Illustrasjonsbilde

English version

Portal for publisering og Open Access

Velkommen til UiTs nettportal for publisering og Open Access (åpen tilgang). Portalen skal gi forskere og studenter ved UiT informasjon om viktige krav og støttetjenester for publisering og åpen tilgang. UiTs målsetting er å bidra til forskningsbasert kunnskap i samfunnet og at alle vitenskapelige artikler skal gjøres tilgjengelige i åpne publiseringskanaler eller vitenarkiver. Portalen er utviklet i samarbeid mellom Seksjon for forskning og utdanningskvalitet (SEFU) og Universitetsbiblioteket og er under stadig utvikling. Har du tilbakemeldinger – ta kontakt med forskning@ub.uit.no.

I en publiseringsprosess er det mange forhold å tenke gjennom. Skal du for eksempel søke om eksterne forskningsmidler, er det viktig at du er bevisst hvilke tidsskrifter du publiserer forskningen i. Nedenfor er noen sentrale sjekkpunkter det er verdt å sette seg inn i.




Valg av tidsskrift/forlag


Hvem er målgruppen for publikasjonen din?
Hvor publiserer dine fagfeller? Hvor publiserer andre eksperter innenfor ditt fag/din disiplin? Hva er relevante tidsskrifter for de forskningsresultatene du vil publisere?

Hva er dine publiseringsmål og tidshorisont?
Hva er din tidslinje og hva er utgivers tidslinje? Hvor mange artikler, hvor raskt ønsker eller trenger du å publisere? Hva er tidsskriftets aksept-/avvisningsrate? Hvor lang tid vil det ta tidsskriftet å gjennomgå din forskning?

Hva må til for at publikasjonen din skal være poenggivende?
For at en publikasjon skal regnes som vitenskapelig i forbindelse med NVI-rapporteringen, må fire krav være oppfylt. Publikasjonen må:

  1. Presentere ny innsikt.
  2. Ha en form som gjør resultatene etterprøvbare eller anvendelig i ny forskning.
  3. Bruke et språk og ha en distribusjon som gjør den tilgjengelig for de fleste forskere som kan ha interesse av den.
  4. Være i en publiseringskanal (tidsskrift, serie, bokutgiver, nettsted) med rutiner for fagfellevurdering (peer review).

For at din foretrukne publiseringskanal skal være poenggivende må den være godkjent på nivå 1 eller 2 i NSDs register over publiseringskanaler. Dersom du ikke finner en bestemt kanal, kan du legge inn forslag.

Har du krav om åpen publisering (Open Access)?
UiTs policy er at våre forskere skal velge publiseringskanaler som fremmer åpen tilgang. Har du ekstern finansiering er det dessuten stor sannsynlighet for at du er forpliktet til å gjøre dine publikasjoner åpent tilgjengelige, enten umiddelbart ved utgivelse eller innen en bestemt frist etter utgivelse (maksimalt tillatt embargo). Les mer om finansiørenes krav.

Åpen publisering kan skje enten på utgivers plattform, eller gjennom egenarkivering i et åpent vitenarkiv.  

Du kan bruke NSDs kanalregister for å finne åpne publiseringskanaler. Søk etter et bestemt tidsskrift eller på fagområde, og under "Åpen tilgang" vil du se tre ulike indikatorer som beskriver mulighetene for åpen publisering:

  1. DOAJ (Directory of open access journals): Register over kvalitetssikrede, åpne tidsskrift med informasjon om forfatterbetaling. Forfatterbetaling kan dekkes av UiTs publiseringsfond eller avtaler med forlag.
  2. Sherpa Romeo: Register over utgivers retningslinjer for egenarkivering. Her finner du blant annet ut om du har anledning til å arkivere en versjon av artikkelen din i et åpent arkiv. Les mer om egenarkivering ved UiT.
  3. Inkludert i en UNIT-avtale: Indikerer om det er en avtale mellom norske institusjoner og forlaget som dekker åpen publisering. Les mer om krav og rutiner for avtalene.

Unngå "røvertidsskrifter"
Mange opplever å få direkte henvendelser fra utgivere med tilbud om publisering av tidsskriftartikler. Slike henvendelser kan komme fra legitime tidsskrift, men dessverre finnes det også såkalte "røvertidsskrifter" (predatory journals) som tar forfatterbetaling (APC) for å publisere artikler i verdiløse tidsskrifter uten seriøs fagfellevurdering. Her er noen gode råd for hvordan du kan unngå dette:

  • Sjekk om tidsskriftet er godkjent på nivå 1 eller 2 i kanalregisteret hos NSD.
  • Sjekk om tidsskriftet er indeksert i DOAJ (Directory of Open Access Journals). DOAJ er et internasjonalt register over kvalitetssikrede, åpne tidsskrift.
  • Spør kollegaene dine om de kjenner til tidsskriftet, ev. sjekk hvor lenge det har vært utgitt og hvor det er indeksert.
  • For mer informasjon og tips, se initiativet Think.Check.Submit.

Typiske faresignaler:

  • Dårlig språk på nettsiden, feilstavinger og tydelig oversatte setninger. Nettsiden kan se lite profesjonell ut.
  • Uklar adresse, vanskelig å se hvilket land tidsskriftet utgis i. Vanskelig å finne kontaktinformasjon.
  • Mangelfull informasjon om tidsskriftredaksjonen. Av og til brukes navnene til fiktive forskere, eller kjente forskeres navn misbrukes mot deres vilje.
  • Forretningsmodellen er basert på publiseringsavgift (APC), men det er vanskelig å finne ut hvilke priser som gjelder før du sender inn manuskriptet.
  • Fagfellevurderingsprosessen er uklar eller dårlig beskrevet. Lovnader om svært rask publisering etter innsending kan bety at fagfellevurderingen ikke blir utført.

Er du i tvil, ta kontakt med Universitetsbiblioteket, forskning@ub.uit.no.



Forfatteradresse og kreditering


Forfattere av vitenskapelige publikasjoner skal oppgi en forskningsinstitusjon som forfatteradresse dersom institusjonen har gitt et nødvendig og vesentlig bidrag til forfatterens medvirkning idet publiserte arbeidet. Andre institusjoners adresser skal også oppgis dersom de tilfredsstiller dette kravet. UiT legger til grunn Universitets- og høgskolerådets veiledende retningslinjer for kreditering av vitenskapelige publikasjoner til institusjoner.

Før UiT rapporterer vitenskapelig publisering må alle forfatteradresser oppgitt på publikasjonen registreres i Cristin. Riktig adressering er avgjørende for at UiTs publikasjoner telles med hos Kunnskapsdepartementet.  Det må fremgå i publikasjonen at forfatteren er tilknyttet UiT Norges arktiske universitet. Navn på kun forskningsgruppe, institutt eller senter regnes ikke som tilstrekkelig for kreditering. 

Viktig for ph.d.-studenter:
For ph.d.-studenter som har tilsetting ved annen institusjon enn UiT, har doktorgradsinstitusjonen (UiT) et overordnet faglig ansvar for kandidaten, normalt ved at (hoved-)veileder følger kandidatens forskningsarbeid frem til publisering. Forfatteren skal i slike tilfeller føre opp tilknytning til begge institusjoner i publikasjonen.

Doktorgradsinstitusjonen brukes som forfatteradresse på en publikasjon i tillegg til arbeidsgiver når den gradsgivende institusjon har gitt et vesentlig bidrag via veiledning, utstyr, arbeidsmiljø, eller på annen måte. En aktiv utøvelse av veilederansvar på den aktuelle publikasjonen er et tilstrekkelig bidrag. Hvis dette bidraget er veiledning, kreves mindre bidrag enn det som er nødvendig for at veileder selv skal være medforfatter på det aktuelle arbeidet.



Opphavsrett og lisenser


Ifølge Reglementet om sikring og forvaltning av arbeidsresultater ved UiT, beholder ansatte ved UiT rettigheter til faglitterære publikasjoner. Ansatte står fritt til å forvalte sin opphavsrett til faglitterære publikasjoner selv. 

Ved signering av publiseringskontrakt med en utgiver, bør forskere være oppmerksomme på hvilke rettigheter de beholder og hvilke rettigheter de overdrar til utgiveren. UiT anbefaler at ansatte prøver å beholde opphavsrett. Er du ikke fornøyd med publiseringskontrakten, er det alltid rom for forhandling før du signerer – les om SPARC Author Addendum.

Ved åpen publisering, bør forfattere bruke standarde åpne lisenser, f.eks lisenser fra Creative Commons. UiT anbefaler lisensen Creative Commons Navngivelse 4.0 Internasjonal (CC BY 4.0) som tillater friest mulig gjenbruk av vitenskapelige publikasjoner, samtidig som forfatteren blir kreditert.

Trenger du hjelp eller har spørsmål, kontakt Universitetsbiblioteket på forskning@ub.uit.no.



Publisering av forskningsdata


Forskingsfinansiører stiller stadig oftere krav om at data som er et resultat av forskingsprosjekter de har (del)finansiert, blir arkivert på en forsvarlig måte. Det finnes flere arkivtjenester for forskningsdata som tilfredsstiller slike krav.

UiTs eget arkiv for åpne forskningsdata UiT Open Research Data anbefales for våre ansatte. På forskningsdataportalen UiT ligger mye nyttig informasjon om lagring, håndtering, arkivering, tilgjengeleggjøring og deling av forskingsdata. Forskningsdataportalen gir også informasjon om håndtering av data som av hensyn til sikkerhet, personsensitivitet, kommersielle eller juridiske forhold ikke kan gjøres åpent tilgjengelige.  


