UiT Norges arktiske universitet er en stor og kompleks organisasjon som består av syv fakultet, fire avdelinger og universitetsbiblioteket. UiT et er flercampusuniversitet med studier i Tromsø, Narvik, Alta, Harstad, Hammerfest, Bardufoss og Kirkenes, i tillegg til en rekke desentraliserte studietilbud. Nedenfor følger en oversikt over fakultet og avdelinger ved UiT:

• Fakultet for biovitenskap, fiskeri og økonomi (BFE-fak)
• Fakultet for humaniora, samfunnsvitenskap og lærerutdanning (HSL-fak)
• Fakultet for ingeniørvitenskap og teknologi (IVT-fak)
• Fakultet for naturvitenskap og teknologi (NT-fak)
• Det helsevitenskapelige fakultet (Helsefak)
• Det juridiske fakultet (Jurfak)
• Norges arktiske universitetsmuseum og akademi for kunstfag (UMAK)
• Universitetsbiblioteket (UB)
• Avdeling for bygg og eiendom (BEA)
• Avdeling for IT (ITA)
• Avdeling for organisasjon og økonomi (ORGØK)
• Avdeling for forskning, utdanning og formidling (FUF)
• Universitetsledelsen

Det er nødvendig å avklare og sikre en god ansvarsfordeling og organisering i arbeidet med universell utforming og individuell tilrettelegging ved UiT. Avdelingene og fakultetene må holde seg oppdatert på hvilke krav til universell utforming som gjelder innenfor sitt område og bidra til kunnskapsdeling der dette er aktuelt innad i organisasjonen.

Innenfor sine ansvarsområder skal fakultetene og avdelingene kartlegge og fjerne hindringer for studenter med nedsatt funksjonsevne. Enhetene skal gjennom prioriteringer i budsjett og planer sørge for å kartlegge behov og følge opp oppgaver i handlingsplanen. Rapportering av arbeidet med universell utforming og individuell tilrettelegging skal kunne legges frem for Læringsmiljøutvalget.

Foruten å tydeliggjøre og konkretisere ansvaret for handlingsplan og aktivitetsplaner, skal tre tiltak gi UiT en robust organisasjon i arbeidet med universell utforming og individuell tilrettelegging:

1. Tydelig ansvarsfordeling. Det må være klart for alle parter hvilket ansvar de har.
2. Etablering av en koordinerende og rådgivende instans for spørsmål knyttet til universell utforming og tilrettelegging.
3. Opprette et tilretteleggingsforum som er et tverrfaglig forum som skal arbeide for kompetansedeling og likeverdig praksis på tvers av fakultetene i arbeidet med universell utforming og tilrettelegging for studenter.

I tillegg er det foreslått i «Handlingsplan for Likestilling, mangfold og inkludering 2020-2022», at det etableres et nettverk for studenter og ansatte med funksjonsnedsettelse (Jf. Likestilling, mangfold og inkludering. Handlingsplan for 2020 – 2022).

Nedenfor følger en beskrivelse av tiltakene knyttet til organisering og ansvarsfordeling av arbeidet med universell utforming og individuell tilrettelegging.

Tiltak 1. Aktivitetsplaner

Handlingsplanen skal konkretiseres i årlige aktivitetsplaner som tilpasses og inkluderes i øvrige planverk. Dette gjøres for å sikre at det blir gjort gode prioriteringer i arbeidet med universell utforming og individuell tilrettelegging.

Ansvar: Fakultetene, avdelingene og LMU

Tiltak 2. Klar og tydelig organisering av arbeidet med universell utforming og individuell tilrettelegging

Sørge for klar og tydelig organisering av tilgjengelighets- og tilretteleggingsarbeidet ved UiT, herunder ansvarsfordeling og koordinering. Alle avdelinger og fakulteter ved UiT har et selvstendig ansvar for universell utforming og individuell tilrettelegging. Til dette ansvaret ligger:

• ansvar for å holde seg oppdatert på krav til universell utforming innen sitt område.
• å bidra til kunnskapsdeling der det er aktuelt innad i organisasjonen.
• ansvar for å identifiser og fjerne barriere som hindrer studenter med nedsatt funksjonsevne å studere.
• ansvar for å gjøre nødvendige prioriteringer i budsjett og planer knyttet til denne handlingsplanen.

