Praksis

Studentens arbeidstid i praksis 

Praksis varer til sammen i 100 dager og en praksisuke tilsvarer en arbeidsinnsats på 37,5 timer. 

• 30 timer per uke, fordelt på 6 timer hver dag 5 dager i uken (inkludert matpause), knyttes til arbeid med barnegrupper og andre arbeidsoppgaver praksislærer har i hverdagen. 
• 7,5 timer per uke brukes til veiledning, planlegging/vurdering/refleksjon, skriftlige arbeider og møter etter arbeidstid. 
• Studenten følger praksislærers vakter og pauser, både tidlig-, midt- og seinvakter. 
• Det gis ikke anledning for studenten å opparbeide seg avspasering i praksisperioden. 
• Vikariater i praksisbarnehagen skal ikke forekomme før praksisperioden er fullført og bestått. 

Studenters fravær fra praksis – egenmelding og sykemelding 

100 % tilstedeværelse i praksis er obligatorisk (i henhold til nasjonale rammer og retningslinjer for utdanningen).  
Ved dokumentert fravær gis det tilgang til å ta igjen dagene (utsatt praksis) som studenten kan dokumentere fravær for (men maksimalt 5 dager pr praksisperiode). 

Det åpnes også for at egenmelding kan benyttes i særskilte tilfeller (i forbindelse med omgangssyke, e.l.) inntil 10 % av perioden. (2-3 ukers praksis = maksimalt 1 dag egenmelding, 4-5 ukers praksis = maksimalt 2 dager egenmelding.)  

Legg merke til at ved bruk av egenmelding må studenten fortsatt ta igjen dette fraværet. Egenmelding kan ikke benyttes til ferie, reise e.l. 

Legg merke til at fravær ved praksis i barnehagelærerutdanningen regnes i hele dager og ikke i timer/halve dager. Udokumentert fravær fører normalt til at praksis vurderes til «ikke bestått». 

Studenten melder fravær til praksislærer/barnehageleder umiddelbart (i barnehagens åpningstid). Praksislærer fører studentens fravær i praksisperioden på sluttvurderingen.  

Barnehagelærerstudentens rolle i praksis 

Barnehagelærerstudenter vurderes etter i hvilken grad de; 

• er hovedaktør i egen praksis, i læringsaktivitetene og i læringsprosessene. 
• viser motivasjon og engasjement for å arbeide i barnehage gjennom å ta initiativ og by på seg selv. 
• har satt seg inn i praksisen, i arbeidskrav og studieplan. 
• viser selvstendighet med tanke på å lede egen praksis, eget arbeid og samarbeid med barn, barnegruppe og på avdeling/base. 
• viser egen faglighet og tar ansvar for egen læring i praksis. 

• stiller spørsmål/undrer seg, gjør seg kjent med avdeling/base og praksisbarnehage og tar med spørsmål, undringer og refleksjoner til veiledning. 
• evner å ta til seg tilbakemeldinger, ta imot veiledning – og justere seg i forhold til dette. 
• samarbeider og kommuniserer på en måte som gir trygghet og tillit. 
• er pålitelig og viser yrkesetikk, slik det gjelder for barnehagelæreryrket. 
• ser på seg selv som en rollemodell for barn, foreldre og medarbeidere. 

Skikkethet:

Løpende vurdering av studentene vil foregå gjennom hele studiet og skal inngå i en helhetsvurdering av studentens faglige og personlige forutsetninger for å kunne fungere som lærer eller som helse- og sosialpersonell. En student som utgjør en mulig fare for barnehagebarns, elevers eller pasienters, klienters og brukeres liv, fysiske og psykiske helse, rettigheter og sikkerhet, er ikke skikket for yrket.

Særskilt skikkethetsvurdering skal foretas hvis det foreligger begrunnet tvil om en student er skikket. Studenter som det reises tvil om, vil få skriftlig varsel om særskilt skikkethetsvurdering og nærmere oppfølging. En student som blir funnet ikke-skikket, kan utestenges fra utdanningen i inntil 5 år.

Muligheten til å vurdere en student som ikke skikket etter en særskilt skikkethetsvurdering, vil bare bli benyttet i helt spesielle tilfeller. En slik vurdering skal utføres når andre virkemidler underveis i studiet ikke har avhjulpet situasjonen.

Viktige dokumenter:

Forskrift om rammeplan for barnehagelærerutdanning

Felles praksisreglement for profesjonsutdanninger ved ILP

Forskrift om skikkethetsvurdering i høyere utdanning

Håndbok for praksis

Praksislæreren skal ha minimum 30 studiepoeng videreutdanning i veiledning.  

Praksislærer og barnehageleder skal, i samråd med faglærer (spesielt 1., 2. - og 4. semester), vurdere studentens måloppnåelse i praksisperioden. For at vurderingen skal kunne gjøres så upartisk/objektiv som mulig kan ikke student og praksislærer/barnehageleder ha nær forbindelse verken på personlig eller profesjonelt plan.

I muntlig midtveisvurdering skal studenten få tilbakemelding på hva som må forbedres videre i praksis – og hvordan studenten skal fortsette å arbeide videre i praksis for å bestå denne.   
Sluttvurdering av praksis er en helhetlig vurdering av studenten sitt arbeid og arbeidsinnsats gjennom hele praksisperioden. Barnehagelærerutdanningen har eget skjema som skal benyttes ved skriftlig vurdering av praksis i barnehage (skjema sendes praksislærer). 

Skriftlig sluttvurdering av praksis er vurderingsprotokoll fra UiT for praksis. Gjeldende skjema benyttes til vurdering av praksis. Vurderingen skal utføres i h.h.t. gjeldende emnebeskrivelse og sensorveiledning.

Barnehageleder involveres i vurderingen i alle praksisperioder. Faglig tilsatte som har vært på praksismøte i barnehagen eller deltatt i praksisdialog (1., 2. - og 4. semester), involveres i disse praksisperiodene i vurderingen gjennom felles sensurmøte før sluttvurdering ferdigstilles. 

Barnehageleder er ansvarlig for at sluttvurderingen undertegnes og sendes ILP senest en uke etter endt praksisperiode. 

Praksisbarnehagens rolle i praksisopplæringen

ILP sitt samarbeid med praksisbarnehagene er regulert av Rundskriv F-04-05/”Øvingslæreravtalen”. Praksisbarnehagene som barnehagelærerstudentene har sin praksis ved, har inngått avtale med utdanningen om å gi studentene praksisopplæring. I årsplan for utdanningen fremgår det når de ulike kullene barnehagelærerstudenter skal ha praksis, og utdanningen og praksisbarnehagene avtaler når praksisbarnehagen skal ta imot studenter. På bakgrunn av dette planlegger praksisbarnehagene praksis som en arbeidsoppgave innenfor barnehageåret. 

Barnehager som inngår avtale med ILP forventes å tilby studentene mulighet til å følge barnehagen gjennom hele studieåret. På de ulike studieårene vil dette innebære at praksisbarnehagene også utenom praksisperiodene bl.a. innkaller studentene til personalmøter, foreldremøter, foreldresamtaler og planleggingsdager. I tillegg kan studentene, etter avtale, bruke barnehagens barnegruppe og personale til ulike opplegg knytta til undervisning og studier- både i praksisbarnehagen og på campus. 

Studieleder og praksisadministrasjon kontaktes for spørsmål eller avklaring rundt studentenes praksisopplæring. 

Barnehageleders rolle i studentenes praksisopplæring 

• er øverste ansvarlige for praksisopplæringen ved praksisbarnehagen og avtaler organisering av praksis ved barnehagen med ILP. 
• deltar på møter om praksis, setter seg inn i gjeldene planer og regelverk for praksis, og utveksler informasjon med utdanningen. 

• følger opp og sikrer at praksislærere og studenter underveis i praksisperioden gjennomfører ukentlig veiledning. 
• sikrer at studentene blir kjent med alle sider ved barnehagevirksomheten, særlig med tanke på ledelse. 
• involveres i vurderingen av studentens praksis jf. emnebeskrivelse og praksisplan. 
• innkaller studenter i praksis til en samtale jf. vedlegg 3. 
• sørger for at praksisopplæringen ved barnehagen evalueres og gir tilbakemelding til barnehagelærerutdanningen. 

Viktige dokumenter:

Rundskriv F-04-05: Nye avtaler for øvingslærere

Forskrift om rammeplan for barnehagelærerutdanning

Nasjonale retningslinjer for barnehagelærerutdanning

Rundskriv F-07-16 Forskrift om skikkethetsvurdering i høyere utdanning

Felles praksisreglement for profesjonsutdanningene ved ILP

Vurderingsskjema for praksis

Praksiskontrakt mellom student og praksislærer

Refusjonsberegningsmal BLU 2025-

Rundskriv F-04-05: Nye avtaler for øvingslærere

Forskrift om rammeplan for barnehagelærerutdanning

Nasjonale retningslinjer for barnehagelærerutdanning

Rundskriv F-07-16 Forskrift om skikkethetsvurdering i høyere utdanning

Felles praksisreglement for profesjonsutdanningene ved ILP

Vurderingsskjema for praksis

Praksiskontrakt mellom student og praksislærer

Refusjonsberegningsmal BLU 2025-

Forskrift om skikkethetsvurdering i høyere utdanning

Håndbok for praksis

Praksisemner og emneplaner

Følgende praksisemner går studieåret 2024-2025:

LER-1621 Praksis 1. studieår. Lærerutdanning 1.-7. trinn - Narvik
LER-1622 Praksis 2. studieår. Lærerutdanning 1.-7. trinn - Midt-Troms
LER-2620 Praksis 3. studieår. Lærerutdanning 1.-7. trinn - Harstad

Praksisperioder 2024-2025

Narvik: Uke 43-44 og 5-7

Midt-Troms: Uke 42-44 og 5-7

Harstad: 43-44 og 6-9

Praksisforberedende møte Narvik: 22. oktober kl. 14.15-15.45

Praksisforberedende møte Midt-Troms: 24. september kl. 14.15-15.45

Praksisforberedende møte Harstad (digitalt): 9. oktober kl. 14.15-15.45

Studieplan
Oppbygning og fullstendig studieplan finnes på studiesidene til UiT 

1. studieår: praksis på 3. - 7. trinn

2. studieår: praksis på 1. - 2. trinn

3. studieår: praksis på 5. - 7. trinn

4. studieår: praksis på 1. - 2. trinn

Ansvar og oppgaver i praksis: 
For- og etterarbeid til praksis er en obligatorisk del av lærerutdanningen. Hver student har ansvar for aktiv deltakelse i planlegging, gjennomføring og etterarbeid knyttet til denne. På praksisskolen skal studenten alene eller sammen med medstudenter planlegge, gjennomføre og vurdere undervisning under veiledning av praksislærer og faglærer. Studentene skal delta i og få kunnskap om ulike arbeidsoppgaver utover undervisning som er knyttet til læreryrket og få kunnskap om skolen som organisasjon og samfunnsinstitusjon og lærerens rettigheter og plikter. Studentene skal følge praksislærerens arbeidstidsordning og må påregne lange arbeidsdager. Kjernetid på skolen er kl 08:00 – 16:00. I tillegg kommer tid til egne forberedelser.

Etter endt praksis skal studenten levere underskrevet vurderingsrapport i eksamenssystemet Wiseflow. Det går fint med digital underskrift. Vurderingsrapporten leveres senest 14 dager etter siste dag i praksis. Dersom du får problemer med å overholde fristen, må du ta kontakt med eksamensgruppa på ILP. 

Skikkethet
Skikkethetsvurdering skal inngå i en helhetsvurdering av studentens faglige, pedagogiske og personlige forutsetninger for å kunne fungere som lærer, jf. Forskrift om skikkethetsvurdering i  høyere utdanning, fastsatt av Kunnskapsdepartementet 30. juni 2006.  I denne forskriften er det beskrevet en rekke konkrete krav for hva en skikketlærerskal være i stand til å gjøre. Det betyr at alle som er i kontakt med en student, må kjenne til innholdet i skikkethetsforskriften. En skikkethetsvurdering skal være en veileder og støtte for studenten det angår og i første rekke en hjelp for å komme seg videre i studiet.

Les mer om skikkethet på UiTs nettsider for skikkethet.

Tilrettelegging

Om du har behov for tilrettelegging av praksis sendes søknad til rådgiver for praksis via eDialog. 

Søknadsfrist:

Studenter på 1. studieår: 15. september.
Studenter på 2. studieår: 1. mai. 

For å være praksislærer kreves det godkjent fagutdanning, praktisk-pedagogisk lærerutdanning eller annen lærerutdanning og minimum 3 års praksis som lærer.

Oppgaver og ansvar
Praksislærer har hovedansvaret for planlegging og gjennomføring av praksisopplæring for den enkelte studentgruppe etter gjeldende avtaleverk og universitetets studieplaner. Praksislærerne har sammen med faglærere fra ILP ansvar for veiledning og oppfølging i tråd med føringene i emneplanene.

Studentene skal hele tida møte utfordringer og ha nye læringsmål å strekke seg etter. Det er praksislærerens ansvar å legge til rette for at det sammenlignet med tidligere vurderinger skjer en kontinuerlig videreutvikling hos studentene og at studenten oppfordres til utprøvinger i praksis. Praksislæreren skal være tydelig og konkret i sine vurderinger av hva den enkelte student må arbeide videre med i forhold til praksisopplæringen.

Utfyllende beskrivelser av praksislærer og praksisskolens oppgaver kan leses i håndbok for praksis, se dokumentarkiv på toppen. 

Om veiledning og vurdering

Veiledning og vurdering av studenter i praksis følger retningslinjer som kan leses i Håndbok for praksisstudier GLU. 

Dokument: Vurdering og veiledning i praksisperioden

Vurderingsrapporter: 
Formålet med vurdering i praksis er å støtte opp om læring og utvikling hos den enkelte student. Vurderingen skal gi studentene et klart bilde av hvordan de ligger an i forhold til læringsutbyttet for praksisstudiet og samtidig gi «framovermeldinger» om utviklingsmuligheter den enkelte student har. Vurderingen «følger» studenten og studenten skal levere kopi av vurderingen til ny praksislærer påfølgende studieår. Vurderingsrapporten skrives både av praksislærer og student i samme dokument. Dokumentet leveres ferdig utfylt og underskrevet til studenten umiddelbart etter endt praksis på våren. Vurderingsrapporten leveres av studenten senest 14 dager etter endt praksis i eksamenssystemet Wiseflow. 

Lønnskrav for praksislærere
De fleste praksislærere er inne på refusjonsordning, der lønn betales av hovedarbeidsgiver. Se fanen "Lønn og refusjon for praksislærere". 

Oppgaver og ansvar
Som lærerutdanner med ansvar for praksisoppfølging er hovedoppgaven å samarbeide med praksislærer og studentene for å sikre god praksisopplæring. En av hovedoppgavene er å koble sammen relevant teori og praksis gjennom hele studieåret.

Det innebærer blant annet:

Før praksisoppfølging:

• sette seg inn i emnebeskrivelsen for gjeldende studieår
• møte studentene før oppfølging på praksisskolen
• delta på praksisforberedende møter på ILP (se tidspunkt øverst på denne siden)
• ta kontakt med praksislærer og avtale tidspunkt for oppfølging av studentene

Under praksis:

• følge opp praksisgruppen på praksisskolen
• delta i samtaler om tvil om bestått praksis
• melde fra til praksisadministrasjonen om behov for videre oppfølging av forhold knyttet til den enkelte students/studentgruppens praksisopplæring
• lese veiledningsdokument som grunnlag for samtale i praksis
• være en støtte for studentgruppen dersom det er utfordringer på praksisskolen
• praksisoppfølgingen skal inneholde:
• observasjon av undervisning til studentene; delta på før- og etterveiledning
• ha et eget møte med studentene
• ha et eget møte med praksislærer

Etter praksisperioden:

• Delta på evalueringsmøter
• Delta i vurderingsarbeidet av studentene

Oppgaver og ansvar
Rektor er leder for sin praksisskole og ansvarlig for at hele skolen inkluderes i å ta imot studenter i praksis. Dette innebærer blant annet:

Før første praksisperiode:

• velge ut lærere som skal ha praksislærerfunksjon ved skolen
• sende inn informasjon om praksislærere (navn, fag, trinn antall grupper) til praksisadministrasjonen innen tidsfrist
• sette seg inn i emneplaner for praksis
• legge til rette for at praktiske ting som nøkler, datatilgang, oppholdsrom, refleksvester o.l er klart når studentene kommer
• bistå praksislærere med å tilrettelegge for at studenter kan ha praksis i fordypningsfagene sine
• delta på samarbeidsmøter på ILP

Under praksisperiodene:

• gjøre studentene kjent med taushetsplikt og informere om fraværsregler
• gjennomføre rektors time for hvert studentkull
• bidra til at studentene får innsikt i skolens egenart, ledelse og organisasjon
• sørge for at hele skolen blir praksisarena, har et overordnet ansvar for at studentene blir delaktige i skolens fellesoppgaver
• hovedansvar for å skaffe kvalifisert vikar ved sykdom hos praksislærer. Ved langtidsfravær varsle praksisadministrasjonen ved ILP om dette

Etter praksisperiodene:

• Gjennomføre evaluering av praksisåret på egen skole
• Delta på evalueringer/samarbeidsmøter med ILP

Rektortime - skolelederens veiledningstime
I forbindelse med studentenes praksis, skal rektor ha en time med studentene i tillegg til en presentasjon av skolen ved oppstart av praksisperioden.

Innholdet i dette møte vil naturligvis ta utgangspunkt i det den enkelte skoleleder ønsker å fortelle om skolen, men fra UiT/ILP sin side er det ønskelig at spesielle temaer tas opp med studiekullene. Temaene tar utgangspunkt i læringsmålene for gjeldende studieår, og er et supplement til den veiledningen som praksislæreren gir. Ved fravær må faglederen/inspektøren ivareta rektortimen.

I skolelederens samtale med studentene, ønsker vi at disse temaene legges til grunn:

1.studieår:
- Lærerrollen og klasseledelse
- Skolens pedagogiske profil
- Spørsmål fra studentene

2.studieår:
- Hjem-skole samarbeid
- Tilpasset opplæring og spesialundervisning
- Spørsmål fra studentene

3.studieår:
- Skolen som lærende organisasjon
- FoU-arbeid, aksjonslæring og forskning i skolen
- Spørsmål fra studentene

4.studieår:
- Skolens rolle i samfunnet
- Samarbeid om studentenes mastergradsarbeid
- Spørsmål fra studentene

Det er også naturlig at skolens satsningsområder og organisering blir presentert i rektors time.

Hele skolen som læringsarena

Hele skolen kan være praksisarena, selv om en eller to praksislærere har et særlig ansvar for veiledning og vurdering av studenter. Hele skolen som praksisarena innebærer blant annet at studentene inngår i arbeids- og læringsfellesskapet ved praksisskolen og kan delta i klasser der det er hensiktsmessig. I samarbeid med praksisfeltet skal studentene også kunne innhente empiri til oppgaver blant annet i forbindelse med FoU-arbeid og masteroppgave.

Praksis i utlandet

Studenter ved ILP kan søke om 4 uker praksis i utlandet på høstsemesteret på 4. studieår. Vi har avtale med følgende studiesteder:

- Port Elizabeth, Sør-Afrika
- Auckland, New Zealand (krever visum)

Man kan søke om å ta praksis i utlandet så lenge man innfrir vilkårene som er beskrevet i studieplanen:
- Normert studieprogresjon, altså ingen stryk i emner t.o.m. høstsemester 3.studieår
- Karaktergjennomsnitt C

Til søknaden ber vi også om at studentene utformer en begrunnelse for ønsket om å gjennomføre praksis i utlandet (ca 250 ord/ ½ side).

Studentens individuelle ansvar
- Søke om støtte til Lånekassen
- Bestilling av flyreise
- Reiseforsikring
- Gyldig pass
- Adferd på praksisstedet i tråd med retningslinjer for skikkethet, og som representant for UiT

Felles for avtalene
Avtalene mellom UiT v/ILP og praksisstedene er noe forskjellig utformet med tanke på formell tilknytning og praktisk planlegging i forkant av praksis. Felles for praksisstedene gjelder imidlertid at:
- Praksisoppholdets varighet kvalifiserer for støtte fra Lånekassen til reise og eventuelle skolepenger til vertsinstitusjon.
- ILP støtter studenter som gjennomfører praksisopphold i utlandet med 5000,- for studenter som reiser til Sør-Afrika og 6000,- for New Zealand. 

Koordinator for utenlandspraksis på GLU er Silje Sivertsvik

Krav til studenter som er innvilget utenlandspraksis finner du her. 

