Illustrasjonsbilde

Kvalitetssystem for utdanning ved fakultetene

Fakultetene lager egne prosedyrebeskrivelser for oppfølging av kvalitetssystemet.



Fakultetets kvalitetsmelding skrives annet hvert år. Neste kvalitetsmelding blir 2023.

Kvalitetsmelding 2021

Kvalitetsmelding 2019


Endret: 10.05.2023, av Trine-Lise Heimkjær


Figur som viser infrastruktur kvalitetssystemet BFE
Figur som viser infrastruktur kvalitetssystemet BFE Foto: xxx

For utfyllende beskrivelse av den enkeltes rolle og ansvar vises det til Kvalitetssystemet for UiT

Endret: 02.03.2023, av Roy Erling Karlsen


Periodisk evaluering av studieprogram ved BFE
9.2.2023

Handelshøgskolen

Program

Planlagt

Merknad

Praktisk økonomi og ledelse - videreutdanning

2020/2021

Avventer

Praktisk prosjektledelse – årsstudium, deltid

2020/2021

Avventer

Bedriftsøkonomi, nettbasert - årsstudium

2021/2022

Komite i arbeid

Ledelse, nettbasert – årsstudium

2021/2022

Komite i arbeid

Økonomi og administrasjon – master (Tromsø)

2022/2023

Startet

Økonomi og administrasjon – master (Alta/Harstad)

2022/2023

Startet

Økonomi og administrasjon – bachelor (Tromsø)

2023/2024

 

Økonomi og administrasjon – bachelor (Harstad)

2023/2024

 

Økonomi og administrasjon – bachelor (Alta)

2023/2024

 

Økonomi og administrasjon – bachelor ()

2023/2024

 

Samfunnsøkonomi – master (Tromsø)

2023/2024

 

Ledelse, innovasjon og marked – bachelor (Tromsø)

2023/2024

 

Ledelse, innovasjon og marked – bachelor (Harstad)

2023/2024

 

Ledelse, innovasjon og marked – master (Tromsø)

2025/2026

 

Regnskap og revisjon – master (Harstad)

2025/2026

 

Samfunnsøkonomi – bachelor (Tromsø)

2025/2026

 

Ledelse – erfaringsbasert master (Harstad)

2025/2026

 
     

Norges fiskerihøgskole

Progam

Planlagt

Merknad

Akvamedisin – integrert master

2022

Komite i arbeid

Bioteknologi – bachelor

2021/2022

Avventer

Biotechnology – master

2021/2022

Avventer

Fiskeri- og havbruksvitenskap - bachelor

2024

Planlagt 2023

Fiskeri- og havbruksvitenskap - master

2024

Planlagt 2023

Ocean leadership – erfaringsbasert master

 

Nytt 2022

     

Institutt for arktisk og marin biologi

Program

Planlagt

Merknad

Biologi - bachelor

2022

Utsatt til 2024

Biology - master

2023

Utsatt til 2024


Endret: 16.02.2023, av Morten Sætran


Oversikt over arbeidet med utdanningskvalitet ved Fakultet for humaniora, samfunnsvitenskap og lærerutdanning

Fakultetets rutiner og prosedyrer i kvalitetssystemet har som mål å få til kontinuerlig utvikling og forbedring av kvalitet i alle studietilbud på alle nivå. Rutinene inngår som deler av fakultetets årshjul for utdanningskvalitet slik at det er systematisk oppfølging av kvalitetsområdene som dekkes av UiTs kvalitetssystem. Arbeidet med videreutviklingen av fakultetets rutiner og prosedyrer for utdanningskvalitet er forankret i UiTs strategi gjennom fakultetets 4-årige strategiske langtidsplan. 



Oversikt over utviklingsplaner og studieprogramrapporter ved HSL-fakultet.


Endret: 02.10.2023, av Olav Skare


Oversikt over roller i arbeidet med utdanningskvalitet ved Fakultet for humaniora, samfunnsvitenskap og lærerutdanning:

Fakultetsstyret
Fakultetsstyret er øverste organ ved fakultet og har overordnet ansvar for at den faglige virksomheten holder høy kvalitet, og at fakultet drives effektivt og i overensstemmelse med de lover, forskrifter og regler som til enhver tid gjelder. Tilsettingsutvalget og Ph.d.-utvalget er to organer som utgår fra fakultetsstyret med delegert ansvar og oppgaver, deriblant mandat til å gjøre vedtak om opptak til ph.d.-programmet.  Fakultetsstyret fastsetter studieplan for årsstudier og studieprogram som hører inn under fakultets forvaltningsområde. Videre foreslår fakultetsstyret opprettelse og nedleggelse av årsstudier, studieprogrammer og studieretninger
overfor universitetsstyret. Fakultetsstyret fører tilsyn med kvaliteten i studieprogrammene, og rapporterer årlig til universitetsstyret i henhold til kvalitetssikringssystemets retningslinjer. Kvalitetsmeldingen behandles av fakultetsstyret annet hvert år.

Dekan
Dekanen bidrar til kvalitetsutvikling og nyskaping i tilrettelegging av studier og læringsmiljø og sikre at studieprogrammene er i samsvar med samfunnets behov og etterspørselen fra studenter og marked. Kvalitetsarbeidet skjer bl.a. gjennom kontakt med instituttlederne form av halvårlige dialogmøter. Dekan utarbeider fakultetets kvalitetsmelding annet hvert år med vurderinger av hva fakultetet lykkes godt med innafor utdanningsvirksomheten og hva de skal ha særlig fokus på de neste to årene. Dekanen har ansvar for at studentutvalget, fakultetsstyret, instituttstyrer og instituttråd gis opplæring i studiekvalitetsarbeid gjennom kurs og veiledning. Dekan godkjenner mandat og komiteer i periodiske evalueringer, 

Instituttleder
Instituttleder skal føre tilsyn med kvaliteten i studietilbudene og bidra til å sikre at studietilbudet er i samsvar med samfunnets behov og etterspørsel fra studenter og marked, og at undervisningen holder høy kvalitet. Instituttleder er leder for studieprogramlederne og gjennomfører dialogsamtaler med disse og rapporterer videre til dekan gjennom faste møter.  Instituttstyret skal sammen med programstyrene føre tilsyn med kvaliteten i studietilbudene, og sørge for rapportering i henhold til kvalitetssikringssystemets retningslinjer. 

Instituttstyre og instituttråd
Ved Fakultet for humaniora, samfunnsvitenskap og lærerutdanning har 4 av instituttene instituttstyrer og 4 institutter har instituttråd. Sentrene har råd tilsvarende instituttråd når det gjelder mandat, rolle og sammensetning.

Instituttstyret skal sammen med programstyrene føre tilsyn med kvaliteten i emnene, og sørge for rapportering i henhold til kvalitetssystemets retningslinjer. lnstituttstyret skal behandle og fatte vedtak i saker som gjelder planer, budsjetter og sentrale prioriteringer, i samsvar med rammer og vedtak gitt av universitetsstyre/-ledelse og fakultetsstyre/­ledelse.

Instituttrådet er et rådgivende organ for instituttledelsen. Rådet skal være informert om enhetens virksomhet, og kan drøfte og gi tilrådinger i saker av betydning for innhold og kvalitet i denne.

Studieprogramleder 
Studieprogramleder skal bidra til å utvikle faglig og pedagogisk kvalitet, et godt læringsmiljø og strategisk retning for studieprogrammet. Studieprogramleder rapporterer årlig til instituttleder på resultater av utviklingsplanen for studieprogrammet.

Studieprogramlederne er leder av programstyrene for de studieprogram instituttet tilbyr. Ledelse av studieprogrammene er likevel en felles oppgave i fagmiljøet som også involverer emneansvarlige. Studieprogramleder ser til at studieprogram evalueres årlig og det skal utarbeides en studieprogramrapport/utviklingsplan. Rapporten/utviklingsplanen tar for seg områder av særlig betydning for kvalitet og studentenes læringsutbytte.