Ansvar: Universitetsledelsen

Tiltak 3. Rådgivende og koordinerende funksjon for universell utforming og tilrettelegging

Arbeidet med universell utforming og individuell tilrettelegging er et samarbeid mellom alle fakultet og avdelinger på alle nivå. Nivå 1 i fellesadministrasjonen skal ha en rådgivende og koordinerende funksjon og bistå fakultetene og øvrige ansvarlige avdelinger i arbeidet med universell utforming og tilrettelegging. Det er behov for en koordinerende funksjon som tar vare på erfaringer og kompetanse innen tilretteleggingsarbeidet og arbeidet med universell utforming av læringsmiljøet. Denne funksjonen bør ha høy kompetanse innen fagfeltet. Følgende tiltak foreslås:

• Etablere en rådgivende funksjon for fakultet og sentrale avdelinger, som har et pådriveransvar for oppfølging av handlingsplanen.

• Etablere sentrale tilbud og kurs i samarbeid med Universitetsbiblioteket og Norges arktiske studentsamskipnad for studenter med funksjonsnedsettelse, for å øke deres forutsetning for å mestre studiene.
• Koordinere kontakt med NAV, kommuner der UiT har aktivitet, hjelpemiddelsentral m.m.

Ansvar: FUF

Tiltak 4. Tilretteleggingsforum

Samlet sett er det mye kunnskap og praktisk erfaring med tilrettelegging og tilgjengelighetsarbeidet ved fakultetene. Det kan være hensiktsmessig at denne kompetansen deles i et felles forum. Det skal derfor etableres et tilretteleggingsforum som gjennom kompetanseheving, erfaringsutveksling og problemløsning bidrar til likeverdig praksis av universell utforming og tilrettelegging for studenter, på tvers av fakultet. FUF skal ha et koordinerende ansvar. For å oppnå målsetningen om kompetanseheving skal avdelingene på nivå 1 og fakultetene ha et ansvar for å delta og ta opp ulike problemstillinger i forumet. Studentrådgivinga i Norges arktiske studentsamskipnad og Studentparlamentet tilbys en plass i tilretteleggingsforumet

Tilretteleggingsforum skal:

• bidra til at den ansvars- og oppgavedelingen, samt fokusområdene som er vedtatt i denne Handlingsplanen følges opp.
• gjennom kompetanseheving, erfaringsutveksling og problemløsning bidra til likeverdig praksis på tvers av fakultet når det gjelder universell utforming og tilrettelegging for studenter.
• orientere LMU om arbeidet i forumet.

Ansvar: FUF

Tiltak 5. Nettverk av studenter og ansatte med funksjonsnedsettelse

Universitetsstyret har i «Handlingsplan for Likestilling, mangfold og inkludering 2020-2022» vedtatt at det etableres et nettverk for studenter og ansatte med funksjonsnedsettelse (Jf. Likestilling, mangfold og inkludering. Handlingsplan for 2020 – 2022). Det anbefales at dette nettverket behandler temaet tilrettelegging og tilgjengelighet. Ansvaret for dette arbeidet er lagt til ORGØK.

Ansvar: ORGØK.

Det er behov for økt kompetanse om universell utforming og individuell tilrettelegging for at de ulike fakultetene og avdelingene skal kunne følge opp arbeidet med universell utforming og oppfølging av studenter med tilretteleggingsbehov. Ved å arbeide med kompetanseheving og bevisstgjøring, informasjon og kommunikasjon, vil UiT bidra til at studenter med nedsatt funksjonsevne får ta del i et åpent og inkluderende læringsmiljø. Kunnskap om hvilke utfordringer en student med funksjonsnedsettelser møter i studiehverdagen, vil bidra til å bryte ned stigma og fordommer blant medstudenter og administrativt og faglig ansatte.

