Praksis

Studentens arbeidstid i praksis 

Praksis varer til sammen i 100 dager og en praksisuke tilsvarer en arbeidsinnsats på 37,5 timer. 

• 30 timer per uke, fordelt på 6 timer hver dag 5 dager i uken (inkludert matpause), knyttes til arbeid med barnegrupper og andre arbeidsoppgaver praksislærer har i hverdagen. 
• 7,5 timer per uke brukes til veiledning, planlegging/vurdering/refleksjon, skriftlige arbeider og møter etter arbeidstid. 
• Studenten følger praksislærers vakter og pauser, både tidlig-, midt- og seinvakter. 
• Det gis ikke anledning for studenten å opparbeide seg avspasering i praksisperioden. 
• Vikariater i praksisbarnehagen skal ikke forekomme før praksisperioden er fullført og bestått. 

Møtedeltakelse 

Studenten skal sammen med praksislærer delta på møter i praksisbarnehagen gjennom hele praksisperioden (avdelings-/basemøter, pedagogiske ledermøter, foreldremøter, personalmøter, fagdager, planleggingsdager og foreldresamtaler e. a.). Barnehageleder og praksislærer avgjør hvilke møter studenten skal delta i. Dersom aktuelle møter faller utenfor selve praksisperioden innkalles studenten også til disse. Studenten kan permitteres fra deler av møter dersom enkeltsaker tilsier det. Studenten skal gis erfaring med å forberede, ha fremlegg på og lede møter. Praksislærer kan i spesielle tilfeller avgjøre om studenten skal delta på relevante konferanser/dagsmøter e.l. selv om dette tas av tiden som opprinnelig er tiltenkt sammen med barnegruppa. 

Studentens ansvar for barnegruppen i praksis 

Studenter skal ta ansvar for enkeltbarn og barnegrupper i praksis, men hovedansvar ligger alltid hos de ansatte i barnehagen. I praksisopplæringen skal studenten for øvrig følge de rammer som er gitt av lov og forskrifter, vedtekter, rammeplan for barnehagen, reglement og instrukser som gjelder for praksisbarnehagen. 

Studenters fravær fra praksis – egenmelding og sykemelding 

100 % tilstedeværelse i praksis er obligatorisk (i henhold til nasjonale rammer og retningslinjer for utdanningen).  
Ved dokumentert fravær gis det tilgang til å ta igjen dagene (utsatt praksis) som studenten kan dokumentere fravær for (men maksimalt 5 dager pr praksisperiode). 

Det åpnes også for at egenmelding kan benyttes i særskilte tilfeller (i forbindelse med omgangssyke, e.l.) inntil 10 % av perioden. (2-3 ukers praksis = maksimalt 1 dag egenmelding, 4-5 ukers praksis = maksimalt 2 dager egenmelding.)  

Legg merke til at ved bruk av egenmelding må studenten fortsatt ta igjen dette fraværet. Egenmelding kan ikke benyttes til ferie, reise e.l. 

Legg merke til at fravær ved praksis i barnehagelærerutdanningen regnes i hele dager og ikke i timer/halve dager. Udokumentert fravær fører normalt til at praksis vurderes til «ikke bestått». 

Studenten melder fravær til praksislærer/barnehageleder umiddelbart (i barnehagens åpningstid). Praksislærer fører studentens fravær i praksisperioden på sluttvurderingen.  

Barnehagelærerstudentens rolle i praksis 

Barnehagelærerstudenter vurderes etter i hvilken grad de; 

• er hovedaktør i egen praksis, i læringsaktivitetene og i læringsprosessene. 
• viser motivasjon og engasjement for å arbeide i barnehage gjennom å ta initiativ og by på seg selv. 
• har satt seg inn i praksisen, i arbeidskrav og studieplan. 
• viser selvstendighet med tanke på å lede egen praksis, eget arbeid og samarbeid med barn, barnegruppe og på avdeling/base. 
• viser egen faglighet og tar ansvar for egen læring i praksis. 

• stiller spørsmål/undrer seg, gjør seg kjent med avdeling/base og praksisbarnehage og tar med spørsmål, undringer og refleksjoner til veiledning. 
• evner å ta til seg tilbakemeldinger, ta imot veiledning – og justere seg i forhold til dette. 
• samarbeider og kommuniserer på en måte som gir trygghet og tillit. 
• er pålitelig og viser yrkesetikk, slik det gjelder for barnehagelæreryrket. 
• ser på seg selv som en rollemodell for barn, foreldre og medarbeidere. 

Skikkethet:

Løpende vurdering av studentene vil foregå gjennom hele studiet og skal inngå i en helhetsvurdering av studentens faglige og personlige forutsetninger for å kunne fungere som lærer eller som helse- og sosialpersonell. En student som utgjør en mulig fare for barnehagebarns, elevers eller pasienters, klienters og brukeres liv, fysiske og psykiske helse, rettigheter og sikkerhet, er ikke skikket for yrket.

Særskilt skikkethetsvurdering skal foretas hvis det foreligger begrunnet tvil om en student er skikket. Studenter som det reises tvil om, vil få skriftlig varsel om særskilt skikkethetsvurdering og nærmere oppfølging. En student som blir funnet ikke-skikket, kan utestenges fra utdanningen i inntil 5 år.

Muligheten til å vurdere en student som ikke skikket etter en særskilt skikkethetsvurdering, vil bare bli benyttet i helt spesielle tilfeller. En slik vurdering skal utføres når andre virkemidler underveis i studiet ikke har avhjulpet situasjonen.

Viktige dokumenter:

Forskrift om rammeplan for barnehagelærerutdanning

Felles praksisreglement for profesjonsutdanninger ved ILP

Forskrift om skikkethetsvurdering i høyere utdanning

Praksishåndboka

• Tidsressurs og refusjoner

Praksislæreren skal ha minimum 30 studiepoeng videreutdanning i veiledning.  

Praksislærer og barnehageleder skal, i samråd med faglærer (spesielt 1., 2. - og 4. semester), vurdere studentens måloppnåelse i praksisperioden. For at vurderingen skal kunne gjøres så upartisk/objektiv som mulig kan ikke student og praksislærer/barnehageleder ha nær forbindelse verken på personlig eller profesjonelt plan.

I muntlig midtveisvurdering skal studenten få tilbakemelding på hva som må forbedres videre i praksis – og hvordan studenten skal fortsette å arbeide videre i praksis for å bestå denne.   
Sluttvurdering av praksis er en helhetlig vurdering av studenten sitt arbeid og arbeidsinnsats gjennom hele praksisperioden. Barnehagelærerutdanningen har eget skjema som skal benyttes ved skriftlig vurdering av praksis i barnehage (skjema sendes praksislærer). 

Skriftlig sluttvurdering av praksis er vurderingsprotokoll fra UiT for praksis. Gjeldende skjema benyttes til vurdering av praksis. Vurderingen skal utføres i h.h.t. gjeldende emnebeskrivelse og sensorveiledning.

Barnehageleder involveres i vurderingen i alle praksisperioder. Faglig tilsatte som har vært på praksismøte i barnehagen eller deltatt i praksisdialog (1., 2. - og 4. semester), involveres i disse praksisperiodene i vurderingen gjennom felles sensurmøte før sluttvurdering ferdigstilles. 

Barnehageleder er ansvarlig for at sluttvurderingen undertegnes og sendes ILP senest en uke etter endt praksisperiode. 

Praksisbarnehagens rolle i praksisopplæringen

ILP sitt samarbeid med praksisbarnehagene er regulert av Rundskriv F-04-05/”Øvingslæreravtalen”. Praksisbarnehagene som barnehagelærerstudentene har sin praksis ved, har inngått avtale med utdanningen om å gi studentene praksisopplæring. I årsplan for utdanningen fremgår det når de ulike kullene barnehagelærerstudenter skal ha praksis, og utdanningen og praksisbarnehagene avtaler når praksisbarnehagen skal ta imot studenter. På bakgrunn av dette planlegger praksisbarnehagene praksis som en arbeidsoppgave innenfor barnehageåret. 

Barnehager som inngår avtale med ILP forventes å tilby studentene mulighet til å følge barnehagen gjennom hele studieåret. På de ulike studieårene vil dette innebære at praksisbarnehagene også utenom praksisperiodene bl.a. innkaller studentene til personalmøter, foreldremøter, foreldresamtaler og planleggingsdager. I tillegg kan studentene, etter avtale, bruke barnehagens barnegruppe og personale til ulike opplegg knytta til undervisning og studier- både i praksisbarnehagen og på campus. 

Studieleder og praksisadministrasjon kontaktes for spørsmål eller avklaring rundt studentenes praksisopplæring. 

Barnehageleders rolle i studentenes praksisopplæring 

• er øverste ansvarlige for praksisopplæringen ved praksisbarnehagen og avtaler organisering av praksis ved barnehagen med ILP. 
• deltar på møter om praksis, setter seg inn i gjeldene planer og regelverk for praksis, og utveksler informasjon med utdanningen. 

• følger opp og sikrer at praksislærere og studenter underveis i praksisperioden gjennomfører ukentlig veiledning. 
• sikrer at studentene blir kjent med alle sider ved barnehagevirksomheten, særlig med tanke på ledelse. 
• involveres i vurderingen av studentens praksis jf. emnebeskrivelse og praksisplan. 
• innkaller studenter i praksis til en samtale jf. vedlegg 3. 
• sørger for at praksisopplæringen ved barnehagen evalueres og gir tilbakemelding til barnehagelærerutdanningen. 

Viktige dokumenter:

Rundskriv F-04-05: Nye avtaler for øvingslærere

Forskrift om rammeplan for barnehagelærerutdanning

Nasjonale retningslinjer for barnehagelærerutdanning

Rundskriv F-07-16 Forskrift om skikkethetsvurdering i høyere utdanning

Felles praksisreglement for profesjonsutdanningene ved ILP

Vurderingsskjema for praksis

Praksiskontrakt mellom student og praksislærer

Egenmeldingsskjema

Vurderingsskjema

Vurderingsskjema for praksis i barnehagelærerutdanningen.docx

Eksempel på Vurderingsskjema(word)

Vurderingsskjema: veiledning til utfylling

Lønn

Honorar etter avtale BLU.xlsx

Honorar etter avtale introdusjonsfilm(screencast-o-matic)

Diverse skjema

Praksislæreravtale for desentralisert BLU 2021.doc.docx

Håndbok for praksis i barnehagelærerutdanningen, Campus Alta .pdf

Praksisemner og emneplaner

Følgende praksisemner går studieåret 2023-2024:

LER-1621 Praksis 1. studieår. Lærerutdanning 1.-7. trinn - 0 stp - Midt-Troms
LER-1622 Praksis 2. studieår. Lærerutdanning 1.-7. trinn - 0 stp - Harstad 

Praksisperioder 2023-2024

Midt-Troms: 1. studieår 1-7: Uke 42 + 4-6, samt 2 dager skolebesøk i uke 41.
Harstad: 2.studieår 1-7: Uke 41-43 + 6-8. 

Studieplan
Oppbygning og fullstendig studieplan finnes på studiesidene til UiT 

1. studieår: praksis på 3. - 7. trinn

2. studieår: praksis på 1. - 2. trinn

3. studieår: praksis på 5. - 7. trinn

4. studieår: praksis på alle trinn. Studenter med nybegynneropplæring som masterfag, skal ha praksis på 1. - 2. trinn.

Ansvar og oppgaver i praksis: 
For- og etterarbeid til praksis er en obligatorisk del av lærerutdanningen. Hver student har ansvar for aktiv deltakelse i planlegging, gjennomføring og etterarbeid knyttet til denne. På praksisskolen skal studenten alene eller sammen med medstudenter planlegge, gjennomføre og vurdere undervisning under veiledning av praksislærer og faglærer. Studentene skal delta i og få kunnskap om ulike arbeidsoppgaver utover undervisning som er knyttet til læreryrket og få kunnskap om skolen som organisasjon og samfunnsinstitusjon og lærerens rettigheter og plikter. Studentene skal følge praksislærerens arbeidstidsordning og må påregne lange arbeidsdager. Kjernetid på skolen er kl 08:00 – 16:00. I tillegg kommer tid til egne forberedelser.

Etter endt praksis skal studenten levere underskrevet vurderingsrapport i eksamenssystemet Wiseflow. Det går fint med digital underskrift. Vurderingsrapporten leveres senest 10 dager etter siste dag i praksis. Dersom du får problemer med å overholde fristen, må du ta kontakt med eksamensgruppa på ILP. 

Skikkethet
Skikkethetsvurdering skal inngå i en helhetsvurdering av studentens faglige, pedagogiske og personlige forutsetninger for å kunne fungere som lærer, jf. Forskrift om skikkethetsvurdering i  høyere utdanning, fastsatt av Kunnskapsdepartementet 30. juni 2006. Forskriften er under revisjon og studenter omfattes av til enhver tid gjeldende forskrift.

Les mer om skikkethet på UiTs nettsider for skikkethet.

Tilrettelegging

Om du har behov for tilrettelegging av praksis sendes søknad til rådgiver for praksis via eDialog. Merk søknaden med saksnummer 2023/330. 

Søknadsfrist:

Studenter på 1. studieår: 9. september.
Studenter på 2. studieår: 1. mai. 

For å være praksislærer kreves det godkjent fagutdanning, praktisk-pedagogisk lærerutdanning eller annen lærerutdanning og minimum 3 års praksis som lærer.

