%20ansatte%20i%20undervisnings-%20og%20forskerstillinger.pdf.

Instituttleder avgjør til syvende og sist uttelling for arbeid i de tilfeller hvor det er satt opp flere alternativer- for eksempel: 10 studiepoengsoppgaver godskrives totalt mellom 2 og 8 arbeidstimer per oppgave

 

 

Hilsen Anne


Anne Høydal
Personalsjef/Personnel manager
Fakultet for biovitenskap,fiskeri og økonomi/Faculty of Biosciences,Fisheries and Economics
Universitetet i Tromsø/University of Tromsø,
9037 Tromsø, Norge/Norway
Phone: +47 958 00 948

 



 






Utsatt offentliggjøring av forskningsresultater


I 2007 ble det vedtatt endringer i Lov om universiteter og høyskoler § 1-5 med virkning fra 1. januar 2008. Nytt sjette ledd lyder slik: "Universiteter og høyskoler skal sørge for åpenhet om resultater fra forskning eller faglig eller kunstnerisk utviklingsarbeid. Den som er ansatt i stilling som nevnt i femte ledd har rett til å offentliggjøre sine resultater og skal sørge for at slik offentliggjøring skjer. Det relevante forskningsgrunnlaget skal stilles til rådighet i overensstemmelse med god skikk på vedkommende fagområde. Styret kan samtykke til utsatt offentliggjøring når legitime hensyn tilsier det. Det kan ikke avtales eller fastsettes varige begrensninger i retten til å offentliggjøre resultater utover det som følger av lov eller i medhold av lov."

Når kan utsatt offentliggjøring skje

Offentliggjøring omfatter alle former for publisering (bøker, tidsskrifter, rapporter) samt offentliggjøring på seminarer og konferanser.

Etter forarbeidene til Lov om universiteter og høyskoler Ot.prp.nr.67 (2006-2007) kan utsatt offentliggjøring bare skje når dette er begrunnet i legitime og saklige behov. Departementet mener at det bør overlates til den enkelte forsker i samråd med styret eller den styret har delegert fullmakt til, å vurdere hva som må anses å være legitimt i den konkrete situasjonen.  Utsettelsen kan bl.a. skje når patentrettslige eller konkurransemessige interesser tilsier det eller av hensyn til et løpende forskningsarbeid.

I forbindelse med bidrags- og oppdragsfinansierte prosjekter ved UiT er det ofte behov for avtale om kortvarig utsettelse av publisering av forskning resultater for å sikre intellektuelle rettigheter gjennom patentering.  Andre legitime hensyn kan også gjøre seg gjeldende.

Hvem kan gi samtykke til utsatt offentliggjøring

 Universitetsstyret har delegert sin myndighet til å gi samtykke til utsatt offentliggjøring til universitetsdirektøren med mulighet til å delegere fullmakten videre til ledelsen ved fakulteter og andre enheter.

I Reglement om sikring og forvaltning av arbeidsresultater ved Universitetet i Tromsø, som ble vedtatt av universitetsstyret 19. november 2009 heter det i punkt 4 siste ledd:

"Både arbeidstaker og arbeidsgiver plikter å påse at forskerens rett til publisering etter lov om universiteter og høyskoler § 1-5 sjette ledd blir ivaretatt i samarbeidsavtaler med tredjepart, jf. pkt 6 i dette reglementet. Publiseringen kan gis kortvarig utsettelse i den grad det er nødvendig for å oppfylle UiTs forpliktelser etter avtaler med tredjepart om forskningssamarbeid."

Det forutsettes at forskerens samtykke til utsatt offentliggjøring innhentes i forbindelse med forskernes deltakelse i eksternt finansierte prosjekter der UiT er oppdragstaker eller konsortiedeltaker.

Utsettelsens varighet

Utsettelsesperioden starter på det tidspunkt når forskningsresultatet foreligger og er klar til publisering. Ethvert avvik fra planene om umiddelbar offentliggjøring innebærer utsettelse av offentliggjøring av forskningsresultater.