Cristin er et felles system for registrering og rapportering av forskningsaktiviteter for institusjoner innenfor universitets- og høyskolesektoren, instituttsektoren og helsesektoren i Norge. Formålet med Cristin er å forenkle og kvalitetssikre rapportering av forskingsresultater, og å bidra til at forskningen ved institusjonene blir synliggjort.

Cristin brukes for å rapportere data om vitenskapelig publisering til nasjonale myndigheter gjennom NVI-rapporteringen. «Vitenskapelig» i denne forstand er en benevnelse på de publikasjonstypene som skal rapporteres inn. Det innebærer ikke at annen forskning ikke blir ansett som vitenskapelig.

Hvordan registrere i Cristin:

Per i dag består Cristin av to systemer, ett nytt og ett gammelt. Begge system deler database og inneholder samme informasjon. Brukernavn og passord er det samme i begge systemer.

Du kan logge deg inn i nye Cristin her, eller i gamle Cristin ved å gå hit eller til uit.no/cristin. Skal du registrere allmennrettet formidling bruker du det gamle systemet.

Registrering av publikasjoner i Cristin skjer på to måter; enten gjennom import eller ved manuell registrering. En stor del vitenskapelige artikler importeres til Cristin-systemet fra Scopus. Publikasjoner som ikke kommer via import må registreres manuelt. Det er forskerens ansvar å sørge for at alle publikasjonene er registrert i Cristin.

UiT anbefaler våre forskere å registrere all aktivitet og publisering i Cristin, men ved rapportering er det bare bestemte publikasjonsformer som gir uttelling: vitenskapelige tidsskriftsartikler, vitenskapelige monografier og kapitler/artikler i vitenskapelige antologier. Publiseringskanalene (tidsskrifter og forlag) er rangerte på to nivå; nivå 1 og nivå 2. Les mer om den norske publiseringsindikatoren her




Forskerens ansvar


Forskerens ansvar er å sørge for at:

  • egne vitenskapelige arbeider er korrekt registrert i Cristin, jfr. veiledninger (cristin.no),
  • alle vitenskapelige publikasjoner som er knyttet til et eksternfinansiert prosjekt har påført finansiørens prosjektnummer i Cristin-posten. Se veiledning for påføring av prosjektnummer.
  • en fulltekstversjon av alle vitenskapelige artikler er avlevert til vitenarkiv. De fleste tidsskrifter tillater avlevering av siste manuskriptversjon etter fagfellevurdering (også kalt post print versjon). I de tilfellene hvor tidsskriftet tillater avlevering av forlagets publiserte PDF, anbefales det at denne versjonen avleveres til vitenarkivet. Se veiledning for avlevering til vitenarkiv,
  • Cristin-postene inneholder URL til forskningsdata arkivert i UiT Open Research Data eller annet dataarkiv.


Tidsfrister for NVI-rapportering


Frister i forbindelse med rapportering av vitenskapelig publisering i 2021 (endelig dato kommer):

  • 30. november 2021: Frist for å foreslå nye publiseringskanaler til NSDs kanalregister.
  • 20. januar 2022: Ansattes frist for å registrere og sjekke publikasjonsliste i Cristin for 2021. Les mer om forskerens ansvar her.
  • 20. februar 2022: Frist for superbrukeres kvalitetssikring av enhetenes sampublikasjoner i 2021.
  • 21. februar 2022:  Nasjonal frist for kvalitetssikring av sampublikasjoner.
  • 1. mars 2022: Nasjonal frist for å melde inn tvister til Cristins tvisteutvalg.
  • 4. mars 2022: Nasjonal frist for å sende dokumentasjon på tvister.
  • 20. mars 2022: Frist for superbrukeres kvalitetssikring av enhetenes vitenskapelig publisering i 2021, samt få godkjenning fra faglig ledelse (instuttleder, dekan eller tilsvarende).
  • 26. mars 2022: Frist for rapportering av vitenskapelig publisering i 2021.

 



Cristin-kontakter ved UiT


Hvert fakultet ved UiT har Cristin-kontakter/superbrukere som gir veiledning om hvordan man registrerer og laster opp fulltekst i Cristin. Cristin-superbrukerne kvalitetssikrer også de registrerte publikasjonene som skal rapporteres. Cristin-superbrukere ved UiT er:

Institusjonssuperbruker for UiT: Tanja Larssen

Det helsevitenskapelige fakultet: Elisabeth Leithe Eriksen og Marit Olsvik Opsahl
Fakultet for naturvitenskap og teknologi: Rita Sørensen
Fakultet for humaniora, samfunnsvitenskap og lærerutdanning: Martin-Arne Andersen og Lena Cecilie Bogstrand
Fakultet for biovitenskap, fiskeri og økonomi: Sunniva K. Thode 
Det juridiske fakultet: Lise Myrvang
Fakultet for ingeniørvitenskap og teknologi: Audun Reigstad
Norges arktiske universitetsmuseum og akademi for kunstfag: Jørgen Ytreberg
Universitetsbiblioteket: Niels Cadée
Administrasjonen: Tanja Larssen

Fakultetene kan også ha instituttsuperbrukere. Cristin-superbrukere skal løpende gjennom året:

  • Utføre administrative kontrollrutiner: Administrasjon av persondata, rette opp i manglende P-personer, dublettkontroll, rette opp DOIer, følge opp kontrollister fra Unit med mer.
  • Sørge for at fagmiljøene er oppdatert på relevant informasjon om frister og retningslinjer fra finansiører og myndigheter.
  • Levere analyser og publikasjonslister på forespørsel, primært basert på data fra avsluttede rapporteringsår.

 I forbindelse med årlig rapportering:

  • Fakultetssuperbruker kvalitetssikrer og godkjenner alle fakultetets Cristin-poster. Informasjon om antall forfattere, adresser og andre metadata skal være korrekt gjengitt i samsvar med nasjonale kontrollrutiner for Cristin.
  • I forbindelse med kontroll av poster skal superbruker sjekke om vitenskapelige artikler er avlevert til vitenarkiv. Dersom fulltekst (postprint-versjon eller forlagets PDF) ikke er avlevert, skal superbruker be UiTs forfattere om dette.
  • Kontaktpunkt mot andre institusjonelle superbrukere (særlig i forbindelse med avklaring av eventuelle tvister).
  • Forberede eventuelle tvistesaker eller andre saker som må behandles av Forskningsstrategisk utvalg ved UiT (institusjonssuperbruker).
  • Melde inn tvistesaker til nasjonalt tvisteutvalg (institusjonssuperbruker).
  • Foreta rapportering i henhold til nasjonal rapporteringsinstruks (institusjonssuperbruker)
  • Utarbeide årlige publiseringsanalyser.

 

Universitetsbiblioteket (UB) skal løpende gjennom året:

Alle fulltekstdokumenter som lastes opp til UiTs vitenarkiv Munin via Cristin skal kvalitetssikres og rettighetsklareres før tilgjengeliggjøring. Dette innebærer at Munin-teamet ved UB påser at UiT følger forlaget/tidsskriftet sine retningslinjer for hvilken versjon som kan tilgjengeliggjøres, og om teksten eventuelt kun kan tilgjengeliggjøres etter en embargoperiode. Dersom feil versjon har blitt lastet opp tar UB kontakt med forsker som har lastet opp teksten og ber om at annen versjon lastes opp.

 

Forskningsstrategisk utvalg (FSU) sin rolle:

  • Forskningsstrategisk utvalg, eller en mindre gruppe av utvalgets medlemmer, fungerer som publiseringsutvalg for UiT.
  • FSU kan vurdere vitenskapelige publikasjoner der det er oppstått tvil eller uenighet i forbindelse med registrering og rapportering.
  • FSU kan vurdere eventuelle tvistesaker når det gjelder sampublikasjoner med andre institusjoner.
  • FSU følger kriteriene for vitenskapelige publikasjoner i gjeldende rapporteringsinstruks fra Cristin.


Cristin på UiTs personkort


Informasjon om ansattes publikasjoner som er registrert i Cristin synliggjøres automatisk i den enkeltes personkort på UiTs nettsider.  Publikasjonene sorteres etter kategorier og vises under fire ulike faner:

1) Utvalgte publikasjoner (se nedenfor)
2) Vitenskapelige artikler og bokkapitler
3) Bøker
4) Andre

Det vises kun faner for de kategorier der man har registrerte publikasjoner. Formidling som kronikker, foredrag osv. ligger under “Andre”.
Eldre publikasjoner som ikke er registrert i Cristin, må registreres manuelt. Ta ev. kontakt med Cristin-superbruker ved ditt fakultet for å få hjelp til dette.

Publikasjoner vil i personkortet synliggjøres som dette:

Velge ut publikasjoner som skal synliggjøres som “Utvalgte publikasjoner”:

Dette vil så vise seg i forskerprofilen i Cristin som dette:



Prosjekter i Cristin


Prosjektrapportering til Forskningsrådet

Har du fått prosjektfinansiering fra Norges forskningsråd må du sende inn rapport om resultatene av prosjektet. Forskningsrådets system henter informasjon om vitenskapelige publikasjoner fra Cristin, slik at du slipper å registrere denne informasjonen manuelt.

På hver publikasjon som skal være med i rapporten, må du registrere Norges forskningsråd som finansieringskilde og det sekssifrede prosjektnummeret. NB! Forskningsrådet høster ikke informasjon om prosjekter som er registrert i prosjektkatalogen i Cristin, men kun fra registrert prosjektnummer på den enkelte publikasjon/resultat (Cristin-post).

Les mer om prosjekter i Cristin her.

Prosjektkatalogen i Cristin

Prosjektkatalogen finner du her.

