Illustrasjonsbilde

Praksis


Som den einaste juridiske lærestaden i Noreg tilbyr vi praksis til alle våre jusstudentar. Praksisperioden er kvart år i månadsskiftet november/desember for studentane på fjerde avdeling. Bestått praksis er eit vilkår for å melde seg til eksamen. Ordninga er tredelt og består av førebuande undervisning, sjølve praksisperioden og ein siste del der studentane skriv og leverer praksismappe og deltar på praksisseminar.


Føremålet med praksisordninga går fram av praksisreglementet § 2-1 der det heiter at praksisordninga skal «gi studentene en innføring i praktisk juridisk arbeid samt fremme forståelsen av hvilke krav ulike yrkesoppgaver stiller til juridisk kompetanse» og trene studentane «i å reflektere over profesjonsorienterte erfaringer samt identifisere, diskutere og analysere yrkesetiske, metodiske og rettspolitiske/rettsosiologiske problemstillinger jurister kan støte på». Praksisperioden skal etter § 3-4 i dette reglementet blant anna «gi innsikt i kontorets arbeidsoppgaver, organisering og saksbehandling herunder klienters og parters problemoppfatning, praktisk juridisk analyse og fremgangsmåter for å løse sakene.»


Praksisperioden gir studentane høve til å knyte nettverk og sjå korleis jussen fungerer i praksis. Nokon finn kanskje eit eigna tema for masteroppgåva si under praksisperioden, og nokon får seg kanskje jobb på praksisstaden etter studiet. Praksisordninga kan med fordel brukast til å finne ut om ein aktuell karriereveg passar for deg som student. Dersom du til dømes er heilt sikker på at du skal bli advokat, kan du gjennom praksisordninga (føresett ledige advokatkontor) finne ut om dette er vegen å gå for deg. Og i motsett fall, dersom du er usikker på om ei stilling i det offentlege er noko for deg, kan du prøve ein av våre mange offentlege praksisplassar. I alle fall kan du sjå frem til nokon spennande ukar som gir deg verdifull arbeidserfaring.


Treng du meir informasjon kan du ta kontakt med administrativt ansvarlig for praksisordninga: Ola L. Eide

Praksisreglement: https://uit.no/regelverk#v-pills-663741





Betingelser for lønn og arbeidstid - barneskolen (GLU)

Betingelser for lønn og arbeidstid - ungdomsskolen (GLU, PPU og lektor)

Økonomiske betingelser BA spesialpedagogikk.pdf 

Betingelser for lønn og arbeidstid PPU og lektor 23-24.pdf (PPU og lektor)

YouTube - forklaring av refusjonsskjema - for rektor/administrasjon GLU 1-7 og 5-10

YouTube - forklaring av refusjonsskjema ALTA - for rektor/administrasjon GLU 1-7 og 5-10

Rutinebeskrivelse lønn og refusjoner GLU 1-7 og 5-10

Rutinebeskrivelse lønn PPU og lektor 

Refusjonsskjema GLU 1-7 og 5-10

Prosedyre for lønn/refusjoner på lektor, PPU og GLU


 

 

Videregående skoler i Troms og Finnmark fylkeskommune

 

  1. Praksislærer mottar en e-post (fra noreply@uio.no) med lenke til nettskjemaet «Registreringsskjema - ny bruker DFØ - lønnskrav på integrert lektorutdanning». Praksislærer svarer på spørsmålene i nettskjemaet.

 

  1. Praksislærer får en kontrakt på veilederoppdraget fra UIT.

 

  1. UIT oppretter brukerkonto i DFØ.

 

  1. Praksislærer får kvittering fra DFØ og melding fra Altinn om at skatteopplysninger er innhentet. Det betyr at praksislærer har fått brukerkonto, og kan nå levere inn sitt lønnskrav i DFØ.

 

  1. Praksislærer må laste opp kontrakten på veilederoppdraget i DFØ. Kontrakten inneholder beløp og bekreftelse på oppdraget. Praksislærer får ny kontrakt for hvert praksisemne. Praksislærer må levere lønnskrav for hvert praksisemne.

 

 

Brukerveiledning DFØ:

 

Trinn 1:

  1. a) Velg «Registrer oppdrag» i hovedmenyen

 

  1. b) Under Formål legger du inn «Praksisveiledning» og velg «Standard» på Kostnadstilordning

 

Trinn 2:

  1. c) Legg inn en beskrivelse av oppdraget, og under Dato legg inn dagens dato. I feltet Lønnart skal du legge «Praksisveiledning (5540)». Legg så inn beløp som er avtalt. Se kontrakten du fikk fra Nettskjemaet

 

  1. d) Last opp kontrakten du fikk fra Nettskjemaet. Kontrakten inneholder beløp og er en bekreftelse på oppdraget som DFØ trenger.

 

  1. e) I feltet Antall timer setter du 1 time og i feltet Sats setter du totalbeløpet. Kostnadskoden er begrenset til 20000 pr. krav. Dette betyr at hvis du krever mer enn 20000 må du levere inn to lønnskrav. Last opp samme kontrakt i begge krav. Del beløpet i ulike størrelser for å unngå å få det i retur.

 

 

 Antall praksislærere pr praksisgruppe

 

  1. a) Hvis en praksisgruppe kun har én praksislærer (eneansvar):

Når praksislærer har fått brukerkonto i DFØ skal du innlevere lønnskravet i DFØ.  Praksislærer vil motta et honorar på toppen av ordinær lønn.

 

  1. b) Hvis en praksisgruppe har to eller flere praksislærere:

Hvis et praksispar har to eller flere praksislærere må praksislærer i tillegg til å innlevere krav om lønn i DFØ også levere inn svar i et nettskjema. Alle praksislærere for et praksispar må svare på spørsmålene i nettskjemaet «PFF-3001 - 4.-årspraksis Vår 20XX - Fordeling av ressurs». Praksislærerne for et praksispar må svare på følgende spørsmål:

  • Gjennomsnittlig tidsbruk per uke (student 1)

Skriv inn gjennomsnittlig hvor mange klokketimer både undervisning og veiledning du har brukt med studenten (PER UKE).  Timetallet brukes kun for å fordele den økonomiske rammen. Det er en fast sum pr praksispar (ca. 35 000 kr) som fordeles på alle praksislærere som har veiledet dette paret.

 

  • Andre praksislærere som også veileder student 1

Hver og en praksislærer for et studentpar må skrive inn navn på de andre praksislærerne. Vi har en oversikt på dette, så dette feltet er mest som kontrollfunksjon at vi ser på riktige gruppesammensetninger.

 

  • Følg samme prosedyre for student 2

 

Grunnskole - gjelder for praksislærere på PPU-Yrkesfag, PPU-Allmennfag og Lektorutdanning for trinn 8-13

 

ILP utarbeider en refusjonsberegning som vi sender til skolen. Skolen fakturerer UIT og setter honorar til utbetaling til lærer. Praksislærer vil motta et honorar på toppen av ordinær lønn.

Antall praksislærere pr praksisgruppe

  1. a) Hvis en praksislærer har eneansvar for ett praksispar:

Praksislærer behøver ikke å foreta seg noe (unntak er hvis studentene står i fare for å stryke eller lignende og har behov for ekstra veiledning)

 

  1. b) Hvis to praksislærere deler på veiledning av ett praksispar:

Praksislærer må svare på spørsmålene i nettskjemaet «PFF-3001 - 4.-årspraksis Vår 20XX - Fordeling av ressurs». Praksislærer må svare på følgende spørsmål:

  • Gjennomsnittlig tidsbruk per uke (student 1)

Skriv inn gjennomsnittlig hvor mange klokketimer både undervisning og veiledning du har brukt med studenten (PER UKE).  Timetallet brukes kun for å fordele den økonomiske rammen. Det er en fast sum pr praksispar (ca. 35 000 kr) som fordeles på alle praksislærere som har veiledet dette paret.

 

  • Andre praksislærere som også veileder student 1

Skriv inn navn på andre praksislærere. Vi har en oversikt på dette, så dette feltet er mest som kontrollfunksjon at vi ser på riktige gruppesammensetninger.

 

  • Følg samme prosedyre for student 2

Økonomiansvarlig UIT tar en sjekk med praksislærerne om regnestykket er riktig.

 

 

Grunnskole

Gjelder praksislærere for grunnskolelærerutdanning for GLU 1-7 og 5-10

 

All lønn går på refusjon. Skoleeier (Kommunens økonomiavdeling og/eller skolens lokale administrasjon) lager en refusjonsberegning og sender til UIT. UIT kontrollerer og sender «klar til e-faktura…» til innsender. Praksislærere på grunnskolen for GLU skal altså ikke svare på noe nettskjema eller meldes inn i DFØ.

Praksislærer får enten nedsatt leseplikt eller honorar på toppen av lønn.

Barnehagelærer (Tromsø, Finnsnes, Harstad og Narvik)


Praksis

Praksisopplæringen i barnehagelærerutdanningen er forankret i nasjonal rammeplan for barnehagelærerutdanning vedtatt av Kunnskapsdepartementet (KD) 04.06.2012, studieplan og de enkelte emnebeskrivelsene som inngår i utdanningen. Øvingslæreravtalen (Rundskriv F-04-05) beskriver bestemmelser i forhold til praksislærers ansvar og vilkår.

Praksis ved barnehagelærerutdanningen er integrert i alle kunnskapsområder og emner. Det er en sammenheng mellom to sidestilte læringsarenaer; studiedelen ved utdanningsinstitusjonen og praksis i praksisinstitusjoner. I vekslingen mellom de to læringsarenaene skal det sikres at studentenes erfaringer og problemstillinger fra praksis integreres med teori og faglige perspektiver innenfor kunnskapsområdene. Studentene skal gjennom denne vekslingen få både erfarings – og forskningsbasert grunnlag for sin yrkesutøvelse.

 

Studentens arbeidstid i praksis 

Praksis varer til sammen i 100 dager og en praksisuke tilsvarer en arbeidsinnsats på 37,5 timer. 

 

  • 30 timer per uke, fordelt på 6 timer hver dag 5 dager i uken (inkludert matpause), knyttes til arbeid med barnegrupper og andre arbeidsoppgaver praksislærer har i hverdagen. 
  • 7,5 timer per uke brukes til veiledning, planlegging/vurdering/refleksjon, skriftlige arbeider og møter etter arbeidstid. 
  • Studenten følger praksislærers vakter og pauser, både tidlig-, midt- og seinvakter. 
  • Det gis ikke anledning for studenten å opparbeide seg avspasering i praksisperioden. 
  • Vikariater i praksisbarnehagen skal ikke forekomme før praksisperioden er fullført og bestått. 

 

 

Møtedeltakelse 

Studenten skal sammen med praksislærer delta på møter i praksisbarnehagen gjennom hele praksisperioden (avdelings-/basemøter, pedagogiske ledermøter, foreldremøter, personalmøter, fagdager, planleggingsdager og foreldresamtaler e. a.). Barnehageleder og praksislærer avgjør hvilke møter studenten skal delta i. Dersom aktuelle møter faller utenfor selve praksisperioden innkalles studenten også til disse. Studenten kan permitteres fra deler av møter dersom enkeltsaker tilsier det. Studenten skal gis erfaring med å forberede, ha fremlegg på og lede møter. Praksislærer kan i spesielle tilfeller avgjøre om studenten skal delta på relevante konferanser/dagsmøter e.l. selv om dette tas av tiden som opprinnelig er tiltenkt sammen med barnegruppa. 

 

Studentens ansvar for barnegruppen i praksis 

 

Studenter skal ta ansvar for enkeltbarn og barnegrupper i praksis, men hovedansvar ligger alltid hos de ansatte i barnehagen. I praksisopplæringen skal studenten for øvrig følge de rammer som er gitt av lov og forskrifter, vedtekter, rammeplan for barnehagen, reglement og instrukser som gjelder for praksisbarnehagen. 

 

Studenters fravær fra praksis – egenmelding og sykemelding 

 

100 % tilstedeværelse i praksis er obligatorisk (i henhold til nasjonale rammer og retningslinjer for utdanningen).  
Ved dokumentert fravær gis det tilgang til å ta igjen dagene (utsatt praksis) som studenten kan dokumentere fravær for (men maksimalt 5 dager pr praksisperiode). 

Det åpnes også for at egenmelding kan benyttes i særskilte tilfeller (i forbindelse med omgangssyke, e.l.) inntil 10 % av perioden. (2-3 ukers praksis = maksimalt 1 dag egenmelding, 4-5 ukers praksis = maksimalt 2 dager egenmelding.)  

Legg merke til at ved bruk av egenmelding må studenten fortsatt ta igjen dette fraværet. Egenmelding kan ikke benyttes til ferie, reise e.l. 

Legg merke til at fravær ved praksis i barnehagelærerutdanningen regnes i hele dager og ikke i timer/halve dager. Udokumentert fravær fører normalt til at praksis vurderes til «ikke bestått». 

Studenten melder fravær til praksislærer/barnehageleder umiddelbart (i barnehagens åpningstid). Praksislærer fører studentens fravær i praksisperioden på sluttvurderingen.  

 

Barnehagelærerstudentens rolle i praksis 

Barnehagelærerstudenter vurderes etter i hvilken grad de; 

 

  • er hovedaktør i egen praksis, i læringsaktivitetene og i læringsprosessene. 
  • viser motivasjon og engasjement for å arbeide i barnehage gjennom å ta initiativ og by på seg selv. 
  • har satt seg inn i praksisen, i arbeidskrav og studieplan. 
  • viser selvstendighet med tanke på å lede egen praksis, eget arbeid og samarbeid med barn, barnegruppe og på avdeling/base. 
  • viser egen faglighet og tar ansvar for egen læring i praksis. 
  • stiller spørsmål/undrer seg, gjør seg kjent med avdeling/base og praksisbarnehage og tar med spørsmål, undringer og refleksjoner til veiledning. 
  • evner å ta til seg tilbakemeldinger, ta imot veiledning – og justere seg i forhold til dette. 
  • samarbeider og kommuniserer på en måte som gir trygghet og tillit. 
  • er pålitelig og viser yrkesetikk, slik det gjelder for barnehagelæreryrket. 
  • ser på seg selv som en rollemodell for barn, foreldre og medarbeidere. 

 

Skikkethet:

Løpende vurdering av studentene vil foregå gjennom hele studiet og skal inngå i en helhetsvurdering av studentens faglige og personlige forutsetninger for å kunne fungere som lærer eller som helse- og sosialpersonell. En student som utgjør en mulig fare for barnehagebarns, elevers eller pasienters, klienters og brukeres liv, fysiske og psykiske helse, rettigheter og sikkerhet, er ikke skikket for yrket.

Særskilt skikkethetsvurdering skal foretas hvis det foreligger begrunnet tvil om en student er skikket. Studenter som det reises tvil om, vil få skriftlig varsel om særskilt skikkethetsvurdering og nærmere oppfølging. En student som blir funnet ikke-skikket, kan utestenges fra utdanningen i inntil 5 år.

Muligheten til å vurdere en student som ikke skikket etter en særskilt skikkethetsvurdering, vil bare bli benyttet i helt spesielle tilfeller. En slik vurdering skal utføres når andre virkemidler underveis i studiet ikke har avhjulpet situasjonen.

 

Viktige dokumenter:

 

Forskrift om rammeplan for barnehagelærerutdanning

Felles praksisreglement for profesjonsutdanninger ved ILP

Forskrift om skikkethetsvurdering i høyere utdanning

Praksishåndboka

 

 

 

 

Praksislæreren skal ha minimum 30 studiepoeng videreutdanning i veiledning.  

Praksislærer og barnehageleder skal, i samråd med faglærer (spesielt 1., 2. - og 4. semester), vurdere studentens måloppnåelse i praksisperioden. For at vurderingen skal kunne gjøres så upartisk/objektiv som mulig kan ikke student og praksislærer/barnehageleder ha nær forbindelse verken på personlig eller profesjonelt plan.

  

I muntlig midtveisvurdering skal studenten få tilbakemelding på hva som må forbedres videre i praksis – og hvordan studenten skal fortsette å arbeide videre i praksis for å bestå denne.   
Sluttvurdering av praksis er en helhetlig vurdering av studenten sitt arbeid og arbeidsinnsats gjennom hele praksisperioden. Barnehagelærerutdanningen har eget skjema som skal benyttes ved skriftlig vurdering av praksis i barnehage (skjema sendes praksislærer). 

 

Skriftlig sluttvurdering av praksis er vurderingsprotokoll fra UiT for praksis. Gjeldende skjema benyttes til vurdering av praksis. Vurderingen skal utføres i h.h.t. gjeldende emnebeskrivelse og sensorveiledning.

 

Barnehageleder involveres i vurderingen i alle praksisperioder. Faglig tilsatte som har vært på praksismøte i barnehagen eller deltatt i praksisdialog (1., 2. - og 4. semester), involveres i disse praksisperiodene i vurderingen gjennom felles sensurmøte før sluttvurdering ferdigstilles. 

 

Barnehageleder er ansvarlig for at sluttvurderingen undertegnes og sendes ILP senest en uke etter endt praksisperiode. 

 

Praksisbarnehagens rolle i praksisopplæringen

 

ILP sitt samarbeid med praksisbarnehagene er regulert av Rundskriv F-04-05/”Øvingslæreravtalen”. Praksisbarnehagene som barnehagelærerstudentene har sin praksis ved, har inngått avtale med utdanningen om å gi studentene praksisopplæring. I årsplan for utdanningen fremgår det når de ulike kullene barnehagelærerstudenter skal ha praksis, og utdanningen og praksisbarnehagene avtaler når praksisbarnehagen skal ta imot studenter. På bakgrunn av dette planlegger praksisbarnehagene praksis som en arbeidsoppgave innenfor barnehageåret. 

 

Barnehager som inngår avtale med ILP forventes å tilby studentene mulighet til å følge barnehagen gjennom hele studieåret. På de ulike studieårene vil dette innebære at praksisbarnehagene også utenom praksisperiodene bl.a. innkaller studentene til personalmøter, foreldremøter, foreldresamtaler og planleggingsdager. I tillegg kan studentene, etter avtale, bruke barnehagens barnegruppe og personale til ulike opplegg knytta til undervisning og studier- både i praksisbarnehagen og på campus. 

 

Studieleder og praksisadministrasjon kontaktes for spørsmål eller avklaring rundt studentenes praksisopplæring. 

 

Barnehageleders rolle i studentenes praksisopplæring 

 

  • er øverste ansvarlige for praksisopplæringen ved praksisbarnehagen og avtaler organisering av praksis ved barnehagen med ILP. 
  • deltar på møter om praksis, setter seg inn i gjeldene planer og regelverk for praksis, og utveksler informasjon med utdanningen. 
  • følger opp og sikrer at praksislærere og studenter underveis i praksisperioden gjennomfører ukentlig veiledning. 
  • sikrer at studentene blir kjent med alle sider ved barnehagevirksomheten, særlig med tanke på ledelse. 
  • involveres i vurderingen av studentens praksis jf. emnebeskrivelse og praksisplan. 
  • innkaller studenter i praksis til en samtale jf. vedlegg 3. 
  • sørger for at praksisopplæringen ved barnehagen evalueres og gir tilbakemelding til barnehagelærerutdanningen. 

 

Viktige dokumenter:

Rundskriv F-04-05: Nye avtaler for øvingslærere

Forskrift om rammeplan for barnehagelærerutdanning

Nasjonale retningslinjer for barnehagelærerutdanning

Rundskriv F-07-16 Forskrift om skikkethetsvurdering i høyere utdanning

Felles praksisreglement for profesjonsutdanningene ved ILP

Vurderingsskjema for praksis

Praksiskontrakt mellom student og praksislærer

Egenmeldingsskjema

 

Barnehagelærer, samlingsbasert fulltid Alta


Studieår

Høst

Høst-Vår

Vår

Praksis

Pedagogikk

1.studieår

Barns utvikling, lek og læring, 20 studiepoeng

 

Kunst, kultur og kreativitet, 20 studiepoeng

Natur, helse og bevegelse, 20 studiepoeng

 

35 dager i barnehage

Integrert i alle emner

2.studieår

Språk, tekst og matematikk, 20 studiepoeng

 

Samfunn, religion, livssyn og etikk, 20 studiepoeng

Forsterkning:
Nordlig mangfold, 20 studiepoeng

40 dager i barnehage

3. studieår

Fordypning, 30 studiepoeng.

Mulighet for internasjonalt semester

Bacheloroppgave, 15 studiepoeng

25 dager i barnehage

Ledelse, samarbeid og utviklingsarbeid, 15 studiepoeng

Master grunnskolelærer 1. til 7. trinn tilbys ved campus Tromsø, campus Alta og GLU Fleks - velg riktig campus for nærmere informasjon.

Master grunnskolelærer 1-7 GLU Fleks


I den 5-årige grunnskolelærerutdanningen er praksis en obligatorisk del av studiet. Målet for praksisstudiene er at lærerstudentene får vokse inn i lærerrollen som nysgjerrig og forskende, i tett samarbeid med praksislærere og faglærere. Praksis er fordelt på 22 uker over fire år. Gjennomføring av praksis skjer ved grunnskoler som universitetet har en samarbeidsavtale med.

Dokumentarkiv:

Håndbok for praksis 2023-2024

Utvidet skjema for undervisningsplanlegging 
Enkelt skjema for undervisningsplanlegging

Felles praksisreglement ILP 

Årsplan ILP 2023-2024
Taushetserklæring
Gruppeavtale
Mal for midtveisevaluering

Forventningsnotat 1. året

Notat om utviklingsmål 2.-4. studieår

Varsel om fare for ikke bestått praksis

Informasjon om vårpraksis 4. året

Vurderingsrapport - 1. studieår
Vurderingsrapport - 2. studieår
Vurderingsrapport - 3. studieår
Vurderingsrapport - 4. studieår

 

 

Praksisemner og emneplaner

Følgende praksisemner går studieåret 2023-2024:

LER-1621 Praksis 1. studieår. Lærerutdanning 1.-7. trinn - 0 stp - Midt-Troms
LER-1622 Praksis 2. studieår. Lærerutdanning 1.-7. trinn - 0 stp - Harstad 

 

Praksisperioder 2023-2024

Midt-Troms: 1. studieår 1-7: Uke 42 + 4-6, samt 2 dager skolebesøk i uke 41.
Harstad: 2.studieår 1-7: Uke 41-43 + 6-8. 

 

 

Studieplan
Oppbygning og fullstendig studieplan finnes på studiesidene til UiT 

1. studieår: praksis på 3. - 7. trinn

2. studieår: praksis på 1. - 2. trinn

3. studieår: praksis på 5. - 7. trinn

4. studieår: praksis på alle trinn. Studenter med nybegynneropplæring som masterfag, skal ha praksis på 1. - 2. trinn.

Ansvar og oppgaver i praksis: 
For- og etterarbeid til praksis er en obligatorisk del av lærerutdanningen. Hver student har ansvar for aktiv deltakelse i planlegging, gjennomføring og etterarbeid knyttet til denne. På praksisskolen skal studenten alene eller sammen med medstudenter planlegge, gjennomføre og vurdere undervisning under veiledning av praksislærer og faglærer. Studentene skal delta i og få kunnskap om ulike arbeidsoppgaver utover undervisning som er knyttet til læreryrket og få kunnskap om skolen som organisasjon og samfunnsinstitusjon og lærerens rettigheter og plikter. Studentene skal følge praksislærerens arbeidstidsordning og må påregne lange arbeidsdager. Kjernetid på skolen er kl 08:00 – 16:00. I tillegg kommer tid til egne forberedelser.

Etter endt praksis skal studenten levere underskrevet vurderingsrapport i eksamenssystemet Wiseflow. Det går fint med digital underskrift. Vurderingsrapporten leveres senest 10 dager etter siste dag i praksis. Dersom du får problemer med å overholde fristen, må du ta kontakt med eksamensgruppa på ILP. 

Skikkethet
Skikkethetsvurdering skal inngå i en helhetsvurdering av studentens faglige, pedagogiske og personlige forutsetninger for å kunne fungere som lærer, jf. Forskrift om skikkethetsvurdering i  høyere utdanning, fastsatt av Kunnskapsdepartementet 30. juni 2006. Forskriften er under revisjon og studenter omfattes av til enhver tid gjeldende forskrift.

Les mer om skikkethet på UiTs nettsider for skikkethet.

Tilrettelegging

Om du har behov for tilrettelegging av praksis sendes søknad til rådgiver for praksis via eDialog. Merk søknaden med saksnummer 2023/330. 

Søknadsfrist:

Studenter på 1. studieår: 9. september.
Studenter på 2. studieår: 1. mai. 

 

For å være praksislærer kreves det godkjent fagutdanning, praktisk-pedagogisk lærerutdanning eller annen lærerutdanning og minimum 3 års praksis som lærer.

Oppgaver og ansvar
Praksislærer har hovedansvaret for planlegging og gjennomføring av praksisopplæring for den enkelte studentgruppe etter gjeldende avtaleverk og universitetets studieplaner. Praksislærerne har sammen med faglærere fra ILP ansvar for veiledning og oppfølging i tråd med føringene i emneplanene.

Studentene skal hele tida møte utfordringer og ha nye læringsmål å strekke seg etter. Det er praksislærerens ansvar å legge til rette for at det sammenlignet med tidligere vurderinger skjer en kontinuerlig videreutvikling hos studentene og at studenten oppfordres til utprøvinger i praksis. Praksislæreren skal være tydelig og konkret i sine vurderinger av hva den enkelte student må arbeide videre med i forhold til praksisopplæringen.

Utfyllende beskrivelser av praksislærer og praksisskolens oppgaver kan leses i håndbok for praksis, se dokumentarkiv på toppen. 

Om veiledning og vurdering

Veiledning og vurdering av studenter i praksis følger retningslinjer som kan leses i Håndbok for praksisstudier GLU. 

