Illustrasjonsbilde

Sentrale regelverk ved UiT Norges arktiske universitet




Forskrift for graden cand.jur. og jus grunnfag ved UiT

Vedtatt av universitetsstyret 18.9.97 med hjemmel i delegasjonsvedtak 1.2.91 fra Kirke- undervisnings- og forskningsdepartementet, jf. Universitetsloven § 46 nr 1. Sist endret 07.11.03 (Sak F 98/03).

1 Cand. jur.-graden, tittel og inndeling
Universitetet tildeler graden candidata/candidatus juris (cand.jur.) som gir rett til tilsvarende tittel. Studiet består av fire avdelinger.
Eksamen ved hver avdeling holdes to ganger om året.

Eksamensspråket er norsk. Det er likevel adgang til å besvare oppgaven på dansk eller svensk, eller med fakultetets samtykke på et annet språk.

§ 2 Første avdeling (grunnfag)
Fagkretsen til første avdeling omfatter emner fra rettskildelæren, grunnleggende formuerett, forvaltningsrett og grunnlaget for rettssystemet.

Ved eksamen gis det to skriftlige oppgaver. Minst en halv dagskal være en praktisk prøve. Ved utsatt prøve kan det likevel gis to teoretiske oppgaver.

For å kunne ta første avdelings eksamen må studenten ha fått godkjent obligatoriske skriftlige arbeider etter regler fastsatt av fakultetet.

§ 3 Andre avdeling
Fagkretsen til andre avdeling omfatter emner fra samlivs- og husmorrett, barnerett, arverett, helse-, trygde- og sosialrett, erstatningsrett og ressursforvaltningsrett.

Ved eksamen gis det tre skriftlige oppgaver. Minst en skal være en praktisk prøve. Ved utsatt prøve kan det likevel gis tre teoretiske oppgaver.

For å kunne ta andre avdelings eksamen må studenten ha bestått eksamen til første avdeling og examen philosophicum 10 studiepoeng og examen facultatum 10 studiepoeng innen oppmeldingsfristen i eksamenssemesteret, samt ha fått godkjent obligatoriske skrifltige arbeider etter regler fastsatt av fakultetet.

§ 4 Tredje avdeling
Fagkretsen til tredje avdeling omfatter emner fra formueretten, næringsretten, rettskildelæren og internasjonal privatrett.

Ved eksamen gis det fire skriftlige oppgaver. Minst en skal være en praktisk prøve. Ved utsatt prøve kan det likevel gis fire teoretiske oppgaver. I tillegg holdes en muntlig prøve.

For å kunne melde seg til tredje avdelings eksamen må studenten ha bestått andre avdeling, samt gjennomført praksisperiode og levert godkjent praksisrapport.

§ 5 Fjerde avdeling
Fagkretsen til fjerde avdeling omfatter emner fra strafferett, rettergang, rettssosiologi, rettskildelære, forvaltningsrett, skatterett, internasjonale og nasjonale menneskerettigheter og samerett.

Ved eksamen gis det fire skriftlige oppgaver. Minst en skal være en praktisk prøve. Ved utsatt prøve kan det likevel gis fire teoretiske oppgaver. I tillegg holdes en muntlig prøve.

For å kunne melde seg til fjerde avdelings eksamen må studenten ha bestått tredje avdeling og i den valgfrie delen ha oppnådd minst 30 studiepoeng (10 vekttall).

§ 6 Den valgfrie del
I løpet av studiet må studentene velge blant alternativene i den valgfrie del, slik at avhandling, praktisk juridisk kurs, utenlandsstudier, spesialfag og spesialfag ved Universitetet i Oslo og Universitetet i Bergen utgjør minst 30 studiepoeng (10 vekttall) alene eller i kombinasjon.

Særavhandlingen må ha et emne som er av juridisk eller delvis juridisk karakter, og være av et omfang tilsvarende 15-30 studiepoeng (5 til 10 vekttall).

Fakultetsstyret bestemmer hvilke spesialfag som skal tilbys, og gir nærmere regler om praktisk juridisk kurs.

Til eksamen i spesialfag gis det en skriftlig prøve som består av et eller flere teoretiske eller praktiske spørsmål. Den skriftlige prøven gis i form av en hjemmeoppgave. I tillegg holdes en muntlig prøve.

Til praktisk juridisk kurs er det obligatorisk deltakelse på undervisningen. Kurset avsluttes med en skriftlig og/eller muntlig prøve. Den skriftlige delen kan være en hjemmeoppgave.

For å kunne melde seg til spesialfag eller praktisk juridisk kurs må studenten ha bestått tredje avdeling.

Fakultetet kan også fastsette om andre enn fakultetets studenter skal kunne ta spesialfag og praktisk juridisk kurs.

