Praksis
Som den einaste juridiske lærestaden i Noreg tilbyr vi praksis til alle våre jusstudentar. Praksisperioden er kvart år i månadsskiftet november/desember for studentane på fjerde avdeling. Bestått praksis er eit vilkår for å melde seg til eksamen. Ordninga er tredelt og består av førebuande undervisning, sjølve praksisperioden og ein siste del der studentane skriv og leverer praksismappe og deltar på praksisseminar.
Føremålet med praksisordninga går fram av praksisreglementet § 2-1 der det heiter at praksisordninga skal «gi studentene en innføring i praktisk juridisk arbeid samt fremme forståelsen av hvilke krav ulike yrkesoppgaver stiller til juridisk kompetanse» og trene studentane «i å reflektere over profesjonsorienterte erfaringer samt identifisere, diskutere og analysere yrkesetiske, metodiske og rettspolitiske/rettsosiologiske problemstillinger jurister kan støte på». Praksisperioden skal etter § 3-4 i dette reglementet blant anna «gi innsikt i kontorets arbeidsoppgaver, organisering og saksbehandling herunder klienters og parters problemoppfatning, praktisk juridisk analyse og fremgangsmåter for å løse sakene.»
Praksisperioden gir studentane høve til å knyte nettverk og sjå korleis jussen fungerer i praksis. Nokon finn kanskje eit eigna tema for masteroppgåva si under praksisperioden, og nokon får seg kanskje jobb på praksisstaden etter studiet. Praksisordninga kan med fordel brukast til å finne ut om ein aktuell karriereveg passar for deg som student. Dersom du til dømes er heilt sikker på at du skal bli advokat, kan du gjennom praksisordninga (føresett ledige advokatkontor) finne ut om dette er vegen å gå for deg. Og i motsett fall, dersom du er usikker på om ei stilling i det offentlege er noko for deg, kan du prøve ein av våre mange offentlege praksisplassar. I alle fall kan du sjå frem til nokon spennande ukar som gir deg verdifull arbeidserfaring.
Treng du meir informasjon kan du ta kontakt med administrativt ansvarlig for praksisordninga: Elin T. Lykke
Praksisreglement: https://uit.no/regelverk#v-pills-663741
Barnehagelærer (Tromsø, Finnsnes, Harstad og Narvik)
Praksis
Praksisopplæringen i barnehagelærerutdanningen er forankret i nasjonal rammeplan for barnehagelærerutdanning vedtatt av Kunnskapsdepartementet (KD) 04.06.2012, studieplan og de enkelte emnebeskrivelsene som inngår i utdanningen. Øvingslæreravtalen (Rundskriv F-04-05) beskriver bestemmelser i forhold til praksislærers ansvar og vilkår.
Praksis ved barnehagelærerutdanningen er integrert i alle kunnskapsområder og emner. Det er en sammenheng mellom to sidestilte læringsarenaer; studiedelen ved utdanningsinstitusjonen og praksis i praksisinstitusjoner. I vekslingen mellom de to læringsarenaene skal det sikres at studentenes erfaringer og problemstillinger fra praksis integreres med teori og faglige perspektiver innenfor kunnskapsområdene. Studentene skal gjennom denne vekslingen få både erfarings – og forskningsbasert grunnlag for sin yrkesutøvelse.
Studentens arbeidstid i praksis
Praksis varer til sammen i 100 dager og en praksisuke tilsvarer en arbeidsinnsats på 37,5 timer.
- 30 timer per uke, fordelt på 6 timer hver dag 5 dager i uken (inkludert matpause), knyttes til arbeid med barnegrupper og andre arbeidsoppgaver praksislærer har i hverdagen.
- 7,5 timer per uke brukes til veiledning, planlegging/vurdering/refleksjon, skriftlige arbeider og møter etter arbeidstid.
- Studenten følger praksislærers vakter og pauser, både tidlig-, midt- og seinvakter.
- Det gis ikke anledning for studenten å opparbeide seg avspasering i praksisperioden.
- Vikariater i praksisbarnehagen skal ikke forekomme før praksisperioden er fullført og bestått.
Møtedeltakelse
Studenten skal sammen med praksislærer delta på møter i praksisbarnehagen gjennom hele praksisperioden (avdelings-/basemøter, pedagogiske ledermøter, foreldremøter, personalmøter, fagdager, planleggingsdager og foreldresamtaler e. a.). Barnehageleder og praksislærer avgjør hvilke møter studenten skal delta i. Dersom aktuelle møter faller utenfor selve praksisperioden innkalles studenten også til disse. Studenten kan permitteres fra deler av møter dersom enkeltsaker tilsier det. Studenten skal gis erfaring med å forberede, ha fremlegg på og lede møter. Praksislærer kan i spesielle tilfeller avgjøre om studenten skal delta på relevante konferanser/dagsmøter e.l. selv om dette tas av tiden som opprinnelig er tiltenkt sammen med barnegruppa.
Studentens ansvar for barnegruppen i praksis
Studenter skal ta ansvar for enkeltbarn og barnegrupper i praksis, men hovedansvar ligger alltid hos de ansatte i barnehagen. I praksisopplæringen skal studenten for øvrig følge de rammer som er gitt av lov og forskrifter, vedtekter, rammeplan for barnehagen, reglement og instrukser som gjelder for praksisbarnehagen.
Studenters fravær fra praksis – egenmelding og sykemelding
100 % tilstedeværelse i praksis er obligatorisk (i henhold til nasjonale rammer og retningslinjer for utdanningen).
Ved dokumentert fravær gis det tilgang til å ta igjen dagene (utsatt praksis) som studenten kan dokumentere fravær for (men maksimalt 5 dager pr praksisperiode).
Det åpnes også for at egenmelding kan benyttes i særskilte tilfeller (i forbindelse med omgangssyke, e.l.) inntil 10 % av perioden. (2-3 ukers praksis = maksimalt 1 dag egenmelding, 4-5 ukers praksis = maksimalt 2 dager egenmelding.)
Legg merke til at ved bruk av egenmelding må studenten fortsatt ta igjen dette fraværet. Egenmelding kan ikke benyttes til ferie, reise e.l.
Legg merke til at fravær ved praksis i barnehagelærerutdanningen regnes i hele dager og ikke i timer/halve dager. Udokumentert fravær fører normalt til at praksis vurderes til «ikke bestått».
Studenten melder fravær til praksislærer/barnehageleder umiddelbart (i barnehagens åpningstid). Praksislærer fører studentens fravær i praksisperioden på sluttvurderingen.
Barnehagelærerstudentens rolle i praksis
Barnehagelærerstudenter vurderes etter i hvilken grad de;
- er hovedaktør i egen praksis, i læringsaktivitetene og i læringsprosessene.
- viser motivasjon og engasjement for å arbeide i barnehage gjennom å ta initiativ og by på seg selv.
- har satt seg inn i praksisen, i arbeidskrav og studieplan.
- viser selvstendighet med tanke på å lede egen praksis, eget arbeid og samarbeid med barn, barnegruppe og på avdeling/base.
- viser egen faglighet og tar ansvar for egen læring i praksis.
- stiller spørsmål/undrer seg, gjør seg kjent med avdeling/base og praksisbarnehage og tar med spørsmål, undringer og refleksjoner til veiledning.
- evner å ta til seg tilbakemeldinger, ta imot veiledning – og justere seg i forhold til dette.
- samarbeider og kommuniserer på en måte som gir trygghet og tillit.
- er pålitelig og viser yrkesetikk, slik det gjelder for barnehagelæreryrket.
- ser på seg selv som en rollemodell for barn, foreldre og medarbeidere.
Skikkethet:
Løpende vurdering av studentene vil foregå gjennom hele studiet og skal inngå i en helhetsvurdering av studentens faglige og personlige forutsetninger for å kunne fungere som lærer eller som helse- og sosialpersonell. En student som utgjør en mulig fare for barnehagebarns, elevers eller pasienters, klienters og brukeres liv, fysiske og psykiske helse, rettigheter og sikkerhet, er ikke skikket for yrket.
Særskilt skikkethetsvurdering skal foretas hvis det foreligger begrunnet tvil om en student er skikket. Studenter som det reises tvil om, vil få skriftlig varsel om særskilt skikkethetsvurdering og nærmere oppfølging. En student som blir funnet ikke-skikket, kan utestenges fra utdanningen i inntil 5 år.
Muligheten til å vurdere en student som ikke skikket etter en særskilt skikkethetsvurdering, vil bare bli benyttet i helt spesielle tilfeller. En slik vurdering skal utføres når andre virkemidler underveis i studiet ikke har avhjulpet situasjonen.
Viktige dokumenter:
Forskrift om rammeplan for barnehagelærerutdanning
Felles praksisreglement for profesjonsutdanninger ved ILP
Forskrift om skikkethetsvurdering i høyere utdanning
Praksislæreren skal ha minimum 30 studiepoeng videreutdanning i veiledning.
Praksislærer og barnehageleder skal, i samråd med faglærer (spesielt 1., 2. - og 4. semester), vurdere studentens måloppnåelse i praksisperioden. For at vurderingen skal kunne gjøres så upartisk/objektiv som mulig kan ikke student og praksislærer/barnehageleder ha nær forbindelse verken på personlig eller profesjonelt plan.
I muntlig midtveisvurdering skal studenten få tilbakemelding på hva som må forbedres videre i praksis – og hvordan studenten skal fortsette å arbeide videre i praksis for å bestå denne.
Sluttvurdering av praksis er en helhetlig vurdering av studenten sitt arbeid og arbeidsinnsats gjennom hele praksisperioden. Barnehagelærerutdanningen har eget skjema som skal benyttes ved skriftlig vurdering av praksis i barnehage (skjema sendes praksislærer).
Skriftlig sluttvurdering av praksis er vurderingsprotokoll fra UiT for praksis. Gjeldende skjema benyttes til vurdering av praksis. Vurderingen skal utføres i h.h.t. gjeldende emnebeskrivelse og sensorveiledning.
Barnehageleder involveres i vurderingen i alle praksisperioder. Faglig tilsatte som har vært på praksismøte i barnehagen eller deltatt i praksisdialog (1., 2. - og 4. semester), involveres i disse praksisperiodene i vurderingen gjennom felles sensurmøte før sluttvurdering ferdigstilles.
Barnehageleder er ansvarlig for at sluttvurderingen undertegnes og sendes ILP senest en uke etter endt praksisperiode.
Praksisbarnehagens rolle i praksisopplæringen
ILP sitt samarbeid med praksisbarnehagene er regulert av Rundskriv F-04-05/”Øvingslæreravtalen”. Praksisbarnehagene som barnehagelærerstudentene har sin praksis ved, har inngått avtale med utdanningen om å gi studentene praksisopplæring. I årsplan for utdanningen fremgår det når de ulike kullene barnehagelærerstudenter skal ha praksis, og utdanningen og praksisbarnehagene avtaler når praksisbarnehagen skal ta imot studenter. På bakgrunn av dette planlegger praksisbarnehagene praksis som en arbeidsoppgave innenfor barnehageåret.
Barnehager som inngår avtale med ILP forventes å tilby studentene mulighet til å følge barnehagen gjennom hele studieåret. På de ulike studieårene vil dette innebære at praksisbarnehagene også utenom praksisperiodene bl.a. innkaller studentene til personalmøter, foreldremøter, foreldresamtaler og planleggingsdager. I tillegg kan studentene, etter avtale, bruke barnehagens barnegruppe og personale til ulike opplegg knytta til undervisning og studier- både i praksisbarnehagen og på campus.
Studieleder og praksisadministrasjon kontaktes for spørsmål eller avklaring rundt studentenes praksisopplæring.
Barnehageleders rolle i studentenes praksisopplæring
- er øverste ansvarlige for praksisopplæringen ved praksisbarnehagen og avtaler organisering av praksis ved barnehagen med ILP.
- deltar på møter om praksis, setter seg inn i gjeldene planer og regelverk for praksis, og utveksler informasjon med utdanningen.
- følger opp og sikrer at praksislærere og studenter underveis i praksisperioden gjennomfører ukentlig veiledning.
- sikrer at studentene blir kjent med alle sider ved barnehagevirksomheten, særlig med tanke på ledelse.
- involveres i vurderingen av studentens praksis jf. emnebeskrivelse og praksisplan.
- innkaller studenter i praksis til en samtale jf. vedlegg 3.
- sørger for at praksisopplæringen ved barnehagen evalueres og gir tilbakemelding til barnehagelærerutdanningen.
Viktige dokumenter:
Rundskriv F-04-05: Nye avtaler for øvingslærere
Forskrift om rammeplan for barnehagelærerutdanning
Nasjonale retningslinjer for barnehagelærerutdanning
Rundskriv F-07-16 Forskrift om skikkethetsvurdering i høyere utdanning
Felles praksisreglement for profesjonsutdanningene ved ILP
Praksiskontrakt mellom student og praksislærer
Refusjonsberegningsmal BLU 2024.xlsm
Barnehagelærer, samlingsbasert fulltid Alta
Studieår |
Høst |
Høst-Vår |
Vår |
Praksis |
Pedagogikk |
|
1.studieår |
Barns utvikling, lek og læring, 20 studiepoeng
|
Kunst, kultur og kreativitet, 20 studiepoeng |
Natur, helse og bevegelse, 20 studiepoeng
|
35 dager i barnehage |
Integrert i alle emner |
|
2.studieår |
Språk, tekst og matematikk, 20 studiepoeng
|
Samfunn, religion, livssyn og etikk, 20 studiepoeng |
Forsterkning: |
40 dager i barnehage |
||
3. studieår |
Fordypning, 30 studiepoeng. Mulighet for internasjonalt semester |
Bacheloroppgave, 15 studiepoeng |
25 dager i barnehage |
|||
Ledelse, samarbeid og utviklingsarbeid, 15 studiepoeng |
Vurderingsskjema
Vurderingsskjema for praksis i barnehagelærerutdanningen.docx
Eksempel på Vurderingsskjema(word)
Vurderingsskjema: veiledning til utfylling
Lønn
Honorar etter avtale introdusjonsfilm(screencast-o-matic)
Diverse skjema
Praksislæreravtale for desentralisert BLU 2021.doc.docx
Håndbok for praksis i barnehagelærerutdanningen, Campus Alta .pdf
Master grunnskolelærer 1. til 7. trinn tilbys ved campus Tromsø, campus Alta og GLU Fleks - velg riktig campus for nærmere informasjon.
Master grunnskolelærer 1-7 GLU Fleks
I den 5-årige grunnskolelærerutdanningen er praksis en obligatorisk del av studiet. Målet for praksisstudiene er at lærerstudentene får vokse inn i lærerrollen som nysgjerrig og forskende, i tett samarbeid med praksislærere og faglærere. Praksis er fordelt på 110 dager over fire år. Gjennomføring av praksis skjer ved grunnskoler som universitetet har en samarbeidsavtale med.
Dokumentarkiv:
Håndbok for praksis
Utvidet skjema for undervisningsplanlegging
Enkelt skjema for undervisningsplanlegging
Felles praksisreglement ILP
Taushetserklæring
Gruppeavtale
Mal for midtveisevaluering
Forventningsnotat 1. året
Notat om utviklingsmål 2.-4. studieår
Varsel om fare for ikke bestått praksis
Informasjon om vårpraksis 4. året
Vurderingsrapport LER-1621 1. år GLU fleks.docx
Vurderingsrapport LER-1622 2. år GLU fleks.docx
Vurderingsrapport LER-2620 3. år GLU fleks.docx
Vurderingsrapport LER-3620 4. år GLU fleks.docx
Praksisemner og emneplaner
Følgende praksisemner går studieåret 2024-2025:
LER-1621 Praksis 1. studieår. Lærerutdanning 1.-7. trinn - Narvik
LER-1622 Praksis 2. studieår. Lærerutdanning 1.-7. trinn - Midt-Troms
LER-2620 Praksis 3. studieår. Lærerutdanning 1.-7. trinn - Harstad
Praksisperioder 2024-2025
Narvik: Uke 43-44 og 5-7
Midt-Troms: Uke 42-44 og 5-7
Harstad: 43-44 og 6-9
Praksisforberedende møte Narvik: 22. oktober kl. 14.15-15.45
Praksisforberedende møte Midt-Troms: 24. september kl. 14.15-15.45
Praksisforberedende møte Harstad (digitalt): 9. oktober kl. 14.15-15.45
Studieplan
Oppbygning og fullstendig studieplan finnes på studiesidene til UiT
1. studieår: praksis på 3. - 7. trinn
2. studieår: praksis på 1. - 2. trinn
3. studieår: praksis på 5. - 7. trinn
4. studieår: praksis på 1. - 2. trinn
Ansvar og oppgaver i praksis:
For- og etterarbeid til praksis er en obligatorisk del av lærerutdanningen. Hver student har ansvar for aktiv deltakelse i planlegging, gjennomføring og etterarbeid knyttet til denne. På praksisskolen skal studenten alene eller sammen med medstudenter planlegge, gjennomføre og vurdere undervisning under veiledning av praksislærer og faglærer. Studentene skal delta i og få kunnskap om ulike arbeidsoppgaver utover undervisning som er knyttet til læreryrket og få kunnskap om skolen som organisasjon og samfunnsinstitusjon og lærerens rettigheter og plikter. Studentene skal følge praksislærerens arbeidstidsordning og må påregne lange arbeidsdager. Kjernetid på skolen er kl 08:00 – 16:00. I tillegg kommer tid til egne forberedelser.
Etter endt praksis skal studenten levere underskrevet vurderingsrapport i eksamenssystemet Wiseflow. Det går fint med digital underskrift. Vurderingsrapporten leveres senest 14 dager etter siste dag i praksis. Dersom du får problemer med å overholde fristen, må du ta kontakt med eksamensgruppa på ILP.
Skikkethet
Skikkethetsvurdering skal inngå i en helhetsvurdering av studentens faglige, pedagogiske og personlige forutsetninger for å kunne fungere som lærer, jf. Forskrift om skikkethetsvurdering i høyere utdanning, fastsatt av Kunnskapsdepartementet 30. juni 2006. I denne forskriften er det beskrevet en rekke konkrete krav for hva en skikketlærerskal være i stand til å gjøre. Det betyr at alle som er i kontakt med en student, må kjenne til innholdet i skikkethetsforskriften. En skikkethetsvurdering skal være en veileder og støtte for studenten det angår og i første rekke en hjelp for å komme seg videre i studiet.
Les mer om skikkethet på UiTs nettsider for skikkethet.
Tilrettelegging
Om du har behov for tilrettelegging av praksis sendes søknad til rådgiver for praksis via eDialog.
Søknadsfrist:
Studenter på 1. studieår: 15. september.
Studenter på 2. studieår: 1. mai.
For å være praksislærer kreves det godkjent fagutdanning, praktisk-pedagogisk lærerutdanning eller annen lærerutdanning og minimum 3 års praksis som lærer.
Oppgaver og ansvar
Praksislærer har hovedansvaret for planlegging og gjennomføring av praksisopplæring for den enkelte studentgruppe etter gjeldende avtaleverk og universitetets studieplaner. Praksislærerne har sammen med faglærere fra ILP ansvar for veiledning og oppfølging i tråd med føringene i emneplanene.
Studentene skal hele tida møte utfordringer og ha nye læringsmål å strekke seg etter. Det er praksislærerens ansvar å legge til rette for at det sammenlignet med tidligere vurderinger skjer en kontinuerlig videreutvikling hos studentene og at studenten oppfordres til utprøvinger i praksis. Praksislæreren skal være tydelig og konkret i sine vurderinger av hva den enkelte student må arbeide videre med i forhold til praksisopplæringen.
Utfyllende beskrivelser av praksislærer og praksisskolens oppgaver kan leses i håndbok for praksis, se dokumentarkiv på toppen.
Om veiledning og vurdering
Veiledning og vurdering av studenter i praksis følger retningslinjer som kan leses i Håndbok for praksisstudier GLU.
Dokument: Vurdering og veiledning i praksisperioden
Vurderingsrapporter:
Formålet med vurdering i praksis er å støtte opp om læring og utvikling hos den enkelte student. Vurderingen skal gi studentene et klart bilde av hvordan de ligger an i forhold til læringsutbyttet for praksisstudiet og samtidig gi «framovermeldinger» om utviklingsmuligheter den enkelte student har. Vurderingen «følger» studenten og studenten skal levere kopi av vurderingen til ny praksislærer påfølgende studieår. Vurderingsrapporten skrives både av praksislærer og student i samme dokument. Dokumentet leveres ferdig utfylt og underskrevet til studenten umiddelbart etter endt praksis på våren. Vurderingsrapporten leveres av studenten senest 14 dager etter endt praksis i eksamenssystemet Wiseflow.
Lønnskrav for praksislærere
De fleste praksislærere er inne på refusjonsordning, der lønn betales av hovedarbeidsgiver. Se fanen "Lønn og refusjon for praksislærere".
Oppgaver og ansvar
Som lærerutdanner med ansvar for praksisoppfølging er hovedoppgaven å samarbeide med praksislærer og studentene for å sikre god praksisopplæring. En av hovedoppgavene er å koble sammen relevant teori og praksis gjennom hele studieåret.
Det innebærer blant annet:
Før praksisoppfølging:
- sette seg inn i emnebeskrivelsen for gjeldende studieår
- møte studentene før oppfølging på praksisskolen
- delta på praksisforberedende møter på ILP (se tidspunkt øverst på denne siden)
- ta kontakt med praksislærer og avtale tidspunkt for oppfølging av studentene
Under praksis:
- følge opp praksisgruppen på praksisskolen
- delta i samtaler om tvil om bestått praksis
- melde fra til praksisadministrasjonen om behov for videre oppfølging av forhold knyttet til den enkelte students/studentgruppens praksisopplæring
- lese veiledningsdokument som grunnlag for samtale i praksis
- være en støtte for studentgruppen dersom det er utfordringer på praksisskolen
- praksisoppfølgingen skal inneholde:
- observasjon av undervisning til studentene; delta på før- og etterveiledning
- ha et eget møte med studentene
- ha et eget møte med praksislærer
Etter praksisperioden:
- Delta på evalueringsmøter
- Delta i vurderingsarbeidet av studentene
Oppgaver og ansvar
Rektor er leder for sin praksisskole og ansvarlig for at hele skolen inkluderes i å ta imot studenter i praksis. Dette innebærer blant annet:
Før første praksisperiode:
- velge ut lærere som skal ha praksislærerfunksjon ved skolen
- sende inn informasjon om praksislærere (navn, fag, trinn antall grupper) til praksisadministrasjonen innen tidsfrist
- sette seg inn i emneplaner for praksis
- legge til rette for at praktiske ting som nøkler, datatilgang, oppholdsrom, refleksvester o.l er klart når studentene kommer
- bistå praksislærere med å tilrettelegge for at studenter kan ha praksis i fordypningsfagene sine
- delta på samarbeidsmøter på ILP
Under praksisperiodene:
- gjøre studentene kjent med taushetsplikt og informere om fraværsregler
- gjennomføre rektors time for hvert studentkull
- bidra til at studentene får innsikt i skolens egenart, ledelse og organisasjon
- sørge for at hele skolen blir praksisarena, har et overordnet ansvar for at studentene blir delaktige i skolens fellesoppgaver
- hovedansvar for å skaffe kvalifisert vikar ved sykdom hos praksislærer. Ved langtidsfravær varsle praksisadministrasjonen ved ILP om dette
Etter praksisperiodene:
- Gjennomføre evaluering av praksisåret på egen skole
- Delta på evalueringer/samarbeidsmøter med ILP
Rektortime - skolelederens veiledningstime
I forbindelse med studentenes praksis, skal rektor ha en time med studentene i tillegg til en presentasjon av skolen ved oppstart av praksisperioden.
