Sosialt arbeid

Generell studiekompetanse eller realkompetanse. Søknadsfristen er 1. mars for søkere med realkompetanseog 15. april for søkere med generell studiekompetanse.

Krav til realkompetanse:

Søkeren må være 25 år eller eldre i søknadsåret og ikke ha generell studiekompetanse.

Søkeren må ha relevant yrkeserfaring i minimum 5 år omregnet til heltid. Inntil 2 av disse årene kan erstattes av:

• Relevant utdanning fra videregående skole, folkehøgskole, universitet/høgskole eller tilsvarende
• Omsorg for egne barn kan telle inntil ett år.

For bachelor i sosialt arbeid regnes følgende som relevant yrkeserfaring og utdanning:

• Arbeid innen helse-, sosial-, omsorg-, barnehage og undervisningssektor eller lignende der søker har arbeidet med pasienter, klienter, barn eller elever under kyndig veiledning.
• Skoler med relevant linje/fag i forhold til utdanningen for eksempel allmenne fag, økonomiskadministrative fag og helse- og sosialfag.

Videre gjelder følgende faglige krav:

• Søker må dokumentere kompetanse i norsk og engelsk fra videregående skole (minimum VG1/grunnkurs).

For nærmere informasjon om krav til realkompetanse, se Opptak til studier på bakgrunn av realkompetanse.

Politiattest:

Søkere som tas opp på bachelor i sosialt arbeid må legge fram politiattest jf. Universitets- og høyskoleloven § 4-9 andre ledd, jf. helse- og omsorgstjenesteloven § 5-4.

Studiet er adgangsregulert, og det tas opp ca. 40 studenter hver høst.

Poenggrensen ved hovedopptaket til studiet høsten 2024 var:

Ordinær kvote: 38,2

Førstegangsvitnemålskvote: 0

Beskrivelse av studiet

Bachelor i sosialt arbeid er et samlingsbasert heltidsstudie. Studiet gir 180 studiepoeng fordelt over tre år.

Bachelor i sosialt arbeid kvalifiserer til yrkestittelen sosionom. Sosionomer skal ha en særlig kompetanse til å bistå enkeltpersoner, familier eller grupper med å forebygge, redusere og mestre sosiale og helsemessige problemer.

Sosionomutdanningen er en akademisk og praksisorientert utdanning i sosialt arbeid med profesjonsspesifikke arbeidsmåter basert på forsknings-, erfarings- og brukerkunnskap, og egne yrkesetiske standarder. Gjennom studiet opparbeider man seg forståelsen av sammenhengen mellom individuelle problemer og den samfunnsmessige konteksten slike problemer oppstår i, og man lærer å synliggjøre og motvirke strukturer i samfunnet som skaper sosial ulikhet og svekker menneskers livsvilkår og deltakelse. Sosionomutdanningen bidrar også til å sikre kompetanse og holdninger som danner grunnlag for likeverdige tjenestetilbud for alle grupper i samfunnet, deriblant samers status som urfolk og deres rettigheter til språklig og kulturelt tilrettelagte tjenester. Sosionomer arbeider i både offentlig, privat og frivillig sektor og utdanningen kvalifiserer til arbeid i velferdstjenester slik som NAV, barnevern, spesialisthelsetjenesten, kommunal helse-, rus- og omsorgstjeneste, og i felt som migrasjon, kriminalomsorg, skole, fritid og ideelle organisasjoner.

Hva lærer du?

Etter bestått studieprogram har kandidaten følgende læringsutbytte:

Kunnskap:

Kandidaten har

• bred kunnskap om sosialt arbeids teorigrunnlag, historie, tradisjoner, egenart og plass i samfunnet, samt hvordan sosialt arbeid kan bidra til å forebygge, redusere og løse sosiale problemer.
• bred kunnskap om sosiale problemer på individ-, gruppe- og samfunnsnivå og hvordan strukturer i samfunnet, velferdspolitiske mål og virkemidler har betydning for levekår, deltakelse og sosial ulikhet.
• bred kunnskap om kommunikasjon, relasjon og samhandling med barn, unge, voksne og eldre på individ-, gruppe- og samfunnsnivå.
• bred kunnskap om omsorgskompetanse, omsorgssvikt og betingelser for menneskers utvikling, mestring, ressurser og medvirkning i ulike livsfaser.
• kunnskap om juridisk metode, forvaltningsmessige prinsipper, aktuelle lover, menneskerettigheter, sentrale konvensjoner, herunder urfolks rettigheter og status.
• kunnskap om samfunnsvitenskapelig metode, vitenskapsteoretiske posisjoner og prinsipper for vurdering av vitenskapelig kvalitet.

Ferdigheter:

Kandidaten kan

• anvende faglig kunnskap og metodiske tilnærminger for kartlegging, analyse og dokumentasjon i arbeid med barn, unge, voksne og eldre på individ-, gruppe- og samfunnsnivå.
• anvende faglig kunnskap om relasjon og kommunikasjon i systematisk endringsarbeid, og kan veilede brukere, pasienter og pårørende i lærings-, mestrings- og endringsprosesser.
• finne, vurdere og henvise til informasjon og ulike former for kunnskap, og fremstille dette både muntlig og skriftlig.
• anvende rettsregler, opplyse om rettigheter og plikter og utøve juridisk og sosialfaglig skjønn i møte med enkeltpersoner, familier og grupper.
• reflektere kritisk over egen og andres fagutøvelse i møte med mennesker i sårbare livssituasjoner, og kan justere egen praksis gjennom veiledning.
• arbeide kunnskapsbasert og foreta faglige vurderinger og avgjørelser i samarbeid med enkeltpersoner, grupper, familier og samarbeidspartnere.

