Illustrasjonsbilde

Praksis


Som den einaste juridiske lærestaden i Noreg tilbyr vi praksis til alle våre jusstudentar. Praksisperioden er kvart år i månadsskiftet november/desember for studentane på fjerde avdeling. Bestått praksis er eit vilkår for å melde seg til eksamen. Ordninga er tredelt og består av førebuande undervisning, sjølve praksisperioden og eit skrivearbeid der studentane leverer praksisrapport etter endt praksisperiode.

 

Føremålet med praksisordninga går fram av praksisreglementet § 2-1 der det heiter at praksisordninga skal «gi studentene en innføring i praktisk juridisk arbeid, samt fremme forståelsen av hvilke krav ulike yrkesoppgaver stiller til juridisk kunnskap». Praksisperioden skal etter § 3-4 blant anna «gi innsikt i kontorets arbeidsoppgaver, organisering og saksbehandling herunder klienters og parters problemoppfatning, praktisk juridisk analyse og fremgangsmåter for å løse sakene.»

For mange studentar vert interessa vekt allereie her. Om ikkje det er nok, skulle dei meir uformelle sidene av praksisordninga vere eigna til å danne grobotn for interesse. Studentane får høve til å knyte nettverk og sjå korleis jussen fungerer i praksis. Kanskje er det nokon som finn eit eigna tema for masteroppgåva si, eller får seg jobb på praksisstaden etter studiet? Det har skjedd før, og vil nok skje igjen. Praksisordninga kan med fordel brukast til å finne ut om ein aktuell karriereveg passar for deg som student. Dersom du til dømes er heilt sikker på at du skal bli advokat, kan du gjennom praksisordninga (føresett ledige advokatkontor) finne ut om dette er vegen å gå for deg. Og i motsett fall, dersom du er usikker på om ei stilling i det offentlege er noko for deg, kan du prøve ein av våre mange offentlege praksisplassar.

 

Trenger du mer informasjon?

Ansvarlig for obligatorisk praksis:

 

Sunniva Solheim Alvestad

 

Praksisreglement JUR-3005 PRØVEORDNING HØST 2019

Reglement for JUR-3005, obligatorisk utplassering i praksis





Barnehagelærer (Tromsø, Finnsnes, Harstad og Narvik)


Praksis

Praksisopplæringen i barnehagelærerutdanningen er forankret i nasjonal rammeplan for barnehagelærerutdanning vedtatt av Kunnskapsdepartementet (KD) 04.06.2012, studieplan og de enkelte emnebeskrivelsene som inngår i utdanningen. Øvingslæreravtalen (Rundskriv F-04-05) beskriver bestemmelser i forhold til praksislærers ansvar og vilkår.

Praksis ved barnehagelærerutdanningen er integrert i alle kunnskapsområder og emner. Det er en sammenheng mellom to sidestilte læringsarenaer; studiedelen ved utdanningsinstitusjonen og praksis i praksisinstitusjoner. I vekslingen mellom de to læringsarenaene skal det sikres at studentenes erfaringer og problemstillinger fra praksis integreres med teori og faglige perspektiver innenfor kunnskapsområdene. Studentene skal gjennom denne vekslingen få både erfarings – og forskningsbasert grunnlag for sin yrkesutøvelse.

  • Årsplan (dokument)
  • Håndbok for praksis (dokument)
  • Studieplan (dokument)
  • Skikkethet (link)
  • Universitetsbarnehagene i Tromsø (link)
  • Møteplan (dokument)
  • Praksiskontrakt (dokument)
  • Vurderingsskjema for praksis (dokument)
  • Tidsressurs og refusjoner (Frank sin side)
  • Kompetanse for fremtidens barnehage

https://uit.no/utdanning/videreutdanning/ilp

Diverse maler fra Håndbok for praksis

  • Didaktisk plan
  • Reflekssjonsnotat
  • Veiledningsgrunnlag

Barnehagelærer, samlingsbasert fulltid Alta


Studieår

Høst

Høst-Vår

Vår

Praksis

Pedagogikk

1.studieår

Barns utvikling, lek og læring, 20 studiepoeng

 

Kunst, kultur og kreativitet, 20 studiepoeng

Natur, helse og bevegelse, 20 studiepoeng

 

35 dager i barnehage

Integrert i alle emner

2.studieår

Språk, tekst og matematikk, 20 studiepoeng

 

Samfunn, religion, livssyn og etikk, 20 studiepoeng

Forsterkning:
Nordlig mangfold, 20 studiepoeng

40 dager i barnehage

3. studieår

Fordypning, 30 studiepoeng.

Mulighet for internasjonalt semester

Bacheloroppgave, 15 studiepoeng

25 dager i barnehage

Ledelse, samarbeid og utviklingsarbeid, 15 studiepoeng

Overskrift: Vurderingsskjema

Vurderingsskjema(word)

Eksempel på Vurderingsskjema(word)

Vurderingsskjema: veiledning til utfylling

 

Overskrift: Lønn

Honorar etter avtale(exel)

 Honorar etter avtale introdusjonsfilm(screencast-o-matic)

Overskrift: diverse skjema

Praksislæreravtale for desentrale barnehager(word)

Håndbok for praksis for barnehagelærerutdanninga(pdf)

Master grunnskolelærer 1-7 Tromsø


I den 5-årige grunnskolelærerutdanningen er praksis en obligatorisk del av studiet. Det gjelder begge programmene i grunnskolelærerutdanninga; GLU 1-7 og GLU 5-10. Målet for praksisstudiene er at lærerstudentene får vokse inn i lærerrollen som nysgjerrig og forskende, i tett samarbeid med praksislærere og faglærere. Praksis er fordelt på 22 uker over fire år. I det femte studieåret er kontakten med praksis knyttet til innhenting av data til masteroppgaven Gjennomføring av praksis skjer ved grunnskoler som universitetet har en samarbeidsavtale med.

Mye av informasjonen på denne siden er hentet fra Håndbok for praksisopplæring, Master i grunnskolelærerutdanning studieår 2020 - 2021

Praksisemner og emneplaner
Følgende praksisemner går våren 2021:
LER-1601 Praksis 1. studieår. Lærerutdanning 1.-7. trinn - 0 stp
LER-1602 Praksis 2. studieår. Lærerutdanning 1.-7. trinn - 0 stp
LER-2600 Praksis 3. studieår. Lærerutdanning 1.-7. trinn - 0 stp
LER-3600 Praksis 4. studieår. Lærerutdanning 1.-7. trinn - 0 stp

Plan over møter og praksisperioder våren 2021
Tabellen under viser hvilken uke det er praksisforberedende møte (rød M), praksis (P), evalueringsmøte (grønn M), samt vinterferie (blå) og påske (gul).

Praksisforberedende møte er for studenter, praksislærer og faglærere. Datoene er som følger:
LER-1601 (1.år): Tirsdag 12.01.21, kl 14.15-15.30. 
LER-1602 (2.år): Torsdag 14.01.21, kl 14.15-15.30.
LER-2600 (3.år): Tirsdag 26.01.21, kl 14.15-15.30.
LER-3600 (4.år): Tirsdag 02.03.21, kl 14.15-15.30.

Evalueringsmøtene er for praksislærer og faglærere og skjer følgende tidspunkt:
1. år: Torsdag 16.02.21, kl 14.45-15.45.
2. år: Torsdag 04.03.21, kl 14.45-15.45.
3. år: Torsdag 25.03.21, kl 14.45-15.45.
4. år: Torsdag 08.04.21, kl 14.45-15.45.

Både forberedende møte og evalueringsmøtene skjer på Zoom. 

Studieplan
Studieplanen er under oppdatering og vil bli lagt ut på et senere tidspunkt. 

Tilrettelegging
Om du har behov for tilrettelegging av praksis f.eks. i forbindelse med omsorg av små barn, toppidrett eller andre årskaer kan du sende oss en henvedelse her så vil vi ta kontakt med deg.

Søknadsfrister:
Studenter på 1. studieår: 15. september
Studenter på 2.-4. studieår: 1. mai.

Ansvar og oppgaver i praksis: 
For- og etterarbeid til praksis er en obligatorisk del av lærerutdanningen. Hver student har ansvar for aktiv deltakelse i planlegging, gjennomføring og etterarbeid knyttet til denne. På praksisskolen skal studenten alene eller sammen med medstudenter planlegge, gjennomføre og vurdere undervisning under veiledning av praksislærer og faglærer. Studentene skal delta i og få kunnskap om ulike arbeidsoppgaver utover undervisning som er knyttet til læreryrket og få kunnskap om skolen som organisasjon og samfunnsinstitusjon og lærerens rettigheter og plikter. Studentene skal følge praksislærerens arbeidstidsordning og må påregne lange arbeidsdager. Kjernetid på skolen er kl 08:00 – 16:00. I tillegg kommer tid til egne forberedelser.

I forbindelse med praksis må studenten:

Før første praksisperiode:

  • sette seg inn i gjeldende emneplan
  • delta på praksisforberedende møter på campus og på praksisskolen
  • levere kopi av forrige års sluttvurdering til praksislærer og faglærer
  • skrive jevnlig egenvurdering i vurderingsrapporten og ferdigstille den før sluttsamtalen
  • avtale gruppevis møte med faglærer som har ansvar for praksisoppfølging
  • bidra til å utvikle et godt samarbeid i praksisgruppa, med praksislærer og faglærer; blant annet gjennom forslag til praksiskontrakt

Under praksisperiodene:

  • bidra til å utvikle samarbeidet i praksisgruppa og med praksislæreren
  • utarbeide skriftlig planleggingsdokument til praksislærer i god tid før undervisningsøkta
  • delta aktivt i veiledning med praksislærer, både gruppevis og individuelt
  • bidra til å knytte teori fra campus til læring i praksis gjennom samtaler, logg og planleggingsdokument
  • sørge for at faglærer får planleggingsdokument i god tid før praksisoppfølging
  • følge planen for praksisperioden
  • levere egenmelding/legeattest til praksislæreren

Etter siste praksisperiode:

  • sende inn nettskjema for evaluering av praksisperioden

Skikkethet
Skikkethetsvurdering skal inngå i en helhetsvurdering av studentens faglige, pedagogiske og personlige forutsetninger for å kunne fungere som lærer, jf. Forskrift om skikkethetsvurdering i  høyere utdanning, fastsatt av Kunnskapsdepartementet 30. juni 2006. Forskriften er under revisjon og studenter omfattes av til enhver tid gjeldende forskrift.

Løpende skikkethetsvurdering: På de aktuelle profesjonsutdanningene skal det være en løpende skikkethetsvurdering om den enkelte student er skikket for det yrket studenten utdanner seg til, jf. Universitets- og  høyskoleloven § 4-10 første ledd annet punkt.

Særskilt skikkethetsvurdering: Er det grunn til tvil om en students skikkethet i praksisperioder, skal det gjennomføres en særskilt skikkethetsvurdering. Særskilt skikkethetsvurdering skal kun benyttes i de tilfeller der andre formelle og uformelle tiltak underveis i studiet ikke har ført til endringer i studentens adferd. Særskilt skikkethetsvurdering knyttet til praksisperioder, starter med at det leveres en tvilsmelding (se reglementets siste del) til studieleder eller praksiskonsulent som følger opp i henhold til interne rutiner.

Tvilsmelding om skikkethet: Alle som er i kontakt med studenter på de aktuelle utdanningene kan levere tvilsmelding, herunder faglærere, praksislærere, veiledere, administrativt personale og medstudenter, jf.  Kvalitetssystem for utdanningsvirksomheten ved UiT, Del 5, kap. 16 av 2009 og Forskrift om  skikkethetsvurdering i høyere utdanning, § 9. Ved tvil om skikkethet i løpet av en praksisperiode, skal den som melder, fylle ut ei tvilsmelding (se reglementets siste del), og sende denne til praksiskonsulenten ved ILP som videresender tvilsmeldinga til institusjonsansvarlig. Dersom tvil om skikkethet meldes i forbindelse med praksis, forutsettes det at leder ved praksisinstitusjon informeres.

Praksis i utlandet

NB! P.g.a situasjonen med korona er det ikke mulig å ta praksis i utlandet på nåværende tidspunkt. 

Studenter ved ILP kan søke om 4 uker praksis i utlandet på vårsemesteret på 3. studieår. Vi har avtale med følgende studiesteder:
- Umeå, Sverige*
- Vaasa, Finland*
- Livingstone, Zambia (krever visum)
- Port Elizabeth, Sør-Afrika*
- Auckland, New Zealand (krever visum)

Studiesteder merket med * krever egen søknad til vertsinstitusjonen. 

Man kan søke om å ta praksis i utlandet så lenge man innfrir vilkårene som er beskrevet i studieplanen:
- Normert studieprogresjon, altså ingen stryk i emner t.o.m. høstsemester 2.studieår
- Karaktergjennomsnitt C

Til søknaden ber vi også om at studentene utformer en begrunnelse for ønsket om å gjennomføre praksis i utlandet (ca 250 ord/ ½ side), og gjennomfører intervju på bakgrunn av begrunnelsesbrevene.

