Om prosjektet

Status som fyrtårnprosjekt ved UiT skal henge høyt. Fyrtårnbegrepet indikerer at prosjektet skal fremstå som nyskapende og være til inspirasjon og nytte for UiT. Prosjektet skal ha et omfang som gjør at overgangen til å søke nasjonale midler gjennom Diku skal være oppnåelig.

Prosjektet skal sette UiT, fakultet og institutt på kartet som en utdanningsinstitusjon med vilje og ambisjon til å gå nye veier. Referanserammen for innovasjon og nytenkning er den nasjonale og internasjonale utviklingsfronten innen undervisning, veiledning og gjerne bruk av digitale verktøy og læringsressurser. Det legges vekt på allerede oppnådde resultater innenfor pedagogisk utviklingsarbeid, og det er en fordel om prosjektet kan vise til samarbeid med nasjonale og/eller internasjonale fagmiljø som er ledende innen pedagogisk nytenkning og utvikling. Fyrtårnstatusen skal gi et grunnlag for å søke nasjonal status som «Senter for fremragende undervisning».

Fyrtårnprosjektet skal ha en klar innretting mot direkte forbedring av undervisning, det vil si at prosjekter som bare ønsker å bedre rammevilkårene for undervisning, for eksempel gjennom opplæring av ansatte, nye administrative rutiner, bedre samarbeid, utprøving av nye teknologier og lignende, ikke kommer i betraktning.

Prosjektene kan enten omfatte endring og forbedring av hele studieprogram eller mer omfattende utforskning av sentrale dimensjoner ved undervisning. Eksempler kan være å utvikle og utprøve metoder for å ta i bruk digitale verktøy og læringsressurser for å legge til rette for nye arbeids- og samhandlingsformer for at studentene skal lære bedre og kunne få bedre tilbakemeldinger på egen

faglig utvikling. Det kan være i form av å utvikle studentaktive læringsformer, utprøve vurderingsformer som gir bredde og variasjon, arbeide med forskningsbasert undervisning, tilrettelegge for bedre kobling mellom akademisk og erfaringsbasert kunnskap, styrke praksisveiledningen, utprøve alternative praksisformer, utvikle evaluering av undervisning og lignende. Det er altså et stort spekter av tilnærminger som kan inngå som tematisk innretting for et fyrtårnprosjekt.

Prosjektet ledes av Kristine H. Korsnes som har omfattende erfaring fra pedagogisk utviklingsarbeid ved fakultetet. Prosjektgruppen er sammensatt av lederne av hver arbeidspakke.

Korsnes er leder av Arbeidspakke 1 – Kommunikasjon gjennom å skrive bedre juridiske tekster
Gunnar Eriksen av Arbeidspakke 2 – Forskerlinje i rettsvitenskap
Magne Frostad av Arbeidspakke 3 – Digitalisering og evaluering
Jorun Rui av Arbeidspakke 4 – Praksis og avtakerfeltkontakt
Kristina Labba av Arbeidspakke 5 – Samisk-juridisk fagspråk

Arbeidspakkelederne har alle bred og relevant undervisnings- og forskningskompetanse, og er aktive i utvikling av nyskapende læringsmetoder- og ressurser. Til hver av arbeidspakkene hører en arbeidsgruppe hvor forskjellige vitenskapelige ansatte deltar sammen med to studenter. Et mål med prosjektet er å involvere ansatte med hovedvirke på ulike deler av studiet, slik at fakultetet som organisasjon er bedre rustet til et fremtidig SFU.

Les søknaden i sin helhet her (pdf)!

24/6-19: Møte med Anita Iversen ved Helped om praksis og refleksjon og erfaringer fra helsefak i relasjon til arbeidspakke 4
29/9-19: Presentasjon av prosjektet på JSU fagdag
22/10-19 Leverte DIKU søknad Videreutdanning for fremtiden med ITA som samsøker og de eksterne samarbeidspartnerne Tromsø kommune, Indre Finnmark Tingrett og Samisk høgskole
8/11-2019 Workshop AP 5 Indre Finnmark tingrett
26/11-19 Presentasjon av prosjektet for Justisdepartementet
27/11-19 Presentasjon av prosjektet på møte med Musikkonservatoriet v/ UMAK
3/2-20 Hvordan tar vi imot og følger opp nye studenter – pres av prosjektet for rep. Campus Harstad
18/2-20 Presentasjon i anledning møte med JC F. Nordrum v/CELL og klart språk, DJF, UiO
5/5-20 Kristine H. Korsnes og Kristina Labba og Jorun I. Rui holdt poster pitch-innlegg på Læringsfestivalen ved NTNU med overskriftene: «Hvordan kan vi ruste studentene våre til å møte samfunnets og arbeidslivets behov i fremtiden?» og «Undervisning i juss på samisk» og «Hvordan kan nye vurderingsformer av praksis ruste studentene til å bli bærekraftige deltakere i samfunnet?»
9/6-20 Labba presenterte prosjektets AP 5 på et tolkeseminar arr Indre Finnmark tingrett
10/6-20 Nettbasert workshop om samisk som rettsspråk AP 5
25/11-20 Deltakelse AP3 i debatt på Zoom og i regi av ELSA om temaet «Hvordan den økende digitaliseringen vil kunne påvirke arbeidslivet til fremtidige jurister?»(ELSA-Day)
21/1-21Samisk som rettsspråk, møte med dekan, og prodekan utdanning HSL, leder av SESAM, og leder av Giellatekno for presentasjon av prosjektet og for å invitere til samarbeid
25/2-21Samisk som rettsspråk, oppfølgningsmøte fra 21/1-21 med deltakelse også av Finn-Arne Schanche Selfors, sorenskriver ved Indre Finnmark tingrett
4/3- 21 Samisk faglunsj med Ellen Kathrine Hætta
25/3-21 Samisk faglunsj med Finn-Arne Schanche Selfors, sorenskriver ved Indre Finnmark tingrett
16/4-21Samisk som rettsspråk, møte med dekan og prodekan HSL, leder av IKS, leder av SESAM, instituttleder, kontorsjef og universitetslektor IHO ved HF for å planlegge felles søknad om strategiske midler til prosjekt om samisk fagspråk.