Dokument: Vurdering og veiledning i praksisperioden

Vurderingsrapporter: 
Vurderingsrapporten skrives både av praksislærer og student i samme dokument. Dokumentet leveres ferdig utfylt og underskrevet til studenten umiddelbart etter endt praksis på våren. Vurderingsrapporten leveres av studenten senest 10 dager etter endt praksis i eksamenssystemet Wiseflow. 

Lønnskrav for praksislærere
De fleste praksislærere er inne på refusjonsordning, der lønn betales av hovedarbeidsgiver.

 

Oppgaver og ansvar
Som lærerutdanner med ansvar for praksisoppfølging er hovedoppgaven å samarbeide med praksislærer og studentene for å sikre god praksisopplæring. En av hovedoppgavene er å koble sammen relevant teori og praksis gjennom hele studieåret.

Det innebærer blant annet:

Før praksisoppfølging:

  • sette seg inn i emnebeskrivelsen for gjeldende studieår
  • møte studentene før oppfølging på praksisskolen
  • delta på praksisforberedende møter på ILP (se tidspunkt øverst på denne siden)
  • ta kontakt med praksislærer og avtale tidspunkt for oppfølging av studentene

Under praksis:

  • følge opp praksisgruppen på praksisskolen
  • delta i samtaler om tvil om bestått praksis
  • melde fra til praksisadministrasjonen om behov for videre oppfølging av forhold knyttet til den enkelte students/studentgruppens praksisopplæring
  • lese veiledningsdokument som grunnlag for samtale i praksis
  • være en støtte for studentgruppen dersom det er utfordringer på praksisskolen
  • praksisoppfølgingen skal inneholde:
  • observasjon av undervisning til studentene; delta på før- og etterveiledning
  • ha et eget møte med studentene
  • ha et eget møte med praksislærer

Etter praksisperioden:

  • Delta på evalueringsmøter
  • Delta i vurderingsarbeidet av studentene

 

Oppgaver og ansvar
Rektor er leder for sin praksisskole og ansvarlig for at hele skolen inkluderes i å ta imot studenter i praksis. Dette innebærer blant annet:

Før første praksisperiode:

  • velge ut lærere som skal ha praksislærerfunksjon ved skolen
  • sende inn informasjon om praksislærere (navn, fag, trinn antall grupper) til praksisadministrasjonen innen tidsfrist
  • sette seg inn i emneplaner for praksis
  • legge til rette for at praktiske ting som nøkler, datatilgang, oppholdsrom, refleksvester o.l er klart når studentene kommer
  • bistå praksislærere med å tilrettelegge for at studenter kan ha praksis i fordypningsfagene sine
  • delta på samarbeidsmøter på ILP

Under praksisperiodene:

  • gjøre studentene kjent med taushetsplikt og informere om fraværsregler
  • gjennomføre rektors time for hvert studentkull
  • bidra til at studentene får innsikt i skolens egenart, ledelse og organisasjon
  • sørge for at hele skolen blir praksisarena, har et overordnet ansvar for at studentene blir delaktige i skolens fellesoppgaver
  • hovedansvar for å skaffe kvalifisert vikar ved sykdom hos praksislærer. Ved langtidsfravær varsle praksisadministrasjonen ved ILP om dette

Etter praksisperiodene:

  • Gjennomføre evaluering av praksisåret på egen skole
  • Delta på evalueringer/samarbeidsmøter med ILP

Rektortime - skolelederens veiledningstime
I forbindelse med studentenes praksis, skal rektor ha en time med studentene i tillegg til en presentasjon av skolen ved oppstart av praksisperioden.

Innholdet i dette møte vil naturligvis ta utgangspunkt i det den enkelte skoleleder ønsker å fortelle om skolen, men fra UiT/ILP sin side er det ønskelig at spesielle temaer tas opp med studiekullene. Temaene tar utgangspunkt i læringsmålene for gjeldende studieår, og er et supplement til den veiledningen som praksislæreren gir. Ved fravær må faglederen/inspektøren ivareta rektortimen.

I skolelederens samtale med studentene, ønsker vi at disse temaene legges til grunn:

1.studieår:
- Lærerrollen og klasseledelse
- Skolens pedagogiske profil
- Spørsmål fra studentene

2.studieår:
- Hjem-skole samarbeid
- Tilpasset opplæring og spesialundervisning
- Spørsmål fra studentene

3.studieår:
- Skolen som lærende organisasjon
- FoU-arbeid, aksjonslæring og forskning i skolen
- Spørsmål fra studentene

4.studieår:
- Skolens rolle i samfunnet
- Samarbeid om studentenes mastergradsarbeid
- Spørsmål fra studentene

Det er også naturlig at skolens satsningsområder og organisering blir presentert i rektors time.

Studenter ved ILP kan søke om 4 uker praksis i utlandet på høstsemesteret på 4. studieår. Vi har avtale med følgende studiesteder:
Port Elizabeth, Sør-Afrika*
Auckland, New Zealand (krever visum)

Studiesteder merket med * krever egen søknad til vertsinstitusjonen. 

Man kan søke om å ta praksis i utlandet så lenge man innfrir vilkårene som er beskrevet i studieplanen:
- Normert studieprogresjon, altså ingen stryk i emner t.o.m. høstsemester 3.studieår
- Karaktergjennomsnitt C

Til søknaden ber vi også om at studentene utformer en begrunnelse for ønsket om å gjennomføre praksis i utlandet (ca 250 ord/ ½ side).

Studentens individuelle ansvar
- Søke om støtte til Lånekassen
- Bestilling av flyreise
- Reiseforsikring
- Gyldig pass
- Adferd på praksisstedet i tråd med retningslinjer for skikkethet, og som representant for UiT

Felles for avtalene
Avtalene mellom UiT v/ILP og praksisstedene er noe forskjellig utformet med tanke på formell tilknytning og praktisk planlegging i forkant av praksis. Felles for praksisstedene gjelder imidlertid at:
- Praksisoppholdets varighet kvalifiserer for støtte fra Lånekassen til reise og eventuelle skolepenger til vertsinstitusjon.
- ILP støtter studenter som gjennomfører praksisopphold i utlandet med inntil kr 4000,-. Støtten forutsettes å delvis dekke utgifter til eksempelvis bosted, visum og eventuelle vaksiner, og utbetales etterskuddsvis mot reiseregning.

Krav til studenter som er innvilget utenlandspraksis finner du her. 

Praksisrådgiver Linda Halvorsen Lyngedal

linda.halvorsen.lyngedal@uit.no

Tlf 77 64 66 77

Master grunnskolelærer 1-7 Tromsø


I den 5-årige grunnskolelærerutdanningen er praksis en obligatorisk del av studiet. Det gjelder begge programmene i grunnskolelærerutdanninga; GLU 1-7 og GLU 5-10. Målet for praksisstudiene er at lærerstudentene får vokse inn i lærerrollen som nysgjerrig og forskende, i tett samarbeid med praksislærere og faglærere. Praksis er fordelt på 22 uker over fire år. I det femte studieåret er kontakten med praksis knyttet til innhenting av data til masteroppgaven. Gjennomføring av praksis skjer ved grunnskoler som universitetet har en samarbeidsavtale med. Du kan ikke jobbe som vikar når du er i praksis, da praksis skal være veiledet.

Dokumentarkiv

Håndbok for praksis GLU
Utvidet skjema for undervisningsplanlegging

Enkelt skjema for undervisningsplanlegging
Felles praksisreglement ILP 

Årsplan ILP 2023-2024

Taushetserklæring

Gruppeavtale
Varsel om fare for ikke bestått praksis
Mal for midtveisevaluering

Forventningsnotat 1. året

Notat om utviklingsmål
 2. - 4. år
Skjema for undervisningsplanlegging - kun 3. året

Informasjon om vårpraksis 4. året

Vurderingsrapport - 1. studieår

Vurderingsrapport - 2. studieår
Vurderingsrapport - 3. studieår
Vurderingsrapport - 4. studieår

 

Praksisemner og emneplaner
Følgende praksisemner går studieåret 2023-2024:
LER-1601 Praksis 1. studieår. Lærerutdanning 1.-7. trinn - 0 stp
LER-1602 Praksis 2. studieår. Lærerutdanning 1.-7. trinn - 0 stp
LER-2600 Praksis 3. studieår. Lærerutdanning 1.-7. trinn - 0 stp
LER-3600 Praksis 4. studieår. Lærerutdanning 1.-7. trinn - 0 stp

Plan over møter og praksisperioder høsten 2023
Tabellen under viser hvilke uker det er praksisforberedende møte (M) og praksis (P). 

Årsplan for praksis 2023-2024 GLU1-7 og 5-10


Praksisforberedende møte er for studenter, praksislærer og faglærere. Datoene er som følger:
LER-1601 (1.år): Mandag 23.10.23, kl 14.15-15.30. 
LER-1602 (2.år): Torsdag 28.09.23, kl 14.15-15.30.
LER-2600 (3.år): Tirsdag 03.10.23, kl 14.15-15.30.
LER-3600 (4.år): Mandag 02.10.23, kl 14.15-15.30.

Studenter som har behov for tilpasning av praksis (geografi) og kan dokumentere behov for tilpasning gitt visse kriterier må søke om dette via eDialog. Merk søknaden med saksnummer 2023/330.

 

Studieplan
Oppbygning og fullstendig studieplan finnes på studiesidene til UiT (https://uit.no/utdanning/program/280330/grunnskolelaererutdanning_for_1_-7_trinn_-_master)

1. studieår: praksis på 3. - 4. trinn

2. studieår: praksis på 1. - 2. trinn

3. studieår: praksis på 5. -- 7. trinn

4. studieår: praksis på alle trinn. Studenter med nybegynneropplæring som masterfag, skal ha praksis på 1. - 2. trinn.

Ansvar og oppgaver i praksis: 
For- og etterarbeid til praksis er en obligatorisk del av lærerutdanningen. Hver student har ansvar for aktiv deltakelse i planlegging, gjennomføring og etterarbeid knyttet til denne. På praksisskolen skal studenten alene eller sammen med medstudenter planlegge, gjennomføre og vurdere undervisning under veiledning av praksislærer og faglærer. Studentene skal delta i og få kunnskap om ulike arbeidsoppgaver utover undervisning som er knyttet til læreryrket og få kunnskap om skolen som organisasjon og samfunnsinstitusjon og lærerens rettigheter og plikter. Studentene skal følge praksislærerens arbeidstidsordning og må påregne lange arbeidsdager. Kjernetid på skolen er kl 08:00 – 16:00. I tillegg kommer tid til egne forberedelser. Etter endt praksis skal studenten levere underskrevet vurderingsrapport i eksamenssystemet Wiseflow. Det går fint med digital underskrift. Vurderingsrapporten leveres senest 10 dager etter siste dag i praksis. Dersom du får problemer med å overholde fristen, må du ta kontakt med eksamensgruppa på ILP. 

Skikkethet
Skikkethetsvurdering skal inngå i en helhetsvurdering av studentens faglige, pedagogiske og personlige forutsetninger for å kunne fungere som lærer, jf. Forskrift om skikkethetsvurdering i  høyere utdanning, fastsatt av Kunnskapsdepartementet 30. juni 2006. Forskriften er under revisjon og studenter omfattes av til enhver tid gjeldende forskrift.

Les mer om skikkethet på UiTs nettsider for skikkethet.

Tilrettelegging
Om du har behov for tilrettelegging av praksis f.eks. i forbindelse med omsorg av små barn, toppidrett eller andre årsaker kan du sende oss en henvedelse her så vil vi ta kontakt med deg.

Søknadsfrister:
Studenter på 1. studieår: 15. september
Studenter på 2.-4. studieår: 1. mai.


For å være praksislærer kreves det godkjent fagutdanning, praktisk-pedagogisk lærerutdanning eller annen lærerutdanning og minimum 3 års praksis som lærer.

Oppgaver og ansvar
Praksislærer har hovedansvaret for planlegging og gjennomføring av praksisopplæring for den enkelte studentgruppe etter gjeldende avtaleverk og universitetets studieplaner. Praksislærerne har sammen med faglærere fra ILP ansvar for veiledning og oppfølging i tråd med føringene i emneplanene.

Studentene skal hele tida møte utfordringer og ha nye læringsmål å strekke seg etter. Det er praksislærerens ansvar å legge til rette for at det sammenlignet med tidligere vurderinger skjer en kontinuerlig videreutvikling hos studentene og at studenten oppfordres til utprøvinger i praksis. Praksislæreren skal være tydelig og konkret i sine vurderinger av hva den enkelte student må arbeide videre med i forhold til praksisopplæringen.

Om veiledning og vurdering

Veiledning og vurdering av studenter i praksis følger retningslinjer som kan leses i Håndbok for praksisstudier GLU.

Dokument: Vurdering og veiledning i praksisperioden

Lønnskrav for praksislærere
Praksislærere er inne på refusjonsordning, der lønn betales av hovedarbeidsgiver.

Oppgaver og ansvar
Som lærerutdanner med ansvar for praksisoppfølging er hovedoppgaven å samarbeide med praksislærer og studentene for å sikre god praksisopplæring. En av hovedoppgavene er å koble sammen relevant teori og praksis gjennom hele studieåret.

Det innebærer blant annet:

Før praksisoppfølging:

  • sette seg inn i emnebeskrivelsen for gjeldende studieår
  • møte studentene før oppfølging på praksisskolen
  • delta på praksisforberedende møter på ILP (se tidspunkt øverst på denne siden)
  • ta kontakt med praksislærer og avtale tidspunkt for oppfølging av studentene

Under praksis:

  • følge opp praksisgruppen på praksisskolen
  • delta i samtaler om tvil om bestått praksis
  • melde fra til praksisadministrasjonen om behov for videre oppfølging av forhold knyttet til den enkelte students/studentgruppens praksisopplæring
  • lese veiledningsdokument som grunnlag for samtale i praksis
  • være en støtte for studentgruppen dersom det er utfordringer på praksisskolen
  • praksisoppfølgingen skal inneholde:
  • observasjon av undervisning til studentene; delta på før- og etterveiledning
  • ha et eget møte med studentene
  • ha et eget møte med praksislærer

Etter praksisperioden:

  • Delta på evalueringsmøter på campus 
  • Delta i vurderingsarbeidet av studentene - være sensor i Wiseflow på vurderingsrapporten fra praksis

 

Oppgaver og ansvar
Rektor er leder for sin praksisskole og ansvarlig for at hele skolen inkluderes i å ta imot studenter i praksis. Dette innebærer blant annet:

Før første praksisperiode:

  • velge ut lærere som skal ha praksislærerfunksjon ved skolen
  • sende inn informasjon om praksislærere (navn, fag, trinn antall grupper) til praksisadministrasjonen innen tidsfrist
  • sette seg inn i emneplaner for praksis
  • legge til rette for at praktiske ting som nøkler, datatilgang, oppholdsrom, refleksvester o.l er klart når studentene kommer
  • bistå praksislærere med å tilrettelegge for at studenter kan ha praksis i fordypningsfagene sine
  • delta på samarbeidsmøter på ILP

Under praksisperiodene:

  • gjøre studentene kjent med taushetsplikt og informere om fraværsregler
  • gjennomføre rektors time for hvert studentkull
  • bidra til at studentene får innsikt i skolens egenart, ledelse og organisasjon
  • sørge for at hele skolen blir praksisarena, har et overordnet ansvar for at studentene blir delaktige i skolens fellesoppgaver
  • hovedansvar for å skaffe kvalifisert vikar ved sykdom hos praksislærer. Ved langtidsfravær varsle praksisadministrasjonen ved ILP om dette

Etter praksisperiodene:

  • Gjennomføre evaluering av praksisåret på egen skole
  • Delta på evalueringer/samarbeidsmøter med ILP

Rektortime - skolelederens veiledningstime
I forbindelse med studentenes praksis, skal rektor ha en time med studentene i tillegg til en presentasjon av skolen ved oppstart av praksisperioden.

Innholdet i dette møte vil naturligvis ta utgangspunkt i det den enkelte skoleleder ønsker å fortelle om skolen, men fra UiT/ILP sin side er det ønskelig at spesielle temaer tas opp med studiekullene. Temaene tar utgangspunkt i læringsmålene for gjeldende studieår, og er et supplement til den veiledningen som praksislæreren gir. Ved fravær må faglederen/inspektøren ivareta rektortimen.

I skolelederens samtale med studentene, ønsker vi at disse temaene legges til grunn:

1.studieår:
- Lærerrollen og klasseledelse
- Skolens pedagogiske profil
- Spørsmål fra studentene

2.studieår:
- Hjem-skole samarbeid
- Tilpasset opplæring og spesialundervisning
- Spørsmål fra studentene

3.studieår:
- Skolen som lærende organisasjon
- FoU-arbeid, aksjonslæring og forskning i skolen
- Spørsmål fra studentene

4.studieår:
- Skolens rolle i samfunnet
- Samarbeid om studentenes mastergradsarbeid
- Spørsmål fra studentene

Det er også naturlig at skolens satsningsområder og organisering blir presentert i rektors time.


 

 

Praksis i utlandet

Studenter ved ILP kan søke om 4 uker praksis i utlandet på høstsemesteret på 4. studieår. Vi har avtale med følgende studiesteder:

- Port Elizabeth, Sør-Afrika*
- Auckland, New Zealand (krever visum)

Studiesteder merket med * krever egen søknad til vertsinstitusjonen. 

Man kan søke om å ta praksis i utlandet så lenge man innfrir vilkårene som er beskrevet i studieplanen:
- Normert studieprogresjon, altså ingen stryk i emner t.o.m. høstsemester 3.studieår
- Karaktergjennomsnitt C

Til søknaden ber vi også om at studentene utformer en begrunnelse for ønsket om å gjennomføre praksis i utlandet (ca 250 ord/ ½ side).

Studentens individuelle ansvar
- Søke om støtte til Lånekassen
- Bestilling av flyreise
- Reiseforsikring
- Gyldig pass
- Adferd på praksisstedet i tråd med retningslinjer for skikkethet, og som representant for UiT

Felles for avtalene
Avtalene mellom UiT v/ILP og praksisstedene er noe forskjellig utformet med tanke på formell tilknytning og praktisk planlegging i forkant av praksis. Felles for praksisstedene gjelder imidlertid at:
- Praksisoppholdets varighet kvalifiserer for støtte fra Lånekassen til reise og eventuelle skolepenger til vertsinstitusjon.
- ILP støtter studenter som gjennomfører praksisopphold i utlandet med inntil kr 4000,-. Støtten forutsettes å delvis dekke utgifter til eksempelvis bosted, visum og eventuelle vaksiner, og utbetales etterskuddsvis mot reiseregning.

Krav til studenter som er innvilget utenlandspraksis finner du her. 

Praksiskonsulent: 
Linda Halvorsen Lyngedal
linda.halvorsen.lyngedal@uit.no

776 46677

Master grunnskolelærer 1-7 Alta


I den 5-årige grunnskolelærerutdanningen er praksis en obligatorisk del av studiet. Det gjelder begge programmene i grunnskolelærerutdanninga; GLU 1-7 og GLU 5-10. Målet for praksisstudiene er at lærerstudentene får vokse inn i lærerrollen som nysgjerrig og forskende, i tett samarbeid med praksislærere og faglærere. Praksis er fordelt på 22 uker over fire år. I det femte studieåret er kontakten med praksis knyttet til innhenting av data til masteroppgaven. Gjennomføring av praksis skjer ved grunnskoler som universitetet har en samarbeidsavtale med. Praksis gjennomføres i grupper på inntil 4 studenter.


Mer detaljert informasjonen om innhold fra denne siden kan leses i 2023-2024 Håndbok for praksisstudier Alta - Tromsø - GLU Fleks

Dokumentarkiv: 
Dokument for undervisningsplanlegging og veiledning
Enkelt skjema for undervisningsplanlegging

Utvidet skjema for undervisningsplanlegging GLU.docx

Felles praksisreglement ILP - versjon H2021.pdf
Taushetserklæring
Gruppeavtale
Mal midtveisvurdering GLU

2023-2024 Håndbok for praksisstudier Alta - Tromsø - GLU Fleks

Utviklingsmål MAL.docx

Forventningsnotat 1. året

Utvidet skjema for undervisningsplanlegging GLU.docx

Vurderingsrapporter: 
1-7 Vurderingsrapport 1.år Alta.docx

1-7 Vurderingsrapport 2.år Alta.docx

1-7 Vurderingsrapport 3.år Alta.docx

1-7Vurderingsrapport 4.år Alta.docx

Praksisemner og emneplaner
Følgende praksisemner går studieåret 2022-2023:
LER 1611 Praksis 1.studieår. Lærerutdanning 1.-7.trinn - 0 stp

LER-1612 Praksis 2. studieår. Lærerutdanning 1.-7. trinn - 0 stp

LER-2610 Praksis 3. studieår. Lærerutdanning 1.-7. trinn - 0 stp

LER-3610 Praksis 4. studieår. Lærerutdanning 1.-7. trinn - 0 stp

Plan over praksisperioder 2022-2023
1.studieår 1-7 og 5-10: 41 + 10,11,12. I Tillegg kommer ITP (introduksjon til praksis) i uke 39

2.studieår 1-7 og 5-10: Uke 41,42,43 + 10,11,12

3.studieår 1-7 og 5-10: Uke 45,46 + 4,5,6,7

4.studieår 1-7 og 5-10: Uke 44,45,46,47 + 14,15

Lenke til årsplan

 

Studieplan
Oppbygning og fullstendig studieplan finnes på studiesidene til UiT Studieplan

1. studieår: praksis på 3. - 4. trinn

2. studieår: praksis på 1. - 2. trinn

3. studieår: praksis på 4. -- 7. trinn

4. studieår: praksis på 2.- 7.trinn

Ansvar og oppgaver i praksis: 
For- og etterarbeid til praksis er en obligatorisk del av lærerutdanningen. Hver student har ansvar for aktiv deltakelse i planlegging, gjennomføring og etterarbeid knyttet til denne. På praksisskolen skal studenten alene eller sammen med medstudenter planlegge, gjennomføre og vurdere undervisning under veiledning av praksislærer og faglærer. Studentene skal delta i og få kunnskap om ulike arbeidsoppgaver utover undervisning som er knyttet til læreryrket og få kunnskap om skolen som organisasjon og samfunnsinstitusjon og lærerens rettigheter og plikter. Studentene skal følge praksislærerens arbeidstidsordning og må påregne lange arbeidsdager. Kjernetid på skolen er kl 08:00 – 16:00. I tillegg kommer tid til egne forberedelser.

Skikkethet
Skikkethetsvurdering skal inngå i en helhetsvurdering av studentens faglige, pedagogiske og personlige forutsetninger for å kunne fungere som lærer, jf. Forskrift om skikkethetsvurdering i  høyere utdanning, fastsatt av Kunnskapsdepartementet 30. juni 2006. Forskriften er under revisjon og studenter omfattes av til enhver tid gjeldende forskrift.

Les mer om skikkethet på UiTs nettsider for skikkethet.

Tilrettelegging
Om du har behov for tilrettelegging av praksis sendes søknad via edialog 

Søknadsfrister:
Studenter på 1. studieår: 15. september
Studenter på 2.-4. studieår: 1. mai.

Vurderingsrapporter: 
1-7 Vurderingsrapport 1.år Alta.docx

1-7 Vurderingsrapport 2.år Alta.docx

1-7 Vurderingsrapport 3.år Alta.docx

1-7Vurderingsrapport 4.år Alta.docx

Oppgaver og ansvar
Praksislærer har hovedansvaret for planlegging og gjennomføring av praksisopplæring for den enkelte studentgruppe etter gjeldende avtaleverk og universitetets studieplaner. Praksislærerne har sammen med faglærere fra ILP ansvar for veiledning og oppfølging i tråd med føringene i emneplanene.

Studentene skal hele tida møte utfordringer og ha nye læringsmål å strekke seg etter. Det er praksislærerens ansvar å legge til rette for at det sammenlignet med tidligere vurderinger skjer en kontinuerlig videreutvikling hos studentene og at studenten oppfordres til utprøvinger i praksis. Praksislæreren skal være tydelig og konkret i sine vurderinger av hva den enkelte student må arbeide videre med i forhold til praksisopplæringen.

Utfyllende beskrivelser av praksislærer og praksisskolens oppgaver kan leses i håndbok for praksis

 

 

Om veiledning og vurdering

Veiledning og vurdering av studenter i praksis følger retningslinjer som kan leses i håndbok for praksis

Vurderingsrapporter: 
1-7 Vurderingsrapport 1.år Alta.docx

1-7 Vurderingsrapport 2.år Alta.docx

1-7 Vurderingsrapport 3.år Alta.docx

1-7Vurderingsrapport 4.år Alta.docx

 

Lønnskrav for praksislærere
Praksislærere for studenter ved campus  Alta er inne på refusjonsordning, der lønn betales av hovedarbeidsgiver. 

Oppgaver og ansvar
Som lærerutdanner med ansvar for praksisoppfølging er hovedoppgaven å samarbeide med praksislærer, studenter samt rådgiver for praksis for å sikre god praksisopplæring. En av hovedoppgavene er å koble sammen relevant teori og praksis gjennom hele studieåret.