Studentens individuelle ansvar
- Søke om støtte til Lånekassen
- Bestilling av flyreise
- Reiseforsikring
- Gyldig pass
- Adferd på praksisstedet i tråd med retningslinjer for skikkethet, og som representant for UiT

Felles for avtalene
Avtalene mellom UiT v/ILP og praksisstedene er noe forskjellig utformet med tanke på formell tilknytning og praktisk planlegging i forkant av praksis. Felles for praksisstedene gjelder imidlertid at:
- Praksisoppholdets varighet kvalifiserer for støtte fra Lånekassen til reise og eventuelle skolepenger til vertsinstitusjon.
- ILP støtter studenter som gjennomfører praksisopphold i utlandet med inntil kr 4000,-. Støtten forutsettes å delvis dekke utgifter til eksempelvis bosted, visum og eventuelle vaksiner, og utbetales etterskuddsvis mot reiseregning.

For særskilt informasjon om hvert studiested kan du kontakte praksiskonsulenten (se kontakt oss lenger ned på siden). 

Vurderingsrapporter: 
Vurderingsrapport - 1. studieår
Vurderingsrapport - 2. studieår
Vurderingsrapport - 3. studieår
Vurderingsrapport - 4. studieår

Dokumentarkiv: 
Dokument for undervisningsplanlegging og veiledning
Enkelt skjema for undervisningsplanlegging
Praksisreglement
Taushetserklæring
Gruppeavtale
Mal for midtveisevaluering
Håndbok for praksisopplæring - v2021

Oppgaver og ansvar
Som lærerutdanner med ansvar for praksisoppfølging er hovedoppgaven å samarbeide med praksislærer og studentene for å sikre god praksisopplæring. Koble sammen relevant teori og praksis gjennom hele studieåret, og formidle et sammendrag av teorigrunnlaget til studenter og praksislærere.

Det innebærer blant annet:

Før praksisoppfølging:

  • sette seg inn i emnebeskrivelsen for gjeldende studieår
  • møte studentene før oppfølging på praksisskolen
  • delta på praksisforberedende møter på ILP (se tidspunkt øverst på denne siden)
  • ta kontakt med praksislærer og avtale tidspunkt for oppfølging av studentene

Under praksis:

  • følge opp praksisgruppen på praksisskolen
  • delta i samtaler om tvil om bestått praksis
  • melde fra til praksisadministrasjonen om behov for videre oppfølging av forhold knyttet til den enkelte students/studentgruppens praksisopplæring
  • lese veiledningsdokument som grunnlag for samtale i praksis
  • være en støtte for studentgruppen dersom det er utfordringer på praksisskolen
  • praksisoppfølgingen skal inneholde:
  • observasjon av undervisning til studentene; delta på før- og etterveiledning
  • ha et eget møte med studentene
  • ha et eget møte med praksislærer

Etter praksisperioden:

  • Delta på evalueringsmøter på campus (se tidspunkt øverst på denne siden)
  • Delta i vurderingsarbeidet av studentene

Smittevern
Oppfølging av studenter i praksis skal gjennomføres digitalt. Unntaksvis, f.eks. ved fare for ikke bestått praksis, kan fysiske møter bli aktuelt. I forbindelse med praksisoppfølging bør praksislærer og ILP-lærer ha et eget møte uten studenten, hvor også skikkethet er et tema.

Dokumentarkiv:
Dokument for undervisningsplanlegging og veiledning
Enkelt skjema for undervisningsplanlegging
Praksisreglement
Håndbok for praksisopplæring - v2021

Oppgaver og ansvar
Praksislærer har hovedansvaret for planlegging og gjennomføring av praksisopplæring for den enkelte studentgruppe etter gjeldende avtaleverk og universitetets studieplaner. Praksislærerne har sammen med faglærere fra ILP ansvar for veiledning og oppfølging i tråd med føringene i emneplanene.

Studentene skal hele tida møte utfordringer og ha nye læringsmål å strekke seg etter. Det er praksislærerens ansvar å legge til rette for at det sammenlignet med tidligere vurderinger skjer en kontinuerlig videreutvikling hos studentene og at studenten oppfordres til utprøvinger i praksis. Praksislæreren skal være tydelig og konkret i sine vurderinger av hva den enkelte student må arbeide videre med i forhold til praksisopplæringen.

Dette innebærer blant annet:

Før første praksisperiode:

  • sette seg inn i emneplanen for praksis
  • delta på praksisforberedende møter på campus 
  • etterspørre vurderingsrapporter ved oppstart (2.-4.studieår) og opprette delt dokument for vurdering med hver student
  • gi aktuell informasjon om skolen til studentene og ha et møte med dem på praksisskolen

Under praksisperiodene: 

  • sette opp plan for praksisperiodenes innhold (undervisning, veiledning, møter og planlegging m.m.) for studentene
  • foreta før- og etterveiledning basert på skriftlige vurderingsgrunnlag og undervisning
  • bidra til å integrere studentene i arbeidsmiljøet, både i læringsfellesskapet med elevene og praksisskolen som helhet
  • legge til rette for at alle studentene har undervisning når oppfølgingslærer kommer på praksisoppfølging
  • gjennomføre midtveissamtale med hver av studentene
  • melde fra om fravær over 10% til praksisadministrasjonen ved ILP
  • melde tvil om godkjent praksis til praksisadministrasjonen ved ILP etter dialog med faglærer
  • vurdere skikkethet og melde fra hvis det er tvil om dette

Etter praksisperiodene:

  • gjennomføre sluttsamtale med hver av studentene
  • vurdere studentenes praksis til bestått/ikke bestått
  • sende inn vurderingsrapport en uke etter avsluttet praksisperiode
  • evaluere praksis; både på egen skole sammen med rektor, evalueringsskjema fra ILP og i møte for erfaringsdeling med fagansatte på campus

Smittevern
Før studentene skal ut i praksis har UIT gjennomført følgende tiltak:

  • Forelesere ved UiT har spritet alt av digitalt utstyr i undervisningsrommet før og etter forelesninga
  • Studentene er pålagt å se en obligatorisk video om smittevern
  • Gjennom filmer, tekster og plakater minner vi studenter og ansatte på at viruset fortsatt lever og hvilke smitteverntiltak vi til enhver tid trenger å huske på
  • Studentene anmodes om å ikke arrangere fester eller ha andre sammenkomster i fellesområdene i studentboligene
  • Studenter anmodes om å unngå å kjøre kollektivt og, om mulig, heller gå, sykle eller kjøre egen bil
  • Det er hånddesinfeksjonsmiddel tilgjengelig i alle fellesområder ved ILP
  • UiT følger nøye med og har klare rutiner ved mistanke om smitte eller ved bekreftede tilfeller av smitte og god kontakt med smittevernmyndighetene
  • Studenter skal holde seg hjemme hvis de har symptomer på sykdom

Se også: https://uit.no/korona

Når studenten er i praksis skal de følge kommunens smittevernregler og de tiltakene som gjelder på praksisskolen.

Hvis praksisskolen stenger, forventer vi at praksislærer i samarbeid med ILP legger opp til at studenten følger praksislærers planlegging og digitale undervisning av elevene.

Praksislærerens midtveisvurdering og veiledning
All veiledning og vurdering skal ses i sammenheng med læringsmålene for studieåret. Midtveisvurderingen er en muntlig samtale mellom praksislæreren og studenten.  Det er viktig å ta utgangspunkt i studentens erfaringer, samtidig som han/hun skal veiledes til videre utvikling. I midtveisvurderingen skal spørsmål angående profesjonsrettet kompetanse og egnethet for læreryrket tas med.

Følgende stikkord og spørsmålsstillinger kan brukes i midtveisvurderingen:

  1. Studentens refleksjoner i forhold til
  • egen undervisning
  • deltakelse i veiledningstimene
  • elevkontakt
  • samarbeid med praksislærer
  • samarbeid med medstudenter
  1. Har studentens opplevelser og utvikling vært i samsvar med egne forventninger og utviklingsmål?
  2. Ønsker studenten mer veiledning og oppfølging på spesielle felt i praksisopplæringa?
  3. Er det ting som studenten ønsker å ta opp med praksislærer uten deltakelse av medstudenter?
  4. Trivsel i lærerrollen

Midtveisvurderingen tar hensyn til hvor lenge studenten har vært i praksis. Krav om måloppnåelse på alle punkter i emneplanen for praksis skjer først ved endt praksis i studieåret. Dersom det ser ut til at studenten kan få vansker med å bestå praksis, skal praksislærers midtveisvurderingen være skriftlig. Denne sendes praksisadministrasjonen som innkaller til et møte mellom studenten, praksislæreren, faglæreren, studieleder og praksiskonsulenten (se Prosedyre ved ikke bestått praksis).

Fare for «ikke bestå praksis»
Det er av stor viktighet at praksislæreren alle år, særlig de to første årene, er oppmerksom på å vurdere studentens egnethet for yrket og eventuell fare for «ikke bestått praksis». 1.studieår er det ikke rom for midtveisevaluering. Ved fare for ikke godkjent praksis skal studenten tidligst mulig få skriftlig melding, som følges opp av praksiskonsulent.

Hvis en student står i fare for å ikke bestå praksis, skal midtveisvurderingen være skriftlig. I tvilstilfeller melder praksislæreren fra til skolens rektor og tar samtidig kontakt med praksiskonsulenten. Tvilsmeldingen skal vise til læringsmålene i praksisplanen og være konkret angående hva studenten må forbedre seg på.

Vurderingskriterier for bestått/ikke bestått
Målene for hvert studieår danner grunnlaget for vurderingen som gis ut fra følgende kriterier:

Bestått/ Ikke bestått: 
Studentene skal vurderes i forhold til læringsmålene og andre krav slik de er formulert i emnebeskrivelsen for hvert enkelt studieår. Yrkesetiske forhold skal også vurderes.


Sluttvurdering
Etter endt praksis får studentene en skriftlig vurderingsrapport (kopi). Vurderingen er gjort ut fra studentens egenvurdering og de læringsmål som gjelder for studieåret. Alle deler av praksis må være bestått for at studenter kan melde seg opp til eksamener det gjeldende studieåret.

Dersom en student i siste del av praksisperioden viser en svært negativ utvikling, kan studenten få «ikke bestått» i praksis, selv om det ikke foreligger en skriftlig midtveisvurdering fra praksislærer. Vurderingsrapporten med underskrift fra praksislærer, student og rektor, sendes praksiskonsulenten innen en uke etter endt praksis.

Vurderingsrapporter: 
Vurderingsrapport - 1. studieår
Vurderingsrapport - 2. studieår
Vurderingsrapport - 3. studieår
Vurderingsrapport - 4. studieår

Lønnskrav for praksislærere
Lønnskrav for praksislærerene sendes inn på nettskjema som du får lenke til fra praksisteamet. 

Dokumentarkiv: 
Dokument for undervisningsplanlegging og veiledning
Enkelt skjema for undervisningsplanlegging
Praksisreglement
Taushetserklæring
Gruppeavtale
Mal for midtveisevaluering
Håndbok for praksisopplæring - v2021

Oppgaver og ansvar
Rektor er leder for sin praksisskole og ansvarlig for at hele skolen inkluderes i å ta imot studenter i praksis. Dette innebærer blant annet:

Før første praksisperiode:

  • velge ut lærere som skal ha praksislærerfunksjon ved skolen
  • sende inn informasjon om praksislærere (navn, fag, trinn antall grupper) til praksisadministrasjonen innen tidsfrist
  • sette seg inn i emneplaner for praksis
  • legge til rette for at praktiske ting som nøkler, datatilgang, oppholdsrom, refleksvester o.l er klart når studentene kommer
  • bistå praksislærere med å tilrettelegge for at studenter kan ha praksis i fordypningsfagene sine
  • delta på samarbeidsmøter på ILP

Under praksisperiodene:

  • gjøre studentene kjent med taushetsplikt og informere om fraværsregler
  • gjennomføre rektors time for hvert studentkull
  • bidra til at studentene får innsikt i skolens egenart, ledelse og organisasjon
  • sørge for at hele skolen blir praksisarena, har et overordnet ansvar for at studentene blir delaktige i skolens fellesoppgaver
  • hovedansvar for å skaffe kvalifisert vikar ved sykdom hos praksislærer. Ved langtidsfravær varsle praksisadministrasjonen ved ILP om dette

Etter praksisperiodene:

  • Gjennomføre evaluering av praksisåret på egen skole
  • Delta på evalueringer/samarbeidsmøter med ILP

Rektortime - skolelederens veiledningstime
I forbindelse med studentenes praksis, skal rektor ha en time med studentene i tillegg til en presentasjon av skolen ved oppstart av praksisperioden.

Innholdet i dette møte vil naturligvis ta utgangspunkt i det den enkelte skoleleder ønsker å fortelle om skolen, men fra UiT/ILP sin side er det ønskelig at spesielle temaer tas opp med studiekullene. Temaene tar utgangspunkt i læringsmålene for gjeldende studieår, og er et supplement til den veiledningen som praksislæreren gir. Ved fravær må faglederen/inspektøren ivareta rektortimen.