Studieprogramledelse ved HSL-fakultetet

Fakultetet har to ulike modeller for studieprogramledelse:
- programstyre under ledelse av studieprogramleder
- studieprogramleder uten programstyre

 
Institutt for arkeologi, historie, relogionsvitenskap og teologi (AHR)   
Studieprogramleder for bachelor- og mastergradsprogram i arkeologi   
   
Studieprogramleder for bachelor- og mastergradsprogram i historie    
   
Studieprogramleder for bachelor- og masterprogram i religionsvitenskap og teologi  
   
Studieprogramleder for årsstudium i kjønn og likestilling    
   
Programstyret for bachelor- og mastergradprogram i russlandsstudier     
      • professor Andrei Rogatchevski, studieprogramleder
      • førsteamanuensis Petia Mankova (historie)
      • førsteamanuensis Svetlana Sokolova (vara for Yngvar Steinholt)
      • Kristine Bakkeby Moe (eksternt medlem)
      • student Alvar Nilsen Bergendal (representant for russlandsstudier)
      • Harriet Amelia Dahl Hanssen (representant for russisk)
   
Senter for fredsstudier (CPS)    
Programstyret for masterprogram i fred og konflikttransformasjon (Master of Philosophy in Peace and Conflict Transformation)
   
Institutt for barnevern og sosialt arbeid (IBS)    
Studieprogramledere for bachelorprogram i barnevern     
   
Programstyret for masterprogram i barnevern    
   
Studieprogramledere for bachelorprogram i sosialt arbeid    
   
Programstyret for masterprogram i sosialt arbeid    
   
Institutt for filosofi og førstesemesterstudier (IFF)    
Studieprogramleder for bachelor- og mastergradprogram i filosofi    
   
Examen philosophicum (ex.phil.)    
   
Examen facultatum (ex.fac.)    
   
Institutt for lærerutdanning og pedagogikk (ILP)    
Programstyret for barnehagelærerutdanningen    
      • universitetslektor Helge Habbestad, programstyreleder
      • universitetslektor Kari Wallem Bøe (pedagogikk)
      • førsteamanuensis Sidsel Boldermo (pedagogikk)
      • Laila Østgård, fagleder, Lunheim barnehage
      • Ann-Lissbeth Vinje, barnehagesjef, Harstad kommune
      • student Magnus Odin Kaldhol
      • student Cathrine A. Dahl Willumsen (vara)
   
Programstyret for grunnskolelærerutdanning 1–7, grunnskolelærerutdanning 5–10 og fagdidaktisk masterprogram  
      • universitetslektor Kari-Anne Sæther (norsk), studieprogramleder 1–7 og styreleder for programstyret
      • universitetslektor Kristin Isaksen (engelsk), studieprogramleder 5–10
      • førstelektor Rigmor Mikkelsen, PEL i Alta, både 1–7 og 5–10
      • førstelektor Jan Höper, naturfag både 1–7 og 5–10
      • Jan Ivar Knutsen, rektor, Elvebakken skole i Alta
      • Trude Nordmo, Kroken skole
      • student Wiggo Eriksen-Kjellmann, representant 5–10 (Alta)
      • student Marie Gjerdrum Foshaug, 5–10 (Tromsø)
      • student Gry Hammer Skjevik, 1–7 (Tromsø)
  
Programstyret for årsstudiet, bachelor- og masterprogram i pedagogikk    
      • professor Mariann Solberg, studieprogramleder
      • førsteamanuensis Anna-Maria Stenseth
      • universitetslektor Susanne Sakariassen
      • student Kristoffer Alslie (master)
      • student Marit Sharma (bachelor)
      • professor Tone Kvernbekk, ekstern
   
Programstyret for spesialpedagogikk/logopedi    
      • førsteamanuensis Monica Olsen, studieprogramleder
      • professor Sissel Sollied
      • student Frida Emily Pietsch, bachelor, Tromsø
      • student Gina Tallaksen Reitaas
      • Katharina Bull Kristensen, inspektør, Elvebakken skole
      • Siv Mona Tiber-Olsen, fagleder skoleteam, PPT Tromsø
   
Programstyret for praktisk-pedagogisk utdanning – allmennfag    
   
Programstyret for praktisk-pedagogisk utdanning – yrkesfag    
   
Programstyret for masterprogram i utdanningsledelse    
   
Profesjonsfaget i lektorutdanningen    
   
Institutt for reiseliv og nordlige studier (IRN)    
Programstyret for nordlige studier, reiseliv og medieproduksjon    
      • professor Bente Heimtun, studieprogramleder
      • universitetslektor Peter Haugseth, studieprogramkoordinator, Bachelor's of Northern Studies
      • universitetslektor Thomas Vordal, studieprogramkoordinator, medieproduksjon
      • professor Bente Heimtun, studieprogramkoordinator, Master of Tourism
      • førsteamanuensis Gaute Svensson, studieprogramkoordinator, erfaringsbasert master i reiselivsledelse
      • universitetslektor Per Kåre Jakobsen, studieleder for Bachelor's in Arctic Adventure Tourism
Institutt for språk og kultur    
Studieprogramleder for årsstudium i allmenn litteraurvitenskap    
   
Studieprogramleder for årsstudium, bachelorprogram samt engelsk i lektorutdanningen  
   
Studieprogramleder for Master's in English Literature    
   
Studieprogramleder for Master's in English Acquisition and Multilingualism    
   
Studieprogramleder for Master's in Theoretical Linguistics    
   
Studieprogramleder for årsstudium, bachelor- og mastergradsprogram i kunsthistorie    
   
Studieprogramleder for årsstudium, bachelor- og mastergradsprogram i kvensk og finsk    
   
Studieprogramleder for årsstudium i bliotek og dokumentasjonsvitenskap    
   
Studieprogramleder for bachelor- og mastergradsprogram i medie- og dokumentasjonsvitenskap:    
   
Studieprogramleder for årsstudium, bachelor- og masterprogram i nordisk språk og litteratur samt nordisk i lektorutdanningen   
   

Studieprogramleder for norsk som andrespråk

   
   
Studieprogramleder for årsstudium, bachelor- og mastergradsprogram i russisk samt russisk i lektorutdanningen  
   
Studieprogramleder for årsstudium og bachelorgradsprogram i nordsamisk som morsmål samt nordsamisk i lektorutdanningen  
   
Studieprogramleder for mastergradsprogram i samisk språk- og litteraturvitskap    
   
Studieprogramleder for årsstudium i nordsamisk som fremmedspråk    
   
Studieprogramleder for årsstudium, bachelor- og mastergradprogram i spansk og latinamerikanske studier samt spansk i lektorutdanningen  
   
Studieprogramleder for årsstudium i tysk samt tysk i lektorutdanningen    
   
 Institutt for samfunnsvitenskap    
Programstyret for bachelor- og mastergradsprogram i samfunnsplanlegging og kulturforståelse  
      • professor Anniken Førde, studieprogramleder
      • professor Torill M. Ringholmtrond
      • student Preben Sommer (masterprogram)
      • student Jul Johan Riddervold (vara)
      • student Olle Berggren (bachelorprogram)
      • førstekonsulent Nataliia Strukova - sekretær
      • førstekonsulent Rune Karlsen
   
 Programstyret for bachelor- og mastergradsprogram i sosialantropologi    
      • professor Trond Waage, studieprogramleder
      • professor Jon Schackt, koordinator, masterprogram
      • førsteamanuensis Bror Olsen, koordinator, bachelorprogram
   
Programstyret for bachelor- og mastergradsprogram i sosialantropologi for Master of Philosophy in Visual Anthropology
      • professor Trond Waage, studieprogramleder
      • professor Jon Schackt, koordinator, masterprogram
      • førsteamanuensis Bror Olsen, koordinator, bachelorprogram
   
