Illustrasjonsbilde

UiT Talent

English flag

Det er nødvendig for UiTs utvikling som forsknings-universitet at den eksternt finansierte delen av aktiviteten utvikles til økt kapasitet innen forskning, utdanning, innovasjon og formidling. For å nå det målet kreves innsats og engasjement fra ledere, vitenskapelig ansatts samt det forskningsadministrative støtteapparatet. UiT Talent inneholder virkemidler som skal inspirere og støtte opp om økt antall forslag til nye prosjekter for ekstern finansiering, nasjonalt og internasjonalt.

Aktiv deltakelse på de nasjonale og internasjonale forskningsarenaene anses som avgjørende for utviklingen av UiT som en ledende forskningsinstitusjon slik det er beskrevet i UiTs strategi, Eallju–Drivkraft i nord. Det omfattende settet forskningsstøtteverktøy og programmer innen UiT Talent har som mål å underbygge UiTs strategi, og styrke UiT som institusjon for kunnskapsproduksjon ved å tilby et solid støttesystem for UiT-forskere for å definere og nå sine karrieremål, og utvikle forskningsprosjekter for ekstern finansiering tilpasset deres karrierestadium, ferdigheter og profil som forskere. Videre har UiT Talent forskning også som mål å proaktivt styrke konkurransepotensialet til forskningsmiljøer ved UiT som ennå ikke har erfaring med å skaffe eksterne forskningsmidler. UiT Talents tverrgående verktøy utfyller fakultetenes verktøy for å styrke faglig kvalitet og omfang slik at institusjonen kan nå sine forskningsmål.




UiT Aurora Outstanding


Talentutviklingsprogrammet UiT Aurora Outstanding er en del av UiT Talent. Dette er et karriereutviklingsprogram som tilbyr en tverrfakultær og systematisk oppfølging av forskertalenter som er i starten av sin forskerkarriere. Programmet er et samarbeid mellom UiT Norges arktiske universitet og Tromsø forskningsstiftelse (TFS). Programmet har som mål å gi deltagerne muligheten til å utvikle sin karriere ved UiT mot å bli  leder av en internasjonalt anerkjent forskergruppe, og å styrke deres mulighet til å innhente konkurransedyktig ekstern finansiering. 

Deltagerne i programmet er unge forskere som allerede har vist seg konkurransedyktige på følgende arenaer:​

  • Marie Skƚodowska-Curie Individual/Postdoctoral Fellowship​
  • ERC Starting Grant​
  • Tromsø Forskningsstiftelse Starting Grant​
  • Unge Forskertalenter​
  • NCMM – Norsk senter for molekylærmedisin​

Deltagerne tilbys opplæring innen ulike "transferable skills" og et lokalt, tverrfaglig og sosialt nettverk for unge, ambisiøse forskere ved UiT. 

Sist oppdatert: 24.04.2023

Arctic MSCA-PF Program


Arctic MSCA-PF Program er et støtteprogram for postdoktorer som søker midler gjennom EUs karriere- og mobilitetsprogram Marie Skłodowska-Curie Postdoctoral Fellowship (MSCA-PF) med UiT Norges arktiske universitet som vert. Arctic MSCA-PF-programmet støtter søkere til både europeiske og globale stipendier.

For mer informasjon om kvalifisering og programstruktur, se nettsiden til Arctic MSCA-PF Program.

Sist oppdatert: 26.04.2023

Overgangsstipend MSCA-ERC


Postdoktorer ved UiT som har Marie Skłodowska-Curie Actions-finansiering (MSCA) og som planlegger å søke eller allerede har søkt ERC med UiT som vertskap gis muligheten til å søke om lønnsmidler i inntil ett år i påvente av resultatet av søknaden. 

  • Hvem kan søke?:

Postdoktorer/forskere ved UiT som har, eller i løpet av de siste 12 månedene (ved gjeldende søknadsfrist for overgangsstipendet) har hatt midler gjennom EUs MSCA-IF eller MSCA-PF og har sendt inn eller skal sende inn søknad om ERC Starting Grant eller Consolidator Grant.

  • Hva kan det søkes om?:

Du kan søke om lønnsmidler for inntil ett år. 

  • Når kan du søke?:

Søknader kan sendes inn i løpet av perioden med prosjektfinansiering fra MSCA-IF/PF, og inntil ett år etter avsluttet prosjektfinansiering fra MSCA-IF/PF.

  • Krav til søknad:

Søknaden fylles ut av søkeren og sendes til dekan/direktør med kopi til forskningsadministrasjonen ved aktuelt fakultet/enhet innen fristen. Søknadsskjema er tilgjengelig i Teams-området for Aurora Outstanding Fellows.

  • Søknadsfrist:

Det er to årlige frister: 1. april og 1 oktober. Til denne dato skal kandidaten ha sendt sin søknad til dekan/direktør ved sitt fakultet/enhet. Fakultetet har èn måneds frist (hhv. 1. mai og 1. november) til å avgjøre om søknaden skal støttes og sende søknader som støttes videre til nivå 1 (euforskning@uit.no). Rektor avgjør endelig støtte av søknadene.

  • Behandling av søknad og vurderingskriterier:

Søknad behandles i en to-trinns prosess. Fakultetene/enhetene ved dekan/direktør gjør den første vurderingen basert på strategiske vurderinger. Ved flere søknader foretas en rangering. Søknadene sendes så til nivå 1 ved rektor som foretar den endelige vurderingen av støtte basert på midler tilgjengelig i det strategiske fondet. Hvis ikke alle søknader kan støttes, velges søknad basert på loddtrekning.

Sist oppdatert: 06.11.2023

ERC Mentoring Program


Det europeiske forskningsrådets bevilgninger er rettet mot Europas mest fremragende forskere med høyrisikoprosjekter som potensielt kan flytte forskningsfronten. ERC-stipend er delt inn i 4 hovedkategorier: Starting Grant (2-7 år etter PhD), Consolidator Grant (7-12 år etter PhD), Advanced Grant (10 års merittliste), samt Synergy Grant (2-4 PIer) fra de nevnte kategoriene gjelder sammen). Å søke om disse midlene krever god planlegging og forståelse for hva hovedtrekkene i et ERC-prosjekt er.

ERC Mentoring Program tilbyr

- åpne kurs for alle forskere ved UiT som er interessert i ERC-stipend. For mer informasjon meld deg på Forskernytt (se nederst på denne siden).

- forhåndsvurdering av søkernes CV og prosjekt

- støtte i søknadsfasen, inkludert intern gjennomgang av prosjektforslag, bistand fra eksterne konsulenter, PES-midler inntil 100 000 NOK (til språkrydding, grafiske illustrasjoner etc.), intervjutrening dersom forslaget når steg 2.

For mer informasjon og for å melde deg på programmet, kontakt Theresa Mikalsen på theresa.mikalsen@uit.no.

Sist oppdatert: 02.05.2023

Horizon Europe Priority Program


Prioritetsprogrammet støtter forskere som utvikler prosjektforslag for internasjonale samarbeidsprosjekter i Horizon Europes Pilar 2 (Global Challenges and European Industrial Competitiveness). Instrumentet inkluderer støtte tilpasset den koordinerende forskerens behov i prosjektutviklingsfasen.

Hvem kan søke?
Prioritetsprogrammet støtter forskere som utvikler prosjektforslag for Pilar 2 som koordinatorer, arbeidspakkeledere eller som partnere.

Hva slags støtte er tilgjengelig?
Prioritetsprogrammet tilbyr fleksibel støtte tilpasset forskernes rolle i prosjektet og deres behov. Uavhengig av deres rolle i prosjektet kan alle forskere søke om Project Establishment Support (PES), som gir dem økonomiske midler som de fritt kan bruke til å støtte prosjektutvikling, konsortiebygging, prosjektmøter osv. Mengden PES varierer basert på om rollen i prosjektet (koordinator, WP-leder eller partner).

I tillegg til PES-midlene får prosjektkoordinatorer også ekstern konsultasjon gjennom hele prosjektutviklingsfasen og prosjektutviklingsstøtte fra nivå 1.

For mer detaljer, besøk Prosjektstøtteportalen på UiTs intranett (krever pålogging med Feide).

Hvordan søke?
For å melde deg på Prioritetsprogrammet, kontakt Kata Bohus på kata.bohus@uit.no.

Sist oppdatert: 02.05.2023

UiT High Score


Dette virkemiddelet er rettet mot UiT forskere som allerede har søkt eksterne midler og fått god evaluering («high score»), men hvor prosjektet ikke har blitt finansiert. Hensikten er å oppfordre til og delvis tilrettelegge for at disse forskere skal søke eksterne midler på nytt.

Det vil være to årlige utlysninger for UiT High Score, èn i april og èn i oktober. Utlysningene (med detaljer om nøyaktig søknadsfrist og prosedyre) vil bli annonsert på denne siden, gjennom Forskernytt (meld deg på nyhetsbrev her), samt gjennom brev til alle fakulteter/enhet.

Neste utlysning har søknadsfrist 22. april 2024.

UiT forskere som allerede har søkt eksterne midler og fått god evaluering, men ikke bevilgning kan søke UiT High Score.

God evaluering («high score») defineres som: 

  • Forskningsrådet: karakteren ≥ 61. For SFF/SFI gjelder evaluering i steg 2 (søkere som ikke har kommet til steg 2 har ikke tilgang til å søke dette virkemiddelet)
  • EUs Horisont Europa: ≥ 80 % eller ≥ 13 poeng2, evt. har kommet videre til steg 2 i to-trinns søknadsløp
  • KG Jebsen: søkere som har kommet til steg 2

For å kunne søke UiT High Score, er det krav om at (i) forskeren3 har identifisert og planlegger å søke en ny utlysning og (ii) at UiT skal være vertskap/prosjekteier også for den nye søknaden.

Forskere kan søke UiT High Score innen to år etter søknadsfristen til den opprinnelige søknaden. Dersom man får avslag på sin UiT High Score søknad har man anledning til å søke igjen basert på den samme opprinnelige søknaden (som gav «high score»). Forskere som har fått Bridging the Gap MSCA-ERC, men fått avslag på trinn 2 av sin ERC søknad har ikke tilgang til å søke UiT High Score basert på denne ERC søknaden.

Har man søkt UiT High Score tidligere og fått avslag har man anledning til å søke igjen basert på den sammme opprinnelige søknaden så fremt det ikke er gått mer enn 2 år siden søknadsfristen til den opprinnelige søknaden som gav "high score".

1Forskningsrådet operer med ulike karaktersystemer. Noen ganger får en søknad 3 karakterer (Excellence, Impact og Implementation, andre ganger er det to Excellence karakterer; potential potential for advancing the state-of-the-art og quality of R&D activities i tillegg til Impact og Implementation. For vurdering av søknader til UiT High Score veier Excellence mer enn Impact og Implementation. Relevance to call er en tilleggskategori som evaluert administrativt i Forskningsrådet. Denne karakteren legges ikke til grunn i vurdering av tildeling i UiT High Score.

2I de tilfeller hvor søknaden er gitt en overordnet karakter (0-5 poeng) er søknader med ≥4 definert som «high score».

3Det åpnes for vurdering om dette skal være den opprinnelige søkeren/prosjektleder eller om det kan være andre i forskningsgruppen (som var involvert i den opprinnelige søknaden).