I skolelederens samtale med studentene, ønsker vi at disse temaene legges til grunn:

1.studieår - vårsemesteret:
- Lærerrollen og klasseledelse
- Skolens pedagogiske profil
- Spørsmål fra studentene

2.studieår - høstsemesteret:
- Hjem-skole samarbeid
- Tilpasset opplæring og spesialundervisning
- Spørsmål fra studentene

3.studieår – høstsemesteret
- Skolen som lærende organisasjon
- FoU-arbeid, aksjonslæring og forskning i skolen
- Spørsmål fra studentene

4.studieår – høstsemesteret
- Skolens rolle i samfunnet
- Samarbeid om studentenes mastergradsarbeid
- Spørsmål fra studentene

Sammen med rektorene har vi blitt enige om at det også er naturlig at rektorene på dette møtet presenterer skolen med spesiell vekt på organisering og satsningsområder. 

Dokumentarkiv: 
Praksisreglement
Taushetserklæring
Håndbok for praksisopplæring - v2021 
Beregningsskjemaer for arbeidstid/ lønn til praksislærere
Videoveiledning for bruk av beregningsskjema (youtube)

 

 

Praksiskonsulent: 
Gjertrud Kalseth
gjertrud.i.kalseth@uit.no
77660502

For henvendelser angående tilrettelegging kan du sende henvendelsen på nettskjema: https://nettskjema.no/a/tilrettelegging 

Master grunnskolelærer 1-7 Alta


Skriv innhold her

Master grunnskolelærer 5-10 Tromsø


I den 5-årige grunnskolelærerutdanningen er praksis en obligatorisk del av studiet. Det gjelder begge programmene i grunnskolelærerutdanninga; GLU 1-7 og GLU 5-10. Målet for praksisstudiene er at lærerstudentene får vokse inn i lærerrollen som nysgjerrig og forskende, i tett samarbeid med praksislærere og faglærere. Praksis er fordelt på 22 uker over fire år. I det femte studieåret er kontakten med praksis knyttet til innhenting av data til masteroppgaven Gjennomføring av praksis skjer ved grunnskoler som universitetet har en samarbeidsavtale med.

Mye av informasjonen på denne siden er hentet fra Håndbok for praksisopplæring, Master i grunnskolelærerutdanning studieår 2020 - 2021

Praksisemner og emneplaner
Følgende praksisemner går våren 2021: 
LER-1651 Praksis 1. studieår. Lærerutdanning 5.-10. trinn - 0 stp
LER-1652 Praksis 2. studieår. Lærerutdanning 5.-10. trinn - 0 stp
LER-2650 Praksis 3. studieår. Lærerutdanning 5.-10. trinn - 0 stp
LER-3650 Praksis 4. studieår. Lærerutdanning 5.-10. trinn - 0 stp

Plan over møter og praksisperioder våren 2021
Tabellen under viser hvilken uke det er praksisforberedende møte (rød M), praksis (P), evalueringsmøte (grønn M), samt vinterferie (blå) og påske (gul).


Praksisforberedende møte er for studenter, praksislærer og faglærere. Datoene er som følger:
LER-1651 (1.år): Tirsdag 19.01.21, kl 14.15-15.30. 
LER-1652 (2.år): Torsdag 21.01.21, kl 14.15-15.30.
LER-2650 (3.år): Torsdag 28.01.21, kl 14.15-15.30.
LER-3650 (4.år): Torsdag 18.02.21, kl 14.15-15.30.

Evalueringsmøtene er for praksislærer og faglærere og skjer følgende tidspunkt:
1. år: Torsdag 11.03.21, kl 14.45-15.45.
2. år: Torsdag 18.03.21, kl 14.45-15.45.
3. år: Tirsdag 13.04.21, kl 14.45-15.45.
4. år: Torsdag 15.04.21, kl 14.45-15.45.

Både forberedende møte og evalueringsmøtene skjer på Zoom. 

Studieplan
Studieplanen er under oppdatering og vil bli lagt ut på et senere tidspunkt. 

Tilrettelegging
Om du har behov for tilrettelegging av praksis f.eks. i forbindelse med omsorg av små barn, toppidrett eller andre årskaer kan du sende oss en henvedelse her så vil vi ta kontakt med deg.

Søknadsfrister:
Studenter på 1. studieår: 15. september
Studenter på 2.-4. studieår: 1. mai.

Ansvar og oppgaver i praksis: 
For- og etterarbeid til praksis er en obligatorisk del av lærerutdanningen. Hver student har ansvar for aktiv deltakelse i planlegging, gjennomføring og etterarbeid knyttet til denne. På praksisskolen skal studenten alene eller sammen med medstudenter planlegge, gjennomføre og vurdere undervisning under veiledning av praksislærer og faglærer. Studentene skal delta i og få kunnskap om ulike arbeidsoppgaver utover undervisning som er knyttet til læreryrket og få kunnskap om skolen som organisasjon og samfunnsinstitusjon og lærerens rettigheter og plikter. Studentene skal følge praksislærerens arbeidstidsordning og må påregne lange arbeidsdager. Kjernetid på skolen er kl 08:00 – 16:00. I tillegg kommer tid til egne forberedelser.

I forbindelse med praksis må studenten:

Før første praksisperiode:

  • sette seg inn i gjeldende emneplan
  • delta på praksisforberedende møter på campus og på praksisskolen
  • levere kopi av forrige års sluttvurdering til praksislærer og faglærer
  • skrive jevnlig egenvurdering i vurderingsrapporten og ferdigstille den før sluttsamtalen
  • avtale gruppevis møte med faglærer som har ansvar for praksisoppfølging
  • bidra til å utvikle et godt samarbeid i praksisgruppa, med praksislærer og faglærer; blant annet gjennom forslag til praksiskontrakt

Under praksisperiodene:

  • bidra til å utvikle samarbeidet i praksisgruppa og med praksislæreren
  • utarbeide skriftlig planleggingsdokument til praksislærer i god tid før undervisningsøkta
  • delta aktivt i veiledning med praksislærer, både gruppevis og individuelt
  • bidra til å knytte teori fra campus til læring i praksis gjennom samtaler, logg og planleggingsdokument
  • sørge for at faglærer får planleggingsdokument i god tid før praksisoppfølging
  • følge planen for praksisperioden
  • levere egenmelding/legeattest til praksislæreren

Etter siste praksisperiode:

  • sende inn nettskjema for evaluering av praksisperioden

Skikkethet
Skikkethetsvurdering skal inngå i en helhetsvurdering av studentens faglige, pedagogiske og personlige forutsetninger for å kunne fungere som lærer, jf. Forskrift om skikkethetsvurdering i  høyere utdanning, fastsatt av Kunnskapsdepartementet 30. juni 2006. Forskriften er under revisjon og studenter omfattes av til enhver tid gjeldende forskrift.

Løpende skikkethetsvurdering: På de aktuelle profesjonsutdanningene skal det være en løpende skikkethetsvurdering om den enkelte student er skikket for det yrket studenten utdanner seg til, jf. Universitets- og  høyskoleloven § 4-10 første ledd annet punkt.

Særskilt skikkethetsvurdering: Er det grunn til tvil om en students skikkethet i praksisperioder, skal det gjennomføres en særskilt skikkethetsvurdering. Særskilt skikkethetsvurdering skal kun benyttes i de tilfeller der andre formelle og uformelle tiltak underveis i studiet ikke har ført til endringer i studentens adferd. Særskilt skikkethetsvurdering knyttet til praksisperioder, starter med at det leveres en tvilsmelding (se reglementets siste del) til studieleder eller praksiskonsulent som følger opp i henhold til interne rutiner.

Tvilsmelding om skikkethet: Alle som er i kontakt med studenter på de aktuelle utdanningene kan levere tvilsmelding, herunder faglærere, praksislærere, veiledere, administrativt personale og medstudenter, jf.  Kvalitetssystem for utdanningsvirksomheten ved UiT, Del 5, kap. 16 av 2009 og Forskrift om  skikkethetsvurdering i høyere utdanning, § 9. Ved tvil om skikkethet i løpet av en praksisperiode, skal den som melder, fylle ut ei tvilsmelding (se reglementets siste del), og sende denne til praksiskonsulenten ved ILP som videresender tvilsmeldinga til institusjonsansvarlig. Dersom tvil om skikkethet meldes i forbindelse med praksis, forutsettes det at leder ved praksisinstitusjon informeres.

Praksis i utlandet

NB! P.g.a situasjonen med korona er det ikke mulig å ta praksis i utlandet på nåværende tidspunkt. 

Studenter ved ILP kan søke om 4 uker praksis i utlandet på vårsemesteret på 3. studieår. Vi har avtale med følgende studiesteder:
Umeå, Sverige*
Vaasa, Finland*
- Livingstone, Zambia (krever visum)
Port Elizabeth, Sør-Afrika*
Auckland, New Zealand (krever visum)

Studiesteder merket med * krever egen søknad til vertsinstitusjonen. 

Man kan søke om å ta praksis i utlandet så lenge man innfrir vilkårene som er beskrevet i studieplanen:
- Normert studieprogresjon, altså ingen stryk i emner t.o.m. høstsemester 2.studieår
- Karaktergjennomsnitt C

Til søknaden ber vi også om at studentene utformer en begrunnelse for ønsket om å gjennomføre praksis i utlandet (ca 250 ord/ ½ side), og gjennomfører intervju på bakgrunn av begrunnelsesbrevene.

Studentens individuelle ansvar
- Søke om støtte til Lånekassen
- Bestilling av flyreise
- Reiseforsikring
- Gyldig pass
- Adferd på praksisstedet i tråd med retningslinjer for skikkethet, og som representant for UiT

Felles for avtalene
Avtalene mellom UiT v/ILP og praksisstedene er noe forskjellig utformet med tanke på formell tilknytning og praktisk planlegging i forkant av praksis. Felles for praksisstedene gjelder imidlertid at:
- Praksisoppholdets varighet kvalifiserer for støtte fra Lånekassen til reise og eventuelle skolepenger til vertsinstitusjon.
- ILP støtter studenter som gjennomfører praksisopphold i utlandet med inntil kr 4000,-. Støtten forutsettes å delvis dekke utgifter til eksempelvis bosted, visum og eventuelle vaksiner, og utbetales etterskuddsvis mot reiseregning.

For særskilt informasjon om hvert studiested kan du kontakte praksiskonsulenten (se kontakt oss lenger ned på siden). 

Vurderingsrapporter: 
Vurderingsrapport - 1. studieår
Vurderingsrapport - 2. studieår
Vurderingsrapport - 3. studieår
Vurderingsrapport - 4. studieår

Dokumentarkiv: 
Dokument for undervisningsplanlegging og veiledning
Enkelt skjema for undervisningsplanlegging
Praksisreglement
Taushetserklæring
Gruppeavtale
Mal for midtveisevaluering
Håndbok for praksisopplæring - v2021

Oppgaver og ansvar
Som lærerutdanner med ansvar for praksisoppfølging er hovedoppgaven å samarbeide med praksislærer og studentene for å sikre god praksisopplæring. Koble sammen relevant teori og praksis gjennom hele studieåret, og formidle et sammendrag av teorigrunnlaget til studenter og praksislærere.

Det innebærer blant annet:

Før praksisoppfølging:

  • sette seg inn i emnebeskrivelsen for gjeldende studieår
  • møte studentene før oppfølging på praksisskolen
  • delta på praksisforberedende møter på ILP (se tidspunkt øverst på denne siden)
  • ta kontakt med praksislærer og avtale tidspunkt for oppfølging av studentene

Under praksis:

  • følge opp praksisgruppen på praksisskolen
  • delta i samtaler om tvil om bestått praksis
  • melde fra til praksisadministrasjonen om behov for videre oppfølging av forhold knyttet til den enkelte students/studentgruppens praksisopplæring
  • lese veiledningsdokument som grunnlag for samtale i praksis
  • være en støtte for studentgruppen dersom det er utfordringer på praksisskolen
  • praksisoppfølgingen skal inneholde:
  • observasjon av undervisning til studentene; delta på før- og etterveiledning
  • ha et eget møte med studentene
  • ha et eget møte med praksislærer

Etter praksisperioden:

  • Delta på evalueringsmøter på campus (se tidspunkt øverst på denne siden)
  • Delta i vurderingsarbeidet av studentene

Smittevern
Oppfølging av studenter i praksis skal gjennomføres digitalt. Unntaksvis, f.eks. ved fare for ikke bestått praksis, kan fysiske møter bli aktuelt. I forbindelse med praksisoppfølging bør praksislærer og ILP-lærer ha et eget møte uten studenten, hvor også skikkethet er et tema.

