Kvalitetssystem for utdanning ved UiT Norges arktiske universitet


UiTs kvalitetssystem for utdanning beskriver mål for det systematiske kvalitetsarbeidet og definerer roller, ansvar, oppgaver og oppfølgingsprosesser. Systemet ble godkjent av universitetsstyret den 25. oktober 2018 og trådte ikraft 1. januar 2019.

Last ned kvalitetssystemet i pdf-format.

Lenke til del 5 i gammelt kvalitetssystem (skal revideres).

UiTs strategidokument Drivkraft i nord: Strategi for UiT mot 2022 vektlegger kvalitet i utdanningene. Målsettingene i strategien følges opp i flere prosesser og skal også ligge til grunn i arbeidet med utdanningskvalitet. Kvalitetssystemet er et verktøy som skal bidra til at UiT når målsettingene gjennom systematisk og kontinuerlig forbedring av det samlede utdanningstilbudet og innenfor alle områder av utdanning. 
Formålet med det systematiske kvalitetsarbeidet er å:

  • støtte opp om en kultur der utvikling og forbedring av kvalitet står i fokus 
  • systematisk innhente relevant informasjon for å vurdere studietilbudenes kvalitet og relevans
  • identifisere god kvalitet 
  • avdekke og korrigere kvalitetssvikt 
  • bruke informasjon og kunnskap man får gjennom kvalitetsarbeidet til strategisk vurdering og utvikling av det samlede studietilbudet 
  • bidra til at studentene oppnår læringsutbyttet og at det legges til rette for læring
  •  sikre og tilse at studietilbudene og kvalitetsarbeidet oppfyller krav gitt i lov og forskrift 

Oppbygging
Kvalitetssystemet bygger på UiTs strategiske målsettinger og styringssignaler, bestemmelser gitt i lov og forskrift, samt erfaringer fra kvalitetsarbeid. Det angir hva som minimum kreves i kvalitetsarbeidet og er gjeldende for utdanninger på alle nivå (bachelor, master og ph.d). Fagmiljøer og faglig ledelse står fritt til å utføre kvalitetsarbeid ut over dette, samt å tilpasse kvalitetsarbeidet til lokale forhold og studietilbudenes egenart.

Kvalitetssystem for utdanning ved UiT består av følgende deler: 

  • Systembeskrivelse 
  • Utfyllende retningslinjer
  • Oppgavebeskrivelser og veiledninger til kvalitetsarbeidet 
  • Fakultetenes rutine- og prosedyrebeskrivelser 

Alle delene skal være samlet og lett tilgjengelig på UiTs nettsider. På nettsidene skal innholdet være strukturert slik at de ulike aktørene i kvalitetsarbeidet enkelt finner fram til det de til enhver tid trenger informasjon og veiledning om.

 



Utdanningskvalitet omfatter alle forhold som påvirker studentenes helhetlige studieløp, fra informasjon overfor potensielle søkere og studenter til fullført utdanning. UiT skal ha en studentsentrert tilnærming til utdanningskvalitet med særlig fokus på det studienære kvalitetsarbeidet, altså det som skjer i studietilbudene. Studentene skal i løpet av avtalt tid oppnå et læringsutbytte som holder høyt faglig nivå, og som er relevant for samfunns- og arbeidsliv.

Følgende kvalitetsområder skal ligge til grunn for det systematiske kvalitetsarbeidet i UiTs utdanninger:

Programdesign- og ledelse:
Omfatter studietilbudets faglige innhold, organiseringen av de ulike delene som inngår, og hvordan studietilbudet ledes.

Inntakskvalitet:
Omfatter de forutsetninger og faglige forkunnskaper studentene har med seg når de begynner på en utdanning.

Kvalitet i undervisning og vurdering:
Omfatter det pedagogiske nivået på læringsprosessen, studentenes egen innsats for tilegnelse av kunnskap, lærings- og vurderingsformer og andre forhold som har betydning for studentenes læring.