Prosjektkatalogen er utformet slik at du kan registrere ulike typer prosjekt som du deltar i. Den er ikke begrenset til en bestemt finansiør eller fagområde. Prosjektkatalogen kan gi deg totaloversikt over alle dine prosjekter ett sted og gjøre forskingen din synlig utenfor ditt eget fagmiljø.

I tillegg til å registrere informasjon om selve prosjektet, kan du synliggjøre aktivitetene ved å lenke til publikasjoner, intervju, formidling, med mer. Om prosjektet er del av et større prosjekt, kan du lenke prosjektene sammen for å vise helheten i forskningen.

Prosjekter som registreres i Cristin bør være av et visst omfang, og med en klar start- og sluttdato.

Helseforskningsprosjekter i Cristin

Har du søkt om godkjenning av en prosjektplan hos Regionale komiteer for medisinsk og helsefaglig forskningsetikk (REK) vil prosjektet ditt automatisk bli sendt til Cristin når det er godkjent. I Cristin kan du legge til mer informasjon om prosjektet og lenke sammen relaterte prosjekter.



Forskningsgrupper/-enheter i Cristin


I forskningsenhetskatalogen i (gamle) Cristin kan forskningsgrupper, organisasjonsenheter og forskningssentre registreres. Forskningsenhetskatalogen er egnet for intern synliggjøring og ekstern profilering. Katalogen gir en enkel oversikt over tittel, beskrivelse, samarbeidspartnere, tilhørighet, språk, web-sider etc. Publikasjoner kan også knyttes til en forskningsenhet, og må da søkes opp fra Cristin og oppdateres manuelt.

Det er foreløpig usikkert hvordan denne funksjonaliteten vil utvikles i nye Cristin.



Allmenrettet formidling - annen registrering i Cristin


UiT anbefaler våre forskere å registrere all aktivitet og publisering i Cristin, da også registrering av allmenn- og brukerrettet formidling bidrar til å synliggjøre og gi en samlet oversikt over aktiviteten. Cristin leverer årlig en rapport til Kunnskapsdepartementet på formidlingsaktiviteten til institusjonene.

Registrering av allmennrettet formidling i Cristin må gjøres manuelt. Det er forskerens ansvar å sørge for at egen allmennrettet formidling er registrert i Cristin. 

Cristin er først og fremst laget for å registrere vitenskapelig formidling, og det kan være vanskelig å finne en kategori som passer til akkurat den allmennrettede formidlingen du har gjort. Velg den kategorien du mener passer best, selv om den ikke passer helt.

Generelt for alle formidlingsaktiviteter som registreres, er at forskeren som formidler, tydelig representerer universitetet (jf. adresseringsprinsippet i vitenskapelig publisering.)

Den registrerte aktiviteten må være knyttet til  

  • faglig aktivitet ved universitetet
  • til den ekspertisen vedkommende har som fagperson ved, eller som representant for universitetet
  • eller at vedkommende tituleres med den rollen han/hun har i tilknytning til universitetet

Formidlingsaktivitet registreres i (gamle) Cristin. Du kan logge deg inn her eller ved å gå til uit.no/cristin.

UiT deler årlig ut priser innen blant annet formidling. Noen enheter ved UiT har i tillegg intern premiering av allmenn- og brukerrettet formidlingsaktivitet. 

Veiledende punkter i forbindelse med registrering:

  • En aktivitet registreres kun under én kategori. (Eksempel: et intervju registreres enten under «Tidsskriftartikkel – Intervju» eller «Mediebidrag – Intervju»).
  • Dersom bidraget er gjort av flere forskere, registreres aktiviteten kun én gang, men alle bidragsytere registreres inn.
  • Formidlingsbidrag som er publisert i ulike typer kanaler registreres hver for seg. Eksempel: En artikkel om samme tema som publiseres i Gemini, på forskning.no og i VG, registreres som tre bidrag. Hvis samme sak blir publisert i mange medier (f.eks. som notisvariant av en sak) kan en velge å notere ”også publisert i..”. Her må det brukes skjønn.
  • Saker i samme blad/avis som både er publisert på nett og på trykk registreres som ett bidrag, men henvis gjerne til nettadresse i tillegg til det trykte mediet.
  • Saker registreres med så grundige referanser som mulig. For saker på nett bør for eksempel nettadresse til den spesifikke saken registreres, ikke kun nettadressen til avisen. Bruk gjerne kommentarfeltet for å beskrive aktiviteten nærmere.
  • Det kan gjerne legges inn fulltekstdokument i Cristin. Din formidling vil da bli lagt inn i UiTs vitenarkiv Munin såfremt det ikke er juridiske hindringer i veien for dette.

Kategorisering i Cristin

(informasjon nedenfor er under utarbeiding)

Noen kategorier for allmennrettet formidling er dårlig dekket i Cristin, men kan/bør likevel registreres slik at de legges til din liste over arbeider. 

Innførsel i leksikon/ Wikipedia

Innførsel i leksikon/ wikipedia og andre nettleksikon. Informasjonstekst som er relevant for forskningsaktiviteten. Gjelder også artikkel i oppslagsverk som Wikipedia.

Artikler i leksikon med ISBN registreres under: Del av bok/rapport – Leksikalsk innførsel Husk at boka der kapitlet står må være registrert.

Artikler i nettleksikon uten ISBN registreres under: Informasjonsmateriale - Nettsider

 


 

Hvorfor åpen tilgang?
Åpen tilgang (Open Access) betyr fri tilgang til vitenskapelige publikasjoner på nett, og mulighet til å gjenbruke disse med så få restriksjoner som mulig. Det effektiviserer forskningen og stimulerer kunnskapsøkonomien ved å gi flere brukergrupper tilgang til kvalitetssikret vitenskapelig litteratur. Brukerne får enklere tilgang til publikasjoner og flere bruksrettigheter gjennom åpne lisenser. Forskerne når ut til flere med sin forskning og har mulighet til å beholde flere rettigheter.   

Institusjoner og eksterne forskningsfinansører har forskjellige krav og retningslinjer om åpen tilgang til vitenskapelige publikasjoner.

Hvordan publisere åpent tilgjengelig? 
Åpen publisering kan skje direkte hos utgiver på forlagets plattform og/eller i et vitenarkiv ved hjelp av egenarkivering.

Noen utgivere krever betaling for åpen publisering på deres plattform, såkalt forfatterbetaling. UiT kan dekke slik forfatterbetaling gjennom våre avtaler med forlag (dekker artikler i fagfellevurderte tidsskrift)  og via vårt publiseringsfond (dekker artikler i fagfellevurderte tidsskrift, antologikapitler og vitenskapelige monografier). Noen eksterne finansiører dekker forfatterbetaling via prosjektfinanisering, for eksempel tillater EU at slike kostnader føres i prosjektregnskapene. 

Ved egenarkivering laster forfatteren opp en fulltekstversjon av et forskningsarbeid i et åpent vitenarkiv. UiTs forskere gjør dette ved registrering av publikasjoner i CRIStin. 

 




Krav og retningslinjer om åpen tilgang


Nasjonale mål og retningslinjer

"Regjeringen har som mål at alle norske vitenskapelige artikler finansiert av offentlige midler skal være åpent tilgjengelige innen 2024, og har fastsatt retningslinjer og tiltak for åpen tilgang til vitenskapelige artikler."  (Nasjonale mål og retningslinjer for åpen tilgang til vitenskapelige artikler)

UiTs policy for åpen tilgang

Ved UiT Norges arktiske universitet skal alle vitenskapelige artikler gjøres tilgjengelige i publiseringskanaler med åpen tilgang eller i åpne vitenarkiver. (Prinsipper for åpen tilgang til vitenskapelige publikasjoner ved UiT Norges arktiske universitet)

Eksterne finansiører

Har din forskning ekstern finansiering? Mange eksterne finansiører har krav om at publikasjoner som springer ut fra prosjekter de har finansiert, gjøres åpent tilgjengelige. Dette gjelder følgende finansiører (lista er ikke uttømmende: finner du ikke din finansiør på lista, sjekk din prosjektkontrakt):

Eksempler på elementer som kan inngå i finansiørenes krav:

  • type publikasjon (tidsskriftsartikkel, bokkapittel, bok, annet)
  • manusversjon: akseptert manus eller publisert versjon
  • type åpen tilgang (gull eller grønn – se introduksjon til dette kapittelet)
  • ev. tillatt embargo (tid fra publisering i tidsskrift til tilgjengeliggjøring i vitenarkiv)
  • maks tillatt publiseringsavgift

Her er f.eks utdrag fra Forskningsrådets krav om tilgjengeliggjøring:

  • Alle artikler fra prosjekter finansiert av Forskningsrådet skal gjøres tilgjengelig i åpne arkiv. Fristen er 6 måneder etter publisering for tidsskrift innenfor medisin, helse, matematikk, naturvitenskap og teknologi og 12 måneder for tidsskrift innenfor humaniora og samfunnsvitenskap.
  • Slik tilgjengeliggjøring gjøres vanligvis i forbindelse med registrering og opplasting av fulltekst i Cristin.

Plan S

For utlysninger fra og med 2021, er Forskningsrådets krav om tilgjengeliggjøring i tråd med Plan S

Journal Checker Tool kan brukes for å sjekke om et tidsskrift et kompatibelt med kravene i Plan S. Verktøyet utvikles av cOAlition S og ble lansert i betaversjon i november 2020. I tillegg til å sjekke Journal Checker Tool for Plan S-kompatibilitet, bør også NSDs kanalregister sjekkes for uttelling av publiseringspoeng i Norge.      