Se oversikt over de fem kategoriene og de tilgjengelige virkemidlene her.

Det kan søkes om ulike virkemidler avhengig av hvilken kategori den nye søknaden faller inn under1. Forskere kan søke UiT High Score innen to år etter søknadsfristen til den opprinnelige søknaden (som gav "high score").

Det settes årlig av en budsjettramme til UiT High Score, og dersom budsjettrammen ikke strekker til, kan søknader få avslag av budsjettmessige årsaker. At søknaden oppfyller kriteriene for virkemiddelet er med andre ord ingen garanti for at man blir tildelt midler.

1 Om man eksempelvis har søkt og fått «high score» på en SFF søknad og vil revidere prosjektideen for å søke et K.G. Jebsen senter kan man søke om 1 postdoktorstilling + driftsmidler: inntil 100 000,-/år i tre år. Stipendiatstillingen som er tilgjengelig for nye SFF søknader er altså ikke tilgjengelig i dette tilfellet.

Søknadsskjema finnes her. Merk at opprinnelig søknad, samt vurderingsbrev må legges ved.

Søknaden med vedlegg sendes på epost til instituttleder som godkjenner søknaden ved å videresende eposten til dekan/direktør/fakultetsadministrasjon. Fakultetet laster opp søknaden(e) i ePhorte 2024/2510 UiT High Score vår 2024 med skjermet tilgangskode (N-notat med F=forskning med offl. § 26,4) til SeFI med Theresa Mikalsen og Kata Bohus som kopimottakere innen fristen 22. april 2024.

Søknadene vil bli vurdert administrativt og besluttet av rektor basert på den opprinnelige søknaden. Følgende kriterier legges til grunn i denne rekkefølgen:

  • søknader som har fått høyere vurdering går foran søknader med lavere vurdering
  • prosjektets størrelse (budsjett)
  • prosjektets potensiale til å knytte internasjonale samarbeidspartnere til UiT

Ved spørsmål, kontakt euforskning@uit.no.

FAQ

  • Jeg fikk 6,5,6 (overall assessment 6) på min NFR søknad. Kan jeg søke UiT High Score?

           Ja. Det tas utgangspunkt i gjennomsnittskarakteren (overall assessment) slik at du er eligible til å søke UiT High Score basert på denne søknaden.

Sist oppdatert: 20.03.2024

Honorering av evaluatorer


EU-kommisjonen har stadig behov for eksperter for å vurdere forslag. Dette er en utmerket mulighet til å få et innblikk i hvordan EU-systemet fungerer, lære å skrive vellykkede forslag og få innsikt i toppmoderne innenfor ditt forskningsfelt.

Lær mer om hvordan du jobber som ekspert og finn lenke til registrering her.

UiT-forskere som jobber som EU-eksperter vil bli belønnet med 10 000,- per paneldeltakelse (midler tilgjengelig for forskningsaktiviteter). For å frigjøre finansieringen, vennligst send en e-post til euforskning@uit.no inkludert følgende:

  • Navnet ditt
  • Din fakultetstilknytning
  • Navn på EU-anrop du fungerte som evaluator
  • Legg ved kontrakten med EU-kommisjonen
Sist oppdatert: 13.10.2023

Toppfinansiering av MSCA stipendiater og postdoktorer


Toppfinansieringen sikrer lik lønn for UiTs MSCA stipendiater og postdoktorer som stipendiater og postdoktorer finansiert av andre kilder (internt, Forskningsrådet, mm.).

Sist oppdatert: 26.04.2023

Forhandlingsrom ved kontraktsinngåelse ERC/«ERC Premiering»


Ytterligere finansiering tilgjengelig for å sikre fleksibilitet i kontraktsavtaler mellom UiT og ERC-stipendiater.

Sist oppdatert: 02.05.2023

1/3 styrking av SFF, SFI, SFU, FME og KGJ


Tilleggsfinansiering av allerede godkjente sentre på til sammen 1/3 av prosjektmidlene. Dette er en etablert praksis ved alle norske universiteter og forventes fra både søkeren (UiT-forsker) og finansierer (Forskningsrådet og KGJ). Denne tilleggsfinansieringen er delt 50:50 mellom nivå 1 og 2.

Sist oppdatert: 02.05.2023

Forskningsmiljøløftet


Hensikten med dette virkemiddelet er å løfte utvalgte forskningsmiljøer (forskningsmiljøer/-grupper) ved UiT som har liten eller ingen erfaring med å søke eksterne forskningsmidler og/eller som i løpet av de siste fem årene har fått lav score i evalueringer av søknader om eksterne midler. Målet er å gi utvalgte miljøer økt konkurransedyktighet for å sikre ekstern prosjektfinansiering av egen forskning. Forskningsmiljøløftet testes ut som virkemiddel i perioden 2024 til 2027. I løpet av denne perioden vil virkemiddelet lyses ut til to fakultet/enheter per år, som får mulighet til å velge ut et forskningsmiljø/- gruppe hver til virkemiddelet. Fakulteteen BFE og HSL inviteres høsten 2023 til å forelå miljøer som skal utvikle en søknad til dette virkemidlet. Søknadsfrist:  01. februar 2024. 

Et forskningsmiljøløft har tre års varighet. UiT dekker i denne perioden fra institusjonsnivået:  

  • (i) én rekrutteringsstilling til mentor; fakultetet administrerer en mentorordning bestående av en erfaren forskningsgruppeleder ved UiT, fortrinnsvis fra et annet fakultet, som hjelper den utvalgte forskningsgruppen med å utvikle en prosjektsøknad og veileder i å etablere karriereutviklingsplaner. Èn rekrutteringsstilling tildeles som honorering av mentor etter innsendt søknad om ekstern prosjektfinansiering
  • (ii) NOK 200 000 kroner i driftsmidler til fagmiljøet (for hele perioden) og
  • (iii) inntil tre år av en nyrekruttering.

Vedtak og anbefalinger til rektor grøre av Forskningsstrategisk utvalg. Våren 2024 vil SFU anbefale to nye miljøer for dette virkemidlet.

Sist oppdatert: 19.09.2023

HAVNÆR


Foto: Pål Vegar Storeheier

Satsingen HAVNÆR er utviklet i regi av UiT Norges arktiske universitet med mål om å samfinansiere prosjekter innen forskning, utdanning og innovasjon som skal bidra til omstilling og gjøre havnæringene i nord mer bærekraftig. Med havnæringer defineres følgende bransjer: 

  • Fiskeri
  • Akvakultur
  • Marin bioprospektering
  • Mineralutvinning på havbunnen
  • Petroleumsvirksomhet
  • Produksjon av fornybar energi (f.eks. havvind, hydrogen og amoniakk)
  • Skipsfart
  • Reiseliv

SpareBank 1 Nord-Norge ved Samfunnsløftet er med og finansierer ordningen sammen med UiT. Prosjektene som får støtte fra HAVNÆR må kunne vise til privat finansiering, og posisjonere søkermiljøene for annen ekstern finansiering. Prosjekter som allerede har fått støtte fra Samfunnsløftet kan ikke søke.

Norge er anerkjent for sin ressursforvaltning og helhetlige tilnærming til havet. Store, drastiske endringer knyttet til klima, naturmangfold og miljø, samt økende næringsaktivitet krever kontinuerlig utvikling av vår helhetlige havforvaltning. I tillegg er det økende krav fra markeder om å kunne dokumentere bærekraftig adferd. EU sin taksonomi for økonomisk aktivitet er en del av dette som utfordrer næringslivets innsats på området, som krever grep fra næringslivet for å holde tritt med samfunnets og markedets forventninger.

Endringene vi ser i klima og naturmangfold gir også nye muligheter for både eksisterende og nye næringer. Nye teknologier og endringer i verdensmarkedene legger grunnlag for nye forretningsmuligheter. Behovet for gode løsninger for sameksistens og samhandling mellom havnæringene er stort. I forvaltningsplanen for norske havområder påpekes kunnskapsbehov som er viktig for bærekraftig utnyttelse av ressursene i havet. I Regjeringens Havbruksstrategi pekes det på viktige områder innen forskning, spesielt store samfunnsutfordringer slik som bærekraftig havforvaltning, klima, grønt skifte og naturmangfold. For å lykkes med dette må  næringslivet og akademia komme sammen om de sentrale problemstillingene vi står overfor. UiT Norges arktiske universitet har derfor etablert en ordning som skal svare på dette behovet, og tilgjengeliggjøre kapital for samhandling mellom sentrale aktører i satsingen som har fått navnet HAVNÆR.

Utlysning av midler

Formål
HAVNÆR skal forsterke strategiske satsinger ved UiT, og resultatene skal ha en konkret verdi for næringslivet som deltar i forskningsprosjektet.

Tema for denne utlysningen

Prosjekter som kvalifiserer til ordningen, må ha:

  • Tverrfaglig tilnærming i krysningspunktet mellom to eller flere av følgende områder: innovasjon, teknologi, økologi, energi, klima, miljøovervåking, havforvaltning, nautikk, økonomi, jus, grønn omstilling og strukturendringer i kystsamfunn.
  • En målsetning om å bidra til én eller flere av følgende FNs bærekraftsmål:
    • Mål 12: Ansvarlig forbruk og produksjon. Sikre bærekraftig forbruks- og produksjonsmønstre
    • Mål 13. Å stoppe klimaendringene. Handle umiddelbart for å bekjempe klimaendringene og konsekvensene av dem.
    • Mål 14: Livet i havet. Bevare og bruke havet og de marine ressursene på en måte som fremmer bærekraftig utvikling
    • Mål 17: Partnerskap og rettferdig fordeling
  • Regional samfunnsrelevans og internasjonal verdi.
  • Samarbeid med én eller flere havnæringer.
  • Finansiering fra én eller flere samfunns- eller næringsaktører. 
  • Prosjektleder må være vitenskapelig ansatt ved UIT

Følgende vil telle positivt i evalueringen av prosjektforslagene:

  • Kunnskap som bidrar til å løse store samfunnsutfordringer (bærekraftig fôr, klimatilpasning, fornybar energiproduksjon, naturmangfold m.fl.), herunder bidrag til å løse både klima- og naturkrisene.
  • Kunnskap som bidrar til å styrke sameksistensen mellom havnæringene.
  • Kunnskap som kan bidra til å utvikle nasjonale rammebetingelser slik som forvaltningsplanene for norske havområder, regionale vannforvaltningsplaner, marine næringsplaner og ny havmiljølov.
  • Kunnskap som bidrar til verdiskaping i kystsamfunn.
  • Kunnskap som bidrar til en rettferdig omstilling.
  • Kan dokumentere høy kvalitet (f.eks. ved tidligere evalueringer i Forskningsrådet eller EU).

Hvem kan søke?

Fast vitenskapelige ansatte ved UiT kan søke.

Hvilke typer prosjekter finansieres?

Det kan søkes om enten mindre forprosjekter og større hovedprosjekter.

Hvem kan delta i prosjektet?

Krav til prosjektansvarlig 

Ett fakultet ved UiT skal stå som prosjektansvarlig i søknadsskjemaet og må ha godkjent søknaden som sendes til HAVNÆR. Søknaden skal være strategisk forankret hos prosjektansvarlig. 