Relevanskvalitet:
Omfatter utdanningenes relevans i forhold til samfunnet og arbeidslivets behov for kompetanse, og den langsiktige verdiskapningen som utdanningene bidrar til for samfunnet, kulturen og den enkelte student.

Rammekvalitet:
Omfatter studentenes organisatoriske, fysiske og psykososiale læringsmiljø, samt det faglige miljøet rundt utdanningene.

Læringsutbytte:
Omfatter studentenes faglige prestasjoner og oppnådd læringsutbytte.

NOKUTs veiledning Kvalitetsområder for studieprogram.
 



Kvalitetsarbeidet skal være forankret i fagmiljøene og hos ledelsen på alle nivå. Arbeidet krever involvering av mange aktører, både ledelsen, faglig tilsatte, studenter og representanter fra samfunns- og arbeidsliv. Eksterne sakkyndige skal også involveres i det systematiske kvalitetsarbeidet. Administrasjonen på alle nivå skal bidra med råd og veiledning ovenfor styre, ledelse og fagmiljø, og gi nødvendig administrativ støtte i kvalitetsarbeidet. Studieadministrative tjenester skal utøves og kvalitetssikres i henhold til retningslinjer for dette.

Sentrale roller i kvalitetsarbeidet ved UiT:



Studentene skal innta en aktiv rolle i kvalitetsarbeidet som gjøres i studietilbudene og ved institusjonen som helhet. Dette gjøres blant annet gjennom løpende tilbakemeldinger, deltakelse i evalueringer og aktiv bruk av tillitsvalgte.

Tillitsvalgte studenter har et særlig ansvar for å delta og motivere medstudenter til å bidra i det kvalitetsfremmende arbeidet.

Nettside om studentparlamentet

 

 


Underviser skal utvikle og gjennomføre undervisnings- og læringsaktiviteter som bidrar til at studentene oppnår emnets læringsutbytte. Dette gjøres i samråd med emneansvarlig og eventuelt andre undervisere på emnet. Den som underviser er jevnlig i kontakt med studentene og har derfor et særlig ansvar for løpende dialog om kvaliteten i emnet. Undervisere skal bidra i emneevalueringer sammen med emneansvarlig og studenter.

Med underviser menes også veileder i oppgaveskriving og avhandlingsarbeid.

 

 


Emneansvarlig skal sikre god kvalitet i emnets faglige innhold og i undervisningen, samt sammenheng mellom det fastsatte læringsutbyttet, læringsaktivitetene og vurderingsformene for emnet. Emnet skal evalueres og utvikles i henhold til kvalitetssystemets minimumskrav og i samråd med den/de som underviser på emnet. Emneansvarlig skal utarbeide emnerapport med vurderinger basert på informasjon og resultater fra evalueringene.


Alle studietilbud skal ha en tydelig faglig ledelse bestående av ansatte i undervisnings- og forskerstillinger. Studieprogramledelsen kan utgjøres av enkeltpersoner (f.eks. studieleder) eller et definert programfellesskap (f.eks. programstyrer). Studieprogramledelsen er formelt ansvarlig for at studiet gjennomføres i henhold til fastsatt studieplan og for kvalitetsarbeidet som gjøres i studiet. Utvikling av studiekvalitet er likevel en kollektiv oppgave for hele fagmiljøet tilknyttet studiet, og studieprogramledelsen har en koordinerende rolle i dette arbeidet.

Studieprogramledelsen skal ivareta helheten i studietilbudet, herunder sikre god kvalitet i faglig innhold og undervisning, samt at lærings- og vurderingsformer som benyttes bidrar til at studentene oppnår læringsutbyttet. Studieprogramledelsen skal også sikre tett oppfølging av studentene, både når det gjelder den faglige utviklingen og det helhetlige læringsmiljøet.

Studieprogramevalueringer, nøkkeldata og annen informasjon om studiekvaliteten skal vurderes løpende og danne grunnlag for utforming og iverksetting av forbedringstiltak. Basert på dette kvalitetsarbeidet skal det årlig utarbeides en studieprogramrapport med den faglige ledelsens analyser, plan for iverksetting av forbedringstiltak og videre utvikling av studiekvaliteten.