 Programstyret for bachelor- og mastergradsprogram i sosiologi    
   
Programstyret for bachelor- og mastergradsprogram i statsvitenskap og erfaringsbasert master i organisasjon og ledelse for offentlig sektor (MPA)  
      • professor Rasmus Bertelsen, studieprogramleder
      • professor Synnøve Jenssen, koordinator, masterprogram – statsvitenskap
      • førsteamanuensis Stuart Robinson, koordinator, bachelorprogram – statsvitenskap
      • professor Kjell Arne Røvik, koordinator, masterprogram – organisasjon og ledelse
      • seniorrådgiver Hanne C. Gabrielsen, koordinator, master i organisasjon og ledelse for offentlig sektor
      • førsteamanuensis Berit Kristoffersen, representant for fast vitenskapelige ansatte
      • professor Rasmus Bertelsen (vara)
      • student Tarjei Andersen, masterprogram, statsvitenskap
      • student Runa Sulen Hovland (vara)
      • student Daniel Timler Andreassen, bachelorprogram, statsvitenskap
      • student Karl Atheos (1. vara)
      • Adomas Milius (2. vara)
      • student Magnus Widerøe,  mastergradsprogram, organisasjon og ledelse
      • student Knut-Harald Mørk (vara)
      • student Katrine Aursand - studentrepresentant, master i organisasjon og ledelse for offentlig sektor
      • student Kristin Fastvold (vara)
  
 Programstyret for erfaringsbasert master i strategisk ledelse og økonomu (MBA)    
      • førsteamanuensis Jonas Stein, studieprogramleder
      • seniorrådgiver Hanne C. Gabrielsen, koordinator
      • professor Kjell Arne Røvik, representant, ISV
      • professor Marit Aure, ISV
      • professor Kåre Skallerud, representant, Handelshøgskolen
      • førstelektor Henning Sollid, representant, Handelshøgskolen
      • seniorrådgiver Tore Kanck-Jørgensen, representant, Handelshøgskolen
      • student Arne-Endré Karlsen (kull 2018)
   
Senter for samiske studier (Sesam)    
Programstyret for Master of Philosophy in Indigenous Studies (MIS)
      • førsteamanuensis Åse Mette Johansen, studieprogramleder
      • professor Else Grete Broderstad, koordinator (SESAM)
      • førsteamanuensis Richard Fraser, representant, ISV
      • professor Hans-Kristian Hernes (vara)
      • professor Svein Aamold, representant, ISK
      • førsteamanuensis Petia Mankova, representant AHR
      • professor Mattias Åhren, representant, Jurfak
      • rådgiver Rachel Issa Djesa, sekretær
   
Programstyret for Master in Governance and Entrepreneurship in Northern and Indigenous Areas  (GENI)
      • professor Else Grete Broderstad, studieprogramleder, Sesam
      • førsteamanuensis Jonathan Crossen, koordinator, Sesam
      • professor Hans-Kristian Hernes, ISV
      • manager Emmy S. Neuls - Univ. of Saskatchewan
      • professor Ken Coates - Univ. of Saskatchewan/UYukon
      • Faculty Lecturer Martin Boucher - Univ. of Saskatchewan
      • student Jennifer Slonosky
      • student Judith Haas
      • kontorsjef Hildeginn Bruland, sekretær, Sesam
   
Programstyrer på fakultetsnivå    
Programstyret for Lektor i språk og samfunnsfag for trinn 8–13 (5-årig)    
      • universitetslektor Hella Veierud Busch, studieprogramleder, ILP (norskdidaktikk)
      • førsteamanuensis Ketil Zachariassen, nestleder (vara), AHR (historie)
      • førsteamanuensis/instituttleder Cathrine Theodorsen, ISK (tysk)
      • professor Sissel Eriksen, ISV (sosiolgi)
      • førsteamanuensis Truls Tunby Kristiansen (vara), ISV (sosiologi)
      • professor Siv Ellen Kraft (vara), AHR (religionsvitenskap)
      • professor Merete Saus, ILP (pedagogikk)
      • førsteamanuensis Tatiana Wara (vara), ILP (pedagpgikk)
      • universitetslektor Christopher Loe Olsen, ILP (fagdidaktikk)
      • professor Bengt Ove Andreassen (vara), ILP (fagdidaktikk)
      • student Ole Andreas Smith, retning samfunnsfag (kull 2019)
      • student Silje Heløe Kjær-Olsen (vara), retning samfunnsfag (kull 2020)
      • prodekan John McNicol, observatør, konstituert faglig leder for lektorutdanningene trinn 8–13
      • seniorrådgiver Trine Lise Larsen, sekretær
   
 Ph.d.-utvalget    
 Oversikt over medlemmer og varamedlemmer finnes i UiTs møteportal her    
     

Endret: 07.02.2024, av Olav Skare


Alle fakultetets studietilbud evalueres jevnlig og systematisk i henhold til retningslinjene i UiTs kvalitetssystem. Evalueringsresultatene behandles etter plan for de ulike evalueringene, se "Årshjul og planer".


Endret: 02.11.2022, av Hilde-Gunn Frantzen

Ansvarsfordeling


Instituttene har ansvar for å evaluere enkeltemner, praksisperioder, feltarbeid og tokt (instituttet kan delegere arbeidet med evaluering av emner til programledelsen). Enkeltemner som inngår i opplæringsdelen for ph.d.-programmet evalueres av programledelsen / ph.d.-utvalget.

Programledelsen evaluerer programmene.
Fakultetet gjennomfører periodisk evaluering av studieprogram i henhold til retningslinjer i UiTs kvalitetssystem.

Endret: 02.11.2022, av Hilde-Gunn Frantzen

Retningslinjer for evaluering


Følgende punkter skal følges opp av den instans som er ansvarlig for evalueringen:

  • All evaluering skal dokumenteres.
  • Det skal etableres rutiner for oppfølging av resultatene .
  • Funn fra evalueringer sammenfattes, vurderes og kommenteres for de gjøres tilgjengelige (av hensyn til personvern skal det ikke publiseres funn fra evalueringer i ubearbeidet form).
  • Studentene skal ha informasjon om resultater og planer for oppfølging av evalueringer de har deltatt i.
Endret: 02.11.2022, av Hilde-Gunn Frantzen

Emneevaluering 


Alle emner evalueres minimum en gang i løpet av programperioden av instituttet. Nye emner evalueres alltid ved førstegangs gjennomføring. Emneevaluering består av studentevaluering og faglærerevaluering.

For evaluering av praksis er det er utarbeidet egne rutiner for evaluering (jf. prosedyrebeskrivelser for praksis).

På ph.d-programmet evalueres alle emner ved hver gjennomføring. Faglærer er ansvarlig for gjennomføring av evalueringen og ph.d.-utvalget behandler resultatene

Endret: 02.11.2022, av Hilde-Gunn Frantzen

Studieprogramevaluering


Studieprogramingevalueringer gjennomføres en gang per år av programledelsen. Programledelsen bestemmer selv metode og tidspunkt. Kvalitetssystemet anbefaler å velge dialogbasert evaluering i form av møter mellom studenter og ansatte fra programledelsen / fagmiljøet. I tilfeller hvor dette ikke lar seg gjennomføre kan det gjennomføres skriftlige programevalueringer. En kombinasjon kan være en fordel for å sikre anonymitet og nå alle studentene.

Endret: 02.11.2022, av Hilde-Gunn Frantzen

Midtveisevaluering for ph.d-studenter


Midtveis i ph.d.-studiet vil ph.d.-studenten få en vurdering av progresjonen i studiet sitt. Det skjer ved gjennomføring av en midtveisevaluering.

