Illustrasjonsbilde

UiT Talent

English flag

Det er nødvendig for UiTs utvikling som forsknings-universitet at den eksternt finansierte delen av aktiviteten utvikles til økt kapasitet innen forskning, utdanning, innovasjon og formidling. For å nå det målet kreves innsats og engasjement fra ledere, vitenskapelig ansatte, samt det forskningsadministrative støtteapparatet. UiT Talent inneholder virkemidler som skal inspirere og støtte opp om økt antall forslag til nye prosjekter for ekstern finansiering, nasjonalt og internasjonalt.

Aktiv deltakelse på de nasjonale og internasjonale forskningsarenaene anses som avgjørende for utviklingen av UiT som en ledende forskningsinstitusjon slik det er beskrevet i UiTs strategi, Eallju–Drivkraft i nord. Det omfattende settet forskningsstøtteverktøy og programmer innen UiT Talent har som mål å underbygge UiTs strategi, og styrke UiT som institusjon for kunnskapsproduksjon ved å tilby et solid støttesystem for UiT-forskere for å definere og nå sine karrieremål, og utvikle forskningsprosjekter for ekstern finansiering tilpasset deres karrierestadium, ferdigheter og profil som forskere. Videre har UiT Talent forskning også som mål å proaktivt styrke konkurransepotensialet til forskningsmiljøer ved UiT som ennå ikke har erfaring med å skaffe eksterne forskningsmidler. UiT Talents tverrgående verktøy utfyller fakultetenes verktøy for å styrke faglig kvalitet og omfang slik at institusjonen kan nå sine forskningsmål.




UiT Aurora Outstanding


Talentutviklingsprogrammet UiT Aurora Outstanding er en del av UiT Talent. Dette er et karriereutviklingsprogram som tilbyr en tverrfakultær og systematisk oppfølging av forskertalenter som er i starten av sin forskerkarriere. Programmet er et samarbeid mellom UiT Norges arktiske universitet og Tromsø forskningsstiftelse (TFS). Programmet har som mål å gi deltagerne muligheten til å utvikle sin karriere ved UiT mot å bli  leder av en internasjonalt anerkjent forskergruppe, og å styrke deres mulighet til å innhente konkurransedyktig ekstern finansiering. 

Deltagerne i programmet er unge forskere som allerede har vist seg konkurransedyktige på følgende arenaer:​

  • Marie Skƚodowska-Curie Individual/Postdoctoral Fellowship​
  • ERC Starting Grant​
  • Tromsø Forskningsstiftelse Starting Grant​
  • Unge Forskertalenter​
  • NCMM – Norsk senter for molekylærmedisin​

Deltagerne tilbys opplæring innen ulike "transferable skills" og et lokalt, tverrfaglig og sosialt nettverk for unge, ambisiøse forskere ved UiT. 

Sist oppdatert: 24.04.2023

Arctic MSCA-PF Program


Arctic MSCA-PF Program er et støtteprogram for postdoktorer som søker midler gjennom EUs karriere- og mobilitetsprogram Marie Skłodowska-Curie Postdoctoral Fellowship (MSCA-PF) med UiT Norges arktiske universitet som vert. Arctic MSCA-PF-programmet støtter søkere til både europeiske og globale stipendier.

For mer informasjon om kvalifisering og programstruktur, se nettsiden til Arctic MSCA-PF Program.

Sist oppdatert: 26.04.2023

Overgangsstipend MSCA-ERC


Postdoktorer ved UiT som har Marie Skłodowska-Curie Actions-finansiering (MSCA) og som planlegger å søke eller allerede har søkt ERC med UiT som vertskap gis muligheten til å søke om lønnsmidler i inntil ett år i påvente av resultatet av søknaden. 

  • Hvem kan søke?:

Postdoktorer/forskere ved UiT som har, eller i løpet av de siste 12 månedene (ved gjeldende søknadsfrist for overgangsstipendet) har hatt midler gjennom EUs MSCA-IF eller MSCA-PF og har sendt inn eller skal sende inn søknad om ERC Starting Grant eller Consolidator Grant.

  • Hva kan det søkes om?:

Du kan søke om lønnsmidler for inntil ett år. 

  • Når kan du søke?:

Søknader kan sendes inn i løpet av perioden med prosjektfinansiering fra MSCA-IF/PF, og inntil ett år etter avsluttet prosjektfinansiering fra MSCA-IF/PF.

  • Krav til søknad:

Søknaden fylles ut av søkeren og sendes til dekan/direktør med kopi til forskningsadministrasjonen ved aktuelt fakultet/enhet innen fristen. Søknadsskjema er tilgjengelig i Teams-området for Aurora Outstanding Fellows.

  • Søknadsfrist:

Det er to årlige frister: 1. april og 1 oktober. Til denne dato skal kandidaten ha sendt sin søknad til dekan/direktør ved sitt fakultet/enhet. Fakultetet har èn måneds frist (hhv. 1. mai og 1. november) til å avgjøre om søknaden skal støttes og sende søknader som støttes videre til nivå 1 (euforskning@uit.no). Rektor avgjør endelig støtte av søknadene.

  • Behandling av søknad og vurderingskriterier:

Søknad behandles i en to-trinns prosess. Fakultetene/enhetene ved dekan/direktør gjør den første vurderingen basert på strategiske vurderinger. Ved flere søknader foretas en rangering. Søknadene sendes så til nivå 1 ved rektor som foretar den endelige vurderingen av støtte basert på midler tilgjengelig i det strategiske fondet. Hvis ikke alle søknader kan støttes, velges søknad basert på loddtrekning.

Sist oppdatert: 06.11.2023

ERC Mentoring Program


Det europeiske forskningsrådets bevilgninger er rettet mot Europas mest fremragende forskere med høyrisikoprosjekter som potensielt kan flytte forskningsfronten. ERC-stipend er delt inn i 4 hovedkategorier: Starting Grant (2-7 år etter PhD), Consolidator Grant (7-12 år etter PhD), Advanced Grant (10 års merittliste), samt Synergy Grant (2-4 PIer) fra de nevnte kategoriene gjelder sammen). Å søke om disse midlene krever god planlegging og forståelse for hva hovedtrekkene i et ERC-prosjekt er.

ERC Mentoring Program tilbyr

- åpne kurs for alle forskere ved UiT som er interessert i ERC-stipend. For mer informasjon meld deg på Forskernytt (se nederst på denne siden).

- forhåndsvurdering av søkernes CV og prosjekt

- støtte i søknadsfasen, inkludert intern gjennomgang av prosjektforslag, bistand fra eksterne konsulenter, PES-midler inntil 100 000 NOK (til språkrydding, grafiske illustrasjoner etc.), intervjutrening dersom forslaget når steg 2.

For mer informasjon og for å melde deg på programmet, kontakt Theresa Mikalsen på theresa.mikalsen@uit.no.

Sist oppdatert: 02.05.2023

Horizon Europe Priority Program


Prioritetsprogrammet støtter forskere som utvikler prosjektforslag for internasjonale samarbeidsprosjekter i Horizon Europes Pilar 2 (Global Challenges and European Industrial Competitiveness). Instrumentet inkluderer støtte tilpasset den koordinerende forskerens behov i prosjektutviklingsfasen.

Hvem kan søke?
Prioritetsprogrammet støtter forskere som utvikler prosjektforslag for Pilar 2 som koordinatorer, arbeidspakkeledere eller som partnere.

Hva slags støtte er tilgjengelig?
Prioritetsprogrammet tilbyr fleksibel støtte tilpasset forskernes rolle i prosjektet og deres behov. Uavhengig av deres rolle i prosjektet kan alle forskere søke om Project Establishment Support (PES), som gir dem økonomiske midler som de fritt kan bruke til å støtte prosjektutvikling, konsortiebygging, prosjektmøter osv. Mengden PES varierer basert på om rollen i prosjektet (koordinator, WP-leder eller partner).

I tillegg til PES-midlene får prosjektkoordinatorer også ekstern konsultasjon gjennom hele prosjektutviklingsfasen og prosjektutviklingsstøtte fra nivå 1.

For mer detaljer, besøk Prosjektstøtteportalen på UiTs intranett (krever pålogging med Feide).

Hvordan søke?
For å få den nyeste (konfidensielle) listen over kommende utlysninger i Pilar 2, kontakt din fakultets EU-kontor eller Kata Bohus ved UiT sentralt EU-kontor. For å melde deg på Prioritetsprogrammet, kontakt Kata Bohus.

Sist oppdatert: 15.10.2024

UiT High Score


Dette virkemiddelet er rettet mot UiT forskere som allerede har søkt eksterne midler og fått god evaluering («high score»), men hvor prosjektet ikke har blitt finansiert. Hensikten er å oppfordre til og delvis tilrettelegge for at disse forskere skal søke eksterne midler på nytt.

Det vil være to årlige utlysninger for UiT High Score, èn i april og èn i oktober. Utlysningene (med detaljer om nøyaktig søknadsfrist og prosedyre) vil bli annonsert på denne siden, gjennom Forskernytt (meld deg på nyhetsbrev her), samt gjennom brev til alle fakulteter/enhet.

Neste utlysning har søknadsfrist 1. april 2025.

UiT forskere som allerede har søkt eksterne midler og fått god evaluering, men ikke bevilgning kan søke UiT High Score.

God evaluering («high score») defineres som: 

  • Forskningsrådet: karakteren ≥ 61. For SFF/SFI gjelder evaluering i steg 2 (søkere som ikke har kommet til steg 2 har ikke tilgang til å søke dette virkemiddelet)
  • EUs Horisont Europa: ≥ 85 % (gjelder MSCA-DN) eller ≥ 13 poeng2, evt. har kommet videre til steg 2 i to-trinns søknadsløp
  • KG Jebsen: søkere som har kommet til steg 2

For å kunne søke UiT High Score, er det krav om at (i) forskeren3 har identifisert og planlegger å søke en ny utlysning og (ii) at UiT skal være vertskap/prosjekteier også for den nye søknaden.

Forskere kan søke UiT High Score innen to år etter søknadsfristen til den opprinnelige søknaden. Dersom man får avslag på sin UiT High Score søknad har man anledning til å søke igjen basert på den samme opprinnelige søknaden (som gav «high score»). Forskere som har fått Bridging the Gap MSCA-ERC, men fått avslag på trinn 2 av sin ERC søknad har ikke tilgang til å søke UiT High Score basert på denne ERC søknaden.

Har man søkt UiT High Score tidligere og fått avslag har man anledning til å søke igjen basert på den sammme opprinnelige søknaden så fremt det ikke er gått mer enn 2 år siden søknadsfristen til den opprinnelige søknaden som gav "high score".

1Forskningsrådet operer med ulike karaktersystemer. Noen ganger får en søknad 3 karakterer (Excellence, Impact og Implementation, andre ganger er det to Excellence karakterer; potential potential for advancing the state-of-the-art og quality of R&D activities i tillegg til Impact og Implementation. For vurdering av søknader til UiT High Score veier Excellence mer enn Impact og Implementation. Relevance to call er en tilleggskategori som evaluert administrativt i Forskningsrådet. Denne karakteren legges ikke til grunn i vurdering av tildeling i UiT High Score.

2I de tilfeller hvor søknaden er gitt en overordnet karakter (0-5 poeng) er søknader med ≥4 definert som «high score».

3Det åpnes for vurdering om dette skal være den opprinnelige søkeren/prosjektleder eller om det kan være andre i forskningsgruppen (som var involvert i den opprinnelige søknaden).

Se oversikt over de fem kategoriene og de tilgjengelige virkemidlene her.

Det kan søkes om ulike virkemidler avhengig av hvilken kategori den nye søknaden faller inn under1. Forskere kan søke UiT High Score innen to år etter søknadsfristen til den opprinnelige søknaden (som gav "high score").

Det settes årlig av en budsjettramme til UiT High Score, og dersom budsjettrammen ikke strekker til, kan søknader få avslag av budsjettmessige årsaker. At søknaden oppfyller kriteriene for virkemiddelet er med andre ord ingen garanti for at man blir tildelt midler.

1 Om man eksempelvis har søkt og fått «high score» på en SFF søknad og vil revidere prosjektideen for å søke et K.G. Jebsen senter kan man søke om 1 postdoktorstilling + driftsmidler: inntil 100 000,-/år i tre år. Stipendiatstillingen som er tilgjengelig for nye SFF søknader er altså ikke tilgjengelig i dette tilfellet.

Søknadsskjema finner du her.

Merk at opprinnelig søknad, samt vurderingsbrev må legges ved.