Oppgaver og ansvar
Praksislærer har hovedansvaret for planlegging og gjennomføring av praksisopplæring for den enkelte studentgruppe etter gjeldende avtaleverk og universitetets studieplaner. Praksislærerne har sammen med faglærere fra ILP ansvar for veiledning og oppfølging i tråd med føringene i emneplanene.

Studentene skal hele tida møte utfordringer og ha nye læringsmål å strekke seg etter. Det er praksislærerens ansvar å legge til rette for at det sammenlignet med tidligere vurderinger skjer en kontinuerlig videreutvikling hos studentene og at studenten oppfordres til utprøvinger i praksis. Praksislæreren skal være tydelig og konkret i sine vurderinger av hva den enkelte student må arbeide videre med i forhold til praksisopplæringen.

Utfyllende beskrivelser av praksislærer og praksisskolens oppgaver kan leses i håndbok for praksis, se dokumentarkiv på toppen. 

Om veiledning og vurdering

Veiledning og vurdering av studenter i praksis følger retningslinjer som kan leses i Håndbok for praksisstudier GLU. 

Dokument: Vurdering og veiledning i praksisperioden

Vurderingsrapporter: 
Vurderingsrapporten skrives både av praksislærer og student i samme dokument. Dokumentet leveres ferdig utfylt og underskrevet til studenten umiddelbart etter endt praksis på våren. Vurderingsrapporten leveres av studenten senest 10 dager etter endt praksis i eksamenssystemet Wiseflow. 

Lønnskrav for praksislærere
De fleste praksislærere er inne på refusjonsordning, der lønn betales av hovedarbeidsgiver.

Oppgaver og ansvar
Som lærerutdanner med ansvar for praksisoppfølging er hovedoppgaven å samarbeide med praksislærer og studentene for å sikre god praksisopplæring. En av hovedoppgavene er å koble sammen relevant teori og praksis gjennom hele studieåret.

Det innebærer blant annet:

Før praksisoppfølging:

• sette seg inn i emnebeskrivelsen for gjeldende studieår
• møte studentene før oppfølging på praksisskolen
• delta på praksisforberedende møter på ILP (se tidspunkt øverst på denne siden)
• ta kontakt med praksislærer og avtale tidspunkt for oppfølging av studentene

Under praksis:

• følge opp praksisgruppen på praksisskolen
• delta i samtaler om tvil om bestått praksis
• melde fra til praksisadministrasjonen om behov for videre oppfølging av forhold knyttet til den enkelte students/studentgruppens praksisopplæring
• lese veiledningsdokument som grunnlag for samtale i praksis
• være en støtte for studentgruppen dersom det er utfordringer på praksisskolen
• praksisoppfølgingen skal inneholde:
• observasjon av undervisning til studentene; delta på før- og etterveiledning
• ha et eget møte med studentene
• ha et eget møte med praksislærer

Etter praksisperioden:

• Delta på evalueringsmøter
• Delta i vurderingsarbeidet av studentene

Oppgaver og ansvar
Rektor er leder for sin praksisskole og ansvarlig for at hele skolen inkluderes i å ta imot studenter i praksis. Dette innebærer blant annet:

Før første praksisperiode:

• velge ut lærere som skal ha praksislærerfunksjon ved skolen
• sende inn informasjon om praksislærere (navn, fag, trinn antall grupper) til praksisadministrasjonen innen tidsfrist
• sette seg inn i emneplaner for praksis
• legge til rette for at praktiske ting som nøkler, datatilgang, oppholdsrom, refleksvester o.l er klart når studentene kommer
• bistå praksislærere med å tilrettelegge for at studenter kan ha praksis i fordypningsfagene sine
• delta på samarbeidsmøter på ILP

Under praksisperiodene:

• gjøre studentene kjent med taushetsplikt og informere om fraværsregler
• gjennomføre rektors time for hvert studentkull
• bidra til at studentene får innsikt i skolens egenart, ledelse og organisasjon
• sørge for at hele skolen blir praksisarena, har et overordnet ansvar for at studentene blir delaktige i skolens fellesoppgaver
• hovedansvar for å skaffe kvalifisert vikar ved sykdom hos praksislærer. Ved langtidsfravær varsle praksisadministrasjonen ved ILP om dette

Etter praksisperiodene:

• Gjennomføre evaluering av praksisåret på egen skole
• Delta på evalueringer/samarbeidsmøter med ILP

Rektortime - skolelederens veiledningstime
I forbindelse med studentenes praksis, skal rektor ha en time med studentene i tillegg til en presentasjon av skolen ved oppstart av praksisperioden.

Innholdet i dette møte vil naturligvis ta utgangspunkt i det den enkelte skoleleder ønsker å fortelle om skolen, men fra UiT/ILP sin side er det ønskelig at spesielle temaer tas opp med studiekullene. Temaene tar utgangspunkt i læringsmålene for gjeldende studieår, og er et supplement til den veiledningen som praksislæreren gir. Ved fravær må faglederen/inspektøren ivareta rektortimen.

I skolelederens samtale med studentene, ønsker vi at disse temaene legges til grunn:

1.studieår:
- Lærerrollen og klasseledelse
- Skolens pedagogiske profil
- Spørsmål fra studentene

2.studieår:
- Hjem-skole samarbeid
- Tilpasset opplæring og spesialundervisning
- Spørsmål fra studentene

3.studieår:
- Skolen som lærende organisasjon
- FoU-arbeid, aksjonslæring og forskning i skolen
- Spørsmål fra studentene

4.studieår:
- Skolens rolle i samfunnet
- Samarbeid om studentenes mastergradsarbeid
- Spørsmål fra studentene

Det er også naturlig at skolens satsningsområder og organisering blir presentert i rektors time.

Studenter ved ILP kan søke om 4 uker praksis i utlandet på høstsemesteret på 4. studieår. Vi har avtale med følgende studiesteder:
- Port Elizabeth, Sør-Afrika*
- Auckland, New Zealand (krever visum)

Studiesteder merket med * krever egen søknad til vertsinstitusjonen. 

Man kan søke om å ta praksis i utlandet så lenge man innfrir vilkårene som er beskrevet i studieplanen:
- Normert studieprogresjon, altså ingen stryk i emner t.o.m. høstsemester 3.studieår
- Karaktergjennomsnitt C

Til søknaden ber vi også om at studentene utformer en begrunnelse for ønsket om å gjennomføre praksis i utlandet (ca 250 ord/ ½ side).

Studentens individuelle ansvar
- Søke om støtte til Lånekassen
- Bestilling av flyreise
- Reiseforsikring
- Gyldig pass
- Adferd på praksisstedet i tråd med retningslinjer for skikkethet, og som representant for UiT

Felles for avtalene
Avtalene mellom UiT v/ILP og praksisstedene er noe forskjellig utformet med tanke på formell tilknytning og praktisk planlegging i forkant av praksis. Felles for praksisstedene gjelder imidlertid at:
- Praksisoppholdets varighet kvalifiserer for støtte fra Lånekassen til reise og eventuelle skolepenger til vertsinstitusjon.
- ILP støtter studenter som gjennomfører praksisopphold i utlandet med inntil kr 4000,-. Støtten forutsettes å delvis dekke utgifter til eksempelvis bosted, visum og eventuelle vaksiner, og utbetales etterskuddsvis mot reiseregning.

Krav til studenter som er innvilget utenlandspraksis finner du her. 

Praksisrådgiver Linda Halvorsen Lyngedal

linda.halvorsen.lyngedal@uit.no

Tlf 77 64 66 77

Praksisemner og emneplaner
Følgende praksisemner går studieåret 2023-2024:
LER-1601 Praksis 1. studieår. Lærerutdanning 1.-7. trinn - 0 stp
LER-1602 Praksis 2. studieår. Lærerutdanning 1.-7. trinn - 0 stp
LER-2600 Praksis 3. studieår. Lærerutdanning 1.-7. trinn - 0 stp
LER-3600 Praksis 4. studieår. Lærerutdanning 1.-7. trinn - 0 stp

Plan over møter og praksisperioder høsten 2023
Tabellen under viser hvilke uker det er praksisforberedende møte (M) og praksis (P). 

Årsplan for praksis 2023-2024 GLU1-7 og 5-10

Praksisforberedende møte er for studenter, praksislærer og faglærere. Datoene er som følger:
LER-1601 (1.år): Mandag 23.10.23, kl 14.15-15.30. 
LER-1602 (2.år): Torsdag 28.09.23, kl 14.15-15.30.
LER-2600 (3.år): Tirsdag 03.10.23, kl 14.15-15.30.
LER-3600 (4.år): Mandag 02.10.23, kl 14.15-15.30.

Studenter som har behov for tilpasning av praksis (geografi) og kan dokumentere behov for tilpasning gitt visse kriterier må søke om dette via eDialog. Merk søknaden med saksnummer 2023/330.

Studieplan
Oppbygning og fullstendig studieplan finnes på studiesidene til UiT (https://uit.no/utdanning/program/280330/grunnskolelaererutdanning_for_1_-7_trinn_-_master)

1. studieår: praksis på 3. - 4. trinn

2. studieår: praksis på 1. - 2. trinn

3. studieår: praksis på 5. -- 7. trinn

4. studieår: praksis på alle trinn. Studenter med nybegynneropplæring som masterfag, skal ha praksis på 1. - 2. trinn.

Ansvar og oppgaver i praksis: 
For- og etterarbeid til praksis er en obligatorisk del av lærerutdanningen. Hver student har ansvar for aktiv deltakelse i planlegging, gjennomføring og etterarbeid knyttet til denne. På praksisskolen skal studenten alene eller sammen med medstudenter planlegge, gjennomføre og vurdere undervisning under veiledning av praksislærer og faglærer. Studentene skal delta i og få kunnskap om ulike arbeidsoppgaver utover undervisning som er knyttet til læreryrket og få kunnskap om skolen som organisasjon og samfunnsinstitusjon og lærerens rettigheter og plikter. Studentene skal følge praksislærerens arbeidstidsordning og må påregne lange arbeidsdager. Kjernetid på skolen er kl 08:00 – 16:00. I tillegg kommer tid til egne forberedelser. Etter endt praksis skal studenten levere underskrevet vurderingsrapport i eksamenssystemet Wiseflow. Det går fint med digital underskrift. Vurderingsrapporten leveres senest 10 dager etter siste dag i praksis. Dersom du får problemer med å overholde fristen, må du ta kontakt med eksamensgruppa på ILP. 

Skikkethet
Skikkethetsvurdering skal inngå i en helhetsvurdering av studentens faglige, pedagogiske og personlige forutsetninger for å kunne fungere som lærer, jf. Forskrift om skikkethetsvurdering i  høyere utdanning, fastsatt av Kunnskapsdepartementet 30. juni 2006. Forskriften er under revisjon og studenter omfattes av til enhver tid gjeldende forskrift.

Les mer om skikkethet på UiTs nettsider for skikkethet.

Tilrettelegging
Om du har behov for tilrettelegging av praksis f.eks. i forbindelse med omsorg av små barn, toppidrett eller andre årsaker kan du sende oss en henvedelse her så vil vi ta kontakt med deg.

Søknadsfrister:
Studenter på 1. studieår: 15. september
Studenter på 2.-4. studieår: 1. mai.

For å være praksislærer kreves det godkjent fagutdanning, praktisk-pedagogisk lærerutdanning eller annen lærerutdanning og minimum 3 års praksis som lærer.

Oppgaver og ansvar
Praksislærer har hovedansvaret for planlegging og gjennomføring av praksisopplæring for den enkelte studentgruppe etter gjeldende avtaleverk og universitetets studieplaner. Praksislærerne har sammen med faglærere fra ILP ansvar for veiledning og oppfølging i tråd med føringene i emneplanene.

Studentene skal hele tida møte utfordringer og ha nye læringsmål å strekke seg etter. Det er praksislærerens ansvar å legge til rette for at det sammenlignet med tidligere vurderinger skjer en kontinuerlig videreutvikling hos studentene og at studenten oppfordres til utprøvinger i praksis. Praksislæreren skal være tydelig og konkret i sine vurderinger av hva den enkelte student må arbeide videre med i forhold til praksisopplæringen.

Om veiledning og vurdering

Veiledning og vurdering av studenter i praksis følger retningslinjer som kan leses i Håndbok for praksisstudier GLU.

Dokument: Vurdering og veiledning i praksisperioden

Lønnskrav for praksislærere
Praksislærere er inne på refusjonsordning, der lønn betales av hovedarbeidsgiver.

Oppgaver og ansvar
Som lærerutdanner med ansvar for praksisoppfølging er hovedoppgaven å samarbeide med praksislærer og studentene for å sikre god praksisopplæring. En av hovedoppgavene er å koble sammen relevant teori og praksis gjennom hele studieåret.