Erfaring med bidrags- og oppdragsaktiviteter ved UiT viser at seks måneder i de fleste tilfeller er en tilstrekkelig periode for å oppnå rettsbeskyttelse av patenterbare forskningsresultater. Perioden på seks måneder kan dessuten anses for å være et rimelig kompromiss mellom forskerens rettmessige krav om offentliggjøring av resultater av sitt arbeid og samarbeidspartnernes behov for utsettelse av publisering.

Alle involverte parter må imidlertid bestrebe seg på å gjøre utsettelsesperioden så kort som mulig. Utsettelsen av offentliggjøring utover seks måneder skal godkjennes av universitetsstyret.

 

Retningslinjer for utnevning av æresdoktor (Doctor Honoris Causa) ved UiT Norges Arktiske universitet


Fastsatt av styret for UiT Norges arktiske universitet 9. februar 2017. Arkivref: 2016/9358

  1. Styret ved UiT Norges arktiske universitet kan tildele graden æresdoktor (doctor honoris causa), jf. Lov om universiteter og høyskoler §3-2, nr. 5. Grunnlaget for slik utnevning skal være enten 
  1. a)    betydningsfull vitenskapelig eller kunstnerisk innsats,
  2. b)    fremragende arbeid til gagn for kunsten eller vitenskapen eller
  3. c)    kvaliteter eller innsats av spesiell betydning for universitetssamfunnet.
  1. Utnevning av æresdoktorer bør som hovedregel ikke skje oftere enn hvert 3. år, og det bør ikke utnevnes mer enn 1-3 æresdoktorer hver gang. I tillegg kan Styret vedta utnevning av 1-2 æresdoktorer hvert år dersom det finner at en spesiell anledning bør markeres på denne måten. På lang sikt bør man ta hensyn til spredning på fagområder.
  2. Fakultetene/TMU/UB og rektoratet kan foreslå æresdoktorer. Rektor kan oppnevne en komité for å vurdere innkomne forslag.
  3. Nominasjonene skal inneholde curriculum vitae og opplysninger om vitenskapelige arbeider eller annen innsats som begrunnelse for at vedkommende bør utnevnes til æresdoktor ved UiT Norges arktiske universitet.
  4. Personer som er ansatt ved norsk universitet eller høgskole med rett til å tildele doktorgrad, kan ikke utnevnes til æresdoktor når hovedbegrunnelsen gjelder innsats innen eget fag
  5. Tildeling av æresdoktorat finner sted i tilknytning til universitetets årsfest eller tilsvarende begivenhet. Ved denne anledning skal begrunnelsen for tildelingen leses opp, og diplomet overrekkes av rektor eller dennes stedfortreder.
  6. Alle sakspapirer i forbindelse med behandlingen av forslag til æresdoktorer skal behandles fortrolig og er unntatt fra offentlighet inntil utnevning har funnet sted.
  7. Avdeling for forskning og utviklingsarbeid har saksbehandleransvar.

 

Forskrift om grader og yrkesutdanninger, beskyttet tittel og normert studietid ved universiteter og høgskoler


Forskrift om grader og yrkesutdanninger, beskyttet tittel og normert studietid ved universiteter og høyskoler

