Portal for publisering og Open Access


Velkommen til UiTs nettportal for publisering og Open Access. Portalen skal gi forskere og studenter ved UiT informasjon om viktige krav og støttetjenester for publisering og åpen tilgang.

I en publiseringsprosess er det mange forhold å tenke gjennom. Skal du for eksempel søke om eksterne forskningsmidler, er det viktig at du er bevisst hvilke tidsskrifter du publiserer forskningen i. Nedenfor er noen sentrale sjekkpunkter det er verdt å sette seg inn i.




Valg av tidsskrift/forlag


Målgruppen
Hvem er målgruppen for publikasjonen din?
Hvor publisererer dine fagfeller? Hvor publiserer andre eksperter innenfor ditt fag/din disiplin? Hva er relevante tidsskrifter for de forskningsresultatene du vil publisere?

Publiserer du ny forskning?

For at en publikasjon skal regnes som vitenskapelig i forbindelse med NVI-rapporteringen, må fire krav være oppfylt. Publikasjonen må (1) presentere ny innsikt, (2) være i en form som gjør resultatene etterprøvbare eller anvendelig i ny forskning, (3) være i et språk og ha en distribusjon som gjør den tilgjengelig for de fleste forskere som kan ha interesse av den og (4) være i en publiseringskanal (tidsskrift, serie, bokutgiver, nettsted) med rutiner for fagfellevurdering (peer review).

Innovasjon, kommersialisering og publisering

Patentering er ikke til hinder for vitenskapelig publisering av forskningsresultatene, men patentsøknad skal være innsendt før oppfinnelsen publiseres eller offentliggjøres på annen måte. Vitenskapelige ansatte har likevel ensidig rett til å publisere sine forskningsresultater, selv om dette skulle spolere eller redusere de kommersielle mulighetene. Les nærmere informasjon om utsatt publisering.

Tidshorisonten
Hva er din tidslinje og hva er utgivers tidslinje? Hvor mange artikler, hvor raskt ønsker eller trenger du å publisere? Hva er tidsskriftets aksept-/avvisningsrate? Hvor lang tid vil det ta tidsskriftet å gjennomgå din forskning?

Publiseringsmål
Hva er dine kortsiktige og langsiktige publiseringsmål? Publiserer du underveis i et prosjekt eller etter at et prosjekt er avsluttet? Kvantitet eller kvalitet? Er du opptatt av karrieremessige gevinster?

Forskningsfinansiørers krav
Mange eksterne finansiører har krav om at publikasjoner som resulteter fra prosjekter som har fått midler fra dem, gjøres åpent tilgjengelige. Kravene kan tilfredsstilles med åpen publisering eller egenarkivering. Det er vanligvis frister for når senest en publikasjon må gjøres åpent tilgjengelig (maksimum tillatt embargo). Les mer om finansiørenes krav her.

Open Access - gjør din publikasjon åpent tilgjengelig!
UiTs forskere skal velge publiseringskanaler som fremmer åpen tilgang. Tidskriftet eller forlaget skal enten gi åpen tilgang på egen plattform (såkalt gull åpen tilgang) eller ha en god politikk med hensyn til egenarkivering (såkalt grønn åpen tilgang). OBS! Har du ekstern finansiering er det stor sansynlighet for at du er forpliktet til å gjøre dine publikasjoner åpent tilgjengelige. Les mer om krav og retningslinjer her.

UiT har flere typer avtaler med tidsskriftsforlag der UiT forskernes artikler publiseres i åpen tilgang. UiT kan også dekke ev. publiseringsavgift gjennom publiseringsfondet – les nøye gjennom kriteriene for finansiering.

Unngå "røvertidsskrifter"

Mange opplever å få direkte henvendelser fra utgivere med tilbud om publisering av tidsskriftartikler. Dessverre finnes det en del såkalte "røvertidsskrifter" (predatory journals), som tar seg betalt via forfatteravgift (APC) for å publisere artikler i verdiløse tidsskrifter uten seriøs fagfellevurdering. Her er noen gode råd for hvordan du kan unngå dette:

Typiske faresignaler:

  • Dårlig språk på nettsiden, feilstavinger og tydelig oversatte setninger. Nettsiden kan se lite profesjonell ut.
  • Uklar adresse, vanskelig å se hvilket land tidsskriftet utgis i. Vanskelig å finne kontaktinformasjon.
  • Mangelfull informasjon om tidsskriftredaksjonen eller bare navn du ikke har kjennskap til. Av og til brukes navnene til fiktive forskere, eller kjente forskeres navn misbrukes mot deres vilje. Sjekk f.eks. nettsiden til kjente forskere og se om de selv oppgir å være medlem i redaksjonen.
  • Forretningsmodellen er basert på publiseringsavgift (APC), men det er vanskelig å finne ut hvilke priser som gjelder før du sender inn manuskriptet.
  • Fagfellevurderingsprosessen er uklar eller dårlig beskrevet. Svært rask publisering etter innsending kan bety at fagfellevurderingen ikke blir utført.

Er du i tvil, ta kontakt med Universitetsbiblioteket, forskning@ub.uit.no.



Forfatteradresse og kreditering


Forfattere av vitenskapelige publikasjoner skal oppgi en forskningsinstitusjon som forfatteradresse dersom institusjonen har gitt et nødvendig og vesentlig bidrag til forfatterens medvirkning idet publiserte arbeidet. Andre institusjoners adresser skal også oppgis dersom de tilfredsstiller dette kravet. UiT legger til grunn Universitets- og høgskolerådets veiledende retningslinjer for kreditering av vitenskapelige publikasjoner til institusjoner.

Før UiT rapporterer vitenskapelig publisering må alle forfatteradresser oppgitt på publikasjonen registreres i Cristin. Riktig adressering er avgjørende for at UiTs publikasjoner telles med hos Kunnskapsdepartementet.  Det må fremgå i publikasjonen at forfatteren er tilknyttet UiT Norges arktiske universitet. Navn på kun forskningsgruppe, institutt eller senter regnes ikke som tilstrekkelig for kreditering. 

Viktig for ph.d.-studenter:
For ph.d.-studenter som har tilsetting ved annen institusjon enn UiT, har doktorgradsinstitusjonen (UiT) et overordnet faglig ansvar for kandidaten, normalt ved at (hoved-)veileder følger kandidatens forskningsarbeid frem til publisering. Forfatteren skal i slike tilfeller føre opp tilknytning til begge institusjoner i publikasjonen.

Doktorgradsinstitusjonen brukes som forfatteradresse på en publikasjon i tillegg til arbeidsgiver når den gradsgivende institusjon har gitt et vesentlig bidrag via veiledning, utstyr, arbeidsmiljø, eller på annen måte. En aktiv utøvelse av veilederansvar på den aktuelle publikasjonen er et tilstrekkelig bidrag. Hvis dette bidraget er veiledning, kreves mindre bidrag enn det som er nødvendig for at veileder selv skal være medforfatter på det aktuelle arbeidet.



Opphavsrett og lisenser


Ifølge Reglementet om sikring og forvaltning av arbeidsresultater ved UiT, beholder ansatte ved UiT rettigheter til faglitterære publikasjoner. Ansatte står fritt til å forvalte sin opphavsrett til faglitterære publikasjoner selv. 

Ved signering av publiseringskontrakt med en utgiver, bør forskere være oppmerksomme på hvilke rettigheter de beholder og hvilke rettigheter de overdrar til utgiveren. UiT anbefaler at ansatte prøver å beholde opphavsrett. Er du ikke fornøyd med publiseringskontrakten, er det alltid rom for forhandling før du signerer – les om SPARC Author Addendum.