 

 


Instituttleder skal påse at instituttets emner og studieprogram evalueres og utvikles i samsvar med kvalitetssystemets krav og målsetninger, og har et særlig ansvar for å sikre god faglig og pedagogisk kvalitet i undervisningen.

Instituttleder skal følge opp kvalitetsarbeidet og fastsette oppfølgingstiltak i dialog med studieprogramledelsen og emneansvarlige.


Dekan er ansvarlig for fakultetets samlede studieportefølje og har overordnet ansvar for at det systematiske kvalitetsarbeidet ved fakultetet gjøres i samsvar med kvalitetssystemets krav og målsetninger. Dekan skal følge opp kvalitetsarbeidet i dialog med instituttlederne og utarbeide fakultetets kvalitetsmelding.

Dekan skal sikre at alle tillitsvalgte studenter ved fakultetet gis nødvendig opplæring og oppfølging, og skal legge til rette for at de kan delta aktivt og konstruktivt i kvalitetsarbeidet.

For ph.d.-graden har dekan et særskilt ansvar for å påse at emner og studieprogram i ph.d.-graden evalueres og utvikles i samsvar med kvalitetssystemets krav og målsetninger, og at god faglig og pedagogisk kvalitet sikres i undervisningen.

 


Fakultetsstyret fastsetter strategiske målsettinger for fakultetet og har overordnet ansvar for at disse følges opp gjennom det systematiske kvalitetsarbeidet. Fakultetsstyret fastsetter fag- og studieplaner og fremmer forslag til universitetsstyret om den studieporteføljen fakultetet ønsker å tilby. Fakultetets kvalitetsmelding med kvalitetsfremmende tiltak vedtas av fakultetsstyret.

 


Læringsmiljøutvalget (LMU) skal legge forholdene til rette for et godt studiemiljø og arbeide for å bedre studentvelferden på UiT. LMU skal følge opp funn fra Studentenes helse- og trivselsundersøkelse, Studiebarometeret og andre relevante undersøkelser, og avgi årlig rapport til universitetsstyret om universitetets arbeid med studentenes læringsmiljø. Gjennom representasjon i LMU sikres studentene medbestemmelse i saker som gjelder læringsmiljøet.

Nettside om læringsmiljøutvalget

 


Rektoratet/universitetsledelsen skal være pådrivere i kvalitetsarbeidet ved UiT og fremme kvalitetskultur og engasjement. Rektoratet/universitetsledelsen skal følge opp kvalitetsarbeidet i dialog med dekanene og i melding om forskning og utdanning til universtetsstyret.

Strategisk utdanningsutvalg, Forskningsstrategisk utvalg og Utvidet ledermøte er rektoratets rådgivende utvalg i strategiske saker innen forskning, utdanning og øvrige virksomhetsområder. 


Universitetsstyret fastsetter strategiske målsetninger for universitetet og har overordnet ansvar for at disse følges opp gjennom det systematiske kvalitetsarbeidet.  Dette ansvaret skal ivaretas blant annet gjennom styrets årlige vurdering og fastsetting av den samlede studieporteføljen, behandling av melding om forskning og utdanning, og fastsetting av tiltak i UiTs virksomhetsplan. Ved indikasjoner på sviktende kvalitet kan styret initiere evalueringer av fagmiljø og studietilbud.


Kvaliteten på universitetets studietilbud skal jevnlig og systematisk evalueres for å sikre at de holder et høyt internasjonalt faglig nivå, har oppdatert samfunnsrelevans og at undervisningen skjer etter anerkjente vitenskapelige, kunstfaglige, pedagogiske og etiske prinsipper. Evalueringene skal gjøres både av studentene, faglige ansatte og av eksterne parter fra samfunns- og arbeidsliv.  
Evalueringer bidrar til å gi studentene en aktiv rolle i kvalitetsarbeidet, fører til større fokus på studentens totale læringsmiljø og til forankring av arbeidet med utdanningskvalitet i fagmiljøene. Evaluering er en del av studentenes læringsprosess og fagmiljøenes selvevaluering. 

