Bachelor i sosialt arbeid kvalifiserer til yrkestittelen sosionom.

Sosionomutdanningen er forankret i fagfeltet sosialt arbeid og har også bidrag fra samfunnsvitenskapelige, psykologiske og juridiske fag. Praksisstudier og ulike studentaktive læringsformer er viktige elementer i studiet.

Sosialt arbeid tar utgangspunkt i at i at mennesket er aktivt og relasjonelt forholder seg til omgivelser og strukturer de lever under. Kandidatene skal ha en forståelse av sammenhengen mellom individuelle utfordringer og den samfunnsmessige konteksten for problemer og mulige løsninger. Studiet legger til rette for at studentene skal tilegne seg analytisk kompetanse og øve opp evnen til refleksjon, formidling og handlingskompetanse, også i situasjoner preget av konflikter, ulike interesser og virkelighetsoppfatninger.

Studiet har et særskilt fokus på nordområdene, og kandidatene skal tilegne seg kompetanse for å utøve og utvikle sosialt arbeid i en etnisk og kulturelt mangfoldig region. Utdanningen vektlegger utvikling av kulturanalytisk og normkritisk kompetanse med blikk for mangfold, særlig i forhold til kjønn, seksualitet og etnisitet, samt bevissthet om sosial og økonomisk ulikhet.

Sosionomer arbeider med å forebygge, løse og redusere sosiale problemer. Profesjonelt sosialt arbeid utøves i hovedsak i direkte kontakt mellom sosionomer og brukere, lokalsamfunn, organisasjoner, grupper, familier eller enkeltpersonerurfolksregion.

Etter bestått studieprogram har kandidaten følgende læringsutbytte:

Kunnskaper:

Kandidaten

• har bred kunnskap om sosialt arbeids teorigrunnlag og metoder som retter seg mot individer, familier, grupper og samfunn
• har bred kunnskap om velferdspolitiske mål, virkemidler, ulike velferdsmodeller og velferdspolitikkens betydning for sosialt arbeids praksis
• har bred kunnskap om betingelser for mestring og utvikling hos barn, unge voksne og eldre
• har bred kunnskap om hvilken betydning levekår, helse, utdanning, arbeid, sosial inkludering og aktiv deltakelse, har i ulike livsfaser for individ, familie og samfunn
• har bred kunnskap om kommunikasjon, relasjoner, samhandling og veiledning
• har bred kunnskap om teoretiske perspektiver, erfarings- og brukerkunnskap i sosialt arbeid og i andre relevante arbeidsområder
• har bred kunnskap om omsorgskompetanse og ulike former for omsorgssvikt
• har bred kunnskap om hvordan sosiale problemer oppstår og utvikler seg i samfunnsmessig kontekst
• har kunnskap om sosialt arbeids verdigrunnlag og etikk
• har kunnskap om relevant juridisk metode og sentral lovgivning innen velferdsforvalting, herunder forvaltningsrett og lovgivning innen barne- og familierett, helse, omsorg, velferd og sosiale tjenester
• har kunnskap om tverrprofesjonelt samarbeid
• har kunnskap om inkludering, likestilling og ikke-diskriminering, uavhengig av kjønn, etnisitet, religion og livssyn, funksjonsnedsettelse, seksuell orientering, kjønnsidentitet, kjønnsuttrykk og alder, slik at kandidaten bidrar til å sikre likeverdige tjenester for alle grupper i samfunnet
• kjenner til menneskerettigheter og sentrale konvensjoner, minoriteter og kunnskap om samenes rettigheter og særskilte status som urfolk
• kjenner til samfunnsvitenskapelige metoder og deres muligheter og begrensninger
• kjenner til muligheter og begrensninger ved bruk av digitale verktøy i sosialt arbeid

Ferdigheter:

Kandidaten kan

• anvende ulike metodiske tilnærminger på individ-, gruppe- og samfunnsnivå innenfor ulike tjenesteområder
• anvende faglig kunnskap om sosiale problemer, overganger og livskriser for å fremme mestring og endring i samarbeid med enkeltpersoner, familier og grupper og samarbeidspartnere
• anvende relevante rettskilder i yrkesutøvelsen
• anvende faglig kunnskap for å identifisere ressurser og gi håp i samarbeid med mennesker i sårbare livssituasjoner
• anvende faglig kunnskap og arbeide tverrfaglig i møte med mennesker som utøver og utsettes for rusmisbruk, vold og overgrep. Videre kan kandidaten samtale med barn om tema som rus, omsorgssvikt, vold og overgrep
• analysere hvordan majoritets- og minoritetsrelasjoner knyttet til etnisitet, seksualitet, kjønn og klasse har betydning for marginalisering
• reflektere over og anvende kunnskap som bidrar til et likeverdig tjenestetilbud
• reflektere over hvordan ulike forhold påvirker valg av arbeidsmåter på individ-, gruppe- og samfunnsnivå i et forebyggende perspektiv
• reflektere over etiske problemstillinger i sosialt arbeid
• samhandle og kommunisere med mennesker med ulike verdier og livsoppfatninger på en respektfull måte med fokus på mestring
• diskutere og anvende teori og sosialfaglige arbeidsmåter, forsknings-, erfarings- og brukerbasert kunnskap i profesjonsutøvelsen, med særlig vekt på inkludering og utstøting
• tilegne seg ny kunnskap og foreta faglige vurderinger, avgjørelser og handlinger i tråd med kunnskapsbasert praksis. Videre skal kandidaten kunne dokumentere og formidle sin faglige kunnskap