Innholdet i dette møte vil naturligvis ta utgangspunkt i det den enkelte skoleleder ønsker å fortelle om skolen, men fra UiT/ILP sin side er det ønskelig at spesielle temaer tas opp med studiekullene. Temaene tar utgangspunkt i læringsmålene for gjeldende studieår, og er et supplement til den veiledningen som praksislæreren gir. Ved fravær må faglederen/inspektøren ivareta rektortimen.
I skolelederens samtale med studentene, ønsker vi at disse temaene legges til grunn:
1.studieår:
- Lærerrollen og klasseledelse
- Skolens pedagogiske profil
- Spørsmål fra studentene
2.studieår:
- Hjem-skole samarbeid
- Tilpasset opplæring og spesialundervisning
- Spørsmål fra studentene
3.studieår:
- Skolen som lærende organisasjon
- FoU-arbeid, aksjonslæring og forskning i skolen
- Spørsmål fra studentene
4.studieår:
- Skolens rolle i samfunnet
- Samarbeid om studentenes mastergradsarbeid
- Spørsmål fra studentene
Det er også naturlig at skolens satsningsområder og organisering blir presentert i rektors time.
Hele skolen som læringsarena
Hele skolen kan være praksisarena, selv om en eller to praksislærere har et særlig ansvar for veiledning og vurdering av studenter. Hele skolen som praksisarena innebærer blant annet at studentene inngår i arbeids- og læringsfellesskapet ved praksisskolen og kan delta i klasser der det er hensiktsmessig. I samarbeid med praksisfeltet skal studentene også kunne innhente empiri til oppgaver blant annet i forbindelse med FoU-arbeid og masteroppgave.
Studenter ved ILP kan søke om 4 uker praksis i utlandet på høstsemesteret på 4. studieår. Vi har avtale med følgende studiesteder:
- Port Elizabeth, Sør-Afrika
- Auckland, New Zealand (krever visum)
Man kan søke om å ta praksis i utlandet så lenge man innfrir vilkårene som er beskrevet i studieplanen:
- Normert studieprogresjon, altså ingen stryk i emner t.o.m. høstsemester 3.studieår
- Karaktergjennomsnitt C
Til søknaden ber vi også om at studentene utformer en begrunnelse for ønsket om å gjennomføre praksis i utlandet (ca 250 ord/ ½ side).
Studentens individuelle ansvar
- Søke om støtte til Lånekassen
- Bestilling av flyreise
- Reiseforsikring
- Gyldig pass
- Adferd på praksisstedet i tråd med retningslinjer for skikkethet, og som representant for UiT
Felles for avtalene
Avtalene mellom UiT v/ILP og praksisstedene er noe forskjellig utformet med tanke på formell tilknytning og praktisk planlegging i forkant av praksis. Felles for praksisstedene gjelder imidlertid at:
- Praksisoppholdets varighet kvalifiserer for støtte fra Lånekassen til reise og eventuelle skolepenger til vertsinstitusjon.
- ILP støtter studenter som gjennomfører praksisopphold i utlandet med inntil kr 4000,-. Støtten forutsettes å delvis dekke utgifter til eksempelvis bosted, visum og eventuelle vaksiner, og utbetales etterskuddsvis mot reiseregning.
Krav til studenter som er innvilget utenlandspraksis finner du her.
Master grunnskolelærer 1-7 Tromsø
I den 5-årige grunnskolelærerutdanningen er praksis en obligatorisk del av studiet. Det gjelder begge programmene i grunnskolelærerutdanninga; GLU 1-7 og GLU 5-10. Målet for praksisstudiene er at lærerstudentene får vokse inn i lærerrollen som nysgjerrig og forskende, i tett samarbeid med praksislærere og faglærere. Praksis er fordelt på 110 dager over fire år. I det femte studieåret er kontakten med praksis knyttet til innhenting av data til masteroppgaven. Gjennomføring av praksis skjer ved grunnskoler som universitetet har en samarbeidsavtale med. Du kan ikke jobbe som vikar når du er i praksis, da praksis skal være veiledet.
Dokumentarkiv
Håndbok for praksis GLU
Utvidet skjema for undervisningsplanlegging
Enkelt skjema for undervisningsplanlegging
Felles praksisreglement ILP
Taushetserklæring
Gruppeavtale
Varsel om fare for ikke bestått praksis
Mal for midtveisevaluering
Forventningsnotat 1. året
Notat om utviklingsmål 2. - 4. år
Skjema for undervisningsplanlegging - kun 3. året
Informasjon om vårpraksis 4. året
Vurderingsrapport - 1. studieår
Vurderingsrapport - 2. studieår
Vurderingsrapport - 3. studieår
Vurderingsrapport - 4. studieår
Praksisemner og emneplaner
Følgende praksisemner går studieåret 2024-2025:
LER-1601 Praksis 1. studieår. Lærerutdanning 1.-7. trinn
LER-1602 Praksis 2. studieår. Lærerutdanning 1.-7. trinn
LER-2600 Praksis 3. studieår. Lærerutdanning 1.-7. trinn
LER-3600 Praksis 4. studieår. Lærerutdanning 1.-7. trinn
Plan over møter og praksisperioder 2024-25
LER-1601 (1.år): Uke 44-45 og 6-8
LER-1602 (2.år): Uke 42-44 og 6-8
LER-2600 (3.år): Uke 43-44 og 5-8
LER-3600 (4.år): Uke 41-44 og 11-12
Praksisforberedende møte er for studenter, praksislærer og faglærere. Datoene er som følger:
LER-1601 (1.år): Onsdag 16.10.24, kl 14.15-15.45
LER-1602 (2.år): Mandag 30.09.24, kl 14.15-15.45
LER-2600 (3.år): Mandag 07.10.24, kl 14.15-15.45
LER-3600 (4.år): Mandag 23.09.24, kl 14.15-15.45
Oversikt praksisuker pr semester
Tilrettelegging
Studenter som har behov for tilpasning av praksis (geografi) og kan dokumentere behov for tilpasning gitt visse kriterier må søke om dette via eDialog.
Ansvar og oppgaver i praksis:
For- og etterarbeid til praksis er en obligatorisk del av lærerutdanningen. Hver student har ansvar for aktiv deltakelse i planlegging, gjennomføring og etterarbeid knyttet til denne. På praksisskolen skal studenten alene eller sammen med medstudenter planlegge, gjennomføre og vurdere undervisning under veiledning av praksislærer og faglærer. Studentene skal delta i og få kunnskap om ulike arbeidsoppgaver utover undervisning som er knyttet til læreryrket og få kunnskap om skolen som organisasjon og samfunnsinstitusjon og lærerens rettigheter og plikter. Studentene skal følge praksislærerens arbeidstidsordning og må påregne lange arbeidsdager. Kjernetid på skolen er kl 08:00 – 16:00. I tillegg kommer tid til egne forberedelser. Etter endt praksis skal studenten levere underskrevet vurderingsrapport i eksamenssystemet Wiseflow. Det går fint med digital underskrift. Vurderingsrapporten leveres senest 14 dager etter siste dag i praksis. Dersom du får problemer med å overholde fristen, må du ta kontakt med eksamensgruppa på ILP.
Skikkethet
Skikkethetsvurdering skal inngå i en helhetsvurdering av studentens faglige, pedagogiske og personlige forutsetninger for å kunne fungere som lærer, jf. Forskrift om skikkethetsvurdering i høyere utdanning, fastsatt av Kunnskapsdepartementet 30. juni 2006. I denne forskriften er det beskrevet en rekke konkrete krav for hva en skikketlærerskal være i stand til å gjøre. Det betyr at alle som er i kontakt med en student, må kjenne til innholdet i skikkethetsforskriften. En skikkethetsvurdering skal være en veileder og støtte for studenten det angår og i første rekke en hjelp for å komme seg videre i studiet.
Les mer om skikkethet på UiTs nettsider for skikkethet.
Tilrettelegging
Om du har behov for tilrettelegging av praksis f.eks. i forbindelse med omsorg av små barn, toppidrett eller andre årsaker kan du sende oss en henvedelse her så vil vi ta kontakt med deg.
Søknadsfrister:
Studenter på 1. studieår: 15. september
Studenter på 2.- 4. studieår: 1. mai.
For å være praksislærer kreves det godkjent fagutdanning, praktisk-pedagogisk lærerutdanning eller annen lærerutdanning og minimum 3 års praksis som lærer.
Oppgaver og ansvar
Praksislærer har hovedansvaret for planlegging og gjennomføring av praksisopplæring for den enkelte studentgruppe etter gjeldende avtaleverk og universitetets studieplaner. Praksislærerne har sammen med faglærere fra ILP ansvar for veiledning og oppfølging i tråd med føringene i emneplanene.
Studentene skal hele tida møte utfordringer og ha nye læringsmål å strekke seg etter. Det er praksislærerens ansvar å legge til rette for at det sammenlignet med tidligere vurderinger skjer en kontinuerlig videreutvikling hos studentene og at studenten oppfordres til utprøvinger i praksis. Praksislæreren skal være tydelig og konkret i sine vurderinger av hva den enkelte student må arbeide videre med i forhold til praksisopplæringen.
Om veiledning og vurdering
Veiledning og vurdering av studenter i praksis følger retningslinjer som kan leses i Håndbok for praksisstudier GLU.
Dokument: Vurdering og veiledning i praksisperioden
Vurderingsrapporter:
Formålet med vurdering i praksis er å støtte opp om læring og utvikling hos den enkelte student. Vurderingen skal gi studentene et klart bilde av hvordan de ligger an i forhold til læringsutbyttet for praksisstudiet og samtidig gi «framovermeldinger» om utviklingsmuligheter den enkelte student har. Vurderingen «følger» studenten og studenten skal levere kopi av vurderingen til ny praksislærer påfølgende studieår. Vurderingsrapporten skrives både av praksislærer og student i samme dokument. Dokumentet leveres ferdig utfylt og underskrevet til studenten umiddelbart etter endt praksis på våren. Vurderingsrapporten leveres av studenten senest 14 dager etter endt praksis i eksamenssystemet Wiseflow.
Lønnskrav for praksislærere
Praksislærere er inne på refusjonsordning, der lønn betales av hovedarbeidsgiver. Se fanen "Lønn og refusjon for praksislærere".
Oppgaver og ansvar
Som lærerutdanner med ansvar for praksisoppfølging er hovedoppgaven å samarbeide med praksislærer og studentene for å sikre god praksisopplæring. En av hovedoppgavene er å koble sammen relevant teori og praksis gjennom hele studieåret.
Det innebærer blant annet:
Før praksisoppfølging:
- sette seg inn i emnebeskrivelsen for gjeldende studieår
- møte studentene før oppfølging på praksisskolen
- delta på praksisforberedende møter på ILP (se tidspunkt øverst på denne siden)
- ta kontakt med praksislærer og avtale tidspunkt for oppfølging av studentene
Under praksis:
- følge opp praksisgruppen på praksisskolen
- delta i samtaler om tvil om bestått praksis
- melde fra til praksisadministrasjonen om behov for videre oppfølging av forhold knyttet til den enkelte students/studentgruppens praksisopplæring
- lese veiledningsdokument som grunnlag for samtale i praksis
- være en støtte for studentgruppen dersom det er utfordringer på praksisskolen
- praksisoppfølgingen skal inneholde:
- observasjon av undervisning til studentene; delta på før- og etterveiledning
- ha et eget møte med studentene
- ha et eget møte med praksislærer
Etter praksisperioden:
- Delta på evalueringsmøter på campus
- Delta i vurderingsarbeidet av studentene - være sensor i Wiseflow på vurderingsrapporten fra praksis
Oppgaver og ansvar
Rektor er leder for sin praksisskole og ansvarlig for at hele skolen inkluderes i å ta imot studenter i praksis. Dette innebærer blant annet:
Før første praksisperiode:
- velge ut lærere som skal ha praksislærerfunksjon ved skolen
- sende inn informasjon om praksislærere (navn, fag, trinn antall grupper) til praksisadministrasjonen innen tidsfrist
- sette seg inn i emneplaner for praksis
- legge til rette for at praktiske ting som nøkler, datatilgang, oppholdsrom, refleksvester o.l er klart når studentene kommer
- bistå praksislærere med å tilrettelegge for at studenter kan ha praksis i fordypningsfagene sine
- delta på samarbeidsmøter på ILP
Under praksisperiodene:
- gjøre studentene kjent med taushetsplikt og informere om fraværsregler
- gjennomføre rektors time for hvert studentkull
- bidra til at studentene får innsikt i skolens egenart, ledelse og organisasjon
- sørge for at hele skolen blir praksisarena, har et overordnet ansvar for at studentene blir delaktige i skolens fellesoppgaver
- hovedansvar for å skaffe kvalifisert vikar ved sykdom hos praksislærer. Ved langtidsfravær varsle praksisadministrasjonen ved ILP om dette
Etter praksisperiodene:
- Gjennomføre evaluering av praksisåret på egen skole
- Delta på evalueringer/samarbeidsmøter med ILP
Rektortime - skolelederens veiledningstime
I forbindelse med studentenes praksis, skal rektor ha en time med studentene i tillegg til en presentasjon av skolen ved oppstart av praksisperioden.
Innholdet i dette møte vil naturligvis ta utgangspunkt i det den enkelte skoleleder ønsker å fortelle om skolen, men fra UiT/ILP sin side er det ønskelig at spesielle temaer tas opp med studiekullene. Temaene tar utgangspunkt i læringsmålene for gjeldende studieår, og er et supplement til den veiledningen som praksislæreren gir. Ved fravær må faglederen/inspektøren ivareta rektortimen.
I skolelederens samtale med studentene, ønsker vi at disse temaene legges til grunn:
1.studieår:
- Lærerrollen og klasseledelse
- Skolens pedagogiske profil
- Spørsmål fra studentene
2.studieår:
- Hjem-skole samarbeid
- Tilpasset opplæring og spesialundervisning
- Spørsmål fra studentene
3.studieår:
- Skolen som lærende organisasjon
- FoU-arbeid, aksjonslæring og forskning i skolen
- Spørsmål fra studentene
4.studieår:
- Skolens rolle i samfunnet
- Samarbeid om studentenes mastergradsarbeid
- Spørsmål fra studentene
Det er også naturlig at skolens satsningsområder og organisering blir presentert i rektors time.
Hele skolen som læringsarena
Hele skolen kan være praksisarena, selv om en eller to praksislærere har et særlig ansvar for veiledning og vurdering av studenter. Hele skolen som praksisarena innebærer blant annet at studentene inngår i arbeids- og læringsfellesskapet ved praksisskolen og kan delta i klasser der det er hensiktsmessig. I samarbeid med praksisfeltet skal studentene også kunne innhente empiri til oppgaver blant annet i forbindelse med FoU-arbeid og masteroppgave
Praksis i utlandet
Studenter ved ILP kan søke om 4 uker praksis i utlandet på høstsemesteret på 4. studieår. Vi har avtale med følgende studiesteder:
- Port Elizabeth, Sør-Afrika*
- Auckland, New Zealand (krever visum)
Man kan søke om å ta praksis i utlandet så lenge man innfrir vilkårene som er beskrevet i studieplanen:
- Normert studieprogresjon, altså ingen stryk i emner t.o.m. høstsemester 3.studieår
- Karaktergjennomsnitt C
Til søknaden ber vi også om at studentene utformer en begrunnelse for ønsket om å gjennomføre praksis i utlandet (ca 250 ord/ ½ side).
Studentens individuelle ansvar
- Søke om støtte til Lånekassen
- Bestilling av flyreise
- Reiseforsikring
- Gyldig pass
- Adferd på praksisstedet i tråd med retningslinjer for skikkethet, og som representant for UiT
Felles for avtalene
Avtalene mellom UiT v/ILP og praksisstedene er noe forskjellig utformet med tanke på formell tilknytning og praktisk planlegging i forkant av praksis. Felles for praksisstedene gjelder imidlertid at:
- Praksisoppholdets varighet kvalifiserer for støtte fra Lånekassen til reise og eventuelle skolepenger til vertsinstitusjon.
- ILP støtter studenter som gjennomfører praksisopphold i utlandet med inntil kr 4000,-. Støtten forutsettes å delvis dekke utgifter til eksempelvis bosted, visum og eventuelle vaksiner, og utbetales etterskuddsvis mot reiseregning.
Krav til studenter som er innvilget utenlandspraksis finner du her.
Praksiskonsulent:
Linda Halvorsen Lyngedal
linda.halvorsen.lyngedal@uit.no
776 46677
Master grunnskolelærer 1-7 Alta
I den 5-årige grunnskolelærerutdanningen er praksis en obligatorisk del av studiet. Det gjelder begge programmene i grunnskolelærerutdanninga; GLU 1-7 og GLU 5-10. Målet for praksisstudiene er at lærerstudentene får vokse inn i lærerrollen som nysgjerrig og forskende, i tett samarbeid med praksislærere og faglærere. Praksis er fordelt på 22 uker over fire år. I det femte studieåret er kontakten med praksis knyttet til innhenting av data til masteroppgaven. Gjennomføring av praksis skjer ved grunnskoler som universitetet har en samarbeidsavtale med. Praksis gjennomføres i grupper på inntil 4 studenter.
Mer detaljert informasjonen om innhold fra denne siden kan leses i 2023-2024 Håndbok for praksisstudier Alta - Tromsø - GLU Fleks
Dokumentarkiv:
Dokument for undervisningsplanlegging og veiledning
Enkelt skjema for undervisningsplanlegging
Utvidet skjema for undervisningsplanlegging GLU.docx
Felles praksisreglement ILP - versjon H2021.pdf
Taushetserklæring
Gruppeavtale
Mal midtveisvurdering GLU
2023-2024 Håndbok for praksisstudier Alta - Tromsø - GLU Fleks
Utvidet skjema for undervisningsplanlegging GLU.docx
Vurderingsrapporter:
1-7 Vurderingsrapport 1.år Alta.docx
1-7 Vurderingsrapport 2.år Alta.docx
1-7 Vurderingsrapport 3.år Alta.docx
1-7Vurderingsrapport 4.år Alta.docx
Praksisemner og emneplaner
Følgende praksisemner går studieåret 2022-2023:
LER 1611 Praksis 1.studieår. Lærerutdanning 1.-7.trinn - 0 stp
LER-1612 Praksis 2. studieår. Lærerutdanning 1.-7. trinn - 0 stp
LER-2610 Praksis 3. studieår. Lærerutdanning 1.-7. trinn - 0 stp
LER-3610 Praksis 4. studieår. Lærerutdanning 1.-7. trinn - 0 stp
Plan over praksisperioder 2024-2025
1.studieår 1-7 og 5-10: Uke 42 + 11,12,13. I Tillegg kommer ITP (introduksjon til praksis) i uke 41
2.studieår 1-7 og 5-10: Uke 41,42,43 + 11,12,13
3.studieår 1-7 og 5-10: Uke 45,46 + 4,5,6,7
4.studieår 1-7 og 5-10: Uke 41,42,43,44 + 14,15
Studieplan
Oppbygning og fullstendig studieplan finnes på studiesidene til UiT Studieplan
1. studieår: praksis på 3. - 4. trinn
2. studieår: praksis på 1. - 2. trinn
3. studieår: praksis på 4. - 7. trinn
4. studieår: praksis på 2.- 7.trinn
Ansvar og oppgaver i praksis:
For- og etterarbeid til praksis er en obligatorisk del av lærerutdanningen. Hver student har ansvar for aktiv deltakelse i planlegging, gjennomføring og etterarbeid knyttet til denne. På praksisskolen skal studenten alene eller sammen med medstudenter planlegge, gjennomføre og vurdere undervisning under veiledning av praksislærer og faglærer. Studentene skal delta i og få kunnskap om ulike arbeidsoppgaver utover undervisning som er knyttet til læreryrket og få kunnskap om skolen som organisasjon og samfunnsinstitusjon og lærerens rettigheter og plikter. Studentene skal følge praksislærerens arbeidstidsordning og må påregne lange arbeidsdager. Kjernetid på skolen er kl 08:00 – 16:00. I tillegg kommer tid til egne forberedelser.
Skikkethet
Skikkethetsvurdering skal inngå i en helhetsvurdering av studentens faglige, pedagogiske og personlige forutsetninger for å kunne fungere som lærer, jf. Forskrift om skikkethetsvurdering i høyere utdanning, fastsatt av Kunnskapsdepartementet 30. juni 2006. Forskriften er under revisjon og studenter omfattes av til enhver tid gjeldende forskrift.
Les mer om skikkethet på UiTs nettsider for skikkethet.
Tilrettelegging
Om du har behov for tilrettelegging av praksis sendes søknad via edialog
Søknadsfrister:
Studenter på 1. studieår: 15. september
Studenter på 2.-4. studieår: 1. mai.
Vurderingsrapporter:
1-7 Vurderingsrapport 1.år Alta.docx
1-7 Vurderingsrapport 2.år Alta.docx
Oppgaver og ansvar
Praksislærer har hovedansvaret for planlegging og gjennomføring av praksisopplæring for den enkelte studentgruppe etter gjeldende avtaleverk og universitetets studieplaner. Praksislærerne har sammen med faglærere fra ILP ansvar for veiledning og oppfølging i tråd med føringene i emneplanene.
Studentene skal hele tida møte utfordringer og ha nye læringsmål å strekke seg etter. Det er praksislærerens ansvar å legge til rette for at det sammenlignet med tidligere vurderinger skjer en kontinuerlig videreutvikling hos studentene og at studenten oppfordres til utprøvinger i praksis. Praksislæreren skal være tydelig og konkret i sine vurderinger av hva den enkelte student må arbeide videre med i forhold til praksisopplæringen.
Utfyllende beskrivelser av praksislærer og praksisskolens oppgaver kan leses i håndbok for praksis
Om veiledning og vurdering
Veiledning og vurdering av studenter i praksis følger retningslinjer som kan leses i håndbok for praksis
Vurderingsrapporter:
1-7 Vurderingsrapport 1.år Alta.docx
1-7 Vurderingsrapport 2.år Alta.docx
1-7 Vurderingsrapport 3.år Alta.docx
1-7Vurderingsrapport 4.år Alta.docx
Lønnskrav for praksislærere
Praksislærere for studenter ved campus Alta er inne på refusjonsordning, der lønn betales av hovedarbeidsgiver. Se fanen "Lønn og refusjon for praksislærere".
Oppgaver og ansvar
Som lærerutdanner med ansvar for praksisoppfølging er hovedoppgaven å samarbeide med praksislærer, studenter samt rådgiver for praksis for å sikre god praksisopplæring. En av hovedoppgavene er å koble sammen relevant teori og praksis gjennom hele studieåret.
