Bachelor i sosialt arbeid kvalifiserer til yrkestittelen sosionom. Sosionomer jobber med å forebygge, løse og redusere sosiale problemer på ulike nivåer, for familier og enkeltpersoner. Sosionomer jobber med mennesker med behov for hjelp og støtte i vanskelige livssituasjoner. Profesjonelt sosialt arbeid utøves i hovedsak i direkte kontakt mellom sosionomer og brukere, lokalsamfunn, organisasjoner, grupper, familier eller enkeltpersoner.

I studiet undervises det i faget sosialt arbeid og i samfunnsvitenskapelige, psykologiske og juridiske emner. Det legges vekt på en fagintegrert studiemodell der veiledet ferdighetstrening, prosjektarbeid og praksisstudier inngår. Utdanningen skal gi kompetanse i konflikthåndtering, tverrfaglig samarbeid, og samhandling som fremmer mestring og utvikling. Kunnskaper om individ, samfunn, etikk, kommunikasjon og samhandling er sentralt i den profesjonelle yrkesutøvelsen. Studiet legger til rette for at studentene skal tilegne seg analytisk kompetanse, evne til etisk og kritisk refleksjon og handlingskompetanse - også i situasjoner preget av konflikter, ulike interesser og virkelighetsoppfatninger. Gjennom utdanningen skal studentene få kunnskaper om sosialarbeiderprofesjonen som aktør i velferdsstaten, og være i stand til å reflektere kritisk over maktforhold i samfunnet, egen yrkesutøvelse og kunnskapsgrunnlaget i sosialt arbeid.

Utdanningen vektlegger utvikling av kulturanalytisk kompetanse som forståelses- og arbeidsmåte med blikk for mangfold, særlig i forhold til kjønn, seksualitet, etnisitet og sosial og økonomisk ulikhet. Instituttet har et særskilt fokus på nordområdene som innebærer å tilegne seg kompetanse for å utøve og utvikle sosialt arbeid i en urfolksregion.

Kunnskap

Ved fullført studium forutsettes at kandidaten har:

• bred kunnskap om profesjonens historie, verdigrunnlag og yrkesetiske retningslinjer.
• bred kunnskap om ulike arbeidsmetoder forankret i gjeldende lov og rammeverk, for utøvelse av sosialfaglig arbeid.
• bred kunnskap om minoritets- og majoritetsperspektivet i nordområdene med fokus på livsformer knyttet til urfolk, nasjonale minoriteter og nye etniske minoriteter og kjønn.
• bred kunnskap om marginaliserende og ekskluderende mekanismer i samfunnet som hindrer deltakelse i alminnelig samfunnsliv.
• bred kunnskap om ulike arbeidsmetoder sammenholdt med et bredt teoretisk grunnlag for utøvelse av sosialt arbeid.
• kjennskap til forsknings- og utviklingsarbeid innenfor fagområdet.
• oppdatert kunnskap innenfor fagområdet.

Ferdigheter

Ved fullført studium forutsettes at kandidaten kan:

• anvende faglig kunnskap, kritisk analyse og relevante resultater fra forsknings- og utviklingsarbeid på praktiske og teoretiske problemstillinger og treffe begrunnede valg.
• beherske relevante faglige verktøy, teknikker og uttrykksformer på individ, gruppe og systemnivå innen kommunikasjon og konflikthåndtering i samhandling med brukere, samarbeidspartnere og mennesker med ulike verdier og livsoppfatninger.
• reflektere aktivt over egen faglig utøvelse av yrkesrolle og praksis og justere denne under veiledning.
• bidra til myndiggjøring av brukere, skape muligheter for deltakelse og medvirkning.
• samarbeide tverrprofesjonelt og tverrsektorielt og være premissleverandør for beslutninger i hjelpeapparatet og overfor politiske myndigheter.
• finne, vurdere og henvise til informasjon og fagstoff og fremstille dette slik at det belyser en problemstilling.
• reflektere kritisk over marginaliseringsprosesser, mangfold og maktforhold i samfunnet og egen yrkesutøvelse.