Avtaler og publiseringsfondet


UiT har inngått avtale om Open Access-publisering med flere forlag som krever betaling av deg som forfatter for å publisere åpent. I tillegg dekker vi forfatterbetaling via vårt publiseringsfond. Her finner du informasjon om hvordan det fungerer, hva som er dekket og hvilke krav som gjelder. Nederst på siden finner du en oversikt over forlagsavtalene. 

Er du korresponderende forfatter med tilhørighet til UiT?
Du må være korresponderende forfatter og ha tilhørighet til UiT for å få dekket forfatterbetaling. UiT må brukes som adresse i artikkelen, eventuelt sammen med andre adresser. Korresponderende forfattere fra UNN får dekket forfatterbetaling hos noen forlag, se mer informasjon under hvert forlag lenger ned på siden.

Med korresponderende forfatter menes den forfatteren som er ansvarlig for innsendelsen av artikkelen til tidsskriftet. Det er altså ikke tilstrekkelig å stå oppført som korresponderende forfatter i artikkelen. Er du eneste forfatter, regnes du automatisk som korresponderende forfatter.

Dekkes tidsskriftet du ønsker å publisere i av UiTs avtaler eller publiseringsfondet?
Gå til NSDs kanalregister og søk opp tidsskriftet. Tidsskriftet må være godkjent på nivå 1 eller 2 for å få støtte fra UiTs ordninger.

1. Sjekk om tidsskriftet er merket med ‘Inkludert i UNIT avtale’ og om UiT er i listen over deltakerinstitusjoner.
Hvis ja, send inn artikkelen til forlaget på vanlig måte. Oppgi UiT The Arctic University of Norway som institusjon ved innsending av artikkelen og/eller ved signering av publiseringsavtale (kan omtales som "License Agreement", "Publishing Agreement", "publishing contract"). Bruk helst din UiT-epostadresse. når du blir spurt, velg åpen publisering (Open Access). UiT anbefaler alltid lisensen Creative Commons CC BY, hvis tilgjengelig. Dette gir best mulighet for spredning og gjenbruk av arbeidet senere.

UB vil få et varsel fra forlaget og godkjenne din tilhørighet til UiT. Betaling for Open Access ordnes av UB. Kostnader som sideavgifter, avgifter for tabeller/illustrasjoner, farger, språkvask osv dekkes ikke av avtalene.

Kontakt samlinger@ub.uit.no hvis du opplever problemer eller har spørsmål. 

2. Er tidsskriftet ikke merket med ‘Inkludert i UNIT avtale’? Sjekk om det er ‘Indeksert i DOAJ’.
Hvis dette er oppfylt, send søknad til fond@ub.uit.no. Du må søke før manus sendes inn til tidsskriftet for vurdering. Du vil normalt få et svar (innvilgelse eller avslag) senest innen utgangen av neste arbeidsdag. Noen ganger er det forhold ved søknaden som gjør at vi trenger mer tid. Du vil få beskjed om dette og vi forsøker da å si noe om hvor lang tid vi trenger. Publiseringsfondet dekker forfatterbetaling opp til kr 25 000 inkludert mva på 25 %. Kostnader som sideavgifter, avgifter for tabeller/illustrasjoner, farger, språkvask osv dekkes ikke.

Utfyllende informasjon om UiTs publiseringsfond finner du i det fullstendige regelverket.

UiT anbefaler alltid lisensen Creative Commons CC BY, hvis tilgjengelig. Dette gir best mulighet for spredning og gjenbruk av arbeidet senere.

3. Hvis tidsskriftet verken er inkludert i en avtale eller indeksert i DOAJ, kan som regel artikkelen gjøres åpent tilgjengelig ved hjelp av egenarkivering.
Les mer om egenarkivering

Kan bøker dekkes av UiTs ordninger?
Publiseringsfondet kan bidra med finansiering av bøker, både antologi-/bokkapitler og monografier. Kontakt fond@ub.uit.no for mer informasjon.

 

Spørsmål om avtalene? Kontakt samlinger@ub.uit.noSpørsmål om publiseringsfondet? Kontakt fond@ub.uit.no

 

UiTs FORLAGSAVTALER

American Chemical Society Microbiology Society
Berghahn Books Open Library of Humanities
BMJ Oxford University Press
Cambridge University Press Royal Society of Chemistry
Company of Biologists Sage
De Gruyter SCOAP3
Elsevier Springer Nature
Frontiers Taylor & Francis
MDPI Wiley

 

Avtale

American Chemical Society (ACS)

Les- og publiseravtale (dekker både lesetilgang og forfatterbetaling)

Hvem kan publisere åpent under avtalen? Korresponderende forfattere tilknyttet UiT Norges arktiske universitet

Hvordan fungerer det?

 

Oppgi UiT The Arctic University of Norway som institusjon gjennom publiseringsprosessen. Bruk helst din UiT-epostadresse.

Velg Open Access når du blir spurt. Creative Commons-lisensen CC BY tilbys som standard. 

Universitetsbiblioteket vil bekrefte din institusjonstilhørighet overfor forlaget. Åpen publisering er forhåndsbetalt av UB. 

Inkluderte artikkeltyper

Fagfellevurderte artikler som er akseptert for publisering innenfor avtaleperioden.

Avtalen gjelder fra og med 1.1.2020 til og med 31.12.2022.

Inkluderte tidsskrift

Alle tidsskrift fra American Chemical Society, både åpne tidsskrift og hybrid-tidsskrift. 

Øvrig informasjon Forlagets nettside

 

Avtale

Berghahn Books

Subscribe to open (eksisterende abonnementsutgifter opprettholdes og dekker åpen publisering framfor lesetilgang)

Hvem kan publisere åpent under avtalen? Alle forfattere uansett institusjonstilhørighet

Hvordan fungerer det?

 

Åpen publisering uten forfatterbetaling er standard for alle inkluderte tidsskrift. Følg forlagets retningslinjer for innsending av manus.  

Ved valg av Creative Commons-lisens, anbefaler UiT alltid CC BY (hvis tilgjengelig). 

Inkluderte artikkeltyper Alle artikkeltyper
Inkluderte tidsskrift Alle tidsskrift som er inkludert i Berghahn Open Anthro
Øvrig informasjon Berghahn Books nettside

 

Avtale

BMJ

Pay-as-you-publish (UB betaler løpende for kvalifiserte artikler)

Hvem kan publisere åpent under avtalen? Korresponderende forfattere tilknyttet UiT Norges arktiske universitet
Hvordan fungerer det?

Oppgi UiT The Arctic University of Norway som institusjon gjennom publiseringsprosessen. Bruk helst din UiT-epostadresse.

Ved valg av Creative Commons-lisens, anbefaler UiT alltid CC BY (hvis tilgjengelig).

Universitetsbiblioteket vil bekrefte din institusjonstilhørighet overfor forlaget. Åpen publisering faktureres direkte til UB (15% rabatt på publiseringsavgift)

Inkluderte artikkeltyper

Research articles

Inkluderte tidsskrift Forlagets åpne tidsskrift.
Øvrig informasjon  

 

Avtale

Cambridge University Press (CUP)

Les- og publiseravtale (dekker både lesetilgang og forfatterbetaling)

Hvem kan publisere åpent under avtalen? Korresponderende forfattere tilknyttet UiT Norges arktiske universitet eller Universitetssykehuset Nord-Norge (UNN).
Hvordan fungerer det?

Oppgi UiT The Arctic University of Norway eller University Hospital of North Norway som institusjon gjennom publiseringsprosessen. Bruk helst din UiT- eller UNN-epostadresse.

Velg Open Acccess når du signerer Author publishing agreement. Ved valg av Creative Commons-lisens, anbefaler UiT alltid CC BY (hvis tilgjengelig).

Universitetsbiblioteket vil bekrefte din institusjonstilhørighet overfor forlaget. Åpen publisering er forhåndsbetalt av UB.

 

Inkluderte artikkeltyper

Research articles som er akseptert for publisering innenfor avtaleperioden. 

Avtalen gjelder fra og med 1.1.2020 til og med 31.12.2022. 

Inkluderte tidsskrift

Flesteparten av CUPs tidsskrift, men noen er ekskludert. Sjekk NSDs kanalregister eller OpenScience.no

Både åpne tidsskrift og hybrid-tidsskrift er inkludert i avtalen.

Øvrig informasjon

Forlagets nettside

OpenScience.no - Cambridge University Press (CUP)

Avtale

Company of Biologists

Les- og publiseravtale (dekker både lesetilgang og forfatterbetaling)

Hvem kan publisere åpent under avtalen? Korresponderende forfattere tilknyttet UiT Norges arktiske universitet eller Universitetssykehuset Nord-Norge (UNN).

Hvordan fungerer det?

 

Oppgi UiT The Arctic University of Norway eller University Hospital of North Norway som institusjon gjennom publiseringsprosessen. Bruk helst din UiT- eller UNN-epostadresse.

Velg Open Access når du blir spurt. Creative Commons-lisensen CC BY tilbys som standard.

Universitetsbiblioteket vil bekrefte din institusjonstilhørighet overfor forlaget. Åpen publisering er forhåndsbetalt av UB.

Trinn-for-trinn-veiledning

Inkluderte artikkeltyper

Research articles som er akseptert for publisering innenfor avtaleperioden. 

Avtalen gjelder fra og med 1.1.2021 til og med 31.12.2022.

Inkluderte tidsskrift

Forlagets hybrid-tidsskrift.

UiTs publiseringsfond kan dekke forfatterbetaling i forlagets åpne tidsskrift - send søknad.