Praksisrådgiver Linda Halvorsen Lyngedal

linda.halvorsen.lyngedal@uit.no

Tlf 77 64 66 77

Praksisemner og emneplaner
Følgende praksisemner går studieåret 2024-2025:
LER-1601 Praksis 1. studieår. Lærerutdanning 1.-7. trinn 
LER-1602 Praksis 2. studieår. Lærerutdanning 1.-7. trinn 
LER-2600 Praksis 3. studieår. Lærerutdanning 1.-7. trinn
LER-3600 Praksis 4. studieår. Lærerutdanning 1.-7. trinn

Plan over møter og praksisperioder 2024-25

LER-1601 (1.år): Uke 44-45 og 6-8

LER-1602 (2.år): Uke 42-44 og 6-8

LER-2600 (3.år): Uke 43-44 og 5-8

LER-3600 (4.år): Uke 41-44 og 11-12

Praksisforberedende møte er for studenter, praksislærer og faglærere. Datoene er som følger:

LER-1601 (1.år): Onsdag 16.10.24, kl 14.15-15.45

LER-1602 (2.år): Mandag 30.09.24, kl 14.15-15.45

LER-2600 (3.år): Mandag 07.10.24, kl 14.15-15.45

LER-3600 (4.år): Mandag 23.09.24, kl 14.15-15.45

Oversikt praksisuker pr semester

Tilrettelegging

Studenter som har behov for tilpasning av praksis (geografi) og kan dokumentere behov for tilpasning gitt visse kriterier må søke om dette via eDialog. 

Ansvar og oppgaver i praksis: 
For- og etterarbeid til praksis er en obligatorisk del av lærerutdanningen. Hver student har ansvar for aktiv deltakelse i planlegging, gjennomføring og etterarbeid knyttet til denne. På praksisskolen skal studenten alene eller sammen med medstudenter planlegge, gjennomføre og vurdere undervisning under veiledning av praksislærer og faglærer. Studentene skal delta i og få kunnskap om ulike arbeidsoppgaver utover undervisning som er knyttet til læreryrket og få kunnskap om skolen som organisasjon og samfunnsinstitusjon og lærerens rettigheter og plikter. Studentene skal følge praksislærerens arbeidstidsordning og må påregne lange arbeidsdager. Kjernetid på skolen er kl 08:00 – 16:00. I tillegg kommer tid til egne forberedelser. Etter endt praksis skal studenten levere underskrevet vurderingsrapport i eksamenssystemet Wiseflow. Det går fint med digital underskrift. Vurderingsrapporten leveres senest 14 dager etter siste dag i praksis. Dersom du får problemer med å overholde fristen, må du ta kontakt med eksamensgruppa på ILP. 

Skikkethet
Skikkethetsvurdering skal inngå i en helhetsvurdering av studentens faglige, pedagogiske og personlige forutsetninger for å kunne fungere som lærer, jf. Forskrift om skikkethetsvurdering i  høyere utdanning, fastsatt av Kunnskapsdepartementet 30. juni 2006. I denne forskriften er det beskrevet en rekke konkrete krav for hva en skikketlærerskal være i stand til å gjøre. Det betyr at alle som er i kontakt med en student, må kjenne til innholdet i skikkethetsforskriften. En skikkethetsvurdering skal være en veileder og støtte for studenten det angår og i første rekke en hjelp for å komme seg videre i studiet.

Les mer om skikkethet på UiTs nettsider for skikkethet.

Tilrettelegging
Om du har behov for tilrettelegging av praksis f.eks. i forbindelse med omsorg av små barn, toppidrett eller andre årsaker kan du sende oss en henvedelse her så vil vi ta kontakt med deg.

Søknadsfrister:
Studenter på 1. studieår: 15. september
Studenter på 2.- 4. studieår: 1. mai.

For å være praksislærer kreves det godkjent fagutdanning, praktisk-pedagogisk lærerutdanning eller annen lærerutdanning og minimum 3 års praksis som lærer.

Oppgaver og ansvar
Praksislærer har hovedansvaret for planlegging og gjennomføring av praksisopplæring for den enkelte studentgruppe etter gjeldende avtaleverk og universitetets studieplaner. Praksislærerne har sammen med faglærere fra ILP ansvar for veiledning og oppfølging i tråd med føringene i emneplanene.

Studentene skal hele tida møte utfordringer og ha nye læringsmål å strekke seg etter. Det er praksislærerens ansvar å legge til rette for at det sammenlignet med tidligere vurderinger skjer en kontinuerlig videreutvikling hos studentene og at studenten oppfordres til utprøvinger i praksis. Praksislæreren skal være tydelig og konkret i sine vurderinger av hva den enkelte student må arbeide videre med i forhold til praksisopplæringen.

Om veiledning og vurdering

Veiledning og vurdering av studenter i praksis følger retningslinjer som kan leses i Håndbok for praksisstudier GLU.

Dokument: Vurdering og veiledning i praksisperioden

Vurderingsrapporter:

Formålet med vurdering i praksis er å støtte opp om læring og utvikling hos den enkelte student. Vurderingen skal gi studentene et klart bilde av hvordan de ligger an i forhold til læringsutbyttet for praksisstudiet og samtidig gi «framovermeldinger» om utviklingsmuligheter den enkelte student har. Vurderingen «følger» studenten og studenten skal levere kopi av vurderingen til ny praksislærer påfølgende studieår. Vurderingsrapporten skrives både av praksislærer og student i samme dokument. Dokumentet leveres ferdig utfylt og underskrevet til studenten umiddelbart etter endt praksis på våren. Vurderingsrapporten leveres av studenten senest 14 dager etter endt praksis i eksamenssystemet Wiseflow. 

Lønnskrav for praksislærere
Praksislærere er inne på refusjonsordning, der lønn betales av hovedarbeidsgiver. Se fanen "Lønn og refusjon for praksislærere". 

Oppgaver og ansvar
Som lærerutdanner med ansvar for praksisoppfølging er hovedoppgaven å samarbeide med praksislærer og studentene for å sikre god praksisopplæring. En av hovedoppgavene er å koble sammen relevant teori og praksis gjennom hele studieåret.

Det innebærer blant annet:

Før praksisoppfølging:

• sette seg inn i emnebeskrivelsen for gjeldende studieår
• møte studentene før oppfølging på praksisskolen
• delta på praksisforberedende møter på ILP (se tidspunkt øverst på denne siden)
• ta kontakt med praksislærer og avtale tidspunkt for oppfølging av studentene

Under praksis:

• følge opp praksisgruppen på praksisskolen
• delta i samtaler om tvil om bestått praksis
• melde fra til praksisadministrasjonen om behov for videre oppfølging av forhold knyttet til den enkelte students/studentgruppens praksisopplæring
• lese veiledningsdokument som grunnlag for samtale i praksis
• være en støtte for studentgruppen dersom det er utfordringer på praksisskolen
• praksisoppfølgingen skal inneholde:
• observasjon av undervisning til studentene; delta på før- og etterveiledning
• ha et eget møte med studentene
• ha et eget møte med praksislærer

Etter praksisperioden:

• Delta på evalueringsmøter på campus 
• Delta i vurderingsarbeidet av studentene - være sensor i Wiseflow på vurderingsrapporten fra praksis
  
  

Oppgaver og ansvar
Rektor er leder for sin praksisskole og ansvarlig for at hele skolen inkluderes i å ta imot studenter i praksis. Dette innebærer blant annet:

Før første praksisperiode:

• velge ut lærere som skal ha praksislærerfunksjon ved skolen
• sende inn informasjon om praksislærere (navn, fag, trinn antall grupper) til praksisadministrasjonen innen tidsfrist
• sette seg inn i emneplaner for praksis
• legge til rette for at praktiske ting som nøkler, datatilgang, oppholdsrom, refleksvester o.l er klart når studentene kommer
• bistå praksislærere med å tilrettelegge for at studenter kan ha praksis i fordypningsfagene sine
• delta på samarbeidsmøter på ILP

Under praksisperiodene:

• gjøre studentene kjent med taushetsplikt og informere om fraværsregler
• gjennomføre rektors time for hvert studentkull
• bidra til at studentene får innsikt i skolens egenart, ledelse og organisasjon
• sørge for at hele skolen blir praksisarena, har et overordnet ansvar for at studentene blir delaktige i skolens fellesoppgaver
• hovedansvar for å skaffe kvalifisert vikar ved sykdom hos praksislærer. Ved langtidsfravær varsle praksisadministrasjonen ved ILP om dette

Etter praksisperiodene:

• Gjennomføre evaluering av praksisåret på egen skole
• Delta på evalueringer/samarbeidsmøter med ILP

Rektortime - skolelederens veiledningstime
I forbindelse med studentenes praksis, skal rektor ha en time med studentene i tillegg til en presentasjon av skolen ved oppstart av praksisperioden.

Innholdet i dette møte vil naturligvis ta utgangspunkt i det den enkelte skoleleder ønsker å fortelle om skolen, men fra UiT/ILP sin side er det ønskelig at spesielle temaer tas opp med studiekullene. Temaene tar utgangspunkt i læringsmålene for gjeldende studieår, og er et supplement til den veiledningen som praksislæreren gir. Ved fravær må faglederen/inspektøren ivareta rektortimen.

I skolelederens samtale med studentene, ønsker vi at disse temaene legges til grunn:

1.studieår:
- Lærerrollen og klasseledelse
- Skolens pedagogiske profil
- Spørsmål fra studentene

2.studieår:
- Hjem-skole samarbeid
- Tilpasset opplæring og spesialundervisning
- Spørsmål fra studentene

3.studieår:
- Skolen som lærende organisasjon
- FoU-arbeid, aksjonslæring og forskning i skolen
- Spørsmål fra studentene

4.studieår:
- Skolens rolle i samfunnet
- Samarbeid om studentenes mastergradsarbeid
- Spørsmål fra studentene

Det er også naturlig at skolens satsningsområder og organisering blir presentert i rektors time.

Hele skolen som læringsarena

Hele skolen kan være praksisarena, selv om en eller to praksislærere har et særlig ansvar for veiledning og vurdering av studenter. Hele skolen som praksisarena innebærer blant annet at studentene inngår i arbeids- og læringsfellesskapet ved praksisskolen og kan delta i klasser der det er hensiktsmessig. I samarbeid med praksisfeltet skal studentene også kunne innhente empiri til oppgaver blant annet i forbindelse med FoU-arbeid og masteroppgave

Praksis i utlandet

Studenter ved ILP kan søke om 4 uker praksis i utlandet på høstsemesteret på 4. studieår. Vi har avtale med følgende studiesteder:

- Port Elizabeth, Sør-Afrika
- Auckland, New Zealand (krever visum)

Man kan søke om å ta praksis i utlandet så lenge man innfrir vilkårene som er beskrevet i studieplanen:
- Normert studieprogresjon, altså ingen stryk i emner t.o.m. høstsemester 3.studieår
- Karaktergjennomsnitt C

Til søknaden ber vi også om at studentene utformer en begrunnelse for ønsket om å gjennomføre praksis i utlandet (ca 250 ord/ ½ side).

Studentens individuelle ansvar
- Søke om støtte til Lånekassen
- Bestilling av flyreise
- Reiseforsikring
- Gyldig pass
- Adferd på praksisstedet i tråd med retningslinjer for skikkethet, og som representant for UiT

Felles for avtalene
Avtalene mellom UiT v/ILP og praksisstedene er noe forskjellig utformet med tanke på formell tilknytning og praktisk planlegging i forkant av praksis. Felles for praksisstedene gjelder imidlertid at:
- Praksisoppholdets varighet kvalifiserer for støtte fra Lånekassen til reise og eventuelle skolepenger til vertsinstitusjon.
- ILP støtter studenter som gjennomfører praksisopphold i utlandet med 5000,- for studenter som reiser til Sør-Afrika og 6000,- for New Zealand. 

Koordinator for utenlandspraksis på GLU er Silje Sivertsvik

Krav til studenter som er innvilget utenlandspraksis finner du her. 

Praksiskonsulent: 
Linda Halvorsen Lyngedal
linda.halvorsen.lyngedal@uit.no

776 46677

Praksisemner og emneplaner
Følgende praksisemner går studieåret 2022-2023:
LER 1611 Praksis 1.studieår. Lærerutdanning 1.-7.trinn - 0 stp

LER-1612 Praksis 2. studieår. Lærerutdanning 1.-7. trinn - 0 stp

LER-2610 Praksis 3. studieår. Lærerutdanning 1.-7. trinn - 0 stp

LER-3610 Praksis 4. studieår. Lærerutdanning 1.-7. trinn - 0 stp

Plan over praksisperioder 2024-2025
1.studieår 1-7 og 5-10: Uke 42 + 11,12,13. I Tillegg kommer ITP (introduksjon til praksis) i uke 41

2.studieår 1-7 og 5-10: Uke 41,42,43 + 11,12,13

3.studieår 1-7 og 5-10: Uke 45,46 + 4,5,6,7

4.studieår 1-7 og 5-10: Uke 41,42,43,44 + 14,15

Studieplan
Oppbygning og fullstendig studieplan finnes på studiesidene til UiT Studieplan

1. studieår: praksis på 3. - 4. trinn

2. studieår: praksis på 1. - 2. trinn

3. studieår: praksis på 4. - 7. trinn

4. studieår: praksis på 2.- 7.trinn

Ansvar og oppgaver i praksis: 
For- og etterarbeid til praksis er en obligatorisk del av lærerutdanningen. Hver student har ansvar for aktiv deltakelse i planlegging, gjennomføring og etterarbeid knyttet til denne. På praksisskolen skal studenten alene eller sammen med medstudenter planlegge, gjennomføre og vurdere undervisning under veiledning av praksislærer og faglærer. Studentene skal delta i og få kunnskap om ulike arbeidsoppgaver utover undervisning som er knyttet til læreryrket og få kunnskap om skolen som organisasjon og samfunnsinstitusjon og lærerens rettigheter og plikter. Studentene skal følge praksislærerens arbeidstidsordning og må påregne lange arbeidsdager. Kjernetid på skolen er kl 08:00 – 16:00. I tillegg kommer tid til egne forberedelser.

Skikkethet
Skikkethetsvurdering skal inngå i en helhetsvurdering av studentens faglige, pedagogiske og personlige forutsetninger for å kunne fungere som lærer, jf. Forskrift om skikkethetsvurdering i  høyere utdanning, fastsatt av Kunnskapsdepartementet 30. juni 2006. Forskriften er under revisjon og studenter omfattes av til enhver tid gjeldende forskrift.

Les mer om skikkethet på UiTs nettsider for skikkethet.

Tilrettelegging
Om du har behov for tilrettelegging av praksis sendes søknad via edialog 

Søknadsfrister:
Studenter på 1. studieår: 15. september
Studenter på 2.-4. studieår: 1. mai.

Vurderingsrapporter: 
1-7 Vurderingsrapport 1.år Alta.docx

1-7 Vurderingsrapport 2.år Alta.docx

1-7 Vurderingsrapport 3.år Alta.docx

1-7Vurderingsrapport 4.år Alta.docx

Oppgaver og ansvar
Praksislærer har hovedansvaret for planlegging og gjennomføring av praksisopplæring for den enkelte studentgruppe etter gjeldende avtaleverk og universitetets studieplaner. Praksislærerne har sammen med faglærere fra ILP ansvar for veiledning og oppfølging i tråd med føringene i emneplanene.

Studentene skal hele tida møte utfordringer og ha nye læringsmål å strekke seg etter. Det er praksislærerens ansvar å legge til rette for at det sammenlignet med tidligere vurderinger skjer en kontinuerlig videreutvikling hos studentene og at studenten oppfordres til utprøvinger i praksis. Praksislæreren skal være tydelig og konkret i sine vurderinger av hva den enkelte student må arbeide videre med i forhold til praksisopplæringen.

Utfyllende beskrivelser av praksislærer og praksisskolens oppgaver kan leses i håndbok for praksis

Om veiledning og vurdering

Veiledning og vurdering av studenter i praksis følger retningslinjer som kan leses i håndbok for praksis

Vurderingsrapporter: 
1-7 Vurderingsrapport 1.år Alta.docx

1-7 Vurderingsrapport 2.år Alta.docx

1-7 Vurderingsrapport 3.år Alta.docx

1-7Vurderingsrapport 4.år Alta.docx

Lønnskrav for praksislærere
Praksislærere for studenter ved campus  Alta er inne på refusjonsordning, der lønn betales av hovedarbeidsgiver. Se fanen "Lønn og refusjon for praksislærere". 

Oppgaver og ansvar
Som lærerutdanner med ansvar for praksisoppfølging er hovedoppgaven å samarbeide med praksislærer, studenter samt rådgiver for praksis for å sikre god praksisopplæring. En av hovedoppgavene er å koble sammen relevant teori og praksis gjennom hele studieåret.

Det innebærer blant annet:

Før praksisoppfølging:

• sette seg inn i emnebeskrivelsen for gjeldende studieår
• møte studentene før oppfølging på praksisskolen
• delta på praksisforberedende møter på ILP 
• ta kontakt med praksislærer og avtale tidspunkt for oppfølging av studentene

Under praksis:

• følge opp praksisgruppen på praksisskolen
• delta i samtaler om tvil om bestått praksis
• melde fra til praksisadministrasjonen om behov for videre oppfølging av forhold knyttet til den enkelte students/studentgruppens praksisopplæring
• lese veiledningsdokument som grunnlag for samtale i praksis
• være en støtte for studentgruppen dersom det er utfordringer på praksisskolen
• praksisoppfølgingen skal inneholde:
• observasjon av undervisning til studentene; delta på før- og etterveiledning
• ha et eget møte med studentene
• ha et eget møte med praksislærer

Etter praksisperioden:

• Delta på evalueringsmøter på campus (se tidspunkt øverst på denne siden)
• Delta i vurderingsarbeidet av studentene
  
  

Oppgaver og ansvar
Rektor er leder for sin praksisskole og ansvarlig for at hele skolen inkluderes i å ta imot studenter i praksis. Dette innebærer blant annet:

Før første praksisperiode:

• velge ut lærere som skal ha praksislærerfunksjon ved skolen
• sende inn informasjon om praksislærere (navn, fag, trinn antall grupper) til praksisadministrasjonen innen tidsfrist
• sette seg inn i emneplaner for praksis
• legge til rette for at praktiske ting som nøkler, datatilgang, oppholdsrom, refleksvester o.l er klart når studentene kommer
• bistå praksislærere med å tilrettelegge for at studenter kan ha praksis i fordypningsfagene sine
• delta på samarbeidsmøter på ILP

Under praksisperiodene:

• gjøre studentene kjent med taushetsplikt og informere om fraværsregler
• gjennomføre rektors time for hvert studentkull
• bidra til at studentene får innsikt i skolens egenart, ledelse og organisasjon
• sørge for at hele skolen blir praksisarena, har et overordnet ansvar for at studentene blir delaktige i skolens fellesoppgaver
• hovedansvar for å skaffe kvalifisert vikar ved sykdom hos praksislærer. Ved langtidsfravær varsle praksisadministrasjonen ved ILP om dette

Etter praksisperiodene:

• Gjennomføre evaluering av praksisåret på egen skole
• Delta på evalueringer/samarbeidsmøter med ILP

Rektortime - skolelederens veiledningstime
I forbindelse med studentenes praksis, skal rektor ha en time med studentene i tillegg til en presentasjon av skolen ved oppstart av praksisperioden.

Innholdet i dette møte vil naturligvis ta utgangspunkt i det den enkelte skoleleder ønsker å fortelle om skolen, men fra UiT/ILP sin side er det ønskelig at spesielle temaer tas opp med studiekullene. Temaene tar utgangspunkt i læringsmålene for gjeldende studieår, og er et supplement til den veiledningen som praksislæreren gir. Ved fravær må faglederen/inspektøren ivareta rektortimen.

I skolelederens samtale med studentene, ønsker vi at disse temaene legges til grunn:

1.studieår:
- Lærerrollen og klasseledelse
- Skolens pedagogiske profil
- Spørsmål fra studentene

2.studieår:
- Hjem-skole samarbeid
- Tilpasset opplæring og spesialundervisning
- Spørsmål fra studentene

3.studieår:
- Skolen som lærende organisasjon
- FoU-arbeid, aksjonslæring og forskning i skolen
- Spørsmål fra studentene

4.studieår:
- Skolens rolle i samfunnet
- Samarbeid om studentenes mastergradsarbeid
- Spørsmål fra studentene

Det er også naturlig at skolens satsningsområder og organisering blir presentert i rektors time.

Praksis i utlandet

Studenter ved ILP kan søke om 4 uker praksis i utlandet på høstsemesteret på 4. studieår. Vi har avtale med følgende studiesteder:

- Port Elizabeth, Sør-Afrika
- Auckland, New Zealand (krever visum)

Man kan søke om å ta praksis i utlandet så lenge man innfrir vilkårene som er beskrevet i studieplanen:
- Normert studieprogresjon, altså ingen stryk i emner t.o.m. høstsemester 3.studieår
- Karaktergjennomsnitt C

Til søknaden ber vi også om at studentene utformer en begrunnelse for ønsket om å gjennomføre praksis i utlandet (ca 250 ord/ ½ side).