Det innebærer blant annet:

Før praksisoppfølging:

  • sette seg inn i emnebeskrivelsen for gjeldende studieår
  • møte studentene før oppfølging på praksisskolen
  • delta på praksisforberedende møter på ILP 
  • ta kontakt med praksislærer og avtale tidspunkt for oppfølging av studentene

Under praksis:

  • følge opp praksisgruppen på praksisskolen
  • delta i samtaler om tvil om bestått praksis
  • melde fra til praksisadministrasjonen om behov for videre oppfølging av forhold knyttet til den enkelte students/studentgruppens praksisopplæring
  • lese veiledningsdokument som grunnlag for samtale i praksis
  • være en støtte for studentgruppen dersom det er utfordringer på praksisskolen
  • praksisoppfølgingen skal inneholde:
  • observasjon av undervisning til studentene; delta på før- og etterveiledning
  • ha et eget møte med studentene
  • ha et eget møte med praksislærer

Etter praksisperioden:

  • Delta på evalueringsmøter på campus (se tidspunkt øverst på denne siden)
  • Delta i vurderingsarbeidet av studentene

 

Oppgaver og ansvar
Rektor er leder for sin praksisskole og ansvarlig for at hele skolen inkluderes i å ta imot studenter i praksis. Dette innebærer blant annet:

Før første praksisperiode:

  • velge ut lærere som skal ha praksislærerfunksjon ved skolen
  • sende inn informasjon om praksislærere (navn, fag, trinn antall grupper) til praksisadministrasjonen innen tidsfrist
  • sette seg inn i emneplaner for praksis
  • legge til rette for at praktiske ting som nøkler, datatilgang, oppholdsrom, refleksvester o.l er klart når studentene kommer
  • bistå praksislærere med å tilrettelegge for at studenter kan ha praksis i fordypningsfagene sine
  • delta på samarbeidsmøter på ILP

Under praksisperiodene:

  • gjøre studentene kjent med taushetsplikt og informere om fraværsregler
  • gjennomføre rektors time for hvert studentkull
  • bidra til at studentene får innsikt i skolens egenart, ledelse og organisasjon
  • sørge for at hele skolen blir praksisarena, har et overordnet ansvar for at studentene blir delaktige i skolens fellesoppgaver
  • hovedansvar for å skaffe kvalifisert vikar ved sykdom hos praksislærer. Ved langtidsfravær varsle praksisadministrasjonen ved ILP om dette

Etter praksisperiodene:

  • Gjennomføre evaluering av praksisåret på egen skole
  • Delta på evalueringer/samarbeidsmøter med ILP

Rektortime - skolelederens veiledningstime
I forbindelse med studentenes praksis, skal rektor ha en time med studentene i tillegg til en presentasjon av skolen ved oppstart av praksisperioden.

Innholdet i dette møte vil naturligvis ta utgangspunkt i det den enkelte skoleleder ønsker å fortelle om skolen, men fra UiT/ILP sin side er det ønskelig at spesielle temaer tas opp med studiekullene. Temaene tar utgangspunkt i læringsmålene for gjeldende studieår, og er et supplement til den veiledningen som praksislæreren gir. Ved fravær må faglederen/inspektøren ivareta rektortimen.

I skolelederens samtale med studentene, ønsker vi at disse temaene legges til grunn:

1.studieår:
- Lærerrollen og klasseledelse
- Skolens pedagogiske profil
- Spørsmål fra studentene

2.studieår:
- Hjem-skole samarbeid
- Tilpasset opplæring og spesialundervisning
- Spørsmål fra studentene

3.studieår:
- Skolen som lærende organisasjon
- FoU-arbeid, aksjonslæring og forskning i skolen
- Spørsmål fra studentene

4.studieår:
- Skolens rolle i samfunnet
- Samarbeid om studentenes mastergradsarbeid
- Spørsmål fra studentene

Det er også naturlig at skolens satsningsområder og organisering blir presentert i rektors time.



 

Praksis i utlandet

Studenter ved ILP kan søke om 4 uker praksis i utlandet på vårsemesteret på 3. studieår. Vi har avtale med følgende studiesteder:

Port Elizabeth, Sør-Afrika*
Auckland, New Zealand (krever visum)

Studiesteder merket med * krever egen søknad til vertsinstitusjonen. 

Man kan søke om å ta praksis i utlandet så lenge man innfrir vilkårene som er beskrevet i studieplanen:
- Normert studieprogresjon, altså ingen stryk i emner t.o.m. høstsemester 3.studieår
- Karaktergjennomsnitt C

Til søknaden ber vi også om at studentene utformer en begrunnelse for ønsket om å gjennomføre praksis i utlandet (ca 250 ord/ ½ side).

Studentens individuelle ansvar
- Søke om støtte til Lånekassen
- Bestilling av flyreise
- Reiseforsikring
- Gyldig pass
- Adferd på praksisstedet i tråd med retningslinjer for skikkethet, og som representant for UiT

Felles for avtalene
Avtalene mellom UiT v/ILP og praksisstedene er noe forskjellig utformet med tanke på formell tilknytning og praktisk planlegging i forkant av praksis. Felles for praksisstedene gjelder imidlertid at:
- Praksisoppholdets varighet kvalifiserer for støtte fra Lånekassen til reise og eventuelle skolepenger til vertsinstitusjon.
- ILP støtter studenter som gjennomfører praksisopphold i utlandet med inntil kr 4000,-. Støtten forutsettes å delvis dekke utgifter til eksempelvis bosted, visum og eventuelle vaksiner, og utbetales etterskuddsvis mot reiseregning.

Krav til studenter som er innvilget utenlandspraksis finner du her.

Eva Mikkelsen
Seniorrådgiver, Grunnskolelærerutdanning 1-7 og 5-10 i Alta
Telefon: 78450273
eva.mikkelsen@uit.no

For henvendelser angående tilrettelegging kan du sende henvendelsen via edialog 

Master grunnskolelærer for 5. til 10. trinn er en femårig utdanning som tilbys både campus i Tromsø og Alta. Velg aktuelt campus for nærmere informasjon om praksis ved våre to campus.

Master grunnskolelærer 5-10 Tromsø


I den 5-årige grunnskolelærerutdanningen er praksis en obligatorisk del av studiet. Det gjelder begge programmene i grunnskolelærerutdanninga; GLU 1-7 og GLU 5-10. Målet for praksisstudiene er at lærerstudentene får vokse inn i lærerrollen som nysgjerrig og forskende, i tett samarbeid med praksislærere og faglærere. Praksis er fordelt på 22 uker over fire år. I det femte studieåret er kontakten med praksis knyttet til innhenting av data til masteroppgaven Gjennomføring av praksis skjer ved grunnskoler som universitetet har en samarbeidsavtale med.  Du kan ikke jobbe som vikar når du er i praksis, da praksis skal være veiledet.

Dokumentarkiv

Håndbok for praksis GLU 2023-2024

Utvidet skjema for undervisningsplanlegging
Enkelt skjema for undervisningsplanlegging

Skjema for undervisningsplanlegging - kun for 3. året

Felles praksisreglement for profesjonsutdanningene ved ILP

Årsplan ILP 2023-2024
Taushetserklæring
Gruppeavtale
Mal for midtveisevaluering

Varsel om fare for ikke bestått praksis

Forventningsnotat 1. året

Notat om utviklingsmål 2.-4. studieår

Informasjon om vårpraksis 4. året

Vurderingsrapport - 1. studieår
Vurderingsrapport - 2. studieår
Vurderingsrapport - 3. studieår
Vurderingsrapport - 4. studieår

 

Praksisemner og emneplaner
Følgende praksisemner går 2023-2024:
LER-1651 Praksis 1. studieår. Lærerutdanning 5.-10. trinn - 0 stp
LER-1652 Praksis 2. studieår. Lærerutdanning 5.-10. trinn - 0 stp
LER-2650 Praksis 3. studieår. Lærerutdanning 5.-10. trinn - 0 stp
LER-3650 Praksis 4. studieår. Lærerutdanning 5.-10. trinn - 0 stp

Plan over møter og praksisperioder høsten 2023
Tabellen under viser hvilken uke det er praksisforberedende møte (M) og praksis (P).

Praksisforberedende møte er for studenter, praksislærer og faglærere. Datoene er som følger:
LER-1651 (1.år): Torsdag 26.10.23, kl 14.15-15.45. 
LER-1652 (2.år): Mandag 09.10.23, kl 14.15-15.45.
LER-2650 (3.år): Mandag 02.10.23, kl 14.15-15.45.
LER-3650 (4.år): Tirsdag 03.10.23, kl 14.15-15.45.

 

Studenter som har behov for tilpasning av praksis (geografi) og kan dokumentere behov for tilpasning gitt visse kriterier må søke om dette via eDialog. Merk søknaden med saksnummer 2023/330. 

 

Ansvar og oppgaver i praksis: 
For- og etterarbeid til praksis er en obligatorisk del av lærerutdanningen. Hver student har ansvar for aktiv deltakelse i planlegging, gjennomføring og etterarbeid knyttet til denne. På praksisskolen skal studenten alene eller sammen med medstudenter planlegge, gjennomføre og vurdere undervisning under veiledning av praksislærer og faglærer. Studentene skal følge praksislærerens arbeidstidsordning og må påregne lange arbeidsdager. Kjernetid på skolen er kl 08:00 – 16:00. I tillegg kommer tid til egne forberedelser.

Etter endt praksis skal studenten levere underskrevet vurderingsrapport i eksamenssystemet Wiseflow. Det går fint med digital underskrift. Vurderingsrapporten leveres senest 10 dager etter siste dag i praksis. Dersom du får problemer med å overholde fristen, må du ta kontakt med eksamensgruppa på ILP. 

Skikkethet
Skikkethetsvurdering skal inngå i en helhetsvurdering av studentens faglige, pedagogiske og personlige forutsetninger for å kunne fungere som lærer, jf. Forskrift om skikkethetsvurdering i  høyere utdanning, fastsatt av Kunnskapsdepartementet 30. juni 2006. Forskriften er under revisjon og studenter omfattes av til enhver tid gjeldende forskrift.

Les mer om skikkethet på UiTs nettsider for skikkethet.

Tilrettelegging
Om du har behov for tilrettelegging av praksis f.eks. i forbindelse med omsorg av små barn, toppidrett eller andre årskaer kan du sende oss en henvendelse via eDialog så vil vi ta kontakt med deg.

Søknadsfrister:
Studenter på 1. studieår: 15. september
Studenter på 2.-4. studieår: 1. mai.

 


For å være praksislærer kreves det godkjent fagutdanning, praktisk-pedagogisk lærerutdanning eller annen lærerutdanning og minimum 3 års praksis som lærer.

Oppgaver og ansvar
Praksislærer har hovedansvaret for planlegging og gjennomføring av praksisopplæring for den enkelte studentgruppe etter gjeldende avtaleverk og universitetets studieplaner. Praksislærerne har sammen med faglærere fra ILP ansvar for veiledning og oppfølging i tråd med føringene i emneplanene.

Studentene skal hele tida møte utfordringer og ha nye læringsmål å strekke seg etter. Det er praksislærerens ansvar å legge til rette for at det sammenlignet med tidligere vurderinger skjer en kontinuerlig videreutvikling hos studentene og at studenten oppfordres til utprøvinger i praksis. Praksislæreren skal være tydelig og konkret i sine vurderinger av hva den enkelte student må arbeide videre med i forhold til praksisopplæringen.

Utfyllende beskrivelser av praksislærer og praksisskolens oppgaver kan leses i Håndbok for praksisopplæring.

Om veiledning og vurdering

Veiledning og vurdering av studenter i praksis følger retningslinjer som kan leses i Håndbok for praksisstudier, se dokumentarkiv øverst.

Dokument: Vurdering og veiledning i praksisperioden

 

Lønnskrav for praksislærere
Praksislærere er inne på refusjonsordning, der lønn betales av hovedarbeidsgiver.

Oppgaver og ansvar
Som lærerutdanner med ansvar for praksisoppfølging er hovedoppgaven å samarbeide med praksislærer og studentene for å sikre god praksisopplæring. En av hovedoppgavene er å koble sammen relevant teori og praksis gjennom hele studieåret.

 

 

Det innebærer blant annet:

Før praksisoppfølging:

  • sette seg inn i emnebeskrivelsen for gjeldende studieår
  • møte studentene før oppfølging på praksisskolen
  • delta på praksisforberedende møter på ILP (se tidspunkt øverst på denne siden)
  • ta kontakt med praksislærer og avtale tidspunkt for oppfølging av studentene

Under praksis:

  • følge opp praksisgruppen på praksisskolen
  • delta i samtaler om tvil om bestått praksis
  • melde fra til praksisadministrasjonen om behov for videre oppfølging av forhold knyttet til den enkelte students/studentgruppens praksisopplæring
  • lese veiledningsdokument som grunnlag for samtale i praksis
  • være en støtte for studentgruppen dersom det er utfordringer på praksisskolen
  • praksisoppfølgingen skal inneholde:
  • observasjon av undervisning til studentene; delta på før- og etterveiledning
  • ha et eget møte med studentene
  • ha et eget møte med praksislærer

Etter praksisperioden:

  • Delta på evalueringsmøter på campus (se tidspunkt øverst på denne siden)
  • Delta i vurderingsarbeidet av studentene

 

Oppgaver og ansvar
Rektor er leder for sin praksisskole og ansvarlig for at hele skolen inkluderes i å ta imot studenter i praksis. Dette innebærer blant annet:

Før første praksisperiode:

  • velge ut lærere som skal ha praksislærerfunksjon ved skolen
  • sende inn informasjon om praksislærere (navn, fag, trinn antall grupper) til praksisadministrasjonen innen tidsfrist
  • sette seg inn i emneplaner for praksis
  • legge til rette for at praktiske ting som nøkler, datatilgang, oppholdsrom, refleksvester o.l er klart når studentene kommer
  • bistå praksislærere med å tilrettelegge for at studenter kan ha praksis i fordypningsfagene sine
  • delta på samarbeidsmøter på ILP

Under praksisperiodene:

  • gjøre studentene kjent med taushetsplikt og informere om fraværsregler
  • gjennomføre rektors time for hvert studentkull
  • bidra til at studentene får innsikt i skolens egenart, ledelse og organisasjon
  • sørge for at hele skolen blir praksisarena, har et overordnet ansvar for at studentene blir delaktige i skolens fellesoppgaver
  • hovedansvar for å skaffe kvalifisert vikar ved sykdom hos praksislærer. Ved langtidsfravær varsle praksisadministrasjonen ved ILP om dette

Etter praksisperiodene:

  • Gjennomføre evaluering av praksisåret på egen skole
  • Delta på evalueringer/samarbeidsmøter med ILP

Rektortime - skolelederens veiledningstime
I forbindelse med studentenes praksis, skal rektor ha en time med studentene i tillegg til en presentasjon av skolen ved oppstart av praksisperioden.

Innholdet i dette møte vil naturligvis ta utgangspunkt i det den enkelte skoleleder ønsker å fortelle om skolen, men fra UiT/ILP sin side er det ønskelig at spesielle temaer tas opp med studiekullene. Temaene tar utgangspunkt i læringsmålene for gjeldende studieår, og er et supplement til den veiledningen som praksislæreren gir. Ved fravær må faglederen/inspektøren ivareta rektortimen.

I skolelederens samtale med studentene, ønsker vi at disse temaene legges til grunn:

1.studieår:
- Lærerrollen og klasseledelse
- Skolens pedagogiske profil
- Spørsmål fra studentene

2.studieår:
- Hjem-skole samarbeid
- Tilpasset opplæring og spesialundervisning
- Spørsmål fra studentene

3.studieår:
- Skolen som lærende organisasjon
- FoU-arbeid, aksjonslæring og forskning i skolen
- Spørsmål fra studentene

4.studieår:
- Skolens rolle i samfunnet
- Samarbeid om studentenes mastergradsarbeid
- Spørsmål fra studentene

Det er også naturlig at skolens satsningsområder og organisering blir presentert i rektors time.


 

 

Studenter ved ILP kan søke om 4 uker praksis i utlandet på høstsemesteret på 4. studieår. Vi har avtale med følgende studiesteder:

Port Elizabeth, Sør-Afrika*
Auckland, New Zealand (krever visum)

Studiesteder merket med * krever egen søknad til vertsinstitusjonen. 

Man kan søke om å ta praksis i utlandet så lenge man innfrir vilkårene som er beskrevet i studieplanen:
- Normert studieprogresjon, altså ingen stryk i emner t.o.m. høstsemester 3.studieår
- Karaktergjennomsnitt C

Til søknaden ber vi også om at studentene utformer en begrunnelse for ønsket om å gjennomføre praksis i utlandet (ca 250 ord/ ½ side).

Studentens individuelle ansvar
- Søke om støtte til Lånekassen
- Bestilling av flyreise
- Reiseforsikring
- Gyldig pass
- Adferd på praksisstedet i tråd med retningslinjer for skikkethet, og som representant for UiT

Felles for avtalene
Avtalene mellom UiT v/ILP og praksisstedene er noe forskjellig utformet med tanke på formell tilknytning og praktisk planlegging i forkant av praksis. Felles for praksisstedene gjelder imidlertid at:
- Praksisoppholdets varighet kvalifiserer for støtte fra Lånekassen til reise og eventuelle skolepenger til vertsinstitusjon.
- ILP støtter studenter som gjennomfører praksisopphold i utlandet med inntil kr 4000,-. Støtten forutsettes å delvis dekke utgifter til eksempelvis bosted, visum og eventuelle vaksiner, og utbetales etterskuddsvis mot reiseregning.

Krav til studenter som er innvilget utenlandspraksis finner du her. 

Praksisrådgiver: 
Steffen Zahl Johnsen
steffen.z.johnsen@uit.no

776 48388

Master grunnskolelærer 5-10 Alta


 I den 5-årige grunnskolelærerutdanningen er praksis en obligatorisk del av studiet. Det gjelder begge programmene i grunnskolelærerutdanninga; GLU 1-7 og GLU 5-10. Målet for praksisstudiene er at lærerstudentene får vokse inn i lærerrollen som nysgjerrig og forskende, i tett samarbeid med praksislærere og faglærere. Praksis er fordelt på 22 uker over fire år. I det femte studieåret er kontakten med praksis knyttet til innhenting av data til masteroppgaven Gjennomføring av praksis skjer ved grunnskoler som universitetet har en samarbeidsavtale med. Praksis gjennomføres i grupper på inntil 4 studenter.

Mye av informasjonen på denne siden er hentet fra  Håndbok for praksis GLU 2023-2024

 

Dokumentarkiv: 

Håndbok for praksis GLU 2023-2024

Utvidet skjema for undervisningsplanlegging
Enkelt skjema for undervisningsplanlegging

Felles praksisreglement for profesjonsutdanningene ved ILP
Taushetserklæring
Gruppeavtale
Mal midtveisvurdering GLU

Utviklingsmål MAL.docx

Forventningsnotat 1. året

Vurderingsrapport 1.år 5-10 Alta.docx

Vurderingsrapport 2.år 5-10 Alta.docx

Vurderingsrapport 3.år 5-10 Alta.docx

Vurderingsrapport 4.år 5-10 Alta.docx

Praksisemner og emneplaner
Følgende praksisemner går studieåret 2022-2023:

LER-1661 Praksis 1.studieår. Lærerutdanning 5.-10.trinn - 0 stp

LER-1662 Praksis 2.studieår. Lærerutdanning 5.-10.trinn - 0 stp

LER-2660 Praksis 3. studieår. Lærerutdanning 5.-10.trinn - 0 stp

LER-3660 Praksis 4.studieår. Lærerutdanning 5.-10.trinn - 0 stp

Plan over praksisperioder 2022-2023
1.studieår
1-7 og 5-10: Uke 41 + 9,10,11. I tillegg kommer ITP (introduksjon til praksis) i uke 39

2.studieår 1-7 og 5-10: Uke 41,42,43 + 10,11,12

3.studieår 1-7 og 5-10: Uke 45,46 + 4,5,6,7

4.studieår 1-7 og 5-10: Uke 44,45,46,47 + 14,15

Lenke til årsplan 

Studieplan
Oppbygning og fullstendig studieplan finnes på studiesidene til UiT Studieplan

 

Ansvar og oppgaver i praksis: 
For- og etterarbeid til praksis er en obligatorisk del av lærerutdanningen. Hver student har ansvar for aktiv deltakelse i planlegging, gjennomføring og etterarbeid knyttet til denne. På praksisskolen skal studenten alene eller sammen med medstudenter planlegge, gjennomføre og vurdere undervisning under veiledning av praksislærer og faglærer. Studentene skal delta i og få kunnskap om ulike arbeidsoppgaver utover undervisning som er knyttet til læreryrket og få kunnskap om skolen som organisasjon og samfunnsinstitusjon og lærerens rettigheter og plikter. Studentene skal følge praksislærerens arbeidstidsordning og må påregne lange arbeidsdager. Kjernetid på skolen er kl 08:00 – 16:00. I tillegg kommer tid til egne forberedelser.

Nærmere om dette kan leses i håndbok for praksis

Skikkethet
Skikkethetsvurdering skal inngå i en helhetsvurdering av studentens faglige, pedagogiske og personlige forutsetninger for å kunne fungere som lærer, jf. Forskrift om skikkethetsvurdering i  høyere utdanning, fastsatt av Kunnskapsdepartementet 30. juni 2006. Forskriften er under revisjon og studenter omfattes av til enhver tid gjeldende forskrift.

Les mer om skikkethet på UiTs nettsider for skikkethet.

Tilrettelegging
Om du har behov for tilrettelegging av praksis sendes søknad via edialog

Søknadsfrister:
Studenter på 1. studieår: 15. september
Studenter på 2.-4. studieår: 1. mai.

Vurderingsrapporter: 
Vurderingsrapport 1.år 5-10 Alta.docx

Vurderingsrapport 2.år 5-10 Alta.docx

Vurderingsrapport 3.år 5-10 Alta.docx

Vurderingsrapport 4.år 5-10 Alta.docx

Oppgaver og ansvar
Praksislærer har hovedansvaret for planlegging og gjennomføring av praksisopplæring for den enkelte studentgruppe etter gjeldende avtaleverk og universitetets studieplaner. Praksislærerne har sammen med faglærere fra ILP ansvar for veiledning og oppfølging i tråd med føringene i emneplanene.

Studentene skal hele tida møte utfordringer og ha nye læringsmål å strekke seg etter. Det er praksislærerens ansvar å legge til rette for at det sammenlignet med tidligere vurderinger skjer en kontinuerlig videreutvikling hos studentene og at studenten oppfordres til utprøvinger i praksis. Praksislæreren skal være tydelig og konkret i sine vurderinger av hva den enkelte student må arbeide videre med i forhold til praksisopplæringen.

Utfyllende beskrivelser av praksislærer og praksisskolens oppgaver kan leses i håndbok for praksis

 

 

Om veiledning og vurdering

Veiledning og vurdering av studenter i praksis følger retningslinjer som kan leses i håndbok for praksis

Vurderingsrapporter: 
Vurderingsrapport 1.år 5-10 Alta.docx

Vurderingsrapport 2.år 5-10 Alta.docx

Vurderingsrapport 3.år 5-10 Alta.docx

Vurderingsrapport 4.år 5-10 Alta.docx

Lønnskrav for praksislærere
Praksislærere for studenter ved campus Alta er inne på refusjonsordning, der lønn betales av hovedarbeidsgiver.


Oppgaver og ansvar
Som lærerutdanner med ansvar for praksisoppfølging er hovedoppgaven å samarbeide med praksislærer, studenter samt rådgiver for praksis for å sikre god praksisopplæring. En av hovedoppgavene er å koble sammen relevant teori og praksis gjennom hele studieåret.

Det innebærer blant annet:

Før praksisoppfølging:

  • sette seg inn i emnebeskrivelsen for gjeldende studieår
  • møte studentene før oppfølging på praksisskolen
  • delta på praksisforberedende møter  
  • ta kontakt med praksislærer og avtale tidspunkt for oppfølging av studentene

Under praksis:

  • følge opp praksisgruppen på praksisskolen
  • delta i samtaler om tvil om bestått praksis
  • melde fra til praksisadministrasjonen om behov for videre oppfølging av forhold knyttet til den enkelte students/studentgruppens praksisopplæring
  • lese veiledningsdokument som grunnlag for samtale i praksis
  • være en støtte for studentgruppen dersom det er utfordringer på praksisskolen
  • praksisoppfølgingen skal inneholde:
  • observasjon av undervisning til studentene; delta på før- og etterveiledning
  • ha et eget møte med studentene
  • ha et eget møte med praksislærer

Etter praksisperioden:

  • Delta på evalueringsmøter på campus 
  • Delta i vurderingsarbeidet av studentene

 

Rektor er leder for sin praksisskole og ansvarlig for at hele skolen inkluderes i å ta imot studenter i praksis. Dette innebærer blant annet:

Før første praksisperiode:

  • velge ut lærere som skal ha praksislærerfunksjon ved skolen
  • sende inn informasjon om praksislærere (navn, fag, trinn antall grupper) til praksisadministrasjonen innen tidsfrist
  • sette seg inn i emneplaner for praksis
  • legge til rette for at praktiske ting som nøkler, datatilgang, oppholdsrom, refleksvester o.l er klart når studentene kommer
  • bistå praksislærere med å tilrettelegge for at studenter kan ha praksis i fordypningsfagene sine
  • delta på samarbeidsmøter på ILP

Under praksisperiodene:

  • gjøre studentene kjent med taushetsplikt og informere om fraværsregler
  • gjennomføre rektors time for hvert studentkull
  • bidra til at studentene får innsikt i skolens egenart, ledelse og organisasjon
  • sørge for at hele skolen blir praksisarena, har et overordnet ansvar for at studentene blir delaktige i skolens fellesoppgaver
  • hovedansvar for å skaffe kvalifisert vikar ved sykdom hos praksislærer. Ved langtidsfravær varsle praksisadministrasjonen ved ILP om dette

Etter praksisperiodene:

  • Gjennomføre evaluering av praksisåret på egen skole
  • Delta på evalueringer/samarbeidsmøter med ILP

Rektortime - skolelederens veiledningstime
I forbindelse med studentenes praksis, skal rektor ha en time med studentene i tillegg til en presentasjon av skolen ved oppstart av praksisperioden.