Det innebærer blant annet:

Før praksisoppfølging:

• sette seg inn i emnebeskrivelsen for gjeldende studieår
• møte studentene før oppfølging på praksisskolen
• delta på praksisforberedende møter på ILP (se tidspunkt øverst på denne siden)
• ta kontakt med praksislærer og avtale tidspunkt for oppfølging av studentene

Under praksis:

• følge opp praksisgruppen på praksisskolen
• delta i samtaler om tvil om bestått praksis
• melde fra til praksisadministrasjonen om behov for videre oppfølging av forhold knyttet til den enkelte students/studentgruppens praksisopplæring
• lese veiledningsdokument som grunnlag for samtale i praksis
• være en støtte for studentgruppen dersom det er utfordringer på praksisskolen
• praksisoppfølgingen skal inneholde:
• observasjon av undervisning til studentene; delta på før- og etterveiledning
• ha et eget møte med studentene
• ha et eget møte med praksislærer

Etter praksisperioden:

• Delta på evalueringsmøter på campus 
• Delta i vurderingsarbeidet av studentene - være sensor i Wiseflow på vurderingsrapporten fra praksis
  
  

Oppgaver og ansvar
Rektor er leder for sin praksisskole og ansvarlig for at hele skolen inkluderes i å ta imot studenter i praksis. Dette innebærer blant annet:

Før første praksisperiode:

• velge ut lærere som skal ha praksislærerfunksjon ved skolen
• sende inn informasjon om praksislærere (navn, fag, trinn antall grupper) til praksisadministrasjonen innen tidsfrist
• sette seg inn i emneplaner for praksis
• legge til rette for at praktiske ting som nøkler, datatilgang, oppholdsrom, refleksvester o.l er klart når studentene kommer
• bistå praksislærere med å tilrettelegge for at studenter kan ha praksis i fordypningsfagene sine
• delta på samarbeidsmøter på ILP

Under praksisperiodene:

• gjøre studentene kjent med taushetsplikt og informere om fraværsregler
• gjennomføre rektors time for hvert studentkull
• bidra til at studentene får innsikt i skolens egenart, ledelse og organisasjon
• sørge for at hele skolen blir praksisarena, har et overordnet ansvar for at studentene blir delaktige i skolens fellesoppgaver
• hovedansvar for å skaffe kvalifisert vikar ved sykdom hos praksislærer. Ved langtidsfravær varsle praksisadministrasjonen ved ILP om dette

Etter praksisperiodene:

• Gjennomføre evaluering av praksisåret på egen skole
• Delta på evalueringer/samarbeidsmøter med ILP

Rektortime - skolelederens veiledningstime
I forbindelse med studentenes praksis, skal rektor ha en time med studentene i tillegg til en presentasjon av skolen ved oppstart av praksisperioden.

Innholdet i dette møte vil naturligvis ta utgangspunkt i det den enkelte skoleleder ønsker å fortelle om skolen, men fra UiT/ILP sin side er det ønskelig at spesielle temaer tas opp med studiekullene. Temaene tar utgangspunkt i læringsmålene for gjeldende studieår, og er et supplement til den veiledningen som praksislæreren gir. Ved fravær må faglederen/inspektøren ivareta rektortimen.

I skolelederens samtale med studentene, ønsker vi at disse temaene legges til grunn:

1.studieår:
- Lærerrollen og klasseledelse
- Skolens pedagogiske profil
- Spørsmål fra studentene

2.studieår:
- Hjem-skole samarbeid
- Tilpasset opplæring og spesialundervisning
- Spørsmål fra studentene

3.studieår:
- Skolen som lærende organisasjon
- FoU-arbeid, aksjonslæring og forskning i skolen
- Spørsmål fra studentene

4.studieår:
- Skolens rolle i samfunnet
- Samarbeid om studentenes mastergradsarbeid
- Spørsmål fra studentene

Det er også naturlig at skolens satsningsområder og organisering blir presentert i rektors time.

Praksis i utlandet

Studenter ved ILP kan søke om 4 uker praksis i utlandet på høstsemesteret på 4. studieår. Vi har avtale med følgende studiesteder:

- Port Elizabeth, Sør-Afrika*
- Auckland, New Zealand (krever visum)

Studiesteder merket med * krever egen søknad til vertsinstitusjonen. 

Man kan søke om å ta praksis i utlandet så lenge man innfrir vilkårene som er beskrevet i studieplanen:
- Normert studieprogresjon, altså ingen stryk i emner t.o.m. høstsemester 3.studieår
- Karaktergjennomsnitt C

Til søknaden ber vi også om at studentene utformer en begrunnelse for ønsket om å gjennomføre praksis i utlandet (ca 250 ord/ ½ side).

Studentens individuelle ansvar
- Søke om støtte til Lånekassen
- Bestilling av flyreise
- Reiseforsikring
- Gyldig pass
- Adferd på praksisstedet i tråd med retningslinjer for skikkethet, og som representant for UiT

Felles for avtalene
Avtalene mellom UiT v/ILP og praksisstedene er noe forskjellig utformet med tanke på formell tilknytning og praktisk planlegging i forkant av praksis. Felles for praksisstedene gjelder imidlertid at:
- Praksisoppholdets varighet kvalifiserer for støtte fra Lånekassen til reise og eventuelle skolepenger til vertsinstitusjon.
- ILP støtter studenter som gjennomfører praksisopphold i utlandet med inntil kr 4000,-. Støtten forutsettes å delvis dekke utgifter til eksempelvis bosted, visum og eventuelle vaksiner, og utbetales etterskuddsvis mot reiseregning.

Krav til studenter som er innvilget utenlandspraksis finner du her. 

Praksiskonsulent: 
Linda Halvorsen Lyngedal
linda.halvorsen.lyngedal@uit.no

776 46677

Praksisemner og emneplaner
Følgende praksisemner går studieåret 2022-2023:
LER 1611 Praksis 1.studieår. Lærerutdanning 1.-7.trinn - 0 stp

LER-1612 Praksis 2. studieår. Lærerutdanning 1.-7. trinn - 0 stp

LER-2610 Praksis 3. studieår. Lærerutdanning 1.-7. trinn - 0 stp

LER-3610 Praksis 4. studieår. Lærerutdanning 1.-7. trinn - 0 stp

Plan over praksisperioder 2022-2023
1.studieår 1-7 og 5-10: 41 + 10,11,12. I Tillegg kommer ITP (introduksjon til praksis) i uke 39

2.studieår 1-7 og 5-10: Uke 41,42,43 + 10,11,12

3.studieår 1-7 og 5-10: Uke 45,46 + 4,5,6,7

4.studieår 1-7 og 5-10: Uke 44,45,46,47 + 14,15

Lenke til årsplan

Studieplan
Oppbygning og fullstendig studieplan finnes på studiesidene til UiT Studieplan

1. studieår: praksis på 3. - 4. trinn

2. studieår: praksis på 1. - 2. trinn

3. studieår: praksis på 4. -- 7. trinn

4. studieår: praksis på 2.- 7.trinn

Ansvar og oppgaver i praksis: 
For- og etterarbeid til praksis er en obligatorisk del av lærerutdanningen. Hver student har ansvar for aktiv deltakelse i planlegging, gjennomføring og etterarbeid knyttet til denne. På praksisskolen skal studenten alene eller sammen med medstudenter planlegge, gjennomføre og vurdere undervisning under veiledning av praksislærer og faglærer. Studentene skal delta i og få kunnskap om ulike arbeidsoppgaver utover undervisning som er knyttet til læreryrket og få kunnskap om skolen som organisasjon og samfunnsinstitusjon og lærerens rettigheter og plikter. Studentene skal følge praksislærerens arbeidstidsordning og må påregne lange arbeidsdager. Kjernetid på skolen er kl 08:00 – 16:00. I tillegg kommer tid til egne forberedelser.

Skikkethet
Skikkethetsvurdering skal inngå i en helhetsvurdering av studentens faglige, pedagogiske og personlige forutsetninger for å kunne fungere som lærer, jf. Forskrift om skikkethetsvurdering i  høyere utdanning, fastsatt av Kunnskapsdepartementet 30. juni 2006. Forskriften er under revisjon og studenter omfattes av til enhver tid gjeldende forskrift.

Les mer om skikkethet på UiTs nettsider for skikkethet.

Tilrettelegging
Om du har behov for tilrettelegging av praksis sendes søknad via edialog 

Søknadsfrister:
Studenter på 1. studieår: 15. september
Studenter på 2.-4. studieår: 1. mai.

Vurderingsrapporter: 
1-7 Vurderingsrapport 1.år Alta.docx

1-7 Vurderingsrapport 2.år Alta.docx

1-7 Vurderingsrapport 3.år Alta.docx

1-7Vurderingsrapport 4.år Alta.docx

Oppgaver og ansvar
Praksislærer har hovedansvaret for planlegging og gjennomføring av praksisopplæring for den enkelte studentgruppe etter gjeldende avtaleverk og universitetets studieplaner. Praksislærerne har sammen med faglærere fra ILP ansvar for veiledning og oppfølging i tråd med føringene i emneplanene.

Studentene skal hele tida møte utfordringer og ha nye læringsmål å strekke seg etter. Det er praksislærerens ansvar å legge til rette for at det sammenlignet med tidligere vurderinger skjer en kontinuerlig videreutvikling hos studentene og at studenten oppfordres til utprøvinger i praksis. Praksislæreren skal være tydelig og konkret i sine vurderinger av hva den enkelte student må arbeide videre med i forhold til praksisopplæringen.

Utfyllende beskrivelser av praksislærer og praksisskolens oppgaver kan leses i håndbok for praksis

Om veiledning og vurdering

Veiledning og vurdering av studenter i praksis følger retningslinjer som kan leses i håndbok for praksis

Vurderingsrapporter: 
1-7 Vurderingsrapport 1.år Alta.docx

1-7 Vurderingsrapport 2.år Alta.docx

1-7 Vurderingsrapport 3.år Alta.docx

1-7Vurderingsrapport 4.år Alta.docx

Lønnskrav for praksislærere
Praksislærere for studenter ved campus  Alta er inne på refusjonsordning, der lønn betales av hovedarbeidsgiver. 

Oppgaver og ansvar
Som lærerutdanner med ansvar for praksisoppfølging er hovedoppgaven å samarbeide med praksislærer, studenter samt rådgiver for praksis for å sikre god praksisopplæring. En av hovedoppgavene er å koble sammen relevant teori og praksis gjennom hele studieåret.

Det innebærer blant annet:

Før praksisoppfølging:

• sette seg inn i emnebeskrivelsen for gjeldende studieår
• møte studentene før oppfølging på praksisskolen
• delta på praksisforberedende møter på ILP 
• ta kontakt med praksislærer og avtale tidspunkt for oppfølging av studentene

Under praksis:

• følge opp praksisgruppen på praksisskolen
• delta i samtaler om tvil om bestått praksis
• melde fra til praksisadministrasjonen om behov for videre oppfølging av forhold knyttet til den enkelte students/studentgruppens praksisopplæring
• lese veiledningsdokument som grunnlag for samtale i praksis
• være en støtte for studentgruppen dersom det er utfordringer på praksisskolen
• praksisoppfølgingen skal inneholde:
• observasjon av undervisning til studentene; delta på før- og etterveiledning
• ha et eget møte med studentene
• ha et eget møte med praksislærer

Etter praksisperioden:

• Delta på evalueringsmøter på campus (se tidspunkt øverst på denne siden)
• Delta i vurderingsarbeidet av studentene
  
  

Oppgaver og ansvar
Rektor er leder for sin praksisskole og ansvarlig for at hele skolen inkluderes i å ta imot studenter i praksis. Dette innebærer blant annet:

Før første praksisperiode:

• velge ut lærere som skal ha praksislærerfunksjon ved skolen
• sende inn informasjon om praksislærere (navn, fag, trinn antall grupper) til praksisadministrasjonen innen tidsfrist
• sette seg inn i emneplaner for praksis
• legge til rette for at praktiske ting som nøkler, datatilgang, oppholdsrom, refleksvester o.l er klart når studentene kommer
• bistå praksislærere med å tilrettelegge for at studenter kan ha praksis i fordypningsfagene sine
• delta på samarbeidsmøter på ILP

Under praksisperiodene:

• gjøre studentene kjent med taushetsplikt og informere om fraværsregler
• gjennomføre rektors time for hvert studentkull
• bidra til at studentene får innsikt i skolens egenart, ledelse og organisasjon
• sørge for at hele skolen blir praksisarena, har et overordnet ansvar for at studentene blir delaktige i skolens fellesoppgaver
• hovedansvar for å skaffe kvalifisert vikar ved sykdom hos praksislærer. Ved langtidsfravær varsle praksisadministrasjonen ved ILP om dette

Etter praksisperiodene:

• Gjennomføre evaluering av praksisåret på egen skole
• Delta på evalueringer/samarbeidsmøter med ILP

Rektortime - skolelederens veiledningstime
I forbindelse med studentenes praksis, skal rektor ha en time med studentene i tillegg til en presentasjon av skolen ved oppstart av praksisperioden.

Innholdet i dette møte vil naturligvis ta utgangspunkt i det den enkelte skoleleder ønsker å fortelle om skolen, men fra UiT/ILP sin side er det ønskelig at spesielle temaer tas opp med studiekullene. Temaene tar utgangspunkt i læringsmålene for gjeldende studieår, og er et supplement til den veiledningen som praksislæreren gir. Ved fravær må faglederen/inspektøren ivareta rektortimen.