Generell kompetanse:

Kandidaten

• har innsikt i betydningen eget kunnskapsgrunnlag, verdier og holdninger har for yrkesutøvelsen
• har innsikt i maktstrukturer og maktutøvelse i samfunnet
• har innsikt i menneskesyn og verdier i sosialt arbeid, profesjonsetikk og relevante etiske teorier. Videre kunne identifisere egne samspills- og kommunikasjonsferdigheter, og kunne benytte disse i samarbeid med ulike brukere
• har innsikt i politiske og administrative beslutningsprosesser og sosionomers samfunnsmandat
• har innsikt i hvordan utvise dømmekraft i situasjoner med mangelfull og/eller motstridende informasjon og kunne identifisere mulighetsrom innen ulike profesjonelle og institusjonelle kontekster
• kan planlegge og gjennomføre arbeidsoppgaver i sammensatte og konfliktfylte situasjoner og vurdere rettsikkerhetsaspektet som gjør seg gjeldende i bruk av tvang i velferdstjenester, med særlig vekt på brukernes medvirkning
• kan utøve faglige refleksjoner og vurderinger på bakgrunn av tilgjengelige opplysninger fra rapporter, samtaler, forskning og utredninger
• kan forholde seg til juridiske rammer for sosialfaglig yrkesutøvelse
• kan formidle faglig kunnskap som fremmer likeverd og mangfold og bidrar til likestilling, inkludering, mestring og deltakelse
• kjenner til grunnleggende prinsipper ved kunnskapsproduksjon, og kan analysere, vurdere og formidle sentralt fagstoff, både skriftlig, muntlig og gjennom andre relevante uttrykksformer
• kjenner til menneskers ulike utgangspunkt og sårbarhet, verdier og levemåte

Mange sosionomer arbeider innen kommunale sosialtjenester, som NAV eller i barnevernstjenesten. Andre arbeider i barne- og ungdomspsykiatrien, utekontakten, kriminalomsorg, rusomsorg, voksenpsykiatri, på familievernkontor, i barnevernsinstitusjoner, eldreomsorg, på sykehus, i skolen, med flyktningearbeid, miljøarbeidertjeneste for funksjonshemmede eller pedagogisk-psykologisk rådgivningstjeneste. Enkelte har administrative oppgaver i det offentlige, arbeider i frivillige organisasjoner eller innenfor personaladministrasjon. De fleste sosionomer jobber i offentlig sektor, men det finnes også mange i privat sektor og innen internasjonalt sosialt arbeid.

Generell studiekompetanse eller realkompetanse.

Krav til realkompetanse:

Søkeren må være 25 år eller eldre i søknadsåret og ikke ha generell studiekompetanse.

Søkeren må ha relevant yrkeserfaring i minimum 5 år omregnet til heltid. Inntil 2 av disse årene kan erstattes av:

• Relevant utdanning fra videregående skole, folkehøgskole, universitet/høgskole eller tilsvarende
• Omsorg for egne barn kan telle inntil ett år.

For bachelor i barnevern regnes følgende som relevant yrkeserfaring og utdanning:

• Arbeid innen helse-, sosial-, omsorg-, barnehage og undervisningssektor eller lignende der søker har arbeidet med pasienter, klienter, barn eller elever under kyndig veiledning.
• Skoler med relevant linje/fag i forhold til utdanningen for eksempel allmenne fag, økonomiskadministrative fag og helse- og sosialfag.

Videre gjelder følgende faglige krav:

• Kunnskap i norsk. Dette dokumenteres med karakteren 2 eller bedre fra videregåendeskole.
• Kunnskaper i engelsk. Dette dokumenteres med karakteren 2 eller bedre fra videregåendeskole.

For opptak til bachelor i barnevern anses søkere som har utdanningen barne- og ungdomsarbeidere med fagbrev, hjelpepleiere med autorisasjon, omsorgs-/helsefagarbeidere med fagbrev, helsesekretærer med autorisasjon og søkere med fagskole innenfor helse- og sosialfag å fylle de ovennevnte faglige krav.