Dokumentarkiv:
Dokument for undervisningsplanlegging og veiledning
Enkelt skjema for undervisningsplanlegging
Praksisreglement
Håndbok for praksisopplæring - v2021

Oppgaver og ansvar
Praksislærer har hovedansvaret for planlegging og gjennomføring av praksisopplæring for den enkelte studentgruppe etter gjeldende avtaleverk og universitetets studieplaner. Praksislærerne har sammen med faglærere fra ILP ansvar for veiledning og oppfølging i tråd med føringene i emneplanene.

Studentene skal hele tida møte utfordringer og ha nye læringsmål å strekke seg etter. Det er praksislærerens ansvar å legge til rette for at det sammenlignet med tidligere vurderinger skjer en kontinuerlig videreutvikling hos studentene og at studenten oppfordres til utprøvinger i praksis. Praksislæreren skal være tydelig og konkret i sine vurderinger av hva den enkelte student må arbeide videre med i forhold til praksisopplæringen.

Dette innebærer blant annet:

Før første praksisperiode:

  • sette seg inn i emneplanen for praksis
  • delta på praksisforberedende møter på campus 
  • etterspørre vurderingsrapporter ved oppstart (2.-4.studieår) og opprette delt dokument for vurdering med hver student
  • gi aktuell informasjon om skolen til studentene og ha et møte med dem på praksisskolen

Under praksisperiodene: 

  • sette opp plan for praksisperiodenes innhold (undervisning, veiledning, møter og planlegging m.m.) for studentene
  • foreta før- og etterveiledning basert på skriftlige vurderingsgrunnlag og undervisning
  • bidra til å integrere studentene i arbeidsmiljøet, både i læringsfellesskapet med elevene og praksisskolen som helhet
  • legge til rette for at alle studentene har undervisning når oppfølgingslærer kommer på praksisoppfølging
  • gjennomføre midtveissamtale med hver av studentene
  • melde fra om fravær over 10% til praksisadministrasjonen ved ILP
  • melde tvil om godkjent praksis til praksisadministrasjonen ved ILP etter dialog med faglærer
  • vurdere skikkethet og melde fra hvis det er tvil om dette

Etter praksisperiodene:

  • gjennomføre sluttsamtale med hver av studentene
  • vurdere studentenes praksis til bestått/ikke bestått
  • sende inn vurderingsrapport en uke etter avsluttet praksisperiode
  • evaluere praksis; både på egen skole sammen med rektor, evalueringsskjema fra ILP og i møte for erfaringsdeling med fagansatte på campus

Smittevern
Før studentene skal ut i praksis har UIT gjennomført følgende tiltak:

  • Forelesere ved UiT har spritet alt av digitalt utstyr i undervisningsrommet før og etter forelesninga
  • Studentene er pålagt å se en obligatorisk video om smittevern
  • Gjennom filmer, tekster og plakater minner vi studenter og ansatte på at viruset fortsatt lever og hvilke smitteverntiltak vi til enhver tid trenger å huske på
  • Studentene anmodes om å ikke arrangere fester eller ha andre sammenkomster i fellesområdene i studentboligene
  • Studenter anmodes om å unngå å kjøre kollektivt og, om mulig, heller gå, sykle eller kjøre egen bil
  • Det er hånddesinfeksjonsmiddel tilgjengelig i alle fellesområder ved ILP
  • UiT følger nøye med og har klare rutiner ved mistanke om smitte eller ved bekreftede tilfeller av smitte og god kontakt med smittevernmyndighetene
  • Studenter skal holde seg hjemme hvis de har symptomer på sykdom

Se også: https://uit.no/korona

Når studenten er i praksis skal de følge kommunens smittevernregler og de tiltakene som gjelder på praksisskolen.

Hvis praksisskolen stenger, forventer vi at praksislærer i samarbeid med ILP legger opp til at studenten følger praksislærers planlegging og digitale undervisning av elevene.

Praksislærerens midtveisvurdering og veiledning
All veiledning og vurdering skal ses i sammenheng med læringsmålene for studieåret. Midtveisvurderingen er en muntlig samtale mellom praksislæreren og studenten.  Det er viktig å ta utgangspunkt i studentens erfaringer, samtidig som han/hun skal veiledes til videre utvikling. I midtveisvurderingen skal spørsmål angående profesjonsrettet kompetanse og egnethet for læreryrket tas med.

Følgende stikkord og spørsmålsstillinger kan brukes i midtveisvurderingen:

  1. Studentens refleksjoner i forhold til
  • egen undervisning
  • deltakelse i veiledningstimene
  • elevkontakt
  • samarbeid med praksislærer
  • samarbeid med medstudenter
  1. Har studentens opplevelser og utvikling vært i samsvar med egne forventninger og utviklingsmål?
  2. Ønsker studenten mer veiledning og oppfølging på spesielle felt i praksisopplæringa?
  3. Er det ting som studenten ønsker å ta opp med praksislærer uten deltakelse av medstudenter?
  4. Trivsel i lærerrollen

Midtveisvurderingen tar hensyn til hvor lenge studenten har vært i praksis. Krav om måloppnåelse på alle punkter i emneplanen for praksis skjer først ved endt praksis i studieåret. Dersom det ser ut til at studenten kan få vansker med å bestå praksis, skal praksislærers midtveisvurderingen være skriftlig. Denne sendes praksisadministrasjonen som innkaller til et møte mellom studenten, praksislæreren, faglæreren, studieleder og praksiskonsulenten (se Prosedyre ved ikke bestått praksis).

Fare for «ikke bestå praksis»
Det er av stor viktighet at praksislæreren alle år, særlig de to første årene, er oppmerksom på å vurdere studentens egnethet for yrket og eventuell fare for «ikke bestått praksis». 1.studieår er det ikke rom for midtveisevaluering. Ved fare for ikke godkjent praksis skal studenten tidligst mulig få skriftlig melding, som følges opp av praksiskonsulent.

Hvis en student står i fare for å ikke bestå praksis, skal midtveisvurderingen være skriftlig. I tvilstilfeller melder praksislæreren fra til skolens rektor og tar samtidig kontakt med praksiskonsulenten. Tvilsmeldingen skal vise til læringsmålene i praksisplanen og være konkret angående hva studenten må forbedre seg på.

Vurderingskriterier for bestått/ikke bestått
Målene for hvert studieår danner grunnlaget for vurderingen som gis ut fra følgende kriterier:

Bestått/ Ikke bestått: 
Studentene skal vurderes i forhold til læringsmålene og andre krav slik de er formulert i emnebeskrivelsen for hvert enkelt studieår. Yrkesetiske forhold skal også vurderes.


Sluttvurdering
Etter endt praksis får studentene en skriftlig vurderingsrapport (kopi). Vurderingen er gjort ut fra studentens egenvurdering og de læringsmål som gjelder for studieåret. Alle deler av praksis må være bestått for at studenter kan melde seg opp til eksamener det gjeldende studieåret.

Dersom en student i siste del av praksisperioden viser en svært negativ utvikling, kan studenten få «ikke bestått» i praksis, selv om det ikke foreligger en skriftlig midtveisvurdering fra praksislærer. Vurderingsrapporten med underskrift fra praksislærer, student og rektor, sendes praksiskonsulenten innen en uke etter endt praksis.

Vurderingsrapporter: 
Vurderingsrapport - 1. studieår
Vurderingsrapport - 2. studieår
Vurderingsrapport - 3. studieår
Vurderingsrapport - 4. studieår

Lønnskrav for praksislærere
Lønnskrav for praksislærerene sendes inn på nettskjema som du får lenke til fra praksisteamet. 

Dokumentarkiv: 
Dokument for undervisningsplanlegging og veiledning
Enkelt skjema for undervisningsplanlegging
Praksisreglement
Taushetserklæring
Gruppeavtale
Mal for midtveisevaluering
Håndbok for praksisopplæring - v2021

Oppgaver og ansvar
Rektor er leder for sin praksisskole og ansvarlig for at hele skolen inkluderes i å ta imot studenter i praksis. Dette innebærer blant annet:

Før første praksisperiode:

  • velge ut lærere som skal ha praksislærerfunksjon ved skolen
  • sende inn informasjon om praksislærere (navn, fag, trinn antall grupper) til praksisadministrasjonen innen tidsfrist
  • sette seg inn i emneplaner for praksis
  • legge til rette for at praktiske ting som nøkler, datatilgang, oppholdsrom, refleksvester o.l er klart når studentene kommer
  • bistå praksislærere med å tilrettelegge for at studenter kan ha praksis i fordypningsfagene sine
  • delta på samarbeidsmøter på ILP

Under praksisperiodene:

  • gjøre studentene kjent med taushetsplikt og informere om fraværsregler
  • gjennomføre rektors time for hvert studentkull
  • bidra til at studentene får innsikt i skolens egenart, ledelse og organisasjon
  • sørge for at hele skolen blir praksisarena, har et overordnet ansvar for at studentene blir delaktige i skolens fellesoppgaver
  • hovedansvar for å skaffe kvalifisert vikar ved sykdom hos praksislærer. Ved langtidsfravær varsle praksisadministrasjonen ved ILP om dette

Etter praksisperiodene:

  • Gjennomføre evaluering av praksisåret på egen skole
  • Delta på evalueringer/samarbeidsmøter med ILP

Rektortime - skolelederens veiledningstime
I forbindelse med studentenes praksis, skal rektor ha en time med studentene i tillegg til en presentasjon av skolen ved oppstart av praksisperioden.

Innholdet i dette møte vil naturligvis ta utgangspunkt i det den enkelte skoleleder ønsker å fortelle om skolen, men fra UiT/ILP sin side er det ønskelig at spesielle temaer tas opp med studiekullene. Temaene tar utgangspunkt i læringsmålene for gjeldende studieår, og er et supplement til den veiledningen som praksislæreren gir. Ved fravær må faglederen/inspektøren ivareta rektortimen.

I skolelederens samtale med studentene, ønsker vi at disse temaene legges til grunn:

1.studieår - vårsemesteret:
- Lærerrollen og klasseledelse
- Skolens pedagogiske profil
- Spørsmål fra studentene

2.studieår - høstsemesteret:
- Hjem-skole samarbeid
- Tilpasset opplæring og spesialundervisning
- Spørsmål fra studentene

3.studieår – høstsemesteret
- Skolen som lærende organisasjon
- FoU-arbeid, aksjonslæring og forskning i skolen
- Spørsmål fra studentene

4.studieår – høstsemesteret
- Skolens rolle i samfunnet
- Samarbeid om studentenes mastergradsarbeid
- Spørsmål fra studentene

Sammen med rektorene har vi blitt enige om at det også er naturlig at rektorene på dette møtet presenterer skolen med spesiell vekt på organisering og satsningsområder. 

Dokumentarkiv: 
Praksisreglement
Taushetserklæring
Håndbok for praksisopplæring - v2021
Beregningsskjemaer for arbeidstid/ lønn til praksislærere
Videoveiledning for bruk av beregningsskjema (youtube)

Praksiskonsulent: 
Gjertrud Kalseth
gjertrud.i.kalseth@uit.no
77660502

For henvendelser angående tilrettelegging kan du sende henvendelsen på nettskjema: https://nettskjema.no/a/tilrettelegging 

Master grunnskolelærer 5-10 Alta


[Skriv innhold her]
[Skriv innhold her]
[Skriv innhold her]
[Skriv innhold her]

Generell informasjon


[Skriv innhold her]

Informasjon til skolene


[Skriv innhold her]

Informasjon til studenter


[Skriv innhold her]

Informasjon til faglærere


[Skriv innhold her]

PPU A


[Skriv innhold her]

 

[Skriv innhold her]
[Skriv innhold her]
[Skriv innhold her]

PPU Y


[Skriv innhold her]

 

[Skriv innhold her]
[Skriv innhold her]
[Skriv innhold her]


Info om lønn og refusjon

TEST


[Skriv innhold her]

På de følgende siden kan du finne all informasjon om praksis ved de ulike utdanningene på institutt for lærerutdanning og pedagogikk (ILP)

Velg den aktuelle utdanningen for å få mer informasjon.

Barnehagelærer


Praksis

Praksisopplæringen i barnehagelærerutdanningen er forankret i nasjonal rammeplan for barnehagelærerutdanning vedtatt av Kunnskapsdepartementet (KD) 04.06.2012, studieplan og de enkelte emnebeskrivelsene som inngår i utdanningen. Øvingslæreravtalen (Rundskriv F-04-05) beskriver bestemmelser i forhold til praksislærers ansvar og vilkår.

Praksis ved barnehagelærerutdanningen er integrert i alle kunnskapsområder og emner. Det er en sammenheng mellom to sidestilte læringsarenaer; studiedelen ved utdanningsinstitusjonen og praksis i praksisinstitusjoner. I vekslingen mellom de to læringsarenaene skal det sikres at studentenes erfaringer og problemstillinger fra praksis integreres med teori og faglige perspektiver innenfor kunnskapsområdene. Studentene skal gjennom denne vekslingen få både erfarings – og forskningsbasert grunnlag for sin yrkesutøvelse.