I skolelederens samtale med studentene, ønsker vi at disse temaene legges til grunn:

1.studieår:
- Lærerrollen og klasseledelse
- Skolens pedagogiske profil
- Spørsmål fra studentene

2.studieår:
- Hjem-skole samarbeid
- Tilpasset opplæring og spesialundervisning
- Spørsmål fra studentene

3.studieår:
- Skolen som lærende organisasjon
- FoU-arbeid, aksjonslæring og forskning i skolen
- Spørsmål fra studentene

4.studieår:
- Skolens rolle i samfunnet
- Samarbeid om studentenes mastergradsarbeid
- Spørsmål fra studentene

Det er også naturlig at skolens satsningsområder og organisering blir presentert i rektors time.

Praksis i utlandet

Studenter ved ILP kan søke om 4 uker praksis i utlandet på vårsemesteret på 3. studieår. Vi har avtale med følgende studiesteder:

- Port Elizabeth, Sør-Afrika*
- Auckland, New Zealand (krever visum)

Studiesteder merket med * krever egen søknad til vertsinstitusjonen. 

Man kan søke om å ta praksis i utlandet så lenge man innfrir vilkårene som er beskrevet i studieplanen:
- Normert studieprogresjon, altså ingen stryk i emner t.o.m. høstsemester 3.studieår
- Karaktergjennomsnitt C

Til søknaden ber vi også om at studentene utformer en begrunnelse for ønsket om å gjennomføre praksis i utlandet (ca 250 ord/ ½ side).

Studentens individuelle ansvar
- Søke om støtte til Lånekassen
- Bestilling av flyreise
- Reiseforsikring
- Gyldig pass
- Adferd på praksisstedet i tråd med retningslinjer for skikkethet, og som representant for UiT

Felles for avtalene
Avtalene mellom UiT v/ILP og praksisstedene er noe forskjellig utformet med tanke på formell tilknytning og praktisk planlegging i forkant av praksis. Felles for praksisstedene gjelder imidlertid at:
- Praksisoppholdets varighet kvalifiserer for støtte fra Lånekassen til reise og eventuelle skolepenger til vertsinstitusjon.
- ILP støtter studenter som gjennomfører praksisopphold i utlandet med inntil kr 4000,-. Støtten forutsettes å delvis dekke utgifter til eksempelvis bosted, visum og eventuelle vaksiner, og utbetales etterskuddsvis mot reiseregning.

Krav til studenter som er innvilget utenlandspraksis finner du her.

Eva Mikkelsen
Seniorrådgiver, Grunnskolelærerutdanning 1-7 og 5-10 i Alta
Telefon: 78450273
eva.mikkelsen@uit.no

For henvendelser angående tilrettelegging kan du sende henvendelsen via edialog 

Praksisemner og emneplaner
Følgende praksisemner går 2023-2024:
LER-1651 Praksis 1. studieår. Lærerutdanning 5.-10. trinn - 0 stp
LER-1652 Praksis 2. studieår. Lærerutdanning 5.-10. trinn - 0 stp
LER-2650 Praksis 3. studieår. Lærerutdanning 5.-10. trinn - 0 stp
LER-3650 Praksis 4. studieår. Lærerutdanning 5.-10. trinn - 0 stp

Plan over møter og praksisperioder høsten 2023
Tabellen under viser hvilken uke det er praksisforberedende møte (M) og praksis (P).

Praksisforberedende møte er for studenter, praksislærer og faglærere. Datoene er som følger:
LER-1651 (1.år): Torsdag 26.10.23, kl 14.15-15.45. 
LER-1652 (2.år): Mandag 09.10.23, kl 14.15-15.45.
LER-2650 (3.år): Mandag 02.10.23, kl 14.15-15.45.
LER-3650 (4.år): Tirsdag 03.10.23, kl 14.15-15.45.

Studenter som har behov for tilpasning av praksis (geografi) og kan dokumentere behov for tilpasning gitt visse kriterier må søke om dette via eDialog. Merk søknaden med saksnummer 2023/330. 

Ansvar og oppgaver i praksis: 
For- og etterarbeid til praksis er en obligatorisk del av lærerutdanningen. Hver student har ansvar for aktiv deltakelse i planlegging, gjennomføring og etterarbeid knyttet til denne. På praksisskolen skal studenten alene eller sammen med medstudenter planlegge, gjennomføre og vurdere undervisning under veiledning av praksislærer og faglærer. Studentene skal følge praksislærerens arbeidstidsordning og må påregne lange arbeidsdager. Kjernetid på skolen er kl 08:00 – 16:00. I tillegg kommer tid til egne forberedelser.

Etter endt praksis skal studenten levere underskrevet vurderingsrapport i eksamenssystemet Wiseflow. Det går fint med digital underskrift. Vurderingsrapporten leveres senest 10 dager etter siste dag i praksis. Dersom du får problemer med å overholde fristen, må du ta kontakt med eksamensgruppa på ILP. 

Skikkethet
Skikkethetsvurdering skal inngå i en helhetsvurdering av studentens faglige, pedagogiske og personlige forutsetninger for å kunne fungere som lærer, jf. Forskrift om skikkethetsvurdering i  høyere utdanning, fastsatt av Kunnskapsdepartementet 30. juni 2006. Forskriften er under revisjon og studenter omfattes av til enhver tid gjeldende forskrift.

Les mer om skikkethet på UiTs nettsider for skikkethet.

Tilrettelegging
Om du har behov for tilrettelegging av praksis f.eks. i forbindelse med omsorg av små barn, toppidrett eller andre årskaer kan du sende oss en henvendelse via eDialog så vil vi ta kontakt med deg.

Søknadsfrister:
Studenter på 1. studieår: 15. september
Studenter på 2.-4. studieår: 1. mai.

For å være praksislærer kreves det godkjent fagutdanning, praktisk-pedagogisk lærerutdanning eller annen lærerutdanning og minimum 3 års praksis som lærer.

Oppgaver og ansvar
Praksislærer har hovedansvaret for planlegging og gjennomføring av praksisopplæring for den enkelte studentgruppe etter gjeldende avtaleverk og universitetets studieplaner. Praksislærerne har sammen med faglærere fra ILP ansvar for veiledning og oppfølging i tråd med føringene i emneplanene.

Studentene skal hele tida møte utfordringer og ha nye læringsmål å strekke seg etter. Det er praksislærerens ansvar å legge til rette for at det sammenlignet med tidligere vurderinger skjer en kontinuerlig videreutvikling hos studentene og at studenten oppfordres til utprøvinger i praksis. Praksislæreren skal være tydelig og konkret i sine vurderinger av hva den enkelte student må arbeide videre med i forhold til praksisopplæringen.

Utfyllende beskrivelser av praksislærer og praksisskolens oppgaver kan leses i Håndbok for praksisopplæring.

Om veiledning og vurdering

Veiledning og vurdering av studenter i praksis følger retningslinjer som kan leses i Håndbok for praksisstudier, se dokumentarkiv øverst.

Dokument: Vurdering og veiledning i praksisperioden

Lønnskrav for praksislærere
Praksislærere er inne på refusjonsordning, der lønn betales av hovedarbeidsgiver.

Oppgaver og ansvar
Som lærerutdanner med ansvar for praksisoppfølging er hovedoppgaven å samarbeide med praksislærer og studentene for å sikre god praksisopplæring. En av hovedoppgavene er å koble sammen relevant teori og praksis gjennom hele studieåret.

Det innebærer blant annet:

Før praksisoppfølging:

• sette seg inn i emnebeskrivelsen for gjeldende studieår
• møte studentene før oppfølging på praksisskolen
• delta på praksisforberedende møter på ILP (se tidspunkt øverst på denne siden)
• ta kontakt med praksislærer og avtale tidspunkt for oppfølging av studentene

Under praksis:

• følge opp praksisgruppen på praksisskolen
• delta i samtaler om tvil om bestått praksis
• melde fra til praksisadministrasjonen om behov for videre oppfølging av forhold knyttet til den enkelte students/studentgruppens praksisopplæring
• lese veiledningsdokument som grunnlag for samtale i praksis
• være en støtte for studentgruppen dersom det er utfordringer på praksisskolen
• praksisoppfølgingen skal inneholde:
• observasjon av undervisning til studentene; delta på før- og etterveiledning
• ha et eget møte med studentene
• ha et eget møte med praksislærer

Etter praksisperioden:

• Delta på evalueringsmøter på campus (se tidspunkt øverst på denne siden)
• Delta i vurderingsarbeidet av studentene
  
  

Oppgaver og ansvar
Rektor er leder for sin praksisskole og ansvarlig for at hele skolen inkluderes i å ta imot studenter i praksis. Dette innebærer blant annet:

Før første praksisperiode:

• velge ut lærere som skal ha praksislærerfunksjon ved skolen
• sende inn informasjon om praksislærere (navn, fag, trinn antall grupper) til praksisadministrasjonen innen tidsfrist
• sette seg inn i emneplaner for praksis
• legge til rette for at praktiske ting som nøkler, datatilgang, oppholdsrom, refleksvester o.l er klart når studentene kommer
• bistå praksislærere med å tilrettelegge for at studenter kan ha praksis i fordypningsfagene sine
• delta på samarbeidsmøter på ILP

Under praksisperiodene:

• gjøre studentene kjent med taushetsplikt og informere om fraværsregler
• gjennomføre rektors time for hvert studentkull
• bidra til at studentene får innsikt i skolens egenart, ledelse og organisasjon
• sørge for at hele skolen blir praksisarena, har et overordnet ansvar for at studentene blir delaktige i skolens fellesoppgaver
• hovedansvar for å skaffe kvalifisert vikar ved sykdom hos praksislærer. Ved langtidsfravær varsle praksisadministrasjonen ved ILP om dette

Etter praksisperiodene:

• Gjennomføre evaluering av praksisåret på egen skole
• Delta på evalueringer/samarbeidsmøter med ILP

Rektortime - skolelederens veiledningstime
I forbindelse med studentenes praksis, skal rektor ha en time med studentene i tillegg til en presentasjon av skolen ved oppstart av praksisperioden.

Innholdet i dette møte vil naturligvis ta utgangspunkt i det den enkelte skoleleder ønsker å fortelle om skolen, men fra UiT/ILP sin side er det ønskelig at spesielle temaer tas opp med studiekullene. Temaene tar utgangspunkt i læringsmålene for gjeldende studieår, og er et supplement til den veiledningen som praksislæreren gir. Ved fravær må faglederen/inspektøren ivareta rektortimen.

I skolelederens samtale med studentene, ønsker vi at disse temaene legges til grunn:

1.studieår:
- Lærerrollen og klasseledelse
- Skolens pedagogiske profil
- Spørsmål fra studentene

2.studieår:
- Hjem-skole samarbeid
- Tilpasset opplæring og spesialundervisning
- Spørsmål fra studentene

3.studieår:
- Skolen som lærende organisasjon
- FoU-arbeid, aksjonslæring og forskning i skolen
- Spørsmål fra studentene

4.studieår:
- Skolens rolle i samfunnet
- Samarbeid om studentenes mastergradsarbeid
- Spørsmål fra studentene

Det er også naturlig at skolens satsningsområder og organisering blir presentert i rektors time.

Studenter ved ILP kan søke om 4 uker praksis i utlandet på høstsemesteret på 4. studieår. Vi har avtale med følgende studiesteder:

- Port Elizabeth, Sør-Afrika*
- Auckland, New Zealand (krever visum)

Studiesteder merket med * krever egen søknad til vertsinstitusjonen. 

Man kan søke om å ta praksis i utlandet så lenge man innfrir vilkårene som er beskrevet i studieplanen:
- Normert studieprogresjon, altså ingen stryk i emner t.o.m. høstsemester 3.studieår
- Karaktergjennomsnitt C

Til søknaden ber vi også om at studentene utformer en begrunnelse for ønsket om å gjennomføre praksis i utlandet (ca 250 ord/ ½ side).

Studentens individuelle ansvar
- Søke om støtte til Lånekassen
- Bestilling av flyreise
- Reiseforsikring
- Gyldig pass
- Adferd på praksisstedet i tråd med retningslinjer for skikkethet, og som representant for UiT

Felles for avtalene
Avtalene mellom UiT v/ILP og praksisstedene er noe forskjellig utformet med tanke på formell tilknytning og praktisk planlegging i forkant av praksis. Felles for praksisstedene gjelder imidlertid at:
- Praksisoppholdets varighet kvalifiserer for støtte fra Lånekassen til reise og eventuelle skolepenger til vertsinstitusjon.
- ILP støtter studenter som gjennomfører praksisopphold i utlandet med inntil kr 4000,-. Støtten forutsettes å delvis dekke utgifter til eksempelvis bosted, visum og eventuelle vaksiner, og utbetales etterskuddsvis mot reiseregning.

Krav til studenter som er innvilget utenlandspraksis finner du her. 