Kvalitetssirkelen nedenfor illustrerer at kvalitetsutvikling og -forbedring er en kontinuerlig prosess som pågår i ulike faser: 



Formål: Emneevaluering skal gi informasjon om hvordan og i hvilken grad emnets undervisnings- og vurderingsformer er tilpasset og bidrar til at studentene oppnår læringsutbytte. Evalueringene må derfor omhandle tema som er sentrale for sammenhengen mellom emnets læringsutbytte, undervisnings- og læringsaktiviteter, og vurderingsformer. Resultatene fra emneevalueringer utgjør grunnlaget for videreutvikling av emner. 

Ramme: Alle emner skal evalueres minimum én gang hvert tredje år og alltid ved første gangs gjennomføring. Emner som ikke tilbys hvert år (eksempelvis emner som inngår i opplæringsdelen for ph.d.-programmene og EVU-emner), evalueres minimum ved tredje gangs gjennomføring. Som hovedregel anbefales det å gjennomføre underveisevaluering. 

Emneevaluering består av student- og faglærerevaluering som gjennomføres hver for seg på utvalgte emner i henhold til en fastsatt evalueringsplan. Fakultetene har det overordnede ansvaret for at det utarbeides årlige/flerårige evalueringsplaner som gjøres kjent blant studenter og ansatte senest innen oppstarten av hvert studieår. 

Emneansvarlig skal planlegge, gjennomføre og følge opp evalueringene. 

Oppfølging: Emneansvarlig skal følge opp resultater fra emneevalueringer og iverksette tiltak der det er nødvendig. Emneansvarlig skal også rapportere til studieprogramledelsen og gjøre resultat og tiltak kjent for studentene på emnet.


Formål: Studieprogramevaluering skal ta for seg områder som er av særlig betydning for helhet og sammenheng i programmet, og for studentenes læringsutbytte.  

Ramme: Alle studieprogram skal evalueres årlig og studenter og fagmiljø skal involveres i disse. Studieprogramledelsen skal planlegge, gjennomføre og følge opp studieprogramevalueringene.

Oppfølging: Studieprogramledelsen skal følge opp resultater fra evalueringene og iverksette tiltak der det er nødvendig. Evalueringsresultater og tiltak skal gjøres kjent for studentene på studieprogrammet. 

Studieprogramledelsen skal utarbeide årlig rapport der kvaliteten i studieprogrammet vurderes. Rapporten skal baseres på evalueringsresultater, tilbakemeldinger og andre relevante grunnlagsdata. 


Formål: Gjennom periodiske evalueringer skal det vurderes om nivå og innhold i studietilbudene tilfredsstiller nasjonale krav og standarder, samt om studietilbudet har oppnådd tilfredsstillende resultater. Relevans for samfunns- og arbeidsliv og strategisk forankring skal også vurderes.
 
Ramme: Periodiske evalueringer er pålagt av Kunnskapsdepartementet gjennom § 2-1 (2) i Forskrift om kvalitetssikring og kvalitetsutvikling i høyere utdanning og fagskoleutdanning. Det skal gjøres periodiske evalueringer av alle studietilbud og dekan er ansvarlig for at dette blir gjort. Representanter fra arbeids- og/eller samfunnsliv, studenter og eksterne sakkyndige skal bidra i evalueringene. De periodiske evalueringene kan omhandle alle forhold ved studietilbudet, eller de kan fokusere på utvalgte områder. Denne fleksibiliteten skal bidra til målrettet kvalitetsutvikling. 
Periodiske evalueringer skal gjennomføres hvert sjette år. For studietilbud som ikke har oppstart hvert år kan lengre perioder vurderes ut fra hvilken hyppighet som best bidrar til kvalitetsutvikling. Dersom det gjennom kvalitetsarbeidet avdekkes indikasjoner på kvalitetssvikt eller andre forhold med studietilbudene som bør undersøkes nærmere, kan periodisk evaluering gjennomføres utenom fastsatt plan. 

