Medisinsk og helsefaglig forskning

Forskningsstøtte

Dette er en støtteside for prosjektledere ved Helsefak. Her finner du verktøy, nyttige lenker og relevant informasjon som kan støtte deg i alle faser av et forskningsprosjekt. Formålet med sidene er å gi kortfattet og målrettet informasjon som er særlig tilpasset medisinsk og helsefaglig forskning med ekstern finansiering. 

Er du forsker ved Helsefak? Bli medlem av Teamsområdet vårt Research Management HF.  Her vil du finne informasjon om tjenester levert av Prosjektkontoret og relevant informasjon til deg som forsker ved Helsefak.

Forskningsstøtte ved Helsefak

Prosjektkontoret ved Seksjon for forskning, utdanning og formidling ved Helsefak tilbyr forskningsstøtte til forskere ved fakultetet. Du finner en samlet oversikt over støttetjenestene på fakultetets nettsider.

Kontakt:
📧 helseforskning@helsefak.uit.no

Sentrale lenker for forskningsledelse ved Helsefak og UiT: 

Savner du informasjon eller har forslag til forbedring, send oss gjerne en e-post: helseforskning@helsefak.uit.no

Forskningsidé og søknad om finansiering

Har du kommet frem til en god idé til forskningsprosjekt? Før du går videre, er det viktig å sikre god forankring og avklare finansiering. Denne seksjonen viser hvordan du kan forankre prosjektet i egen institusjon og utforske aktuelle finansieringsmuligheter – et avgjørende første steg i forskningsprosessen.

Før du planlegger et forskningsprosjekt og søknad om finansiering må prosjektideen være forankret og godkjent av instituttleder. 

Dersom prosjektet gjennomføres i samarbeid med andre enheter ved UiT, skal tilsvarende skriftlig godkjenning foreligge fra instituttleder ved de involverte enhetene.

Er du ansatt på både UiT og UNN regulerer samarbeidsavtalene mellom partene hvor prosjektet skal forankres.

👉 Avtale om organisering og forankring av forskningsprosjekter mellom UNN og UiT   

Når forskningsprosjektet er forankret hos instituttleder, og du har identifisert en relevant utlysning, kan du starte planleggingen av søknaden. Du må tidlig ta kontakt med Prosjektkontoret - og senest 3 uker før søknadsfrist. 

Kvaliteten på bistanden fra Prosjektkontoret avhenger av hvor tidlig du tar kontakt. Vær oppmerksom på at tidsløpet for utvikling av ulike typer søknader varierer fra om lag 4 måneder (nasjonal og regional finansiering) til mer enn 6 måneder.

Tabellen nedenfor gir en oversikt over hvem som, i tråd med UiTs BOA-reglement, har beslutningsmyndighet til å sende søknad om finansiering og signere tildelingsbrev.

Type prosjekt Godkjenning av søknad, avtale og budsjett Signering av kontrakt Merknader som gjelder saksbehandling
Oppdragsprosjekt Forskning & Etter- og videreutdanning

Avtale godkjennes av saksbehandler ved FUF på vegne av rektor før signering. Budsjett godkjennes av saksbehandler ved ORGØK.

Etter at godkjenning foreligger i arkivsystemet signeres kontrakt av dekan, fakultetsdirektør eller instituttleder.

Enheten innhenter godkjenning av avtale og budsjett fra fagavdelinger under administrasjonsdirektøren før kontrakt kan signeres. Først når endelig godkjenning foreligger i arkivsystemet kan kontrakt signeres.

Bidragsprosjekt Hovedregel (unntatt SFF, SFI, SFU og store bidragsprosjekter) Avtale og budsjett godkjennes av dekan, fakultetsdirektør eller instituttleder. Dekan, fakultetsdirektør eller instituttleder. For EU-prosjekter skal FUF orienteres i en tidlig fase.
SFF, SFI og SFU Avtale godkjennes av saksbehandler ved FUF på vegne av rektor. Budsjett godkjennes av saksbehandler ved ORGØK. Dekan, fakultetsdirektør eller instituttleder. Det forutsettes at søknad/kontrakt er behandlet ved enheten og godkjent av dekan, fakultetsdirektør eller instituttlederfør avtale og budsjett godkjennes av saksbehandlere ved fagavdelingene under rektor.