For nærmere informasjon om krav til realkompetanse og hvilke krav som stilles til søknad og dokumentasjon, se Opptak til studier på bakgrunn av realkompetanse.

Politiattest:

Søkere som tas opp på bachelor i barnevern må legge fram politiattest jf. Universitets- og høyskoleloven § 4-9 andre ledd, jf. helse- og omsorgstjenesteloven § 5-4.

Studiet er adgangsregulert, og det tas opp ca 30 studenter hver høst.

Poenggrensen ved hovedopptaket til studiet høsten 2019 var:

Ordinær kvote: 43,8

Førstegangsvitnemålskvote: 35,8

Undervisning og læringsformer

Undervisningen bygger på relevant forskning, faglig utviklingsarbeid, erfarings- og praksisnær kunnskap, og har studentaktive og prosessrettede læringsformer der teoretiske kunnskaper, yrkesmessige ferdigheter og personlig kompetanse ses i sammenheng.

Andre undervisningsformer er forelesninger, seminarer, ferdighetstrening, rollespill/simulering, individuelt-, gruppe- og prosjektarbeid, praksis, refleksjon, veiledning, skriftlige og muntlige arbeidskrav og digitalisert undervisning.

Studiet vektlegger studentaktive, praksisautentiske og prosessrettete læringsformer. Det er påkrevd at studentene arbeider aktivt med egen faglig utvikling, både individuelt og i grupper.

Eksamen

Eksamen og vurdering er regulert i henhold til Forskrift for eksamener ved Universitetet i Tromsø - Norges arktiske universitet.

Hensikten med vurdering er av pedagogisk og kvalitetsmessig karakter, og vurdering vektlegger prøving og sluttresultat. Vurdering er en viktig del av undervisnings- og læreprosessen i løpet av studiet. Vurdering skal også sikre at den enkelte student har utviklet kompetanse i henhold til læringsmålene for studiet, og som er forenlig med god yrkesutøvelse.

Det avholdes eksamener for hvert emne umiddelbart etter at undervisningen i det aktuelle emnet er ferdig. Kravene fremgår av emneplanene. Vi benytter både intern og ekstern sensor. Studentene må selv sette seg inn i forskriftene før eksamen. For å kunne fremstille seg til eksamen, kreves det at studenten har bestått de ulike arbeidskrav som fremgår av emneplanene, krav til tilstedeværelse, forkunnskapskrav/progresjonskrav, samt praksisstudier.

Ved vurdering av muntlige og skriftlige eksamener benyttes karakterskala med fem trinn fra A til E for bestått og F for ikke bestått, med A som beste karakter. Vurderingsformen beskrives under hvert emne.

Studiet har to praksisperioder. Første praksisperiode gjennomføres i 2. semester og er på 6 uker, inkludert for- og etterarbeid. Andre praksisperiode gjennomføres i 4. semester og er på 17 uker, inkludert for - og etterarbeid.

Gjennom praksisstudiene gis studentene mulighet for å trene på å observere, analysere, forstå samt oppøve ulike yrkesspesifikke ferdigheter på individ-, gruppe- og samfunnsnivå.

Praksisperiodene gjennomføres i Troms og Finnmark. Det er Institutt for barnevern og sosialt arbeid som tildeler praksisplass. Det er ikke anledning for studenter å fremskaffe praksisplasser på eget initiativ. Studentene får tildelt praksisplass innenfor Troms og Finnmark, det geografiske området hvor vi har samtlige kommunale praksisavtaler. Dette innebærer at praksisplasser kan tildeles på andre steder enn studiested.

Det vil være anledning til å søke praksisplass i utlandet for praksis i 4. semester.

Norsk

Bachelor i sosialt arbeid danner opptaksgrunnlag for sosial- og barnevernsfaglige masterstudier. Vanligvis kreves det minimum gjennomsnittskarakter C for å være kvalifisert til masterstudier. Ved UiT og flere høgskoler/universitet gis det også tilbud om videreutdanninger og masterprogrammer.

Institutt for barnevern og sosialt arbeid ønsker å stimulere studentene til faglige utenlandsopphold av 3 - 6 måneders varighet som en del av studieløpet, enten i forbindelse med praksisstudium eller teoribaserte kurs (utveksling).

Praksisstudium:

Etter søknad kan praksis 2 gjennomføres i tilknytning til en av våre samarbeidspartnere i utlandet.

Utveksling:

Etter søknad kan 5. semester tas som utveksling i tilknytning til en av våre samarbeidspartnere i utlandet.

Ta kontakt med instituttets internasjonale koordinator for mer informasjon.

Se link for nærmere informasjon om UiT sine søknadsprosedyrer, søknadskriterier, samarbeidsavtaler og stipendordninger.