Eksámenortnetnjuolggadusat


1. Ovdal eksámenbarggu juohkima
Eksámenkandidáhtat fertejit boahtit buori áiggis ovdal go eksámen álgá ja galget leat čohkkámin iežaset sajiin maŋimustá 15 minuhta ovdal go eksámen álgá. Eksámenbeavddit leat merkejuvvon galbbaiguin ja ortnetnjuolggadusat leat beavddi alde. Eksámenfávttat čájehit gosa olgobiktasiid ja lávkkaid galgá bidjat. Eksámenbeavddi lusa ii leat lohpi váldit olgobiktasiid, lávkkaid, mobiltelefovnnaid, persovdnaohcciid js. Eksámenbeavddi lusa oažžu váldit dušše borramuša, juhkamuša, čállinneavvuid, identitehtaduođaštusa ja lobálaš veahkkeneavvuid.
Kandidáhtaide geain lea oktagaslaš heiveheapmi leat (namain) merken sierra sajiid.
Elektrovnnalaš veahkkeneavvuid nugo mobiltelefovnna ja persovdnaohcci ii leat lohpi váldit mielde eksámenlatnjii. Jos dakkárat leat fárus, de galgá daid jáddadit ja rádjat seamma sadjái gosa kandidáhtta lea bidjan lávkkas/biktasiiddis.
Eksámenveahkkeneavvut: Lobálaš veahkkeneavvut galget leat almmuhuvvon eksámenbarggus. Jos eksámenbarggu ovdasiiddus eai leat almmuhuvvon makkárge veahkkeneavvut, de ii leat lohpi geavahit makkárge veahkkeneavvuid. Kandidáhtat galget čuovvut njuolggadusa digaštalakeahttá sáhttá go liikkáge leat lohpi geavahit makkár nu veahkkeneavvuid.
Juridihka eksámeniin lea lohpi geavahit veahkkeneavvun muhtun girjjiid, publikašuvnnaid js. Daid  dohkkeheami hárrái leat sierra rutiinnat.
Jos muhtun kandidáhtta gávnnahallá veahkkeneavvuiguin mat eai namuhuvvo eksámenbarggus, dahje mat eai leat dohkkehuvvon ovddalgihtii, de rehkenastit ahte son lea geahččalan verrošit.
Identitehtaduođaštus: Identitehtaduođaštus ferte leat beavddi alde. Jos kandidáhtta ii sáhte čájehit lobálaš duođaštusa, de ii beasa čađahit eksámena.

2. Eksámena čađaheapmi
Eksámenbarggu juohkigohtet juste go eksámen álgá. Juohkigohtet maiddái olggošárkka, vástádusárkkaid ja čálašanárkkaid. Vástádusárkkat leat 4 geardásaš čađačállinbáhpirat. Dakka maŋŋá registreregohtet kandidáhtaid. Kandidáhtat čájehit identitehtaduođaštusaset, čállet namaset “eksámenkandidáhttalistui”, mas sii duođaštit ahte leat boahtán eksámenii, ja ožžot seammás iežaset kandidáhttanummiriid. Kandidáhttanummira galgá čállit olggošárkii. Kandidáhttanummira gávnnat studwebas. Kandidáhttanummira eai almmut telefovnna bokte. Eksámenbohtosiid almmuhit fakultehtain, ja kandidáhttanummira vuođul gávnnat iežas eksámenbohtosa. Eksámenbohtosiid bidjet maid studwebii.
Čađačállinbáhpira maŋimuš árkka sáhtát váldit ruoktot máŋggusin iežat eksámenvástádusas. Golbma eará árkka galggat addit árvvoštallamii, ordnejuvvon ivdnekodaid mielde ja cikcojuvvon čoahkkái stivttain. Jus leat mildosat, de dat galget vilgesárkii cikcojuvvon stivttain.  
Jus vástidat eaŋkil vástádusárkii, de galggat eksámenvástádusa čállit čáhppes bleahkain, čáhppes tuššapeannáin dahje čáhppes peannáin. Nu ferte dahkat dan geažil go eksámenvástádusaid máŋgejit ovdal go sáddejit daid  sensoriidda. Go čállá liánttain dahje alit bleahkain, de šaddet heajos ja eahpečielga máŋgosat, mat sáhttet váttásmahttit árvvoštallama.
Hivssegis fitnan: Go fitná hivssegis, de galgá eksámenfákta čájehit guđe hivssega galgá geavahit.
Bottut: Borgguhanbottut ja eará bottut eai galgga bistit guhkit go 10 minuhta ain hávális. (Dát ii guoskka kandidáhtaide geat leat ožžon ”vuoiŋŋastanáiggi”).Kandidáhtat geat dollet bottu oktanaga eai oaččo ságastallat gaskaneaset. Bottus ii leat lohpi finadit kioskas/gávppis. Jus bottu doallá olggobealde dan vistti gos eksámen lea, de berre kandidáhtta bottu áigge leat olgouvssa lahka. Bottus eai beasa kandidáhtat lohkat áviissaid eaige eará čálalaš materiálaid, eaige beasa geavahit elektrovnnalaš rusttegiid.
Geassádeapmi eksámenis: Kandidáhtta gii háliida geassádit eksámenis ferte deavdit skovi «Geassádeapmi eksámena áigge». Dan ferte dahkat maiddái dalle go geassáda buozanvuođa geažil. Jos lea buozas, de galgá kandidáhtta guovtti jándoris eksámenovddasvástideaddji fakultehtii addit doavttirduođaštusa, muđui sus ii leat vuoigatvuohta čađahit maŋiduvvon geahččaleami.
Kandidáhtta gii geassáda eksámenis / lea addán vástádusa, sáhttá guođđit eksámenlanja áramusat 1 diimmu maŋŋá go eksámen lea álgán (karantenaáigi).