 

Studieår

Høst

Høst-Vår

Vår

Praksis

Pedagogikk

1.studieår

Barns utvikling, lek og læring, 20 studiepoeng

 

Kunst, kultur og kreativitet, 20 studiepoeng

Natur, helse og bevegelse, 20 studiepoeng

 

35 dager i barnehage

Integrert i alle emner

2.studieår

Språk, tekst og matematikk, 20 studiepoeng

 

Samfunn, religion, livssyn og etikk, 20 studiepoeng

Forsterkning:
Nordlig mangfold, 20 studiepoeng

40 dager i barnehage

3. studieår

Fordypning, 30 studiepoeng.

Mulighet for internasjonalt semester

Bacheloroppgave, 15 studiepoeng

25 dager i barnehage

Ledelse, samarbeid og utviklingsarbeid, 15 studiepoeng

 

Master grunnskolelærerutdanning 1-7


Generelt om praksis

[Skriv innhold her]
[Skriv innhold her]

Master grunnskolelærer 5-10


Lektorutdanning for trinn 8-13


PPU


Logopedi og spesialpedagogikk


Våre studenter skal bry seg om pasientene. De har pasientkontakt helt fra starten av studiene og undervisningen tar ofte utgangspunkt i realistiske situasjoner. Studentene får mye praksis i løpet av utdanningen, og vi jobber tett sammen med helsetjenesten i hele Nord-Norge. Universitetssykehuset Nord-Norge (UNN) ligger bare en gangbro unna oss og studentene våre er velkommen til å delta i den kliniske hverdagen.

Det helsevitenskapelige fakultet kjennetegnes av nærhet mellom teori og praksis, nærhet mellom lærer og student og nærhet mellom de ulike helsefaglige yrkene. Vi legger vekt på god kommunikasjon og studentene våre får felles opplæring i samhandling. I Tromsø utdanner vi helsearbeidere som skal “spille hverandre gode”, selv om de jobber med svært ulike fagfelt som for eksempel psykologi og sykepleie, tannhelse og biomedisin.



Taushetserklæring for studenter i praksis


Det følger av Forvaltningsloven § 13 at alle offentlig ansatte har taushetsplikt om det de gjennom sin tjeneste eller arbeid får kjennskap til om noens personlige forhold. I Lov om universiteter og høyskoler § 4-6 er dette spesifisert for studenter. Med personlig forhold menes blant annet slektskaps- og familieforhold, fysisk og psykisk helse (inkludert diagnoser) og følelsesliv. Taushetserklæring for studenter, jf. lov av 1. april 2005 nr. 15 om universiteter og høgskoler § 4–6:En student som i studiesammenheng får kjennskap til noens personlige forhold, har taushetsplikt etter de regler som gjelder for yrkesutøvere på vedkommende livsområde. Institusjonen skal utarbeide taushetserklæring som må underskrives av de studenter det er aktuelt for. Taushetsplikt for helsepersonell er regulert i Lov om helsepersonell av 2.juli § 21.

 

Taushetserklæringa underskrives gjennom bekreftelse fra studenten via Studentweb.

 

Taushetserklæring:

Jeg forplikter meg med dette til å bevare taushet om noens personlige forhold som jeg får kjennskap til (1) i studiet, (2) ved mindre og større selvstendige studentoppgaver, (3) ved praksisopplæring og (4) ved deltakelse i råd, utvalg eller andre organ ved UiT Norges arktiske universitet.

Jeg er kjent med at brudd på taushetsplikt er blant de forhold som kan være grunnlag for utestengning fra studiet i 3 år, jf. lov om universiteter og høgskoler § 4 – 8 (2), at forsettlig brudd på taushetsplikt kan medføre bøter eller fengsel inntil 1 år jf. straffeloven § 209, og grovt brudd på taushetsplikt straffes med fengsel inntil 3 år jf. straffeloven § 210, og personopplysningsloven § 48.

Jeg er kjent med at jeg som student i helsefag ved UiT Norges arktiske universitet omfattes av helsepersonelloven jamfør § 3.

I Lov om helsepersonell mv av 2. juli 1999 § 21 av heter det :

”Helsepersonell skal hindre at andre får adgang eller kjennskap til opplysninger om folks legems- eller sykdomsforhold eller andre personlige forhold som de får vite om i egenskap av å være helsepersonell”.

 

Jeg er oppmerksom på at forsettlig eller uaktsomt brudd på taushetserklæringen også gjelder etter at jeg har sluttet å arbeide eller studere ved UiT Norges arktiske universitet.

Forvaltningsloven 

Universitets- og høyskoleloven

Helsepersonelloven

Straffeloven

Personopplysningsloven (gjeldende lov)

Personopplysningsloven (ny, ikke trådt i kraft enda)

Arbeidstøy i praksis og på øvingsromundervisning


Arbeidstøy

Du må selv holde deg med arbeidstøy for helsepersonell i praksisstudier hvor man ikke får utdelt arbeidstøy og på øvingsromsundervisning ved UiT Norges arktiske universitet. Dette gjelder studenter på bachelor i sykepleie og radiografi.

Dersom du bruker hijab ber vi om at du tar kontakt med aktuell avdeling ved praksisinstitusjonen senest 10 dager før praksis slik at de kan bestille hijab på forhånd. Praksisinstitusjonene aksepterer ikke bruk av egne hijaber.

Tøy kan du blant annet skaffe hos følgende forhandlere:

 
Navneskilt

Skal du ha praksisstudier på sykehus/sykehjem ol. må du skaffe deg navneskilt med fornavn og etternavn samt hvilket studie du er student ved f. eks. sykepleierstudent, fysioterapeutstudent ol. Dette kan for eksempel bestilles fra:

Samarbeid og koordinering av praksis


Arbeidet er forankret i samarbeidsavtaler mellom Det helsevitenskapelige fakultet (Helsefak) og samarbeidspartnere i spesialist- og kommunehelsetjenesten.

Seksjon for forskning, utdanning og formidling (FUFHF) i fakultetsadministrasjonen til Helsefak koordinerer arbeidet, som inkluderer: 

  • inngåelse og kvalitetssikring av avtaleverk 
  • koordinering av praksisplasser 
  • andre avgrensede oppgaver
 

Inngåelse og kvalitetssikring av avtaleverk


Det jobbes med å inngå nye og å kvalitetssikre allerede undertegnede samarbeidsavtaler med praksisfeltet i Nord-Norge.

Det helsevitenskapelige fakultet har inngått samarbeidsavtaler med følgende samarbeidspartnere:

Helseforetak:

  • Universitetssykehuset Nord-Norge HF
  • Nordlandssykehuset HF
  • Helgelandssykehuset HF
  • Finnmarkssykehuset HF
  • Sykehusapoteket Nord

Kommuner:

  • Tromsø kommune
  • Balsfjord kommune
  • Karlsøy kommune
  • Midt- og Indre Troms region (Berg, Torsken, Tranøy, Dyrøy, Lenvik, Sørreisa, Målselv, Bardu, Lavangen og Salangen) 
  • Nord-Troms region (Kvænangen, Nordreisa, Skjervøy, Kåfjord, Storfjord, Lyngen)
  • Narvik kommune
  • Alta kommune
  • Hammerfest kommune
  • Sør-Varanger kommune
  • Kvæfjord kommune
  • Harstad kommune
  • Øst Finnmark region (under arbeid) (Sør-Varanger, Lebesby, Gamvik, Berlevåg, Båtsfjord, Tana, Nesseby, Vadsø og Vardø)

Private:

  • Rehabiliteringssenteret Nord-Norges Kurbad
  • Opptreningsenteret i Finnmark
  • Valnesfjord helsesportsenter (under arbeid)

Koordinering av praksisplasser


FUFHF koordinerer praksisplasser hos de samarbeidspartnere som vi har inngått samarbeidsavtaler med. Det enkelte institutt har ansvar for koordinering av praksisplasser der Helsefak ikke har inngått samarbeidsavtaler. 

Det er utarbeidet interne kommunikasjonsrutiner som beskriver hvordan saksgangen i praksisbestillingen skjer innad på fakultetet.

Kontaktpersoner



Hanne Holte

Praksiskoordinator som er hovedkontakt for kommuner og foretak fra midt- og indre Troms og sør til og med Nordland.

Reidar Arnesen

Praksiskoordinator som er hovedkontakt for kommuner og foretak fra Finnmark til og med Balsfjord i sør.

Trine Glad

Forvaltning og rådgivning innen studiekvalitet og samhandling med praksisfeltet.

 

 

På denne siden kan du finne nyttig informasjon om de ulike praksisoppholdene som inngår i bachelor og mastergrad i farmasi.

Bachelorstudenter skal ut i apotekpraksis 6. semester (FAR-2501). Masterstudenter skal ut i klinisk og tverrprofesjonell praksis 1. semester (FAR-3204) og apotekpraksis 2. semester (FAR-3505) Mer informasjon om de ulike emnene finner du lenger ned på siden.

Kontaktpersoner

FAR-2501 Studieopphold i praksis


Emnet legges ned og siste mulighet til å avlegge eksamen er vår 2024.

Dette er et strukturert studieopphold med obligatoriske oppgaver, og med tett oppfølging fra instituttet for å gi et best mulig læringsutbytte. Praksisplassene er i primærapotek og sykehusapotek, og fordeles i samarbeid med Apotekforeningen. Man kan velge mellom ca. 500 praksissteder i hele Norge. Studenten skal arbeide antall timer per uke tilsvarende full stilling.

Praksisoppholdet regnes som et arbeidskrav i emnet FAR-2501 Studieopphold i praksis – bachelor.  For å få godkjent praksisoppholdet må følgende være oppfylt: -Sluttvurdering der praksisveileder i apotek etter samtale med studenten skal gi en vurdering av skikkethet og faglig kompetanse. -Emneansvarlig for FAR-2501 vurderer praksisoppholdet som godkjent/ikke godkjent utfra praksisveileders vurdering og oppfylte arbeidskrav (gjennomført planlagt veiledning på apoteket, delta i faglige diskusjoner i Canvas, godkjente obligatoriske oppgaver).

Det gjennomføres en midtveisvurdering i praksisoppholdet.

Studenter som står i fare for å ikke få godkjent praksisoppholdet får en skriftlig begrunnet advarsel på et så tidlig tidspunkt som mulig. Dette følges opp med veiledning og en plan for hvordan praksis kan gjennomføres.

Ved godkjente arbeidskrav får studenten adgang til eksamen. Objektiv strukturert klinisk eksamen (OSCE, muntlig) arrangeres medio juni, med karakterskala bestått/ikke bestått.

Fordelingen av praksisplasser foregår gjennom apotekforeningens praksispool

FAR-3505 Apotekpraksis master


Det inngår åtte ukers apotekpraksis i emnet FAR-3505. Praksisoppholdet starter i midten av april og varer til midten av juni. Dette er et strukturert studieopphold med obligatoriske oppgaver, og med tett oppfølging fra instituttet for å gi et best mulig læringsutbytte.

Praksisplassene er i primærapotek og sykehusapotek, og fordeles i samarbeid med Apotekforeningen. Det finnes rundt 500 praksissteder fordelt over hele Norge. Fordeling av praksis skjer i starten av første semester.

Studenten skal arbeide antall timer per uke tilsvarende full stilling. Studentene skal følge ordinær arbeidstid for arbeidstakere med femdagers arbeidsuke og ikke inngå i eventuelle turnusordninger.

Fordelingen av praksisplasser foregår gjennom apotekforeningens praksispool

FAR-3204 Avansert klinisk farmasi og tverrprofesjonell praksis


I emnet FAR-3204 Avansert klinisk farmasi og tverrprofesjonell praksis inngår 7 uker klinisk praksis. Du er på sykehusavdeling på UNN eller i kommunehelsetjenesten 3 dager per uke. I tillegg er det et felles seminar en dag i uka. Praksisperioden varer fra midten av oktober til midten av desember.

Under praksisen må du følge de til enhver tid gjeldende retningslinjene for studenter, som blant annet omfatter arbeidstøy. Les mer om dette her, under punktet "Praktisk informasjon": Student i UNN

På denne nettsiden kan både student og veileder finne informasjon i forbindelse med de ulike praksisene ved profesjonsstudiet i psykologi. Trykk på linkene under for å få informasjon om de ulike praksisene. Videre finnes det linker i høyremenyen til relevante dokumenter, som evalueringer, godkjenningsskjemaer, honnorarskjema og reiseregningsskjema.

God praksis er en viktig del av å skape gode studier innenfor de helsefaglige studieretningene. Det helsevitenskapelige fakultet, Universitetet i Tromsø har årlig 1250 studenter i praksisstudier. Disse utgjør tilsammen 350 årsverk for helsevesenet. Ca. 800 praksisveiledere bidrar årlig.

Praksisprosjektet er en samlebetegnelse på flere punkter i Strategiplanen for Det helsevitenskapelige fakultet 2010-2013. Det helsevitenskapelige fakultet har satt i gang dette prosjektet for å arbeide med følgende områder: Inngåelse og kvalitetssikring av avtaleverk, koordinering av praksisplasser, praksisveilederopplæring og andre avgrensede oppgaver.