Fakultetet må forhåndsgodkjenne utenlandsstudier og spesialfag ved Universitetet i Oslo og Universitetet i Bergen som valgfri del.

§ 7 Fritak m.m. for eksamen eller prøve
Fakultetet kan frita for eksamen eller prøve:

1.

når tilsvarende krav er oppfylt ved en annen institusjon

2.

på grunnlag av eksamen eller prøve i et velegnet fag utenfor fagkretsen, avlagt ved universitet eller en annen institusjon.

Når det har vært gitt fritak for eksamen eller prøve, fastsettes karakteren for avdelingens eksamen bare på grunnlag av de øvrige prøvene. Det skal opplyses på vitnemålet at kandidaten ikke har avlagt eksamen i vedkommende emne og hvilken eksamen eller prøve som har begrunnet fritaket.

Fakultetet kan fastsette at eksamen, deleksamen eller prøve ved annen institusjon skal inngå som del av cand. jur.-grad og innregnes i karakteren.

§ 8 Fornyet eksamen
Fakultetet fastsetter regler om adgangen til å gå opp til eksamen på nytt.

Det kan kreves vitnemål på grunnlag av de beste resultatene.

§ 9 Karakterfastsettelsen
Vurderingsuttrykket på 1.-4. avdeling er en gradert skala med 5 trinn fra A til E for bestått og F for ikke bestått, jf. Eksamensforskriften § 35. Fakultetet fastsetter utfyllende beskrivelse av karakterene.

§ 10 Eksamensvitnemål
Det kan gis utskrift av eksamensprotokollen for hver avdelings eksamen og for karakteren på avhandling, spesialfag og eventuelle andre prøver.

På vitnemålet for cand. jur.-graden føres opp karakteren for hver av de fire avdelingene. Tittel og karakter på avhandling/eventuelt emne og karakter på spesialfag føres på. Når avhandling er gruppearbeid skal det opplyses.

Når den valgfrie delen består av utenlandsstudier eller praktisk juridisk kurs, føres dette på vitnemålet uten angivelse av resultat.

Vitnemål utstedes av fakultetet jf vedtak 07.12.95 i Universitetsstyret, sak S 161/95.

§ 11 Studieplan
Fakultetet fastsetter studieplaner, jf. Kapittel II i forskrift for studier ved Universitetet i Tromsø, fastsatt av universitetsstyret 20.06.02.

§ 12 Utfyllende regler
Nærmere bestemmelser om eksamen og sensur gis av fakultetet med hjemmel i forskrift for eksamener ved Universitetet i Tromsø § 2, fastsatt av universitetsstyret 03.04.03.

§ 13 Ikrafttredelse og overgangsbestemmelser
Forskriften blir opphevet med virkning fra 31.12.07.

 



UiTs hovednavn på Internett er uit.no, men enkeltprosjekter kan få tildelt domene direkte under .no

UiTs hovednavn på Internett er uit.no. Det er her vi deler ut epostadresser, har våre hovedsider på web og deler ut underdomener til prosjekter og andre grupperinger. Eksempler på dette er ub.uit.no, kvinnerogkreft.uit.no.

For samarbeidsprosjekter med andre institusjoner vil det enkelte ganger være unaturlig å framstå på Internett under uit.no-paraplyen, og man har da fått opprettet et eget domene direkte under .no. Eksempler på slike er skolelab.no og polarmuseum.no. Enkelte spesielt profilerte satsingsområder har også fått egne .no-domener.

UiT har mulighet til å registrere opptil 100 .no-domener på sitt organisasjonsnummer. Dermed vil også lokale prosjekter kunne få tildelt eget .no-domene ut fra følgende retningslinjer:

  1. UiT anbefaler alle som skal profilere seg på Internett å benytte et domene under uit.no-paraplyen.
  2. Prosjekter som ønsker å distansere seg fra UiT, eller der underdomener under uit.no faller unaturlig, kan få tildelt ett .no-domene. Varianter av forkortelser eller skrivemåter vil ikke godtas.
  3. Alle henvendelser om registrering av .no-domene på UiTs organisasjonsnummer foretas via kanalforvaltnings TOPdesk

Vi gjør oppmerksom på at websider som ligger i portalen normalt vil få tildelt kortlenker på formatet uit.no/prosjektnavn i stedet for eget domene under uit.no.





