Illustrasjonsbilde

Kvalitetssystem for utdanning ved UiT

UiTs kvalitetssystem for utdanning beskriver mål for det systematiske kvalitetsarbeidet og definerer roller, ansvar, oppgaver og oppfølgingsprosesser. Er du student og har positive eller negative tilbakemeldinger om studiekvaliteten ved UiT, si ifra her.

 

Kvalitetssystemet ble godkjent av universitetsstyret den 25. oktober 2018 og trådte i kraft 1. januar 2019 og systemet bygger på UiTs strategidokument Drivkraft i nord: Strategi for UiT mot 2022 som vektlegger kvalitet i utdanningene. Målsettingene i strategien følges opp i flere prosesser og skal også ligge til grunn i arbeidet med utdanningskvalitet. Kvalitetssystemet er et verktøy som skal bidra til at UiT når målsettingene gjennom systematisk og kontinuerlig forbedring av det samlede utdanningstilbudet og innenfor alle områder av utdanning. 
Formålet med det systematiske kvalitetsarbeidet er å:

  • støtte opp om en kultur der utvikling og forbedring av kvalitet står i fokus 
  • systematisk innhente relevant informasjon for å vurdere studietilbudenes kvalitet og relevans
  • identifisere god kvalitet 
  • avdekke og korrigere kvalitetssvikt 
  • bruke informasjon og kunnskap man får gjennom kvalitetsarbeidet til strategisk vurdering og utvikling av det samlede studietilbudet 
  • bidra til at studentene oppnår læringsutbyttet og at det legges til rette for læring
  •  sikre og tilse at studietilbudene og kvalitetsarbeidet oppfyller krav gitt i lov og forskrift 

Oppbygging
Kvalitetssystemet bygger på UiTs strategiske målsettinger og styringssignaler, bestemmelser gitt i lov og forskrift, samt erfaringer fra kvalitetsarbeid. Det angir hva som minimum kreves i kvalitetsarbeidet og er gjeldende for utdanninger på alle nivå (bachelor, master og ph.d). Fagmiljøer og faglig ledelse står fritt til å utføre kvalitetsarbeid ut over dette, samt å tilpasse kvalitetsarbeidet til lokale forhold og studietilbudenes egenart.

Kvalitetssystem for utdanning ved UiT består av følgende deler: 

  • Systembeskrivelse 
  • Utfyllende retningslinjer
  • Oppgavebeskrivelser og veiledninger til kvalitetsarbeidet 
  • Fakultetenes rutine- og prosedyrebeskrivelser 

Alle delene skal være samlet og lett tilgjengelig på UiTs nettsider. På nettsidene skal innholdet være strukturert slik at de ulike aktørene i kvalitetsarbeidet enkelt finner fram til det de til enhver tid trenger informasjon og veiledning om.

 



UiT Norges arktiske universitet (UiT) sitt kvalitetssystem for utdanning består av 6 områder. Beskrivelsene av kvalitetsområdene er ment å være en nyttig ressurs for alle som jobber med kvalitetssikring og -utvikling i utdanningene ved UiT.

Kvalitetsområdene har vesentlig betydning for de systematiske prosessene for utvikling av emner, studieprogram og portefølje. Områdene er også utgangspunkt for rapportering av utdanningskvalitet, og oppmerksomheten i rapporteringen kan flyttes mellom de ulike kvalitetsområdene over tid basert på risiko og kunnskapsbehov.

Utdanningskvalitet omfatter alle forhold som påvirker studentenes helhetlige studieløp, fra informasjon som gis til potensielle søkere og studenter, til studenter har fullført sin utdanning. UiT legger særskilt vekt på det studienære kvalitetsarbeidet som skjer i studieprogrammene. Studentene skal til avtalt tid ha oppnådd et læringsutbytte som holder et høyt faglig nivå, og som er relevant for samfunns- og arbeidsliv.

Følgende kvalitetsområder ligger til grunn for det systematiske kvalitetsarbeidet i UiT sine utdanninger:

Programdesign- og ledelse:
Omfatter studietilbudets faglige innhold, organiseringen av de ulike delene som inngår, og hvordan studietilbudet ledes og utvikles.

Inntakskvalitet:
Omfatter oppdatert og relevant informasjon om utdanningene, en god og effektiv rekrutterings- og opptaksprosedyre, de faglige forkunnskaper og andre forutsetninger (motivasjon, erfaringer, ambisjon) som studentene har med seg når de begynner på en utdanning, hvordan de klarer å nyttiggjøre seg disse når de begynner på et studium og hvordan universitetet tilrettelegger forholdene for nye studenter.

Kvalitet i undervisning og vurdering:
Omfatter undervisernes utdanningsfaglige kompetanse, brukte undervisnings-, lærings- og vurderingsformer, studentenes egeninnsats for tilegnelse av kunnskap og andre forhold som bidrar til studentenes læring.

Relevanskvalitet:
Omfatter utdanningenes relevans for samfunnet, arbeidslivets behov for kompetanse og den langsiktige verdiskapningen som utdanningen bidrar til for samfunnet og den enkelte student. Relevanskvalitet inkluderer også den enkelte students evne til å reflektere over egen kompetanse og formidle denne på en tydelig måte.   

Rammekvalitet:
Omfatter studentenes organisatoriske, fysiske og psykososiale læringsmiljø, samt det faglige miljøet rundt utdanningene.

