Illustrasjonsbilde

Vurderingsportalen

På disse sidene kan du som fagansvarlig finne støtte når du skal planlegge vurderingsarbeidet i ett eller flere emner. Det kan være med tanke på praktisk gjennomføring, og hvilke krav og anbefalte metoder som finnes.

Er du på jakt etter brukerstøtte i forbindelse med sensurering, så skal du til uit.no/sensor
Savner du ressurser på sidene? Kontakt eksamen@hjelp.uit.no



Før du bestemmer deg for hvordan du skal vurdere studentene på ditt emne, kan det være nyttig å sette seg inn noen grunnleggende sammenhenger. Les mer om hvordan du kan sørge for en sammenheng mellom læringsmål og vurdering på Result sine sider, her.

Lær mer om vurdering i denne introduksjonsvideoen som Øystein Lund ved Result har laget. Videoen er del av basiskompetansekurset ved UiT.

Inspirasjon kan hentes fra Arild Raaheims Eksamensrevolusjonen fra 2019 på Gyldendal Akademisk. TALIDA ved UiB har laget en liten oversikt her, som også kan være en kilde. NB, legg merke til at UiB bruker Inspera. Kontakt oss i Fellestjenesten for eksamen og vitnemål dersom du trenger veiledning til hvordan du kan bruke WISEflow til å løse ulike scenarioer, og ellers hvordan vi kan gjennomføre vurderingsordningen på en sikker måte.



Oppdatert: 24.03.2021

Her finner du en oversikt over hva som må være med i emnebeskrivelsen under "Beskrivelse av eksamen for emnet" i EpN, samt en del nyttig veiledning til hvordan de mest kjente eksamensformene kan beskrives.

Informasjon som må med om eksamen i emnebeskrivelsen:

  • Hvilke hovedkategorier av eksamensformer* som benyttes
    • Hjemmeeksamen eller -oppgave
    • Skoleeksamen
    • Muntlig eksamen
    • Praktisk eksamen
    • Eksamen, oppgave eller avhandling med justerende muntlig eksamen
    • Avhandling
    • Mappevurdering
  • En beskrivelse av eventuelle arbeidskrav** (godkjent/ikke godkjent).                         
  • Varighet på eksamensform må oppgis der det mulig
  • Hvorvidt eksamen skal gjennomføres individuelt eller i gruppe med andre kandidater
  • Hvilken karakterskala som benyttes (bokstavkarakter A-F eller bestått/ikke bestått).
    • Deleksamener innenfor samme emne må alltid ha samme karakterregel, fordi de vil inngå i beregningen av den endelige karakteren.                                         
  • Det skal også opplyses om retten til kontinuasjon, f.eks. "Det gis kontinuasjonsadgang for studenter som ikke har bestått siste ordinære arrangerte eksamen i dette emnet"/"Det gis ikke kontinuasjonsadgang for studenter som ikke har bestått eksamen i dette emnet". Engelsk: "A re-sit exam will be arranged for this course"/"There will not be arranged a re-sit exam for this course".
    • Hovedregel ved kontinuasjonseksamen er at alle deler tas opp igjen, og dette skal informeres om i emnebeskrivelsen. Der det er deleksamen og hensiktsmessig bør det gis anledning til å bare ta opp deleksamen man har strøket på, men dette må alltid beskrives i emnebeskrivelsen.
  • Ved nytt ordinært eksamensforsøk: Som hovedregel må alle deleksamener som inngår i vurderingen av endelig karakter tas opp igjen. Unntak fra dette må beskrives. Dette betyr at det er mulig å beskrive unntak som gir studenten anledning til å få med seg beståtte deler fra en tidligere eksamensgjennomføring dersom det i emnebeskrivelsen er åpnet for det.

Husk at tekstene skal publiseres i studiekatalogen, og er bindende overfor studentene. Tekstene bør derfor være en grovkornet fremstilling av vurderingsordningen, slik at du har rimelig fleksibilitet til å forbedre og justere innenfor beskrivelsen du har laget.

*Disse hovedkategoriene er kun hovedkategorier, og det skal være stort rom innenfor disse kategoriene til å lage ulike måter å prøve ut studentene på.

**Arbeidskrav er arbeider og prøver som settes som vilkår for å framstille seg til eksamen, men som ikke inngår i grunnlaget for endelig karakter, ref. forskriftene om studier og eksamen ved UiT.

Kategorier, begreper og praksis

Begrepene deleksamen eller eksamen benyttes når arbeidet som er gjenstand for vurdering er avsluttet (summativ vurdering). Formativ vurdering defineres ikke som deleksamen, men som mappevurdering. Arbeidene som inngår i mappen får ikke delkarakterer, men får en endelig karakter til slutt.

Deleksamener med fast vekting

  1. Dersom deleksamener skal ha en bestemt vekting (mest vanlig), skal vekting oppgis i prosent hvor mye hver eksamensdel teller (hvis flere enn en).
  2. Sensorene leverer kun karakter på delene, og den endelige karakteren i emnet regnes automatisk.

Deleksamener uten vekting fastsatt i FS

  1. Dersom karakterene på deleksamen skal slås sammen ved hjelp av andre metoder enn det FS tilbyr, enten ved en mer skjønnsmessig vekting, eller, for eksempel ved at hver deleksamen gis poeng i en definert skala og totalsummen til slutt omregnes til en endelig karakter, må dette være presisert i emnebeskrivelsen.
  2. Sensorene må da levere karakter på alle delene, og i tillegg levere inn den endelige karakteren i emnet. Dette gjøres i en egen «flow» for sensur.
  3. I og med at vektingen ikke ligger i FS på slike eksamener, kan ikke studentene klage på karakter på en og en del, men på alle delene samlet til slutt.

Husk at forskriftene fra og med høsten 2021 vil kreve delkarakter på alle deleksamener, uavhengig av om de som del av endelig karakter skal være vektet i FS eller ikke.

Eksamen med justerende muntlig prøve

  1. Det leveres inn karakter på arbeidet som er levert før muntlig prøve. Det er svært viktig at vi har et protokollført resultat på det etterprøvbare arbeidet, slik at det er mulig å behandle klage på karakter på en god måte
  2. Det må beskrives i emnebeskrivelsen hvordan den muntlige karakteren kan justere karakter fra eksamen. Ofte brukes justerende muntlig prøve slik at studenten kan gå én karakter opp eller ned.

Mappevurdering

  1. Detaljer omkring mappens innhold må informeres tydelig til studentene ved semesterstart. Det kan være arbeidenes art og omfang, hvordan veiledningen skal foregå, vurderingskriterier, etc.
  2. Dersom delarbeider i mappen må kollisjonssikres fra andre emners eksamener, kontakt administrasjonen om dette slik at det kan tas høyde for i oppsett av emnet.
  3. Skoleeksamen kan ikke inngå som en del av en mappevurdering.
  4. Unngå å blande sammen etterprøvbare aktiviteter, med ikke-etterprøvbare (t.d. muntlige eller praktiske) aktiviteter i samme mappe. Dette gjør det vanskelig å forvalte klageretten til studenten på en god måte.
  5. Innleveringstidpunkter til arbeidene settes i Wiseflow, og må informeres tydelig til studentene ved semesterstart.

Eksempeltekster

Husk at tekstene skal publiseres i studiekatalogen, og er bindende overfor studentene. Tekstene bør derfor være en grovkornet fremstilling av vurderingsordningen, slik at du har rimelig fleksibilitet til å forbedre og justere innenfor beskrivelsen du har laget.

Eksempel på beskrivelse med arbeidskrav og deleksamener:

Følgende arbeidskrav må være fullført og godkjent før studenten kan framstille seg til eksamen:

  • 4 skriftlige gruppenotat fra seminararbeidet.

Eksamen består av:

  • En 4-timers skoleeksamen, teller 50%
  • En hjemmeoppgave over oppgitt tema. Omfang 10 sider (ca. 3500 ord), teller 50%.

Det gis bokstavkarakterer på en skala fra A til F, der F er ikke-bestått. Ved karakter F tilbys det kontinuasjonseksamen påfølgende semester. Studenten trenger ikke å ta beståtte deler på nytt, men kan ta kontinuasjonseksamen i den eller de delene som han/hun stryker på.

Eksempel på en beskrivelse for mappevurdering:

I mappevurderingen inngår ett skriftlig arbeid, ca. 3000 ord.

  • Studenten leverer inn utkast til arbeidet i tre omganger, og får veiledning i etterkant av hver innlevering.
  • Veiledning gis i samtale sammen med skriftlige tilbakemeldinger.
  • Det settes bokstavkarakter A-F, der F er ikke bestått.

Kriteriene for grunnlaget i vurderingen gjennomgås ved oppstart i emnet, og der vil progresjon og prosess hos kandidaten være viktige bestanddeler, sammen med de fastsatte læringsmålene i emnet. Kandidatene oppfordres til å selv gi innspill og drøfte vurderingskriteriene i samarbeid med faglærer.

Det tilbys ikke kontinuasjonseksamen i dette emnet.

Eksempel på en beskrivelse av skriftlig hjemmeeksamen med justerende muntlig eksamen:

2 ukers hjemmeeksamen som karaktersettes etter skalaen A-F, der F er ikke bestått. Det arrangeres påfølgende justerende muntlig eksamen for beståtte kandidater. Muntlig eksamen kan justere karakteren én karakter opp.

Det arrangeres kontinuasjonseksamen for kandidater som ikke har bestått i påfølgende semester, eller så snart det lar seg gjøre. Kontinuasjonseksamen gjennomføres på samme måte som ordinær eksamen.

 

Tilbakemeldinger eller spørsmål? Kontakt oss via eksamen@hjelp.uit.no



Oppdatert: 04.05.2021

Vurderinguttrykkene er beskrevet § 35 i Forskrift om studier og eksamener ved UiT Norges arktiske universitet.

Vi får av og til spørsmål om hvordan man kan vekte karakterene prosentvis og i forhold til hverandre. Svaret på det er at det kan vi ikke gjøre prinsipielt og generelt for alle. Karaktersystemet er eksplisitt kvalitativt, med kvalitative beskrivelser som skal fortelle hva som skal til for å få en bestemt karakter. Når man har emner der man ser at man mest hensiktsmessig treffer rett karakter gjennom en bestemt poengsum, prosentandel av en totalpoengsum, eller lignende, så må man vurdere for de enkelte eksamenene hva som skal til for å være innafor den kvalitative beskrivelsen for karakteren. Dette nedtenges i sensorveiledningen til den aktuelle eksamenen.



Oppdatert: 20.05.2021

Lovkrav om sensorveiledning

«Det skal utarbeides skriftlig sensorveiledning til alle eksamener» (UH-loven § 3-9, andre ledd siste setning).

«Sensorveiledningen skal være tilgjengelig for kandidatene etter at karakterer er fastsatt» (UH-loven § 5-3, tredje ledd).

Typer

  • En sensorveiledning kan utformes generisk for et emne, eller spesifikt for en vurdering. Begge typer kan kombineres; med for eksempel en generisk del knyttet til formkrav og en spesifikk del knyttet til en eksamensoppgave.
  • En generisk sensorveiledning kan alltid være offentlig. En spesifikk sensorveiledning offentliggjøres som regel etter eksamen i eksamenssystem eller LMS.
  • En sensorveiledning kan også utformes som en rubrikk, eller en rubrikk kan være utfyllende for en sensorveiledning, se mer på disse sidene.

Målgruppe

  • Målgruppe for en sensorveiledning er interne og eksterne sensorer, klagesensorer, klagenemd, kandidater og studenter.

Formål

  • Gi sensorer, herunder klagesensorer, et grunnlag til å vurdere en besvarelse og begrunne vurderingen ut fra de samme kriteriene.
  • Gi kandidatene et grunnlag til å forstå den vurderingen de har fått. Eventuelt hjelpe kandidatene til å vurdere om de skal be om en begrunnelse, har et grunnlag for å klage over karakterfastsetting eller har grunnlag for å klage over formelle feil.
  • Generiske sensorveiledninger brukes som et pedagogisk verktøy i eksamensforberedelse.