Øvrig informasjon

Forlagets nettside

 

Avtale

De Gruyter

Les- og publiseravtale (dekker både lesetilgang og forfatterbetaling), samt pay-as-you-publish for åpne tidsskrift (UB betaler løpende for kvalifiserte artikler)

Hvem kan publisere åpent under avtalen?

Korresponderende forfattere tilknyttet UiT Norges arktiske universitet kan publisere åpent i alle inkluderte tidsskrift.

Korresponderende forfattere tilknyttet Universitetssykehuset Nord-Norge (UNN) kan publisere åpent i hybrid-tidsskrift.

Hvordan fungerer det?

 

Oppgi UiT The Arctic University of Norway eller University Hospital of North Norway som institusjon gjennom publiseringsprosessen. Bruk helst din UiT- eller UNN-epostadresse.

Velg Open Access når du blir spurt. Ved valg av Creative Commons-lisens, anbefaler UiT alltid CC BY (hvis tilgjengelig).

Universitetsbiblioteket vil bekrefte din institusjonstilhørighet overfor forlaget. Åpen publisering er forhåndsbetalt eller faktureres direkte til UB.

 

Inkluderte artikkeltyper

Primary research og review articles som er akseptert for publisering innenfor avtaleperioden.

Avtalen gjelder fra og med 1.1.2019 til og med 31.12.2023.

Inkluderte tidsskrift

Forlagets åpne tidsskrift* og hybrid-tidsskrift. 

*Publisering i åpne tidsskrift dekkes kun for UiT-forfattere, ikke UNN.

Øvrig informasjon Forlagets nettside

 

Avtale

Elsevier

Les- og publiseravtale (dekker både lesetilgang og forfatterbetaling)

Hvem kan publisere åpent under avtalen? Korresponderende forfattere tilknyttet UiT Norges arktiske universitet eller Universitetssykehuset Nord-Norge (UNN).

Hvordan fungerer det?

 

Oppgi UiT The Arctic University of Norway eller University Hospital of North Norway som institusjon gjennom publiseringsprosessen. Bruk helst din UiT- eller UNN-epostadresse.

Velg Open Access når du blir spurt. Ved valg av Creative Commons-lisens, anbefaler UiT alltid CC BY (hvis tilgjengelig).

Universitetsbiblioteket vil bekrefte din institusjonstilhørighet overfor forlaget. Åpen publisering er forhåndsbetalt av UB.

Trinn-for-trinn veiledning (pdf)

 

Inkluderte artikkeltyper

Artikler som er akseptert for publisering innenfor avtaleperioden. 'Submission fees' dekkes også av avtalen. 

Avtalen gjelder fra og med 1.1.2019 til og med 31.12.2021. 

Inkluderte tidsskrift

Flesteparten av Elseviers tidsskrift, men noen er ekskludert, blant annet Cell Press-titlene og The Lancet. Sjekk NSDs kanalregister eller OpenScience.no

Både åpne tidsskrift og hybrid-tidsskrift er inkludert i avtalen.

Øvrig informasjon

Forlagets nettside

OpenScience.no - Science Direct Freedom Collection

Avtale

Frontiers

Pay-as-you-publish (UB betaler løpende for kvalifiserte artikler)

Hvem kan publisere åpent under avtalen? Korresponderende forfattere tilknyttet UiT Norges arktiske universitet.
Hvordan fungerer det?

Oppgi UiT The Arctic University of Norway som institusjonstilhørighet og 'payer' (i feltet Frontiers Institutional Members) ved innsending av manus. Bruk helst din UiT-epostadresse.

Creative Commons-lisensen CC BY tilbys som standard.

Universitetsbiblioteket vil bekrefte din institusjonstilhørighet overfor forlaget. Åpen publisering faktureres direkte til UB (10% rabatt på publiseringsavgift).

Inkluderte artikkeltyper

Artikkeltype A og B som er akseptert for publisering innenfor avtaleperioden.  

Avtalen gjelder fra og med 1.1.2020 til og med 31.12.2022

Inkluderte tidsskrift Alle tidsskrift fra Frontiers.
Øvrig informasjon

Forlagets nettside

OpenScience.no - Frontiers

  

Avtale

MDPI

Pay-as-you-publish (UB betaler løpende for kvalifiserte artikler)

Hvem kan publisere åpent under avtalen? Korresponderende forfattere tilknyttet UiT Norges arktiske universitet.
Hvordan fungerer det?

Oppgi UiT The Arctic University of Norway som institusjonstilhørighet og 'IOAP program' ved innsending av manus. Bruk helst din UiT-epostadresse.

Creative Commons-lisensen CC BY tilbys som standard.

Universitetsbiblioteket vil bekrefte din institusjonstilhørighet overfor forlaget. Åpen publisering faktureres direkte til UB (10% rabatt på publiseringsavgift). 

Inkluderte artikkeltyper

Research articles 

Inkluderte tidsskrift Alle tidsskrift fra MDPI.
Øvrig informasjon

Forlagets nettside

OpenScience.no - Multidisciplinary Digital Publishing Institute (MDPI)

  

Avtale

Microbiology Society

Les- og publiseravtale (dekker både lesetilgang og forfatterbetaling)

Hvem kan publisere åpent under avtalen? Korresponderende forfattere tilknyttet UiT Norges arktiske universitet eller Universitetssykehuset Nord-Norge (UNN).

Hvordan fungerer det?

 

Oppgi UiT The Arctic University of Norway eller University Hospital of North Norway som institusjon gjennom publiseringsprosessen. Bruk helst din UiT- eller UNN-epostadresse.

Velg Open Access ved å svare:

  1. "Yes" på spørsmålet "Are you eligible for free-fee Open Access via a Publish and Read agreement?"
  2. "No" på spørsmålet "Would you like to submit for Open Access publishing via an Article Processing Charge".

Creative Commons-lisensen CC BY tilbys som standard.

Universitetsbiblioteket vil bekrefte din institusjonstilhørighet overfor forlaget. Åpen publisering er forhåndsbetalt av UB.

Inkluderte artikkeltyper

Artikler som er akseptert for publisering innenfor avtaleperioden. 

Avtalen gjelder fra og med 1.1.2021 til og med 31.12.2022. 

Inkluderte tidsskrift

Alle tidsskrift fra Microbiology Society, både åpne tidsskrift og hybrid-tidsskrift.

Øvrig informasjon

Forlagets nettside

  

Avtale

Open Library of Humanities (OLH)

Medlemskap/støtteordning

Hvem kan publisere åpent under avtalen? Korresponderende forfattere tilknyttet UiT Norges arktiske universitet.
Hvordan fungerer det?

Oppgi UiT The Arctic University of Norway som institusjon gjennom publiseringsprosessen. Bruk helst din UiT-epostadresse.

Ved valg av Creative Commons-lisens, anbefaler UiT alltid CC BY (hvis tilgjengelig).

Inkluderte artikkeltyper Alle artikkeltyper. 
Inkluderte tidsskrift Alle tidsskrift som publiseres eller støttes av OLH.
Øvrig informasjon OLHs nettside

 

Avtale

Oxford University Press (OUP)

Les- og publiseravtale (dekker både lesetilgang og forfatterbetaling)

Hvem kan publisere åpent under avtalen? Korresponderende forfattere tilknyttet UiT Norges arktiske universitet eller Universitetssykehuset Nord-Norge (UNN).

Hvordan fungerer det?

 

Oppgi UiT The Arctic University of Norway eller University Hospital of North Norway som institusjon gjennom publiseringsprosessen. Bruk din UiT- eller UNN-epostadresse.

Velg åpen publisering og oppgi Norwegians institutions (Unit members) under 'Open Access Prepayment Account'. Ved valg av Creative Commons-lisens, anbefaler UiT alltid CC BY (hvis tilgjengelig).

Universitetsbiblioteket vil bekrefte din institusjonstilhørighet overfor forlaget. Åpen publisering er forhåndsbetalt av UB.

Inkluderte artikkeltyper

Research articles som er akseptert for publisering innenfor avtaleperioden. 

Avtalen gjelder fra og med 1.1.2020 til og med 31.12.2022.

Inkluderte tidsskrift

Flesteparten av OUPs hybrid-tidsskrift. Sjekk NSDs kanalregister eller OpenScience.no

UiTs publiseringsfond kan dekke forfatterbetaling i forlagets åpne tidsskrift - send søknad.

Øvrig informasjon

Forlagets nettside

OpenScience.no - Oxford University Press Journals

 

Avtale

Royal Society of Chemistry

Les- og publiseravtale (dekker både lesetilgang og forfatterbetaling)

Hvem kan publisere åpent under avtalen? Korresponderende forfattere tilknyttet UiT Norges arktiske universitet.

Hvordan fungerer det?

 

Oppgi UiT The Arctic University of Norway som institusjon gjennom publiseringsprosessen. Bruk din UiT-epostadresse.

Velg Open Acccess når du blir spurt. Ved valg av Creative Commons-lisens, anbefaler UiT alltid CC BY (hvis tilgjengelig).

Universitetsbiblioteket vil bekrefte din institusjonstilhørighet overfor forlaget. Åpen publisering er forhåndsbetalt av UB.

Trinn-for-trinn veiledning (pdf)

Inkluderte artikkeltyper

Artikler som er akseptert for publisering innenfor avtaleperioden. 

Avtalen gjelder fra og med 1.1.2021 til og med 31.12.2022. 

Inkluderte tidsskrift

Forlagets hybrid-tidsskrift. 

UiTs publiseringsfond kan dekke forfatterbetaling i forlagets åpne tidsskrift - send søknad.

 Øvrig informasjon  

  

Avtale

Sage

Les- og publiseravtale (dekker både lesetilgang og forfatterbetaling), samt pay-as-you-publish for åpne tidsskrift (UB betaler løpende for kvalifiserte artikler)

Hvem kan publisere åpent under avtalen?