Det innebærer blant annet:
Før praksisoppfølging:
- sette seg inn i emnebeskrivelsen for gjeldende studieår
- møte studentene før oppfølging på praksisskolen
- delta på praksisforberedende møter på ILP
- ta kontakt med praksislærer og avtale tidspunkt for oppfølging av studentene
Under praksis:
- følge opp praksisgruppen på praksisskolen
- delta i samtaler om tvil om bestått praksis
- melde fra til praksisadministrasjonen om behov for videre oppfølging av forhold knyttet til den enkelte students/studentgruppens praksisopplæring
- lese veiledningsdokument som grunnlag for samtale i praksis
- være en støtte for studentgruppen dersom det er utfordringer på praksisskolen
- praksisoppfølgingen skal inneholde:
- observasjon av undervisning til studentene; delta på før- og etterveiledning
- ha et eget møte med studentene
- ha et eget møte med praksislærer
Etter praksisperioden:
- Delta på evalueringsmøter på campus (se tidspunkt øverst på denne siden)
- Delta i vurderingsarbeidet av studentene
Oppgaver og ansvar
Rektor er leder for sin praksisskole og ansvarlig for at hele skolen inkluderes i å ta imot studenter i praksis. Dette innebærer blant annet:
Før første praksisperiode:
- velge ut lærere som skal ha praksislærerfunksjon ved skolen
- sende inn informasjon om praksislærere (navn, fag, trinn antall grupper) til praksisadministrasjonen innen tidsfrist
- sette seg inn i emneplaner for praksis
- legge til rette for at praktiske ting som nøkler, datatilgang, oppholdsrom, refleksvester o.l er klart når studentene kommer
- bistå praksislærere med å tilrettelegge for at studenter kan ha praksis i fordypningsfagene sine
- delta på samarbeidsmøter på ILP
Under praksisperiodene:
- gjøre studentene kjent med taushetsplikt og informere om fraværsregler
- gjennomføre rektors time for hvert studentkull
- bidra til at studentene får innsikt i skolens egenart, ledelse og organisasjon
- sørge for at hele skolen blir praksisarena, har et overordnet ansvar for at studentene blir delaktige i skolens fellesoppgaver
- hovedansvar for å skaffe kvalifisert vikar ved sykdom hos praksislærer. Ved langtidsfravær varsle praksisadministrasjonen ved ILP om dette
Etter praksisperiodene:
- Gjennomføre evaluering av praksisåret på egen skole
- Delta på evalueringer/samarbeidsmøter med ILP
Rektortime - skolelederens veiledningstime
I forbindelse med studentenes praksis, skal rektor ha en time med studentene i tillegg til en presentasjon av skolen ved oppstart av praksisperioden.
Innholdet i dette møte vil naturligvis ta utgangspunkt i det den enkelte skoleleder ønsker å fortelle om skolen, men fra UiT/ILP sin side er det ønskelig at spesielle temaer tas opp med studiekullene. Temaene tar utgangspunkt i læringsmålene for gjeldende studieår, og er et supplement til den veiledningen som praksislæreren gir. Ved fravær må faglederen/inspektøren ivareta rektortimen.
I skolelederens samtale med studentene, ønsker vi at disse temaene legges til grunn:
1.studieår:
- Lærerrollen og klasseledelse
- Skolens pedagogiske profil
- Spørsmål fra studentene
2.studieår:
- Hjem-skole samarbeid
- Tilpasset opplæring og spesialundervisning
- Spørsmål fra studentene
3.studieår:
- Skolen som lærende organisasjon
- FoU-arbeid, aksjonslæring og forskning i skolen
- Spørsmål fra studentene
4.studieår:
- Skolens rolle i samfunnet
- Samarbeid om studentenes mastergradsarbeid
- Spørsmål fra studentene
Det er også naturlig at skolens satsningsområder og organisering blir presentert i rektors time.
Praksis i utlandet
Studenter ved ILP kan søke om 4 uker praksis i utlandet på vårsemesteret på 3. studieår. Vi har avtale med følgende studiesteder:
- Port Elizabeth, Sør-Afrika*
- Auckland, New Zealand (krever visum)
Man kan søke om å ta praksis i utlandet så lenge man innfrir vilkårene som er beskrevet i studieplanen:
- Normert studieprogresjon, altså ingen stryk i emner t.o.m. høstsemester 3.studieår
- Karaktergjennomsnitt C
Til søknaden ber vi også om at studentene utformer en begrunnelse for ønsket om å gjennomføre praksis i utlandet (ca 250 ord/ ½ side).
Studentens individuelle ansvar
- Søke om støtte til Lånekassen
- Bestilling av flyreise
- Reiseforsikring
- Gyldig pass
- Adferd på praksisstedet i tråd med retningslinjer for skikkethet, og som representant for UiT
Felles for avtalene
Avtalene mellom UiT v/ILP og praksisstedene er noe forskjellig utformet med tanke på formell tilknytning og praktisk planlegging i forkant av praksis. Felles for praksisstedene gjelder imidlertid at:
- Praksisoppholdets varighet kvalifiserer for støtte fra Lånekassen til reise og eventuelle skolepenger til vertsinstitusjon.
- ILP støtter studenter som gjennomfører praksisopphold i utlandet med inntil kr 4000,-. Støtten forutsettes å delvis dekke utgifter til eksempelvis bosted, visum og eventuelle vaksiner, og utbetales etterskuddsvis mot reiseregning.
Krav til studenter som er innvilget utenlandspraksis finner du her.
Eva Mikkelsen
Seniorrådgiver, Grunnskolelærerutdanning 1-7 og 5-10 i Alta
Telefon: 78450273
eva.mikkelsen@uit.no
For henvendelser angående tilrettelegging kan du sende henvendelsen via edialog
Master grunnskolelærer for 5. til 10. trinn er en femårig utdanning som tilbys både campus i Tromsø og Alta. Velg aktuelt campus for nærmere informasjon om praksis ved våre to campus.
Master grunnskolelærer 5-10 Tromsø
I den 5-årige grunnskolelærerutdanningen er praksis en obligatorisk del av studiet. Det gjelder begge programmene i grunnskolelærerutdanninga; GLU 1-7 og GLU 5-10. Målet for praksisstudiene er at lærerstudentene får vokse inn i lærerrollen som nysgjerrig og forskende, i tett samarbeid med praksislærere og faglærere. Praksis er fordelt på 110 dager over fire år. I det femte studieåret er kontakten med praksis knyttet til innhenting av data til masteroppgaven Gjennomføring av praksis skjer ved grunnskoler som universitetet har en samarbeidsavtale med. Du kan ikke jobbe som vikar når du er i praksis, da praksis skal være veiledet.
Dokumentarkiv
Håndbok for praksis
Utvidet skjema for undervisningsplanlegging
Enkelt skjema for undervisningsplanlegging
Skjema for undervisningsplanlegging - kun for 3. året
Felles praksisreglement for profesjonsutdanningene ved ILP
Taushetserklæring
Gruppeavtale
Mal for midtveisevaluering
Varsel om fare for ikke bestått praksis
Forventningsnotat 1. året
Notat om utviklingsmål 2.-4. studieår
Informasjon om vårpraksis 4. året
Vurderingsrapport - 1. studieår
Vurderingsrapport - 2. studieår
Vurderingsrapport - 3. studieår
Vurderingsrapport - 4. studieår
Praksisemner og emneplaner
Følgende praksisemner går 2024-2025:
LER-1651 Praksis 1. studieår. Lærerutdanning 5.-10. trinn
LER-1652 Praksis 2. studieår. Lærerutdanning 5.-10. trinn
LER-2650 Praksis 3. studieår. Lærerutdanning 5.-10. trinn
LER-3650 Praksis 4. studieår. Lærerutdanning 5.-10. trinn
Plan over møter og praksisperioder studieåret 2024-2025
LER-1651 (1.år): Uke 44-45 og 5-8
LER-1652 (2.år): Uke 43-45 og 5-8
LER-2650 (3.år): Uke 43-45 og 5-8
LER-3650 (4.år): Uke 41-44 og 11-12
Praksisforberedende møte er for studenter, praksislærer og faglærere. Datoene er som følger:
LER-1651 (1.år): Tirsdag 22.10.24, kl 14.15-16.00.
LER-1652 (2.år): Tirsdag 08.10.24, kl 14.15-16.00.
LER-2650 (3.år): Mandag 14.10.24, kl 14.15-16.00.
LER-3650 (4.år): Tirsdag 24.09.24, kl 14.15-16.00.
Oversikt praksisuker pr semester
Studenter som har behov for tilpasning av praksis (geografi) og kan dokumentere behov for tilpasning gitt visse kriterier må søke om dette via eDialog.
Ansvar og oppgaver i praksis:
For- og etterarbeid til praksis er en obligatorisk del av lærerutdanningen. Hver student har ansvar for aktiv deltakelse i planlegging, gjennomføring og etterarbeid knyttet til denne. På praksisskolen skal studenten alene eller sammen med medstudenter planlegge, gjennomføre og vurdere undervisning under veiledning av praksislærer og faglærer. Studentene skal følge praksislærerens arbeidstidsordning og må påregne lange arbeidsdager. Kjernetid på skolen er kl 08:00 – 16:00. I tillegg kommer tid til egne forberedelser.
Etter endt praksis skal studenten levere underskrevet vurderingsrapport i eksamenssystemet Wiseflow. Det går fint med digital underskrift. Vurderingsrapporten leveres senest 14 dager etter siste dag i praksis. Dersom du får problemer med å overholde fristen, må du ta kontakt med eksamensgruppa på ILP.
Skikkethet
Skikkethetsvurdering skal inngå i en helhetsvurdering av studentens faglige, pedagogiske og personlige forutsetninger for å kunne fungere som lærer, jf. Forskrift om skikkethetsvurdering i høyere utdanning, fastsatt av Kunnskapsdepartementet 30. juni 2006. I denne forskriften er det beskrevet en rekke konkrete krav for hva en skikketlærerskal være i stand til å gjøre. Det betyr at alle som er i kontakt med en student, må kjenne til innholdet i skikkethetsforskriften. En skikkethetsvurdering skal være en veileder og støtte for studenten det angår og i første rekke en hjelp for å komme seg videre i studiet.
Les mer om skikkethet på UiTs nettsider for skikkethet.
Tilrettelegging
Om du har behov for tilrettelegging av praksis f.eks. i forbindelse med omsorg av små barn, toppidrett eller andre årsaker kan du sende oss en henvendelse via eDialog så vil vi ta kontakt med deg.
Søknadsfrister:
Studenter på 1. studieår: 15. september
Studenter på 2.-4. studieår: 1. mai.
For å være praksislærer kreves det godkjent fagutdanning, praktisk-pedagogisk lærerutdanning eller annen lærerutdanning og minimum 3 års praksis som lærer.
Oppgaver og ansvar
Praksislærer har hovedansvaret for planlegging og gjennomføring av praksisopplæring for den enkelte studentgruppe etter gjeldende avtaleverk og universitetets studieplaner. Praksislærerne har sammen med faglærere fra ILP ansvar for veiledning og oppfølging i tråd med føringene i emneplanene.
Studentene skal hele tida møte utfordringer og ha nye læringsmål å strekke seg etter. Det er praksislærerens ansvar å legge til rette for at det sammenlignet med tidligere vurderinger skjer en kontinuerlig videreutvikling hos studentene og at studenten oppfordres til utprøvinger i praksis. Praksislæreren skal være tydelig og konkret i sine vurderinger av hva den enkelte student må arbeide videre med i forhold til praksisopplæringen.
Utfyllende beskrivelser av praksislærer og praksisskolens oppgaver kan leses i Håndbok for praksisopplæring.
Om veiledning og vurdering
Veiledning og vurdering av studenter i praksis følger retningslinjer som kan leses i Håndbok for praksisstudier, se dokumentarkiv øverst.
Dokument: Vurdering og veiledning i praksisperioden
Vurderingsrapporter:
Formålet med vurdering i praksis er å støtte opp om læring og utvikling hos den enkelte student. Vurderingen skal gi studentene et klart bilde av hvordan de ligger an i forhold til læringsutbyttet for praksisstudiet og samtidig gi «framovermeldinger» om utviklingsmuligheter den enkelte student har. Vurderingen «følger» studenten og studenten skal levere kopi av vurderingen til ny praksislærer påfølgende studieår.Vurderingsrapporten skrives både av praksislærer og student i samme dokument. Dokumentet leveres ferdig utfylt og underskrevet til studenten umiddelbart etter endt praksis på våren. Vurderingsrapporten leveres av studenten senest 14 dager etter endt praksis i eksamenssystemet Wiseflow.
Lønnskrav for praksislærere
Praksislærere er inne på refusjonsordning, der lønn betales av hovedarbeidsgiver. Se fanen "Lønn og refusjon for praksislærere".
Oppgaver og ansvar
Som lærerutdanner med ansvar for praksisoppfølging er hovedoppgaven å samarbeide med praksislærer og studentene for å sikre god praksisopplæring. En av hovedoppgavene er å koble sammen relevant teori og praksis gjennom hele studieåret.
Det innebærer blant annet:
Før praksisoppfølging:
- sette seg inn i emnebeskrivelsen for gjeldende studieår
- møte studentene før oppfølging på praksisskolen
- delta på praksisforberedende møter på ILP (se tidspunkt øverst på denne siden)
- ta kontakt med praksislærer og avtale tidspunkt for oppfølging av studentene
Under praksis:
- følge opp praksisgruppen på praksisskolen
- delta i samtaler om tvil om bestått praksis
- melde fra til praksisadministrasjonen om behov for videre oppfølging av forhold knyttet til den enkelte students/studentgruppens praksisopplæring
- lese veiledningsdokument som grunnlag for samtale i praksis
- være en støtte for studentgruppen dersom det er utfordringer på praksisskolen
- praksisoppfølgingen skal inneholde:
- observasjon av undervisning til studentene; delta på før- og etterveiledning
- ha et eget møte med studentene
- ha et eget møte med praksislærer
Etter praksisperioden:
- Delta på evalueringsmøter på campus (se tidspunkt øverst på denne siden)
- Delta i vurderingsarbeidet av studentene
Oppgaver og ansvar
Rektor er leder for sin praksisskole og ansvarlig for at hele skolen inkluderes i å ta imot studenter i praksis. Dette innebærer blant annet:
Før første praksisperiode:
- velge ut lærere som skal ha praksislærerfunksjon ved skolen
- sende inn informasjon om praksislærere (navn, fag, trinn antall grupper) til praksisadministrasjonen innen tidsfrist
- sette seg inn i emneplaner for praksis
- legge til rette for at praktiske ting som nøkler, datatilgang, oppholdsrom, refleksvester o.l er klart når studentene kommer
- bistå praksislærere med å tilrettelegge for at studenter kan ha praksis i fordypningsfagene sine
- delta på samarbeidsmøter på ILP
Under praksisperiodene:
- gjøre studentene kjent med taushetsplikt og informere om fraværsregler
- gjennomføre rektors time for hvert studentkull
- bidra til at studentene får innsikt i skolens egenart, ledelse og organisasjon
- sørge for at hele skolen blir praksisarena, har et overordnet ansvar for at studentene blir delaktige i skolens fellesoppgaver
- hovedansvar for å skaffe kvalifisert vikar ved sykdom hos praksislærer. Ved langtidsfravær varsle praksisadministrasjonen ved ILP om dette
Etter praksisperiodene:
- Gjennomføre evaluering av praksisåret på egen skole
- Delta på evalueringer/samarbeidsmøter med ILP
Rektortime - skolelederens veiledningstime
I forbindelse med studentenes praksis, skal rektor ha en time med studentene i tillegg til en presentasjon av skolen ved oppstart av praksisperioden.
Innholdet i dette møte vil naturligvis ta utgangspunkt i det den enkelte skoleleder ønsker å fortelle om skolen, men fra UiT/ILP sin side er det ønskelig at spesielle temaer tas opp med studiekullene. Temaene tar utgangspunkt i læringsmålene for gjeldende studieår, og er et supplement til den veiledningen som praksislæreren gir. Ved fravær må faglederen/inspektøren ivareta rektortimen.
I skolelederens samtale med studentene, ønsker vi at disse temaene legges til grunn:
1.studieår:
- Lærerrollen og klasseledelse
- Skolens pedagogiske profil
- Spørsmål fra studentene
2.studieår:
- Hjem-skole samarbeid
- Tilpasset opplæring og spesialundervisning
- Spørsmål fra studentene
3.studieår:
- Skolen som lærende organisasjon
- FoU-arbeid, aksjonslæring og forskning i skolen
- Spørsmål fra studentene
4.studieår:
- Skolens rolle i samfunnet
- Samarbeid om studentenes mastergradsarbeid
- Spørsmål fra studentene
Det er også naturlig at skolens satsningsområder og organisering blir presentert i rektors time.
Hele skolen som læringsarena
Hele skolen kan være praksisarena, selv om en eller to praksislærere har et særlig ansvar for veiledning og vurdering av studenter. Hele skolen som praksisarena innebærer blant annet at studentene inngår i arbeids- og læringsfellesskapet ved praksisskolen og kan delta i klasser der det er hensiktsmessig. I samarbeid med praksisfeltet skal studentene også kunne innhente empiri til oppgaver blant annet i forbindelse med FoU-arbeid og masteroppgave
Studenter ved ILP kan søke om 4 uker praksis i utlandet på høstsemesteret på 4. studieår. Vi har avtale med følgende studiesteder:
- Port Elizabeth, Sør-Afrika
- Auckland, New Zealand (krever visum)
Man kan søke om å ta praksis i utlandet så lenge man innfrir vilkårene som er beskrevet i studieplanen:
- Normert studieprogresjon, altså ingen stryk i emner t.o.m. høstsemester 3.studieår
- Karaktergjennomsnitt C
Til søknaden ber vi også om at studentene utformer en begrunnelse for ønsket om å gjennomføre praksis i utlandet (ca 250 ord/ ½ side).
Studentens individuelle ansvar
- Søke om støtte til Lånekassen
- Bestilling av flyreise
- Reiseforsikring
- Gyldig pass
- Adferd på praksisstedet i tråd med retningslinjer for skikkethet, og som representant for UiT
Felles for avtalene
Avtalene mellom UiT v/ILP og praksisstedene er noe forskjellig utformet med tanke på formell tilknytning og praktisk planlegging i forkant av praksis. Felles for praksisstedene gjelder imidlertid at:
- Praksisoppholdets varighet kvalifiserer for støtte fra Lånekassen til reise og eventuelle skolepenger til vertsinstitusjon.
- ILP støtter studenter som gjennomfører praksisopphold i utlandet med inntil kr 4000,-. Støtten forutsettes å delvis dekke utgifter til eksempelvis bosted, visum og eventuelle vaksiner, og utbetales etterskuddsvis mot reiseregning.
Krav til studenter som er innvilget utenlandspraksis finner du her.
Praksisrådgiver:
Steffen Zahl Johnsen
steffen.z.johnsen@uit.no
776 48388
Master grunnskolelærer 5-10 Alta
I den 5-årige grunnskolelærerutdanningen er praksis en obligatorisk del av studiet. Det gjelder begge programmene i grunnskolelærerutdanninga; GLU 1-7 og GLU 5-10. Målet for praksisstudiene er at lærerstudentene får vokse inn i lærerrollen som nysgjerrig og forskende, i tett samarbeid med praksislærere og faglærere. Praksis er fordelt på 22 uker over fire år. I det femte studieåret er kontakten med praksis knyttet til innhenting av data til masteroppgaven Gjennomføring av praksis skjer ved grunnskoler som universitetet har en samarbeidsavtale med. Praksis gjennomføres i grupper på inntil 4 studenter.
Mye av informasjonen på denne siden er hentet fra Håndbok for praksis GLU 2023-2024
Dokumentarkiv:
Håndbok for praksis GLU 2023-2024
Utvidet skjema for undervisningsplanlegging
Enkelt skjema for undervisningsplanlegging
Felles praksisreglement for profesjonsutdanningene ved ILP
Taushetserklæring
Gruppeavtale
Mal midtveisvurdering GLU
Vurderingsrapport 1.år 5-10 Alta.docx
Vurderingsrapport 2.år 5-10 Alta.docx
Vurderingsrapport 3.år 5-10 Alta.docx
Vurderingsrapport 4.år 5-10 Alta.docx
Praksisemner og emneplaner
Følgende praksisemner går studieåret 2022-2023:
LER-1661 Praksis 1.studieår. Lærerutdanning 5.-10.trinn - 0 stp
LER-1662 Praksis 2.studieår. Lærerutdanning 5.-10.trinn - 0 stp
LER-2660 Praksis 3. studieår. Lærerutdanning 5.-10.trinn - 0 stp
LER-3660 Praksis 4.studieår. Lærerutdanning 5.-10.trinn - 0 stp
Plan over praksisperioder 2024-2025
1.studieår 1-7 og 5-10: Uke 42 + 11,12,13. I Tillegg kommer ITP (introduksjon til praksis) i uke 41
2.studieår 1-7 og 5-10: Uke 41,42,43 + 11,12,13
3.studieår 1-7 og 5-10: Uke 45,46 + 4,5,6,7
4.studieår 1-7 og 5-10: Uke 41,42,43,44 + 14,15
Studieplan
Oppbygning og fullstendig studieplan finnes på studiesidene til UiT Studieplan
Ansvar og oppgaver i praksis:
For- og etterarbeid til praksis er en obligatorisk del av lærerutdanningen. Hver student har ansvar for aktiv deltakelse i planlegging, gjennomføring og etterarbeid knyttet til denne. På praksisskolen skal studenten alene eller sammen med medstudenter planlegge, gjennomføre og vurdere undervisning under veiledning av praksislærer og faglærer. Studentene skal delta i og få kunnskap om ulike arbeidsoppgaver utover undervisning som er knyttet til læreryrket og få kunnskap om skolen som organisasjon og samfunnsinstitusjon og lærerens rettigheter og plikter. Studentene skal følge praksislærerens arbeidstidsordning og må påregne lange arbeidsdager. Kjernetid på skolen er kl 08:00 – 16:00. I tillegg kommer tid til egne forberedelser.
Nærmere om dette kan leses i håndbok for praksis
Skikkethet
Skikkethetsvurdering skal inngå i en helhetsvurdering av studentens faglige, pedagogiske og personlige forutsetninger for å kunne fungere som lærer, jf. Forskrift om skikkethetsvurdering i høyere utdanning, fastsatt av Kunnskapsdepartementet 30. juni 2006. Forskriften er under revisjon og studenter omfattes av til enhver tid gjeldende forskrift.
Les mer om skikkethet på UiTs nettsider for skikkethet.
Tilrettelegging
Om du har behov for tilrettelegging av praksis sendes søknad via edialog
Søknadsfrister:
Studenter på 1. studieår: 15. september
Studenter på 2.-4. studieår: 1. mai.
Vurderingsrapporter:
Vurderingsrapport 1.år 5-10 Alta.docx
Vurderingsrapport 2.år 5-10 Alta.docx
Oppgaver og ansvar
Praksislærer har hovedansvaret for planlegging og gjennomføring av praksisopplæring for den enkelte studentgruppe etter gjeldende avtaleverk og universitetets studieplaner. Praksislærerne har sammen med faglærere fra ILP ansvar for veiledning og oppfølging i tråd med føringene i emneplanene.
Studentene skal hele tida møte utfordringer og ha nye læringsmål å strekke seg etter. Det er praksislærerens ansvar å legge til rette for at det sammenlignet med tidligere vurderinger skjer en kontinuerlig videreutvikling hos studentene og at studenten oppfordres til utprøvinger i praksis. Praksislæreren skal være tydelig og konkret i sine vurderinger av hva den enkelte student må arbeide videre med i forhold til praksisopplæringen.
Utfyllende beskrivelser av praksislærer og praksisskolens oppgaver kan leses i håndbok for praksis
Om veiledning og vurdering
Veiledning og vurdering av studenter i praksis følger retningslinjer som kan leses i håndbok for praksis
Vurderingsrapporter:
Vurderingsrapport 1.år 5-10 Alta.docx
Vurderingsrapport 2.år 5-10 Alta.docx
Vurderingsrapport 3.år 5-10 Alta.docx
Vurderingsrapport 4.år 5-10 Alta.docx
Lønnskrav for praksislærere
Praksislærere for studenter ved campus Alta er inne på refusjonsordning, der lønn betales av hovedarbeidsgiver.
Oppgaver og ansvar
Som lærerutdanner med ansvar for praksisoppfølging er hovedoppgaven å samarbeide med praksislærer, studenter samt rådgiver for praksis for å sikre god praksisopplæring. En av hovedoppgavene er å koble sammen relevant teori og praksis gjennom hele studieåret.