Midtveisevaluering, ph.d-programmet i humaniora og samfunnsvitenskap

Endret: 02.11.2022, av Hilde-Gunn Frantzen

Årshjul for arbeid med utdanningskvalitet ved Fakultet for humaniora, samfunnsvitenskap og lærerutdanning

Emne-/programevaluering Februar/mars   September

Studieprogramportefølje

Fakultetsstyrebehandling av nye studietilbud

Studieprogram - oppfølgingsdialog på instituttene Februar   September/Oktober Emne-/programevaluering

Innmelding av nye studieprogram og større studieprogramendringer

Kvalitetsmelding, fakultetsstyrebehandling og oversendelse

Mars/april   Oktober

Søknad om nye studietilbud

Opptaksrammer, akkrediteringskontroll

Studieprogramforslag behandles på instituttene Juni   November Oppfølgingsdialog om virksomhetplan/ utdanningsmelding
Oversikt emneevaluering Juni      

Endret: 04.10.2023, av Hilde-Gunn Frantzen

Plan for emneevalueringer


Plan for emneevalueringer for våren 2023

 

Institutt Fakultet Frist 
Oversikt over evaluering av emner Instituttene oversender fakultetet hver vår oversikt over hvilke emnes som skal evalueres i påfølgende studieår og med opplysninger om det skal evalueres muntlig eller skriftlig (elektronisk).  Legger ut oversikten på de interne nettsidene.  15. juni
Gjennomføring av evaluering Instituttene har ansvar for å gjennomføre student- og faglærerevaluering av emner i henhold til kvalitetssystemet. Fakultetet kan bistå/ rådgi i forbindelse med gjennomføring av evaluering
Evaluering gjennomføres samme semester som emnet er tilbudt, fortrinnsvis midtveis, slik at tilbakemelding kan gis og ev. tiltak iverksettes for de studentene som har evaluert.
Oppfølging av evaluering
Instituttene har ansvar for å etablere rutiner for oppfølging av evalueringene. Studentene skal ha informasjon om resultater og oppfølging.
 
Emneevaluering må følges opp innen emnet tilbys på nytt.
Alle program som emnet inngår i skal ha informasjon om gjennomført emneevaluering.
Endret: 04.10.2023, av Hilde-Gunn Frantzen

Plan for studieprogramevalueringer


  Programledelse Fakultet Frist
Oversikt over metode og tidspunkt for evaluering  Programledelsen oversender oversikt over metode og tidspunkt (høst- eller vårsemester) for programevalueringen. Fakultetet legger ut oversikten på de interne nettsidene. 15. juni
Gjennomføring av evaluering Programledelsen har ansvar for å gjennomføre programevaluering henhold til kvalitetssystemet. Evalueringene skal dokumenteres.   Må gjennomføres i løpet av studieåret.
Oppfølging av evaluering Instituttene har ansvar for å etablere rutiner for oppfølging av evalueringene. Studentene skal ha informasjon om resultater og oppfølging.    Studieprogramevalueringen må følges opp fortløpende.
Endret: 04.10.2023, av Hilde-Gunn Frantzen

Plan for evaluering av ph.d-programmet i humaniora og samfunnsvitenskap


Programevaluering av ph.d.-programmet skjer i forbindelse med årlig framdriftsrapportering. 

  Ansvarlig Frist

Utsending av skjema for framdriftrapportering (kalenderår)
Fakultetsadministrasjonen Januar/februar
Innlevering av framdriftsrapport Ph.d-student og veiledere Ca. en måned etter mottatt skjema
Innleverte framdriftsrapporter sendes gjeldende institutt   Fakultetsadministrasjonen  
Forskersamtale med ph.d.-student, med bakgrunn i blant annet framdriftsrapport Institutt  
Samlet instituttrapport til fakultetet Institutt Juni
Oppfølging av evaluering Ph.d-utvalget

Programevaluering må følges opp fortløpende og henvises til i påfølgende kvalitetsrapportering til fakultetet.

Endret: 04.10.2023, av Hilde-Gunn Frantzen

Plan for oppdrag, etter- og videreutdanninger


 Tildelings- og Bidragsfinansierte studietilbud

Oppgave Ansvar
Godkjenning av midler til studiene Fakultetadministrasjonen
Utarbeidelse av nye emneplaner og kontrollere eksisterende emneplaner Institutt
Budsjett og eventuelt kontrakt knyttet til emne Institutt/fak.adm
Kvalitetssikring av budsjett/kontrakt og endelig godkjenning Fakultetadministrasjonen
Godkjenning av nye emner/emner med betydelig endring Instituttstyre
Melding om utlysning av studier innen frist  Institutt
EVU portefølje meldes til fakultet Institutt
EVU portefølje meldes til avdeling for forskning- utdanning og formidling Fakultetadministrasjonen
   

Studiepoengsfinansierte videreutdanningstilbud

Oppgave Ansvar
Utarbeidelse av nye emneplaner og kontrollere eksisterende emneplaner Institutt/fakultetsadministrasjon
Budsjett knyttet til emne sendes til fak.adm Institutt
Kvalitetssikring av budsjett og endelig godkjenning Fakultetadministrasjonen
Godkjenning av nye emner/emner med betydelig endring Instituttstyre
Melding om utlysning av studier innen frist Institutt
EVU portefølje meldes til fakultet Institutt
EVU portefølje meldes til avdeling for forskning- utdanning og formidling hvis emnet skal inn i EVU - weben Fakultetadministrasjonen
   

Oppdragsfinansierte videreutdanninger

Oppgave Ansvar
Utarbeidelse av nye emneplaner og kontrollere eksisterende emneplaner Institutt/fakultetsadministrasjon
Budsjett knyttet til emne sendes til fak.adm Institutt
Kvalitetssikring av budsjett, kontrakt og endelig godkjenning Fakultetadministrasjonen
Melding om utlysning av studier innen frist Institutt
Utsendelse av kontrakt for signering av oppdragsgiver Institutt/fakultetsadministrasjon
Signering av kontrakt Fakultetadministrasjonen

Oppdraget meldes til avdeling for forskning, utdanning og formidling

 Fakultetadministrasjonen
Endret: 04.10.2023, av Hilde-Gunn Frantzen

Oversikt over utviklingsplaner og studieprogramrapporter ved HSL-fakultet.

Plan for periodisk evaluering ved Fakultet for humaniora, samfunnsvitenskap og lærerutdanning, 2021-2027:

År Studieprogram
2021-2022 Historie - årsstudium
Historie - bachelor
Historie – master
Allmenn litteratur – årsstudium
Kunsthistorie - årsstudium
Kunsthistorie - bachelor
Kunsthistorie - master
2022-2023

Likestilling og kjønn - årsstudium
Filosofi - årstudium
Filosofi - bachelor
Filosofi - master
Tysk årsstudium
Master i sosiologi
Bachelor i sosiologi
SVF 1051 Samfunnsvitenskapelig metode - Nettbasert
PPU Allmennfag og PPU Yrkesfag
Engelsk 2
MatematikkMOOC - Matematikk for lærere 1 1-10

2023-2024

Arkeologi - bachelor
Arkeologi - master
Engelsk - årsstudium
Engelsk – bachelor
English Literature – Master
English Acquisition and Multilingualism – Master
Theoretical Lingustics – Master 
Spansk – årsstudium
Spansk- og latinamerikanske studier – bachelor
Spansk- og latinamerikanske studier – master (heltid/deltid/samlingsbasert/nettbasert)
Sosialantropologi - bachelor
Sosialantropologi - master
Visual Anthropology - master
Ph.d. i humaniora og samfunnsvitenskap