Ved åpen publisering, bør forfattere bruke standarde åpne lisenser, f.eks lisenser fra Creative Commons. UiT anbefaler lisensen Creative Commons Navngivelse 4.0 Internasjonal (CC BY 4.0) som tillater friest mulig gjenbruk av vitenskapelige publikasjoner, samtidig som forfatteren blir kreditert.

 

Trenger du hjelp eller har spørsmål, kontakt Universitetsbiblioteket på forskning@ub.uit.no.



Publisering av forskningsdata


Forskingsfinansiører stiller stadig oftere krav om at data som er et resultat av forskingsprosjekter de har (del)finansiert, blir arkivert på en forsvarlig måte. Det finnes flere arkivtjenester for forskningsdata som tilfredsstiller slike krav.

UiTs eget arkiv for åpne forskningsdata UiT Open Research Data anbefales for våre ansatte. På forskningsdataportalen UiT ligger mye nyttig informasjon om lagring, håndtering, arkivering, tilgjengeleggjøring og deling av forskingsdata. Forskningsdataportalen gir også informasjon om håndtering av data som av hensyn til sikkerhet, personsensitivitet, kommersielle eller juridiske forhold ikke kan gjøres åpent tilgjengelige.  


Cristin er et felles system for registrering og rapportering av forskningsaktiviteter for institusjoner innenfor universitets- og høyskolesektoren, instituttsektoren og helsesektoren i Norge. Formålet med Cristin er å forenkle og kvalitetssikre rapportering av forskingsresultater, og å bidra til at forskningen ved institusjonene blir synliggjort.

Cristin brukes for å rapportere data om vitenskapelig publisering til nasjonale myndigheter gjennom NVI-rapporteringen. «Vitenskapelig» i denne forstand er en benevnelse på de publikasjonstypene som skal rapporteres inn. Det innebærer ikke at annen forskning ikke blir ansett som vitenskapelig.

Du kan logge deg inn i Cristin her eller ved å gå til uit.no/cristin. Ved UiT anbefaler vi at gammel versjon av Cristin brukes ved registrering fram til all funksjonalitet er klar i ny versjon av Cristin. 

Registrering av publikasjoner i Cristin skjer på to måter; enten gjennom import eller ved manuell registrering. En stor del vitenskapelige artikler importeres til Cristin-systemet fra Scopus. Publikasjoner som ikke kommer via import må registreres manuelt. Det er forskerens ansvar å sørge for at alle publikasjonene er registrert i Cristin. UiT anbefaler våre forskere å registrere all aktivitet og publisering i Cristin, men ved rapportering er det bare bestemte publikasjonsformer som gir uttelling: vitenskapelige tidsskriftsartikler, vitenskapelige monografier og kapitler/artikler i vitenskapelige antologier. Publiseringskanalene (tidsskrifter og forlag) er rangerte på to nivå; nivå 1 og nivå 2. Les mer om den norske publiseringsindikatoren her




Forskerens ansvar


Forskerens ansvar er å sørge for at:

  • egne vitenskapelige arbeider er korrekt registrert i Cristin, jfr. veiledninger (cristin.no),
  • alle vitenskapelige publikasjoner som er knyttet til et eksternfinansiert prosjekt har påført finansiørens prosjektnummer i Cristin-posten. Se veiledning for påføring av prosjektnummer.
  • en fulltekstversjon av alle vitenskapelige artikler er avlevert til vitenarkiv. De fleste tidsskrifter tillater avlevering av siste manuskriptutgave etter fagfellevurdering (også kalt post print versjon). I de tilfellene hvor tidsskriftet tillater avlevering av forlagets publiserte PDF, anbefales det at denne versjonen avleveres til vitenarkivet. Se veiledning for avlevering til vitenarkiv,
  • Cristin-postene inneholder URL til forskningsdata arkivert i UiT Open Research Data eller annet dataarkiv.


Tidsfrister for NVI-rapportering


Frister i forbindelse med rapportering av vitenskapelig publisering i 2019:

  • 30. november 2019: Frist for å melde inn nye kanaler til NSDs kanalregister.
  • 20. januar 2020: Ansattes frist for å registrere og sjekke publikasjonsliste i Cristin for 2019. Les mer om forskerens ansvar her.
  • 20. februar 2020: Frist for superbrukeres kvalitetssikring av enhetenes sampublikasjoner i 2019.
  • 21. februar 2020:  Nasjonal frist for kvalitetssikring av sampublikasjoner.
  • 1. mars 2020: Nasjonal frist for å melde inn tvister til Cristins tvisteutvalg.
  • 20. mars 2020: Frist for superbrukeres kvalitetssikring av enhetenes vitenskapelig publisering i 2019, samt få godkjenning fra faglig ledelse (instuttleder, dekan eller tilsvarende).
  • 1. april 2020: Frist for rapportering av vitenskapelig publisering i 2019.

 



Cristin-kontakter ved UiT


Hvert fakultet ved UiT har Cristin-kontakter/superbrukere som gir veiledning om hvordan man registrerer og laster opp fulltekst i Cristin. Cristin-superbrukerne kvalitetssikrer også de registrerte publikasjonene som skal rapporteres. Cristin-superbrukere ved UiT er:

Institusjonssuperbruker for UiT: Randi Østhus

Det helsevitenskapelige fakultet: Elisabeth Leithe Eriksen
Fakultet for naturvitenskap og teknologi: Rita Sørensen
Fakultet for humaniora, samfunnsvitenskap og lærerutdanning: Martin-Arne Andersen
Fakultet for biovitenskap, fiskeri og økonomi: Sunniva K. Thode og Rune Larsen
Det juridiske fakultet: Lise Myrvang
Fakultet for ingeniørvitenskap og teknologi: Sidsel Kruuse-Meyer
Norges arktiske universitetsmuseum og akademi for kunstfag: Randi Østhus
Universitetsbiblioteket: Niels Cadée
Administrasjonen: Randi Østhus

Fakultetene kan også ha instituttsuperbrukere. Cristin-superbrukere skal løpende gjennom året:

  • Utføre administrative kontrollrutiner: Administrasjon av persondata, rette opp i manglende P-personer, dublettkontroll, rette opp DOIer, følge opp kontrollister fra Unit med mer.
  • Sørge for at fagmiljøene er oppdatert på relevant informasjon om frister og retningslinjer fra finansiører og myndigheter.
  • Levere analyser og publikasjonslister på forespørsel, primært basert på data fra avsluttede rapporteringsår.

 I forbindelse med årlig rapportering:

  • Fakultetssuperbruker kvalitetssikrer og godkjenner alle fakultetets Cristin-poster. Informasjon om antall forfattere, adresser og andre metadata skal være korrekt gjengitt i samsvar med nasjonale kontrollrutiner for Cristin.
  • I forbindelse med kontroll av poster skal superbruker sjekke om vitenskapelige artikler er avlevert til vitenarkiv. Dersom fulltekst (postprint-versjon eller forlagets PDF) ikke er avlevert, skal superbruker be UiTs forfattere om dette.
  • Kontaktpunkt mot andre institusjonelle superbrukere (særlig i forbindelse med avklaring av eventuelle tvister).
  • Forberede eventuelle tvistesaker eller andre saker som må behandles av Forskningsstrategisk utvalg ved UiT (institusjonssuperbruker).
  • Melde inn tvistesaker til nasjonalt tvisteutvalg (institusjonssuperbruker).
  • Foreta rapportering i henhold til nasjonal rapporteringsinstruks (institusjonssuperbruker)
  • Utarbeide årlige publiseringsanalyser.