Flere enheter ved UiT har kunnskap om universell utforming og kan være bidragsytere i forhold til hvordan dette implementeres i undervisning, vurdering/eksamen, IKT og fysiske fasiliteter. Et eksempel på dette er RESULT og HELPED, der for eksempel RESULT er ansvarlig for pedagogisk basiskompetanse. FUF, BEA og ITA skal ha kompetanse på universell utforming innenfor sine ansvarsområder. Et eksempel på dette er Canvaskurset «Universell utforming i Canvas».

Tiltak 1. Veileder om universell utforming for UiT

Utarbeide en veileder om universell utforming for UiT. FUF i samarbeid med de øvrige avdelingene har ansvaret for at en slik veileder utarbeides.

Ansvar: FUF i samarbeid med de øvrige avdelingene

Tiltak 2. Informasjonskampanje om universell utforming og individuell tilrettelegging

Utarbeide og gjennomføre en informasjonskampanje om universell utforming og individuell tilrettelegging. Målgruppe er studenter, faglig og teknisk/administrativt ansatte for å øke kunnskap om feltet. Målet er å øke kunnskap om universell utforming og individuell tilrettelegging blant alle interessenter ved å distribuere veilederen om universell utforming etc. Norges arktiske studentsamskipnad og studentorganisasjonene involveres i arbeidet.

Ansvar: FUF i samarbeid med de øvrige avdelingene

Tiltak 3. Kunnskap om universell utforming av undervisningen

Undervisere skal ha kunnskap om universell utforming av undervisningen og ferdigheter til kunne bruke utstyr som er tilgjengelig i undervisningsrommene innen 2024.

Det er behov for å øke omfanget av og kvaliteten på undervisning som er universelt utformet og bruk av inkluderende løsninger til studenter på alle nivå. Undervisere kan blant annet tilegne seg denne kompetansen ved å benytte veiledende nettressurser som er tilgjengelige:

• Det bør forventes at undervisningspersonale gjennomfører kurs i universell utforming av undervisning.
• Ansatte, som jobber med formidling, bør være kjent med viktigheten av universell utforming av nettsider og bruke godkjente løsninger som oppfyller kravene fra Tilsynet for universell utforming av IKT, Digitaliseringsdirektoratet.
• Undervisningspersonale bør få tilbud om å delta på opplæringskurs i bruk av AV-utstyr, teleslynge, Mazemap og andre fungerende løsninger og utstyr regelmessig.

Det er viktig å sette søkelys på og øke kompetansen om universell utforming som fagbegrep. Dersom UiT skal nå dette målet bør universell utforming av undervisningen inkluderes som et element i pedagogisk basiskompetanse. Dette betyr at kompetanseenhetene RESULT og HELPED bør involveres i dette arbeidet.

Ansvar: Fakultetene, avdelingene

Tiltak 4. Kartlegge behov og kompetansehevende tiltak

Det er behov for å kartlegge hvilke behov alle ansatte har for å heve egen kompetanse om universell utforming og individuell tilrettelegging.  Med utgangspunkt i kartlagte behov skal det utarbeides kompetansehevende tiltak for ansatte i samarbeid med aktuelle aktører. Avdelingene, fakultet og institutt har et eget ansvar for å melde inn kompetansebehov.

Ansvar: ORGØK

Tiltak 5. Tilgjengelig og oppdatert informasjon om universell utforming i undervisningen

For undervisere og teknisk/administrativt personale som jobber med undervisning kan det være utfordrende å finne ressurser om universell utforming.

Det skal etableres et tilgjengelig område for retningslinjer, veiledning og ressurser om universell utforming av undervisningen.

Ansvar: ORGØK

Tiltak 6. Kurs i universell utforming av digitale ressurser

Det skal tilbys kurs i universell utforming av digitale læremidler og ressurser for undervisere og teknisk/administrativt personell.