Krav til prosjektleder 

Prosjektleder skal være en fast vitenskapelig ansatt ved UiT. Den faglige kompetansen og egnetheten til prosjektleder til å gjennomføre prosjektet vil bli vurdert av styringsgruppen.

Krav til samarbeid og roller i prosjektet 

  • Prosjektet skal ha minimum én samarbeidspartner som ikke er en forskningsorganisasjon. Dette skal være samfunns- eller næringsaktører som bidrar med kompetanse og erfaring og sikrer at prosjektet og dets målsetting treffer reelle samfunnsmessige utfordringer som kan løses av næringslivet.
  • Søknaden skal være strategisk forankret hos alle samarbeidspartnerne. Dette skal bekreftes i intensjonsbrev fra prosjektpartnerne. 
  • Partnerne skal ha løpende samarbeid gjennom prosjektperioden.
  • Prosjektansvarlig eller samarbeidspartnere skal ikke stå i et avhengighetsforhold, for eksempel gjennom en konsernrelasjon, til en underleverandør i prosjektet.  Også prosjektansvarlig og samarbeidspartnere må være uavhengige av hverandre. 
  • Én og samme aktør kan ikke ha flere roller i prosjektet, eksempelvis som samarbeidspartner og underleverandør. 
  • I søknaden skal det beskrives hvordan kompetansen som bygges opp i prosjektet kan komme større brukergrupper til nytte. 

Hvordan finne relevante samarbeidspartnere innen næringslivet?

Det legges vekt på næringslivssamarbeid. Dersom det er behov for hjelp til å finne relevante aktører innen ulike næringer, kan kontaktinformasjonen til regionens næringsklynger -og nettverk, samt næringslivsorganisasjoner formidles gjennom kontakt til følgende personer fra næringslivet: 

Følgende kostnadstyper kan benyttes:

  • Personal og indirekte kostnader (inkludert stipendiatstillinger).
  • Utstyr, som omfatter drifts- og avskrivningskostnader for vitenskapelig utstyr og forskningsinfrastruktur som er nødvendig for å gjennomføre prosjektet.
  • Andre driftskostnader, som er kostnader til øvrig aktivitet som er nødvendig for å gjennomføre prosjektet (for eksempel kostnader knyttet til reise, bruk av infrastruktur, fartøytid, med mer). Innkjøp fra underleverandører må spesifiseres. 

Omfanget av støtten 

Prosjektrammen er oppad begrenset til 10 millioner kroner per prosjektforslag. Det vil være en fordel om mer enn 50 % av prosjektet dekkes av andre kilder enn HAVNÆR. 

Prosjektenes varighet

Prosjekter kan ha en varighet på 3-5 år.



Praktiske opplysninger

Søknadsfrist

10. mai 2024 klokka 13:00 (CET)

Krav til utforming

Søknadsskjemaet skal fylles ut.

  • Søknaden og alle vedlegg skal som hovedregel skrives på norsk.
  • Alle obligatoriske vedlegg må være med.
  • Prosjektet må starte senest 1.1.2025. Prosjekter som har fått vedtak om tildeling, men som ikke starter før denne fristen, vil kunne miste tildelingen.
  • Det må tydelig fremgå at prosjektet er innenfor prioriteringene beskrevet i temaet til utlysningen. 

Obligatoriske vedlegg 

Alle krav i utlysningen må være hensyntatt i prosjektforslaget. Forslag som ikke oppfyller kravene til utforming eller krav til prosjektansvarlig og krav til samarbeid og roller i prosjektet, vil bli avvist. Vi vil ikke vurdere andre vedlegg enn dem som er spesifisert over, eller dokumenter og nettsider som det lenkes til i søknaden. 

Vurderingskriterier

Vi vurderer søknadene i lys av formålet med utlysningen og etter disse kriteriene:

Forskningskvalitet

  • I hvilken grad prosjektet er ambisiøst, nyskapende og flytter forskningsfronten
  • Vitenskapelig kreativitet og originalitet.
  • I hvilken grad hypoteser og problemstillinger er nyskapende og dristige.
  • I hvilken grad prosjektet har potensial for å være direkte nyttig for utvikling av bærekraftige løsninger i havnæringene i nord.

Kvaliteten på prosjektets FoU-aktiviteter

  • Kvaliteten på problemstillingene, hypotesene og prosjektets mål, og i hvilken grad de er klart og tydelig beskrevet.
  • I hvilken grad den teoretiske tilnærmingen, forskningsdesignet og metodevalget er velegnet, og tverrfaglige innfallsvinkler er tilstrekkelig vurdert.
  • I hvilken grad prosjektet tar hensyn til samfunnsansvar, etiske problemstillinger og kjønnsdimensjonen i forskningen på en tilfredsstillende måte.
  • I hvilken grad prosjektet forholder seg til havnæringen(e)s behov på en tilfredsstillende måte.

Virkninger og effekter

  • Potensielle virkninger og effekter av den foreslåtte forskningen
  • I hvilken grad prosjektets planlagte resultater kan svare på viktige utfordringer for havnæringen(e), både nå og i fremtiden.
  • I hvilken grad prosjektets planlagte resultater kan bidra til å møte viktige vitenskapelige utfordringer, både nå og i fremtiden.
  • I hvilken grad prosjektet vil posisjonere søker-miljøene for annen ekstern finansiering etter prosjektslutt.
  • I hvilken grad prosjektets planlagte resultater er relevante for FNs bærekraftsmål #12,13,14 og 17 eller har potensial for å bidra til å møte andre viktige samfunnsutfordringer, både nå og i fremtiden.
  • I hvilken grad de mulige virkningene og effektene er tydelig formulert og troverdige.

Kommunikasjon og utnyttelse

  • I hvilken grad riktig praksis for åpen forskning er en integrert del av prosjektet for å sikre åpen deling og utstrakt tilgang på forskningsresultater.
  • Kvaliteten på, og omfanget av, kommunikasjons- og involveringsaktiviteter rettet mot relevante interessenter/brukere.
  • I hvilken grad samarbeidspartnerne er involvert i arbeidet med å ta i bruk prosjektets resultater.

Gjennomføring

  • Kvalitet på prosjektleder og prosjektgruppe
  • I hvilken grad prosjektleder har relevant kompetanse og erfaring og har vist evne til å utføre forskning av høy kvalitet. 
  • I hvilken grad prosjektdeltakerne utfyller hverandre, og i hvilken grad prosjektgruppen innehar den nødvendige kompetansen for å gjennomføre prosjektet på en effektiv måte.

Kvaliteten på prosjektets organisering og ledelse

  • I hvilken grad prosjektets organisering er effektiv og i samsvar med prosjektets mål og leveranser.
  • I hvilken grad oppgavene i prosjektet er fordelt på en måte som sikrer at alle prosjektdeltakere har en tydelig rolle og tilstrekkelig med ressurser til å fylle denne rollen.
  • I hvilken grad ledelse og styring i prosjektet er organisert på en egnet måte.

Relevans for utlysningen

Tematisk innretning

  • I hvilken grad prosjektet tilfredsstiller den tematiske innretningen i utlysningen.

Utlysningens krav og kjennetegn

  • I hvilken grad prosjektet tilfredsstiller kravene til samarbeidspartnere i prosjektet.
  • I hvilken grad prosjektet dekkes av andre kilder enn HAVNÆR.

Behandlingsprosedyre

Vi vurderer søknaden din slik den er sendt inn. Når søknadene er mottatt, vil UiTs administrasjon først sjekke at alle formelle krav er oppfylt. Søknader som ikke tilfredsstiller de formelle kravene, vil bli avvist.

Der hvor kravene er oppfylt, gjør UiTs administrasjon søknaden, med alle obligatoriske vedlegg, tilgjengelig for styringsgruppen for HAVNÆR. Søknadene blir ikke vurdert av egne evaluatorer. Styringsgruppen vurderer søknadene og innstiller til rektor. Søknader som ligger utenfor de tematiske avgrensningene i utlysningen, vil bli avslått.

Søkerne vil etter behandlingen av søknadene få en e-post der de blir orientert om vedtaket i styringsgruppen. 

Kontakt

Spørsmål om utlysningen kan rettes til:

Jan-Gunnar Winther, 77646829,  jan-gunnar.winther@uit.no

Pål Vegar Storeheier, 77660465, paal.v.storeheier@uit.no 

Zølvi Pedersen, 77645065, zolvi.pedersen@uit.no

Innsending av søknad

Søknad sendes til Zølvi Pedersen, zolvi.pedersen@uit.no

Sist oppdatert: 07.05.2024

UiT prioriterer å styrke undervisnings- og utdanningskvaliteten ved egen institusjon, og UiT Talent Utdanning er et viktig virkemiddel i dette arbeidet. Formålet med UiT Talent Utdanning er å motivere til utvikling av nye og innovative undervisnings- og vurderingsformer ved UiT for å gi økt kvalitet i utdanningene, og bedre og relevant læring for studentene. Vi ønsker også å bidra til at det utarbeides og sendes enda flere gode søknader på eksterne tilskuddsordninger på utdanningsfeltet. På nåværende tidspunkt rommer UiT Talent Utdanning to tiltak: Program for utdanningskvalitet og Prosjektetableringsstøtte (PES-midler).

Program for utdanningskvalitet er en utlysningsbasert tilskuddsordning som skal finansiere utviklingsprosjekter på opptil to år ved UiT. Disse prosjektene kan danne grunnlaget for en søknad på eksterne midler, men det er ikke et krav. Det kommer en ny utlysning hvert år, og tematisk innretning vil variere. PES-midlene, på sin side, er direkte knyttet til ekstern finansiering, og skal bidra til å øke andelen søknader fra UiT på midler fra Direktoratet for høyere utdanning og kompetanse, Erasmus+ eller andre eksterne aktører. Ordningen skal bidra til å avlaste søkere fra UiT i forbindelse med utforming av prosjektforslag og søknadsskriving, både når det gjelder kostnader og tidsbruk, samt bidra til at kvaliteten på innsendte søknader på ekstern finansiering blir enda bedre.




Program for utdanningskvalitet 2024


UiT prioriterer å styrke undervisnings- og utdanningskvaliteten ved egen institusjon. En viktig finansieringskilde for fagmiljøene har vært og er «Program for utdanningskvalitet» (PUK), i regi av Strategisk utdanningsutvalg. I år vil virkemiddelet finansiere utviklingsprosjekter innen utdanning på opptil to år. Målsetningen er å stimulere til utvikling av nye undervisnings- og vurderingsformer ved UiT for å gi økt kvalitet og relevans i utdanningene.

Programmet åpnes nå for søknader for 2024 og vi oppfordrer alle fagmiljø til å benytte anledningen til å utvikle søknader som kan bidra til å gjøre undervisningen enda bedre. Under beskrives opplegget for PUK 2024. 

Søknadsfrist er satt til 14.04.24. Søknad sendes til Seksjon for læringsmiljø og utdanningskvalitet via Nettskjema. Har du/dere spørsmål, kan disse rettes til Ingfrid Osen Fossbakk eller Kristina Svensen.

Velkommen som søker!

Rammer for utlysningen 2024

I 2024 lyses det ut prosjektmidler på til sammen kr 5 000 000,- som skal fordeles på interne prosjekter ved UiT Norges Arktiske Universitetet. Det kan søkes om beløp mellom 200 000 og 600 000 kroner.