De periodiske evalueringene skal dokumenteres og resultatene skal være offentlige med mindre bestemmelser om taushetsplikt er til hinder for det. 


Oppfølging: Dekan har ansvar for å følge opp de periodiske evalueringene i samråd med studieprogramledelsen og instituttleder. 


Formål: Praksisevalueringer skal ta for seg områder som er av betydning for studentenes læringsutbytte, studiestedets tilrettelegging for praksis og det gjensidige profesjonssamarbeidet som studenten er en del av. 

Ramme: Alle studietilbud hvor praksis inngår skal ha et opplegg for evaluering.  Evaluering av praksis består av tre deler; studentenes evaluering av praksis, praksisstedets selvevaluering og faglærers evaluering av praksis. Studieprogramledelsen har ansvar for at rutiner for dette inngår i universitets avtale med praksisstedene.  
Studieprogramledelsen har, i samråd med praksisfeltet og ansvarlig faglærer, ansvar for at det utarbeides veiledning for hva evalueringene skal inneholde og hvordan de skal gjennomføres. 

Oppfølging: Faglærer skal gi en samlet vurdering av praksis på bakgrunn av egen evaluering, studentenes evaluering og praksisstedets selvevaluering. Den samlede vurderingen skal oversendes studieprogramledelsen og inngå i den årlige studieprogramevalueringen.


Under utvikling


Universitetsstyret fastsetter årlig universitetets samlede studieportefølje. I dette inngår fastsetting av hvilke årsstudier og gradsgivende studietilbud som skal lyses ut for opptak påfølgende studieår. Universitetsstyret fastsetter også opptaksrammer og eventuelle adgangsbegrensninger for studietilbudene.  

Endringer i studieporteføljen har strategisk betydning og avgjørelser om etablering av nye studietilbud, nedlegginger og større endringer i studietilbudene, skal sees i en helhetlig sammenheng og vurderes i forhold til universitetets samlede studieportefølje. UiTs prosess for fastsetting av endringer i studieporteføljen skal sikre at universitetsstyret har tilstrekkelig grunnlag til å gjøre prioriteringer, herunder å ta stilling til hvilke nye studietilbud det skal satses på. Prosessen er tilpasset gjeldende nasjonale frister for innmelding av studier som skal lyses ut gjennom Samordna opptak (1. desember) og publisering av UiTs studiekatalog på nett (primo januar). 

Ansvar og frister for fastsetting av endringer i studieporteføljen:

Hvem Hva Når
Universitetsdirektøren Sender bestilling til fakultetene vedrørende søknader om oppretting av nye studietilbud og andre vesentlige endringer i studieporteføljen. Januar
Dekan Oversender fakultetets forslag til nye studietilbud som skal starte opp høsten året etter.  
 
Oversender komplett søknad om oppretting av nye studietilbud som skal lyses ut internasjonalt, og oversikt over alle studietilbud som skal lyses ut internasjonalt.

Fortløpende og senest 1. april

 1. april

Universitetsledelsen Avgjør om det er grunnlag for å etablere nye studietilbud som er foreslått. Universitetsdirektøren orienterer fakultetene om universitetsledelsens avgjørelse. April/mai
Dekan Oversender fakultets komplette søknader om oppretting av nye studietilbud, vesentlige endringer og nedleggelser som skal gjelde fra høsten året etter. 1. oktober
Universitetsstyret Vedtar nyopprettinger, nedleggelser og vesentlige endringer i studietilbudene og fastsetter universitetets studieportefølje med opptaksrammer for påfølgende studieår. Innen 1. desember
Universitetsdirektøren Orientere fakultetene om styrets vedtak. Når vedtak er protokollført


Definisjonen av akkreditering er gitt i Universitets- og høyskoleloven § 3-1 (1): 

(...)Akkreditering forstås i denne loven som en faglig bedømming av om en høyere utdanningsinstitusjon eller et studietilbud fyller standarder og kriterier gitt av departementet og NOKUT. Akkreditering er et vilkår for å kunne tilby høyere utdanning. Akkrediterte studietilbud skal være i samsvar med Nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk (...) 