Nyttige lenker: 

👉 Retningslinje for bidrags- og oppdragsfinansiering (BOA)
👉 Regelverk, retningslinjer og rutiner innen ekstern prosjektøkonomi


Sist endret: 16.02.2026
Printvennlig innhold: Forankring

Forskningsporteføljen ved Helsefak er finansiert gjennom en rekke ulike finansieringskilder. Disse har ulike frister, krav og forventninger til innhold og utforming av søknader, noe som gjør god planlegging avgjørende allerede tidlig i forskningsprosessen. 

Tilknyttede finansieringsinstrumenter til Horizon Europe

EU Mission: Cancer

European Partnerships in health

Bilaterale programmer med finansiering fra EU og Forskningsrådet

European Partnership on One Health Antimicrobial Resistance

Neurodegenerative Disease Research (JPND)

Healthy Diet, Healthy Life (HDHL)

Ta gjerne kontakt med fakultetets forskningsrådgivere,Inge Waller Nilsen og Katarzyna (Kasia) Zamelczyk for spørsmål om finansieringskilder.


Sist endret: 13.02.2026
Printvennlig innhold: Finansieringskilder

Utvikling av budsjett

Budsjett utarbeides i samarbeid med prosjektøkonom. Avklar tidlig eventuelle behov for:

  • Nyansettelser
  • Frikjøp av tid
  • Investeringer i utstyr eller infrastruktur

Slike forhold må avklares med instituttleder, særlig dersom prosjektet innebærer økt ressursbruk, behov for egenfinansiering eller forpliktelser for instituttet.

Oversikt over prosjektøkonomer ved Prosjektkontoret

Institutt Prosjektøkonom 
IKM Oliver Holman og Håkon Eilertsen
IMB Ulf Raymond Johansen og Beate Larsen
IPS Rolf-Are Åbotsvik
ISM Simen O. Gärtner og Julia Pyanchenkova
Senter Frank RemmanWilliam Athol Steel
Befolkningsundersøkelser Reidun Ulve
IFA Renate Fløystad og Beate Larsen
IHO Rolf-Are Åbotsvik og Renate Fløystad
RKBU William Athol Steel
IVP Renate Fløystad
IKO Renate Fløystad
Idrettshøgskolen Rolf-Are Åbotsvik

Utvikling av søknad

Dersom du ønsker bistand i søknadsprosessen, kan du kontakte fakultetets forskningsrådgivere:

Oversend gjerne utkast til søknad eller protokoll for tilbakemelding, eller en prosjektídé (one-pager) som kan diskuteres med forskningsrådgiverne.

Godkjenning fra instituttleder

Når budsjett og søknad er ferdigstilt skal instituttleder (eller den med beslutningsmyndighet) godkjenne dette. Instiuttleder må vurdere ressursbruk, egenfinansiering etc. 

Innsending av søknad

Søknaden sendes til finansieringskilden av prosjektleder etter at instituttleder har gitt endelig godkjenning av både søknad og budsjett. 

Dersom du får avslag på søknad om finansiering, må prosjektøkonom informeres, slikt at avslaget blir korrekt registrert og arkivert. Begrunnelsen for avslaget kan være en verdifull faglig tilbakemelding og kan brukes til forbedring. Ta kontakt med Prosjektkontoret for å diskutere alternative muligheter for finansiering. 

Arkivering

Prosjektkontoret arkivere søknaden din i UiTs arkivsystem. 