Studentens individuelle ansvar
- Søke om støtte til Lånekassen
- Bestilling av flyreise
- Reiseforsikring
- Gyldig pass
- Adferd på praksisstedet i tråd med retningslinjer for skikkethet, og som representant for UiT

Felles for avtalene
Avtalene mellom UiT v/ILP og praksisstedene er noe forskjellig utformet med tanke på formell tilknytning og praktisk planlegging i forkant av praksis. Felles for praksisstedene gjelder imidlertid at:
- Praksisoppholdets varighet kvalifiserer for støtte fra Lånekassen til reise og eventuelle skolepenger til vertsinstitusjon.
- ILP støtter studenter som gjennomfører praksisopphold i utlandet med 5000,- for studenter som reiser til Sør-Afrika og 6000,- for New Zealand. 

Koordinator for utenlandspraksis på GLU er Silje Sivertsvik

Krav til studenter som er innvilget utenlandspraksis finner du her. 

Eva Mikkelsen
Seniorrådgiver, Grunnskolelærerutdanning 1-7 og 5-10 i Alta
Telefon: 78450273
eva.mikkelsen@uit.no

For henvendelser angående tilrettelegging kan du sende henvendelsen via edialog 

Praksisemner og emneplaner
Følgende praksisemner går 2024-2025:
LER-1651 Praksis 1. studieår. Lærerutdanning 5.-10. trinn
LER-1652 Praksis 2. studieår. Lærerutdanning 5.-10. trinn 
LER-2650 Praksis 3. studieår. Lærerutdanning 5.-10. trinn
LER-3650 Praksis 4. studieår. Lærerutdanning 5.-10. trinn

Plan over møter og praksisperioder studieåret 2024-2025

LER-1651 (1.år): Uke 44-45 og 5-8

LER-1652 (2.år): Uke 43-45 og 5-8

LER-2650 (3.år): Uke 43-45 og 5-8

LER-3650 (4.år): Uke 41-44 og 11-12

Praksisforberedende møte er for studenter, praksislærer og faglærere. Datoene er som følger:

LER-1651 (1.år): Tirsdag 22.10.24, kl 14.15-16.00. 

LER-1652 (2.år): Tirsdag 08.10.24, kl 14.15-16.00.

LER-2650 (3.år): Mandag 14.10.24, kl 14.15-16.00.

LER-3650 (4.år): Tirsdag 24.09.24, kl 14.15-16.00.

Oversikt praksisuker pr semester

Studenter som har behov for tilpasning av praksis (geografi) og kan dokumentere behov for tilpasning gitt visse kriterier må søke om dette via eDialog. 

Ansvar og oppgaver i praksis: 
For- og etterarbeid til praksis er en obligatorisk del av lærerutdanningen. Hver student har ansvar for aktiv deltakelse i planlegging, gjennomføring og etterarbeid knyttet til denne. På praksisskolen skal studenten alene eller sammen med medstudenter planlegge, gjennomføre og vurdere undervisning under veiledning av praksislærer og faglærer. Studentene skal følge praksislærerens arbeidstidsordning og må påregne lange arbeidsdager. Kjernetid på skolen er kl 08:00 – 16:00. I tillegg kommer tid til egne forberedelser.

Etter endt praksis skal studenten levere underskrevet vurderingsrapport i eksamenssystemet Wiseflow. Det går fint med digital underskrift. Vurderingsrapporten leveres senest 14 dager etter siste dag i praksis. Dersom du får problemer med å overholde fristen, må du ta kontakt med eksamensgruppa på ILP. 

Skikkethet
Skikkethetsvurdering skal inngå i en helhetsvurdering av studentens faglige, pedagogiske og personlige forutsetninger for å kunne fungere som lærer, jf. Forskrift om skikkethetsvurdering i  høyere utdanning, fastsatt av Kunnskapsdepartementet 30. juni 2006. I denne forskriften er det beskrevet en rekke konkrete krav for hva en skikketlærerskal være i stand til å gjøre. Det betyr at alle som er i kontakt med en student, må kjenne til innholdet i skikkethetsforskriften. En skikkethetsvurdering skal være en veileder og støtte for studenten det angår og i første rekke en hjelp for å komme seg videre i studiet.

Les mer om skikkethet på UiTs nettsider for skikkethet.

Tilrettelegging
Om du har behov for tilrettelegging av praksis f.eks. i forbindelse med omsorg av små barn, toppidrett eller andre årsaker kan du sende oss en henvendelse via eDialog så vil vi ta kontakt med deg.

Søknadsfrister:
Studenter på 1. studieår: 15. september
Studenter på 2.-4. studieår: 1. mai.

For å være praksislærer kreves det godkjent fagutdanning, praktisk-pedagogisk lærerutdanning eller annen lærerutdanning og minimum 3 års praksis som lærer.

Oppgaver og ansvar
Praksislærer har hovedansvaret for planlegging og gjennomføring av praksisopplæring for den enkelte studentgruppe etter gjeldende avtaleverk og universitetets studieplaner. Praksislærerne har sammen med faglærere fra ILP ansvar for veiledning og oppfølging i tråd med føringene i emneplanene.

Studentene skal hele tida møte utfordringer og ha nye læringsmål å strekke seg etter. Det er praksislærerens ansvar å legge til rette for at det sammenlignet med tidligere vurderinger skjer en kontinuerlig videreutvikling hos studentene og at studenten oppfordres til utprøvinger i praksis. Praksislæreren skal være tydelig og konkret i sine vurderinger av hva den enkelte student må arbeide videre med i forhold til praksisopplæringen.

Utfyllende beskrivelser av praksislærer og praksisskolens oppgaver kan leses i Håndbok for praksisopplæring.

Om veiledning og vurdering

Veiledning og vurdering av studenter i praksis følger retningslinjer som kan leses i Håndbok for praksisstudier, se dokumentarkiv øverst.

Dokument: Vurdering og veiledning i praksisperioden

Vurderingsrapporter:

Formålet med vurdering i praksis er å støtte opp om læring og utvikling hos den enkelte student. Vurderingen skal gi studentene et klart bilde av hvordan de ligger an i forhold til læringsutbyttet for praksisstudiet og samtidig gi «framovermeldinger» om utviklingsmuligheter den enkelte student har. Vurderingen «følger» studenten og studenten skal levere kopi av vurderingen til ny praksislærer påfølgende studieår.Vurderingsrapporten skrives både av praksislærer og student i samme dokument. Dokumentet leveres ferdig utfylt og underskrevet til studenten umiddelbart etter endt praksis på våren. Vurderingsrapporten leveres av studenten senest 14 dager etter endt praksis i eksamenssystemet Wiseflow. 

Lønnskrav for praksislærere
Praksislærere er inne på refusjonsordning, der lønn betales av hovedarbeidsgiver. Se fanen "Lønn og refusjon for praksislærere". 

Oppgaver og ansvar
Som lærerutdanner med ansvar for praksisoppfølging er hovedoppgaven å samarbeide med praksislærer og studentene for å sikre god praksisopplæring. En av hovedoppgavene er å koble sammen relevant teori og praksis gjennom hele studieåret.

Det innebærer blant annet:

Før praksisoppfølging:

• sette seg inn i emnebeskrivelsen for gjeldende studieår
• møte studentene før oppfølging på praksisskolen
• delta på praksisforberedende møter på ILP (se tidspunkt øverst på denne siden)
• ta kontakt med praksislærer og avtale tidspunkt for oppfølging av studentene

Under praksis:

• følge opp praksisgruppen på praksisskolen
• delta i samtaler om tvil om bestått praksis
• melde fra til praksisadministrasjonen om behov for videre oppfølging av forhold knyttet til den enkelte students/studentgruppens praksisopplæring
• lese veiledningsdokument som grunnlag for samtale i praksis
• være en støtte for studentgruppen dersom det er utfordringer på praksisskolen
• praksisoppfølgingen skal inneholde:
• observasjon av undervisning til studentene; delta på før- og etterveiledning
• ha et eget møte med studentene
• ha et eget møte med praksislærer

Etter praksisperioden:

• Delta på evalueringsmøter på campus (se tidspunkt øverst på denne siden)
• Delta i vurderingsarbeidet av studentene
  
  

Oppgaver og ansvar
Rektor er leder for sin praksisskole og ansvarlig for at hele skolen inkluderes i å ta imot studenter i praksis. Dette innebærer blant annet:

Før første praksisperiode:

• velge ut lærere som skal ha praksislærerfunksjon ved skolen
• sende inn informasjon om praksislærere (navn, fag, trinn antall grupper) til praksisadministrasjonen innen tidsfrist
• sette seg inn i emneplaner for praksis
• legge til rette for at praktiske ting som nøkler, datatilgang, oppholdsrom, refleksvester o.l er klart når studentene kommer
• bistå praksislærere med å tilrettelegge for at studenter kan ha praksis i fordypningsfagene sine
• delta på samarbeidsmøter på ILP

Under praksisperiodene:

• gjøre studentene kjent med taushetsplikt og informere om fraværsregler
• gjennomføre rektors time for hvert studentkull
• bidra til at studentene får innsikt i skolens egenart, ledelse og organisasjon
• sørge for at hele skolen blir praksisarena, har et overordnet ansvar for at studentene blir delaktige i skolens fellesoppgaver
• hovedansvar for å skaffe kvalifisert vikar ved sykdom hos praksislærer. Ved langtidsfravær varsle praksisadministrasjonen ved ILP om dette

Etter praksisperiodene:

• Gjennomføre evaluering av praksisåret på egen skole
• Delta på evalueringer/samarbeidsmøter med ILP

Rektortime - skolelederens veiledningstime
I forbindelse med studentenes praksis, skal rektor ha en time med studentene i tillegg til en presentasjon av skolen ved oppstart av praksisperioden.

Innholdet i dette møte vil naturligvis ta utgangspunkt i det den enkelte skoleleder ønsker å fortelle om skolen, men fra UiT/ILP sin side er det ønskelig at spesielle temaer tas opp med studiekullene. Temaene tar utgangspunkt i læringsmålene for gjeldende studieår, og er et supplement til den veiledningen som praksislæreren gir. Ved fravær må faglederen/inspektøren ivareta rektortimen.

I skolelederens samtale med studentene, ønsker vi at disse temaene legges til grunn:

1.studieår:
- Lærerrollen og klasseledelse
- Skolens pedagogiske profil
- Spørsmål fra studentene

2.studieår:
- Hjem-skole samarbeid
- Tilpasset opplæring og spesialundervisning
- Spørsmål fra studentene

3.studieår:
- Skolen som lærende organisasjon
- FoU-arbeid, aksjonslæring og forskning i skolen
- Spørsmål fra studentene

4.studieår:
- Skolens rolle i samfunnet
- Samarbeid om studentenes mastergradsarbeid
- Spørsmål fra studentene

Det er også naturlig at skolens satsningsområder og organisering blir presentert i rektors time.

Hele skolen som læringsarena

Hele skolen kan være praksisarena, selv om en eller to praksislærere har et særlig ansvar for veiledning og vurdering av studenter. Hele skolen som praksisarena innebærer blant annet at studentene inngår i arbeids- og læringsfellesskapet ved praksisskolen og kan delta i klasser der det er hensiktsmessig. I samarbeid med praksisfeltet skal studentene også kunne innhente empiri til oppgaver blant annet i forbindelse med FoU-arbeid og masteroppgave

Praksis i utlandet

Studenter ved ILP kan søke om 4 uker praksis i utlandet på høstsemesteret på 4. studieår. Vi har avtale med følgende studiesteder:

- Port Elizabeth, Sør-Afrika
- Auckland, New Zealand (krever visum)

Man kan søke om å ta praksis i utlandet så lenge man innfrir vilkårene som er beskrevet i studieplanen:
- Normert studieprogresjon, altså ingen stryk i emner t.o.m. høstsemester 3.studieår
- Karaktergjennomsnitt C

Til søknaden ber vi også om at studentene utformer en begrunnelse for ønsket om å gjennomføre praksis i utlandet (ca 250 ord/ ½ side).

Studentens individuelle ansvar
- Søke om støtte til Lånekassen
- Bestilling av flyreise
- Reiseforsikring
- Gyldig pass
- Adferd på praksisstedet i tråd med retningslinjer for skikkethet, og som representant for UiT

Felles for avtalene
Avtalene mellom UiT v/ILP og praksisstedene er noe forskjellig utformet med tanke på formell tilknytning og praktisk planlegging i forkant av praksis. Felles for praksisstedene gjelder imidlertid at:
- Praksisoppholdets varighet kvalifiserer for støtte fra Lånekassen til reise og eventuelle skolepenger til vertsinstitusjon.
- ILP støtter studenter som gjennomfører praksisopphold i utlandet med 5000,- for studenter som reiser til Sør-Afrika og 6000,- for New Zealand. 

Koordinator for utenlandspraksis på GLU er Silje Sivertsvik

Krav til studenter som er innvilget utenlandspraksis finner du her. 

Praksisrådgiver: 
Steffen Zahl Johnsen
steffen.z.johnsen@uit.no

776 48388

Praksisemner og emneplaner
Følgende praksisemner går studieåret 2022-2023:

LER-1661 Praksis 1.studieår. Lærerutdanning 5.-10.trinn - 0 stp

LER-1662 Praksis 2.studieår. Lærerutdanning 5.-10.trinn - 0 stp

LER-2660 Praksis 3. studieår. Lærerutdanning 5.-10.trinn - 0 stp

LER-3660 Praksis 4.studieår. Lærerutdanning 5.-10.trinn - 0 stp

Plan over praksisperioder 2024-2025
1.studieår 1-7 og 5-10: Uke 42 + 11,12,13. I Tillegg kommer ITP (introduksjon til praksis) i uke 41

2.studieår 1-7 og 5-10: Uke 41,42,43 + 11,12,13

3.studieår 1-7 og 5-10: Uke 45,46 + 4,5,6,7

4.studieår 1-7 og 5-10: Uke 41,42,43,44 + 14,15

Studieplan
Oppbygning og fullstendig studieplan finnes på studiesidene til UiT Studieplan

Ansvar og oppgaver i praksis: 
For- og etterarbeid til praksis er en obligatorisk del av lærerutdanningen. Hver student har ansvar for aktiv deltakelse i planlegging, gjennomføring og etterarbeid knyttet til denne. På praksisskolen skal studenten alene eller sammen med medstudenter planlegge, gjennomføre og vurdere undervisning under veiledning av praksislærer og faglærer. Studentene skal delta i og få kunnskap om ulike arbeidsoppgaver utover undervisning som er knyttet til læreryrket og få kunnskap om skolen som organisasjon og samfunnsinstitusjon og lærerens rettigheter og plikter. Studentene skal følge praksislærerens arbeidstidsordning og må påregne lange arbeidsdager. Kjernetid på skolen er kl 08:00 – 16:00. I tillegg kommer tid til egne forberedelser.

Nærmere om dette kan leses i håndbok for praksis

Skikkethet
Skikkethetsvurdering skal inngå i en helhetsvurdering av studentens faglige, pedagogiske og personlige forutsetninger for å kunne fungere som lærer, jf. Forskrift om skikkethetsvurdering i  høyere utdanning, fastsatt av Kunnskapsdepartementet 30. juni 2006. Forskriften er under revisjon og studenter omfattes av til enhver tid gjeldende forskrift.

Les mer om skikkethet på UiTs nettsider for skikkethet.

Tilrettelegging
Om du har behov for tilrettelegging av praksis sendes søknad via edialog

Søknadsfrister:
Studenter på 1. studieår: 15. september
Studenter på 2.-4. studieår: 1. mai.

Vurderingsrapporter: 
Vurderingsrapport 1.år 5-10 Alta.docx

Vurderingsrapport 2.år 5-10 Alta.docx

Vurderingsrapport 3.år 5-10 Alta.docx

Vurderingsrapport 4.år 5-10 Alta.docx

Oppgaver og ansvar
Praksislærer har hovedansvaret for planlegging og gjennomføring av praksisopplæring for den enkelte studentgruppe etter gjeldende avtaleverk og universitetets studieplaner. Praksislærerne har sammen med faglærere fra ILP ansvar for veiledning og oppfølging i tråd med føringene i emneplanene.

Studentene skal hele tida møte utfordringer og ha nye læringsmål å strekke seg etter. Det er praksislærerens ansvar å legge til rette for at det sammenlignet med tidligere vurderinger skjer en kontinuerlig videreutvikling hos studentene og at studenten oppfordres til utprøvinger i praksis. Praksislæreren skal være tydelig og konkret i sine vurderinger av hva den enkelte student må arbeide videre med i forhold til praksisopplæringen.

Utfyllende beskrivelser av praksislærer og praksisskolens oppgaver kan leses i håndbok for praksis

Om veiledning og vurdering

Veiledning og vurdering av studenter i praksis følger retningslinjer som kan leses i håndbok for praksis

Vurderingsrapporter: 
Vurderingsrapport 1.år 5-10 Alta.docx

Vurderingsrapport 2.år 5-10 Alta.docx

Vurderingsrapport 3.år 5-10 Alta.docx

Vurderingsrapport 4.år 5-10 Alta.docx

Lønnskrav for praksislærere
Praksislærere for studenter ved campus Alta er inne på refusjonsordning, der lønn betales av hovedarbeidsgiver.

Oppgaver og ansvar
Som lærerutdanner med ansvar for praksisoppfølging er hovedoppgaven å samarbeide med praksislærer, studenter samt rådgiver for praksis for å sikre god praksisopplæring. En av hovedoppgavene er å koble sammen relevant teori og praksis gjennom hele studieåret.

Det innebærer blant annet:

Før praksisoppfølging:

• sette seg inn i emnebeskrivelsen for gjeldende studieår
• møte studentene før oppfølging på praksisskolen
• delta på praksisforberedende møter  
• ta kontakt med praksislærer og avtale tidspunkt for oppfølging av studentene

Under praksis:

• følge opp praksisgruppen på praksisskolen
• delta i samtaler om tvil om bestått praksis
• melde fra til praksisadministrasjonen om behov for videre oppfølging av forhold knyttet til den enkelte students/studentgruppens praksisopplæring
• lese veiledningsdokument som grunnlag for samtale i praksis
• være en støtte for studentgruppen dersom det er utfordringer på praksisskolen
• praksisoppfølgingen skal inneholde:
• observasjon av undervisning til studentene; delta på før- og etterveiledning
• ha et eget møte med studentene
• ha et eget møte med praksislærer

Etter praksisperioden:

• Delta på evalueringsmøter på campus 
• Delta i vurderingsarbeidet av studentene
  
  

Rektor er leder for sin praksisskole og ansvarlig for at hele skolen inkluderes i å ta imot studenter i praksis. Dette innebærer blant annet:

Før første praksisperiode:

• velge ut lærere som skal ha praksislærerfunksjon ved skolen
• sende inn informasjon om praksislærere (navn, fag, trinn antall grupper) til praksisadministrasjonen innen tidsfrist
• sette seg inn i emneplaner for praksis
• legge til rette for at praktiske ting som nøkler, datatilgang, oppholdsrom, refleksvester o.l er klart når studentene kommer
• bistå praksislærere med å tilrettelegge for at studenter kan ha praksis i fordypningsfagene sine
• delta på samarbeidsmøter på ILP

Under praksisperiodene:

• gjøre studentene kjent med taushetsplikt og informere om fraværsregler
• gjennomføre rektors time for hvert studentkull
• bidra til at studentene får innsikt i skolens egenart, ledelse og organisasjon
• sørge for at hele skolen blir praksisarena, har et overordnet ansvar for at studentene blir delaktige i skolens fellesoppgaver
• hovedansvar for å skaffe kvalifisert vikar ved sykdom hos praksislærer. Ved langtidsfravær varsle praksisadministrasjonen ved ILP om dette

Etter praksisperiodene:

• Gjennomføre evaluering av praksisåret på egen skole
• Delta på evalueringer/samarbeidsmøter med ILP

Rektortime - skolelederens veiledningstime
I forbindelse med studentenes praksis, skal rektor ha en time med studentene i tillegg til en presentasjon av skolen ved oppstart av praksisperioden.

Innholdet i dette møte vil naturligvis ta utgangspunkt i det den enkelte skoleleder ønsker å fortelle om skolen, men fra UiT/ILP sin side er det ønskelig at spesielle temaer tas opp med studiekullene. Temaene tar utgangspunkt i læringsmålene for gjeldende studieår, og er et supplement til den veiledningen som praksislæreren gir. Ved fravær må faglederen/inspektøren ivareta rektortimen.

I skolelederens samtale med studentene, ønsker vi at disse temaene legges til grunn:

1.studieår:
- Lærerrollen og klasseledelse
- Skolens pedagogiske profil
- Spørsmål fra studentene

2.studieår:
- Hjem-skole samarbeid
- Tilpasset opplæring og spesialundervisning
- Spørsmål fra studentene

3.studieår:
- Skolen som lærende organisasjon
- FoU-arbeid, aksjonslæring og forskning i skolen
- Spørsmål fra studentene

4.studieår:
- Skolens rolle i samfunnet
- Samarbeid om studentenes mastergradsarbeid
- Spørsmål fra studentene

Det er også naturlig at skolens satsningsområder og organisering blir presentert i rektors time.