Ansvar: ORGØK

Tiltak 7.  Forbedringer av det psykososiale miljøet

Det psykososiale læringsmiljøet har stor betydning for studentenes trivsel og læringsutbytte. Flere undersøkelser de senere årene viser at mange studenter opplever alvorlige psykiske symptomplager. Studentenes helse- og trivselsundersøkelse (SHoT) fra 2018 viser blant annet at tallene for psykiske symptomplager er høyere blant studenter enn for andre i samme alder. COVID-19 utbruddet i 2020 med tilhørende digital og hybrid undervisning kan ha bidratt til å forsterke dette situasjonsbilde.

I løpet av perioden bør FUF i samarbeid med fakultetene, Norges arktiske studentsamskipnad og studentparlamentet, utrede og identifisere områder og tiltak som kan bidra til å fremme et godt psykososialt læringsmiljø for studenter. Forbedringer av det psykososiale miljøet må gjøres der studentene befinner seg i hverdagen, enten det er studiesituasjonen eller i tilknytning til studentsosiale aktiviteter.

Ansvar: FUF i samarbeid med fakultetene.

Alle studentarealer ved UiT er i utgangspunktet til felles bruk og det forutsettes at læringsmiljøet utformes etter prinsippet om universell utforming. Dette inkluderer utformingen av bygninger og uteområder. Målet er å redusere behovet for særordninger til et minimum. Det er ikke bare bygninger og uteområder som skal tilfredsstille kravene til universell utforming. Dette gjelder i like stor grad utstyr og fysiske fasiliteter, herunder IKT-systemer. I «Likestilling, mangfold og inkludering. Handlingsplan for 2020 – 2022» vektlegges det at det bør rettes spesielt fokus mot IKT-systemer. Dette omfatter i denne sammenhengen automater og utstyr i auditorier og andre undervisningsrom.

Med ‘automat’ menes maskin eller annen innretning som brukeren opererer alene for å kjøpe en vare eller få utført en tjeneste. Hensikten med selvbetjeningsautomater er at de som bruker den skal få utført tjenesten raskt og effektivt, uten assistanse. Universell utforming skal sikre at ingen stenges ute fra å bruke slike løsninger. 

Tiltak 1. Universell utforming i henhold til lover og retningslinjer med spesielt fokus på IKT-systemer

I «Likestilling, mangfold og inkludering. Handlingsplan for 2020 – 2022» som er vedtatt av Universitetsstyret, legges det til grunn at universell utforming skal gjennomføres ved UiT i tråd med vedtatte retningslinjer^[1] med spesielt fokus på IKT-systemer. Foruten bygninger, utearealer og fysiske fasiliteter innbefatter dette også IKT-utstyr knyttet til auditorier og undervisningsrom så vel som automater (Når det gjelder andre IKT-løsninger som nettløsninger og applikasjoner etc., så er dette behandlet under fokusområdet «4. Universell utforming av digitale læremidler, web og sosiale medier».). 

Ansvar: BEA og ITA

Tiltak 2. Oppgradere AV-utstyr slik at det oppfyller kravene til universell utforming

Oppgradere og vedlikeholde AV-utstyret i auditorier, seminarrom og undervisningsrom slik at det oppfyller kravene til universell utforming innen 2024.

Ansvar: ITA

Tiltak 3. Teleslynger og annet utstyr må sjekkes jevnlig

Det skal være teleslynge i alle auditorier, store undervisningsrom og informasjonsskranker for studenter innen 2024. Der dette ikke er i orden må det monteres nytt utstyr for lydforsterking og teleslynger. Det er både behov for nytt utstyr og oppgradering av eksisterende anlegg. Teleslynger og annet utstyr må sjekkes jevnlig og det må lages en oversikt over kontaktpersoner med ansvar for drift som gjøres kjent.

Ansvar: ITA i samarbeid med BEA

Tiltak 4. Alle automater skal oppfylle kravene til universell utforming.

Automater, fysiske og digitale, brukes i større grad på campusene og må derfor vurderes utfra om de oppfyller krav på universell utforming (NS 11022:2013). Alle automater, fysiske og digitale, som brukes på campusene skal oppfylle kravene til universell utforming. Dette gjelder blant annet UBs utlånssystem, rombooking og pullprint etc.