3. Eksámena loahpaheapmi
Eksámenfávttat almmuhit kandidáhtaide go eksámenáigi nohká. Kandidáhtain lea vel 15 minuhta lassiáigi deavdit vástádusárkkaid bajimuš oasi ja vel olggošárkka.
Árkkaid bajimušoassái galgá čállit kandidáhttanummira, beaivvi, siidologu ja fáddákoda. Kandidáhta nama ii galgga čállit vástádusárkii. Dušše olles árkkaid sáhttá addit. Árkkaid siidologuid sáhttá divvut korrektuvraláhkain/korrektuvrateaippain. Fuomáš ahte siiddut sáhttet liibmašuvvat oktii! Sáhttá maiddái sárggastit boasttu siidologu badjel ja čielgasit čállit dan báldii rivttes siidologu. Siidologuid ii sáhte merket bustávaiguin A ja B.
15 minuhta liigeáiggi galgá geavahit dušše dasa, mii lea máinnašuvvon bajábealde. Ii leat lohpi joatkit vástádusa čállima, omd. lohkat korrektuvrra, divvut boasttuvuođaid jnv., maŋŋá go eksámenáigi lea nohkan. Dat gusto vaikko kandidáhtta livččiige čállán siidologuid js. eksámenáigge.
Lea kandidáhta iežas ovddasvástádus gerget eksámenvástádusa 15 minuhtas, mat leat ovdal sisaaddima. Dat mearkkaša ahte eksámenfávttain ii leat ovddasvástádus gárvvistit / loguid bidjat kandidáhtaid eksámenvástádusaide, jos kandidáhtat eai leat dan ieža dahkan ovdal áigemeari. Jos kandidáhtta ii leat 15 minuhtas čállán siidologuid / gárvvistan iežas vástádusa, de váldá eksámenfákta vástádusa. Fákta bidjá vástádusa konfoluhttii dakkárin go dat lea, liibme konfoluhta gitta ja čállá dasa kandidáhttanummira, áiggi ja oanehis čilgehusa manin vástádus ii leat gárvvistuvvon.
Kandidáhtta ferte guođđit eksámenlanja dakkaviđe go lea addán eksámenvástádusa, vejolaččat dakkaviđe karantenaáiggi maŋŋá, mii bistá diimmu.
Universitehta árkkaid ii leat lohpi doalvut eksámenlanjas, leaš dal čállán daidda dahje ii. Dat gozihuvvo.
Oahppoossodat golggotmánus 2012