Forslag til bestanddeler i en sensorveiledning

«Sensorveiledningen skal inneholde en beskrivelse av hvilke momenter som skal være med i besvarelsen, og hvilke momenter som skal vektlegges spesielt i vurderingen, på bakgrunn av pensum, læringsutbyttebeskrivelser og læringsaktiviteter» (Eksamensforskriften § 3).

Videre følger forslag til bestanddeler i en sensorveiledning basert på ovennevnte forventninger og krav.

Læringsutbyttebeskrivelse: For emnet og eventuelt for programmet emnet inngår i. Beskriv sammenhenger mellom læringsutbytte og eksamensoppgave.

Læringsaktiviteter: Beskriv læringsaktiviteter (forelesning, gruppearbeid, arbeidskrav, laboratorieøvelser, spill osv.).

Pensum: Oversikt over pensum (bøker, artikler, nettsider osv.). Hvilke deler av pensum er vektlagt? Hvilke deler av pensum dekker eksamensoppgaven?

Formelle krav: Lengde, begrensinger, språkføring, referanseteknikk og ryddighet i fremstillingen. I hvilken grad og hvordan vurderes avvik fra formelle krav?

Veiledning for karaktersetting: Skal vurderingen være kvalitativ, kvantitativ eller kombinasjon av disse? Hva inngår i samlet vurdering og hvordan vektlegges de ulike delene (kvalitativ, kvantitativ, formelle krav, helhet)? Hvordan håndteres ubesvarte spørsmål eller ubesvarte deler i en besvarelse? Hvilken grad av skjønn, og i forhold til hva, er det åpning for?

Ved poengbasert vurdering bør det utarbeides kvantitativ karakterskala.

Løsningsskisse: En løsningsskisse, eller fasit, som også beskriver hvilke momenter som må være med i besvarelsen og hvilke momenter som skal vektlegges spesielt i vurderingen.

Referanser



Oppdatert: 12.03.2021

Hva er rubrikker?

Rubrikker er en matrise som kombinerer vurderingskriterier med et definert prestasjonsnivå for å på en visuelt strukturert måte gi en helhetlig vurdering av et arbeid. I eksempelet under er rubrikken tenkt som en generell vurdering av et essay.


Hvorfor bruke rubrikker?

Rubrikken hjelper sensoratet å vurdere studentene i sammenheng med læringsmålene som er satt for emnet og eksamenen på en strukturert måte. En rubrikk kan være en god sensorveiledning, eller fungere som del av sensorveiledningen.

Ved å publisere rubrikken eller rubrikkene for studentene tidlig i semesteret, kan rubrikken bidra til å tydelig avklare forventingene som stilles dem i løpet av semesteret.

Rubrikken kan fungere som et godt støtteverktøy når studentene skal ha begrunnelse eller tilbakemelding etter eksamen, eller underveis i en mappeevaluering eller annen formativ vurdering.


Hvordan bruke rubrikker i Wiseflow?

I forfatterverktøyet i Wiseflow kan du lage rubrikker som i sensorverktøyet kan hjelpe sensoratet å systematisere og automatisere karaktersettingen. Det mulig å sette opp rubrikken slik at man etter ferdig utfylt rubrikk lar systemet sette karakter basert på denne. Rubrikken kan vises til studentene før og/eller etter eksamen.

Du kan kombinere utfylling av rubrikker med spesifikke merknader i teksten i sensorverktøyet. Da får du både den strukturerte tilbakemeldingen til studenten, samtidig som du kan gi tilbakemelding om spesifikke kvaliteteter i den eksakte besvarelsen.

Rubrikken legges til flowen ved hjelp av koden som opprettes ved ferdigstillelse av rubrikken i forfatterverktøyet. Dette gjøres normalt av administrativt ansvarlig på flowen, men det er også mulig å legge til en rubrikk av deg som sensor når du skal sensurere. Se veiledning her:



Oppdatert: 12.03.2021

Forskriftenes § 37 og 38 regulerer kravene til bruk av ekstern sensor, og på hvilke måter dette kan skje.

Det er altså en del tilfeller vi må ha ekstern sensor involvert i sensureringen i tradisjonell forstand: På selvstendige arbeid i høyere grad (masteravhandling), ved ny sensur etter klage på formelle feil, og ved sensurering etter klage på karakter.

På andre eksamener kan ekstern sensor være involvert gjennom andre sensurordninger. Dette inkluderer også ikke-etterprøvbare eksamener, selv om det her må være minimum to sensorer under eksamen:

Ekstern deltakelse i forarbeidet ("begrenset sensur") 

Ordningen er beskrevet i § 38 (3) a. Avsnittet legger opp til ekstern deltagelse ved utforming av eksamensoppgaver og sensorveiledning. En godt utformet og kvalitetssikret oppgave og sensorveiledning kan ha stor betydning for kvaliteten i vurderingen, og kan i mange tilfeller være et godt alternativ. Informasjon rettet mot ekstern sensor ligger på uit.no/sensor.

Ved formative vurderingsformer kan det være utfordrende å involvere en ekstern sensor i alle vurderingene underveis i semesteret. Tenk på hvorvidt § 38 (3) a, kan brukes til å dekke lovkravet og kvalitetssikre vurderingsmetoden på en hensiktsmessig måte.

Ved flervalgsprøver, der svarene rettes automatisk i Wiseflow, er det gjerne lite hensiktsmesssig med ekstern sensur etter at studentene har levert inn sine svar. Når en lager selvrettende prøver ligger hoveddelen av arbeidet i utformingen av spørsmålene og svaralternativene. Slik sett blir etterarbeidet mye mindre sammenlignet med forarbeidet.

Etter at eksamen er gjennomført gjenstår det å sette opp systemet til å beregne karakteren utifra hvilken poengsum som skal gi hvilken karakter, analysere resultatstatistikk og klikke på knappen "Sett din vurdering" slik at systemet setter karakter ut fra den bestemte karakterfordelingen. Dersom det oppstår uklarheter, og det må tas vurderinger med tanke på feil i formuleringer, eller ved analysering av resultatstatistikken, så vil det kunne være hensiktsmessig å involvere ekstern sensor etter behov.

Krav til dokumentasjon ved begrenset sensur

Ekstern sensor må dokumentere deltakelsen i arbeidet med en egenerklæring,

For eksempel:

NAVN bekrefter med dette å ha deltatt i utforming av eksamensoppgave og sensorveiledning for EMNE, VURDKOMB og TID samt at eksamensoppgave og sensorveiledning er i samsvar med det faglige nivå som er beskrevet i emnebeskrivelsen. (dato og signatur).

Bekreftelsen må deles med studieadministrativt ansvarlig på det aktuelle emnet, som må bevare det i offentlig arkiv.. 

Ekstern kontroll av intern sensors vurdering av et tilfeldig utvalg studenter (stikkprøvekontroll)

Stikkprøvekontroll etter uhl. § 3-9 første avsnitt og forskrift om studier og eksamener ved UiT § 38 tredje avsnitt bokstav b anses som lite hensiktsmessig og anbefales ikke. Vi har likevel med en liten beskrivelse av dette, fordi vi vet at avsnittet i dag blir brukt ved UiT.

Stikkprøvekontroll kan for eksempel være at en ekstern sensor kommer med tilbakemeldinger til intern sensor på arbeidet som har gjort. Dersom ekstern sensor er uenig i intern sensors karakterfastsettelse, kan intern sensor ta imot tilbakemeldingen og vurdere hvorvidt intern sensor selv ønsker å endre karakterfastsettelsen. Ekstern sensor bestemmer altså i et slikt tilfelle ikke karakteren.

Til gjennomføringen av stikkprøvekontrollen kan ekstern sensor settes opp som Reviewer og tildeles et tilfeldig utvalg av studentene etter at intern sensor har gjort sine innledende vurderinger. Det er viktig at kontrollen gjøres før karakterene sendes inn, slik at vi ikke risikerer å måtte endre på sensurvedtak.

Det er ikke mulig å gjennomføre såkalt "uttrekkssensur", altså at ekstern og intern sensor vurderer karakteren til noen studenter sammen først, og at intern sensor deretter vurderer de resterende studentene. Kunnskapsdepartementet mener i et brev av 10. juli 2007 at uttrekkssensur vil stride mot alminnelige likebehandlingsprinsipper, fordi verdien av ekstern sensur skal komme alle kandidatene til gode.



Oppdatert: 24.03.2021

Studentene har stor nytte av motta presise tilbakemeldinger på sine prestasjoner. Studentenes evner til å motta, bearbeide og reflektere over gode tilbakemeldinger er helt i kjernen av effektiv læring og bør stå sentralt i vurderingsarbeidet. Dersom du ønsker å lære mer om gode prinispper for å gi tilbakemelding, kan du for eksempel lese Nicol, D. Mcfarlaine Dick, D. (2006) Formative assessment and self-regulated learning. A model and seven principles of good feedback practice.In Studies in Higher Education. Routledge.

Det er i tillegg et krav i UH-loven som sier at studenter har krav på begrunnelse for karakter. Tenk igjennom hvordan man mest effektivt kan gi best mulige tilbakemeldinger. Kan man under sensurering skrive ned en kort begrunnelse for hver karakter man setter? Som sensor har du allerede tenkt igjennom argumentene som danner grunnlaget for karakteren du ønsker å sette. Få det på papiret, og del det med studenten!

Tilbakemeldinger og formell begrunnelse for karakter gis via Wiseflow. Veiledning til hvordan dette gjøres, finner du her.



Oppdatert: 23.03.2021

Informasjon om forvaltning av eksamen under de gjeldende koronabestemmelsene er samlet på intranett på Brukerstøtte for eksamen.

Informasjon særlig rettet mot emneledere og fagansvarlige i forbindelse med endring av vurderingsform, finner du her.

Ellers skal støtte til ulike valg for vurderingsform ligge på denne nettsiden. Se særlig under Hjemmeeksamen.



Oppdatert: 24.03.2021


Oversikt over prøvetyper i Wiseflow:
FLOWattend - registrere karakterer på ikke-digitale eksamener

Dette er prøvetypen der sensorene registrerer karakterer på eksamener som ikke har blitt levert i Wiseflow.

  • Det kan være en papireksamen eller en praktisk eksamen.
  • Den kan også brukes når endelig karakter i emnet skal beregnes manuelt av sensorene, og ikke i FS.
  • Prøvetypen er som utgangspunkt usynlig for studentene. Når det er skrevet kommentarer til studentene via denne type flow, og kommentarene skal deles med studentene, så må administrasjonen kontaktes, slik at de kan gjøre flowen synlig.

 FLOWassign  - hjemmeeksamen

  • Eksamensoppgaven leveres ut som en fil i flowen. Selve eksamensoppgaven må være en PDF-fil.  Vedlegg til eksamensoppgaven kan være på hvilket som helst filformat.
  • Kandidatene leverer besvarelsen som en PDF-fil. Eventuelle vedlegg til besvarelsen kan være på hvilket som helst filformat.
  • Denne modulen gir sensor tilgang til plagiatrapport levert av Urkund. Vedlegg går ikke via Urkund.
  • Man kan kommentere mens man retter besvarelsen, og velge om man vil dele kommentarene med student, med en eller flere sensorer, eller om man vil gi tilbakemelding til hele klassen.
  • Det er også mulig å sette en total poengscore til besvarelsen, og slik la systemet automatisk beregne karakter utifra hvor mange poeng studenten har oppnådd.
  • Besvarelsene kan også sensureres ved hjelp av en integrert rubrikk. Denne lager du under Forfatter før eksamen og deler med den administrativt ansvarlige, som knytter rubrikken til den aktuelle eksamenen.


FLOWhandin - lyd, bilde, regneark o.l.

Passer til hjemmeeksamen der hoveddokumentet ikke kan være en PDF-fil, og fremstår for studenten som den samme som FLOWassign. Forskjellen er at modulen gir langt større fleksibilitet hva gjelder filtyper.

