English version

Digital undervisning

Koronaviruset har gitt UiT noen utfordringer med hvordan vi kan legge opp undervisningen fremover. For å hjelpe dere med å tilrettelegge for digital undervisning, har vi samlet en del tips og ressurser til hvordan dere kan dra nytte av de verktøyene som er tilgjengelige via UiT.

   



Her er noen tips for hvordan du kan planlegge og gjennomføre din nettbasert undervisningsøkt på best mulig måte.

Tips før du starter


Tenk gjennom følgende i forkant av undervisningen for å komme frem til hvilket verktøy som vil passe best:

  • Formålet med undervisningsøkten (forelesning, seminar, gruppeundervisning, osv.)
  • Hvor mange studenter du har
  • Hva du og studentene har tilgjengelig av verktøy

Vi anbefaler at du vurderer å anvende omvendt undervisning (flipped classroom) der det er mulig. Lær mer om hva omvendt undervisning er, og hvordan den kan gjennomføres.

Det er kun tillatt å bruke samhandlingsløsninger og programvare som UiT tilbyr. Dette på grunn av lovkrav angående informasjonssikkerhet og behandling av studentenes og ansattes data. For mer informasjon se Informasjonssikkerhet og personvern ved UiT.

Gjennomføring undervisningsøkt


Interaktiv undervisning, diskusjon, veiledning, seminar og gruppeundervisning gjennomføres i et av følgende verktøy. Alle verktøyene støtter lyd (mikrofon), bilde (webkamera) og skjermdeling (eks. PowerPoint).

  • Zoom egner seg best til interaktiv undervisning da den har "breakout rooms" for gruppearbeid, undersøkelser, med mer.
  • Microsoft Teams er en del av Office 365. Møtedelen kommer til sin rette i kombinasjon med de andre samskrivings- og samhandlingsverktøy i Teams.
  • Adobe Connect tilsvarer på mange måter Zoom. Adobe Connect kommer til å bli faset ut ved UiT.
  • Skype For Business er vi ved UiT godt kjent med. Skype for Business er det eneste nettmøteverktøyet UiT tilbyr som kan brukes når du må diskutere fortrolig informasjon.
  • Tips! Er det flere enn 10 studenter som kommer til å delta, anbefaler vi at de hovedsaklig bruker chat for å stille spørsmål eller si ifra at de vil ta ordet.

En detaljert oversikt over verktøy som kan brukes til sanntidsundervisning og hva de egner seg til finnes her.

Skal du gjennomføre en forelesning (eks. 2 x 45 min) anbefaler vi at du heller gjør skjermopptak av din presentasjon og gjør opptaket tilgjengelig for dine studenter i Canvas

For å formidle din undervisning har du flere nyttige verktøy du kan benytte. Vi anbefaler spesielt verktøy for skjermopptak da dette gir deg en tidseffektiv og enkel måte å formidle din undervisning på.

Verktøy for skjermopptak


Skjermopptak er et godt verktøy for å formidle din undervisning. Videopresentasjon av fagstoff egner seg veldig bra som forberedelse til å treffes senere for sanntidsundervisning. I praksis lager du en videopresentasjon som legges ut til studentene i Canvas.

Lagrer du videoen i Stream, kan du bruke Forms til å lage interaktive videoer. Hvis du ikke har behov for interkative videoer, anbefaler vi å lagre videoer i My Mediasite

Opptak i auditorium/ studio


Har du absolutt ingen muligheter for skjermopptak hjemme, kan du gjøre opptak på campus med et av følgende alternativer:

5 tips til videoformidling


Denne videoen oppsummerer kort alle 5 tips under:

  1. Komprimer innhold
    • Ikke gi altfor mye informasjon i PowerPoint
    • Skriv nøkkelord
    • Snakk heller rundt nøkkelordene
    • Kvalitet fremfor kvantitet!
  2. Del opp innholdet - heller flere små videoer (maks 5 min)
  3. Aktiviser studenten:
    • Gi studenten noen refleksjonsspørsmål
    • Gi studenten en oppgave å løse
    • Ha dette mellom hver video
  4. Verktøy:
    • Gi studenten tilleggsverktøy for å jobbe videre
    • Bøker? Video? Artikkel på nett?
    • Gi studenten kunnskap om hvor det finnes
  5. By på deg selv:
    • Er du engasjert vil mest sannsynlig studenten også bli det!

Alternative opptaksverktøy


UiT støtter enda flere måter å lage skjermopptak og video på, enn som ble presentert på punktene ovenfor. Liker du en av følgende må du gjerne bruke den:

  • Videoverktøyet i Canvas egner seg til korte beskjed, å svare på aktuelle spørsmål eller gi tilbakemelding på en oppgave.
  • Zoom kan brukes til opptak. Det er den som kalte inn til møtet som kan lage opptaket. Last opp videoen etterpå til My Mediasite.
  • Microsoft Teams kan også brukes til opptak. Opptaket blir lastet opp til Stream i Office 365.
  • Skype for Business egner seg når flere skal presentere i samme video. Last opp videoen etterpå til My Mediasite.
  • Adobe Connect kan også brukes til opptak, men har ingen redigeringsmuligheter.