Det innebærer blant annet:
Før praksisoppfølging:
- sette seg inn i emnebeskrivelsen for gjeldende studieår
- møte studentene før oppfølging på praksisskolen
- delta på praksisforberedende møter
- ta kontakt med praksislærer og avtale tidspunkt for oppfølging av studentene
Under praksis:
- følge opp praksisgruppen på praksisskolen
- delta i samtaler om tvil om bestått praksis
- melde fra til praksisadministrasjonen om behov for videre oppfølging av forhold knyttet til den enkelte students/studentgruppens praksisopplæring
- lese veiledningsdokument som grunnlag for samtale i praksis
- være en støtte for studentgruppen dersom det er utfordringer på praksisskolen
- praksisoppfølgingen skal inneholde:
- observasjon av undervisning til studentene; delta på før- og etterveiledning
- ha et eget møte med studentene
- ha et eget møte med praksislærer
Etter praksisperioden:
- Delta på evalueringsmøter på campus
- Delta i vurderingsarbeidet av studentene
Rektor er leder for sin praksisskole og ansvarlig for at hele skolen inkluderes i å ta imot studenter i praksis. Dette innebærer blant annet:
Før første praksisperiode:
- velge ut lærere som skal ha praksislærerfunksjon ved skolen
- sende inn informasjon om praksislærere (navn, fag, trinn antall grupper) til praksisadministrasjonen innen tidsfrist
- sette seg inn i emneplaner for praksis
- legge til rette for at praktiske ting som nøkler, datatilgang, oppholdsrom, refleksvester o.l er klart når studentene kommer
- bistå praksislærere med å tilrettelegge for at studenter kan ha praksis i fordypningsfagene sine
- delta på samarbeidsmøter på ILP
Under praksisperiodene:
- gjøre studentene kjent med taushetsplikt og informere om fraværsregler
- gjennomføre rektors time for hvert studentkull
- bidra til at studentene får innsikt i skolens egenart, ledelse og organisasjon
- sørge for at hele skolen blir praksisarena, har et overordnet ansvar for at studentene blir delaktige i skolens fellesoppgaver
- hovedansvar for å skaffe kvalifisert vikar ved sykdom hos praksislærer. Ved langtidsfravær varsle praksisadministrasjonen ved ILP om dette
Etter praksisperiodene:
- Gjennomføre evaluering av praksisåret på egen skole
- Delta på evalueringer/samarbeidsmøter med ILP
Rektortime - skolelederens veiledningstime
I forbindelse med studentenes praksis, skal rektor ha en time med studentene i tillegg til en presentasjon av skolen ved oppstart av praksisperioden.
Innholdet i dette møte vil naturligvis ta utgangspunkt i det den enkelte skoleleder ønsker å fortelle om skolen, men fra UiT/ILP sin side er det ønskelig at spesielle temaer tas opp med studiekullene. Temaene tar utgangspunkt i læringsmålene for gjeldende studieår, og er et supplement til den veiledningen som praksislæreren gir. Ved fravær må faglederen/inspektøren ivareta rektortimen.
I skolelederens samtale med studentene, ønsker vi at disse temaene legges til grunn:
1.studieår:
- Lærerrollen og klasseledelse
- Skolens pedagogiske profil
- Spørsmål fra studentene
2.studieår:
- Hjem-skole samarbeid
- Tilpasset opplæring og spesialundervisning
- Spørsmål fra studentene
3.studieår:
- Skolen som lærende organisasjon
- FoU-arbeid, aksjonslæring og forskning i skolen
- Spørsmål fra studentene
4.studieår:
- Skolens rolle i samfunnet
- Samarbeid om studentenes mastergradsarbeid
- Spørsmål fra studentene
Det er også naturlig at skolens satsningsområder og organisering blir presentert i rektors time.
Studenter ved ILP kan søke om 4 uker praksis i utlandet på vårsemesteret på 3. studieår. Vi har avtale med følgende studiesteder:
- Port Elizabeth, Sør-Afrika*
- Auckland, New Zealand (krever visum)
Man kan søke om å ta praksis i utlandet så lenge man innfrir vilkårene som er beskrevet i studieplanen:
- Normert studieprogresjon, altså ingen stryk i emner t.o.m. høstsemester 3.studieår
- Karaktergjennomsnitt C
Til søknaden ber vi også om at studentene utformer en begrunnelse for ønsket om å gjennomføre praksis i utlandet (ca 250 ord/ ½ side).
Studentens individuelle ansvar
- Søke om støtte til Lånekassen
- Bestilling av flyreise
- Reiseforsikring
- Gyldig pass
- Adferd på praksisstedet i tråd med retningslinjer for skikkethet, og som representant for UiT
Felles for avtalene
Avtalene mellom UiT v/ILP og praksisstedene er noe forskjellig utformet med tanke på formell tilknytning og praktisk planlegging i forkant av praksis. Felles for praksisstedene gjelder imidlertid at:
- Praksisoppholdets varighet kvalifiserer for støtte fra Lånekassen til reise og eventuelle skolepenger til vertsinstitusjon.
- ILP støtter studenter som gjennomfører praksisopphold i utlandet med inntil kr 4000,-. Støtten forutsettes å delvis dekke utgifter til eksempelvis bosted, visum og eventuelle vaksiner, og utbetales etterskuddsvis mot reiseregning.
For særskilt informasjon om hvert studiested kan du kontakte praksisrådgiver (se kontakt oss lenger ned på siden).
Generell informasjon
I lektorutdanningen for trinn 8-13 er praksis en obligatorisk del av studiet. Omfanget er 100 dager, fordelt på alle fem studieårene. I praksisopplæringen skal studentene, ved hjelp av praksislærere fra skolene og faglærere ved UiT, gradvis øke sin profesjonsfaglige kompetanse. Gjennomføring av praksis skjer ved ungdomsskoler og videregående skoler som universitetet har en samarbeidsavtale med.
Kontaktinfo:
Praksisrådgiver May Jensen
may.jensen@uit.no
Tlf 776 45286
Dokumentarkiv
Felles praksisreglement for profesjonsutdanningene ved ILP
Forskrift om skikkethetsvurdering i høyere utdanning
Nasjonale retningslinjer for lektorutdanningen
Varsel om fare for ikke bestått praksis
Lærerprofesjones etiske plattform
Praksisemner og emneplaner
PFF-1015 Praksis år 1 i Lektorutdanning for trinn 8-13
PFF-1016 Praksis år 2 i Lektorutdanning for trinn 8-13
PFF-2001 Praksis år 3 i Lektorutdanning for trinn 8-13
PFF-3001 Praksis år 4 i Lektorutdanning for trinn 8-13
PFF-3002 Praksis år 5 i Lektorutdanning for trinn 8-13
Vurderingsrapporter praksis
Vurdering av praktisk lærerdyktighet - vedlegg 3. år
Praksishåndbøker
Informasjon til skolene
UiT skal i samarbeid med skolen fremme integrasjon mellom teori og praksis, samarbeide om veiledning og vurdering samt sikre at studentenes utdanning har en gjennomgående profesjonsretting og forskningsforankring. Det vil være et felles ansvar for faglærerne i lærerutdanningene, rektorene og praksislærerne og legge til rette for dette. Det å se på skolen og UiT Norges arktiske universitet som en felles utdanningsinstitusjon vedrørende praksisopplæringa kan bidra til å styrke sammenhengen mellom disiplinfag og skolefag, og sammenhengen mellom fag, fagdidaktikk, pedagogikk og praksisopplæring.
For å være praksislærer kreves det godkjent fagutdanning, praktisk-pedagogisk lærerutdanning eller annen lærerutdanning og minimum 3 års praksis som lærer. Praksislærer skal normalt ha veilederutdanning på minimum 15 studiepoeng.
Rektors rolle
Rektor har det overordna ansvaret for praksisopplæringene ved skolen og skal sørge for at det legges gode rammer for gjennomføring av praksisopplæringene og at praksisopplæringene organiseres i tråd med lærerutdanningas programplaner.
- skal tilsette praksislærere samt sette seg inn i gjeldende tilsettingsvilkår
- har ansvar for å integrere praksisperiodene i planlegging av skoleåret
- skal delta på praksisseminar ved skolen for studenter år 4, sensurmøte-evalueringsmøter i skolen i etterkant av praksis år 4.
- skal legge til rette for studentenes arbeid i forbindelse med FoU- arbeid og mastergradsarbeid
Praksislærer
- skal delta på praksisseminar i forkant av praksisperioden år 3 og år 4, samt sensurmøtet ved skolen i etterkant av praksis år 4
- har en oppstartsamtale med studenten for å klargjøre forventninger til hverandre og legge en progresjonsplan for den aktuelle perioden
- skal sørge for at praksisopplæringen organiseres i tråd med lærerutdanningens programplaner
- vurdere studenter under praksisopplæringa i tråd med kompetanseområdene i gjeldende planverk, i dialog med faglærer ved ILP
- skal så tidlig som mulig, gjerne i midtveisvurderinga kontakte ILP ved fare for ikke bestått praksis
- se på seg selv og praksisskolen som en sentral del av lærerutdanningen
Dokumentarkiv
Planleggingsdokument lektor 8-13.docx
Veiledning til vurderingsrapport lektorutdanning 8-13.docx
Felles praksisreglement for profesjonsutdanningene ved ILP
Varsel om fare for ikke bestått praksis
Informasjon til studenter
Pilot - praksis utenfor Tromsø
På lektorutdanningen 8.-13. trinn har studentene mulighet for praksis utenfor Tromsø.
Det er flere grunner til at man ønsker å få til en organisert form for praksis utenfor Tromsø:
- Utdanne lærere for hele regionen
- Skaffe nok praksisplasser samt ta ned noe av presset på Tromsøskolen
- Studentene får mer variert praksis og blir kjent med mangfoldet i skolen
- Mulig rekruttering av lærere til distriktsskoler
Lektor 8-13 har samarbeidsavtaler med følgende skoler utenfor Tromsø:
- Bardufoss videregående skole
- Vadsø videregående skole
- Senja videregående skole
Studenter som har praksis utenfor Tromsø vil få bostøtte på inntil 4000 kroner i måneden og reisestøtte på inntil 4000 kroner. I tillegg vil man på fjerdeåret få inntil 4000 kroner for en hjemreise i praksisperioden (reise til studiested).
På lektor 8-13 vil praksis utenfor Tromsø foregå i 3. og 4. studieår med langpraksis på henholdsvis 7 uker om høsten og 8 uker om våren.
Tilrettelegging
Studenter som har behov for tilpasning av praksis (geografi) og kan dokumentere behov for tilpasning gitt visse kriterier må søke om dette via eDialog.
Her finner du informasjon om å bo borte i praksisperiodene!
Informasjon til faglærere
PPU Allmennfag
Praksis er en obligatorisk del av studieprogrammet og består av 2 deler.
Hver praksisdel er på 7 uker / 35 dager hvor studenten skal ha praksis i begge fag (8-10 timer pr uke til sammen, eller 10-12 timer pr uke hvis parpraksis).
Studenten skal ha praksis både i ungdomstrinnet og i videregående trinn i løpet av utdanningen. Praksis kan gjennomføres sammenhengende eller den kan fordeles ut over året. Det er praksislærer som avgjør hva som er mulig og hensiktsmessig, og kan i samarbeid med studenten sette opp en plan for praksisgjennomføringen. Mange praksislærere foretrekker at studentene har praksis sammenhengende.
Praksisemner:
PFF-5015 Praksis del 1 - praktisk-pedagogisk utdanning - 0 stp
PFF-5017 Praksis del 2 - praktisk-pedagogisk utdanning - 0 stp
Viktige dokumenter:
Forskrift om rammeplan for praktisk-pedagogisk utdanning
Nasjonale retningslinjer for praktisk-pedagogisk utdanning - allmennfag
Felles praksisreglement for profesjonsutdaningene ved ILP
Planleggingsdokument ved praksisoppfølging fra ILP
Vurdering av praktisk lærerdyktighet - praksis del 1 - PFF-5015
Sluttvurdering - praksis del 2 - PFF-5017
Veiledning til vurderingsskjema
Varsel om fare for ikke bestått praksis
Forskrift om skikkethetsvurdering i høyere utdanning
For å være praksislærer kreves det godkjent fagutdanning, praktisk-pedagogisk lærerutdanning eller annen lærerutdanning og minimum 3 års praksis som lærer. Lærere med videreutdanning i pedagogisk veiledning skal prioriteres til slike oppgaver. Det er rektor som utnevner timebetalte praksisveiledere. På noen skoler i Tromsø har ILP faste, tilsatte koordinatorer som utnevner egnede praksislærere i samarbeid med skolens ledelse. I tillegg til å ha kandidater, er de faste koordinatorene også ansvarlige for at det avholdes et møte med alle praksislærere før praksis begynner eller tidlig i den første uka av praksisperioden. Her vil de orientere om praksisopplegget og veiledningsoppgavene. Disse har også ansvaret for å tilrettelegge en innføring/orientering om skolen som helhet, for studentene i starten av praksisperioden. Dette blir ofte gjort i samarbeid med administrasjonen ved skolen. Ved slutten av andre praksisperiode har koordinatorene ansvaret for sensurmøter ved skolen.
Huskeliste for praksislærere
- Gjennomfør en forventningssamtale en av de første dagene av praksis for å avklare roller og forventninger til hverandre
- Informere om timeplanen og skolens rutiner
- Be om å få se vurderingsrapporten fra Praksis Del 1 PFF-5015 for studenter som skal ut i Praksis Del 2 PFF-5017
- Veilede studenten
- Gjennomføre samtaler om læringsaktiviteter med studenten
- Studenten skal være til stede også utenom sine undervisningstimer, tilsvarende en lærers arbeidsdag, for å oppleve mest mulig av oppgavene i lærerhverdagen
- Gi studenten oppgaver og veiledning som gir både trygghet og utfordring
- Se på seg selv og praksisskolen som en sentral del av lærerutdanningene
- Sett av god tid til veiledning også ved veiledningsoppfølging fra ILP
- Pass på at studenten sender faglærer fra ILP planleggingsdokumentet i god tid for praksisbesøket
- Gjennomføre midtveissamtale
- Vurdere studenter under praksisopplæringen i tråd med læringsutbyttebeskrivelsene i gjeldende planverk, i dialog med faglærer ved ILP
- Dersom det er tvil om studenten vil bestå praksisperioden, skal skjemaet «Varsel om fare for ikke bestått praksisopplæring» skrives og sendes med en gang til praksiskonsulenten ved ILP
- Husk at rektor både skal besøke studenten og være med i vurderingsprosessen for Praksis Del 2 PFF-5017
- Siste dag i praksis del 1 PFF-5015 sendes vurderingsrapport og skjemaet «vurdering av praktisk lærerdyktighet» til studenten. Studenten laster opp praksisdokumentasjonen i UITs eksamenssystem Wiseflow.
- Siste dag i praksis del 2 PFF-5017 sendes vurderingsrapport og skjemaet "sluttvurdering" til studenten. Studenten laster opp praksisdokumentasjonen i UITs eksamenssystem Wiseflow.
Økonomiske betingelser
Særskilt for praksis på integrert lektorutdanning 3. og 4. studieår samt PPU-Y og PPU-A
For individuell praksis heter det 8-10 økter per uke, og for parpraksis heter det 8-12 økter per uke. Beløp følger student/studentpar, ikke per praksislærer. Ved deling av praksisveiledning for 1-2 studenter mellom flere praksislærere, skal også beløpet fordeles mellom praksislærerne. Fordelingsnøkkel/brøk utledes av antall undervisningstimer de delende praksislærerne har med sine studenter. En skal ordinært sett ikke legge til veiledningstimer eller møtevirksomhet eller annet på toppen av undervisningstimerammen, da dette skal være innbakt i rammen.
Satser, rammer og lønn
For timebetalte praksislærere gjeldene for praksis på integrert lektorutdanning 3. og 4. studieår, samt PPU-A og PPU-Y – benyttes lønnstrinn 39 som sats (kr 196,20 – per september 2020).
For parpraksis, gis det et tillegg på 50% - som legges til som ekstra timer.
Ved studenters fravær enkeltstående dager i praksis, der praksis må tas igjen, trekkes ikke praksislærer i kompensasjon – men det legges til ekstra timer for tid som må tas igjen.
Direkteavlønning eller refusjon
Praksislærere skal som hovedregel avlønnes av hovedarbeidsgiver, der hovedarbeidsgiver søker refusjon og fakturerer UiT Norges arktiske universitet. Dersom dette ikke lar seg gjøre i hovedarbeidsgivers lønns- og personalsystem, kan praksislærer avlønnes direkte av UiT Norges arktiske universitet.
Ved refusjon til hovedarbeidsgiver der denne står for utbetaling til praksislærer, benyttes bruttoberegninger i disse betingelsene – der hovedarbeidsgivers pliktige lønnskostnader og avgifter legges til. Beregning sendes til administrasjonen ved UiT for kontroll, før krav sendes som faktura i EHF-format.
Formålet med praksisopplæringa er at studentene skal få mest mulig erfaring med lærerhverdagen gjennom aktiv deltakelse og veiledning. Studenten har hovedansvaret for egen læring og utvikling. Praksisskolen har hovedansvaret for opplæring i praksis.
Rammer
- Veiledet skolepraksis har et omfang på i alt 35dager for praksis del 1.
- Tilstedeværelsen på skolen pr. uke for studentene i praksisperioden skal tilsvare en lærers arbeidsuke. Dette innebærer at praksislærer og student allerede i startfasen må komme til enighet om i hvor stort omfang studentene skal delta i planlegging og møtevirksomhet. Studenten skal delta i felles planlegging, veiledning, for- og etterarbeid.
- Antall timer studentene er inne i veileders timer skal til vanlig være 8 - 10 timer pr. uke for individuell praksis. For studenter i parpraksis bør det samla timetall være fra 10 - 12 timer.
Eksamen
Følgende arbeidskrav må være godkjent før man kan få vurdering i praksis:
- Aktiv deltakelse på all praksis og møtt alle krav i praksisen
- fulgt lærernes normale arbeidsdag og deltatt på ulike samarbeidsarenaer
- utarbeidet planer for undervisningsøkter som grunnlag for løpende veiledning
- levert planleggingsdokument før praksisbesøk fra universitetslærer
Praksis vurderes av en kommisjon som består av praksislærere og universitetslærer fra Institutt for lærerutdanning og pedagogikk.
Vurderingsuttrykket er bestått/ikke bestått.
En student som får karakteren «ikke bestått» i praksis, kan gjøre 1- ett - nytt forsøk på å bestå denne praksisperioden. Nytt forsøk kan først gjøres når neste kull gjennomfører praksis påfølgende studieår.
Dersom studenten heller ikke da oppnår karakteren bestått i praksis, må studenten slutte på utdanningen.
Huskeliste for studenten:
- oppdatere seg på praksisdokumenter i Canvas
- levere gyldig politiattest via Studentweb
- Signere Taushetserklæringen i studentweb
- være med i planlegging, gjennomføring og etterarbeid i forbindelse med undervisning, og utarbeide hensiktsmessig dokumentasjon fra dette arbeidet
- avtale praksisoppfølging fra ILP samt avtale temaer og innhold for praksisoppfølging med faglærer
- lese og anvende vurderings- og veiledningsskjemaet som grunnlag for sitt utviklingsarbeid
Veiledning fra Institutt for lærerutdanning og pedagogikk (ILP):
Hver student skal ha en varslet* oppfølging fra ILP av undervisning og veiledning i hver av praksisperiodene. For studenter med 2 fag, må det sikres at studenten får oppfølging i begge fagene, i hver sin praksisperiode. Dersom praksislærer eller ILP finner det nødvendig, åpnes det for flere besøk. Ved praksisoppfølginga vil representanten fra ILP delta sammen med studentens praksislærer ved praksisskolen. Denne eksterne faglærer fra ILP observerer en undervisningsøkt og deltar i veiledninga etter undervisninga. Skolens praksislærer må sørge for å bli frigjort fra egen undervisning etter undervisningsøkta, slik at han/hun kan delta i veiledningen og evt. sensur.
*ILPs representant varsler studenten(e), praksislærer(e) og koordinator.
Kontaktperson for praksis: Steffen Zahl Johnsen
Institutt for lærerutdanning og pedagogikk
Telefon: 77 64 83 88
ILP-bygget 3.055
PPU Yrkesfag Tromsø
Praktisk-pedagogisk utdanning for yrkesfag (PPU-Y) er en profesjonsrettet og erfaringsbasert utdanning som gir kompetanse for arbeid som lærer for trinn 8-13 i tråd med gjeldende lov- og læreplanverk. PPU-Y er et deltidsstudium som går over fire semester med et omfang på 60 studiepoeng. Det er eksamen etter hver del. Håndbok for praksis for yrkesfagsstudentene inneholder forhold som omhandler praksisgjennomføringen.
Praksis er en obligatorisk del av en samlet PPU-Y, og utgjør 30 dager med praksis i skolen i hver del, til sammen 60 dager. Det skal gjennomføres 10 dager med praksis på ungdomsskole 1. studieår.
Formålet med praksisopplæringa er at studentene skal få mest mulig erfaring med lærerhverdagen gjennom aktiv deltakelse og veiledning. Studenten har hovedansvaret for egen læring og utvikling. Praksisskolen har hovedansvaret for opplæring i praksis.
Praksisemner:
PFF-5011 - Praksis del 1 - praktisk-pedagogisk utdanning for yrkesfag - 0 stp
PFF-5013 - Praksis del 2 - praktisk-pedagogisk utdanning for yrkesfag - 0 stp
Dokumentarkiv:
Forskrift om rammeplan for praktisk-pedagogisk utdanning for yrkesfag for trinn 8-13
Nasjonale retningslinjer for praktisk-pedagogisk utdanning for yrkesfag for trinn 8-13
Felles praksisreglement for profesjonsutdanningene ved ILP
Varsel om fare for ikke bestått praksis
Forskrift om skikkethetsvurdering i høyere utdanning
Praksishåndbok for praktisk-pedagogisk utdanning for yrkesfaglærere
Vurderingsskjema praksis del 1 - ungdomsskole
Vurderingsskjema praksis del 1 - videregående skole
Vurderingsskjema praksis del 2 - videregående skole
Kontaktperson for praksis: Steffen Zahl Johnsen
Institutt for lærerutdanning og pedagogikk
Telefon: 77 64 83 88
steffen.z.johnsen@uit.nosteffen.z.johnsen@uit.no
ILP-bygget 3.055
Formålet med praksisopplæringa er at studentene skal få mest mulig erfaring med lærerhverdagen gjennom aktiv deltakelse og veiledning. Studenten har hovedansvaret for egen læring og utvikling. Praksisskolen har hovedansvaret for opplæring i praksis.
Forskriftene definerer omfanget av pedagogisk praksis til minimum 60 arbeidsdager.
- Praksis del 1, første år: Praksis i ungdomsskolen, 10 dager. Praksis i videregående skole, 20 dager.
- Praksis del 2, andre år: Praksis i videregående skole, 30 dager.
Tilstedeværelsen på skolen pr. uke for studentene i praksisperioden skal tilsvare en lærers arbeidsuke. Dvs. rundt 30 timer pr. uke. Antall timer studentene er inne i veileders timer skal til vanlig være 8 - 10 timer (á 45 min.) pr. uke for individuell praksis. For studenter i parpraksis bør det samla timetall være fra 10 - 12 t.
For å være praksislærer kreves det godkjent fagutdanning, praktisk-pedagogisk eller annen lærerutdanning og minimum 3 års praksis som lærer.
Praktisk lærerdyktighet vurderes til bestått evt. ikke bestått etter hver praksisperiode. Praksis del 1 må være bestått før studentene kan gå opp til eksamen første studieår. Praksis del 2 må være vurdert til bestått før studentene kan gå opp til eksamen andre studiedel.
Hvem gjør hva i praksisperiodene?