Universitetsbibliotekene tilbyr selvbetjente åpningstider når ansatte ikke er til stede. Selvstendig bruk av automater for utlån og retur blir derfor viktigere. Den universelle utformingen av utlåns- og returautomatene på bibliotekene bør derfor vurderes. Tilsvarende utfordringer gjelder også printerløsningen «pullprint» og rombookingssystem. Student-samskipnaden har også utplassert automater for salg utenfor åpningstidene.

Ansvar: Alle som benytter seg eller tar i bruk automater har ansvar for at disse tilfredsstiller kraven til universell utforming.

Tiltak 5. Oppdatere og forbedre karttjenesten ved UiT

UiT bruker i dag karttjenesten Mazemap. Mye av informasjonen er utdatert og navigering for studenter kan forbedres. Det er behov for å forbedre karttjenesten (Mazemap) ved UiT for studenter som bruker rullestol. Karttjenesten bør også inkludere informasjon som markerer handicaptoaletter, romegenskaper, teleslynger og annet utstyr for tilrettelegging

Ansvar: BEA

Tiltak 6. Oversikt over tilrettelagte lesesalsplasser, utstyr, kontaktpersoner og ansvarsfordeling

Det må legges til rette for tilstrekkelig med plasser til studenter med ulike behov for særlig tilrettelegging. Studenter som trenger tilrettelagte leseplasser skal vite hvem de skal henvende seg til for å få leseplass. Det finnes noen leseplasser på bibliotekene, men få tilrettelagte. Det må lages en oversikt over hvilke typer tilrettelagte leseplasser som finnes for studenter på lavere grad og masterstudenter ved de ulike campusene og hvem som har ansvar for dem.

Ansvar: BEA i samarbeid med UB og fakultetene

_{[1] Hovedregelen er at IKT-løsninger i Norge skal være universelt utformet. Dette gjelder nettløsninger, applikasjoner og automater. Både private og offentlige virksomheter, lag og organisasjoner må følge regelverket. Mer informasjon finnes på nettsidene til Digitaliseringsdirektoratet, Tilsynet for universell utforming av IKT https://www.uutilsynet.no/regelverk/gjeldende-regelverk-og-krav/746}

Alle IKT-løsninger, inkludert eksisterende løsninger, skal være universelt utformet innen 1.januar 2021. Dette følger av §18 i Lov om likestilling og forbud mot diskriminering (likestillings- og diskrimineringsloven), samt av Forskrift om universell utforming av informasjons- og kommunikasjonsteknologiske (IKT)-løsninger. Alle former for digitale læremidler skal være i tråd med kravene til universell utforming.

Ved UiT Norges arktiske universitet er det behov for en gjennomgang av status og kvalitetssikring av arbeidet med implementeringen av universelt utformede løsninger. Dette arbeidet foreslås koordinert av en arbeidsgruppe for universell utforming av digitale læremidler, web og sosiale medier. Arbeidsgruppa bør være bredt sammensatt for å sikre at tjenester på tvers av de tradisjonelle administrative avdelingene ved UiT kan ses i sammenheng. Fakultetene og studentene må inkluderes i arbeidet.

Universell utforming betyr at brukerne, uavhengig av sine forutsetninger, på en god og enkel måte kan ta i bruk nettsider, applikasjoner og automater (Se Fokus 3: Utstyr og fysiske fasiliteter) som de møter i hverdagen. Nettløsninger omfatter alle typer nettsteder, sosiale medium, mobilversjoner og mobilapplikasjoner som må laste ned oppdatert informasjon over internett for å fungere.  Universell utforming skal sikre at ingen stenges ute fra å bruke løsningene.

Tiltak 1. Universell utforming av alle digitale læremidler, web og sosiale medier

Fra 1.januar 2021 stilles det krav til at alle (både nye og gamle IKT løsninger) skal være universelt utformet. Det innbefatter nettsider, applikasjoner og automater.