Studenter ved ILP kan søke om 4 uker praksis i utlandet på vårsemesteret på 3. studieår. Vi har avtale med følgende studiesteder:

- Port Elizabeth, Sør-Afrika*
- Auckland, New Zealand (krever visum)

Man kan søke om å ta praksis i utlandet så lenge man innfrir vilkårene som er beskrevet i studieplanen:
- Normert studieprogresjon, altså ingen stryk i emner t.o.m. høstsemester 3.studieår
- Karaktergjennomsnitt C

Til søknaden ber vi også om at studentene utformer en begrunnelse for ønsket om å gjennomføre praksis i utlandet (ca 250 ord/ ½ side).

Studentens individuelle ansvar
- Søke om støtte til Lånekassen
- Bestilling av flyreise
- Reiseforsikring
- Gyldig pass
- Adferd på praksisstedet i tråd med retningslinjer for skikkethet, og som representant for UiT

Felles for avtalene
Avtalene mellom UiT v/ILP og praksisstedene er noe forskjellig utformet med tanke på formell tilknytning og praktisk planlegging i forkant av praksis. Felles for praksisstedene gjelder imidlertid at:
- Praksisoppholdets varighet kvalifiserer for støtte fra Lånekassen til reise og eventuelle skolepenger til vertsinstitusjon.
- ILP støtter studenter som gjennomfører praksisopphold i utlandet med inntil kr 4000,-. Støtten forutsettes å delvis dekke utgifter til eksempelvis bosted, visum og eventuelle vaksiner, og utbetales etterskuddsvis mot reiseregning.

For særskilt informasjon om hvert studiested kan du kontakte praksisrådgiver (se kontakt oss lenger ned på siden). 

Eva Mikkelsen
Seniorrådgiver, Grunnskolelærerutdanning 1-7 og 5-10 i Alta
Telefon: 78450273
eva.mikkelsen@uit.no

For henvendelser angående tilrettelegging kan du sende henvendelsen via edialog 

Krav til studenter som er innvilget utenlandspraksis finner du her. 

For å være praksislærer kreves det godkjent fagutdanning, praktisk-pedagogisk lærerutdanning eller annen lærerutdanning og minimum 3 års praksis som lærer. Lærere med videreutdanning i pedagogisk veiledning skal prioriteres til slike oppgaver. Det er rektor som utnevner timebetalte praksisveiledere. På noen skoler i Tromsø har ILP faste, tilsatte koordinatorer som utnevner egnede praksislærere i samarbeid med skolens ledelse. I tillegg til å ha kandidater, er de faste koordinatorene også ansvarlige for at det avholdes et møte med alle praksislærere før praksis begynner eller tidlig i den første uka av praksisperioden. Her vil de orientere om praksisopplegget og veiledningsoppgavene. Disse har også ansvaret for å tilrettelegge en innføring/orientering om skolen som helhet, for studentene i starten av praksisperioden. Dette blir ofte gjort i samarbeid med administrasjonen ved skolen. Ved slutten av andre praksisperiode har koordinatorene ansvaret for sensurmøter ved skolen.

Huskeliste for praksislærere

• Gjennomfør en forventningssamtale en av de første dagene av praksis for å avklare roller og forventninger til hverandre
• Informere om timeplanen og skolens rutiner
• Be om å få se vurderingsrapporten fra Praksis Del 1 PFF-5015 for studenter som skal ut i Praksis Del 2 PFF-5017
• Veilede studenten
• Gjennomføre samtaler om læringsaktiviteter med studenten
• Studenten skal være til stede også utenom sine undervisningstimer, tilsvarende en lærers arbeidsdag, for å oppleve mest mulig av oppgavene i lærerhverdagen
• Gi studenten oppgaver og veiledning som gir både trygghet og utfordring
• Se på seg selv og praksisskolen som en sentral del av lærerutdanningene
• Sett av god tid til veiledning også ved veiledningsoppfølging fra ILP
• Pass på at studenten sender faglærer fra ILP planleggingsdokumentet i god tid for praksisbesøket
• Gjennomføre midtveissamtale
• Vurdere studenter under praksisopplæringen i tråd med læringsutbyttebeskrivelsene i gjeldende planverk, i dialog med faglærer ved ILP
• Dersom det er tvil om studenten vil bestå praksisperioden, skal skjemaet «Varsel om fare for ikke bestått praksisopplæring» skrives og sendes med en gang til praksiskonsulenten ved ILP
• Husk at rektor både skal besøke studenten og være med i vurderingsprosessen for Praksis Del 2 PFF-5017
• Siste dag i praksis del 1 PFF-5015 sendes vurderingsrapport og skjemaet «vurdering av praktisk lærerdyktighet» til studenten. Studenten laster opp praksisdokumentasjonen i UITs eksamenssystem Wiseflow.
• Siste dag i praksis del 2 PFF-5017 sendes vurderingsrapport og skjemaet "sluttvurdering" til studenten.  Studenten laster opp praksisdokumentasjonen i UITs eksamenssystem Wiseflow.

Økonomiske betingelser

Særskilt for praksis på integrert lektorutdanning 3. og 4. studieår  samt PPU-Y og PPU-A

For individuell praksis heter det 8-10 økter per uke, og for parpraksis heter det 8-12 økter per uke. Beløp følger student/studentpar, ikke per praksislærer. Ved deling av praksisveiledning for 1-2 studenter mellom flere praksislærere, skal også beløpet fordeles mellom praksislærerne. Fordelingsnøkkel/brøk utledes av antall undervisningstimer de delende praksislærerne har med sine studenter. En skal ordinært sett ikke legge til veiledningstimer eller møtevirksomhet eller annet på toppen av undervisningstimerammen, da dette skal være innbakt i rammen.

Satser, rammer og lønn

For timebetalte praksislærere gjeldene for praksis på integrert lektorutdanning 3. og 4. studieår, samt PPU-A og PPU-Y – benyttes lønnstrinn 39 som sats (kr 196,20 – per september 2020).

For parpraksis, gis det et tillegg på 50% - som legges til som ekstra timer.

Ved studenters fravær enkeltstående dager i praksis, der praksis må tas igjen, trekkes ikke praksislærer i kompensasjon – men det legges til ekstra timer for tid som må tas igjen.

Direkteavlønning eller refusjon

Praksislærere skal som hovedregel avlønnes av hovedarbeidsgiver, der hovedarbeidsgiver søker refusjon og fakturerer UiT Norges arktiske universitet. Dersom dette ikke lar seg gjøre i hovedarbeidsgivers lønns- og personalsystem, kan praksislærer avlønnes direkte av UiT Norges arktiske universitet.

Ved refusjon til hovedarbeidsgiver der denne står for utbetaling til praksislærer, benyttes bruttoberegninger i disse betingelsene – der hovedarbeidsgivers pliktige lønnskostnader og avgifter legges til. Beregning sendes til administrasjonen ved UiT for kontroll, før krav sendes som faktura i EHF-format.

Formålet med praksisopplæringa er at studentene skal få mest mulig erfaring med lærerhverdagen gjennom aktiv deltakelse og veiledning. Studenten har hovedansvaret for egen læring og utvikling. Praksisskolen har hovedansvaret for opplæring i praksis.

Rammer

• Veiledet skolepraksis har et omfang på i alt 30dager for praksis del 1.
• Tilstedeværelsen på skolen pr. uke for studentene i praksisperioden skal tilsvare en lærers arbeidsuke. Dette innebærer at praksislærer og student allerede i startfasen må komme til enighet om i hvor stort omfang studentene skal delta i planlegging og møtevirksomhet. Studenten skal delta i felles planlegging, veiledning, for- og etterarbeid.
• Antall timer studentene er inne i veileders timer skal til vanlig være 8 - 10 timer pr. uke for individuell praksis. For studenter i parpraksis bør det samla timetall være fra 10 - 12 timer.

 Eksamen

Følgende arbeidskrav må være godkjent før man kan få vurdering i praksis:

• Aktiv deltakelse på all praksis og møtt alle krav i praksisen
• fulgt lærernes normale arbeidsdag og deltatt på ulike samarbeidsarenaer
• utarbeidet planer for undervisningsøkter som grunnlag for løpende veiledning
• levert planleggingsdokument før praksisbesøk fra universitetslærer

Praksis vurderes av en kommisjon som består av praksislærere og universitetslærer fra Institutt for lærerutdanning og pedagogikk.

Vurderingsuttrykket er bestått/ikke bestått.

En student som får karakteren «ikke bestått» i praksis, kan gjøre 1- ett - nytt forsøk på å bestå denne praksisperioden. Nytt forsøk kan først gjøres når neste kull gjennomfører praksis påfølgende studieår.

Dersom studenten heller ikke da oppnår karakteren bestått i praksis, må studenten slutte på utdanningen.

Huskeliste for studenten:

• oppdatere seg på praksisdokumenter i Canvas
• levere gyldig politiattest via Studentweb
• Signere Taushetserklæringen i studentweb
• være med i planlegging, gjennomføring og etterarbeid i forbindelse med undervisning, og utarbeide hensiktsmessig dokumentasjon fra dette arbeidet
• avtale praksisoppfølging fra ILP samt avtale temaer og innhold for praksisoppfølging med faglærer
• lese og anvende vurderings- og veiledningsskjemaet som grunnlag for sitt utviklingsarbeid

Veiledning fra Institutt for lærerutdanning og pedagogikk (ILP):
Hver student skal ha en varslet* oppfølging fra ILP av undervisning og veiledning i hver av praksisperiodene. For studenter med 2 fag, må det sikres at studenten får oppfølging i begge fagene, i hver sin praksisperiode. Dersom praksislærer eller ILP finner det nødvendig, åpnes det for flere besøk. Ved praksisoppfølginga vil representanten fra ILP delta sammen med studentens praksislærer ved praksisskolen. Denne eksterne faglærer fra ILP observerer en undervisningsøkt og deltar i veiledninga etter undervisninga. Skolens praksislærer må sørge for å bli frigjort fra egen undervisning etter undervisningsøkta, slik at han/hun kan delta i veiledningen og evt. sensur.

*ILPs representant varsler studenten(e), praksislærer(e) og koordinator.

Kontaktperson for praksis: Steffen Zahl Johnsen

Institutt for lærerutdanning og pedagogikk

Telefon: 77 64 83 88

steffen.z.johnsen@uit.no

ILP-bygget 3.055

Kontaktperson for praksis: Steffen Zahl Johnsen

Institutt for lærerutdanning og pedagogikk

Telefon: 77 64 83 88

steffen.z.johnsen@uit.no

ILP-bygget 3.055

Formålet med praksisopplæringa er at studentene skal få mest mulig erfaring med lærerhverdagen gjennom aktiv deltakelse og veiledning. Studenten har hovedansvaret for egen læring og utvikling. Praksisskolen har hovedansvaret for opplæring i praksis.

Forskriftene definerer omfanget av pedagogisk praksis til minimum 60 arbeidsdager. 

• Praksis del 1, første år: Praksis i ungdomsskolen, 10 dager. Praksis i videregående skole, 20 dager.
• Praksis del 2, andre år: Praksis i videregående skole, 30 dager.

Tilstedeværelsen på skolen pr. uke for studentene i praksisperioden skal tilsvare en lærers arbeidsuke. Dvs. rundt 30 timer pr. uke. Antall timer studentene er inne i veileders timer skal til vanlig være 8 - 10 timer (á 45 min.) pr. uke for individuell praksis. For studenter i parpraksis bør det samla timetall være fra 10 - 12 t.

For å være praksislærer kreves det godkjent fagutdanning, praktisk-pedagogisk eller annen lærerutdanning og minimum 3 års praksis som lærer.

Praktisk lærerdyktighet vurderes til bestått evt. ikke bestått etter hver praksisperiode. Praksis del 1 må være bestått før studentene kan gå opp til eksamen første studieår. Praksis del 2 må være vurdert til bestått før studentene kan gå opp til eksamen andre studiedel.

Hvem gjør hva i praksisperiodene?

Praksislærer

• ta imot studenten og informere om timeplanen, skolens rutiner og lokale læreplaner
• ha en oppstartsamtale med studenten på PPU for å klargjøre forventninger til hverandre og legge en veiledende plan for perioden
• veilede studenten
• gjennomføre samtaler om læringsaktiviteter med studenten
• dersom det er tvil om studenten vil bestå praksisperioden, skal skjemaet «Varsel om fare for ikke bestått praksisopplæring» skrives og sendes med en gang til praksiskonsulent ved ILP
• vurdere studenter under praksisopplæringen i tråd med læringsutbyttebeskrivelsene i gjeldende planverk, i dialog med faglærer ved ILP
• se på seg selv og praksisskolen som en sentral del av lærerutdanningene
• sende til studenten «Vurderingsskjema for praksis» senest en uke etter praksisperioden er avsluttet. Studenten laster selv opp skjemaet i UiTs eksamensverktøy Wiseflow.

Ledelsen ved praksisskolen

• ha det overordna ansvaret for praksisopplæringene ved skolen og sørge for at det lages gode rammer for gjennomføring av praksisopplæringene
• se på seg selv og praksisskolen som en sentral del av lærerutdanningene

Faglærer fra PPU

• gjennomføre praksisoppfølging, ett møte i hver del på videregående skoletrinn
• gjennomføre veiledningssamtaler med student og praksislærer(e)
• vurdere studenten under praksisopplæringen i dialog med praksislærerne, i tråd med læringsutbyttebeskrivelsene i gjeldende planverk
• legge til rette for, og aktivt bruke praksisrelaterte erfaringer i undervisningen

Huskeliste for praksislærere: 

• Gjennomfør en forventningssamtale en av de første dagene av praksis for å avklare roller og forventninger til hverandre

• Studenten skal være til stede også utenom sine undervisningstimer, tilsvarende en lærers arbeidsdag, for å oppleve mest mulig av oppgavene i lærerhverdagen
• Gi studenten oppgaver og veiledning som gir både trygghet og utfordring
• Sett av god tid til veiledning også ved veiledningsoppfølging fra PPU
• Husk at rektor både skal besøke studenten og være med i vurderingsprosessen andre praksisperiode
• Etter at praksisperioden er over sendes vurderingsskjema for praksis del x til studenten. Studenten laster opp skjemaet i UiTs eksamensverktøy Wiseflow.
• Lønnsskjema sendes via nettskjemaløsning.

Generelle retningslinjer for vurderingsprosessen:

• Knytt veiledninga og vurderinga av studenten til skjemaet kalt Vurderings- og veiledningsgrunnlag. Signaturen på skjemaet bekrefter at studenten har gjennomført og bestått praksis i henhold til intensjonene skissert i vurderings- og veiledningsskjemaet og i praksishåndboka. Skjemaet er utarbeidet på bakgrunn av læringsutbyttebeskrivelsene fra emnebeskrivelsene for Praktisk pedagogisk utdanning for yrkesfag.
• Gi umiddelbart beskjed til praksiskonsulent og studenten selv dersom det under praksis er fare for at studenten vil ende med ikke bestått praksis. En praksisperiode kan vurderes til ikke bestått dersom studenten viser store mangler i forhold til læringsutbyttebeskrivelsene for praksis. Ved tvil om bestått praksis skal praksislærer, så snart som mulig, melde fra til PPU ved praksiskonsulent på skjemaet ”Melding om fare for ikke å bestå praksis”.  Studenten skal gjøres kjent med dette samt signere på skjemaet.
• Jf. § 3: Dersom studenten ikke består en praksisperiode, kan samme periode bare gjennomføres én gang til.

Økonomiske betingelser

Særskilt for praksis på integrert lektorutdanning 3. og 4. studieår  samt PPU-Y og PPU-A

For individuell praksis heter det 8-10 økter per uke, og for parpraksis heter det 8-12 økter per uke. Beløp følger student/studentpar, ikke per praksislærer. Ved deling av praksisveiledning for 1-2 studenter mellom flere praksislærere, skal også beløpet fordeles mellom praksislærerne. Fordelingsnøkkel/brøk utledes av antall undervisningstimer de delende praksislærerne har med sine studenter. En skal ordinært sett ikke legge til veiledningstimer eller møtevirksomhet eller annet på toppen av undervisningstimerammen, da dette skal være innbakt i rammen.

Satser, rammer og lønn

For timebetalte praksislærere gjeldene for praksis på integrert lektorutdanning 3. og 4. studieår, samt PPU-A og PPU-Y – benyttes lønnstrinn 39 som sats (kr 196,20 – per september 2020).

For parpraksis, gis det et tillegg på 50% - som legges til som ekstra timer.

 Rammen er en minimumsramme, der særskilte hendelser og behov ikke er telt med. Skulle noe oppstå i praksisperioden som gjør at det dukker opp uventet merarbeid plikter praksislærer så snart som mulig å kontakte administrasjonen ved UiT for å melde om at det blir behov for styrket innsats. Dette vil da kompenseres særskilt ved økning av antall timer i ramme per uke.

Ved studenters fravær enkeltstående dager i praksis, der praksis må tas igjen, trekkes ikke praksislærer i kompensasjon – men det legges til ekstra timer for tid som må tas igjen.

Direkteavlønning eller refusjon

Praksislærere lønnes som hovedregel via hovedarbeidsgiver, der refusjonsberegning utarbeides i dialog mellom UiT og hovedarbeidsgivers administrasjon. Der dette ikke er mulig, må praksislærer registreres inn i UiTs personalsystem, det må utstedes en kontrakt/bekreftelse, og praksislærer må selv kreve lønn/honorar i henhold til avregning på kontrakt.

Studentene skal få en veiledet og vurdert praksisopplæring som gir en god forberedelse til læreryrket.

 PPU-Y bruker Canvas, og all aktuell informasjon om de enkelte praksisperiodene og nødvendige dokumenter legges ut på Canvas for det kullet studenten tilhører. Studentene har selv ansvar for å følge med og til enhver tid holde seg oppdatert i Canvas.

I henhold til rammeplanen organiseres utdanningen i to emnegrupper: 

• Emnegruppe 1: Ledelse av læreprosesser - ledelse av lærings- og utviklingsarbeid i et individ-     og gruppeperspektiv 
• Emnegruppe 2: Skolen i samfunnet - ledelse av lærings- og utviklingsarbeid i et organisasjons-  og samfunnsperspektiv

Praksisopplæringen inngår som en integrert del av begge emnegruppene i utdanningene og betraktes som en likeverdig læringsarena på linje med undervisning ved utdanningsinstitusjonen.  Pedagogikk, yrkesdidaktikk og praksis knyttes til de to emnegruppene, der praksisdelen er arena for å prøve ut og bearbeide egne relevante erfaringer og refleksjoner i forhold til læringsutbyttene i studiet.

Studentene skal gjennom den praktiske og teoretiske delen av studiet utvikle pedagogisk-, yrkesdidaktisk-, sosial-, yrkesetisk- og endrings- og utviklingskompetanse. Noe som ivaretas gjennom læringsutbyttebeskrivelsene i vurderings- og veiledningsskjemaene.

Praksisopplæringa skal gi studentene trening og ferdighet i å planlegge, gjennomføre og vurdere undervisning og annet lærerarbeid. Samtidig skal praksiserfaringene legge grunnlag for egenutvikling og deltakelse i utvikling av skolen som helhet. I den praktisk-pedagogiske utdanninga har praksisopplæringa en særstilling, hvor alle arbeids- og vurderingsformer i studiet må bygge på og innbefatte praksis og erfaringer fra praksisfeltet.

Forskriftene definerer omfanget av pedagogisk praksis til minimum 60 arbeidsdager. Ved UiT Norges arktiske universitet er omfanget totalt 70 dager.

• Praksis del 1, første år: Praksis i ungdomsskolen, 10 dager. Praksis i videregående skole, 25 dager.
• Praksis del 2, andre år: Praksis i videregående skole, 35 dager.

Tilstedeværelsen på skolen pr. uke for studentene i praksisperioden skal tilsvare en lærers arbeidsuke. Dvs. rundt 30 timer pr. uke. Antall timer studentene er inne i veileders timer skal til vanlig være 8 - 10 timer (á 45 min.) pr. uke for individuell praksis. For studenter i parpraksis bør det samla timetall være fra 10 - 12 t.

Skikkethetsvurdering                                                                                             

Løpende skikkethetsvurdering av alle studenter skal foregå under hele studietida. Skikkethetsvurdering skal inngå i en helhetsvurdering av studentens faglige, pedagogiske og personlige forutsetninger for å kunne fungere som lærer. Alle parter som har med praksisfeltet å gjøre har ansvar for å melde fra til universitetets skikkethetsnemd, hvis det foreligger tvil om studentens skikkethet for læreryrket

Hvem gjør hva i praksisperiodene?