 

Universitetsbiblioteket (UB) skal løpende gjennom året:

Alle fulltekstdokumenter som lastes opp til UiTs vitenarkiv Munin via Cristin skal kvalitetssikres og rettighetsklareres før tilgjengeliggjøring. Dette innebærer at Munin-teamet ved UB påser at UiT følger forlaget/tidsskriftet sine retningslinjer for hvilken versjon som kan tilgjengeliggjøres, og om teksten eventuelt kun kan tilgjengeliggjøres etter en embargoperiode. Dersom feil versjon har blitt lastet opp tar UB kontakt med forsker som har lastet opp teksten og ber om at annen versjon lastes opp.

 

Forskningsstrategisk utvalg (FSU) sin rolle:

  • Forskningsstrategisk utvalg, eller en mindre gruppe av utvalgets medlemmer, fungerer som publiseringsutvalg for UiT.
  • FSU kan vurdere vitenskapelige publikasjoner der det er oppstått tvil eller uenighet i forbindelse med registrering og rapportering.
  • FSU kan vurdere eventuelle tvistesaker når det gjelder sampublikasjoner med andre institusjoner.
  • FSU følger kriteriene for vitenskapelige publikasjoner i gjeldende rapporteringsinstruks fra Cristin.


Cristin på UiTs personkort


Informasjon om ansattes publikasjoner som er registrert i Cristin synliggjøres automatisk i den enkeltes personkort på UiTs nettsider.  Publikasjonene sorteres etter kategorier og vises under fire ulike faner:

1) Utvalgte publikasjoner (se nedenfor)
2) Vitenskapelige artikler og bokkapitler
3) Bøker
4) Andre

Det vises kun faner for de kategorier der man har registrerte publikasjoner. Formidling som kronikker, foredrag osv. ligger under “Andre”.
Eldre publikasjoner som ikke er registrert i Cristin, må registreres manuelt. Ta ev. kontakt med Cristin-superbruker ved ditt fakultet for å få hjelp til dette.

Publikasjoner vil i personkortet synliggjøres som dette:

Velge ut publikasjoner som skal synliggjøres som “Utvalgte publikasjoner”:

Dette vil så vise seg i forskerprofilen i Cristin som dette:



Prosjekter i Cristin


Prosjektrapportering til Forskningsrådet

Har du fått prosjektfinansiering fra Norges forskningsråd må du sende inn rapport om resultatene av prosjektet. Forskningsrådets system henter informasjon om vitenskapelige publikasjoner fra Cristin, slik at du slipper å registrere denne informasjonen manuelt.

På hver publikasjon som skal være med i rapporten, må du registrere Norges forskningsråd som finansieringskilde og det sekssifrede prosjektnummeret. NB! Forskningsrådet høster ikke informasjon om prosjekter som er registert i prosjektkatalogen i Cristin, men kun fra registrert prosjektnummer på den enkelte publikasjon/resultat (Cristin-post).

Prosjektkatalogen i Cristin

Prosjekter som registreres i Cristin bør være av et visst omfang, og med en klar start- og sluttdato.

Prosjektkatalogen er utformet slik at du kan registrere ulike typer prosjekt som du deltar i. Den er ikke begrenset til en bestemt finansiør eller fagområde. Prosjektkatalogen kan gi deg totaloversikt over alle dine prosjekter ett sted og gjøre forskingen din synlig utenfor ditt eget fagmiljø.

I tillegg til å registrere informasjon om selve prosjektet, kan du synliggjøre aktivitetene ved å lenke til publikasjoner, intervju, formidling, med mer. Om prosjektet er del av et større prosjekt, kan du lenke prosjektene sammen for å vise helheten i forskningen.

Helseforskningsprosjekter i Cristin

Har du søkt om godkjenning av en prosjektplan hos Regionale komiteer for medisinsk og helsefaglig forskningsetikk (REK) vil prosjektet ditt automatisk bli sendt til Cristin når det er godkjent. I Cristin kan du legge til mer informasjon om prosjektet og lenke sammen relaterte prosjekter.

Les mer om prosjekter i Cristin her.



Forskningsgrupper/-enheter i Cristin


I forskningsenhetskatalogen i (gamle) Cristin kan forskningsgrupper, organisasjonsenheter og forskningssentre registreres. Forskningsenhetskatalogen er egnet for intern synliggjøring og ekstern profilering. Katalogen gir en enkel oversikt over tittel, beskrivelse, samarbeidspartnere, tilhørighet, språk, web-sider etc. Publikasjoner kan også knyttes til en forskningsenhet, og må da søkes opp fra Cristin og oppdateres manuelt.

Det er foreløpig usikkert hvordan denne funksjonaliteten vil utvikles i nye Cristin.



Allmenrettet formidling - annen registrering i Cristin


Registrering av allmennrettet formidling i Cristin må gjøres manuelt. Det er forskerens ansvar å sørge for at egen allmennrettet formidling er registrert i Cristin. UiT anbefaler våre forskere å registrere all aktivitet og publisering i Cristin, da også registrering av allmenn- og brukerrettet formidling bidrar til å synliggjøre og gi en samlet oversikt over aktiviteten.

Cristin er først og fremst laget for å registrere vitenskapelig formidling, og det kan av og til være vanskelig å finne en kategori som passer til akkurat den allmennrettede formidlingen du har gjort. Velg den kategorien du mener passer best, selv om den ikke passer helt.

Generelt for alle formidlingsaktiviteter som registreres, er at forskeren som formidler, tydelig representerer universitetet (jf. adresseringsprinsippet i vitenskapelig publisering.)

Den registrerte aktiviteten må være knyttet til  

  • faglig aktivitet ved universitetet
  • til den ekspertisen vedkommende har som fagperson ved, eller som representant for universitetet
  • eller at vedkommende tituleres med den rollen han/hun har i tilknytning til universitetet

Du kan logge deg inn i Cristin her eller ved å gå til uit.no/cristin

Noen enheter ved UiT har intern premiering av forskningsgrupper som bidrar til allmenn- og brukerrettet formidling. Dette kunngjøres av fakultetene selv (lenker til fakultetenes retningslinjer/utlsyninger/veiledninger - under utarbeiding)

Veiledende punkter i forbindelse med registrering:

  • En aktivitet registreres kun under én kategori. (Eksempel: et intervju registreres enten under «Tidsskriftartikkel – Intervju» eller «Mediebidrag – Intervju»).
  • Dersom bidraget er gjort av flere forskere, registreres aktiviteten kun én gang, men alle bidragsytere registreres inn.
  • Formidlingsbidrag som er publisert i ulike typer kanaler registreres hver for seg. Eksempel: En artikkel om samme tema som publiseres i Gemini, på forskning.no og i VG, registreres som tre bidrag. Hvis samme sak blir publisert i mange medier (f.eks. som notisvariant av en sak) kan en velge å notere ”også publisert i..”. Her må det brukes skjønn.
  • Saker i samme blad/avis som både er publisert på nett og på trykk registreres som ett bidrag, men henvis gjerne til nettadresse i tillegg til det trykte mediet.
  • Saker registreres med så grundige referanser som mulig. For saker på nett bør for eksempel nettadresse til den spesifikke saken registreres, ikke kun nettadressen til avisen. Bruk gjerne kommentarfeltet for å beskrive aktiviteten nærmere.
  • Det kan gjerne legges inn fulltekstdokument i Cristin. Din formidling vil da bli lagt inn i UiTs vitenarkiv Munin såfremt det ikke er juridiske hindringer i veien for dette.