Søknaden med vedlegg sendes på epost til instituttleder som godkjenner søknaden ved å videresende eposten til dekan/direktør/fakultetsadministrasjon. Fakultetet laster opp søknaden(e) i Elements 2025/33177 UiT High Score vår 2025 med skjermet tilgangskode (N-notat med F=forskning med offl. § 26,4) til SeFI med Theresa Mikalsen og Kata Bohus som kopimottakere innen fristen 1. april 2025.

Søknadene vil bli vurdert administrativt og besluttet av rektor basert på den opprinnelige søknaden. Følgende kriterier legges til grunn i denne rekkefølgen:

  • søknader som har fått høyere vurdering går foran søknader med lavere vurdering
  • prosjektets størrelse (budsjett)
  • prosjektets potensiale til å knytte internasjonale samarbeidspartnere til UiT

Ved spørsmål, kontakt euforskning@uit.no.

FAQ

  • Jeg fikk 6,5,6 (overall assessment 6) på min NFR søknad. Kan jeg søke UiT High Score?

           Ja. Det tas utgangspunkt i gjennomsnittskarakteren (overall assessment) slik at du er eligible til å søke UiT High Score basert på denne søknaden.

Sist oppdatert: 21.01.2025

Honorering av evaluatorer


EU-kommisjonen har stadig behov for eksperter for å vurdere forslag. Dette er en utmerket mulighet til å få et innblikk i hvordan EU-systemet fungerer, lære å skrive vellykkede forslag og få innsikt i toppmoderne innenfor ditt forskningsfelt.

Lær mer om hvordan du jobber som ekspert og finn lenke til registrering her.

UiT-forskere som jobber som EU-eksperter vil bli belønnet med 10 000,- per paneldeltakelse (midler tilgjengelig for forskningsaktiviteter). For å frigjøre finansieringen, vennligst send en e-post til euforskning@uit.no inkludert følgende:

  • Navnet ditt
  • Din fakultetstilknytning
  • Navn på EU-anrop du fungerte som evaluator
  • Legg ved kontrakten med EU-kommisjonen
Sist oppdatert: 13.10.2023

Toppfinansiering av MSCA stipendiater og postdoktorer


Toppfinansieringen sikrer lik lønn for UiTs MSCA stipendiater og postdoktorer som stipendiater og postdoktorer finansiert av andre kilder (internt, Forskningsrådet, mm.).

Sist oppdatert: 26.04.2023

Forhandlingsrom ved kontraktsinngåelse ERC/«ERC Premiering»


Ytterligere finansiering tilgjengelig for å sikre fleksibilitet i kontraktsavtaler mellom UiT og ERC-stipendiater.

Sist oppdatert: 02.05.2023

1/3 styrking av SFF, SFI, SFU, FME og KGJ


Tilleggsfinansiering av allerede godkjente sentre på til sammen 1/3 av prosjektmidlene. Dette er en etablert praksis ved alle norske universiteter og forventes fra både søkeren (UiT-forsker) og finansierer (Forskningsrådet og KGJ). Denne tilleggsfinansieringen er delt 50:50 mellom nivå 1 og 2.

Sist oppdatert: 02.05.2023

Forskningsmiljøløftet


Hensikten med dette virkemiddelet er å løfte utvalgte forskningsmiljøer (forskningsmiljøer/-grupper) ved UiT som har liten eller ingen erfaring med å søke eksterne forskningsmidler og/eller som i løpet av de siste fem årene har fått lav score i evalueringer av søknader om eksterne midler. Målet er å gi utvalgte miljøer økt konkurransedyktighet for å sikre ekstern prosjektfinansiering av egen forskning. Forskningsmiljøløftet testes ut som virkemiddel i perioden 2024 til 2027. I løpet av denne perioden vil virkemiddelet lyses ut til to fakultet/enheter per år, som får mulighet til å velge ut et forskningsmiljø/- gruppe hver til virkemiddelet. Fakultetene BFE og HSL ble høsten 2023 invitert til å foreslå miljøer til å utvikle prosjekter for dette virkemidlet. For året 2024 er det grupper ved Jur-fag og Helse-fak som inviteres til å utvikle prosjekt som faller inn under dette virkemidlet.

Et forskningsmiljøløft har tre års varighet. UiT dekker i denne perioden fra institusjonsnivået:  

  • (i) én rekrutteringsstilling til mentor; fakultetet administrerer en mentorordning bestående av en erfaren forskningsgruppeleder ved UiT, fortrinnsvis fra et annet fakultet, som hjelper den utvalgte forskningsgruppen med å utvikle en prosjektsøknad og veileder i å etablere karriereutviklingsplaner. Èn rekrutteringsstilling tildeles som honorering av mentor etter innsendt søknad om ekstern prosjektfinansiering
  • (ii) NOK 200 000 kroner i driftsmidler til fagmiljøet (for hele perioden) og
  • (iii) inntil tre år av en nyrekruttering.

Vedtak og anbefalinger til rektor grøre av Forskningsstrategisk utvalg (FSU). Våren 2025 vil FSU anbefale to nye miljøer for dette virkemidlet.

Sist oppdatert: 18.06.2024

HAVNÆR 2025


Foto: Pål Vegar Storeheier

Foto: Pål Vegar Storeheier

HAVNÆR-initiativet, utviklet av UiT Norges arktiske universitet, skal bidra til å styrke samarbeidet med næringsaktører om prosjekter innen forskning, utdanning og innovasjon. Gjennom samfinansiering av forskning og innovasjonsprosjekter med næringslivet, ønsker vi å fremme omstilling og gjøre havnæringene i nord mer bærekraftige. Følgende bransjer regnes her som havnæringer:

  • Fiskeri
  • Akvakultur
  • Marin bioprospektering
  • Mineralutvinning på havbunnen
  • Petroleumsvirksomhet
  • Produksjon av fornybar energi (f.eks. havvind, hydrogen og ammoniakk)
  • Skipsfart
  • Reiseliv

SpareBank 1 Nord-Norge ved Samfunnsløftet finansierer ordningen sammen med UiT. For å motta støtte fra HAVNÆR, må prosjektene kunne dokumentere finansiering fra næringslivet og framlegge en plan for hvordan prosjektet skal styrke søkermiljøenes posisjon for ekstern finansiering av det videre samarbeidet. Det er viktig å merke seg at prosjekter som allerede har mottatt støtte fra Samfunnsløftet, ikke er kvalifisert til å søke.

Norge er kjent for sin effektive ressursforvaltning og helhetlige tilnærming til havet. Med store klimaendringer, tap av naturmangfold og økt næringsaktivitet, er det nødvendig å videreutvikle vår havforvaltning. Markedene krever også dokumentasjon på bærekraftig praksis, og EUs taksonomi for økonomisk aktivitet utfordrer næringslivet til å møte disse forventningene.

De pågående klimaendringene skaper nye muligheter for utvikling og vekst innen både etablerte og fremvoksende næringer. Samtidig gir nye teknologier og globale markedsendringer grunnlag for innovative forretningsmuligheter. Det er derfor et stort behov for løsninger som fremmer sameksistens.

En rekke nasjonale planer, forskrifter og strategier legger føringer for hvordan havnæringene kan utvikle seg bærekraftig. Dette inkluderer forvaltningsplaner for norske havområder, havbruksstrategier, samt reguleringer innen marine ressurser, akvakultur og maritim transport. Videre omfatter de tiltak for å redusere klimagassutslipp, fremme bioteknologi, styrke grønn konkurransekraft, og utvikle en sirkulær økonomi. Også marin forskning og beredskap mot forurensning er viktige komponenter. Til sammen utgjør disse dokumentene et omfattende rammeverk som styrer hvordan havnæringene i Norge kan operere og utvikle seg i tråd med nasjonale mål for bærekraft og innovasjon.

For å møte disse mulighetene og utfordringene må næringslivet og akademia samarbeide om sentrale problemstillinger. UiT Norges arktiske universitet har derfor etablert HAVNÆR, et virkemiddel som skal fremme samarbeid og tilgjengeliggjøre kapital for sentrale aktører.

 

Utlysning av midler

Formål
HAVNÆR skal fremme samarbeid mellom UiT og næringslivet for å utvikle bærekraftige og innovative løsninger innen havnæringene i nord. Gjennom samfinansiering skal prosjektene bidra til omstilling og ha konkret verdi for deltakende næringsaktører og forsterke strategiske satsinger ved UiT.

 

Krav til prosjektene:

  • Bidrag til FNs bærekraftsmål: Prosjektene bør sikte mot å bidra til å løse ett eller flere av FNs bærekraftsmål.
  • Samfunnsrelevans og verdi: Prosjektene skal utvikle bærekraftige og innovative løsninger innen én eller flere av havnæringene i nord.
  • Tverrfaglig tilnærming: Prosjektene må integrere to eller flere fagområder som innovasjon, teknologi, økologi, energi, klima, miljøovervåking, havforvaltning, nautikk, økonomi, jus, grønn omstilling og strukturendringer i kystsamfunn.
  • Finansiering: For å sikre et sterkt engasjement fra nærings- og samfunnsaktører, er det en forutsetning at prosjektene mottar et kontantbidrag på minst 50 % fra disse partene. Dette bidrar til å styrke samarbeidet og sikrer at alle involverte parter har eierskap og en aktiv rolle i prosjektets utvikling. Videre er det viktig at andre deltakende forskningsinstitusjoner enn UiT tar ansvar for å dekke sine egne utgifter.

 

Krav søkermiljøene:

  • Prosjektansvarlig fakultet: Ett fakultet ved UiT må stå som prosjektansvarlig i søknadsskjemaet og ha godkjent søknaden som sendes til HAVNÆR.
  • Strategisk forankring: Søknaden skal være strategisk forankret ved ansvarlig fakultet og hos alle samarbeidspartnerne. Samarbeidet skal være bekreftet gjennom intensjonsbrev fra prosjektpartnerne.
  • Prosjektledelse: Prosjektleder må være fast vitenskapelig ansatt ved UiT.
  • Konsortium: Prosjektet skal inkludere minst én samarbeidspartner som ikke er en forskningsorganisasjon. Dette skal være samfunns- eller næringsaktører som bidrar med kompetanse og erfaring, og sikrer at prosjektet adresserer reelle samfunnsutfordringer.

 

Finne relevante samarbeidspartnere i næringslivet

Dersom det er behov for hjelp til å finne relevante aktører innen ulike næringer, kan kontaktinformasjonen til regionens næringsklynger -og nettverk, samt næringslivsorganisasjoner formidles gjennom kontakt til følgende personer fra næringslivet: 

 

Følgende kostnadstyper kan benyttes:

  • Personal og indirekte kostnader (inkludert stipendiatstillinger).
  • Utstyr – omfatter drifts- og avskrivningskostnader for vitenskapelig utstyr og forskningsinfrastruktur som er nødvendig for å gjennomføre prosjektet.
  • Andre driftskostnader – dette inkluderer utgifter til aktiviteter som er nødvendige for å gjennomføre prosjektet, for eksempel reiseutgifter, bruk av infrastruktur, fartøytid og lignende. Innkjøp fra underleverandører må spesifiseres. Det er viktig å merke seg at andre forskningsinstitusjoner ikke kan fungere som underleverandører og motta finansiering fra HAVNÆR.

 

Omfanget og varighet av støtten

Det kan søkes om støtte til både mindre forprosjekter og større hovedprosjekter. Den totale rammen for tildeling fra HAVNÆR er på 15 mill. kroner. Sammen med finansieringen fra nærings- og samfunnsaktører vil satsingen minst være på 30 mill. kroner.

  • Hovedprosjekt: Prosjektgrunnlaget for finansiering fra HAVNÆR kan maksimalt være 10 millioner kroner per prosjektforslag. Egenandel må utgjøre minimum 50 % av prosjektkostnadene og finansieres med kontantbidrag eller tilsvarende fra andre kilder enn HAVNÆR. Prosjektene kan vare i 3 til 5 år.
  • Forprosjekt: Det kan søkes om midler til forprosjekt i størrelsesorden 500.000-600.000 kr. Egenandel i kontantbidrag skal utgjøre 50 % av prosjektets totale kostnader. Forprosjektet kan ha en varighet på inntil 6 måneder.

 

Retningslinjer for søknadsinnsending

Søknadsfrist: Alle dokumenter tilknyttet søknaden må leveres samlet innen 20 juni 2025, klokken 13:00 (CET)

Innsending av søknad: Søknad med alle dokumenter sendes samlet til Zølvi Pedersen, zolvi.pedersen@uit.no

Krav til utformingSøknadskjema 2025 må fylles ut.

Søknadsskjema og alle vedlegg skal som hovedregel skrives på norsk. Alle obligatoriske vedlegg må være med. Prosjektet må starte senest 1 januar 2026. Prosjekter som har fått vedtak om tildeling, men som ikke starter før denne fristen, vil kunne miste tildelingen.