Ansvar: Universitetsledelsen

Tiltak 2. Arbeidsgruppe for koordinering av tiltak for arbeidet med universell utforming av digitale læremidler, web og sosiale medier

Det skal oppnevnes en arbeidsgruppe for å gjennomføre en koordinert gjennomgang av status og kvalitetssikring av arbeidet med implementeringen av universelt utformede IKT-løsninger ved UiT: digitale læremidler, web og sosiale medier. Arbeidsgruppa bør være bredt sammensatt for å sikre at tjenester på tvers av de tradisjonelle administrative avdelingene ved UiT kan ses i sammenheng. Fakultetene og studentene må inkluderes i arbeidet.

Ansvar: Universitetsledelsen

Tiltak 3. Teksting av video

Video og lydopptak benyttes i større og større grad for å formidle innhold. Video, podkast og andre lydopptak er mye i bruk. For at alle skal få tilgang til den samme informasjonen, skal innholdet også komme frem i form av tekst. Alle videoopptak som inneholder lyd skal være tekstet, eller eventuelt at det finnes en tekstbeskrivelse som gjengir relevant lydinnhold i videoen. ITA har hovedansvaret for anskaffelse av løsning for teksting av video.

Ansvar: ITA

Tiltak 4. Universell utforming av nettsider og plattformer

Alle UiT sine nettsider og plattformer skal oppfylle kravene til universell utforming på nett (WCAG 2.0 kravene).

Ansvar: FUF og ITA

Tiltak 5 Digitale eksamensløsninger

Digitale eksamensløsninger skal etterstrebe og implementere universelt utformede løsninger (talesynteser, zoomtekst) slik at studenter med særskilte behov i størst mulig grad kan anvende samme løsninger som øvrige studenter.

Ansvar: FUF

Tiltak 6 Universell utforming digitale læremidler

UH-bibliotekene er den største leverandøren av (elektronisk) innhold til utdanningsinstitusjonens forsknings- og utdanningsvirksomhet. UB bør gå igjennom status med hensyn til universell utforming av de store e-bok leverandørene for sikre at de oppfyller kravene til universell utforming. Ved nye anskaffelser skal kravet til universell utforming være et kriterium.

Ansvar: UB

Studenter med nedsatt funksjonsevne møter en rekke ulike barrierer i høyere utdanning. Undersøkelser viser at de fleste mener at barrierene fører til at de må jobbe hardere enn andre studenter og at studieprogresjonen reduseres^[1].

Hvilke barrierer studenter møter i sine studier varierer med type funksjonsnedsettelse. Mange av studentene med nedsatt funksjonsevne mener at bedre tilrettelegging kunne redusert problemene. En stor andel mener at video- eller lydopptak av forelesninger og utdeling av forelesningsnotater ville vært nyttig for dem, uavhengig av type funksjonsnedsettelse. Selv om studenter med nedsatt funksjonsevne jobber hardere og deltar mindre i sosiale aktiviteter enn andre studenter, er de jevnt over nesten like fornøyd med studiesituasjonen som andre studenter.

Når den universelle utformingen er god, er det færre som har behov for individuell tilrettelegging. UiT vil sørge for individuell tilrettelegging så langt det er egnet der hvor universell utforming ikke er tilstrekkelig. UiT må sikre at de som har behov for tilrettelegging, får et likeverdig og godt tilbud, slik at de kan gjennomføre sine studier. Det bør være enkelt for studenter å finne ut hvem de skal kontakte, hva slags rettigheter og plikter de har, og hvilke frister som gjelder. UiT må sikre at tilbudet er like godt uavhengig av hvilket fakultet og campus man studerer ved. Det er fakultetene som har ansvaret for å tilrettelegge studiehverdagen og tilrettelegging av praksis. FUF har ansvaret for tilrettelegging av eksamen.

Fakultetene må ha tilgang på støtte og kompetanse slik at de er i stand til å tilby slik likeverdig og god tilrettelegging.  Det må være et fleksibelt system som er tilpasset den enkelte student, og hvor man sammen søker å legge til rette for studenten. Her er det ikke bare UiT som er part, men mange andre aktører som studenter med behov for individuell tilrettelegging må forholde seg til.