Kategorisering i Cristin

(informasjon nedenfor er under utarbeiding)

Noen kategorier for allmennrettet formidling er dårlig dekket i Cristin, men kan/bør likevel registreres slik at de legges til din liste over arbeider. 

Innførsel i leksikon/ Wikipedia

Innførsel i leksikon/ wikipedia og andre nettleksikon. Informasjonstekst som er relevant for forskningsaktiviteten. Gjelder også artikkel i oppslagsverk som Wikipedia.

Artikler i leksikon med ISBN registreres under: Del av bok/rapport – Leksikalsk innførsel Husk at boka der kapitlet står må være registrert.

Artikler i nettleksikon uten ISBN registreres under: Informasjonsmateriale - Nettsider

 


UiTs forskere skal publisere i kanaler som gir friest mulig tilgang til publikasjonene.

Det er to hovedformer for åpen tilgang:

  • Gull åpen tilgang: Åpen tilgang i regi av utgiver. Ditt arbeid blir fritt tilgjengelig på utgiverens nettside, noen ganger mot en særskilt publiseringsavgift.
  • Grønn åpen tilgang: Åpen tilgang i regi av forfatteren. Du laster opp (en versjon av) arbeidet i et institusjonelt eller fagspesifikt "vitenarkiv".

 

 

 




Krav og retningslinjer om åpen tilgang


"Regjeringen har som mål at alle norske vitenskapelige artikler finansiert av offentlige midler skal være åpent tilgjengelige innen 2024, og har fastsatt retningslinjer og tiltak for åpen tilgang til vitenskapelige artikler."  (Nasjonale mål og retningslinjer for åpen tilgang til vitenskapelige artikler)

Åpen tilgang ved UiT

Ved UiT Norges arktiske universitet skal alle vitenskapelige artikler gjøres tilgjengelige i publiseringskanaler med åpen tilgang eller i åpne vitenarkiver. (Prinsipper for åpen tilgang til vitenskapelige publikasjoner ved UiT Norges arktiske universitet)

 

Eksterne finansiører

Har din forskning ekstern finansiering? Mange eksterne finansiører har krav om at publikasjoner som springer ut fra prosjekter de har finansiert, gjøres åpent tilgjengelige. Dette gjelder følgende finansiører (lista er ikke uttømmende: finner du ikke din finansiør på lista, sjekk din prosjektkontrakt):

Eksempler på elementer som kan inngå i finansiørenes krav:

  • type publikasjon (tidsskriftsartikkel, bokkapittel, bok, annet)
  • manusversjon: akseptert manus eller publisert versjon
  • type åpen tilgang (gull eller grønn – se introduksjon til dette kapittelet)
  • ev. tillatt embargo (tid fra publisering i tidsskrift til tilgjengeliggjøring i vitenarkiv)
  • maks tillatt publiseringsavgift

 

Her er f.eks utdrag fra Forskningsrådets krav om tilgjengeliggjøring:

  • Alle artikler fra prosjekter finansiert av Forskningsrådet skal gjøres tilgjengelig i åpne arkiv. Fristen er 6 måneder etter publisering for tidsskrift innenfor medisin, helse, matematikk, naturvitenskap og teknologi og 12 måneder for tidsskrift innenfor humaniora og samfunnsvitenskap.
  • Slik tilgjengeliggjøring gjøres vanligvis i forbindelse med registrering og opplasting av fulltekst i Cristin.

For utlysninger fra og med 2021, er Forskningsrådets krav om tilgjengeliggjøring i tråd med Plan S.



UiTs avtaler med forlag


Innen noen fagområder er det vanlig å kreve betaling fra forfatterne for åpen publisering, såkalt artikkelbetaling (Article Processing Charge, APC). Artikkelbetalinger kan dekkes av UiT gjennom avtaler med forlagene (se nedenfor) eller via UiTs publiseringsfond. Har du ekstern finansiør, kan det også være mulig å dekke kostnadene via prosjektfinanisering (EU tillater at slike kostnader føres i prosjektregnskapene, mens Norges forskningsråd forutsetter at slike kostnader dekkes via institusjonens publiseringsfond).

Gjennom UiTs avtaler med akademiske forlag dekkes kostnadene for åpen publisering automatisk.

Liste over inkluderte tidsskrift

 

Generelle krav i avtalene:

  • Korresponderende forfatter må ha tilhørighet ved UiT. (Er du eneste forfatter, regnes du automatisk som korreponderende forfatter.)
  • Oppgi UiT The Arctic University of Norway som institusjon ved innsending av artikkelen og/eller ved signering av publiseringsavtale (kan omtales som "License Agreement", "Publishing Agreement", "publishing contract"). Bruk helst din UiT-epostadresse.
  • Hak av for åpen publisering (Open Access) dersom du blir spurt. 
  • Ved valg av lisens, anbefaler UiT alltid Creative Commons CC BY. Dette gir best mulighet for spredning og gjenbruk av arbeidet senere.

 

Spørsmål? 
Kontakt samlinger@ub.uit.no

 

AVTALER

American Chemical Society Open Library of Humanities
Cambridge University Press Taylor & Francis
De Gruyter Springer Nature
Elsevier Sage
Frontiers (kommer snart) SCOAP3
Institute of Physics (IOP) Wiley

 

Utgiver American Chemical Society
Avtalens varighet 1.1.2020-31.12.2022
Avtaletype Read and publish (dekker både lesetilgang og publiseringsavgifter)
Kvalifiserte forfattere Korresponderende forfattere tilknyttet UiT Norges arktiske universitet
Kvalifiserte artikler Fagfellevurderte artikler som er akseptert for publisering innenfor avtaleperioden. 
Tilgjengelige lisenser Creative Commons CC BY
Hva må du gjøre?

Oppgi UiT The Arctic University of Norway som institusjon gjennom publiseringsprosessen. Bruk din UiT-epostadresse.

Velg åpen publisering. I løpet av publiseringsprosessen vil ACS gjøre deg oppmerksom på muligheten for å publisere åpent uten ekstra kostnader. Din institusjonstilhørighet vil bekreftes av universitetsbiblioteket.

Inkluderte tidsskrift

Alle tidsskrift fra American Chemical Society.

Øvrig informasjon  

 

 

Utgiver De Gruyter
Avtalens varighet 1.1.2019–31.12.2020
Avtaletype

Read and publish (dekker både lesetilgang og publiseringsavgifter)

Kvalifiserte forfattere

Korresponderende forfattere tilknyttet UiT Norges arktiske universitet eller Universitetssykehuset Nord-Norge (UNN).

Kvalifiserte artikler Original Paper, Review Paper, Brief Communication, Continuing Education, Case Reports som er akseptert for publisering innenfor avtaleperioden.
Tilgjengelige lisenser Creative Commons CC BY (anbefales) og CC BY-NC-ND
Hva må du gjøre?

Oppgi UiT The Arctic University of Norway eller University Hospital of North Norway som institusjon gjennom publiseringsprosessen. Bruk helst din UiT- eller UNN-epostadresse.

Velg åpen publisering. I løpet av publiseringsprosessen vil De Gruyter gjøre deg oppmerksom på muligheten for å publisere åpent uten ekstra kostnader. Din institusjonstilhørighet vil bekreftes av universitetsbiblioteket.

Inkluderte tidsskrift

Alle abonnementstidsskrift fra De Gruyter som tilbyr åpen publisering. Publisering i åpne tidsskrift kan dekkes av UiTs publiseringsfond

Øvrig informasjon Forlagets nettside kommer
Merknader UiT kan publisere inntil 7 artikler under avtalen. Øvrige artikler publiseres med lukket tilgang eller forfatter selv må betale APC. Begrensningen gjelder ikke for artikler i åpne tidsskrift.