Praksisrådgiver: 
Steffen Zahl Johnsen
steffen.z.johnsen@uit.no

776 48388

Praksisemner og emneplaner
Følgende praksisemner går studieåret 2022-2023:

LER-1661 Praksis 1.studieår. Lærerutdanning 5.-10.trinn - 0 stp

LER-1662 Praksis 2.studieår. Lærerutdanning 5.-10.trinn - 0 stp

LER-2660 Praksis 3. studieår. Lærerutdanning 5.-10.trinn - 0 stp

LER-3660 Praksis 4.studieår. Lærerutdanning 5.-10.trinn - 0 stp

Plan over praksisperioder 2022-2023
1.studieår 1-7 og 5-10: Uke 41 + 9,10,11. I tillegg kommer ITP (introduksjon til praksis) i uke 39

2.studieår 1-7 og 5-10: Uke 41,42,43 + 10,11,12

3.studieår 1-7 og 5-10: Uke 45,46 + 4,5,6,7

4.studieår 1-7 og 5-10: Uke 44,45,46,47 + 14,15

Lenke til årsplan 

Studieplan
Oppbygning og fullstendig studieplan finnes på studiesidene til UiT Studieplan

Ansvar og oppgaver i praksis: 
For- og etterarbeid til praksis er en obligatorisk del av lærerutdanningen. Hver student har ansvar for aktiv deltakelse i planlegging, gjennomføring og etterarbeid knyttet til denne. På praksisskolen skal studenten alene eller sammen med medstudenter planlegge, gjennomføre og vurdere undervisning under veiledning av praksislærer og faglærer. Studentene skal delta i og få kunnskap om ulike arbeidsoppgaver utover undervisning som er knyttet til læreryrket og få kunnskap om skolen som organisasjon og samfunnsinstitusjon og lærerens rettigheter og plikter. Studentene skal følge praksislærerens arbeidstidsordning og må påregne lange arbeidsdager. Kjernetid på skolen er kl 08:00 – 16:00. I tillegg kommer tid til egne forberedelser.

Nærmere om dette kan leses i håndbok for praksis

Skikkethet
Skikkethetsvurdering skal inngå i en helhetsvurdering av studentens faglige, pedagogiske og personlige forutsetninger for å kunne fungere som lærer, jf. Forskrift om skikkethetsvurdering i  høyere utdanning, fastsatt av Kunnskapsdepartementet 30. juni 2006. Forskriften er under revisjon og studenter omfattes av til enhver tid gjeldende forskrift.

Les mer om skikkethet på UiTs nettsider for skikkethet.

Tilrettelegging
Om du har behov for tilrettelegging av praksis sendes søknad via edialog

Søknadsfrister:
Studenter på 1. studieår: 15. september
Studenter på 2.-4. studieår: 1. mai.

Vurderingsrapporter: 
Vurderingsrapport 1.år 5-10 Alta.docx

Vurderingsrapport 2.år 5-10 Alta.docx

Vurderingsrapport 3.år 5-10 Alta.docx

Vurderingsrapport 4.år 5-10 Alta.docx

Oppgaver og ansvar
Praksislærer har hovedansvaret for planlegging og gjennomføring av praksisopplæring for den enkelte studentgruppe etter gjeldende avtaleverk og universitetets studieplaner. Praksislærerne har sammen med faglærere fra ILP ansvar for veiledning og oppfølging i tråd med føringene i emneplanene.

Studentene skal hele tida møte utfordringer og ha nye læringsmål å strekke seg etter. Det er praksislærerens ansvar å legge til rette for at det sammenlignet med tidligere vurderinger skjer en kontinuerlig videreutvikling hos studentene og at studenten oppfordres til utprøvinger i praksis. Praksislæreren skal være tydelig og konkret i sine vurderinger av hva den enkelte student må arbeide videre med i forhold til praksisopplæringen.

Utfyllende beskrivelser av praksislærer og praksisskolens oppgaver kan leses i håndbok for praksis

Om veiledning og vurdering

Veiledning og vurdering av studenter i praksis følger retningslinjer som kan leses i håndbok for praksis

Vurderingsrapporter: 
Vurderingsrapport 1.år 5-10 Alta.docx

Vurderingsrapport 2.år 5-10 Alta.docx

Vurderingsrapport 3.år 5-10 Alta.docx

Vurderingsrapport 4.år 5-10 Alta.docx

Lønnskrav for praksislærere
Praksislærere for studenter ved campus Alta er inne på refusjonsordning, der lønn betales av hovedarbeidsgiver.

Oppgaver og ansvar
Som lærerutdanner med ansvar for praksisoppfølging er hovedoppgaven å samarbeide med praksislærer, studenter samt rådgiver for praksis for å sikre god praksisopplæring. En av hovedoppgavene er å koble sammen relevant teori og praksis gjennom hele studieåret.

Det innebærer blant annet:

Før praksisoppfølging:

• sette seg inn i emnebeskrivelsen for gjeldende studieår
• møte studentene før oppfølging på praksisskolen
• delta på praksisforberedende møter  
• ta kontakt med praksislærer og avtale tidspunkt for oppfølging av studentene

Under praksis:

• følge opp praksisgruppen på praksisskolen
• delta i samtaler om tvil om bestått praksis
• melde fra til praksisadministrasjonen om behov for videre oppfølging av forhold knyttet til den enkelte students/studentgruppens praksisopplæring
• lese veiledningsdokument som grunnlag for samtale i praksis
• være en støtte for studentgruppen dersom det er utfordringer på praksisskolen
• praksisoppfølgingen skal inneholde:
• observasjon av undervisning til studentene; delta på før- og etterveiledning
• ha et eget møte med studentene
• ha et eget møte med praksislærer

Etter praksisperioden:

• Delta på evalueringsmøter på campus 
• Delta i vurderingsarbeidet av studentene
  
  

Rektor er leder for sin praksisskole og ansvarlig for at hele skolen inkluderes i å ta imot studenter i praksis. Dette innebærer blant annet:

Før første praksisperiode:

• velge ut lærere som skal ha praksislærerfunksjon ved skolen
• sende inn informasjon om praksislærere (navn, fag, trinn antall grupper) til praksisadministrasjonen innen tidsfrist
• sette seg inn i emneplaner for praksis
• legge til rette for at praktiske ting som nøkler, datatilgang, oppholdsrom, refleksvester o.l er klart når studentene kommer
• bistå praksislærere med å tilrettelegge for at studenter kan ha praksis i fordypningsfagene sine
• delta på samarbeidsmøter på ILP

Under praksisperiodene:

• gjøre studentene kjent med taushetsplikt og informere om fraværsregler
• gjennomføre rektors time for hvert studentkull
• bidra til at studentene får innsikt i skolens egenart, ledelse og organisasjon
• sørge for at hele skolen blir praksisarena, har et overordnet ansvar for at studentene blir delaktige i skolens fellesoppgaver
• hovedansvar for å skaffe kvalifisert vikar ved sykdom hos praksislærer. Ved langtidsfravær varsle praksisadministrasjonen ved ILP om dette

Etter praksisperiodene:

• Gjennomføre evaluering av praksisåret på egen skole
• Delta på evalueringer/samarbeidsmøter med ILP

Rektortime - skolelederens veiledningstime
I forbindelse med studentenes praksis, skal rektor ha en time med studentene i tillegg til en presentasjon av skolen ved oppstart av praksisperioden.

Innholdet i dette møte vil naturligvis ta utgangspunkt i det den enkelte skoleleder ønsker å fortelle om skolen, men fra UiT/ILP sin side er det ønskelig at spesielle temaer tas opp med studiekullene. Temaene tar utgangspunkt i læringsmålene for gjeldende studieår, og er et supplement til den veiledningen som praksislæreren gir. Ved fravær må faglederen/inspektøren ivareta rektortimen.

I skolelederens samtale med studentene, ønsker vi at disse temaene legges til grunn:

1.studieår:
- Lærerrollen og klasseledelse
- Skolens pedagogiske profil
- Spørsmål fra studentene

2.studieår:
- Hjem-skole samarbeid
- Tilpasset opplæring og spesialundervisning
- Spørsmål fra studentene

3.studieår:
- Skolen som lærende organisasjon
- FoU-arbeid, aksjonslæring og forskning i skolen
- Spørsmål fra studentene

4.studieår:
- Skolens rolle i samfunnet
- Samarbeid om studentenes mastergradsarbeid
- Spørsmål fra studentene

Det er også naturlig at skolens satsningsområder og organisering blir presentert i rektors time.

Studenter ved ILP kan søke om 4 uker praksis i utlandet på vårsemesteret på 3. studieår. Vi har avtale med følgende studiesteder:

- Port Elizabeth, Sør-Afrika*
- Auckland, New Zealand (krever visum)

Studiesteder merket med * krever egen søknad til vertsinstitusjonen. 

Man kan søke om å ta praksis i utlandet så lenge man innfrir vilkårene som er beskrevet i studieplanen:
- Normert studieprogresjon, altså ingen stryk i emner t.o.m. høstsemester 3.studieår
- Karaktergjennomsnitt C

Til søknaden ber vi også om at studentene utformer en begrunnelse for ønsket om å gjennomføre praksis i utlandet (ca 250 ord/ ½ side).

Studentens individuelle ansvar
- Søke om støtte til Lånekassen
- Bestilling av flyreise
- Reiseforsikring
- Gyldig pass
- Adferd på praksisstedet i tråd med retningslinjer for skikkethet, og som representant for UiT

Felles for avtalene
Avtalene mellom UiT v/ILP og praksisstedene er noe forskjellig utformet med tanke på formell tilknytning og praktisk planlegging i forkant av praksis. Felles for praksisstedene gjelder imidlertid at:
- Praksisoppholdets varighet kvalifiserer for støtte fra Lånekassen til reise og eventuelle skolepenger til vertsinstitusjon.
- ILP støtter studenter som gjennomfører praksisopphold i utlandet med inntil kr 4000,-. Støtten forutsettes å delvis dekke utgifter til eksempelvis bosted, visum og eventuelle vaksiner, og utbetales etterskuddsvis mot reiseregning.

For særskilt informasjon om hvert studiested kan du kontakte praksisrådgiver (se kontakt oss lenger ned på siden). 

Eva Mikkelsen
Seniorrådgiver, Grunnskolelærerutdanning 1-7 og 5-10 i Alta
Telefon: 78450273
eva.mikkelsen@uit.no

For henvendelser angående tilrettelegging kan du sende henvendelsen via edialog 

Krav til studenter som er innvilget utenlandspraksis finner du her. 

For å være praksislærer kreves det godkjent fagutdanning, praktisk-pedagogisk lærerutdanning eller annen lærerutdanning og minimum 3 års praksis som lærer. Lærere med videreutdanning i pedagogisk veiledning skal prioriteres til slike oppgaver. Det er rektor som utnevner timebetalte praksisveiledere. På noen skoler i Tromsø har ILP faste, tilsatte koordinatorer som utnevner egnede praksislærere i samarbeid med skolens ledelse. I tillegg til å ha kandidater, er de faste koordinatorene også ansvarlige for at det avholdes et møte med alle praksislærere før praksis begynner eller tidlig i den første uka av praksisperioden. Her vil de orientere om praksisopplegget og veiledningsoppgavene. Disse har også ansvaret for å tilrettelegge en innføring/orientering om skolen som helhet, for studentene i starten av praksisperioden. Dette blir ofte gjort i samarbeid med administrasjonen ved skolen. Ved slutten av andre praksisperiode har koordinatorene ansvaret for sensurmøter ved skolen.

Huskeliste for praksislærere

• Gjennomfør en forventningssamtale en av de første dagene av praksis for å avklare roller og forventninger til hverandre
• Informere om timeplanen og skolens rutiner
• Be om å få se vurderingsrapporten fra Praksis Del 1 PFF-5015 for studenter som skal ut i Praksis Del 2 PFF-5017
• Veilede studenten
• Gjennomføre samtaler om læringsaktiviteter med studenten
• Studenten skal være til stede også utenom sine undervisningstimer, tilsvarende en lærers arbeidsdag, for å oppleve mest mulig av oppgavene i lærerhverdagen
• Gi studenten oppgaver og veiledning som gir både trygghet og utfordring
• Se på seg selv og praksisskolen som en sentral del av lærerutdanningene
• Sett av god tid til veiledning også ved veiledningsoppfølging fra ILP
• Pass på at studenten sender faglærer fra ILP planleggingsdokumentet i god tid for praksisbesøket
• Gjennomføre midtveissamtale
• Vurdere studenter under praksisopplæringen i tråd med læringsutbyttebeskrivelsene i gjeldende planverk, i dialog med faglærer ved ILP
• Dersom det er tvil om studenten vil bestå praksisperioden, skal skjemaet «Varsel om fare for ikke bestått praksisopplæring» skrives og sendes med en gang til praksiskonsulenten ved ILP
• Husk at rektor både skal besøke studenten og være med i vurderingsprosessen for Praksis Del 2 PFF-5017
• Siste dag i praksis del 1 PFF-5015 sendes vurderingsrapport og skjemaet «vurdering av praktisk lærerdyktighet» til studenten. Studenten laster opp praksisdokumentasjonen i UITs eksamenssystem Wiseflow.
• Siste dag i praksis del 2 PFF-5017 sendes vurderingsrapport og skjemaet "sluttvurdering" til studenten.  Studenten laster opp praksisdokumentasjonen i UITs eksamenssystem Wiseflow.

Økonomiske betingelser

Særskilt for praksis på integrert lektorutdanning 3. og 4. studieår  samt PPU-Y og PPU-A

For individuell praksis heter det 8-10 økter per uke, og for parpraksis heter det 8-12 økter per uke. Beløp følger student/studentpar, ikke per praksislærer. Ved deling av praksisveiledning for 1-2 studenter mellom flere praksislærere, skal også beløpet fordeles mellom praksislærerne. Fordelingsnøkkel/brøk utledes av antall undervisningstimer de delende praksislærerne har med sine studenter. En skal ordinært sett ikke legge til veiledningstimer eller møtevirksomhet eller annet på toppen av undervisningstimerammen, da dette skal være innbakt i rammen.