_{[1] Proba-rapport nr. 2018-02, «Barrierer i høyere utdanning for personer med nedsatt funksjonsevne. Utarbeidet for Barne-, ungdoms—og familiedirektoratet», https://bibliotek.bufdir.no/BUF/101/Barrierer_i_hoyere_utdanning_for_personer_med_nedsatt_funksjonsevne.pdf}

Tiltak 1. Rett til individuell tilrettelegging

Studenter med funksjonsnedsettelser og studenter med særskilte behov har rett til egnet individuell tilrettelegging av lærested, undervisning, læremidler og eksamen. Individuell tilrettelegging må være et samarbeid med samtlige enheter ved UiT for å oppfylle lovkravet. Hvem som er ansvarlige for hva, vil måtte avhenge av hvilke områder av den enkeltes studiehverdag som omfattes av tilretteleggingstiltak. I noen tilfeller gjelder dette infrastruktur som bygningsmasse og digitale hjelpemidler, mens i andre tilfeller gjelder det tilrettelegging i undervisningen eller tilrettelegging av læremidler. Dette innebærer at ansvaret eies av det enkelte fakultet og fagavdelinger som BEA, ITA, UB. I de tilfeller der det er behov for samordning, får FUF et samordningsansvar.

Ansvar: Fakultetene, avdelingene og FUF med samordningsansvar

Tiltak 2. Evaluere arbeidet med individuell tilrettelegging

Arbeidet med tilrettelegging skal evalueres i perioden 2021-2024. Denne evaluering bør bygge på tilbakemeldinger fra ansvarlige for tilrettelegging ved fakultetene og studenter som i dag får individuell tilrettelegging. Evalueringen bør prioriteres tidlig i perioden da det er nødvendig for å skaffe et bedre grunnlag for enkeltbeslutninger og videreutvikling av tilretteleggingsarbeidet.

Ansvar: FUF

Tiltak 3. Likebehandling

Det må sikres likebehandling på tvers av fakultet og campus gjennom etablering av gode og felles rutiner for individuell tilrettelegging ved UiT. En koordinerende funksjon sammen med tilretteleggingsforum kan være rådgivende og koordinerende for fakulteter og sentrale enheter. Det er behov for kompetanse innen fagfeltet tilrettelegging og hvordan man kan tilrettelegge for studenter med ulike funksjonsnedsettelser.

En koordinerende funksjon kan også ha et pådriveransvar for oppfølging av individuell tilrettelegging, bistå med kompetanseheving for studieveiledere, samt veiledning og/eller fellesmøter med studenter, fagmiljø og andre parter ved behov.

Ansvar: FUF / Koordinerende funksjon / tilretteleggingsforum

Tiltak 4. Tilgjengelig og oppdatert informasjon

En av utfordringene for studenter og for teknisk/administrativt ansatte som jobber med tilrettelegging er å finne informasjon om utstyr, kontaktpersoner og ansvarsforhold ved UiT.

Nettsiden «Tilrettelegging» (https://uit.no/tilrettelegging ) skal oppdateres slik at studenter og teknisk/administrativt ansatte har tilgjengelig og oppdatert informasjon om tilrettelegging.

Ansvar: FUF

Tiltak 5. Lage gode rutiner for felles ordninger for mentorer og hjelpelærere

Det må etableres retningslinjer for bruk av mentorer og studieassistenter for studenter med funksjonsnedsettelser.

Ansvar: ORGØK

Tiltak 6. Lage retningslinjer for individuell tilrettelegging

Det må etableres retningslinjer for individuell tilrettelegging for studenter med funksjonsnedsettelser.

Ansvar: FUF

Tiltak 7. Løfte studentenes utfordringer til nasjonale instanser

Det er viktig at studentenes utfordringer i forhold til universell utforming og tilrettelegging ikke bare består av lokale planer og tiltak. I noen sammenhenger kan det være nødvendig å løfte problemstillinger og utfordringer opp på et politisk nivå til nasjonale arenaer og organer, slik at utfordringene kan finne nasjonale løsninger. Det legges her til grunn at dette er en oppgave for UiT’s øverste leder, rektor.

Ansvar: Rektor