 

Utgiver Cambridge University Press
Avtalens varighet 1.1.2020-31.12.2022
Avtaletype Read and publish (dekker både lesetilgang og publiseringsavgifter)
Kvalifiserte forfattere Korresponderende forfattere tilknyttet UiT Norges arktiske universitet eller Universitetssykehuset Nord-Norge (UNN).
Kvalifiserte artikler Research articles som er akseptert for publisering innenfor avtaleperioden. 
Tilgjengelige lisenser Creative Commons CC BY (anbefales) og CC BY-NC
Hva må du gjøre?

Oppgi UiT The Arctic University of Norway eller University Hospital of North Norway som institusjon gjennom publiseringsprosessen. Bruk helst din UiT- eller UNN-epostadresse.

Velg åpen publisering når du signerer Author publishing agreement. Din institusjonstilhørighet vil bekreftes av universitetsbiblioteket.

Inkluderte tidsskrift Utvalgte tidsskrift er inkludert i avtalen (både åpne tidsskrift og abonnementstidsskrift).
Øvrig informasjon

Forlagets nettside

OpenAccess.no - Hovedtrekkene i avtalen

 

 

Utgiver Elsevier
Avtalens varighet

1.1.2019-31.12.2020

Avtaletype Read and publish (dekker både lesetilgang og publiseringsavgifter)
Kvalifiserte forfattere Korresponderende forfattere tilknyttet UiT Norges arktiske universitet eller Universitetssykehuset Nord-Norge (UNN).
Kvalifiserte artikler Artikler hvor manus er sendt inn (submitted) innenfor avtaleperioden.
Tilgjengelige lisenser Creative Commons CC BY (anbefales) og CC BY-NC-ND
Hva må du gjøre?

Oppgi UiT The Arctic University of Norway eller University Hospital of North Norway som institusjon gjennom publiseringsprosessen. Bruk helst din UiT- eller UNN-epostadresse.

Velg åpen publisering. I løpet av publiseringsprosessen vil Elsevier gjøre deg oppmerksom på muligheten for å publisere åpent uten ekstra kostnader. Din institusjonstilhørighet vil bekreftes av universitetsbiblioteket.

Se arbeidsflyt

Inkluderte tidsskrift Utvalgte tidsskrift er inkludert i avtalen (både åpne tidsskrift og abonnementstidsskrift). Enkelte tidsskrift utgitt av Elsevier er ikke inkludert, blant annet Cell Press-titlene og The Lancet.
Øvrig informasjon

Forlagets nettside

OpenAccess.no - Hovedtrekkene i avtalen

 

Utgiver Institute of Physics (IOP)
Avtalens varighet 1.1.2017–31.12.2020
Avtaletype Offsetting (betalte APCer trekkes fra bibliotekets abonnementsutgifter)
Kvalifiserte forfattere Korresponderende forfattere tilknyttet UiT Norges arktiske universitet.
Kvalifiserte artikler Artikler som er betalt innenfor avtaleperioden. 
Tilgjengelige lisenser Creative Commons CC BY
Hva må du gjøre?

Oppgi UiT The Arctic University of Norway som institusjon gjennom publiseringsprosessen. Bruk helst din UiT-epostadresse.

Velg åpen publisering. I løpet av publiseringsprosessen vil IOP gjøre deg oppmerksom på muligheten til å publisere åpent uten ekstra kostnader. Din tilhørighet til UiT vil bekreftes av universitetsbiblioteket.

Inkluderte tidsskrift Alle abonnementstidsskrift fra IOP og utvalgte partnerne som tilbyr åpen publisering. Publisering i åpne tidsskrift dekkes av UiTs publiseringsfond
Øvrig informasjon Forlaget nettside
Utgiver Sage
Avtalens varighet 1.1.2020-31.12.2022
Avtaletype Read and publish (dekker både lesetilgang og publiseringsavgifter)
Kvalifiserte forfattere Korresponderende forfattere tilknyttet UiT Norges arktiske universitet eller Universitetssykehuset Nord-Norge (UNN).
Kvalifiserte artikler Artikler som er akseptert innenfor avtaleperioden.
Tilgjengelige lisenser Creative Commons CC BY (anbefales) og CC BY-NC 
Hva må du gjøre?

Oppgi UiT The Arctic University of Norway eller University Hospital of North Norway som institusjon gjennom publiseringsprosessen. Bruk din UiT- eller UNN-epostadresse.

Velg åpen publisering. I løpet av publiseringsprosessen vil Sage gjøre deg oppmerksom på muligheten for å publisere åpent tilgjengelig uten ekstra kostnader. Din institusjonstilhørighet vil bekreftes av universitetsbiblioteket.

Inkluderte tidsskrift

Alle abonnementstidsskrift fra Sage som tilbyr åpen publisering. 

Avtalen gir 20% rabatt på publisering i åpne tidsskrift, oppgi kode UNIT2020. Publisering i åpne tidsskrift kan dekkes av UiTs publiseringsfond.

Øvrig informasjon

OpenAccess.no - Hovedtrekkene i avtalen

 

 

Utgiver SCOAP3 – Sponsoring Consortium for OA Publishing in Particle Physics
Avtalens varighet Fornyes årlig
Avtaletype Medlemsskap
Kvalifiserte forfattere Alle forfattere
Kvalifiserte artikler Alle artikler
Tilgjengelige lisenser Creative Commons. CC BY anbefales. 
Hva må du gjøre? Ingenting. Kostnadsfri OA er tilgjengelig for alle SCOAP3-tidsskrift.
Inkluderte tidsskrift Tidsskrift innen 'high energy physics': SCOAP3 list 
Øvrig informasjon SCOAP3.org

 

Utgiver  Open Library of Humanities (OLH)
Avtalens varighet Fornyes årlig
Avtaletype Medlemsskap
Kvalifiserte forfattere Alle forfattere
Kvalifiserte artikler Alle artikler
Tilgjengelige lisenser Creative Commons. CC BY anbefales. 
Hva må du gjøre? Ingenting. Kostnadsfri OA er tilgjengelig for alle OLHs tidsskrift.
Inkluderte tidsskrift Tidsskrift innen humaniora som publiseres eller støttes av OLH
Øvrig informasjon OLHs nettside

 

Utgiver Springer Nature
Avtalens varighet 1.1.2020-31.12.2022
Avtaletype Read and publish (dekker både lesetilgang og forfatteravgifter)
Kvalifiserte forfattere Korresponderende forfattere tilknyttet UiT Norges arktiske universitet eller Universitetssykehuset Nord-Norge (UNN).
Kvalifiserte artikler Artikler som er akseptert innenfor avtaleperioden.
Tilgjengelige lisenser Creative Commons CC BY (anbefales) og CC BY-NC 
Hva må du gjøre? 

Oppgi UiT The Arctic University of Norway eller University Hospital of North Norway som institusjon gjennom publiseringsprosessen. Bruk helst din UiT- eller UNN-epostadresse.

I løpet av publiseringsprosessen vil Springer gjøre deg oppmerksom på muligheten for å publisere åpent uten ekstra kostnader. Din institusjonstilhørighet vil bekreftes av universitetsbiblioteket.