Forskrift om opptak til høgre utdanning


Forskrift om opptak til høgre utdanning (Lovdata)

01.10.2021, Majda Sojtaric

Forskrift om opptak til studier ved UiT


Forskrift om opptak til studier ved UiT (Lovdata)

01.10.2021, May-Liss Hestnes

Regulations for student admission to the UiT


Regulations for student admission to the UiT

26.04.2022, Annikken Steinbakk

Rangeringsregler ved opptak til mastergradsprogram


Utregning av gjennomsnittskarakter ved opptak til mastergradsprogram gjøres på bakgrunn av Forskrift om eksamen ved UiT Norges arktiske universitet § 37
Hver bokstavkarakter erstattes av et helt tall (A=5, B=4, C=3, D=2, E=1).

Tallet multipliseres med emnets studiepoeng, og hvert emne som inngår summeres.

For eksempel:

Emne xxx, 10 stp, karakter C (3) = 10x3 =30 poeng
Emne xxx, 10 stp, karakter D (2) = 10x2 = 20 poeng
Emne xxx, 20 stp, karakter C (3) = 20x3 = 60 poeng
Emne xxx, 10 stp, karakter D (2) = 10x2 = 20 poeng
Sum = 130 poeng

Summen divideres med totalt antall studiepoeng som inngår i samlingen av aktuelle emner som inngår i opptakskravet (hele bachelorgraden eller fordypningsemnene i bachelorgraden).

130 poeng/50 stp = 2,6 poeng

Kvotienten regnes ut med én desimal. Gjennomsnittskarakteren blir den bokstavkarakter som utgjør et helt tall, etter at vanlig avrundingsregel er brukt (eks: 2,5 rundes opp til 3, mens 2,4 rundes ned til 2).

Dersom et mastergradsprogram krever gjennomsnittskarakter på C er man altså kvalifisert til dette studiet dersom du har et poengsnitt på minimum 2,5. Unntaket er for mastergradsprogrammer hvor det er spesifisert at det kreves et minimumssnitt på C (3,0) for å være kvalifisert.

Emner som er merket Bestått/Ikke bestått kan ikke tas med i utregningen. Dersom karakterskalaen i opptaksgrunnlaget utelukkende er bestått/ikke bestått, må karaktergjennomsnittet fastsettes skjønnsmessig.

Rangering ved karakterlikhet
Rangering av kvalifiserte søkere til mastergradsprogrammer gjøres på bakgrunn av Forskrift om opptak til UiT § 15 og 16 (lenke kommer når det er publisert på lovdata)

Ved karakterlikhet skal det underrepresenterte kjønn på studiet prioriteres.

I øvrige tilfeller av karakterlikhet skal søkerne rangeres ved loddtrekning.

Karakterlikhet vurderes før avrunding, altså med én desimal.

Eldre utdanning
Dersom det foreligger en omregningstabell fra et institutt eller fakultet for studieprogrammet, er det denne som skal brukes. Dersom det ikke foreligger en slik tabell, skal karakterpoeng gis etter følgende skala:

Karakterpoeng

5

4

3

2

1

Bokstavkarakter

A

B

C

D

E

Tallkarakterer tidligere brukt av norske læresteder

1,0-2,2

2,3-2,5

2,6-2,7

2,8 -3,0

3,1-4,0

 

Dersom søkers bachelorgrad eller tilsvarende utdanning har en vurdering/karakterpoengskala som ikke tilsvarer UiTs, foretas en skjønnsmessig vurdering av søknaden. Bokstavkarakterer og tallkarakterer skal ikke sammenstilles. Dersom opptaksgrunnlaget har begge karaktertypene, skal det foretas en konkret vurdering.

 

Opptaksprøver

Søkere som tas inn på bakgrunn av opptaksprøver er ikke omfattet av øvrige rangeringsregler.

Utvekslingsopphold

Karakterer fra utvekslingsopphold teller ved beregning av vektet karaktergjennomsnitt. Verdien av karakteren må utledes av tilgjengelig informasjon fra landet og øvrige kilder.

Tilleggspoeng

Det kan gis tilleggspoeng for relevant yrkeserfaring dersom dette står spesifisert i studieplanen. I så fall gis det 0,2 poeng per fullførte år, omregnet til heltid, ut over opptakskravet til erfaring dersom ikke annet er fastsatt i studieplanen. Det kan gis uttelling for maksimalt 5 år (1 poeng).

01.10.2021, Majda Sojtaric

Ordensregler ved eksamen


11.08.2021, Majda Sojtaric

General rules of conduct during written exams


Ankomst
Du må møte opp minst 30 minutter før eksamen starter, og sitte ved skrivebordet senest 15 minutter før eksamen starter.