 

 

Funksjon/arbeidsområde

 

Telefon
77625238
 
Epost
ann-hilde.stelander@uit.no
 
Kontor/besøksadresse
Teorifagbygget hus 5
TEO-H5 5.511
 
 
 

Observasjonspraksis PSY-1603


 

 

Allerede 1. semester i profesjonsstudiet skal studenten gjennomføre en uke observasjonspraksis hos klinisk psykolog. Praksisen er en del av emnet PSY-1603 Psykologrollen: Profesjonsforberedende emne I.

Foto: COLOURBOX3036108

Observasjonspraksis er studentenes første møte med praksisfeltet etter at de starter på profesjonsstudiet.  Studentene i praksis følger den vanlige arbeidstiden på det stedet han/hun besøker. Observasjonspraksisen er obligatorisk ov ved frafall over 20% godkjennes ikke praksisen.

Det helsevitenskapelige fakultet har avtaler med UNN og Tromsø Kommune om praksisplasser og størstedel av plassene er derfor i Tromsø. Noen studenter vil i midlertid få praksisplass utenfor Tromsø. Vanlige praksissteder utenfor Tromsø er Narvik, Harstad og Silsand.  Ved praksisplass utenfor Tromsø dekker instituttet utgifter til reise og overnatting. Se "Retningslinjer for dekking av utgifter for studenter" i høyremenyen. 

Alle studentene får en veileder å forholde seg til på praksisplassen, veilederen må være psykolog av yrke. Noen studenter blir å ha samme veileder (Samme veileder kan ikke veilede flere enn to studenter). Under praksisen vil studentene følge veilederen i hennes/hans arbeid, studentene skal med andre ord observere hvordan denne psykologen arbeider. Etter endt praksisuke skal veilederen sende en anbefaling om praksisen skal blir godkjent eller ikke. Kiteriene for godkjenning finner dere i "Retningslinjer for evaluering" i høyremenyen. 

Når observasjonspraksisen er ferdig vil det være en muntlig oppsummering/evaluering. Her vil studentene få mulighet til å legge fram de erfaringene de har gjort seg under praksisen. Dette er obligatorisk klasseromsundervisning.

Studenten vil ha fått opplæring om taushetsplikt og signert avtale om taushetsplikt i forkant av praksisen. Alle studentene har levert inn gyldig politiattest til instituttet. 

Etter endt praksis skal veilederne anbefale om praksisen blir godkjent eller ikke ut i fra gitte kriterier og sende et skriftlig evalueringsskjema for hver student til IPS. Kriteriene finner dere i "Retningslinjer for evaluering" i høyremenyen.

Timelønn pr. student er kr 100,- dvs 3750,- inkludert feriepenger. Før dette opp som avtalt honorar i Skjema for lønn og godtgjørelser.

Skjemaene kan sendes som PDF på mail eller per post til Universitetet i Tromsø, Institutt for Psykologi, V/Kjærsti Thorsteinsen, 9037 TROMSØ 

 

 

Praksis med eldre PSY-2707


 

I femte semester skal studentene benytte kliniske tester på eldre pasienter. Praksisen er en del av emnet PSY-2707

Foto:COLOURBOX2350195

 

Praksis med eldre varer i en uke. Studentene vil i løpet av denne uken komme i kontakt med eldre mennesker, de vil lære å anvende de vanligste instrumentene som brukes ved utredning av forskjellige psykologiske og kognitive funksjoner hos eldre, og de vil bli oppmerksomme på faktorer som påvirker psykologisk og kognitiv status.

Vi ønsker at hver student evaluerer 3 - 5 pasienter.

Praksisen gjennomføres ved ulike sykehjem/omsorgsboliger/hjemmetjeneste i Nord-Norge.

 

Instrumenter som vil bli benyttet ved praksisen

  • Mini-mental Statement Examination
  • Klokketesten
  • Ordforståelse (evaluerer verbal/krystallisert kunnskap)
  • Tallhukommelse (kort evaluering av kortidshukommelse)
  • Geriatrisk Depresjonsskala
  • Bruk av dynamometer (utrening av muskulær funksjon/styrke som gir uttrykk for funksjonell nivå - "frality / sarcopenia" -og som er høyt korrelert med kognitiv status).
  • Audiometer / hørselstest
  • Synstest
  • Time up and go test (TUG)

 

Intervjuets innhold

Studentene vil stille spørsmål angående helse:

  • Typer av helseproblemer.
  • Status vedrørende balanse, søvn og eventuelt tendens til å falle
  • Spørsmål om tidligere innleggelse på sykehus og medisinering.

Eldre blir også spurt om sin bakgrunn:

  • Utdannelsesnivå
  • antall skoleår
  • yrkesbakgrunn
  • familiesituasjon
  • aktuelle daglige gjøremål (trening, typer aktiviteter, rutiner)

Studentene har signert taushetsavtale ved opptak til profesjonsstudiet i psykologi. Studentene vil ikke ha tilgang til elektronisk journal av pasientene.

 

Praksisrapport

Etter avsluttet praksis vil studentene skrive en praksisrapport. Halvparten av kullet vil benytte de innsamlede data til å skrive en rapport. To studenter skriver sammen med sammensatt data fra praksisplassene. 

Praksis med barn PSY-2707


 

I det femte semesteret av profesjonsstudiet i psykologi skal studentene i to dager observere barn i barnehager. Praksisen er en del av emnet PSY-2707

Foto: COLOURBOX2686498

Praksis med barn blir normalt gjennomført i begynnelsen eller midten av september måned. Praksisen går over 2 dager, og studentene skal observere grupper av barn i en barnehage i Tromsø.

Hensikten med studentenes praksis er at de skal få innblikk i hvordan unger fungerer i barnehager, og dessuten trening i å observere barns aktiviteter i dagliglivets situasjoner.

Studentene vil være passive tilskuere utrustet med papir og blyant, og vil ikke forstyrre de vanlige aktivitetene i barnehagen. Studentene har taushetsplikt, og er underlagt barnehagens faste personale.

Studentene skal ikke observere eller vurdere enkeltbarn; målsettingen er å finne ut noe om grupper (f.eks. aldersgrupper) av barn og hva som er typisk for disse. Innenfor denne rammen har studentene en viss valgfrihet i forhold til hva de vil observere. Eksempler på aktuelle tema er: variasjoner i dialektbruk, imitasjon, samtaler mellom barn, typer lek på ulike alderstrinn og konflikter mellom barna. Tema for observasjonene kan være ulik og studentene kan delvis selv bestemme dette. Vi mottar også gjerne forslag fra barnehagene om ting de ønsker utredet.

Det er selvsagt anledning for foreldre/foresatte til å holde sitt barn utenfor disse observasjonene. Gi i så fall beskjed til barnehagens styrer eller avdelingsleder.


I etterkant av praksisen skriver studentene en praksisrapport. Rapportene evalueres som eksamensarbeid etter vanlige regler. Ved semesterslutt vil barnehagene få tilsendt en kort rapport med en oppsummering av de viktigste funnene ved studentenes observering.

Klinikkpraksis PSY-2800


 

  

Studentene skal tilbringe to dager i uken i praksis ved klinikk gjennom hele det 4. studieåret. Praksisen er en del av emnet PSY-2800 Klinisk praksis som gir 30 studiepoeng.

 

 

Foto: COLOURBOX999538

Studentene på 4. året ved profesjonsstudiet psykologi skal gjennomføre to dager i uken i praksis ved klinikk, gjennom hele studieåret. Normalt hver mandag og tirsdag. Praksisen gjennomføres delt ved UNN, da Barne- og ungdomspsykiatrisk avdeling, UNN og Voksenpsykiatrisk Poliklinikk, UNNIPS klinikken eller ved Psykhjelpa. Praksisen er veiledet av kliniske psykologer ved de respektive klinikkene.

Denne nettsiden vil forsøke å samle all relevant informasjon i forbindelse med denne praksisen, både for studenter og veiledere.

 

Hva er klinikkpraksis og hva skal studentene lære seg

Klinikkpraksis gir en innføring i spesifikke behandlingsteknikker, prosedyrer og terapimanualer samt utforming av journaler og epikriser. Det legges vekt på at studentene oppøver evne til å planlegge, designe og evaluere psykologiske intervensjoner i behandling og rehabilitering, samt evne til å formidle kliniske funn for kolleger, annet helsepersonell, til pasienter og til pårørende, på en meningsfull og fagetisk forsvarlig måte. I klinisk praksis skal studentene lære seg grunnleggende ferdigheter i klinisk utredning, vurdering og diagnostikk, i gjennomføring av terapi eller andre typer intervensjoner.

 

Veiledere

Veiledere bør være spesialister i klinisk psykologi, eller ha tilsvarende klinisk kompetanse/erfaring, og ansatt ved de ulike praksisstedene.

Veileder har til en hver tid ansvar for at studentbehandlingen drives forsvarlig og til beste for pasienten. Dette hensynet går foran studentens lyst og behov for å prøve ut ulike behandlingsmetoder. Veileder har også ansvar for godkjenning av praksis for hver student. Studenten har formell status som psykologens medhjelper.

Det er fire veiledermøter i året og fire behandlingskonferanser hvor veilederne skal være tilstede sammen med fagpersonalet for 4. året. Det blir sendt ut datoer for disse samlingene til veiledere så snart de er klare. Det er IPS som har ansvaret for konferansene. Under konferansene vil studentene legge frem sine saker til drøfting for hele studentkullet. På veiledermøtene vil man kunne ta opp felles erfaringer med studentpraksisen og veiledningen. IPS bør også bidra med faglige innspill i form av forelesninger, seminarer og kurs om veiledning på disse samlingene.

Studentene arbeider i grupper på fire. Studentene i gruppen får tilgang til å observere hverandres arbeid, og de har felles veiledning. Omfanget av veiledningen er omtrent 45 minutter per behandlingstime per student, noe som utgjør omtrent 1/2 dag per uke for gruppen på fire. Veiledningen bør legges til et fast tidspunkt hver uke - i løpet av mandag eller tirsdag. Individuell veiledning gis ved behov, men ikke som et regulært tilbud til studentene. Det skal være minimum en veileder på fire studenter. Der det er to veiledere på fire studenter, bør begge veiledere kjenne til studentene og sakene. 

Studentene skal ikke drive klinisk praksis uten regelmessig veiledning. Der veileder er bortreist / sykemeldt etc. mer enn noen dager, bør det settes inn vikar.  

Det er ønskelig at veileder og veiledningsgruppen ser/hører på terapitimene bak speil eller via video mens den pågår. Om dette ikke er mulig hver gang, bør det skje minst tre ganger  (i begynnelsen, midt i og ved slutten av en studentterapi).

 

Evaluering

Institutt for psykologi mottar evalueringsskjemaer fra studentene og veilederne midtveis i praksisen og ved praksisslutt. Dette gjøres blant annet for å kunne justere praksisen dersom dette er nødvendig. I etterkant blir det skrevet en evalueringsrapport som skal bidra til å sikre klinikkpraksisens kvalitet.

 

Lokaler

Studenten skal ha tilgang på egnede lokaler ved hvert praksissted. De skal ha egnede rom til samtaler og annen pasientkontakt. De må ha tilgang til kontorplass, telefon, journalsystem og data for skriving av journal. Praksisstedet må også ha egnede lokaler for undervisning i form av ukentlige veiledermøter med 2 veiledere og fire studenter.

 

Samtykke

Pasienter må samtykke at de godtar studentbehandling under veiledning av psykolog. Dette innebærer at studentbehandlingen kan bli tatt opp på video, og observert/drøftet av andre studenter og veiledere som en del av undervisningen. Noen saker vil også bli lagt fram på behandlingskonferanse for alle studentene. Slik framstilling vil være fullstendig anonymisert. Det blir laget en mal for samtykke om disse forhold fra IPS, og denne brukes som utgangspunkt for en skriftlig samtykkeerklæring på hvert praksissted, som alle pasienter skriver under på, tidlig i behandlingsforløpet.

Hovedpraksis PSY-2900


 

 

Hovedpraksis er en del av emnet PSY-2900, som gjennomføres de 5 første månedene av det siste året i profesjonsutdanningen. Praksisperioden holdes fra august til desember, der hvor studentene blir veiledet av en klinisk psykolog og oppfulgt av Intitutt for psykologi. Instituttet er i samarbeid med Det helsevitenskapelige fakultet som er ansvarlig for avtaler om praksis med helseforetak og kommuner i Nord Norge.

I menyen til høyre kan både studenter og veiledere finne all informasjon de har behov for i forbindelse med hovedpraksis. Her finnes evalueringsskjemaer og godkjenningsskjemaer, samt honnorarskjemaer og reiseregningsskjemaer.