2024-2025

Religionsvitenskap - årsstudium
Religionsvitenskap - bachelor
Religionsvitenskap - master
Barnevern - master
Sosialt arbeid - master
Barnehagelærerutdanning, Alta og Tromsø, ordinær og samlingsbasert
GLSM, 60 stp., 1. – 4. trinn, samlingsbasert
Russisk – årsstudium
Russisk – bachelor
Russisk – master
Russlandsstudier – bachelor 
Russlandsstudier – master
Statsvitenskap - nettbasert førstesemesterstudium
Statsvitenskap - bachelor
Statsvitenskap - bachelor (for forsvaret)
Statsvitenskap - master
Organisasjon og ledelse - master
EM-MBA erfaringsbasert master i strategisk ledelse og økonomi (Business Administration)
EM-MPA erfaringsbasert master i organisasjon og ledelse for offentlig sektor (Public Administration)

 2025-2026

Master of Philosophy in Peace and Conflict Transformation
Northern Studies – one year programme
Northern Studies – bachelor
Bibliotek- og dokumentasjonsvitenskap – årsstudium 
Medie- og dokumentasjonsvitenskap – bachelor 
Medie- og dokumentasjonsvitenskap – master 
Tysk som fag 1 (tom. masternivå, kun i lektorutdanning 8-13)
Master in Indigenous Studies - MIS
Master in Governance and Entrepreneurship in Northern and Indigenous Areas - GENI

2026-2027

Bachelor i barnevern, Alta, Tromsø og Harstad
Bachelor i sosialt arbeid, Alta, Tromsø (og evt. Harstad)
Spesialpedagogikk - bachelor
Spesialpedagogikk - master
Utdanningsledelse - master
Pedagogikk – årsstudium
Pedagogikk – bachelor
Pedagogikk – master
Fagdidaktikk - master
Logopedi – master
Medieproduksjon - bachelor
Naturbasert reiseliv og entreprenørskap – årsstudium
Arctic Adventure Tourism – bachelor
Tourism Studies – master
Reiselivsledelse – erfaringsbasert master
Samfunnsplanlegging - nettbasert førstesemesterstudium
Samfunnsplanlegging og kulturforståelse - bachelor
Samfunnsplanlegging og kulturforståelse - master
Nordic Urban Planning – master


Endret: 28.09.2023, av Olav Skare




Oversikt over arbeidet med utdanningskvalitet ved Det helsevitenskapelige fakultet. 



I henhold til Retningslinjene for periodisk evaluering av studietilbud (trått i kraft 01.05.21), deles professen med periodisk evaluering i tre trinn:

1. Forberedelse

2. Evaluering

3. Oppfølging 

Trinn 1 og 3 er dekan ansvarlig for, mens trinn 2 besørges av evalueringskomiteen oppnevnt av dekan. 

Se:  Prosedyrebeskrivelse - periodisk evaluering  


Endret: 20.11.2023, av Guro Pedersen


Viktige frister for Helsefak:

1. februar: frist for innsending av endringer i emneporteføljen for emner i høstsemesteret

1. mars: emnekatalogen for høsten publiseres - arbeid i EpN må være ferdigstilt

15. august: frist for innsending av endringer i emneporteføljen for emner i vårsemesteret

1. september: emnekatalogen for våren publiseres – arbeid i EpN må være ferdigstilt

1. september: frist for innsending av endringer på studieplaner, oppretting nye eller nedlegging av studieprogram. NB! Det er kun én frist i året for endringer på studieplaner, oppretting eller nedlegging av studieprogram.


Endret: 20.12.2023, av Anine T. Andersen


Plan for periodisk evaluering ved Det helsevitenskapelige fakultet 2023-2028. Evalueringen gjennomføres i henhold til UiTs kvalitetssytem for utdanning og fakultetets prosedyre for periodisk evaluering

År                                                                                                       Studieprogram 
2023 Master i helsefag (psykisk helse, helsesykepleie, helsefaglig utviklingsarbeid, fysioterapi, aldring og geniatrisk helsearbeid) (MA) Odontologi

Idrett

(BA + MA)

  EVU- RKBU 
2024

Fysioterapi 

(BA) 

Farmasi

(BA + MA)

Vernepleie

(BA)

Friluftsliv + Arctic Nature Guides

(års.)

Velferdsendring

(MA) 

2025

Tannpleie

(BA)

Biomedisin 

(BA+ MA)

Radiografi

(BA)

Jordmorfag

(MA)

Ernæring

(BA + MA)

2026

Psykologi 

(BA + MA)

Bioingeniør 

(BA)

Medisin

(prof.) 

EVU- HelPed  
2027 EVU - IHO Narvik

Public Health

(MA)

Paramedisin

(BA)

Sykepleie

(BA)

EVU - IVP
2028

Ergoterapi

(BA)

Psykologi 
(års. + prof.)

Sykepleie

(MA) 

ph.d.-utdanning + forskerlinjer 

(medisin, odontologi og psykologi) 

 

Endret: 15.01.2024, av Anine T. Andersen


Kvaliteten på fakultetets studieprogram og emner skal jevnlig og systematisk evalueres for å sikre at de holder et høyt internasjonalt faglig nivå, har oppdatert samfunnsrelevans og at undervisningen skjer etter anerkjente vitenskapelige, pedagogiske og etiske prinsipper. Evalueringene skal gjøres både av studentene, faglige ansatte og av eksterne parter fra samfunns- og arbeidsliv.  

Evalueringer bidrar til å gi studentene en aktiv rolle i kvalitetsarbeidet, fører til større fokus på studentens totale læringsmiljø og til forankring av arbeidet med utdanningskvalitet i fagmiljøene. Evaluering er en del av studentenes læringsprosess og fagmiljøenes selvevaluering. 

Oversikt over evalueringer finnes her.  


Endret: 20.07.2023, av Heidi Janne Solberg


Lokalt arbeid med utdanningskvalitet ved Det juridiske fakultet

Det juridiske fakultet sine elementer i kvalitetssystemet består av et policydokument som viser hvordan kvalitetsarbeidet er forankret strategisk lokalt ved fakultetet, og til UiTs overordnede kvalitetssystem. Fakultetet er organisert uten institutter, og operasjonalisering av roller, ansvar og rapporteringslinjer fremkommer overordnet i beskrivelsen av roller og ansvar i kvalitetsarbeidet ved fakultetet. Mer detaljert fremkommer fakultetets operasjonalisering frem gjennom prosedyrebeskrivelser, og i fakultetsspesifikke reglementer og retningslinjer publisert på nettsiden Regelverk ved UiT.

Årshjul for kvalitetsarbeidet illustrerer hvordan informasjon fra ulike kilder innhentes systematisk for å vurdere kvalitetsområdene som inngår i UiTs kvalitetssystem, og på hvilke tidspunkt i studieåret analyser/saksfremlegg og beslutninger om eventuelle tiltak behandles i fakultetets rådgivende/besluttende organer. Rapporter og analyser publiseres i UiTs møteportal.



 Policydokument for utdanningskvalitetsarbeidet

 

Utdanningskvalitetsarbeidet ved fakultetet er forankret i UiTs strategi “Drivkraft i Nord” og i fakultetets strategi «Rettssikkerhet og kompetanse». Fakultetets strategi fastslår at utdanningskvalitet er ett av fakultetets tre satsingsområder. Videre fremgår det overordnede målet om at fakultetet skal tilby forskningsbaserte utdanninger av høy internasjonal kvalitet. Målet er å utdanne faglig trygge kandidater med sterk metodisk og etisk forankring. Læringsmiljøet ved fakultetet skal være trygt, godt og kreativt, og det skal fremme engasjement og kritisk tenkning hos studentene.

Kvalitetsarbeidet skal være forankret i Fakultetsstyret, Studieutvalget, Forskningsutvalget og fakultetets ledelse på alle nivåer og skal være koplet til budsjett, årsplan og øvrig virksomhetsstyring. Studenter, fagmiljø, avtakerfeltet/arbeidsliv, eksterne sakkyndige og de administrative støtte­tjenestene skal være involvert. Kvalitetsarbeidet skal gjennomføres systematisk, og bidra til å fremme en kvalitetskultur med fokus på både kvalitetssikring og kvalitetsutvikling. Fakultetets kvalitetsarbeid er basert på og utgjør en del av UiTs Kvalitetssystem for utdanning.