Eksamensbordet
Pulter som skal benyttes til eksamen vil være tydelig merket, og eksamensreglementet vil bli gitt. Hvis du har fått innvilget individuell tilrettelegging, vil du få et eget skrivebord merket med navnet ditt. Kun følgende er tillatt på eksamensbordet:

  • Mat og drikke
  • PC (kun for elektronisk eksamen)
  • Skrive materialer
  • Gyldig legitimasjon
  • Eventuelt tillatt hjelpemidler til eksamen

Yttertøy og personlige eiendeler
Eksamensvaktene vil vise deg til det angitte området for yttertøy og andre personlige eiendeler. Følgende må plasseres der:

  • Yttertøy (jakker, kåper m.fl.)
  • Vesker, håndvesker, ryggsekker etc.
  • Mobiltelefoner og annet kommunikasjonsutstyr. Disse må være slått av.
  • Armbåndsur – både digitale og analoge
  • Eventuelle gjenstander du har tatt med, som ikke er tillatt på eksamensbordet

Du kan ikke bruke trådløs datamus eller trådløst tastatur.

Du kan ikke bruke mobiltelefon eller annet kommunikasjonsutstyr under eksamen. Hvis du har tatt med kommunikasjonsutstyr, må du slå det av og plassere det på det angitte området.

Armbåndsur er ikke tillatt under eksamen; dette inkluderer analoge armbåndsur. Hvis du har på deg et armbåndsur, må du ta det av og plassere det på det angitte området.

Hjelpemidler til
eksamen
Tillatte hjelpemidler vil bli spesifisert i eksamensoppgaven - hvis ingen eksamensstøttemidler er spesifisert, er ingen slike materialer tillatt.

Dersom du blir funnet i besittelse av hjelpemidler som ikke er spesifisert i oppgaveteksten, vil dette bli sett på som forsøk på fusk. .

Gyldig legitimasjon
Ha ID-en klar på skrivebordet. Hvis du ikke kan vise gyldig legitimasjon, vil du ikke få gå opp til eksamen.

Bruke toalettet
Når du trenger å bruke toalettet, vil eksamensvakten spesifisere hvilket toalett du skal bruke.

Bryter
Pauser bør begrenses til 10 minutter om gangen (Hvis du har fått hviletid, er du fritatt for dette). Kandidater som har pause samtidig, kan ikke på noen måte kommunisere med hverandre. Du kan ikke besøke noen butikk i pausen. Hvis du har pause utenfor eksamensbygningen, vennligst hold deg nær inngangen. Du har ikke tilgang til avispapir, annet skriftlig materiale eller elektronisk utstyr i pausen.

Brannverninstruks for undersøkelseslokaler
Hvis skytevåpenet utløses, skal alle kandidater umiddelbart forlate lokalene sammen og avvente videre instruksjoner. Oppmøte skal være på holdested.

Gjennomføringen av skriftlig eksamen kan som hovedregel ikke gå sin gang, og eksamen vil bli avlyst. Dersom det anses sannsynlig at studentene ikke har hatt anledning til å snakke om eksamensoppgaven utenfor eksamensvaktenes tilsyn under evakueringen, kan eksamen gå videre. Gjennomføring av muntlig eller praktisk eksamen kan eventuelt fortsette etter at evakueringssituasjonen er over.

Trekk under eksamen
Hvis du ønsker å trekke deg fra eksamen, må du fylle ut skjemaet "Trekk under eksamen". Du må gjøre dette selv om årsaken til å trekke seg er sykdom. Ved sykdom må du levere legeerklæring til fakultetet ditt innen 48 timer dersom du ønsker å avlegge kontinuasjonseksamen.

Hvis du leverer et blankt svarark, vil dette bli sett på som et uttak.

Hvis du har levert et uttaksark, eller levert svaret ditt tidlig, kan du ikke forlate lokalet før 1 time etter eksamensstart (karanteneperiode).

Etter innlevering av eksamen
Vennligst forlat lokalene umiddelbart etter innlevering av eksamen, eller etter at atperioden karantene er utløpt. Vennligst vær rolig etter innlevering, og forlat lokalene stille. Vennligst avstå fra å snakke med medstudenter før du har forlatt lokalet.

 

Gjennomføring av eksamen

Elektronisk eksamen
Slå på datamaskinen og logg inn på eksamenssystemet umiddelbart ved ankomst. Eksamensoppgaven gjøres tilgjengelig i eksamenssystemet i det øyeblikket eksamen starter. Eksamenssystemet legger automatisk inn kandidatnummeret ditt i besvarelsen. Deltakerregistrering vil starte kort tid etter eksamensstart. Du må vise gyldig legitimasjon.

Når eksamenstiden er utløpt, vil det ikke lenger være mulig å fortsette å skrive. Du vil til enhver tid kunne se gjenværende tid i eksamenssystemet. Innleveringen din må sjekkes av en eksamensvakt før du kan forlate lokalene.