Læringsutbytte:
Omfatter studentenes faglige prestasjoner og oppnådd læringsutbytte.

Se også NOKUTs veiledning Kvalitetsområder for studieprogram.



Ta gjerne kontakt med faggruppeleder for faggruppen for utdanningskvalitet Øyvind H. Mikalsen for kvantitative data som dere ønsker tilgang til.


Endret: 01.07.2021, av Angelica Matveeva



Endret: 01.07.2021, av Angelica Matveeva

Kvalitet i programdesign og -ledelse


Endret: 01.07.2021, av Angelica Matveeva

Relevanskvalitet


Endret: 01.07.2021, av Angelica Matveeva

Rammekvalitet


Endret: 01.07.2021, av Angelica Matveeva

Kvalitetsarbeidet skal være forankret i fagmiljøene og hos ledelsen på alle nivå. Arbeidet krever involvering av mange aktører, både ledelsen, faglig tilsatte, studenter og representanter fra samfunns- og arbeidsliv. Eksterne sakkyndige skal også involveres i det systematiske kvalitetsarbeidet. Administrasjonen på alle nivå skal bidra med råd og veiledning ovenfor styre, ledelse og fagmiljø, og gi nødvendig administrativ støtte i kvalitetsarbeidet. Studieadministrative tjenester skal utøves og kvalitetssikres i henhold til retningslinjer for dette.

Sentrale roller i kvalitetsarbeidet ved UiT:



Studentene skal innta en aktiv rolle i kvalitetsarbeidet som gjøres i studietilbudene og ved institusjonen som helhet. Dette gjøres blant annet gjennom løpende tilbakemeldinger, deltakelse i evalueringer og aktiv bruk av tillitsvalgte.

Tillitsvalgte studenter har et særlig ansvar for å delta og motivere medstudenter til å bidra i det kvalitetsfremmende arbeidet. Er du student og har positive eller negative tilbakemeldinger om studiekvaliteten ved UiT, kan du bruke linken under til det.

Si ifra om studiekvalitet

Studentparlamentet er det øverste organet for studenter ved UiT Norges arktiske universitet. De jobber for å sikre et best mulig universitet for studentene, gjennom å representere studentenes stemmer i saker og jobbe for bedre rettigheter og tilbud. 

Nettside om studentparlamentet

 

 


Endret: 17.02.2021, av Eirik Gjessing Lind


Underviser skal utvikle og gjennomføre undervisnings- og læringsaktiviteter som bidrar til at studentene oppnår emnets læringsutbytte. Dette gjøres i samråd med emneansvarlig og eventuelt andre undervisere på emnet. Den som underviser er jevnlig i kontakt med studentene og har derfor et særlig ansvar for løpende dialog om kvaliteten i emnet. Undervisere skal bidra i emneevalueringer sammen med emneansvarlig og studenter.

Med underviser menes også veileder i oppgaveskriving og avhandlingsarbeid.

 

 


Endret: 30.11.2018, av orcladmin orcladmin


Emneansvarlig skal sikre god kvalitet i emnets faglige innhold og i undervisningen, samt sammenheng mellom det fastsatte læringsutbyttet, læringsaktivitetene og vurderingsformene for emnet. Emnet skal evalueres og utvikles i henhold til kvalitetssystemets minimumskrav og i samråd med den/de som underviser på emnet. Emneansvarlig skal utarbeide emnerapport med vurderinger basert på informasjon og resultater fra evalueringene.


Endret: 30.11.2018, av orcladmin orcladmin


Studieprogramleders rolle og oppgaver

Studieprogramleder skal bidra til å utvikle faglig og pedagogisk kvalitet, et godt læringsmiljø og strategisk retning for studieprogrammet. Studieprogramleder har en strategisk utviklingsfunksjon og utøver sitt oppdrag i tett dialog og samarbeid med dekan, prodekan utdanning, instituttleder, emneansvarlige, faglærere og studenter. Utvikling av kvalitet i studieprogram er en kollektiv oppgave for fagmiljøet.

Studieprogramleder rapporterer til ansvarlig linjeleder. Studieprogramleders oppgaver beskrives under.

Utvikling av faglig og pedagogisk kvalitet

Studieprogramleder skal utøve faglig, pedagogisk og strategisk lederskap for studieprogrammet, og fremme fagmiljøets eierskap til studieprogrammet.

Det innebærer blant annet å:

  • engasjere fagmiljøet i utviklingen av studieprogrammets faglige innhold, profil og relevans.
  • sørge for at ansvarlige for emnene i studieprogrammet samarbeider om læringsutbyttebeskrivelser og et helhetlig lærings- og programdesign.
  • sikre god sammenheng mellom studieprogrammets læringsutbyttebeskrivelse, læringsaktiviteter og vurderingsformer og sørge for at emnene og undervisningsinnsatsen er koordinerte horisontalt og vertikalt.
  • påse at studieprogrammets innhold og undervisningsformer er forskningsbaserte og i samråd med ledelsen bidra til at undervisningen gjennomføres av robuste forskningsmiljø.
  • ta initiativ og legge til rette for dialog og utvikling av faglig og pedagogisk kvalitet i studieprogrammet i relevante fora og følge opp krav til kvalitetsarbeid beskrevet i UiTs kvalitetssystem for utdanning på institutt og fakultet.
  • bidra til å utvikle relevante koblinger til eksterne samarbeidspartnere (praksisfelt/profesjon/arbeidsliv/samfunnet/internasjonale samarbeidspartnere) innenfor studieprogrammets kunnskapsområde.