Obligatoriske vedlegg (med lenke til maler)

  • Prosjektbeskrivelse på maksimalt 10 sider etter fastlagt mal (Lenke kommer)
  • Budsjett- og finansieringsmal 
  • CV for prosjektleder og for de mest sentrale prosjektdeltakerne, hver på maksimalt fire sider. Det er obligatorisk å bruke denne CV-malen. Du vurderer selv hvilke prosjektdeltakere som er de mest sentrale. Intensjonsbrev fra alle samarbeidspartnerne.

Alle krav i utlysningen må være hensyntatt i prosjektforslaget. Forslag som ikke oppfyller kravene til utforming eller krav til prosjekter og søkermiljøer, vil bli avvist. Vi vil ikke vurdere andre vedlegg enn dem som er spesifisert ovenfor, eller dokumenter og nettsider som det lenkes til i søknaden. 

 

Vurderingskriterier for søknaden i forhold til utlysningens formål

Forskning og innovasjon

  • I hvilken grad prosjektet har potensial for å være direkte nyttig for utvikling av bærekraftige løsninger i havnæringene i nord.
  • I hvilken grad prosjektet er ambisiøst, nyskapende og flytter forskningsfronten

Virkninger og effekter

  • I hvilken grad prosjektets planlagte resultater kan svare på viktige utfordringer for havnæringen(e), både nå og i fremtiden.
  • I hvilken grad prosjektet vil posisjonere søker-miljøene for annen ekstern finansiering etter prosjektslutt.
  • I hvilken grad prosjektets planlagte resultater er relevante for FNs bærekraftsmål.

Kommunikasjon og utnyttelse

  • I hvilken grad riktig praksis for åpen forskning er en integrert del av prosjektet for å sikre åpen deling og utstrakt tilgang på forskningsresultater.
  • Kvaliteten på, og omfanget av, kommunikasjons- og involveringsaktiviteter rettet mot relevante interessenter/brukere.

Gjennomføring

  • Kvalitet på prosjektleder og prosjektgruppe
  • I hvilken grad prosjektdeltakerne utfyller hverandre, og i hvilken grad prosjektgruppen innehar den nødvendige kompetansen for å gjennomføre prosjektet på en effektiv måte.

Kvaliteten på prosjektets organisering og ledelse

  • I hvilken grad prosjektets organisering er effektiv og i samsvar med prosjektets mål og leveranser.

 

Relevans i forhold til utlysningen

Tematisk innretning

  • I hvilken grad prosjektet tilfredsstiller den tematiske innretningen i utlysningen.

Utlysningens krav og kjennetegn

  • I hvilken grad prosjektet tilfredsstiller kravene til samarbeidspartnere i prosjektet.
  • I hvilken grad prosjektfinansieringen dekkes av andre kilder enn HAVNÆR.

 

Behandlingsprosedyre

Søknaden vurderes i den formen den er sendt inn. Når søknadene er mottatt, vil UiTs administrasjon først kontrollere at alle formelle krav er oppfylt. Søknader som ikke oppfyller disse kravene, vil bli avvist.

For søknader som oppfyller kravene, gjør UiTs administrasjon dem, sammen med alle obligatoriske vedlegg, tilgjengelige for styringsgruppen for HAVNÆR. Styringsgruppen vurderer søknadene og gir sin anbefaling til rektor. Søknader som faller utenfor de tematiske avgrensningene i utlysningen, vil bli avslått.

Etter behandlingen vil søkerne motta en e-post med informasjon om styringsgruppens vedtak.

Prosjekter som mottok tildeling fra HAVNÆR 2024

Spørsmål om utlysningen kan rettes til:

Jan-Gunnar Winther, 77646829/90784874,  jan-gunnar.winther@uit.no

Pål Vegar Storeheier, 77660465/41441306, paal.v.storeheier@uit.no 

Zølvi Pedersen, 77645065/97662044, zolvi.pedersen@uit.no

Sist oppdatert: 21.03.2025

UiT prioriterer å styrke undervisnings- og utdanningskvaliteten ved egen institusjon, og UiT Talent Utdanning er et viktig virkemiddel i dette arbeidet. Formålet med UiT Talent Utdanning er å motivere til utvikling av nye og innovative undervisnings- og vurderingsformer ved UiT for å gi økt kvalitet i utdanningene, og bedre og relevant læring for studentene. Vi ønsker også å bidra til at det utarbeides og sendes enda flere gode søknader på eksterne tilskuddsordninger på utdanningsfeltet. På nåværende tidspunkt rommer UiT Talent Utdanning to tiltak: Program for utdanningskvalitet og Prosjektetableringsstøtte (PES-midler).

Program for utdanningskvalitet er en utlysningsbasert tilskuddsordning som skal finansiere utviklingsprosjekter på opptil to år ved UiT. Disse prosjektene kan danne grunnlaget for en søknad på eksterne midler, men det er ikke et krav. Det kommer en ny utlysning hvert år, og tematisk innretning vil variere. PES-midlene, på sin side, er direkte knyttet til ekstern finansiering, og skal bidra til å øke andelen søknader fra UiT på midler fra Direktoratet for høyere utdanning og kompetanse, Erasmus+ eller andre eksterne aktører. Ordningen skal bidra til å avlaste søkere fra UiT i forbindelse med utforming av prosjektforslag og søknadsskriving, både når det gjelder kostnader og tidsbruk, samt bidra til at kvaliteten på innsendte søknader på ekstern finansiering blir enda bedre.




Program for utdanningskvalitet 2025


Program for utdanningskvalitet 2025

UiT ønsker å styrke undervisnings- og utdanningskvaliteten ved egen institusjon. En viktig finansieringskilde for fagmiljøene er «Program for utdanningskvalitet» (PUK), i regi av Strategisk utdanningsutvalg. I år vil PUK finansiere utviklingsprosjekter innen utdanning på opptil to år. Målsetningen er å stimulere til utvikling som øker kvaliteten i utdanningene ved UiT.

 

Programmet åpnes nå for søknader for 2025, og vi oppfordrer alle fagmiljø til å benytte seg av anledningen. Under beskrives opplegget for PUK 2025.

 

Søknadsfrist er satt til 16.04.25.

Søknad sendes til Seksjon for læringsmiljø og utdanningskvalitet via nettskjema https://nettskjema.no/a/494738. (Nettskjema lagrer ikke underveis, lim evt. inn fra Word)

Spørsmål kan rettes til Ingfrid Osen Fossbakk.

 

Velkommen som søker!

 

 

Rammer for utlysningen 2025

I 2025 lyses det ut prosjektmidler på til sammen kr 5 000 000,- som skal fordeles på interne prosjekter ved UiT Norges Arktiske Universitetet. Det kan søkes om beløp mellom 200 000 og 600 000 kroner.

 

Prosjektene det søkes midler til, kan være innrettet som prosjekter eller piloter med ambisjoner for (videre) ekstern finansiering dersom det finnes muligheter for det. Dette kan for eksempel skje gjennom utvikling av kurs og utdanningstilbud som videre kan foreslås inn i og finansieres av EUGLOH-alliansen, eller Erasmus+ tilskuddsordninger og program.

 

Hvem kan søke?

Alle fagmiljø ved UiT Norges arktiske universitet kan søke prosjektmidler under denne utlysningen. Det kan utarbeides søknader fra ett enkelt fagmiljø, eller fra flere forskjellige fagmiljø som har en felles idé som ikke er begrenset til ett konkret fagområde. Det oppfordres til samarbeid på tvers av fagmiljø der dette kan styrke prosjektet.

 

 

Kriterier for tildeling

Tematiske innretninger

I år som i fjor knyttes Program for utdanningskvalitet i stor grad til UiT strategi Eallju – Drivkraft i nord, og det ønskes utdanningsprosjekter som knyttes til en av de fire tematiske innretningene.

 

  1. Samarbeid i sektoren og i fagmiljøer om utdanninger og tilbud.
  2. Heldigitalisering av emnepakker, oppskalering og tilgjengeliggjøring.
  3. Læringsdesign og læringsmiljø.
  4. Integrering av samisk og/eller kvensk kulturkompetanse i studieprogrammet eller utvikling av moduler som integrerer samisk og/eller kvensk kulturkompetanse.

 

Krav til prosjektet

  • Innhold og resultater fra prosjektet skal kunne deles, gjenbrukes og videreutvikles. Det vil styrke prosjektets søknad hvis det fremmer deling av undervisningsressurser, både i det enkelte fagmiljø, ved UiT, eller utenfor egen organisasjon.
  • Innhold og resultater fra prosjektet skal kunne innlemmes i utdanningene og videreføres etter endt prosjektperiode. Dette vil altså si at engangshendelser, som for eksempel innleie av eksterne forelesere eller utflukter for studenter, ikke vil kunne dekkes av midler fra PUK 2025. Heller ikke konferansedeltakelser vil kunne dekkes, med mindre prosjektet det søkes midler til skal presenteres på konferansen.
  • Studentmedvirkning og -involvering må sikres, og de må fremgå av søknaden hvordan studentene skal inkluderes i arbeidet, samt at studentenes innsats må fremgå av prosjektets budsjett.
  • Midler tildelt til prosjektet må ikke anvendes til dekning av generelle driftsutgifter eller tilpasninger som kreves i henhold til lov- eller forskriftsendringer. De skal benyttes til spesifikke initiativ og prosjekter som målrettet bidrar til en substansiell forbedring av utdanningskvaliteten. Det vil si at søknader som kun ønsker dekning av innkjøp av utstyr ikke vil bli prioritert.
  • Det skal ikke søkes midler til prosjekter og/eller utviklingsarbeid som direkte er tildelt midler gjennom porteføljearbeidet, slik som utvikling av mikroemner.
  • Prosjektets resultat må formidles utad i etterkant, for eksempel ved å delta på UiTs årlige Utdanningskvalitetskonferanse MOKTA. Deltakelse på andre lokale, nasjonale eller internasjonale fora og arenaer oppmuntres også.
  • Det skal leveres en sluttrapport til Seksjon for læringsmiljø og utdanningskvalitet (maks 4 sider) seinest 6 måneder etter avsluttet prosjekt.
  • Det skal legges fram prosjektregnskap ved prosjektavslutning.

 

Krav til søknadens innhold

  • Det skal foreligge en begrunnelse for prosjektets relevans med tanke på hvordan det er relatert til UiT og fakultetet sine strategier og til de faglige og/eller pedagogiske utfordringer man står overfor i fagmiljøet/fagmiljøene.
  • Det bør foreligge en fremstilling om prosjektets mål og forventede resultater.
  • Det skal foreligge en fremdriftsplan for prosjektet, dvs. hvordan prosjektet skal realiseres innen planlagt tid.
  • En beskrivelse av hvordan studenter skal involveres i prosjektet må inkluderes i søknaden.
  • Det skal foreligge en plan for formidling av prosjektet.
  • Det skal foreligge en plan for hvordan prosjektet skal evalueres.
  • Det anbefales at søknaden ikke overstiger 6 sider. (Ca 3000 ord) 
  • Det skal fremgå hvordan arbeidet skal videreføres etter endt prosjektperiode, og hvordan resultatene skal forankres i eget fagmiljø.
  • Forankring/støtte ved eget institutt/fakultet, herunder 25% egeninnsats i form av økonomi/arbeidstid, må fremgå av søknaden. Det understrekes at egeninnsats kommer i tillegg til tildelte midler.
  • En skriftlig bekreftelse fra instituttleder/ledere på at prosjektet er godkjent skal medfølge.
  • Et kostnadsoverslag/budsjett må lastes opp. Det benyttes en sats på NOK 600,- per arbeidstime. Mal for budsjett skal benyttes.

 

Disse punktene danner utgangspunkt for kriteriene som legges til grunn når søknadene skal vurderes og tildeling avgjøres.

Sist oppdatert: 10.03.2025

Samarbeid i sektoren og fagmiljøer om utdanninger og tilbud

Samarbeid internt ved UiT og på tvers av sektoren er en nøkkel til å oppnå økt utdanningskvalitet og bedre ressursutnyttelse. Denne innretningen har som mål å støtte prosjekter som fremmer tettere samarbeid både mellom fagmiljøer ved UiT og med eksterne partnere i universitets- og høyskolesektoren. Ved å dele kunnskap og ressurser kan vi sammen styrke tilbudet til studentene og møte kravene i porteføljeutviklingsplanen. Økt samarbeid er også en viktig del av å avprivatisere undervisningen, der kunnskap og metoder deles på tvers for å gi alle studenter tilgang til den beste faglige kompetansen. Dette vil styrke både studentenes læringsutbytte og institusjonens strategiske målsettinger.