Eksamen på papir
Eksamensoppgavene vil bli delt ut i det øyeblikket eksamen starter. Det vil også bli delt ut forsider med eksamensark og grove papirark. Deltakerregistrering vil starte kort tid etter eksamensstart. Du må vise gyldig legitimasjon, og få tilsendt kandidatnummeret ditt. Vennligst skriv kandidatnummeret ditt på forsiden din.

Når eksamenstiden er utløpt, vil eksamensvaktene kunngjøre dette. Du vil da ha 15 minutter ekstra tid, som skal brukes til å fylle ut forsiden, og overskriftene på alle eksamensarkene dine - du kan bare bruke de ekstra 15 minuttene til forsiden og overskriftene. Overskriftene skal inneholde følgende informasjon: kandidatnummer, dato, sidetall og emnekode. Vennligst ikke skriv navnet ditt på besvarelsen. Du kan bare levere inn hele ark. Hvis du trenger å korrigere et sidetall, må du krysse ut feil nummer og skrive riktig nummer ved siden av det.

Det er helt og holdent ditt ansvar å ha svarpapiret klart for levering når de 15 minuttene er utløpt. Eksamensvaktene har med andre ord ikke ansvar for klargjøring og nummerering av besvarelsen din, dersom du ikke har kunnet gjøre dette på den tildelte tiden. Hvis du ikke er ferdig med nummereringen og klargjøringen av besvarelsen når de 15 minuttene er gått ut, vil eksamensvakten beslaglegge besvarelsen din. Besvarelsen legges i en konvolutt som den er, og konvolutten forsegles, merkes med kandidatnummer, tidspunkt og en kort forklaring på hvorfor besvarelsen ikke klargjøres.

Du kan ikke ta med deg eksamensark eller kladdeark fra eksamenslokalene – verken blanke eller skriftlige ark.

Sist endret: 29.09.2022

 

29.09.2022, Randi Astad

I løpet av de siste årene har det vært en økning i behovet for bruk av digitalt undervisningsmateriale. Det har også skjedd en del endringer i regelverket. Det er vedtatt ny åndsverklov og personopplysningslov. UiT har også vedtatt Drivkraft i Nord: Strategi for UiT mot 2022 og Digitaliseringsstrategi for UiT.

UiTs ansatte har lang erfaring med å utarbeide digitalt undervisningsmateriale og bruke det i undervisning. På bakgrunn av at mye av det digitale undervisningsmaterialet, herunder forelesningsvideoer, har klart personlig preg, anses dette ikke å være arbeidsresultater som UiT har rett til å overta eller få bruksrett til etter Reglement for sikring og forvaltning av arbeidsresultater.

På grunn av det økte behovet for produksjon og bruk av digitalt undervisningsmateriale, samt endringer og spesifiseringer i regelverk og strategier, ble det i 2020 foretatt en gjennomgang av UiTs materiale på området for produksjon og bruk av digitalt undervisningsmateriale. Det er utarbeidet generelle prinsipper og retningslinjer, der hovedlinjene i tidligere avtalemal og veileder for inngåelse av individuelle avtaler er foreslått videreført. Prinsipper og retningslinjer for produksjon og bruk av digitalt undervisningsmaterilale ble vedtatt av universitetsstyret 28. januar 2021, sak 6/21. I retningslinjene er det foretatt nødvendige endringer i henhold til nytt regelverk på området.

Prinsipper og retningslinjer for produksjon og bruk av digitalt undervisningsmateriale

Opphavsrett


Innen arbeidsretten råder prinsippet om at arbeidsresultater av ikke-opphavsrettslig karakter tilfaller arbeidsgiveren. Arbeidsresultater av opphavsrettslig karakter derimot, tilhører i utgangspunktet opphaveren, jf.  lov 15. juni 2018 nr. 40 om opphavsrett til åndsverk § 2. Overdragelse av denne type arbeidsresultater reguleres i individuelle avtaler.

02.09.2021, Majda Sojtaric

Personvern


Personvern innebærer at hver enkelt skal kunne kontrollere når, hvordan og hvor mye informasjon om egen person som er formidlet til andre. Dette setter krav til blant annet undervisere som bruker personopplysninger i undervisning. Bilder og lydopptak fra digitale forelesninger vil alltid anses som å være personopplysninger om forelesere og studenter. Andre personopplysninger kan også bli brukt i digitalt undervisningsmateriale.

For mer informasjon om personvern i forbindelse med digital undervisning se UiT sine nettsider om informasjonssikkerhet og personvern.