Utvikling av læringsmiljø

Studieprogramleder skal bidra til å utvikle et godt læringsmiljø for studentene på studieprogrammet og bidra til godt arbeidsmiljø og samarbeid generelt på egen enhet. Læringsmiljø forstås som de fysiske, psykososiale, organisatoriske, digitale og pedagogiske sammenhenger som inngår i studieprogrammet. Et særlig fokus på studentenes læring innebærer blant annet å:

  • gjøre studentene bevisst på ansvaret de har for egen læring
  • legge til rette for at studentene skal utvikle en selvstendig faglig identitet innenfor studieprogrammets kunnskapsområde og utvikle en felles tilhørighet med andre i studieprogrammet
  • legge til rette for studentenes medvirkning, herunder påse at studieprogrammet har egne tillitsvalgte og gjennomføre jevnlige møter og evalueringer som følges opp
  • legge til rette for utvikling av gode relasjoner mellom studenter, fagmiljø og administrasjon.

 Utvikling av strategisk retning

Studieprogramleders arbeid er en viktig del av instituttets strategiske kvalitetsarbeid. Studieprogramleder skal i samarbeid med de i fagmiljøet som er tilknyttet studieprogrammet og i overensstemmelse med instituttets ledelse:

  • utarbeide utviklingsplan* for studieprogrammet i henhold til UiTs kvalitetssystem
  • utarbeide årlig rapport om hvordan utviklingsplanen ble realisert
  • holde seg oppdatert på studieprogramevalueringer og nøkkeldata med et særskilt fokus på gjennomstrømning og frafall, og annen informasjon om studiekvaliteten på programmet samt vurdere dataene i forhold til det strategiske arbeidet.

* Utviklingsplanen for studieprogrammet utarbeides i fritt format som årlig eller flerårig plan med årlige delmål. 

Eksempelvis, kan mulige fokusområder i en slik plan være:

  • studieprogramdesign
  • læringsmiljø ved studieprogrammet
  • utdanningssamarbeid med arbeidslivet
  • internasjonalisering
  • plan for søknader om intern (program for undervisningskvalitet, strategisk fond) og ekstern (f.eks. HK-DIR, Erasmus+) finansiering for utvikling av utdanningskvaliteten og/eller andre aspekter av studieprogrammet (arbeidslivsrelevans, internasjonalisering, digitalisering mm.)

Dette er imidlertid ikke en føring på hva en utviklingsplan skal være, og det er viktig at hver enkelt utviklingsplan utarbeides ut fra kontekst til det enkelte studietilbudet.


Endret: 09.03.2022, av Angelica Matveeva


Instituttleder skal påse at instituttets emner og studieprogram evalueres og utvikles i samsvar med kvalitetssystemets krav og målsetninger, og har et særlig ansvar for å sikre god faglig og pedagogisk kvalitet i undervisningen.

Instituttleder skal følge opp kvalitetsarbeidet og fastsette oppfølgingstiltak i dialog med studieprogramledelsen og emneansvarlige.


Endret: 30.10.2019, av orcladmin orcladmin


Dekan er ansvarlig for fakultetets samlede studieportefølje og har overordnet ansvar for at det systematiske kvalitetsarbeidet ved fakultetet gjøres i samsvar med kvalitetssystemets krav og målsetninger. Dekan skal følge opp kvalitetsarbeidet i dialog med instituttlederne og utarbeide fakultetets kvalitetsmelding.

Dekan skal sikre at alle tillitsvalgte studenter ved fakultetet gis nødvendig opplæring og oppfølging, og skal legge til rette for at de kan delta aktivt og konstruktivt i kvalitetsarbeidet.

For ph.d.-graden har dekan et særskilt ansvar for å påse at emner og studieprogram i ph.d.-graden evalueres og utvikles i samsvar med kvalitetssystemets krav og målsetninger, og at god faglig og pedagogisk kvalitet sikres i undervisningen.

 


Endret: 25.02.2019, av orcladmin orcladmin


Fakultetsstyret fastsetter strategiske målsettinger for fakultetet og har overordnet ansvar for at disse følges opp gjennom det systematiske kvalitetsarbeidet. Fakultetsstyret fastsetter fag- og studieplaner og fremmer forslag til universitetsstyret om den studieporteføljen fakultetet ønsker å tilby. Fakultetets kvalitetsmelding med kvalitetsfremmende tiltak vedtas av fakultetsstyret.

 


Endret: 25.02.2019, av orcladmin orcladmin


Læringsmiljøutvalget (LMU) skal legge forholdene til rette for et godt studiemiljø og arbeide for å bedre studentvelferden på UiT. LMU skal følge opp funn fra Studentenes helse- og trivselsundersøkelse, Studiebarometeret og andre relevante undersøkelser, og avgi årlig rapport til universitetsstyret om universitetets arbeid med studentenes læringsmiljø. Gjennom representasjon i LMU sikres studentene medbestemmelse i saker som gjelder læringsmiljøet.