Hvordan skrive en søknad?  Har du avklart innovasjonspotensial? Har du tenkt brukermedvirkning? Har du en plan for formidling?  Husk åpen vitenskap og datahåndteringsplan Vil det være behov for rekruttering av prosjektmedarbeidere? Nærings- og offentlig sektor-ph.d.
Sist endret: 17.02.2026
Printvennlig innhold: Søknadsstøtte og prosjektøkonomi
Sist endret: 10.02.2026

Oppstart

Har prosjektet ditt fått finansiering? Da kan det være behov for å revidere prosjektbeskrivelsen og budsjettet i tråd med tildelingen. I denne seksjonen får du oversikt over oppstartsprosessen og klargjøring av prosjektet ved UiT. 

Så snart prosjektet er tildelt finansiering, skal du i samarbeid med prosjektøkonom avtale et oppstartsmøte med instituttledelsen. Bruk gjerne fakultetets mal for oppstartsmøte.


Sist endret: 13.02.2026
Printvennlig innhold: Oppstartsmøte

Alle prosjekter skal være opprettet i UiTS arkivsystemet som egen sak, dette gjøres av prosjektøkonom.

I arkivsystemet skal følgende prosjektdokumenter være registrert:

  • Søknad (dersom det har vært søknadsrunde før kontrakt er inngått)
  • Faglig begrunnelse ved eventuell egenfinansiering fra universitetet
  • Signert kontrakt/tildelingsbrev og eventuelle signerte konsortieavtaler
  • Godkjent budsjett 
  • Dokumentasjon på at budsjett er godkjent av SEFU/SEKØ (gjelder ved oppdragsprosjekt) 

Først når overnevnte dokumenter er arkivert kan prosjektøkonom opprette prosjektet i UiTs økonomisystem. 


Sist endret: 13.02.2026
Printvennlig innhold: Arkivering

Beslutning om å gjennomføre prosjektet og inngå kontrakt med finansieringskilden skal baseres på en faglig vurdering og endelig budsjett for prosjektet. 

Prosjektleder har ikke signaturrett på avtaler eller kontrakter.

👉 Les mer om beslutningsmyndighet

For bistand og kvalitetssikring til avtaler med finansieringskilde eller ved samarbeid og deling av data, ta kontakt med Prosjektkontoret for rådgivning. Kontrakter ut over standard UiT-maler bør gjennomgås av jurister ved Prosjektkontoret før inngåelse.

UiTs intranett finner du maler for blant annet: 

  • Samarbeidsavtaler 
  • Bidragsprosjekter
  • Oppdragsprosjekter 

I UiTs ledelsessystem for personvern, beredskap og informasjonssikkerhet finner du maler som omhandler behandling og deling av personopplysninger


Sist endret: 11.02.2026
Printvennlig innhold: Avtaler og kontrakter

Prosjektleder er ansvarlig for å utarbeide en forskningsprotokoll. 

For helseforskningsprosjekter stilles det særlige krav til utforming av protokoll. Se rutiner for helseforskning for informasjon om hvilke krav som stilles.


Sist endret: 12.02.2026
Printvennlig innhold: Forskningsprotokoll

Prosjektleders rolle i helseforskning er forankret i Kvalitetssystem for medisinsk og helsefaglig forskning. Prosjektleder har ansvar for å gjøre seg kjent med kvalitetssystemet og sikre at prosjektet planlegges, gjennomføres og avsluttes i samsvar med kravene i helseforskningsloven med tilhørende forskrifter, samt gjeldende rutiner og retningslinjer for forskning ved UiT.


Sist endret: 13.02.2026
Printvennlig innhold: Etterlevelse av lovkrav i helseforskning

Alle prosjekter som behandler personopplysninger, skal meldes inn til Sikt før prosjektet går i gang. Ved større forskningsprosjekter, kan det være nødvendig med en DPIA, det vil si en vurdering av personvernkonsekvenser. En DPIA skal gjennomføres i prosjekter som behandler personopplysninger der det er høy risiko for fysiske personers rettigheter og friheter. Dette kan for eksempel være prosjekter der det behandles sensitive personopplysninger i stor skala.