Heldigitalisering av emnepakker, oppskalering og tilgjengeliggjøring

Denne innretningen retter seg mot utvikling og tilgjengeliggjøring av heldigitale emnepakker som kan tilbys på tvers av campus og til et bredere publikum. Prosjekter som understøtter en overgang fra hybridløsninger og streaming til moderne nettbaserte og nettstøttede undervisningsmetoder, vil prioriteres. Digitaliseringen skal ikke bare bidra til økt fleksibilitet for studentene, men også fremme innovative undervisningsformer som utnytter teknologiens muligheter fullt ut. Dette inkluderer utvikling av dynamiske og interaktive læringsressurser som engasjerer studentene og tilrettelegger for dybdelæring.

Læringsdesign og læringsmiljø

Et godt læringsmiljø er fundamentalt for studentenes suksess, og denne innretningen støtter prosjekter som utforsker inkluderende pedagogikk og design av undervisning for mangfoldige studentgrupper. Målet er å skape læringsopplevelser som tilpasses ulike behov og forutsetninger, enten studentene studerer digitalt eller fysisk. Det legges særlig vekt på prosjekter som utvikler verktøy og infrastrukturer som fremmer selvstendig læring og trivsel. Inkluderende pedagogikk innebærer å designe undervisningen slik at alle studenter, uavhengig av bakgrunn eller funksjonsevne, kan delta og oppnå læringsmålene. Dette bidrar til høyere fullføringsgrad og en mer rettferdig utdanning.

Integrering av samisk og/eller kvensk kulturkompetanse i studieprogrammet eller utvikling av moduler som integrerer samisk og/eller kvensk kulturkompetanse

For UiT er det som Norges og verdens nordligste universitet viktig å ta et ekstra ansvar for å sikre kunnskap, kompetanse og forståelse om kvenske og samiske forhold i samfunnet og i alle sektorer. Det er derfor ønskelig at det i studietilbud settes søkelys på integrering av samisk og/eller kvensk kulturkompetanse i utdanningene.

 

Sist oppdatert: 14.02.2025
  1. Relevans:
    1. I hvilken grad adresserer prosjektet tematiske innretninger definert i utlysningsteksten?
    2. Hvor relevant er prosjektet for UiT og fakultetets strategier innen høyere utdanning?
    3. Hvor relevant er prosjektet for å møte de faglige og pedagogiske utfordringene man står overfor i fagmiljøet/fagmiljøene?

 

  1. Innovasjon og nyskapning:
    1. Hvor innovativt er prosjektet i forhold til eksisterende praksis?
    2. Hvor nyskapende er prosjektet i forhold til bruk av teknologi og/eller pedagogisk tilnærming?

 

  1. Kvalitet og gjennomførbarhet:
    1. Oppfyller søknaden de gitte kriterier og krav til innhold i søknaden som etterspørres?
    2. Hvor godt er prosjektet planlagt og strukturert for å nå de angitte målene?
    3. Er prosjektets mål og forventede resultater realistiske?
    4. Hvor realistisk er fremdriftsplanen for prosjektet?
    5. Hvor realistisk er budsjettet for prosjektet?
    6. På hvilken måte vil prosjekteier evaluere og måle resultater og effekter av prosjektet?
    7. I hvilken grad er studentmedvirkning og -involvering inkludert i prosjektet?

 

  1. Formaliteter:
    1. Overholder prosjektet nedre og øvre støttebeløpene angitt i utlysningsteksten?
    2. Inneholder søknaden de nødvendige godkjenningene fra instituttleder(e) for å gjennomføre prosjektet?
    3. Er egeninnsats i form av økonomi/arbeidstid tilstrekkelig dokumentert og beskrevet i søknaden?
    4. Foreligger det en konkret og realistisk plan for hvordan prosjektresultater og implementering vil formidles til fagfellesskapene både internt og eksternt?
Sist oppdatert: 14.02.2025

Disse prosjektene ble tildelt midler i 2024

 

Program for utdanningskvalitet 2024 ble utlyst i februar med en søknadsfrist 14. april. 5 millioner kroner er avsatt til tiltaket under UiT Talent, der hvert prosjekt kan motta mellom 200 000,- og 600 000,- kroner. Det ble søkt om ca. 19 millioner totalt, og det kom inn 37 søknader.

 

Utlysningen i 2024 trakk frem følgende tre tematiske innretninger:

 

  1. Utvikling av utdanning tilpasset nærings- og samfunnsliv i nord
  2. Utvikling av undervisnings- og vurderingsformer for digital omstilling
  3. Utvikling av utdanning med søkelys på mangfold, toleranse og et inkluderende læringsmiljø

 

 

Trainee – en ordning for arbeidslivstilknytning i ingeniørstudiene

Prosjektet ønsker å forbedre tilknytningen mellom UiTs ingeniørstudenter og arbeidslivet ved å markedsføre og utvide ingeniørpraksis i bedrifter i Nord-Norge, samt videreutvikle praksisemner og støttematerialer for studenter, veiledere og bedrifter. Målet er å gjøre ingeniørstudenter mer trygge i sitt utdanningsvalg ved å gi dem reell arbeidserfaring og bedre kjennskap til potensielle yrkesveier. Prosjektet inkluderer også planer om å etablere praksis som et attraktivt tilbud gjennom hele UiTs region. Dette initiativet forventes å styrke nettverket mellom studenter, fakultet og næringsliv.

Endre Grimsbø, IVT-fak, Institutt for automasjon og prosessteknologi

 

Modulbasert digitalt EVU-kurs (MoDigE)

Prosjektet omhandler utvikling og implementering et modulbasert, fullstendig digitalisert og automatisert EVU-kurs innen kretsanalyse for elektrofagfeltet, spesielt tilpasset bedrifter og etater i Nord-Norge. Prosjektet tar sikte på å utnytte digitale verktøy for å skape et pedagogisk effektivt kurs hvor deltakernes læringsutbytte er sentralt. Kursformatet inneholder forelesningsvideoer, oppgaver og digitale vurderinger, og innbefatter en utstyrspakke for hjemmelabber. Formativ vurdering benyttes for å gi deltakere løpende tilbakemeldinger for å fremme aktiv læring og selvforbedring. Ved slutten av prosjektet vil det også foreligge en oversikt over nødvendige prosesser for etablering og gjennomføring av fremtidige EVU-kurs, noe som også kan heve kvaliteten og relevansen i emner for studenter ved IET.

Annette Fossli Brustad, IVT-fak, Institutt for elektroteknologi

 

Utvikling av et nettbasert årsstudium: Prosessen av omlegging fra campis til campus og nett, samling av erfaringer og nye ideer?

 

Prosjektet fokuserer på å utvikle og implementere et ettårsnettstudium i samfunnsøkonomi med datavitenskap, inspirert av erfaringer fra et lignende opplegg i Alta innen økonomi og administrasjon. Målet er å tilby et likeverdig undervisnings-tilbud som er tilgjengelig både på nett og campus, imøtekommer behovet for større fleksibilitet blant studenter, og å øke effektiviteten i bruk av undervisningsressurser. Prosjektet vil dra nytte av erfaringer fra Campus Alta for å unngå potensielle fallgruver i overgangen til nettundervisning. Det legges vekt på å utvikle læringsressurser som kan brukes på tvers av studieformer og campus, noe som kan føre til bedre ressursutnyttelse og høyere undervisningskvalitet. Dette forventes å øke studentrekruttering, fremme studentaktiv læring på campus, og generelt forbedre læringsutbyttet for alle studenter.

Eirik Eriksen Heen, BFE-fak, Handelshøgskolen

 

E-læring i vitenskapsteori, metode o g forsknings-design for master-programmene på IHO

Prosjektet fokuserer på utvikling av tematiske digitale e-læringsressurser for masterutdanningene ved Institutt for helse og omsorgsfag (IHO). Mikroemnene vil integreres i eksisterende emner relatert til vitenskapsteori, metode og forskningsdesign, og kombineres med seminarer og omvendt undervisning for å øke pedagogisk fleksibilitet og samarbeid på tvers av studieprogrammer. Prosjektet involverer identifisering av overlappende læringsutbytter, utvikling og testing av digitale læringsressurser via en pilotfase, etterfulgt av en evaluering og justering basert på tilbakemeldinger. Målet er å styrke digital pedagogisk kompetanse blant lærere, produsere kvalitetssikret e-læring, og harmonisere metodeundervisningen på tvers av masterprogrammer. Forventede resultater inkluderer økt studentaktiv læring, effektivisering av undervisningen, og bedre ressursutnyttelse gjennom kompetansedeling og samskaping innen og mellom de involverte programmene.

Lars Øie, Helsefak, Institutt for helse- og omsorgsfag

 

Digitalisere intensiv undervisningen i programmeringstunge masteremner (DigIMe)

Prosjektet går ut på å digitalisere to masteremner innen virtuell virkelighet, grafikk og animasjon ved Master i Applied Computer Science ved campus Narvik. Dette pilotprosjektet tar sikte på å utvikle digitale undervisningsopplegg som tilbyr samme læringsutbytte og vurderingsformer som den eksisterende campusundervisningen. Bakgrunnen for prosjektet er et ønske om å gjøre studiet mer fleksibelt og tilgjengelig for en bredere gruppe studenter, spesielt i lys av et fall i søkertall etter innføringen av skolepenger og den store etterspørselen etter nettbaserte studier innen datateknologi. Ved å tilpasse undervisningen til digitale plattformer, reageres det også på behovet for kreativ tilnærming til programmeringstunge emner som ofte inneholder fysiske workshops. Prosjektet forventes å øke rekrutteringen og tilgjengeliggjøre masterutdanningen for flere potensielle studenter både nasjonalt og internasjonalt.

Tanita Fossli Brustad, IVT-fak, Institutt for datateknologi og beregningsorienterte ingeniørfag

 

Språkmentor - muntlig språkstøtte til farmasistudenter med norsk som andrespråk

Prosjektet handler om å utvikle en språkmentorordning for studenter med kort botid i Norge (N2-studenter) ved UiT, som fokuserer på å forbedre deres muntlige norskkompetanse gjennom målrettet språktrening. Disse studentene, ofte innen helsefag, møter utfordringer både faglig og sosialt grunnet lav kompetanse i norsk. Ordningen vil involvere masterstudenter fra samme studieområde som mentorer, som vil anvende interaktive øvelser for å styrke N2-studentenes språkferdigheter i relevante faglige og praktiske situasjoner. Pilotprosjektet vil teste denne modellen i farmasiutdanningen over 10 uker, og har som mål å øke N2-studentenes faglige engasjement og gjennomføringsgrad. Resultatene fra prosjektet forventes å være bærekraftige og tverrfaglig anvendelige, og skal videreutvikles for andre studieprogrammer ved UiT.

Janne Erikke Mjelle, Helsefak, Institutt for farmasi

 

Lære å lære: En opplæringsmodul for studentmentorer for å støtte førsteårsstudenters bruk av effektive læringsstrategier

Prosjektidéen tar sikte på å utvikle en opplæringsmodul for mentoransvarlige for å forbedre mentorstøtten i bruk av effektive læringsstrategier blant førsteårsstudenter. Modulen baseres på vellykkede pilotprosjekter og skal designes og evalueres i samarbeid med eksisterende mentorprogrammer, med mål om å gjøre ressursene bredt tilgjengelige etter prosjektet. Målgruppen for prosjektet er mentoransvarlige, som får opplæring til selvstendig å kunne videreføre modulen innenfor sine studieprogrammer med involvering fra Ressursteam førsteårsopplevelsen for ekstra faglig støtte. Prosjektet inkluderer også en delvis finansiert stilling for å gi nødvendig opplæring og oppfølging til de involverte. Forventede resultater av prosjektet inkluderer en fungerende opplæringsmodul for læringsstrategier og ytterligere kompetanseutvikling om læringsstøtte blant UiTs ansatte.

Rannveig Grøm Sæle, Helsefak, Institutt for psykologi

 

Legemiddelekspertise krever digital kompetanse. Aktiv bruk av digitale verktøy gjennom hele farmasistudiet

Prosjektet fokuserer på å styrke digital kompetanse og bruk av data science innen farmasiutdanningen, inspirert av et samarbeid gjennom NordicPOP og best practices fra blant annet Universitetet i København. Målet er å utvikle og integrere nye undervisningsmoduler som lar farmasistudenter anvende programmering og digitale verktøy til å løse faglige problemstillinger. Disse modulene vil bli implementert i både bachelor- og masterprogram i farmasi, og vil gi studentene praktiske ferdigheter som tilfredsstiller moderne krav til digital kompetanse i en stadig mer teknologidrevet farmasibransje. Prosjektet søker midler for å utvikle disse modulene og legge til rette for en kvalitetssikret og inspirerende læringsopplevelse. Forventede resultater omfatter en betydelig styrking av studentenes evne til å integrere og anvende digital teknologi i sin faglige utvikling og yrkesutøvelse.