Prosjektene det søkes midler til, kan være innrettet som prosjekter eller piloter med ambisjoner for (videre) ekstern finansiering dersom det finnes muligheter for det. Dette kan for eksempel skje gjennom utvikling av kurs og utdanningstilbud som videre kan foreslås inn i og finansieres av EUGLOH-alliansen, eller Erasmus+ tilskuddsordninger og program.

Hvem kan søke?

Alle fagmiljø ved UiT Norges arktiske universitet kan søke prosjektmidler under denne utlysningen. Det kan utarbeides søknader fra ett enkelt fagmiljø, eller fra flere forskjellige fagmiljø som har en felles idé som ikke er begrenset til ett konkret fagområde. Det oppfordres til samarbeid på tvers av fagmiljø der dette kan styrke prosjektet, men samarbeid er ikke et krav. For prosjekter som faller inn under tematisk innretning 1 teller det også positivt dersom det allerede er opprettet kontakt og etablert samarbeid med aktører fra arbeids- og næringsliv.

Kriterier for tildeling

Tematiske innretninger

I år som i fjor knyttes Program for utdanningskvalitet i stor grad til UiT strategi Eallju – Drivkraft i nord, og det ønskes utdanningsprosjekter som knyttes til minst en av tre tematiske innretninger (se utdyping av de tematiske innretningene under).  

  1. Utvikling av utdanning tilpasset nærings- og samfunnsliv i nord
  2. Utvikling av undervisnings- og vurderingsformer for digital omstilling
  3. Utvikling av utdanning med søkelys på mangfold, toleranse og et inkluderende læringsmiljø

Krav til prosjektet

  • Innhold og resultater fra prosjektet skal kunne deles, gjenbrukes og videreutvikles.
  • Innhold og resultater fra prosjektet skal kunne innlemmes i utdanningene og videreføres etter endt prosjektperiode. Dette vil altså si at engangshendelser, som for eksempel innleie av eksterne forelesere eller utflukter for studenter, ikke vil kunne dekkes av midler fra PUK 2024. Heller ikke konferansedeltakelser vil kunne dekkes, med mindre prosjektet det søkes midler til skal presenteres.
  • Studentmedvirkning og -involvering må sikres, og de må fremgå av søknaden hvordan dette skal ivaretas.
  • Midler tildelt til prosjektet må ikke anvendes til dekning av generelle driftsutgifter eller tilpasninger som kreves i henhold til lov- eller forskriftsendringer. De skal benyttes til spesifikke initiativ og prosjekter som målrettet bidrar til en substansiell forbedring av utdanningskvaliteten.
  • Prosjektets resultat må formidles utad i etterkant, for eksempel ved å delta på UiTs årlige Utdanningskvalitetskonferanse MOKTA. Deltakelse på andre lokale, nasjonale eller internasjonale fora og arenaer oppmuntres også.
  • Det skal leveres en sluttrapport til Seksjon for læringsmiljø og utdanningskvalitet (maks 4 sider) seinest 6 måneder etter avsluttet prosjekt.
  • Det skal legges fram prosjektregnskap ved prosjektavslutning.

Søknadens innhold

  • Det skal foreligge en begrunnelse for prosjektets relevans med tanke på hvordan det er relatert til UiT og fakultetet sine strategier og til de faglig og/eller pedagogiske utfordringer man står overfor i fagmiljøet/fagmiljøene.
  • Det bør foreligge en klar tanke om prosjektets mål og forventede resultater.
  • Det skal foreligge en fremdriftsplan for prosjektet, dvs. hvordan prosjektet skal realiseres innen planlagt tid.
  • En beskrivelse av hvordan studenter skal involveres i prosjektet må inkluderes i søknaden.
  • Det skal foreligge en plan for formidling av prosjektet.
  • Det skal foreligge en plan for hvordan prosjektet skal evalueres.
  • Det skal fremgå hvordan arbeidet skal videreføres etter endt prosjektperiode, og hvordan resultatene skal forankres i eget fagmiljø.
  • Forankring/støtte ved eget institutt/fakultet, herunder 25% egeninnsats i form av økonomi/arbeidstid, må fremgå av søknaden. Det understrekes at egeninnsats kommer i tillegg til tildelte midler.
  • En skriftlig bekreftelse fra alle instituttledere på at prosjektet er godkjent skal medfølge.
  • Et kostnadsoverslag/budsjett må lastes opp. Det benyttes en sats på NOK 600,- per arbeidstime. Budsjettmal PUK2024 skal brukes. 

Slik søker du:

Søknadsskjema fylles inn og leveres via Nettskjema innen 14.04.24.

Slik behandles søknaden:
Alle søknader må godkjennes av instituttledelse før de sendes til SeLU for saksbehandling. Dette gjelder også for søknader der flere institutter/fakulteter er involvert. Strategisk utdanningsutvalg ved UiT foreslår hvem som til slutt tildeles midler i juni-møtet etter at en komité utnevnt av Prorektor for utdanning har gjennomgått alle søknader. Tildelte prosjektmidler utbetales når institutt har akseptert tildelingen og eventuelt gjort nødvendige endringer i budsjett og prosjektinnhold. SeLU er sekretariat for søknadsprosess og er ansvarlig for oppfølging av prosjektene.

Sist oppdatert: 09.02.2024

Utvikling av utdanning tilpasset nærings- og samfunnsliv i nord

Denne tematiske innretningen søker utdanningsprosjekter som har som formål å gjøre studentene attraktive for arbeids- og samfunnsliv i nord, og bidrar til å utvikle kompetansen de trenger for å møte de utfordringene og mulighetene som finnes. UiT ønsker å utvikle utdanning som kan møte regionens behov og utdanne kandidater som kan hjelpe til med å skape en bærekraftig fremtid for nordområdene. Dette inkluderer prosjekter som hjelper studentene å lære og utvikle ferdigheter som er etterspurt i næringslivet og samfunn i nord, eller som gir dem mulighet til å utforske samarbeidsinitiativ med lokalt arbeids- og næringsliv. Prosjekter som forsterker akademiske og generiske ferdigheter og gir muligheter for praktisk erfaring, som deltakelse i forskningsarbeid eller muligheter for praksis, blir også oppfordret. Følgende områder kan være sentrale dersom man ønsker å utvikle et utdanningsprosjekt knyttet til denne tematikken, men vi poengterer at denne lista ikke er uttømmende:

  • Arbeidslivsrelevans og samarbeid med næringslivet
  • Integrering av generiske ferdigheter og transversale tema som kritisk tenking, kreativitet, innovasjon, tverrfaglighet, problemløsning og samarbeidsevner.
  • Prosjektbasert læring, teambasert læring eller utfordringsbasert læring
  • Aktiv involvering av studenter i forskningsprosjekter
  • Internasjonalt samarbeid

Utvikling av undervisnings- og vurderingsformer for digital omstilling

Utviklingen av undervisnings- og vurderingsformer for digital omstilling er en viktig tematikk som både UiTs egen strategi, Regjeringens Strategi for digital omstilling i universitets- og høyskolesektoren og HK-dirs Handlingsplan for digital omstilling i høyere utdanning og forskning understreker. Målet er å styrke studentenes kompetanse og mulighet til å takle utfordringene i dagens digitale samfunn. For å nå dette målet, er det nødvendig å utvikle en kombinasjon av undervisnings- og vurderingsformer som tar hensyn til mulighetene og begrensningene ved digital teknologi. Dette vil trolig innebære en større grad av digital læring, aktiv læring og andre metoder som bidrar til økt studentengasjement og samarbeid. Videre vil det også kreve en tilpasning av vurderingsformene til digitale læremidler og verktøy slik at de kan måle studentenes ferdigheter og kompetanse på en effektiv og nøyaktig måte. Samlet vil dette bidra til at studentene utvikler sine digitale ferdigheter.

Prosjekter som omhandler utvikling av fleksible vurderingsformer oppfordres særlig til å søke. "Fleksible vurderingsformer" refererer til ulike metoder som kan brukes for å måle studenters læring på en mer variert måte. Dette inkluderer tiltak som formative vurderinger, alternative vurderingsmetoder og individuelle tilpasninger av vurderingen for studenter med spesielle behov. Formålet med fleksible vurderingsformer er å gi en mer omfattende og representativ vurdering av studentenes kunnskap og kompetanse enn det man får til ved for eksempel en skoleeksamen, og på den måten gi studentene bedre mulighet til å vise sin forståelse og kunnskap.

 Andre eksempler på sentrale områder innenfor denne tematiske innretningen kan være:

  • Undervisning og vurdering tilpasset tilgang på og bruk av KI, samt aktiv bruk av KI i undervisning
  • Digitalisering av undervisning og vurdering
  • Utvikling av digitale læringsressurser
  • Pedagogisk bruk av digitale verktøy
  • Bruk av digitale verktøy for studentaktiv læring i små og store grupper
  • Virtuell mobilitet og Collaborative Online International Learning

Utvikling av utdanning med søkelys på mangfold, toleranse og et inkluderende læringsmiljø

Et av UiTs strategiske innsatsområder mot 2030 er talentutvikling og mangfold, og et mangfoldig og inkluderende læringsmiljø er nødvendig for å tilby utdanning av høy kvalitet. UiT skal utvikle studenters talent, sørge for at alle får utvikle potensialet sitt og utnytte mangfold som drivkraft og ressurs. Et inkluderende og mangfoldig læringsmiljø handler om å skape en atmosfære hvor studenter føler seg trygg, verdsatt og respektert uavhengig av deres bakgrunn, kulturelle, etniske og individuelle forskjeller. For å oppnå disse målene er det viktig å ha et søkelys på mangfold, toleranse og et inkluderende læringsmiljø i utviklingen av utdanningene våre. Et inkluderende og trygt læringsmiljø er et læringsmiljø som gir alle studenter mulighet til å delta aktivt, lære sammen og utvikle sine potensialer. Dette kan handle om undervisningsmetoder som kan fremme kritisk tenkning, toleranse, respekt og samarbeidsevner, og som gjør studentene bevisste på egen rolle i samspill med andre i et undervisningsmiljø. Det kan også være viktig å formidle hvordan man kan innlemme mangfoldet i en studentgruppe ved å hente ut potensialet og kreativitet fra hver enkelt student. Utvikling av utdanning med fokus på mangfold, toleranse og et inkluderende læringsmiljø kan være avgjørende for å sikre at alle studenter blir behandlet rettferdig og med verdighet, og at undervisningsmiljøet oppleves trygt og tolerant. Dette kan bidra til både å styrke kvaliteten på utdanning og samtidig skape en mer inkluderende og tolerant kultur i samfunnet for øvrig.  Forslag på tematikk som kan inngå under denne innretningen er som følger:

  • Lære å lære
  • Førsteårsopplevelsen
  • Universell utforming av undervisning og vurdering
  • Digitalt læringsmiljø
  • Kjønns- og mangfoldperspektiv innen utdanning
Sist oppdatert: 09.02.2024

Relevans:

  1. I hvilken grad adresserer prosjektet tematiske innretninger definert i utlysningsteksten?
  2. Hvor relevant er prosjektet for UiT og fakultetets strategier innen høyere utdanning?
  3. Hvor relevant er prosjektet for å møte de faglige og pedagogiske utfordringene man står overfor i fagmiljøet/fagmiljøene?