Er du en som liker å skrive på tavle mens du underviser? Hva gjør du da når undervisningen blir digital?

I stedet for å skrive på en whiteboard eller krittavle, kan du skrive på en interaktiv skjerm eller nettbrett. Sånn digital håndskrift kan anvendes når du lager videoopptak, live strømmer undervisning fra et auditorium, eller underviser på et nettmøte i Zoom, Teams eller Skype for Business. Når det gjelder digital håndskrift, finnes det mange veier til Roma. Hvilken prosess du velger vil være avhengig av utstyret du har tilgjengelig og hvilken programvare du foretrekker å bruke.

Først, programvare. Det finnes mange programvare som kan brukes for å tegne digitalt. 

  • Den mest tilgjengelige for UiT-ansatte og studenter er PowerPoint. Fordelen med å bruke PowerPoint er at du kjenner programmet fra før, kan tegne opp på eksisterende PowerPoint-presentasjoner og trenger ikke å lage alt fra bunnen. Underviser du i Zoom eller Teams, kan du dele skjermen med PowerPoint-presentasjonen og tegne på den mens du underviser. (Se eksempelvideo under.)
  • Zoom og Teams har begge innebygde funksjoner for en digital whiteboard. Fordelen med disse er at du og studentene kan tegne i lag på samme whiteboard.

Og så et par ord om den fysiske dingsen du skriver på.

  • UiT har interaktive skjermer på flere undervisningsrom. Noen er store og er montert på veggen, mens andre er vanlig skjermstørrelse og står på podiet. Hvis rommet er "Skype-enablet" betyr det at du kan koble opp til et nettmøte og bruke den interkative skjermen i rommet som digital whiteboard i nettmøtet. Ta kontakt med Orakelet hvis du lurer på hvor du kan finne undervisningsrom med interkative skjermer i nærheten av deg.
  • Alternativt kan du bruke et nettbrett som digital whiteboard. Dette egner seg hvis du underviser hjemmefra. Du kan drive hele nettmøtet i Zoom eller Teams fra nettbrettet ditt. Alternativt kan du bruke koble opp til nettmøtet fra både datamaskinen din og nettbrettet samtidig. Dette gjør at du kan bruke nettbrettet som digital whiteboard og datamaskin til mikrofon, webkamera, se studentene, chat, osv. (For eksempel på det sistnevnte, se videoen under.)

Ta kontakt med Orakelet for individuell veiledning om utstyret du har tilgjengelig og programvare som egner seg til ditt bruk.

Eksempelvideoer:

 

Smittevern

Desinfisering av touchskjermer krever spesifikke rengjøringsmidler og -rutiner. Derfor vil desinfisering bli utført av renholdspersonell.

Det du kan gjøre når du bruker en touchskjerm på et undervisningsrom er:

  • Vask hendene først
  • Bruk en touchpenn. Noen skjermer har egne touchpenner. Ikke ta på skjermen med fingeren din
  • Vask touchpennen etter bruk med en våtserviett


Hvordan gjennomfører studentene dine gruppearbeid når campus er stengt? Hvordan ivaretar de den sosiale kontakten med de andre i klassen sin? Både det faglige og det sosiale er viktige! Vi anbefaler følgende:



Canvas er læringsplattformen ved UIT. Bruk den som primærkilde for å kommunisere med dine studenter, samle opp og strukturere alle ressursene de trenger for å holde seg oppdatert på undervisning.

Vi kjører regelmessig kurs i bruk av Canvas. Her er opptak fra tidligere kurs:



Dersom du trenger noen pedagogiske prinsipper og teorier som kan være med å bistå i planlegging og gjennomføring av undervisning på nett, har vi laget en kjapp og enkel guide til ulike ressurser her:

Læringsdesign

Vår ressurs om læringsdesign tar utgangspunkt i en modell kalt ASSURE.  Modellen kan hjelpe deg med å planlegge både emner, kurs og enkeltforelesninger, og å velge undervisningsstrategier, -metoder og -verktøy. Ved å klikke på overskriften kan du få mer informasjon om hvordan du kan benytte design for læring inn i din undervisning.

Video i undervisning

Du hører kanskje ofte at video er et bra verktøy for å formidle undervisning, men vet du egentlig hvorfor? Ved å klikke på overskriften kan du lære mer om teknikker og teorien bak det å benytte deg av video som et verktøy i undervisning.

Flipped Classroom

"Flipped classroom" eller "omvendt undervisning" er en av mange teorier man kan benytte seg av for å oppnå en mer studentaktiv læringsform. Klikk på overskriften for å se en video om hvordan du kan benytte deg av "omvendt undervisning".

Læringsstrategier

Hva sier forskning om studentenes læringsstrategier? Her kan du få en innføring i hvordan du som foreleser kan hjelpe studentene dine med å utvikle sine læringsstrategier.