Korresponderende forfattere tilknyttet UiT Norges arktiske universitet kan publisere åpent i alle inkluderte tidsskrift.

Korresponderende forfattere tilknyttet Universitetssykehuset Nord-Norge (UNN) kan publisere åpent i hybrid-tidsskrift.

Hvordan fungerer det?

Oppgi UiT The Arctic University of Norway eller University Hospital of North Norway som institusjon gjennom publiseringsprosessen. Bruk helst din UiT- eller UNN-epostadresse.

Velg Open Access når du blir spurt. Creative Commons-lisensen CC BY tilbys som standard.

Universitetsbiblioteket vil bekrefte din institusjonstilhørighet overfor forlaget. Åpen publisering er forhåndsbetalt eller faktureres direkte til UB.

Inkluderte artikkeltyper

Artikler som er akseptert innenfor avtaleperioden.

Avtalen gjelder fra og med 1.1.2020 til og med 31.12.2021. 

Inkluderte tidsskrift

Flesteparten av forlagets hybrid-tidsskrift (Sage Choice), sjekk NSDs kanalregister eller OpenScience.no, samt forlagets åpne tidsskrift*. 

*Publisering i åpne tidsskrift dekkes kun for UiT-forfattere, ikke UNN.

Øvrig informasjon

Forlagets nettside

OpenScience.no - Sage

 

Avtale

SCOAP3 – Sponsoring Consortium for OA Publishing in Particle Physics

Medlemskap/støtteordning

Hvem kan publisere åpent under avtalen? Alle forfattere uansett institusjonstilhørighet

Hvordan fungerer det?

Åpen publisering uten forfatterbetaling er standard for alle inkluderte tidsskrift. Følg forlagets retningslinjer for innsending av manus.  

Ved valg av Creative Commons-lisens, anbefaler UiT alltid CC BY (hvis tilgjengelig). 

Inkluderte artikkeltyper Alle artikkeltyper
Inkluderte tidsskrift Tidsskrift innen 'high energy physics': SCOAP3 list 
Øvrig informasjon SCOAP3.org

 

Utgiver

Springer Nature

Les- og publiseravtale (dekker både lesetilgang og forfatterbetaling)

Hvem kan publisere åpent under avtalen? Korresponderende forfattere tilknyttet UiT Norges arktiske universitet eller Universitetssykehuset Nord-Norge (UNN).

Hvordan fungerer det?

 

Oppgi UiT The Arctic University of Norway eller University Hospital of North Norway som institusjon gjennom publiseringsprosessen. Bruk helst din UiT- eller UNN-epostadresse.

Velg Open Access når du blir spurt. Ved valg av Creative Commons-lisens, anbefaler UiT alltid CC BY (hvis tilgjengelig).

Universitetsbiblioteket vil bekrefte din institusjonstilhørighet overfor forlaget. Åpen publisering er forhåndsbetalt av UB.

Inkluderte artikkeltyper 

Artikler som er akseptert innenfor avtaleperioden.

Avtalen gjelder fra og med 1.1.2020 til og med 31.12.2022.

Inkluderte tidsskrift

Forlagets hybrid-tidsskrift (Open Choice).

UiTs publiseringsfond kan dekke forfatterbetaling i forlagets åpne tidsskrift - send søknad

Øvrig informasjon

Forlagets nettside

OpenScience.no - Springer

 

Avtale

Taylor & Francis

Les- og publiseravtale (dekker både lesetilgang og forfatterbetaling), samt pay-as-you-publish for åpne tidsskrift (UB betaler løpende for kvalifiserte artikler)

Hvem kan publisere åpent under avtalen?

Korresponderende forfattere tilknyttet UiT Norges arktiske universitet kan publisere åpent i alle inkluderte tidsskrift.

Korresponderende forfattere tilknyttet Universitetssykehuset Nord-Norge (UNN) kan publisere åpent i hybrid-tidsskrift.

Hvordan fungerer det?

 

Oppgi UiT The Arctic University of Norway eller University Hospital of North Norway som institusjon gjennom publiseringsprosessen. Bruk helst din UiT- eller UNN-epostadresse.

Velg Open Access når du blir spurt. Ved valg av Creative Commons-lisens, anbefaler UiT alltid CC BY (hvis tilgjengelig).

Universitetsbiblioteket vil bekrefte din institusjonstilhørighet overfor forlaget. Åpen publisering er forhåndsbetalt eller faktureres direkte til UB.

Inkluderte artikkeltyper

Original research articles som er akseptert innenfor avtaleperioden.

Avtalen gjelder fra og med 18.11.2019 til og med 31.12.2022.

Inkluderte tidsskrift

Flesteparten av forlagets hybrid-tidsskrift (Open Select), sjekk NSDs kanalregister eller OpenScience.no, samt forlagets åpne tidsskrift*. 

*Publisering i åpne tidsskrift dekkes kun for UiT-forfattere, ikke UNN.

Øvrig informasjon

Forlagets nettside

OpenScience.no - Taylor & Francis

 

Avtale

Wiley

Les- og publiseravtale (dekker både lesetilgang og forfatterbetaling)

Hvem kan publisere under avtalen? Korresponderende forfattere tilknyttet UiT Norges arktiske universitet eller Universitetssykehuset Nord-Norge (UNN).
Hvordan fungerer det?

Oppgi UiT The Arctic University of Norway eller University Hospital of North Norway som institusjon gjennom publiseringsprosessen. Bruk helst din UiT- eller UNN-epostadresse.

Velg Open Access når du blir spurt. Ved valg av Creative Commons-lisens, anbefaler UiT alltid CC BY (hvis tilgjengelig).

Universitetsbiblioteket vil bekrefte din institusjonstilhørighet overfor forlaget. Åpen publisering er forhåndsbetalt av UB.

Se veiledning (video)

Inkluderte artikkeltyper

Research articles som er akseptert innenfor avtaleperioden. 

Avtalen gjelder fra og med 1.5.2019 til og med 31.12.2021

Inkluderte tidsskrift

Flesteparten av forlagets hybrid-tidsskrift (OnlineOpen), sjekk NSDs kanalregister eller OpenScience.no, samt forlagets åpne tidsskrift.

Øvrig informasjon

Forlagets nettside

OpenScience.no - Wiley



Egenarkivering


Egenarkivering betyr at en fulltekstversjon av et forskningsarbeid lastes opp til et åpent, institusjonelt vitenarkiv. For UiT Norges arktiske universitet er dette vitenarkivet Munin

Du skal som forfatter sørge for å laste opp fulltekst av dine arbeider i Cristin så raskt som mulig. Dette gjøres enklest i forbindelse med registreringen, ved å klikke på menypunktet "lever fulltekstdokument" – se detaljert veiledning nede. Universitetsbiblioteket sjekker lovlighet og legger på eventuell tidsbestemt embargo i etterkant.

Også andre typer publikasjoner enn fagfellevurderte forskningsarbeider kan registreres og egenarkiveres på denne måten, f.eks. aviskronikker, power point-presentasjoner o.l.

Er det lov å gjøre dette?

De fleste tidsskrift og utgivere tillater at arbeider tilgjengeliggjøres i Munin, selv om vilkårene for å gjøre det kan variere. Ikke alle tillater at den publiserte versjonen ("version of record", "publisher's pdf") gjøres tilgjengelig. I slike tilfeller er det den siste manusversjonen, etter fagfellevurdering, du skal laste opp i Cristin. Denne manusversjonen kalles gjerne «final draft post-refereeing», «author accepted manuscript», «postprint» e.l. Merk at slik tillatelse ofte bare gjelder tilgjengeliggjøring i vitenarkiver og andre ikke-kommersielle tjenester, ikke hos private aktører som ResearchGate, Academia.edu o.l. Er du usikker på hva som er lov, last opp siste manusversjon. Universitetsbiblioteket tar kontakt dersom noe er feil.

Det er viktig å være klar over at noen utgivere kun tillater tilgjengeliggjøring etter en embargoperiode. Denne perioden kan være lenger enn det ev. finansiører tillater, slik at egenarkivering ikke nødvendigvis kan benyttes for å tilfredsstille krav om åpen tilgang fra finansiører. Det finnes også tidsskrifter som ikke tillater egenarkivering. Bruk av slike publiseringskanaler kan i verste fall innebære kontraktsbrudd.

For å finne informasjon om hva det enkelte tidsskrift tillater, se tjenesten SHERPA/RoMEO hvor dette kan søkes frem på tidsskriftnivå.

 

Hvordan gjør man det?

Dette gjøres i Cristin etter følgende enkle oppskrift:
  1. Finn frem siste manusversjon etter fagfellevurdering og lag en PDF-versjon av fila. Det er denne versjonen som vanligvis kan lastes opp.
  2. Logg på Cristin og søk frem dine artikler.
  3. Finn den aktuelle artikkelen og klikk på tallet som står foran den i lista – du får da frem et bilde med detaljer om artikkelen. (Eventuelt må du registrere artikkelen "fra bunnen av", dersom den ikke står på lista allerede.)
  4. Nederst i skjermbildet finner du knappen «Lever fulltekstdokument» og klikker på den.
  5. Klikk på de relevante valgene og last opp fila fra pkt. 1. Jobben er nå gjort for deg som forfatter.