Inkluderte tidsskrift Alle abonnementstidsskrift som tilbyr åpen publisering (Open Choice). Publisering i åpne tidsskrift kan dekkes av UiTs publiseringsfond
Øvrig informasjon

Forlagets nettside

OpenAccess.no - Hovedtrekkene i avtalen

 

Utgiver Taylor & Francis
Avtalens varighet 18.11.2019-31.12.2022
Avtaletype Read and publish (dekker både lesetilgang og forfatteravgifter)
Kvalifiserte forfattere Korresponderende forfattere tilknyttet UiT Norges arktiske universitet eller Universitetssykehuset Nord-Norge (UNN).
Kvalifiserte artikler Original research articles som er akseptert innenfor avtaleperioden.
Tilgjengelige lisenser Creative Commons CC BY (anbefales) og CC BY-NC-ND
Hva må du gjøre? 

Oppgi UiT The Arctic University of Norway eller University Hospital of North Norway som institusjon gjennom publiseringsprosessen. Bruk helst din UiT- eller UNN-epostadresse.

I løpet av publiseringsprosessen vil T&F gjøre deg oppmerksom på muligheten for å publisere åpent uten ekstra kostnader. Din institusjonstilhørighet vil bekreftes av universitetsbiblioteket.

Inkluderte tidsskrift Alle abonnementstidsskrift som tilbyr åpen publisering (Open Select). Publisering i åpne tidsskrift kan dekkes av UiTs publiseringsfond
Øvrig informasjon

Forlagets nettside

OpenAccess.no - Hovedtrekkene i avtalen

 

Utgiver Wiley
Avtalens varighet 1.5.2019–31.12.2021
Avtaletype Read and publish (dekker både lesetilgang og forfatteravgifter)
Kvalifiserte forfattere Korresponderende forfattere tilknyttet UiT Norges arktiske universitet eller Universitetssykehuset Nord-Norge (UNN).
Kvalifiserte artikler Research articles som er akseptert innenfor avtaleperioden. 
Tilgjengelige lisenser Creative Commons. CC BY anbefales der det er mulig. 
Hva må du gjøre?

Oppgi UiT The Arctic University of Norway eller University Hospital of North Norway som institusjon gjennom publiseringsprosessen. Bruk helst din UiT- eller UNN-epostadresse.

Velg åpen publisering. I løpet av publiseringsprosessen vil Wiley gjøre deg oppmerksom på muligheten for å publisere åpent uten ekstra kostnader. Din institusjonstilhørighet vil bekreftes av universitetsbiblioteket.

Inkluderte tidsskrift Alle åpne tidsskrift og abonnementstidsskrift som tilbyr åpen publisering (OnlineOpen) 
Øvrig informasjon

Forlagets nettside

OpenAccess.no - Hovedtrekkene i avtalen



UiTs publiseringsfond


Innen noen fagområder er det vanlig å kreve betaling fra forfatterne for åpen publisering, såkalt artikkelbetaling (Article Processing Charge, APC). Artikkelbetalinger kan dekkes av UiT gjennom avtaler med forlagene eller via UiTs publiseringsfond. Har du ekstern finansiør, kan det også være mulig å dekke kostnadene via prosjektfinanisering (pr. i dag tillater EU at slike kostnader føres i prosjektregnskapene, mens Norges forskningsråd forutsetter at slike kostnader dekkes via institusjonens publiseringsfond).

Vær OBS! på at fondet normalt ikke dekker kostnader av typer som man møter i alle typer tidsskrift, som sideavgifter, avgifter for tabeller/illustrasjoner, farger, språkvask osv. Det er kun kostnaden ved OA-publisering som dekkes.

For Open Access-tidsskrift som ikke dekkes gjennom avtaler med forlag, sendes søknad til UiTs publiseringsfond. Svar kan forventes innen 2-3 virkedager.

De viktigste kravene:
  • Tidsskriftet må være godkjent i NSDs kanalregister med nivå 1 eller 2, og i Directory of Open Access Journals (DOAJ).
  • Korresponderende forfatter må ha tilhørighet ved UiT og bruke UiT som adresse i artikkelen, ev. sammen med andre adresser.
  • Man skal søke før manus sendes inn til tidsskriftet for vurdering.

Publiseringsfondet dekker normalt hele kostnaden, ikke bare den andelen som tilsvarer andelen UiT-forfattere.

Ved valg av lisens anbefaler UiT alltid Creative Commons CC BY. Dette gir best mulighet for spredning og gjenbruk av arbeidet senere.
Merk at fondet også kan bidra med finansiering av bøker, både antologi-/bokkapitler og monografier.

Utfyllende informasjon finner du i det fullstendige regelverket og i søknadsskjemaet
 

Spørsmål? Kontakt fond@ub.uit.no 

OBS! Egenarkivering (grønn åpen tilgang) følges opp av universitetsbiblioteket ved UiT og har ingen kostnad for deg som forfatter.



Egenarkivering


Egenarkivering betyr at en fulltekstversjon av et forskningsarbeid lastes opp til et åpent, institusjonelt vitenarkiv. For UiT Norges arktiske universitet er dette vitenarkivet Munin

Du skal som forfatter sørge for å laste opp fulltekst av dine arbeider i Cristin så raskt som mulig. Dette gjøres enklest i forbindelse med registreringen, ved å klikke på menypunktet "lever fulltekstdokument" – se detaljert veiledning nede. Universitetsbiblioteket sjekker lovlighet og legger på eventuell tidsbestemt embargo i etterkant.

Også andre typer publikasjoner enn fagfellevurderte forskningsarbeider kan registreres og egenarkiveres på denne måten, f.eks. aviskronikker, power point-presentasjoner o.l.

Er det lov å gjøre dette?

De fleste tidsskrift og utgivere tillater at arbeider tilgjengeliggjøres i Munin, selv om vilkårene for å gjøre det kan variere. Ikke alle tillater at den publiserte versjonen ("version of record", "publisher's pdf") gjøres tilgjengelig. I slike tilfeller er det den siste manusversjonen, etter fagfellevurdering, du skal laste opp i Cristin. Denne manusversjonen kalles gjerne «final draft post-refereeing», «author accepted manuscript», «postprint» e.l. Merk at slik tillatelse ofte bare gjelder tilgjengeliggjøring i vitenarkiver og andre ikke-kommersielle tjenester, ikke hos private aktører som ResearchGate, Academia.edu o.l. Er du usikker på hva som er lov, last opp siste manusversjon. Universitetsbiblioteket tar kontakt dersom noe er feil.

Det er viktig å være klar over at noen utgivere kun tillater tilgjengeliggjøring etter en embargoperiode. Denne perioden kan være lenger enn det ev. finansiører tillater, slik at egenarkivering ikke nødvendigvis kan benyttes for å tilfredsstille krav om åpen tilgang fra finansiører. Det finnes også tidsskrifter som ikke tillater egenarkivering. Bruk av slike publiseringskanaler kan i verste fall innebære kontraktsbrudd.

For å finne informasjon om hva det enkelte tidsskrift tillater, se tjenesten SHERPA/RoMEO hvor dette kan søkes frem på tidsskriftnivå.

 

Hvordan gjør man det?

Dette gjøres i Cristin etter følgende enkle oppskrift:
  1. Finn frem siste manusversjon etter fagfellevurdering og lag en PDF-versjon av fila. Det er denne versjonen som vanligvis kan lastes opp.
  2. Logg på Cristin og søk frem dine artikler.
  3. Finn den aktuelle artikkelen og klikk på tallet som står foran den i lista – du får da frem et bilde med detaljer om artikkelen. (Eventuelt må du registrere artikkelen "fra bunnen av", dersom den ikke står på lista allerede.)
  4. Nederst i skjermbildet finner du knappen «Lever fulltekstdokument» og klikker på den.
  5. Klikk på de relevante valgene og last opp fila fra pkt. 1. Jobben er nå gjort for deg som forfatter.