Studenten

• oppdatere seg på praksisdokumenter i Canvas
• skrive logg, som i lag med notater fra veiledningssamtaler danner grunnlaget for studentens utviklingsarbeid gjennom studiet
• være med i planlegging, gjennomføring og etterarbeid i forbindelse med undervisning, og utarbeide hensiktsmessig dokumentasjon fra dette arbeidet
• avtale praksisoppfølging fra ILP samt avtale temaer og innhold for praksisoppfølging med faglærer
• lese og anvende vurderings- og veiledningsskjemaet som grunnlag for sitt utviklingsarbeid
• innlevere «Vurderingsskjema for praksis» i eksamenssystemet Wiseflow.
• Sende inn gyldig politiattest i Studentweb før praksisutplassering

Praksislærer

• ta imot studenten og informere om timeplanen, skolens rutiner og lokale læreplaner
• ha en oppstartsamtale med studenten for å klargjøre forventninger til hverandre og legge en veiledende plan for perioden
• veilede studenten
• gjennomføre samtaler om læringsaktiviteter med studenten
• dersom det er tvil om studenten vil bestå praksisperioden, skal skjemaet «Varsel om fare for ikke bestått praksisopplæring» skrives og sendes med en gang til praksiskonsulent ved ILP
• vurdere studenter under praksisopplæringen i tråd med læringsutbyttebeskrivelsene i gjeldende planverk, i dialog med faglærer ved ILP
• se på seg selv og praksisskolen som en sentral del av lærerutdanningene
• sende til studenten «Vurderingsskjema for praksis» senest en uke etter praksisperioden er avsluttet. Studenten laster selv opp skjemaet i UiTs eksamensverktøy Wiseflow.

Felles praksisreglement for profesjonsutdanningene ved ILP

Nasjonale retningslinjer for praktisk-pedagogisk utdanning for yrkesfag for trinn 8-13

Forskrift om rammeplan for praktisk-pedagogisk utdanning for yrkesfag for trinn 8-13

I praksisperiodene skal faglærer fra PPU

• gjennomføre praksisoppfølging, ett møte i hver del på videregående skoletrinn
• gjennomføre veiledningssamtaler med student og praksislærer(e)
• vurdere studenten under praksisopplæringen i dialog med praksislærerne, i tråd med læringsutbyttebeskrivelsene i gjeldende planverk
• legge til rette for, og aktivt bruke praksisrelaterte erfaringer i undervisningen

I forbindelse med praksisperiodene skal praksislærerne:

• ta imot studenten og informere om timeplanen, skolens rutiner og lokale læreplaner
• ha en oppstartsamtale med studenten på PPUY for å klargjøre forventninger til hverandre og legge en progresjonsplan for perioden
• sikre at studenten får praksis i det faget de er tatt opp på.
• veilede studenten inntil 3 timer per uke.
• gjennomføre en midtveissamtale med studenten
• dersom det er tvil om studenten vil bestå praksisperioden, skal skjemaet «Varsel om fare for ikke bestått praksisopplæring» skrives og sendes med en gang til praksiskonsulent ved ILP
• vurdere studenter under praksisopplæringen i tråd med kompetanseområdene i gjeldende planverk, i dialog med faglærer ved ILP
• praksislærer skal være tilstede ved gjennomføring av undervisning og ved etterveiledning
• se på seg selv og praksisskolen som en sentral del av lærerutdanningene
• sende inn praksisdokumentasjon til praksiskonsulent ved ILP, senest to uker etter praksisperioden er avsluttet

Ledelsen ved praksiskolen skal:

• ha det overordna ansvaret for praksisopplæringene ved skolen og sørge for at det lages gode rammer for gjennomføring av praksisopplæringene
• se på seg selv og praksisskolen som en sentral del av lærerutdanningene

Vurderingskriterier (sensorveiledning):

1. Faglig kompetanse

Viser studenten faglig sikkerhet og praktiske ferdigheter i undervisningsfaget. Grunnleggende ferdigheter i lesing, skriving, muntlighet, regning og digital kompetanse skal ha fokus i alle fag. Hvordan oppleves studenten som fagperson innen sitt yrkesfag?

2. Didaktiskkompetanse

I hvilken grad oppleves studentens kompetanse innen :

• undervisningsplanlegging, både helhetlig og for enkeltøkter.
• Klargjøring og organisering av klasserom/aktivitetsrom
• Detalj planlegging for økta: mål, oversikt og innhold i undervisningsøkta struktur, differensiering.
• I hvilken grad klarer studenten å sørge for elevtilpasning i undervisningsøkta, og veksling mellom lærerstyrte og elevstyrte aktiviteter?

3. Yrkesetisk kompetanse

Hvordan vurderer du studenten innen følgende områder:

• konfidensialitet
• oppfølging av avtaler, møter og gjøremål
• åpenhet og initiativ til hjelpsomhet
• bruk av rettferdighets- og fordelingsprinsipper
• orden, myndighet, respekt, konsekvens
• bruk av sanksjonsmidler forenelig med skolens etikk

4. Sosial kompetanse

Hvordan vurderer du studenten innen følgende områder:

• sosial interaksjon med elevene og sosial innsikt
• initiativ og oppfølging av sosiale oppgaver
• overblikk, innsikt i elevkollektivet og i lokal skolekultur/ kode.
• kontakt med enkelteleven/elevene
• individuell kontakt med et flertall av elevene i løpet av undervisningsøkta  tverrfaglighet og kollegasamarbeid.

5. Endrings- og utviklingskompetanse

Hvordan vurderer du studenten innen følgende områder:

• utforskende holdning til elev- og skolespørsmål
• endringsorientert evne og vilje ut fra gitt veiledning
• studere/observere andres og egen lærerpraksis
• orienterer seg om og viser interesse for /deltar i skolens /klassens utviklingsarbeid

I forbindelse med praksisperiodene skal studenten:

• oppdatere seg på praksisdokumenter på Canvas.
• utarbeide planleggingsdokument for enkelttimer og undervisningsøkter som leveres til praksislærer
• avtale praksisoppfølging fra ILP samt levere et planleggingsdokument til faglærer i forkant av praksisoppfølging, god tid i forveien.
• lese og signere vurderingsrapporten sammen med praksislærer
• levere vurderingsrapport fra tidligere praksisperioder til ny praksislærer

Praksis i ungdomsskolen:

For studenter som bor i Alta er det praksiskonsulenten som tar kontakt med våre partnerskapsskoler.
Studenter som bor utenfor Alta tar selv kontakt med en ungdomsskole og forespør om praksisplass. Studentene gjennomfører 10 hele dager med praksis i ungdomstrinnet 1. studieår. Praksis kan gjennomføres som punktpraksis. Det vil si at student og praksislærer selv legger opp timeplanen for praksisperioden slik at praksisen utgjør 10 dager til sammen. Den kan strekkes over flere uker. Det er også mulig å gjennomføre praksis i 10 sammenhengene dager.

Praksis i videregående skole:

Dersom det ikke lar seg gjøre at 50 % av praksis utføres ved annen skole, er det mulig å gjennomføre denne ved skolen der man arbeider, men helst i en annen klasse.

Del 1, videregående trinn: Som et hovedmål vurderes studentens evne til å merke seg og vurdere sentrale faktorer hva angår overgangen mellom ungdomsskole og videregående skole. Studenten starter praksisperioden med å observere en praksislærer i tre-fire dager. Hovedfokus i del 1 er ledelse av læreprosesser. Her vil studentene få både kunnskap om det formelle grunnlaget for opplæring og teoretisk kunnskap og redskaper som vil gi dem kompetanse i å planlegge, lede og vurdere læring.

Del 2 videregående trinn:. I del to skal studentene videreutvikle sin kompetanse i og lede læringsprosesser og få trening i å planlegge og gjennomføre egen undervisning. Praksis i del 2 vil ha et særlig fokus på selvstendig opplæringsansvar og utviklingsarbeid.

Politiattest

Studentene må levere politiattest «barneomsorgsattest», for å kunne delta i praksisopplæringa jf. Politiregisterloven, § 39. Politiattesten leveres seinest ved studiestart. Den leveres til praksiskonsulenten ved det studieprogrammet studenten tilhører. Studenter som ikke leverer godkjent politiattest ved oppstart, tildeles ikke praksisplass. Politiattesten er gyldig i tre år og må fornyes for studenter som har praksis ut over de tre årene. (Jf. Forskrift om opptak til høyere utdanning kap. 6, §§6-1 – 6-10). Studenten plikter å informere studieadministrasjonen dersom det underveis i studiene oppstår forhold som berører paragrafene jf. Politiregisterloven §39.

Tilstedeværelse

All praksisopplæring ved profesjonsutdanningene ved ILP er obligatorisk. Studenten følger normalarbeidsdagen til praksislæreren/-veilederen, og utfører oppgaver i tråd med emneplaner for praksis og i tråd med veiledning fra praksislærerne/-veilederne. Tilstedeværelse i praksis er et arbeidskrav. Samlet fravær for hele praksisperioden kan ikke overstige 10 %, uavhengig av årsakene til fraværet. Ved dokumentert fravær over 10 % må studenten ta igjen den delen av praksisopplæringa som overstiger denne prosenten. Studenter som i løpet av praksisperioden opparbeider seg et udokumentert fravær på mer enn 10 % må avslutte praksisen.

Faglærerne på PPU skal:

• gjennomføre praksisoppfølging, i løpet av studiet (så fremt det er kapasitet til det).
• vurdere studenten under praksisopplæringen i dialog med praksislærerne, i tråd med kompetanseområdene i gjeldende planverk (så fremt det er kapasitet til det).
• legge til rette for, og aktivt bruke praksisrelaterte erfaringer i undervisningen

[Skriv innhold her]

[Skriv innhold her]

[Skriv innhold her]

[Skriv innhold her]

[Skriv innhold her]

I den nasjonale MRSA-veilederen står det blant annet følgende:

• Personale som blir funnet MRSA-positive, skal ikke ha arbeid med pasientkontakt på sykehus eller annen helseinstitusjon så lenge de er smitteførende. De tilbys sanering. Inntil sanering er gjennomført, anbefales omplassering eller sykmelding.

• For helsearbeidere som ikke blir MRSA-negative, kan arbeidsforbudet oppheves dersom personen etter en individuell vurdering anses som så lite smitteførende at arbeidsforbud ikke er nødvendig av hensyn til smittevernet. Vurderingen gjøres av institusjonens ledelse i samråd med institusjonens smittevernlege og eventuelt den ansattes lege. Arbeidstakeren må være uten individuelle risikofaktorer for bærerskap, og det må vurderes hva slags arbeidsoppgaver vedkommende kan utføre, og hvilke smitteverntiltak som er nødvendige.

• Egenerklæring - Status MRSA og tuberkulose

Studenter som takker ja til studieplass ved Helsefak, må levere politiattest senest ved studiestart. Søk gjerne om politiattest via StudentWeb.

Politiattestens formålsbeskrivelse er: "Studenter ved høyere utdanning eller høyere yrkesfaglig
utdanning som skal ha praksisstudier eller klinisk undervisning i kommunale helse- og omsorgstjenester med krav om politiattest etter helse- og omsorgstjenesteloven § 5-4 første ledd".

Praksissteder som krever politiattest som ikke er eldre enn tre måneder, eller politiattest med annet formål, må skrive bekreftelse på formål til studenten, slik at studenten kan søke om ny politiattest. Bekreftelsen sendes direkte til studenten. 

Studenter får ikke anledning til å gjennomføre praksisutplassering dersom politiattest ikke leveres ved studiestart. 

Det følger av Forvaltningsloven § 13 at alle offentlig ansatte har taushetsplikt om det de gjennom sin tjeneste eller arbeid får kjennskap til om noens personlige forhold. I Lov om universiteter og høyskoler § 4-6 er dette spesifisert for studenter. Med personlig forhold menes blant annet slektskaps- og familieforhold, fysisk og psykisk helse (inkludert diagnoser) og følelsesliv. Taushetserklæring for studenter, jf. lov av 1. april 2005 nr. 15 om universiteter og høgskoler § 4–6:En student som i studiesammenheng får kjennskap til noens personlige forhold, har taushetsplikt etter de regler som gjelder for yrkesutøvere på vedkommende livsområde. Institusjonen skal utarbeide taushetserklæring som må underskrives av de studenter det er aktuelt for. Taushetsplikt for helsepersonell er regulert i Lov om helsepersonell av 2.juli § 21.

Taushetserklæringa underskrives gjennom bekreftelse fra studenten via Studentweb.

Taushetserklæring:

Jeg forplikter meg med dette til å bevare taushet om noens personlige forhold som jeg får kjennskap til (1) i studiet, (2) ved mindre og større selvstendige studentoppgaver, (3) ved praksisopplæring og (4) ved deltakelse i råd, utvalg eller andre organ ved UiT Norges arktiske universitet.

Jeg er kjent med at brudd på taushetsplikt er blant de forhold som kan være grunnlag for utestengning fra studiet i 3 år, jf. lov om universiteter og høgskoler § 4 – 8 (2), at forsettlig brudd på taushetsplikt kan medføre bøter eller fengsel inntil 1 år jf. straffeloven § 209, og grovt brudd på taushetsplikt straffes med fengsel inntil 3 år jf. straffeloven § 210, og personopplysningsloven § 48.

Jeg er kjent med at jeg som student i helsefag ved UiT Norges arktiske universitet omfattes av helsepersonelloven jamfør § 3.

I Lov om helsepersonell mv av 2. juli 1999 § 21 av heter det :

”Helsepersonell skal hindre at andre får adgang eller kjennskap til opplysninger om folks legems- eller sykdomsforhold eller andre personlige forhold som de får vite om i egenskap av å være helsepersonell”.

 Jeg er oppmerksom på at forsettlig eller uaktsomt brudd på taushetserklæringen også gjelder etter at jeg har sluttet å arbeide eller studere ved UiT Norges arktiske universitet.

Forvaltningsloven 

Universitets- og høyskoleloven

Helsepersonelloven

Straffeloven

Personopplysningsloven 

Studenter som er i praksis skal som hovedregel regnes som arbeidstaker på praksisstedet og er underlagt arbeidsmiljølovens plikter og rettigheter, §5 

I tillegg til yrkesskadedekning etter folketrygdeloven, kan du også ha rett til yrkesskadedekning etter yrkesskadeforsikringsloven.

Følgende vilkår må være oppfylt:

• Du må ha utført et arbeid tilnærmet de samme oppgavene som andre ansatte
• Arbeidet må ha vært utført for en arbeidsgiver
• Det må være i arbeidstiden

Studenter har rett til ammefri i praksisperioden, jfr. arbeidsmiljøloven §1-6 Personer som ikke er arbeidstakere og §12-8 Ammefri. Ammefri gir ikke rett til redusert antall timer i praksis. Tiden som tas ut i ammefri må tas igjen. 

Lenke til egen nettside: Studenthelse og HMS | UiT

Studenter som kommer inn under Helsepersonelloven §3 og §8 første og andre ledd, og som deltar i Legemiddelassistert rehabilitering (LAR), kan kun gå ut i praksis dersom universitetet og leder for praksisstedet på forhånd er kjent med behandlingen. Studenten må kontakte studieleder og legge frem legeerklæring som viser at behandlingsopplegget er stabilisert og at det ikke foreligger sidemisbruk. Studieleder innhenter samtidig studentens samtykke for å frigi taushetsbelagt informasjon om behandlingen til praksiskoordinator og leder ved aktuelt praksissted. 

Med særplass menes når en student etter søknad får avholde praksis et bestemt geografisk sted. Særplass kan gis som et tilretteleggingstiltak for studenter med funksjonsnedsettelse eller særskilt behov, jf. universitets- og høyskoleloven § 10-5 og som et tilretteleggingstiltak for gravide studenter og studenter med omsorg for barn, jf. Universitets- og høyskoleloven § 10-6. Behovet for tilrettelegging må være av vesentlig karakter. Det er dermed ikke slik at alle som har omsorg for barn vil ha rett til tilrettelegging. Alder på barnet, om man har aleneomsorg, og andre sosiale eller medisinske forhold vektlegges. Det helsevitenskapelige fakultet kan også tildele studenter særplass på bakgrunn av andre behov.

Studenter kan ikke skaffe seg praksisplass selv, fordi dette vil kunne medføre at de faglige krav som stilles i utdanningen ikke oppnås. 

Særplass som tilretteleggingstiltak
Studenter med funksjonsnedsettelse, særskilte behov eller omsorg for barn har et lovfestet krav på individuell tilrettelegging i studiehverdagen og praksis. Særplass betraktes som et mulig tilretteleggingstiltak for denne studentgruppen, forutsatt at særplass er egnet som tiltak for den enkelte students situasjon og ikke svekker de faglige kravene som stilles til utdanningen.

Ytterligere informasjon om tilrettelegging i studiehverdagen finner du her: Tilrettelegging  

Øvrige studenter som kan søke om særplass og rangering av resterende plasser
Dersom det er ledige praksisplasser tilgjengelig etter at studenter med tilretteleggingsbehov har fått tildelt plass, kan de resterende plassene fordeles på følgende kategorier av studenter, etter følgende rangering:

1. Studenter som har daglig omsorg for barn i alderen 13-16 år, samt de som har omsorg for barn under 13 år og blitt vurdert til å ikke ha rett på individuell tilrettelegging. 
2. Studenter som har omsorgsansvar for foreldre eller andre nærstående.
3. Studenter som har nær familie med alvorlig sykdom (for eksempel barn, foreldre, ektefelle, samboer eller registrert partner).
4. Studenter med samisk språk- og kulturbakgrunn hvor studieprogrammet har etablert praksisplasser i samiske språkforvaltningsområder.
5. Studenter med status som topptrenere eller toppidrettsstudenter etter særskilt søknadsprosess.
6. Studenter med sentrale styreverv ved UiT.

Studenter som ikke faller innenfor retten til individuell tilrettelegging eller de nevnte kategoriene ovenfor, vil ikke kunne få innvilget særplass. Dette gjelder for eksempel studenter som søker særplass for å opprettholde inntekt fra arbeid, for å holde bo- og levekostnader nede, eller for å ta vare på dyr.

Dokumentasjon
Ved søknad om særplass må du kunne dokumentere at du oppfyller vilkårene for å få tildelt særplass. Dokumentasjon kan være en sakkyndig vurdering eller legeerklæring som inneholder konkret og utfyllende beskrivelse av utfordringene du har. Daglig omsorg for barn kan sannsynliggjøres ved bekreftelse på foreldreansvar og/eller bostedsattest. Normalt krever vi at dokumentasjonen må være av nyere dato, med mindre den gjelder fysiske, varige funksjonsnedsettelser eller åpenbare kroniske lidelser.

Søknadsfrist
Søknad om å få avholde praksis et bestemt geografisk sted (særplass) sendes til instituttet utdanningen ligger under. Instituttene har ulike frister for søknad om særplass - ta kontakt med studieadministrasjonen på instituttet. 

Studenter må påregne å ha utgifter knyttet til praksisutplassering i form av boutgifter og reiseutgifter. Sjekk informasjon fra ditt institutt for å få informasjon som gjelder akkurat din utdanning.

 Se vedtatte retningslinjer for mer informasjon.

Løpende vurdering av studentene vil foregå gjennom hele studiet og skal inngå i en helhetsvurdering av studentens faglige og personlige forutsetninger for å kunne fungere som lærer eller som helse- og sosialpersonell. En student som utgjør en mulig fare for barnehagebarns, elevers eller pasienters, klienters og brukeres liv, fysiske og psykiske helse, rettigheter og sikkerhet, er ikke skikket for yrket.

Egen nettside for mer informasjon:Skikkethetsvurdering

Vurderingskriterier skikkethet

Vurderingskriterier for om en student er skikket fremgår av §4 i Forskrift om skikkethetsvurdering i høyere utdanning

Dersom tvil om at studenten vil få «bestått» praksisperiode, skal tvilen straks meldes til studentens kontaktlærer/lærerveileder. Studenten skal umiddelbart varsles av UiT, om at hen står i fare for å ikke få bestått praksisperiode. Varselet skal gis skriftlig etter samtale med student og praksisveileder, og på et tidspunkt som gir studenten mulighet til å oppfylle vurderingskriteriene for å få bestått praksisperiode. Studenten skal gis anledning til å uttale seg om de forhold vurderingen bygger på, før det tas endelig beslutning av partene om "ikke bestått" praksis. Det presiseres at hvis studenten i slutten av praksisperioden viser handling/adferd som åpenbart ikke gir grunnlag for å bestå praksis, så kan studenten få karakter «ikke bestått» selv om forutgående varsel ikke er gitt.

Se Forskrift om studier og eksamener ved UiT, § 32.Varsel i forbindelse med fare for å ikke bestå praksis

Skikkethetsvurdering

Prosedyrer for skikkethetsvurdering

Orientering til barnehagene

Orientering til foreldre

Praksisrapport 2017

Praksisrapport 2018

Praksisrapport 2019

Skikkethetsvurdering

Beskrivelse av veiledning og arbeidsoppgaver i hovedpraksis

Retningslinjer for evaluering

Skikkethetsvurdering

Prosedyrer for skikkethetsvurdering

Retningslinjer for tildeling av særplass eller særordning

Informasjon om praksis bachelor Ergoterapi

Informasjon om praksis bachelor fysioterapi

Paramedisinsk praksis

 Praksis i paramedisinutdanningen er fordelt på to enkeltemner, som gjennomføres på tredje og sjette semester.  Til sammen utgjør praksis to hele semester og 36 uker.

PAR-2190 Paramedisinsk praksis A (30 stp) gjennomføres på tredje semester. I løpet av denne praksisperioden er studentene i veiledet praksis 8 uker i ambulanse og 8 uker i akuttmottak. Emnet handler om å bli kjent med de vanligste akuttmedisinsk problemstillingene, undersøkelse og behandling av disse. Emnet gir også en teoretisk innføring i grunnleggende etikk, kommunikasjon og juridiske prinsipper som er essensiell for praksisen.