 Innovasjon og nyskapning:

  1. Hvor innovativt er prosjektet i forhold til eksisterende praksis?
  2. Hvor nyskapende er prosjektet i forhold til bruk av teknologi og/eller pedagogisk tilnærming?

 Kvalitet og gjennomførbarhet:

  1. Hvor godt er prosjektet planlagt og strukturert for å nå de angitte målene?
  2. Er prosjektets mål og forventede resultater realistiske?
  3. Hvor realistisk er fremdriftsplanen for prosjektet?
  4. Hvor realistisk er budsjettet for prosjektet?
  5. På hvilken måte vil prosjekteier evaluere og måle resultater og effekter av prosjektet?
  6. I hvilken grad er studentmedvirkning og -involvering inkludert i prosjektet?

 Formaliteter:

  1. Overholder prosjektet nedre og øvre støttebeløpene angitt i utlysningsteksten?
  2. Inneholder søknaden de nødvendige godkjenningene fra instituttleder(e) for å gjennomføre prosjektet?
  3. Er egeninnsats i form av økonomi/arbeidstid tilstrekkelig dokumentert og beskrevet i søknaden?
  4. Foreligger det en konkret og realistisk plan for hvordan prosjektresultater og implementering vil formidles til fagfellesskapene både internt og eksternt?
Sist oppdatert: 09.02.2024

Program for utdanningskvalitet 2023 vakte stor interesse i fagmiljøene. Ved søknadsfristens utløp hadde det kommet inn 33 gode og spennende søknader, noe som viser den store interessen og engasjementet rundt utdanningskvalitet og utvikling av egen undervisningspraksis ved UiT. Den totale søknadssummen var på i underkant av NOK 15 000 000,-, mens de tilgjengelige midlene var begrenset til NOK 3 000 000,-. Det var med andre ord stor konkurranse om midlene. Av de totalt 33 mottatte søknadene, var det 7 prosjekter som fikk tildelt midler. Under presenteres disse. 

Tematisk innretning 1: Integrering av samiske og/eller kvensk kulturkompetanse i studieprogrammet eller utvikling av moduler som integrerer samisk og/eller kvensk kulturkompetanse 

1. «Psy-sam: Samisk kulturkompetanse i psykologutdanninga»: Prosjektet har som formål å integrere samisk kulturkompetanse og perspektiver i psykisk helsearbeid, og sørge for at kandidatene har nødvendig kompetanse om samisk kultur, historie og identitet for å kunne møte samiske pasienter, brukere eller pårørende som psykologer 

2. «Samisk i barnehagelærerutdanningen»:  Prosjektet ønsker å utvikle undervisning på nordsamisk for studenter med samiskspråklig bakgrunn, samt sørge for innhold om samisk språk, kultur og flerspråklighet for øvrige studenter. 

3. «(Arctic)Encultured knowledge»: Prosjektet ønsker å skape en undervisnings- og forskningsarena som utnytter den nordlige konteksten og integrerer samisk/kvensk kulturkompetanse i kunstutdanning. 

Tematisk innretning 2: Utvikling av undervisnings- og vurderingsformer for kompleks problemløsning (gjenstridige problem/wicked problems) 

4. «Studenters erfaringer med utprøving av kunstig intelligens for økt læring»: Prosjektet vil utforske hvordan KI kan bidra til å forbedre og transformere læringserfaringen ved å utvikle prototyper og forslag til ulike KI-baserte verktøy og tjenester som kan øke effektiviteten av læring.   

5. «AI-Based Tools in Education: Challenges, Possibilities, and Reflected Implementation (AI-EDU)»: Prosjektet ønsker å utvikle en online treningsmodul for undervisere, samt to seminarmoduler som fokuserer på bærekraftig og etisk bruk av KI-verktøy. 

Tematisk innretning 3: Integrering av bærekraft og/eller internasjonalisering i program- og læringsdesign 

6. «Internasjonalisering i klasserom – bærekraftig, internasjonale kompetanse for begynnerstudenter i ingeniørstudiet»: Prosjektet fokuserer på å utvikle førsteårs ingeniørstudenters bærekraftige og internasjonale kompetanse gjennom studentaktive metoder, studentprosjekter og samarbeid med internasjonale studenter i norskstudiet. 

7. «Lærerutdanning i nye kulturelle kontekster»: Prosjektet er et samarbeidsprosjekt mellom norske og sør-afrikanske lærerutdanninger, med fokus på internasjonalisering og kulturelt mangfold, der formålet er å lage en dokumentarfilm for bruk i undervisning, som fremmer refleksjon og kunnskap om kulturmøter i utdanningskonteksten.  

Sist oppdatert: 09.02.2024

Prosjektetableringsstøtte utdanning


Dersom du planlegger å søke ekstern finansiering for utviklingsprosjekter på utdanningsområdet, kan du søke om støtte til å etablere ditt prosjekt gjennom vår interne prosjektetableringsstøtte (PES). Ordningen driftes av UiT-interne midler, og forvaltes av SeFI. Søknadsskjema fylles inn og levers via Nettskjema.

Dersom ønsket er å etablere et prosjekt under et av de sentraliserte tiltakene i Erasmus+, anbefales det å søke å på HK-dirs PES-ordning spesifikt rettet mot dette. Øvrige Erasmus+-tiltak, som for eksempel samarbeidspartnerskap, ønskes velkommen under UiTs PES-ordning. Dersom du er i tvil om ditt utdanningsprosjekt egner seg for den interne PES-ordningen, ta gjerne kontakt med Ingfrid Osen Fossbakk, seniorrådgiver i faggruppe for utdanningskvalitet, eller Kristina Svensen, rådgiver i faggruppe for utdanningskvalitet.

Søknadsfrist:
Løpende

Formål
PES-midlene på utdanningssiden skal bidra til å øke andelen søknader fra UiT på midler fra HK.-dir, Erasmus+ og andre eksterne aktører. Ordningen har som målsetning å motivere undervisere ved UiT til å uforme gode utdanningsprosjekt og stimulere til utvikling av nye og innovative undervisnings- og vurderingsformer ved UiT for å gi økt kvalitet i utdanningene og bedre og relevant læring for studentene. PES-midler gis også til søkere som ønsker ekstern finansiering for etablering av nye studietilbud. PES Utdanning skal bidra til å avlaste søkere fra UiT i forbindelse med utforming av prosjektforslag og søknadsskriving, både når det gjelder kostnader og tidsbruk, samt bidra til at kvaliteten på innsendte søknader på ekstern finansiering blir bedre.

Om utlysningen
Støtten fra PES Utdanning skal bidra til å forbedre kvaliteten på innsendte søknader om ekstern finansiering. Ønsker du tilgang til PES-midler, må du derfor søke så tidlig som mulig, helst så snart et planlagt prosjekt begynner å ta form. Midlene er tilgjenglig i prosjektetableringsfasen frem til EU-søknadsfristen. Sender du inn PES-søknaden til SeFI etter denne fristen, vil søknaden bli avvist. Støtten utbetales kun dersom arbeidet resulterer i et konkret prosjektforslag innen aktuell tidsfrist. Bevilgningen utløses etterskuddsvis. Regnskapsrapport fremlegges før midlene utbetales. Dersom søknaden ikke blir sendt inn, eller er ugyldig, må instituttet være forberedt på å dekke 100% av støttebeløpet.  

Hvem kan søke?
Alle undervisere og fagmiljø ved UiT som planlegger å søke eksterne midler for å utvikle utdanning kan søke prosjektetableringsstøtte. Det kan utarbeides søknader fra ett enkelt fagmiljø, eller fra flere forskjellige fagmiljø som har en felles idé som ikke er begrenset til ett konkret fagområde. Godkjenning fra alle involverte instituttledere må vedlegges søknaden for at PES-midler skal innvilges.

Hva kan det søkes støtte til?

  • Lønn og frikjøp for ansatte ved universitetet som tildeles PES i forbindelse med for eksempel søknadsskriving eller andre oppgaver knyttet til etablering av prosjektet
  • Reise- og møtekostnader for både søker og andre partnere i prosjektet
  • Midlene bør ikke benyttes til innkjøp av ekstern konsulenthjelp i forbindelse med selve søknadsskrivingen. 

Hvor mye støtte kan du få?
Ved UiT er det bestemt at man kan få utbetalt inntil NOK 50 000,- i prosjektetableringsstøtte til utdanningsprosjekt.

Vurderingskriterier

  • Har søkeren sendt inn de nødvendige opplysningene?
  • Er søknaden mottatt innen den aktuelle fristen?
  • Er det planlagte prosjektet i tråd med utlysningen det er aktuelt å søke på? Er prosjektet godkjent av alle involverte instituttledere?
Sist oppdatert: 16.02.2024

Det finnes både nasjonale og internasjonale virkemidler som omfavner utdanning på alle nivå, fra bachelor til ph.d., og disse vil også kunne omfatte arbeid med alle av UiTs kvalitetsområder. Fagmiljø kan enten søke alene eller inngå samarbeid med andre institusjoner. Om samarbeid med partnere utenfor Norge er en ambisjon, vil spesielt EU-programmene eller andre internasjonale initiativer muliggjøre dette. Også UiTs partnerskap i universitetsalliansen EUGLOH medfører en rekke muligheter for samarbeidsprosjekt med et av de øvrige partneruniversitetene.

Nasjonale ordninger

I regjeringas framlegg til statsbudsjett for 2024 blir de aller fleste tilskuddsordningene fra HK-dir, deriblant Senter for fremragende utdanning og Ordning for fleksibel og desentralisert utdanning foreslått faset ut fra og med 2024. Det blir dermed ingen nye utlysninger fra HK-dir. Alle prosjekt som er innvilget tilskudd til og med vedtak i 2023 er sikret sluttføring innenfor godkjent prosjektperiode.

EU-programmer

EU og Erasmus+ har en rekke tilskuddsordninger for mobilitets- og samarbeidsprosjekter innenfor hele utdanningsløpet, samt et program for digitalisering og digital transformasjon i sektoren. Listen oppdateres ved nye utlysninger.