Formålet med hovedpraksis: I hovedpraksis skal studenten under veiledning få erfaring med å arbeide som psykolog med selvstendige oppgaver, og få erfaring med arbeidsmåter som benyttes innenfor anvendt psykologi og de praktiske og metodiske forutsetningene for disse. Samtidig skal studenten skaffe seg kjennskap til institusjonen og til samarbeidsformer med personale med annen fagutdanning. Studenten skal også få kjennskap til de etiske problemer som oppstår i denne sammenheng, lovgivning og den offentlige administrasjon av området.

Avgjørende for all praksis er at studenten får erfaring med og anledning til faglig refleksjon over forskjellige sider ved arbeidet innen institusjonen. Det forutsettes at studenten ikke får større deler av sin praksistid belagt med ensidig rutinearbeid.

Lengde: Hovedpraksisen varer i 5 måneder fra august til og med desember. Praksisen skal være sammenhengende ved samme institusjon og skal normalt omfatte 37.5 timer per uke. Timeplaner og ferier avtales mellom student og veileder, dette gjelder også eventuell juleferie. Vi anbefaler at student følger den juleferie som er normal ved den gitte institusjon.

Praksisplassene skal være i Nord - Norge: UiT har praksisavtaler med helseforetakene i de tre nordligste fylkene. Dette betyr at studentene skal fordeles mellom de nordligste fylkene med et gitt antall i hvert fylke. Universitetets reglement for fordeling av praksisplasser innehar en distriktspolitisk profil og de alle fleste må belage seg på praksisplasser utenfor Tromsø by.

Godkjenning av praksissted: For at en institusjon skal godkjennes som praksissted forutsettes det at stedet har kvalifisert veileder (psykologspesialist), at det er egnede oppgaver som studenten kan gå inn i og at fysiske forhold (kontor og lignende) kan tilrettelegges. I enkelte tilfeller kan studentene ha en veileder som ikke er psykologspesialist. Godkjenning av veileder skal da gjøres av fagansvarlig ved institutt for psykologi (IPS). Lang erfaring eller nesten ferdig spesialisering vil være momenter som kan føre til godkenning.

Studentene har ikke anledning til på egen hånd å lage avtaler med mulige praksissteder. Dersom studenter har ønsker om å opprette praksisplasser utover de avtaler som IPS har avtalt, skal dette gjøres gjennom praksiskoordinator. Instituttet kan ikke gi forhåndstilsagn til enkeltstudenter om hovedpraksis på ønsket sted.

Særplass/Særordning: Dersom studenter har omsorgsansvar for små barn eller andre særskilte grunner, kan de søke om særplass. Det samme gjelder dersom studenten trenger å få tilpasset tidsperioden for praksis (særordning). Fristen for å søke særplass er 31. Januar. Søknader om særplass må følge "Bestemmelser for tildeling av særplass eller særodning for Det helsevitenskapelige fakultet", og de må adresseres til praksiskoordinator.

Studentøkonomi: IPS anbefaler at studenter som leier leilighet/hybel i Tromsø avslutter leieforholdet under praksisperioden for å slippe å betale to husleier. For de studenter som eier, anbefales det å framleie leilighet/hus i praksisperioden. Dersom det ikke er mulig med avslutning av leiekontrakt eller fremleie av bolig kan studenter søke om bostøtte. Bostøtten er pr. dd. på inntill 4000 kroner per måned. Studenter vil også få dekket noe reisevirksomhet. Bestemmelsene finnes i høyremenyen under Dekning av utgifter studenter

Veileders ansvar for undervisning: Praksisveileder har ansvar for undervisningsopplegget og innholdet i dette. Studenten skal bli gitt opplæring i form av regelmessig, individuell veiledning og tilsyn. Det skal avsettes 2 timer pr. uke (2x 45 min) til veiledning hvorav 1 time er fast individuell veiledning. Øvrig veiledningstid kan organiseres etter hva som anses som mest hensiktsmessig for studentens utviklings- og læringsbehov, eksempelvis ved gruppeveiledning. Det forutsettes at veileders tilgjengelighet er god for å ivareta studentens eventuelle behov for konsultativ bistand utenom avsatt veiledningstid. Institusjoner som har flere studenter kan gi veiledning i gruppe på inntil 4 psykologistudenter.

Praksisveileders arbeid for hele praksisperioden forutsettes å omfatte ca 50 timer pr. student. Timetallet inkluderer tilrettelegging av praksistiden på en hensiktsmessig måte, veiledning, for- og etterarbeid og at det føres kontroll med at praksisstudentene er tilstede og utfører de pålagte oppgaver på en faglig forsvarlig måte.

Taushetsplikt: Studentene er underlagt taushetsplikt og erklæring om taushetsplikt er undertegnet ved Institutt for psykologi. Institusjonen avgjør selv om studenten i tillegg skal undertegne institusjonens taushetserklæring. 

Gyldig fravær: Studentene har obligatorisk frammøte og forplikter seg til å utføre de oppgaver pålagt av praksisveileder, og til å følge institusjonens retningslinjer, lover og regler. Studentene kan ta fri for gjennomføring av midtveisevalueringen. Sykdomsfravær i over en uke må straks meldes til Institutt for psykologi av praksisveileder. 

Godkjenning av praksis: Hovedpraksis vurderes til bestått/ikke bestått på grunnlag av praksisveileders vurdering knyttet til læringsutbytte og til IPS sine gjeldende retningslinjer for evaluering av praksis, «Retningslinjer for evaluering». Godkjenningsskjema ligger i menyen til høyre. 

Ved usikkerhet rundt studenten skal dette meldes til fagansvarlig for hovedpraksis så snart som mulig. (Legg lenke til usikkerhet rundt godkjenning av praksis)

Evaluering av praksis: IPS ønsker å motta evaluering fra studenter og veiledere ved midtveisevalueringen, dette blandt annet for å kunne justere praksis dersom dette skulle bli nødvendig i enkelte tilfeller. Instituttet skal også motta skriftlig evalueringer fra begge parter etter endt praksis. 

Honorar: Honorar for veiledning av hovedpraksisstudent vil være 20. 321,28 NOK for hele praksisperioden (inkludert feriepenger). Honoraret utbetales etter endt hovedpraksis, enten direkte til veileder ved hjelp av honorarskjema eller til foretaket/institusjonen ved faktura (ved sending av faktura må IPS kontaktes for rekvisisjon). Hvem som skal motta honoraret bestemmes av praksisplassen. Honorarskjema/faktura sendes til praksiskoordinator.

[Skriv innhold her]

Nye anbefalinger for smittevern i klinisk odontologisk praksis


Økt internasjonalisering og økende forekomst av antibiotikaresistens har aktualisert behoved for felles retningslinjer for smittevern for all odontologisk praksis.

 

Formålet med faglige anbefalinger er å legge til rette for god oraksis ved å gi oppdatert kunnskap og anbefalinger om smittevern i klinisk odontologisk praksis. Anbefalingen gir et faglig rammeverk for utforming, implementering og evaluering av interne infeksjonskontrollprogram, retningslinjer og prosedyrer knyttet til smittevern innen den norske tannhelsetjenesten. 

Anebfalingene gjelder alt personell som er direkte eller indirekte involvert i klinisk odontologisk virksomhet, inkludert studenter i odontologisk praksis. Anbefalinger er gjeldende for alle offentlige og private virksomheter som utføres innenfor rammene til tannhelsetjenesten. 

De faglige anbefalingene er utarbeidet i samarbeid med landets odontologiske læresteder,- Universitetet i Bergen (UiB), Universitetet i Oslo (UiO), UiT Norges arktiske universitet (UiT), samt Kompetansesentret for dekotaminering ved OUS, Den Norske Tannlegeforening (NTF), Helsedirektoratet og Folkehelseinstituttet. 

 

Nye anbefalinger for smittevern i klinisk odontologi kan finnes her

Søknadsfrister og prosedyrer for særplass/særordning i praksis


Denne rutinen gjelder for studenter ved Institutt for helse- og omsorgsfag. 

  1. Søknadsfrister

Frist for å søke særplass er 15. oktober og 15. april semesteret før oppstart i praksis. 

  1. Søknad

Søknad om særplass vedlagt dokumentasjon sendes elektronisk via eDialog.  Ikke-dokumenterte søknader eller søknader som kommer etter fastsatte frister vil ikke bli behandlet. Unntak er akutte/uforutsette omstendigheter som har oppstått i etterkant av fristen. 

Se for øvrig Vedtatte retningslinjer for tildeling av særplass og særordning i praksis for studenter ved Det helsevitenskapelige fakultet

Utfylling/levering av reiseregning for studenter i praksis og krav til dokumentasjon 


Kravene gjelder for studenter ved Institutt for helse- og omsorgsfag. Se reiseregningsskjema og  Retningslinjer for dekning av utgifter ved praksisutplassering ved Det helsevitenskapelige fakultet: https://uit.no/enhet/spor 

  1. Vedlegg

Vedlegg til reiseregningen leveres i ett samlet dokument i PDF-format. Dokumentet skal være lesbart.

 Adobe Acrobat kan enkelt konvertere ulike filer til ett PDF-dokument. Programmet finnes på UiT-maskiner med Windows Software Center, eller kan lastes ned via LiReg PROGRAMVARE VED UiT | UiT 

  1. Kvitteringer

Søknad om refusjon av husleie dokumenteres kvittering fra bank og kopi av husleleiekontrakter. Det må komme tydelig frem hvem/hvilken konto husleien er overført fra og hvem det overføres til. Dersom faktura foreligger skal denne legges ved.

 Betaling av husleie må gjøres til utleier som står i husleiekontrakten. Hvis husleien er overført til en annen leietaker må det legges ved kvittering som viser at husleien er overført fra denne leietakeren til utleier. 

  1. Innsending

Reiseregning med vedlagt dokumentasjon sendes til studie-hf-iho@hjelp.uit.no
Ufullstendige søknader eller søknader som mangler dokumentasjon vil bli returnert.

Taushetserklæring for studenter i praksis


Det følger av Forvaltningsloven § 13 at alle offentlig ansatte har taushetsplikt om det de gjennom sin tjeneste eller arbeid får kjennskap til om noens personlige forhold. I Lov om universiteter og høyskoler § 4-6 er dette spesifisert for studenter. Med personlig forhold menes blant annet slektskaps- og familieforhold, fysisk og psykisk helse (inkludert diagnoser) og følelsesliv. Taushetserklæring for studenter, jf. lov av 1. april 2005 nr. 15 om universiteter og høgskoler § 4–6:En student som i studiesammenheng får kjennskap til noens personlige forhold, har taushetsplikt etter de regler som gjelder for yrkesutøvere på vedkommende livsområde. Institusjonen skal utarbeide taushetserklæring som må underskrives av de studenter det er aktuelt for. Taushetsplikt for helsepersonell er regulert i Lov om helsepersonell av 2.juli § 21.

Taushetserklæringa underskrives gjennom bekreftelse fra studenten via Studentweb.

Taushetserklæring:
Jeg forplikter meg med dette til å bevare taushet om noens personlige forhold som jeg får kjennskap til (1) i studiet, (2) ved mindre og større selvstendige studentoppgaver, (3) ved praksisopplæring og (4) ved deltakelse i råd, utvalg eller andre organ ved UiT Norges arktiske universitet.

Jeg er kjent med at brudd på taushetsplikt er blant de forhold som kan være grunnlag for utestengning fra studiet i 3 år, jf. lov om universiteter og høgskoler § 4 – 8 (2), at forsettlig brudd på taushetsplikt kan medføre bøter eller fengsel inntil 1 år jf. straffeloven § 209, og grovt brudd på taushetsplikt straffes med fengsel inntil 3 år jf. straffeloven § 210, og personopplysningsloven § 48.

Jeg er kjent med at jeg som student i helsefag ved UiT Norges arktiske universitet omfattes av helsepersonelloven jamfør § 3.

I Lov om helsepersonell mv av 2. juli 1999 § 21 av heter det :

”Helsepersonell skal hindre at andre får adgang eller kjennskap til opplysninger om folks legems- eller sykdomsforhold eller andre personlige forhold som de får vite om i egenskap av å være helsepersonell”.

Jeg er oppmerksom på at forsettlig eller uaktsomt brudd på taushetserklæringen også gjelder etter at jeg har sluttet å arbeide eller studere ved UiT Norges arktiske universitet

Arbeidstøy i praksis og på øvingsromundervisning


Arbeidstøy
Du må selv holde deg med arbeidstøy for helsepersonell i praksisstudier hvor man ikke får utdelt arbeidstøy og på øvingsromsundervisning ved UiT Norges arktiske universitet. Dette gjelder studenter på bachelor i sykepleie og radiografi.

Dersom du bruker hijab ber vi om at du tar kontakt med aktuell avdeling ved praksisinstitusjonen senest 10 dager før praksis slik at de kan bestille hijab på forhånd. Praksisinstitusjonene aksepterer ikke bruk av egne hijaber.