Det er veldig viktig for oss at du får den støtten du trenger når du skal lage nettundervisning eller presentasjoner.

Ta kontakt med Orakelet hvis du får problemer. Orakelet har blitt ytterlige styrket med et team for digital undervisning. Vi svarer på sakene deres som blir sendt inn til Orakelet.



Kontaktpersonene ved fakultetene er ressurspersoner som kan bistå med oppfølging av hvordan digital undervisning foregår på enhetene og hvordan emnene følges opp.

Kontaktpersonene er:



På denne siden finner du informasjon, råd og tips fra Universitetsbiblioteket for bruk av digitale tjenester i planlegging og gjennomføring av undervisning.

Kontakt oss på post@ub.uit.no hvis du har spørsmål.

Besøk Universitetsbibliotekets nettside



Pensumlitteratur


Hvordan finne digital litteratur til pensum?

UB kjøper alltid inn digitale versjoner så langt det er mulig, men ikke alle ressurser er digitalt tilgjengelig på en måte som egner seg for bibliotek. Hvis en ressurs ikke er tilgjengelig i Oria, kontakt UB eller vurder om det finnes andre aktuelle ressurser.

Pensumlister/Leganto


Leganto er UiTs digitale pensumlistesystem og er et nettbasert verktøy som sørger for mer helhetlige pensumlister, enklere opprettelse og vedlikehold av listene og enklere tilgang til referansene som er knyttet til emnene.

Pensumlister som opprettes i Leganto er integrert i Canvas, lett tilgjengelig for studentene og oppdaterte i forhold til bibliotekets samling. Studentene får direkte tilgang til elektroniske artikler, e-bøker og digitale ressurser.

Universitetsbiblioteket kjører kurs i bruk av Leganto i forkant av frist for oppretting av pensumlister for vår- og høstsemesteret. Datoer legges ut på hjelpesiden på intranett og på Tavla.

Studenter: Hvordan finne dine pensumlister
Ansatte: Leganto - digitalt pensumlistesystem (intranett)

Innkjøpsønsker


UB kjøper inn eller låner etterspurte ressurser. Bøker og artikler kan skaffes løpende, men abonnement på tidsskrift og databaser må vurderes opp mot tilgjengelige abonnementsmidler.  

Innkjøpsønske? Send epost til post@ub.uit.no

Digitaliseringsønsker


Universitetsbiblioteket har en digitaliseringstjeneste som i enkelte tilfeller kan være behjelpelig med materiale til bruk i undervisning.

Digitalisering av pensum

Universitetsbiblioteket har ikke kapasitet til storstilt skanning av pensumlitteratur, men faglig ansatte kan selv skanne bokutdrag og artikler og legge ut i Leganto/Canvas. Dette forutsetter at innholdet er innenfor Kopinoravtalen for universiteter og høgskoler.

Universitetsbiblioteket kan være behjelpelig med råd, veiledning og eventuelt etterarbeid med filene, og har utviklet en enkel bruksanvisning for skanning på Xerox multifunksjonsskrivere.

Gjennom tjenesten eBooks On Demand (EOD) kan ansatte ved UiT bestille digitalisering av eldre litteratur fra Universitetsbibliotekets egen samling som er falt i det fri.

Merk at slike bestillinger kan ta litt tid, og avhengig av tilstand, format og opphavsrett kan det være at boken ikke kan digitaliseres.

Digitaliseringshenvendelser sendes til samlinger@ub.uit.no. Alle henvendelser vil bli vurdert og besvart.

Tilgang til elektroniske ressurser


Bruk av VPN

Det er nå laget en midlertidig løsning for at ansatte og studenter skal kunne nå alle Universitetsbibliotekets elektroniske ressurser: 

  1. Start Cisco AnyConnect Secure mobility Client som vanlig
  2. Skriv inn serveradresse: vpn.uit.no/bibliotek
  3. Trykk Connect og logg på

Det henstilles om at denne profilen kun benyttes når man trenger tilgang til bibliotekets tjenester (fagbaser, e-tidsskrifter etc.). Løsningen kan ta 5-10 minutter for å koble opp.

Hvis du opplever tekniske problemer med løsningen, send feilmelding til Orakelet.

Åpent tilgjengelig litteratur


Hvordan finne åpen versjon av en artikkel? Bruk Unpaywall, Open Access Button eller Kopernio (krever registrering). De kan installeres som programtillegg i nettleseren.

Søk etter åpen litteratur i:

  • DOAJ: Kvalitetskontrollerte og fagfellevurderte Open Access-tidsskrift.
  • DOAB: Åpne og fagfellevurderte bøker fra en rekke ulike forlag.
  • CORE: Åpent tilgjengelige forskningspublikasjoner fra hele verden, tverrfaglig.
  • ScienceOpen: Åpent tilgjengelige forskningspublikasjoner, samt interaktivt verktøy for forskere.