Praksislærer
- ta imot studenten og informere om timeplanen, skolens rutiner og lokale læreplaner
- ha en oppstartsamtale med studenten på PPU for å klargjøre forventninger til hverandre og legge en veiledende plan for perioden
- veilede studenten
- gjennomføre samtaler om læringsaktiviteter med studenten
- dersom det er tvil om studenten vil bestå praksisperioden, skal skjemaet «Varsel om fare for ikke bestått praksisopplæring» skrives og sendes med en gang til praksiskonsulent ved ILP
- vurdere studenter under praksisopplæringen i tråd med læringsutbyttebeskrivelsene i gjeldende planverk, i dialog med faglærer ved ILP
- se på seg selv og praksisskolen som en sentral del av lærerutdanningene
- sende til studenten «Vurderingsskjema for praksis» senest en uke etter praksisperioden er avsluttet. Studenten laster selv opp skjemaet i UiTs eksamensverktøy Wiseflow.
Ledelsen ved praksisskolen
- ha det overordna ansvaret for praksisopplæringene ved skolen og sørge for at det lages gode rammer for gjennomføring av praksisopplæringene
- se på seg selv og praksisskolen som en sentral del av lærerutdanningene
Faglærer fra PPU
- gjennomføre praksisoppfølging, ett møte i hver del på videregående skoletrinn
- gjennomføre veiledningssamtaler med student og praksislærer(e)
- vurdere studenten under praksisopplæringen i dialog med praksislærerne, i tråd med læringsutbyttebeskrivelsene i gjeldende planverk
- legge til rette for, og aktivt bruke praksisrelaterte erfaringer i undervisningen
Huskeliste for praksislærere:
- Gjennomfør en forventningssamtale en av de første dagene av praksis for å avklare roller og forventninger til hverandre
- Studenten skal være til stede også utenom sine undervisningstimer, tilsvarende en lærers arbeidsdag, for å oppleve mest mulig av oppgavene i lærerhverdagen
- Gi studenten oppgaver og veiledning som gir både trygghet og utfordring
- Sett av god tid til veiledning også ved veiledningsoppfølging fra PPU
- Husk at rektor både skal besøke studenten og være med i vurderingsprosessen andre praksisperiode
- Etter at praksisperioden er over sendes vurderingsskjema for praksis del x til studenten. Studenten laster opp skjemaet i UiTs eksamensverktøy Wiseflow.
- Lønnsskjema sendes via nettskjemaløsning.
Generelle retningslinjer for vurderingsprosessen:
- Knytt veiledninga og vurderinga av studenten til skjemaet kalt Vurderings- og veiledningsgrunnlag. Signaturen på skjemaet bekrefter at studenten har gjennomført og bestått praksis i henhold til intensjonene skissert i vurderings- og veiledningsskjemaet og i praksishåndboka. Skjemaet er utarbeidet på bakgrunn av læringsutbyttebeskrivelsene fra emnebeskrivelsene for Praktisk pedagogisk utdanning for yrkesfag.
- Gi umiddelbart beskjed til praksiskonsulent og studenten selv dersom det under praksis er fare for at studenten vil ende med ikke bestått praksis. En praksisperiode kan vurderes til ikke bestått dersom studenten viser store mangler i forhold til læringsutbyttebeskrivelsene for praksis. Ved tvil om bestått praksis skal praksislærer, så snart som mulig, melde fra til PPU ved praksiskonsulent på skjemaet ”Melding om fare for ikke å bestå praksis”. Studenten skal gjøres kjent med dette samt signere på skjemaet.
- Jf. § 3: Dersom studenten ikke består en praksisperiode, kan samme periode bare gjennomføres én gang til.
Økonomiske betingelser
Særskilt for praksis på integrert lektorutdanning 3. og 4. studieår samt PPU-Y og PPU-A
For individuell praksis heter det 8-10 økter per uke, og for parpraksis heter det 8-12 økter per uke. Beløp følger student/studentpar, ikke per praksislærer. Ved deling av praksisveiledning for 1-2 studenter mellom flere praksislærere, skal også beløpet fordeles mellom praksislærerne. Fordelingsnøkkel/brøk utledes av antall undervisningstimer de delende praksislærerne har med sine studenter. En skal ordinært sett ikke legge til veiledningstimer eller møtevirksomhet eller annet på toppen av undervisningstimerammen, da dette skal være innbakt i rammen.
Satser, rammer og lønn
For timebetalte praksislærere gjeldene for praksis på integrert lektorutdanning 3. og 4. studieår, samt PPU-A og PPU-Y – benyttes lønnstrinn 39 som sats (kr 196,20 – per september 2020).
For parpraksis, gis det et tillegg på 50% - som legges til som ekstra timer.
Rammen er en minimumsramme, der særskilte hendelser og behov ikke er telt med. Skulle noe oppstå i praksisperioden som gjør at det dukker opp uventet merarbeid plikter praksislærer så snart som mulig å kontakte administrasjonen ved UiT for å melde om at det blir behov for styrket innsats. Dette vil da kompenseres særskilt ved økning av antall timer i ramme per uke.
Ved studenters fravær enkeltstående dager i praksis, der praksis må tas igjen, trekkes ikke praksislærer i kompensasjon – men det legges til ekstra timer for tid som må tas igjen.
Direkteavlønning eller refusjon
Praksislærere lønnes som hovedregel via hovedarbeidsgiver, der refusjonsberegning utarbeides i dialog mellom UiT og hovedarbeidsgivers administrasjon. Der dette ikke er mulig, må praksislærer registreres inn i UiTs personalsystem, det må utstedes en kontrakt/bekreftelse, og praksislærer må selv kreve lønn/honorar i henhold til avregning på kontrakt.
Studentene skal få en veiledet og vurdert praksisopplæring som gir en god forberedelse til læreryrket.
PPU-Y bruker Canvas, og all aktuell informasjon om de enkelte praksisperiodene og nødvendige dokumenter legges ut på Canvas for det kullet studenten tilhører. Studentene har selv ansvar for å følge med og til enhver tid holde seg oppdatert i Canvas.
I henhold til rammeplanen organiseres utdanningen i to emnegrupper:
- Emnegruppe 1: Ledelse av læreprosesser - ledelse av lærings- og utviklingsarbeid i et individ- og gruppeperspektiv
- Emnegruppe 2: Skolen i samfunnet - ledelse av lærings- og utviklingsarbeid i et organisasjons- og samfunnsperspektiv
Praksisopplæringen inngår som en integrert del av begge emnegruppene i utdanningene og betraktes som en likeverdig læringsarena på linje med undervisning ved utdanningsinstitusjonen. Pedagogikk, yrkesdidaktikk og praksis knyttes til de to emnegruppene, der praksisdelen er arena for å prøve ut og bearbeide egne relevante erfaringer og refleksjoner i forhold til læringsutbyttene i studiet.
Studentene skal gjennom den praktiske og teoretiske delen av studiet utvikle pedagogisk-, yrkesdidaktisk-, sosial-, yrkesetisk- og endrings- og utviklingskompetanse. Noe som ivaretas gjennom læringsutbyttebeskrivelsene i vurderings- og veiledningsskjemaene.
Praksisopplæringa skal gi studentene trening og ferdighet i å planlegge, gjennomføre og vurdere undervisning og annet lærerarbeid. Samtidig skal praksiserfaringene legge grunnlag for egenutvikling og deltakelse i utvikling av skolen som helhet. I den praktisk-pedagogiske utdanninga har praksisopplæringa en særstilling, hvor alle arbeids- og vurderingsformer i studiet må bygge på og innbefatte praksis og erfaringer fra praksisfeltet.
Forskriftene definerer omfanget av pedagogisk praksis til minimum 60 arbeidsdager. Ved UiT Norges arktiske universitet er omfanget totalt 70 dager.
- Praksis del 1, første år: Praksis i ungdomsskolen, 10 dager. Praksis i videregående skole, 25 dager.
- Praksis del 2, andre år: Praksis i videregående skole, 35 dager.
Tilstedeværelsen på skolen pr. uke for studentene i praksisperioden skal tilsvare en lærers arbeidsuke. Dvs. rundt 30 timer pr. uke. Antall timer studentene er inne i veileders timer skal til vanlig være 8 - 10 timer (á 45 min.) pr. uke for individuell praksis. For studenter i parpraksis bør det samla timetall være fra 10 - 12 t.
Skikkethetsvurdering
Løpende skikkethetsvurdering av alle studenter skal foregå under hele studietida. Skikkethetsvurdering skal inngå i en helhetsvurdering av studentens faglige, pedagogiske og personlige forutsetninger for å kunne fungere som lærer. Alle parter som har med praksisfeltet å gjøre har ansvar for å melde fra til universitetets skikkethetsnemd, hvis det foreligger tvil om studentens skikkethet for læreryrket
Hvem gjør hva i praksisperiodene?
Studenten
- oppdatere seg på praksisdokumenter i Canvas
- skrive logg, som i lag med notater fra veiledningssamtaler danner grunnlaget for studentens utviklingsarbeid gjennom studiet
- være med i planlegging, gjennomføring og etterarbeid i forbindelse med undervisning, og utarbeide hensiktsmessig dokumentasjon fra dette arbeidet
- avtale praksisoppfølging fra ILP samt avtale temaer og innhold for praksisoppfølging med faglærer
- lese og anvende vurderings- og veiledningsskjemaet som grunnlag for sitt utviklingsarbeid
- innlevere «Vurderingsskjema for praksis» i eksamenssystemet Wiseflow.
- Sende inn gyldig politiattest i Studentweb før praksisutplassering
Praksislærer
- ta imot studenten og informere om timeplanen, skolens rutiner og lokale læreplaner
- ha en oppstartsamtale med studenten for å klargjøre forventninger til hverandre og legge en veiledende plan for perioden
- veilede studenten
- gjennomføre samtaler om læringsaktiviteter med studenten
- dersom det er tvil om studenten vil bestå praksisperioden, skal skjemaet «Varsel om fare for ikke bestått praksisopplæring» skrives og sendes med en gang til praksiskonsulent ved ILP
- vurdere studenter under praksisopplæringen i tråd med læringsutbyttebeskrivelsene i gjeldende planverk, i dialog med faglærer ved ILP
- se på seg selv og praksisskolen som en sentral del av lærerutdanningene
- sende til studenten «Vurderingsskjema for praksis» senest en uke etter praksisperioden er avsluttet. Studenten laster selv opp skjemaet i UiTs eksamensverktøy Wiseflow.
Felles praksisreglement for profesjonsutdanningene ved ILP
Nasjonale retningslinjer for praktisk-pedagogisk utdanning for yrkesfag for trinn 8-13
Forskrift om rammeplan for praktisk-pedagogisk utdanning for yrkesfag for trinn 8-13
I praksisperiodene skal faglærer fra PPU
- gjennomføre praksisoppfølging, ett møte i hver del på videregående skoletrinn
- gjennomføre veiledningssamtaler med student og praksislærer(e)
- vurdere studenten under praksisopplæringen i dialog med praksislærerne, i tråd med læringsutbyttebeskrivelsene i gjeldende planverk
- legge til rette for, og aktivt bruke praksisrelaterte erfaringer i undervisningen
PPU Yrkesfag Alta
Praktisk-pedagogisk utdanning for yrkesfag (PPU-Y) er en profesjonsrettet og erfaringsbasert utdanning som gir kompetanse for arbeid som lærer for trinn 8-13 i tråd med gjeldende lov- og læreplanverk. PPU-Y er et deltidsstudium som går over fire semester med et omfang på 60 studiepoeng. Det er eksamen etter hver del. Håndbok for praksis for yrkesfagsstudentene inneholder forhold som omhandler praksisgjennomføringen.
Praksis er en obligatorisk del av en samlet PPU-Y, og utgjør 35 dager med praksis i skolen i hver del, til sammen 70 dager. Det skal gjennomføres 10 dager med praksis på ungdomsskole 1. studieår.
Formålet med praksisopplæringa er at studentene skal få mest mulig erfaring med lærerhverdagen gjennom aktiv deltakelse og veiledning. Studenten har hovedansvaret for egen læring og utvikling. Praksisskolen har hovedansvaret for opplæring i praksis.
Praksisemner:
PFF-5011 Praksis del 1 - praktisk-pedagogisk utdanning for yrkesfag - 0 stp -
PFF-5013 - Praksis del 2 - praktisk-pedagogisk utdanning for yrkesfag - 0 stp -
Viktige dokumenter:
Forskrift om rammeplan for praktisk-pedagogisk utdanning for yrkesfag for trinn 8-13
Nasjonale retningslinjer for praktisk-pedagogisk utdanning for yrkesfag for trinn 8-13
Felles praksisreglement for profesjonsutdanningene ved ILP
Vurderingsskjema for praksis del 1 - ungdomsskolen
Vurderingsskjema for praksis del 1 - videregående skole
Vurderingsskjema for praksis del 2 - videregående skole
Forskrift om skikkethetsvurdering i høyere utdanning
I forbindelse med praksisperiodene skal praksislærerne:
• ta imot studenten og informere om timeplanen, skolens rutiner og lokale læreplaner
• ha en oppstartsamtale med studenten på PPUY for å klargjøre forventninger til hverandre og legge en progresjonsplan for perioden
• sikre at studenten får praksis i det faget de er tatt opp på.
• veilede studenten inntil 3 timer per uke.
• gjennomføre en midtveissamtale med studenten
• dersom det er tvil om studenten vil bestå praksisperioden, skal skjemaet «Varsel om fare for ikke bestått praksisopplæring» skrives og sendes med en gang til praksiskonsulent ved ILP
• vurdere studenter under praksisopplæringen i tråd med kompetanseområdene i gjeldende planverk, i dialog med faglærer ved ILP
• praksislærer skal være tilstede ved gjennomføring av undervisning og ved etterveiledning
• se på seg selv og praksisskolen som en sentral del av lærerutdanningene
• sende inn praksisdokumentasjon til praksiskonsulent ved ILP, senest to uker etter praksisperioden er avsluttet
Ledelsen ved praksiskolen skal:
• ha det overordna ansvaret for praksisopplæringene ved skolen og sørge for at det lages gode rammer for gjennomføring av praksisopplæringene
• se på seg selv og praksisskolen som en sentral del av lærerutdanningene
Vurderingskriterier (sensorveiledning):
1. Faglig kompetanse
Viser studenten faglig sikkerhet og praktiske ferdigheter i undervisningsfaget. Grunnleggende ferdigheter i lesing, skriving, muntlighet, regning og digital kompetanse skal ha fokus i alle fag. Hvordan oppleves studenten som fagperson innen sitt yrkesfag?
2. Didaktiskkompetanse
I hvilken grad oppleves studentens kompetanse innen :
• undervisningsplanlegging, både helhetlig og for enkeltøkter.
• Klargjøring og organisering av klasserom/aktivitetsrom
• Detalj planlegging for økta: mål, oversikt og innhold i undervisningsøkta struktur, differensiering.
• I hvilken grad klarer studenten å sørge for elevtilpasning i undervisningsøkta, og veksling mellom lærerstyrte og elevstyrte aktiviteter?
3. Yrkesetisk kompetanse
Hvordan vurderer du studenten innen følgende områder:
• konfidensialitet
• oppfølging av avtaler, møter og gjøremål
• åpenhet og initiativ til hjelpsomhet
• bruk av rettferdighets- og fordelingsprinsipper
• orden, myndighet, respekt, konsekvens
• bruk av sanksjonsmidler forenelig med skolens etikk
4. Sosial kompetanse
Hvordan vurderer du studenten innen følgende områder:
• sosial interaksjon med elevene og sosial innsikt
• initiativ og oppfølging av sosiale oppgaver
• overblikk, innsikt i elevkollektivet og i lokal skolekultur/ kode.
• kontakt med enkelteleven/elevene
• individuell kontakt med et flertall av elevene i løpet av undervisningsøkta tverrfaglighet og kollegasamarbeid.
5. Endrings- og utviklingskompetanse
Hvordan vurderer du studenten innen følgende områder:
• utforskende holdning til elev- og skolespørsmål
• endringsorientert evne og vilje ut fra gitt veiledning
• studere/observere andres og egen lærerpraksis
• orienterer seg om og viser interesse for /deltar i skolens /klassens utviklingsarbeid
I forbindelse med praksisperiodene skal studenten:
• oppdatere seg på praksisdokumenter på Canvas.
• utarbeide planleggingsdokument for enkelttimer og undervisningsøkter som leveres til praksislærer
• avtale praksisoppfølging fra ILP samt levere et planleggingsdokument til faglærer i forkant av praksisoppfølging, god tid i forveien.
• lese og signere vurderingsrapporten sammen med praksislærer
• levere vurderingsrapport fra tidligere praksisperioder til ny praksislærer
Praksis i ungdomsskolen:
For studenter som bor i Alta er det praksiskonsulenten som tar kontakt med våre partnerskapsskoler.
Studenter som bor utenfor Alta tar selv kontakt med en ungdomsskole og forespør om praksisplass. Studentene gjennomfører 10 hele dager med praksis i ungdomstrinnet 1. studieår. Praksis kan gjennomføres som punktpraksis. Det vil si at student og praksislærer selv legger opp timeplanen for praksisperioden slik at praksisen utgjør 10 dager til sammen. Den kan strekkes over flere uker. Det er også mulig å gjennomføre praksis i 10 sammenhengene dager.
Praksis i videregående skole:
Dersom det ikke lar seg gjøre at 50 % av praksis utføres ved annen skole, er det mulig å gjennomføre denne ved skolen der man arbeider, men helst i en annen klasse.
Del 1, videregående trinn: Som et hovedmål vurderes studentens evne til å merke seg og vurdere sentrale faktorer hva angår overgangen mellom ungdomsskole og videregående skole. Studenten starter praksisperioden med å observere en praksislærer i tre-fire dager. Hovedfokus i del 1 er ledelse av læreprosesser. Her vil studentene få både kunnskap om det formelle grunnlaget for opplæring og teoretisk kunnskap og redskaper som vil gi dem kompetanse i å planlegge, lede og vurdere læring.
Del 2 videregående trinn:. I del to skal studentene videreutvikle sin kompetanse i og lede læringsprosesser og få trening i å planlegge og gjennomføre egen undervisning. Praksis i del 2 vil ha et særlig fokus på selvstendig opplæringsansvar og utviklingsarbeid.
Politiattest
Studentene må levere politiattest «barneomsorgsattest», for å kunne delta i praksisopplæringa jf. Politiregisterloven, § 39. Politiattesten leveres seinest ved studiestart. Den leveres til praksiskonsulenten ved det studieprogrammet studenten tilhører. Studenter som ikke leverer godkjent politiattest ved oppstart, tildeles ikke praksisplass. Politiattesten er gyldig i tre år og må fornyes for studenter som har praksis ut over de tre årene. (Jf. Forskrift om opptak til høyere utdanning kap. 6, §§6-1 – 6-10). Studenten plikter å informere studieadministrasjonen dersom det underveis i studiene oppstår forhold som berører paragrafene jf. Politiregisterloven §39.
Tilstedeværelse
All praksisopplæring ved profesjonsutdanningene ved ILP er obligatorisk. Studenten følger normalarbeidsdagen til praksislæreren/-veilederen, og utfører oppgaver i tråd med emneplaner for praksis og i tråd med veiledning fra praksislærerne/-veilederne. Tilstedeværelse i praksis er et arbeidskrav. Samlet fravær for hele praksisperioden kan ikke overstige 10 %, uavhengig av årsakene til fraværet. Ved dokumentert fravær over 10 % må studenten ta igjen den delen av praksisopplæringa som overstiger denne prosenten. Studenter som i løpet av praksisperioden opparbeider seg et udokumentert fravær på mer enn 10 % må avslutte praksisen.
Faglærerne på PPU skal:
• gjennomføre praksisoppfølging, i løpet av studiet (så fremt det er kapasitet til det).
• vurdere studenten under praksisopplæringen i dialog med praksislærerne, i tråd med kompetanseområdene i gjeldende planverk (så fremt det er kapasitet til det).
• legge til rette for, og aktivt bruke praksisrelaterte erfaringer i undervisningen
Bachelor i spesialpedagogikk
Praksisemnet PED-2013 er organisert med 2x5 dager ekstern praksisutplassering, en uke i barnehage og en uke i skolen. og gjennomføres under ledelse av godkjent praksislærer i institusjonen. Praksis skal legge til rette for at studenten utvikler forståelse for det praktiske arbeidet med mennesker i den spesialpedagogiske tiltakskjeden, med særskilt fokus på barn og unge i skole og barnehage.
Mål
I tråd med det overordnede målet med bachelorprogrammet i spesialpedagogikk, er målet med praksisen at studentene skal tilegne seg innsikt, kunnskaper, ferdigheter og holdninger slik at de har grunnlag for å kunne:
- reflektere kritisk over individuelle, kontekstuelle og relasjonelle forhold som påvirker barns og unges utvikling og læringssituasjon
- vurdere kritisk ulike faktorer for forebygging og tilrettelegging for personer med behov for særskilt tilrettelegging.
- arbeide i praksisfeltet med mennesker med lærevansker og ulike funksjonshemninger
- anvende relevante fag - og yrkesetiske retningslinjer
Innhold i praksis
Praksis på bachelorprogrammet er primært en innføring i ulike metoder for observasjon, med fokus på den praktiske virksomheten av den spesialpedagogiske tiltakskjeden. Praksis er obligatorisk og omfatter forberedelse, gjennomføring og etterarbeid..Det vil likevel i de fleste tilfeller medføre aktiv medvirkning i arbeidshverdagen. Praksisperioden bør gi anledning til en viss progresjon. I begynnelsen av praksisperioden er det naturlig med påhør og observasjon av arbeidsområde, arbeidsmåter og materiell.
I studiet er systemrettet arbeid nært knyttet sammen med utviklingsarbeid. I den grad studentene kan delta i planlegging, gjennomføring og/eller evaluering av deler av et utviklingsarbeid vil det være et viktig bidrag til deres læring.
Organisering og omfang
Studenter utplasseres i 10 dager (50 timer): Fordelt på 5 dager i barnehage og 5 dager i skole. Studentene skal bytte institusjonstype etter 5 dager – og erfare begge typer. Praksissted setter av 10 sammenhengende virkedager til studenter, én gruppe per uke. Studentene utplasseres i hovedsak i par. Studentene skal være minimum 5 timer per dag på praksissted, hvorav 1 time per dag settes av til veiledning og refleksjon med studentene (samlet). Etter praksisutplassering følger innlevering og framlegg av praksisrapport, samt praksisrelatert undervisning (casebasert med språk-, lese/krive- og matematikkvansker.) Dette gjennomføres på campus med faglærer.
Forventning om aktiv deltakelse i praksisperioden
PED 2013 er i all hovedsak en observasjonspraksis. Likevel er det nødvendig å forvente at studentene deltar aktivt i dagsrytmen, på linje med de andre ansatte, så langt det er hensiktsmessig og ikke går ut over studentenes observasjonsarbeid. Dette gjelder særskilt i barnehage, da barna ikke skiller mellom de voksnes fagroller. For dem representerer de voksenpersoner, som skal være trygge og tilstedeværende. På denne måten skaper det en mer realistisk grunnlag for observasjon når studentene er i situasjoner sammen med barna.
Vurdering
Vurdering i praksis gjøres med grunnlag i studentens fysiske og mentale tilstedeværelse. Det forventes at studenten møter til avtalt tid, følger veiledning og viser interesse for innhold i arbeidshverdagen. Praksisveileder skal dersom studenten uteblir fra praksis eller ikke følger veiledning, kontakte UiT for nærmere samtale om mulig «ikke godkjent». I sin vurdering må praksisveilederen ta utgangspunkt i hvilke forventninger som kan stilles til studenten på det aktuelle tidspunktet i studiet.
Endelig vurdering av praksis er UiTs formelle ansvar, og da praksisemnet er et studiepoenggivende emne. Dette gjøres gjennom arbeidskrav i emnet samt eksamen.