Trinn for trinn veiledning

Universitetsbiblioteket mottar den opplasta fullteksten og
  • kontrollerer opplasta filversjon mot utgivers policy. Der utgiver aksepterer egenarkivering av utgivers publiserte versjon byttes manusversjonen ut med denne. Dette gjelder spesielt for publisering i tidsskrifter med åpen tilgang.
  • kontrollerer om utgiver har satt sperrefrist (embargo) på når en egenarkivert artikkel kan gjøres åpent tilgjengelig og iverksetter denne sperrefristen i Munin.
  • gjør tilgjengelig i Munin alle fulltekster som oppfyller utgivers forutsetninger.
  • du mottar en epost fra Universitetsbiblioteket når arbeidet er lagt ut i Munin.

 

Hvorfor egenarkivere?

  • Egennytte for forfatter – Egenarkivering gjør at fulltekst og metadata "høstes" av søkemotorer som Google Scholar og andre gjenfinningstjenester. Dermed blir publikasjon mer synlig, også i form av økt sitering, og flere får del i forskningsresultatene. Den store allmennheten - enten det er privatpersoner, skoleelever, kunnskapsintensive bedrifter eller forvaltningen - har nytte av dette, selv om de ikke får tilgang til innholdet i en «siterbar» versjon. De som trenger det, vil gjennom manuskriptversjonen bli gjort oppmerksom på den publiserte versjonen, og kjøpe seg tilgang til den.
  • I tråd med UiTs policy – Universitetsstyret vedtok i 2010 en policy for åpen tilgang til forskningsresultater fra institusjonen. I denne står det at UiT har som hovedregel at studenter og forskere egenarkiverer sine publikasjoner i Munin. Tilgjengeliggjøring i Munin vil skje innenfor rammen av de avtaler som forfatteren har inngått med publikasjonens utgiver og utgivernes prinsipper for egenarkivering.
  • I tråd med policy til finansiører – Forskningsrådet og EU stiller krav om åpen tilgang til forskningsresultater som de helt eller delvis har finansiert, forutsatt at ikke personvernhensyn eller andre begrensninger gjelder. Egenarkivering oppfyller kravet om åpen tilgang.
  • I tråd med departementets styringssignal til sektoren – Regjeringens mål er at offentlig finansiert forskning skal være åpent tilgjengelig for allmennheten. Sammen med blant andre Nederland og Storbritannia ønsker Norge å være blant landene som går i bresjen for å gjøre forskningsartikler gratis tilgjengelig for alle.
  • Selv om artikkelen er publisert i et Open Access-tidsskrift så forutsetter både departementet og UiT at artikkelen også egenarkiveres i det institusjonelle vitenarkivet Munin, slik at den telles med når departementet tar ut sin årlige tilstandsrapport over OA-publikasjoner. I slike tilfeller kan vanligvis utgivers publiserte versjon av artikkelen lastes opp i CRIStin.

 

Spørsmål?
Spør din Cristin-kontakt eller ta kontakt med Open Access-gruppa på Universitetsbiblioteket via e-postadressen forskning@ub.uit.no

Mer informasjon om egenarkivering? Les mer her


 UiT tilbyr følgende infrastruktur for åpen vitenskap:

 

Podkasten Open Science Talk tar for seg aktuelle problemstillinger innen "open anything". Tilgjengelig i flere podkastapper, søk etter "Open Science Talk" i din app.

Universitetsbiblioteket tilbyr kurs med temaer innen åpen vitenskap, som enkeltopplegg og som del av større kurs. I tillegg organiserer universitetsbiblioteket årlig The Munin Conference on Scholarly Publishing i Tromsø. Et viktig tema på konferansen er åpen tilgang og åpen vitenskap generelt. Konferansens deltakere kommer fra forskjellige miljøer: forskningsforvaltning og administrasjon, bibliotek, utgiverbransjen og forskningsmiljøer. Konferansen er på engelsk. Det er gratis for ansatte og studenter fra UiT å delta. Hjemmeside: http://site.uit.no/muninconf

Har du spørsmål, trenger råd eller vil be om et skreddersydd foredrag til ditt fagmiljø? Kontakt oss! 




UiTs publiseringstjeneste for åpne tidsskrifter


Septentrio Academic Publishing er UiTs publiseringstjeneste for redaksjoner og fagmiljøer knyttet til UiT Norges arktiske universitet, som ønsker å utgi tidsskrifter, skriftserier og annet materiale i åpen tilgang.

Per i dag utgis det 16 publikasjoner, av hvilke ni er fagfellevurderte tidsskrifter godkjent på nivå 1 i Registeret over vitenskapelige publiseringskanaler. Alle publikasjoner er gjort tilgjengelig Open Access.Tjenesten er gratis for redaksjonene og det er gratis å publisere hos Septentrio – det er ingen publiseringsavgift (APC, Article Processing Charge).

Septentrios tjenesteportefølje:

  • publiseringsplattform Open Journal Systems: drift og oppgradering
  • opplæring av redaktører og løpende teknisk støtte
  • DOI (Digital Object Identifier) til hver enkelt artikkel
  • plagiatsjekk
  • DOAJ-indeksering (Directory of Open Access Journals)

Om du har planer om å utgi et tidsskrift/skriftserie, eller allerede utgir dette på papir, ta gjerne kontakt for å diskutere om vår publiseringstjeneste kan være et aktuelt alternativ for dine behov.

Vær oppmerksom på at faglige rapporter også kan sendes inn til vurdering for publisering, uten fagfellevurdering, i serien Septentrio Reports; rapportene vil da få en egen referanse og DOI. Konferanser som avholdes ved UiT kan benytte seg av Septentrio Conference Series til å publisere konferansemateriell.

Epost: septentrio@ub.uit.no 

Les om fordeler ved åpen tilgang.

Se også informasjon om UiTs prinsipper for åpen tilgang.



Munin-arkivet


 

Munin Open Research Archive er UiTs åpne vitenarkiv, hvor UiTs forskere og studenter kan gjøre sine vitenskapelige dokumenter åpent tilgjengelige for hele verden, uten stengsler.

Munin-arkivet inneholder masteroppgaver og doktoravhandlinger, så vel som publiserte artikler og bøker. UiTs mål er å gjøre åpent tilgjengelig så mye som mulig av vitenskapelige og faglige dokumenter produsert av UiTs forskere og høyere grads studenter.

Både publiserte og upubliserte arbeider kan tilgjengeliggjøres i Munin. Vær oppmerksom på at upubliserte rapporter også kan sendes inn til vurdering for publisering, uten fagfellevurdering, i serien Septentrio Reports. Rapporten vil da få en egen referanse. Dette kan være et godt alternativ til å legge en upublisert forskningsrapport i Munin uten å knytte den til noen rapportserie.

 

Hvordan fungerer det?

Masteroppgaver og doktoravhandlinger leveres inn til bedømming via innleveringsportalen i Munin. Etter at oppgaven/avhandlingen er godkjent, kan den gjøres tilgjengelig i Munin. Studenten får anledning til å begrense eller utsette tilgjengeliggjøringen av oppgaven/avhandlingen i Munin. UB tar alltid hensyn til slike ønsker og også til de begrensninger som utgiver setter til tilgjengeliggjøring av publiserte artikler og annet.

Tidsskriftartikler, rapporter, bokkapitler og andre publikasjoner lastes opp via Cristinposten for artikkelen/dokumentet. Tommelfingerregel: Har du publisert open access, så last opp den publiserte versjonen av artikkelen/dokumentet. I annet fall, last opp en pdf med den siste (fagfellevurderte) manusversjonen av artikkelen/dokumentet. UB tar jobben med å sjekke hva vi får lov å legge ut før publikasjonen innlemmes i Munin.