PAR-2630 Paramedisinsk praksis B (30 stp) gjennomføres på sjette semester. Denne praksisperioden er delt i to der ambulansedelen består av 10 uker veiledet praksis i ambulansetjenesten. I denne delen handler det om å videreutvikle egen kompetanse innen diagnostikk, behandling og valg av omsorgsnivå. Det er en målsetning at studenten skal ta tydelig ansvar for alle områdene av et ambulanseoppdrag. I fordypningsdelen av praksis skal studentene gjennom 6 uker veiledet legevakts praksis, samt 4 uker i observasjonspraksis innen anestesi (2 uker) og psykisk-helse (2 uker).

Praksisgjennomføringen foregår i stor utstrekning i kommunene og helseforetakene i Troms og Finnmark.

Informasjon om praksis bachelor sykepleie 

Informasjon om praksis bachelor radiografi

Informasjon om praksis Master jordmor (instructure.com)

Informasjon om praksis Master i sykepleie

Studieretning nevrologisk fysioterapi: https://uit.instructure.com/courses/11040

Studieretning psykomotorisk fysioterapi: https://uit.instructure.com/courses/31677

Veiledning med praksisveileder

Praksisveileder har ansvar for daglig veiledning og oppfølging av studenten. Praksisveileder skal ved praksisperiodens start gjennomgå læringsutbytter for den aktuelle praksisperioden. Praksisveileder skal vurdere hvilke arbeidsområder og konkrete arbeidsoppgaver som kan være aktuelle for at studenten skal oppnå læringsutbyttene. Praksisveileder skal sette av ukentlige møter på minimum 1 time til veiledning, og sørge for at studenten blir informert om tidspunktene. Studenten har ansvar for å bringe inn relevante temaer til de ukentlige veiledningstimene med praksisveileder. Studenten skal utforme veiledningsgrunnlag som leveres til praksisveileder i forkant av veiledningen.

Veiledning med kontaktlærer
Veiledning av de skriftlige arbeidskravene knyttet til praksis ivaretas av kontaktlærer. Det gjennomføres to obligatoriske veiledningsmøter mellom student og kontaktlærer - en gruppeveiledning og en individuell veiledning. I tillegg er det en felles refleksjonsdag, som også er obligatorisk, med kullkoordinator og en annen fagansatt tilknyttet kullet. 

Vurdering
Studenten skal vurderes fortløpende gjennom praksisperioden med hensyn til læringsutbytter, vurderingskriterier og skikkethet. 
Videre skal det gjennomføres en formell midtvurdering og avslutningsvis en sluttvurdering. Tidspunkt for disse fastsettes tidlig i praksisperioden. Kontaktlærer deltar på midtvurderingen, enten personlig i forbindelse med praksisbesøk eller digitalt via Teams. Studenten har ansvar for å gi praksisveileder kopi av skjema for midt- og sluttvurdering ved praksisstart.  

Midtvurdering
Gjennomføres i form av en trekantsamtale, hvor student, praksisveileder og kontaktlærer deltar. Midtvurderingen skal forberedes av student og praksisveileder, samt eventuelle andre som har deltatt i veiledningen av studenten. Under midtvurderingen skal de områder studenten mestrer på en god måte konkretiseres og noteres i midtvurderingsskjemaet, gjerne knyttet opp til konkrete læringsutbytter og andre vurderingskriterier. Det skal også konkretiseres hvilke områder studenten skal arbeide spesielt med resten av praksisperioden. Midtvurderingen gjennomføres enten fysisk eller digitalt via Teams. Skjemaet må signeres for hånd etter midtvurderingen er gjennomført av både student og praksisveileder, samt kontaktlærer dersom vedkommende har deltatt fysisk. Studenten har ansvar for å levere skjemaet innen gitte frister. 

Sluttvurdering
Sluttvurderingen gjennomføres i form av en samtale hvor student og praksisveileder deltar. Sluttvurdering gjennomføres så sent som mulig i siste praksisuke. På sluttvurderingsskjemaet noteres de områder som studenten mestrer på en god måte, samt de områder studenten bør arbeide videre med i studiet. Dette må gjerne knyttes opp til konkrete læringsutbytter og andre vurderingskriterier. Praksisveileder må påse at riktig antall fraværstimer føres på. Praksisveileder skal også gi sin vurdering av hvorvidt praksisperioden skal vurderes til "bestått" eller "ikke bestått". Skjemaet må signeres for hånd etter sluttvurdering er gjennomført, av både student og praksisveileder. Det er også viktig å få med praksisveileders profesjon på sluttvurderingen. Studenten har ansvar for å levere skjemaet innen gitte frister.

Tildeling av praksisplasser gjøres via instituttet, gjennom de praksisavtalene vi er tilknyttet. Den enkelte student har ikke anledning til å gjøre avtaler eller skaffe praksisplass selv. Studenter kan ikke være i praksis på steder hvor de arbeider eller nylig har arbeidet, eller på steder hvor de har nære relasjoner til ansatte eller tjenestemottakere. 

Praksisperiodene gjennomføres i våre avtalekommuner i Nord-Norge og praksisfeltet legger føringer for hvilke plasser vi har tilgang til i de ulike praksisperiodene. 

For heltidsstudenter gjelder følgende: Praksisperiodene gjennomføres i Harstad kommune og øvrige avtalekommuner i Nord-Norge. Studenter må påregne å ha en eller flere praksisperioder utenfor Harstad og nærområdet. Studenter kan ikke regne med å ha praksis ved eget hjemsted. Praksis ved eget hjemsted kan være mulig dersom hjemsted er i en avtalekommune, men det kan ikke garanteres. 

For deltidsstudenter gjelder følgende: Studenter må påregne å få praksis andre steder enn i nærheten av eget bosted. Praksisperiodene gjennomføres i Harstad kommune, kommunen ved desentralisert studiested og øvrige avtalekommuner i Nord-Norge. Praksis ved eget hjemsted kan være mulig dersom hjemsted er i en avtalekommune, men det kan ikke garanteres ettersom det avhenger av hvorvidt vi får tildelt relevante praksisplasser i kommunen for den aktuelle praksisperioden. 

Studenter skal ha minst en praksisperiode knyttet til personer med utviklingshemming. 

I praksis 1, VPL-1207/1307 Kommunikasjon og relasjoner i praksis og praksis 3, VPL-1212/1312 Velferdsendring i praksis skal praksisveileder fortrinnsvis være vernepleier. Dersom det ikke er mulig, skal praksisveileder være ansatt med annen helse- eller sosialfaglig utdanning, på minimum bachelornivå. For eksempel barnevernspedagog, ergoterapeut, sosionom eller barnehagelærer. NB! Sykepleier er ikke aktuell som praksisveileder i praksis 1. 

I praksis 2, VPL-1210/1310 (Re)habilitering, helsearbeid og miljøterapi i praksis skal praksisveileder være vernepleier eller sykepleier. Det er ikke mulig med praksisveileder med annen utdanning i denne praksisperioden. 

Studenter må ha vernepleier som praksisveileder i minimum en praksisperiode. 

Oversikt over plasseringen blir gjort kjent for studentene i så god tid som mulig før praksisstart. I visse tilfeller vil det være nødvendlig å gjøre endringer i studentplasseringer kort tid før praksisstart. 

Hver vår (februar/mars) skal alle studenter fylle ut kartleggingsskjema for praksisperiode i kommende studieår. Her plikter studentene å opplyse om steder de ikke kan være i praksis. Studenter kan ikke være i praksis et sted hvor de er, eller nylig har vært, ansatt. Det er heller ikke mulig til å være i praksis et sted hvor studenten er i familie med, eller har andre nære relasjoner til, ansatte eller tjenestemottakere. 

Dersom studenter etter innsendingsfrist har ny informasjon om steder de ikke kan ha praksis, må det gis beskjed til praksiskoordinator omgående. Beskjed kan også sendes til praksis.ivp@uit.no 

Studenter som har behov for ammefri, må oppgi dette i kartleggingen for kommende praksisperiode. Dersom graviditeten ikke er kjent når kartleggingen sendes inn må det gis beskjed til praksiskoordinator snarest mulig og i god tid før praksisperioden starter. 

Link til kartleggingsskjema legges ut i Canvas og det legges ut kunngjøring med informasjon om frist for å sende inn kartlegging. 

NB! Denne informasjonen gjelder kun for studenter ved Institutt for vernepleie, andre institutter kan ha andre søknadsfrister. 

Med særplass menes når en student etter søknad får avholde praksis et bestemt geografisk sted. Eksempelvis en heltidsstudent som søker om å ikke bli sendt ut av Harstad for å gjennomføre praksis, eller en deltidsstudent som søker om å få gjennomføre praksis i sin bostedskommune.

Se informasjon fra fakultetet angående særplass i praksis for studenter ved Det helsevitenskapelige fakultet (gjeldende fra høsten 2023) her for utdypende informasjon. 

Søknad om særplass i praksis behandles av Institutt for vernepleie. Dersom du har behov for å søke om andre tilretteleggingstiltak i praksis, søkes dette til fakultetet. Se informasjon om tilrettelegging i studiehverdagen her.

1. Før du søker

Når du skal søke om særplass, må du først finne ut om du skal søke om særplass som et tilretteleggingstiltak, eller søke om særplass på bakgrunn av andre behov. Du må i søknadsskjemaet oppgi på hvilket av disse to grunnlagene du søker særplass. Du kan ikke krysse av for begge.

Særplass som tilretteleggingstiltak

Særplass kan gis som et tilretteleggingstiltak for studenter med funksjonsnedsettelse eller særskilt behov, jf. lov om universiteter og høyskoler § 10-5. Studenter som har omsorg for barn, kan også få individuell tilrettelegging. Studenter som har rett på særplass som tilretteleggingstiltak kan få praksis utenfor våre avtalekommuner, dersom vi får tak i relevant praksisplass som oppfyller de faglige kravene for praksisperioden og krav til praksisveileder. Om vi kan søke praksisplass i et bestemt område, vil avhenge av hvorvidt studieinstitusjonen som har området som sitt praksisområde har ledige plasser eller gir oss tilgang til å søke plasser selv.

Følgende tilfeller vil normalt utgjøre et særskilt behov:

• Studenter som er alene om daglig omsorg for barn, til og med det kalenderåret barnet fyller 12 år. 
• Studenter som har daglig omsorg for barn, til og med det kalenderåret barnet fyller 6 år, og der den andre forelderen over lang tid ikke kan ha tilsyn med barnet, for eksempel fordi den andre forelderen jobber skift. 
• Studenter som har daglig omsorg for barn som er kronisk eller langvarig sykt eller som har en funksjonsnedsettelse. 
• Studenter som mottar behandling for sykdom i praksisperioden dersom sykdommen ikke kan følges opp med tilsvarende kvalitet på annen måte. 

Særplass på bakgrunn av andre behov

Særplass kan også gis til studenter som ikke har krav på tilrettelegging etter loven, dersom de har et særlig behov og det er ledige plasser etter at studenter med innvilget særplass som tilretteleggingstiltak har fått praksisplass.

NB! Det er kun mulig å søke særplass på bakgrunn av andre behov i våre avtalekommuner. Vi har ikke tilgjengelige praksisplasser utenfor våre avtalekommuner som kan bli stående ledige, og det søkes kun etter plasser utenfor våre avtalekommuner for studenter som har krav på tilrettelegging etter loven.

Følgende tilfeller vil normalt gi grunnlag for særplass på bakgrunn av andre behov:

  a) Studenter med daglig omsorg for barn i alderen 13-16 år. 
  b) Studenter som har omsorgsansvar for foreldre eller andre nærstående. 
  c) Studenter som har nær familie med alvorlig sykdom. 
  d) Studenter med samisk språk- og kulturbakgrunn. 
  e) Studenter som driver toppidrett. 
  f) Studenter i sentrale styreverv. 
  g) Studenter som på grunn av sosiale forhold kan ha behov for særplass. 

Studenter som får tildelt særplass på bakgrunn av andre behov, rangeres i prioritert rekkefølge i henhold til listen over.

2. Søknadsfrister for vernepleierstudenter

Frist for å søke særplass er:

• 10. mars for praksisperioder som gjennomføres i høstsemesteret
• 10. september for praksisperioder som gjennomføres i vårsemesteret

Søknad skal altså sendes inn innen gitt søknadsfrist, semesteret før praksisperioden gjennomføres. Vi ber om at søknader først sendes i semesteret før praksisperioden, og ikke lengre tid i forkant. Dette på bakgrunn av at dokumentasjon skal være av nyere dato (se punkt 3).

Ny søknad med ny dokumentasjon må sendes for hver praksisperiode.

Dersom søknaden kommer inn etter fastsatt frist, vil søknaden normalt avvises. Unntak er dersom det har oppstått akutte/uforutsette omstendigheter, som kan dokumenteres at har oppstått i etterkant av fristen.

3. Krav til dokumentasjon

Det må leveres dokumentasjon som viser at det er tilstrekkelig sannsynliggjort at vilkårene for særplass er oppfylt. Slik dokumentasjon kan være sakkyndig vurdering eller legeerklæring, som inneholder konkret og utfyllende beskrivelse av utfordringene studenten har, og hvorfor utfordringene gjør at det er behov for særplass. En diagnose alene er ikke tilstrekkelig for å kunne vurdere særplass som tilretteleggingstiltak.

Daglig omsorg for barn kan sannsynliggjøres ved bekreftelse på foreldreansvar eller skjermbilde fra opplysninger fra Folkeregisteret som viser foreldreansvaret. Dersom det skal dokumenteres aleneomsorg og det ikke står registrert at man er alene med omsorgen, kan aleneomsorg dokumenteres med foreldresamarbeidsavtale.

Det kreves at dokumentasjon skal være av nyere dato, med mindre den gjelder fysiske, varige funksjonsnedsettelser eller åpenbare kroniske lidelser.

Ta kontakt via TOPdesk eller send epost til praksis.ivp@uit.no i god tid før søknadsfristen, dersom du er usikker på hvilken dokumentasjon som vil være relevant i ditt tilfelle.

4. Innsending av søknad

Søknad sendes inn i eDialog. I tittelfeltet skriver du "IVP - Søknad om særplass i praksis".

Husk å last opp følgende: 

• Utfylt søknadsskjema
• Relevant dokumentasjon

All dokumentasjon som skal danne grunnlag for avgjørelsen, må være levert innen søknadsfristen. Dersom dokumentasjon til søknaden leveres etter fristen, vil søknaden avvises på bakgrunn av manglende dokumentasjon. 

5. Svar på søknad

Svar på søknad kommer til din digitale postkasse (Digipost eller e-Boks). Hvis du har reservert deg mot digital post vil svaret sendes per papirpost til din folkeregistrerte adresse.

6. Søknadsskjema, informasjon om innsending og retningslinjer

Søknadsskjema for særplass i praksis for studenter ved Institutt for vernepleie

Informasjon om innsending via eDialog

Informasjon om særplass for studenter ved Det helsevitenskapelige fakultet

Arbeidstid

Studenter skal være i praksis 30 timer i uken, og følger i hovedsak samme turnus som sin praksisveileder. Student og praksisveileder setter sammen opp turnus for praksisperioden. I turnusen settes det normalt opp fire arbeidsdager av 7,5 timer og en studiedag per uke. Ved kortere vakter vil studiedagen kunne falle bort. Studenter har ikke anledning til å selv flytte rundt på studiedag, endring av turnus skal alltid gjøres i samråd med praksisveileder. 

Studenter kan ikke jobbe ekstra timer for å få fridager eller avkortet praksisperiode.

På steder der det jobbes turnus må studenter være forberedt på å jobbe dag, kveld, helger og natt.

Studenter kan jobbe opptil to helger i løpet av praksisperioden  Studenter kan jobbe opptil to nattevakter i løpet av praksisperioden Studenter skal ikke gå "langvakter" eller medleverturnus. Det er mulig for studenten å gjennomføre en eller to "langvakter" i løpet av praksisperioden dersom det er faglig begrunnet og studenten selv ønsker det.

Viktig!

Dersom praksisveileder går "langvakter" eller medleverturnus, må det settes opp en ekstra praksisveileder som følger opp studenten når primærveileder ikke er tilstede. Det samme gjelder dersom praksisveileder går ordinær turnus, men at vaktene til praksisveileder ikke går opp med det antall timer studenten skal ha.

Fridager

Studenter har fri på alle høytidsdager og bevegelige helligdager.

Mandag - onsdag i påskeuken er fridager.

I uken etter påske, og i øvrige uker med høytidsdager/bevegelige helligdager, gjelder 30 timers tilstedeværelse i praksis per uke. 

Ammefri

Studenter har rett til ammefri i praksisperioden, jfr. arbeidsmiljøloven §1-6 Personer som ikke er arbeidstakere og §12-8 Ammefri. Ammefri gir ikke rett til redusert antall timer i praksis. Tiden som tas ut i ammefri må tas igjen. 

Fravær

Studenten har ansvar for å melde fra til praksisstedet ved sykdom, jfr. gitte rutiner for hvordan sykefravær skal meldes ved det aktuelle praksisstedet. Ved lengre sykefravær må studenten skaffe legeerklæring som skal sendes til praksiskoordinator. 

Fraværsregler: 

Maksimalt tillatt fravær er 10% av praksisperioden Dersom fravær ved praksisperiodens slutt overstiger 10%, må hele praksisperioden gjennomføres på nytt og studenten overføres til nytt kull. Ved gyldig (dokumentert) fravær utover 10%, kan studenten etter avtale mellom praksisstedet og instituttet, ta igjen timer i helger eller andre naturlige fridager i praksisperioden eller i tiden rett etter praksisperioden dersom dette er mulig. Med fravær menes egen sykdom eller barns sykdom. Fravær i andre særskilte tilfeller vil kunne godkjennes etter avtale mellom studenten og instituttet. 

30 timers tilstedeværelse i praksis utgjør: 

• Praksis 1, totalt 270 timer i praksis. Maksimalt 27 timer fravær
• Praksis 2, totalt 270 timer i praksis. Maksimalt 27 timer fravær
• Praksis 3, totalt 360 timer i praksis. Maksimalt 36 timer fravær

Disse reglene gjelder uavhengig av om fraværet er dokumentert eller udokumentert. Ethvert udokumentert fravær kan føre til at praksisperioden ikke blir godkjent. Konsekvensen av ikke godkjent praksis er at studenten ikke får godkjent praksisemnet og må fremstille seg til praksis på nytt sammen med neste kull. 

I forkant av en praksisperiode, vil praksisstedet få opplyst studentens navn. Det kan også være nødvendig å gi ut epostadresse og telefonnummer til praksisstedet, dersom de har behov for å komme i kontakt med studenten i forkant av praksisperioden, for eksempel for å registrere studenten i sine systemer eller avtale oppmøte. Vi gir ikke ut fødselsnummer. Praksissteder som behøver fødselsnummer for å registrere studenten i sine systemer, må selv kontakte studenten for å få denne informasjonen.

Studenten har ansvar for å videreformidle: 

• Kontaktinformasjon om kontaktlærer til praksisveileder
• Kontaktinformasjon om praksisveileder/praksissted til kontaktlærer

Praksisstedet har ansvar for å videreformidle: 

• Kontaktinformasjon, profesjon og navn på praksisveileder til praksiskoordinator
• Oppmøtetid og sted for praksisstudent(er) når praksisperioden starter til praksiskoordinator

Kontaktperson på praksisstedet får epost fire uker før praksisperioden starter, med informasjon om student og praksisperioden. De bes da om å sende inn informasjonen nevnt over senest to uker før praksisperioden starter. 

Dersom praksiskoordinator ikke har fått informasjon om oppmøtetid og sted innen to uker før praksisperioden starter, har studenten ansvar for å kontakte praksisstedets kontaktperson for å innhente nødvendig informasjon. 

Politiattest

Det kreves politiattest ved opptak til Bachelor i vernepleie. Studenter som takker ja til studieplass, må levere politiattest senest ved studiestart. Politiattestens formålsbeskrivelse er: "Studenter ved høyere utdanning eller høyere yrkesfaglig
utdanning som skal ha praksisstudier eller klinisk undervisning i kommunale helse- og omsorgstjenester med krav om politiattest etter helse- og omsorgstjenesteloven § 5-4 første ledd".

Studenter får ikke anledning til å gjennomføre praksisutplassering dersom politiattest ikke leveres ved studiestart. 

Praksissteder som krever politiattest som ikke er eldre enn tre måneder, eller politiattest med annet formål, må skrive bekreftelse på formål til studenten, slik at studenten kan søke om ny politiattest. Bekreftelsen sendes direkte til studenten. 

Taushetserklæring

Se utfyllende informasjon om taushetserklæring for studenter i praksis her. 

I tillegg til taushetserklæringen du som student ved UiT underskriver gjennom bekreftelse i Studentweb, kan du bli bedt om å underskrive taushetserklæring ved praksisstedet ditt. 