Som universitet har UiT faglige fullmakter til å selv akkreditere og etablere egne studietilbud på alle nivå (selvakkrediteringsfullmakt). Alle institusjoner, også de som har selvakkrediteringsfullmakt, skal legge bestemmelsene som er gitt i Kunnskapsdepartementets studiekvalitetsforskrift og NOKUTs studietilsynsforskrift til grunn for akkrediteringen. 
 
Universitetsstyret akkrediterer og vedtar oppretting av gradsgivende studieprogram, studieretninger og andre studietilbud med omfang over 60 studiepoeng, samt årsstudier som ikke er basert på begynneremner i allerede eksisterende gradsgivende program.  

Fakultetene akkrediterer og vedtar oppretting av andre årsstudier og studietilbud med omfang på mindre enn 60 studiepoeng, og fastsetter selv hensiktsmessige prosesser for dette. 

Kravene i studiekvalitetsforskriften og studietilsynsforskriften, samt eventuelle tilleggskrav fastsatt ved UiT, skal legges til grunn ved akkreditering og oppretting av nye studietilbud. 



Prosessbeskrivelsen nedenfor gjelder for nye studietilbud med omfang over 60 studiepoeng og for årsstudier som ikke er basert på begynneremner i allerede eksisterende gradsgivende program. 

Prosessen skal sikre at nye studietilbud ved UiT er godt forankret i universitets strategi og at alle krav er tilstrekkelig dokumentert, vurdert og funnet i orden før studietilbudene etableres. Fakultetenes arbeid med utvikling av nye studietilbud og utforming av akkrediteringssøknad, må tilpasses fristene som er angitt for fastsetting av endringer i den samlede studieporteføljen.  

Roller og ansvar:

Hvem Hva
Dekan Fastsette rutiner som sikrer at fagmiljø/institutt utvikler studietilbudet i henhold til retningslinjer for dette. 
 
Iverksette fagfellevurdering og/eller høring.  
 
Utarbeide søknad om akkreditering i henhold til UiTs søknadsmal og veiledning og fremme denne for fakultetsstyret. 
 
Dersom dekan ikke anbefaler å opprette studietilbudet, stoppes saken.
Fakultetsstyret Anbefale oppretting av studietilbudet og vedta studieplan. 
 
Dersom fakultetsstyret ikke anbefaler å opprette studietilbudet, stoppes saken.
Dekan Oversende søknad om oppretting av studietilbud til universitetsdirektøren.
Universitetsdirektøren Utarbeide saksgrunnlag med innstilling til universitetsstyret.  
 
Ved vesentlige mangler i søknaden fra fakultetet, stoppes saken.
Universitetsstyret Vedta oppretting av nytt studietilbud. Krav til oppfølging skal fremgå av vedtaket.
Dekan Fastsette plan for oppfølging av nye studietilbud, samt hvordan eventuelle merknader fra universitetsstyret skal følges opp, og orientere universitetsdirektøren skriftlig om dette. 

 


Ved endringer i tidligere akkrediterte studietilbud, skal det kontrolleres og sikres at alle krav fortsatt er oppfylt og at fornyet akkreditering gjøres av beslutningsorgan på riktig nivå.  

Fakultetsstyret vedtar mindre endringer i egne studietilbud. Der flere fakultet er sammen om et studietilbud, må alle enheter være enige i endringene. Ved uenighet skal saken oversendes universitetsdirektøren som fremmer den for universitetsstyret hvis nødvendig. Hva som utgjør mindre endringer må vurderes skjønnsmessig i det enkelte tilfellet. Eksempelvis skal mindre endringer ikke medføre innskrenking av rettigheter, forlengelse av studietiden eller vesentlige endringer av eksamensordningen for studenter som allerede har begynt på programmet.