Kristian Svendsen, Helsefak, Institutt for farmasi

 

 

FlexIT: Fleksible informatikkemner

Prosjektet tar sikte på å digitalisere og tilpasse eksisterende emner, og gjøre dem mer tilgjengelige og mer skalerbare, for å imøtekomme et bredere spekter av studenter, inkludert de i etter- og videreutdanning. Arbeidet fokuserer på å gjøre undervisningen mer fleksibel og tilgjengelig, uavhengig av studentenes geografiske plassering eller tidspunkt for studier. Målet er å sikre relevans og høy kvalitet i undervisning gjennom digitalt tilpassede læremidler og vurderingsformer som kan skaleres opp for store studentgrupper. Dette skal oppnås gjennom fire arbeidspakker som dekker alt fra utvikling av digitalt materiale til integrering av emner i diverse studietilbud. Til syvende og sist vil FlexIT bidra til å øke tilgjengeligheten av IKT-kompetanse i samfunnet, spesielt til studenter fra ulike fagfelt.

Anders Andersen, NT-fak, Institutt for informatikk

 

Avir – Adaptiv vurdering i realfag

Prosjektet tar sikte på å utvikle og integrere adaptive vurderingsteknikker i realfag, med spesielt fokus på fysikk og kjemi. Målet er å øke kompetansen om adaptiv vurdering blant undervisere og å utvikle adaptive tester som vil kunne brukes til å personalisere læringsopplevelsen for studentene, basert på deres individuelle behov og progresjon. Prosjektet inkluderer også utviklingen av to nye videreutdanningskurs i fysikk, tilrettelagt for lærere som trenger kompetanseheving innen faget. Gjennom bruk av adaptive vurderingsteknikker og digital teknologi, håper prosjektet å forbedre utdanningskvaliteten og gjøre læringsressurser mer tilgjengelig og tilpasset for både nåværende studenter og eksterne aktører. Forventede resultater er en økning i studentengasjement og læringseffekter, samt bredere adopsjon av adaptive læringsmetoder innen realfagsundervisning.

David Micheron, NT-fak, Institutt for fysikk og teknologi

PROSJEKTER SOM BLE TILDELT MIDLER I 2023

Program for utdanningskvalitet 2023 vakte stor interesse i fagmiljøene. Ved søknadsfristens utløp hadde det kommet inn 33 gode og spennende søknader, noe som viser den store interessen og engasjementet rundt utdanningskvalitet og utvikling av egen undervisningspraksis ved UiT. Den totale søknadssummen var på i underkant av NOK 15 000 000,-, mens de tilgjengelige midlene var begrenset til NOK 3 000 000,-. Det var med andre ord stor konkurranse om midlene. Av de totalt 33 mottatte søknadene, var det 7 prosjekter som fikk tildelt midler. Under presenteres disse. 

Tematisk innretning 1: Integrering av samiske og/eller kvensk kulturkompetanse i studieprogrammet eller utvikling av moduler som integrerer samisk og/eller kvensk kulturkompetanse 

1. «Psy-sam: Samisk kulturkompetanse i psykologutdanninga»: Prosjektet har som formål å integrere samisk kulturkompetanse og perspektiver i psykisk helsearbeid, og sørge for at kandidatene har nødvendig kompetanse om samisk kultur, historie og identitet for å kunne møte samiske pasienter, brukere eller pårørende som psykologer 

2. «Samisk i barnehagelærerutdanningen»:  Prosjektet ønsker å utvikle undervisning på nordsamisk for studenter med samiskspråklig bakgrunn, samt sørge for innhold om samisk språk, kultur og flerspråklighet for øvrige studenter. 

3. «(Arctic)Encultured knowledge»: Prosjektet ønsker å skape en undervisnings- og forskningsarena som utnytter den nordlige konteksten og integrerer samisk/kvensk kulturkompetanse i kunstutdanning. 

Tematisk innretning 2: Utvikling av undervisnings- og vurderingsformer for kompleks problemløsning (gjenstridige problem/wicked problems) 

4. «Studenters erfaringer med utprøving av kunstig intelligens for økt læring»: Prosjektet vil utforske hvordan KI kan bidra til å forbedre og transformere læringserfaringen ved å utvikle prototyper og forslag til ulike KI-baserte verktøy og tjenester som kan øke effektiviteten av læring.   

5. «AI-Based Tools in Education: Challenges, Possibilities, and Reflected Implementation (AI-EDU)»: Prosjektet ønsker å utvikle en online treningsmodul for undervisere, samt to seminarmoduler som fokuserer på bærekraftig og etisk bruk av KI-verktøy. 

Tematisk innretning 3: Integrering av bærekraft og/eller internasjonalisering i program- og læringsdesign 

6. «Internasjonalisering i klasserom – bærekraftig, internasjonale kompetanse for begynnerstudenter i ingeniørstudiet»: Prosjektet fokuserer på å utvikle førsteårs ingeniørstudenters bærekraftige og internasjonale kompetanse gjennom studentaktive metoder, studentprosjekter og samarbeid med internasjonale studenter i norskstudiet. 

7. «Lærerutdanning i nye kulturelle kontekster»: Prosjektet er et samarbeidsprosjekt mellom norske og sør-afrikanske lærerutdanninger, med fokus på internasjonalisering og kulturelt mangfold, der formålet er å lage en dokumentarfilm for bruk i undervisning, som fremmer refleksjon og kunnskap om kulturmøter i utdanningskonteksten.  

Sist oppdatert: 12.02.2025

Prosjektetableringsstøtte utdanning


Dersom du planlegger å søke ekstern finansiering for utviklingsprosjekter på utdanningsområdet, kan du søke om støtte til å etablere ditt prosjekt gjennom vår interne prosjektetableringsstøtte (PES). Ordningen driftes av UiT-interne midler, og forvaltes av SeFI. Søknadsskjema fylles inn og levers via Nettskjema.

Dersom ønsket er å etablere et prosjekt under et av de sentraliserte tiltakene i Erasmus+, anbefales det å søke å på HK-dirs PES-ordning spesifikt rettet mot dette. Øvrige Erasmus+-tiltak, som for eksempel samarbeidspartnerskap, ønskes velkommen under UiTs PES-ordning. Dersom du er i tvil om ditt utdanningsprosjekt egner seg for den interne PES-ordningen, ta gjerne kontakt med Ingfrid Osen Fossbakk, seniorrådgiver i faggruppe for utdanningskvalitet, eller Kristina Svensen, rådgiver i faggruppe for utdanningskvalitet.

Søknadsfrist:
Løpende

Formål
PES-midlene på utdanningssiden skal bidra til å øke andelen søknader fra UiT på midler fra HK.-dir, Erasmus+ og andre eksterne aktører. Ordningen har som målsetning å motivere undervisere ved UiT til å uforme gode utdanningsprosjekt og stimulere til utvikling av nye og innovative undervisnings- og vurderingsformer ved UiT for å gi økt kvalitet i utdanningene og bedre og relevant læring for studentene. PES-midler gis også til søkere som ønsker ekstern finansiering for etablering av nye studietilbud. PES Utdanning skal bidra til å avlaste søkere fra UiT i forbindelse med utforming av prosjektforslag og søknadsskriving, både når det gjelder kostnader og tidsbruk, samt bidra til at kvaliteten på innsendte søknader på ekstern finansiering blir bedre.

Om utlysningen
Støtten fra PES Utdanning skal bidra til å forbedre kvaliteten på innsendte søknader om ekstern finansiering. Ønsker du tilgang til PES-midler, må du derfor søke så tidlig som mulig, helst så snart et planlagt prosjekt begynner å ta form. Midlene er tilgjenglig i prosjektetableringsfasen frem til EU-søknadsfristen. Sender du inn PES-søknaden til SeFI etter denne fristen, vil søknaden bli avvist. Støtten utbetales kun dersom arbeidet resulterer i et konkret prosjektforslag innen aktuell tidsfrist. Bevilgningen utløses etterskuddsvis. Regnskapsrapport fremlegges før midlene utbetales. Dersom søknaden ikke blir sendt inn, eller er ugyldig, må instituttet være forberedt på å dekke 100% av støttebeløpet.  

Hvem kan søke?
Alle undervisere og fagmiljø ved UiT som planlegger å søke eksterne midler for å utvikle utdanning kan søke prosjektetableringsstøtte. Det kan utarbeides søknader fra ett enkelt fagmiljø, eller fra flere forskjellige fagmiljø som har en felles idé som ikke er begrenset til ett konkret fagområde. Godkjenning fra alle involverte instituttledere må vedlegges søknaden for at PES-midler skal innvilges.

Hva kan det søkes støtte til?

  • Lønn og frikjøp for ansatte ved universitetet som tildeles PES i forbindelse med for eksempel søknadsskriving eller andre oppgaver knyttet til etablering av prosjektet
  • Reise- og møtekostnader for både søker og andre partnere i prosjektet
  • Midlene bør ikke benyttes til innkjøp av ekstern konsulenthjelp i forbindelse med selve søknadsskrivingen. 

Hvor mye støtte kan du få?
Ved UiT er det bestemt at man kan få utbetalt inntil NOK 50 000,- i prosjektetableringsstøtte til utdanningsprosjekt.

Vurderingskriterier

  • Har søkeren sendt inn de nødvendige opplysningene?
  • Er søknaden mottatt innen den aktuelle fristen?
  • Er det planlagte prosjektet i tråd med utlysningen det er aktuelt å søke på? Er prosjektet godkjent av alle involverte instituttledere?
Sist oppdatert: 16.02.2024

Det finnes både nasjonale og internasjonale virkemidler som omfavner utdanning på alle nivå, fra bachelor til ph.d., og disse vil også kunne omfatte arbeid med alle av UiTs kvalitetsområder. Fagmiljø kan enten søke alene eller inngå samarbeid med andre institusjoner. Om samarbeid med partnere utenfor Norge er en ambisjon, vil spesielt EU-programmene eller andre internasjonale initiativer muliggjøre dette. Også UiTs partnerskap i universitetsalliansen EUGLOH medfører en rekke muligheter for samarbeidsprosjekt med et av de øvrige partneruniversitetene.

EU-programmer

EU og Erasmus+ har en rekke tilskuddsordninger for mobilitets- og samarbeidsprosjekter innenfor hele utdanningsløpet, samt et program for digitalisering og digital transformasjon i sektoren. Listen oppdateres ved nye utlysninger.

Øvrige internasjonale ordninger

Sist oppdatert: 10.03.2025
  • Les nøye gjennom utlysningsteksten for å sikre at svaret ditt er i samsvar med de spesifikke kriteriene og kravene som er oppført der. Dette inkluderer også å følge eventuelle formelle retningslinjer for søknaden, som lengdebegrensninger eller pålegg om bruk av søknadsmal.
  • Gå grundig inn i de terminologiene som blir brukt i utlysningen, og forsikre deg om at du har en fullstendig forståelse av begrepene. Dette vil hjelpe deg med å tydeliggjøre hva utlysningen faktisk etterspør. For eksempel, hvis du blir bedt om å demonstrere hvordan du vil sikre studentmedvirkning, forsikre deg om at du har en klar forståelse av hva dette betyr, og forklar dette i sammenheng med ditt eget prosjekt.
  • Vis tydelig at prosjektet er relevant og treffer på utlysningen. Dette kan gjøres ved å bruke spesifikke nøkkelord eller uttrykk fra utlysningen i søknaden din, eller ved å følge utlysningens struktur. På denne måten vil de som vurder søknaden fort se relevansen mellom ditt prosjekt og kravene i utlysningen.
  • Sørg for at søknadens struktur klart fremhever hvordan ulike aspekter av prosjektet henger sammen. Dette innebærer å illustrere forbindelsen mellom organiseringen av prosjektet og de spesifikke aktivitetene du planlegger å gjennomføre, for eksempel ved å vise hvordan aktiviteter sammenfaller med tidslinje og budsjettposter. En logisk flyt i søknaden gjør det lettere for leseren å følge prosjektets fremdrift.
  • Vær konkret når du beskriver prosjektet. Presiser hvilke faktiske aktiviteter som skal gjennomføres. Ofte kan det være enklere å fremheve viktigheten av prosjektet enn å beskrive de detaljerte handlingene som vil gjennomføres, men pass på at det er balanse mellom å forklare hvorfor prosjektet er viktig og hva som faktisk vil bli gjort i prosjektperioden. Dette gir en klarere forståelse av hvordan du har tenkt å oppnå prosjektmålene dine, og gjør det lettere å vurdere om aktivitetene er realistiske og relevante.
  • Rediger teksten nøye, og unngå unødvendige gjentakelser av formuleringer og informasjon. Dette sørger for at prosjektet ikke forsvinner i unødvendig tekst, og gjør det lettere å forstå prosjektets mål og innhold.
  • Ta med en vurdering av risiko. Vær oppriktig om potensielle svakheter i prosjektet. Tilpass prosjektet for å minimere tydelige risikofaktorer, eller vis at du har en alternativ plan dersom utfordringene oppstår.
Sist oppdatert: 15.08.2023


Program UiT High Score formidling


Dette tiltaket skal bygge kompetanse innen kommunikasjon blant de som har fått tilslag på tiltaket UiT High Score for å styrke deres evne til å synliggjøre faglige kvaliteter og resultater for andre forskere og finansierende institusjoner nasjonalt og internasjonalt. I tillegg skal de få opplæring i hvordan man skriver kommunikasjonsdelen i søknader om eksterne midler, samt formidler prosjektet når det er innvilget. 