  • Studentene kan laste opp hvilke som helst filtype på inntil 1000 mb.
  • Administrator kan sette opp hvor mange filer kandidaten kan levere inn.
  • Som sensor vil hver fil være knyttet til studenten i sensorverktøyet. For at sensor skal kunne lese, se eller lytte til besvarelsen, må filen ofte lastes ned lokalt og åpnes i et program som er laget for å kjøre den aktuelle filen. Det betyr at sensor må ha dette programmet på sin datamaskin, og at sensor må huske å slette filene når han eller hun er ferdig med å sensurere.
  • MP4-filer (video) kan som oftest åpnes direkte i sensorverktøyet.
  • Sensor kan lage kommentarer til arbeidet, enten bare til eget bruk, eller som sensor kan dele med studenten eller en medsensor.


FLOWlock - skoleeksamen

Dette er en velutprøvd form for digital eksamen og brukes ved skoleeksamen uten hjelpemidler eller begrensede hjelpemidler.

  • FLOWlock gir studentene tilgang til en enkel tekstbehandler, med de vanligste verktøyene tilgjengelig. Slik ser det ut for studentene på eksamen.
  • Tilgang til vedleggsverktøy, der studentene kan
    • lage illustrasjoner i et enkelt tegneprogram
    • ta bilde av illustrasjoner de har laget for hånd
    • bruke kodeeditor med syntaks under eksamen
    • bruke en formeleditor med Latex under eksamen
  • Eventuelle hjelpemidler kan tas med i fysisk forstand; for eksempel utskrevne/håndskrevne papirer eller kalkulator.
  • Egner seg aller best ved færre langsvarsoppgaver, men også for flere kortsvarsoppgaver. FLOWmulti kan også vurderes ved mange kortsvarsoppgaver.
  • Besvarelsene kan sensureres ved hjelp av en integrert rubrikk.
  • Det er også mulig å åpne for tilgang til et eller flere domener (f.eks felleskatalogen.no) under FLOWlock-eksamen. Her finnes det imidlertid noen begrensninger å ta hensyn til: eventuell pålogging kompliserer bildet og må testes grundig før eksamen av fellestjenesten for eksamen; det vil ikke alltid være mulig å kopiere fra domenet og inn i besvarelsen, etc. Kontakt administrasjonen i god tid før eksamen, min. 2 måneder før eksamen.
  • Fagansvarlig (eller den som har fått ansvaret for å lage eksamensoppgaven) leverer eksamensoppgaven til administrasjonen som en PDF-fil. Administrasjonen laster eksamensoppgaven opp i den aktuelle flowen.
  • Studenten kan klippe og lime fra oppgavedokumentet og inn i besvarelsen. Det gjør de ved å åpne eksamensoppgaven i en ny tab, og så klippe og lime som i en vanlig tekstbehandler. Kan være nyttig for å holde oversikt dersom det ligger mye informasjon i eksamensoppgaven.
  • Studentene må laste ned en såkalt sikker nettleser (FLOWlock-browser) som hindrer studentene i å nå ressurser på internett eller på egen PC.
  • Sikkerhet: Det lages backup av studentenes besvarelse hvert 12. sekund. Dersom det skjer noe uforutsett som gjør at vi mister tilgang til internett er det mulig å lagre besvarelsen lokalt og levere inn manuelt med minnepinner eller ved å opprette 4G-nett.
  • Eksamen gjennomføres normalt på studentenes egen pc/mac. Studenter som ikke har egen PC kan låne av UiT.

 

FLOWmulti - flervalgseksamen, poengbasert vurdering, m.m.

Passer til skoleeksamen med eller uten hjelpemeidler, eller til hjemmeeksamen og arbeidskrav
FLOWmulti er prøvetypen som krever at du lager selve eksamenen i Wiseflow. Til forskjell fra de tre modulene over, der man laster opp en PDF-fil som inneholder eksamensoppgaven. Studenten gjennomfører hele prøven inne i WIseflow.


Prøvetypen egner seg for:

  • Flervalgsprøve/multiple choice. Her finnes mange spørsmålsvarianter.
  • Oppgavesett med kort- eller langsvar (inntil 10 000 ord) vil være egnet. Særlig hvis du har mange spørsmål kan FLOWmulti være å foretrekke foran et oppgavesett som PDF-fil. Men, legg merke til at Wiseflow ikke tilbyr en integrert tekstlikhetssjekk, slik som FLOWlock og FLOWassign.
  • Her kan man kombinere mange ulike spørsmålstyper, sjekk ut Learnosity for å lære mer.
  • På et fritekstspørsmål gis det tilgang til vedleggsverktøyet, på samme måte som på en FLOWlock-eksamen. Det vil si tilgang til
    • webkamera
    • tegneprogram
    • formeleditor
    • kodeeditor
  • Det er mulig å åpne for tilgang til et domene (f.eks felleskatalogen.no) under en FLOWmulti-eksamen uten internettilgang (eksamen med lockdown-nettleser). Her finnes det imidltertid noen begrensninger å ta hensyn til: eventuell pålogging kompliserer bildet og må testes grundig før eksamen av Seksjon for studieadministrasjon; det vil ikke alltid være mulig å kopiere fra domenet og inn i besvarelsen; etc. Kontakt administrasjonen i god tid før eksamen.
  • En kan også lenke til en enkelt nettside på en eksamen med lockdown-nettleser (alle lenker på nettsiden blir deaktivert slik at studenten ikke kan klikke seg videre). Lenka vil ikke fungere dersom det kreves egen innlogging til den. En slik lenke legges inn i spørsmålseditoren.
  • På en FLOWmulti-prøve kan man hente ut detaljert statistikk for avgitte svar.
  • FLOWmulti gir muligheter for automatisk eller manuell retting. Sensorverktøyet i FLOWmulti gir en oversikt over kommentarer, poenggiving og vekting knyttet opp mot hver enkelt seksjon (side). Dette er til forskjell fra sensorverktøyet på en FLOWlock eller FLOWassign, hvor man selv må knytte kommentarer til ulike steder i svardokumentet.

Klikk her for veiledning til forfattermodulen

 FLOWoral - muntlig eksamen

Wiseflow kan også brukes til å administrere muntlige prøver.

  • Her kan man sette opp et tidsskjema med fordeling av kandidater på ulike rom
  • Administrerer utlevering av et eventuelt oppgavesett. Dette muliggjør utlevering av eksamensoppgaver på et gitt tidspunkt (forberedelsestidspunkt) for hver enkelt student hvis dette er ønskelig.
  • Muliggjør samme arbeidsflyt for innlevering av sensur, som i de andre eksamensformene.


Oppdatert: 23.03.2021

Her finner du en enkel orientering om hvordan vurdering på UiT systemmessig henger sammen, og hvilke systemer som benyttes til hvilke oppgaver.

Felles Studentsystem er det autoritative systemet som de andre programmene henter og mater informasjon til og fra. Her ligger all informasjon om personer, emner, undervisningsaktiviteter, eksamensaktiviteter og vitnemål, og det er det viktigste arbeidsverktøyet for studieadministrasjonen på UiT.

Noen arbeidsområder med relevante systemer (ikke uttømmende oversikt). :

Registrere emne med vurdering og eventuelle arbeidskrav* Gjennomføre og/eller registrere resultater og tilbakemelding på arbeidskrav** Gjennomføre og/eller registrere resultater og tilbakemelding på karaktergivende vudering Kunngjøring av karakterer
  • EPN
  • FS (Felles Studentsystem)
  • Canvas
  • Wiseflow
  • Fagpersonweb
  • Wiseflow
  • Studentweb

*Alle registreringer gjøres av studieadministrasjonen, men fagansvarlige må levere beskrivelser av vurderingsordningen. Se mer på Veiledning og krav til eksamensbeskrivelsen (lenke)

** UiT mangler overordnede anbefalinger og rutinebeskrivelser for dette arbeids- og systemområdet, dette er under utvikling.

Wiseflow er programmet (en webapplikasjon) som står sentralt hos oss når vi snakker om vurdering. Her opererer studenter, eksamensvakter, fagansvarlige, sensorer og administrasjonen. Som fagansvarlig kan du opprette uformelle prøver selv under fanen Administrator, men for å opprette en prøve som skal være gjenstand for karaktersetting, så må administrasjonen involveres. Det er derfor viktig at du har en god dialog med administrasjonen, slik at de kan være inneforstått med hvilke valg som må tas for vurderingsordningen på ditt emne.

Canvas brukes til å gjennomføre arbeidskrav, undervisningsaktiviteter eller mappeaktiviteter. Canvas brukes ikke til eksamener. Årsaken er at funksjonaliteten ikke er tilpasset eksamenssituasjonen, samt at studentinformasjonen i systemet er knyttet mot undervisningsmelding, og ikke vurderingsmeldingen. Det er vurderingsmeldingen som all informasjon om en eksamensgjennomføring er knyttet opp mot. Det kan være alt ifra tilrettelegging på eksamen, anonymisering, eller at studenten faktisk skal ta eksamen i emnet. Når vi ikke har systemstøtte for dette, øker risikoen for uønskede hendelser for studentene under eksamen.



Oppdatert: 17.03.2021

Ved UiT har vi en fellestjeneste for eksamen og vitnemål som du alltid kan henvende deg til for spørsmål om vurdering og eksamen. Se mer om tjenesten og kontaktpunkter på våre intranettsider. Tjenesten administrerer også innholdet på disse sidene, og vil kunne svare på spørsmål relatert til innholdet på sidene.

Mange av de administrative oppgavene knyttet til eksamen ligger imidlertid fortsatt på instituttene, og studiekonsulent på emnet vil ofte være riktig kontaktperson for en del spørsmål.



Oppdatert: 24.02.2021

Eksamensplanlegging ved UiT skjer i et samarbeid mellom instituttene og fellestjenesten for eksamen og vitnemål.

Skoleeksamen: Studieadministrasjonen ved instituttene må registrere hvilke uker som er aktuelle for gjennomføring, og eventuelt hvilke dager som ikke er aktuelle. Dette arbeidet foregår i siste del av semesteret før det aktuelle semesteret. Det betyr at du som emneleder eller fagansvarlig må kunne svare på spørsmål om når eksamen kan gjennomføres allerede semesteret før. Se mer om frister og tidsplan for planleggingen her.

Hjemmearbeid: Ved hjemmeeksamen har instituttene mer frihet, og planleggingen trenger ikke gå gjennom fellestjenesten for eksamen. Datoer for eventuelt uttak og innleveringer av hjemmeoppgaver skal likevel være klare omkring semesterstart av hensyn til studentene. Fellestjenesten for eksamen planlegger også bemanning av supporttjenesten med tanke på antall innleveringer per dag. Studieadministrasjonen ved insituttene registrerer dette i TP.

Muntlig eksamen, eller andre eksamensordninger: Muntlig eksamen må via fellestjenesten for eksamen for å bli registrert. Avklar dato med studieadministrasjonen ved ditt institutt. Det er svært viktig å få registrert dato for muntlig eksamen, særlig ved digital avvikling, da supporttjenesten bemannes utifra eksamensplanen.

Her kan du se hvilken dato som er registrert i systemet



Oppdatert: 22.02.2021

Generelt så blir studentene informert om eksamen via uit.no/eksamen

I forbindelse med gjennomføring eller innlevering i Wiseflow, så får studentene en e-post når studiekonsulenten aktiverer prøven, samt dagen før eksamensstart. Her får de informasjon om:

  • Start- og sluttidspunkt
  • Direktelenke til den aktuelle eksamenen
  • Hvordan de kan laste ned eller oppdatere Flowlock-nettleseren sin (gjelder skoleeksamen)
  • Om systemkrav og krav til oppdatert nettleser
  • Hvordan de kan øve seg på ulike prøvetyper under Demoflows
  • Lenke til uit.no/eksamen
  • På hjemmeeksamener får de informasjon om supportnummeret (776 20 880)
  • På hjemmeeksamen i Flowmulti får de informasjon om passord til eksamen (på skoleeksamener gis informasjon om passord i lokalet)
  • Ved filinnlevering får de lenke til brukerveiledningen
  • Så lenge vi har koronatiltak så lenkes det også til brukerveiledningen for hjemmeeksamen også ved Flowmulti-prøver
  • Etter eksamen, når karakteren er registrert i studentsystemet (FS) sendes det et automatisk varsel

Prøvetypen (flowtypen heter FLOWattend) som benyttes når sensurkommisjonen kun skal sette karakter er ikke synlig for studentene, og det gis i denne forbindelse ingen informasjon til studentene.