Husk på før du publiserer: 

  • Få aksept fra medforfattere for at du kommer til å egenarkivere artikkelen allerede når dere blir enige om å jobbe sammen om artikkelen (se eksempel på samtykke til egenarkivering)
  • Sørg for å ta vare på/få tak i den siste manuskriptversjonen dere sendte fra dere til tidsskriftet – det er som regel den du får lov å gjøre tilgjengelig i Munin (Dette kan du selvfølgelig også ordne i ettertid, men erfaringsmessig er det mer effektivt å ordne det med én gang.) 

Hvorfor Munin?

Vitenskapelige dokumenter kommer best til nytte, og har størst «impact» om de formidles så bredt og effektivt som mulig til de som kan ha nytte av dem. Munin gjør bruk av standarder som sikrer effektiv spredning av innholdet via faglige og vitenskapelige søketjenester, i tillegg til Google og andre generelle søkemotorer.

Studentarbeider og forskningsresultater og -publikasjoner er som oftest basert på offentlig finansiert utdanning og forskning. Er det offentlig finansiert, så bør det også være offentlig tilgjengelig. Munin gjør det mulig å oppnå dette.


Spørsmål?

Kontakt munin@ub.uit.no

 


UiT har målsettinger om at vår forskning skal publiseres, formidles og bidra til forskningsbasert kunnskap i samfunnet omkring oss.

Å være synlig som forsker betyr at dine publikasjoner blir lest, kommentert og sitert av forskningsfellesskapet. At forskningen får gjennomslag er av betydning både for den enkelte forsker, for fagmiljøet og for UiT som helhet.

Innen visse fag kan det være viktig å publisere i tidskrifter som er indeksert i siteringsdatabaser som Scopus og Web of Science. Siterte publikasjoner i disse databasene kan påvirke mulige samarbeidspartnere som vurderer samarbeid med forskningsgrupper og enkeltforskere.

Innen andre fag er siteringsdatabaser derimot av marginal betydning. Fremveksten av sosiale medier har også gitt andre muligheter for spredning og deling av forskningsresultater. For bruk av sosiale media er det en klar fordel at dine publikasjoner er Open Access, betalingsmur er mindre populært i dagens delingskultur.

 For å øke synlighet kan følgende være viktig:

  • Sørg for å gjøre dine publikasjoner åpent tilgjengelige, enten ved å velge en utgiver som sørger for at publikasjonen blir Open Access eller ved å egenarkivere – les mer om egenarkivering her.
  • Rediger din forskerprofil i Cristin. Data fra Cristin overføres til din hjemmeside (personkort) på uit.no, og veien til å bli indeksert i Google er dermed kort.
  • Allmennrettet formidling kan også registreres i Cristin og vil da overføres til din hjemmeside på uit.no
  • Opprett en ORCID og oppgi denne når du publiserer. Forskningsprofil og en unik forsker-ID kan også opprettes hos Web of Science, Scopus og Google Scholar. Husk å få med din korrekte UiT-forfatteradresse.

 

Din hjemmeside (personkort) på uit.no

Alle ansatte ved UiT har sitt eget personkort. Dette er din hjemmeside på uit.no og din mulighet til å profilere deg internt og eksternt. Både studenter, ansatte og eksterne har behov for å finne relevante personer i ulike sammenhenger. Jo mer utfyllende og relevant informasjon på den enkeltes personkort, jo større mulighet for treff på riktig person. Personkortet vises øverst på trefflisten når ditt navn søkes opp på uit.no. I tillegg vises ofte personkortet som et av de første resultatene på Google og andre søkemotorer ved søk på ditt navn. Les mer her om du ønsker å gjøre endringer på ditt personkort.

Informasjon om ansattes publikasjoner som er registrert i Cristin synliggjøres automatisk i den enkeltes personkort på UiTs nettsider. Les mer om dette her.

 

ORCID

ORCID - Open Researcher and Contributor ID er en internasjonal standard for unik identifisering av forskere og bidragsytere til forsking. En ORCID-identifikator knyttes til forskingsaktiviteter og kan anvendes i hele din akademiske karriere. Forskingsresultater blir med ORCID knyttet til samme forsker selv om det skjer endringer i navn, bosted eller arbeidssted/forskingsinstitusjon i Norge eller i resten av verden.

ORCID er en internasjonal ideell organisasjon som er støttet av medlemsorganisasjoner.

Cristin og Unit arbeider med en tetter kobling til ORCID

Du får din ORCID gratis her:  www.orcid.org

Mer informasjon om ORCID finner du også hos www.orcid.dk og i videosnutten under.

 

Sosiale forskernettverk

Sosiale forskernettverk kan være nyttige for å gjøre din forskning synlig i internasjonale fagmiljø. Velger du å bruke sosiale forskernettverk og vil laste opp dine publikasjoner, husk å sjekke hva utgiveren tillater. Databasen SHERPA/RoMEO har en oversikt over utgivernes retningslinjer. Er publikasjonen din lisensiert under en Creative Commons-lisens, kan du videredistribuere publikasjonen din ved å laste den opp i forskernettverk. 

Her er noen av de største sosiale forskernettverkene:

ResearchGate
Academia.edu
Kudos
Mendeley
Social Science Research Network



(Denne lista oppdateres jevnlig)

  1. Hva er egenarkivering? – Egenarkivering betyr at en fulltekstversjon av et forskningsarbeid lastes opp til et åpent, institusjonelt vitenarkiv. Dette gjør forskningen din mer synlig og tilgjengelig for flere. Les mer om egenarkivering her.
  2. Hvordan finner jeg ut om tidsskriftet mitt tillater egenarkivering? – Egentlig trenger du ikke å finne ut av det, bare last opp en fulltekstversjon (helst akseptert manus) i Cristin. Universitetsbiblioteket tar seg av rettighetsavklaring. Vil du likevel komme til bunns i dette, se databasen SHERPA/RoMEO eller se hva tidsskriftet ditt skriver om forfatterrettigheter (Author's Rights), egenarkivering (self-archiving), grønn åpen tilgang (Green Open Access). Er artikkelen publisert under en Creative Commons-lisens, kan du fritt egenarkivere.
  3. Når kan jeg laste opp mitt manus i Cristin? – Når som helst, og helst så snart som mulig. Universitetsbiblioteket passer på at ikke manuset blir tilgjengeliggjort før ev. embargoer (sperrefrister) er utløpt.
  4. Hva er ORCID? – ORCID (Open Researcher and Contributor ID) er en internasjonal standard for unik identifisering av forskere og bidragsytere til forsking. En ORCID-identifikator knyttes til forskingsaktiviteter og kan anvendes i hele din akademiske karriere. Forskingsresultater blir med ORCID knyttet til samme forsker selv om det skjer endringer i navn, bosted eller arbeidssted/forskingsinstitusjon i Norge eller i resten av verden. Du får din ORCID gratis her:  www.orcid.org
  5. Kan jeg publisere forskningsdata og hvordan gjør jeg det? – Klart du kan! Så lenge det ikke er juridiske, etiske, sikkertsrelaterte eller kommersielle grunner til ikke å gjøre det. Mer informasjon finner du på Forskningsdataportalen.

 

Flere spørsmål og svar om åpen til gang til vitenskapelig litteratur finner du hos openaccess.no. Spørsmål og svar om registrering i Cristin er å finne hos cristin.no.