Sykepleierstudent Gaute (26): – Det var i førstegangstjeneste i saniteten at jeg fikk blod på tann

Navn: Gaute Skjærvik Johnsen 
Alder: 26
Fra: Tromsø
Studerer: Bachelor i sykepleie ved UiT i Harstad

– Det var litt tilfeldig at jeg oppdaga at jeg ville jobbe med helse. Det var i førstegangstjeneste i saniteten at jeg fikk blod på tann. Jeg skjønte at dette er noe jeg vil jobbe med, men helst sivilt. Etter tjenesten fikk jeg jobb på sykehuset i Tromsø som assistent på en medisinsk sengepost. Her jobba jeg tett på sykepleiere, og syntes det var kjempekult. Dette er noe jeg også vil gjøre!
 

– For meg er det at du føler deg som en ressurs. Jeg vet at kunnskapene jeg tilegner meg på studiet gjør meg klar for å kunne gi tilbake til samfunnet.

– Det er veldig fint for å kunne se bredden av hva du kan jobbe med. Jeg går andreåret på bachelor og nå har vi fire praksiser på rad. Det er helt supert, for da får vi prøvd oss på flere ting. Førsteåret er alle i sykehjemspraksis, men nå rullerer vi. Akkurat nå er jeg i praksis i psykiatrien, og det er megaspennende. Det er helt nytt for meg og føles som et temposkifte. Det er interessant å kjenne på at du er sliten i hodet og ikke i kroppen. Jeg tenker jeg skal utnytte praksisen til å kjenne litt på hva som blir veien videre. Det er fortsatt tidlig å si hvor jeg kommer til å ende opp, men psykiatrien virker veldig spennende akkurat nå. 

– I mitt kull er vi ca. 15 gutter. Det funker bra. Det er i grunnen kvinnedominert på campus generelt, men det går veldig fint. Vi gutta som går her har funnet hverandre og tar vare på hverandre. Jentene er også gode på inkludering og å dra oss med. Jeg trives godt og føler at alle har veldig lyst til at vi skal være her. 

– Man spiller hverandre gode og det er viktig for mangfoldet. Det er også viktig av hensyn til pasientene. For en ung mann som er plaga med noe, er det ikke sikkert han vil snakke med en jente. Vi føler oss ofte mest komfortable med folk av samme kjønn når vi har helsevansker.

– Mange som kunne passa bra til det har nok ikke vurdert det. Man kan havne her litt tilfeldig. Hvis man tenker på det som en reell mulighet, tror jeg mange vil innse at det egentlig passer veldig bra for dem.

 
– Veldig bra! Ikke bare på sykepleien, men jevnt over på campus. Det er lett å bli kjent på tvers av linjer og det er mange som studerer omsorgsfag her. Selv var jeg med med og arrangerte fadderuka nå i høst. Det var superartig å være fadder og ha fadderunger. Mitt kull var koronakullet, så vi fikk ikke hatt fadderuke på samme måte. Det var gøy å endelig kunne ta igjen det vi mista!

– Det var mange faktorer som spilte inn. Jeg er en nordlending som trives i nord. På grunn av både jobb, kjæreste, venner og familie ønsket jeg å studere i nærheten av Tromsø. I både Tromsø og Harstad er det også skikkelig fin natur og gode turmuligheter.  Det er kort vei fra campus til flott natur. Ellers synes jeg UiT er veldig bra på fag, med engasjerte lærere. En fordel med å studere i Harstad er at du får tett oppfølging av foreleserne. På mitt kull er vi ca. 65 stykker, noe som gjør det mulig å bli kjent med hele klassen og med forelesere. 

– Det er så fryktelig mye man kan gjøre! Du kan videreutdanne deg og jobbe i ambulansen, verve deg til Forsvaret, jobbe som helsesykepleier, i akutten, på sykehus, sykehjem eller i psykiatrien, for å nevne noe.

– Det er masse praksis og du får et studium som alltid vil være relevant, uansett hvordan verden utvikler seg. Folk blir syke og trenger hjelp. Sånn sett er det et trygt yrke, også i fremtiden.