Arbeidskrav/eksamen
Følgende arbeidskrav må være godkjent før studenten kan melde seg opp til eksamen:
- Tilstedeværelse på 90 % av praksis.
- Praksisveileder har godkjent praksis på grunnlag av utfylt vurderingsskjema. Vurderingen på praksisskjema skal inneholde en vurdering av studentens ulike arbeidsformer og hvordan de ulike arbeidsformene ble knyttet til det spesialpedagogiske felt. Ved ikke godkjent praksis må ny praksisperiode avtales med praksiskonsulent.
Praksisrapport på maksimum 5 sider leveres én uke etter at tredje og siste praksisuke er gjennomført. Her skal studentene gjøre rede for erfaringer fra praksisperioden og knytte disse til relevant teori. Rapporten skal inneholde en kort presentasjon av praksisstedet, herunder arbeidsområder og arbeidsformer. I rapporten skal studenten formulere en problemstilling innenfor et av arbeidsområdene som studenten møter i praksis. Oppgaven bør fokusere på et avgrenset område og beskrive og vurdere de erfaringer som er gjort. I rapporten skal studenten reflektere over egen utvikling. Rapporten blir bedømt med karakterskalaen bestått / ikke bestått.
Det forutsetter at studenten har vært i kontakt med praksisstedet før praksis og fått informasjon om hvilke typer problemstillinger han/hun kan forvente å møte.
Praksisveilederne har ikke ansvar for veiledning på det oppgavetekniske, men har ansvar for å legge til rette for arbeidsoppgaver som gjør det mulig å skrive en slik rapport.
Taushetsplikt
Studenten er orientert om at ingen opplysninger om enkeltpersoner eller grupper som de kommer i kontakt med i løpet av praksisperioden skal bringes videre. ILP har ansvar for at studenten skriver under taushetserklæring, og sender kopi av denne til praksisstedet. I tillegg skal studenten levere gyldig politiattest til ILP i forkant av praksisperioden. Bruk av egen PC må avklares med praksisveileder med tanke på ivaretakelse av taushetsplikten.
Fravær
Dersom studenten på grunn av sykdom eller annen gyldig grunn må være borte fra praksis, skal studenten gi praksisveileder beskjed så snart som mulig. Fravær som studenten ikke gir beskjed om, skal meldes til ILP. Fravær utover 10 % må tas igjen etter avtale med veileder og praksiskonsulent uavhengig av årsak.
Kvalifikasjonskrav for praksisveiledere
Praksislærere må ha fullført lærerutdanning (barnehage/skole) og minst 3 års arbeidserfaring, eller være kvalifisert til fast tilsetting i skolen i undervisningsstilling.
Det er ønskelig med Spesialpedagogikk 1 eller tilsvarende kompetanse. Mastergrad i spesialpedagogikk er en fordel og ønskelig, men ikke et krav. Lang erfaring med arbeid med spesialpedagogiske problemstillinger i skole eller barnehage, kan erstatte formell kompetanse.
Viktige dokumenter
Felles praksisreglement for profesjonsutdanningene ved ILP
Vurderingsskjema praksis - bachelor i spesialpedagogikk
Kompetanseløftet for spesialpedagogikk og inkluderende praksis
Forskrift om skikkethetsvurdering i høyere utdanning
Master i spesialpedagogikk
Emnet PED-3037 - Praksis og refleksjon er obligatorisk for studenter på masterprogrammet i spesialpedagogikk. Emnet er organisert med
12 dager praksisutplassering og 4 samlingsdager Praksis gir en innføring i ulike observasjonsskjema, registreringsmåter og kartlegging i tillegg til at studentene gjøres kjent med den spesialpedagogiske tiltakskjeden.
Praksis er obligatorisk og omfatter forberedelse, gjennomføring og etterarbeid. Praksis gjennomføres under ledelse av godkjent veileder. Praksis bør planlegges og gjennomføres også med utgangspunkt i læringsmålene for emnene.
Innhold i praksis
Fordypningspraksisen skal fungere som et selvstendig studium innenfor et avgrenset tema. Eksempler på hva studentene kan møte på i praksisperioden er gjennomføring og rapportering av observasjoner, samt veiledning og konsultasjon på individ-, gruppe- og systemnivå.
Det forventes at studentene deltar aktivt i praksisperioden, tar initiativ til diskusjoner og stiller spørsmål. I tillegg til å diskutere det de observerer sammen med veileder, bør studentene også ha valgt seg ut noen situasjoner eller problemstillinger som de ønsker å ta opp i veiledningstimene.
Organisering av praksis
Studenten skal ha 12 dagers praksis og være på praksisplassen minimum 60 timer (minimum 5 timer per dag). Inkludert i dette bør det være 1 time veiledning per dag, enten fordelt over dagen, eller i en sammenhengende økt, mellom praksisveileder og student. Praksisukene betraktes som vanlige arbeidsuker. Studenten bør få innblikk i arbeidshverdagen på praksisstedet. Praksisgjennomføringen skal normalt skje komprimert, men punktpraksis/oppdeling kan avtales mellom veileder og student.
Evaluering
Praksis evalueres av veileder til ‘godkjent’ eller ‘ikke godkjent’ på eget vurderingsskjema. Vurderingsrapport forevises og signeres av student, og skjemaet sendes så inn i nettskjema.
Arbeidskrav:
Følgende arbeidskrav må være godkjent før studenten kan melde seg opp til eksamen:
Tilstedeværelse på 90 % av praksis og 100 % av undervisningssamlinger.
3 refleksjonsnotat på ca. 2 A4-sider hver.
Praksisveileder har godkjent praksis på grunnlag av utfylt vurderingsskjema.
Ved ikke godkjent praksis må ny praksisperiode avtales med praksiskonsulent
Eksamen:
Individuell hjemmeeksamen med omfang på 4-6 sider knyttet til erfaringer fra praksisen. Her skal studentene gjøre rede for erfaringer fra praksisperioden og knytte disse til relevant teori.
Taushetsplikt
Studenten er orientert om at ingen opplysninger om enkeltpersoner eller grupper som de kommer i kontakt med i løpet av praksisperioden skal bringes videre. ILP har ansvar for at studenten signerer taushetserklæring, og sender kopi av denne til praksisstedet. Studenten skal også levere gyldig politiattest til ILP i forkant av praksisperioden. Bruk av egen PC må avklares med praksisveileder med tanke på ivaretakelse av taushetsplikten.
Fravær
Dersom studenten på grunn av sykdom eller annen gyldig grunn må være borte fra praksis, skal studenten gi praksisveileder beskjed så snart som mulig. Fravær som studenten ikke gir beskjed om, skal meldes til ILP. Fravær utover 10 % må tas igjen etter avtale med veileder og praksiskonsulent uavhengig av årsak.
Godkjente veiledere
Praksisen kan for eksempel gjennomføres ved Pedagogisk-Psykologisk Tjeneste (PPT), Barne- og ungdomspsykiatrisk poliklinikk (BUP), Habiliteringstjeneste for barn og unge, spesialpedagogisk kompetansesentra, eller ved en barnehage/skole som har den nødvendige kompetanse innenfor fagfeltet. Praksisveileder godkjennes av ILP / Universitetet.
Viktige dokumenter
Felles praksisreglement for profesjonsutdanningene ved ILP
Vurderingsskjema praksis - master i spesialpedagogikk
Kompetanseløftet for spesialpedagogikk og inkluderende praksis
Emnet studentene skal ha praksis i på førsteåret heter: LOG-3201 Utviklingsmessige språk-, tale- og kommunikasjonsforstyrrelser (f.eks., DLD, LDx, språklydsforstyrrelser, artikulasjonsvansker, ASK). Praksisperiodene hvor studentene våre får innblikk i, og forståelse for logopedisk praksis, samt hvordan logopeders arbeidshverdag kan se ut, er viktig for en kvalitativt god logopedutdanning.
Organisering av praksis
Studentene skal ha to uker observasjonspraksis (25t x 2, inkludert veiledning). Praksisveileder får betalt for 2 timer forberedelsestid og 10 timer veiledning. Timesats på kr 362,- for to studenter. For én student er det kr 282,-. Feriepenger og pensjonstillegg kommer i tillegg. Det er vanlig med fagprat før og etter det direkte arbeidet med barn, så hele veiledningstimer trengs det nok mindre av. Praksisen kan enten organiseres som sammenhengende uker, eller som helt eller delvis punktpraksis. Praksisperioden er fleksibel; i perioden uke 43 – 50. Dersom én logoped ikke kan tilby alle praksistimene, kan praksisen fordeles på 2-3 logopeder.
Innhold i praksis
Observasjonspraksis innebærer at studentene primært skal være «flue på veggen» og observere og reflektere over logopedens arbeid med barn/unge og/eller voksne med utviklingsmessig språk-, tale-, kommunikasjonsforstyrrelse. Det forventes ikke at studentene skal få oppgaver med direkte arbeid (kommer i senere fordypningspraksis), men dette kan vurderes av veileder. Dersom det er timer innimellom med andre logopediske temaer, er dette ok, men kan avtales underveis mellom veileder og student. Det vil dessuten være interessant for studentene å få følge samarbeidsmøter og veiledning med foresatte, pedagoger, og andre fagpersoner, der det er aktuelt i praksisperioden. Dersom det drives digitalt direkte logopedisk arbeid, er dette relevant å observere, men denne arbeidsformen skal kun utgjøre en mindre del av praksisen.
Studentene skal skrive logg fra hver time og formulere spørsmål som kan stilles til veileder. Veiledningstiden kan brukes til samtale om de observerte timene, innsyn i materiell (kartlegging og tiltak), men også å gi studentene kjennskap til lover, regler, retningslinjer og rutiner ved logopedens arbeidssted.
Evaluering
Når praksisperioden er avslutta skal veileder(e) skrive en kort samlet vurdering for hver av studentene. Vurderinga gjøres ved å besvare et digitalt spørreskjema (Nettskjema, ca. 10 min. per student). Studentene skal levere praksisrapport til emne-ansvarlig ved UiT, som avgjør bestått eller ikke bestått praksis ut fra veileders- og emne-ansvarliges samlede vurderinger.
Fravær
Dersom studenten på grunn av sykdom eller annen gyldig grunn må være borte fra praksis, skal studenten gi praksisveileder beskjed så snart som mulig. Fravær som studenten ikke gir beskjed om, skal meldes til ILP. Fravær utover 10 % må tas igjen etter avtale med veileder og praksiskonsulent uavhengig av årsak.
Studieplan for master i logopedi
Kontaktperson praksisadministrasjon: Christina Solheim Karstad tlfnr 77 62 09 53 - epost christina.solheim.karstad@uit.no
Politiattest for gjennomføring av praksisundervisning
Alle studenter som har praksis som en del av utdanningen sin, må levere politiattest før de går ut i praksis. Alle må levere en ny attest knyttet til det studieprogrammet som de skal ha praksis i. Ingen studenter får starte på praksisperioden før gyldig politiattest er levert inn til ILP. Det er studentens ansvar å sørge for å søke tidsnok, og å se til at det blir gjort riktig. Vi hjelper gjerne til om du står fast.
Det er fastsatt i kapittel 6 i opptaksforskrifta at det skal kreves politiattest til studier der studentene kommer i kontakt med pasienter, klienter, barnehagebarn, elever eller andre sårbare grupper som del av klinisk undervisning eller praksisopplæring. Dette gjelder lærer- og lektorutdanninger, helseutdanninger og flere årsstudier som har praksis.
Bestemmelsen er avgrenset til straffbare forhold som blir sett på som relevante når det gjelder å verne barn og unge, og som er vurdert som særlig alvorlige i relasjon til mindreårige. Dersom politiattesten viser at du er siktet, tiltalt eller dømt for seksuelle overgrep av all karakter, grove voldsbrudd og trusler, ran eller narkotikaforbrytelser, kan det få konsekvenser for gjennomføringen av visse studier.
SLIK SØKER DU: (Les nøye)
Du må ha fått tilbud om studieplass før du kan søke om politiattest. Du kan enten søke via Studentweb eller direkte på politiet sine nettsider.
Steg 1: Bestill politiattest via studentweb. Slik gjør du det:
1. Logg inn i studentweb
2. Under"Meldinger" på forsiden i studentweb finner du en lenke til bestilling av politiattest. Trykk på lenka
3. Trykk deretter på rada "Politiattest for studieprogrammet..." og trykk på "Fortsett til bestilling". Slik ser det ut i studentweb:
4. Hak av for at du samtykker til at Studentweb sender over fødselsnummer, etc. til Politiet og trykk på knappen "Start bestilling". Slik ser det ut i studentwb:
5. Logg inn på politiets nettsider med bankID eller annen elektronisk ID
6. Følg deretter veiledninga på politiets nettsider. NB: Husk å fullføre bestillinga! Etter at du har fullført bestillinga, vil du se status på politiet.no
Kan du ikke bestille politiattest via studentweb?
Da kan du bruke bruke politiets digitale løsning eller søke per post. Les mer om dette på politiets nettsider.
Velg kategori og formål som passer til ditt studieprogram:
De ulike studieprogrammene har ulike formål, sjekk at riktig kategori og formål velges:
- Velg kategori - Student
- Barnehagelærerutdanning: Student – barnehage
- Lektor, PPU eller grunnskolelærer: Student - Undervisning i grunnskole og VGS
- Spesialpedagogikk eller logopedi, velg ett av følgende tre formål:
- o Student - Kommunale helse- og omsorgstjenester (BA spesped)
- o Student - Statlig eller private spesialisthelsetjenester for barn (MA spesped)
- o Student - Statlig eller private spesialisthelsetjenester for personer med utviklingshemming
Steg 2: Lever politiattest til UiT
Når du har mottatt politiattesten fra Politiet, må du selv levere politiattesten i studentweb. Slik gjør du det:
1. Logg inn i studentweb
2. Velg menypunktet "Mer" og deretter "Søknader"
3. Trykk på "Ny søknad"
4. Under "Type" velger du "Levering av politiattest"
5. Trykk på "Videre" og følg deretter videre instruksjoner
OBS: Ikke last opp politiattest dersom du har merknad på politiattesten din. Slike attester må leveres eller sendes via post til studieprogrammet ditt. Kontaktinfo finner du i studiekatalogen.
Brudd på straffeloven som ikke vises politiattesten:
Har du mista lappen eller fått forenklet forelegg for å røyke hasj og er redd for at mindre synder skal ødelegge for lærerdrømmen? Ikke fortvil, det er ikke alle brudd som på straffeloven som er relevant for din politiattest.
- dom på betinget fengsel hvor straffen ikke er endelig avgjort
- bot for lovbrudd med øvre strafferamme på fengsel i seks måneder eller mindre
- forenklet forelegg
- påtaleunnlatelse
- overføring til megling i konfliktrådet
- overføring til barneverntjenesten
- inndragning, for eksempel av førerkort
- personundersøkelse og beslutning om judisiell observasjon (rettspsykiatrisk undersøkelse)
Merk:
- Studenter som ikke leverer politiattest, har ikke rett til å delta i praksisopplæringa. Uten praksisopplæring får de ikke får anledning til å gjennomføre utdanningen.
- Attesten skal være knyttet til det nåværende studieprogrammet som de har praksis i. Det er ikke gyldig med politiattest fra annet arbeidssted eller tidligere studieprogram.
- Politiattesten er gyldig så lenge studenten har studierett. Ved opphold i studiet, feks permisjon, skal ny politiattest søkes.
- Søkere som får tilbud om plass som har merknad på politiattesten, skal sende politiattesten til lærestedet innen 3 uker etter at de fikk tilbud om studieplass. Se utfyllende info om dette: https://lovdata.no/forskrift/2017-01-06-13/§6-8
- En eventuell avgjørelse om utestenging blir fattet av lærestedets klagenemnd.
- Studenten plikter å informere studieadministrasjonen dersom det underveis i studiene oppstår forhold som berører paragrafene jf. Politiregisterloven, § 39.
- UiT kan innhente ny informasjon jf. Politiregisterloven §43 dersom det foreligger saklig og skjellig grunnlag til dette.
Har du spørsmål? Send henvendelse til: christina.solheim.karstad@uit.no eller torstein.estensen@uit.no
Bo- og reisestøtte gis kun til studenter som etter avtale med praksiskonsulent blir tildelt praksis utenfor Tromsø slik at studenten må leie egen bolig og har utgifter til reise. Dette avklares med praksiskonsulentene på de ulike studieprogrammene.
Det gis ikke bo- eller reisestøtte til følgende:
- Praksis nær campus.
- Dersom studenten selv har valgt praksis et annet sted en nært hjemsted eller campus
- Desentraliserte/samlingsbaserte utdanninger.
- Skoler som Skjelnan, Ramfjord eller Kaldfjord, betraktes som nærområde i Tromsø kommune, men praksisadministrasjonen kan vurdere bruk av egen bil dersom offentlig transport ikke er tilgjengelig.
Bostøtte
- Institutt for lærerutdanning og pedagogikk (ILP) dekker utgifter til bolig på praksissted på inntil kr 4000,- pr student, pr måned.
- Er praksisperioden kortere enn en måned, utbetales det inntil 1000,- per uke.
- Du krever refusjon for boutgifter i DFØ, her må utgiften dokumenteres. Dokumentasjon kan være leiekontrakt samt kvittering fra nettbank,alternativt faktura og kvittering på betalt faktura eller kvittering på betaling via Vipps.
- Det kan også bestilles bosted privat, men da må studenten legge ut for bokostnader og søke om refusjon. Studenten er selv ansvarlig for å skrive kontrakt med utleier.
- Bostøtte kan kreves så fort utlegget er gjort. Behandlingstid på krav vil være inntil 1-2 uker.
- Hvis mulig, kan ILP bestille bosted på internat etter avtale.
Reisestøtte
- ILP dekker en tur/retur-reise fra studiestedet til praksisstedet med inntil kr 4000,-. Det skal benyttes rimeligste offentlige transportmiddel (inkl fly hvis nødvendig). Utgifter utover 4000,- dekkes ikke.
- MERK: Studenter som har praksis i mer enn fire sammenhengende uker kan få dekket to reiser tur/retur praksisstedet der hver av reisene støttes med inntil kr 4000,-.
- Dersom du bruker egen bil, og dette er rimeligste transportmiddel, dekkes med kr 3,50 pr kilometer. Hvis mulig, skal studenter reise med samme bil. Det gis passasjertillegg på kr 1,00 pr km for medstudenter som har praksis i samme periode. Det gis også refusjon for bompenge- og fergeutgifter.
- Hvis du bestiller flyreise, må reisen gjennomføres før du kan søke om refusjon. Reisen dokumenteres med kvittering på bestilling og boardingkort. (Husk å ta skjemdump av boardingkort med en gang)
- Daglig transport mellom bosted og praksissted dekkes ikke.
Slik får du refundert bo- og reisekostnader ved praksis utenfor Tromsø
- ILP melder studentene inn i UiTs økonomi og personalsystem (DFØ). Dette er en selvbetjeningsløsning hvor studentene legger inn krav om refusjon.
- Instituttet bestiller tilgang til selvbetjeningsløsningen. Du får så en epost eller SMS med påloggingsinformasjon. Så må du følge denne instruksjonen:
Hvordan sende inn krav om refusjon.
- Du må først legge inn bankkontonummer ved å gå inn på mine opplysninger: Mine opplysninger - DFØ (dfo.no)
- Logg på DFØ og gå til Registrer utgiftsrefusjon. Utgiftene du har skal fordeles på to utgiftstyper.
- Skal du ha refundert bostøtte så velger du Boutg. studenter i praksis
- Skal du ha refundert Reisestøtte så velger du Reiseutg. studenter i praksis
- Husk å skrive hva posten gjelder. Gjelder det godtgjørelse for bruk av egen bil må du regne om kilometergodtgjørelsen og legge inn beløpet samtidig som du noterer hvor du har reist til og fra. Dersom du krever passasjertillegg legger du også dette inn i det det totale beløpet. Husk å oppgi navn på passasjerer. Du finner satser i Vedtatte retningslinjer for dekning av utgifter ved praksisutplassering ved Helsefak.
Informasjon om Betalmeg/DFØ-appen, brukerveiledninger og opplæringsvideoer om hvordan en bruker løsningen finnes på DFØs nettsider:
https://dfo.no/kundesider/reiseregning-utgiftsrefusjon-og-honorarer-for-honorarmottakere
DFØ tilbyr brukerstøtte dersom du trenger hjelp med innlogging og bruk av løsningen (se lenken ovenfor). Du kan også kontakte DFØ på:
telefon 400 18 659
e-post lonn@dfo.no
Studenter som betaler husleie for andre medstudenter og dermed har utlegg som går over beløp i retningslinjene, må beskrive dette i kravet. Få med medstudentenes navn, slik at SPOR kan kryssjekke mellom dere i stedet for å avvise kravet.
Frist for innsending
Krav om refusjon sendes inn senest en måned etter praksisperiodens slutt. Det er også mulig å sende inn løpende i praksisperioden.
Når får jeg utbetalt pengene?
Det kan ta noen uker fra innsending til utbetaling. Det er viktig å sikre at all nødvendig dokumentasjon er med og korrekt for å unngå forsinkelser i utbetalingen.
Vi gjør oppmerksom på at studenter ikke kan skaffe seg praksisplass selv, fordi dette vil kunne medføre at de faglige krav som stilles i utdanningen ikke oppnås.
Våre studenter skal bry seg om pasientene. De har pasientkontakt helt fra starten av studiene og undervisningen tar ofte utgangspunkt i realistiske situasjoner. Studentene får mye praksis i løpet av utdanningen, og vi jobber tett sammen med helsetjenesten i hele Nord-Norge.
Det helsevitenskapelige fakultet kjennetegnes av nærhet mellom teori og praksis, nærhet mellom lærer og student og nærhet mellom de ulike helsefaglige yrkene. Vi legger vekt på god kommunikasjon og studentene våre får felles opplæring i samhandling. På UiT utdanner vi helsearbeidere som skal “spille hverandre gode”, selv om de jobber med svært ulike fagfelt som for eksempel psykologi og sykepleie, tannhelse og biomedisin.
Ved Det helsevitenskapelige fakultet har de fleste utdanningene lovfestede nasjonale retningslinjer. Utvikling av retningslinjer for helse- og sosialfagutdanningene er inndelt i tre faser. Fase 1 består av de åtte tidligere rammeplanstyrte utdanningene. Fase 2 omfatter de øvrige grunnutdanningene. Fase 3 omfatter enkelte videre- og masterutdanninger. For mer informasjon: RETHOS: Fremdriftsplan - regjeringen.no
[Skriv tittel her]
[Skriv innhold her]
Oversikt over lovverk, forskrifter og retningslinjer som omfatter studenter i praksis
Studenter som takker ja til studieplass ved Helsefak, må levere politiattest senest ved studiestart. Søk gjerne om politiattest via StudentWeb.
Politiattestens formålsbeskrivelse er: "Studenter ved høyere utdanning eller høyere yrkesfaglig
utdanning som skal ha praksisstudier eller klinisk undervisning i kommunale helse- og omsorgstjenester med krav om politiattest etter helse- og omsorgstjenesteloven § 5-4 første ledd".
Praksissteder som krever politiattest som ikke er eldre enn tre måneder, eller politiattest med annet formål, må skrive bekreftelse på formål til studenten, slik at studenten kan søke om ny politiattest. Bekreftelsen sendes direkte til studenten.
Studenter får ikke anledning til å gjennomføre praksisutplassering dersom politiattest ikke leveres ved studiestart.