Nettside om læringsmiljøutvalget

Handlingsplan for universell utforming og individuell tilrettelegging for studenter ved UiT 2021-2024

 


Endret: 01.04.2022, av Eirik Gjessing Lind


Rektoratet/universitetsledelsen skal være pådrivere i kvalitetsarbeidet ved UiT og fremme kvalitetskultur og engasjement. Rektoratet/universitetsledelsen skal følge opp kvalitetsarbeidet i dialog med dekanene og i melding om forskning og utdanning til universtetsstyret.

Strategisk utdanningsutvalg, Forskningsstrategisk utvalg og Utvidet ledermøte er rektoratets rådgivende utvalg i strategiske saker innen forskning, utdanning og øvrige virksomhetsområder. 


Endret: 25.02.2019, av orcladmin orcladmin


Universitetsstyret fastsetter strategiske målsetninger for universitetet og har overordnet ansvar for at disse følges opp gjennom det systematiske kvalitetsarbeidet.  Dette ansvaret skal ivaretas blant annet gjennom styrets årlige vurdering og fastsetting av den samlede studieporteføljen, behandling av melding om forskning og utdanning, og fastsetting av tiltak i UiTs virksomhetsplan. Ved indikasjoner på sviktende kvalitet kan styret initiere evalueringer av fagmiljø og studietilbud.


Endret: 25.02.2019, av orcladmin orcladmin


Kvaliteten på universitetets studietilbud skal jevnlig og systematisk evalueres for å sikre at de holder et høyt internasjonalt faglig nivå, har oppdatert samfunnsrelevans og at undervisningen skjer etter anerkjente vitenskapelige, kunstfaglige, pedagogiske og etiske prinsipper. Evalueringene skal gjøres både av studentene, faglige ansatte og av eksterne parter fra samfunns- og arbeidsliv.  
Evalueringer bidrar til å gi studentene en aktiv rolle i kvalitetsarbeidet, fører til større fokus på studentens totale læringsmiljø og til forankring av arbeidet med utdanningskvalitet i fagmiljøene. Evaluering er en del av studentenes læringsprosess og fagmiljøenes selvevaluering. 

Kvalitetssirkelen nedenfor illustrerer at kvalitetsutvikling og -forbedring er en kontinuerlig prosess som pågår i ulike faser: 

 



Formål: Emneevaluering skal gi informasjon om hvordan og i hvilken grad emnets undervisnings- og vurderingsformer er tilpasset og bidrar til at studentene oppnår læringsutbytte. Evalueringene må derfor omhandle tema som er sentrale for sammenhengen mellom emnets læringsutbytte, undervisnings- og læringsaktiviteter, og vurderingsformer. Resultatene fra emneevalueringer utgjør grunnlaget for videreutvikling av emner. 

Ramme: Alle emner skal evalueres minimum én gang hvert tredje år og alltid ved første gangs gjennomføring. Emner som ikke tilbys hvert år (eksempelvis emner som inngår i opplæringsdelen for ph.d.-programmene og EVU-emner), evalueres minimum ved tredje gangs gjennomføring. Som hovedregel anbefales det å gjennomføre underveisevaluering. 

Emneevaluering består av student- og faglærerevaluering som gjennomføres hver for seg på utvalgte emner i henhold til en fastsatt evalueringsplan. Fakultetene har det overordnede ansvaret for at det utarbeides årlige/flerårige evalueringsplaner som gjøres kjent blant studenter og ansatte senest innen oppstarten av hvert studieår. 

Emneansvarlig skal planlegge, gjennomføre og følge opp evalueringene. Behandling av personopplysninger som kommer inn i forbindlese med evalueringsarbeidet følger egne retningslinjer utarbeidet av rektor ved Avdeling for forskning, utdanning og formidling.

Oppfølging: Emneansvarlig skal følge opp resultater fra emneevalueringer og iverksette tiltak der det er nødvendig. Emneansvarlig skal også rapportere til studieprogramledelsen og gjøre resultat og tiltak kjent for studentene på emnet.


Endret: 07.09.2021, av Eirik Gjessing Lind


Formål: Studieprogramevaluering skal ta for seg områder som er av særlig betydning for helhet og sammenheng i programmet, og for studentenes læringsutbytte.  

Ramme: Alle studieprogram skal evalueres årlig og studenter og fagmiljø skal involveres i disse. Studieprogramleder skal planlegge, gjennomføre og følge opp studieprogramevalueringene.

Oppfølging: Studieprogramleder skal følge opp resultater fra evalueringene og iverksette tiltak der det er nødvendig. Evalueringsresultater og tiltak skal gjøres kjent for studentene på studieprogrammet. 

Studieprogramleder skal utarbeide årlig rapport der kvaliteten i studieprogrammet vurderes. Rapporten skal baseres på evalueringsresultater, tilbakemeldinger og andre relevante grunnlagsdata.

Last ned: Mal for studieprogramrapport *

* På grunn av det nye mandatet og rammer for studieprogramledere, vil årlig studieprogramrapport utgå. Denne erstattes med rapportering på resultater av individuell utviklingsplan for studieprogrammet. I påvente av at alle studietilbud har tatt i bruk individuelle utviklingsplaner, vil rapporteringen i studieårene 2021-2022 og 2022-2023 kunne gjøres enten i henhold til mal for studieprogramrapport eller på graden av realiseringen av utviklingsplanen (hvis allerede tatt i bruk). Fra studieåret 2023-2024 skal alle studieprogramledere ha utarbeidet og tatt i bruk utviklingsplaner for eget studieprogram og rapporteringen vil være på i hvilken grad utviklingsplanene ble realisert.