02.09.2021, Majda Sojtaric

Arbeidsrett


Når åndsverksloven og personopplysningsloven begrenser arbeidsgivers rett til å foreta beslutninger/pålegg om produksjon av digitalt undervisningsmateriale, herunder opptak av muntlige forelesninger, fysiske eller digitale, er arbeidsgivers styringsrett et mulig grunnlag  for å kreve at digitalt undervisningsmateriale skal produseres. Utgangspunktet for dette er at det anses slik at det ligger innenfor arbeidsplikten til den ansatte å produsere digitalt undervisningsmateriale, som også skal være tilgjengelig for studentene over en lengre periode ved at det gjøres opptak av undervisningen.

Når det gjelder undervisning går arbeidsgivers styringsrett lengre enn i relasjon til forskning. Universitets- og høyskoleloven §3-3 (3): «Styret fastsetter studieplan for det faglige innholdet i studiene, herunder bestemmelser om obligatorisk kurs, praksis og lignende og om vurderingsformer». Institusjonen kan imidlertid ikke gi pålegg om innholdet i undervisningen. Undervisning er imidlertid del av arbeidsoppgaver til ansatte i forsknings- og undervisningsstillinger. Teknisk utvikling tilsier at undervisningsformer kan forandres gjennom tid og at det blir stilt nye krav til undervisere.

02.09.2021, Majda Sojtaric

Rådgivning og hjelp


Opphavsrett - Svetlana P. Johansen

Arbeidsrett - Gunhild Stavem

Personvern - Ingvild Stock-Jørgensen og Margit Ramberg

Open access og CC-lisenser - Aysa Ekanger

02.09.2021, Majda Sojtaric

Kommentarer til enkelte punkter i Retningslinjer


Her finnes det kommentarer til enkelte sentrale punkter i retningslinjene

02.09.2021, Majda Sojtaric

Spørsmål og svar


Høringsrunden og prosessen med utarbeidelsen av retningslinjene viste at det er en stor interesse for temaet ved UiT.  I høringssvarene ble det stilt mange relevante spørsmål på aktuelle temaer, herunder samtykke, personvern, rettigheter og plikter for ansatte og studenter samt generelle spørsmål om rutiner rundt utarbeiding, lagring og bruk av digitalt undervisningsmateriale. Her finnes det svar på noen spørsmål.

02.09.2021, Majda Sojtaric


Retningslinjer for utnevning av æresdoktor (Doctor Honoris Causa) ved UiT Norges Arktiske universitet


Fastsatt av styret for UiT Norges arktiske universitet 9. februar 2017. Arkivref: 2016/9358

  1. Styret ved UiT Norges arktiske universitet kan tildele graden æresdoktor (doctor honoris causa), jf. Lov om universiteter og høyskoler §3-2, nr. 5. Grunnlaget for slik utnevning skal være enten 
  1. a)    betydningsfull vitenskapelig eller kunstnerisk innsats,
  2. b)    fremragende arbeid til gagn for kunsten eller vitenskapen eller
  3. c)    kvaliteter eller innsats av spesiell betydning for universitetssamfunnet.
  1. Utnevning av æresdoktorer bør som hovedregel ikke skje oftere enn hvert 3. år, og det bør ikke utnevnes mer enn 1-3 æresdoktorer hver gang. I tillegg kan Styret vedta utnevning av 1-2 æresdoktorer hvert år dersom det finner at en spesiell anledning bør markeres på denne måten. På lang sikt bør man ta hensyn til spredning på fagområder.
  2. Fakultetene/TMU/UB og rektoratet kan foreslå æresdoktorer. Rektor kan oppnevne en komité for å vurdere innkomne forslag.
  3. Nominasjonene skal inneholde curriculum vitae og opplysninger om vitenskapelige arbeider eller annen innsats som begrunnelse for at vedkommende bør utnevnes til æresdoktor ved UiT Norges arktiske universitet.
  4. Personer som er ansatt ved norsk universitet eller høgskole med rett til å tildele doktorgrad, kan ikke utnevnes til æresdoktor når hovedbegrunnelsen gjelder innsats innen eget fag
  5. Tildeling av æresdoktorat finner sted i tilknytning til universitetets årsfest eller tilsvarende begivenhet. Ved denne anledning skal begrunnelsen for tildelingen leses opp, og diplomet overrekkes av rektor eller dennes stedfortreder.
  6. Alle sakspapirer i forbindelse med behandlingen av forslag til æresdoktorer skal behandles fortrolig og er unntatt fra offentlighet inntil utnevning har funnet sted.
  7. Avdeling for forskning og utviklingsarbeid har saksbehandleransvar.
24.08.2021, Majda Sojtaric

Retningslinjer for behandling av personopplysningar i forskings- og studentprosjekt 


17.11.2021, Margit Ramberg


Oppdragsprosjekt

Oppdragsfinansiert aktivitet er prosjekter som UiT utfører mot vederlag fra ekstern oppdragsgiver, med krav til leveranser ved kontraktinngåelse.