Trinn for trinn veiledning

Universitetsbiblioteket mottar den opplasta fullteksten og
  • kontrollerer opplasta filversjon mot utgivers policy. Der utgiver aksepterer egenarkivering av utgivers publiserte versjon byttes manusversjonen ut med denne. Dette gjelder spesielt for publisering i tidsskrifter med åpen tilgang.
  • kontrollerer om utgiver har satt sperrefrist (embargo) på når en egenarkivert artikkel kan gjøres åpent tilgjengelig og iverksetter denne sperrefristen i Munin.
  • gjør tilgjengelig i Munin alle fulltekster som oppfyller utgivers forutsetninger.
  • du mottar en epost fra Universitetsbiblioteket når arbeidet er lagt ut i Munin.

 

Hvorfor egenarkivere?

  • Egennytte for forfatter – Egenarkivering gjør at fulltekst og metadata "høstes" av søkemotorer som Google Scholar og andre gjenfinningstjenester. Dermed blir publikasjon mer synlig, også i form av økt sitering, og flere får del i forskningsresultatene. Den store allmennheten - enten det er privatpersoner, skoleelever, kunnskapsintensive bedrifter eller forvaltningen - har nytte av dette, selv om de ikke får tilgang til innholdet i en «siterbar» versjon. De som trenger det, vil gjennom manuskriptversjonen bli gjort oppmerksom på den publiserte versjonen, og kjøpe seg tilgang til den.
  • I tråd med UiTs policy – Universitetsstyret vedtok i 2010 en policy for åpen tilgang til forskningsresultater fra institusjonen. I denne står det at UiT har som hovedregel at studenter og forskere egenarkiverer sine publikasjoner i Munin. Tilgjengeliggjøring i Munin vil skje innenfor rammen av de avtaler som forfatteren har inngått med publikasjonens utgiver og utgivernes prinsipper for egenarkivering.
  • I tråd med policy til finansiører – Forskningsrådet og EU stiller krav om åpen tilgang til forskningsresultater som de helt eller delvis har finansiert, forutsatt at ikke personvernhensyn eller andre begrensninger gjelder. Egenarkivering oppfyller kravet om åpen tilgang.
  • I tråd med departementets styringssignal til sektoren – Regjeringens mål er at offentlig finansiert forskning skal være åpent tilgjengelig for allmennheten. Sammen med blant andre Nederland og Storbritannia ønsker Norge å være blant landene som går i bresjen for å gjøre forskningsartikler gratis tilgjengelig for alle.
  • Selv om artikkelen er publisert i et Open Access-tidsskrift så forutsetter både departementet og UiT at artikkelen også egenarkiveres i det institusjonelle vitenarkivet Munin, slik at den telles med når departementet tar ut sin årlige tilstandsrapport over OA-publikasjoner. I slike tilfeller kan vanligvis utgivers publiserte versjon av artikkelen lastes opp i CRIStin.

 

Spørsmål?
Spør din Cristin-kontakt eller ta kontakt med Open Access-gruppa på Universitetsbiblioteket via e-postadressen forskning@ub.uit.no

Mer informasjon om egenarkivering? Les mer her


Åpen vitenskap handler om åpen, gjerne definert som gratis og fri, tilgang til vitenskapelig forskning for hele samfunnet. Åpen vitenskap omfatter ikke bare åpne publikasjoner og åpne forskningsdata, men også andre elementer som programvare, kildekode, metodologi, fagfellevurdering og undervisningsressurser. Åpen vitenskap bidrar til å tilgjengeliggjøre forskningsresultater, og til at selve forskningsprosessen blir mer transparent og etterprøvbar.

UiT slutter seg til Forskningsrådets og EUs målsetninger og føringer for forvaltning av forskningsdata; “Åpen som standard” og “As open as possible, as closed as necessary”. 

UiT har flere støtte- og infrastrukturtjenester for åpen vitenskap.

 




Munin-arkivet


Munin Open Research Archive er UiTs åpne vitenarkiv. Munin ble lanser i 2006 som et åpent arkiv for tilgjengeliggjøring av vitenskapelige arbeider av UiTs ansatte og studenter.

Munin-arkivet inneholder masteroppgaver og doktoravhandlinger, så vel som publiserte tidsskriftsartikler, bøker, bokkapitler, rapporter, konferansebidrag m.m. UiTs mål er å gjøre åpent tilgjengelig så mye som mulig av vitenskapelige og faglige dokumenter produsert av UiTs forskere og høyere grads studenter. Munin driftes av Universitetsbiblioteket.

Både publiserte og upubliserte arbeider kan tilgjengeliggjøres i Munin.

Mer om egenarkivering.

Masteroppgaver og doktoravhandlinger leveres inn til bedømming via innleveringsportalen i Munin. Etter at oppgaven/avhandlingen er godkjent, kan den gjøres tilgjengelig i Munin. Studenten får anledning til å begrense eller utsette tilgjengeliggjøringen av oppgaven/avhandlingen i Munin; Universitetsbiblioteket tar alltid hensyn til slike ønsker og også til de begrensninger som utgiver setter til tilgjengeliggjøring av publiserte artikler og annet.

Tidsskriftartikler, rapporter, bokkapitler og andre publikasjoner lastes opp via Cristinposten for artikkelen/dokumentet. Tommelfingerregel: Har du publisert open access, så last opp den publiserte versjonen av artikkelen/dokumentet. I annet fall, last opp en pdf med den siste manuskritversjon etter fagfellevurdering (også kalt post print versjon). Dette er siste versjon etter fagfellevurdering, men uten tidsskriftets layout, logo, sidetall, sideoppsett osv. UB tar jobben med å sjekke hva er lov å legge ut før publikasjonen innlemmes i Munin. 


Spørsmål? Kontakt munin@ub.uit.no

 



Åpne forskningsdata


Innhold er under arbeid.

God forvaltning og deling av forskingsdata er sentralt for å fremme transparens og kvalitet i forsking, og for at UiT kan fylle samfunnsoppdraget sitt som breddeuniversitet.

Prinsipper og rettningslinjer for forvaltning av forskningsdata ved UiT ble vedtatt av Universitetsstyret 9. mars 2017. Regelverket gjelder fra 1. september 2017.

UiT har egen Forskningsdataportal med mer informasjon om lagring, handtering, arkivering, tilgjengeliggjøring og deling av forskningsdata.



Formidling og kurs


Podkasten Open Science Talk tar for seg aktuelle problemstillinger innen "open anything". Tilgjengelig i flere podkastapper, søk etter "Open Science Talk" i din app.

Universitetsbiblioteket tilbyr kurs med temaer innen åpen vitenskap, som enkeltopplegg og som del av større kurs. I tillegg organiserer universitetsbiblioteket årlig The Munin Conference on Scholarly Publishing i Tromsø. Et viktig tema på konferansen er åpen tilgang og åpen vitenskap generelt. Konferansens deltakere kommer fra forskjellige miljøer: forskningsforvaltning og administrasjon, bibliotek, utgiverbransjen og forskningsmiljøer. Konferansen er på engelsk. Det er gratis for ansatte og studenter fra UiT å delta.

Har du spørsmål, trenger råd eller vil be om et skreddersydd foredrag til ditt fagmiljø? Kontakt oss!

Åpen vitenskap generelt: forskning@ub.uit.no

Spesifikt om åpen tilgang: oa@ub.uit.no

Spesifikt om forskningsdatahåndtering: researchdata@hjelp.uit.no

Munin-arkivet: munin@ub.uit.no



UiTs publiseringstjeneste for åpne tidsskrifter


Septentrio Academic Publishing er UiTs publiseringstjeneste for redaksjoner og fagmiljøer knyttet til UiT Norges arktiske universitet, som ønsker å utgi tidsskrifter, skriftserier og annet materiale i åpen tilgang.

Per i dag utgis det 19 publikasjoner, av hvilke ti er fagfellevurderte tidsskrifter godkjent på nivå 1 i Register over vitenskapelige publiseringskanaler. Alle publikasjoner er gjort tilgjengelig Open Access. Tjenesten er gratis for redaksjonene og det er gratis å publisere hos Septentrio – det er ingen publiseringsavgift (APC, Article Processing Charges).

Septentrios tjenesteportefølje:

publiseringsplattform Open Journal Systems: drift og oppgradering
opplæring av redaktører og løpende teknisk støtte
DOI (Digital Object Identifier) til hver enkelt artikkel
plagiatsjekk


Om du har planer om å utgi et tidsskrift/skriftserie og ønsker overføring av et tidsskrift fra en annen utgiver til Septentrio ta gjerne kontakt for å diskutere om vår publiseringstjeneste kan være et aktuelt alternativ for dine behov.

Vær oppmerksom på at faglige rapporter også kan sendes inn til vurdering for publisering, uten fagfellevurdering, i serien Septentrio Reports; rapportene vil da få en egen referanse og DOI. Konferanser som avholdes ved UiT kan benytte seg av Septentrio Conference Series til å publisere konferansemateriell. Dette kan være et godt alternativ til å legge en upublisert forskningsrapport i Munin uten å knytte den til noen rapportserie.



Andre ressurser


UiT har flere ressurserprosjekt for åpen infrastruktur til forskning og undervisningsøyemed.

UiT har inngått en avtale med en tilbyder av en elektronisk labnotatbok, RSpace Enterprise. Her kan du lese mer om ELN.

Søketjenesten Open Polar, er et to-årig prosjekt egenfinansiert av UiT, i et faglig samarbeid med Norsk polarinstitutt,presenterer åpent tilgjengelig faglitteratur og forskningsdata fra hele verden, tematisk avgrenset til Nordområdene og Antarktis.

Zotero er et gratis referanseverktøy, basert på åpen kildekode, for å samle inn, sitere og håndtere referanser.