Nærmere detaljer om eksamen kan informeres om gjennom undervisning og i Canvas.

 



Oppdatert: 12.03.2021

En del faglærere ønsker å gjennomføre en testeeksamen i Wiseflow. Det kan være for å teste ut nye oppgavetyper i en ufarlig sammenheng, det kan være for å forberede studentene på eksamensverktøyet, eller for å forberede sensorer på eksamensverktøyet. Man kan også bruke Wiseflow til å levere inn arbeid som ikke skal være del av karaktersettingen, og derfor ikke ønsker en formell tilknytning til enheten i studentsystemet. For noen kan det være aktuelt å sette opp hele vurderingsscenarioet mellom kolleger for å kvalitetssikre et oppgavesett som skal brukes på en framtidig eksamen. Faglærer kan sette opp seg selv som sensor og student, og dermed få et innblikk i hele prosessen fra begge perspektiver. Dette krever dog at man setter seg inn i en del innstillinger i Administratormodulen.

Det enkleste for deg som faglærer er å be studieadministrasjonen om å sette opp testeksamenen for deg, men en del faglærere ønsker å sette opp testeeksamen selv. Derfor viser vi under punkt 2. hvordan du setter opp og hvordan du kan importere studentlister til en slik testeeksamen på en trygg måte.

  1. Studiekonsulent på emnet setter opp testflowen ved å knytte testflowen til en vurderingsenhet i FS. Fortrinnsvis et arbeidskrav (oblig) dersom dette eksisterer på emnet. Følgende må da sjekkes av nøye:
    1. Skru av Innsending av karakterer (du finner den under «Alle vurderings- og gjennomgangsinnstillinger».
    2. Gi flowen et navn som gjør det tydelig at dette ikke er en reell eksamen, for eksempel: «Uformell test for studenter i BED-1007».
    3. Brukerveiledning for administrasjonen for behandling av eksamensflower ved UiT finnes på Brukerstøtte for eksamen på intranett.
  2. Faglærer oppretter en testflow som Administrator i Wiseflow. Fremgangsmåten er som følger:
    1. Velg Opprett.
    2. Velg Ingen kilde. Eventuelt om du har en annen flow, som du ønsker å kopiere, så velger du WISEflow som kilde.
    3. Legg inn tittel og velg type flow du ønsker.
    4. Oversikt over flowtyper her.
    5. Legg inn tidspunkter for start og slutt for deltakerperiode og vurderingsperiode.
    6. Du importerer studentene til flowen ved å følge disse stegene:
      1. Logg på fagpersonweb med Feide via https://fsweb.no/fagpersonweb/login.jsf
      2. Velg det aktuelle emnet
      3. Velg eksport til Excel
      4. Velg Open/Åpne (unngå å laste ned lister med persondata dersom du ikke absolutt trenger det. Husk alltid å slette når du ikke trenger dataene lenger).
      5. Merk og kopier kolonnen som inneholder e-postadressene
      6. Velg Legg til deltakere
      7. Velg Flere om gangen
      8. Lim inn
      9. Er adressen markert med rødt, så betyr at studenten ennå ikke har fått opprettet bruker i Wiseflow. Be de aktuelle studentene om å logge seg på en gang, så vil de få opprettet brukeren.
      10. Legg til deltakere
      11. Studentene vil bli synlige under Deltakere
      12. Dersom du ønsker å anonymisere studentene, kan du bruke flow-løpenummer.
      13. Gå til «Alle vurderings- og gjennomgangsinnstillinger»
        1. «Vis vurdering» kan være grei å bruke på en testeksamen, dersom du ønsker å gi et resultat som studenten skal se.
        2. Dersom du har valgt en flowtype som har integrasjon til Ouriginal (flowassign eller flowlock) så må du her fjerne hake for «Tillat likhetskontroll».
      14. Gå til «Administrer sensorer»
        1. Her legger du til deg selv som sensor
        2. Tildel alle deltakerne til deg ved å klikke på knappen (2. på bildet)
      15. Oppgavesett legges til under "Til utdeling"
      16.  Legg merke til «Alle deltakelsesinnstillinger». De fleste innstillinger er godt forklart.

Alle brukerveiledninger for innstillinger og setup i administratormodulen finner du her: https://wiseflow.zendesk.com/hc/en-gb/sections/360005114419-Setup



Oppdatert: 10.05.2021

Fellestjenesten for eksamen og vitnemål har en supporttjeneste for studenter med digital eksamen. Tjenesten skal også være operativ under digital muntlig eksamen. Studenter som opplever problemer under eksamen skal ringe til 776 20 880. Bakvakta vil også være behjelpelig med å distribuere informasjon om eventuelle feil i eksamensoppgaven, slik at alle studentene mottar beskjeden på samme tid.

På korte hjemmeeksamener (endags-eksamener) er det ryddigst å kun vise til supporttelefonen som kontaktpunkt under eksamen. Supporttjenesten vil be om informasjon fra deg som fagansvarlig ved spørsmål av faglig karakter. Det er svært viktig at du tilkoblet Skype eller Teams, slik at vi kan nå deg å eksamensdagen.



Oppdatert: 26.04.2021

Her finner du opptak av gjennomførte webinarer. Siden krever innlogging.



Oppdatert: 10.05.2021


  1. Vi anbefaler Zoom til å gjennomføre muntlig eksamen digitalt. 
  2. Husk å avklare dato for muntlig eksamen i starten av semesteret med studieadministrasjonen slik at det ikke oppstår kollisjoner, slik at studentene kan planlegge semesteret sitt, og slik at fellestjenesten for eksamen kan planlegge support på eksamensdagen.
  3. Avklar med studieadministrasjonen ved ditt institutt om møtene skal settes opp av studieadministrasjonen eller om du skal gjøre det selv. Mer om hvordan møter til eksamen i Zoom settes opp her (intranett).

Dersom du på muntlig eksamen skal behandle informasjon som er klassifisert til "rød" ("fortrolig") ved UiT, så er kun Skype for Business godkjent for dette. Kontakt Orakelet slik at ITA kan være informert om at det skal gjennomføres eksamen i Skype. Informer om hvilken dato eksamen skal skje, hvor mange studenter som skal delta og hvem som er kontaktperson.



Oppdatert: 15.03.2021

Som sensor eller eksaminator må man forberede seg godt for å unngå forsinkelser eller uro på eksamensdagen. Følg lenkene for lære mer om hvordan du best forbereder deg, og hvordan du bruker Zoom under selve gjennomføringen.

Karakterer registreres i Wiseflow.



Oppdatert: 15.03.2021

Veiledning til studenter som skal bruke Zoom på muntlig eksamen finnes her.



Oppdatert: 08.03.2021


De fleste hjemmeeksamener gjennomføres med utdeling av en filbasert eksamensoppgave, og med innlevering av en fil som besvarelse.

Eksamensoppgaven kan du lage i Word, eller lignende, før du lagrer den som en PDF-fil som administrasjonen laster opp i Wiseflow. Det kan gis individuelle eksamensoppgaver og individuelle vedlegg til eksamensoppgaven. Vedlegg har ingen begrensninger med tanke på filtype.

Her finner du forsidemaler.

Sensorveiledningen lages som en egen fil, på samme måte som eksamensoppgaven, og administrasjonen laster denne også opp i Wiseflow så den gjøres tilgjengelig for sensorene der. Den kan også tilgjengeliggjøres for studentene i Wiseflow (normalt etter eksamen). Dersom du lager rubrikker, eller setter opp vurderingskriterier for eksamenen som du ønsker studentene skal se før eksamen, kan dette også gjøres tilgjengelig for studentene i Wiseflow og/eller Canvas.



Oppdatert: 31.05.2021

For PDF eksamensoppgaver:

Malene under er særlig beregnet på kortere hjemmeeksamener, og de er tenkt som et utgangspunkt. Du kan endre de dersom du har behov for det, for eksempel dersom du ønsker å tillate samarbeid, men la supportnummeret stå som hovedkontaktpunkt.

Nynorsk forsidemal      Bokmål forsidemal      Engelsk forsidemal

FLOWmulti:

Forsidemaler for FLOWmuli-sett finner du i Innholdsbanken i forfattermodulen: Søk etter "forside" i innholdsbanken. Denne skal ligge øverst i oppgavesettet. NB: Dersom du i oppgavesettet skal randomisere seksjonene, må du bruke Informasjonsside som ligger under "Konfigurer oppgavesett". Lær mer om dette her.

Les her om hvordan studentene støttes under eksamen.



Oppdatert: 15.06.2021

Prøvetypen som brukes i Wiseflow heter FLOWassign. Man kan også laste opp vedlegg av alle filtyper som gjøres tilgjengelig for studentene samtidig med eksamensoppgaven. Husk at studentene må ha programvare til å lese av den aktuelle filen.

Slik ser det ut for studenten ved opplasting av besvarelsen:

 

 

  • Studenten besvarer oppgaven ved å laste opp en eller flere filer i Wiseflow.
    • Hovedfil må være en PDF. Hovedfilen sendes til tekstlikhetssjekk i Urkund.
    • Studenten kan laste opp vedlegg av alle filtyper. Det vil si at filene kanskje må åpnes utenfor Wiseflow, på din datamaskin. Ved bruk av dette alternativet så kan studentene kan finne på å laste opp filtyper som du ikke har programvare til å åpne. Instruer studentene om hvilke filtyper du ønsker at de skal bruke dersom de skal laste opp vedlegg laget i spesielle programmer.
  • Du kan be administrasjonen skru av anledning til å laste opp vedlegg når det ikke er nødvendig med vedlegg.
  • Det kan defineres en rekke omslagsfelter som studenten skal fylle ut før innlevering. Administrasjonen kan etter innleveringsfrsiten ta ut oversikt over informasjon som er gitt i omslagsfeltene. Se oversikt over feltene her. Dersom du ikke finner feltet som du trenger i oversikten, så kan du kontakte eksamen@hjelp.uit.no - vi kan bestille nye felter hos leverandøren.
  • Prøven kan settes opp til å gjennomføre gruppeinnlevering. Gruppene lages av studentene selv, eller så kan de settes opp av administrator på flowen. 

Studenten besvarer oppgaven ved å laste opp en eller flere filer i Wiseflow. Administrativt ansvarlig kan definere hvilke filtyper som skal lastes opp, så kontakt dem i god tid dersom studentene skal levere inn noe annet enn en PDF-fil.​



Oppdatert: 29.04.2021

Et alternativ til en ren filopplasting som hjemmeeksamen, er å lage en FLOWmulti-prøve som studentene gjennomfører på sin hjemmeeksamen. Da må fagansvarlig (faglærer, emneleder, eksamensansvarlig, "den som har fått i oppgave å lage eksamensoppgaven") lage oppgavesettet i forfattermodulen i Wiseflow. Du vil ønske å bruke denne metoden fordi du ønsker å kombinere ulike oppgavetyper på eksamen, bruke selvrettende spørsmål, eller sette opp mange kortsvarsoppgaver. På en hjemmeeksamen vil man kanskje be om forklaringer, utregninger eller refleksjoner på valgene som er tatt i den selvrettende oppgaven. Sensorverktøyet til denne prøvetypen tilbyr statistikk for de selvrettende oppgavene, som man kan finne god nytte i. 

Legg merke til at besvarelser levert i FLOWmulti-prøve ikke sendes automatisk gjennom tekstlikhetsanalyse (Urkund), på samme måte som ved filopplasting av PDF. Dette kan ofte være et argument for å velge filopplasting til hjemmeeksamen.

Se hvordan denne prøveformen fungerer ved på teste ut en demoprøve FLOWmulti avansert, her (krever innlogging i Wiseflow). Som underviser kan du oppfordre studentene til å benytte seg av demoflowene, slik at de kan føle seg trygge på miljøet som eksamenen skal gjennomføres i.

Når en FLOWmulti-prøve settes opp for bruk til hjemmeeksamen, så skrus lockdown-nettleseren av. Det vil si at prøven gjennomføres i en vanlig nettleser på studentens datamaskin, og alle hjelpemidler vil være tilgjengelige

Besvarelsene lagres kontinuerlig. Ved tap av internetttilgang vil studenten bli bedt om å lagre til en lokal fil. Studenten vil kunne fortsette å arbeide med besvarelsen uten nettilgang, men kan ikke levere inn besvarelsen uten tilkobling til nett. Dersom studentene opplever dette på eksamen, skal de ringe supportnummeret 776 20880 med det samme.