Generell kompetanse

Ved fullført studium forutsettes at kandidaten:

• har innsikt i eget kunnskapsgrunnlag, verdier, og holdninger, og har forståelse for betydningen av egen personlige og faglige videreutvikling for utøvelse av rollen som sosialarbeider.
• kan planlegge, iverksette, dokumentere, begrunne og evaluere tiltak for å løse sosiale problemer på individ-, gruppe- og samfunnsnivå.
• kjenner til nytenkning og innovasjon i sosialt arbeid.
• kan formidle sentralt fagstoff som teorier, problemstillinger og løsninger både skriftlig, muntlig og gjennom andre relevante uttrykksformer.
• kan utveksle synspunkter og erfaringer med andre i fagfeltet og gjennom dette bidra til utvikling av godt sosialt arbeid med særlig vekt på minoritets- og majoritetsperspektivet i nordområdene, urfolk, nasjonale minoriteter og nye etniske minoriteter og kjønn.

Mange sosionomer arbeider innen kommunale sosialtjenester, som NAV eller i barnevernstjenesten. Andre arbeider i barne- og ungdomspsykiatrien, utekontakten, kriminalomsorg, rusomsorg, voksenpsykiatri, på familievernkontor, i barnevernsinstitusjoner, eldreomsorg, på sykehus, i skolen, med flyktningearbeid, miljøarbeidertjeneste for funksjonshemmede eller pedagogisk-psykologisk rådgivningstjeneste. Enkelte har administrative oppgaver i det offentlige, arbeider i frivillige organisasjoner eller innenfor personaladministrasjon. De fleste sosionomer jobber i offentlig sektor, men det finnes også mange i privat sektor og innen internasjonalt sosialt arbeid.

Generell studiekompetanse eller realkompetanse

For søkere med generell studiekompetanse er søknadsfristen 15. april. For søkere med realkompetanse er søknadsfristen 1. mars.

Krav til realkompetanse:

Søkeren må være 25 år eller eldre i søknadsåret og ikke ha generell studiekompetanse.

Søkeren må ha relevant yrkeserfaring i minimum 5 år omregnet til heltid. Inntil 2 av disse årene kan erstattes av:

• Relevant utdanning fra videregående skole, folkehøgskole, universitet/høgskole eller tilsvarende
• Omsorg for egne barn kan telle inntil ett år.

Følgende regnes som relevant yrkeserfaring og utdanning:

• Arbeid innen helse-, sosial-, omsorg-, barnehage og undervisningssektor eller lignende der søker har arbeidet med pasienter, klienter, barn eller elever under kyndig veiledning.
• Skoler med relevant linje/fag i forhold til utdanningen for eksempel allmenne fag, økonomisk-administrative fag og helse- og sosialfag.

Videre gjelder følgende faglige krav:

• Kunnskap i norsk. Dette dokumenteres med karakteren 2 eller bedre fra videregåendeskole.
• Kunnskaper i engelsk. Dette dokumenteres med karakteren 2 eller bedre fra videregåendeskole.

For opptak til bachelor i sosialt arbeid anses søkere som har utdanningen barne- og ungdomsarbeidere med fagbrev, hjelpepleiere med autorisasjon, omsorgs-/helsefagarbeidere med fagbrev, helsesekretærer med autorisasjon og søkere med fagskole innenfor helse- og sosialfag å fylle de ovennevnte faglige krav.

For nærmere informasjon om krav til realkompetanse, se Opptak til studier på bakgrunn av realkompetanse.

Politiattest:

Søkere som tas opp på bachelor i sosialt arbeid må legge fram politiattest jf. Universitets- og høyskoleloven § 4-9 andre ledd, jf. helse- og omsorgstjenesteloven § 5-4.