Dersom det gjøres vesentlige endringer i et tidligere akkreditert studietilbud, skal fakultetet informere universitetsdirektøren skriftlig om dette. Universitetsdirektøren vurderer om det er nødvendig å fremme saken for universitetsstyret for ny godkjenning. Endringer som kan medføre behov for tildeling av ekstra ressurser, endring av navn og endringer som er av et slikt omfang at studieprogrammet fremstår som et annet enn det som opprinnelig ble godkjent, skal alltid godkjennes av universitetsstyret.

Alle endringer (mindre og vesentlige) som gjøres i tidligere akkrediterte studietilbud, skal holdes rede på og være dokumentert. 

Studenter som er tatt opp til et studieprogram har krav på å fullføre programmet i henhold til studieplanen som var gjeldende på opptakstidspunktet. Ved endringer i studieprogram må fakultetet beskrive overgangsbestemmelser for studenter som ikke har fullført når endringene trer i kraft. Fakultetet må også fastsette en rimelig frist for når studieprogrammet senest kan fullføres etter tidligere ordning.


Universitetsstyret vedtar nedlegging av studietilbud med omfang på 60 studiepoeng eller mer.

Fakultetene skal fremme forslag om nedlegging av program sammen med øvrige forslag til endringer i studieporteføljen.

Studenter som er tatt opp til et studieprogram har krav på å fullføre programmet i henhold til studieplanen som var gjeldende på opptakstidspunktet. Ved nedlegging av studieprogram skal fakultetet fastsette overgangsbestemmelser for studenter som ikke har fullført studieprogrammet som skal legges ned. Det må tas hensyn til at noen studenter kan være forsinket i studiet og kan ha krav på å fullføre i minst to år etter normert studietid, eksempelvis dersom de har hatt/har rett på permisjon. 


Fakultetene har selv myndighet til å opprette, endre og legge ned emner og fastsetter egne prosedyrer for dette. Fakultetene er også ansvarlig for å jevnlig gjennomgå sine emneporteføljer for å sikre at de er tilpasset studieprogramporteføljen, både med hensyn til relevans og god ressursutnyttelse. Alle emner skal skal vedlikeholdes årlig via Emneplanlegging på Nett (EpN).  


Søknadsskjema for oppretting og akkreditering av nye bachelor- og masterprogram

Søknadsskjemaet er en sammenstilling av, og veiledning til, gjeldende nasjonale akkrediteringskrav og UiTs egne krav, og skal følge alle søknader fra fakultetene om akkreditering av nye bachelor- og masterprogram. Skjemaet er supplert av tabellverktøy som skal forenkle dokumentasjon av fagmiljøkrav, studieprogrammenes arbeidsomfang, fagmiljøets utdanningsfaglige kompetanse, samt utvikling av læringsutbyttebeskrivelser i samsvar med Nasjonalt kvalifikasjons-rammeverk.

Bruk av skjemaet skal sikre at UiT har dokumentert og gjort tilstrekkelig rede for alle påkrevde forhold som danner grunnlaget for akkreditering, og vil utgjøre en vesentlig del av beslutningsgrunnlaget for de vurderinger og eventuelt vedtak om akkreditering som fattes av universitetsstyret.

Last ned: Søknadsskjema

Studieplan

Alle studieprogram (inkludert årsstudier og ph.d.-program) skal beskrives i en studieplan. Det følger av studietilsynsforskriften § 2-1(2) at informasjonen som fremgår av studieplanen skal være korrekt, objektiv, oppdatert og lett tilgjengelig. Studieplaner skal utformes i henhold til UiTs mal. Malen angir hvilke elementer som minimum skal inngå i en studieplan slik at universitetets, departementets og Nokuts krav til innhold er innfridd. For studieprogram som er regulert av nasjonale rammeplaner, vil rammeplanens bestemmelser komme i tillegg.