Det er viktig at studentene har oppdatert sine nettlesere ved denne prøveformen.



Oppdatert: 12.03.2021

Dersom du ønsker at studentene skal levere inn videofiler på eksamen, kan det være behov for litt ekstra informasjon til studentene. Tenk igjennom hvor avanserte programmer som er nødvendig.

Det bør i alle tilfeller presiseres at filene må konverteres til MP4 (.mp4 i Windows, .m4v i OS) før opplasting i Wiseflow. Dette er for å unngå at sensorene må laste ned filene på sin datamaskin. Dette filformatet kan avleses direkte i nettleseren i sensorverktøyet. Da slipper også sensor å huske på å slette filene etter sensurering (for å unngå oppbevaring av personinformasjon uten behandlingsgrunnlag).

Vi har laget en veiledning for hvordan studenter kan lage enkle videopresentasjoner via Zoom, her (se Innlevering av video i Wiseflow). Her finnes også mer informasjon om konvertering, filstørrelse og opplasting.



Oppdatert: 15.03.2021

Vi har flere alternativer til hvordan studentene kan kombinere elementer med håndskrevet materiale i besvarelsene sine. Lenke til studentenes veiledning finner du her.

Bearbeide bilder av tegninger inn i et Word-dokument

Når studentene skal levere hjemmearbeidet sitt ved å laste opp en fil til Wiseflow, så er det ikke nødvendig å lage et oppgavesett i forfattermodulen. Da lager du oppgavesettet og lagrer den som en PDF. Du kan levere vedlegg til eksamensoppgaven i alle filtyper.

Når studentene skal løse oppgaven, så må de ta bilder som synkroniseres til datamaskinen som de skriver besvarelsen på, og plassere bildene (Insert) på de relevante stedene i teksten sin. Når de er ferdige med besvarelsen, skal den lagres som PDF.

Dersom hele besvarelsen skal bestå av bilder, trenger studentene en måte å slå sammen alle bildefilene på. Den enkleste, og nok den mest tilgjengelige, måten å gjøre dette på, er som over: Å legge alle bildene i Word, og så lagre dokumentet som en PDF. De kan også bruke skanneprogrammer til å smelte sammen bildefilene, for eksempel Office Lens.

Knytte bilder eller andre vedlegg til et spørsmål i en FLOWmulti-prøve.

Her lages oppgavesettet i forfatterverktøyet (lenke)

  • via vedleggsverktøyet på fritekstspørsmål
    • her må du snakke med administrator på eksamen, som må sørge for at den korrekte vedleggsfunksjonen er aktivert
  • via spørsmålstypen Filopplasting
    • spørsmålstypen har webkamerafunksjon, men funksjonene for webakamera er bedre i vedleggsverktøyet

 



Oppdatert: 22.02.2021

Det er ikke anledning til å overvåke studenter på hjemmeeksamen eller på digitale muntlige eksamener (utover normal kommunikasjon via videosamtale) ved UiT.

Løsninger med eksamen hjemme under tilsyn (for eksempel «tilsyn via nettmøte») vil innebære behandling av studenters personopplysninger, på en slik måte som omfattes av GDPR. Alle kravene etter GDPR må derfor oppfylles, inkludert kravet om at alle behandlingsaktiviteter må ha et såkalt behandlingsgrunnlag. Dette innebærer at man må kunne peke på hvilken bestemmelse i GDPR som gir UiT lov til å behandle personopplysningene som ønsket. Dette må være helt konkret angitt, og er ufravikelig. Systematikken er altså slik at man må konkret angi hvorfor man har lov, fremfor det motsatte (fravær av eksplisitte forbud).

Samtykke

Det finnes mange ulike behandlingsgrunnlag under artikkel 6 som kan være aktuelle for UiT når vi behandler personopplysninger i ulike sammenhenger, og et av disse er samtykke. Vi får av og til spørsmål om man ikke bare kan be studentene om samtykke, men å kombinere samtykke med eksamen er problematisk, fordi det ikke er noe studentene kan la være å gjøre uten at det får negative konsekvenser for studenten. Årsaken er de strenge vilkårene for samtykke, hvor frivillighet inngår. Det skal altså være helt frivillig og uten negative konsekvenser å unnlate å gi samtykke, og det kan derfor ikke brukes som behandlingsgrunnlag i eksamenssituasjonen.

Behov for tilleggshjemmel

Vi må altså se til de øvrige grunnlagene i GDPR. Her er det flere, men av de som kunne vært aktuelle så krever alle en såkalt tilleggshjemmel i annen lovgivning. Typisk i universitets- og høyskoleloven for UiTs del. Kan man ikke peke på en konkret tilleggsbestemmelse så har man ikke tilstrekkelig behandlingsgrunnlag til å gå i gang.

Jo mer inngripende behandlingen er, desto klarere må denne tilleggshjemmelen være. Overvåkning i hjemmet er svært inngripende, og vil kreve en forholdsvis klar hjemmel. Det må derfor grundig utredning til for å etablere om vi i det hele tatt har en slik tilleggshjemmel. Denne vurderingen henger også sammen med en nøye vurdering av akkurat hva man ønsker å forhindre ved monitorering, og om de valgte tekniske løsningene svarer ut behovet. Vi kan vanskelig forestille oss at vi med dagens tekniske løsninger kan foreta en reell monitorering av eksamen hjemme.

Tekniske løsninger som faktisk kan avdekke fusk, og bare fusk

Når det aktuelle tiltaket (overvåkning via tekniske løsninger) ikke svarer ut behovet (forhindre fusk) så taler det sterkt mot at det vil være lovlig, spesielt når det er tale om så omfattende og inngripende tiltak som overvåkning i hjemmet. Behandlingen av personopplysningene, i denne sammenheng overvåkningen/monitoreringen, må altså være nødvendig for å oppnå det formålet vi søker. Klarer vi ikke å oppnå formålet i tilstrekkelig grad så kan vi heller ikke sette i gang behandlingen. Videre skal vi ikke behandle flere personopplysninger enn nødvendig, så det må sikres at vi ikke fanger opp mer enn vi må. Dette er svært vanskelig i en situasjon rundt overvåkning av studenten mens denne sitter hjemme, og etter UiTs syn har vi verken tekniske løsninger som er gode nok til å oppfylle kontrollen like godt som ved skoleeksamener på campus eller lovhjemmel til å innføre et så inngripende tiltak.



Oppdatert: 12.03.2021

Hva skal jeg tenke på når jeg utformer spørsmål for en oppgave som skal løses utenfor et kontrollert miljø? I Norge er vi vante med å lage skoleeksamener, og vi er flinke til å teste og kontrollere at studentene har oppnådd et visst kunnskapsnivå. Derfor dukker det gjerne opp flere spørsmål når faglærere skal utforme oppgaver for hjemmeeksamen. På en hjemmeeksamen gis det anledning til å vise mer enn akkurat kunnskapsnivået, for eksempel:

  • Hvordan reflekterer studentene omkring det de har lært?
  • Hvordan kan studentene vise at de er i stand til å stille gode spørsmål til fagstoffet?
  • Eller hvordan kan de vise hvordan de kan anvende kunnskapene de har tilegnet seg?
  • Mange er også opptatt av å lage oppgaver som studentene ikke enkelt kan jukse seg ut av.

Lær mer under "Hindre plagiering" og "Oppgaveformulering..."



Oppdatert: 23.04.2021

Innholdet er laget av Result og Universitetsbiblioteket

Plagiering kan forebygges både gjennom oppgavedesign og gjennom god informasjon til studentene.

Oppgavedesign

Plagiering kan til en viss grad forebygges ved å tenke nøye over formulering av eksamensoppgaver.

Slik kan du formulere eksamensoppgaver som forebygger plagiat:

  • Lag nye formuleringer som ikke allerede eksisterer.
  • Lag oppgaver hvor studenten må lage svar, fremfor å finne svar.
  • Bruk verb som drøft, foreslå, vurder eller sammenlign. Dette oppfordrer til analyse, evaluering og syntese.
  • Lag individualiserte oppgaver hvor studenten konstruerer løsningen på et selvvalgt problem.
  • Be studenten om å sammenligne og evaluere ulike cases.
  • Krev at studenten viser prosessen de brukte for å finne svaret også.
  • Lag oppgaver hvor studentene må vise sin forståelse av pensumlitteraturen i en ny kontekst.

Se gjerne noen eksempler på oppgaver som er vanskelig å plagiere eller ta kurs i forebygging av plagiat.

Hvordan ruste studentene

Hvis studenter skal kunne unngå å plagiere trenger de å

  • Vite hva plagiering er.
  • Vite at plagiering utgjør fusk, og hvilke konsekvenser det kan få.
  • Ha tydelig og korrekt informasjon om hvilke krav som stilles til akademisk redelighet og korrekt kildebruk.
  • Ha kunnskap og kompetanse nok til å tilfredsstille de krav som stilles til akademisk redelighet og korrekt kildebruk.

Hva er plagiering

Å plagiere er å presentere noen andres arbeid som sitt eget.

I UiTs forskrift om studier og  eksamener (se § 45) er det å presentere andres arbeid som sitt eget definert som fusk. Det er videre definert at å “sitere eller på annen måte benytte kilder i skriftlige arbeider uten tilstrekkelige kildehenvisninger” også utgjør fusk.

Det er verdt å legge merke til at plagiat ikke utelukkende handler om direkte gjenbruk av tekst, men om hvem som utførte arbeidet. Å presentere en idé, en tankerekke, et resultat eller en konklusjon som sin/sitt egen/t kan også utgjøre plagiat.
Av forskriftene fremgår det også at det er forskjell på plagiat begått med forsett (med vilje) og plagiat begått i vanvare (f.eks. på grunn av slurv eller manglende kunnskap og kompetanse). Det er viktig at emneansvarlige bidrar til at studentene er informert om krav til kildebruk og til at de har kunnskaper og ferdigheter som gjør dem i stand til å bruke kilder med tilstrekkelige kildehenvisninger.

Universitetsbiblioteket har en del ressurser om akademisk skriving her. Henvis gjerne studentene til disse sidene.



Oppdatert: 23.04.2021

Innholdet er laget av Result og Univsersitetsbiblioteket

Oppgave med case 

En mulighet er å anvende en eksamensoppgave der et Case inngår som vesentlig del.

Clyde Freeman Herreid (2007) sier noe om hva som kjennetegner et Case:

  1. Forteller en historie.
  2. Fokus på det som vekker interesse.
  3. Skaper empati med aktørene.
  4. Inneholder direkte tale fra aktørene – for å skape forståelse og empati.
  5. Oppleves relevant.
  6. Har læring som formål.
  7. Utfordrer og skaper spenninger.
  8. Presser frem en beslutning.
  9. Er generaliserbart.
  10. Er kort.

Eksempler på spørsmålsstillinger som kan knyttes til et case:

  1. Hvilke fakta gir caset?
  2. Hvilke problemstillinger presenteres i caset?
  3. Hva kan man si om bakgrunn og sannsynlige årsaker?
  4. Dersom caset beskriver et problem – hva er konsekvensene dersom ingenting blir gjort?
  5. Hvilke handlingsalternativer ser du i den situasjon caset beskriver?
  6. Hva vil du forvente av effekt/resultat av ulike aktuelle tiltak?
  7. Hvilke aspekter må vurderes i valg av tiltak?
    • Etiske
    • Økonomiske
    • Juridiske
    • Psykologiske
    • Sosiale
    • Økologiske
    • Annet avhengig av fagområde
  8. Hvilke spørsmål vil du trenge svar på for å ta beslutning/velge tiltak?

Kilde:

Herreid, C. F. (2007). Science Stories You Can Count On. 51 case studies… NSTA Press.