Skjema for søknad om å ta eksamen ved eksternt sted - nynorsk


Søknad om å få avleggje eksamen ved et anna sted enn UiT

Skjema for søknad om å ta eksamen ved eksternt sted - bokmål


Søknad om å avlegge eksamen ved et annet sted enn UiT

Skjema for søknad om bachelorgrad i fritt sammensatte fag - nynorsk


Søknad om bachelorgrad i fritt samansette fag

Registration for early and postponed examinations


Registration for early and postponed examinations

Skjema for søknad om dispensasjon fra tregangersregelen - bokmål


Skjema for søknad om dispensasjon fra tregangersregelen - bokmål

Skjema for søknad om dispensasjon fra tregangersregelen - nynorsk


Skjema for søknad om dispensasjon fra tregangersregelen - nynorsk

Skjema for oppmelding til tidlig og utsatt eksamen - nynorsk


Skjema for oppmelding til tidlig og utsatt eksamen - nynorsk

Skjema for oppmelding til tidlig og utsatt eksamen - bokmål


OPPMELDING TIL TIDLIG EKSAMEN/UTSATT PRØVE

Skjema for søknad om dispensasjon fra registreringsfristen/oppmeldingsfristen - bokmål


Søknad om dispensasjon fra fristen for semesterregistrering/oppmelding til undervisning og eksamen

Skjema for søknad om dispensasjon fra fristen for registrering og oppmelding til undervisning og eksamen - nynorsk


Søknad om dispensasjon frå fristen for semesterregistrering/melding til undervisning og eksamen

Førstelektorprogram ved UiT Norges arktiske universitet


Førstelektorprogrammet er et karrieretiltak for faglig tilsatte uten førstestillingskompetanse. Formålet med førstelektorprogrammet er å øke antallet førstestillinger ved UiT ved å tilby støtte til undervisere som vil søke opprykk til førstelektor. Målet er at deltakerne får opprykk til førstelektor etter gjennomført programperiode.

 

Instituttleder avgjør hvem som skal prioriteres som søkere mens førstelektorutvalget gjør opptak til førstelektorprogrammet. De som får opptak får tilbud om 50 % tid til FoU i inntil to år, driftstilskudd på kr 30 000 per i år i programmet, mentorsamtaler og faglige arrangementer relevant for førstelektoropprykk.

Opptakskrav 

Du må være faglig tilsatt i 100 % fast stilling ved UiT, og ha minst ett skriftlig arbeid basert på forsknings-og utviklingsarbeid, kunstnerisk utviklingsarbeid eller pedagogisk utviklingsarbeid du har gjennomført. Det er et krav at du har avlagt mastergrad (eller tilsvarende). Det er ingen utlysning av passer i førstelektorprprogrammet akkurat nå. 

Tilbudet i førstelektorprogrammet

Tiden i førstelektorprogrammet skal brukes til aktiviteter som kvalifiserer til førstelektoropprykk. For å bli førstelektor må man dokumentere samlet minst tre år med forsknings- og utviklingsarbeid, og kunne begrunne sitt faglige/ pedagogiske læringshistorie og forankring (jf. UHRs veiledning til de som skal søke opprykk til førstelektor). I opprykksøknad må FoU-arbeid være skriftlig dokumentert i form av faglige artikler, bøker/ bokkapitler, rapporter, reflesjonsnotater over kunstnerisk utviklingsarbeid. Samtidig som man deltar i førstelektorprogrammet bør man være med en faggruppe/ forskningsgruppe innen sitt fagområde. 

Søknad om opprykk til førstelektor

Når du er ferdig i førstelektorprogrammet forventer vi at du sender inn søknad om opprykk til førstelektor. Denne søknadene leveres til instituttet du er ansatt ved. Ta kontakt med instituttadministrasjonen for informasjon om saksbehandling og eventuelle innleveringsfrister.