Tiltaket skal styrke forskningsgruppenes muligheter for å konkurrere om ekstern finansiering av forskning og innovasjon. De utvalgte forskergruppene vil både delta i et kompetanseprogram for kommunikasjon og få kommunikasjonsfaglig bistand til å profilere gruppen og til å utvikle en strategisk kommunikasjonsplan. 

Det vil være to årlige utlysninger for UiT High Score, én i april og én i oktober. Utlysningene (med detaljer om nøyaktig søknadsfrist og prosedyre) vil bli annonsert under UiT High Score, gjennom Forskernytt (meld deg på nyhetsbrev her), samt gjennom brev til alle fakulteter/enhet.

Neste søknadsfrist er 1. april 2025. Søknadsskjema til UiT High Score finner du her.

Sist oppdatert: 30.01.2025

Program nasjonale stemmer (pilotprosjekt)


For å synliggjøre UiT, styrke et utvalg av våre fremragende forskere og bidra til en kunnskapsdrevet samfunnsdebatt, vil UiT gi særlig opplæring og støtte til en strategisk utvalgt gruppe av forskere. Ambisjonen er at deltakere i programmet skal bli nasjonale stemmer innen sine felt, være med på å sette politisk dagsorden og posisjonere seg mot ekstern finansiering. De utvalgte vil i programperioden få kommunikasjonsfaglig opplæring og bistand, med mål om å få innpass i nasjonale medier og gjennomslag i samfunnsdebatten (kronikker, intervjuer, presentasjoner, sosiale medier, etc.).  

Tiltaket skal bidra til at deltakerne i programmet blir nasjonale stemmer innen sine felt. Forskere som er nasjonale stemmer innen sine fagfelt vil øke synligheten av UiT i nasjonale kanaler. Økt synlighet vil videre kunne posisjonere forskerne i arbeidet med økt ekstern finansiering av forskning. De utvalgte vil i programperioden få kommunikasjonsfaglig opplæring og bistand når de har behov for det. Pilotprosjektet vil bli evaluert etter ett år. 

Sist oppdatert: 30.01.2025

Det er satt av til sammen 650 000 kroner i 2025 til dette tiltaket. Summen skal dekke foredragsholdere, fellessamlinger, reiser og kurs. Det forventes at de som tas opp kan bidra inn i UiTs formidlingskanaler, som Lørdagsuniversitetet og video-serien Opplyst. Nærmere beskrivelse kommer. 

Sist oppdatert: 21.10.2024
  • Søkere må ha fast stilling ved UiT som førsteamanuensis/ førstelektor eller professor/dosent. 
  • Søkerne må representere strategisk viktige tema eller fag ved UiT, være motivert for oppgaven og ha potensial til å nå ut nasjonalt eller internasjonalt. 
  • Forskere må kunne skrive og snakke flytende norsk og engelsk.  
  • Det er positivt om du har søkt om ekstern finansiering til et større prosjekt eller planlegger å søke. 
  • Ti forskere ved UiT vil bli plukket ut hvert år.
Sist oppdatert: 21.10.2024
  • Programmet lyses ut én gang i året.
  • Første søknadsfrist er 15. november 2024.
  • Deltakerne velges ut innen 1. desember 2024.
  • Første samling er medio desember 2024.
Sist oppdatert: 24.09.2024

UiT Norges arktiske universitets strategi, Eallju - Drivkraft i nord, gir retning for vår faglige virksomhet innen utdanning, forskning og innovasjon. Tiltaksplan for innovasjon og entrepenørskap konkretiserer strategien vår, og skal legge til rette for prioriteringer og aktiviteter som bidrar til at UiT oppfyller samfunnsoppdraget. Det er en målsetting at all offentlig finansiert forskning skal komme samfunnet til nytte, gjennom formidling, spredning av resultater og implementering av ny kunnskap. Virkemidlene under UiT Talent innovasjon er en del av tiltaksplanen for innovasjon og entreprenørskap, og inneholder fra 2023 innovasjonsstipend for master- og  for ph.d.-studenter, UiTs innovasjonsfond for ansatte, 2-årige innovasjonsstillinger og et start up stipend for studneter. 




Master stipend 


UiTs innovasjonsstipend master er ment å bidra til at masterstudenter eller de som avlegger graden vår 2025, gis anledning til å utvikle ide/forskningsfunn nærmere til en potensiell innovasjon. 

Virkemiddelet er en del av UiT Talent og søknadsfrist er 6.mai 2025. Det tildeles to stipender per år, hvert på 250 000. Dette beløpet (inntil 6 måneder lønn) fra sentralt nivå tilknyttet oppfølging av funn fra avlagt master. . 

  • Søknadstypen er åpen for finansiering av ulike typer innovasjoner (produktinnovasjon, prosessinnovasjon, tjenesteinnovasjon, sosial innovasjon). Dette må det krysses av for i søknadsmalen. 
  • Støtte/støttebrev om evntuelle bidrag fra fakultet/institutt vil telle svært positivt. Eksempel her er montorering, kontorplass, lab tilgang ol.)  
  • Tildeling innebærer tilgang til 15 timer med veiledning (kommersialsiering og forretningsplan) og skal gjennomføres før siste del av stipend utbetales. 
  • Søknaden består av to deler, et enkelt  Nettskjema  og en søknad. Søknaden må følge en mal, denne vil komme her - eller be mette.r.midtgard@uit.no  om den. 
  • Prosjektene må starte i løpet av 2025.

Kriterier for å få tildelt innovasjonsstipend 

  • Ideen skal være basert på forskning utført ved UiT og må ha innovasjonspotensial. Det er en fordel om behovet/markedet for innovasjonen er identifisert.  Vi viser her til Innovasjon Norges markedsavklaring/oppstart 1 program. 
  • Sannsynligheten for å kunne realisere innovasjonen må være høy.  Tilhørighet til et fagmiljø som kan vise til gode resultater innen innovasjon eller kan dokumentere tett og godt samarbeid med næringsliv/offentlig virksomheter vil være positivt.  
  • Stipendet skal bidra til realisering av innovasjonen, og gi kandidaten mulighet til å utvikle, konkretisere eller utvikle ideen videre.  
  • Nødvendig egeninnsats må foreligge fra institutt og/eller fakultet. 
  • Selve søknaden skal inneholde en beskrivelse av idéen, begrunnelse for hvorfor idéen og søker bør motta innovasjonsstipend, tilgjengelig støtte fra institutt/fakultet og hvilke aktuelle finansieringskilder som det er tenkt å søke om for videreutvikling av ideen etter at stipendperioden er utløpt.   
  • Studenten må være masterstudent ved UiT ved søknadstidspunktet, eller avlagt eksamen i 2025. 

Søknadsmal og vedlegg 

Søknaden skal inneholde informasjon om søker, veileder og eventuelle andre involverte. Videre skal den inneholde en beskrivelse av ideen med avkrysning for innovasjonstype, en begrunnelse om hvorfor ideen og søker bør få innovasjonsstipend, spesifikasjon av og fagmiljø og en beskrivelse av tilgjengelig støtte fra institutt/fakultet. Søknadsmal skal benyttes og finnes her

Søknaden skal i tillegg inneholde kandidatens CVbudsjett, og

Kandidater som ikke har levert masteroppgaven ved søknadstidspunktet må legge med en bekreftelse fra fakultet/institutt på at de skal levere innen 31.05.2025. 

Søknaden leveres via  nettskjema . Bare søknader levert via nettskjema vil bli godkjent. Søknadsfrist er 6. mai 2025.  Tildeling juni 2025. 

Søknadsbehandling 

Søknadene vil vurderes av en komite.  Tildelte prosjektmidler utbetales når institutt har akseptert tildelingen og prosjektavtale er inngått. SeLU er sekretariat for søknadsprosessen. En sluttrapport med beskrivelse av oppnådde resultater skal leveres til SeLU innen 2 måneder etter prosjektslutt. 

Sist oppdatert: 26.03.2025

Innovasjonsstipend for ph.d.-studenter


Mange forskningsarbeider som utføres i forbindelse med ph.d.-arbeid, har et innovasjonspotensial som ved tilførsel av ekstra ressurser kan følges opp. UiTs innovasjonsstipend skal gi kandidaten tid og mulighet til å utvikle ideen videre til en potensiell innovasjon. Innovasjonsstipendet vil være viktig for å øke UiTs innovasjons- og entreprenørskapsaktivitet, samt utdanne kandidater som bidrar til innovasjon og entreprenørskap. Ordningen kan også benyttes til å styrke FoU-samarbeidet med privat næringsliv og offentlig sektor. Innovasjonsstipendet skal ikke sees på som en forlengelse av ph.d.-arbeid, men være noe som kommer i tillegg til dette. Fagmiljøene forplikter seg til å ivareta og følge opp kandidaten i prosjektperioden. Det tildeles et stipend per år.

Virkemiddelet er en del av UiT Talent og har søknadsfrist 6.mai 2025. Søknad sendes til Seksjon for forskning og innovasjon (SeFI) via Nettskjema. Har du/dere spørsmål så kan disse rettes til Inger Lin U. Ræder, seniorrådgiver i seksjon for forskning og innovasjon, SeFI. 

Utlysning 2025 

For 2025 lyses det ut midler til et stipend på inntil 500 000 kr totalt (inntil 6 måneder lønn) fra sentralt nivå tilknyttet oppfølging av innovasjons- og kommersialiseringsarbeid. Fakultet/institutt bidrar med dekning av øvrige kostnader inkl. stiller laboratorier/kontorplass til disposisjon for kandidaten.     

Selve stipendordningen 

  • Stipendrammen fra strategisk fond på inntil 500 000 kr totalt skal benyttes til finansiering av inntil 6 måneder lønn for ph.d.kandidat som har en idé de ønsker å videreutvikle til en potensiell innovasjon. 
  • Søknadstypen er åpen for finansiering av ulike typer innovasjoner (produktinnovasjon, prosessinnovasjon, tjenesteinnovasjon, sosial innovasjon). Dette må det krysses av for i søknadsmalen. For produktinnovasjoner (og evt. prosessinnovasjoner) er søknadstypen åpen for tidligfase prosjekter (Proof-of-concept) før innsending av DOFI (Disclosure of invention). Det ligger ellers en forventning om at DOFI kan sendes inn i løpet av stipendperioden for denne type innovasjon.  
  • Det forutsettes at fakultet/institutt bidrar med dekning av alle øvrige kostnader og stiller laboratorier og kontorplass til disposisjon for kandidaten.   
  • Det forutsettes at fagmiljøet bidrar med egen tid til å bistå kandidaten i prosjektperioden.   
  • Gjeldende regler for IPR er som for vitenskapelig ansatte ved UiT. 
  • Søknadsmal skal benyttes og søknaden skal leveres via nettskjema. 
  • Prosjektene må starte i løpet av 2025.

Kriterier for å få tildelt innovasjonsstipend 

  • Ideen skal være basert på forskning utført ved UiT og må ha innovasjonspotensial. Det er en fordel om behovet/markedet for innovasjonen er identifisert.  
  • Sannsynligheten for å kunne realisere innovasjonen må være høy.Tilhørighet til et fagmiljø som kan vise til gode resultater innen innovasjon eller kan dokumentere tett og godt samarbeid med næringsliv/offentlig virksomheter vil være positivt.  
  • Stipendet skal bidra til realisering av innovasjonen, og gi kandidaten mulighet til å utvikle, konkretisere eller utvikle ideen videre.  
  • Nødvendig egeninnsats må foreligge fra institutt og/eller fakultet. Evt. ytterligere tillegg i egeninnsats fra fakultet/institutt som bidrar til forlengelse av stipendperioden utover 6 måneder må spesifiseres og vil telle positivt i vurderingen.
  • Selve søknaden skal inneholde en beskrivelse av idéen, begrunnelse for hvorfor idéen og søker bør motta innovasjonsstipend, en beskrivelse av fagmiljø og tilgjengelig støtte fra institutt/fakultet og hvilke aktuelle finansieringskilder som det er tenkt å søke om for videreutvikling av ideen etter at stipendperioden er utløpt.   
  • Søknad må godkjennes av instituttleder. 