Oppdatert: 23.04.2021

Innholdet er laget av Result og Universitetsbiblioteket

Mange kjenner Blooms (1956) taksonomi, en gradering av læringsmål i seks ulike nivå av kompleksitet. Fra det enkleste nivå, å kunne huske informasjon og gjengi faktakunnskap, til et svært komplekst nivå, som det å kunne bedømme en ide eller et resonnement ut fra ulike kriterier. Denne graderingen har Sirnes (2005) konkretisert med et sett av verb, som beskriver hva vi spør studenten om å gjøre på de 6 ulike nivåene.

  • Kunnskap:
    • Evne til å huske informasjon og gjengi faktakunnskap, beskrive, definere, gjengi, presentere, regne opp.
  • Forståelse:
    • Evne til å tolke mening og reformulere kunnskap med egne ord. bevise, forklare, oversette, skjelne, tolke.
  • Anvende:
    • Evne til å bruke kunnskap, teknikker og metoder i nye situasjoner for å løse problemer, avlese, bruke, demonstrere, måle, registrere.
  • Analysere:
    • Evne til å bryte ned (dekomponere) informasjon, for så å identifisere og gjenkjenne mønstre, komponenter og sammenhenger, dele opp, identifisere, klassifisere, sammenligne.
  • Syntese:
    • Evne til å generalisere (kombinere) gammel informasjon til ny kunnskap eller foreslå alternative løsninger. Kunne forutsi og dra konklusjoner, forstå, generalisere, organisere, produsere, trekke slutninger.
  • Vurdere:
    • Evne til å presentere og forsvare meninger ved å bedømme informasjon og idéer. Sammenlikne og avgjøre forskjell mellom fenomener. Vurdere, avgjøre, bedømme, kritisere, skille mellom, velge.


Vi ser at jo lenger opp i nivå vi kommer, jo vanskeligere vil det være for studenten å «klippe og lime» inn svar fra lærebok eller fra nett.

Fortsatt gjelder det at eksamensoppgaver skal formuleres ut fra emnets læringsutbyttebeskrivelser, og i noen emner og fag kan flere av læringsutbyttebeskrivelsene gå ut på å «beskrive, definere og gjengi». Det som med henvisning til Bloom kalles oppgaver på lavt taksonomisk nivå. Her kan kanskje en løsning være å se særlig på de læringsutbyttebeskrivelsene som er satt opp under «Generell kompetanse».

Kilder:

Bloom, B. mfl. (1956). Taxonomy of Educational Objectives.

Sirnes, S. M. (2005). Flervalgsoppgaver. Konstruksjon og analyse. Fagbokforlaget.



Oppdatert: 23.04.2021


Formativ vurdering er vurdering som har til hensikt å bidra til studentens læringsprosess. Ved formativ vurdering setter vurderingsarbeidet studenten i stand til å reflektere over sine egen utvikling og læringsstrategi innenfor det gitte området. Dermed har metoder for formativ vurdering et fokus fremover: Hvordan kan man hjelpe studentene til å utvikle seg innenfor et gitt emne gjennom vurdering og tilbakemelding? Formative vurderingsordninger kjennetegnes gjerne ved å ha fokus på tilbakemelding, rom for utvikling av arbeider, fokus på egenrefleksjon eller refleksjon i grupper. 

Formativ vurdering settes gjerne opp mot summativ vurdering, som de fleste kjenner godt. Summativ vurdering har fokus på læringen som har skjedd, og har som hovedmål å si noe om hva studenten har oppnådd av kunnskap på et gitt tidspunkt. Ofte brukes skoleeksamen, med avgrenset tilgang til hjelpemidler, for å oppnå denne typen vurdering.

Lær mer om vurdering i denne introduksjonsvideoen som Øystein Lund ved Result har laget. Videoen er en del av basiskompetansekurset ved UiT.



Oppdatert: 24.03.2021

Mappevurdering er kanskje den mest kjente ordningen som brukes for å oppnå formativ vurdering. Mappevurdering består typisk av gjentagende innleveringer med påfølgende tilbakemeldinger fra faglærer og sensor.

Her vil man ofte komme til at Canvas er best egnet for innleveringene underveis, og for tilbakemeldingene som skal skje underveis.

Endelig karakter må leveres i Wiseflow.

  • I Canvas kan faglærer opprette èn Oppgave for hele mappeinnleveringen. Hver student leverer inn via den samme oppgaveportalen gjennom hele mappeforløpet.
  • Sensor kan lese og gi tilbakemeldinger fortløpende, og sette nye innleveringsfrister på den samme oppgaven. Studenten får beskjed hver gang det er gitt en tilbakemelding.
  • Hvordan du oppretter en oppgave i Canvas, finner du her.
  • Flowen der karakteren skal leveres i, klargjøres av ansvarlig studiekonsulent.

Grunnen til at Wiseflow er mindre hensiktsmessig ved mappeevaluering er at det er først når alle studentene har levert, at kan man gjøre de skriftlige tilbakemeldingene synlige for studentene. Når studentene skal levere på nytt, må man opprette en ny "flow" der studentene kan levere neste versjon, og så videre.

 



Oppdatert: 17.03.2021

Dersom du skal sette karakter på arbeidene og prestasjonene studenten har levert gjennom moduler, som for eksempel i Team Based Learning, vil de ulike aktivitetene gjerne foregå i ulike systemer (Zoom ,Teams, Canvas, Wiseflow) eller fysisk i undervisningsrom. Endelig karakter, eller karakterene, i emnet, settes alltid i Wiseflow.



Oppdatert: 08.03.2021

Det som gjerne ses på som en utfordring ved å sette karakter på langsgående og sammensatte prestasjoner, er at studenten har rett til å klage på karakter. For at det skal gi mening for en klagekommisjon å vurdere et arbeid, krever det at kommisjonen kan ha innsikt i de arbeidene som er gjort gjenstand for vurdering. Videre er det slik at arbeider som, på grunn av sin art, ikke lar seg etterprøve, ikke kan påklages. Det vi kan gjøre for imøtekomme de rettslige kravene ved mer formative vurderinger, er at vi prøver å skille ut de arbeidene som ikke lar seg etter etterprøve. Slik at dersom for eksempel en muntlig framføring, eller en diskusjon i gruppe, skal være del av grunnlaget for karaktersetting, så må det tas ut, slik at det settes en delkarakter på arbeidene som ikke lar seg etterprøve, og en delkarakter på de arbeidene som lar seg etterprøve.

Mer om retten til klage på karakter i universitets- og høyskoleeloven § 5-3.

Alt etter hvilke spørsmål du har relatert til formativ vurdering, vil ITA (tekniske løsninger utenom Wiseflow), Result (pedagogisk og vurderingsfaglig kompetanse) eller fellestjenesten for eksamen og vitnemål (praktisk, administrativ og kompetanse i forvaltning av vurdering) være kontaktpunkter og kan bistå med rådgivning.



Oppdatert: 15.03.2021


På en skoleeksamen i FLOWlock har du som fagansvarlig utarbeidet en eksamensoppgave i Word eller lignende, lagret den som PDF og levert den til administrasjonen, som kobler eksamensoppgaven til prøven.

Nynorsk forsidemal      Bokmål forsidemal      Engelsk forsidemal

Tips i forbindelse ved utforming av denne typen eksamensoppgaver finnes lengre ned på siden.

Studentene besvarer oppgavene i eksamenslokalet med tilsyn av eksamensvakter, og selve skrivingen foregår i et program som både er en teksteditor og en nettleser (FLOWlock-nettleseren). FLOWlock-nettleseren sørger for at studentene kan besvare oppgaven i en teksteditor som kan minne om en enkel utgave av Word. Studentene kan ikke bevege seg ut av nettleseren, men mindre du har angitt spesifikke internettressurser som de skal ha tilgang til.

Studentene kan tegne, ta bilde av tegninger, bruke kodeeditor eller formeleditor via vedleggsverktøyet. Dette må aktiveres av administrasjonen. Det betyr at det er viktig med en tydelig dialog med administrativt ansvarlig.

Prøv ut FLOWlock-nettleseren i Wiseflow under Deltager og Demoflows, her. Slik kan du sette deg inn i hvordan studentene opplever eksamenssituasjonen. Fra ansatt-maskiner ved UiT kan du laste ned Respondus Lockdown browser (FLOWlock nettleseren) fra Software Center. Dersom du ikke har deltagerrollen, send e-post til eksamen@hjelp.uit.no og be om å få det.

Tips ved utforming:

  • Husk alltid å kvalitetssikre oppgavesettet nøye. Skoleeksamener har høy innsats for studentene og for ansatte, og feil kan ha stor betydning for de involverte.
  • Angi vekting per oppgave og eventuelt hvor mange spørsmål som skal besvares.
  • Skriv oppgaven i fontstørrelse 14. Vær obs på at skriftstørrelsen på eksamensoppgaven blir ganske liten for studentene som skal lese den på en delt laptop-skjerm. Studentene har anledning til å forstørre oppgaven (ctrl +), og til å åpne den i en egen fane, men det er ikke alle som kommer på det.
  • Dersom eksamensoppgaven er lang, for eksempel case-oppgaver, vurder om studentene skal få en utskrift av oppgaven i tillegg. Avklar dette i dialog med administrasjonen.
  • Vedleggverktøyet brukes av studentene for å ta bilder av håndtegninger, skrive kode eller formler, eller bruke tegneverktøy. Hvis tegneprogrammet skal brukes, bør studentene ha med en kablet mus på eksamen (NB - trådløs mus er ikke tilllatt på grunn av at blåtann-signalene forstyrrer hverandre under eksamen!).
  • Studentene kan lage enkle tabeller i teksteditoren.
  • Teksteditoren i FLOWlock-nettleseren har ordtelling. Men studentene kan ikke merke teksten og se hvor langt et avsnitt er (slik som man kan i Word). Du kan derfor ikke kreve at studentene skal levere et visst antall ord per oppgave eller avsnitt. Du kan heller oppfordre til å svare kort og konsist om du har behov for det.
  • Har du mange bilder, eller svært mange kortsvarsoppgaver, bør du vurdere å sette opp oppgavene i forfattermodulen og heller la eksamen gå som en FLOWmulti-prøve. Der kan du kan stykke opp oppgavene i seksjoner som vises på en og en side for studenten.

Informasjon: Studentene får informasjon via e-poster. I e-postene blir de bedt om å gjøre de nødvendige forberedelsene. Her kan du lese mer om hvilken type informasjon studentene får. Som underviser kan du oppfordre dem til å oppsøke uit.no/digitaleksamen der de kan finne informasjonen de trenger for å gjøre de praktiske forberedelsene.

Sikkerhet: Besvarelsene lagres kontinuerlig. Ved tap av internetttilgang vil studenten bli bedt om å lagre til en lokal fil. Studenten vil kunne fortsette å arbeide med besvarelsen uten nettilgang, men studenten kan ikke levere inn besvarelsen uten tilkobling til nett. Dersom en student opplever dette på eksamen, skal han eller hun kontakte eksamensvakten med det samme.



Oppdatert: 26.03.2021

I en FLOWmulti-prøve kan du kombinere ulike oppgavetyper, bruke selvrettende spørsmål, flervalgsoppgaver eller sette opp kortsvarsoppgaver. Her må du som fagansvarlig lage oppgavesettet i forfattermodulen i Wiseflow.

Utsnitt av en FLOWmulti-prøve slik den ser ut for studentenUtsnitt av en FLOWmulti-prøve slik den ser ut for studenten

Se selv hvordan denne prøveformen fungerer ved på teste ut en demoprøve under Deltakerfanen, velg FLOWmulti avansert, her (krever innlogging i Wiseflow). Som underviser kan du oppfordre studentene til å benytte seg av demoflowene, slik at de kan føle seg trygge på miljøet som eksamenen skal gjennomføres i. Dersom du ikke har deltagerrollen, send e-post til eksamen@hjelp.uit.no og be om å få det.

  • Vedleggsverktøyet kan brukes sammen med de ulike fritekstspørsmålene; kjemi essay, essay, og matematikk essay. Husk at selve verktøyet må aktiveres av administrasjonen.
  • Sensorverktøyet til denne prøvetypen tilbyr statistikk for de selvrettende oppgavene.
  • En FLOWmulti-prøve kan også settes opp til seksjonsbasert sensurering, slik at ulike sensorer kan sensurere ulike seksjoner innenfor den samme besvarelsen.