På denne siden finner du et utvalg ressurser anbefalt av Universitetsbibliotekets fagansvarlige. Noen krever oppkobling via VPN, mens andre er åpent tilgjengelige ressurser.

Humaniora og samfunnsfag


Her finner du et knippe ressurser, flere av dem relevante for ulike fagområder. Det er lurt å alltid bruke VPN for å sikre tilgang til ressursene.

Ordnett.no fra Kunnskapsforlaget er en språk- og ordbokstjeneste som gir tilgang til en rekke digitale ordbøker. Man kan få tilgang til ordbøkene offline på mobil eller nettbrett ved å laste ned Ordnett-appen (Android og iOS).

Ethnologue: Languages of the World er en søkbar database som inneholder detaljert informasjon om alle kjente, levende språk i verden. Ethnologue er et aktivt forskningsprosjekt og er av mange fagfolk ansett som den beste og mest omfattende ressursen på temaet.

Filmakers Library Online inneholder prisbelønte dokumentarfilmer relevante for flere fag innen humaniora og samfunnsfag. Filmene i databasen presenterer synspunkter og historiske og nåtidige erfaringer fra ulike kulturer og tradisjoner verden over.  

East View gir tilgang til regionale russiske aviser og utvalgte tidsskrifter. Databasen er relevant for historikere, men også for de som er interessert i Russland generelt.

World Scholar: Latin America & the Carribean er en søkbar database som inneholder en omfattende samling av historiske kilder om Latin-Amerika og Karibia, i tillegg til forskningsartikler, nyhetssaker, kart, statistikk, bilde og video, og annet.

BBC har tilgjengeliggjort en rekke historieprogrammer i form av podcasts, med mange spennende og nyskapende tema. Vi kan særlig trekke frem serien In our time, et av BBC Radio 4s mest suksessfulle diskusjonsprogrammer, som i tillegg til historie har podcasts om filosofi, kultur, religion og vitenskap.

Naturvitenskap og teknologi


Det er lurt å alltid bruke VPN for å sikre tilgang til ressursene.

Sage research methods online  (SRM) er en søkbar database som inneholder detaljert informasjon om forskningsmetoder. SRM tilbyr tusenvis av bøker, forskningsartikler, videoer, podcasts og referanser for å utforske forskningsmetoder og utvikle nye forskningsprosjekter. SRM er relevante for ulike fagområder. 

MarinLit er en database som er dedikert til forskning på marine naturprodukter. Databasen har et omfattende utvalg av data, unike søkefunksjoner og gode verktøy for replikering og gjenfinning.

ChemSpider er en kjemisk strukturdatabase som gir rask tilgang til over 67 millioner forskjellige strukturer og egenskaper, og tilhørende informasjon.

Mareano kartlegger norske kyst- og havområder. Nettsiden inneholder en omfattende samling av bl.a.: kart, bilder og videoer av havbunnen, data og forskningsartikler, populærvitenskapelige nyhetssaker og presentasjoner (video-opptak og pdf) om ny kunnskap innafor marine biologi, geologi, kjemi og oseanografi.

Norsk Geologiske Undersøkelse  (NGU) - Alt om (norsk) geologi, fra en database med vitenskapelige publikasjoner til «geologi for samfunnet». Tilgang til kart og data, bildearkiv med bilder av geologiske fenomener, samt digitale (VR) turer til spennende geologiske steder i Norge.

TED-talks er videoer hvor ekspertene fra ulike fag snakker om spennende og nyskapende tema innenfor blant annet vitenskap, teknologi, utdanning, kultur, politikk, økonomi og forretningsvirksomhet.

SciFinder: Brukergrensesnitt som gir sømløs tilgang til flere kjemidatabaser.  I tillegg til artikler kan man blant annet finne både eksperimentelt bestemte og beregnede fysikalske data for kjemiske forbindelser. Tilgang til SciFinder fås ved å registrere seg med UiT-epostadresse, og bruke VNP ved registrering hjemmefra.
Lenke for registrering av ny bruker
Vanlig pålogging

Medisin og helsefag


Følgende ressurser er mye brukt blant studenter og ansatte ved Helsefak/UNN. Universitetsbiblioteket er behjelpelig med opplæring i disse, hvis behov. Det er lurt å bruke VPN for å sikre tilgang til ressursene.

Kunnskapsbasert praksis fra Helsebiblioteket. Her kan studentene lære å finne, vurdere og bruke forskningsbasert kunnskap i praksis. Det er også eksempler på hvordan å finne gode, relevante søkeord, søk i ulike databaser og sjekklister for vurdering av artikler.

Anatomy TV fra Primal Pictures. Anatomi- og fysiologidatabase, tilrettelagt slik at alt innhold kan benyttes sømløst i forelesning og linkes til direkte i Canvas. Den inneholder svært mange filmer og animasjoner, samt en egen del om patologi som oppdateres fortløpende.  

