Virksomhetsstyring

Overordnede rammer for virksomhetsstyring i universitets- og høyskolesektoren kommer fram av følgende dokumenter (Regelverket for økonomistyring):

Universitets- og høyskoleloven

Loven har som formål å legge til rette for at universiteter og høyskoler:

1. tilby høyere utdanning på høyt internasjonalt nivå
2. utføre forskning og faglig og kunstnerisk utviklingsarbeid på høyt internasjonalt nivå
3. formidle kunnskap om virksomheten og utbre forståelse for prinsippet om faglig frihet og anvendelse av vitenskapelige og kunstneriske metoder og resultater, både i undervisningen av studenter, i egen virksomhet for øvrig og i offentlig forvaltning, kulturliv og næringsliv
4. bidra til en miljømessig, sosialt og økonomisk bærekraftig utvikling
   
   

Langtidsplan for forskning og høyere utdanning 

Regjeringen har pekt ut tre overordnede mål og seks tematiske prioriteringer for norsk forskning og utdanning i perioden 2023–32:.

De overordnede målene er: 

• styrket konkurransekraft og innovasjonsevne 
• miljømessig, sosial og økonomisk bærekraft
• høy kvalitet og tilgjengelighet i forskning og høyere utdanning

De tematiske prioriteringene er:

• hav og kyst 
• helse 
• klima, miljø og energi 
• muliggjørende og industrielle teknologier 
• samfunnssikkerhet og beredskap
• tillit og fellesskap
  
  

Bevilgningsreglementet reglement for økonomistyring i staten

Bevilgningsreglementet er Stortingets overordnede regelverk for budsjettarbeidet i Stortinget og i forvaltningen.

Reglement for økonomistyring

Reglementt har som formål å sikre at:

• statlige midler brukes og inntekter oppnås i samsvar med Stortingets vedtak og forutsetninger
• fastsatte mål og resultatkrav oppnås
• statlige midler brukes effektivt
• statens materielle verdier forvaltes på en forsvarlig måte

Av reglementet fremgår det blant annet krav til regnskapsføring, styring og kontroll av statlige virksomhetervirksomhets- og økonomiinstruks for universitet og høyskoler

Virksomhets- og økonomiinstruks for universitet og høyskoler

Instruksen fastsetter:

• rammer for styring av universitet og høyskolesektoren
• styrets ansvar
• og rammer for intern styring
  
  

• Strategi for UiT 2014-2022
• Strategic plan (2014-2022)
• NORGE2023 del 1 - et blikk inn i framtida
• NORGE2030 del 2 - veien videre

God virksomhetsstyring i statlige virksomheter er avgjørende for måloppnåelse med effektiv ressursbruk. UiT Norges arktiske universitet (UiT) baserer sin metodikk for virksomhetsstyring på Direktoratet for økonomistyring (DFØ) sitt rammeverk.

Figuren under viser de ulike elementene i virksomhetsstyringen og hvordan de henger sammen.

Strategien, utviklingsavtalen og føringer fra overordna myndighet setter overordna rammer for virksomhets-styringen.  Styret/ledelsen fastsetter mål og resultatkrav i f.eks. form av styringsparametere med utgangspunkt i de overordnede føringene.  Styret/ledelsen prioriterer, planlegger og budsjetterer ressurser og oppgaver innenfor de ressurser som er til rådighet Oppfølgingen og rapporteringen danner grunnlag for læring, styring og kontroll. Gjennomføringen av aktiviteter, oppgaver og prosjekter som er lagt inn i planene, skjer i enhetenes drift og utvikling.

UiT legger til grunn fem prinsipper for hvordan vi utfører virksomhetsstyring. Prinsippene vil være retningsgivende for utforming av styringsprosesser, og gi en forståelse til involverte aktører for hvordan styringsprosessene er strukturert. Risikostyring og internkontroll er en integrert del av virksomhetsstyringen, og understøtter dermed styringsprinsippene.

Mål og rammer

I tildelingsbrevet fra Kunnskapsdepartementet fastsetter departementet sine mål for universitetet. I tillegg fastsetter universitets styre overordnede mål, rammer og planverk. Sammen med gjeldende lover og regelverk utgjør dette rammene for styring og prioritering ved UiT.