Mer om oppdragsprosjekter

Bidragsprosjekt

Bidragsprosjekter er aktivitet der finansieringen ikke er knyttet til betingelser om forskningsresultat eller konkrete leveranser, ut over rapportering på økonomi, faglige resultater, fremdrift, etc.

Mer om bidragsprosjekter

Dokumenter

UiTs BOA-reglement Reglement om statlige universiteter og høyskolers forpliktende samarbeid og erverv av aksjer (KD F-07-13)  Reglement om sikring og forvalting av arbeidsresultater ved UiT

 

Ekstern finansiering av forskning ved UiT og kommersiell utnyttelse av UiTs forskningsresultater gjøres til beste for samfunnet. Både forskere, fagmiljøer og UiT drar fordel av dette. Ethvert prosjekt skal settes i gang kun etter at den skriftlige avtale er inngått.

UiT er avtalepart

For alle prosjekter og avtaler er det UiT Norges arktiske universitet som er samarbeidspartner eller oppdragstaker, ikke fakulteter og enheter. Det bør imidlertid framgå av kontrakten eller konsortieavtalen at forskningsprosjekt gjennomføres på UiT ved et bestemt fakultet eller enhet. Kontrakter skal underskrives kun av dekaner/fakultetsdirektører, personer i tilsvarende stilling eller med fullmakt.

Vedlegg til avtaler

Alle vedlegg skal foreligge i endelig form før avtale underskrives.

Deltakererklæring

UiT-ansatte som skal delta i arbeid der universitetet har inngått eksterne avtaler om forskningssamarbeid plikter å signere en erklæring som inneholder samtykke til endringer av arbeidsoppgaver, overdragelse av rettigheter til forskningsresultater og kortvarig publiseringsutsettelse, samt bestemmelser om konfidensialitet og avståelse fra illojal konkurranse med universitetet som oppdragstaker eller konsortiedeltaker.

Maler for samarbeidsavtaler

Det er utarbeidet flere maler for samarbeidsprosjekter: Bidrags- og Oppdragsfinansiert aktivitet, se lenker ovenfor. Andre nyttige maler finnes her

Bistand

Kontaktpersoner på fakulteter og i sentraladministrasjonen (se linker til høyre) bistår  med råd og veiledning i forbindelse med gjennomføring av kontraktsforhandlinger, kontraktinngåelse og håndtering av interessekonflikter.

Kontakt:

 

Helsefak- Jannicke Persen

              Frank Tore Mengkrogen

NT-fak - Tore Guneriussen

BFE - Rune Larsen

 Andre fakulteter og enheter - Svetlana P. Johansen

► 

 Spørsmål om økonomi - André Olsen

Alle spørsmål om kontrakter - kontrakt@uit.no

 

Finn ut mer om:

 

 Kommersialisering av forskning

Innmelding av ideer/oppfinnelser

Rettigheter til arbeidsresultater

Utsatt offentliggjøring av forskningsresultater

 

Dokumenter:

 

Reglement om sikring og forvalting av arbeidsresultater ved UiT



Norsk

Deltakererklæring for oppdragsprosjekt (08.12.2011)

PDF

DOC

English

Declaration of Participation in Externally Funded Collaboration (08.12.2011)

PDF

DOC





Håndtering av varsler om mobbing og/eller trakassering mellom studenter


I UiTs saksbehandling skal det legges vekt på at det primære formålet ikke er å fastlegge rettigheter og plikter, men å løse konflikter så godt det lar seg gjøre. Det legges stor vekt på åpen kommunikasjon slik at partene får kunnskap om og innsikt i hverandres synspunkter og situasjon, og på å oppnå respekt mellom partene.

Hva er trakassering og mobbing?
Arbeidstilsynet viser til at de viktigste kjennetegnene ved trakassering er at atferden er uønsket, uoppfordret og enveis. Trakassering forekommer i mange ulike varianter, der mobbing og seksuell trakassering er de mest kjente formene.