 Studiet er adgangsregulert, og det tas opp ca 30 studenter hver høst.

Poenggrensen ved opptak til studiet høsten 2018 var:

Ordinær kvote: 44,4

Førstegangsvitnemålskvote: 34,7

Undervisning

Sosialarbeiderutdanningene ved UiT vektlegger læringsformer der teoretiske kunnskaper, yrkesspesifikke ferdigheter og holdninger ses i sammenheng. Det legges til rette for varierte undervisnings- og arbeidsmåter som forelesninger, gruppearbeid, prosjektarbeid, skriftlige og muntlige arbeidskrav, veiledning, ferdighetstrening, samt egenstudier. I løpet av studiet er studentene ute i praksis på en arbeidsplass for sosialt arbeid. Læringsformene skal utfordre studentenes verdier og holdninger, og stimulere til handlingskompetanse, kreativitet og kritisk refleksjon. Det beste læringsutbyttet oppnås ved at studentene deltar aktivt i de ulike læringsformene gjennom studiet.

Studiets emner har bolkundervisning, som betyr at man gjør seg ferdig med undervisningen i ett emne før man fortsetter med det neste emnet.

Eksamen

Eksamen og vurdering er regulert i henhold til Forskrift for eksamener ved Universitetet i Tromsø - Norges arktiske universitet. Hensikten med vurdering er av pedagogisk og kvalitetsmessig karakter, og vurdering vektlegger prøving og sluttresultat. Vurdering er en viktig del av undervisnings- og læreprosessen i løpet av studiet. Vurdering skal også sikre at den enkelte student har utviklet kompetanse i henhold til læringsmålene for studiet, og som er forenlig med god yrkesutøvelse.

Det avholdes eksamener for hvert emne umiddelbart etter at undervisningen i det aktuelle emnet er ferdig. Kravene fremgår av emneplanene. Vi benytter både intern og ekstern sensor. Studentene må selv sette seg inn i forskriftene før eksamen. For å kunne fremstille seg til eksamen, kreves at studenten har bestått de ulike arbeidskrav som fremgår av fagplanen, eksamener i forutgående studieår, samt praksisstudier.

Ved vurdering av muntlige og skriftlige eksamener benyttes karakterskala med fem trinn fra A til E for bestått og F for ikke bestått, med A som beste karakter. Vurderingsformen beskrives under hvert emne.

Studiet har to praksisperioder. Første praksisperiode gjennomføres i 2. semester og er på 6 uker, inkludert for- og etterarbeid. Andre praksisperiode gjennomføres i 4. semester og er på 17 uker, inkludert for - og etterarbeid. Andre praksisperiode er mulig å kunne ta i utlandet. Gjennom praksisstudiene gis studentene mulighet for å trene på å observere, analysere, forstå samt oppøve ulike yrkesspesifikke ferdigheter på individ-, gruppe- og samfunnsnivå.

Norsk

Bachelor i sosialt arbeid danner opptaksgrunnlag for masterstudier i sosial- og barnevernsfaglige temaer. Vanligvis kreves det minimum gjennomsnittskarakter C for å være kvalifisert til masterstudier. Ved flere høgskoler/universitet gis det også tilbud om videreutdanninger, aktuelle videreutdanninger finnes også ved UiT Norges arktiske universitet.

Institutt for barnevern og sosialt arbeid ønsker å stimulere studentene til faglige utenlandsopphold av 3 - 6 måneders varighet som en del av studieløpet enten i forbindelse med praksis eller teoribaserte kurs.  

Praksis 2 i 4. semester er mulig å gjennomføre i utlandet. Etter søknad kan også 5. semester tas i tilknytning til en av våre samarbeidspartnere. Gjennomsnittskarakteren for de to første årene må være minimum C. Se utfyllende informasjon om både de ulike utvekslingsprogram og instituttets bilaterale avtaler, samt de ulike frister, i gjeldende fagplan.