Endret: 09.03.2022, av Angelica Matveeva


Formål: Gjennom periodiske evalueringer skal det vurderes hvordan studietilbudets nivå og innhold framstår i forhold til det fremste innen fagfeltets forskning og fagdidaktikk innen studietilbudets valgte innretning. I tillegg skal relevans for samfunns- og arbeidsliv vurderes. Evalueringskomiteen skal komme med konkrete forslag til hvordan studietilbudet kan videreutvikles.
 
Ramme: Periodiske evalueringer er pålagt av Kunnskapsdepartementet gjennom § 2-1 (2) i Forskrift om kvalitetssikring og kvalitetsutvikling i høyere utdanning og fagskoleutdanning. Det skal gjøres periodiske evalueringer av alle studietilbud og dekan er ansvarlig for at dette blir gjort. Representanter fra arbeids- og/eller samfunnsliv, studenter og eksterne sakkyndige skal bidra i evalueringene. De periodiske evalueringene kan omhandle alle forhold ved studietilbudet, eller de kan fokusere på utvalgte områder. Denne fleksibiliteten skal bidra til målrettet kvalitetsutvikling. 
Periodiske evalueringer skal gjennomføres hvert sjette år. For studietilbud som ikke har oppstart hvert år kan lengre perioder vurderes ut fra hvilken hyppighet som best bidrar til kvalitetsutvikling. Dersom det gjennom kvalitetsarbeidet avdekkes indikasjoner på kvalitetssvikt eller andre forhold med studietilbudene som bør undersøkes nærmere, kan periodisk evaluering gjennomføres utenom fastsatt plan. 

De periodiske evalueringene skal dokumenteres og resultatene skal være offentlige med mindre bestemmelser om taushetsplikt er til hinder for det. 

Oppfølging: Dekan har ansvar for å følge opp de periodiske evalueringene i samråd med studieprogramleder og instituttleder. 

Last ned:

- Retningslinjer for periodisk evaluering av studietilbud (gjelder fra 01.05.2021)

- Veiledende prosedyrebeskrivelse for gjennomføring av periodisk evaluering av studietilbud (gjelder fra 01.05.2021)

 

 


Endret: 11.06.2021, av Angelica Matveeva


Formål: Praksisevalueringer skal ta for seg områder som er av betydning for studentenes læringsutbytte, studiestedets tilrettelegging for praksis og det gjensidige profesjonssamarbeidet som studenten er en del av. 

Ramme: Alle studietilbud hvor praksis inngår skal ha et opplegg for evaluering.  Evaluering av praksis består av tre deler; studentenes evaluering av praksis, praksisstedets selvevaluering og faglærers evaluering av praksis. Studieprogramledelsen har ansvar for at rutiner for dette inngår i universitets avtale med praksisstedene.  
Studieprogramledelsen har, i samråd med praksisfeltet og ansvarlig faglærer, ansvar for at det utarbeides veiledning for hva evalueringene skal inneholde og hvordan de skal gjennomføres. 

Oppfølging: Faglærer skal gi en samlet vurdering av praksis på bakgrunn av egen evaluering, studentenes evaluering og praksisstedets selvevaluering. Den samlede vurderingen skal oversendes studieprogramledelsen og inngå i den årlige studieprogramevalueringen.


Endret: 24.01.2019, av orcladmin orcladmin


Formål: Formålet med retningslinjene er å sikra at personopplysningar som kjem inn i samband med evaluering av utdanning  ved UiT Norges arktiske universitet vert forvalta i samsvar med personopplysningslova frå 2018 og personvernforordninga EU 2016/679.

Sjå definisjon av uttrykket personopplysningar i personvernforordninga pkt. 4.1, og av særlege kategoriar personopplysningar (tilsvarar uttrykket sensitive personopplysningar) står i personvernforordninga pkt. 9.1.

Ansvarsforhold og roller: Rektor er behandlingsansvarleg og har det overordna ansvaret for at behandling av eventuelle personopplysningar som kjem inn i samband med evaluering skjer i samsvar med personopplysningslova, forskriftene og personvernforordninga. Rektor har det daglege ansvaret for at behandlingsansvarleg sine plikter er oppfylte ved handteringa av slike opplysningar.

Ein kan søka råd og rettleiing hjå personvernombodet, men ombodet kan ikkje gjera vedtak etter desse retningslinjene.

Personopplysningar i utdanningsevaluering: Når tillitsvald evaluerer for ei gruppe studentar, skal namnet på den tillitsvalde vera med i referatet. Evalueringa skal elles leggjast opp slik at studentane som gir tilbakemelding er anonyme.

Formålet med evaluering er å vurdera utdanningstilbodet – førelesingar, seminar, rettleiing, gjennomføring av praksis, pensum m.v. Det er ikkje del av formålet å samla inn personopplysningar, og det skal ikkje leggjast opp til at studentane skal gi opplysningar som direkte kan identifisera personar. Men det kan likevel henda at tilbakemeldingar inneheld slike opplysningar om studentar eller tilsette.

Handtering av personopplysningar som kjem inn: Dersom det kjem inn personopplysningar i samband med evaluering, skal det vurderast om opplysningane må følgjast opp, f.eks. som personalsak eller varslingssak. I slike tilfelle skal saka overførast til rett instans. I alle tilfelle skal personopplysningar slettast/sladdast frå evalueringa.