Øvrige internasjonale ordninger

Sist oppdatert: 28.02.2024
  • Les nøye gjennom utlysningsteksten for å sikre at svaret ditt er i samsvar med de spesifikke kriteriene og kravene som er oppført der. Dette inkluderer også å følge eventuelle formelle retningslinjer for søknaden, som lengdebegrensninger eller pålegg om bruk av søknadsmal.
  • Gå grundig inn i de terminologiene som blir brukt i utlysningen, og forsikre deg om at du har en fullstendig forståelse av begrepene. Dette vil hjelpe deg med å tydeliggjøre hva utlysningen faktisk etterspør. For eksempel, hvis du blir bedt om å demonstrere hvordan du vil sikre studentmedvirkning, forsikre deg om at du har en klar forståelse av hva dette betyr, og forklar dette i sammenheng med ditt eget prosjekt.
  • Vis tydelig at prosjektet er relevant og treffer på utlysningen. Dette kan gjøres ved å bruke spesifikke nøkkelord eller uttrykk fra utlysningen i søknaden din, eller ved å følge utlysningens struktur. På denne måten vil de som vurder søknaden fort se relevansen mellom ditt prosjekt og kravene i utlysningen.
  • Sørg for at søknadens struktur klart fremhever hvordan ulike aspekter av prosjektet henger sammen. Dette innebærer å illustrere forbindelsen mellom organiseringen av prosjektet og de spesifikke aktivitetene du planlegger å gjennomføre, for eksempel ved å vise hvordan aktiviteter sammenfaller med tidslinje og budsjettposter. En logisk flyt i søknaden gjør det lettere for leseren å følge prosjektets fremdrift.
  • Vær konkret når du beskriver prosjektet. Presiser hvilke faktiske aktiviteter som skal gjennomføres. Ofte kan det være enklere å fremheve viktigheten av prosjektet enn å beskrive de detaljerte handlingene som vil gjennomføres, men pass på at det er balanse mellom å forklare hvorfor prosjektet er viktig og hva som faktisk vil bli gjort i prosjektperioden. Dette gir en klarere forståelse av hvordan du har tenkt å oppnå prosjektmålene dine, og gjør det lettere å vurdere om aktivitetene er realistiske og relevante.
  • Rediger teksten nøye, og unngå unødvendige gjentakelser av formuleringer og informasjon. Dette sørger for at prosjektet ikke forsvinner i unødvendig tekst, og gjør det lettere å forstå prosjektets mål og innhold.
  • Ta med en vurdering av risiko. Vær oppriktig om potensielle svakheter i prosjektet. Tilpass prosjektet for å minimere tydelige risikofaktorer, eller vis at du har en alternativ plan dersom utfordringene oppstår.
Sist oppdatert: 15.08.2023


UiT Aurora Formidling


UiT Aurora Formidling er et karriereprogram innen formidling som skal bidra til å posisjonere våre forskningsmiljøer mot de store samfunnsutfordringene (søyle 2 i Horisont Europa). Programmet skal bygge formidlerkompetanse og lære deltakerne hvordan bygge profil og synlighet som gjør de attraktive som samarbeidspartnere.

Programmet vil bestå av åpne og lukkede kurs/samlinger hvor deltakerne bevisstgjøres og trenes på hvordan gjør seg mer synlig, relevant og interessant for samarbeidspartnere og hvordan best posisjonerer seg selv som samarbeidspartner i aktuelle utlysninger. Programmet har driftsmidler som deltakerne kan søke om. Meritterte formidlere eller andre gode formidlere vil være mentorer for deltakerne.

Planlagt oppstart 2024. Mer informasjon kommer

Målgruppe: Faglig ansatte som ønsker å bygge dypere kompetanse innen formidling og bidra inn mot de store samfunnsutfordringene.

Sist oppdatert: 07.11.2023

Program prioritert formidling


For å synliggjøre UiT, styrke et utvalg av våre fremragende forskere og bidra til en kunnskapsdrevet samfunnsdebatt, vil UiT gi særlig opplæring og støtte til en strategisk utvalgt gruppe av forskere. Ambisjonen er at deltakere i programmet skal bli nasjonale stemmer innen sine felt, være med på å sette politisk dagsorden og posisjonere seg mot ekstern finansiering. De utvalgte vil i programperioden få kommunikasjonsfaglig opplæring og bistand, med mål om å få innpass i nasjonale medier og gjennomslag i samfunnsdebatten (kronikker, intervjuer, presentasjoner, sosiale medier, etc.).  

Planlagt oppstart 2024. Mer informasjon kommer

Målgruppe: Faglig ansatte som er fremragende innen forskning, innovasjon eller utdanning.

Sist oppdatert: 04.12.2023

UiT Norges arktiske universitets strategi, Eallju - Drivkraft i nord, gir retning for vår faglige virksomhet innen utdanning, forskning og innovasjon. Tiltaksplan for innovasjon og entrepenørskap konkretiserer strategien vår, og skal legge til rette for prioriteringer og aktiviteter som bidrar til at UiT oppfyller samfunnsoppdraget. Det er en målsetting at all offentlig finansiert forskning skal komme samfunnet til nytte, gjennom formidling, spredning av resultater og implementering av ny kunnskap. Virkemidlene under UiT Talent innovasjon er en del av tiltaksplanen for innovasjon og entreprenørskap, og inneholder fra 2023 innovasjonsstipend for master- og ph.d.-studenter, UiTs innovasjonsfond for ansatte og utlysning av 2-årige innovasjonsstillinger.




Innovasjonsstipend for master- og ph.d.-studenter


Mange forskningsarbeider som utføres i forbindelse med master-/ph.d.-arbeid, har et innovasjonspotensial som ved tilførsel av ekstra ressurser kan følges opp. UiTs innovasjonsstipend skal gi kandidaten tid og mulighet til å utvikle ideen videre til en potensiell innovasjon. Innovasjonsstipendet vil være viktig for å øke UiTs innovasjons- og entreprenørskapsaktivitet, samt utdanne studenter som bidrar til innovasjon og entreprenørskap. Ordningen kan også benyttes til å styrke FoU-samarbeidet med privat næringsliv og offentlig sektor. Innovasjonsstipendet skal ikke sees på som en forlengelse av master-/ph.d.-arbeid, men være noe som kommer i tillegg til dette. Fagmiljøene forplikter seg til å ivareta og følge opp kandidaten i prosjektperioden. Det tildeles to stipender per år.

Virkemiddelet er en del av UiT Talent og har søknadsfrist 19. april 2024. Søknad sendes til Seksjon for forskning og innovasjon (SeFI) via Nettskjema. Har du/dere spørsmål så kan disse rettes til Inger Lin U. Ræder, seniorrådgiver i seksjon for forskning og innovasjon, SeFI. 

Utlysning 2024 

For 2024 lyses det ut midler på til sammen 1 000 000 kr som skal fordeles på to stipender på inntil 500 000 kr totalt (inntil 6 måneder lønn) fra sentralt nivå tilknyttet oppfølging av innovasjons- og kommersialiseringsarbeid. Fakultet/institutt bidrar med dekning av øvrige kostnader inkl. stiller laboratorier/kontorplass til disposisjon for kandidaten.     

Selve stipendordningen 

  • Stipendrammen fra strategisk fond på inntil 500 000 kr totalt skal benyttes til finansiering av inntil 6 måneder lønn for ph.d.-/masterkandidat som har en idé de ønsker å videreutvikle til en potensiell innovasjon. 
  • Søknadstypen er åpen for finansiering av ulike typer innovasjoner (produktinnovasjon, prosessinnovasjon, tjenesteinnovasjon, sosial innovasjon). Dette må det krysses av for i søknadsmalen. For produktinnovasjoner (og evt. prosessinnovasjoner) er søknadstypen åpen for tidligfase prosjekter (Proof-of-concept) før innsending av DOFI (Disclosure of invention). Det ligger ellers en forventning om at DOFI kan sendes inn i løpet av stipendperioden for denne type innovasjon.  
  • Det forutsettes at fakultet/institutt bidrar med dekning av alle øvrige kostnader og stiller laboratorier og kontorplass til disposisjon for kandidaten.   
  • Det forutsettes at fagmiljøet bidrar med egen tid til å bistå kandidaten i prosjektperioden.   
  • Ved innvilgelse av innovasjonsstipend vil søker bli ansatt ved det instituttet ved UiT der fagmiljøet hører til. Gjeldende regler for IPR er som for vitenskapelig ansatte ved UiT. 
  • Søknadsmal skal benyttes og søknaden skal leveres via nettskjema. 
  • Prosjektene må starte i løpet av 2024.

Kriterier for å få tildelt innovasjonsstipend 

  • Kandidaten må være tilknyttet et institutt ved UiT. For masternivå må kandidaten ha innlevert sin masteroppgave innen 31. mai 2024 eller ha fullført utdanningen inntil 12 måneder før søknadsfristen. For ph.d.-nivå må kandidaten være under utdanning ved oppstart av stipendet. 
  • Ideen skal være basert på forskning utført ved UiT og må ha innovasjonspotensial. Det er en fordel om behovet/markedet for innovasjonen er identifisert.  
  • Sannsynligheten for å kunne realisere innovasjonen må være høy. Fagmiljø må prioritere veiledning og mentorering til kandidaten. Tilhørighet til et fagmiljø som kan vise til gode resultater innen innovasjon eller kan dokumentere tett og godt samarbeid med næringsliv/offentlig virksomheter vil være positivt.  
  • Stipendet skal bidra til realisering av innovasjonen, og gi kandidaten mulighet til å utvikle, konkretisere eller utvikle ideen videre.  
  • Nødvendig egeninnsats må foreligge fra institutt og/eller fakultet. Evt. ytterligere tillegg i egeninnsats fra fakultet/institutt som bidrar til forlengelse av stipendperioden utover 6 måneder må spesifiseres og vil telle positivt i vurderingen.  
  • Selve søknaden skal inneholde en beskrivelse av idéen, begrunnelse for hvorfor idéen og søker bør motta innovasjonsstipend, en beskrivelse av fagmiljø og tilgjengelig støtte fra institutt/fakultet og hvilke aktuelle finansieringskilder som det er tenkt å søke om for videreutvikling av ideen etter at stipendperioden er utløpt.   
  • Søknad må godkjennes av instituttleder. 

Søknadsmal og vedlegg 

Søknaden skal inneholde informasjon om søker, veileder og eventuelle andre involverte. Videre skal den inneholde en beskrivelse av ideen med avkrysning for innovasjonstype, en begrunnelse om hvorfor ideen og søker bør få innovasjonsstipend, spesifikasjon av og fagmiljø og en beskrivelse av tilgjengelig støtte fra institutt/fakultet. Søknadsmal skal benyttes og finnes her.

Søknaden skal i tillegg inneholde kandidatens CV, budsjett, og en bekreftelse om egeninnsats fra fakultet/institutt. Dersom det er innlevert en DOFI for ideen, skal også bekreftelse på innlevert DOFI vedlegges. Kandidater som ikke har levert masteroppgaven ved søknadstidspunktet må legge med en bekreftelse fra fakultet/institutt på at de skal levere innen 31.05.2024. 

Søknaden leveres via Nettskjema. Bare søknader levert via nettskjema vil bli godkjent. Søknadsfrist 19.04.2024 kl. 13:00 (CET). Avklaring forventes i juni 2024. 

Søknadsbehandling 

Alle søknader må godkjennes av instituttledelse før de sendes til SeFI for saksbehandling. 

Søknadene vurderes av en komite og strategisk utvalg for innovasjon (SUI) gir råd om hvilke prosjekter som skal finansieres.  Tildelte prosjektmidler utbetales når institutt har akseptert tildelingen og prosjektavtale er inngått. SeFI er sekretariat for søknadsprosessen. En sluttrapport med beskrivelse av oppnådde resultater skal leveres til SeFI innen 2 måneder etter prosjektslutt. 

Sist oppdatert: 29.04.2024

Innovasjonsstillinger


UiT startet i 2019 en ordning med tildeling av 2-årige innovasjonsstillinger for å videreutvikle ideer som har et stort innovativt potensiale. Denne ordningen videreføres under UiT Talent. 

Utlysningen for 2023 er nå lukket. Se den fullstendige utlysningen med søknads- og evalueringskriterier her.

Ny utlysning planlagt høsten 2024.