Sekretariat
Avdeling for forskning, utdanning og formidling
Gølin Irene Larsen
seniorrådgiver
golin.i.larsen@uit.no

Programledelse
Førstelektorutvalget

Nyttige dokumenter

Søknadsskjema

Retningslinjer for førstelektorprogram ved UiT Norges arktiske universitetet (UiT)

Skriftlig veileder til mentorsamtaler

Digital pedagogisk mappe


Forskrifter, retningslinjer og veiledninger
Forskrift om ansettelse og opprykk i undervisnings- og forskerstillinger

Utfyllende bestemmelser for tilsetting og opprykk i undervisnings- og forskerstillinger ved UiT  

UHRs veiledende retningslinjer for søknad og vurdering av søknad om opprykk til førstelektor

UHRs veiledende retningslinjer for søknad og vurdering av søknad om opprykk til dosent

UHRs veiledning til deg som vil søke om opprykk til førstelektor

 

Universitetsstyresaker om førstelektorprogrammet ved UiT

S 43-09 Opprettelse av førstelektorprogram

S 58-13 Revisjon av førstelektorprogrammet ved UiT Norges arktiske universitet

 

Privatist


Anledning til å gå opp til eksamen som privatist
Dersom du ønsker å gå opp til eksamen som privatist, må du oppfylle de formelle kravene for opptak. Dette i henhold til universitetets- og høgskoleloven §3-10.

Du må ta kontakt med det aktuelle fakultetet for nærmere informasjon om muligheten til å gå opp til eksamen som privatist i det aktuelle emnet.

Dersom det er mulig å ta emnet som privatist, så søker om opptak via søknadsweb. På merknadsfeltet skriver du inn at du søker opptak som privatist.

Dersom du er er kvalifisert for opptak vil du få tilsendt giro for betaling av eksamensgebyr fra fakultetet du skal ta eksamen ved. Gebyret må være betalt innen 1. september i høstsemesteret og 1. februar i vårsemesteret. Når UiT Norges arktiske universitet har mottatt innbetalingen, vil du bli meldt opp til eksamen. Dersom du ikke betaler innen fristen vil du ikke få avlegge eksamen.


Frister
Søknadsfristen er 1. juni (for oppstart på høsten) og 1. desember (for oppstart på våren). Vi gjør oppmerksom på at søknaden må være komplett - UiT Norges arktiske universitet vil ikke etterlyse eventuelt manglende dokumentasjon.


Studierett
Privatister tildeles ikke studierett og får heller ikke semesterregistrere seg. Privatister har derfor ikke status som student ved UiT.

Vi gjør oppmerksom på at det ikke er mulig å søke om opptak som privatist til mastergradsprogrammet i rettsvitenskap.

 

Rangeringsregler ved opptak til mastergradsprogram


Utregning av gjennomsnittskarakter ved opptak til mastergradsprogram gjøres på bakgrunn av Forskrift om eksamen ved UiT Norges arktiske universitet § 37

Hver bokstavkarakter erstattes av et helt tall (A=5, B=4, C=3, D=2, E=1).

Tallet multipliseres med emnets studiepoeng, og hvert emne som inngår summeres.

For eksempel:

Emne xxx, 10 stp, karakter C (3) = 10x3 =30 poeng

Emne xxx, 10 stp, karakter D (2) = 10x2 = 20 poeng

Emne xxx, 20 stp, karakter C (3) = 20x3 = 60 poeng

Emne xxx, 10 stp, karakter D (2) = 10x2 = 20 poeng

Sum = 130 poeng

Summen divideres med totalt antall studiepoeng som inngår i samlingen av aktuelle emner som inngår i opptakskravet (hele bachelorgraden eller fordypningsemnene i bachelorgraden).

130 poeng/50 stp = 2,6 poeng

Kvotienten regnes ut med én desimal. Gjennomsnittskarakteren blir den bokstavkarakter som utgjør et helt tall, etter at vanlig avrundingsregel er brukt (eks: 2,5 rundes opp til 3, mens 2,4 rundes ned til 2).

Dersom et mastergradsprogram krever gjennomsnittskarakter på C er man altså kvalifisert til dette studiet dersom du har et poengsnitt på minimum 2,5. Unntaket er for mastergradsprogrammer hvor det er spesifisert at det kreves et minimumssnitt på C (3,0) for å være kvalifisert.