For bruk av data fra befolkningsundersøkelsene Tromsøundersøkelsen og Kvinner og helse, er det en mulighet å få vurdert om prosjektets behandling av data er dekket av en overordnet DPIA. Mer informasjon om dette finnes tilgjengelig på nettsiden til Tromsøundersøkelsen.

👉 Retningslinjer for behandling av personopplysninger i forsknings- og studentprosjekt ved UiT


Sist endret: 13.02.2026
Printvennlig innhold: Personopplysninger

Ved oppstart av et forskningsprosjekt skal det gjennomføres em risikovurdering av informasjonssikkerhet og personvern. I risikovurderingen identifiseres mulige uønskede hendelser (trusler), vurderes sannsynligheten for at de kan inntreffe, og analyseres hvilke konsekvenser de vil ha dersom de oppstår.

Risikovurderingen skal gjennomføres før behandlingen av personopplysninger starter, og oppdateres ved vesentlige endringer i prosjektet, for eksempel ved nye datatyper, endret behandlingsformål, nye systemløsninger eller endret tilgangsstyring.

Formålet med ROS-analysen er å:

  • Avdekke relevante sårbarheter, trusler og uønskede hendelser som kan medføre brudd på informasjonssikkerheten og true deltakernes personvern.

  • Vurdere risiko (sannsynlighet og konsekvens) på en systematisk og dokumenterbar måte.

  • Fastsette og dokumentere forebyggende tiltak som reduserer sannsynligheten for uønskede hendelser.

  • Beskrive beredskapstiltak og håndtering dersom en uønsket hendelse likevel inntreffer, slik at konsekvensene begrenses.

👉 Les mer om risikovurdering av informasjonssikkerhet og personvern 


Sist endret: 13.02.2026
Printvennlig innhold: Risikovurdering

Alle prosjekter som faller inn under medisinsk og helsefaglig forskning må søke om godkjenning fra Regional etisk komité (REK) før oppstart.

Undersøk om det er behov for godkjenning fra andre godkjenningsinstanser.


Sist endret: 12.02.2026
Printvennlig innhold: Etisk godkjenning

Klassifisering av verdier i prosjektet

Forskningsdata skal være tilgjengelig for de som trenger det (tilgjengelighet), de skal sikres mot utilsiktet og urettmessig endring (integritet), og de skal ikke være tilgjengelig for uvedkommende (konfidensialitet). Du må klassifisere verdiene i forskningsprosjektet ditt, f.eks. forskningsdata, biologiske prøver etc. Klassifiseringen danner premissene for valg av tekniske og organisatoriske sikkerhetstiltak, herunder hvilken programvare som kan benyttes, hvor data kan lagres, og hvordan de kan analyseres på en sikker måte. Ved UiT skal informasjonen klassifiseres i henhold til fire konfidensialitetsnivåer. 

Klassifisering

Konfidensialitetsnivåene, slikt vist til i tabellen ovenfor, er fargekodet for å tydeliggjøre graden av kritikalitet og tilhørende krav til sikringstiltak.

  • Grønt nivå angir lavest kritikalitet og medfører færrest sikkerhetskrav.
  • Gult nivå innebærer økt risiko og utløser strengere krav til beskyttelse.
  • Rødt nivå omfatter informasjon med høy kritikalitet og stiller omfattende krav til sikring. Brudd på dette nivået kan få alvorlige konsekvenser for UiT, samarbeidspartnere og/eller enkeltpersoner.
  • Svart nivå benyttes kun i særskilte tilfeller der et sikkerhetsbrudd kan medføre svært alvorlige konsekvenser, enten for UiT eller for samfunnet som helhet. Dersom informasjon vurderes klassifisert som strengt fortrolig (svart nivå), skal Faggruppe for informasjonssikkerhet og personvern konsulteres før klassifisering fastsettes.