Det følger av Forvaltningsloven § 13 at alle offentlig ansatte har taushetsplikt om det de gjennom sin tjeneste eller arbeid får kjennskap til om noens personlige forhold. I Lov om universiteter og høyskoler § 4-6 er dette spesifisert for studenter. Med personlig forhold menes blant annet slektskaps- og familieforhold, fysisk og psykisk helse (inkludert diagnoser) og følelsesliv. Taushetserklæring for studenter, jf. lov av 1. april 2005 nr. 15 om universiteter og høgskoler § 4–6:En student som i studiesammenheng får kjennskap til noens personlige forhold, har taushetsplikt etter de regler som gjelder for yrkesutøvere på vedkommende livsområde. Institusjonen skal utarbeide taushetserklæring som må underskrives av de studenter det er aktuelt for. Taushetsplikt for helsepersonell er regulert i Lov om helsepersonell av 2.juli § 21.
Taushetserklæringa underskrives gjennom bekreftelse fra studenten via Studentweb.
Taushetserklæring:
Jeg forplikter meg med dette til å bevare taushet om noens personlige forhold som jeg får kjennskap til (1) i studiet, (2) ved mindre og større selvstendige studentoppgaver, (3) ved praksisopplæring og (4) ved deltakelse i råd, utvalg eller andre organ ved UiT Norges arktiske universitet.
Jeg er kjent med at brudd på taushetsplikt er blant de forhold som kan være grunnlag for utestengning fra studiet i 3 år, jf. lov om universiteter og høgskoler § 4 – 8 (2), at forsettlig brudd på taushetsplikt kan medføre bøter eller fengsel inntil 1 år jf. straffeloven § 209, og grovt brudd på taushetsplikt straffes med fengsel inntil 3 år jf. straffeloven § 210, og personopplysningsloven § 48.
Jeg er kjent med at jeg som student i helsefag ved UiT Norges arktiske universitet omfattes av helsepersonelloven jamfør § 3.
I Lov om helsepersonell mv av 2. juli 1999 § 21 av heter det :
”Helsepersonell skal hindre at andre får adgang eller kjennskap til opplysninger om folks legems- eller sykdomsforhold eller andre personlige forhold som de får vite om i egenskap av å være helsepersonell”.
Jeg er oppmerksom på at forsettlig eller uaktsomt brudd på taushetserklæringen også gjelder etter at jeg har sluttet å arbeide eller studere ved UiT Norges arktiske universitet.
Studenter som er i praksis skal som hovedregel regnes som arbeidstaker på praksisstedet og er underlagt arbeidsmiljølovens plikter og rettigheter, §5
I tillegg til yrkesskadedekning etter folketrygdeloven, kan du også ha rett til yrkesskadedekning etter yrkesskadeforsikringsloven.
Følgende vilkår må være oppfylt:
- Du må ha utført et arbeid tilnærmet de samme oppgavene som andre ansatte
- Arbeidet må ha vært utført for en arbeidsgiver
- Det må være i arbeidstiden
Studenter har rett til ammefri i praksisperioden, jfr. arbeidsmiljøloven §1-6 Personer som ikke er arbeidstakere og §12-8 Ammefri. Ammefri gir ikke rett til redusert antall timer i praksis. Tiden som tas ut i ammefri må tas igjen.
Lenke til egen nettside: Studenthelse og HMS | UiT
Studenter som kommer inn under Helsepersonelloven §3 og §8 første og andre ledd, og som deltar i Legemiddelassistert rehabilitering (LAR), kan kun gå ut i praksis dersom universitetet og leder for praksisstedet på forhånd er kjent med behandlingen. Studenten må kontakte studieleder og legge frem legeerklæring som viser at behandlingsopplegget er stabilisert og at det ikke foreligger sidemisbruk. Studieleder innhenter samtidig studentens samtykke for å frigi taushetsbelagt informasjon om behandlingen til praksiskoordinator og leder ved aktuelt praksissted.
Med særplass menes når en student etter søknad får avholde praksis et bestemt geografisk sted. Særplass kan gis som et tilretteleggingstiltak for studenter med funksjonsnedsettelse eller særskilt behov, jf. universitets- og høyskoleloven § 10-5 og som et tilretteleggingstiltak for gravide studenter og studenter med omsorg for barn, jf. Universitets- og høyskoleloven § 10-6. Behovet for tilrettelegging må være av vesentlig karakter. Det er dermed ikke slik at alle som har omsorg for barn vil ha rett til tilrettelegging. Alder på barnet, om man har aleneomsorg, og andre sosiale eller medisinske forhold vektlegges. Det helsevitenskapelige fakultet kan også tildele studenter særplass på bakgrunn av andre behov.
Studenter kan ikke skaffe seg praksisplass selv, fordi dette vil kunne medføre at de faglige krav som stilles i utdanningen ikke oppnås.
Særplass som tilretteleggingstiltak
Studenter med funksjonsnedsettelse, særskilte behov eller omsorg for barn har et lovfestet krav på individuell tilrettelegging i studiehverdagen og praksis. Særplass betraktes som et mulig tilretteleggingstiltak for denne studentgruppen, forutsatt at særplass er egnet som tiltak for den enkelte students situasjon og ikke svekker de faglige kravene som stilles til utdanningen.
Ytterligere informasjon om tilrettelegging i studiehverdagen finner du her: Tilrettelegging
Øvrige studenter som kan søke om særplass og rangering av resterende plasser
Dersom det er ledige praksisplasser tilgjengelig etter at studenter med tilretteleggingsbehov har fått tildelt plass, kan de resterende plassene fordeles på følgende kategorier av studenter, etter følgende rangering:
- Studenter som har daglig omsorg for barn i alderen 13-16 år, samt de som har omsorg for barn under 13 år og blitt vurdert til å ikke ha rett på individuell tilrettelegging.
- Studenter som har omsorgsansvar for foreldre eller andre nærstående.
- Studenter som har nær familie med alvorlig sykdom (for eksempel barn, foreldre, ektefelle, samboer eller registrert partner).
- Studenter med samisk språk- og kulturbakgrunn hvor studieprogrammet har etablert praksisplasser i samiske språkforvaltningsområder.
- Studenter med status som topptrenere eller toppidrettsstudenter etter særskilt søknadsprosess.
- Studenter med sentrale styreverv ved UiT.
Studenter som ikke faller innenfor retten til individuell tilrettelegging eller de nevnte kategoriene ovenfor, vil ikke kunne få innvilget særplass. Dette gjelder for eksempel studenter som søker særplass for å opprettholde inntekt fra arbeid, for å holde bo- og levekostnader nede, eller for å ta vare på dyr.
Dokumentasjon
Ved søknad om særplass må du kunne dokumentere at du oppfyller vilkårene for å få tildelt særplass. Dokumentasjon kan være en sakkyndig vurdering eller legeerklæring som inneholder konkret og utfyllende beskrivelse av utfordringene du har. Daglig omsorg for barn kan sannsynliggjøres ved bekreftelse på foreldreansvar og/eller bostedsattest. Normalt krever vi at dokumentasjonen må være av nyere dato, med mindre den gjelder fysiske, varige funksjonsnedsettelser eller åpenbare kroniske lidelser.
Søknadsfrist
Søknad om å få avholde praksis et bestemt geografisk sted (særplass) sendes til instituttet utdanningen ligger under. Instituttene har ulike frister for søknad om særplass - ta kontakt med studieadministrasjonen på instituttet.
Studenter må påregne å ha utgifter knyttet til praksisutplassering i form av boutgifter og reiseutgifter. Sjekk informasjon fra ditt institutt for å få informasjon som gjelder akkurat din utdanning.
Løpende vurdering av studentene vil foregå gjennom hele studiet og skal inngå i en helhetsvurdering av studentens faglige og personlige forutsetninger for å kunne fungere som lærer eller som helse- og sosialpersonell. En student som utgjør en mulig fare for barnehagebarns, elevers eller pasienters, klienters og brukeres liv, fysiske og psykiske helse, rettigheter og sikkerhet, er ikke skikket for yrket.
Egen nettside for mer informasjon:Skikkethetsvurdering
Vurderingskriterier skikkethet
Vurderingskriterier for om en student er skikket fremgår av §4 i Forskrift om skikkethetsvurdering i høyere utdanning
Dersom tvil om at studenten vil få «bestått» praksisperiode, skal tvilen straks meldes til studentens kontaktlærer/lærerveileder. Studenten skal umiddelbart varsles av UiT, om at hen står i fare for å ikke få bestått praksisperiode. Varselet skal gis skriftlig etter samtale med student og praksisveileder, og på et tidspunkt som gir studenten mulighet til å oppfylle vurderingskriteriene for å få bestått praksisperiode. Studenten skal gis anledning til å uttale seg om de forhold vurderingen bygger på, før det tas endelig beslutning av partene om "ikke bestått" praksis. Det presiseres at hvis studenten i slutten av praksisperioden viser handling/adferd som åpenbart ikke gir grunnlag for å bestå praksis, så kan studenten få karakter «ikke bestått» selv om forutgående varsel ikke er gitt.
Arbeidstøy/navneskilt i praksis og på øvingsromundervisning
Arbeidstøy
Du må selv holde deg med arbeidstøy for helsepersonell i praksisstudier hvor man ikke får utdelt arbeidstøy og på øvingsromsundervisning ved UiT Norges arktiske universitet. Dette gjelder studenter på flere studieprogram - sjekk med ditt.
Dersom du bruker hijab ber vi om at du tar kontakt med aktuell avdeling ved praksisinstitusjonen senest 10 dager før praksis slik at de kan bestille hijab på forhånd. Praksisinstitusjonene aksepterer ikke bruk av egne hijaber.
Tøy kan du blant annet skaffe hos følgende forhandlere:
Navneskilt
Skal du ha praksisstudier på sykehus/sykehjem ol. må du skaffe deg navneskilt med fornavn og etternavn samt hvilket studie du er student ved f. eks. sykepleierstudent, fysioterapeutstudent ol. Dette kan for eksempel bestilles fra:
Samarbeid og koordinering av praksis
Arbeidet er forankret i samarbeidsavtaler mellom Det helsevitenskapelige fakultet (Helsefak) og samarbeidspartnere i spesialist- og kommunehelsetjenesten, samt noen private aktører.
Seksjon for forskning, utdanning og formidling (FUFHF) i fakultetsadministrasjonen til Helsefak koordinerer arbeidet, som inkluderer:
- inngåelse og kvalitetssikring av avtaleverk
- koordinering av praksisplasser
- andre avgrensede oppgave
Helsefak koordinerer praksisplasser hos de samarbeidspartnere som vi har inngått samarbeidsavtaler med. Det enkelte institutt har ansvar for koordinering av praksisplasser der Helsefak ikke har inngått samarbeidsavtaler.
Oversikt over samarbeidspartnere
Det helsevitenskapelige fakultet har sitt praksisfeltet i Nord-Norge. Her er det inngått samarbeidsavtaler om praksisplasser med de fleste kommunene i Finnmark og Troms, samt i Nordland.
Helseforetak:
- Universitetssykehuset Nord-Norge HF
- Nordlandssykehuset HF
- Helgelandssykehuset HF
- Finnmarkssykehuset HF
- Sykehusapoteket Nord
Kommuner:
- Alta kommune
- Balsfjord kommune
- Bardu kommune
- Bodø kommune (NB! Gjelder ikke bachelor i sykepleie)
- Brønnøy kommune (NB! Gjelder ikke bachelor i sykepleie)
- Dyrøy kommune
- Evenes kommune
- Fauske kommune (NB! Gjelder ikke bachelor i sykepleie)
- Gamvik kommune
- Hadsel kommune (NB! Gjelder ikke bachelor i sykepleie)
- Hammerfest kommune
- Harstad kommune
- Hemnes kommune (NB! Gjelder ikke bachelor i sykepleie)
- Ibestad kommune
- Karasjok kommune
- Karlsøy kommune
- Kautokeino kommune
- Kvæfjord kommune
- Kvænangen kommune
- Kåfjord kommune
- Lavangen kommune
- Lyngen kommune
- Lødingen kommune
- Meløy kommune (NB! Gjelder ikke bachelor i sykepleie)
- Målselv kommune
- Narvik kommune
- Nesseby kommune
- Nordreisa kommune
- Porsanger kommune
- Salangen kommune
- Senja kommune
- Skjervøy kommune
- Sortland kommune (NB! Gjelder ikke bachelor i sykepleie)
- Storfjord kommune
- Sørreisa kommune
- Sør-Varanger kommune
- Tana kommune
- Tjeldsund kommune
- Tromsø kommune
- Vadsø kommune
- Vardø kommune
- Vefsn kommune (NB! Gjelder ikke bachelor i sykepleie)
- Vestvågøy kommune (NB! Gjelder ikke bachelor i sykepleie)
- Vågan kommune (NB! Gjelder ikke bachelor i sykepleie)
Private aktører:
- Fontenehuset Harstad
- Fontenehuset Tromsø
- Helsehuset Midt-Troms
- Helsepartner Nord-Norge (tidl. Opptreningsenteret i Finnmark)
- Valnesfjord helsesportsenter
- Vigør (tidl. Rehabiliteringssenteret Nord-Norges Kurbad)
- Viken senter
Fylkeskommuner (som er samarbeidspartnere ved praksis for studenter ved institutt for klinisk odontologi (IKO)):
- Troms- og Finnmark fylkeskommune
- Nordland fylkeskommune
- Trøndelag fylkeskommune
- Vestfold og Telemark fylkeskommune
- Innlandet fylkeskommune (utløper vår 2024)
Kontaktpersoner ved Helsefak for institutter og praksisfelt
Praksiskoordinator som er hovedkontakt for kommuner og foretak fra Midt-Troms til og med Nordland.
Praksiskoordinator som er hovedkontakt for kommuner og foretak fra Finnmark til og med Balsfjord i sør.
Forvaltning og rådgivning innen studiekvalitet og samhandling med praksisfeltet.
Bolig i fbm praksis
Studenter må selv skaffe seg hybel når de skal avvikle praksisperioder andre steder enn de bor. Dersom du skal ha praksis i en campus by, ta gjerne kontakt med Samskipnaden og sjekker mulighet for korttidsleie før du søker andre steder.
Lenke til Samskipnaden (alle campus): studentboliger
Lenke til aktuelle steder i Midt-Troms:https://www.ssmt.no/overnatting
Studenthelse og HMS
Lenke til egen nettside: https://en.uit.no/prosjekter/prosjekt?p_document_id=383434
På denne siden kan du finne nyttig informasjon om de ulike praksisoppholdene som inngår i bachelor og mastergrad i farmasi.
Bachelorstudenter skal ut i apotekpraksis 6. semester (FAR-2505). Masterstudenter skal ut i klinisk og tverrprofesjonell praksis 1. semester (FAR-3204) og apotekpraksis 2. semester (FAR-3505) Mer informasjon om prakis som inngår i de ulike emnene finner du lenger ned på siden.
Kontaktpersoner
Info om FAR-2505 Klinisk farmasi og apotekpraksis
Som del av emnet FAR-2505 Klinisk farmasi og apotekpraksis skal du ut i et fire måneders praksisopphold. Praksisoppholdet begynner i midten av februar og varer til i midten av juni. Dette er et studieopphold med obligatoriske oppgaver, og med tett oppfølging fra instituttet. Du skal følge ordinær arbeidstid for arbeidstakere med femdagers arbeidsuke og ikke inngå i eventuelle turnusordninger.
Fordeling av prakisplasser
Fordelingen av praksisplasser foregår gjennom apotekforeningens praksispool i september. Du setter opp en priorotert liste over 20 apotek hvor du ønsker å være i praksis. Man velger mellom apotek over hele landet.
Særplass
Har du behov for å være i en bestemt by/sted i praksisperioden kan du søke om særplass. Det kan være mange ulike årsaker til at det er behov for særplass og er du usikker på din situasjon kan du ta kontakt så hjelper vi deg gjerne. Dette er noen av tilfellene hvor det vil være aktuelt med særplass:
- Forsørger med barn under 16 år.
- Tungtveiende sosiale forhold hos studenten selv eller nærmeste familie.
- Helsemessige årsaker.
- Studenter med sentrale styreverv ved UiT.
Det må også legges ved dokumentasjon når søknadens sendes. Eksempler på dette kan være legeattest eller bekreftelse på foreldreansvar. Spør oss gjerne om du er usikker på hva du skal sende av dokumentasjon.
Om det er flere søkere enn det er plasser så vil den som rangeres høyest etter kriteriene bli prioritert. (Se retningslinjer for tildeling av særplass)
Fristen for å sende inn søknad om særplass publiseres i Canvas.
For å få godkjent praksisoppholdet må følgende være oppfylt:
- Sluttvurdering der praksisveileder i apotek etter samtale med studenten skal gi en vurdering av skikkethet og faglig kompetanse.
- Godkjente arbeidskrav (gjennomført planlagt veiledning på apoteket, delta i faglige diskusjoner i Canvas, godkjente obligatoriske oppgaver).
Emneansvarlig for FAR-2505 vurderer praksisoppholdet som godkjent/ikke godkjent utfra praksisveileders vurdering og godkjente arbeidskrav.
Enkelte forhold ved praksis reguleres av «Forskrift for studier og eksamener ved Universitetet i Tromsø – Norges arktiske universitet», deriblant adgang til å fremstille seg til ny praksisperiode og varsel i forbindelse med fare for ikke å bestå praksis.
Står du i fare for å ikke få godkjent praksisoppholdet skal du få en skriftlig begrunnet advarsel på et så tidlig tidspunkt som mulig. Dette følges opp med veiledning og en plan for hvordan praksis kan gjennomføres.
Særplass
Dekning av utgifter og reiseregning
Apotekforeningen
Info om FAR-3505 Apotekpraksis master
Som del av emnet FAR-3505 Apotekpraksis master skal du ut i åtte ukers apotekpraksis. Praksisoppholdet starter i midten av april og varer til midten av juni. Dette er et studieopphold med obligatoriske oppgaver, og med tett oppfølging fra instituttet. Du skal følge ordinær arbeidstid for arbeidstakere med femdagers arbeidsuke og ikke inngå i eventuelle turnusordninger.
Kvalitetssikring av læringsmåloppnåelse gjøres gjennom tett oppfølging av studentene gjennom hele praksisperioden:
- Arbeidskrav gjennom praksisperioden som følges opp av praksiskoordinator.
- Sjekkliste for oppgaver/aktiviteter som studenten skal ha vært med på/gjennomført ila praksisperioden.
- Fastsatte veiledningssamtaler med praksisveileder.
Fordeling av prakisplasser
Fordelingen av praksisplasser foregår gjennom apotekforeningens praksispool i september. Du setter opp en priorotert liste over 20 apotek hvor du ønsker å være i praksis. Man velger mellom apotek over hele landet.
Særplass
Har du av behov for å være i en bestemt by/sted i praksisperioden kan du søke om særplass. Det kan være mange ulike årsaker til at det er behov for særplass og er du usikker på din situasjon kan du ta kontakt så hjelper vi deg gjerne. Dette er noen av tilfellene hvor det vil være aktuelt med særplass:
- Forsørger med barn under 16 år.
- Tungtveiende sosiale forhold hos studenten selv eller nærmeste familie.
- Helsemessige årsaker.
- Studenter med sentrale styreverv ved UiT.
Det må også legges ved dokumentasjon når søknadens sendes. Eksempler på dette kan være legeattest eller bekreftelse på foreldreansvar. Spør oss gjerne om du er usikker på hva du skal sende av dokumentasjon.
Om det er flere søkere enn det er plasser så vil den som rangeres høyest etter kriteriene bli prioritert. (Se retningslinjer for tildeling av særplass)
Fristen for å sende inn søknad om særplass publiseres i Canvas.
For å få godkjent praksisoppholdet må følgende være oppfylt:
- Sluttvurdering der praksisveileder i apotek etter samtale med studenten skal gi en vurdering av skikkethet og faglig kompetanse.
- Godkjente arbeidskrav (godkjente obligatoriske oppgaver og godkjent avsluttende mappeinnlevering).
- Emneansvarlig for FAR-3505 vurderer praksisoppholdet som godkjent/ikke godkjent utfra praksisveileders vurdering og godkjente arbeidskrav.
Står du i fare for å ikke få godkjent praksisoppholdet skal du få en skriftlig begrunnet advarsel på et så tidlig tidspunkt som mulig. Dette følges opp med veiledning og en plan for hvordan praksis kan gjennomføres.
Enkelte forhold ved praksis reguleres av «Forskrift for studier og eksamener ved Universitetet i Tromsø – Norges arktiske universitet», deriblant adgang til å fremstille seg til ny praksisperiode og varsel i forbindelse med fare for ikke å bestå praksis.
Særplass
Dekning av utgifter og reiseregning
Apotekforeningen
Info om FAR-3204 Avansert klinisk farmasi og tverrprofesjonell praksis
I emnet FAR-3204 Avansert klinisk farmasi og tverrprofesjonell praksis inngår 7 uker klinisk praksis. Du er på sykehusavdeling på UNN eller i kommunehelsetjenesten 3 dager per uke. I tillegg er det et felles seminar en dag i uka. Praksisperioden varer fra midten av oktober til midten av desember.
Under praksisen må du følge de til enhver tid gjeldende retningslinjene for studenter, som blant annet omfatter arbeidstøy. Les mer om dette her, under punktet "Praktisk informasjon": Student i UNN
På denne nettsiden kan både student og veileder finne informasjon i forbindelse med de ulike praksisene ved profesjonsstudiet i psykologi.
Observasjonspraksis PSY-1603
Observasjonspraksis er studentenes første møte med praksisfeltet etter at de starter på profesjonsstudiet. Studentene i praksis følger den vanlige arbeidstiden på det stedet han/hun besøker. Observasjonspraksisen er obligatorisk og ved frafall over 20% godkjennes ikke praksisen.
Praksisen gjennomføres ved ulike helseforetak og kommuner i Nord-Norge, og har en varighet på tilsammen to uker.
Alle studentene får en veileder å forholde seg til på praksisplassen, veilederen må være psykolog av yrke. Noen studenter blir å ha samme veileder. Under praksisen vil studentene følge veilederen i hennes/hans arbeid, studentene skal med andre ord observere hvordan denne psykologen arbeider.
Praksis med eldre PSY-2707
Praksis med eldre varer i en uke. Studentene vil i løpet av denne uken komme i kontakt med eldre mennesker, de vil lære å anvende de vanligste instrumentene som brukes ved utredning av forskjellige psykologiske og kognitive funksjoner hos eldre, og de vil bli oppmerksomme på faktorer som påvirker psykologisk og kognitiv status.
Vi ønsker at hver student evaluerer 3 - 5 pasienter.
Praksisen gjennomføres ved ulike sykehjem/omsorgsboliger/hjemmetjeneste i Nord-Norge.
Instrumenter som vil bli benyttet ved praksisen
- Mini-mental Statement Examination
- Klokketesten
- Ordforståelse (evaluerer verbal/krystallisert kunnskap)
- Tallhukommelse (kort evaluering av kortidshukommelse)
- Geriatrisk Depresjonsskala
- Bruk av dynamometer (utrening av muskulær funksjon/styrke som gir uttrykk for funksjonell nivå - "frality / sarcopenia" -og som er høyt korrelert med kognitiv status).
- Audiometer / hørselstest
- Synstest
- Time up and go test (TUG)
Intervjuets innhold
Studentene vil stille spørsmål angående helse:
- Typer av helseproblemer.
- Status vedrørende balanse, søvn og eventuelt tendens til å falle
- Spørsmål om tidligere innleggelse på sykehus og medisinering.
Eldre blir også spurt om sin bakgrunn:
- Utdannelsesnivå
- antall skoleår
- yrkesbakgrunn
- familiesituasjon
- aktuelle daglige gjøremål (trening, typer aktiviteter, rutiner)
Studentene har signert taushetsavtale ved opptak til profesjonsstudiet i psykologi. Studentene vil ikke ha tilgang til elektronisk journal av pasientene.