Søknadsmal og vedlegg 

Søknaden skal inneholde informasjon om søker og eventuelle andre involverte. Videre skal den inneholde en beskrivelse av ideen med avkrysning for innovasjonstype, en begrunnelse om hvorfor ideen og søker bør få innovasjonsstipend, spesifikasjon av og fagmiljø og en beskrivelse av tilgjengelig støtte fra institutt/fakultet. Søknadsmal skal benyttes og finnes her.

Søknaden skal i tillegg inneholde kandidatens CV, budsjett, og bekreftelse fra fagmiljø. 

Søknaden leveres via Nettskjema. Bare søknader levert via nettskjema vil bli godkjent. Søknadsfrist 6.mai 2025. Avklaring forventes juni 2025. 

Søknadsbehandling 

Søknadene vurderes av en komite og strategisk utvalg for innovasjon (SUI) gir råd om hvilke prosjekter som skal finansieres.  

Tildelte prosjektmidler utbetales når prosjektavtale er inngått. SeFI er sekretariat for søknadsprosessen. En sluttrapport med beskrivelse av oppnådde resultater skal leveres til SeFI innen 2 måneder etter prosjektslutt. 

Sist oppdatert: 24.03.2025

Innovasjonsstillinger


UiT startet i 2019 en ordning med tildeling av 2-årige innovasjonsstillinger for å videreutvikle ideer som har et stort innovativt potensiale. Denne ordningen videreføres under UiT Talent. 

Utlysningen for 2025 vil ha søknadsfrist i desember 2025. Forrige utlysning: Se den fullstendige utlysningen med søknads- og evalueringskriterier her.

Sist oppdatert: 10.03.2025

Innovasjonsfond for ansatte


Det er etablert et innovasjonsfond ved UiT som skal stimulere til økt antall innovasjoner blant ansatte. Det kan innvilges støtte innenfor tre ulike kategorier (forprosjekter, hovedprosjekter og forsterkningsmidler). Virkemiddelet er søknadsbasert. Forprosjekter har en løpende utlysning, hovedprosjekter har søknadsfrist 13. mai 2025, mens forsterkningsmidlene har søknadsfrist november 2025. 

Søknadsmaler må benyttes. Søknader leveres via Nettskjema.

Kontakpersoner: 

Inger Lin U. Ræder, senior adviser research and innovation, SeFI  

Elisabeth Blix Bakkelund, senior adviser research and innovation, SeFI

Søknadsmaler

Søknadsmalen for hovedprosjekter er basert på malen for Forskningsrådets verifiseringsprosjekter. Malen til forprosjekter er en forenklet versjon av denne. Søknader om forsterkningsmidler må legge ved den opprinnelige søknaden om ekstern finansiering sammen med evalueringsrapporten.

Søknadsmal forprosjekter

Søknadsmal hovedprosjekter

Sist oppdatert: 25.03.2025

Forprosjekter vil kunne støtte ulike typer innovasjon og skal fange opp gode ideer fra fagmiljøene. Forprosjekter skal støtte tidlig-fase ideutvikling slik at du kan sjekke om ideen er levedyktig (for eksempel Proof-of-concept før innsending av DOFI og for kartlegging av tjenestebehov). Prosjektene kan ha en varighet på maksimalt 6 måneder og det kan søkes om støtte på inntil 100 000 NOK. Type innovasjon spesifiseres i søknadsskjemaet (produktinnovasjon, prosessinnovasjon, tjenesteinnovasjon, sosial innovasjon, annet). Søknaden må godkjennes av fakultet/institutt. Det er forventet at prosjektet skal kunne bidra til innlevering av DOFI eller avklaring av samfunnsnytten. 

Totalramme: 1 000 000 NOK  

Søknadsfrist: Løpende inntil rammen er oppbrukt.

Søknadskrav: 

  • Søker må være vitenskapelig ansatt ved UiT (gjerne i team med studenter).  
  • Prosjektet må være pre-start-up, ikke knyttet til eksisterende bedrift.  
  • Søknader må være institusjonelt forankret, et fakultet/institutt ved UiT må støtte prosjektet, og skal være prosjektansvarlig for søknaden.  
  • Prosjektene må starte i løpet av 2025.

Vurderingskriterier (se søknadsmal for utfyllende informasjon): 

Forskning og innovasjon 

  • Forskningsresultater. 
  • Innovasjonsgrad.

Virkninger og effekter 

  • Verdiforslag og samfunnsnytte. 
  • Realiseringsstrategi.

Gjennomføring 

  • Prosjektplan. 
  • Ledelse, gruppe og ekspertise. 

Hva kan søkes om støtte til: 

  • Lønnskostnader for nødvendige aktiviteter til ideutvikling    
  • Konsulenttjenester, kjøp av FoU tjenester    
  • Materialer   
  • Reisekostnader

Hva dekkes IKKE: 

Grunnforskning, utviklingskostnader for eksisterende bedrifter, utvikling og markedsføring av eksisterende produkter og tjenester, kommunikasjonsaktiviteter.  

Søknadsbehandling: 

Behandles løpende innenfor totalrammen. Det er en administrativ behandling av søknadene, ved behov i samråd med relevante fagmiljø ved UiT og TTO. Besluttes av nivå 1 v/rektorat.      

Sluttrapport:  

Prosjektleder er ansvarlig for implementering og sluttrapportering.  

Søknadsmal for forprosjekt 

Sist oppdatert: 25.03.2025

Hovedprosjekt kan ha en varighet på maksimalt 18 måneder og det kan søkes om støtte på inntil 375 000 NOK.  Tildelingen vil i tillegg utløse ekstra midler til støtte fra Norinnova AS. Denne søknadstypen er i første omgang rettet mot kommersialiseringsprosjekter og krever innlevert DOFI og en godkjenning fra fakultet/institutt. Samme prosjekt kan bare motta støtte til hovedprosjekt én gang.

Totalramme: 1 500 000 NOK 

Søknadsfrist: 13. Mai 2025. Utlysning åpnes 6 uker før søknadsfristen. Søknad sendes inn via Nettskjema

Søknadskrav:  

  • Søker må være vitenskapelig ansatt ved UiT og ha en ph.d.-grad (gjerne i team med studenter).  
  • Prosjektet må være basert på DOFI levert til UiT, og UiT må ha hevdet rettigheter. Bekreftelse på innlevert DOFI må legges ved. 
  • Prosjektet må være pre-start-up, ikke knyttet til eksisterende bedrift.  
  • Søknader må være institusjonelt forankret, et fakultet/institutt ved UiT må støtte prosjektet og skal være prosjektansvarlig for søknaden.  
  • Prosjektene må starte i løpet av 2025.

Vurderingskriterier: 

Kriteriene for hovedprosjekter er de samme som Forskningsrådets kriterier for verifiseringsprosjekter. 

Hva kan søkes om støtte til: 

  • Lønnskostnader for nødvendige aktiviteter til ideutvikling 
  • Konsulenttjenester, kjøp av FoU tjenester 
  • Materialer 
  • Reisekostnader

     Evt. andre kostnader må spesifiseres i søknad og godkjennes før bruk.    

Hva dekkes IKKE: 

Grunnforskning, utviklingskostnader for eksisterende bedrifter, utvikling og markedsføring av eksisterende produkter og tjenester, kommunikasjonsaktiviteter.   

Søknadsbehandling: 

Strategisk utvalg for innovasjon (SUI) gir råd om innstilling, etter forhåndsvurdering av representanter fra UiT og evt. TTO, og besluttes av nivå 1 v/rektorat.     

Sluttrapport: 

Prosjektleder er ansvarlig for faglige leveranser og for å levere sluttrapport på prosjektet. Rapporten skal inkludere hvordan midlene har blitt brukt og en kort oppsummering av status for milepæler.   

Søknadsmal for hovedprosjekt

Sist oppdatert: 25.03.2025

UiT ønsker å bidra til økt innovasjonsaktivitet ved å bidra med forsterkningsmidler til viktige innovasjonsprosjekter. Midlene skal brukes i tilleggsaktiviteter som støtter opp om, eller bygger på det eksternt finansierte prosjektet, men skal ikke være en delfinansiering til det eksternt finansierte prosjektet. 

Totalramme: Totale midler i fondet innen denne kategorien vil være på minimum 1 MNOK. Beløpet kan bli høyere, avhengig av antall innvilgede prosjekter i de andre kategoriene. Støttebeløpet vil vurderes ut fra størrelsen på det eksternt finansierte prosjektet, behovet for forsterkning og tilgjengelige midler i fondet. 

Søknadsfrist: Nov 2025. Søknad sendes inn via Nettskjema.  

Søknadskrav: 

  • UiT-ledede prosjekter som oppnår kvalifisering- eller verifiseringsprosjekt i Forskningsrådet eller innovasjonsprosjekter i Horisont Europa der UiT er prosjektleder/koordinator (ERC PoC, EIC Pathfinder, EIC Transition og EIT KIC Actions) kan søke om forsterkningsmidler. 
  • PI må være vitenskapelig ansatt ved UiT og støtten skal gå til prosjekt ved UiT. 

Vurderingskriterier: rangering vil gjøres basert på den eksterne evalueringen.  

Søknadsbehandling:  

Aktuelle prosjekter som oppnår ekstern finansiering, må søke støtten innen fristen 8. november 2024. SeFI behandler søknadene, som besluttes av nivå 1 v/rektorat.  

Hva kan støttes: Midlene skal brukes til selvstendige tilleggsaktiviteter som støtter opp om, eller bygger på det eksternt finansierte prosjektet, og skal ikke brukes til aktiviteter som allerede er finansiert. 

Hva dekkes IKKE: støtten kan ikke benyttes som egenandel i søknadene. 

Søknader om forsterkningsmidler må legge ved den eksterne søknaden og evalueringsrapporten. 

Sist oppdatert: 10.03.2025

Innovasjonslaboratorier


Virkemiddelet startes opp i 2025 gjennom et samarbeid mellom Helsefak og NT-fak.

Sist oppdatert: 31.10.2024

Start-up stipend for UiT studenter


UiT har gjennom arbeidet med og implementering av Tiltaksplan for innovasjon og entreprenørskap, fokusert på virkemidler og tiltak for å styrke innovasjonskultur og bidra til at forskning kommer til økonomisk- eller samfunnsmessig nytte.  Basert på denne gjennomgangen, Handelshøgskolen/Idegeneratorens entreprenørskapsfond, oversikt over eksisterende virkemidler, og erfaringer fra andre universitetsmiljø – ble det vedtatt i universitetsstyret  (S 18/23) et tiltak under UiT Talent innovasjon;  600.000 til et entreprenørskapsfond for studenter ved UiT.  Det tildeles 30.000 per stipend, med mulighet for ytterligere 50.000 ved synliggjøring av progresjon i prosjekt. 

Virkemiddelet har utelukkende aktive studenter ved UiT som mågruppe (betalt semesteravgift og tilhørende et studieprogram).  

Hensikten er å gi studenter mulighet til  å konkretisere forretningside, løse utfordringer med produkt/tjeneste, synliggjøre og avklare marked og konkurrentanalyse. Prosjektet må være kommet lengre enn å ha identifisert et behov. 

Ofte vil dette være aktiviteter relatert til utvikling, prototyping, undersøkelser og testing av markedsbehov m.m. "Stipendet" kan ikke gå til lønn. 

Det forventes at søknaden beskriver forretningside, marked og hvilke aktiviteter som inngår. 

De søknadene som inviteres til å presentere ide og aktiviteter, må stille med en presentasjon. 

Neste søknadsfrist 26.03.2025 klokken 15.00 

Søknadsskjema    krever feideinnlogging 

Retningslinjer for stipendet.

Ansvarlig; mette.r.midtgard@uit.no 

Sist oppdatert: 07.03.2025

Tildelinger fra Start up stipend, kan utløse ytterligere finansiering på 50.000.  Oppfølgingsprosjekt forutsetter innvilget start up stipend og en kort rapport som viser til progresjon. 