Samhandling og involvering

Stabsdirektøren sammen med administrasjonsdirektøren i fellesadministrasjonen leder styringsprosessene og har ansvar for å utforme disse, samt å lede arbeidet med å utarbeide plan- og styringsdokumenter og sikre samhandling og involvering. Ansvaret innebærer å innhente innspill fra virksomheten, samt å legge til rette for drøftinger og involvering på tvers av organisasjonen underveis.

Samhandling på tvers sikrer drift og utvikling av utdanning og forskning

Plan- og styringsdokumenter skal være sluttproduktet av involverende prosesser der samhandling mellom avdelinger og enhetene står sentralt. Utdanning og forskning er kjernevirksomheten ved universitetet, og utvikling og drift av denne delen av virksomheten skal stå i sentrum av styringsprosessene.

Disponeringsskrivet formaliserer forventningene til enhetene

Det årlige disponeringsskrivet fra rektor til enhetene er rektors verktøy for å styre etter og realisere mål og planer fastsatt av universitetets styre. Disponeringsskrivet er sluttproduktet av planprosessen, og formaliserer forventninger til enhetene for det kommende driftsåret.

Resultatansvaret ligger til enhetene i linja

Ansvaret for å realisere mål og resultater ligger i linjeorganisasjonen (fakulteter og sentere) ved UiT.

Det er universitetsstyret og ledelsen ved UiT som har ansvar for å følge opp at universitetet styres i tråd med regelverk, overordnede rammer og fastsatte mål. Universitetsstyret har blant annet vedtatt en egen instruks som regulerer økonomiforvaltningen, samt rektors delegering av ansvar innenfor de overordnede rammene: Instruks for økonomiforvaltningen, del I.

UiT er organisert med tre ledernivåer. Delegeringsreglementet beskriver ansvar og myndighet på fullmaktsnivåene i organisasjonen.  Alle ledere ved UiT har ansvar for å ivareta UiTs formål og oppdrag, og sikre helhet og samhandling på tvers i organisasjonen. Lederansvaret omfatter både å sikre stabil drift gjennom gode systemer, rutiner og kontroll, samt å bidra til utvikling og innovasjon. Det er avgjørende at driftsoppgaver og utviklingsoppgaver sees i sammenheng. UiT har fastsatt egen instruks for forvaltningen: Instruks for økonomiforvaltningen ved UiT, del II.

Utviklingsavtalene skal bidra til at universitets- og høyskolesektoren kjennetegnes av ulike og komplementære institusjoner med faglige profiler som bygger på egne fortrinn og er et viktig verktøy for styringen mot de felles sektormålene:

1. Bærekraftig samfunnsutvikling, velferd og innovasjon
2. Høy kvalitet i utdanning og forskning
3. God tilgang til utdanning og kompetanse i hele landet
   
   

Mål 1 – Internasjonalt fremragende på kunnskap og kompetanse om og for Arktis og nordområdene

UiT vil løfte forskningsspørsmål som er relevante for utviklingen i nord og utvikle og opprettholde vitenskapelig infrastruktur og tidsserier av data som muliggjør kunnskapsutvikling om og for Arktis og nordområdene. I perioden vil UiT økonomisk prioritere og etablere interne virkemidler for å utvikle flere ledende fagmiljøer i bredden av våre fagområder. Dette skal blant annet føre til flere søknader til utlysninger for fremragende forskning, utdanning og innovasjon, og økt antall publikasjoner pr. førstestilling.

UiT vil styrke fleksible tilbud som sikrer at unge og voksne studenter på små og store steder tilegner seg kunnskap, kompetanse og ferdigheter som framtiden trenger. I perioden vil UiT utvikle flere relevante fleksible utdanningstilbud av ulik varighet. Den totale dimensjoneringen av porteføljen skal tilpasses institusjonens faglige særtrekk, studenters livsfaser, demografisk utvikling og arbeidslivets kompetansebehov.

UiT har som ambisjon å være ledende på kunnskap om og formidling av samisk og kvensk språk, kultur, kunst og samfunn, og på møtet mellom majoritets- og minoritetssamfunnet. UiT vil videreutvikle samarbeidet med Samisk høgskole og Nord universitet om samisk forskning og utdanning. I perioden vil UiT ha dialog med Sametinget om kunnskaps- og kompetansebehov i samiske samfunn, og lytte til Sannhets- og forsoningskommisjonen sine anbefalinger for samene som urfolk og kvener som nasjonal minoritet. UiT vil styrke forskning og formidling om samiske forhold, samisk som fagspråk, og styrke utdanning av samsikstalende sykepleiere og lærere på alle nivå. UiT skal tilby kompetanse om samiske og kvenske forhold til nærings- og arbeidsliv.