Innholdet i dette møte vil naturligvis ta utgangspunkt i det den enkelte skoleleder ønsker å fortelle om skolen, men fra UiT/ILP sin side er det ønskelig at spesielle temaer tas opp med studiekullene. Temaene tar utgangspunkt i læringsmålene for gjeldende studieår, og er et supplement til den veiledningen som praksislæreren gir. Ved fravær må faglederen/inspektøren ivareta rektortimen.

I skolelederens samtale med studentene, ønsker vi at disse temaene legges til grunn:

1.studieår:
- Lærerrollen og klasseledelse
- Skolens pedagogiske profil
- Spørsmål fra studentene

2.studieår:
- Hjem-skole samarbeid
- Tilpasset opplæring og spesialundervisning
- Spørsmål fra studentene

3.studieår:
- Skolen som lærende organisasjon
- FoU-arbeid, aksjonslæring og forskning i skolen
- Spørsmål fra studentene

4.studieår:
- Skolens rolle i samfunnet
- Samarbeid om studentenes mastergradsarbeid
- Spørsmål fra studentene

Det er også naturlig at skolens satsningsområder og organisering blir presentert i rektors time.



 

Studenter ved ILP kan søke om 4 uker praksis i utlandet på vårsemesteret på 3. studieår. Vi har avtale med følgende studiesteder:

Port Elizabeth, Sør-Afrika*
Auckland, New Zealand (krever visum)

Studiesteder merket med * krever egen søknad til vertsinstitusjonen. 

Man kan søke om å ta praksis i utlandet så lenge man innfrir vilkårene som er beskrevet i studieplanen:
- Normert studieprogresjon, altså ingen stryk i emner t.o.m. høstsemester 3.studieår
- Karaktergjennomsnitt C

Til søknaden ber vi også om at studentene utformer en begrunnelse for ønsket om å gjennomføre praksis i utlandet (ca 250 ord/ ½ side).

Studentens individuelle ansvar
- Søke om støtte til Lånekassen
- Bestilling av flyreise
- Reiseforsikring
- Gyldig pass
- Adferd på praksisstedet i tråd med retningslinjer for skikkethet, og som representant for UiT

Felles for avtalene
Avtalene mellom UiT v/ILP og praksisstedene er noe forskjellig utformet med tanke på formell tilknytning og praktisk planlegging i forkant av praksis. Felles for praksisstedene gjelder imidlertid at:
- Praksisoppholdets varighet kvalifiserer for støtte fra Lånekassen til reise og eventuelle skolepenger til vertsinstitusjon.
- ILP støtter studenter som gjennomfører praksisopphold i utlandet med inntil kr 4000,-. Støtten forutsettes å delvis dekke utgifter til eksempelvis bosted, visum og eventuelle vaksiner, og utbetales etterskuddsvis mot reiseregning.

For særskilt informasjon om hvert studiested kan du kontakte praksisrådgiver (se kontakt oss lenger ned på siden). 

Eva Mikkelsen
Seniorrådgiver, Grunnskolelærerutdanning 1-7 og 5-10 i Alta
Telefon: 78450273
eva.mikkelsen@uit.no

For henvendelser angående tilrettelegging kan du sende henvendelsen via edialog 

Krav til studenter som er innvilget utenlandspraksis finner du her. 

 

Generell informasjon


I lektorutdanningen for trinn 8-13 er praksis en obligatorisk del av studiet. Omfanget er 100 dager, fordelt på alle fem studieårene. I praksisopplæringen skal studentene, ved hjelp av praksislærere fra skolene og faglærere ved UiT, gradvis øke sin profesjonsfaglige kompetanse. Gjennomføring av praksis skjer ved ungdomsskoler og videregående skoler som universitetet har en samarbeidsavtale med.

Kontaktinfo:

Praksisrådgiver May Jensen

may.jensen@uit.no

Tlf 776 45286

Dokumentarkiv

Felles praksisreglement for profesjonsutdanningene ved ILP

Forskrift om skikkethetsvurdering i høyere utdanning

Nasjonale retningslinjer for lektorutdanningen

Planleggingsdokument 

Varsel om fare for ikke bestått praksis

Taushetserklæring

Lærerprofesjones etiske plattform

Praksisemner og emneplaner

PFF-1015 Praksis år 1 i Lektorutdanning for trinn 8-13 - 0 stp Høst 23 uke 37-38

PFF-1016 Praksis år 2 i Lektorutdanning for trinn 8-13 - 0 stp Vår 24 uke 1-2

PFF-2001 Praksis år 3 i Lektorutdanning for trinn 8-13 - 0 stp Høst 23 uke 39-46

PFF-3001 Praksis år 4 i Lektorutdanning for trinn 8-13 - 0 stp Vår 24 uke 10-18

PFF-3002 Praksis år 5 i Lektorutdanning for trinn 8-13 - 0 stp Høst 23 eller vår 24

Vurderingsrapporter praksis

Vurderingsrapport 1. år

Vurderingsrapport 2. år

Vurderingsrapport 3. år

Vurdering av praktisk lærerdyktighet - vedlegg 3. år

Vurderingsrapport 4. år

Sluttvurdering 4. år

Vurderingsrapport 5. år

Praksishåndbøker

Praksishåndbok lektor 1. år

Praksishåndbok lektor 2. år

Praksishåndbok lektor 3. år

Praksishåndbok lektor 4. år

Praksishåndbok lektor 5. år

Informasjon til skolene


UiT skal i samarbeid med skolen fremme integrasjon mellom teori og praksis, samarbeide om veiledning og vurdering samt sikre at studentenes utdanning har en gjennomgående profesjonsretting og forskningsforankring. Det vil være et felles ansvar for faglærerne i lærerutdanningene, rektorene og praksislærerne og legge til rette for dette. Det å se på skolen og UiT Norges arktiske universitet som en felles utdanningsinstitusjon vedrørende praksisopplæringa kan bidra til å styrke sammenhengen mellom disiplinfag og skolefag, og sammenhengen mellom fag, fagdidaktikk, pedagogikk og praksisopplæring. 

For å være praksislærer kreves det godkjent fagutdanning, praktisk-pedagogisk lærerutdanning eller annen lærerutdanning og minimum 3 års praksis som lærer. Praksislærer skal normalt ha veilederutdanning på minimum 15 studiepoeng.

 Rektors rolle

Rektor har det overordna ansvaret for praksisopplæringene ved skolen og skal sørge for at det legges gode rammer for gjennomføring av praksisopplæringene og at praksisopplæringene organiseres i tråd med lærerutdanningas programplaner.

  • skal tilsette praksislærere samt sette seg inn i gjeldende tilsettingsvilkår
  • har ansvar for å integrere praksisperiodene i planlegging av skoleåret
  • skal delta på praksisseminar ved skolen for studenter år 4, sensurmøte-evalueringsmøter i skolen i etterkant av praksis år 4.
  • skal legge til rette for studentenes arbeid i forbindelse med FoU- arbeid og mastergradsarbeid

 Praksislærer

  • skal delta på praksisseminar i forkant av praksisperioden år 3 og år 4, samt sensurmøtet ved skolen i etterkant av praksis år 4
  • har en oppstartsamtale med studenten for å klargjøre forventninger til hverandre og legge en progresjonsplan for den aktuelle perioden
  • skal sørge for at praksisopplæringen organiseres i tråd med lærerutdanningens programplaner
  • vurdere studenter under praksisopplæringa i tråd med kompetanseområdene i gjeldende planverk, i dialog med faglærer ved ILP
  • skal så tidlig som mulig, gjerne i midtveisvurderinga kontakte ILP ved fare for ikke bestått praksis
  • se på seg selv og praksisskolen som en sentral del av lærerutdanningen

Økonomiske betingelser

Særskilt for praksis på integrert lektorutdanning 1., 2. og 5. studieår 

Det er for de avgrensede praksisene på 1., 2. og 5. studieår en fastpris på oppdraget.

For 1. studieår, gis det 15 timer x lønnstrinn 62 (kr 284,40 per september 2020) = kr 4.272,00.

For 2. studieår, gis det 18 timer x lønnstrinn 62 (kr 284,40 per september 2020) = kr 5.126,40.

For 5. studieår, gis det 18 timer x lønnstrinn 39 (kr 196,20 per september 2020) = kr 3.531,60

 

Særskilt for praksis på integrert lektorutdanning 3. og 4. studieår  samt PPU-Y og PPU-A

 

  • Det er en fast ramme som følger student eller studentpar (gruppe):
  • for 3.årspraksis utgjør dette ca 13.500,- per student
  • for 4.-årspraksis utgjør dette ca 15.000,- per student

For individuell praksis heter det 8-10 økter per uke, og for parpraksis heter det 8-12 økter per uke. Beløp følger student/studentpar, ikke per praksislærer. Ved deling av praksisveiledning for 1-2 studenter mellom flere praksislærere, skal også beløpet fordeles mellom praksislærerne. Fordelingsnøkkel/brøk utledes av antall undervisningstimer de delende praksislærerne har med sine studenter.

Satser, rammer og lønn

 

For timebetalte praksislærere gjeldene for praksis på integrert lektorutdanning 3. og 4. studieår, samt PPU-A og PPU-Y – benyttes lønnstrinn 39 som sats (kr 196,20 – per september 2020).

For parpraksis, gis det et tillegg på 50% - som legges til som ekstra timer.

 

 Rammen er en minimumsramme, der særskilte hendelser og behov ikke er telt med. Skulle noe oppstå i praksisperioden som gjør at det dukker opp uventet merarbeid plikter praksislærer så snart som mulig å kontakte administrasjonen ved UiT for å melde om at det blir behov for styrket innsats. Dette vil da kompenseres særskilt ved økning av antall timer i ramme per uke.

Ved studenters fravær enkeltstående dager i praksis, der praksis må tas igjen, trekkes ikke praksislærer i kompensasjon – men det legges til ekstra timer for tid som må tas igjen.

 

Direkteavlønning eller refusjon

 

Praksislærere skal som hovedregel avlønnes av hovedarbeidsgiver, der hovedarbeidsgiver søker refusjon og fakturerer UiT Norges arktiske universitet. Dersom dette ikke lar seg gjøre i hovedarbeidsgivers lønns- og personalsystem, kan praksislærer avlønnes direkte av UiT Norges arktiske universitet.

 

Ved refusjon til hovedarbeidsgiver der denne står for utbetaling til praksislærer, benyttes bruttoberegninger i disse betingelsene – der hovedarbeidsgivers pliktige lønnskostnader og avgifter legges til. Beregning sendes til administrasjonen ved UiT for kontroll, før krav sendes som faktura i EHF-format.

 

Dokumentarkiv

Planleggingsdokument lektor 8-13.docx

Veiledning til vurderingsrapport lektorutdanning 8-13.docx

Felles praksisreglement for profesjonsutdanningene ved ILP 

Varsel om fare for ikke bestått praksis

 

 

 

Informasjon til studenter


Pilot - praksis utenfor Tromsø

På lektorutdanningen 8.-13. trinn samt på grunnskolelærerutdanningene for 1.-7. trinn og 5.-10. trinn (GLU) har ILP et pilotprosjekt om praksis utenfor Tromsø.

Det er flere grunner til at man ønsker å få til en organisert form for praksis utenfor Tromsø:

  • Utdanne lærere for hele regionen
  • Skaffe nok praksisplasser samt ta ned noe av presset på Tromsøskolen
  • Studentene får mer variert praksis og blir kjent med mangfoldet i skolen
  • Mulig rekruttering av lærere til distriktsskoler

 

Lektor 8-13 har samarbeidsavtaler med følgende skoler utenfor Tromsø:

  • Bardufoss videregående skole
  • Vadsø videregående skole
  • Senja videregående skole

 

Studenter som har praksis utenfor Tromsø vil få bostøtte på inntil 4000 kroner i måneden og reisestøtte på inntil 4000 kroner. I tillegg vil man på fjerdeåret få inntil 4000 kroner for en hjemreise i praksisperioden (reise til studiested). 

På lektor 8-13 vil praksis utenfor Tromsø foregå i 3. og 4. studieår med langpraksis på henholdsvis 7 uker om høsten og 8 uker om våren.

Studenter som har behov for tilpasning av praksis (geografi) og kan dokumentere behov for tilpasning gitt visse kriterier må søke om dette via eDialog.

Her finner du informasjon om å bo borte i praksisperiodene!

 

 

Informasjon til faglærere


 

 

PPU Allmennfag


Praksis er en obligatorisk del av studieprogrammet og består av 2 deler.

Hver praksisdel er på 7 uker / 35 dager hvor studenten skal ha praksis i begge fag (8-10 timer pr uke til sammen, eller 10-12 timer pr uke hvis parpraksis).

Studenten skal ha praksis både i ungdomstrinnet og i videregående trinn i løpet av utdanningen. Praksis kan gjennomføres sammenhengende eller den kan fordeles ut over året. Det er praksislærer som avgjør hva som er mulig og hensiktsmessig, og kan i samarbeid med studenten sette opp en plan for praksisgjennomføringen. Mange praksislærere foretrekker at studentene har praksis sammenhengende. 

Praksisemner:

PFF-5015 Praksis del 1 - praktisk-pedagogisk utdanning - 0 stp

PFF-5017 Praksis del 2 - praktisk-pedagogisk utdanning - 0 stp

Viktige dokumenter:

Praksishåndbok for PPU-A

Forskrift om rammeplan for praktisk-pedagogisk utdanning 

Nasjonale retningslinjer for praktisk-pedagogisk utdanning - allmennfag

Felles praksisreglement for profesjonsutdaningene ved ILP 

Planleggingsdokument ved praksisoppfølging fra ILP

Vurderingsskjema praksis

Vurdering av praktisk lærerdyktighet - praksis del 1 - PFF-5015

Sluttvurdering - praksis del 2 - PFF-5017

Veiledning til vurderingsskjema 

Varsel om fare for ikke bestått praksis 

Forskrift om skikkethetsvurdering i høyere utdanning

 

 

 

For å være praksislærer kreves det godkjent fagutdanning, praktisk-pedagogisk lærerutdanning eller annen lærerutdanning og minimum 3 års praksis som lærer. Lærere med videreutdanning i pedagogisk veiledning skal prioriteres til slike oppgaver. Det er rektor som utnevner timebetalte praksisveiledere. På noen skoler i Tromsø har ILP faste, tilsatte koordinatorer som utnevner egnede praksislærere i samarbeid med skolens ledelse. I tillegg til å ha kandidater, er de faste koordinatorene også ansvarlige for at det avholdes et møte med alle praksislærere før praksis begynner eller tidlig i den første uka av praksisperioden. Her vil de orientere om praksisopplegget og veiledningsoppgavene. Disse har også ansvaret for å tilrettelegge en innføring/orientering om skolen som helhet, for studentene i starten av praksisperioden. Dette blir ofte gjort i samarbeid med administrasjonen ved skolen. Ved slutten av andre praksisperiode har koordinatorene ansvaret for sensurmøter ved skolen.

 

Huskeliste for praksislærere

  • Gjennomfør en forventningssamtale en av de første dagene av praksis for å avklare roller og forventninger til hverandre
  • Informere om timeplanen og skolens rutiner
  • Be om å få se vurderingsrapporten fra Praksis Del 1 PFF-5015 for studenter som skal ut i Praksis Del 2 PFF-5017
  • Veilede studenten
  • Gjennomføre samtaler om læringsaktiviteter med studenten
  • Studenten skal være til stede også utenom sine undervisningstimer, tilsvarende en lærers arbeidsdag, for å oppleve mest mulig av oppgavene i lærerhverdagen
  • Gi studenten oppgaver og veiledning som gir både trygghet og utfordring
  • Se på seg selv og praksisskolen som en sentral del av lærerutdanningene
  • Sett av god tid til veiledning også ved veiledningsoppfølging fra ILP
  • Pass på at studenten sender faglærer fra ILP planleggingsdokumentet i god tid for praksisbesøket
  • Gjennomføre midtveissamtale
  • Vurdere studenter under praksisopplæringen i tråd med læringsutbyttebeskrivelsene i gjeldende planverk, i dialog med faglærer ved ILP
  • Dersom det er tvil om studenten vil bestå praksisperioden, skal skjemaet «Varsel om fare for ikke bestått praksisopplæring» skrives og sendes med en gang til praksiskonsulenten ved ILP
  • Husk at rektor både skal besøke studenten og være med i vurderingsprosessen for Praksis Del 2 PFF-5017
  • Siste dag i praksis del 1 PFF-5015 sendes vurderingsrapport og skjemaet «vurdering av praktisk lærerdyktighet» til studenten. Studenten laster opp praksisdokumentasjonen i UITs eksamenssystem Wiseflow.
  • Siste dag i praksis del 2 PFF-5017 sendes vurderingsrapport og skjemaet "sluttvurdering" til studenten.  Studenten laster opp praksisdokumentasjonen i UITs eksamenssystem Wiseflow.

Økonomiske betingelser

 

Særskilt for praksis på integrert lektorutdanning 3. og 4. studieår  samt PPU-Y og PPU-A

 

For individuell praksis heter det 8-10 økter per uke, og for parpraksis heter det 8-12 økter per uke. Beløp følger student/studentpar, ikke per praksislærer. Ved deling av praksisveiledning for 1-2 studenter mellom flere praksislærere, skal også beløpet fordeles mellom praksislærerne. Fordelingsnøkkel/brøk utledes av antall undervisningstimer de delende praksislærerne har med sine studenter. En skal ordinært sett ikke legge til veiledningstimer eller møtevirksomhet eller annet på toppen av undervisningstimerammen, da dette skal være innbakt i rammen.

 

Satser, rammer og lønn

 

For timebetalte praksislærere gjeldene for praksis på integrert lektorutdanning 3. og 4. studieår, samt PPU-A og PPU-Y – benyttes lønnstrinn 39 som sats (kr 196,20 – per september 2020).

For parpraksis, gis det et tillegg på 50% - som legges til som ekstra timer.

Ved studenters fravær enkeltstående dager i praksis, der praksis må tas igjen, trekkes ikke praksislærer i kompensasjon – men det legges til ekstra timer for tid som må tas igjen.

 

Direkteavlønning eller refusjon

 

Praksislærere skal som hovedregel avlønnes av hovedarbeidsgiver, der hovedarbeidsgiver søker refusjon og fakturerer UiT Norges arktiske universitet. Dersom dette ikke lar seg gjøre i hovedarbeidsgivers lønns- og personalsystem, kan praksislærer avlønnes direkte av UiT Norges arktiske universitet.

 

Ved refusjon til hovedarbeidsgiver der denne står for utbetaling til praksislærer, benyttes bruttoberegninger i disse betingelsene – der hovedarbeidsgivers pliktige lønnskostnader og avgifter legges til. Beregning sendes til administrasjonen ved UiT for kontroll, før krav sendes som faktura i EHF-format.

Formålet med praksisopplæringa er at studentene skal få mest mulig erfaring med lærerhverdagen gjennom aktiv deltakelse og veiledning. Studenten har hovedansvaret for egen læring og utvikling. Praksisskolen har hovedansvaret for opplæring i praksis.

Rammer

  • Veiledet skolepraksis har et omfang på i alt 35dager for praksis del 1.
  • Tilstedeværelsen på skolen pr. uke for studentene i praksisperioden skal tilsvare en lærers arbeidsuke. Dette innebærer at praksislærer og student allerede i startfasen må komme til enighet om i hvor stort omfang studentene skal delta i planlegging og møtevirksomhet. Studenten skal delta i felles planlegging, veiledning, for- og etterarbeid.
  • Antall timer studentene er inne i veileders timer skal til vanlig være 8 - 10 timer pr. uke for individuell praksis. For studenter i parpraksis bør det samla timetall være fra 10 - 12 timer.

 

 Eksamen

Følgende arbeidskrav må være godkjent før man kan få vurdering i praksis:

  • Aktiv deltakelse på all praksis og møtt alle krav i praksisen
  • fulgt lærernes normale arbeidsdag og deltatt på ulike samarbeidsarenaer
  • utarbeidet planer for undervisningsøkter som grunnlag for løpende veiledning
  • levert planleggingsdokument før praksisbesøk fra universitetslærer

 

Praksis vurderes av en kommisjon som består av praksislærere og universitetslærer fra Institutt for lærerutdanning og pedagogikk.

Vurderingsuttrykket er bestått/ikke bestått.

En student som får karakteren «ikke bestått» i praksis, kan gjøre 1- ett - nytt forsøk på å bestå denne praksisperioden. Nytt forsøk kan først gjøres når neste kull gjennomfører praksis påfølgende studieår.

Dersom studenten heller ikke da oppnår karakteren bestått i praksis, må studenten slutte på utdanningen.

Huskeliste for studenten:

  • oppdatere seg på praksisdokumenter i Canvas
  • levere gyldig politiattest via Studentweb
  • Signere Taushetserklæringen i studentweb
  • være med i planlegging, gjennomføring og etterarbeid i forbindelse med undervisning, og utarbeide hensiktsmessig dokumentasjon fra dette arbeidet
  • avtale praksisoppfølging fra ILP samt avtale temaer og innhold for praksisoppfølging med faglærer
  • lese og anvende vurderings- og veiledningsskjemaet som grunnlag for sitt utviklingsarbeid

 

 

 

 

Veiledning fra Institutt for lærerutdanning og pedagogikk (ILP):
Hver student skal ha en varslet* oppfølging fra ILP av undervisning og veiledning i hver av praksisperiodene. For studenter med 2 fag, må det sikres at studenten får oppfølging i begge fagene, i hver sin praksisperiode. Dersom praksislærer eller ILP finner det nødvendig, åpnes det for flere besøk. Ved praksisoppfølginga vil representanten fra ILP delta sammen med studentens praksislærer ved praksisskolen. Denne eksterne faglærer fra ILP observerer en undervisningsøkt og deltar i veiledninga etter undervisninga. Skolens praksislærer må sørge for å bli frigjort fra egen undervisning etter undervisningsøkta, slik at han/hun kan delta i veiledningen og evt. sensur.

*ILPs representant varsler studenten(e), praksislærer(e) og koordinator.

 

Kontaktperson for praksis: Steffen Zahl Johnsen

Institutt for lærerutdanning og pedagogikk

Telefon: 77 64 83 88

steffen.z.johnsen@uit.no

ILP-bygget 3.055

PPU Yrkesfag Tromsø


Praktisk-pedagogisk utdanning for yrkesfag (PPU-Y) er en profesjonsrettet og erfaringsbasert utdanning som gir kompetanse for arbeid som lærer for trinn 8-13 i tråd med gjeldende lov- og læreplanverk. PPU-Y er et deltidsstudium som går over fire semester med et omfang på 60 studiepoeng. Det er eksamen etter hver del. Håndbok for praksis for yrkesfagsstudentene inneholder forhold som omhandler praksisgjennomføringen.

Praksis er en obligatorisk del av en samlet PPU-Y, og utgjør 35 dager med praksis i skolen i hver del, til sammen 70 dager. Det skal gjennomføres 10 dager med praksis på ungdomsskole 1. studieår. 

Formålet med praksisopplæringa er at studentene skal få mest mulig erfaring med lærerhverdagen gjennom aktiv deltakelse og veiledning. Studenten har hovedansvaret for egen læring og utvikling. Praksisskolen har hovedansvaret for opplæring i praksis.

Praksisemner:

PFF-5011 - Praksis del 1 - praktisk-pedagogisk utdanning for yrkesfag - 0 stp

PFF-5013 - Praksis del 2 - praktisk-pedagogisk utdanning for yrkesfag - 0 stp 

Vikige dokumenter:

Forskrift om rammeplan for praktisk-pedagogisk utdanning for yrkesfag for trinn 8-13

Nasjonale retningslinjer for praktisk-pedagogisk utdanning for yrkesfag for trinn 8-13

Felles praksisreglement for profesjonsutdanningene ved ILP

Vurderingsskjema praksis del 1 - ungdomsskole

Vurderingsskjema praksis del 1 - videregående skole

Vurderingsskjema praksis del 2 - videregående skole

Varsel om fare for ikke bestått praksis

Forskrift om skikkethetsvurdering i høyere utdanning

Praksishåndbok for praktisk-pedagogisk utdanning for yrkesfaglærere

 

 

 

 

Kontaktperson for praksis: Steffen Zahl Johnsen

Institutt for lærerutdanning og pedagogikk

Telefon: 77 64 83 88

steffen.z.johnsen@uit.nosteffen.z.johnsen@uit.no

ILP-bygget 3.055

Formålet med praksisopplæringa er at studentene skal få mest mulig erfaring med lærerhverdagen gjennom aktiv deltakelse og veiledning. Studenten har hovedansvaret for egen læring og utvikling. Praksisskolen har hovedansvaret for opplæring i praksis.

Forskriftene definerer omfanget av pedagogisk praksis til minimum 60 arbeidsdager. Ved UiT Norges arktiske universitet er omfanget totalt 70 dager.

 

  • Praksis del 1, første år: Praksis i ungdomsskolen, 10 dager. Praksis i videregående skole, 25 dager.
  • Praksis del 2, andre år: Praksis i videregående skole, 35 dager.

 

Tilstedeværelsen på skolen pr. uke for studentene i praksisperioden skal tilsvare en lærers arbeidsuke. Dvs. rundt 30 timer pr. uke. Antall timer studentene er inne i veileders timer skal til vanlig være 8 - 10 timer (á 45 min.) pr. uke for individuell praksis. For studenter i parpraksis bør det samla timetall være fra 10 - 12 t.

For å være praksislærer kreves det godkjent fagutdanning, praktisk-pedagogisk eller annen lærerutdanning og minimum 3 års praksis som lærer.

Praktisk lærerdyktighet vurderes til bestått evt. ikke bestått etter hver praksisperiode. Praksis del 1 må være bestått før studentene kan gå opp til eksamen første studieår. Praksis del 2 må være vurdert til bestått før studentene kan gå opp til eksamen andre studiedel.

Hvem gjør hva i praksisperiodene?