Satser, rammer og lønn

For timebetalte praksislærere gjeldene for praksis på integrert lektorutdanning 3. og 4. studieår, samt PPU-A og PPU-Y – benyttes lønnstrinn 39 som sats (kr 196,20 – per september 2020).

For parpraksis, gis det et tillegg på 50% - som legges til som ekstra timer.

Ved studenters fravær enkeltstående dager i praksis, der praksis må tas igjen, trekkes ikke praksislærer i kompensasjon – men det legges til ekstra timer for tid som må tas igjen.

Direkteavlønning eller refusjon

Praksislærere skal som hovedregel avlønnes av hovedarbeidsgiver, der hovedarbeidsgiver søker refusjon og fakturerer UiT Norges arktiske universitet. Dersom dette ikke lar seg gjøre i hovedarbeidsgivers lønns- og personalsystem, kan praksislærer avlønnes direkte av UiT Norges arktiske universitet.

Ved refusjon til hovedarbeidsgiver der denne står for utbetaling til praksislærer, benyttes bruttoberegninger i disse betingelsene – der hovedarbeidsgivers pliktige lønnskostnader og avgifter legges til. Beregning sendes til administrasjonen ved UiT for kontroll, før krav sendes som faktura i EHF-format.

Formålet med praksisopplæringa er at studentene skal få mest mulig erfaring med lærerhverdagen gjennom aktiv deltakelse og veiledning. Studenten har hovedansvaret for egen læring og utvikling. Praksisskolen har hovedansvaret for opplæring i praksis.

Rammer

• Veiledet skolepraksis har et omfang på i alt 35dager for praksis del 1.
• Tilstedeværelsen på skolen pr. uke for studentene i praksisperioden skal tilsvare en lærers arbeidsuke. Dette innebærer at praksislærer og student allerede i startfasen må komme til enighet om i hvor stort omfang studentene skal delta i planlegging og møtevirksomhet. Studenten skal delta i felles planlegging, veiledning, for- og etterarbeid.
• Antall timer studentene er inne i veileders timer skal til vanlig være 8 - 10 timer pr. uke for individuell praksis. For studenter i parpraksis bør det samla timetall være fra 10 - 12 timer.

 Eksamen

Følgende arbeidskrav må være godkjent før man kan få vurdering i praksis:

• Aktiv deltakelse på all praksis og møtt alle krav i praksisen
• fulgt lærernes normale arbeidsdag og deltatt på ulike samarbeidsarenaer
• utarbeidet planer for undervisningsøkter som grunnlag for løpende veiledning
• levert planleggingsdokument før praksisbesøk fra universitetslærer

Praksis vurderes av en kommisjon som består av praksislærere og universitetslærer fra Institutt for lærerutdanning og pedagogikk.

Vurderingsuttrykket er bestått/ikke bestått.

En student som får karakteren «ikke bestått» i praksis, kan gjøre 1- ett - nytt forsøk på å bestå denne praksisperioden. Nytt forsøk kan først gjøres når neste kull gjennomfører praksis påfølgende studieår.

Dersom studenten heller ikke da oppnår karakteren bestått i praksis, må studenten slutte på utdanningen.

Huskeliste for studenten:

• oppdatere seg på praksisdokumenter i Canvas
• levere gyldig politiattest via Studentweb
• Signere Taushetserklæringen i studentweb
• være med i planlegging, gjennomføring og etterarbeid i forbindelse med undervisning, og utarbeide hensiktsmessig dokumentasjon fra dette arbeidet
• avtale praksisoppfølging fra ILP samt avtale temaer og innhold for praksisoppfølging med faglærer
• lese og anvende vurderings- og veiledningsskjemaet som grunnlag for sitt utviklingsarbeid

Veiledning fra Institutt for lærerutdanning og pedagogikk (ILP):
Hver student skal ha en varslet* oppfølging fra ILP av undervisning og veiledning i hver av praksisperiodene. For studenter med 2 fag, må det sikres at studenten får oppfølging i begge fagene, i hver sin praksisperiode. Dersom praksislærer eller ILP finner det nødvendig, åpnes det for flere besøk. Ved praksisoppfølginga vil representanten fra ILP delta sammen med studentens praksislærer ved praksisskolen. Denne eksterne faglærer fra ILP observerer en undervisningsøkt og deltar i veiledninga etter undervisninga. Skolens praksislærer må sørge for å bli frigjort fra egen undervisning etter undervisningsøkta, slik at han/hun kan delta i veiledningen og evt. sensur.

*ILPs representant varsler studenten(e), praksislærer(e) og koordinator.

Kontaktperson for praksis: Steffen Zahl Johnsen

Institutt for lærerutdanning og pedagogikk

Telefon: 77 64 83 88

steffen.z.johnsen@uit.no

ILP-bygget 3.055

Kontaktperson for praksis: Steffen Zahl Johnsen

Institutt for lærerutdanning og pedagogikk

Telefon: 77 64 83 88

steffen.z.johnsen@uit.nosteffen.z.johnsen@uit.no

ILP-bygget 3.055

Formålet med praksisopplæringa er at studentene skal få mest mulig erfaring med lærerhverdagen gjennom aktiv deltakelse og veiledning. Studenten har hovedansvaret for egen læring og utvikling. Praksisskolen har hovedansvaret for opplæring i praksis.

Forskriftene definerer omfanget av pedagogisk praksis til minimum 60 arbeidsdager. Ved UiT Norges arktiske universitet er omfanget totalt 70 dager.

• Praksis del 1, første år: Praksis i ungdomsskolen, 10 dager. Praksis i videregående skole, 25 dager.
• Praksis del 2, andre år: Praksis i videregående skole, 35 dager.

Tilstedeværelsen på skolen pr. uke for studentene i praksisperioden skal tilsvare en lærers arbeidsuke. Dvs. rundt 30 timer pr. uke. Antall timer studentene er inne i veileders timer skal til vanlig være 8 - 10 timer (á 45 min.) pr. uke for individuell praksis. For studenter i parpraksis bør det samla timetall være fra 10 - 12 t.

For å være praksislærer kreves det godkjent fagutdanning, praktisk-pedagogisk eller annen lærerutdanning og minimum 3 års praksis som lærer.

Praktisk lærerdyktighet vurderes til bestått evt. ikke bestått etter hver praksisperiode. Praksis del 1 må være bestått før studentene kan gå opp til eksamen første studieår. Praksis del 2 må være vurdert til bestått før studentene kan gå opp til eksamen andre studiedel.

Hvem gjør hva i praksisperiodene?

Praksislærer

• ta imot studenten og informere om timeplanen, skolens rutiner og lokale læreplaner
• ha en oppstartsamtale med studenten på PPU for å klargjøre forventninger til hverandre og legge en veiledende plan for perioden
• veilede studenten
• gjennomføre samtaler om læringsaktiviteter med studenten
• dersom det er tvil om studenten vil bestå praksisperioden, skal skjemaet «Varsel om fare for ikke bestått praksisopplæring» skrives og sendes med en gang til praksiskonsulent ved ILP
• vurdere studenter under praksisopplæringen i tråd med læringsutbyttebeskrivelsene i gjeldende planverk, i dialog med faglærer ved ILP
• se på seg selv og praksisskolen som en sentral del av lærerutdanningene
• sende til studenten «Vurderingsskjema for praksis» senest en uke etter praksisperioden er avsluttet. Studenten laster selv opp skjemaet i UiTs eksamensverktøy Wiseflow.

Ledelsen ved praksisskolen

• ha det overordna ansvaret for praksisopplæringene ved skolen og sørge for at det lages gode rammer for gjennomføring av praksisopplæringene
• se på seg selv og praksisskolen som en sentral del av lærerutdanningene

Faglærer fra PPU

• gjennomføre praksisoppfølging, ett møte i hver del på videregående skoletrinn
• gjennomføre veiledningssamtaler med student og praksislærer(e)
• vurdere studenten under praksisopplæringen i dialog med praksislærerne, i tråd med læringsutbyttebeskrivelsene i gjeldende planverk
• legge til rette for, og aktivt bruke praksisrelaterte erfaringer i undervisningen

Huskeliste for praksislærere: 

• Gjennomfør en forventningssamtale en av de første dagene av praksis for å avklare roller og forventninger til hverandre

• Studenten skal være til stede også utenom sine undervisningstimer, tilsvarende en lærers arbeidsdag, for å oppleve mest mulig av oppgavene i lærerhverdagen
• Gi studenten oppgaver og veiledning som gir både trygghet og utfordring
• Sett av god tid til veiledning også ved veiledningsoppfølging fra PPU
• Husk at rektor både skal besøke studenten og være med i vurderingsprosessen andre praksisperiode
• Etter at praksisperioden er over sendes vurderingsskjema for praksis del x til studenten. Studenten laster opp skjemaet i UiTs eksamensverktøy Wiseflow.
• Lønnsskjema sendes via nettskjemaløsning.

Generelle retningslinjer for vurderingsprosessen:

• Knytt veiledninga og vurderinga av studenten til skjemaet kalt Vurderings- og veiledningsgrunnlag. Signaturen på skjemaet bekrefter at studenten har gjennomført og bestått praksis i henhold til intensjonene skissert i vurderings- og veiledningsskjemaet og i praksishåndboka. Skjemaet er utarbeidet på bakgrunn av læringsutbyttebeskrivelsene fra emnebeskrivelsene for Praktisk pedagogisk utdanning for yrkesfag.
• Gi umiddelbart beskjed til praksiskonsulent og studenten selv dersom det under praksis er fare for at studenten vil ende med ikke bestått praksis. En praksisperiode kan vurderes til ikke bestått dersom studenten viser store mangler i forhold til læringsutbyttebeskrivelsene for praksis. Ved tvil om bestått praksis skal praksislærer, så snart som mulig, melde fra til PPU ved praksiskonsulent på skjemaet ”Melding om fare for ikke å bestå praksis”.  Studenten skal gjøres kjent med dette samt signere på skjemaet.
• Jf. § 3: Dersom studenten ikke består en praksisperiode, kan samme periode bare gjennomføres én gang til.

Økonomiske betingelser

Særskilt for praksis på integrert lektorutdanning 3. og 4. studieår  samt PPU-Y og PPU-A

For individuell praksis heter det 8-10 økter per uke, og for parpraksis heter det 8-12 økter per uke. Beløp følger student/studentpar, ikke per praksislærer. Ved deling av praksisveiledning for 1-2 studenter mellom flere praksislærere, skal også beløpet fordeles mellom praksislærerne. Fordelingsnøkkel/brøk utledes av antall undervisningstimer de delende praksislærerne har med sine studenter. En skal ordinært sett ikke legge til veiledningstimer eller møtevirksomhet eller annet på toppen av undervisningstimerammen, da dette skal være innbakt i rammen.

Satser, rammer og lønn

For timebetalte praksislærere gjeldene for praksis på integrert lektorutdanning 3. og 4. studieår, samt PPU-A og PPU-Y – benyttes lønnstrinn 39 som sats (kr 196,20 – per september 2020).

For parpraksis, gis det et tillegg på 50% - som legges til som ekstra timer.

 Rammen er en minimumsramme, der særskilte hendelser og behov ikke er telt med. Skulle noe oppstå i praksisperioden som gjør at det dukker opp uventet merarbeid plikter praksislærer så snart som mulig å kontakte administrasjonen ved UiT for å melde om at det blir behov for styrket innsats. Dette vil da kompenseres særskilt ved økning av antall timer i ramme per uke.

Ved studenters fravær enkeltstående dager i praksis, der praksis må tas igjen, trekkes ikke praksislærer i kompensasjon – men det legges til ekstra timer for tid som må tas igjen.

Direkteavlønning eller refusjon

Praksislærere lønnes som hovedregel via hovedarbeidsgiver, der refusjonsberegning utarbeides i dialog mellom UiT og hovedarbeidsgivers administrasjon. Der dette ikke er mulig, må praksislærer registreres inn i UiTs personalsystem, det må utstedes en kontrakt/bekreftelse, og praksislærer må selv kreve lønn/honorar i henhold til avregning på kontrakt.

Studentene skal få en veiledet og vurdert praksisopplæring som gir en god forberedelse til læreryrket.

 PPU-Y bruker Canvas, og all aktuell informasjon om de enkelte praksisperiodene og nødvendige dokumenter legges ut på Canvas for det kullet studenten tilhører. Studentene har selv ansvar for å følge med og til enhver tid holde seg oppdatert i Canvas.

I henhold til rammeplanen organiseres utdanningen i to emnegrupper: 

• Emnegruppe 1: Ledelse av læreprosesser - ledelse av lærings- og utviklingsarbeid i et individ-     og gruppeperspektiv 
• Emnegruppe 2: Skolen i samfunnet - ledelse av lærings- og utviklingsarbeid i et organisasjons-  og samfunnsperspektiv

Praksisopplæringen inngår som en integrert del av begge emnegruppene i utdanningene og betraktes som en likeverdig læringsarena på linje med undervisning ved utdanningsinstitusjonen.  Pedagogikk, yrkesdidaktikk og praksis knyttes til de to emnegruppene, der praksisdelen er arena for å prøve ut og bearbeide egne relevante erfaringer og refleksjoner i forhold til læringsutbyttene i studiet.