Studenter som kommer inn under Helsepersonelloven §3 og §8 første og andre ledd, og som deltar i Legemiddelassistert rehabilitering (LAR), kan kun gå ut i praksis dersom universitetet og leder for praksisstedet på forhånd er kjent med behandlingen. Studenten må kontakte studieleder og legge frem legeerklæring som viser at behandlingsopplegget er stabilisert og at det ikke foreligger sidemisbruk. Studieleder innhenter samtidig studentens samtykke for å frigi taushetsbelagt informasjon om behandlingen til praksiskoordinator og leder ved aktuelt praksissted. 

Studenter som er i praksis skal som hovedregel regnes som arbeidstaker på praksisstedet og er underlagt arbeidsmiljølovens plikter og rettigheter, §5 

I tillegg til yrkesskadedekning etter folketrygdeloven, kan du også ha rett til yrkesskadedekning etter yrkesskadeforsikringsloven.

Følgende vilkår må være oppfylt:

• Du må ha utført et arbeid tilnærmet de samme oppgavene som andre ansatte
• Arbeidet må ha vært utført for en arbeidsgiver
• Det må være i arbeidstiden

I praksisperioder er det arbeidsgivers ansvar å skaffe arbeidstøy dersom det skal brukes uniform. For vernepleierstudenter vil bruk av uniform være aktuelt i emne VPL-1210/VPL-1310 (Re)habilitering, helsearbeid og miljøterapi i praksis, men det vil også være aktuelt i andre praksisperioder, for eksempel i helseforetak i emne VPL-1212/VPL-1312 Velferdsendring i praksis.

Dersom du bruker hijab ber vi om at du tar kontakt med aktuell avdeling ved praksisinstitusjonen senest 10 dager før praksisperioden starter, slik at de kan bestille hijab på forhånd. De fleste praksisinstitusjoner aksepterer ikke bruk av egne hijaber. 

Navneskilt
Skal du ha praksisstudier på sykehus eller sykehjem/hjemmesykepleie o.l. bør du skaffe deg navneskilt med fornavn, samt hvilket studie du er student ved: vernepleierstudent.

Dette kan for eksempel bestilles fra:

• Navneskilt
• Foldal
• Gravørskilt

Studenter må påregne å ha utgifter knyttet til praksisutplassering i form av boutgifter og reiseutgifter. 

Heltidsstudenter som blir tildelt praksisplass i andre kommuner enn Harstad, og deltidsstudenter som blir tildelt praksisplass i andre kommuner enn hjemstedskommune, kan ha krav på å få dekt utgifter ved praksisutplassering. I tillegg kan studenter som må dagpendle ha krav på refusjon av utgifter. Se vedtatte retningslinjer for mer informasjon. Studenter som får ha praksis i sin hjemstedskommune har som utgangspunkt ikke mulighet til å få dekt merutgifter for bolig. 

Instituttet bestiller tilgang til selvbetjeningsløsningen Betalmeg for studentene som kan få refundert utgifter. Når bestillingen er registrert hos DFØ vil studenten motta en epost eller SMS med påloggingsinformasjon. Det kommer også en epost fra Seksjon for personal og organisasjon med informasjon om innsending av refusjonskrav.  

Instituttet sender ut et brev til alle studenter som kan få refundert utgifter for den aktuelle praksisperioden, som regel uken før praksisperioden starter. Her står det beskrevet hva studenten har rett til å få refundert. Brevet kommer til din digitale postkasse (Digipost eller e-Boks). Hvis du har reservert deg mot digital post kommer det som brevpost. 

1. Hvordan sende inn krav om utgiftsrefusjon

Refusjonskrav, med nødvendig dokumentasjon, sendes inn via Betalmeg eller DFØ-appen. Det er viktig å huske å fylle inn bankkontonummer. Du kan ikke få utbetalt refusjonskrav uten at bankkontonummeret er registrert. 

Når du kommer inn i Betalmeg eller DFØ-appen, velger du "Få refundert utgifter". Ikke velg innsedning av reiseregning. 

Det er to utgiftstyper du kan velge mellom.

• Boutg. Studenter i praksis - brukes for merutgifter for bolig
• Reiseutg. Studenter i praksis - brukes for reiseutgifter. Dersom det gjelder kilometergodtgjørelse må du regne ut kilometergodtgjørelsen du har krav på og legge inn beløpet samtidig som du noterer hvor du har reist til og fra, antall km og antall dager. Dersom du krever passasjertillegg må dette også regnes ut og det totale beløpet du krever i passasjertillegg legges inn. Det er da viktig at du oppgir navnet på eventuelle passasjerer

Merk: Du kan legge inn flere utgiftstyper i samme utgiftsrefusjon. Det betyr at du for eksempel kan sende inn reise fra Harstad til praksissted og husleie for første måned samtidig, i stedet for å sende det i to separate refusjonskrav. 

NB! Det skal ikke sendes inn refusjonskrav per dag ved dagpendling! Send inn månedlig eller samlet for hele praksisperioden når den er over. Refusjonskrav for enkeltdager vil bli avvist. 

VIKTIG angående utfylling av detaljer: Det er viktig at du skriver hva posten gjelder og hvilken periode du krever refusjon for. Med det mener vi med at du må skrive at det, for eksempel gjelder; "refusjon for merutgifter for bolig i mai måned", eller at det gjelder "reise fra Harstad til praksissted gjennomført 30. april i forbindelse med oppstart av praksisperiode". Dersom du sender inn refusjonskrav hvor egen bil er brukt, må du skrive adressene du har kjørt fra/til, antall kilometer og utregning av beløp (antall kilometer x dager x kilometersats). 

2. Hva kreves av dokumentasjon?

Hva som kreves av dokumentasjon fremkommer av vedtatte retningslinjer for dekning av utgifter ved praksisutplassering ved Helsefak. Retningslinjene finner du her. 

Hva er viktig å huske på?

• Dokumentasjon bolig. Det er viktig at du sender fullstendige leiekontrakter (alle sidene må være med) og sikrer at dokumentasjon fra nettbank viser at betalingen er gjennomført av deg, til utleiers kontonummer. Dersom du bor i studentbolig hos Samskipnaden, vil kopi av faktura hvor innbetalt beløp vises kunne brukes som dokumentasjon. Vi ser at mange sender inn skjermbilder av kontrater som er i pdf. Vi ber om at du heller laster ned pdf.filen til din pc/mobil, og laster den opp som dokumentasjon. Da kommer hele leiekontrakten i et samlet dokument, i stedet for å bli delt opp i x-antall bildefiler. 
• Dokumentasjon reiseutgifter. Det er viktig at du sender en kvittering på kjøpt billett, ikke et skjermutklipp fra nettbank. Tromsbillett har mulighet for bestilling av kvittering fra appen, ved flyreise sendes det kvittering fra flyselskapet på billettkjøp, samt kopi av boardingkort. Dersom du har brukt egen bil, og dette er rimeligste transportmiddel, må du skrive inn strekningen du har reist (hvor fra/til, antall km) og utregning for kjøregodtgjørelse. 
• Brev fra UiT. I tillegg til dokumentasjon på utgifter, må du legge ved brevet du har fått fra Institutt for vernepleie som viser til hva du kan få dekt. Studentene som har krav på å få dekt utgifter får dette brevet i sin digitale postkasse (Digipost eller e-Boks), som regel uken før praksisperioden starter. Hvis du har reservert deg mot digital post vil brevet sendes per papirpost. NB! Dersom innsendte refusjonskrav avviker fra det brevet sier du har krav på, vil refusjonskravet avvises.

Dersom du ikke har fått et brev om hva kan få dekt, er som regel årsaken at du enten er deltidsstudent med praksis i bostedskommunen din, eller heltidsstudent som har praksis i Harstad eller Kvæfjord kommune. Dersom du mener du bør få utgifter refundert, kan du sende søknad til instiuttet og forklare situasjonen. Det vil da bli vurdert om refusjon av utgifter kan innvilges. 

HUSK! Manglede dokumentasjon fører til avvist refusjonskrav! 

3. Frist for innsending av krav om utgiftsrefusjon

Kravene leveres fortløpende, og senest en måned etter at praksisperioden er avsluttet. Send inn refusjonskrav månedlig, eller i et samlet refusjonskrav når praksisperioden er avsluttet.

4. Når får jeg utbetalt pengene? 

Etter at utgiftsrefusjonen din er godkjent, blir den med på neste utbetaling. Refusjoner blir vanligvis utbetalt to ganger per måned; noen få dager etter den 12. hver måned, samt i siste uke hver måned. 

Det er viktig å sikre at all nødvendig dokumentasjon er med og at kravet utfylles korrekt. Du må også påse å fylle ut bankkontonummer og annen nøvendig informasjon, for eksempel hvilken periode du søker om refusjon for merutgifter for bolig. 

Da unngår du å få kravet i retur og oppleve forsinkelse i godkjenning av utgiftsrefusjonen.

5.Viktig dersom du får refusjonskravet i retur

Dersom du får refusjonskravet i retur fordi noe mangler, er det viktig at du gjør endringer i refusjonskravet du fikk i retur. IKKE lag et nytt refusjonskrav, da havner du bakerst i køen igjen. 

Når refusjonskravet sendes i retur, vil det stå en kommentar om hva som mangler. Det kan for eksempel være dokumentasjon, bankkontonummer eller at du ikke har gitt god nok informasjon om hva det kreves refusjon for ( se punkt 1). 

Manglene rettes opp og refusjonskravet sendes inn på nytt. 

6. Brukerstøtte

Informasjon om Betalmeg, brukerveiledninger og opplæringsvideoer om hvordan en bruker løsningen finnes på DFØs nettsider: 

https://dfo.no/kundesider/reiseregning-utgiftsrefusjon-og-honorarer-for-honorarmottakere

Hvilke utgifter studenter får refundert og hvilke satser som gjelder, følger av fakultetets retningslinjer. 

Veiledning for nedlastning av DFØ-appen

Påloggingside for selvbetjeningsportalen Betalmeg

Veiledning for registrering av utgiftsrefusjon via selvbetjeningsportalen

Veiledning for registrering av utgiftsrefusjon via DFØ-appen

DFØ tilbyr følgende brukerstøtte dersom studenter trenger hjelp med innlogging og bruk av løsningen: 

Inne i Betalmeg og DFØ-appen finnes en chatbot som gir hjelp og veiledning til utfylling av utgiftsrefusjon. Hvis chatboten ikke vet svaret på spørsmålet kan du bli satt over til en medarbeider på kundesenteret i DFØ.

Studenter kan også kontakte DFØ på:

telefon 400 18 659 e-post lonn@dfo.no

Dersom du har spørsmål til behandlingstid for innsendt refusjonskrav, eller annet som ikke går på tekniske problemer, kan du kontakte UiT via epost reiseogvariabel@uit.no eller via telefon på 77 64 45 00. 

Studenten er i en læringssituasjon og kan derfor ikke pålegges arbeid som praksisstedet ellers måtte engasjere annen arbeidshjelp til, for eksempel ved sykefravær. Studenten kan ikke ha lønnet vikararbeid eller lignende på praksisstedet i praksisperioden. 

Studenter kan ikke være i praksis på steder hvor de er, eller nylig har vært, ansatt. De kan heller ikke være i praksis på steder hvor de har familiære eller andre nære relasjoner til ansatte eller tjenestemottakere. 

Studenter bør få anledning til å sette seg inn i praksisstedets rapporter og aktuell litteratur. Praksisstedet må selv vurdere studentens tilgang til konfidensielle opplysninger. 

Arbeidstid

Studenter skal være i praksis 30 timer i uken, og følger i hovedsak samme turnus som sin praksisveileder. Student og praksisveileder setter sammen opp turnus for praksisperioden. I turnusen settes det normalt opp fire arbeidsdager av 7,5 timer og en studiedag per uke. Ved kortere vakter vil studiedagen kunne falle bort. Studenter har ikke anledning til å selv flytte rundt på studiedag, endring av turnus skal alltid gjøres i samråd med praksisveileder. 

Studenter kan ikke jobbe ekstra timer for å få fridager eller avkortet praksisperiode.

På steder der det jobbes turnus må studenter være forberedt på å jobbe dag, kveld, helger og natt.

Studenter kan jobbe opptil to helger i løpet av praksisperioden  Studenter kan jobbe opptil to nattevakter i løpet av praksisperioden Studenter skal i prinsippet ikke gå "langvakter" eller medleverturnus. Det er mulig for studenten å gjennomføre en eller to "langvakter" i løpet av praksisperioden dersom det er faglig begrunnet og studenten selv ønsker det.

Viktig!

Dersom praksisveileder går "langvakter" eller medleverturnus, må det settes opp en ekstra praksisveileder som følger opp studenten når primærveileder ikke er tilstede. Det samme gjelder dersom praksisveileder går ordinær turnus, men at vaktene til praksisveileder ikke går opp med det antall timer studenten skal ha.

Fridager

Studenter har fri på alle høytidsdager og bevegelige helligdager.

Mandag - onsdag i påskeuken er fridager.

I uken etter påske, og i øvrige uker med høytidsdager/bevegelige helligdager, gjelder 30 timers tilstedeværelse i praksis per uke. 

Ammefri

Studenter har rett til ammefri i praksisperioden, jfr. arbeidsmiljøloven §1-6 Personer som ikke er arbeidstakere og §12-8 Ammefri. Ammefri gir ikke rett til redusert antall timer i praksis. Tiden som tas ut i ammefri må tas igjen. 

Fravær

Studenten har ansvar for å melde fra til praksisstedet ved sykdom, jfr. gitte rutiner for hvordan sykefravær skal meldes ved det aktuelle praksisstedet. Ved lengre sykefravær må studenten skaffe legeerklæring som skal sendes til praksiskoordinator. 

Fraværsregler: 

Maksimalt tillatt fravær er 10% av praksisperioden Dersom fravær ved praksisperiodens slutt overstiger 10%, må hele praksisperioden gjennomføres på nytt og studenten overføres til nytt kull. Ved gyldig (dokumentert) fravær utover 10%, kan studenten etter avtale mellom praksisstedet og instituttet, ta igjen timer i helger eller andre naturlige fridager i praksisperioden eller i tiden rett etter praksisperioden dersom dette er mulig. Med fravær menes egen sykdom eller barns sykdom. Fravær i andre særskilte tilfeller vil kunne godkjennes etter avtale mellom studenten og instituttet. 

30 timers tilstedeværelse i praksis utgjør: 

• Praksis 1, totalt 270 timer i praksis. Maksimalt 27 timer fravær
• Praksis 2, totalt 270 timer i praksis. Maksimalt 27 timer fravær
• Praksis 3, totalt 360 timer i praksis. Maksimalt 36 timer fravær

Disse reglene gjelder uavhengig av om fraværet er dokumentert eller udokumentert. Ethvert udokumentert fravær kan føre til at praksisperioden ikke blir godkjent. Konsekvensen av ikke godkjent praksis er at studenten ikke får godkjent praksisemnet og må fremstille seg til praksis på nytt sammen med neste kull. 

Praksistilbyderen har ansvar for den daglige veiledningen og oppfølgingen av studentene, og skal sørge for at praksisveileder normalt er av samme profesjon som den som blir veiledet. Praksisveileder skal ha relevant faglig kunnskap og bør som hovedregel ha formell veiledningskompetanse, jfr. Forskrift om felles rammeplan for helse- og sosialfagutdanninger, § 3.Praksisstudier
Dette betyr at praksisveileder har ansvar for daglig veiledning og oppfølging av studenten. Praksisveileder skal ved praksisperiodens oppstart gå gjennom læringsutbytter og vurdere hvilke arbeidsområder og konkrete arbeidsoppgaver som kan være aktuelle for at studenten skal oppnå læringsutbyttene. Praksisveileder skal forberede ansatte og tjenestemottakere på å motta studenten. 

Krav til praksisveileders kompetanse: 
Praksis 1, VPL-1207/1307 Kommunikasjon og relasjoner i praksis

• Praksisveileder skal fortrinnsvis være vernepleier. Dersom det ikke er mulig, skal praksisveileder være ansatt med annen helse- eller sosialfaglig utdanning, på minimum bachelornivå. For eksempel barnevernspedagog, ergoterapeut, sosionom eller pedagog.  

Praksis 2, VPL-1210/1310 (Re)habilitering, helsearbeid og miljøterapi i praksis

• Praksisveileder skal være vernepleier eller sykepleier i denne praksisperioden. Det er ikke mulig for ansatte med annen utdanningsbakgrunn å være praksisveileder i denne praksisperioden.  

Praksis 3, VPL-1212/1312 Velferdsendring i praksis 

• Praksisveileder skal fortrinnsvis være vernepleier. Dersom det ikke er mulig, skal praksisveileder være ansatt med annen helse- eller sosialfaglig utdanning, på minimum bachelornivå. For eksempel barnevernspedagog, ergoterapeut, sosionom eller barnehagelærer. 

Veiledningskompetanse: 
UiT tilbyr gjennom HelPed - Senter for helsefaglig pedagogisk utvikling, emnet HEL-6331 Veiledningskompetanse for helse- og sosialvitenskapelige utdanninger og helsetjenestene.

Praksistilbyderen oppfordres om å gi praksisveiledere mulighet til å ta emnet dersom de ikke innehar formell veiledningskompetanse. Mer informasjon om emnet finnes her.

Veiledning med praksisveileder

Praksisveileder har ansvar for daglig veiledning og oppfølging av studenten. Praksisveileder skal ved praksisperiodens start gjennomgå læringsutbytter for den aktuelle praksisperioden. Praksisveileder skal vurdere hvilke arbeidsområder og konkrete arbeidsoppgaver som kan være aktuelle for at studenten skal oppnå læringsutbyttene. Praksisveileder skal sette av ukentlige møter på minimum 1 time til veiledning, og sørge for at studenten blir informert om tidspunktene. Studenten har ansvar for å bringe inn relevante temaer til de ukentlige veiledningstimene med praksisveileder. Studenten skal utforme veiledningsgrunnlag som leveres til praksisveileder i forkant av veiledningen.

Veiledning med kontaktlærer
Veiledning av de skriftlige arbeidskravene knyttet til praksis ivaretas av kontaktlærer. Det gjennomføres to obligatoriske veiledningsmøter mellom student og kontaktlærer - en gruppeveiledning og en individuell veiledning. I tillegg er det en felles refleksjonsdag, som også er obligatorisk, med kullkoordinator og en annen fagansatt tilknyttet kullet.

Vurdering
Studenten skal vurderes fortløpende gjennom praksisperioden med hensyn til læringsutbytter, vurderingskriterier og skikkethet. 
Videre skal det gjennomføres en formell midtvurdering og avslutningsvis en sluttvurdering. Tidspunkt for disse fastsettes tidlig i praksisperioden. Kontaktlærer deltar på midtvurderingen, enten personlig i forbindelse med praksisbesøk eller digitalt via Teams. Studenten har ansvar for å gi praksisveileder kopi av skjema for midt- og sluttvurdering ved praksisstart.  

Midtvurdering
Gjennomføres i form av en trekantsamtale, hvor student, praksisveileder og kontaktlærer deltar. Midtvurderingen skal forberedes av student og praksisveileder, samt eventuelle andre som har deltatt i veiledningen av studenten. Under midtvurderingen skal de områder studenten mestrer på en god måte konkretiseres og noteres i midtvurderingsskjemaet, gjerne knyttet opp til konkrete læringsutbytter og andre vurderingskriterier. Det skal også konkretiseres hvilke områder studenten skal arbeide spesielt med resten av praksisperioden. Midtvurderingen gjennomføres enten fysisk eller digitalt via Teams. Skjemaet må signeres for hånd etter midtvurderingen er gjennomført av både student og praksisveileder, samt kontaktlærer dersom vedkommende har deltatt fysisk. Studenten har ansvar for å levere skjemaet innen gitte frister. 

Sluttvurdering
Sluttvurderingen gjennomføres i form av en samtale hvor student og praksisveileder deltar. Sluttvurdering gjennomføres så sent som mulig i siste praksisuke. På sluttvurderingsskjemaet noteres de områder som studenten mestrer på en god måte, samt de områder studenten bør arbeide videre med i studiet. Dette må gjerne knyttes opp til konkrete læringsutbytter og andre vurderingskriterier. Praksisveileder må påse at riktig antall fraværstimer føres på. Praksisveileder skal også gi sin vurdering av hvorvidt praksisperioden skal vurderes til "bestått" eller "ikke bestått". Skjemaet må signeres for hånd etter sluttvurdering er gjennomført, av både student og praksisveileder. Det er også viktig å få med praksisveileders profesjon på sluttvurderingen. Studenten har ansvar for å levere skjemaet innen gitte frister.

Skikkethetsvurdering skal avdekke om studenten har de nødvendige forutsetningene for å kunne utøve yrket. En student som utgjør en mulig fare for liv, fysisk og psykisk helse, rettigheter og sikkerhet til de pasienter, brukere, barnehagebarn, elever, eller andre studenten vil komme i kontakt med under praksisstudiene eller under fremtidig yrkesutøvelse, er ikke skikket for yrket. 