Informasjon: Studentene får informasjon via e-poster, der de blir bedt om å gjøre de nødvendige forberedelsene. Som underviser kan du oppfordre dem til å teste ut demoflowen, slik vi refererer til lenger opp.

Sikkerhet: Besvarelsene lagres kontinuerlig. Ved tap av internetttilgang vil studenten bli bedt om å lagre til en lokal fil. Studenten vil kunne fortsette å arbeide med besvarelsen uten nettilgang, men studenten kan ikke levere inn besvarelsen uten tilkobling til nett. Dersom en student opplever dette på eksamen, skal han eller hun kontakte eksamensvakten med det samme.



Oppdatert: 15.03.2021

Studentene kan besvare tekstoppgaver både i en FLOWlock-prøve og i en FLOWmulti-prøve. Sistnevnte ved hjelp av spørsmålstypene "Skriftlig tekst" som du finner i forfattermodulen.

Den beste løsningen for å besvare tekstoppgaver på en skoleeksamen, finner du imidlertid i FLOWlock-prøven. Her har studenten det beste skriveverktøyet, stavekontroll og versjonshistorikk, som gir trygghet under eksamen. Besvarelsene sendes alltid til tekstlikhetssjekk i Urkund.

FLOWmulti-prøven bruker du fordi du ønsker å bruke selvrettende spørsmål, eller fordi du ønsker å kombinere tekstoppgaver med ulike spørsmålstyper. Her kan man kombinere en test av breddekunnskaper, med oppgaver som gir studenten anledning til å demonstrere refleksjon og drøftinger.



Oppdatert: 15.03.2021

Du kan kombinere tekst og illustrasjoner både i FLOWlock-prøven og i FLOWmulti-prøven ved hjelp av vedleggverktøyet. Mer om det her.



Oppdatert: 03.03.2021

Formålet med flervalgsprøvene er ofte å måle breddekunnskap hos studentene. Her har du en sjekkliste som kan hjelpe deg å kvalitetssikre spørsmålene du lager.

MCQ-sjekkliste:

  • Er spørsmålene utformet i forhold til læringsmålene i det aktuelle emnet?
  • Er problemstillingene klart formulert?
  • Er spørsmålene formulert slik at svaralternativene ikke inneholder overflødig informasjon?
  • Er spørsmål/stamme formulert positivt – at du spør etter riktig svar?
  • Er alle svaralternativene gjensidig utelukkende?
  • Er alle svaralternativene homogene i innhold?
  • Er svaralternativene fri for «hint» til hva som er riktig svar?

MCQ2: Sjekkliste

  • Er svaralternativene holdt på samme logiske nivå?
  • Har oppgaven tilstrekkelig mange funksjonelle distraktorer?
  • Inneholder oppgaven bare ett riktig svaralternativ?
  • Er riktig svaralternativ tilfeldig plassert?
  • Er oppgaven presentert på en tydelig og konsistent måte?
  • Er oppgavene presentert i et godt språk?
  • Er unødig vanskelige ord unngått?

Gå til veiledning til forfattermodulen i Wiseflow for å lære om hvordan man lager flervalgsoppgaver. Programmet åpner også en del andre oppgaveformer fra "flervalgssjangeren", som for eksempel mulighet til å klassifisere og ordne ulike svaralternativer.



Oppdatert: 15.03.2021

Gi studenter tilgang til et helt internettdomene
Du kan åpne for at studentene skal ha tilgang til internettdomener under skoleeksamen. Studentene kan bruke informasjonen fra domenet gjennom hele eksamenen sin, som et vanlig vedlegg til eksamen. Studentene kan klippe og lime tekst fra domenet.

Dersom du ønsker å åpne for et internettdomene må du ta kontakt med administrativt ansvarlig for ditt emne, som må legge inn ressursen i administratorbildet.

Det er imidlertid viktig i denne forbindelse å være klar over at når det åpnes opp for et internettdomene får studentene tilgang til alt som ligger på dette domenet. Det er derfor viktig at eksamensoppgaven er utformet på en måte som tar høyde for dette. Det er også en god idé at du tar en gjennomgang av domenet du vil åpne for, slik at du har en god formening om hva du har gitt studentene tilgang til. Selv om du har gitt studentene tilgang til domenet, vil de ikke ha tilgang til eventuelle lenker som går til sider utenfor domenet. Dersom det f. eks. finnes en lenke til Twitter, YouTube eller lignende, vil ikke studentene kunne gå til disse sidene.

Gi studenter tilgang til spesifikke nettsider (flowmulti)
Dersom du lager eksamensoppgaver i flowmulti er det også anledning til å gi tilgang til spesifikke nettsider. Det vil si at studentene kun får tilgang til akkurat den ene siden på et domene, men ikke øvrige sider på det samme domenet. Studentene har tilgang til nettsiden gjennom hele eksamenen sin, som et vanlig vedlegg til eksamen. Studentene kan klippe og lime tekst fra domenet.

Du legger til nettsiden ved å legge inn lenka direkte i spørsmålsteksten i forfattermodulen.

Det er svært viktig at administrasjonen er informert om at denne funksjonaliteten skal være tilgjengelig under eksamen. Informer om dette til studiekonsulent og fellestjenesten for eksamen.

Dersom du har spørsmål angående dette, eller vil ha mer informasjon, kan du registrere en henvendelse til fellestjenesten for eksamen her, så hører du fra oss.



Oppdatert: 15.03.2021

En del fagmiljøer har tradisjon for at faglærer går en såkalt trøsterunde i lokalet i løpet av den første timen av eksamen. Vi får av og til spørsmål om dette er pålagt.

Det er ikke nødvendig å gå trøsterunde i eksamenslokalet, og i noen tilfeller vil det kunne være utfordrende å gjennomføre trøsterunde, da eksamenskandidatene kan være spredt på ulike rom i flere ulike bygg på flere ulike campuser og eksamenssteder.

Følgende krav stilles til tilgjengelighet fra faglig hold under skriftlige skoleeksamener og hjemmeeksamener av tilsvarende varighet:

  • En faglig kontaktperson med kunnskap og kompetanse til å avklare uklarheter i eksamensoppgaven skal være tilgjengelig gjennom hele eksamenstida.
  • Administrasjonen skal være opplyst om hvem som er faglig kontaktperson, og skal ha fått opplyst den fagliges mobilnummer og e-post.
  • Mobilnummer til faglig kontaktperson skal være oppført på eksamensoppgavens forside (du finner forsidemaler her .

Faglig kontaktperson kan gjerne gå trøsterunde i lokalet om hun ønsker det.



Oppdatert: 22.02.2021

Forfattermodulen i Wiseflow brukes til å lage integrerte oppgavesett i Wiseflow. Det kan være med flervalgsspørsmål, oppgaver som krever interaksjon med ulike elementer, eller som kombinerer flervalgsspørsmål med åpne fritekstsvar. Man kan også lage spørsmål som tillater bruk av vedleggsverktøyet, der man kan ta bilder av illustrasjoner man har laget, bruke et tegneprogram, bruke formel- eller kodeeditoren. For å lære mer om hva man kan lage i forfattermodulen, se oversikt over spørsmåltyper her.

Med ny release i mars 2021 ble det sluppet en ny forfattermodul i betaversjon. Modulen er under utvikling, men utviklerne ønsker tilbakemeldinger fra brukerne, slik at de kan justerere brukeropplevelsen underveis i utrullingen. Prøv gjerne ut betaversjonen, og gi oss tilbakemelding dersom du har innspill, ønsker eller oppdager feil. Meldes til eksamen@hjelp.uit.no



For å lage spørsmål og oppgavesett i Wiseflow må du i første omgang ha en forfatterrolle i Wiseflow. Logg på www.uit.wiseflow.dk og sjekk om du har en overskrift som heter "Forfatter" (eller "Author").

Under finner du noe ordforklaringer som vil være nyttige å kjenne til:

Flow: en eksamen eller prøve i Wiseflow.

Seksjon: En side med ett eller flere spørsmål. 

Oppgavesett: : Danner den ferdige prøven. Består normalt av flere seksjoner med ett eller flere spørsmål. Kan i noen tilfeller være en enkelt seksjon med ett eller flere spørsmål.

Innholdsbank: Inneholder seksjoner som inneholder ett eller flere spørsmål som kan tagges og brukes i framtidige oppgavesett.

Ferdigstilte oppgavesett: En ferdigstilt prøve med et referansenummer som kan knyttes til en eksamensflow. Består av flere seksjoner

Aktive flows: Administrasjonen kan knytte deg til som forfatter direkte til en flow. Når du/dere er ferdige med et oppgavsett kan dere knytte den til den aktuelle flowen



Oppdatert: 24.02.2021

Denne videoen viser hvordan du oppretter oppgavesettet

Videre kan du lære mer om hvordan du lager forside til oppgavesettet, og om hvilke vurderinger du bør gjøre når du setter sammen seksjonene i oppgavesettet ditt (struktur).

Forside

Alle oppgavesett må ha en seksjon 1 med generell informasjon om eksamen (f.eks. antall spørsmål, vekting av oppgaver, om det gås avklaringsrunde, osv.).

Påkrevd informasjon er:

  • Navn på fagansvarlig
  • Navn på studieadministrativt ansvarlig

Det er svært viktig at du er tilgjengelig på eksamensdagen. Sjekk at personkortet ditt på hjemmesidene til UiT er oppdatert.

I innholdsbanken din finnes en seksjon som heter "Generell informasjon om eksamen - forside" (referanse APPN). Du henter seksjoner fra innholdsbanken ved å klikke på Legg til seksjon - Fra innholdsbanken.

Legg til ny seksjon med spørsmål ved å klikke på Legg til seksjon

Søk etter "forside" og importer spørsmålet:

Rediger "forsiden" din når du har flyttet den inn i oppgavesettet og legg inn all informasjon om eksamenen som skal til studenten. Plasser den først i oppgavesettet ved å dra i fliken helt til høyre på spørsmålet.

dra i fliken helt til høyre på seksjonen for å flytte forsiden øverst i oppgavesettet

NB! Dersom du har behov for å randomisere seksjoner i oppgavesettet, må du bruke informasjonssiden som du finner under "Konfigurer". Se bilde under. Grunnen til at vi ikke ønsker å presentere denne løsningen som hovedløsning, er at denne informasjonssiden ikke er mulig for studenten å se etter å ha sett den én gang ved eksamensstart.

Seksjoner og spørsmål

Det viktig å forstå hvordan man bygger opp oppgavesettet i Wiseflow og hvordan oppbygningen vil oppleves for studenten under eksamen. 

    • Du bygger opp oppgavesettet ditt ved hjelp av seksjoner og spørsmål.
    • En seksjon utgjør en side for studenten under eksamen.
    • En seksjon kan inneholde ett eller flere spørsmål, men seksjonen bør ikke inneholde mer enn ett spørsmål dersom det ikke er en grunn til det. Årsakene til dette er flere:
      • studentene må scrolle seg nedover siden for å finne neste spørsmål og det er lett for at innholdet blir uoversiktelig
      • lagringen er sikrere når studenten går til neste side/seksjon
      • som sensor vil funksjonaliteten for poenggivning og kommentering gjelde per seksjon, og det vil ikke være mulig å dele opp dette for gjelde mindre deler enn en seksjon hvert spørsmål gis en maks score, men dersom du må gi poeng manuelt, kan du altså kun gjøre dette per seksjon

 Oppgavesettet settes sammen ved man enten

  1. oppretter hver seksjon direkte i oppgavesettet, eller
  2. importerer seksjoner fra innholdsbanken basert på regler eller manuelt henta ut fra en søkebasert liste. Lær hvordan du setter sammen et oppgavesett ut ifra regelbaserte kriterier her.

Dersom du er en person som i hovedsak står for innholdet i oppgavesettet, vil metode nummer 1 være mest hensiktsmessig. Dersom dere er flere som samarbeider om innholdet, vil man bruke nummer 2. Det vil da være mest hensiktsmesig at alle oppretter seksjonenen i innholdsbanken, og deler de med hverandre derifra. "Sjef" for oppgavelagingen oppretter oppgavesettet og henter inn i de relevante seksjonene.