Sist oppdatert: 29.01.2024

Innovasjonsfond for ansatte


Det er etablert et innovasjonsfond ved UiT som skal stimulere til økt antall innovasjoner blant ansatte. Det kan innvilges støtte innenfor tre ulike kategorier (forprosjekter, hovedprosjekter og forsterkningsmidler). Virkemiddelet er søknadsbasert. Forprosjekter har en løpende utlysning, hovedprosjekter har søknadsfrist 3. mai 2024, mens forsterkningsmidlene har søknadsfrist 8. nov 2024. Søknader til FORPROSJEKTER for 2024 er nå lukket.

Søknadsmaler må benyttes. Søknader leveres via Nettskjema.

Kontakpersoner: 

Inger Lin U. Ræder, senior adviser research and innovation, SeFI  

Elisabeth Blix Bakkelund, senior adviser research and innovation, SeFI

Søknadsmaler

Søknadsmalen for hovedprosjekter er basert på malen for Forskningsrådets verifiseringsprosjekter. Malen til forprosjekter er en forenklet versjon av denne. Søknader om forsterkningsmidler må legge ved den opprinnelige søknaden om ekstern finansiering sammen med evalueringsrapporten.

Søknadsmal forprosjekter

Søknadsmal hovedprosjekter

Sist oppdatert: 02.05.2024

Forprosjekter vil kunne støtte ulike typer innovasjon og skal fange opp gode ideer fra fagmiljøene. Forprosjekter skal støtte tidlig-fase ideutvikling slik at du kan sjekke om ideen er levedyktig (for eksempel Proof-of-concept før innsending av DOFI og for kartlegging av tjenestebehov). Prosjektene kan ha en varighet på maksimalt 6 måneder og det kan søkes om støtte på inntil 100 000 NOK. Type innovasjon spesifiseres i søknadsskjemaet (produktinnovasjon, prosessinnovasjon, tjenesteinnovasjon, sosial innovasjon, annet). Søknaden må godkjennes av fakultet/institutt. Det er forventet at prosjektet skal kunne bidra til innlevering av DOFI eller avklaring av samfunnsnytten. 

Totalramme: 500 000 NOK  

Søknadsfrist: Rammen for 2024 er brukt. Ikke åpen for søknader per tiden.

Søknadskrav: 

  • Søker må være vitenskapelig ansatt ved UiT (gjerne i team med studenter).  
  • Prosjektet må være pre-start-up, ikke knyttet til eksisterende bedrift.  
  • Søknader må være institusjonelt forankret, et fakultet/institutt ved UiT må støtte prosjektet, og skal være prosjektansvarlig for søknaden.  
  • Prosjektene må starte i løpet av 2024.

Vurderingskriterier (se søknadsmal for utfyllende informasjon): 

Forskning og innovasjon 

  • Forskningsresultater. 
  • Innovasjonsgrad.

Virkninger og effekter 

  • Verdiforslag og samfunnsnytte. 
  • Realiseringsstrategi.

Gjennomføring 

  • Prosjektplan. 
  • Ledelse, gruppe og ekspertise. 

Hva kan søkes om støtte til: 

  • Lønnskostnader for nødvendige aktiviteter til ideutvikling    
  • Konsulenttjenester, kjøp av FoU tjenester    
  • Materialer   
  • Reisekostnader

Hva dekkes IKKE: 

Grunnforskning, utviklingskostnader for eksisterende bedrifter, utvikling og markedsføring av eksisterende produkter og tjenester, kommunikasjonsaktiviteter.  

Søknadsbehandling: 

Behandles løpende innenfor totalrammen. Det er en administrativ behandling av søknadene, ved behov i samråd med relevante fagmiljø ved UiT og TTO. Besluttes av nivå 1 v/rektorat.      

Sluttrapport:  

Prosjektleder er ansvarlig for implementering og sluttrapportering.  

Søknadsmal for forprosjekt 

Sist oppdatert: 02.05.2024

Hovedprosjekt kan ha en varighet på maksimalt 18 måneder og det kan søkes om støtte på inntil 375 000 NOK.  Tildelingen vil i tillegg utløse ekstra midler til støtte fra Norinnova AS. Denne søknadstypen er i første omgang rettet mot kommersialiseringsprosjekter og krever innlevert DOFI og en godkjenning fra fakultet/institutt. Samme prosjekt kan bare motta støtte til hovedprosjekt én gang.

Totalramme: 1 500 000 NOK 

Søknadsfrist: 03.05.2024 kl 13:00 CET. Søknad sendes inn via Nettskjema.

Søknadskrav:  

  • Søker må være vitenskapelig ansatt ved UiT og ha en ph.d.-grad (gjerne i team med studenter).  
  • Prosjektet må være basert på DOFI levert til UiT, og UiT må ha hevdet rettigheter. Bekreftelse på innlevert DOFI må legges ved. 
  • Prosjektet må være pre-start-up, ikke knyttet til eksisterende bedrift.  
  • Søknader må være institusjonelt forankret, et fakultet/institutt ved UiT må støtte prosjektet og skal være prosjektansvarlig for søknaden.  
  • Prosjektene må starte i løpet av 2024.

Vurderingskriterier: 

Kriteriene for hovedprosjekter er de samme som Forskningsrådets kriterier for verifiseringsprosjekter. 

Hva kan søkes om støtte til: 

  • Lønnskostnader for nødvendige aktiviteter til ideutvikling 
  • Konsulenttjenester, kjøp av FoU tjenester 
  • Materialer 
  • Reisekostnader

     Evt. andre kostnader må spesifiseres i søknad og godkjennes før bruk.    

Hva dekkes IKKE: 

Grunnforskning, utviklingskostnader for eksisterende bedrifter, utvikling og markedsføring av eksisterende produkter og tjenester, kommunikasjonsaktiviteter.   

Søknadsbehandling: 

Strategisk utvalg for innovasjon (SUI) gir råd om innstilling, evt. i samråd med relevante fagmiljø ved UiT og TTO, og besluttes av nivå 1 v/rektorat.     

Sluttrapport: 

Prosjektleder er ansvarlig for faglige leveranser og for å levere sluttrapport på prosjektet. Rapporten skal inkludere hvordan midlene har blitt brukt og en kort oppsummering av status for milepæler.   

Søknadsmal for hovedprosjekt

Sist oppdatert: 21.03.2024

UiT ønsker å bidra til økt innovasjonsaktivitet ved å bidra med forsterkningsmidler til viktige innovasjonsprosjekter. Midlene skal brukes i tilleggsaktiviteter som støtter opp om, eller bygger på det eksternt finansierte prosjektet, men skal ikke være en delfinansiering til det eksternt finansierte prosjektet. 

Totalramme: Totale midler i fondet innen denne kategorien vil være på minimum 1 MNOK. Beløpet kan bli høyere, avhengig av antall innvilgede prosjekter i de andre kategoriene. Støttebeløpet vil vurderes ut fra størrelsen på det eksternt finansierte prosjektet, behovet for forsterkning og tilgjengelige midler i fondet. 

Søknadsfrist: 08.11.2024, 13:00 CET. Søknad sendes inn via Nettskjema.  

Søknadskrav: 

  • UiT-ledede prosjekter som oppnår kvalifisering- eller verifiseringsprosjekt i Forskningsrådet eller innovasjonsprosjekter i Horisont Europa der UiT er prosjektleder/koordinator (ERC PoC, EIC Pathfinder, EIC Transition og EIT KIC Actions) kan søke om forsterkningsmidler. 
  • PI må være vitenskapelig ansatt ved UiT og støtten skal gå til prosjekt ved UiT. 

Vurderingskriterier: rangering vil gjøres basert på den eksterne evalueringen.  

Søknadsbehandling:  

Aktuelle prosjekter som oppnår ekstern finansiering, må søke støtten innen fristen 8. november 2024. SeFI behandler søknadene, og strategisk utvalg for innovasjon gir råd om innstilling, som besluttes av nivå 1 v/rektorat.  

Hva kan støttes: Midlene skal brukes til selvstendige tilleggsaktiviteter som støtter opp om, eller bygger på det eksternt finansierte prosjektet, og skal ikke brukes til aktiviteter som allerede er finansiert. 

Hva dekkes IKKE: støtten kan ikke benyttes som egenandel i søknadene. 

Søknader om forsterkningsmidler må legge ved den eksterne søknaden og evalueringsrapporten. 

Sist oppdatert: 21.03.2024

Innovasjonslaboratorier


Virkemiddelet er under detaljering, og vil introduseres i 2024.

Sist oppdatert: 24.04.2023

Start-up stipend 


UiT har gjennom arbeidet med og implementering av Tiltaksplan for innovasjon og entreprenørskap, fokusert på virkemidler og tiltak for å styrke innovasjonskultur og bidra til at forskning kommer til økonomisk- eller samfunnsmessig nytte.  Basert på denne gjennomgangen, Handelshøgskolen/Idegeneratorens entreprenørskapsfond, oversikt over eksisterende virkemidler, og erfaringer fra andre universitetsmiljø – ble det vedtatt i universitetsstyret  (S 18/23) et tiltak under UiT Talent innovasjon;  300.000 til et entreprenørskapsfond for studenter ved UiT.  Det tildeles 30.000 per stipend. 

Virkemiddelet har utelukkende studenter som mågruppe. 

Hensikten er å gi studenter mulighet til  å konkretisere ide, løse utfordringer med produkt/tjeneste, synliggjøre og avklare marked og konkurrentanalyse.

Ofte vil dette være aktiviteter relatert til utvikling av ide, prototyping, undersøkelser og testing av markedsbehov m.m.Penger kan ikke gå til lønn. 

Første utlysning har søknadsfrist 26.04.2024, https://nettskjema.no/a/startup  

Retningslinjer for stipendet.

Ansvarlig; mette.r.midtgard@uit.no 

Sist oppdatert: 08.04.2024

Virkemidlet Forskningsinfrastruktur har to komponenter: Vitenskapelig utstyr kategori I og Vitenskapelig utstyr kategori II. Kategori I er en videreføring av ordningen Infrastruktur i Strategisk fond, med noen justeringer. Kategori II er utviklet i sammenheng med etableringer av UiT Talent. For begge kategoriene vil det gjennomføres årlige utlysninger.

Kategori II er rigget for forskningsinfrastrukturer som har en total kostnadsramme på 15-35 MNOK, og som derav krever langsiktig planlegging av finansieringen. Her er det planlagt at tildelte midler settes av i ett dedikert fond, for over tid å danne samfinansiering med eksterne midler og øvrige interne midler. Ordningen skal skape finansiell manøvrerbarhet for å planlegge for større investeringer i kombinasjon med anen finansiering. Kategori I er en videreføring av ordningen Infrastruktur i Strategisk fond.

Virkemidlet Forskningsinfrastruktur skal støtte opp om eksternfinansierte forskningsprosjekter og samtidig være med å danne basis for prosjektforslag til konkurranseutsatte arenaer for forskningsfinansiering.   

Begge kategoriene baserer seg på utlysninger der det inviteres til å utvikle forslag, og som rangeres og priorites av Forskningsstrategis utvalg (FSU) med råd til rektor om finansiering. Saksbehandlingen gjøres av sekretariatet til FSU (SEFI).

Utlysninger gjøres kjent via Nyhetsbrev (krever påmelding) og på nettsiden for UiT Talent.