Acland’s video atlas of human anatomy. Anatomidatabase som benytter menneskelige kropper donert til medisinsk forskning for å illustrere anatomi fra hodet til tærne.

Thieme teaching assistant anatomy. Mer enn 3000 bilder av anatomiske utsnitt fra hele kroppen, som kan tegnsettes med latinske betegnelser og lastes ned for undervisningsformål.

Thieme E-book library. Inneholder 145 bøker i formatet Pocket atlas of ... Her finnes kort og konsis informasjon som vil dekkes de fleste områder det undervises i ved helsefak/UNN.

Dental Anatomy & 3-D interactive Tooth Atlas-eHuman. 3-D Tooth Atlas er integrert i læreplanen til tannhelseskolene og er i bruk i hele det internasjonale tannhelsefellesskapet som en moderne profesjonell og pasientopplæringsløsning. Inneholder 3D-seksjoner om periodontologi, odontogenese, antropologi, tannembryologi og klinisk tilgang m.m. 

Selvhjelp til litteratursøk

Universitetsbiblioteket har laget en «hjelp til selvhjelp»-side for studenter som trenger hjelp til å gjøre litteratursøk.



Informasjonskompetanse (iKomp)


iKomp gir en introduksjon i informasjonskompetanse, og er bygd opp som et gratis, åpent og fleksibelt nettkurs. Kurset er ment for de som er interessert i å lære mer om:

  • læringsstrategier
  • hvordan man innhenter faglig informasjon
  • hvorfor man bør være kildekritisk
  • hvordan man skal bruke andre kilder i egne tekster

Kurset består av tekster, videoer, aktiviteter og quizer, og har en avsluttende flervalgsoppgave hvor det kreves 80% riktige svar for å bestå. Mange fagmiljøer ved UiT har tatt i bruk iKomp som arbeidskrav.

Kildehenvisninger og referanselister


Studentene kan lette arbeidet med referansehåndtering ved å bruke en av Universitetsbibliotekets eksempelsamlinger. I eksempelsamlingene vil de finne informasjon om hvordan henvise til kilder i teksten, hvordan bygge opp referanselister, samt en veiledning i utfylling av felter i EndNote.

EndNote nettkurs


Universitetsbiblioteket tilbyr et nettbasert introduksjonskurs i EndNote for PC, gratis og åpent for alle som er interessert i å lære seg å bruke referanseverktøyet EndNote. Kurset passer for dem som ikke har brukt EndNote tidligere og for dem som har behov for repetisjon. Det er ingen krav til forkunnskaper for å ta kurset, men grunnleggende kjennskap til Word kan komme godt med.

For videre hjelp med EndNote ta kontakt via skjema i TopDesk

Endringer på eksamener skal meldes til eksamen@support.uit.no senest 2 uker før eksamensdato. Alle endringer bør sendes i samme e-post.



Hva er plagiering


Å plagiere er å presentere noen andres arbeid som sitt eget.

I UiTs forskrift for eksamener (se særlig § 20) er plagiat definert som fusk. Det er videre definert at å “sitere eller på annen måte benytte kilder i skriftlige arbeider uten tilstrekkelige kildehenvisninger” også utgjør fusk.

Det er verdt å legge merke til at plagiat ikke utelukkende handler om direkte gjenbruk av tekst, men om hvem som utførte arbeidet. Å presentere en idé, en tankerekke, et resultat eller en konklusjon som sin/sitt egen/t kan også utgjøre plagiat.

Av forskriftene fremgår det også at det er forskjell på plagiat begått med forsett (med vilje) og plagiat begått i vanvare (f.eks. på grunn av slurv eller manglende kunnskap og kompetanse). Det er viktig at emneansvarlige bidrar til at studentene er informert om krav til kildebruk og til at de har kunnskaper og ferdigheter som gjør dem i stand til å bruke kilder med "tilstrekkelige kildehenvisninger". Se hvordan informere og ruste studentene.

Hvordan informere og ruste studentene


Hvis studenter skal kunne unngå å plagiere trenger de å:

  • Vite hva plagiering er.
  • Vite at plagiering utgjør fusk, og hvilke konsekvenser det kan få.
  • Ha tydelig og korrekt informasjon om hvilke krav som stilles til akademisk redelighet og korrekt kildebruk.
  • Ha kunnskap og kompetanse nok til å tilfredsstille de krav som stilles til akademisk redelighet og korrekt kildebruk.

Rett utforming


Plagiering kan til en viss grad forebygges ved å tenke nøye over formulering av eksamensoppgaver. Det er også viktig at formuleringen er i tråd med læringsutbyttebeskrivelsen til emnet.