Praksislærer

  • ta imot studenten og informere om timeplanen, skolens rutiner og lokale læreplaner
  • ha en oppstartsamtale med studenten på PPU for å klargjøre forventninger til hverandre og legge en veiledende plan for perioden
  • veilede studenten
  • gjennomføre samtaler om læringsaktiviteter med studenten
  • dersom det er tvil om studenten vil bestå praksisperioden, skal skjemaet «Varsel om fare for ikke bestått praksisopplæring» skrives og sendes med en gang til praksiskonsulent ved ILP
  • vurdere studenter under praksisopplæringen i tråd med læringsutbyttebeskrivelsene i gjeldende planverk, i dialog med faglærer ved ILP
  • se på seg selv og praksisskolen som en sentral del av lærerutdanningene
  • sende til studenten «Vurderingsskjema for praksis» senest en uke etter praksisperioden er avsluttet. Studenten laster selv opp skjemaet i UiTs eksamensverktøy Wiseflow.

Ledelsen ved praksisskolen

  • ha det overordna ansvaret for praksisopplæringene ved skolen og sørge for at det lages gode rammer for gjennomføring av praksisopplæringene
  • se på seg selv og praksisskolen som en sentral del av lærerutdanningene

Faglærer fra PPU

  • gjennomføre praksisoppfølging, ett møte i hver del på videregående skoletrinn
  • gjennomføre veiledningssamtaler med student og praksislærer(e)
  • vurdere studenten under praksisopplæringen i dialog med praksislærerne, i tråd med læringsutbyttebeskrivelsene i gjeldende planverk
  • legge til rette for, og aktivt bruke praksisrelaterte erfaringer i undervisningen

Huskeliste for praksislærere: 

  • Gjennomfør en forventningssamtale en av de første dagene av praksis for å avklare roller og forventninger til hverandre
  • Studenten skal være til stede også utenom sine undervisningstimer, tilsvarende en lærers arbeidsdag, for å oppleve mest mulig av oppgavene i lærerhverdagen
  • Gi studenten oppgaver og veiledning som gir både trygghet og utfordring
  • Sett av god tid til veiledning også ved veiledningsoppfølging fra PPU
  • Husk at rektor både skal besøke studenten og være med i vurderingsprosessen andre praksisperiode
  • Etter at praksisperioden er over sendes vurderingsskjema for praksis del x til studenten. Studenten laster opp skjemaet i UiTs eksamensverktøy Wiseflow.
  • Lønnsskjema sendes via nettskjemaløsning.

 

 

Generelle retningslinjer for vurderingsprosessen:

  • Knytt veiledninga og vurderinga av studenten til skjemaet kalt Vurderings- og veiledningsgrunnlag. Signaturen på skjemaet bekrefter at studenten har gjennomført og bestått praksis i henhold til intensjonene skissert i vurderings- og veiledningsskjemaet og i praksishåndboka. Skjemaet er utarbeidet på bakgrunn av læringsutbyttebeskrivelsene fra emnebeskrivelsene for Praktisk pedagogisk utdanning for yrkesfag.
  • Gi umiddelbart beskjed til praksiskonsulent og studenten selv dersom det under praksis er fare for at studenten vil ende med ikke bestått praksis. En praksisperiode kan vurderes til ikke bestått dersom studenten viser store mangler i forhold til læringsutbyttebeskrivelsene for praksis. Ved tvil om bestått praksis skal praksislærer, så snart som mulig, melde fra til PPU ved praksiskonsulent på skjemaet ”Melding om fare for ikke å bestå praksis”.  Studenten skal gjøres kjent med dette samt signere på skjemaet.
  • Jf. § 3: Dersom studenten ikke består en praksisperiode, kan samme periode bare gjennomføres én gang til.

 

Økonomiske betingelser

  

Særskilt for praksis på integrert lektorutdanning 3. og 4. studieår  samt PPU-Y og PPU-A

 

For individuell praksis heter det 8-10 økter per uke, og for parpraksis heter det 8-12 økter per uke. Beløp følger student/studentpar, ikke per praksislærer. Ved deling av praksisveiledning for 1-2 studenter mellom flere praksislærere, skal også beløpet fordeles mellom praksislærerne. Fordelingsnøkkel/brøk utledes av antall undervisningstimer de delende praksislærerne har med sine studenter. En skal ordinært sett ikke legge til veiledningstimer eller møtevirksomhet eller annet på toppen av undervisningstimerammen, da dette skal være innbakt i rammen.

 

Satser, rammer og lønn

 

For timebetalte praksislærere gjeldene for praksis på integrert lektorutdanning 3. og 4. studieår, samt PPU-A og PPU-Y – benyttes lønnstrinn 39 som sats (kr 196,20 – per september 2020).

For parpraksis, gis det et tillegg på 50% - som legges til som ekstra timer.

 

 Rammen er en minimumsramme, der særskilte hendelser og behov ikke er telt med. Skulle noe oppstå i praksisperioden som gjør at det dukker opp uventet merarbeid plikter praksislærer så snart som mulig å kontakte administrasjonen ved UiT for å melde om at det blir behov for styrket innsats. Dette vil da kompenseres særskilt ved økning av antall timer i ramme per uke.

Ved studenters fravær enkeltstående dager i praksis, der praksis må tas igjen, trekkes ikke praksislærer i kompensasjon – men det legges til ekstra timer for tid som må tas igjen.

 

Direkteavlønning eller refusjon

Praksislærere lønnes som hovedregel via hovedarbeidsgiver, der refusjonsberegning utarbeides i dialog mellom UiT og hovedarbeidsgivers administrasjon. Der dette ikke er mulig, må praksislærer registreres inn i UiTs personalsystem, det må utstedes en kontrakt/bekreftelse, og praksislærer må selv kreve lønn/honorar i henhold til avregning på kontrakt.

Studentene skal få en veiledet og vurdert praksisopplæring som gir en god forberedelse til læreryrket.

 PPU-Y bruker Canvas, og all aktuell informasjon om de enkelte praksisperiodene og nødvendige dokumenter legges ut på Canvas for det kullet studenten tilhører. Studentene har selv ansvar for å følge med og til enhver tid holde seg oppdatert i Canvas.

I henhold til rammeplanen organiseres utdanningen i to emnegrupper: 

  • Emnegruppe 1: Ledelse av læreprosesser - ledelse av lærings- og utviklingsarbeid i et individ-     og gruppeperspektiv 
  • Emnegruppe 2: Skolen i samfunnet - ledelse av lærings- og utviklingsarbeid i et organisasjons-  og samfunnsperspektiv

 

Praksisopplæringen inngår som en integrert del av begge emnegruppene i utdanningene og betraktes som en likeverdig læringsarena på linje med undervisning ved utdanningsinstitusjonen.  Pedagogikk, yrkesdidaktikk og praksis knyttes til de to emnegruppene, der praksisdelen er arena for å prøve ut og bearbeide egne relevante erfaringer og refleksjoner i forhold til læringsutbyttene i studiet.

 

Studentene skal gjennom den praktiske og teoretiske delen av studiet utvikle pedagogisk-, yrkesdidaktisk-, sosial-, yrkesetisk- og endrings- og utviklingskompetanse. Noe som ivaretas gjennom læringsutbyttebeskrivelsene i vurderings- og veiledningsskjemaene.

Praksisopplæringa skal gi studentene trening og ferdighet i å planlegge, gjennomføre og vurdere undervisning og annet lærerarbeid. Samtidig skal praksiserfaringene legge grunnlag for egenutvikling og deltakelse i utvikling av skolen som helhet. I den praktisk-pedagogiske utdanninga har praksisopplæringa en særstilling, hvor alle arbeids- og vurderingsformer i studiet må bygge på og innbefatte praksis og erfaringer fra praksisfeltet.

Forskriftene definerer omfanget av pedagogisk praksis til minimum 60 arbeidsdager. Ved UiT Norges arktiske universitet er omfanget totalt 70 dager.

 

  • Praksis del 1, første år: Praksis i ungdomsskolen, 10 dager. Praksis i videregående skole, 25 dager.
  • Praksis del 2, andre år: Praksis i videregående skole, 35 dager.

 

Tilstedeværelsen på skolen pr. uke for studentene i praksisperioden skal tilsvare en lærers arbeidsuke. Dvs. rundt 30 timer pr. uke. Antall timer studentene er inne i veileders timer skal til vanlig være 8 - 10 timer (á 45 min.) pr. uke for individuell praksis. For studenter i parpraksis bør det samla timetall være fra 10 - 12 t.

Skikkethetsvurdering                                                                                             

Løpende skikkethetsvurdering av alle studenter skal foregå under hele studietida. Skikkethetsvurdering skal inngå i en helhetsvurdering av studentens faglige, pedagogiske og personlige forutsetninger for å kunne fungere som lærer. Alle parter som har med praksisfeltet å gjøre har ansvar for å melde fra til universitetets skikkethetsnemd, hvis det foreligger tvil om studentens skikkethet for læreryrket

 

Hvem gjør hva i praksisperiodene?

 

Studenten

  • oppdatere seg på praksisdokumenter i Canvas
  • skrive logg, som i lag med notater fra veiledningssamtaler danner grunnlaget for studentens utviklingsarbeid gjennom studiet
  • være med i planlegging, gjennomføring og etterarbeid i forbindelse med undervisning, og utarbeide hensiktsmessig dokumentasjon fra dette arbeidet
  • avtale praksisoppfølging fra ILP samt avtale temaer og innhold for praksisoppfølging med faglærer
  • lese og anvende vurderings- og veiledningsskjemaet som grunnlag for sitt utviklingsarbeid
  • innlevere «Vurderingsskjema for praksis» i eksamenssystemet Wiseflow.
  • Sende inn gyldig politiattest i Studentweb før praksisutplassering

 

Praksislærer

  • ta imot studenten og informere om timeplanen, skolens rutiner og lokale læreplaner
  • ha en oppstartsamtale med studenten for å klargjøre forventninger til hverandre og legge en veiledende plan for perioden
  • veilede studenten
  • gjennomføre samtaler om læringsaktiviteter med studenten
  • dersom det er tvil om studenten vil bestå praksisperioden, skal skjemaet «Varsel om fare for ikke bestått praksisopplæring» skrives og sendes med en gang til praksiskonsulent ved ILP
  • vurdere studenter under praksisopplæringen i tråd med læringsutbyttebeskrivelsene i gjeldende planverk, i dialog med faglærer ved ILP
  • se på seg selv og praksisskolen som en sentral del av lærerutdanningene
  • sende til studenten «Vurderingsskjema for praksis» senest en uke etter praksisperioden er avsluttet. Studenten laster selv opp skjemaet i UiTs eksamensverktøy Wiseflow.

Felles praksisreglement for profesjonsutdanningene ved ILP

Nasjonale retningslinjer for praktisk-pedagogisk utdanning for yrkesfag for trinn 8-13

Forskrift om rammeplan for praktisk-pedagogisk utdanning for yrkesfag for trinn 8-13

 

I praksisperiodene skal faglærer fra PPU

  • gjennomføre praksisoppfølging, ett møte i hver del på videregående skoletrinn
  • gjennomføre veiledningssamtaler med student og praksislærer(e)
  • vurdere studenten under praksisopplæringen i dialog med praksislærerne, i tråd med læringsutbyttebeskrivelsene i gjeldende planverk
  • legge til rette for, og aktivt bruke praksisrelaterte erfaringer i undervisningen

 

 

 

PPU Yrkesfag Alta


Praktisk-pedagogisk utdanning for yrkesfag (PPU-Y) er en profesjonsrettet og erfaringsbasert utdanning som gir kompetanse for arbeid som lærer for trinn 8-13 i tråd med gjeldende lov- og læreplanverk. PPU-Y er et deltidsstudium som går over fire semester med et omfang på 60 studiepoeng. Det er eksamen etter hver del. Håndbok for praksis for yrkesfagsstudentene inneholder forhold som omhandler praksisgjennomføringen.

Praksis er en obligatorisk del av en samlet PPU-Y, og utgjør 35 dager med praksis i skolen i hver del, til sammen 70 dager. Det skal gjennomføres 10 dager med praksis på ungdomsskole 1. studieår. 

Formålet med praksisopplæringa er at studentene skal få mest mulig erfaring med lærerhverdagen gjennom aktiv deltakelse og veiledning. Studenten har hovedansvaret for egen læring og utvikling. Praksisskolen har hovedansvaret for opplæring i praksis.

Praksisemner:

PFF-5011 Praksis del 1 - praktisk-pedagogisk utdanning for yrkesfag - 0 stp

PFF-5013 - Praksis del 2 - praktisk-pedagogisk utdanning for yrkesfag - 0 stp

Viktige dokumenter:

Forskrift om rammeplan for praktisk-pedagogisk utdanning for yrkesfag for trinn 8-13

Nasjonale retningslinjer for praktisk-pedagogisk utdanning for yrkesfag for trinn 8-13

Felles praksisreglement for profesjonsutdanningene ved ILP

Vurderingsskjema for praksis del 1 - ungdomsskolen

Vurderingsskjema for praksis del 1 - videregående skole

Vurderingsskjema for praksis del 2 - videregående skole

Forskrift om skikkethetsvurdering i høyere utdanning

 

 

I forbindelse med praksisperiodene skal praksislærerne:

• ta imot studenten og informere om timeplanen, skolens rutiner og lokale læreplaner
• ha en oppstartsamtale med studenten på PPUY for å klargjøre forventninger til hverandre og legge en progresjonsplan for perioden
• sikre at studenten får praksis i det faget de er tatt opp på.
• veilede studenten inntil 3 timer per uke.
• gjennomføre en midtveissamtale med studenten
• dersom det er tvil om studenten vil bestå praksisperioden, skal skjemaet «Varsel om fare for ikke bestått praksisopplæring» skrives og sendes med en gang til praksiskonsulent ved ILP
• vurdere studenter under praksisopplæringen i tråd med kompetanseområdene i gjeldende planverk, i dialog med faglærer ved ILP
• praksislærer skal være tilstede ved gjennomføring av undervisning og ved etterveiledning
• se på seg selv og praksisskolen som en sentral del av lærerutdanningene
• sende inn praksisdokumentasjon til praksiskonsulent ved ILP, senest to uker etter praksisperioden er avsluttet

 

Ledelsen ved praksiskolen skal:

• ha det overordna ansvaret for praksisopplæringene ved skolen og sørge for at det lages gode rammer for gjennomføring av praksisopplæringene
• se på seg selv og praksisskolen som en sentral del av lærerutdanningene

 

Vurderingskriterier (sensorveiledning):


1. Faglig kompetanse


Viser studenten faglig sikkerhet og praktiske ferdigheter i undervisningsfaget. Grunnleggende ferdigheter i lesing, skriving, muntlighet, regning og digital kompetanse skal ha fokus i alle fag. Hvordan oppleves studenten som fagperson innen sitt yrkesfag?


2. Didaktiskkompetanse


I hvilken grad oppleves studentens kompetanse innen :


• undervisningsplanlegging, både helhetlig og for enkeltøkter.
• Klargjøring og organisering av klasserom/aktivitetsrom
• Detalj planlegging for økta: mål, oversikt og innhold i undervisningsøkta struktur, differensiering.
• I hvilken grad klarer studenten å sørge for elevtilpasning i undervisningsøkta, og veksling mellom lærerstyrte og elevstyrte aktiviteter?


3. Yrkesetisk kompetanse


Hvordan vurderer du studenten innen følgende områder:


• konfidensialitet
• oppfølging av avtaler, møter og gjøremål
• åpenhet og initiativ til hjelpsomhet
• bruk av rettferdighets- og fordelingsprinsipper
• orden, myndighet, respekt, konsekvens
• bruk av sanksjonsmidler forenelig med skolens etikk


4. Sosial kompetanse


Hvordan vurderer du studenten innen følgende områder:


• sosial interaksjon med elevene og sosial innsikt
• initiativ og oppfølging av sosiale oppgaver
• overblikk, innsikt i elevkollektivet og i lokal skolekultur/ kode.
• kontakt med enkelteleven/elevene
• individuell kontakt med et flertall av elevene i løpet av undervisningsøkta  tverrfaglighet og kollegasamarbeid.


5. Endrings- og utviklingskompetanse


Hvordan vurderer du studenten innen følgende områder:


• utforskende holdning til elev- og skolespørsmål
• endringsorientert evne og vilje ut fra gitt veiledning
• studere/observere andres og egen lærerpraksis
• orienterer seg om og viser interesse for /deltar i skolens /klassens utviklingsarbeid

 

I forbindelse med praksisperiodene skal studenten:

• oppdatere seg på praksisdokumenter på Canvas.
• utarbeide planleggingsdokument for enkelttimer og undervisningsøkter som leveres til praksislærer
• avtale praksisoppfølging fra ILP samt levere et planleggingsdokument til faglærer i forkant av praksisoppfølging, god tid i forveien.
• lese og signere vurderingsrapporten sammen med praksislærer
• levere vurderingsrapport fra tidligere praksisperioder til ny praksislærer

 

Praksis i ungdomsskolen:

For studenter som bor i Alta er det praksiskonsulenten som tar kontakt med våre partnerskapsskoler.
Studenter som bor utenfor Alta tar selv kontakt med en ungdomsskole og forespør om praksisplass. Studentene gjennomfører 10 hele dager med praksis i ungdomstrinnet 1. studieår. Praksis kan gjennomføres som punktpraksis. Det vil si at student og praksislærer selv legger opp timeplanen for praksisperioden slik at praksisen utgjør 10 dager til sammen. Den kan strekkes over flere uker. Det er også mulig å gjennomføre praksis i 10 sammenhengene dager.

 

Praksis i videregående skole:

Dersom det ikke lar seg gjøre at 50 % av praksis utføres ved annen skole, er det mulig å gjennomføre denne ved skolen der man arbeider, men helst i en annen klasse.


Del 1, videregående trinn: Som et hovedmål vurderes studentens evne til å merke seg og vurdere sentrale faktorer hva angår overgangen mellom ungdomsskole og videregående skole. Studenten starter praksisperioden med å observere en praksislærer i tre-fire dager. Hovedfokus i del 1 er ledelse av læreprosesser. Her vil studentene få både kunnskap om det formelle grunnlaget for opplæring og teoretisk kunnskap og redskaper som vil gi dem kompetanse i å planlegge, lede og vurdere læring.


Del 2 videregående trinn:. I del to skal studentene videreutvikle sin kompetanse i og lede læringsprosesser og få trening i å planlegge og gjennomføre egen undervisning. Praksis i del 2 vil ha et særlig fokus på selvstendig opplæringsansvar og utviklingsarbeid.

Politiattest


Studentene må levere politiattest «barneomsorgsattest», for å kunne delta i praksisopplæringa jf. Politiregisterloven, § 39. Politiattesten leveres seinest ved studiestart. Den leveres til praksiskonsulenten ved det studieprogrammet studenten tilhører. Studenter som ikke leverer godkjent politiattest ved oppstart, tildeles ikke praksisplass. Politiattesten er gyldig i tre år og må fornyes for studenter som har praksis ut over de tre årene. (Jf. Forskrift om opptak til høyere utdanning kap. 6, §§6-1 – 6-10). Studenten plikter å informere studieadministrasjonen dersom det underveis i studiene oppstår forhold som berører paragrafene jf. Politiregisterloven §39.

 

Tilstedeværelse


All praksisopplæring ved profesjonsutdanningene ved ILP er obligatorisk. Studenten følger normalarbeidsdagen til praksislæreren/-veilederen, og utfører oppgaver i tråd med emneplaner for praksis og i tråd med veiledning fra praksislærerne/-veilederne. Tilstedeværelse i praksis er et arbeidskrav. Samlet fravær for hele praksisperioden kan ikke overstige 10 %, uavhengig av årsakene til fraværet. Ved dokumentert fravær over 10 % må studenten ta igjen den delen av praksisopplæringa som overstiger denne prosenten. Studenter som i løpet av praksisperioden opparbeider seg et udokumentert fravær på mer enn 10 % må avslutte praksisen.

 

 

 

Faglærerne på PPU skal:

• gjennomføre praksisoppfølging, i løpet av studiet (så fremt det er kapasitet til det).
• vurdere studenten under praksisopplæringen i dialog med praksislærerne, i tråd med kompetanseområdene i gjeldende planverk (så fremt det er kapasitet til det).
• legge til rette for, og aktivt bruke praksisrelaterte erfaringer i undervisningen

Bachelor i spesialpedagogikk


 

Praksisemnet PED-2013 er organisert med 2x5 dager ekstern praksisutplassering, en uke i barnehage og en uke i skolen. og gjennomføres under ledelse av godkjent praksislærer i institusjonen. Praksis skal legge til rette for at studenten utvikler forståelse for det praktiske arbeidet med mennesker i den spesialpedagogiske tiltakskjeden, med særskilt fokus på barn og unge i skole og barnehage.

Mål
I tråd med det overordnede målet med bachelorprogrammet i spesialpedagogikk, er målet med praksisen at studentene skal tilegne seg innsikt, kunnskaper, ferdigheter og holdninger slik at de har grunnlag for å kunne: 

  • reflektere kritisk over individuelle, kontekstuelle og relasjonelle forhold som påvirker barns og unges utvikling og læringssituasjon 
  • vurdere kritisk ulike faktorer for forebygging og tilrettelegging for personer med behov for særskilt tilrettelegging. 
  • arbeide i praksisfeltet med mennesker med lærevansker og ulike funksjonshemninger 
  • anvende relevante fag - og yrkesetiske retningslinjer 

Innhold i praksis
Praksis på bachelorprogrammet er primært en innføring i ulike metoder for observasjon, med fokus den praktiske virksomheten av den spesialpedagogiske tiltakskjeden. Praksis er obligatorisk og omfatter forberedelse, gjennomføring og etterarbeid..Det vil likevel i de fleste tilfeller medføre aktiv medvirkning i arbeidshverdagen. Praksisperioden bør gi anledning til en viss progresjon. I begynnelsen av praksisperioden er det naturlig med påhør og observasjon av arbeidsområde, arbeidsmåter og materiell.  

I studiet er systemrettet arbeid nært knyttet sammen med utviklingsarbeid. I den grad studentene kan delta i planlegging, gjennomføring og/eller evaluering av deler av et utviklingsarbeid vil det være et viktig bidrag til deres læring.  

Organisering og omfang  
Studenter utplasseres i 10 dager (50 timer): Fordelt på 5 dager i barnehage og 5 dager i skole. Studentene skal bytte institusjonstype etter 5 dager – og erfare begge typer. Praksissted setter av 10 sammenhengende virkedager til studenter, én gruppe per uke. Studentene utplasseres i hovedsak i par. Studentene skal være minimum 5 timer per dag på praksissted, hvorav 1 time per dag settes av til veiledning og refleksjon med studentene (samlet).  Etter praksisutplassering  følger innlevering og framlegg av praksisrapport, samt praksisrelatert undervisning (casebasert med språk-, lese/krive- og matematikkvansker.) Dette gjennomføres på campus med faglærer.

Forventning om aktiv deltakelse i praksisperioden 
PED 2013 er i all hovedsak en observasjonspraksis. Likevel er det nødvendig å forvente at studentene deltar aktivt i dagsrytmen, på linje med de andre ansatte, så langt det er hensiktsmessig og ikke går ut over studentenes observasjonsarbeid. Dette gjelder særskilt i barnehage, da barna ikke skiller mellom de voksnes fagroller. For dem representerer de voksenpersoner, som skal være trygge og tilstedeværende. På denne måten skaper det en mer realistisk grunnlag for observasjon når studentene er i situasjoner sammen med barna. 

Vurdering
Vurdering i praksis gjøres med grunnlag i studentens fysiske og mentale tilstedeværelse. Det forventes at studenten møter til avtalt tid, følger veiledning og viser interesse for innhold i arbeidshverdagen. Praksisveileder skal dersom studenten uteblir fra praksis eller ikke følger veiledning, kontakte UiT for nærmere samtale om mulig «ikke godkjent». I sin vurdering må praksisveilederen ta utgangspunkt i hvilke forventninger som kan stilles til studenten på det aktuelle tidspunktet i studiet. 

Endelig vurdering av praksis er UiTs formelle ansvar, og da praksisemnet er et studiepoenggivende emne. Dette gjøres gjennom arbeidskrav i emnet samt eksamen. 

Arbeidskrav/eksamen
Følgende arbeidskrav må være godkjent før studenten kan melde seg opp til eksamen: 

  • Tilstedeværelse på 90 % av praksis og 100 % av undervisningssamlinger. 
  • Praksisveileder har godkjent praksis på grunnlag av utfylt vurderingsskjema. Vurderingen på praksisskjema skal inneholde en vurdering av studentens ulike arbeidsformer og hvordan de ulike arbeidsformene ble knyttet til det spesialpedagogiske felt. Ved ikke godkjent praksis må ny praksisperiode avtales med praksiskonsulent. 

Praksisrapport på maksimum 5 sider leveres én uke etter at tredje og siste praksisuke er gjennomført. Her skal studentene gjøre rede for erfaringer fra praksisperioden og knytte disse til relevant teori. Rapporten skal inneholde en kort presentasjon av praksisstedet, herunder arbeidsområder og arbeidsformer. I rapporten skal studenten formulere en problemstilling innenfor et av arbeidsområdene som studenten møter i praksis. Oppgaven bør fokusere på et avgrenset område og beskrive og vurdere de erfaringer som er gjort. I rapporten skal studenten reflektere over egen utvikling. Rapporten blir bedømt med karakterskalaen bestått / ikke bestått. 

Det forutsetter at studenten har vært i kontakt med praksisstedet før praksis og fått informasjon om hvilke typer problemstillinger han/hun kan forvente å møte.  

Praksisveilederne har ikke ansvar for veiledning på det oppgavetekniske, men har ansvar for å legge til rette for arbeidsoppgaver som gjør det mulig å skrive en slik rapport.