Prosjektleder er ansvarlig for å sikre at:

  • informasjonen er plassert i riktig klasse
  • informasjonen er vedlikeholdt, oppdatert og korrekt merket
  • vurdere om forutsetningene endrer seg og man må bytte klasse
  • sikre at informasjonen behandles i systemer og tjenester som er godkjent for dette

Lurer du på hvilke IT-systemer/tjenester du kan bruke til hvilke data? Se tabellen på denne siden

Oppfølgning av datahåndteringsplan

En datahåndteringsplan (DHP) beskriver hvordan du skal håndtere forskningsdata gjennom hele prosjektets livsløp – fra innsamling og lagring til deling, arkivering eller sletting. Planen er et arbeidsverktøy som hjelper deg å sikre god datakvalitet, etterleve regelverk og legge til rette for framtidig gjenbruk. Du utarbeidet en DHP tidlig i prosjektet, men du bør vurdere om det er behov for oppdatering og bruke den aktivt fram til prosjektet avsluttes. En god DHP gir også oversikt over kostnader knyttet til datahåndtering og gjør det enklere å dokumentere at krav fra UiT og evt. finansiører er oppfylt. 

Behandling og lagring av forskningsdata

Forskningsdata har stor verdi og det er viktig at de lagres forsvarlig for å sikre at data ikke går tapt eller blir reduserte i kvalitet. Behandling og oppbevaring av forskningsdata kan være utfordrende, spesielt med store datasett eller data som setter spesielle krav til sikkerhet. Mer informasjon om forvaltning av forskningsdata er tilgjengelig i Forskningsdataportalen.

Oversikt over tilgjengelige løsninger for oppbevaring av forskningsdata ved UiT er tilgjengelig her: Digitale forsknings- og formidlingstjenester

Retningslinjer 

👉Retningslinjer for forvaltning av forskningsdata ved UiT  

👉Retningslinjer for oppfølgning av datahåndteringsplaner ved UiT

👉Rutine for bruk av privat utstyr ved behandling av personopplysninger i forsknings- og studentprosjekter


Sist endret: 13.02.2026
Printvennlig innhold: Forvaltning av forskningsdata

Innmelding av behov for innkjøp under 100 000 kr gjøres via TopDesk, og behandles av Seksjon for organisasjon og økonomi ved Helsefak for å sikre at alle regler i forbindelse med innkjøp blir fulgt. 

Innkjøp av varer og tjenester over 100 000 kr medfører krav om åpen anbudsrunde, og behandles av Seksjon for innkjøp. Arbeidsstøtte til innkjøp og anskaffelser finnes tilgjengelig på UiTs nettsider.


Sist endret: 13.02.2026
Printvennlig innhold: Innkjøp

Hovedregelen er at alle undervisnings- og forskningsstillinger skal lyses ut. For eksternt finansierte stillinger kan det gjøres unntak. Dersom enheten ikke lyser ut en eksternt finansiert stilling, skal det redegjøres for de vurderingene som er gjort.

Rekruttering og ansettelse skjer i samarbeid med instituttet og Seksjon for rekruttering.  

Skal ph.d.-kandidater være tilknyttet prosjektet? Gjør deg kjent med UiTs etiske retningslinjer for veiledning.

👉 Informasjon om ph.d.-programmet ved Helsefak  

Det er viktig at prosjektets nye medarbeidere blir tatt godt imot. Avklar i god tid med instituttledelsen hvem som har ansvar for praktisk og teknisk tilrettelegging, herunder bestilling av adgangskort, etablering av IT-brukerkonto, tildeling av nødvendige systemtilganger, samt klargjøring av IT-utstyr og relevant programvare. Dette bidrar til en effektiv oppstart og reduserer risiko for unødige forsinkelser i prosjektarbeidet.