Sikkerheit m.v.: I evalueringa skal ein bruka system som UiT tilbyr. Vi anbefaler bruk av Nettskjema. Dei som administrerer ei evaluering har ansvar for at ho vert utført i samsvar med reglane om informasjonssikerheit ved UiT.

Desse retningslinjene vert forvalta av Avdeling for forsking, utdanning og formidling og skal reviderast minst kvart tredje år. Avdelinga skal minst kvart tredje år risikovurdera evalueringsordninga med tanke  på handtering av personopplysningar.


Endret: 07.09.2021, av Eirik Gjessing Lind


Universitetsstyret fastsetter årlig universitetets samlede studieportefølje. I dette inngår fastsetting av hvilke årsstudier og gradsgivende studietilbud som skal lyses ut for opptak påfølgende studieår. Universitetsstyret fastsetter også opptaksrammer og eventuelle adgangsbegrensninger for studietilbudene.  

Endringer i studieporteføljen har strategisk betydning og avgjørelser om etablering av nye studietilbud, nedlegginger og større endringer i studietilbudene, skal sees i en helhetlig sammenheng og vurderes i forhold til universitetets samlede studieportefølje. UiTs prosess for fastsetting av endringer i studieporteføljen skal sikre at universitetsstyret har tilstrekkelig grunnlag til å gjøre prioriteringer, herunder å ta stilling til hvilke nye studietilbud det skal satses på. Prosessen er tilpasset gjeldende nasjonale frister for innmelding av studier som skal lyses ut gjennom Samordna opptak (1. desember) og publisering av UiTs studiekatalog på nett (primo januar). 

Ansvar og frister for fastsetting av endringer i studieporteføljen:

Hvem Hva Når
Rektor  Sender bestilling til fakultetene vedrørende søknader om oppretting av nye studietilbud og andre vesentlige endringer i studieporteføljen. Januar
Dekan Oversender fakultetets forslag til nye studietilbud som skal starte opp høsten året etter.  
 
Oversender komplett søknad om oppretting av nye studietilbud som skal lyses ut internasjonalt, og oversikt over alle studietilbud som skal lyses ut internasjonalt.

Fortløpende og senest 1. april

 1. april

Universitetsledelsen Avgjør om det er grunnlag for å etablere nye studietilbud som er foreslått. Rektor ved Avdeling for forskning, utdanning og formidling orienterer fakultetene om universitetsledelsens avgjørelse. April/mai
Dekan Oversender fakultets komplette søknader om oppretting av nye studietilbud, vesentlige endringer og nedleggelser som skal gjelde fra høsten året etter. 1. oktober
Universitetsstyret Vedtar nyopprettinger, nedleggelser og vesentlige endringer i studietilbudene og fastsetter universitetets studieportefølje med opptaksrammer for påfølgende studieår. Innen 1. desember
Rektor Orientere fakultetene om styrets vedtak. Når vedtak er protokollført


Definisjonen av akkreditering er gitt i Universitets- og høyskoleloven § 3-1 (1): 

(...)Akkreditering forstås i denne loven som en faglig bedømming av om en høyere utdanningsinstitusjon eller et studietilbud fyller standarder og kriterier gitt av departementet og NOKUT. Akkreditering er et vilkår for å kunne tilby høyere utdanning. Akkrediterte studietilbud skal være i samsvar med Nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk (...) 

Som universitet har UiT faglige fullmakter til å selv akkreditere og etablere egne studietilbud på alle nivå (selvakkrediteringsfullmakt). Alle institusjoner, også de som har selvakkrediteringsfullmakt, skal legge bestemmelsene som er gitt i Kunnskapsdepartementets studiekvalitetsforskrift og NOKUTs studietilsynsforskrift til grunn for akkrediteringen. 
 
Universitetsstyret akkrediterer og vedtar oppretting av gradsgivende studieprogram, studieretninger og andre studietilbud med omfang over 60 studiepoeng, samt årsstudier som ikke er basert på begynneremner i allerede eksisterende gradsgivende program.  

Fakultetene akkrediterer og vedtar oppretting av andre årsstudier og studietilbud med omfang på mindre enn 60 studiepoeng, og fastsetter selv hensiktsmessige prosesser for dette. 

Kravene i studiekvalitetsforskriften og studietilsynsforskriften, samt eventuelle tilleggskrav fastsatt ved UiT, skal legges til grunn ved akkreditering og oppretting av nye studietilbud. 



Prosessbeskrivelsen nedenfor gjelder for nye studietilbud med omfang over 60 studiepoeng og for årsstudier som ikke er basert på begynneremner i allerede eksisterende gradsgivende program. 

Prosessen skal sikre at nye studietilbud ved UiT er godt forankret i universitets strategi og at alle krav er tilstrekkelig dokumentert, vurdert og funnet i orden før studietilbudene etableres. Fakultetenes arbeid med utvikling av nye studietilbud og utforming av akkrediteringssøknad, må tilpasses fristene som er angitt for fastsetting av endringer i den samlede studieporteføljen.  

Roller og ansvar:

Hvem Hva
Dekan Fastsette rutiner som sikrer at fagmiljø/institutt utvikler studietilbudet i henhold til retningslinjer for dette. 
 
Iverksette fagfellevurdering og/eller høring.  
 