Slik kan du formulere eksamensoppgaver som forebygger plagiat:

  • Lag nye formuleringer som ikke allerede eksisterer.
  • Lag oppgaver hvor studenten må lage svar, fremfor å finne svar.
  • Bruk verb som drøft, foreslå, vurder eller sammenlign. Dette oppfordrer til analyse, evaluering og syntese.
  • Lag individualiserte oppgaver hvor studenten konstruere løsningen på et selvvalgt problem.
  • Be studenten om å sammenligne og evaluere ulike cases. Se mer info under punkt "hjelp til formulering av eksamensoppgaver".
  • Krev at studenten viser prosessen de brukte for å finne svaret også.
  • Lag oppgaver hvor studentene må vise sin forståelse av pensumlitteraturen i en ny kontekst.

Se gjerne noen eksempler på oppgaver som er vanskelig å plagiere eller ta kurs i forebygging av plagiat.

Hvordan avdekke og rapportere


Avdekking

Alle eksamensbesvarelser som leveres i Wiseflow gjennomgår tekstliketskontroll ved hjelp av Urkund.

Det er viktig at emneansvarlig sørger for at alle sensorer kjenner til Urkund-rapportene, hvordan de skal forholde seg til dem og hvilke rutiner som gjelder for rapportering av mistenkte tilfeller av plagiat.

Likevel, en viss prosentvis overlapp mellom en levert besvarelse og tekster i databasen trenger ikke å utgjøre et plagiat. Derfor bør sensor gjøre en skjønnsmessig vurdering.

 

Annet som kan bidra å avdekke plagiat

  1. Språk i tekst som er lånt fra ulike faglige kilder vi skille seg fra det som er typisk for studenter, spesielt på bachelornivå.  F.eks. bruk av fremmedord og faguttrykk eller endringer i syntaks eller skrivestil. Forskjellig bruk av engelsk språk kan også være et kjennetegn.
  2. Faglig nivå blant studenter kan variere svært, og endring i faglig nivå i en og samme besvarelse kan være et tegn på klipp- og lim. Spesielt om henvisning er utelatt.
  3. Referanser og henvisning gir også en god pekepinn på plagiering. Om man studerer disse og ser inkonsekvent bruk eller ulike referansestiler kan dette være et tegn på plagiering. Se også på kildene som er brukt, og om de er legitim for din institusjon.

Merk deg at alle disse tingene kan være tilstede uten at det nødvendigvis er snakk om plagiering. Da gjelder det å gå grundigere igjennom oppgaven.

 

Rapportere

Mistanke om plagiat i en studentbesvarelse skal meldes til administrativt ansvarlig. Administrasjonen følger opp og forbereder eventuell sak

 

 

En omgjøring av skoleeksamen (med kontroll på bruk av hjelpemidler) til hjemmeeksamen (uten kontroll på bruk av hjelpemidler) forutsetter oppgaver som måler studentens evne til å reflektere, vurdere og analysere, mer enn å gjengi faktakunnskap.

Dette er ikke nødvendigvis enkelt å gjøre, men noe hjelp finnes. Her kan du finne støtte i noen teorier som kan bistå i prosessen å endre det kognitive nivået i oppgavene du utarbeider.

Flere praktiske råd kan du finne på informasjon for sensorer. 

 

Hjelp til oppgaveformulering med Blooms taksonomi


Mange kjenner Blooms (1956) taksonomi, en gradering av læringsmål i seks ulike nivå av kompleksitet. Fra det enkleste nivå, å kunne huske informasjon og gjengi faktakunnskap, til et svær kompleks nivå , som det å kunne bedømme en ide eller et resonnement ut fra ulike kriterier. Denne graderingen har Sirnes (2005) konkretisert med et sett av verb, som beskriver hva vi spør studenten om å gjøre på de 6 ulike nivåene.

  1. Kunnskap: Evne til å huske informasjon og gjengi faktakunnskap.
    • beskrivedefineregjengipresentereregne opp.
  2. Forståelse: Evne til å tolke mening og reformulere kunnskap med egne ord.
    • bevise, forklare, oversette, skjelne, tolke.
  3. Anvende: Evne til å bruke kunnskap, teknikker og metoder i nye situasjoner for å løse problemer.
    • avlese, brukedemonstrere, måle, registrere.
  4. Analysere: Evne til å bryte ned (dekomponere) informasjon, for så å identifisere og gjenkjenne mønstre, komponenter og sammenhenger.
    • dele opp, identifisere, klassifisere, sammenligne.
  5. Syntese: Evne til å generalisere (kombinere) gammel informasjon til ny kunnskap eller foreslå alternative løsninger. Kunne forutsi og dra konklusjoner.
    • forstå, generalisere, organisere, produsere, trekke slutninger.
  6. Vurdere: Evne til å presentere og forsvare meninger ved å bedømme informasjon og idéer. Sammenlikne og avgjøre forskjell mellom fenomener. Vurdere.
    • avgjøre, bedømme, kritisere, skille mellom, velge.

Vi ser at jo lenger opp i nivå vi kommer, jo vanskeligere vil det være for studenten å «klippe og lime» inn svar fra lærebok eller fra nett.