Kvalitetssystemet og det systematiske kvalitetsarbeidet ved fakultetet har tre overordnede mål:

Kvalitetsarbeidet involverer en rekke aktører som arbeider med studietilbudene og læringsmiljøet, og evalueringer gir viktige bidrag til arbeidet med å sikre og videreutvikle kvaliteten. Arbeidet skal dekke alle vesentlige områder av betydning for kvaliteten på studieprogrammene. Dette omfatter i tråd med UiTs kvalitetssystem følgende kvalitetsområder, som alle må ses i sammenheng med hverandre:

  • Programdesign- og ledelse (studietilbudets faglige innhold, samt organiseringen, ledelsen og utviklingen av studietilbudet)
  • Inntakskvalitet (rekrutterings- og opptaksprosedyrer, faglige forkunnskaper og andre forutsetninger hos studentene, hvordan forkunnskapene kan nyttiggjøres og hvordan det tilrettelegges for nye studenter)
  • Kvalitet i undervisning og vurdering (herunder undervisernes utdanningsfaglige kompetanse, undervisnings-, lærings- og vurderingsformer, studentenes egeninnsats og øvrige forhold som bidrar til studentenes læring og deres læringsmiljø)
  • Relevanskvalitet (utdanningenes relevans for samfunnet, arbeidslivets behov for kompetanse, utdanningenes bidrag til langsiktig verdiskapning, samt studentenes evne til å reflektere over egen kompetanse og formidle denne på en tydelig måte)
  • Rammekvalitet (studentenes organisatoriske, fysiske og psykososiale læringsmiljø, samt det faglige miljøet rundt utdanningene)
  • Læringsutbytte (studentenes faglige prestasjoner og oppnådd læringsutbytte)

 

Det systematiske kvalitetsarbeidet ved fakultetet bygger på informasjon fra ulike relevante kilder, og har ordninger for systematisk å kontrollere at krav i lov og forskrift er oppfylt. Det gjennomføres periodiske evalueringer av studietilbudene i henhold til fastsatt plan for dette, hvor representanter fra arbeids- eller samfunnsliv, studenter og eksterne sakkyndige bidrar.

Kvalitetsarbeidet ved fakultetet skal sikre at studietilbudene er basert på oppdatert forskning og utviklingsarbeid, relevante erfaringer og kunnskapsutvikling fra arbeids- og samfunnsliv, og at både nasjonale og internasjonale perspektiver ivaretas. Studentene skal oppnå læringsutbytter som holder høyt faglig nivå og som er relevant for samfunns- og arbeidsliv, og eventuelt videre studier. Studentenes læringsmiljø skal ivareta både faglige, fysiske, psykososiale, organisatoriske, digitale og pedagogiske aspekter. Læringsmiljøet skal fremme læring, og bidra til at studentene oppnår læringsutbyttene og fullfører på normert tid.

Studietilbudene skal være basert på nær sammenheng mellom undervisning, øving og prøving. Prøvingsformene skal være varierte, og gjenspeile de kunnskaps- og ferdighetskrav som stilles etter endt utdannelse. Hovedvekten av undervisning skal gis som gruppeundervisning/ seminarundervisning i mindre grupper av studenter, med stor vekt på studentaktiv læring.  Forholdstallet mellom forelesning og gruppeundervisning skal i utgangspunktet være 1:2. Det samlede undervisningstilbudet skal fremme og legge til rette for trening i både muntlig og skriftlig kommunikasjon, samarbeid og selvstendighet, samt kritisk tenkning.

God struktur og systematikk, dokumentasjon, evalueringer, ulike kvalitetsdialoger og deling av funn/resultater er viktige elementer i fakultetets kvalitetsarbeid. Arbeidet skjer i ulike kvalitetssirkler, som generelt kan illustreres slik:

 

Fasene i kvalitetssirklene skal være basert på systematisk og dokumentert arbeid, tilstrekkelig kunnskapsgrunnlag, bred involvering fra relevante parter og med fokus på og mål om kvalitet, relevans og læringsutbytte. Kvalitetsarbeidet og -systemet består av mange ulike slike sirkler eller sløyfer, som henger sammen og som bygger på hverandre, men samtidig opptrer selvstendig. En sløyfe kan knytte seg til en enkelt undervisningsrekke, et fag eller et emne. Dette vil videre inngå i en sløyfe knyttet til et gitt studieår. Det utgjør igjen en del av en sløyfe knyttet til et helt studieprogram, eller del av et studieprogram.

Uavhengig av hvilken kvalitetssløyfe det er snakk om, skal følgende momenter være styrende for arbeidet:

  • studentinvolvering i alle ledd
  • kollegialt ansvar og kollegasamarbeid
  • systematisk innhenting og utarbeidelse av nødvendig og relevant dokumentasjon, synspunkter og erfaringer
  • tett involvering av programstyrer, avdelings-/studieprogramledere, samt andre ledelses- og beslutningsnivåer
  • samhandling med avtakerfelt/arbeidsliv
  • tilgjengeliggjøring av funn og resultater og tilbakemelding om oppfølging til alle involverte og berørte

I tillegg til dette overordnede policydokumentet, omfatter fakultetets kvalitetssystem:

  • Årshjul – med oversikt over faste evalueringer og undersøkelser
  • Roller og ansvar
  • Prosedyrebeskrivelser
  • System for dokumentasjon av akkrediteringskrav for studieprogrammene
  • Plan for periodisk evaluering av studieprogrammene

Godkjent av dekan 6. august 2022.

 


Endret: 30.11.2022, av Jørgen Ytreberg


Roller og ansvar i utdanningskvalitetsarbeidet

I det systematiske kvalitetsarbeidet er det vesentlig å ha avklarte roller med vel definerte ansvarsoppgaver og tydelige rapporteringslinjer. I UiTs kvalitetssystem er det beskrevet ansvar og flere roller, som også omfatter kvalitetsarbeidet som gjøres på fakultetene. Siden UiTs kvalitetssystem er generelt og overordnet, beskriver dette dokument hvordan Det juridiske fakultet ivaretar kvalitetssystemets oppgaver og ansvar, samt hvilke funksjoner ved fakultetet som har de beskrevne rollene. Dette gjelder særlig hvordan fakultetet har operasjonalisert kvalitetssystemets roller som «instituttleder» og «emne­ansvarlig».

UiTs kvalitetssystem forutsetter at alle roller er «besatt», f.eks. knyttet til rapportering, dokumentasjon, samt oppfølging og dialog om kvalitetsarbeidet – slik dette er grafisk framstilt i kvalitetssystemet med noen av rollene angitt i boksene nedenfor:

 

Følgende roller i UiTs kvalitetssystem, skal ivaretas på fakultetsnivå:

  1. Fakultetsstyret
  2. Dekan
  3. Instituttleder
  4. Studieprogramleder
  5. Emneansvarlig
  6. Underviser
  7. Student

 

Nedenfor konkretiseres hvordan fakultetets kvalitetsarbeid svarer ut disse rollene, og hvordan dette er tilpasset organiseringen og egenarten i våre studietilbud og for vårt fakultet. For hver av rollene angis først beskrivelsen som er gitt i UiTs kvalitetssystem, og deretter hvordan rollen er ivaretatt ved fakultetet.

 

  1. Fakultetsstyret

UiTs kvalitetssystem:

Fakultetsstyret fastsetter strategiske målsettinger for fakultetet og har overordnet ansvar for at disse følges opp gjennom det systematiske kvalitetsarbeidet. Fakultetsstyret fastsetter fag- og studieplaner og fremmer forslag til universitetsstyret om den studieporteføljen fakultetet ønsker å tilby. Fakultetets kvalitetsmelding med kvalitetsfremmende tiltak vedtas av fakultetsstyret.