Taushetsplikt
Studenten er orientert om at ingen opplysninger om enkeltpersoner eller grupper som de kommer i kontakt med i løpet av praksisperioden skal bringes videre. ILP har ansvar for at studenten skriver under taushetserklæring, og sender kopi av denne til praksisstedet. I tillegg skal studenten levere gyldig politiattest til ILP i forkant av praksisperioden. Bruk av egen PC må avklares med praksisveileder med tanke på ivaretakelse av taushetsplikten.  

Fravær
Dersom studenten på grunn av sykdom eller annen gyldig grunn må være borte fra praksis, skal studenten gi praksisveileder beskjed så snart som mulig. Fravær som studenten ikke gir beskjed om, skal meldes til ILP. Fravær utover 10 % må tas igjen etter avtale med veileder og praksiskonsulent uavhengig av årsak. 

Kvalifikasjonskrav for praksisveiledere 
Praksislærere må ha fullført lærerutdanning (barnehage/skole) og minst 3 års arbeidserfaring, eller være kvalifisert til fast tilsetting i skolen i undervisningsstilling.  

Det er ønskelig med Spesialpedagogikk 1 eller tilsvarende kompetanse. Mastergrad i spesialpedagogikk er en fordel og ønskelig, men ikke et krav. Lang erfaring med arbeid med spesialpedagogiske problemstillinger i skole eller barnehage, kan erstatte formell kompetanse.  

Viktige dokumenter

Felles praksisreglement for profesjonsutdanningene ved ILP

Vurderingsskjema praksis - bachelor i spesialpedagogikk

Kompetanseløftet for spesialpedagogikk og inkluderende praksis

Forskrift om skikkethetsvurdering i høyere utdanning

 

 

 

Master i spesialpedagogikk


Emnet PED-3037- Praksis og refleksjon er obligatorisk for studenter på masterprogrammet i spesialpedagogikk. Emnet er organisert med  
12 dager praksisutplassering og 4 samlingsdager Praksis gir en innføring i ulike observasjonsskjema, registreringsmåter og kartlegging i tillegg til at studentene gjøres kjent med den spesialpedagogiske tiltakskjeden.  
 
Praksis er obligatorisk og omfatter forberedelse, gjennomføring og etterarbeid. Praksis gjennomføres under ledelse av godkjent veileder. Praksis bør planlegges og gjennomføres også med utgangspunkt i læringsmålene for emnene.  
 
Innhold i praksis 
Fordypningspraksisen skal fungere som et selvstendig studium innenfor et avgrenset tema. Eksempler på hva studentene kan møte på i praksisperioden er gjennomføring og rapportering av observasjoner, samt veiledning og konsultasjon på individ-, gruppe- og systemnivå.  
 
Det forventes at studentene deltar aktivt i praksisperioden, tar initiativ til diskusjoner og stiller spørsmål.  I tillegg til å diskutere det de observerer sammen med veileder, bør studentene også ha valgt seg ut noen situasjoner eller problemstillinger som de ønsker å ta opp i veiledningstimene. 
 
Organisering av praksis 
Studenten skal ha 12 dagers praksis og være på praksisplassen minimum 60 timer.  Det bør være 1 time veiledning per dag, enten fordelt over dagen, eller i en sammenhengende økt, mellom praksisveileder og student.  Praksisukene betraktes som vanlige arbeidsuker. Studenten bør få innblikk i arbeidshverdagen på praksisstedet. Praksisgjennomføringen skal normalt skje komprimert, men punktpraksis/oppdeling kan avtales mellom veileder og student. 
 
Evaluering 
Praksis evalueres av veileder til ‘godkjent’ eller ‘ikke godkjent’ på eget vurderingsskjema. Vurderingsrapport forevises og signeres av student, og skjemaet sendes så inn i nettskjema.  
 
Arbeidskrav: 
Følgende arbeidskrav må være godkjent før studenten kan melde seg opp til eksamen: 
Tilstedeværelse på 90 % av praksis og 100 % av undervisningssamlinger.  
3 refleksjonsnotat på ca. 2 A4-sider hver. 
Praksisveileder har godkjent praksis på grunnlag av utfylt vurderingsskjema.  
Ved ikke godkjent praksis må ny praksisperiode avtales med praksiskonsulent   
 
Eksamen: 
Individuell hjemmeeksamen med omfang på 4-6 sider knyttet til erfaringer fra praksisen. Her skal studentene gjøre rede for erfaringer fra praksisperioden og knytte disse til relevant teori.  
 
Taushetsplikt 
Studenten er orientert om at ingen opplysninger om enkeltpersoner eller grupper som de kommer i kontakt med i løpet av praksisperioden skal bringes videre. ILP har ansvar for at studenten signerer taushetserklæring, og sender kopi av denne til praksisstedet. Studenten skal også levere gyldig politiattest til ILP i forkant av praksisperioden. Bruk av egen PC må avklares med praksisveileder med tanke på ivaretakelse av taushetsplikten. 
 
Fravær 
Dersom studenten på grunn av sykdom eller annen gyldig grunn må være borte fra praksis, skal studenten gi praksisveileder beskjed så snart som mulig. Fravær som studenten ikke gir beskjed om, skal meldes til ILP. Fravær utover 10 % må tas igjen etter avtale med veileder og praksiskonsulent uavhengig av årsak.  
 
Godkjente veiledere  
Praksisen kan for eksempel gjennomføres ved Pedagogisk-Psykologisk Tjeneste (PPT), Barne- og ungdomspsykiatrisk poliklinikk (BUP), Habiliteringstjeneste for barn og unge, spesialpedagogisk kompetansesentra, eller ved en barnehage/skole som har den nødvendige kompetanse innenfor fagfeltet. Praksisveileder godkjennes av ILP / Universitetet. 
 

Viktige dokumenter

Felles praksisreglement for profesjonsutdanningene ved ILP

Vurderingsskjema praksis - master i spesialpedagogikk

Kompetanseløftet for spesialpedagogikk og inkluderende praksis

 

 

Ved de campusbaserte studieprogrammene skal praksis ordinært sett organiseres så nær campus som mulig. Det må likevel forventes noe reisevirksomhet for enkelte studenter gjennom hele studieprogrammet. Der studenter blir utplassert i praksis i lang avstand fra det campus de tilhører, vil det bli informert om både plassering og mulig rettighet til å søke om (delvis) refusjon av merkostnader i forbindelse med reise og opphold på praksissted. 

Retningslinjer


For studieåret 2021/2022 er det følgende retningslinjer for slik reisestøtte:

  1. Studenter må ordinært sett både bestille og legge ut for bokostnader - der ILP ikke har gjort bestilling av bosted. Student står da også juridisk ansvarlig for kontrakt, og at kontrakt oppfylles. Vederlag/husleie betales av student til utleier - og ved tilfelle at utleier ber om at beløp betales samlet der studentene bor sammen, må studentene organisere betaling seg i mellom (før eller etter utleier mottar husleien).
  2. Bostøtte:
    1. ILP yter refusjon for merutgifter til bolig på inntil kr 4.000,- per student, per måned. Faktiske merutgifter skal dokumenteres ved refusjonskrav - herunder skal leiekontrakt og betalingsbilag fra nettbank vedlegges, alternativt faktura og kvittering på betalt faktura (ta skjermdump).
    2. Eventuell korttidsutleie av egen bolig ved campus skal trekkes fra.
    3. Det kreves ikke at en har bokostnader på hjemsted/semesteradresse, for å søke bostøtte - da studenter som ennå bor hjemme som hovedregel også har redusert studiestøtte, og leiekostnader på praksissted utenfor hjemsted/semesteradresse vil komme i tillegg til øvrige løpende utgifter studentene har.
    4. Bostøtte kan kreves løpende, og så fort utlegget er gjort. Behandlingstid på krav vil være inntil 1-2 uker.
  3. Reiseutgifter:
    1. Dagpendling fra studieadresse til praksisstedet dekkes hvis de daglige reiseutgifter til og fra er høyere enn billigste månedskort på studiebosted. Det gis refusjon for mellomlegget etter rimeligste offentlige transportmiddel som er hensiktsmessig i forhold til avstand og beliggenhet til praksisstedet. Dersom studenten bruker egen bil og dette er rimeligste transportmiddel, dekkes kilometersats kr 2,50. Det gis passasjertillegg tilsvarende kr 0,50 pr km for medstudenter som har praksis i samme periode. Utgifter til dagpendling dekkes med inntil kr 4.000,- pr mnd. Utgifter til bompenger, avgiftsparkering og ferge refunderes ikke ved dagpendling.
    2. Reiseutgifter i forbindelse med praksisperiodens start og slutt (tur/retur studiested – praksissted) dekkes etter rimeligste offentlige transportmiddel som er hensiktsmessig i forhold til avstand og beliggenhet til praksisstedet. Dersom studenten bruker egen bil, og dette er rimeligste transportmiddel, dekkes kilometersats kr 2,50 Det gis passasjertillegg tilsvarende kr 0,50 pr km for medstudenter som har praksis i samme periode. Det gis refusjon for bompenge- og fergeutgifter ved reise til og fra praksisstedet.
    3. For sammenhengende praksisperioder av mer enn fire ukers varighet innvilges det for studieåret 2021/2022 inntil to reiser til og fra praksissted - der hver av reisene støttes med inntil kr 4.000,-.

OBS:

  • Det gis ordinært sett verken bo- eller reisestøtte for studenter som plasseres i praksis nær campus, og innenfor kommunegrensen. Skoler som Skjelnan, Ramfjord eller Kaldfjord, betraktes som nærområde i Tromsø kommune. Studenter som likevel har lang reisevei innad i kommunen de studerer, kan likevel be praksisadministrasjonen om en særskilt vurdering.
  • Det gis ikke bo-/reisestøtte til desentraliserte/samlingsbaserte utdanninger, der vi normalt søker å plassere student så nær hjemsted som mulig - og der det ikke er mulig, sidestiller vi reise til praksisted med reiser til samling på studiested som heller ikke dekkes. Dette prinsipp kan unntaksvis fragås i dialog med administrasjon.

Fremgangsmåte for å søke om refusjon for reise- og bokostnader ved studentreiser i praksis


Institutt for lærerutdanning og pedagogikk fører oversikter over hvilke studenter som har krav på reisestøtte, og melder studentene inn til "reise- og variabellønn" hos Seksjon for Personal og ORganisasjon (SPOR). Studentene mottar etter innmelding i UiTs økonomi og personalsystem (DFØ) en melding om at bruker er opprettet - studentene må så følge denne instruksjonen:

1. Hvordan sende inn krav om refusjon for praksisutplassering fra januar 2022

Krav om refusjon sendes inn via Betalmeg eller DFØ-appen. Instituttet bestiller tilgang til selvbetjeningsløsningen for studenter som kan får refundert utgifter. Når bestillingen er registrert vil du motta en epost eller SMS med påloggingsinformasjon. Når tilgang blir opprettet vil ditt skattekort bli lastet ned automatisk. 

Du må først legge inn bankkontonummer ved å gå inn på mine opplysninger: Mine opplysninger - DFØ (dfo.no)

Gå så til «Registrer utgiftsrefusjon». Utgiftene du har skal fordeles på to utgiftstyper.

Bostøtte-  type «Ref. div. andre utlegg»* 
Reiseutgifter - type «Kollektivtransport».

Det er viktig at du skriver hva posten gjelder. Dersom det gjelder kilometergodtgjørelse må du regne om kilometergodtgjørelsen du har krav på og legge inn beløpet samtidig som du noterer hvor du har reist til og fra. Dersom du krever passasjertillegg må dette også regnes ut og det totale beløpet du krever i passasjertillegg legges inn. Det er da viktig at du oppgir navnet på eventuelle passasjerer. Du finner satser i Vedtatte retningslinjer for dekning av utgifter ved praksisutplassering ved Helsefak. 

Informasjon om Betalmeg/DFØ-appen, brukerveiledninger og opplæringsvideoer om hvordan en bruker løsningen finnes på DFØs nettsider: 
https://dfo.no/kundesider/reiseregning-utgiftsrefusjon-og-honorarer-for-honorarmottakere

DFØ tilbyr brukerstøtte dersom du trenger hjelp med innlogging og bruk av løsningen (se lenken ovenfor). Du kan også kontakte DFØ på:

  • telefon 400 18 659
  • e-post lonn@dfo.no 

* (Studenter som betaler husleie for andre medstudenter og dermed har utlegg som går over beløp i retningslinjene, må beskrive dette i kravet. Få med medstudentenes navn, slik at SPOR kan kryssjekke mellom dere i stedet for å avvise kravet.)

2. Frist for innsending 

Krav om refusjon sendes inn senest en måned etter praksisperiodens slutt. Det er også mulig å sende inn løpende i praksisperioden.  

 3. Når får jeg utbetalt pengene? 

Det kan ta noen uker fra innsending til utbetaling. Det er viktig å sikre at all nødvendig dokumentasjon er med for å unngå forsinkelser i utbetalingen. 

Hvilke utgifter studenter får refundert og hvilke satser som gjelder, følger av instituttets retningslinjer. Vedtatte retningslinjer for dekning av utgifter ved praksisutplassering ved profesjonsutdanningene på institutt for lærerutdanning og pedagogikk finner du her.


 
For praksisperioder gjennomført i 2021 gjelder fremdeles følgende: 

Gammelt reiseregningskjema skal ennå brukes - det kan leveres ved personlig oppmøte i administrasjonen.

Politiattest for gjennomføring av praksisundervisning

Det er fastsatt i kapittel 6 i opptaksforskrifta at det skal kreves politiattest til studier der studentene kommer i kontakt med pasienter, klienter, barnehagebarn, elever eller andre sårbare grupper som del av klinisk undervisning eller praksisopplæring. Dette gjelder lærer- og lektorutdanninger, helseutdanninger og flere årsstudier som har praksis.

Bestemmelsen er avgrenset til straffbare forhold som blir sett på som relevante når det gjelder å verne barn og unge, og som er vurdert som særlig alvorlige i relasjon til mindreårige. Dersom politiattesten viser at du er siktet, tiltalt eller dømt for seksuelle overgrep av all karakter, grove voldsbrudd og trusler, ran eller narkotikaforbrytelser, kan det få konsekvenser for gjennomføringen av visse studier.

Har du mista lappen eller fått forenklet forelegg for å røyke hasj og er redd for at mindre synder skal ødelegge for lærerdrømmen? Ikke fortvil, det er ikke alle brudd som på straffeloven som er relevant for din politiattest:

Brudd på straffeloven som ikke vises politiattesten:

  • dom på betinget fengsel hvor straffen ikke er endelig avgjort
  • bot for lovbrudd med øvre strafferamme på fengsel i seks måneder eller mindre
  • forenklet forelegg
  • påtaleunnlatelse
  • overføring til megling i konfliktrådet
  • overføring til barneverntjenesten
  • inndragning, for eksempel av førerkort
  • personundersøkelse og beslutning om judisiell observasjon (rettspsykiatrisk undersøkelse)

 

Merk:

  • Studenter som ikke leverer politiattest, har ikke rett til å delta i praksisopplæringa. Uten praksisopplæring får de ikke får anledning til å gjennomføre utdanningen.
  • Du skal ikke laste opp/sende politiattesten andre steder enn Studentweb.
  • Attesten skal ikke være eldre enn tre måneder og det er ikke gyldig med politiattest fra annet arbeidssted.
  • Søkere som får tilbud om plass som har merknad på politiattesten, skal sende politiattesten til lærestedet innen 3 uker etter at de fikk tilbud om studieplass. Se utfyllende info om dette: https://lovdata.no/forskrift/2017-01-06-13/§6-8
  • En eventuell avgjørelse om utestenging blir fattet av lærestedets klagenemnd. 
  • Politiattesten er gyldig så lenge studenten har studierett. Ved opphold i studiet, feks permisjon, skal ny politiattest søkes. UiT kan innhente ny informasjon jf. Politiregisterloven §43 dersom det foreligger saklig og skjellig grunnlag til dette.

 

Slik søker du:

Du må ha fått tilbud om studieplass før du kan søke om politiattest. 

Søke via Studentweb:
Du kan søke om politiattest ved å logge inn på StudentWeb etter 1. august, når studieretten din har blitt opprettet. Følg denne fremgangsmåten:

  • Logg deg inn på StudentWeb
  • Klikk på menyvalget "Mer"
  • Velg "Bestillinger" og klikk på "Politiattest"
  • Fullfør bestillingen på Politiets nettsider.

Politiet sender attesten din til din digitale postkasse. Hvis du ikke har digipost, sendes attesten i vanlig post.

Søke via politiets nettside:
Du kan også gå direkte til politiets nettside og velg politiattest - søk digitalt

  • Klikk på Søk politiattest eller sjekk status. Innlogging med bankID.
  • Klikk på "søk om en annen attest". Her står dine opplysninger, velg så kategori og formål.
  • Last opp bekreftelse på formål: Last opp fil med tilbudsbrev om opptak til utdanning. 
  • Levere politiattest til UiT: Søkere som får tilbud om plass ved lærerutdanninga, og som ikke har merknad på politiattesten, skal legge fram politiattesten for lærestedet senest ved studiestart. 
  • Politiattesten lastes opp i Studentweb. Logg inn med din Feidebruker - mer - søknader - ny søknad - velg fra lista - levering av politiattest. 

Velg kategori og formål som passer til ditt studieprogram:
De ulike studieprogrammene har ulike formål, sjekk at riktig formål velges:

  • Barnehagelærerutdanning: Student – barnehage
  • Lektor, PPU eller grunnskolelærer: Student - Undervisning i grunnskole og VGS
  • Spesialpedagogikk eller logopedi, velg ett av følgende tre formål: 
    • o Student - Kommunale helse- og omsorgstjenester (BA spesped)
    • o Student - Statlig eller private spesialisthelsetjenester for barn (MA spesped)
    • o Student - Statlig eller private spesialisthelsetjenester for personer med utviklingshemming

 

Har du spørsmål? Send henvendelse til: studie-hsl-ilp@hjelp.uit.no



Våre studenter skal bry seg om pasientene. De har pasientkontakt helt fra starten av studiene og undervisningen tar ofte utgangspunkt i realistiske situasjoner. Studentene får mye praksis i løpet av utdanningen, og vi jobber tett sammen med helsetjenesten i hele Nord-Norge. Universitetssykehuset Nord-Norge (UNN) ligger bare en gangbro unna oss og studentene våre er velkommen til å delta i den kliniske hverdagen.

Det helsevitenskapelige fakultet kjennetegnes av nærhet mellom teori og praksis, nærhet mellom lærer og student og nærhet mellom de ulike helsefaglige yrkene. Vi legger vekt på god kommunikasjon og studentene våre får felles opplæring i samhandling. I Tromsø utdanner vi helsearbeidere som skal “spille hverandre gode”, selv om de jobber med svært ulike fagfelt som for eksempel psykologi og sykepleie, tannhelse og biomedisin.




Særplass i praksis for studenter ved Det helsevitenskapelige fakultet


Med særplass menes når en student etter søknad får avholde praksis et bestemt geografisk sted. Særplass kan gis som et tilretteleggingstiltak for studenter med funksjonsnedsettelse eller særskilt behov, jf. universitets- og høyskoleloven § 4-3 c og som et tilretteleggingstiltak for gravide studenter og studenter med omsorg for barn, jf. Universitets- og høyskoleloven § 4-3 d (3). Behovet for tilrettelegging må være av vesentlig karakter. Det er dermed ikke slik at alle som har omsorg for barn vil ha rett til tilrettelegging. Alder på barnet, om man har aleneomsorg, og andre sosiale eller medisinske forhold vektlegges. Det helsevitenskapelige fakultet kan også tildele studenter særplass på bakgrunn av andre behov.

Studenter kan ikke skaffe seg praksisplass selv, fordi dette vil kunne medføre at de faglige krav som stilles i utdanningen ikke oppnås. 

Særplass som tilretteleggingstiltak
Studenter med funksjonsnedsettelse, særskilte behov eller omsorg for barn har et lovfestet krav på individuell tilrettelegging i studiehverdagen og praksis. Særplass betraktes som et mulig tilretteleggingstiltak for denne studentgruppen, forutsatt at særplass er egnet som tiltak for den enkelte students situasjon og ikke svekker de faglige kravene som stilles til utdanningen.

Ytterligere informasjon om tilrettelegging i studiehverdagen finner du her: Tilrettelegging  

Øvrige studenter som kan søke om særplass og rangering av resterende plasser
Dersom det er ledige praksisplasser tilgjengelig etter at studenter med tilretteleggingsbehov har fått tildelt plass, kan de resterende plassene fordeles på følgende kategorier av studenter, etter følgende rangering:

  1. Studenter som har daglig omsorg for barn i alderen 13-16 år, samt de som har omsorg for barn under 13 år og blitt vurdert til å ikke ha rett på individuell tilrettelegging. 
  2. Studenter som har omsorgsansvar for foreldre eller andre nærstående.
  3. Studenter som har nær familie med alvorlig sykdom (for eksempel barn, foreldre, ektefelle, samboer eller registrert partner).
  4. Studenter med samisk språk- og kulturbakgrunn hvor studieprogrammet har etablert praksisplasser i samiske språkforvaltningsområder.
  5. Studenter med status som topptrenere eller toppidrettsstudenter etter særskilt søknadsprosess.
  6. Studenter med sentrale styreverv ved UiT.

Studenter som ikke faller innenfor retten til individuell tilrettelegging eller de nevnte kategoriene ovenfor, vil ikke kunne få innvilget særplass. Dette gjelder for eksempel studenter som søker særplass for å opprettholde inntekt fra arbeid, for å holde bo- og levekostnader nede, eller for å ta vare på dyr.

Dokumentasjon
Ved søknad om særplass må du kunne dokumentere at du oppfyller vilkårene for å få tildelt særplass. Dokumentasjon kan være en sakkyndig vurdering eller legeerklæring som inneholder konkret og utfyllende beskrivelse av utfordringene du har. Daglig omsorg for barn kan sannsynliggjøres ved bekreftelse på foreldreansvar og/eller bostedsattest. Normalt krever vi at dokumentasjonen må være av nyere dato, med mindre den gjelder fysiske, varige funksjonsnedsettelser eller åpenbare kroniske lidelser.

Søknadsfrist
Søknad om å få avholde praksis et bestemt geografisk sted (særplass) sendes til instituttet utdanningen ligger under. Instituttene har ulike frister for søknad om særplass - ta kontakt med studieadministrasjonen på instituttet. 

Taushetserklæring for studenter i praksis


Det følger av Forvaltningsloven § 13 at alle offentlig ansatte har taushetsplikt om det de gjennom sin tjeneste eller arbeid får kjennskap til om noens personlige forhold. I Lov om universiteter og høyskoler § 4-6 er dette spesifisert for studenter. Med personlig forhold menes blant annet slektskaps- og familieforhold, fysisk og psykisk helse (inkludert diagnoser) og følelsesliv. Taushetserklæring for studenter, jf. lov av 1. april 2005 nr. 15 om universiteter og høgskoler § 4–6:En student som i studiesammenheng får kjennskap til noens personlige forhold, har taushetsplikt etter de regler som gjelder for yrkesutøvere på vedkommende livsområde. Institusjonen skal utarbeide taushetserklæring som må underskrives av de studenter det er aktuelt for. Taushetsplikt for helsepersonell er regulert i Lov om helsepersonell av 2.juli § 21.

Taushetserklæringa underskrives gjennom bekreftelse fra studenten via Studentweb.

Taushetserklæring:

Jeg forplikter meg med dette til å bevare taushet om noens personlige forhold som jeg får kjennskap til (1) i studiet, (2) ved mindre og større selvstendige studentoppgaver, (3) ved praksisopplæring og (4) ved deltakelse i råd, utvalg eller andre organ ved UiT Norges arktiske universitet.

Jeg er kjent med at brudd på taushetsplikt er blant de forhold som kan være grunnlag for utestengning fra studiet i 3 år, jf. lov om universiteter og høgskoler § 4 – 8 (2), at forsettlig brudd på taushetsplikt kan medføre bøter eller fengsel inntil 1 år jf. straffeloven § 209, og grovt brudd på taushetsplikt straffes med fengsel inntil 3 år jf. straffeloven § 210, og personopplysningsloven § 48.

Jeg er kjent med at jeg som student i helsefag ved UiT Norges arktiske universitet omfattes av helsepersonelloven jamfør § 3.

I Lov om helsepersonell mv av 2. juli 1999 § 21 av heter det :

”Helsepersonell skal hindre at andre får adgang eller kjennskap til opplysninger om folks legems- eller sykdomsforhold eller andre personlige forhold som de får vite om i egenskap av å være helsepersonell”.

 Jeg er oppmerksom på at forsettlig eller uaktsomt brudd på taushetserklæringen også gjelder etter at jeg har sluttet å arbeide eller studere ved UiT Norges arktiske universitet.

Forvaltningsloven 

Universitets- og høyskoleloven

Helsepersonelloven

Straffeloven

Personopplysningsloven 

Arbeidstøy i praksis og på øvingsromundervisning


Arbeidstøy

Du må selv holde deg med arbeidstøy for helsepersonell i praksisstudier hvor man ikke får utdelt arbeidstøy og på øvingsromsundervisning ved UiT Norges arktiske universitet. Dette gjelder studenter på bachelor i sykepleie og radiografi.

Dersom du bruker hijab ber vi om at du tar kontakt med aktuell avdeling ved praksisinstitusjonen senest 10 dager før praksis slik at de kan bestille hijab på forhånd. Praksisinstitusjonene aksepterer ikke bruk av egne hijaber.

Tøy kan du blant annet skaffe hos følgende forhandlere:

Navneskilt

Skal du ha praksisstudier på sykehus/sykehjem ol. må du skaffe deg navneskilt med fornavn og etternavn samt hvilket studie du er student ved f. eks. sykepleierstudent, fysioterapeutstudent ol. Dette kan for eksempel bestilles fra:

Samarbeid og koordinering av praksis


Arbeidet er forankret i samarbeidsavtaler mellom Det helsevitenskapelige fakultet (Helsefak) og samarbeidspartnere i spesialist- og kommunehelsetjenesten.