UiT vil være en synlig og aktiv kunnskapsaktør i nordområdene, og en verdsatt samarbeidspartner for nærings- og samfunnsliv og internasjonale samarbeidspartnere. I perioden vil UiT prioritere faglig og institusjonelt samarbeid med universitetsalliansene Arctic Five og Eugloh. UiT vil øke antall samarbeidsprosjekter med offentlige og private virksomheter og øke antall nærings- og offentlig ph.d.

Styringsparametere:

1. Utvikler flere ledende fagmiljøer i front av den internasjonale kunnskapsutviklingen.
2. Videreutvikler attraktive utdanningstilbud tilpasset nærings- og samfunnsliv i nord.
3. Styrker kompetanse om og for samiske og kvenske forhold.
4. Er en pådriver for økt samarbeid i Arktis og nordområdene.
   
   

Mål 2 – Nyskapende, demokratiske og bærekraftige løsninger på store samfunnsutfordringer

UiT vil fremme åpenhet i forskning, utdanning og innovasjon, og utvikle feltet i nært samarbeid med nasjonale og internasjonale samarbeidspartnere. I perioden vil UiT basert på sin posisjon innen åpen publisering starte et systematisk arbeid med åpne læringsressurser og øke antall åpne forskningsdata.

UiT vil fremme banebrytende kunnskapsutvikling, og prioriterer infrastruktur og metodeutvikling for arbeid med komplekse problemstillinger og bærekraftige løsninger. UiT vil bidra til utvikling av norsk fagspråk for å svare på behov i norsk arbeids- og samfunnsliv i et internasjonalt miljø. I perioden vil UiT utvikle tverrfaglige forskningsmetoder, undervisnings- og vurderingsformer for kompleks problemløsning. UiT vil etablere og implementere en policy for utvikling og drift av forskningsinfrastruktur som samordnes med det nasjonale veikartet og finansieringskilder.

UiT vil skape arenaer for samarbeid på tvers av fagområder, sektorer og landegrenser. UiT vil prioritere og drar nytte av mulighetene i digital omstilling, og fremme utvikling av generiske ferdigheter. I perioden vil UiT øke omfang av tverrfaglig og transdisiplinært samarbeid gjennom programmer, prosjekter, næringsklynger og Horisont Europa rettet mot å løse store samfunnsutfordringer. UiT vil gjennomføre strategi for digital omstilling iht den nasjonale handlingsplanen.

UiT vil forbedre utnyttelse og prioritering av ressurser. UiT vil øke deltakelse i nasjonale og internasjonale konkurranseutsatte finansieringsordninger for forskning, utdanning og innovasjon. I perioden vil UiT øke andel eksternfinansiert virksomhet, andel tilslag på omsøkte EU-prosjekter og studiepoengproduksjon per førstestilling for å sikre kapasitet til å bidra til å løse store samfunnsfordringer. Gjennom omstilling vil UiT sikre effektiv og forsvarlig drift, gode mekanismer for omfordeling av studieplasser og en bærekraftig portefølje.

Styringsparametere:

5. Praktiserer åpen vitenskap.
6. Utvikler kunnskap, metoder og virkemidler som bidrar til å løse store samfunns- utfordringer.
7. Fremmer tverrfaglighet, samskaping og innovasjon.
8. Styrker kapasitet og omstillingsevne.

Mål 3 – Utvikle studenter og ansattes kompetanse og talent, med mangfold som drivkraft og ressurs

UiT vil etablere virkemidler for å legge til rette for utvikling av ansatte og fagmiljø sin kapasitet og kompetanse. UiT vil bryte ned karrierebarrierer, ha en helhetlig rekrutteringspolitikk og utvikler leder- og medarbeiderskap systematisk. I perioden skal UiT legge til rette for et mangfold av karrierer basert på nasjonale og internasjonale føringer i sektoren, og vektlegge karriere- og arbeidsplaner, trening og oppfølging av ledere. Antall meritterte undervisere skal økes, gjennomføringstid på doktorgrader forbedres, og andel midlertidige ansatte skal reduseres til gjennomsnittsnivå i statlig sektor.