Informasjon om hvordan vi tar imot nye medarbeidere finnes på denne siden. Konkrete råd og tips til deg som leder om hvordan du lykkes med mottak som gir fornøyde og produktive medarbeidere finner du i Statens arbeidsgiverportal hos DFØ


Sist endret: 16.02.2026
Printvennlig innhold: Rekruttering og ansettelse
Sist endret: 11.02.2026

Gjennomføring

Er prosjektet i gang? Denne seksjonen gir deg oversikt over sentrale krav og forventninger i prosjektperioden – fra etterlevelse av godkjenninger og regelverk, til økonomioppfølging, rapportering, forvaltning av forskningsdata og publisering av forskningsresultater. 

Prosjektleder er faglig og økonomisk ansvarlig for gjennomføring av rapportering av prosjektet i henholdt til kontrakt, regelverk og retningslinjer. Prosjektleder kan holde seg oppdatert på prosjektets økonomi i Tableau og økonomirapporter. Prosjektøkonomene kan gi bistand til prosjektleder. Har du som prosjektleder ikke tilgang til Tableau, ta kontakt med prosjektøkonom for å bli gitt tilgang til Tableau. 

Opplæringsressurser Hvordan påvirker prosjektet ditt økonomien på instituttet?  BEV og BOA - kort forklart! 
Sist endret: 11.02.2026
Printvennlig innhold: Prosjektøkonomi

Prosjektøkonomi

Du må sørge for at prosjektøkonom og instituttleder holdes orientert om endringer i prosjektet. F.eks. endring i personell (sykdom, permisjoner, oppsigelser), forlengelse, forventet reduksjon / økning av driftsmidler eller forskyvninger i tid/sum.

Ta kontakt med prosjektøkonom ved behov for endringer i budsjettet.

Endringsmelding til Sikt og REK

Prosjektet skal utføres i henhold til forskningsprotokollen og i samsvar med det som er angitt i melding til Sikt og i godkjenning fra REK samt evt. andre godkjenningsinstanser. Likevel kan det oppstå endringer underveis som kan føre til plikt til å varsle om endringer. Melding om endring til Sikt gjøres via Min forskning, og endringer til REK sendes via REK-portalen.

Endring av arbeidssted

Dersom du slutter ved UiT eller endrer institutt tilhørighet i løpet av prosjektperioden eller etter at prosjektet er avsluttet, må ansvaret for å ivareta prosjektet og forskningsdata avklares med instituttleder. REK og Sikt skal også varsles om slik endring. Dersom ansvaret ikke overdras til en ansatt i stilling på samme nivå eller ikke lar seg avklare, flyttes ansvaret oppover til instituttleder eller dekan. Eierskap og ansvar for prosjektet og forskningsdata kan også overføres til en annen institusjon. Dette må i så tilfelle avtalefestes, og dataene bør ha en merking som viser hvilken institusjon de er overført fra og hvor forskningen er utført.

👉 Les mer om dette i rutinene for helseforskning.


Sist endret: 13.02.2026
Printvennlig innhold: Endringer i prosjektet

Finansieringskilden krever ofte framdrifts- og regnskapsrapporter. Prosjektleder er ansvarlig for at dette blir gjennomført. Prosjektøkonom bistår med regnskapstall og økonomisk status.


Sist endret: 11.02.2026
Printvennlig innhold: Rapportering

Open Access

Åpenhet og deling av forskningsresultater er avgjørende både for samfunnets innsikt i pågående forskning og for å opprettholde tillit til den. Det er også viktig for forskningsdeltakere å vite at resultatene av deres bidrag blir gjort allment tilgjengelige. 

UiT har som mål å bidra til forskningsbasert kunnskap i samfunnet, og at alle vitenskapelige artikler skal gjøres tilgjengelige gjennom åpne publiseringskanaler eller vitenarkiver. Ved UiT skal alle forskere registrere vitenskapelige arbeider i Nasjonalt vitenarkiv (NVA). 

Portal for Open Access finner du informasjon om sentrale krav og tilgjengelige støttetjenester for publisering og åpen tilgang. 