Utarbeide søknad om akkreditering i henhold til UiTs søknadsmal og veiledning og fremme denne for fakultetsstyret. 
 
Dersom dekan ikke anbefaler å opprette studietilbudet, stoppes saken.
Fakultetsstyret Anbefale oppretting av studietilbudet og vedta studieplan. 
 
Dersom fakultetsstyret ikke anbefaler å opprette studietilbudet, stoppes saken.
Dekan Oversende søknad om oppretting av studietilbud til rektor ved Avdeling for forskning, utdanning og formidling.
Rektor  Utarbeide saksgrunnlag med innstilling til universitetsstyret.  
 
Ved vesentlige mangler i søknaden fra fakultetet, stoppes saken.
Universitetsstyret Vedta oppretting av nytt studietilbud. Krav til oppfølging skal fremgå av vedtaket.
Dekan Fastsette plan for oppfølging av nye studietilbud, samt hvordan eventuelle merknader fra universitetsstyret skal følges opp, og orientere rektor ved Avdeling for forskning, utdanning og formidlingskriftlig om dette. 

 


Endret: 10.12.2021, av Hege Svendsen


Ved endringer i tidligere akkrediterte studietilbud, skal det kontrolleres og sikres at alle krav fortsatt er oppfylt og at fornyet akkreditering gjøres av beslutningsorgan på riktig nivå.  

Fakultetsstyret vedtar mindre endringer i egne studietilbud. Der flere fakultet er sammen om et studietilbud, må alle enheter være enige i endringene. Ved uenighet skal saken oversendes rektor ved Avdeling for forskning, utdanning og formidling som fremmer den for universitetsstyret hvis nødvendig. Hva som utgjør mindre endringer må vurderes skjønnsmessig i det enkelte tilfellet. Eksempelvis skal mindre endringer ikke medføre innskrenking av rettigheter, forlengelse av studietiden eller vesentlige endringer av eksamensordningen for studenter som allerede har begynt på programmet.

Dersom det gjøres vesentlige endringer i et tidligere akkreditert studietilbud, skal fakultetet informere rektor ved Avdeling for forskning, utdanning og formidling skriftlig om dette. Rektor ved Avdeling for forskning, utdanning og formidling vurderer om det er nødvendig å fremme saken for universitetsstyret for ny godkjenning. Endringer som kan medføre behov for tildeling av ekstra ressurser, endring av navn og endringer som er av et slikt omfang at studieprogrammet fremstår som et annet enn det som opprinnelig ble godkjent, skal alltid godkjennes av universitetsstyret.

Alle endringer (mindre og vesentlige) som gjøres i tidligere akkrediterte studietilbud, skal holdes rede på og være dokumentert. 

Studenter som er tatt opp til et studieprogram har krav på å fullføre programmet i henhold til studieplanen som var gjeldende på opptakstidspunktet. Ved endringer i studieprogram må fakultetet beskrive overgangsbestemmelser for studenter som ikke har fullført når endringene trer i kraft. Fakultetet må også fastsette en rimelig frist for når studieprogrammet senest kan fullføres etter tidligere ordning.


Endret: 10.12.2021, av Hege Svendsen


Universitetsstyret vedtar nedlegging av studietilbud med omfang på 60 studiepoeng eller mer.

Fakultetene skal fremme forslag om nedlegging av program sammen med øvrige forslag til endringer i studieporteføljen.

Studenter som er tatt opp til et studieprogram har krav på å fullføre programmet i henhold til studieplanen som var gjeldende på opptakstidspunktet. Ved nedlegging av studieprogram skal fakultetet fastsette overgangsbestemmelser for studenter som ikke har fullført studieprogrammet som skal legges ned. Det må tas hensyn til at noen studenter kan være forsinket i studiet og kan ha krav på å fullføre i minst to år etter normert studietid, eksempelvis dersom de har hatt/har rett på permisjon. 


Endret: 06.02.2019, av Hege Svendsen


Fakultetene har selv myndighet til å opprette, endre og legge ned emner og fastsetter egne prosedyrer for dette. Fakultetene er også ansvarlig for å jevnlig gjennomgå sine emneporteføljer for å sikre at de er tilpasset studieprogramporteføljen, både med hensyn til relevans og god ressursutnyttelse. Alle emner skal vedlikeholdes årlig via Emneplanlegging på Nett (EpN).  


Endret: 24.09.2019, av orcladmin orcladmin


Søknadsskjema for oppretting og akkreditering av nye bachelor- og masterprogram

Søknadsskjemaet er en sammenstilling av, og veiledning til, gjeldende nasjonale akkrediteringskrav og UiTs egne krav, og skal følge alle søknader fra fakultetene om akkreditering av nye bachelor- og masterprogram. Skjemaet er supplert av tabellverktøy som skal forenkle dokumentasjon av fagmiljøkrav, studieprogrammenes arbeidsomfang, fagmiljøets utdanningsfaglige kompetanse, samt utvikling av læringsutbyttebeskrivelser i samsvar med Nasjonalt kvalifikasjons-rammeverk.

Bruk av skjemaet skal sikre at UiT har dokumentert og gjort tilstrekkelig rede for alle påkrevde forhold som danner grunnlaget for akkreditering, og vil utgjøre en vesentlig del av beslutningsgrunnlaget for de vurderinger og eventuelt vedtak om akkreditering som fattes av universitetsstyret.