Generell kompetanse:

Kandidaten

• har innsikt i menneskesyn, verdier og etiske teorier i sosialt arbeid, og kan håndtere etiske dilemma i profesjonsutøvelsen.
• har innsikt i politiske og administrative beslutningsprosesser, og kan reflektere over egen profesjonelle rolle i møte med institusjonelle og politiske krav.
• har innsikt i maktstrukturer og maktutøvelse i samfunnet, og kan fremme praksiser som bidrar til et mer inkluderende samfunn.
• kan planlegge, gjennomføre, koordinere og lede tverrfaglige samarbeidsprosesser i sosialt arbeid.
• kjenner til og kan bidra i nytenkning, endrings- og innovasjonsprosesser i sosialt arbeid.
• har innsikt i betydningen av digital kommunikasjon i profesjonell praksis og samhandling.

Jobbmuligheter

Bachelor i sosialt arbeid kvalifiserer til arbeid i offentlig, privat og frivillig sektor.

Sosionomer jobber med oppgaver knyttet til velferdstjenester, for eksempel forebygging, arbeidsinkludering, likestilling, barnevern, rus, barn og ungdom, kriminalitet og samfunnsarbeid.

Studiet kvalifiserer til å søke opptak på masterstudiet Sosialt arbeid - master | UiT.

Videre studier

Bachelor i sosialt arbeid kvalifiserer til opptak på ulike masterprogram innenfor blant annet barnevern og sosialt arbeid.

Institutt for barnevern og sosialt arbeid tilbyr master i sosialt arbeid og master i barnevernsarbeid

Relaterte yrker

Studieplan

Undervisnings- og eksamensspråk

Norsk

Undervisning og eksamen

Undervisning og læringsformer:

Samlingsbasert bachelor i sosialt arbeid har ca. 6 samlinger pr. semester. Det vil være en variasjon av fysiske samlinger i Alta og digitale samlinger via digitalplattform. Ved digitale samlinger foregår undervisningen i sanntid, og vil ikke være tilgjengelig som opptak.

Studie stiller krav til obligatorisk frammøte, både på fysisk og digital samling. Nærværskravet er på minimum 70 % av all undervisning og læringsaktiviteter som tilbys i hvert emne.

Det legges i tillegg opp til læringsaktiviteter mellom samlingene, både selvstudier og gruppearbeid.

Våre undervisere bygger undervisningen sin på relevant teori, forskning, faglig utviklingsarbeid og erfaringsbasert kunnskap.

Undervisningsaktiviteter vil kunne være forelesninger, seminarer, ferdighetstrening, rollespill/simulering, gruppe- og prosjektarbeid, praksis, refleksjon og veiledning.

Studiet vektlegger studentaktive, praksisautentiske og prosessrettete undervisnings- og læringsformer. Studiet stiler krav til aktivt arbeid med egen faglig utvikling, selvstendig arbeid og samarbeid i grupper. Studiet vektlegger aktiv deltakelse av studentene.

Eksamen:
Vurdering er en viktig del av undervisnings- og læreprosessen i løpet av studiet. Vurdering skal også sikre at den enkelte student har utviklet kompetanse i henhold til læringsmålene for studiet.

Vurderingsform for det enkelte emne kommer frem i emnebeskrivelsene. For å kunne fremstille seg til eksamen, kreves det at studenten har fått godkjent de ulike arbeidskrav, og krav til nærvær som fremkommer i emnebeskrivelsene, samt forkunnskapskrav/progresjonskrav.

Praksis

Utdanningen har to obligatoriske praksisstudier. Første praksisperiode gjennomføres i 2. semester og er på 8 uker/240 timer. Andre praksisstudiet gjennomføres i 5. semester og er på 16 uker/480 timer. Praksisstudiene har egne retningslinjer, som publiseres i gjeldende læringsplattform.

Gjennom praksisstudiene gis studentene mulighet for å trene på å observere, analysere, forstå og fremme yrkesspesifikk handlingskompetanse på individ-, gruppe- og samfunnsnivå.

Institutt for barnevern og sosialt arbeid har praksisplasser i Troms- og Finnmarkfylke, samt i Narvik kommune. I særlige tilfeller, og når praksis ikke kan gjennomføres i de nevnte regionene, kan Nord universitet sitt praksisområde benyttes som praksissted, men dette skjer kun unntaksvis.

Studenter vil få tilbud om faglig godkjent praksisplass i disse regionene. Det er Institutt for barnevern og sosialt arbeid som tildeler praksisplasser, og det er ikke anledning for studenter å fremskaffe praksisplasser på eget initiativ. Studentene må beregne å ha full permisjon fra eventuell jobb i praksisperiodene. Det er viktig å være oppmerksom på at praksis kan innebære pendling eller at man midlertidig må flytte til praksissted. I noen tilfeller kan det også påløpe ekstrautgifter til reise og opphold.

For mer informasjon om praksis på barnevernsstudiet, se nettsiden for praksis

Det vil være anledning til å søke praksisplass i utlandet for praksis i 5. semester - les mer om dette under Utveksling.