Tøy kan du blant annet skaffe hos følgende forhandlere:

Navneskilt
Skal du ha praksisstudier på sykehus/sykehjem ol. må du skaffe deg navneskilt med fornavn og etternavn samt hvilket studie du er student ved f. eks. sykepleierstudent, fysioterapeutstudent ol. Dette kan for eksempel bestilles fra:

På denne siden finner du informasjon knyttet til de tre praksisperiodene som inngår i studiet Bachelor i vernepleie. 

  1. VPL-1207/VPL-1307 Kommunikasjon og relasjoner i praksis
  2. VPL-1210/VPL-1310 (Re)habilitering, helsearbeid og miljøterapi i praksis
  3. VPL-1212/VPL-1312 Velferdsendring i praksis

Kontaktpersoner


Kontaktpersoner: 

Sissel Klaussen og Sissel Berg Grimsbo

Epost: praksis.ivp@uit.no

Studenter bes ta kontakt via TOPdesk

Praksisperiodene


VPL-1207/VPL-1307 Kommunikasjon og relasjoner i praksis

10 uker - 9 uker i praksis, og for- og etterarbeid på tilsammen en uke.

Aktuelle praksissteder kan være: boliger, dagsenter, avlastning og andre tjenester for personer med utviklingshemming, vekstbedrifter, skole og barnehage. 

Gjennomføres i 2. semester (heltid) / 3. semester (deltid).

 

VPL-1210/VPL-1310 (Re)habilitering, helsearbeid og miljøterapi i praksis

10 uker - 9 uker i praksis, og for- og etterarbeid på tilsammen en uke.

Aktuelle praksissteder kan være: sykehjem, hjemmesykepleie og omsorgsleiligheter med heldøgns omsorg.

Gjennomføres i 4. semester (heltid) / 5. semester (deltid).

 

VPL-1212/VPL-1312 Velferdsendring i praksis

13 uker - 12 uker i praksis, og for- og etterarbeid på tilsammen en uke.

Aktuelle praksissteder kan være: tjenester innen rus og psykiatri, skole og barnehage, vekstbedrifter, barne- og ungdomstjenester, samt tjenester for personer med utviklingshemming eller nedsatt funksjonsevne. 

Gjennomføres i 5. semester (heltid) / 7. semester (deltid). 

Studenter har mulighet for å søke om utveksling, enten for praksis 3 eller for hele 5./7. semester. 

Tildeling av praksisplasser


Tildeling av praksisplasser gjøres via instituttet, og den enkelte student har ikke anledning til å skaffe praksisplass selv. 

Praksisperiodene gjennomføres i våre avtalekommuner i Nord-Norge, og praksisfeltet legger føringer for hvilke plasser vi har tilgang til i de ulike praksisperiodene. 

For heltidsstudenter gjelder følgende: Praksisperiodene gjennomføres i Harstad kommune, nabokommuner, og øvrig avtalekommuner i Nord-Norge. Studenter må påregne å ha minst en praksisperiode utenfor Harstad og nærområdet. Studenter kan ikke regne med å ha praksis ved eget hjemsted, men det kan være mulig dersom hjemsted er i en avtalekommune.

For deltidsstudenter gjelder følgende: Studenter må påregne å få praksis andre steder enn i nærheten av eget bosted. Praksisperiodene gjennomføres i våre avtalekommuner i Nord-Norge. Praksis ved eget hjemsted kan være mulig dersom hjemsted er i en avtalekommune, men det kan ikke garanteres. 

 

Søknad om særplass/særordning i praksis


Denne informasjonen gjelder for studenter ved Institutt for vernepleie. 

Særplass/særordning er å betrakte som dispensasjon fra studieplanen. Det er et begrenset antall særplasser tilgjengelig og begrenset mulighet for særordning. 

1. Søknadsfrister

Frist for å søke særplass/særordning er 15. mars for praksis i høstsemesteret og 15. september for praksis i vårsemesteret. 

2. Innsending av søknad

Søknad om særplass/særordning, samt dokumentasjon, sendes elektronisk via eDialog. Husk å send inn dokumentasjon sammen med søknadsskjema! Ikke-dokumenterte søknader eller søknader som kommer etter fastsatte frister vil ikke bli behandlet.

Søknadsfristen kan kun fravikes i helt spesielle tilfeller dersom det har dukket opp forhold som søker ikke kunne være kjent med ved søknadsfristens utløp. 

 

 Vedtatte retningslinjer for tildeling av særplass og særordning i praksis for studenter ved Det helsevitenskapelige fakultet finner du under "Generelt om praksis"

Søknadsskjema for særplass og særordning i praksis

Informasjon om innsending via eDialog

Dekning av utgifter ved praksisutplassering


Denne informasjonen gjelder for studenter ved Institutt for vernepleie.

1. Hvem har krav på dekning av utgifter

Studenter som blir tildelt praksisplass i andre kommuner enn Harstad (heltid) eller i en annen kommune enn sin hjemstedskommune (deltid) kan ha krav på å få dekt utgifter ved praksisutplassering. I tillegg kan studenter som må dagpendle ha krav på refusjon av utgifter. Se vedtatte retningslinjer for mer informasjon. 

2. Hvordan får en refundert utgifter

Reiseregning og nødvendig dokumentasjon sendes inn via uit.no/enhet/spor

Husk å ha med all nødvendig dokumentasjon. 

3. Frist for innsending av reiseregning

Reiseregning gjøres senest en måned etter foretatt reise - det vil si senest en måned etter praksisperiodens slutt. 

 

 Reiseregningsskjema for studenter i praksis finner du her.

 Vedtatte retningslinjer for dekning av utgifter ved praksisutplassering ved Helsefak finner du under "Generelt om praksis".

Taushetserklæring for studenter i praksis


Se utfyllende informasjon under "Generelt om praksis"

I tillegg til taushetserklæringen du som student ved UiT underskriver gjennom bekreftelse i Studentweb, kan du bli bedt om å underskrive taushetserklæring ved praksisplassen din. 

Ofte stilte spørsmål


Kan jeg gjennomføre praksis på egen arbeidsplass? 

Nei, det er ikke mulig å gjennomføre praksis på nåværende eller tidligere arbeidsplass. Det er heller ikke mulig å gjennomføre praksis på et sted hvor du har familiære, eller andre nære, relasjoner blant ansatte eller brukere/pasienter. 

Kan jeg skaffe praksisplass selv?

Nei, studenter har ikke anledning til å skaffe praksisplass selv. Studenter vil få tildelt praksisplasser ut fra gjeldende avtaler og tilgjengelige praksisplasser i den aktuelle praksisperioden.

Hvordan er arbeidstiden i praksis? 

Studenter skal være i praksis 30 timer i uken og følger i hovedsak praksisveileder sin turnus. Det innebærer at studenter må være forberedt på å jobbe dag, kveld, helger og natt. Studenter kan jobbe opptil to helger i løpet av praksisperioden, og opptil to nattevakter. Studenter skal ikke gå "langvakter" eller medleverturnus. Studenter har fri på høytidsdager og bevegelige helligdager. Mandag - onsdag i påskeuken er fridager. I uken etter påske, og i øvrige uker med bevegelige helligdager gjelder 30 timers tilstedeværelse i praksis per uke. 

Hva skjer hvis man har fravær i praksis? 

Tilstedeværelse i praksis er 30 timer per uke. For praksis 1 og 2 utgjør det totalt 270 timer, og for praksis 3 utgjør det 360 timer (på ny fagplan gjeldende f.o.m høsten 2020). 

Maksimalt tilatt fravær er 10% av praksisperioden. Ved gyldig (dokumentert) fravær utover 10% kan studenten, etter avtale med praksisstedet og instituttet, ta igjen timer i helger eller andre naturlige fridager i praksisperioden, eller tiden rett etter praksisperioden dersom dette er mulig. 

Dersom fravær ved praksisperiodens slutt overstiger 10% må hele praksisperioden gjennomføres på nytt, og studenten overføres til nytt kull. 

Har jeg krav på ammefri i praksis? 

Ja, studenter har rett til ammefri i praksisperioden, jfr. arbeidsmiljøloven §1-6 Personer som ikke er arbeidstakere og §12-8 Ammefri. Selv om du har rett til ammerfri, har du ikke rett til redusert antall timer i praksis. Tiden du tar ut i ammefri må tas igjen. Dersom du har behov for ammefri, må du oppgi dette i kartleggingen for kommende praksisperiode. Dersom graviditeten ikke er kjent når kartleggingen sendes inn må du gi beskjed til praksiskoordinator snarest mulig og i god tid før praksisperioden starter. 

Får jeg dekt utgifter i forbindelse med praksis? 

I forbindelse med gjennomføring av praksis, må man påregne å ha ekstra utgifter. UiT gir imidlertid refusjon av utgifter jfr. Retningslinjer for dekning av utgifter ved praksisutplassering ved Helsefak.

Jeg har blitt syk i praksisperioden og kan ikke fullføre praksisen. Hva gjør jeg? 

Studenten har ansvar for å melde fra til praksissted ved sykdom og annet fravær. Det er viktig å ha dialog med praksissted og kontaktlærer og ved lengre sykefravær må studenten skaffe legeerklæring som skal sendes til praksiskoordinator. Dersom fraværet blir av et slikt omfang at du ikke vil kunne fullføre praksisperioden, må du framstille deg til praksis på nytt og bytte kull. Studenter har anledning til å fremstille seg til samme praksis to ganger, jfr. Forskrift om studier og eksamener ved UiT §31 Praksisforsøk

Kan jeg ha praksis i utlandet? 

Ja, Praksis 3 - Velferdsendring i praksis, kan tas i utlandet. Det er også mulig å ta hele 5.semster (heltid)/7. semester (deltid) i utlandet. Les mer om utveksling her.



Retningslinjer for godkjenning av praksis i sivilingeniørstudiet

I utfyllende bestemmelser for sivilingeniørstudiet spesifiseres et krav om 6 uker relevant praksis i løpet av studietiden. Følgende retningslinjer for godkjenning av praksis er utarbeidet.

Generelle retningslinjer

  • I løpet av studietiden skal studenten gjennomføre minimum 6 uker relevant praksis.
  • Studenten må levere attest som spesifiserer tidsrom, stillingsprosent og arbeidsoppgaver.
  • Firmaet må ha minst fem ansatte.
  • Praksisen må ha en varighet på minst to uker sammenhengende.
  • Alle har krav på forhåndsgodkjenning hvis det er tvil om at arbeidet kan godkjennes.
  • Praksis blir godtatt når den faller inn under ett eller flere av punktene i retningslinjene for den aktuelle studieretningen.
  • Unntaksvis kan også annen praksis godtas når spesielle forhold gjør seg gjeldende.

Praksis avlagt før oppstart på studiet eller etter innlevering av masteroppgaven

  • Praksis med sammenhengende varighet minimum 6 måneder kan godkjennes dersom den er avlagt innenfor en tidsramme på 2 år før oppstart på sivilingeniørstudiet.
  • Dersom praksis ikke er gjennomført i løpet av studiet, og studenten har fått innvilget dispensasjon for uttak av masteroppgaven uten godkjent praksis, kan praksis avlegges etter innlevering av masteroppgaven. Praksis må da ha sammenhengende varighet minimum 2 måneder. Manglende relevant praksis kompenseres for med relevant praksis uke for uke, eller med 2 uker generell praksis per uke manglende relevant praksis.

Retningslinjer for studieretningen industriell matematikk

  • Arbeid i private eller offentlige bedrifter innen teknologisk virksomhet.
  • Arbeid ved forsknings- eller undervisningsinstitusjoner innen teknologi og realfag.

Retningslinjer for studieretningene dataanalyse og sensorteknologi, informatikk og romfysikk

  • Arbeid i bedrifter hvis formål er produksjon av varer av mekanisk, finmekanisk, elektroteknisk, elektronisk, kjemisk/elektrokjemisk eller metallurgisk art, eller som driver utstrakt service i disse bransjer.
  • Arbeid i forskningsinstitutter eller databehandlingsbedrifter, eller offentlig virksomhet med oppgaver av teknisk art.
  • Arbeid i mekanisk, elektroteknisk eller elektronisk verksted, eller dataavdeling.

Retningslinjer for studieretningen energi, klima og miljø 

  • Arbeid i private eller offentlige bedrift og/eller forskingsinstitusjoner med et spesielt fokus innen energi (fornybar og ikke fornybar), miljø og klima.
  • Arbeid ved forskings- eller undervisningsinstitusjoner innen teknologi og realfag  
  • Arbeidet skal væra relevant i forhold til studieretningen, arbeid skal innehold praktisk og teoretisk problemløysing, studentene skal få bruke relevante metoder som de har tilegnet seg kunnskap om på studiet, og praksis perioden skal gi faglig utvikling.

Retningslinjer for studieretningen anvendt fysikk og matematikk

  • Arbeid i privat eller offentlig virksomhet som benytter kunnskap fra fagområdene matematikk, statistikk, fysikk og teknologi.
  • Arbeid ved forsknings- eller undervisningsinstitusjoner innen teknologi og realfag
  • Arbeid relatert til jordobservasjon, sensorteknologi, maskinlæring eller helseteknologi vil være svært relevant.