Praksisrapport
Etter avsluttet praksis vil studentene skrive en praksisrapport. Halvparten av kullet vil benytte de innsamlede data til å skrive en rapport. To studenter skriver sammen med sammensatt data fra praksisplassene.
Praksis med barn PSY-2707
Praksisen er en del av emnet PSY-2707. Praksis med barn blir normalt gjennomført i november måned. Praksisen går over 20 timer, og studentene skal møte barn i en barnehage eller SFO i Tromsø.
Hensikten med studentenes praksis er at de skal få innblikk i hvordan barnehager og SFO fungerer som en viktig del av barns oppvekstmiljø, og dessuten trening i metodene som brukes til å undersøke typiske utviklingsfenomener.
Studentene jobber med forskjellige temaer, blant annet hukommelse, tallforståelse, eller forståelse av andre personers tenkning hos barn i forskjellige alderstrinn. For å finne ut om disse fenomenene, vil studentene for eksempel fortelle en kort historie eller vise noen bilder, og så vil de spørre barna om disse. For å undersøke barns hukommelse kan eksempelvis studentene vise en rekke bilder til barna, gjemme bildene etter en stund, og så spørre barna om de kan gjenfortelle hva de har sett. Selv om studentene interagerer med enkelte barn etter hverandre, er de interesserte i grupper av barn og skal bare analysere data på gruppenivå. Barnas svar blir notert på papir, og det blir ikke laget noe opptak. Studentene har taushetsplikt, og er underlagt barnehagens eller SFOs faste personale.
Det er selvsagt anledning for foreldre/foresatte til å holde sitt barn utenfor disse observasjonene. Gi i så fall beskjed til barnehagens styrer eller avdelingsleder.
I etterkant av praksisen skriver studentene en praksisrapport. Rapportene evalueres som eksamensarbeid etter vanlige regler. Ved semesterslutt vil barnehagene få tilsendt en kort rapport med en oppsummering av de viktigste funnene.
Klinisk praksis PSY-2800
Studentene skal tilbringe to dager i uken i praksis ved klinikk gjennom hele det 5.studieåret. Praksisen er en del av emnet PSY-2800.
Studentene på 5. året ved profesjonsstudiet psykologi skal gjennomføre to dager i uken i praksis ved klinikk, gjennom hele studieåret hver mandag og tirsdag. Praksisen gjennomføres delt ved UNN, da Barne- og ungdomspsykiatrisk avdeling, UNN og Voksenpsykiatrisk Poliklinikk, UNN, IPS klinikken eller ved Psykhjelpa. Praksisen er veiledet av kliniske psykologer ved de respektive klinikkene.
Denne nettsiden vil forsøke å samle all relevant informasjon i forbindelse med denne praksisen, både for studenter og veiledere.
Hva er klinikkpraksis og hva skal studentene lære seg
Klinikkpraksis gir en innføring i spesifikke behandlingsteknikker, prosedyrer og terapimanualer samt utforming av journaler og epikriser. Det legges vekt på at studentene oppøver evne til å planlegge, designe og evaluere psykologiske intervensjoner i behandling og rehabilitering, samt evne til å formidle kliniske funn for kolleger, annet helsepersonell, til pasienter og til pårørende, på en meningsfull og fagetisk forsvarlig måte. I klinisk praksis skal studentene lære seg grunnleggende ferdigheter i klinisk utredning, vurdering og diagnostikk, i gjennomføring av terapi eller andre typer intervensjoner.
Veiledere
Veiledere bør være spesialister i klinisk psykologi, eller ha tilsvarende klinisk kompetanse/erfaring, og ansatt ved de ulike praksisstedene.
Veileder har til en hver tid ansvar for at studentbehandlingen drives forsvarlig og til beste for pasienten. Dette hensynet går foran studentens lyst og behov for å prøve ut ulike behandlingsmetoder. Veileder har også ansvar for godkjenning av praksis for hver student. Studenten har formell status som psykologens medhjelper.
Det er fire veiledermøter i året og fire behandlingskonferanser hvor veilederne skal være tilstede sammen med fagpersonalet for 4. året. Det blir sendt ut datoer for disse samlingene til veiledere så snart de er klare. Det er IPS som har ansvaret for konferansene. Under konferansene vil studentene legge frem sine saker til drøfting for hele studentkullet. På veiledermøtene vil man kunne ta opp felles erfaringer med studentpraksisen og veiledningen. IPS bør også bidra med faglige innspill i form av forelesninger, seminarer og kurs om veiledning på disse samlingene.
Studentene arbeider i grupper på fire. Studentene i gruppen får tilgang til å observere hverandres arbeid, og de har felles veiledning. Omfanget av veiledningen er omtrent 45 minutter per behandlingstime per student, noe som utgjør omtrent 1/2 dag per uke for gruppen på fire. Veiledningen bør legges til et fast tidspunkt hver uke - i løpet av mandag eller tirsdag. Individuell veiledning gis ved behov, men ikke som et regulært tilbud til studentene. Det skal være minimum en veileder på fire studenter. Der det er to veiledere på fire studenter, bør begge veiledere kjenne til studentene og sakene.
Studentene skal ikke drive klinisk praksis uten regelmessig veiledning. Der veileder er bortreist / sykemeldt etc. mer enn noen dager, bør det settes inn vikar.
Det er ønskelig at veileder og veiledningsgruppen ser/hører på terapitimene bak speil eller via video mens den pågår. Om dette ikke er mulig hver gang, bør det skje minst tre ganger (i begynnelsen, midt i og ved slutten av en studentterapi).
Evaluering: Institutt for psykologi mottar evalueringsskjemaer fra studentene og veilederne midtveis i praksisen og ved praksisslutt. Dette gjøres blant annet for å kunne justere praksisen dersom dette er nødvendig. I etterkant blir det skrevet en evalueringsrapport som skal bidra til å sikre klinikkpraksisens kvalitet.
Lokaler: Studenten skal ha tilgang på egnede lokaler ved hvert praksissted. De skal ha egnede rom til samtaler og annen pasientkontakt. De må ha tilgang til kontorplass, telefon, journalsystem og data for skriving av journal. Praksisstedet må også ha egnede lokaler for undervisning i form av ukentlige veiledermøter med 2 veiledere og fire studenter.
Samtykke: Pasienter må samtykke at de godtar studentbehandling under veiledning av psykolog. Dette innebærer at studentbehandlingen kan bli tatt opp på video, og observert/drøftet av andre studenter og veiledere som en del av undervisningen. Noen saker vil også bli lagt fram på behandlingskonferanse for alle studentene. Slik framstilling vil være fullstendig anonymisert. Det blir laget en mal for samtykke om disse forhold fra IPS, og denne brukes som utgangspunkt for en skriftlig samtykkeerklæring på hvert praksissted, som alle pasienter skriver under på, tidlig i behandlingsforløpet.
Hovedpraksis PSY-2900
Generelt: Hovedpraksis gjennomføres over 20 uker i det siste året i profesjonsutdanningen i psykolog og er del av emnet PSY-2900. Praksisen er fulltid og er i perioden fra januar til juni. Den skal være sammenhengende og ved samme institusjon. Studentene blir veiledet av psykologspesialist på praksisstedet. Institutt for psykologi er i samarbeid med Det helsevitenskapelige fakultet ansvarlig for avtaler om praksis med helseforetak og kommuner i Nord-Norge.
Formål med hovedpraksis: Studenten skal under veiledning få erfaring med å arbeide som psykolog med selvstendige oppgaver.
Kjennskap til institusjonen og samarbeidsformer med personale med annen fagutdanning er også sentralt. Studenten skal også få kjennskap til de etiske problemene som kan oppstå i praksis, lovgivningen og den offentlige administrasjon av området. Avgjørende for all praksis er at studenten får erfaring med forskjellige sider ved arbeidet innen institusjonen og ikke får større deler av sin praksistid belagt med ensidig rutinearbeid.
Godkjenning av praksissted: For at en institusjon skal godkjennes som praksissted forutsettes det at de har kvalifisert veileder (psykologspesialist), at det er egnede oppgaver som studenten kan gå inn i, og at fysiske forhold (kontor og lignende) kan tilrettelegges. I enkelte tilfeller kan studentene ha veileder som ikke er psykologspesialist. Godkjenning av veileder skal da gjøres av fagansvarlig ved institutt for psykologi (IPS). Lang erfaring eller nesten ferdig spesialisering vil være momenter som kan føre til godkjenning. Det forventes at veileder er tilstedeværende på praksisplassen i minimum 60 %.
Studentene har ikke anledning til på egen hånd å lage avtaler med mulige praksissteder. Dersom studenter har ønsker om å opprette praksisplasser utover de avtaler som IPS har avtalt, skal dette gjøres gjennom praksiskoordinator. Instituttet kan ikke gi forhåndstilsagn til enkeltstudenter om hovedpraksis på ønsket sted.
Veileders ansvar: Praksisveileder har ansvar for innholdet i praksis. Studenten skal bli gitt opplæring i form av regelmessig individuell veiledning og tilsyn. Det skal avsettes to veiledningstimer per uke (2 x 45 min), hvorav en time er fast individuell veiledning. Øvrig veiledningstid kan organiseres etter hva som anses som mest hensiktsmessig for studentens utviklings- og læringsbehov, eksempelvis ved gruppeveiledning eller at det blir gitt noen flere veiledningstimer i en startsfase. Det forutsettes at veileders tilgjengelighet er god for å ivareta studentens eventuelle behov for konsultativ bistand utenom avsatt veiledningstid. Institusjoner som har flere studenter kan gi veiledning i gruppe på inntil 4 psykologistudenter.
Praksisveileders arbeid for hele praksisperioden forutsettes å omfatte ca. 50 timer pr. student. Timetallet inkluderer tilrettelegging av praksistiden på en hensiktsmessig måte, veiledning, for- og etterarbeid og at det føres kontroll med at praksisstudentene er tilstede og utfører de pålagte oppgaver på en faglig forsvarlig måte.
Praksisplassene er i Nord-Norge: UiT har praksisavtaler med helseforetakene i de tre nordligste fylkene. Dette betyr at studentene skal fordeles mellom de nordligste fylkene med et gitt antall i hvert fylke. Universitetets reglement for fordeling av praksisplasser innehar en distriktspolitisk profil og de alle fleste må belage seg på praksisplasser utenfor Tromsø by.
Særplass/Særordning: Informasjon om dette se "generelt om praksis" under retningslinjer.
Studentøkonomi: IPS anbefaler at studenter som leier leilighet/hybel i Tromsø avslutter leieforholdet under praksisperioden for å slippe å betale to husleier. For de studenter som eier, anbefales det å framleie leilighet/hus i praksisperioden. Dersom det ikke er mulig med avslutning av leiekontrakt eller fremleie av bolig kan studenter søke om bostøtte. Bostøtten er pr. dd. på inntil 4500 kroner per måned. Studenter vil også få dekket reise til og fra praksissted. Mer informasjon om dette se "generelt om praksis" under retningslinjer.
Taushetsplikt: Studentene er underlagt taushetsplikt og erklæring om taushetsplikt er undertegnet ved Institutt for psykologi. Praksisstedet avgjør selv om studenten i tillegg skal undertegne institusjonens taushetserklæring.
Fravær: Studentene har obligatorisk frammøte og forplikter seg til å utføre de oppgaver pålagt av praksisveileder, og til å følge institusjonens retningslinjer, lover og regler. Sykdomsfravær i over en uke må straks meldes til Institutt for psykologi av praksisveileder. Studentene får fri fra praksis i påskeuken og ved gjennomføring av Midtveisevalueringen.
Evaluering av praksis: IPS ønsker å motta evaluering fra studenter og veiledere midtveis og ved praksisslutt i form av evalueringsskjema. Midtveisevalueringen fungerer også som en del av den helhetlige evalueringen av praksis.
Godkjenning av praksis: Vurderes til bestått/ikke bestått på grunnlag av praksisveileders vurdering av studentens læringsutbytte og til IPS sine gjeldende retningslinjer for evaluering av praksis. Dersom studenten står i fare for å ikke bestå praksis skal dette meldes til ansvarlige ved IPS så tidlig som mulig. Studenten skal også orienteres om dette og få veiledning i hva som må endres for å bestå.
På denne siden kan du finne nyttig informasjon om de ulike praksisoppholdene som inngår i Bachelor i tannpleie og Master i odontologi.
Den kliniske undervisningen med pasienter foregår både internt på Universitetstannklinikken og eksternt på offentlige tannklinikker som UiT, Norges Arktiske universitet har avtaler med.
Mer info om ekstern praksis for Bachelor i tannpleie:
Bachelorstudenter skal ut i ekstern praksis på 4. og 5. semester. Se emnebeskrivelse. TPL-1014 Klinisk tannpleie lll
Studenter på Master i odontologi har to dagers hospitering på tannklinikker i 1. semester av studiet. De skal videre ut på ekstern praksis i hele 7. semester og deler av 10. semester.
Emnebeskrivelse: Ekstern praksis del l
Emnebeskrivelse: Ekstern praksis del ll
Kontaktperson ekstern praksis: Seniorrådgiver Vibeke Lunde
Nye anbefalinger for smittevern i klinisk odontologisk praksis
Økt internasjonalisering og økende forekomst av antibiotikaresistens har aktualisert behoved for felles retningslinjer for smittevern for all odontologisk praksis.
Formålet med faglige anbefalinger er å legge til rette for god oraksis ved å gi oppdatert kunnskap og anbefalinger om smittevern i klinisk odontologisk praksis. Anbefalingen gir et faglig rammeverk for utforming, implementering og evaluering av interne infeksjonskontrollprogram, retningslinjer og prosedyrer knyttet til smittevern innen den norske tannhelsetjenesten.
Anebfalingene gjelder alt personell som er direkte eller indirekte involvert i klinisk odontologisk virksomhet, inkludert studenter i odontologisk praksis. Anbefalinger er gjeldende for alle offentlige og private virksomheter som utføres innenfor rammene til tannhelsetjenesten.
De faglige anbefalingene er utarbeidet i samarbeid med landets odontologiske læresteder,- Universitetet i Bergen (UiB), Universitetet i Oslo (UiO), UiT Norges arktiske universitet (UiT), samt Kompetansesentret for dekotaminering ved OUS, Den Norske Tannlegeforening (NTF), Helsedirektoratet og Folkehelseinstituttet.
Nye anbefalinger for smittevern i klinisk odontologi kan finnes her.
Refusjon av utgifter i ekstern praksis
Studenter må påregne å ha utgifter knyttet til praksisutplassering i form av boutgifter og reiseutgifter.
Heltidsstudenter som blir tildelt praksisplass i andre kommuner enn Harstad, og deltidsstudenter som blir tildelt praksisplass i andre kommuner enn hjemstedskommune, kan ha krav på å få dekt utgifter ved praksisutplassering. I tillegg kan studenter som må dagpendle ha krav på refusjon av utgifter. Se vedtatte retningslinjer for mer informasjon. Studenter som får ha praksis i sin hjemstedskommune har som utgangspunkt ikke mulighet til å få dekt merutgifter for bolig.
Instituttet bestiller tilgang til selvbetjeningsløsningen Betalmeg for studentene som kan få refundert utgifter. Når bestillingen er registrert hos DFØ vil studenten motta en epost eller SMS med påloggingsinformasjon. Det kommer også en epost fra Seksjon for personal og organisasjon med informasjon om innsending av refusjonskrav.
Instituttet sender ut et brev til alle studenter som kan få refundert utgifter for den aktuelle praksisperioden, som regel uken før praksisperioden starter. Her står det beskrevet hva studenten har rett til å få refundert. Brevet kommer til din digitale postkasse (Digipost eller e-Boks). Hvis du har reservert deg mot digital post kommer det som brevpost.
1. Hvordan sende inn krav om utgiftsrefusjon
Refusjonskrav, med nødvendig dokumentasjon, sendes inn via Betalmeg eller DFØ-appen. Det er viktig å huske å fylle inn bankkontonummer. Du kan ikke få utbetalt refusjonskrav uten at bankkontonummeret er registrert.
Når du kommer inn i Betalmeg eller DFØ-appen, velger du "Få refundert utgifter". Ikke velg innsedning av reiseregning.
Det er to utgiftstyper du kan velge mellom.
- Boutg. Studenter i praksis - brukes for merutgifter for bolig
- Reiseutg. Studenter i praksis - brukes for reiseutgifter. Dersom det gjelder kilometergodtgjørelse må du regne ut kilometergodtgjørelsen du har krav på og legge inn beløpet samtidig som du noterer hvor du har reist til og fra og antall km. Dersom du krever passasjertillegg må dette også regnes ut og det totale beløpet du krever i passasjertillegg legges inn. Det er da viktig at du oppgir navnet på eventuelle passasjerer
Merk: Du kan legge inn flere utgiftstyper i samme utgiftsrefusjon. Det betyr at du for eksempel kan sende inn reise fra Harstad til praksissted og husleie for første måned samtidig, i stedet for å sende det i to separate utgiftsrefusjoner.
VIKTIG angående utfylling av detaljer: Det er viktig at du skriver hva posten gjelder og hvilken periode du krever refusjon for. Med det mener vi med at du må skrive at det, for eksempel gjelder; "refusjon for merutgifter for bolig i mai måned", eller at det gjelder "reise fra Tromsø til praksissted gjennomført 30. april i forbindelse med oppstart av praksisperiode". Dersom du sender inn refusjonskrav hvor egen bil er brukt, må du skrive adressene du har kjørt fra/til, antall kilometer og utregning av beløp (antall kilometer x kilometersats).
2. Hva kreves av dokumentasjon?
Hva som kreves av dokumentasjon fremkommer av vedtatte retningslinjer for dekning av utgifter ved praksisutplassering ved Helsefak. Retningslinjene finner du her.
Hva er viktig å huske på?
- Dokumentasjon bolig. Det er viktig at du sender fullstendige leiekontrakter (alle sidene må være med) og sikrer at dokumentasjon fra nettbank viser at betalingen er gjennomført av deg, til utleiers kontonummer. Dersom du bor i studentbolig hos Samskipnaden, vil kopi av faktura hvor innbetalt beløp vises kunne brukes som dokumentasjon. Vi ser at mange sender inn skjermbilder av kontrater som er i pdf. Vi ber om at du heller laster ned pdf.filen til din pc/mobil, og laster den opp som dokumentasjon. Da kommer hele leiekontrakten i et samlet dokument, i stedet for å bli delt opp i x-antall bildefiler.
- Dokumentasjon reiseutgifter. Det er viktig at du sender en kvittering på kjøpt billett, ikke et skjermutklipp fra nettbank. Tromsbillett har mulighet for bestilling av kvittering fra appen, ved flyreise sendes det kvittering fra flyselskapet på billettkjøp, samt kopi av boardingkort. Dersom du har brukt egen bil, og dette er rimeligste transportmiddel, må du skrive inn strekningen du har reist (hvor fra/til, antall km) og utregning for kjøregodtgjørelse.
- Brev fra UiT. I tillegg til dokumentasjon på utgifter, må du legge ved brevet du har fått fra Institutt for vernepleie som viser til hva du kan få dekt. Studentene som har krav på å få dekt utgifter får dette brevet i sin digitale postkasse (Digipost eller e-Boks), som regel uken før praksisperioden starter. Hvis du har reservert deg mot digital post vil brevet sendes per papirpost. NB! Dersom innsendte refusjonskrav avviker fra det brevet sier du har krav på, vil refusjonskravet avvises.
3. Frist for innsending av krav om utgiftsrefusjon
Kravene leveres fortløpende, og senest en måned etter at praksisperioden er avsluttet. Send inn refusjonskrav månedlig, eller i et samlet refusjonskrav når praksisperioden er avsluttet.
4. Når får jeg utbetalt pengene?
Etter at utgiftsrefusjonen din er godkjent, blir den med på neste utbetaling. Refusjoner blir vanligvis utbetalt en gang i uken.
Det er viktig å sikre at all nødvendig dokumentasjon er med og at kravet utfylles korrekt. Du må også påse å fylle ut bankkontonummer og annen nøvendig informasjon, for eksempel hvilken periode du søker om refusjon for merutgifter for bolig.
Da unngår du å få kravet i retur og oppleve forsinkelse i godkjenning av utgiftsrefusjonen.
5.Viktig dersom du får refusjonskravet i retur
Dersom du får refusjonskravet i retur fordi noe mangler, er det viktig at du gjør endringer i refusjonskravet du fikk i retur. IKKE lag et nytt refusjonskrav, da havner du bakerst i køen igjen.
Når refusjonskravet sendes i retur, vil det stå en kommentar om hva som mangler. Det kan for eksempel være dokumentasjon, bankkontonummer eller at du ikke har gitt god nok informasjon om hva det kreves refusjon for ( se punkt 1).
Manglene rettes opp og refusjonskravet sendes inn på nytt.
6. Brukerstøtte
Informasjon om Betalmeg, brukerveiledninger og opplæringsvideoer om hvordan en bruker løsningen finnes på DFØs nettsider:
https://dfo.no/kundesider/reiseregning-utgiftsrefusjon-og-honorarer-for-honorarmottakere
Hvilke utgifter studenter får refundert og hvilke satser som gjelder, følger av fakultetets retningslinjer.
Veiledning for nedlastning av DFØ-appen
Påloggingside for selvbetjeningsportalen Betalmeg
Veiledning for registrering av utgiftsrefusjon via selvbetjeningsportalen
Veiledning for registrering av utgiftsrefusjon via DFØ-appen
DFØ tilbyr følgende brukerstøtte dersom studenter trenger hjelp med innlogging og bruk av løsningen:
Inne i Betalmeg og DFØ-appen finnes en chatbot som gir hjelp og veiledning til utfylling av utgiftsrefusjon. Hvis chatboten ikke vet svaret på spørsmålet kan du bli satt over til en medarbeider på kundesenteret i DFØ.
Studenter kan også kontakte DFØ på:
telefon 400 18 659 e-post lonn@dfo.no
Dersom du har spørsmål til behandlingstid for innsendt refusjonskrav, eller annet som ikke går på tekniske problemer, kan du kontakte UiT via epost reiseogvariabel@uit.no eller via telefon på 77 64 45 00.
På denne siden finner du informasjon knyttet til praksisperiodene for instituttet.
Praksisinformasjon for bachelorutdanningene ved IHO
Siden er pr. oktober 2023 under utarbeidelse.
Paramedisinsk praksis
Praksis i paramedisinutdanningen er fordelt på to enkeltemner, som gjennomføres på tredje og sjette semester. Til sammen utgjør praksis to hele semester og 36 uker.
PAR-2190 Paramedisinsk praksis A (30 stp) gjennomføres på tredje semester. I løpet av denne praksisperioden er studentene i veiledet praksis 8 uker i ambulanse og 8 uker i akuttmottak. Emnet handler om å bli kjent med de vanligste akuttmedisinsk problemstillingene, undersøkelse og behandling av disse. Emnet gir også en teoretisk innføring i grunnleggende etikk, kommunikasjon og juridiske prinsipper som er essensiell for praksisen.
PAR-2630 Paramedisinsk praksis B (30 stp) gjennomføres på sjette semester. Denne praksisperioden er delt i to der ambulansedelen består av 10 uker veiledet praksis i ambulansetjenesten. I denne delen handler det om å videreutvikle egen kompetanse innen diagnostikk, behandling og valg av omsorgsnivå. Det er en målsetning at studenten skal ta tydelig ansvar for alle områdene av et ambulanseoppdrag. I fordypningsdelen av praksis skal studentene gjennom 6 uker veiledet legevakts praksis, samt 4 uker i observasjonspraksis innen anestesi (2 uker) og psykisk-helse (2 uker).
Praksisgjennomføringen foregår i stor utstrekning i kommunene og helseforetakene i Troms og Finnmark.