Seksjon for forskning, utdanning og formidling (FUFHF) i fakultetsadministrasjonen til Helsefak koordinerer arbeidet, som inkluderer: 

  • inngåelse og kvalitetssikring av avtaleverk 
  • koordinering av praksisplasser 
  • andre avgrensede oppgaver

Inngåelse og kvalitetssikring av avtaleverk


Det jobbes med å inngå nye og å kvalitetssikre allerede undertegnede samarbeidsavtaler med praksisfeltet i Nord-Norge.

Det helsevitenskapelige fakultet har inngått samarbeidsavtaler med følgende samarbeidspartnere:

Helseforetak:

  • Universitetssykehuset Nord-Norge HF
  • Nordlandssykehuset HF
  • Helgelandssykehuset HF
  • Finnmarkssykehuset HF
  • Sykehusapoteket Nord

Kommuner:

  • Alta kommune
  • Balsfjord kommune
  • Bardu kommune
  • Bodø kommune
  • Dyrøy kommune
  • Evenes kommune
  • Fauske kommune
  • Gamvik kommune
  • Hadsel kommune
  • Hammerfest kommune
  • Harstad kommune
  • Ibestad kommune
  • Karasjok kommune
  • Karlsøy kommune
  • Kautokeino kommune
  • Kvæfjord kommune
  • Kåfjord kommune
  • Lavangen kommune
  • Lyngen kommune
  • Lødingen kommune
  • Meløy kommune
  • Målselv kommune
  • Narvik kommune
  • Nesseby kommune
  • Nordreisa kommune
  • Porsanger kommune
  • Senja kommune
  • Skjervøy kommune
  • Sortland kommune
  • Storfjord kommune
  • Sørreisa kommune
  • Sør-Varanger kommune
  • Tana kommune
  • Tjeldsund kommune
  • Tromsø kommune
  • Vadsø kommune
  • Vardø kommune
  • Vestvågøy kommune
  • Vågan kommune

Private:

  • Vigør (tidl. Rehabiliteringssenteret Nord-Norges Kurbad)
  • Opptreningsenteret i Finnmark
  • Helsehuset Midt-Troms
  • Valnesfjord helsesportsenter

Koordinering av praksisplasser


FUFHF koordinerer praksisplasser hos de samarbeidspartnere som vi har inngått samarbeidsavtaler med. Det enkelte institutt har ansvar for koordinering av praksisplasser der Helsefak ikke har inngått samarbeidsavtaler. 

Det er utarbeidet interne kommunikasjonsrutiner som beskriver hvordan saksgangen i praksisbestillingen skjer innad på fakultetet.

Kontaktpersoner


Hanne Holte

Praksiskoordinator som er hovedkontakt for kommuner og foretak fra Midt-Troms i nord og til og med Nordland i sør.

Kenneth Webb Berg Vollan

Praksiskoordinator som er hovedkontakt for kommuner og foretak fra Finnmark til og med Balsfjord i sør.

Trine Glad

Forvaltning og rådgivning innen studiekvalitet og samhandling med praksisfeltet.

På denne siden kan du finne nyttig informasjon om de ulike praksisoppholdene som inngår i bachelor og mastergrad i farmasi.

Bachelorstudenter skal ut i apotekpraksis 6. semester (FAR-2505). Masterstudenter skal ut i klinisk og tverrprofesjonell praksis 1. semester (FAR-3204) og apotekpraksis 2. semester (FAR-3505) Mer informasjon om prakis som inngår i de ulike emnene finner du lenger ned på siden.

Kontaktpersoner

Info om FAR-2505 Klinisk farmasi og apotekpraksis


Som del av emnet FAR-2505 Klinisk farmasi og apotekpraksis skal du ut i et fire måneders praksisopphold. Praksisoppholdet begynner i midten av februar og varer til i midten av juni. Dette er et studieopphold med obligatoriske oppgaver, og med tett oppfølging fra instituttet. Du skal følge ordinær arbeidstid for arbeidstakere med femdagers arbeidsuke og ikke inngå i eventuelle turnusordninger.

Fordeling av prakisplasser

Fordelingen av praksisplasser foregår gjennom apotekforeningens praksispool i september. Du setter opp en priorotert liste over 20 apotek hvor du ønsker å være i praksis. Man velger mellom apotek over hele landet. 

Særplass

Har du  behov for å være i en bestemt by/sted i praksisperioden kan du søke om særplass. Det kan være mange ulike årsaker til at det er behov for særplass og er du usikker på din situasjon kan du ta kontakt så hjelper vi deg gjerne. Dette er noen av tilfellene hvor det vil være aktuelt med særplass:

  • Forsørger med barn under 16 år.
  • Tungtveiende sosiale forhold hos studenten selv eller nærmeste familie.
  • Helsemessige årsaker.
  • Studenter med sentrale styreverv ved UiT.

Det må også legges ved dokumentasjon når søknadens sendes. Eksempler på dette kan være legeattest eller bekreftelse på foreldreansvar. Spør oss gjerne om du er usikker på hva du skal sende av dokumentasjon.

Om det er flere søkere enn det er plasser så vil den som rangeres høyest etter kriteriene bli prioritert. (Se retningslinjer for tildeling av særplass)

Fristen for å sende inn søknad om særplass publiseres i Canvas.

For å få godkjent praksisoppholdet må følgende være oppfylt:

  • Sluttvurdering der praksisveileder i apotek etter samtale med studenten skal gi en vurdering av skikkethet og faglig kompetanse.
  • Godkjente arbeidskrav (gjennomført planlagt veiledning på apoteket, delta i faglige diskusjoner i Canvas, godkjente obligatoriske oppgaver).

Emneansvarlig for FAR-2505 vurderer praksisoppholdet som godkjent/ikke godkjent utfra praksisveileders vurdering og godkjente arbeidskrav. 

Enkelte forhold ved praksis reguleres av «Forskrift for studier og eksamener ved Universitetet i Tromsø – Norges arktiske universitet», deriblant adgang til å fremstille seg til ny praksisperiode og varsel i forbindelse med fare for ikke å bestå praksis.

Står du i fare for å ikke få godkjent praksisoppholdet skal du få en skriftlig begrunnet advarsel på et så tidlig tidspunkt som mulig. Dette følges opp med veiledning og en plan for hvordan praksis kan gjennomføres.

Særplass

Dekning av utgifter og reiseregning

Apotekforeningen

Info om FAR-3505 Apotekpraksis master


Som del av emnet FAR-3505 Apotekpraksis master skal du ut i åtte ukers apotekpraksis. Praksisoppholdet starter i midten av april og varer til midten av juni. Dette er et studieopphold med obligatoriske oppgaver, og med tett oppfølging fra instituttet. Du skal følge ordinær arbeidstid for arbeidstakere med femdagers arbeidsuke og ikke inngå i eventuelle turnusordninger.

Kvalitetssikring av læringsmåloppnåelse gjøres gjennom tett oppfølging av studentene gjennom hele praksisperioden:

  • Arbeidskrav gjennom praksisperioden som følges opp av praksiskoordinator.
  • Sjekkliste for oppgaver/aktiviteter som studenten skal ha vært med på/gjennomført ila praksisperioden.
  • Fastsatte veiledningssamtaler med praksisveileder.

Fordeling av prakisplasser

Fordelingen av praksisplasser foregår gjennom apotekforeningens praksispool i september. Du setter opp en priorotert liste over 20 apotek hvor du ønsker å være i praksis. Man velger mellom apotek over hele landet. 

Særplass

Har du av behov for å være i en bestemt by/sted i praksisperioden kan du søke om særplass. Det kan være mange ulike årsaker til at det er behov for særplass og er du usikker på din situasjon kan du ta kontakt så hjelper vi deg gjerne. Dette er noen av tilfellene hvor det vil være aktuelt med særplass:

  • Forsørger med barn under 16 år.
  • Tungtveiende sosiale forhold hos studenten selv eller nærmeste familie.
  • Helsemessige årsaker.
  • Studenter med sentrale styreverv ved UiT.

Det må også legges ved dokumentasjon når søknadens sendes. Eksempler på dette kan være legeattest eller bekreftelse på foreldreansvar. Spør oss gjerne om du er usikker på hva du skal sende av dokumentasjon.

Om det er flere søkere enn det er plasser så vil den som rangeres høyest etter kriteriene bli prioritert. (Se retningslinjer for tildeling av særplass)

Fristen for å sende inn søknad om særplass publiseres i Canvas.

For å få godkjent praksisoppholdet må følgende være oppfylt:

  • Sluttvurdering der praksisveileder i apotek etter samtale med studenten skal gi en vurdering av skikkethet og faglig kompetanse.
  • Godkjente arbeidskrav (godkjente obligatoriske oppgaver og godkjent avsluttende mappeinnlevering).
  • Emneansvarlig for FAR-3505 vurderer praksisoppholdet som godkjent/ikke godkjent utfra praksisveileders vurdering og godkjente arbeidskrav.

Står du i fare for å ikke få godkjent praksisoppholdet skal du få en skriftlig begrunnet advarsel på et så tidlig tidspunkt som mulig. Dette følges opp med veiledning og en plan for hvordan praksis kan gjennomføres.

Enkelte forhold ved praksis reguleres av «Forskrift for studier og eksamener ved Universitetet i Tromsø – Norges arktiske universitet», deriblant adgang til å fremstille seg til ny praksisperiode og varsel i forbindelse med fare for ikke å bestå praksis.

Særplass

Dekning av utgifter og reiseregning

Apotekforeningen

Info om FAR-3204 Avansert klinisk farmasi og tverrprofesjonell praksis


I emnet FAR-3204 Avansert klinisk farmasi og tverrprofesjonell praksis inngår 7 uker klinisk praksis. Du er på sykehusavdeling på UNN eller i kommunehelsetjenesten 3 dager per uke. I tillegg er det et felles seminar en dag i uka. Praksisperioden varer fra midten av oktober til midten av desember.

Under praksisen må du følge de til enhver tid gjeldende retningslinjene for studenter, som blant annet omfatter arbeidstøy. Les mer om dette her, under punktet "Praktisk informasjon": Student i UNN

På denne nettsiden kan både student og veileder finne informasjon i forbindelse med de ulike praksisene ved profesjonsstudiet i psykologi.

Observasjonspraksis PSY-1603


Observasjonspraksis er studentenes første møte med praksisfeltet etter at de starter på profesjonsstudiet.  Studentene i praksis følger den vanlige arbeidstiden på det stedet han/hun besøker. Observasjonspraksisen er obligatorisk og ved frafall over 20% godkjennes ikke praksisen.

Praksisen gjennomføres ved ulike helseforetak og kommuner i Nord-Norge, og har en varighet på tilsammen to uker. 

Alle studentene får en veileder å forholde seg til på praksisplassen, veilederen må være psykolog av yrke. Noen studenter blir å ha samme veileder. Under praksisen vil studentene følge veilederen i hennes/hans arbeid, studentene skal med andre ord observere hvordan denne psykologen arbeider. 

Praksis med eldre PSY-2707


Praksis med eldre varer i en uke. Studentene vil i løpet av denne uken komme i kontakt med eldre mennesker, de vil lære å anvende de vanligste instrumentene som brukes ved utredning av forskjellige psykologiske og kognitive funksjoner hos eldre, og de vil bli oppmerksomme på faktorer som påvirker psykologisk og kognitiv status.

Vi ønsker at hver student evaluerer 3 - 5 pasienter.

Praksisen gjennomføres ved ulike sykehjem/omsorgsboliger/hjemmetjeneste i Nord-Norge.

 

Instrumenter som vil bli benyttet ved praksisen

  • Mini-mental Statement Examination
  • Klokketesten
  • Ordforståelse (evaluerer verbal/krystallisert kunnskap)
  • Tallhukommelse (kort evaluering av kortidshukommelse)
  • Geriatrisk Depresjonsskala
  • Bruk av dynamometer (utrening av muskulær funksjon/styrke som gir uttrykk for funksjonell nivå - "frality / sarcopenia" -og som er høyt korrelert med kognitiv status).
  • Audiometer / hørselstest
  • Synstest
  • Time up and go test (TUG)

 

Intervjuets innhold

Studentene vil stille spørsmål angående helse:

  • Typer av helseproblemer.
  • Status vedrørende balanse, søvn og eventuelt tendens til å falle
  • Spørsmål om tidligere innleggelse på sykehus og medisinering.

Eldre blir også spurt om sin bakgrunn:

  • Utdannelsesnivå
  • antall skoleår
  • yrkesbakgrunn
  • familiesituasjon
  • aktuelle daglige gjøremål (trening, typer aktiviteter, rutiner)

Studentene har signert taushetsavtale ved opptak til profesjonsstudiet i psykologi. Studentene vil ikke ha tilgang til elektronisk journal av pasientene.

 

Praksisrapport

Etter avsluttet praksis vil studentene skrive en praksisrapport. Halvparten av kullet vil benytte de innsamlede data til å skrive en rapport. To studenter skriver sammen med sammensatt data fra praksisplassene. 

Praksis med barn PSY-2707


Praksisen er en del av emnet PSY-2707. Praksis med barn blir normalt gjennomført i november måned. Praksisen går over 20 timer, og studentene skal møte barn i en barnehage eller SFO i Tromsø.

Hensikten med studentenes praksis er at de skal få innblikk i hvordan barnehager og SFO fungerer som en viktig del av barns oppvekstmiljø, og dessuten trening i metodene som brukes til å undersøke typiske utviklingsfenomener.

Studentene jobber med forskjellige temaer, blant annet hukommelse, tallforståelse, eller forståelse av andre personers tenkning hos barn i forskjellige alderstrinn. For å finne ut om disse fenomenene, vil studentene for eksempel fortelle en kort historie eller vise noen bilder, og så vil de spørre barna om disse. For å undersøke barns hukommelse kan eksempelvis studentene vise en rekke bilder til barna, gjemme bildene etter en stund, og så spørre barna om de kan gjenfortelle hva de har sett. Selv om studentene interagerer med enkelte barn etter hverandre, er de interesserte i grupper av barn og skal bare analysere data på gruppenivå. Barnas svar blir notert på papir, og det blir ikke laget noe opptak. Studentene har taushetsplikt, og er underlagt barnehagens eller SFOs faste personale.

Det er selvsagt anledning for foreldre/foresatte til å holde sitt barn utenfor disse observasjonene. Gi i så fall beskjed til barnehagens styrer eller avdelingsleder.

I etterkant av praksisen skriver studentene en praksisrapport. Rapportene evalueres som eksamensarbeid etter vanlige regler. Ved semesterslutt vil barnehagene få tilsendt en kort rapport med en oppsummering av de viktigste funnene.

Klinisk praksis PSY-2800


Studentene skal tilbringe to dager i uken i praksis ved klinikk gjennom hele det 5.studieåret. Praksisen er en del av emnet PSY-2800. 

Studentene på 5. året ved profesjonsstudiet psykologi skal gjennomføre to dager i uken i praksis ved klinikk, gjennom hele studieåret hver mandag og tirsdag. Praksisen gjennomføres delt ved UNN, da Barne- og ungdomspsykiatrisk avdeling, UNN og Voksenpsykiatrisk Poliklinikk, UNNIPS klinikken eller ved Psykhjelpa. Praksisen er veiledet av kliniske psykologer ved de respektive klinikkene.

Denne nettsiden vil forsøke å samle all relevant informasjon i forbindelse med denne praksisen, både for studenter og veiledere.

 

Hva er klinikkpraksis og hva skal studentene lære seg

Klinikkpraksis gir en innføring i spesifikke behandlingsteknikker, prosedyrer og terapimanualer samt utforming av journaler og epikriser. Det legges vekt på at studentene oppøver evne til å planlegge, designe og evaluere psykologiske intervensjoner i behandling og rehabilitering, samt evne til å formidle kliniske funn for kolleger, annet helsepersonell, til pasienter og til pårørende, på en meningsfull og fagetisk forsvarlig måte. I klinisk praksis skal studentene lære seg grunnleggende ferdigheter i klinisk utredning, vurdering og diagnostikk, i gjennomføring av terapi eller andre typer intervensjoner.

 

Veiledere

Veiledere bør være spesialister i klinisk psykologi, eller ha tilsvarende klinisk kompetanse/erfaring, og ansatt ved de ulike praksisstedene.

Veileder har til en hver tid ansvar for at studentbehandlingen drives forsvarlig og til beste for pasienten. Dette hensynet går foran studentens lyst og behov for å prøve ut ulike behandlingsmetoder. Veileder har også ansvar for godkjenning av praksis for hver student. Studenten har formell status som psykologens medhjelper.

Det er fire veiledermøter i året og fire behandlingskonferanser hvor veilederne skal være tilstede sammen med fagpersonalet for 4. året. Det blir sendt ut datoer for disse samlingene til veiledere så snart de er klare. Det er IPS som har ansvaret for konferansene. Under konferansene vil studentene legge frem sine saker til drøfting for hele studentkullet. På veiledermøtene vil man kunne ta opp felles erfaringer med studentpraksisen og veiledningen. IPS bør også bidra med faglige innspill i form av forelesninger, seminarer og kurs om veiledning på disse samlingene.

Studentene arbeider i grupper på fire. Studentene i gruppen får tilgang til å observere hverandres arbeid, og de har felles veiledning. Omfanget av veiledningen er omtrent 45 minutter per behandlingstime per student, noe som utgjør omtrent 1/2 dag per uke for gruppen på fire. Veiledningen bør legges til et fast tidspunkt hver uke - i løpet av mandag eller tirsdag. Individuell veiledning gis ved behov, men ikke som et regulært tilbud til studentene. Det skal være minimum en veileder på fire studenter. Der det er to veiledere på fire studenter, bør begge veiledere kjenne til studentene og sakene. 

Studentene skal ikke drive klinisk praksis uten regelmessig veiledning. Der veileder er bortreist / sykemeldt etc. mer enn noen dager, bør det settes inn vikar.  

Det er ønskelig at veileder og veiledningsgruppen ser/hører på terapitimene bak speil eller via video mens den pågår. Om dette ikke er mulig hver gang, bør det skje minst tre ganger  (i begynnelsen, midt i og ved slutten av en studentterapi).

 

Evaluering: Institutt for psykologi mottar evalueringsskjemaer fra studentene og veilederne midtveis i praksisen og ved praksisslutt. Dette gjøres blant annet for å kunne justere praksisen dersom dette er nødvendig. I etterkant blir det skrevet en evalueringsrapport som skal bidra til å sikre klinikkpraksisens kvalitet.

Lokaler: Studenten skal ha tilgang på egnede lokaler ved hvert praksissted. De skal ha egnede rom til samtaler og annen pasientkontakt. De må ha tilgang til kontorplass, telefon, journalsystem og data for skriving av journal. Praksisstedet må også ha egnede lokaler for undervisning i form av ukentlige veiledermøter med 2 veiledere og fire studenter.

Samtykke: Pasienter må samtykke at de godtar studentbehandling under veiledning av psykolog. Dette innebærer at studentbehandlingen kan bli tatt opp på video, og observert/drøftet av andre studenter og veiledere som en del av undervisningen. Noen saker vil også bli lagt fram på behandlingskonferanse for alle studentene. Slik framstilling vil være fullstendig anonymisert. Det blir laget en mal for samtykke om disse forhold fra IPS, og denne brukes som utgangspunkt for en skriftlig samtykkeerklæring på hvert praksissted, som alle pasienter skriver under på, tidlig i behandlingsforløpet.

Hovedpraksis PSY-2900


 Generelt: Hovedpraksis gjennomføres over 20 uker i det siste året i profesjonsutdanningen i psykolog og er del av emnet PSY-2900.  Praksisen er fulltid og er i perioden fra januar til juni. Den skal være sammenhengende og ved samme institusjon. Studentene blir veiledet av psykologspesialist på praksisstedet. Institutt for psykologi er i samarbeid med Det helsevitenskapelige fakultet ansvarlig for avtaler om praksis med helseforetak og kommuner i Nord-Norge. 

Formål med hovedpraksis: Studenten skal under veiledning få erfaring med å arbeide som psykolog med selvstendige oppgaver.  

Kjennskap til institusjonen og samarbeidsformer med personale med annen fagutdanning er også sentralt. Studenten skal også få kjennskap til de etiske problemene som kan oppstå i praksis, lovgivningen og den offentlige administrasjon av området. Avgjørende for all praksis er at studenten får erfaring med forskjellige sider ved arbeidet innen institusjonen og ikke får større deler av sin praksistid belagt med ensidig rutinearbeid. 

Godkjenning av praksissted: For at en institusjon skal godkjennes som praksissted forutsettes det at de har kvalifisert veileder (psykologspesialist), at det er egnede oppgaver som studenten kan gå inn i, og at fysiske forhold (kontor og lignende) kan tilrettelegges. I enkelte tilfeller kan studentene ha veileder som ikke er psykologspesialist. Godkjenning av veileder skal da gjøres av fagansvarlig ved institutt for psykologi (IPS). Lang erfaring eller nesten ferdig spesialisering vil være momenter som kan føre til godkjenning. Det forventes at veileder er tilstedeværende på praksisplassen i minimum 60 %. 

Studentene har ikke anledning til på egen hånd å lage avtaler med mulige praksissteder. Dersom studenter har ønsker om å opprette praksisplasser utover de avtaler som IPS har avtalt, skal dette gjøres gjennom praksiskoordinator. Instituttet kan ikke gi forhåndstilsagn til enkeltstudenter om hovedpraksis på ønsket sted.  

Veileders ansvar: Praksisveileder har ansvar for innholdet i praksis. Studenten skal bli gitt opplæring i form av regelmessig individuell veiledning og tilsyn. Det skal avsettes to veiledningstimer per uke (2 x 45 min), hvorav en time er fast individuell veiledning. Øvrig veiledningstid kan organiseres etter hva som anses som mest hensiktsmessig for studentens utviklings- og læringsbehov, eksempelvis ved gruppeveiledning eller at det blir gitt noen flere veiledningstimer i en startsfase. Det forutsettes at veileders tilgjengelighet er god for å ivareta studentens eventuelle behov for konsultativ bistand utenom avsatt veiledningstid. Institusjoner som har flere studenter kan gi veiledning i gruppe på inntil 4 psykologistudenter. 

Praksisveileders arbeid for hele praksisperioden forutsettes å omfatte ca. 50 timer pr. student. Timetallet inkluderer tilrettelegging av praksistiden på en hensiktsmessig måte, veiledning, for- og etterarbeid og at det føres kontroll med at praksisstudentene er tilstede og utfører de pålagte oppgaver på en faglig forsvarlig måte. 

Praksisplassene er i Nord-Norge: UiT har praksisavtaler med helseforetakene i de tre nordligste fylkene. Dette betyr at studentene skal fordeles mellom de nordligste fylkene med et gitt antall i hvert fylke. Universitetets reglement for fordeling av praksisplasser innehar en distriktspolitisk profil og de alle fleste må belage seg på praksisplasser utenfor Tromsø by. 

Særplass/Særordning: Informasjon om dette se "generelt om praksis" under retningslinjer.

Studentøkonomi: IPS anbefaler at studenter som leier leilighet/hybel i Tromsø avslutter leieforholdet under praksisperioden for å slippe å betale to husleier. For de studenter som eier, anbefales det å framleie leilighet/hus i praksisperioden. Dersom det ikke er mulig med avslutning av leiekontrakt eller fremleie av bolig kan studenter søke om bostøtte. Bostøtten er pr. dd. på inntil 4500 kroner per måned. Studenter vil også få dekket reise til og fra praksissted. Mer informasjon om dette se "generelt om praksis" under retningslinjer.  

Taushetsplikt: Studentene er underlagt taushetsplikt og erklæring om taushetsplikt er undertegnet ved Institutt for psykologi. Praksisstedet avgjør selv om studenten i tillegg skal undertegne institusjonens taushetserklæring.  

Fravær: Studentene har obligatorisk frammøte og forplikter seg til å utføre de oppgaver pålagt av praksisveileder, og til å følge institusjonens retningslinjer, lover og regler. Sykdomsfravær i over en uke må straks meldes til Institutt for psykologi av praksisveileder. Studentene får fri fra praksis i påskeuken og ved gjennomføring av Midtveisevalueringen. 

Evaluering av praksis: IPS ønsker å motta evaluering fra studenter og veiledere midtveis og ved praksisslutt i form av evalueringsskjema. Midtveisevalueringen fungerer også som en del av den helhetlige evalueringen av praksis.  

Godkjenning av praksis: Vurderes til bestått/ikke bestått på grunnlag av praksisveileders vurdering av studentens læringsutbytte og til IPS sine gjeldende retningslinjer for evaluering av praksis. Dersom studenten står i fare for å ikke bestå praksis skal dette meldes til ansvarlige ved IPS så tidlig som mulig. Studenten skal også orienteres om dette og få veiledning i hva som må endres for å bestå. 

 

[Skriv innhold her]

Nye anbefalinger for smittevern i klinisk odontologisk praksis


Økt internasjonalisering og økende forekomst av antibiotikaresistens har aktualisert behoved for felles retningslinjer for smittevern for all odontologisk praksis.

 

Formålet med faglige anbefalinger er å legge til rette for god oraksis ved å gi oppdatert kunnskap og anbefalinger om smittevern i klinisk odontologisk praksis. Anbefalingen gir et faglig rammeverk for utforming, implementering og evaluering av interne infeksjonskontrollprogram, retningslinjer og prosedyrer knyttet til smittevern innen den norske tannhelsetjenesten. 

Anebfalingene gjelder alt personell som er direkte eller indirekte involvert i klinisk odontologisk virksomhet, inkludert studenter i odontologisk praksis. Anbefalinger er gjeldende for alle offentlige og private virksomheter som utføres innenfor rammene til tannhelsetjenesten. 