Emner som er merket Godkjent/Bestått kan ikke tas med i utregningen, da det ikke foreligger en mal for hvordan dette skal beregnes.

Rangering ved karakterlikhet

Rangering av kvalifiserte søkere til mastergradsprogrammer gjøres på bakgrunn av Forskrift for opptak til studier ved UiT § 13

Ved karakterlikhet skal det underrepresenterte kjønn på studiet prioriteres.

I øvrige tilfeller av karakterlikhet skal søkerne rangeres ved loddtrekning.

Karakterlikhet vurderes før avrunding, altså med én desimal.

Eldre utdanning

Når det kommer til poengberegning på eldre utdanninger hvor det ble brukt tall må disse fortsatt vurderes skjønnsmessig av ansvarlig fakultet. Årsaken til dette er at disse tallskalaene ble brukt ulikt i de ulike fagområdene, og det er derfor ikke mulig å fastsette en felles omregningstabell.

 

Håndtering av varsler om mobbing og/eller trakassering mellom studenter


I UiTs saksbehandling skal det legges vekt på at det primære formålet ikke er å fastlegge rettigheter og plikter, men å løse konflikter så godt det lar seg gjøre. Det legges stor vekt på åpen kommunikasjon slik at partene får kunnskap om og innsikt i hverandres synspunkter og situasjon, og på å oppnå respekt mellom partene.

Hva er trakassering og mobbing?
Arbeidstilsynet viser til at de viktigste kjennetegnene ved trakassering er at atferden er uønsket, uoppfordret og enveis. Trakassering forekommer i mange ulike varianter, der mobbing og seksuell trakassering er de mest kjente formene.

Trakassering

Trakassering og utilbørlig opptreden forekommer i mange ulike varianter, der mobbing og seksuell trakassering er de mest kjente formene. Trakassering er vanligvis handlinger som gjentas over tid, men også alvorlige enkelthendelser kan defineres som trakassering. Dette kan arte seg direkte gjennom ord og handlinger, eller unnlatelser av handlinger, men også på mer indirekte måter.
Seksuell trakassering - eksempler på handlinger:
•    Uønskete kommentarer om noens kropp
•    Press om seksuelle tjenester
•    Uønsket seksuell oppmerksomhet
•    Seksuelle hentydninger og kommentarer
•    Seksuelt hentydende gester, berøringer og befølinger
•    Offentliggjøring av nakenbilder


Mobbing

Når en eller flere personer føler seg utsatt for negative handlinger fra en eller flere andre personer. Det som særlig skiller mobbing fra trakassering, er at hendelsene er gjentakende, systematiske og forekommer over tid.
Eksempler på handlinger:
•    Baksnakke og spre rykter
•    Overse noen i en sosial situasjon
•    Utfryse og isolere noen
•    Holde tilbake informasjon
•    Fleipe med noen på en vedvarende negativ måte
•    Underkjenne noens faglige innsats og kvalifikasjoner

Fremgangsmåte ved varsling

Studenter som ønsker å varsle eller ønsker å snakke med noen om mobbing og trakassering kan ta kontakt med Erlend Berntsen, jurist hos universitetsdirektøren. Han nås på telefon 77 64 47 53 eller epost erlend.berntsen@uit.no.

I tillegg vil Studentombudet, Studentsamskipnadens rådgivingstjeneste og studentprest også kunne veilede dersom en student ønsker å snakke med noen om mobbing og/eller trakassering.

Studentombudet nås på telefon +47 977 13 040, e-post studentombudet@uit.no

Studentrådgivinga nås på telefon: 77 64 90 50, e-post: radgiving@samskipnaden.no

Informasjon om studentprest finnes her.