 

Fakultetets operasjonalisering:

Fakultetsstyrets ansvar og myndighet er i henhold til universitetets instruks for fakultetsstyrer. Fakultetsstyret har i hovedsak overordnede strategiske oppgaver, og vedtar strategier, handlings­planer, årsplaner og budsjetter, samt fastsetter rammer og retningslinjer for virksomheten. Kvalitetsmeldingen behandles og vedtas[1] av fakultetsstyret annet hvert år. Fakultetsstyret behandler også en årlig samlesak om studiekvalitetsarbeidet ved fakultetet, og andre saker hvor det vurderes som formålstjenlig med forankring i fakultetsstyret.

Fakultetsstyret har, sammen med dekan, det overordnede ansvaret for fakultetets studieprogram­portefølje, herunder fastsetting av studieplaner. Studieutvalget og Forsknings­utvalget har en rådgivende rolle overfor fakultetsstyret og dekan, og særskilt ansvar for at studieprogrammene gjennomføres i henhold til studieplanen, samt at studieprogrammene videreutvikles gjennom et systematisk kvalitetsarbeid (jf. nærmere beskrivelser nedenfor).

 

  1. Dekan

UiTs kvalitetssystem:

Dekan er ansvarlig for fakultetets samlede studieportefølje og har overordnet ansvar for at det systematiske kvalitetsarbeidet ved fakultetet gjøres i samsvar med kvalitetssystemets krav og målsetninger. Dekan skal følge opp kvalitetsarbeidet i dialog med instituttlederne og utarbeide fakultetets kvalitetsmelding.

Dekan skal sikre at alle tillitsvalgte studenter ved fakultetet gis nødvendig opplæring og oppfølging, og skal legge til rette for at de kan delta aktivt og konstruktivt i kvalitetsarbeidet.

For ph.d.-graden har dekan et særskilt ansvar for å påse at emner og studieprogram i ph.d.-graden evalueres og utvikles i samsvar med kvalitetssystemets krav og målsetninger, og at god faglig og pedagogisk kvalitet sikres i undervisningen.

 

Fakultetets operasjonalisering:

Dekanens ansvar er i henhold til universitetets instruks for dekan, og spesifiseres nærmere i fakultetets reglementer og i prosedyrer for det systematiske kvalitetsarbeidet.

For fakultetets utdanningskvalitetsarbeid gjelder i hovedtrekk følgende:

  • Det systematiske kvalitetsarbeidet: Dekan vurderer og følger opp fakultetets kvalitetsarbeid i forbindelse med utarbeidelse av årsrapport, årsplan og budsjett, periodisk evaluering av studieprogram, akkrediteringskrav for studieprogram, samt saker til Studieutvalget og Forskningsutvalget – hvor også prodekanene involveres i form av kvalitetsdialog.
  • Utarbeidelse av kvalitetsmelding: Dekan deltar i kvalitetsdialog med rektor og utarbeider kvalitetsmeldingen i henhold til bestillingen fra universitetsledelsen, samt fakultetets strategiske arbeid, årsrapport og årsplan.
  • Opplæring og oppfølging av tillitsvalgte studenter: Juridisk studentutvalg (JSU) har seminar for nye tillitsvalgte hvert år. Prodekan for utdanning bidrar i opplæringen av nye studenttillits­valgte, i tillegg til at avdelingslederne/de programansvarlige[2] har løpende dialog og faste møter med de tillitsvalgte på sine avdelinger/studieprogram. På halvårige dialogmøter med de tillitsvalgte på hver avdeling/studieprogram deltar også studieadministrasjonen. Dekan og øvrig fakultetsledelse har jevnlige møter med JSU.
  • Ph.d.-graden: Evaluering og utvikling av emner og studieprogram, og sikring av god faglig og pedagogisk kvalitet i undervisningen, er i hovedsak delegert til Forskningsutvalget og prodekan for forskning. Ansvarsdelingen mellom dekan og prodekan fremgår nærmere i fakultetets prosedyrebeskrivelser.

 

  1. Instituttleder

UiTs kvalitetssystem:

Instituttleder skal påse at instituttets emner og studieprogram evalueres og utvikles i samsvar med kvalitetssystemets krav og målsetninger, og har et særlig ansvar for å sikre god faglig og pedagogisk kvalitet i undervisningen.

Instituttleder skal følge opp kvalitetsarbeidet og fastsette oppfølgingstiltak i dialog med studie­program­­ledelsen og emneansvarlige.

 

Fakultetets operasjonalisering:

Fakultetet har valgt å ikke organisere seg etter instituttmodellen. Rollen som instituttleder ivaretas for masterprogrammene av prodekan for utdanning, og for ph.d.-programmet av prodekan for forskning.

Prodekanene har sentrale roller i kvalitetssikringen og -utviklingen av studieprogrammene gjennom ledelse av fakultetets programstyrer (henholdsvis Studieutvalget og Forskningsutvalget), herunder ansvar for å ta initiativ til, forberede og legge fram saker med forslag til tiltak, samt iverksette vedtak fattet av programstyrene. Bruk og utvikling av UiTs og fakultetets kvalitetssystem for utdanningsvirksomhet er sentrale oppgaver. Prodekanene har også ansvar for å ha det systematiske studiekvalitetsarbeidet som gjennomgående tema i dekanens ukentlige ledermøter. Prodekanenes ansvar fremgår nærmere i fakultetets reglementer, prosedyrer og instruks for prodekanene.

 

  1. Studieprogramleder/Studieprogramledelse

UiTs kvalitetssystem:

Ledelsen av studieprogrammene er i UiTs kvalitetssystem delt mellom rollene Instituttleder, Studieprogramleder og Emneansvarlig.

I UiTs kvalitetssystem inngår også Mandat for studieprogramledere ved UiT og Rammer for studieprogramleders arbeid.

 

Fakultetets operasjonalisering:

Studieprogramleders rolle, ansvarsoppgaver og lederskap, som fastsatt i UiTs kvalitetssystem[3] er ved fakultetet delt mellom programstyrene (Studieutvalget og Forskningsutvalget), prodekanene, samt avdelingsledere og programansvarlige.[4] Studieutvalget ledes av prodekan for utdanning, og er satt sammen av avdelingsledere/programansvarlige og studenter. Forskningsutvalget ledes av prodekan for forskning, og er satt sammen av fast vitenskapelig ansatte og stipendiater. Rollen som studieprogramleder ivaretas ikke av enkeltpersoner ved fakultetet. Ledelse av studieprogrammene er en kollegial oppgave der ansvarsdeling er nærmere definert gjennom fakultetets reglementer, instrukser og prosedyrer. Hvordan fakultetets operasjonalisering totalt sett svarer ut kravene til studieprogram­ledelse i UiTs kvalitetssystem, beskrives i det følgende.

Programstyrene (Forskningsutvalget og Studieutvalget) og avdelingsledere/programledere har avgjørelsesmyndighet i saker som angitt i reglementer vedtatt av fakultetsstyret, og for øvrig en rådgivende og rapporterende rolle overfor fakultetsstyret. I tillegg skal programstyrene, i samarbeid med avdelingsledere/de programansvarlige, bidra til faglig- og strategisk utvikling av studieprogrammene. Prodekanene har i samarbeid med avdelingslederne/de programansvarlige også ansvar for å fremme fagmiljøets eierskap, engasjement og samarbeid om studieprogrammene, samt bidra til et godt læringsmiljø og legge til rette for gode relasjoner mellom studenter, fagmiljø og administrasjonen.

Sikring og utvikling av god faglig og pedagogisk kvalitet i studieprogrammene – herunder faglig helhet, sammenheng mellom øving og prøving, progresjon, relevans, god kopling til avtakerfeltet, samt tett faglig oppfølging og et godt læringsmiljø for studentene – er samtidig oppgaver hvor hele fagmiljøet har et kollektivt ansvar. Roller, ansvarsoppgaver og lederskap for dekan, prodekanene, programstyrene, avdelingsledere og programansvarlige er nærmere regulert gjennom fakultetets reglementer og prosedyrer (jf. beskrivelser i punkt 3-5).