Kontaktperson: Steinar.paulsen@uit.no




[Utlysning Kategori I]


 Forskningsinfrastruktur Kategori I

Virkemidlet Forskningsinfrastruktur har to komponenter: Vitenskapelig utstyr kategori I og Vitenskapelig utstyr kategori II. Kategori I er en videreføring av ordningen Infrastruktur i Strategisk fond, med noen justeringer. Kategori II er utviklet i sammenheng med UiT Talent. For begge kategoriene gjennomføres årlige utlysninger.

Kategori I er rigget for vitenskapelig utstyr som har en totalkostnad (investering) på over NOK 1,5 mill i innkjøp. Retningslinjene for virkemidlet fordrer en 50:50 fordeling av kostnaden mellom institusjons- og fakultetsnivået, dvs at inntil 50% dekkes av UiT Talent (institusjonsnivå). Det er i prinsipp ingen øvre økonomisk grense for investeringen. Tilgjengelige midler i UiT Talent infrastruktur er NOK 20 mill for 2024, og samlet kan det dermed gjørs investeringer for inntil 40 mill NOK under denne utlysningen.

Virkemidlet UiT Talent infrastruktur skal støtte opp om eksternfinansierte forskningsprosjekter og samtidig være med å danne basis for nye prosjektforslag til konkurranseutsatte arenaer for prosjektfinansiering.  

Begge kategoriene (I og II) er basert på utlysninger der det inviteres til forslag på nye eller oppgradering av eksisterende forskningsinfrastruktur. Forslagene rangeres og prioriteres av Forskningsstrategis utvalg (FSU), som gir råd til rektor om finansiering. Saksbehandlingen gjøres av sekretariatet til FSU. Fakultetene/avdelingene oversender sine forslag i prioritert rekkefølge til sekretariatet for FSU, som innstiller til rektor. FSU kan ved behov engasjere en egen UiT-intern gruppe som bistår i utvelgelsen. 

Finansiering: For å være støtteverdig må investeringen ha en totalkostnad på over NOK 1,5 mill, hvorav inntil 50% dekkes av UiT Talent (institusjonsnivå).

Totalramme for utlysningen: 2 x 20 mill kroner.

SØKNAD leveres via Nettskjema.  Søknadsmal skal benyttes – se her.

Søknadsmal for prosjektbeskrivelsen og evalueringskriterier tar utgangspunkt i Forskningsrådets nasjonale satsing på forskningsinfrastruktur – se her. Søknaden (Max 30 MB) skal lastes opp i Nettskjema.

Kontakt: Steinar.paulsen@uit.no, Seksjon for forskning og innovasjon

Søknadsfrist: 16.08.24, 13:00 CEST.

Utlysningen gjøres kjent via Nyhetsbrev (krever påmelding) og på nettstedet www.uit.no/talent

Hvem kan søke? Søker må være fast vitenskapelig tilsatt ved UiT. Søknaden må forankres hos fakultetets ledelse, dvs fakultetet må prioritere og støtte investeringen og være prosjektansvarlig for søknaden.  

Hva kan det søkes om støtte til? Med forskningsinfrastruktur menes i denne sammenheng avansert vitenskapelig utstyr og utstyrsfasiliteter, datainfrastruktur for FAIR data, samt vitenskapelige databaser og samlinger.

Midler fra forskningsinfrastruktur Kategori I kan benyttes til investeringer i nye, og eller oppgradering av eksisterende, forskningsinfrastrukturer. Infrastrukturenes driftskostnader skal som prinsipp dekkes av eksternt finansierte prosjekter som anvender forskningsinfrastrukturen. Tildelte midler kan derfor ikke benyttes til infrastrukturenes drift, og heller ikke til etablering av infrastrukturen.

Driften av infrastrukturen skal planlegges innenfor en forretningsmodell der prosjekter som anvender infrastrukturen skal bidra til å finansiere driftskostnadene. Forretningsmodellen skal såldedes inneha en modell for hvordan kapasiteten i infrastrukturen skal utnyttes ved å gjøre infrastrukturen tilgjengelig for brukere både internt ved UiT og utenfor UiT.  

Vurderingskriterier (tilsvarende som for INFRA 2023)

Prosjektforslagene vurderes i lys av formålet med utlysningen og etter disse kriteriene:

  1. Forskning og innovasjon

I hvilken grad infrastrukturen vil bidra til faglig fornyelse og/eller bredde

I hvilken grad infrastrukturen vil bidra til å løfte forskningen til et ledende nivå

I hvilken grad infrastrukturen tilbyr tjenester som svarer på relevante forskningsmiljøers eller forskningsområders behov

Hvorvidt infrastrukturen er "state-of-the-art" – de best tilgjengelige teknologiske løsningene velges.

Hvordan infrastrukturen passer inn i landskapet av relevante eksisterende infrastrukturer, og i hvilken grad søknaden er tilpasset disse.

  1. Virkninger og effekter

I hvilken grad det er mulige virkninger og effekter av infrastrukturen på: Forskningssystemet. Innovasjon. Samfunn.

I hvilken grad infrastrukturen tilrettelegger for brukermedvirkning fra forskningsmiljøer, næringsliv, offentlig forvaltning og andre relevante bidragsytere.

  1. Gjennomføring

I hvilken grad prosjektgruppen har relevant kompetanse og ressurser til å etablere, drifte og tilby tjenester til relevante brukermiljøer.

I hvilken grad det:

- foreligger en gjennomtenkt og realistisk plan for etablering/oppgradering av infrastrukturen,

- foreligger det planer for hvordan data som infrastrukturen generer/håndterer skal struktureres, lagres og publiseres eller på annen måte gjøres tilgjengelig. Se forskningsdata ved UiT.

  1. Nasjonal viktighet

Vurderes ut fra i hvilken grad infrastrukturen:

- har bred nasjonal interesse

- finnes kun på ett eller få steder i landet.

- støtter opp om nasjonalt prioriterte forskningsområder og strategier.

  1. Samarbeid og arbeidsdeling

Vurderes ut fra i hvilken grad prosjektet:

- bidrar til en hensiktsmessig nasjonal arbeidsdeling.

- vil utnytte den nasjonale forskningskompetansen.

- fremmer nasjonalt samarbeid om investeringer og drift.

  1. Nytte for samfunnet

I hvilken grad infrastrukturen bidrar til:

- innovasjon og/eller verdiskapning i næringsliv og/eller offentlig sektor, der dette er relevant.

- økt kunnskap/kompetanse av betydning for samfunnet.

  1. Gjennomføring og organisering

I hvilken grad:

- prosjektet har en økonomisk robust driftsmodell for infrastrukturen.

- det foreligger en gjennomtenkt og realistisk finansieringsplan for etablering/oppgradering.

- det foreligger gode planer for å gjøre infrastrukturen tilgjengelig for relevante brukere utenfor Ui T

Sist oppdatert: 22.05.2024

[Utlysning kategori II ]


Forskningsinfrastruktur Kategori II

Virkemidlet Forskningsinfrastruktur har to komponenter: Vitenskapelig utstyr kategori I og Vitenskapelig utstyr kategori II. Kategori I er en videreføring av ordningen Infrastruktur i Strategisk fond, med noen justeringer. Kategori II er utviklet i sammenheng med UiT Talent. For begge kategoriene gjennomføres årlige utlysninger.

Kategori II er rigget for forskningsinfrastrukturer som overstiger investeringer som er mulig å dekke via kategori I og som dermed krever langsiktig planlegging for finansieringen. Innkjøpet av infrastrukturen i kategori II kan totalt ha en kostnadsramme på 15-35 MNOK.

Her er det planlagt at tildelte midler settes av i ett dedikert fond, for over tid å danne samfinansiering med eksterne midler og øvrige interne midler. Ordningen skal skape finansiell fleksibilitet for å planlegge for større investeringer i forskningsinfrastruktur.

Virkemidlet Forskningsinfrastruktur skal støtte opp om eksternfinansierte forskningsprosjekter og samtidig være med å danne basis for prosjektforslag til konkurranseutsatte arenaer for forskningsfinansiering.  

Begge kategoriene (I og II) er basert på utlysninger der det inviteres til forslag på nye eller oppgradering av eksisterende forskningsinfrastruktur. Forslagene rangeres og prioriteres av Forskningsstrategis utvalg (FSU), som gir råd til rektor om finansiering. Saksbehandlingen gjøres av sekretariatet til FSU. Fakultetene/avdelingene oversender sine forslag i prioritert rekkefølge til sekretariatet for FSU, som innstiller til rektor. FSU kan ved behov engasjere en egen UiT-intern gruppe som bistår i utvelgelsen. 

Finansiering: For å være støtteverdig må investeringen ha en kostnadsramme på 15-35 MNOK, hvorav inntil 50% dekkes av UiT Talent (institusjonsnivå).

Totalramme for utlysningen kategori II: 2 x 27.8 mill kroner

SØKNAD leveres via Nettskjema..  Søknadsmal skal benyttes – se her.

Søknadsmal for prosjektbeskrivelsen og evalueringskriterier tar utgangspunkt i Forskningsrådets nasjonale satsing på forskningsinfrastruktur – se her. Søknaden (Max 30 MB) skal lastes opp i Nettskjema.

Kontakt: Steinar.paulsen@uit.no, Seksjon for forskning og innovasjon

Søknadsfrist: 16.08.24, 13:00 CEST.

Utlysningen gjøres kjent via Nyhetsbrev (krever påmelding) og på nettstedet www.uit.no/talent

Hvem kan søke? Søker må være fast vitenskapelig tilsatt ved UiT. Søknaden må forankres hos fakultetets ledelse, dvs fakultetet må prioritere og støtte investeringen og være prosjektansvarlig for søknaden.

Hva kan det søkes om støtte til?

Det kan søkes støtte til forskningsinfrastruktur med en finansieringsplan ut over det som normalt kan prioriteres innenfor ett budsjettår, og der det planlegges for finansiering fra ulike kilder.

Avsetninger til investeringer har etter departementets nye rutiner ingen grense, og vil ikke skape et avsetningsproblem for universitetet. Det vil opprettes et fond hvor det etter søknad fra enhetene settes av midler til spesifikke infrastrukturenheter i et visst antall år. Enhetene avsetter tilsvarende beløp for de samme årene.  

Med forskningsinfrastruktur menes i denne sammenheng avansert vitenskapelig utstyr og store utstyrsfasiliteter, datainfrastruktur for FAIR data, samt vitenskapelige databaser og samlinger.

Midler fra forskningsinfrastruktur Kategori II kan benyttes til investeringer i nye, og eller oppgradering av eksisterende, forskningsinfrastrukturer. Infrastrukturenes driftskostnader skal dekkes av de prosjekter som anvender forskningsinfrastrukturene, så langt dette er mulig. Tildelte midler kan derfor ikke benyttes til infrastrukturenes drift, og heller til etablering av infrastrukturer.

Driften av infrastrukturen skal planlegges innenfor en forretningsmodell der prosjekter som anvender infrastrukturen skal bidra til å finansiere driftskostnadene. Forretningsmodellen skal såldedes inneha en modell for hvordan kapasiteten i infrastrukturen skal utnyttes ved å gjøre infrastrukturen tilgjengelig for brukere både internt ved UiT og utenfor universitetet.

Vurderingskriterier (tilsvarende som for INFRA 2023)

Sist oppdatert: 22.05.2024