Sist oppdatert: 07.03.2025

Virkemidlet Forskningsinfrastruktur har to komponenter: Vitenskapelig utstyr kategori I og Vitenskapelig utstyr kategori II. Kategori I er en videreføring av ordningen Infrastruktur i Strategisk fond, med noen justeringer. Kategori II er utviklet i sammenheng med etableringer av UiT Talent. For begge kategoriene vil det gjennomføres årlige utlysninger.

Kategori II er rigget for forskningsinfrastrukturer som har en total kostnadsramme på 15-35 MNOK, og som derav krever langsiktig planlegging av finansieringen. Her er det planlagt at tildelte midler settes av i ett dedikert fond, for over tid å danne samfinansiering med eksterne midler og øvrige interne midler. Ordningen skal skape finansiell manøvrerbarhet for å planlegge for større investeringer i kombinasjon med anen finansiering. Kategori I er en videreføring av ordningen Infrastruktur i Strategisk fond.

Virkemidlet Forskningsinfrastruktur skal støtte opp om eksternfinansierte forskningsprosjekter og samtidig være med å danne basis for prosjektforslag til konkurranseutsatte arenaer for forskningsfinansiering.   

Begge kategoriene baserer seg på utlysninger der det inviteres til å utvikle forslag, og som rangeres og priorites av Forskningsstrategis utvalg (FSU) med råd til rektor om finansiering. Saksbehandlingen gjøres av sekretariatet til FSU (SEFI).

Utlysninger gjøres kjent via Nyhetsbrev (krever påmelding) og på nettsiden for UiT Talent.

Kontaktperson: Steinar.paulsen@uit.no




[Utlysning Kategori I]


 Forskningsinfrastruktur Kategori I

Virkemidlet Forskningsinfrastruktur har to komponenter: Vitenskapelig utstyr kategori I og Vitenskapelig utstyr kategori II. Kategori I er en videreføring av ordningen Infrastruktur i Strategisk fond, med noen justeringer. Kategori II er utviklet i sammenheng med UiT Talent. For begge kategoriene gjennomføres årlige utlysninger.

Kategori I er rigget for vitenskapelig utstyr som har en totalkostnad (investering) på over NOK 1,5 mill i innkjøp. Retningslinjene for virkemidlet fordrer en 50:50 fordeling av kostnaden mellom institusjons- og fakultetsnivået, dvs at inntil 50% dekkes av UiT Talent (institusjonsnivå). Det er i prinsipp ingen øvre økonomisk grense for investeringen. Tilgjengelige midler i UiT Talent infrastruktur er NOK 20 mill for 2024, og samlet kan det dermed gjørs investeringer for inntil 40 mill NOK under denne utlysningen.

Virkemidlet UiT Talent infrastruktur skal støtte opp om eksternfinansierte forskningsprosjekter og samtidig være med å danne basis for nye prosjektforslag til konkurranseutsatte arenaer for prosjektfinansiering.  

Begge kategoriene (I og II) er basert på utlysninger der det inviteres til forslag på nye eller oppgradering av eksisterende forskningsinfrastruktur. Forslagene rangeres og prioriteres av Forskningsstrategis utvalg (FSU), som gir råd til rektor om finansiering. Saksbehandlingen gjøres av sekretariatet til FSU. Fakultetene/avdelingene oversender sine forslag i prioritert rekkefølge til sekretariatet for FSU, som innstiller til rektor. FSU kan ved behov engasjere en egen UiT-intern gruppe som bistår i utvelgelsen. 

Finansiering: For å være støtteverdig må investeringen ha en totalkostnad på over NOK 1,5 mill, hvorav inntil 50% dekkes av UiT Talent (institusjonsnivå).

Totalramme for utlysningen: 2 x 20 mill kroner.

SØKNAD leveres via Nettskjema.  Søknadsmal skal benyttes – se her.

Søknadsmal for prosjektbeskrivelsen og evalueringskriterier tar utgangspunkt i Forskningsrådets nasjonale satsing på forskningsinfrastruktur – se her. Søknaden (Max 30 MB) skal lastes opp i Nettskjema.

Kontakt: Steinar.paulsen@uit.no, Seksjon for forskning og innovasjon

Søknadsfrist: 6. desember 2024 kl 13:00 CEST.

Utlysningen gjøres kjent via Nyhetsbrev (krever påmelding) og på nettstedet www.uit.no/talent

Hvem kan søke? Søker må være fast vitenskapelig tilsatt ved UiT. Søknaden må forankres hos fakultetets ledelse, dvs fakultetet må prioritere og støtte investeringen og være prosjektansvarlig for søknaden.  

Hva kan det søkes om støtte til? Med forskningsinfrastruktur menes i denne sammenheng avansert vitenskapelig utstyr og utstyrsfasiliteter, datainfrastruktur for FAIR data, samt vitenskapelige databaser og samlinger.

Midler fra forskningsinfrastruktur Kategori I kan benyttes til investeringer i nye, og eller oppgradering av eksisterende, forskningsinfrastrukturer. Infrastrukturenes driftskostnader skal som prinsipp dekkes av eksternt finansierte prosjekter som anvender forskningsinfrastrukturen. Tildelte midler kan derfor ikke benyttes til infrastrukturenes drift, og heller ikke til etablering av infrastrukturen.

Driften av infrastrukturen skal planlegges innenfor en forretningsmodell der prosjekter som anvender infrastrukturen skal bidra til å finansiere driftskostnadene. Forretningsmodellen skal såldedes inneha en modell for hvordan kapasiteten i infrastrukturen skal utnyttes ved å gjøre infrastrukturen tilgjengelig for brukere både internt ved UiT og utenfor UiT.  

Vurderingskriterier (tilsvarende som for INFRA 2023)

Prosjektforslagene vurderes i lys av formålet med utlysningen og etter disse kriteriene:

  1. Forskning og innovasjon

I hvilken grad infrastrukturen vil bidra til faglig fornyelse og/eller bredde

I hvilken grad infrastrukturen vil bidra til å løfte forskningen til et ledende nivå

I hvilken grad infrastrukturen tilbyr tjenester som svarer på relevante forskningsmiljøers eller forskningsområders behov

Hvorvidt infrastrukturen er "state-of-the-art" – de best tilgjengelige teknologiske løsningene velges.

Hvordan infrastrukturen passer inn i landskapet av relevante eksisterende infrastrukturer, og i hvilken grad søknaden er tilpasset disse.

  1. Virkninger og effekter

I hvilken grad det er mulige virkninger og effekter av infrastrukturen på: Forskningssystemet. Innovasjon. Samfunn.

I hvilken grad infrastrukturen tilrettelegger for brukermedvirkning fra forskningsmiljøer, næringsliv, offentlig forvaltning og andre relevante bidragsytere.

  1. Gjennomføring

I hvilken grad prosjektgruppen har relevant kompetanse og ressurser til å etablere, drifte og tilby tjenester til relevante brukermiljøer.

I hvilken grad det:

- foreligger en gjennomtenkt og realistisk plan for etablering/oppgradering av infrastrukturen,

- foreligger det planer for hvordan data som infrastrukturen generer/håndterer skal struktureres, lagres og publiseres eller på annen måte gjøres tilgjengelig. Se forskningsdata ved UiT.

  1. Nasjonal viktighet

Vurderes ut fra i hvilken grad infrastrukturen:

- har bred nasjonal interesse

- finnes kun på ett eller få steder i landet.

- støtter opp om nasjonalt prioriterte forskningsområder og strategier.

  1. Samarbeid og arbeidsdeling

Vurderes ut fra i hvilken grad prosjektet:

- bidrar til en hensiktsmessig nasjonal arbeidsdeling.

- vil utnytte den nasjonale forskningskompetansen.

- fremmer nasjonalt samarbeid om investeringer og drift.

  1. Nytte for samfunnet

I hvilken grad infrastrukturen bidrar til:

- innovasjon og/eller verdiskapning i næringsliv og/eller offentlig sektor, der dette er relevant.

- økt kunnskap/kompetanse av betydning for samfunnet.

  1. Gjennomføring og organisering

I hvilken grad:

- prosjektet har en økonomisk robust driftsmodell for infrastrukturen.

- det foreligger en gjennomtenkt og realistisk finansieringsplan for etablering/oppgradering.

- det foreligger gode planer for å gjøre infrastrukturen tilgjengelig for relevante brukere utenfor Ui T

Sist oppdatert: 17.06.2024

[Utlysning kategori II ]


Forskningsinfrastruktur Kategori II

Virkemidlet Forskningsinfrastruktur har to komponenter: Vitenskapelig utstyr kategori I og Vitenskapelig utstyr kategori II. Kategori I er en videreføring av ordningen Infrastruktur i Strategisk fond, med noen justeringer. Kategori II er utviklet i sammenheng med UiT Talent. For begge kategoriene gjennomføres årlige utlysninger.

Kategori II er rigget for forskningsinfrastrukturer som overstiger investeringer som er mulig å dekke via kategori I og som dermed krever langsiktig planlegging for finansieringen. Innkjøpet av infrastrukturen i kategori II kan totalt ha en kostnadsramme på 15-35 MNOK.

Her er det planlagt at tildelte midler settes av i ett dedikert fond, for over tid å danne samfinansiering med eksterne midler og øvrige interne midler. Ordningen skal skape finansiell fleksibilitet for å planlegge for større investeringer i forskningsinfrastruktur.

Virkemidlet Forskningsinfrastruktur skal støtte opp om eksternfinansierte forskningsprosjekter og samtidig være med å danne basis for prosjektforslag til konkurranseutsatte arenaer for forskningsfinansiering.  

Begge kategoriene (I og II) er basert på utlysninger der det inviteres til forslag på nye eller oppgradering av eksisterende forskningsinfrastruktur. Forslagene rangeres og prioriteres av Forskningsstrategis utvalg (FSU), som gir råd til rektor om finansiering. Saksbehandlingen gjøres av sekretariatet til FSU. Fakultetene/avdelingene oversender sine forslag i prioritert rekkefølge til sekretariatet for FSU, som innstiller til rektor. FSU kan ved behov engasjere en egen UiT-intern gruppe som bistår i utvelgelsen. 

Finansiering: For å være støtteverdig må investeringen ha en kostnadsramme på 15-35 MNOK, hvorav inntil 50% dekkes av UiT Talent (institusjonsnivå).

Totalramme for utlysningen kategori II: 2 x 27.8 mill kroner

SØKNAD leveres via Nettskjema. Søknadsmal skal benyttes – se her.

Søknadsmal for prosjektbeskrivelsen og evalueringskriterier tar utgangspunkt i Forskningsrådets nasjonale satsing på forskningsinfrastruktur – se her. Søknaden (Max 30 MB) skal lastes opp i Nettskjema.

Kontakt: Steinar.paulsen@uit.no, Seksjon for forskning og innovasjon

Søknadsfrist: 6. desember 2024 kl 13:00 CEST.

Utlysningen gjøres kjent via Nyhetsbrev (krever påmelding) og på nettstedet www.uit.no/talent

Hvem kan søke? Søker må være fast vitenskapelig tilsatt ved UiT. Søknaden må forankres hos fakultetets ledelse, dvs fakultetet må prioritere og støtte investeringen og være prosjektansvarlig for søknaden.

Hva kan det søkes om støtte til?

Det kan søkes støtte til forskningsinfrastruktur med en finansieringsplan ut over det som normalt kan prioriteres innenfor ett budsjettår, og der det planlegges for finansiering fra ulike kilder.

Avsetninger til investeringer har etter departementets nye rutiner ingen grense, og vil ikke skape et avsetningsproblem for universitetet. Det vil opprettes et fond hvor det etter søknad fra enhetene settes av midler til spesifikke infrastrukturenheter i et visst antall år. Enhetene avsetter tilsvarende beløp for de samme årene.  

Med forskningsinfrastruktur menes i denne sammenheng avansert vitenskapelig utstyr og store utstyrsfasiliteter, datainfrastruktur for FAIR data, samt vitenskapelige databaser og samlinger.

Midler fra forskningsinfrastruktur Kategori II kan benyttes til investeringer i nye, og eller oppgradering av eksisterende, forskningsinfrastrukturer. Infrastrukturenes driftskostnader skal dekkes av de prosjekter som anvender forskningsinfrastrukturene, så langt dette er mulig. Tildelte midler kan derfor ikke benyttes til infrastrukturenes drift, og heller til etablering av infrastrukturer.

Driften av infrastrukturen skal planlegges innenfor en forretningsmodell der prosjekter som anvender infrastrukturen skal bidra til å finansiere driftskostnadene. Forretningsmodellen skal såldedes inneha en modell for hvordan kapasiteten i infrastrukturen skal utnyttes ved å gjøre infrastrukturen tilgjengelig for brukere både internt ved UiT og utenfor universitetet.

Vurderingskriterier (tilsvarende som for INFRA 2023)

Sist oppdatert: 14.10.2024