Last ned: Søknadsskjema (sist endret mars 2022)

Studieplan

Alle studieprogram (inkludert årsstudier og ph.d.-program) skal beskrives i en studieplan. Det følger av studietilsynsforskriften § 2-1(2) at informasjonen som fremgår av studieplanen skal være korrekt, objektiv, oppdatert og lett tilgjengelig. Studieplaner skal utformes i henhold til UiTs mal. Malen angir hvilke elementer som minimum skal inngå i en studieplan slik at universitetets, departementets og Nokuts krav til innhold er innfridd. For studieprogram som er regulert av nasjonale rammeplaner, vil rammeplanens bestemmelser komme i tillegg.

Last ned: Mal for studieplan (Bokmål)

Last ned: Mal for studieplan (Engelsk)

Emnebeskrivelser

Last ned: Mal for emnebeskrivelser (Bokmål)

Andre nyttige lenker:

Nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk for høyere utdanning.

NOKUTS veiledning til akkreditering av studietilbud.

Språkpolitiske retningslinjer ved UiT

Forvaltning av felles gradssamarbeid (kommer) 


Endret: 28.03.2022, av Eirik Gjessing Lind


For at UiT som institusjon skal lykkes med kvalitetsarbeidet må kunnskap og vurderinger av kvaliteten i studietilbudene aggregeres og ende opp som avtrykk i institusjonen virksomhetsplanlegging. Alle ledere har et særlig ansvar for kvalitetsarbeidet ved sine deler av virksomheten. Dialog (kvalitetsdialog), systematikk og dokumentasjon skal danne grunnlag for kunnskap om kvalitetsarbeidet i studietilbudene. Fokus i kvalitetsdialogene og skriftlige rapporter/meldinger er å avdekke hva man lykkes med og hva som må forbedres/utvikles.

Modellen under illustrerer hvordan kvalitetsarbeidet skal følges opp gjennom dialog mellom nivåene, samtidig som det skal utarbeides noen skriftlige rapporter/meldinger (tema og tiltak som fastsettes skal dokumenteres og utgjør således en del av dokumentasjonen på institusjonens systematiske kvalitetsarbeid). Den kopler også kvalitetsarbeidet sammen med virksomhetsstyringa og tar utgangspunkt i en toårssyklus.

Studieprogramleder rapporterer årlig på resultater av individuell utviklingsplan for studieprogrammet.

Instituttleder skal følge opp studieprogramrapportene og fastsette oppfølgingstiltak i dialog med studieprogramledelsen.

Dekan skal følge opp kvalitetsarbeidet i dialog med instituttlederne. Fokus skal være på hva instituttene lykkes med i kvalitetsarbeidet og hva som må følges opp, forbedres og utvikles. Studieprogram som skiller seg negativt ut på en eller flere av kvalitetsindikatorene skal vies særlig oppmerksomhet. Dekan skal utarbeide fakultetets kvalitetsmelding annet hvert år med vurderinger av hva fakultetet lykkes godt med innafor utdanningsvirksomheten og hva de skal ha særlig fokus på de neste to årene. Kvalitetsmeldinga skal behandles av fakultetsstyret før den sendes videre til rektoratet/universitetsledelsen.

Rektorat/universitetsledelsen skal følge opp kvalitetsarbeidet i dialog med dekanene. Fokus skal være på hva fakultetene lykkes med i kvalitetsarbeidet og hva som må følges opp, forbedres og utvikles. Studieprogram som skiller seg negativt ut på en eller flere av kvalitetsindikatorene skal vies særlig oppmerksomhet. Fakultetenes kvalitetsmeldinger og kvalitetsdialogene følges videre opp i UiTs forsknings- og utdanningsmelding, der kvalitetsarbeidet vies særlig oppmerksomhet annet hvert år.

Universitetsstyret følger opp kvalitetsarbeidet ved behandling av UiTs forsknings- og utdanningsmelding og fastsetting av tiltak i virksomhetsplanen.

Kunnskapsgrunnlag
Kvantitative data og kvalitative funn fra Studiebarometeret, evalueringer, læringsmiljøundersøkelser, kandidatundersøkelser og andre tilbakemeldinger skal sammen utgjøre grunnlaget for fakultetenes vurderinger og analyser, og fastsetting av hensiktsmessige utviklingstiltak. Formålet med å bruke et bredt spekter av informasjonskilder er at dette til sammen skal gi et dekkende bilde av kvaliteten i studietilbudene. Det skal legges til rette for at ledere på alle nivå har enkel tilgang på relevante data om studieporteføljen gjennom automatiserte løsninger 



* På grunn av det nye mandatet og rammer for studieprogramledere, vil årlig studieprogramrapport utgå. Denne erstattes med rapportering på resultater av individuell utviklingsplan for studieprogrammet. I påvente av at alle studietilbud har tatt i bruk individuelle utviklingsplaner, vil rapporteringen i studieårene 2021-2022 og 2022-2023 kunne gjøres enten i henhold til mal for studieprogramrapport eller på graden av realiseringen av utviklingsplanen (hvis allerede tatt i bruk). Fra studieåret 2023-2024 skal alle studieprogramledere ha utarbeidet og tatt i bruk utviklingsplaner for eget studieprogram og rapporteringen vil være på i hvilken grad utviklingsplanene ble realisert.


Endret: 09.03.2022, av Angelica Matveeva