Fortsatt gjelder det at eksamensoppgaver skal formuleres ut fra emnets læringsutbyttebeskrivelser, og i noen emner og fag kan flere av læringsutbyttebeskrivelsene gå ut på å «beskrive, definere og gjengi». Det som med henvisning til Bloom kalles oppgaver på lavt taksonomisk nivå. Her kan kanskje en løsning være å se særlig på de læringsutbyttebeskrivelsene som er satt opp under «Generell kompetanse».

 

 

 

Hjelp til oppgaveformulering med Biggs SOLO-Taksonomi


En gradering av læringsmål som er av noe nyere dato er Biggs (1982; 2003) Structure of Observed Learning Outcome (SOLO).

Større bilde.

Denne modellen har likhetstrekk med Bloom sin taksonomi, men den opererer med litt andre kategorier. Vi ser at modellen skiller mellom nivåene:

  • Pre-strukturell: Her har studenten ikke adekvat forståelse.
  • Uni-strukturell: Her handler det om å identifisere eller benevne ett aspekt eller en dimensjon innenfor et saksområde.
  • Multi-strukturell: Her handler det mellom annet om å kunne kombinere flere aspekter eller dimensjoner innen et saksområde, og kunne gruppere elementer ut fra ulike kriterier.
  • Relasjonell: Her handler det om å kunne gjøre rede for hva relasjonen mellom ulike elementer består i. Å forklare sammenhenger.
  • Utvidet abstraksjon: Her handler det om at studenten i tillegg til forrige nivå kan overføre prinsipper, sammenhenger og forklaringsmodeller til nye fenomener og problemer.

 

Denne tabellen tar utgangspunkt i de de samme nivåene av læringsmål, men konkretiserer mer hva som kreves av studenten på de ulike nivå.

Hva kreves av studenten
Nivå Biggs & Collins 1982 Gibbs 2002
Pre-structured The task is engaged, but the learner is distracted or misled by an irrelevant aspect belonging to a previous stage or mode… “I don’t know anything”
Uni-structural The learner focuses on the relevant domain, and picks up one aspect to work with. “I know one thing”
Multi-structural The learner picks up more and more relevant or correct features, but does not integrate them. “I know a lot of things”
Relational The learner now integrates the parts with each other, so that the whole has a coherent structure and meaning. “I can explain why”
Extended abstract The learner now generalizes the structure to take in a new and more abstract feature, representing a higher mode of operation. “I can explain from several perspectives”



Eksempler på arbeidsoppgaver på de ulike nivå kan være:

 

Eksempler på arbeidsoppgaver

Ft = Fritekstspørsmål

MCQ = Multiple choice questions/flervalgsoppgaver

Nivå Oppgave
Uni-strukturell Nevn/pek ut en årsak til koronar hjertesykdom (ft/mcq)
Multi-strukturell Gi/pek på eksempler på stressrelaterte sykdommer (ft/mcq)
Relasjonell Forklar hvordan langvarig stress kan øke risiko for somatisk sykdom (ft)
Utvidet abstraksjon

Drøft spørsmålet om det er trekk ved vårt samfunn og vår livsstil som kan bidra til økt risiko for stressrelaterte lidelser (ft)

MCQ- Flervalgsoppgaver


MCQ - Multiple Choice Questions

Noen fagmiljøer har tradisjon for å gi en del eksamener som flervalgsoppgaver. Der kan det være noe mer krevende, men slett ikke umulig, å utforme oppgaver som går ut over det å måle evnen til å gjengi faktakunnskap. De råd og anbefalinger som er gitt ovenfor gjelder dermed også ved utforming av flervalgsoppgave-spørsmål.

MCQ-sjekkliste:

  • Er spørsmålene utformet i forhold til læringsmålene i det aktuelle emnet?
  • Er problemstillingene klart formulert?
  • Er spørsmålene formulert slik at svaralternativene ikke inneholder overflødig informasjon?
  • Er spørsmål/stamme formulert positivt – at du spør etter riktig svar?
  • Er alle svaralternativene gjensidig utelukkende?
  • Er alle svaralternativene homogene i innhold?
  • Er svaralternativene fri for «hint» til hva som er riktig svar?

MCQ2: Sjekkliste

  • Er svaralternativene holdt på samme logiske nivå?
  • Har oppgaven tilstrekkelig mange funksjonelle distraktorer?
  • Inneholder oppgaven bare ett riktig svaralternativ?
  • Er riktig svaralternativ tilfeldig plassert?
  • Er oppgaven presentert på en tydelig og konsistent måte?
  • Er oppgavene presentert i et godt språk?
  • Er unødig vanskelige ord unngått?

 

Programmet Wiseflow har spørsmålseditor som lar deg utforme tradisjonelle Multiple Choice-spørsmål. Programmet åpner også for noen andre oppgaveformer, som for eksempel mulighet til å klassifisere og ordne ulike svaralternativer.

Case-basert eksamen


En mulighet er også å anvende en eksamensoppgave der et Case inngår som vesentlig del.