Studentene skal gjennom den praktiske og teoretiske delen av studiet utvikle pedagogisk-, yrkesdidaktisk-, sosial-, yrkesetisk- og endrings- og utviklingskompetanse. Noe som ivaretas gjennom læringsutbyttebeskrivelsene i vurderings- og veiledningsskjemaene.

Praksisopplæringa skal gi studentene trening og ferdighet i å planlegge, gjennomføre og vurdere undervisning og annet lærerarbeid. Samtidig skal praksiserfaringene legge grunnlag for egenutvikling og deltakelse i utvikling av skolen som helhet. I den praktisk-pedagogiske utdanninga har praksisopplæringa en særstilling, hvor alle arbeids- og vurderingsformer i studiet må bygge på og innbefatte praksis og erfaringer fra praksisfeltet.

Forskriftene definerer omfanget av pedagogisk praksis til minimum 60 arbeidsdager. Ved UiT Norges arktiske universitet er omfanget totalt 70 dager.

• Praksis del 1, første år: Praksis i ungdomsskolen, 10 dager. Praksis i videregående skole, 25 dager.
• Praksis del 2, andre år: Praksis i videregående skole, 35 dager.

Tilstedeværelsen på skolen pr. uke for studentene i praksisperioden skal tilsvare en lærers arbeidsuke. Dvs. rundt 30 timer pr. uke. Antall timer studentene er inne i veileders timer skal til vanlig være 8 - 10 timer (á 45 min.) pr. uke for individuell praksis. For studenter i parpraksis bør det samla timetall være fra 10 - 12 t.

Skikkethetsvurdering                                                                                             

Løpende skikkethetsvurdering av alle studenter skal foregå under hele studietida. Skikkethetsvurdering skal inngå i en helhetsvurdering av studentens faglige, pedagogiske og personlige forutsetninger for å kunne fungere som lærer. Alle parter som har med praksisfeltet å gjøre har ansvar for å melde fra til universitetets skikkethetsnemd, hvis det foreligger tvil om studentens skikkethet for læreryrket

Hvem gjør hva i praksisperiodene?

Studenten

• oppdatere seg på praksisdokumenter i Canvas
• skrive logg, som i lag med notater fra veiledningssamtaler danner grunnlaget for studentens utviklingsarbeid gjennom studiet
• være med i planlegging, gjennomføring og etterarbeid i forbindelse med undervisning, og utarbeide hensiktsmessig dokumentasjon fra dette arbeidet
• avtale praksisoppfølging fra ILP samt avtale temaer og innhold for praksisoppfølging med faglærer
• lese og anvende vurderings- og veiledningsskjemaet som grunnlag for sitt utviklingsarbeid
• innlevere «Vurderingsskjema for praksis» i eksamenssystemet Wiseflow.
• Sende inn gyldig politiattest i Studentweb før praksisutplassering

Praksislærer

• ta imot studenten og informere om timeplanen, skolens rutiner og lokale læreplaner
• ha en oppstartsamtale med studenten for å klargjøre forventninger til hverandre og legge en veiledende plan for perioden
• veilede studenten
• gjennomføre samtaler om læringsaktiviteter med studenten
• dersom det er tvil om studenten vil bestå praksisperioden, skal skjemaet «Varsel om fare for ikke bestått praksisopplæring» skrives og sendes med en gang til praksiskonsulent ved ILP
• vurdere studenter under praksisopplæringen i tråd med læringsutbyttebeskrivelsene i gjeldende planverk, i dialog med faglærer ved ILP
• se på seg selv og praksisskolen som en sentral del av lærerutdanningene
• sende til studenten «Vurderingsskjema for praksis» senest en uke etter praksisperioden er avsluttet. Studenten laster selv opp skjemaet i UiTs eksamensverktøy Wiseflow.

Felles praksisreglement for profesjonsutdanningene ved ILP

Nasjonale retningslinjer for praktisk-pedagogisk utdanning for yrkesfag for trinn 8-13

Forskrift om rammeplan for praktisk-pedagogisk utdanning for yrkesfag for trinn 8-13

I praksisperiodene skal faglærer fra PPU

• gjennomføre praksisoppfølging, ett møte i hver del på videregående skoletrinn
• gjennomføre veiledningssamtaler med student og praksislærer(e)
• vurdere studenten under praksisopplæringen i dialog med praksislærerne, i tråd med læringsutbyttebeskrivelsene i gjeldende planverk
• legge til rette for, og aktivt bruke praksisrelaterte erfaringer i undervisningen

I forbindelse med praksisperiodene skal praksislærerne:

• ta imot studenten og informere om timeplanen, skolens rutiner og lokale læreplaner
• ha en oppstartsamtale med studenten på PPUY for å klargjøre forventninger til hverandre og legge en progresjonsplan for perioden
• sikre at studenten får praksis i det faget de er tatt opp på.
• veilede studenten inntil 3 timer per uke.
• gjennomføre en midtveissamtale med studenten
• dersom det er tvil om studenten vil bestå praksisperioden, skal skjemaet «Varsel om fare for ikke bestått praksisopplæring» skrives og sendes med en gang til praksiskonsulent ved ILP
• vurdere studenter under praksisopplæringen i tråd med kompetanseområdene i gjeldende planverk, i dialog med faglærer ved ILP
• praksislærer skal være tilstede ved gjennomføring av undervisning og ved etterveiledning
• se på seg selv og praksisskolen som en sentral del av lærerutdanningene
• sende inn praksisdokumentasjon til praksiskonsulent ved ILP, senest to uker etter praksisperioden er avsluttet

Ledelsen ved praksiskolen skal:

• ha det overordna ansvaret for praksisopplæringene ved skolen og sørge for at det lages gode rammer for gjennomføring av praksisopplæringene
• se på seg selv og praksisskolen som en sentral del av lærerutdanningene

Vurderingskriterier (sensorveiledning):

1. Faglig kompetanse

Viser studenten faglig sikkerhet og praktiske ferdigheter i undervisningsfaget. Grunnleggende ferdigheter i lesing, skriving, muntlighet, regning og digital kompetanse skal ha fokus i alle fag. Hvordan oppleves studenten som fagperson innen sitt yrkesfag?

2. Didaktiskkompetanse

I hvilken grad oppleves studentens kompetanse innen :

• undervisningsplanlegging, både helhetlig og for enkeltøkter.
• Klargjøring og organisering av klasserom/aktivitetsrom
• Detalj planlegging for økta: mål, oversikt og innhold i undervisningsøkta struktur, differensiering.
• I hvilken grad klarer studenten å sørge for elevtilpasning i undervisningsøkta, og veksling mellom lærerstyrte og elevstyrte aktiviteter?

3. Yrkesetisk kompetanse

Hvordan vurderer du studenten innen følgende områder:

• konfidensialitet
• oppfølging av avtaler, møter og gjøremål
• åpenhet og initiativ til hjelpsomhet
• bruk av rettferdighets- og fordelingsprinsipper
• orden, myndighet, respekt, konsekvens
• bruk av sanksjonsmidler forenelig med skolens etikk

4. Sosial kompetanse

Hvordan vurderer du studenten innen følgende områder:

• sosial interaksjon med elevene og sosial innsikt
• initiativ og oppfølging av sosiale oppgaver
• overblikk, innsikt i elevkollektivet og i lokal skolekultur/ kode.
• kontakt med enkelteleven/elevene
• individuell kontakt med et flertall av elevene i løpet av undervisningsøkta  tverrfaglighet og kollegasamarbeid.

5. Endrings- og utviklingskompetanse

Hvordan vurderer du studenten innen følgende områder:

• utforskende holdning til elev- og skolespørsmål
• endringsorientert evne og vilje ut fra gitt veiledning
• studere/observere andres og egen lærerpraksis
• orienterer seg om og viser interesse for /deltar i skolens /klassens utviklingsarbeid

I forbindelse med praksisperiodene skal studenten:

• oppdatere seg på praksisdokumenter på Canvas.
• utarbeide planleggingsdokument for enkelttimer og undervisningsøkter som leveres til praksislærer
• avtale praksisoppfølging fra ILP samt levere et planleggingsdokument til faglærer i forkant av praksisoppfølging, god tid i forveien.
• lese og signere vurderingsrapporten sammen med praksislærer
• levere vurderingsrapport fra tidligere praksisperioder til ny praksislærer

Praksis i ungdomsskolen:

For studenter som bor i Alta er det praksiskonsulenten som tar kontakt med våre partnerskapsskoler.
Studenter som bor utenfor Alta tar selv kontakt med en ungdomsskole og forespør om praksisplass. Studentene gjennomfører 10 hele dager med praksis i ungdomstrinnet 1. studieår. Praksis kan gjennomføres som punktpraksis. Det vil si at student og praksislærer selv legger opp timeplanen for praksisperioden slik at praksisen utgjør 10 dager til sammen. Den kan strekkes over flere uker. Det er også mulig å gjennomføre praksis i 10 sammenhengene dager.

Praksis i videregående skole:

Dersom det ikke lar seg gjøre at 50 % av praksis utføres ved annen skole, er det mulig å gjennomføre denne ved skolen der man arbeider, men helst i en annen klasse.

Del 1, videregående trinn: Som et hovedmål vurderes studentens evne til å merke seg og vurdere sentrale faktorer hva angår overgangen mellom ungdomsskole og videregående skole. Studenten starter praksisperioden med å observere en praksislærer i tre-fire dager. Hovedfokus i del 1 er ledelse av læreprosesser. Her vil studentene få både kunnskap om det formelle grunnlaget for opplæring og teoretisk kunnskap og redskaper som vil gi dem kompetanse i å planlegge, lede og vurdere læring.

Del 2 videregående trinn:. I del to skal studentene videreutvikle sin kompetanse i og lede læringsprosesser og få trening i å planlegge og gjennomføre egen undervisning. Praksis i del 2 vil ha et særlig fokus på selvstendig opplæringsansvar og utviklingsarbeid.

Politiattest

Studentene må levere politiattest «barneomsorgsattest», for å kunne delta i praksisopplæringa jf. Politiregisterloven, § 39. Politiattesten leveres seinest ved studiestart. Den leveres til praksiskonsulenten ved det studieprogrammet studenten tilhører. Studenter som ikke leverer godkjent politiattest ved oppstart, tildeles ikke praksisplass. Politiattesten er gyldig i tre år og må fornyes for studenter som har praksis ut over de tre årene. (Jf. Forskrift om opptak til høyere utdanning kap. 6, §§6-1 – 6-10). Studenten plikter å informere studieadministrasjonen dersom det underveis i studiene oppstår forhold som berører paragrafene jf. Politiregisterloven §39.

Tilstedeværelse

All praksisopplæring ved profesjonsutdanningene ved ILP er obligatorisk. Studenten følger normalarbeidsdagen til praksislæreren/-veilederen, og utfører oppgaver i tråd med emneplaner for praksis og i tråd med veiledning fra praksislærerne/-veilederne. Tilstedeværelse i praksis er et arbeidskrav. Samlet fravær for hele praksisperioden kan ikke overstige 10 %, uavhengig av årsakene til fraværet. Ved dokumentert fravær over 10 % må studenten ta igjen den delen av praksisopplæringa som overstiger denne prosenten. Studenter som i løpet av praksisperioden opparbeider seg et udokumentert fravær på mer enn 10 % må avslutte praksisen.

Faglærerne på PPU skal:

• gjennomføre praksisoppfølging, i løpet av studiet (så fremt det er kapasitet til det).
• vurdere studenten under praksisopplæringen i dialog med praksislærerne, i tråd med kompetanseområdene i gjeldende planverk (så fremt det er kapasitet til det).
• legge til rette for, og aktivt bruke praksisrelaterte erfaringer i undervisningen

Skikkethetsvurdering

Prosedyrer for skikkethetsvurdering

Orientering til barnehagene

Orientering til foreldre

Praksisrapport 2017

Praksisrapport 2018

Praksisrapport 2019

Skikkethetsvurdering

Beskrivelse av veiledning og arbeidsoppgaver i hovedpraksis

Retningslinjer for evaluering

Skikkethetsvurdering

Prosedyrer for skikkethetsvurdering

Retningslinjer for tildeling av særplass eller særordning

[Siden er under arbeid.]

[Siden er under arbeid.]

Veiledning med praksisveileder

Praksisveileder har ansvar for daglig veiledning og oppfølging av studenten. Praksisveileder skal ved praksisperiodens start gjennomgå læringsutbytter for den aktuelle praksisperioden. Praksisveileder skal vurdere hvilke arbeidsområder og konkrete arbeidsoppgaver som kan være aktuelle for at studenten skal oppnå læringsutbyttene. Praksisveileder skal sette av ukentlige møter på minimum 1 time til veiledning, og sørge for at studenten blir informert om tidspunktene. Studenten har ansvar for å bringe inn relevante temaer til de ukentlige veiledningstimene med praksisveileder. Studenten skal utforme veiledningsgrunnlag som leveres til praksisveileder i forkant av veiledningen.

Veiledning med kontaktlærer
Veiledning av de skriftlige arbeidskravene knyttet til praksis ivaretas av kontaktlærer. Det gjennomføres tre obligatoriske veiledningsmøter mellom student og kontaktlærer - både individuelle veiledningsmøter på en til to klokketimer, og en gruppeveiledning på inntil tre klokketimer. 