Trakassering

Trakassering og utilbørlig opptreden forekommer i mange ulike varianter, der mobbing og seksuell trakassering er de mest kjente formene. Trakassering er vanligvis handlinger som gjentas over tid, men også alvorlige enkelthendelser kan defineres som trakassering. Dette kan arte seg direkte gjennom ord og handlinger, eller unnlatelser av handlinger, men også på mer indirekte måter.
Seksuell trakassering - eksempler på handlinger:
•    Uønskete kommentarer om noens kropp
•    Press om seksuelle tjenester
•    Uønsket seksuell oppmerksomhet
•    Seksuelle hentydninger og kommentarer
•    Seksuelt hentydende gester, berøringer og befølinger
•    Offentliggjøring av nakenbilder


Mobbing

Når en eller flere personer føler seg utsatt for negative handlinger fra en eller flere andre personer. Det som særlig skiller mobbing fra trakassering, er at hendelsene er gjentakende, systematiske og forekommer over tid.
Eksempler på handlinger:
•    Baksnakke og spre rykter
•    Overse noen i en sosial situasjon
•    Utfryse og isolere noen
•    Holde tilbake informasjon
•    Fleipe med noen på en vedvarende negativ måte
•    Underkjenne noens faglige innsats og kvalifikasjoner

Fremgangsmåte ved varsling

Studenter som ønsker å varsle eller ønsker å snakke med noen om mobbing og trakassering kan ta kontakt med Erlend Berntsen, jurist hos universitetsdirektøren. Han nås på telefon 77 64 47 53 eller epost erlend.berntsen@uit.no.

I tillegg vil Studentombudet, Studentsamskipnadens rådgivingstjeneste og studentprest også kunne veilede dersom en student ønsker å snakke med noen om mobbing og/eller trakassering.

Studentombudet nås på telefon +47 977 13 040, e-post studentombudet@uit.no

Studentrådgivinga nås på telefon: 77 64 90 50, e-post: radgiving@samskipnaden.no

Informasjon om studentprest finnes her.

Oppfølging av varsel om mobbing og/eller trakassering

Alle saker om mobbing og/eller trakassering skal behandles forsvarlig. Forvaltningslovens regler gjelder for behandlingen (habilitet, taushetsplikt, veilednings- og informasjonsplikt, utredningsplikt, klageadgang osv.). Det skal ikke innhentes mer informasjon fra andre enn partene og eventuell varsler enn det som er nødvendig for å få saken så godt opplyst som mulig.

UiT skal bevare taushet om sensitive personopplysninger og vurdere nøye hvem som trenger å bli informert om saken. Dersom det ikke er nødvendig å innhente informasjon fra andre enn partene, som medstudenter eller ansatte ved UiT, skal informasjonen heller ikke innhentes. Informasjon og detaljer som framkommer i saksbehandlingen vil ikke bli gjort tilgjengelig for flere enn nødvendig. UiT vil behandle saker med diskresjon.

UiT vil behandle varsler om mobbing og/eller trakassering mellom studenter etter følgende modell;

Beskrivelse av modell og nærmere informasjon finnes i Retningslinje for håndtering av varsler om mobbing og/eller trakassering mellom studenter.

Retningslinjene gjelder i alle relasjoner mellom studenter, og det stilles ikke krav til at partene skal ha noen annen tilhørighet utover at partene skal være studenter ved UiT.

Partene har rett til å bli hørt, og til å få anledning til å imøtegå det motparten eller andre har anført i sakens anledning.

Dersom den som varsler ønsker anonymitet, også i forhold til den det varsles om, vil UiT imøtekomme dette ønsket så langt det er mulig. UiT vil ikke kunne starte en fullverdig behandling av anonyme varsler da partenes rett til å bli hørt og til å imøtegå anførsler blir umulig å oppfylle om man samtidig skal la noen involverte være anonyme og bevare taushet om visse type opplysninger. Imidlertid vil UiT undersøke og foreta grep dersom det er nødvendig. Studentombudet kan kontaktes dersom noen ønsker å varsle anonymt.

Retningslinje for håndtering av varsler om mobbing og/eller trakassering ble vedtatt av Læringsmiljøutvalget den 27. november 2018.

Andre relevante sider:

Lov om likestilling og forbud mot diskriminering (likestillings- og diskrimineringsloven)

Seksuell trakassering

 

11.08.2021, Majda Sojtaric

Retningslinje for å håndtere mobbing


Retningslinje for å håndtere mobbing

11.08.2021, Majda Sojtaric

Personvernerklæring for Felles studentsystem


27.09.2022, Grethe Karlsen

Krever pålogging // Login required

HMS-regelverk: https://cp.compendia.no/uit/hms-handbok/209608

HSE regulations: https://cp.compendia.no/uit/hse-manual/415692





Reglement for UiTs parkeringsplasser i Tromsø, Alta og Harstad se mer informasjon på uit.no/om/parkering



For å låne/leie lokaler på kveldstid og i helger, klikk her for mer informasjon (krever innlogging).



Det er ikke tillatt å ha med hund i UiTs bygg, unntatt der det foreligger medisinske grunner, førerhund o.l, eller særskilte og spesielle tilfeller. Forbud mot hund i UiTs bygg gjelder for hele UiT, det tilligger ikke fakultet å ta beslutning om tillatelse til hundehold.