UiT vil legge til rette for mobilitet, styrke samhandling med arbeidslivet og bidra til at flere unge tiltrekkes til og blir i landsdelen. UiT vil fremme nysgjerrighet, delaktighet og framtidsansvar. I perioden skal UiT prioritere tiltak og kompetanseheving for program- og læringsdesign som integrerer bærekraft, innovasjon, internasjonalisering og generiske ferdigheter i alle studieprogram. I tråd med Panoramastrategien skal mobilitet forsterkes i takt med aktive forskningssamarbeid. 

UiT vil styrke studenter og ansattes deltagelse i dialog og samfunnsdebatt, og verne om akademisk ytringsfrihet. UiT vil ha mangfold i kompetanse, representasjon og perspektiv. I perioden skal UiT fremme mangfold i perspektiv, prioritere og belønne innovativ formidling og legge bedre til rette for deltagelse i samfunnsdebatt gjennom systematisk opplæring i akademisk ytringsfrihet. 

UiT vil ha stimulerende og tilrettelagte fysiske, sosiale og digitale miljøer. UiT vil utvikle seg til ett universitet med campuser og studiesteder som har egenart. I perioden skal UiT utvikle og gjennomføre en overordnet plan som bidrar til bedre utnyttelse av de ulike campusenes fortrinn, utviklingsmuligheter og studiemiljø. UiT skal prioritere tiltak som vil redusere andelen leide lokaler.

Styringsparametere:

9. Utvikler, tiltrekker og beholder talenter.
10. Rekrutterer og utruster studenter som lærer hele livet.
11. Prioriterer kunnskapsutvikling og innovativ formidling som fremmer mangfold.
12. Videreutvikler UiT sine arbeids-, lærings- og studiemiljøer.

På bakgrunn av Stortingets behandling av statsbudsjettet sender Kunnskapsdepartementet (KD) ut tildelingsbrev til universiteter og høyskoler med orientering om neste års budsjettrammer og andre forutsetninger for UH-sektoren som inngår i statsbudsjettet. Tildelingsbrevet er KDs årlige styringsdokument og utviklingsavtalen inngår som del i dokumentet:

• Tildelingsbrev for 2024
• Supplerende tildelingsbrev for 2024
• Tildelingsbrev for 2023
• Tildelingsbrev for 2022

Den overordnede langtidsplanen for UiT setter rammer for planlagte felles investeringer og program med utgangspunkt i strategien, og for fakultetenes strategiske langtidsplaner. Langtidsplanen skal uttrykke hvordan UiT skal nå ambisjonene i strategien innenfor de tre innsatsområdene i strategien:

• Arktisk og nordområdene
• De store samfunnsutfordringene
• Talentutvikling og mangfold

Langtidsplan forutsetter også å inkludere investeringsplanen i tråd med rundskriv F-05-20 - Reglement for statlige universiteter og høyskolers oppbygging og anvendelse av ubenyttede bevilgninger (avsetninger).

2024-2027: UiTs Overordnet langstidsplan

2023-2026: UiTs Overordnede langtidsplan

Regelverket for økonomistyring i staten stiller krav om risikostyring i statlige virksomhet. Risikovurderinger er en integrert del av UiTs rammeverk for virksomhetsstyring og skal gi ledelsen  innsikt i hvilke forhold som kan påvirke ambisjonene negativ og dermed også grunnlag for å ta stilling til hvilke tiltak som skal.

2024: UiTs strategiske risikovurdering

2023: UiTs strategiske risikovurdering

Fakultetene, UMAK og UB utarbeider Strategiske langtidsplaner. De strategiske langtidsplanene beskriver enhetens arbeid i perioden for å nå ambisjonene i strategien Eallju - Drivkraft i nord

• Strategisk langtidsplan for Fakultet for biovitenskap fiskeri og økonomi 
• Strategisk langtidsplan for Fakultet for humaniora, samfunnsvitenskap og lærerutdanning
• Strategiske langtidsplan for Fakultet for ingeniørvitenskap og teknologi
• Strategiske langtidsplan for Fakultet for naturvitenskap og teknologi
• Strategiske langtidsplan for Det helsevitenskapelige fakultet
• Strategisk langtidsplan for Det juridiske fakultet
• Strategisk langtidsplan for Norges arktiske universitetsmuseum og akademi for kunstfag
• Strategiske langtidsplan for universitetsbiblioteket (UB)