Oppfølging av varsel om mobbing og/eller trakassering

Alle saker om mobbing og/eller trakassering skal behandles forsvarlig. Forvaltningslovens regler gjelder for behandlingen (habilitet, taushetsplikt, veilednings- og informasjonsplikt, utredningsplikt, klageadgang osv.). Det skal ikke innhentes mer informasjon fra andre enn partene og eventuell varsler enn det som er nødvendig for å få saken så godt opplyst som mulig.

UiT skal bevare taushet om sensitive personopplysninger og vurdere nøye hvem som trenger å bli informert om saken. Dersom det ikke er nødvendig å innhente informasjon fra andre enn partene, som medstudenter eller ansatte ved UiT, skal informasjonen heller ikke innhentes. Informasjon og detaljer som framkommer i saksbehandlingen vil ikke bli gjort tilgjengelig for flere enn nødvendig. UiT vil behandle saker med diskresjon.

UiT vil behandle varsler om mobbing og/eller trakassering mellom studenter etter følgende modell;

Beskrivelse av modell og nærmere informasjon finnes i Retningslinje for håndtering av varsler om mobbing og/eller trakassering mellom studenter.

Retningslinjene gjelder i alle relasjoner mellom studenter, og det stilles ikke krav til at partene skal ha noen annen tilhørighet utover at partene skal være studenter ved UiT.

Partene har rett til å bli hørt, og til å få anledning til å imøtegå det motparten eller andre har anført i sakens anledning.

Dersom den som varsler ønsker anonymitet, også i forhold til den det varsles om, vil UiT imøtekomme dette ønsket så langt det er mulig. UiT vil ikke kunne starte en fullverdig behandling av anonyme varsler da partenes rett til å bli hørt og til å imøtegå anførsler blir umulig å oppfylle om man samtidig skal la noen involverte være anonyme og bevare taushet om visse type opplysninger. Imidlertid vil UiT undersøke og foreta grep dersom det er nødvendig. Studentombudet kan kontaktes dersom noen ønsker å varsle anonymt.

Retningslinje for håndtering av varsler om mobbing og/eller trakassering ble vedtatt av Læringsmiljøutvalget den 27. november 2018.

Andre relevante sider:

Lov om likestilling og forbud mot diskriminering (likestillings- og diskrimineringsloven)

Seksuell trakassering

 

Retningslinje for å håndtere mobbing


Retningslinje for å håndtere mobbing

FS-tilgang


Retningslinjer for tildeling av domenenavn under .no


UiTs hovednavn på Internett er uit.no, men enkeltprosjekter kan få tildelt domene direkte under .no

UiTs hovednavn på Internett er uit.no. Det er her vi deler ut epostadresser, har våre hovedsider på web og deler ut underdomener til prosjekter og andre grupperinger. Eksempler på dette er ub.uit.no, kvinnerogkreft.uit.no.

For samarbeidsprosjekter med andre institusjoner vil det enkelte ganger være unaturlig å framstå på Internett under uit.no-paraplyen, og man har da fått opprettet et eget domene direkte under .no. Eksempler på slike er skolelab.no og polarmuseum.no. Enkelte spesielt profilerte satsingsområder har også fått egne .no-domener.

UiT har mulighet til å registrere opptil 100 .no-domener på sitt organisasjonsnummer. Dermed vil også lokale prosjekter kunne få tildelt eget .no-domene ut fra følgende retningslinjer:

  1. UiT anbefaler alle som skal profilere seg på Internett å benytte et domene under uit.no-paraplyen.
  2. Prosjekter som ønsker å distansere seg fra UiT, eller der underdomener under uit.no faller unaturlig, kan få tildelt ett .no-domene. Varianter av forkortelser eller skrivemåter vil ikke godtas.
  3. Alle henvendelser om registrering av .no-domene på UiTs organisasjonsnummer foretas via kanalforvaltnings TOPdesk

Vi gjør oppmerksom på at websider som ligger i portalen normalt vil få tildelt kortlenker på formatet uit.no/prosjektnavn i stedet for eget domene under uit.no.