Løpende skikkethetsvurdering av alle studenter skal foregå hele studiet og skal inngå i en helhetsvurdering av studentens forutsetninger for å kunne fungere i yrket. 

Hvis det er begrunnet tvil om en studenter skikket, skal det foretas en særskilt skikkethetsvurdering. 

Vurderingskriterier skikkethet

Vurderingskriterier for om en student er skikket fremgår av §4 i Forskrift om skikkethetsvurdering i høyere utdanning.

En student er uskikket til vernepleierutdanningen dersom ett eller flere av følgende kriterier er oppfylt: 

1. a) studenten viser manglende vilje eller evne til omsorg, forståelse og respekt for elever, pasienter, klienter eller brukere.
   b) studenten viser manglende vilje eller evne til å samarbeide og til å etablere tillitsforhold og kommunisere med elever, pasienter, klienter, brukere, pårørende og samarbeidspartnere.
   c) studenten viser truende eller krenkende atferd i studiesituasjonen.
   d) studenten misbruker rusmidler eller tilegner seg medikamenter på ulovlig vis.
   e) studenten har problemer av en slik art at han/hun fungerer svært dårlig i forhold til sine omgivelser.
   f) studenten viser for liten grad av selvinnsikt i forbindelse med oppgaver i studiet og kommende yrkesrolle.
   g) studenten viser uaktsomhet og uansvarlighet som kan medføre risiko for skade av elever, pasienter, klienter eller brukere.
   h) studenten viser manglende vilje eller evne til å endre uakseptabel adferd i samsvar med veiledning.

Dersom praksisveileder er i tvil om studenten vil få godkjent praksisperioden, skal tvilen straks meldes til studentens kontaktlærer. 

Studenten skal varsles om at hen står i fare for å ikke få godkjent praksisperioden. I varselet skal studenten gjøres oppmerksom på hva som er påkrevd for å bli vurdert til "godkjent". Varselet skal gis skriftlig og på et tidspunkt som gir studenten mulighet til å oppfylle vurderingskriteriene og få godkjent praksisperioden. Studenten skal gis anledning til å uttale seg om de forhold vurderingen bygger på, før det tas beslutning om "ikke godkjent". 

Dersom studenten i slutten av praksisperioden viser handling/atferd som åpenbart ikke gir grunnlag for å få godkjent praksisperioden, kan studenten få vurderingen "ikke godkjent" selv om forutgående varsel ikke er gitt. 

Se Forskrift om studier og eksamener ved UiT, § 32.Varsel i forbindelse med fare for å ikke bestå praksis og Forskrift og skikkethetsvurdering i høyere utdanning

I forkant av en praksisperiode, vil praksisstedet få opplyst studentens navn. Dersom det er behov for å komme i kontakt med studenten i forkant av praksisperioden, for eksempel for å registrere studenten i sine systemer eller avtale oppmøte, er det også mulig å få opplyst telefonnummer og epostadresse. Vi gir ikke ut fødselsnummer. Praksissteder som behøver fødselsnummer for å registrere studenten i sine systemer, må selv kontakte studenten for å få denne informasjonen.

Studenten har ansvar for å videreformidle: 

• Kontaktinformasjon om kontaktlærer til praksisveileder
• Kontaktinformasjon om praksisveileder/praksissted til kontaktlærer

Praksisstedet har ansvar for å videreformidle: 

• Kontaktinformasjon, profesjon og navn på praksisveileder til praksiskoordinator
• Oppmøtetid og sted for praksisstudent(er) når praksisperioden starter til praksiskoordinator

Kontaktperson på praksisstedet får epost fire uker før praksisperioden starter, med informasjon om student og praksisperioden. De bes da om å sende inn informasjonen nevnt over senest to uker før praksisperioden starter. 

Dersom praksiskoordinator ikke har fått informasjon om oppmøtetid og sted innen to uker før praksisperioden starter, har studenten ansvar for å kontakte praksisstedets kontaktperson for å innhente nødvendig informasjon. 

Praksiskoordinator følger opp og koordinerer plasser som tildeles gjennom praksisavtalene til Det helsevitenskapelige fakultet, samt "lokale" praksisavtaler Institutt for vernepleie har inngått. Praksiskoordinator har videre ansvar for å sende informasjon om hvilke studenter som kommer til praksisstedet, innkalling til informasjonsmøte m.m. Praksiskoordinator kan kontaktes for avklaring rundt regelverk og bestemmelser.

Kullkoordinator avholder informasjonsmøter, som oftest i samarbeid med annen faglig ansatt.  Alle praksisveiledere inviteres til denne samtalen, som normalt holdes i forbindelse med at praksisperioden starter. Informasjonsmøtene foregår digitalt via Teams. 

Kontaktlærer følger opp en eller flere studenter i praksisperioden og deltar på midtvurdering sammen med student og praksisveileder. Praksisveiledere som har spørsmål av faglig art, eller ønske å melde om forhold som kan føre til at studenten kommer i fare for å ikke få godkjent praksisperioden, skal som utgangspunkt ta kontakt med studentens kontaktlærer. Dersom praksisveileder ikke får kontakt med kontaktlærer, kan fagansvarlig praksis kontaktes. 

Informasjonsmøte

I forbindelse med hver praksisperiode tilbys alle praksisveiledere å delta på informasjonsmøte sammen med kullkoordinator og evt. annen fagansatt tilknyttet kullet. Praksiskoordinator er også til stede. Det settes opp to møter, og praksisveilederne velger selv hvilket av møtene de deltar på. Informasjonsmøtene holdes enten like før praksisperioden starter, eller litt etter oppstart. 

Praksiskoordinator etterspør kontaktinformasjon til alle praksisveiledere fra kontaktperson ved praksisstedet, og sender ut invitasjon til informasjonsmøtene på epost. 

Denne informasjonen er knyttet til praksis 2 VPL-1210/1310 (Re)habilitering, helsearbeid og miljøterapi i praksis. Studenter er primært i praksis innen sykehjemstjeneste, hjemmesykepleie, helsehus med avdeling for korttids- og rehabiliteringsopphold og omsorgsboliger med heldøgns omsorg. 

Forkunnskapskrav for studenter i praksis 2: Bestått alle forutgående emner jf. fagplan. Dette inkluderer bestått eksamen innen farmakologi og legemiddelregning, gjennomført klinisk læring og bestått praktisk og muntlig eksamen. Studentene har også meldeplikt for MRSA og tuberkulose.

Helsefaglig praksis er for mange studenter det aller første møtet med somatisk sykdom, stell og pleie. Studentenes reelle kompetanse vil være varierende. Noen studenter er voksne med lang erfaring fra tidligere arbeid, noen har kanskje et fagbrev, mens andre igjen har ingen erfaring og vil naturlig nok være ekstra spente på akkurat denne praksisperioden. Det blir derfor viktig at du og studenten avklarer utgangspunktet og forventninger i praksisens tidlige start.
Fra teoriundervisning og praktiske øvelser har studentene med seg et grunnlag ut i praksis der de skal kunne videreutvikle både teoretisk kunnskap, yrkesspesifikke ferdigheter og personlig kompetanse. Det være ulikt hvilke oppgaver som til enhver tid utføres ved de ulike praksisstedene. I noen tilfeller kan studenten oppnå læring ved å konstruere for dette; studenten kan i et kort tidsrom hospitere ved en nærliggende avdeling, eller studenten kan gis teoretisk gjennomgang der praktisk erfaring ikke er mulig å oppnå. Et eksempel på dette kan være omsorg ved livets slutt. Studenten kan også ha nytte av et planlagt samtaleintervju med en fagansatt med særlig kompetanse på området.

I utgangspunktet kan praksisveileder introdusere studenten for alle typer fagområder, ferdigheter og medisinskfaglige prosedyrer som er tilknyttet sin arbeidshverdag. Vi har utarbeidet en oversikt for aktuelle områder for veiledet læring. Dokumentet, sammen med læringsutbytter, er å regne som grunnlag for praksisperiodens innhold. Oversikten sendes ut til praksisveiledere i forbindelse med praksisperiodens oppstart.

Rammer for hva studenten kan gjøre reguleres av kravet til faglig forsvarlighet jfr. helsepersonelloven § 4, og at oppgavene er av hensyn til studentens opplæring jfr. hpl § 5. Det må individuelt vurderes hva som er forsvarlig ut ifra den enkeltes students kvalifikasjoner (teoretisk kunnskap, progresjon i studiet, erfaring og evne til å vurdere og mestre uventede situasjoner, med mer). Studenten regnes som helsepersonell etter hpl § 3, og har derfor også en selvstendig plikt til å avstå fra oppgaver som ikke innfrir kravet til forsvarlighet. Rundskriv til legemiddelhåndteringsforskriften av 3. april 2008 (IS-7/2015) innehar gode beskrivelser. Se spesielt om Bruk av studenter 3.4.5, s. 19).

Dersom praksisstedet har kjennskap til pasienter med MRSA, ESBL, VRE, ta kontakt med instituttet slik at vi kan finne frem til gode løsninger. For øvrig skal studentene ha kunnskap og ferdigheter innen smitteforebyggende tiltak.

Politiattest

Det kreves politiattest ved opptak til Bachelor i vernepleie. Studenter som takker ja til studieplass, må levere politiattest senest ved studiestart. Politiattestens formålsbeskrivelse er: "Studenter ved høyere utdanning eller høyere yrkesfaglig
utdanning som skal ha praksisstudier eller klinisk undervisning i kommunale helse- og omsorgstjenester med krav om politiattest etter helse- og omsorgstjenesteloven § 5-4 første ledd".

Studenter får ikke anledning til å gjennomføre praksisutplassering dersom politiattest ikke leveres ved studiestart. 

Praksissteder som krever politiattest som ikke er eldre enn tre måneder, eller politiattest med annet formål, må skrive bekreftelse på formål til studenten, slik at studenten kan søke om ny politiattest. Bekreftelsen sendes direkte til studenten. 

Taushetserklæring

Se utfyllende informasjon om taushetserklæring for studenter i praksis her. 

I tillegg til taushetserklæringen studentene ved UiT underskriver gjennom bekreftelse i Studentweb, kan praksisstedet be studenten om å underskrive taushetserklæring ved praksisstedet. 

Forsikring

Studenter som er i praksis skal som hovedregel regnes som arbeidstaker på praksisstedet og er underlagt arbeidsmiljølovens plikter og rettigheter, §5 

I tillegg til yrkesskadedekning etter folketrygdeloven, kan de også ha rett til yrkesskadedekning etter yrkesskadeforsikringsloven.

Følgende vilkår må være oppfylt:

• De må ha utført et arbeid tilnærmet de samme oppgavene som andre ansatte
• Arbeidet må ha vært utført for en arbeidsgiver
• Det må være i arbeidstiden

Som medisinstudent ved UiT skal du i november ut i praksis på et legekontor i to dager.  Du skal også intervjue en pasient, og pasientsamtalen skal filmes.

De to dagene skal brukes til observasjon. Det forventes ikke at studenten har egne konsultasjoner. Fokus for praksisperioden er møtet mellom lege og pasient. Studenten skal få oppleve hvordan hverdagen er for allmennlegen, og få innblikk i hvilke problemstillinger som er vanlige i allmennpraksis. Studenten skal intervjue en pasient om hvordan det er å leve med kronisk sykdom eller langvarige helseplager, og filme intervjuet. Legekontoret bes være behjelpelig med å rekruttere pasient. 

Læringsutbytte:

Kunnskap: 

• - Kjenne til innholdet i arbeidshverdagen til en allmennlege
• - Beskrive hva som er vanlige problemstillinger i allmennpraksis
• - Gjenkjenne kommunikasjonsferdigheter allmennlegen benytter seg av
• - Beskrive forhold som kan forstyrre god lege-pasient kommunikasjon

Ferdigheter:

• - Stille gode spørsmål for å få frem pasientens fortelling og perspektiv
• - Benytte aktiv lytting og empati i intervju med pasient

Generell kompetanse:

• - Reflektere over egne forestillinger, følelser og reaksjoner på usikkerhet i møte med pasient

Kontaktpersoner for praksis:

Fjellstad, Kristin | UiT

Lillehagen, Lars Olai | UiT

Som medisinstudent ved UiT skal du i uka før eller uka etter påske, ut i praksis på et legekontor i to dager.

Studentene har dette studieåret lært om samfunnsmedisin, bevegelse, psykiske plager,

og sanser og nervesystem. Vi ønsker at studentene skal få ha en eller to egne konsultasjoner under veiledning, med vekt på en god sykehistorie, både det medisinske perspektivet og pasientperspektivet. Etterpå bør de skrive journalnotat med PSOAP-mal. De skal ellers observere fastlegens vanlige arbeid. De bør får delta i kliniske undersøkelser når dette er aktuelt

Læringsutbytte:

Kunnskap:

• - Beskrive hva som er vanlige problemstillinger i allmennpraksis
• - Beskrive hvilke kommunikasjonsferdigheter allmennlegen bruker for å innhente informasjon om sykehistorien og om pasientens perspektiv
• - Beskrive ferdigheter allmennlegen bruker for å gi informasjon til pasientene

Ferdigheter:

• - Anvende relevante ferdigheter for å få fram sykehistorien, inkludert pasientperspektivet, i en konsultasjon
• - Anvende relevante ferdigheter for klinisk undersøkelse av pasienten

Generell kompetanse:

• - Vise respekt for pasientens autonomi i kliniske konsultasjoner
• - Drøfte hvordan legen kan ivareta pasientens integritet i møte med helsevesenet
• - Reflektere over egne forestillinger, følelser og reaksjoner på usikkerhet i møte med pasient

Kontaktpersoner for praksis:

Fjellstad, Kristin | UiT

Lillehagen, Lars Olai | UiT

Som medisinstudent ved UiT skal du i slutten av desember (rundt uke 51), ut i praksis på et legekontor i to dager.

Vi ønsker at studentene under praksisen får ha konsultasjon med to eller flere egne pasienter under veiledning, gjerne med problemstillinger knyttet til høstens undervisning.  

I tillegg kan studentene gjerne øve på praktiske ferdigheter de nylig har lært, som BT-måling, auskultasjon av hjerte og lunger, taking og tolking av EKG, spirometri, urin-stix og CRP. De kan også være med å drøfte hvilke blodprøver det er aktuelt å ta ved ulike problemstillinger.  

Læringsutbytte:

Kunnskap:

• - Gjøre rede for ferdigheter for effektivt å utforske pasientens sykehistorie
• - Gjøre rede for ferdigheter for effektivt å formidle informasjon til pasienter
• - Beskrive elementene i en allmennmedisinsk konsultasjon og i et journalnotat

Ferdigheter:

• - Anvende relevante ferdigheter for å utforske pasientens sykehistorie
• - Anvende relevante ferdigheter for å formidle informasjon til pasienter
• - Anvende relevante ferdigheter for klinisk undersøkelse av pasienten

Generell kompetanse:

• - Reflektere over utfordringer ved kartlegging av pasienters negative helsevaner
• - Reflektere over egne forestillinger, følelser og reaksjoner på usikkerhet i møte med pasient
  
  

Kontaktpersoner for praksis:

Fjellstad, Kristin | UiT

Lillehagen, Lars Olai | UiT

FUU har fordelt et visst antall 20 % stillinger til ulike fagmiljøer. Stillingene kan i prinsippet legges sammen og deles opp etter behov, med forbehold om at stillingsstørrelse er i tråd med § 4 i avtale om kombinerte stillinger mellom UNN og Helsefak (forespeilet å vedtas i april). Stillingsstørrelsene som spesifiseres der er 10, 20, 40 og 50 %, det betyr at en 20 % stilling kan deles i to 10 % stilling og at to 20 % stillinger også kan utgjøre en 40 % stilling eller fire 10 % stillinger.

Den kombinerte stillingensandelen kan legges på topp av eksisterende stilling, f.eks. 100 + 10 %. Da må vedkommende i kombinert stilling ha to arbeidsgivere (det er ikke tillatt å være ansatt i mer enn 100 % hos en arbeidsgiver).  

Den kombinerte stillingsandelen kan også organiseres slik at den totale stillingsandelen blir 100 %, f.eks. 90 + 10 % eller 80 + 20 %. Det er da normalt at man har benyttet funksjonsendring i deler av hovedstillingen til arbeidet i kombinert stilling. Hvis vedkommende i kombinert stilling skal ha to arbeidsgivere i en slik stillingsbrøk (f.eks. 80 + 20 %) må hovedarbeidsgiver gi permisjon i stillingsprosent tilsvarende den kombinerte stillingens omfang (forutsatt at vedkommende har 100 % stilling i utgangspunktet).

Som hovedregel bør stillinger lyses ut offentlig. I enkelte tilfeller, f.eks. ved rekruttering fra små fagmiljø, kan offentlig utlysning vurderes som lite hensiktsmessig. Det må vurderes om stillinger skal lyses ut offentlig, intern eller om det er uhensiktsmessig å lyse ut stilling. Ved funksjonsendring er det ikke nødvendig med utlysning.

Åpenhet rundt ansettelsesprosess er uansett et absolutt krav, det gjelder også ved funksjonsendring.  

Det påminnes om at stillingene er tildelt for en periode på tre år og med forbehold om finansiering.

Det skal inngås en individuell avtale mellom ansatt i kombinert stilling, klinikksjef/avdelingsleder ved UNN og instituttleder ved UiT. Denne avtalen kommer i tillegg til arbeidsavtale den ansatte har inngått med UNN eller/og Helsefak og skal i all hovedsak regulere fordeling av arbeidstid. I den individuelle avtalen skal også det avklares hvilken leder den kombinerte stillingen skal rapportere til og hvordan måloppnåelse skal evalueres og følges opp.

Den individuelle avtalen skal være tilknyttet funksjonsbeskrivelse for aktuelle kombinert stilling.

Ansvaret for inngåelse av individuell avtale ligger hos hovedarbeidsgiver.

(Mal for individuell avtale er under utarbeidelse.)

Vårsemesteret første studieår,  våren 2025

Ny studieplan fra høst 2023, 16 ukers praksis avvikles i femte semester på høsten 2025

Master i barnevernsarbeid er et nettbasert studium med digitale samlinger. Masteren skal gi inngående kompetanse om barn, unge og familier i utsatte livssituasjoner. Sentralt i utdanningen er kunnskap om forhold i samfunnet som har særlig betydning for deres velferd og hverdagsliv. Det blir lagt vekt på evne til kritisk tenkning, samarbeid og god praksis. Utdanningen er relevant for arbeid innen ulike deler av barnevernsfeltet. Master i barnevernsarbeid kvalifiserer også til arbeid i ulike kompetansemiljøer, forsknings- og utdanningsinstitusjoner. (UiT nettside)

3. semester inngår 4 ukers praksis (120 timer)

Prakssiperioden er fra uke 44-47, høsten 2025

Vurderingskriterier for om en student er skikket, fremgår av §7 i Forskrift til universitets- og høyskoleloven (universitets- og høyskoleforskriften).

Dersom studenten står i fare for å ikke bestå praksis, skal studenten varsles om dette. Se §32 - Varsel i forbindelse med fare for ikke å bestå praksis i Forskrift om studier og eksamener ved UiT. Det er Institutt for barnevern og sosialt arbeid som igangsetter tvilsprosedyrer, jmf Retningslinjer for praksis. Praksisplassen ved praksisveileder må derfor snarest varsle instituttet ved fagveileder dersom det oppstår tvil om bestått praksis slik at disse prosedyrene kan igangsettes.

For de praksissteder som krever politiattest som ikke er eldre enn tre måneder, eller politiattest med annet formål, må formålsdokumentasjon utstedes av praksisstedet og sendes til student. Mer info, formålsoversikt, og formålsdokument finnes her: https://www.politiet.no/tjenester/politiattest/kreve-politiattest-fornyet-vandelskontroll/

Det er fastsatt i kapittel 6 i opptaksforskriften at det skal kreves politiattest til studier der studenter kommer i kontakt med brukere av tjenestene. Det kan være klienter, pasienter, elever, barnehagebarn, eller andre sårbare grupper, som del av klinisk undervisning eller praksisopplæring. lenke til Forskrift om opptak til høgare utdanning

Du er underlagt taushetsplikt når du er student, og den gjelder livet ut. Vær oppmerksom på at dette dokumentet signers før praksiperioden starter. Lov om helsepersonell, kapittel 5,  taushetsplikten kan også være  hjemlet i annet lovverk, men praksisplassene har oversikt over hva som gjelder for deres virksomhet. Taushetsplikt er også  hjemlet i universiteter og høyskoler kapittel 4. Lov om universiteter og høyskoler (universitets- og høyskoleloven) §4-6

Det er noen praksisplasser som krever helseerklæring. Som hovedregel leveres egenerklæring om meticillinresistente stafylokokker (MRSA) og tuberkoloser inn til utdanningsinstitusjonene. Dersom praksisplassen har bedt om helseerklæing vil info bli gitt til studenter i student plattormen Canvas. 

Praksisplassen har mange retningslinjer, lovverk, prosedyrer osv.  Praksisplassen bidrar med kunnskap om disse, slik at studenter kan være forberedet og sette seg  inn i de aktuelle som gjelder.