Åpne undervisningsressurser


På bakgrunn av økt behov for produksjon og bruk av digitalt undervisningsmateriale, samt endringer og spesifiseringer i regelverk og strategier er UiTs materiale på produksjon og bruk av digitalt undervisningsmateriale gjennomgått. Prinsipper og retningslinjer for produksjon og bruk av digitalt undervisningsmateriale ble vedtatt av universitetsstyret 28. januar 2021, sak 6/21.



DORA-erklæringen ved UiT


UiT signerte høsten 2016 DORA-erklæringen (The San Francisco Declaration on Research Assessment). Kjernen i DORA-erklæringen er at det er kvaliteten på forskningsarbeider som skal vurderes framfor hvilken kanal de er publisert i. Dora-erklæringens prinsipper skal ligge til grunn for all forskningsevaluering ved UiT.

Fakta om DORA

DORA-erklæringen ble offentliggjort i 2012 og anbefaler at vurdering av forskningsresultater ikke bør basere seg på hvilke tidsskrifter forskerne har publisert i, men på en kvalitetsmessig vurdering av innholdet i artiklene uavhengig av publiseringskanal.

Erklæringen er særlig negativ til bruken av Journal Impact Factor ved for eksempel ansettelser i vitenskapelige stillinger, opprykk og tildeling av forskningsmidler. DORA anbefaler å vurdere et bredere spekter av resultater fra forskningen enn vitenskapelige artikler, blant annet datasett, software og innflytelse på policyutforming eller utvikling av praksis.

DORA retter seg mot forskningsfinansiører, forskningsutøvende institusjoner, enkeltforskere, vitenskapelige forlag og institusjoner som frambringer bibliometriske data om forskning. Enkeltpersoner og organisasjoner over hele verden har undertegnet DORA. Flere norske aktører har signert, deriblant UiT, NTNU, NMBU og Havforskningsinstituttet.

Forskningsrådet signerte DORA våren 2018.

Ved å underskrive DORA-erklæringen har UiT sluttet seg til prinsippene og forpliktet seg til å følge dem opp i praksis. UiT skal ved vurderinger av tilsetting eller opprykk til stillinger, ved opptak og bedømmelse av doktorgrad og ved tildeling av forskningsmidler og FoU-termin legge vekt på forskningsarbeidenes kvalitet, relevans og betydning og ikke på hvor arbeidene er publisert, i henhold til prinsippene i DORA-erklæringen.

I tillegg gjennomgås dokumenter og retningslinjer for andre områder som bør synliggjøre og ivareta DORA-prinsippene i UiTs organisasjon, slik som priser.

DORA-erklæringen gir også anbefalinger for forskere og oppfordrer til å:

  • Legge større vekt på innhold i forskningen
  • Sitere direkte fra primærkildene
  • Bruke flere indikatorer/målepunkter for å vise forskningens betydning
  • Forandre kulturen

 


UiT har målsettinger om at vår forskning skal publiseres, formidles og bidra til forskningsbasert kunnskap i samfunnet omkring oss.

Å være synlig som forsker betyr at dine publikasjoner blir lest, kommentert og sitert av forskningsfellesskapet. At forskningen får gjennomslag er av betydning både for den enkelte forsker, for fagmiljøet og for UiT som helhet.

Innen visse fag kan det være viktig å publisere i tidskrifter som er indeksert i siteringsdatabaser som Scopus og Web of Science. Siterte publikasjoner i disse databasene kan påvirke mulige samarbeidspartnere som vurderer samarbeid med forskningsgrupper og enkeltforskere.

Innen andre fag er siteringsdatabaser derimot av marginal betydning. Fremveksten av sosiale medier har også gitt andre muligheter for spredning og deling av forskningsresultater. For bruk av sosiale media er det en klar fordel at dine publikasjoner er Open Access, betalingsmur er mindre populært i dagens delingskultur.

 For å øke synlighet kan følgende være viktig:

  • Sørg for å gjøre dine publikasjoner åpent tilgjengelige, enten ved å velge en utgiver som sørger for at publikasjonen blir Open Access eller ved å egenarkivere – les mer om egenarkivering her.
  • Rediger din forskerprofil i Cristin. Data fra Cristin overføres til din hjemmeside (personkort) på uit.no, og veien til å bli indeksert i Google er dermed kort.
  • Allmennrettet formidling kan også registreres i Cristin og vil da overføres til din hjemmeside på uit.no
  • Opprett en ORCID og oppgi denne når du publiserer. Forskningsprofil og en unik forsker-ID kan også opprettes hos Web of Science, Scopus og Google Scholar. Husk å få med din korrekte UiT-forfatteradresse.



Din hjemmeside (personkort) på uit.no


Alle ansatte ved UiT har sitt eget personkort. Dette er din hjemmeside på uit.no og din mulighet til å profilere deg internt og eksternt. Både studenter, ansatte og eksterne har behov for å finne relevante personer i ulike sammenhenger. Jo mer utfyllende og relevant informasjon på den enkeltes personkort, jo større mulighet for treff på riktig person. Personkortet vises øverst på trefflisten når ditt navn søkes opp på uit.no. I tillegg vises ofte personkortet som et av de første resultatene på Google og andre søkemotorer ved søk på ditt navn. Les mer her om du ønsker å gjøre endringer på ditt personkort.

Informasjon om ansattes publikasjoner som er registrert i Cristin synliggjøres automatisk i den enkeltes personkort på UiTs nettsider. Les mer om dette her.



ORCID


ORCID - Open Researcher and Contributor ID er en internasjonal standard for unik identifisering av forskere og bidragsytere til forsking. En ORCID-identifikator knyttes til forskingsaktiviteter og kan anvendes i hele din akademiske karriere. Forskingsresultater blir med ORCID knyttet til samme forsker selv om det skjer endringer i navn, bosted eller arbeidssted/forskingsinstitusjon i Norge eller i resten av verden.

ORCID er en internasjonal ideell organisasjon som er støttet av medlemsorganisasjoner.

Cristin og Unit arbeider med en tetter kobling til ORCID

Du får din ORCID gratis her.

Mer informasjon om ORCID finner du også hos www.orcid.dk og i videosnutten under.



Sosiale forskernettverk


Sosiale forskernettverk kan være nyttige for å gjøre din forskning synlig i internasjonale fagmiljø. Velger du å bruke sosiale forskernettverk og vil laste opp dine publikasjoner, husk å sjekke hva utgiveren tillater. Databasen Sherpa Romeo har en oversikt over utgivernes retningslinjer. Er publikasjonen din lisensiert under en Creative Commons-lisens, kan du videredistribuere publikasjonen din ved å laste den opp i forskernettverk.

Her er noen av de største sosiale forskernettverkene:

ResearchGate
Academia.edu
Kudos
Mendeley
Social Science Research Network


(Denne lista oppdateres jevnlig)

  1. Hva er UiTs Open Access policy? - UiT har vedtatt prinsipper for åpen tilgang til vitenskapelige publikasjoner som slår fast at forskere skal publisere i kanaler som gir friest mulig tilgang til publikasjonene og alle vitenskapelige artikler gjøres tilgjengelige i publiseringskanaler med åpen tilgang eller i åpne vitenarkiver. Les prinsippene
  2. Hvordan kan jeg få dekt utgiftene ved åpen publisering - UiT har avtale om Open Access-publisering med flere forlag, og vi har et publiseringsfond som dekker forfatterbetaling. Les mer om hvordan det fungere og hva som dekkes.  
  3. Hva er egenarkivering? – Egenarkivering betyr at en fulltekstversjon av et forskningsarbeid lastes opp til et åpent, institusjonelt vitenarkiv. Dette gjør forskningen din mer synlig og tilgjengelig for flere. Les mer om egenarkivering.
  4. Hvordan finner jeg ut om tidsskriftet mitt tillater egenarkivering? – Egentlig trenger du ikke å finne ut av det, bare last opp en fulltekstversjon (helst akseptert manus) i Cristin. Universitetsbiblioteket tar seg av rettighetsavklaring. Vil du likevel komme til bunns i dette, se databasen SHERPA/RoMEO eller se hva tidsskriftet ditt skriver om forfatterrettigheter (Author's Rights), egenarkivering (self-archiving), grønn åpen tilgang (Green Open Access). Er artikkelen publisert under en Creative Commons-lisens, kan du fritt egenarkivere.
  5. Når kan jeg laste opp mitt manus i Cristin? – Når som helst, og helst så snart som mulig. Universitetsbiblioteket passer på at ikke manuset blir tilgjengeliggjort før ev. embargoer (sperrefrister) er utløpt.
  6. Hva er ORCID? – ORCID (Open Researcher and Contributor ID) er en internasjonal standard for unik identifisering av forskere og bidragsytere til forsking. En ORCID-identifikator knyttes til forskingsaktiviteter og kan anvendes i hele din akademiske karriere. Forskingsresultater blir med ORCID knyttet til samme forsker selv om det skjer endringer i navn, bosted eller arbeidssted/forskingsinstitusjon i Norge eller i resten av verden. Du får din ORCID gratis her:  www.orcid.org
  7. Kan jeg publisere forskningsdata og hvordan gjør jeg det? – Klart du kan! Så lenge det ikke er juridiske, etiske, sikkertsrelaterte eller kommersielle grunner til ikke å gjøre det. Mer informasjon finner du på Forskningsdataportalen.
  8. Hvordan kan jeg vite om et tidsskrift oppfyller Plan S-kravene? - Bruk Journal Checker Tool. I tillegg bør du sjekke NSDs kanalregister for å se om tidsskriftet er godkjent og gir publiseringspoeng. 

 

Flere spørsmål og svar om åpen til gang til vitenskapelig litteratur finner du hos openaccess.no. Spørsmål og svar om registrering i Cristin er å finne hos cristin.no.