Handlings- og tiltaksplaner utarbeides hvor prioriteringer krever samarbeid på tvers av virksomhetsområder og nivåer i organisasjonen. Følgede handlings- og tiltaksplaner er operativ: 

• Porteføljeplan 2024-2025
• Handlingsplan for bærekraft
• Anskaffelsesstrategi 2024-2026 
• Kommunikasjonsplattform 2024-2030
• Kjøreregler for et forsvarlig og godt arbeidsmiljø
• Handlingsplan for universell utforming og individuell tilrettelegging for studenter ved UiT (2021-2024)
• Tiltaksplan for innovasjon og entreprenørskap (2023-2025)
• Handlingsplan for likestilling, mangfold og inkludering (2024-2026)
• HR Strategy for Researchers at UiT: https://uit.no/euraxess/art?p_document_id=741246
• Ledelsesprinipper ved UiT Norges arktiske universitet

Budsjettvedtak 

Rammebevilgningen fra Kunnskapsdepartementet gir institusjonene et strategisk handlingsrom ved at vi kan prioritere aktiviteter og områder som det skal satses på for å nå sektormålene og institusjonens ambisjoner. Styret fastsetter prinsipper for intern viderefordeling av tildelte rammer.  

Budsjettvedelen inneholder både et vedtak om fordeling av tildelte midler for kommende år og foreløpige planleggingsrammer for de kommende fire årene. 

Disponeringsskriv 

På bakgrunn av styrets vedtak om fordeling og disponering av bevilgning, blir det utformet et disponeringsskriv som sendes fakulteter og tilsvarende enheter i juni/juli.  Disponerings-skrivet inneholder en overordnet plan for virksomheten kommende år.

Disponeringsskrivet angir også hvem som har budsjettdisponeringsmyndighet (BDM) og hvordan denne skal utøves.

Årsplaner/-budsjett for fakulteter og andre enheter

Årsplanene skal relatere seg til de strategiske føringene. Planen settes opp etter en mal som er hensiktsmessig for å sikre en gjennomgående sammenheng mellom strategien, langtidsplaner og årsplaner.

Årsplan skal også inneholde et budsjett som viser hvordan tildelte ressursrammer (økonomiske og menneskelige) er planlagt disponert for å nå fastsatte mål og oppgaver. Planene må være realistiske og innenfor de rammer styret har fastsatt.

Riksrevisjonens beretningI tildelingsbrevet kommer KD med bestilling (mal for innhold og struktur) om årsrapport fra virksomhetene i UH-sektoren. Årsrapporten skal gi et bilde av institusjonens virksomhet og resultater forutgående år. Rapporten vedtas av universitetsstyret og oversendes KD i innen mars det enkelte år. Årsrapporten skal også inneholde planer og budsjett og annen informasjon for departementets styring og oppfølging, i tillegg til formell avleggelse av årsregnskapet. 

• Årsrapport 2023
• Riksrevisjonens beretning
• Årsrapport 2022 
• Riksrevisjonens beretning
• Årsrapport 2021

Tidligere årsrapporter kan fås ved henvendelse til postmottak@uit.no

Virksomhetsrapport (tertialrapport) 

Virksomhetsrapportering (tertialrapporter) til universitetsstyret gjøres to ganger i året (juni og oktober). I tillegg til presentasjon av regnskapet skal det gis en statusrapport på sentrale områder og måleindikatorer. Økonomirapporten går også til KD og Riksrevisjonen. 

Mer informasjon finnes på denne linken: Arbeidsstøtte for økonomi og innkjøp | UiT 

Annethvert år utarbeides kvalitetsmelding i forskning og for utdanningsvirksomheten. Kvalitetsmeldingene er tema i dialogmøter høst og vår. Resultater og pågående utviklingsarbeidet innen forskning og utdanning behandles av universitetsstyret.

• Utdanningsmelding 2022
• Forskningsmelding 2023
• Forskningsmelding 2020

Tidligere meldinger kan fås ved henvendelse til postmottak@uit.no

UiTs strategi, Eallju - Drivkraft i nord, er det en ambisjon om at UiT skal bidra til nyskapende, demokratiske og bærekraftige løsninger på store samfunnsutfordringer.