Formidling

Husket du å utarbeide en plan for formidling?  

Det er viktig å få publisitet rundt UiT sin forskning, og at du når ut til de aktuelle målgruppene for prosjektet ditt med forskningsresultater. Velg rett kanal og framgangsmåte – ulike målgrupper krever ulike kanaler og tilpasninger. Ta kontakt med fakultetets kommunikasjonsrådgivere for råd og støtte.   

UiT har maler for powerpoint/lysark, logo til nedlasting, postermaler og maler til andre trykksaker med mer. Se logo og maler på UiT.


Sist endret: 16.02.2026
Printvennlig innhold: Open Access og formidling

Du plikter å forhindre og rapportere om avvik i informasjonssikkerhet- og personvern til Avdeling for IT (ITA). Avvik meldes via TopDesk.  UiT som behandlingsansvarlig plikter å melde om avvik til Datatilsynet dersom det medfører risiko for fysiske personers rettigheter og friheter. Melding til Datatilsynet skal sendes innen 72 timer fra avviket er oppdaget og meldt inn til ITA.  

Avvik i helseforskning opp mot brudd på helseforskningsloven, tilhørende forskrifter og rutiner skal meldes til Helsefak. I tillegg til å melde avvik gjennom Helsefak sitt avvikssystem har prosjektleder ansvar for at alvorlige, uønskede og uventede medisinske hendelser som antas å ha sammenheng med forskningen, meldes til Statens helsetilsyn.


Sist endret: 13.02.2026
Printvennlig innhold: Avvik
Sist endret: 11.02.2026

Avslutning

Nærmer prosjektperioden seg slutten? En strukturert avslutning er avgjørende for å sikre at resultater, økonomi og forpliktelser håndteres korrekt – og at prosjektet får et godt etterliv. I denne seksjonen får du oversikt over hva som må på plass ved prosjektslutt

Det skal gjennomføres en faglig og økonomisk sluttrapportering til den eksterne finansieringskilden i henhold til kontrakt. Prosjektleder er ansvarlig for at dette blir gjennomført. Prosjektøkonom bistår med regnskapstall. 

Prosjektøkonom er ansvarlig for regnskapsmessig avslutning av prosjektet i henhold til gjeldende regnskapsregler og prosedyre beskrevet i UiTs lokale rutine for BOA, og for å sikre at alle relevante dokumenter er journalført og videre avsluttet i UiTs arkivsystem. 


Sist endret: 11.02.2026
Printvennlig innhold: Prosjektavslutning

Du er ansvarlig for å sende sluttmelding til REK og evt. andre godkjenningsinstanser eller register. Har prosjektet behandlet personopplysninger skal prosjektet avsluttes hos Sikt.  

👉 Sikt - Min forskning 

👉 REK-portalen


Sist endret: 13.02.2026
Printvennlig innhold: Sluttmelding

Behandling av helse- og personopplysninger i helseforskning er av midlertidig art. Ved prosjektavslutning skal opplysninger, dokumenter og humant biologisk materiale forsvarlig langtidsoppbevares, anonymiseres eller slettes/destrueres i tråd med vedtak fra REK. Les mer om dette i rutiner for helseforskning.  

I noen sammenhenger kan det være oppbevaringsplikt for forskningsdataene av hensyn til etterkontroll og tilsyn.  