Husk å gi seksjonene merkelapper (tags) - og snakk om hvordan dere skal merke seksjonene før dere gjør det. Bare den som eier seksjonen kan sette en tag (for å bli eier må det opprettes en egen versjon av seksjonen).



Oppdatert: 06.04.2021

I forfattermodulen finner du en rekke spørsmålstyper. De fleste er selvrettende, men det finnes også spørsmålstyper som må vurderes etter eksamen.

Oversikt over tilgjengelige spørsmåltyper kan du finne her.

Noen tips

  • Du kan gi studentene tilgang til utvalgte nettsider under eksamen, les mer om dette her.
  • Legg merke til forskjellen mellom Kort tekst og Skriftlig tekst: I Kort tekst kan studentene kun svare med 50 tegn, og spørsmålstypen kan settes opp med autoscore. Skrifltig tekst brukes til alle spørsmålet der studenten skal svare med setninger.
  • Studentene kan illustrerere i spørsmåltypen Tegning , eller ved å bruke vedleggsverktøyet.
  • Spørsmåltypen GeoGebra har vi foreløpig lite erfaring med, kontakt fellestjenesten for eksamen og vitnemål dersom du ønsker å prøve ut denne spørsmålstypen.
  • Store bildefiler er ikke lurt. Lagre de som PNG, trenger sjelden være mer enn 100KB. Bruk Snagit og ta et skjermbilde av bilde ditt om du er tvil om det er for stort eller om det har riktig filtype!
  • Ved bruk av minuspoeng. Dersom du ønsker å bruke minuspoeng, må dette konfigureres for oppgavesettet. Når dette er aktivert kan kandidatene velge å svare blankt på spørsmål som gir minuspoeng. Det er også vanlig å legge inn et svaralternativ "Vet ikke" som gir 0 poeng.
  • Stavekontroll. Ikke hak av for stavekontrollen på spørsmål som lages i forfattermodulen. Stavekontrollen her er ikke god nok.
  • Ingen baklengs navigasjon. I noen tilfeller kan det være en fordel at kandidatene ikke kan bla seg tilbake til en seksjon. Dette er spesielt aktuelt når en for hver seksjon får mer informasjon (om pasienten eller bedriften) som skal benyttes i svaret og som vil avsløre om svarene i de foregående spørsmålene er korrekte eller ikke. 


Oppdatert: 06.04.2021

Du kan lage spørsmålene dine direkte i oppgavesettet eller fra innholdsbanken. Dersom det i hovedsak er én person som står for innholdet i oppgavesettet, vil det være enklest å opprette spørsmålene direkte fra oppgavesettet. Du kan lenke de til innholdbanken siden, ved å klikke på dette symbolet: lenke spørsmålet til innholdebanken



Oppdatert: 08.03.2021

I betaversjonen av den nye forfattermodulen er det mulig å arbeide med oppgavesettene i grupper. Informasjonen under gjelder den gamle forfattermodulen.

Videre presenteres mulighetene som finnes når man, internt i institusjonen eller med en ekstern kollega, skal dele og kvalitetssikre oppgavesettet før eksamen. Dersom ekstern sensor skal kvalitetssikre oppgave og sensorveiledning, er det viktig at at administrasjon har rukket å registrere personen som sensor på eksamenen, slik at ekstern sensor er sikret tilgang.Ta kontakt med studiedministrasjonen ved din enhet om du er usikker på om dette er gjort for inneværende semester.

Eksportere og importere

Du kan eksportere oppgavesettet som en json-fil. Dette gjør du ved å klikke her:

Det lastes da ned en fil på maskinen din som du kan dele med en kollega via delt skylagring eller e-post. Din kollega må logge inn i Wiseflow, gå til fanen Forfatter og klikke på symbolet til venstre for dette og importere oppgavesettet. Kollegaen din kan da redigere og se det samme som du kan, og kontrollere at alle spørsmål har fått riktig poengsum.

Sette nøkkelord på mange importerte seksjoner eller oppgavesett. Dersom man eksporterer seksjoner i en fil fra innholdsbanken, vil mottakeren som importerer seksjonene kunne gi alle seksjonene nøkkelord i en vending. Sett alltid nøkkelord ved importering av seksjoner.

Dele et ferdigstilt oppgavesett

Du kan ferdigstille oppgavesettet ditt og deretter dele det med en kollega i Wiseflow (NB - ikke del med alle). For å kunne redigere i dette oppgavesettet må kollegaen følge stegene under:

  1. Oppgavesettet må ferdigstilles ved å klikke Ferdigstill: Velg ferdigstill for å ferdigstille
  2. Du finner oppgaven igjen under "Ferdigstilte oppgavesett". Slå opp riktig person. Ikke trykk på Del med alle, da deler du oppgavesettet med alle fagansatte ved UiT.Søk etter forfatter

  3. Sensor finner nå oppgavesettet i sin forfattermodul i Wiseflow - under "Ferdigstilte oppgavesett". For å se det trykker hun på øyet. For å gjøre endringer må det opprettes en egen kopi, her: Lag kopi for å endre

Mer om å dele en seksjoner, her.

Lage PDF med fasit

Dette er den eneste metoden som ikke krever at din kollega må gå inn i Wiseflow for å se oppgavesettet. Dette er arbeidskrevende å få til, men det er mulig ved å opprette en uformell prøve, levere en ubesvart besvarelse som student, og så eksportere besvarelsen. Da får du med spørsmål, fasit og poeng som er bestemt. Ta kontakt med fellestjenesten for eksamen hvis du ønsker hjelp til dette.



Oppdatert: 01.03.2021

På selvrettende spørsmål vil definert riktig svar være synlig for sensor i sensorverktøyet ved sensurering. Dersom det er behov for å legge inn utdypende sensorveiledning eller mer detlajert stimulus for sensor, les mer om dette her.

Standardinnstillingen for en FLOWmulti-prøve, er at besvarelse og fasit ikke er delt med studenten etter eksamen. Dette er fordi man ved flervalgsprøver i noen tilfeller ikke å ønsker å eksponere spørsmålene mer enn nødvendig. Studentene har likevel krav på å se besvarelsen sin opp mot en sensorveiledning med fasit etter eksamen, dersom studenten ber om det. Dersom dette ikke er relevant, bør man i utgangspunktet dele mest mulig informasjon etter eksamen. Det er administrator på prøven som kan sette disse innstillingene. Les mer om de ulike innstillingene lenger ned på denne siden.



Oppdatert: 25.02.2021

Når oppgavesettet er klart skal denne knyttes til en flow. Dette gjøres enten i henhold til avsnittet nederst i denne beskrivelsen  eller ved at en administrativt ansvarlig på flowen legger inn referansenummeret som du kopierer ved å klikke her: Nummeret må da deles med denne personen via e-post eller annet. Vær obs på at hvis man etter dette tidspunktet trenger å gjøre endringer, må oppgavsettet ferdigstilles på nytt og knyttes til flowen på nytt. Oppgavesettet får da et nytt referansenummer som må sendes på nytt.

Hvordan du knytter et oppgavesett til en eksamen/Adding an assignment to a flow



Oppdatert: 28.02.2021

Ved fritekstspørsmål som lages i forfattermodulen kan man aktivere et vektøy som gir studentene anledning til å ta bilder av illustrasjoner med webkamera, bruker tegneverktøy, bruker formeleditor (LaTex) eller kodeeditor med syntaks. Verktøyet gjøres vanligvis tilgjengelig ved alle skriftlige skoleeksamener i FLOWlock. Legg merke til at vedleggsverktøyet må aktiveres av administrator. Les mer her:

Om hvordan vedleggsverktøyet fungerer i bruk

Om hvordan vedleggsverktøyet settes opp



Oppdatert: 01.03.2021

I innholdsbanken kan du ta vare på seksjoner til senere. Les mer om å administrere innholdsbanken her.



Oppdatert: 03.03.2021

Du kan alltid kontakte fellestjenesten for eksamen og vitnemål for veiledning til bruk av forfattermodulen. Bruk eksamen@hjelp.uit.no, kontakt oss på telefon eller be om et møte.

Her finner du et WEBINAR om forfattermodulen holdt på engelsk mars 2020

Du bør alltid få en kollega til å teste oppgavesettet ditt før eksamen, slik at dere både får testet at funksjonene fungerer som tenkt, og at innholdet fremstår klart og tydelig. Ferdigstill oppgavesettet, del det med kollegaen og bruk forhåndsvisningen. Den aller beste testen får dere med å sette opp en uformell testeksamen under "Administrator", og la kollegaen gjennomføre oppgavesettet som student på en laptop med FLOWlock-nettleser og det hele. Når dere tester, prøv å svare korrekt på oppgavene, og prøv å endre på avgitte svar.

Administrasjonen kan også være behjelpelige i forbindelse med kvalitetssikring av eksamensoppgaven. Vær ute i god tid, slik at det er lagt inn tid til å bearbeide tilbakemeldinger.

Bakvakttjenesten (supporttjenesten i fellestjenesten for eksamen) vil også gjøre en enkel gjennomgang og se til at det ikke er åpenbare feil eller mangler i oppgaven. Det betyr at du også kan bli kontaktet av bakvakta dersom vedkommende har spørsmål om oppgaven.



Oppdatert: 15.03.2021


Arbeidskrav er et begrep som er definert i studie- og eksamensforskriftene ved UiT. Der heter det at "(a)rbeidskrav er arbeider og prøver som settes som vilkår for å framstille seg til eksamen, men som ikke inngår i grunnlaget for endelig karakter".

Arbeidskrav kan være alt fra deltagelse i aktiviteter og praktiske øvelser, til summative tester. Arbeidskravene kan være med på å stille krav til aktivitet, og kan skape en god anledning til å gi tilbakemelding på prestasjonene. Arbeidskrav kan også oppleves å være et stressmoment for studenten og kan flytte fokus fra å lære seg stoffet best mulig, til at man "bare må få levert" for å komme videre. Vurder alltid om det er hensiktsmessig med arbeidskrav, og videre, hvordan arbeidskravet best kan bidra til å oppnå læringsutbyttet på det aktuelle emnet. Kanskje er arbeidskrav en gylden anledning for formativ vurdering?

Rutiner for arbeidskrav

  1. Arbeidskrav blir registrert med "Godkjent/Ikke godkjent". Dette må registreres i god tid før siste eksamen i emnet og senest to uker før.
  2. For studenter som tidligere har fått godkjent arbeidskravet vil dette være registrert i studentsystemet. De trenger ikke gjennomføre det på nytt med mindre det er bestemt at arbeidskravet har begrenset gyldighet eller må tas på nytt hver gang. Du skal kun registrere "Godkjent/Ikke godkjent" på de som har gjennomført arbeidskravet det aktuelle semesteret.
  3. Legg merke til at studenter som ikke får godkjent arbeidskravet i første forsøk har rett å minst ett nytt forsøk, i henhold til § 17, 3 i studie- og eksamensforskriftene. Dersom du registrerer resultatet i Wiseflow eller Fagpersonweb: La resultatfeltet stå blankt inntil det er sikkert at studenten ikke har godkjente arbeidskrav, og informer studenten om at arbeidskravet ikke er godkjent på e-post eller via melding i Canvas. Gi studenten et nytt forsøk før du fullfører registreringen.
  4. Det er studiekonsulent på emnet som administrerer registrering av arbeidskrav, og som varsler studentene ved sletting av vurderingsmelding.


Oppdatert: 24.03.2021

Per i dag registreres arbeidskrav på tre ulike måter:

  1. På samme måte som vanlig sensur, i Wiseflow
  2. Under fanen «Godkjenning av oblig. aktiviteteter» i Fagpersonweb
  3. På en papirliste som sendes til administrasjonen, som videre registrerer resultatene på bakgrunn av listen.

Kontakt studiekonsulent ved emnet eller utdanningen dersom du er usikker på hvor resultatene skal registreres. Brukerstøtte for administrasjonen finnes på Brukerstøtte for eksamen, på disse sidene.

Det foregår også testing av overføring av resultater direkte fra Canvas. Systemportefølje for arbeidskrav er derfor under utvikling.

 



Oppdatert: 29.04.2021