De faglige anbefalingene er utarbeidet i samarbeid med landets odontologiske læresteder,- Universitetet i Bergen (UiB), Universitetet i Oslo (UiO), UiT Norges arktiske universitet (UiT), samt Kompetansesentret for dekotaminering ved OUS, Den Norske Tannlegeforening (NTF), Helsedirektoratet og Folkehelseinstituttet. 

 

Nye anbefalinger for smittevern i klinisk odontologi kan finnes her

Praksisinformasjon for bachelor i sykepleie


SIden inneholer informasjon vedrørernde praksis for bachelorgraden i sykepleie ved Det helsefaglige fakultet på UIT - Norges arktiske universitet. Informasjonen er ment som en lettfattelig oversikt over organiseringen av praksis på sykepleie for eksterne partnere i forbindelse med bestilling og gjennomføring av praksis. Siden kan også benyttes av studenter som skal ut i praksis, men vi viser til gjeldende emneplan for de ulike praksisemnene for oppdatert og mer detaljert informasjon om faglig innhold og eksamen.

Siden er pr. april 2023 under utarbeidelse.

[Siden er under arbeid.]

[Siden er under arbeid.]

[Skriv innhold her]
[Skriv innhold her]
[Skriv innhold her]
[Skriv innhold her]
[Skriv innhold her]

Praksisinformasjon for fysioterapi


Siden er under arbeid.

Praksisinformasjon for bachelor i ergoterapi


[Skriv innhold her]

Praksisinformasjon for paramedisin


[Skriv innhold her]

Praksisinformasjon for master i sykepleie - ABIOK


[Skriv innhold her]

Søknad om særplass i praksis


Denne informasjonen gjelder for studenter ved Institutt for helse- og omsorgsfag. 

Retningslinjene for særplass og særordning i praksis ved Det helsevitenskapelige fakultet er ikke lengre gjeldende. Selv om retningslinjene oppheves, vil det fortsatt være mulig for studenter å søke om særplass. Med særplass menes når en student etter søknad får avholde praksis et bestemt geografisk sted. 

Særplass kan gis som et tilretteleggingstiltak for studenter med funksjonsnedsettelse eller særskilt behov, jf. Universitets- og høyskoleloven § 4-3 c og som et tilretteleggingstiltak for gravide studenter og studenter med omsorg for barn, jf. Universitets- og høyskoleloven § 4-3 d (3).

Andre studenter som ikke har en lovpålagt rett til tilrettelegging, men som har andre behov og som faller innenfor fastsatte kategorier, kan få søke om å få avholde praksis et bestemt geografisk sted.

Se informasjon fra fakultetet angående særplass i praksis for studenter ved Det helsevitenskapelige fakultet (gjeldende fra høsten 2023) her.

Søknad om særplass i praksis behandles av Institutt for helse- og omsorgsfag. Dersom du har behov for å søke om andre tilretteleggingstiltak i praksis, søkes dette til fakultetet. Se informasjon om tilrettelegging i studiehverdagen her.

Søknadsfrister

Frist for å søke særplass er:

  • 15. april  for praksisperioder som gjennomføres i høstsemesteret
  • 15. oktober for praksisperioder som gjennomføres i vårsemesteret

Søknadsfristen kan kun fravikes i helt spesielle tilfeller dersom det har dukket opp forhold som søker ikke kunne være kjent med ved søknadsfristens utløp.

Innsending av søknad
Søknad om særplass sendes elektronisk via eDialog. Husk å send inn dokumentasjon sammen med søknadsskjema. Ny dokumentert søknad må sendes for hvert semester.

Krav til dokumentasjon
Det må leveres dokumentasjon som viser at det er tilstrekkelig sannsynliggjort at vilkårene for særplass er oppfylt. Slik dokumentasjon kan være sakskyndig vurdering eller legeerklæring, som inneholder kontret og utfyllende beskrivelse av utfordringene studenten har. Daglig omsorg for barn kan sannsynliggjøres ved bekreftelse på foreldreansvar og/eller bostedsattest. Normalt kreves det at dokumentasjon skal være av nyere dato, med mindre den gjelder fysiske, varige funksjonsnedsettelser eller åpenbare kroniske lidelser.

All dokumentasjon som skal danne grunnlag for avgjørelsen, må være levert innen søknadsfristen. Dersom dokumentasjon til søknaden leveres etter fristen, vil søknaden avvises på bakgrunn av manglende dokumentasjon. 

Søknadsskjema for særplass i praksis ved IHO (word)

Informasjon om innsending via eDialog

 

Taushetserklæring for studenter i praksis


Se utfyllende informasjon under "Generelt om praksis"

I tillegg til taushetserklæringen du som student ved UiT underskriver gjennom bekreftelse i Studentweb, kan du bli bedt om å underskrive taushetserklæring ved praksisplassen din. 

Arbeidstøy i praksis og på øvingsromundervisning


Arbeidstøy
Du må selv holde deg med arbeidstøy for helsepersonell i praksisstudier hvor man ikke får utdelt arbeidstøy og på øvingsromsundervisning ved UiT Norges arktiske universitet. Dette gjelder studenter på bachelor i sykepleie og radiografi.

Dersom du bruker hijab ber vi om at du tar kontakt med aktuell avdeling ved praksisinstitusjonen senest 10 dager før praksis slik at de kan bestille hijab på forhånd. Praksisinstitusjonene aksepterer ikke bruk av egne hijaber.

Tøy kan du blant annet skaffe hos følgende forhandlere:

Navneskilt
Skal du ha praksisstudier på sykehus/sykehjem ol. må du skaffe deg navneskilt med fornavn og etternavn samt hvilket studie du er student ved f. eks. sykepleierstudent, fysioterapeutstudent ol. Dette kan for eksempel bestilles fra:

Dekning av utgifter ved praksisutplassering


For studenter ved Institutt for helse- og omsorgsfag

Studenter må påregne å ha utgifter knyttet til praksisutplassering i form av boutgifter og reiseutgifter. 

Studenter som blir tildelt praksisplass i andre kommuner enn sitt studiested, kan ha krav på å få dekt utgifter ved praksisutplassering. I tillegg kan studenter som har praksis på studiestedet og som må dagpendle, ha krav på refusjon av utgifter. Se vedtatte retningslinjer for mer informasjon. 

 
1. Hvordan sende inn krav om refusjon for praksisutplassering 

Krav om refusjon sendes inn via Betalmeg eller DFØ-appen. Instituttet bestiller tilgang til selvbetjeningsløsningen for studenter som kan får refundert utgifter. Når bestillingen er registrert vil du motta en epost eller SMS med påloggingsinformasjon. Når tilgang blir opprettet vil ditt skattekort bli lastet ned automatisk. 

Du må først legge inn bankkontonummer ved å gå inn på mine opplysninger: Mine opplysninger - DFØ (dfo.no)

Gå så til «Registrer utgiftsrefusjon». Utgiftene du har skal fordeles på to utgiftstyper.

Bostøtte - type «Boutg. studenter i praksis»
Reiseutgifter - type «Reiseutg. studenter i praksis».

Det er viktig at du skriver hva posten gjelder. Dersom det gjelder kilometergodtgjørelse må du regne om kilometergodtgjørelsen du har krav på og legge inn beløpet samtidig som du noterer hvor du har reist til og fra. Dersom du krever passasjertillegg må dette også regnes ut og det totale beløpet du krever i passasjertillegg legges inn. Det er da viktig at du oppgir navnet på eventuelle passasjerer. Du finner satser i Vedtatte retningslinjer for dekning av utgifter ved praksisutplassering ved Helsefak. 

Informasjon om Betalmeg/DFØ-appen, brukerveiledninger og opplæringsvideoer om hvordan en bruker løsningen finnes på DFØs nettsider: 
https://dfo.no/kundesider/reiseregning-utgiftsrefusjon-og-honorarer-for-honorarmottakere

Dersom du har påloggingsproblemer ta kontakt via Topdesk; brukerstøtte variabel lønn og reise, e-post: reiseogvariabel@uit.no eller via telefon 77 64 45 00.

2. Frist for innsending 

Krav om refusjon sendes inn senest en måned etter praksisperiodens slutt. Det er også mulig å sende inn løpende i praksisperioden.  

 3. Når får jeg utbetalt pengene? 

Det kan ta noen uker fra innsending til utbetaling. Det er viktig å sikre at all nødvendig dokumentasjon er med for å unngå forsinkelser i utbetalingen. 

Hvilke utgifter studenter får refundert og hvilke satser som gjelder, følger av fakultetets retningslinjer. Vedtatte retningslinjer for dekning av utgifter ved praksisutplassering ved Helsefak finner du her.

 

 

På denne siden finner du informasjon knyttet til de tre praksisperiodene som inngår i studiet Bachelor i vernepleie. 

Praksis 1: VPL-1207/VPL-1307 Kommunikasjon og relasjoner i praksis

Praksis 2: VPL-1210/VPL-1310 (Re)habilitering, helsearbeid og miljøterapi i praksis

Praksis 3: VPL-1213/VPL-1313 Velferdsendring i praksis

Kontaktpersoner


Kontaktpersoner: 

Sissel Klausen Langdahl (permisjon 07.07.23- april 24, vikar Elisabet Aune) og Olga Fredheim. 

Epost: praksis.ivp@uit.no

Studenter bes ta kontakt via TOPdesk

Praksisperiodene


VPL-1207/VPL-1307 Kommunikasjon og relasjoner i praksis

10 uker - 9 uker i praksis, og for- og etterarbeid på tilsammen en uke.

Aktuelle praksissteder kan være: boliger, dagsenter, avlastning og andre tjenester for personer med utviklingshemming, vekstbedrifter, skole og barnehage. 

Gjennomføres i 2. semester (heltid) / 3. semester (deltid).

 Trykk på emnekoden for å komme til emnebeskrivelsen for emnet. 

 

VPL-1210/VPL-1310 (Re)habilitering, helsearbeid og miljøterapi i praksis

10 uker - 9 uker i praksis, og for- og etterarbeid på tilsammen en uke.

Aktuelle praksissteder kan være: sykehjem og hjemmesykepleie

Gjennomføres i 4. semester (heltid) / 5. semester (deltid).

Trykk på emnekoden for å komme til emnebeskrivelsen for emnet. 

 

VPL-1213/VPL-1313 Velferdsendring i praksis

13 uker - 12 uker i praksis, og for- og etterarbeid på tilsammen en uke.

Aktuelle praksissteder kan være: tjenester innen rus og psykiatri, skole og barnehage, vekstbedrifter, barne- og ungdomstjenester, samt tjenester for personer med utviklingshemming eller nedsatt funksjonsevne. 

Gjennomføres i 5. semester (heltid) / 7. semester (deltid). 

Studenter har mulighet for å søke om utveksling, enten for praksis 3 eller for hele 5./7. semester. 

Trykk på emnekoden for å komme til emnebeskrivelsen for emnet.

 

Arbeidskrav i emnene følger av emnebeskrivelsene. Utfyllende informasjon om arbeidskravene og innleveringsfrister gis i emnerommet for den aktuelle praksisperioden.

Se også Forskrift om studier og eksamener ved UiT §17. Arbeidskrav og §31. Antall praksisforsøk.

 

Informasjon til studenter


Denne informasjonen gjelder for studenter ved Institutt for vernepleie som skal ut i praksis. Studenter må sette seg inn informasjonen for studenter i tillegg til å sette seg inn i "Informasjon til praksisfeltet" , i god tid før den enkelte praksisperiode. 

Veiledning med praksisveileder

Praksisveileder har ansvar for daglig veiledning og oppfølging av studenten. Praksisveileder skal ved praksisperiodens start gjennomgå læringsutbytter for den aktuelle praksisperioden. Praksisveileder skal vurdere hvilke arbeidsområder og konkrete arbeidsoppgaver som kan være aktuelle for at studenten skal oppnå læringsutbyttene. Praksisveileder skal sette av ukentlige møter på minimum 1 time til veiledning, og sørge for at studenten blir informert om tidspunktene. Studenten har ansvar for å bringe inn relevante temaer til de ukentlige veiledningstimene med praksisveileder. Studenten skal utforme veiledningsgrunnlag som leveres til praksisveileder i forkant av veiledningen.


Veiledning med kontaktlærer
Veiledning av de skriftlige arbeidskravene knyttet til praksis ivaretas av kontaktlærer. Det gjennomføres tre obligatoriske veiledningsmøter mellom student og kontaktlærer - både individuelle veiledningsmøter på en til to klokketimer, og en gruppeveiledning på inntil tre klokketimer. 


Vurdering
Studenten skal vurderes fortløpende gjennom praksisperioden med hensyn til læringsutbytter, vurderingskriterier og skikkethet. 
Videre skal det gjennomføres en formell midtvurdering og avslutningsvis en sluttvurdering. Tidspunkt for disse fastsettes tidlig i praksisperioden. Kontaktlærer deltar på midtvurderingen, enten personlig i forbindelse med praksisbesøk eller digitalt via Teams. Studenten har ansvar for å gi praksisveileder kopi av skjema for midt- og sluttvurdering ved praksisstart.  


Midtvurdering
Gjennomføres i form av en trekantsamtale, hvor student, praksisveileder og kontaktlærer deltar. Midtvurderingen skal forberedes av student og praksisveileder, samt eventuelle andre som har deltatt i veiledningen av studenten. Under midtvurderingen skal de områder studenten mestrer på en god måte konkretiseres og noteres i midtvurderingsskjemaet, gjerne knyttet opp til konkrete læringsutbytter og andre vurderingskriterier. Det skal også konkretiseres hvilke områder studenten skal arbeide spesielt med resten av praksisperioden. Midtvurderingen gjennomføres enten fysisk eller digitalt via Teams. Skjemaet må signeres for hånd etter midtvurderingen er gjennomført av både student og praksisveileder, samt kontaktlærer dersom vedkommende har deltatt fysisk. Studenten har ansvar for å levere skjemaet innen gitte frister. 


Sluttvurdering
Sluttvurderingen gjennomføres i form av en samtale hvor student og praksisveileder deltar. Sluttvurdering gjennomføres så sent som mulig i siste praksisuke. På sluttvurderingsskjemaet noteres de områder som studenten mestrer på en god måte, samt de områder studenten bør arbeide videre med i studiet. Dette må gjerne knyttes opp til konkrete læringsutbytter og andre vurderingskriterier. Praksisveileder må påse at riktig antall fraværstimer føres på. Praksisveileder skal også gi sin vurdering av hvorvidt praksisperioden skal vurderes til "bestått" eller "ikke bestått". Skjemaet må signeres for hånd etter sluttvurdering er gjennomført, av både student og praksisveileder. Det er også viktig å få med praksisveileders profesjon på sluttvurderingen. Studenten har ansvar for å levere skjemaet innen gitte frister.

Tildeling av praksisplasser gjøres via instituttet, gjennom de praksisavtalene vi er tilknyttet. Den enkelte student har ikke anledning til å gjøre avtaler eller skaffe praksisplass selv. 

Praksisperiodene gjennomføres i våre avtalekommuner i Nord-Norge og praksisfeltet legger føringer for hvilke plasser vi har tilgang til i de ulike praksisperiodene. 

For heltidsstudenter gjelder følgende: Praksisperiodene gjennomføres i Harstad kommune og øvrige avtalekommuner i Nord-Norge. Studenter må påregne å ha en eller flere praksisperioder utenfor Harstad og nærområdet. Studenter kan ikke regne med å ha praksis ved eget hjemsted. Praksis ved eget hjemsted kan være mulig dersom hjemsted er i en avtalekommune, men det kan ikke garanteres. 

For deltidsstudenter gjelder følgende: Studenter må påregne å få praksis andre steder enn i nærheten av eget bosted. Praksisperiodene gjennomføres i Harstad kommune, kommunen ved desentralisert studiested og øvrige avtalekommuner i Nord-Norge. Praksis ved eget hjemsted kan være mulig dersom hjemsted er i en avtalekommune, men det kan ikke garanteres ettersom det avhenger av hvorvidt vi får tildelt relevante praksisplasser i kommunen for den aktuelle praksisperioden. 

 

Studenter skal ha minst en praksisperiode knyttet til personer med utviklingshemming. 

I praksis 1, VPL-1207/1307 Kommunikasjon og relasjoner i praksis og praksis 3, VPL-1212/1312 Velferdsendring i praksis skal praksisveileder fortrinnsvis være vernepleier. Dersom det ikke er mulig, skal praksisveileder være ansatt med annen helse- eller sosialfaglig utdanning, på minimum bachelornivå. For eksempel barnevernspedagog, ergoterapeut, sosionom eller barnehagelærer. NB! Sykepleier er ikke aktuell som praksisveileder i praksis 1. 

I praksis 2, VPL-1210/1310 (Re)habilitering, helsearbeid og miljøterapi i praksis skal praksisveileder være vernepleier eller sykepleier. Det er ikke mulig med praksisveileder med annen utdanning i denne praksisperioden. 

Studenter må ha vernepleier som praksisveileder i minimum en praksisperiode. 

 

Oversikt over plasseringen blir gjort kjent for studentene i så god tid som mulig før praksisstart. I visse tilfeller vil det være nødvendlig å gjøre endringer i studentplasseringer kort tid før praksisstart. 

Hver vår (februar/mars) skal alle studenter fylle ut kartleggingsskjema for praksisperiode i kommende studieår. Her plikter studentene å opplyse om steder de ikke kan være i praksis. Studenter kan ikke være i praksis et sted hvor de er, eller nylig har vært, ansatt. Det er heller ikke mulig til å være i praksis et sted hvor studenten er i familie med, eller har andre nære relasjoner til, ansatte eller tjenestemottakere. 

Dersom studenter etter innsendingsfrist har ny informasjon om steder de ikke kan ha praksis, må det gis beskjed til praksiskoordinator omgående. Beskjed kan også sendes til praksis.ivp@uit.no 

Studenter som har behov for ammefri, må oppgi dette i kartleggingen for kommende praksisperiode. Dersom graviditeten ikke er kjent når kartleggingen sendes inn må det gis beskjed til praksiskoordinator snarest mulig og i god tid før praksisperioden starter. 

Link til kartleggingsskjema legges ut i Canvas og det legges ut kunngjøring med informasjon om frist for å sende inn kartlegging. 

NB! Denne informasjonen gjelder kun for studenter ved Institutt for vernepleie, andre institutter kan ha andre søknadsfrister. 

Retningslinjene for særplass og særordning i praksis ved Det helsevitenskapelige fakultet er ikke lengre gjeldende. Dette skyldes at retningslinjene var i konflikt med gjeldende lover og forskrifter som omhandler individuell tilrettelegging i studiehverdagen og praksis. Dette inkluderer UH-loven, likestillings- og diskrimineringsloven, samt UiTs forskrift om studier og eksamen.

Selv om retningslinjene oppheves, vil det fortsatt være mulig for studenter å søke om særplass. Med særplass menes når en student etter søknad får avholde praksis et bestemt geografisk sted.

Særplass kan gis som et tilretteleggingstiltak for studenter med funksjonsnedsettelse eller særskilt behov, jf. Universitets- og høyskoleloven § 4-3 c og som et tilretteleggingstiltak for gravide studenter og studenter med omsorg for barn, jf. Universitets- og høyskoleloven § 4-3 d (3).

Andre studenter som ikke har en lovpålagt rett til tilrettelegging, men som har andre behov og som faller innenfor fastsatte kategorier, kan få søke om å få avholde praksis et bestemt geografisk sted.

Se informasjon fra fakultetet angående særplass i praksis for studenter ved Det helsevitenskapelige fakultet (gjeldende fra høsten 2023) her.

Søknad om særplass i praksis behandles av Institutt for vernepleie. Dersom du har behov for å søke om andre tilretteleggingstiltak i praksis, søkes dette til fakultetet. Se informasjon om tilrettelegging i studiehverdagen her.

1. Søknadsfrister for vernepleierstudenter

Frist for å søke særplass er:

  • 10. mars for praksisperioder som gjennomføres i høstsemesteret
  • 10. september for praksisperioder som gjennomføres i vårsemesteret

Søknad skal altså sendes inn innen gitt søknadsfrist, semesteret før praksisperioden gjennomføres. 

Ny søknad med ny dokumentasjon må sendes for hver praksisperiode.

Dersom søknaden kommer inn etter fastsatt frist, vil søknaden normalt avvises. Unntak er akutte/uforutsette omstendigheter som kan dokumenteres at har oppstått i etterkant av fristen.

2. Innsending av søknad

Søknad sendes inn i eDialog. I tittelfeltet skriver du "IVP - Søknad om særplass i praksis".

Husk å last opp følgende: 

All dokumentasjon som skal danne grunnlag for avgjørelsen, må være levert innen søknadsfristen. Dersom dokumentasjon til søknaden leveres etter fristen, vil søknaden avvises på bakgrunn av manglende dokumentasjon. 

3. Krav til dokumentasjon

Det må leveres dokumentasjon som viser at det er tilstrekkelig sannsynliggjort at vilkårene for særplass er oppfylt. Slik dokumentasjon kan være sakskyndig vurdering eller legeerklæring, som inneholder kontret og utfyllende beskrivelse av utfordringene studenten har.

Daglig omsorg for barn kan sannsynliggjøres ved bekreftelse på foreldreansvar og/eller bostedsattest.

Normalt kreves det at dokumentasjon skal være av nyere dato, med mindre den gjelder fysiske, varige funksjonsnedsettelser eller åpenbare kroniske lidelser.

All dokumentasjon som skal danne grunnlag for avgjørelsen, må være levert innen søknadsfristen. Dersom dokumentasjon til søknaden leveres etter fristen, vil søknaden avvises på bakgrunn av manglende dokumentasjon. 

Ta kontakt via TOPdesk eller send epost til praksis.ivp@uit.no i god tid før søknadsfristen, dersom du er usikker på hvilken dokumentasjon som vil være relevant i ditt tilfelle.

4. Svar på søknad

Svar på søknad kommer til din digitale postkasse (Digipost eller e-Boks). Hvis du har reservert deg mot digital post vil svaret sendes per papirpost.

5. Søknadsskjema, informasjon om innsending og retningslinjer

Søknadsskjema for særplass i praksis for studenter ved Institutt for vernepleie

Informasjon om innsending via eDialog

Informasjon om særplass for studenter ved Det helsevitenskapelige fakultet

Arbeidstid

Studenter skal være i praksis 30 timer i uken, og følger i hovedsak samme turnus som sin praksisveileder. Student og praksisveileder setter sammen opp turnus for praksisperioden. I turnusen settes det normalt opp fire arbeidsdager av 7,5 timer og en studiedag per uke. Ved kortere vakter vil studiedagen kunne falle bort. Studenter har ikke anledning til å selv flytte rundt på studiedag, endring av turnus skal alltid gjøres i samråd med praksisveileder. 

Studenter kan ikke jobbe ekstra timer for å få fridager eller avkortet praksisperiode.

På steder der det jobbes turnus må studenter være forberedt på å jobbe dag, kveld, helger og natt.

Studenter kan jobbe opptil to helger i løpet av praksisperioden  Studenter kan jobbe opptil to nattevakter i løpet av praksisperioden Studenter skal ikke gå "langvakter" eller medleverturnus. Det er mulig for studenten å gjennomføre en eller to "langvakter" i løpet av praksisperioden dersom det er faglig begrunnet og studenten selv ønsker det.

Viktig!

Dersom praksisveileder går "langvakter" eller medleverturnus, må det settes opp en ekstra praksisveileder som følger opp studenten når primærveileder ikke er tilstede. Det samme gjelder dersom praksisveileder går ordinær turnus, men at vaktene til praksisveileder ikke går opp med det antall timer studenten skal ha.

Fridager

Studenter har fri på alle høytidsdager og bevegelige helligdager.

Mandag - onsdag i påskeuken er fridager.

I uken etter påske, og i øvrige uker med høytidsdager/bevegelige helligdager, gjelder 30 timers tilstedeværelse i praksis per uke. 

Ammefri

Studenter har rett til ammefri i praksisperioden, jfr. arbeidsmiljøloven §1-6 Personer som ikke er arbeidstakere og §12-8 Ammefri. Ammefri gir ikke rett til redusert antall timer i praksis. Tiden som tas ut i ammefri må tas igjen. 

Fravær

Studenten har ansvar for å melde fra til praksisstedet ved sykdom, jfr. gitte rutiner for hvordan sykefravær skal meldes ved det aktuelle praksisstedet. Ved lengre sykefravær må studenten skaffe legeerklæring som skal sendes til praksiskoordinator. 

Fraværsregler: 

Maksimalt tillatt fravær er 10% av praksisperioden Dersom fravær ved praksisperiodens slutt overstiger 10%, må hele praksisperioden gjennomføres på nytt og studenten overføres til nytt kull. Ved gyldig (dokumentert) fravær utover 10%, kan studenten etter avtale mellom praksisstedet og instituttet, ta igjen timer i helger eller andre naturlige fridager i praksisperioden eller i tiden rett etter praksisperioden dersom dette er mulig. Med fravær menes egen sykdom eller barns sykdom. Fravær i andre særskilte tilfeller vil kunne godkjennes etter avtale mellom studenten og instituttet. 

30 timers tilstedeværelse i praksis utgjør: 

  • Praksis 1, totalt 270 timer i praksis. Maksimalt 27 timer fravær
  • Praksis 2, totalt 270 timer i praksis. Maksimalt 27 timer fravær
  • Praksis 3, totalt 360 timer i praksis. Maksimalt 36 timer fravær

Disse reglene gjelder uavhengig av om fraværet er dokumentert eller udokumentert. Ethvert udokumentert fravær kan føre til at praksisperioden ikke blir godkjent. Konsekvensen av ikke godkjent praksis er at studenten ikke får godkjent praksisemnet og må fremstille seg til praksis på nytt sammen med neste kull.