Clyde Freeman Herreid (2007) sier noe om hva som kjennetegner et Case:

  1. Forteller en historie.
  2. Fokus på det som vekker interesse.
  3. Skaper empati med aktørene.
  4. Inneholder direkte tale fra aktørene – for å skaper forståelse og empati.
  5. Oppleves relevant.
  6. Har læring som formål.
  7. Utfordrer og skape spenninger.
  8. Presser frem en beslutning.
  9. Er generaliserbart.
  10. Er kort.

Eksempler på spørsmålsstillinger som kan knyttes til et Case:

  1. Hvilke fakta gir caset?
  2. Hvilke problemstillinger presenteres i caset?
  3. Hva kan man si om bakgrunn og sannsynlige årsaker?
  4. Dersom caset beskriver et problem – hva er konsekvensene dersom ingenting blir gjort?
  5. Hvilke handlingsalternativer ser du i den situasjon caset beskriver?
  6. Hva vil du forvente av effekt/resultat av ulike aktuelle tiltak?
  7. Hvilke aspekter må vurderes i valg av tiltak?
    • Etiske
    • Økonomiske
    • Juridiske
    • Psykologiske
    • Sosiale
    • Økologiske
    • Annet avhengig av fagområde
  8. Hvilke spørsmål vil du trenge svar på for å ta beslutning/velge tiltak?

Litteratur


Bloom, B. mfl. (1956). Taxonomy of Educational Objectives.

Pettersen, R. C. (2005). Kvalitetslæring i høgre utdanning. Universitetsforlaget.

Sirnes, S. M. (2005). Flervalgsoppgaver. Konstruksjon og analyse. Fagbokforlaget.

Herreid, C. F. (2007). Science Stories You Can Count On. 51 case studies… NSTA Press.

Kan muntlig eksamen være hjemmeeksamen? Hvis svaret er"JA", se punktet hjelp til formulering av eksamensoppgaver.

Dersom eksamen ikke kan være hjemmeeksamen, kan dere også vurdere mulighetene for å gjennomføre disse eksamenene over nett. Nettmøte kan settes opp mellom sensorene og hver enkelt student. Her får du noen generelle tips:

  1. Verktøy som kan brukes er Zoom.
  2. Muntlig eksamen over nett må administreres av studieadministrasjon som normalt er ansvarlig for å planlegge muntlig eksamener, ved behov med støtte fra ITA.
  3. Gjelder muntlig eksamen svært mange kandidater må det vurderes om det er mulig å gjennomføre.
  4. Det bør i størst mulig grad legges til rette for at tilgang til eventuelle hjelpemidler ikke vil ha stor betydning.
  5. Gjennomføring av muntlig eksamen uten hjelpemidler vil likevel kunne gjennomføres med rimelig trygghet når man bruker webkamera.
  6. Dersom det oppstår tekniske problemer med gjennomføringen må man vurdere i hvert enkelt tilfelle om eksamen for den aktuelle kandidaten skal utsettes.

Mer informasjon om muntlig eksamen finner du på intranett.

Det må for øvrig planlegges for endring av eksamensform ut semesteret.

Endringer på eksamener skal meldes til eksamen@support.uit.no senest 2 uker før eksamensdato. Vi setter pris på om dere samler endringene i så få e-poster som mulig.



Det er ønskelig at man i størst mulig grad gjennomfører de oppsatte arbeidskravene, men bare når dette lar seg gjennomføre uten fysisk oppmøte.

Du kan finne mer utfyllende informasjon hos studieadministrasjonen

Dersom gjennomføring av arbeidskrav krever oppmøte i regi av UiT ser vi for oss tre alternativer:

  1. Det må vurderes om formen på arbeidskravene kan endres, slik at det vil være mulig å gjennomføre de på en måte som ikke krever oppmøte. Det er ønskelig at man i størst mulig grad gjennomfører de oppsatte arbeidskravene, men bare når dette lar seg gjennomføre uten fysisk oppmøte.
  2. Der det kan vurderes som faglig forsvarlig, kan man velge å ikke gjennomføre de bestemte arbeidskravene.
  3. Der det ut i fra faglige vurderinger ikke lar seg gjøre å endre formen på arbeidskravet, og det heller ikke er faglig forsvarlig å la være å gjennomføre arbeidskravet, må arbeidskravet utsettes. I slike tilfeller gir det midlertidige forskriftstillegget oss anledning til å gi studentene adgang til eksamen og samtidig pålegge de å gjennomføre arbeidskravet i etterkant av eksamen. Karakter på eksamen vil ikke bli kunngjort før arbeidskrav er godkjent.
    • Studentene vil måtte gjennomføre arbeidskravet ved første anledning etter at unntakstilstandene opphører

 

Studentene må informeres om eventuelle endringer i gjennomføring av arbeidskrav via Canvas, eller via den kanalen der de ellers ville fått informasjon om gjennomføring av arbeidskrav. Informasjonen gis av personalet som ellers ville håndtert informasjon om arbeidskrav, enten dette gjøres av studiekonsulent eller faglærer selv.