Last ned: Mal for studieplaner

Emnebeskrivelser

Kommer.

Andre nyttige lenker:

Nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk for høyere utdanning.

NOKUTS veiledning til akkreditering av studietilbud.

Språkpolitiske retningslinjer ved UiT

Forvaltning av felles gradssamarbeid (kommer) 


For at UiT som institusjon skal lykkes med kvalitetsarbeidet må kunnskap og vurderinger av kvaliteten i studietilbudene aggregeres og ende opp som avtrykk i institusjonen virksomhetsplanlegging. Alle ledere har et særlig ansvar for kvalitetsarbeidet ved sine deler av virksomheten. Dialog (kvalitetsdialog), systematikk og dokumentasjon skal danne grunnlag for kunnskap om kvalitetsarbeidet i studietilbudene. Fokus i kvalitetsdialogene og skriftlige rapporter/meldinger er å avdekke hva man lykkes med og hva som må forbedres/utvikles.

Modellen under illustrerer hvordan kvalitetsarbeidet skal følges opp gjennom dialog mellom nivåene, samtidig som det skal utarbeides noen skriftlige rapporter/meldinger (tema og tiltak som fastsettes skal dokumenteres og utgjør således en del av dokumentasjonen på institusjonens systematiske kvalitetsarbeid). Den kopler også kvalitetsarbeidet sammen med virksomhetsstyringa og tar utgangspunkt i en toårssyklus. 

Studieprogramledelsen utarbeider årlig studieprogramrapport. Rapporten skal ta utgangspunkt i både kvantitative og kvalitative data og inneholde studieprogramledelsens vurdering av hva programmet lykkes godt med og hva som må følges opp, forbedres og utvikles.

Instituttleder skal følge opp studieprogramrapportene og fastsette oppfølgingstiltak i dialog med studieprogramledelsen.

Dekan skal følge opp kvalitetsarbeidet i dialog med instituttlederne. Fokus skal være på hva instituttene lykkes med i kvalitetsarbeidet og hva som må følges opp, forbedres og utvikles. Studieprogram som skiller seg negativt ut på en eller flere av kvalitetsindikatorene skal vies særlig oppmerksomhet. Dekan skal utarbeide fakultetets kvalitetsmelding annet hvert år med vurderinger av hva fakultetet lykkes godt med innafor utdanningsvirksomheten og hva de skal ha særlig fokus på de neste to årene. Kvalitetsmeldinga skal behandles av fakultetsstyret før den sendes videre til rektoratet/universitetsledelsen.

Rektorat/universitetsledelsen skal følge opp kvalitetsarbeidet i dialog med dekanene. Fokus skal være på hva fakultetene lykkes med i kvalitetsarbeidet og hva som må følges opp, forbedres og utvikles. Studieprogram som skiller seg negativt ut på en eller flere av kvalitetsindikatorene skal vies særlig oppmerksomhet. Fakultetenes kvalitetsmeldinger og kvalitetsdialogene følges videre opp i UiTs forsknings- og utdanningsmelding, der kvalitetsarbeidet vies særlig oppmerksomhet annet hvert år.

Universitetsstyret følger opp kvalitetsarbeidet ved behandling av UiTs forsknings- og utdanningsmelding og fastsetting av tiltak i virksomhetsplanen.

Kunnskapsgrunnlag
Kvantitative data og kvalitative funn fra Studiebarometeret, evalueringer, læringsmiljøundersøkelser, kandidatundersøkelser og andre tilbakemeldinger skal sammen utgjøre grunnlaget for fakultetenes vurderinger og analyser, og fastsetting av hensiktsmessige utviklingstiltak. Formålet med å bruke et bredt spekter av informasjonskilder er at dette til sammen skal gi et dekkende bilde av kvaliteten i studietilbudene. Det skal legges til rette for at ledere på alle nivå har enkel tilgang på relevante data om studieporteføljen gjennom automatiserte løsninger 



Studieprogramrapport (kommer)

Fakultetenes kvalitetsmelding (kommer)