Universitetsstyret behandlet i juni 2024  Innovasjonsmeldingen for 2024

Etatsstyring

Annethvert år har KD etatsstyringsmøte med hver av utdanningsinstitusjonene. De årene det ikke er møte, gis det en skriftlig tilbakemelding. På etatsstyringsmøtene gjøres det opp status for virksomhetene i forhold til departementets og universitetets egne mål og det følges opp med et skriv med forventninger til oppfølging av tiltak – etatsstyringsbrev.

Dialogmøter 

Ledelsen ved UiT gjennomfører dialogmøter med fakultetene og tilsvarende enheter to ganger i året – vår og høst. På vår-møtene er det fokus på utdanning (kvalitetsdialogen) og på høsten forskning. På møtene gjennomgås status på områder som er sentrale i forhold til fastsatte mål. Gjennom møtene blir man enige om oppfølgingspunkter som skal bidra til å sikre måloppnåelse.

Øvrige faste møter på institusjonsnivå

Rektors ledermøte: Universitetsledelsen møtes fast en dag i uka (mandager kl 10.15-11.30). Universitetsledelsen består av rektor, prorektor for forskning og utvikling (rektors stedfortreder) prorektor for utdanning, viserektor for Nord-Troms og Finnmark og viserektor for Sør-Troms og Nordland, administrasjonsdirektør og stabsdirektør.

Dekanmøte: UiT har dekanmøte fast en dag i uke (mandager kl 11.45-13.30). Her møtes universitetsledelsen, dekaner ved de seks fakultetene, direktørene for UMAK og UB, og leder av studentparlamentet.

Administrativt ledermøte: Administrativ ledergruppe møtes en dag i uka (mandager kl 14.00-15.30) og består av administrasjonsdirektøren, stabsdirektør, avdelingsdirektør for organisasjon og økonomi, avdelingsdirektør for forskning og utdanning, avdelingsdirektør for IT og avdelingsdirektør for bygg og eiendom.

Forskningsstrategisk utvalg: Prorektor for forskning og utvikling har faste møter med prorektorene for forskning og utvikling ved fakultetene og representanter fra UB, doktorgradsnettverket og studentparlamentet.

Strategiske utdanningsutvalg: Prorektor for utdanning har faste møter med prorektorene for utdanning ved fakultetene, representanter fra UB og to studentrepresentanter.

Internkontroll

Effektiv ressursbruk er avhengig av god internkontroll. I praksis handler internkontroll om at virksomhetens kjerne-, støtte- og styringsprosesser blir utformet, gjennomført og fulgt opp på en måte som bidrar til å oppfylle mål og krav. En velfungerende internkontroll gir rimelig sikkerhet for at virksomheten:

• driver målrettet og effektivt
• har pålitelig intern og ekstern rapportering
• overholder lover og regler, både interne og eksterne

Internkontroll er en viktig del av virksomhetsstyringen og skal understøtte styringen og bidra til at virksomhetens mål nås.

Internrevisjon 

Internrevisjon er en del av internkontrollen. Internrevisjonen skal fremme virksomhetens verdier gjennom å gi risikobaserte og objektive bekreftelser, råd og innsikt.

Internrevisjonen er en uavhengig, objektiv bekreftelses- og rådgivningsfunksjon som har til hensikt å tilføre merverdi og forbedre organisasjonens drift. Internrevisjonen skal bidra til at virksomheten oppnår sine målsetninger ved å evaluere og forbedre effektiviteten og hensiktsmessigheten av organisasjonens prosesser for styring og kontroll.

I 2021 ble det etablert internrevisjonsfunksjon ved UiT. Tjenesten kjøpes inn fra en ekstern konsulent. Internrevisjonens mandat ligger i Instruks for internrevisjon ved UiT fastsatt av universitetsstyret 28.11.19.

Ledelsessystemet for informasjonssikkerhet og personvern ("ISMS") er vedtatt av Universitetsstyret. Første gang i 2015, og senere revidert flere ganger (sist 16.12.2020). I 2023 vedtok Universitetsstyret å utvide ledelsessystemet til å omfatte samfunnsikkerhet, beredskap, informasjonssikkerhet, nasjonal sikkerhet og personvern. Gjennom ledelsessystemet skal UiT ha en helhetlig tilnærming til sikkerhet, beredskap og personvern, slik universitetet har god styring og kontroll på disse feltene.

Link til hjemmesiden finnes her: Ledelsessystem for sikkherhet, beredskap og personvern

Hanlingsplan for bærekraft - UiT

• Klimarapport 2022
• Klimarapport 2023