Strategisk utvikling av studieprogrammene vurderes etter innspill fra studenter, avdelingsledere og programledere, programstyrene, prodekanene og eventuelt avtakerfeltet/andre eksterne – i dialog med dekan. Beslutninger og vedtak gjøres i henhold til fastsatte reglementer for programstyrene samt fakultetets prosedyre­beskrivelser. Individuelle utviklingsplaner for studieprogrammene, og årlig rapportering på realiseringen av disse, skal supplere dette arbeidet når slike tas i bruk ved fakultetet.[5] 

Programstyrene drifter ut fra dette i henhold til rammene for studieprogrammene, og relevant rapportering, tilbakemeldinger mv. som gir grunnlag for oppfølgning og utvikling. Prodekanene legger frem studieprogramrapport og/eller utviklingsplan for masterprogrammene og ph.d.-programmet, med vurderinger og analyser.[6] Programstyrene beslutter fortløpende tiltak for å sikre sammenheng mellom fastsatt læringsutbytte, læringsaktiviteter og vurderingsformer, og oppdaterer og utvikler regelverk/retningslinjer og instrukser, fagbeskrivelser, emnebeskrivelser, pensum og studieplaner.

Rapportering til dekan gjøres i løpende kvalitetsdialog mellom dekan og prodekanene som ledere av programstyrene. Rapportering til underliggende organer, undervisere, studenter og stipendiater ivaretas løpende av prodekanene, avdelingslederne og programansvarlige.

 

  1. Emneansvarlig

UiTs kvalitetssystem:

Emneansvarlig skal sikre god kvalitet i emnets faglige innhold og i undervisningen, samt sammenheng mellom det fastsatte læringsutbyttet, læringsaktivitetene og vurderingsformene for emnet. Emnet skal evalueres og utvikles i henhold til kvalitetssystemets minimumskrav og i samråd med den/de som underviser på emnet. Emneansvarlig skal utarbeide emnerapport med vurderinger basert på informasjon og resultater fra evalueringene.

 

Fakultetets operasjonalisering:

Rollen som emneansvarlig ivaretas av henholdsvis avdelingslederne for 1. - 5. avdeling på masterprogrammet i rettsvitenskap og de programansvarlige for LL.M- og NOMPEL-programmene. For ph.d.-programmet er prodekan forskning og Forskningsutvalget ansvarlig. Ansvaret er nærmere regulert gjennom fakultetets reglementer og prosedyrer.

Prodekan for utdanning utarbeider i samarbeid med administrasjonen årlig rapport til Studie­utvalget med presentasjon, vurderinger og analyse basert på informasjon og resultater fra evalueringer av undervisningsaktivitetene fra henholdsvis studenter, undervisere og avdelings­ledere/programansvarlige, med forslag til tiltak for videre oppfølging. Tilsvarende fremmer prodekan for forskning semestervise rapporter til Forskningsutvalget med evaluering av undervisningsaktivitetene fra studenter og undervisere på ph.d.-emnene, i tillegg til årlig kvalitets­rapport for ph.d.-programmet som helhet.

 

  1. Underviser

UiTs kvalitetssystem:

Underviser skal utvikle og gjennomføre undervisnings- og læringsaktiviteter som bidrar til at studentene oppnår emnets læringsutbytte. Dette gjøres i samråd med emneansvarlig og eventuelt andre undervisere på emnet. Den som underviser er jevnlig i kontakt med studentene og har derfor et særlig ansvar for løpende dialog om kvaliteten i emnet. Undervisere skal bidra i emneevalueringer sammen med emneansvarlig og studenter.

Med underviser menes også veileder i oppgaveskriving og avhandlingsarbeid.

 

Fakultetets operasjonalisering:

Rollen ivaretas av alle som underviser. Ansatte i toppstillinger forventes å ta et større ansvar. Fast ansatte forventes å ta et større ansvar enn midlertidig ansatte.

Ansvarsoppgavene er i hovedsak følgende:

  • Utvikle og gjennomføre undervisnings- og læringsaktiviteter som bidrar til at studentene oppnår læringsutbyttet: Planlegge, gjennomføre, vurdere og utvikle undervisnings- og læringsaktiviteter i samarbeid med avdelingsleder og andre undervisere i faget/emnet/ avdelingen/studieprogrammet.
  • Ha løpende dialog med studentene om kvaliteten: Tilbakemeldinger formidles i løpende dialog og gjennom student- og lærerevalueringer. Underviser har også ansvar for å følge opp, eller bringe videre til relevant instans, andre tilbakemeldinger av betydning for kvalitet eller studiemiljø.
  • Bidra i evalueringer og oppfølging av evalueringer i henhold til fakultetets evalueringsrutiner.

 

  1. Student

UiTs kvalitetssystem:

Studentene skal innta en aktiv rolle i kvalitetsarbeidet som gjøres i studietilbudene og ved institusjonen som helhet. Dette gjøres blant annet gjennom løpende tilbakemeldinger, deltakelse i evalueringer og aktiv bruk av tillitsvalgte.

Tillitsvalgte studenter har et særlig ansvar for å delta og motivere medstudenter til å bidra i det kvalitetsfremmende arbeidet.

 

Fakultetets operasjonalisering:

Alle studenter ved fakultetet inviteres til og forventes å gi løpende tilbakemeldinger, og dessuten delta i evalueringer som gjennomføres. Hver avdeling/LL.M/ NOMPEL velger 1-2 tillitsvalgte til å representere dem. De tillitsvalgte har et særlig ansvar for å kommunisere tilbakemeldinger mv. til fakultetet, og å være i dialog med avdelingsleder/programansvarlig. Ph.d.-studentene har ikke egne tillitsvalgte, men er representert i programstyret og fakultetsstyret. Det samme er masterstudentene.

JSU har som overordnet oppgave å ivareta studentenes interesser, og er et viktig bindeledd mellom studentene og fakultetet. JSU har et særlig ansvar for å bidra i det kvalitetsfremmende arbeidet og å motivere alle studenter til å bidra.

[1] Dette forutsetter at møtedatoene i fakultetsstyret er tilstrekkelig synkronisert med den frist universitetsledelsen setter for UiTs kvalitetsmelding. Hvis dette ikke er tilfelle, forelegges kvalitetsmeldingen til behandling i fakultetsstyret så snart det er mulig.

[2] Avdelingsledere og programansvarlige er de som bidrar til å svare ut rollene som studieprogramleder og emneansvarlig ved fakultetet.

[3] Mandat og rammer for studieprogramledere er fastsatt på fullmakt av rektor den 12.03.2021 (arkivref. ephorte 2020/7246), og fakultetene skal finne fram til velegnede driftsmodeller for studieprogramledelse som ivaretar dette.

[4] For NOMPEL ivaretas programledelse og tilhørende oppgaver av et eget programstyre hvor hvert av partneruniversitetene er representert, nærmere definert i eget avtaleverk. Fakultetet har et særlig ansvar for emnene som inngår i tredje semester, og for masteroppgaven som inngår i fjerde semester.

[5] UiTs kvalitetssystem: alle studieprogram skal fra og med studieåret 2023-2024 ha utarbeidet og tatt i bruk utviklingsplaner, og rapportering vil være på i hvilken grad utviklingsplanene er realisert (se https://uit.no/utdanning/kvalitetssystem#innhold_578459).

[6] For masterprogrammene gjennomfører prodekan også en halvårig rapportering og oppfølging som beskrevet i prosedyre for avdelings og programevaluering på masterprogrammene.

Godkjent av dekan 19. august 2022.


Endret: 30.11.2022, av Jørgen Ytreberg