Vurdering
Studenten skal vurderes fortløpende gjennom praksisperioden med hensyn til læringsutbytter, vurderingskriterier og skikkethet. 
Videre skal det gjennomføres en formell midtvurdering og avslutningsvis en sluttvurdering. Tidspunkt for disse fastsettes tidlig i praksisperioden. Kontaktlærer deltar på midtvurderingen, enten personlig i forbindelse med praksisbesøk eller digitalt via Teams. Studenten har ansvar for å gi praksisveileder kopi av skjema for midt- og sluttvurdering ved praksisstart.  

Midtvurdering
Gjennomføres i form av en trekantsamtale, hvor student, praksisveileder og kontaktlærer deltar. Midtvurderingen skal forberedes av student og praksisveileder, samt eventuelle andre som har deltatt i veiledningen av studenten. Under midtvurderingen skal de områder studenten mestrer på en god måte konkretiseres og noteres i midtvurderingsskjemaet, gjerne knyttet opp til konkrete læringsutbytter og andre vurderingskriterier. Det skal også konkretiseres hvilke områder studenten skal arbeide spesielt med resten av praksisperioden. Midtvurderingen gjennomføres enten fysisk eller digitalt via Teams. Skjemaet må signeres for hånd etter midtvurderingen er gjennomført av både student og praksisveileder, samt kontaktlærer dersom vedkommende har deltatt fysisk. Studenten har ansvar for å levere skjemaet innen gitte frister. 

Sluttvurdering
Sluttvurderingen gjennomføres i form av en samtale hvor student og praksisveileder deltar. Sluttvurdering gjennomføres så sent som mulig i siste praksisuke. På sluttvurderingsskjemaet noteres de områder som studenten mestrer på en god måte, samt de områder studenten bør arbeide videre med i studiet. Dette må gjerne knyttes opp til konkrete læringsutbytter og andre vurderingskriterier. Praksisveileder må påse at riktig antall fraværstimer føres på. Praksisveileder skal også gi sin vurdering av hvorvidt praksisperioden skal vurderes til "bestått" eller "ikke bestått". Skjemaet må signeres for hånd etter sluttvurdering er gjennomført, av både student og praksisveileder. Det er også viktig å få med praksisveileders profesjon på sluttvurderingen. Studenten har ansvar for å levere skjemaet innen gitte frister.

Tildeling av praksisplasser gjøres via instituttet, gjennom de praksisavtalene vi er tilknyttet. Den enkelte student har ikke anledning til å gjøre avtaler eller skaffe praksisplass selv. 

Praksisperiodene gjennomføres i våre avtalekommuner i Nord-Norge og praksisfeltet legger føringer for hvilke plasser vi har tilgang til i de ulike praksisperiodene. 

For heltidsstudenter gjelder følgende: Praksisperiodene gjennomføres i Harstad kommune og øvrige avtalekommuner i Nord-Norge. Studenter må påregne å ha en eller flere praksisperioder utenfor Harstad og nærområdet. Studenter kan ikke regne med å ha praksis ved eget hjemsted. Praksis ved eget hjemsted kan være mulig dersom hjemsted er i en avtalekommune, men det kan ikke garanteres. 

For deltidsstudenter gjelder følgende: Studenter må påregne å få praksis andre steder enn i nærheten av eget bosted. Praksisperiodene gjennomføres i Harstad kommune, kommunen ved desentralisert studiested og øvrige avtalekommuner i Nord-Norge. Praksis ved eget hjemsted kan være mulig dersom hjemsted er i en avtalekommune, men det kan ikke garanteres ettersom det avhenger av hvorvidt vi får tildelt relevante praksisplasser i kommunen for den aktuelle praksisperioden. 

Studenter skal ha minst en praksisperiode knyttet til personer med utviklingshemming. 

I praksis 1, VPL-1207/1307 Kommunikasjon og relasjoner i praksis og praksis 3, VPL-1212/1312 Velferdsendring i praksis skal praksisveileder fortrinnsvis være vernepleier. Dersom det ikke er mulig, skal praksisveileder være ansatt med annen helse- eller sosialfaglig utdanning, på minimum bachelornivå. For eksempel barnevernspedagog, ergoterapeut, sosionom eller barnehagelærer. NB! Sykepleier er ikke aktuell som praksisveileder i praksis 1. 

I praksis 2, VPL-1210/1310 (Re)habilitering, helsearbeid og miljøterapi i praksis skal praksisveileder være vernepleier eller sykepleier. Det er ikke mulig med praksisveileder med annen utdanning i denne praksisperioden. 

Studenter må ha vernepleier som praksisveileder i minimum en praksisperiode. 

Oversikt over plasseringen blir gjort kjent for studentene i så god tid som mulig før praksisstart. I visse tilfeller vil det være nødvendlig å gjøre endringer i studentplasseringer kort tid før praksisstart. 

Hver vår (februar/mars) skal alle studenter fylle ut kartleggingsskjema for praksisperiode i kommende studieår. Her plikter studentene å opplyse om steder de ikke kan være i praksis. Studenter kan ikke være i praksis et sted hvor de er, eller nylig har vært, ansatt. Det er heller ikke mulig til å være i praksis et sted hvor studenten er i familie med, eller har andre nære relasjoner til, ansatte eller tjenestemottakere. 

Dersom studenter etter innsendingsfrist har ny informasjon om steder de ikke kan ha praksis, må det gis beskjed til praksiskoordinator omgående. Beskjed kan også sendes til praksis.ivp@uit.no 

Studenter som har behov for ammefri, må oppgi dette i kartleggingen for kommende praksisperiode. Dersom graviditeten ikke er kjent når kartleggingen sendes inn må det gis beskjed til praksiskoordinator snarest mulig og i god tid før praksisperioden starter. 

Link til kartleggingsskjema legges ut i Canvas og det legges ut kunngjøring med informasjon om frist for å sende inn kartlegging. 

NB! Denne informasjonen gjelder kun for studenter ved Institutt for vernepleie, andre institutter kan ha andre søknadsfrister. 

Retningslinjene for særplass og særordning i praksis ved Det helsevitenskapelige fakultet er ikke lengre gjeldende. Dette skyldes at retningslinjene var i konflikt med gjeldende lover og forskrifter som omhandler individuell tilrettelegging i studiehverdagen og praksis. Dette inkluderer UH-loven, likestillings- og diskrimineringsloven, samt UiTs forskrift om studier og eksamen.

Selv om retningslinjene oppheves, vil det fortsatt være mulig for studenter å søke om særplass. Med særplass menes når en student etter søknad får avholde praksis et bestemt geografisk sted.

Særplass kan gis som et tilretteleggingstiltak for studenter med funksjonsnedsettelse eller særskilt behov, jf. Universitets- og høyskoleloven § 4-3 c og som et tilretteleggingstiltak for gravide studenter og studenter med omsorg for barn, jf. Universitets- og høyskoleloven § 4-3 d (3).

Andre studenter som ikke har en lovpålagt rett til tilrettelegging, men som har andre behov og som faller innenfor fastsatte kategorier, kan få søke om å få avholde praksis et bestemt geografisk sted.

Se informasjon fra fakultetet angående særplass i praksis for studenter ved Det helsevitenskapelige fakultet (gjeldende fra høsten 2023) her.

Søknad om særplass i praksis behandles av Institutt for vernepleie. Dersom du har behov for å søke om andre tilretteleggingstiltak i praksis, søkes dette til fakultetet. Se informasjon om tilrettelegging i studiehverdagen her.

1. Søknadsfrister for vernepleierstudenter

Frist for å søke særplass er:

• 10. mars for praksisperioder som gjennomføres i høstsemesteret
• 10. september for praksisperioder som gjennomføres i vårsemesteret

Søknad skal altså sendes inn innen gitt søknadsfrist, semesteret før praksisperioden gjennomføres. 

Ny søknad med ny dokumentasjon må sendes for hver praksisperiode.

Dersom søknaden kommer inn etter fastsatt frist, vil søknaden normalt avvises. Unntak er akutte/uforutsette omstendigheter som kan dokumenteres at har oppstått i etterkant av fristen.

2. Innsending av søknad

Søknad sendes inn i eDialog. I tittelfeltet skriver du "IVP - Søknad om særplass i praksis".

Husk å last opp følgende: 

• Utfylt søknadsskjema
• Relevant dokumentasjon

All dokumentasjon som skal danne grunnlag for avgjørelsen, må være levert innen søknadsfristen. Dersom dokumentasjon til søknaden leveres etter fristen, vil søknaden avvises på bakgrunn av manglende dokumentasjon. 

3. Krav til dokumentasjon

Det må leveres dokumentasjon som viser at det er tilstrekkelig sannsynliggjort at vilkårene for særplass er oppfylt. Slik dokumentasjon kan være sakskyndig vurdering eller legeerklæring, som inneholder kontret og utfyllende beskrivelse av utfordringene studenten har.

Daglig omsorg for barn kan sannsynliggjøres ved bekreftelse på foreldreansvar og/eller bostedsattest.

Normalt kreves det at dokumentasjon skal være av nyere dato, med mindre den gjelder fysiske, varige funksjonsnedsettelser eller åpenbare kroniske lidelser.

All dokumentasjon som skal danne grunnlag for avgjørelsen, må være levert innen søknadsfristen. Dersom dokumentasjon til søknaden leveres etter fristen, vil søknaden avvises på bakgrunn av manglende dokumentasjon. 

Ta kontakt via TOPdesk eller send epost til praksis.ivp@uit.no i god tid før søknadsfristen, dersom du er usikker på hvilken dokumentasjon som vil være relevant i ditt tilfelle.

4. Svar på søknad

Svar på søknad kommer til din digitale postkasse (Digipost eller e-Boks). Hvis du har reservert deg mot digital post vil svaret sendes per papirpost.

5. Søknadsskjema, informasjon om innsending og retningslinjer

Søknadsskjema for særplass i praksis for studenter ved Institutt for vernepleie

Informasjon om innsending via eDialog

Informasjon om særplass for studenter ved Det helsevitenskapelige fakultet

Arbeidstid

Studenter skal være i praksis 30 timer i uken, og følger i hovedsak samme turnus som sin praksisveileder. Student og praksisveileder setter sammen opp turnus for praksisperioden. I turnusen settes det normalt opp fire arbeidsdager av 7,5 timer og en studiedag per uke. Ved kortere vakter vil studiedagen kunne falle bort. Studenter har ikke anledning til å selv flytte rundt på studiedag, endring av turnus skal alltid gjøres i samråd med praksisveileder. 

Studenter kan ikke jobbe ekstra timer for å få fridager eller avkortet praksisperiode.

På steder der det jobbes turnus må studenter være forberedt på å jobbe dag, kveld, helger og natt.

Studenter kan jobbe opptil to helger i løpet av praksisperioden  Studenter kan jobbe opptil to nattevakter i løpet av praksisperioden Studenter skal ikke gå "langvakter" eller medleverturnus. Det er mulig for studenten å gjennomføre en eller to "langvakter" i løpet av praksisperioden dersom det er faglig begrunnet og studenten selv ønsker det.

Viktig!

Dersom praksisveileder går "langvakter" eller medleverturnus, må det settes opp en ekstra praksisveileder som følger opp studenten når primærveileder ikke er tilstede. Det samme gjelder dersom praksisveileder går ordinær turnus, men at vaktene til praksisveileder ikke går opp med det antall timer studenten skal ha.

Fridager

Studenter har fri på alle høytidsdager og bevegelige helligdager.

Mandag - onsdag i påskeuken er fridager.

I uken etter påske, og i øvrige uker med høytidsdager/bevegelige helligdager, gjelder 30 timers tilstedeværelse i praksis per uke. 

Ammefri

Studenter har rett til ammefri i praksisperioden, jfr. arbeidsmiljøloven §1-6 Personer som ikke er arbeidstakere og §12-8 Ammefri. Ammefri gir ikke rett til redusert antall timer i praksis. Tiden som tas ut i ammefri må tas igjen. 

Fravær

Studenten har ansvar for å melde fra til praksisstedet ved sykdom, jfr. gitte rutiner for hvordan sykefravær skal meldes ved det aktuelle praksisstedet. Ved lengre sykefravær må studenten skaffe legeerklæring som skal sendes til praksiskoordinator. 

Fraværsregler: 

Maksimalt tillatt fravær er 10% av praksisperioden Dersom fravær ved praksisperiodens slutt overstiger 10%, må hele praksisperioden gjennomføres på nytt og studenten overføres til nytt kull. Ved gyldig (dokumentert) fravær utover 10%, kan studenten etter avtale mellom praksisstedet og instituttet, ta igjen timer i helger eller andre naturlige fridager i praksisperioden eller i tiden rett etter praksisperioden dersom dette er mulig. Med fravær menes egen sykdom eller barns sykdom. Fravær i andre særskilte tilfeller vil kunne godkjennes etter avtale mellom studenten og instituttet. 

30 timers tilstedeværelse i praksis utgjør: 

• Praksis 1, totalt 270 timer i praksis. Maksimalt 27 timer fravær
• Praksis 2, totalt 270 timer i praksis. Maksimalt 27 timer fravær
• Praksis 3, totalt 360 timer i praksis. Maksimalt 36 timer fravær

Disse reglene gjelder uavhengig av om fraværet er dokumentert eller udokumentert. Ethvert udokumentert fravær kan føre til at praksisperioden ikke blir godkjent. Konsekvensen av ikke godkjent praksis er at studenten ikke får godkjent praksisemnet og må fremstille seg til praksis på nytt sammen med neste kull.