  • REK kan av kontrollhensyn kreve at forskningsdata skal oppbevares i inntil fem år etter prosjektslutt  
  • Forskningsprosjekter som er finansiert av midler fra EU og Norges forskningsråd kan kreve at data lagres i henholdsvis 5 og 10 år 
  • Andre kontrakts­bestemmelser kan også tilsi lengre lagringstid
  • Enkelte helseopplysninger kan være oppbevarings­pliktige etter journalforskriften eller arkivloven 
  • Noen vitenskapelige tidsskrifter krever at forskningsdata oppbevares og gjøres tilgjengelig i et visst antall år etter publisering. Slike krav gir imidlertid ikke rett til å oppbevare data utover det som er godkjent av REK

Sist endret: 11.02.2026
Printvennlig innhold: Plikt til lagring

Arkivering

I tråd med prinsippene og retningslinjene for forvaltning av forskningsdata ved UiT og føringer fra Kunnskapsdepartementet, EU og Forskningsråd, skal data være så åpne som mulig, og så lukket som nødvendig. Dette kan innebære krav om arkivering, der forskningsdata deponeres i et egnet arkiv med mål slik at andre skal kunne gjenbruke dem. Et slikt arkiv kan være enten åpent eller lukket. For eksempel kan ikke personlige og sensitive personopplysninger, eller data som vil være i konflikt med immaterielle rettigheter og kommersialisering, gjøres fullstendig tilgjengelig.

UiT drifter et nasjonalt, generisk arkiv for åpne forskingsdata, DataverseNO. Er du forsker på UiT, kan du arkivere dataene dine i UiT-samlinga i DataverseNO. DataverseNO er CoreTrustSeal-sertifisert og forvaltes i tråd med FAIR Guiding Principles for scientific data management and stewardship. Mer informasjon om tjenesten finner du på DataverseNO

Det finnes både nasjonale, internasjonale, og fagspesifikke arkiver som ivaretar internasjonale standarder for arkivering og tilgjengeliggjøring av forskningsdata. UiTs forskere kan velge de arkiveringsløsningene som er mest hensiktsmessig i forhold til fagområde. Mer informasjon om arkivtjenester er tilgjengelig finnes tilgjengelig i Forskningsdataportalen

Langtidslagring

Informasjon om langtidslagring av data er tilgjengelig på UiTs nettsider. 


Sist endret: 16.02.2026
Printvennlig innhold: Arkivering og langtidslagring av forskningsdata

Prosjektleder og tilknyttede ph.d.-kandidater som ønsker en videre karriere i akademia, oppfordres til å gjennomføre en samtale om videre karrierevei og finansieringsmuligheter. Dette kan omfatte f.eks. planlegging av publikasjoner, ferdigstillelse av ph.d.-avhandling, søknader om postdoktorstilling eller annen ekstern finansiering.

Informasjon til ph.d.-kandidater om karriere og kompetanseutvikling finnes tilgjengelig på UiTs nettsider.


Sist endret: 16.02.2026
Printvennlig innhold: Oppfølgning av prosjektmedarbeidere

Prosjektleder og prosjektøkonom (og eventuelt andre som har hatt en aktiv rolle i styringen av prosjekt) oppfordres til å gjennomgå prosjektet for å identifisere erfaringer og forbedringspunkter.


Sist endret: 16.02.2026
Printvennlig innhold: Evaluering

I BOA-prosjekter kan revisjon utføres av ulike aktører, avhengig av prosjektets finansieringskilde, kontraktsvilkår og UiTs rutiner.

I helseforskning og i prosjekter som behandler personopplysninger kan f.eks. Datatilsynet og Helsetilsynet gjennomføre revisjon. Helsefak gjennomfører internrevisjon på utvalgte helseforskningsprosjekter annet hvert år. Les mer om revisjon av utvalgte forskningsprosjekter i Kvalitetssystem for medisinsk og helsefaglig forskning.  


Sist endret: 11.02.2026
Printvennlig innhold: Revisjon

Når prosjektet er avsluttet og finansieringen utløpt, starter en fase for å bygge videre på resultater, erfaringer og nettverk. Prosjektleder bør vurdere om prosjektet kan videreutvikles, søke ny finansiering eller inngå i større satsinger. Resultatene kan danne grunnlag for nye forskningsspørsmål, søknader og samarbeid.


Sist endret: 11.02.2026
Printvennlig innhold: Etterliv
Sist endret: 11.02.2026
Forskningsstøtte