Praksis og avtakerfeltkontakt

Masterstudiet i rettsvitenskap har fire uker obligatorisk praksis fjerde studieår. Gjennomføring av praksis utgjør et arbeidskrav som studentene får godkjent på bakgrunn av deltakelse på praksis-forberedende undervisning, gjennomført praksisperiode og praksisrapport. Praksisperioden knytter avtakerfeltet, studieprogrammet og fakultetet tett sammen, og gir den enkelte student god mulighet til å bli bedre kjent med deler av avtakerfeltet. Vi mener at måten vi organiserer perioden og arbeidskravene som knytter seg til den i dag, ikke fullt ut utnytter læringspotensialet.

Målet med arbeidspakke 4 er dermed å endre innholdet i arbeidskravene for å øke læringsutbyttet med tanke på sentrale ferdigheter som kommunikasjon og samarbeid. Vi ønsker å legge mer vekt på opplevelsene og erfaringene studentene gjør seg i praksisperioden, og refleksjonene deres før, under og etter. Her vil vi trekke veksler på erfaringer fra denne måten å jobbe på i helsefag-utdanningen, gjennom samarbeid med Helped. I tillegg skal etiske, metodiske og rettspolitiske problemstillinger som studentene kan møte på under praksis fremheves, og knyttes tettere sammen med metode- og perspektivfaget på 4. avdeling. Siktemålet er å fremme større bevissthet rundt behovet for kritisk tenkning og ansvaret for å være en etisk borger. Dette vil nødvendiggjøre flere endringer:

Konkretisering av endrede forventinger til og oppfølgning av praksisveilederne på praksisstedene som skal gjennomføres ved å utnytte digitale verktøy. Per i dag følger forventningene til praksisveilederne av et praksisreglement og en avtale om praksisopphold som inngås med fakultetet. Vi erfarer at det er vanskelig å følge opp i hvilken grad praksisveilederne setter seg inn i og følger opp forventingene til dem som uttrykkes der. Det er også vanskelig å samle praksisveilederne i avtakerfeltet til opplæring i regi av fakultetet. Vi ønsker derfor å lage en digital veiledning til praksisveilederne.

Endring av vurderingsformen knyttet til praksisrapporten som element i arbeidskravet. I dag leverer studentene en skriftlig rapport som de får individuelle tilbakemeldinger på før endelig summativ vurdering godkjent/ikke godkjent. Rapporten skal omarbeides til å danne et skriftlig utgangspunkt for en ny vurderingsform hvor studentene gruppevis skal presentere og diskutere erfaringene sine. Dette vil innebære større studentaktivitet, mer variasjon i prøveform og dessuten bidra til at studentene kan lære også av hverandres praksiserfaringer.

Det er et siktemål at arbeidspakken skal danne grunnlag for å samarbeide tettere med avtakerfeltet i senere faser av den overordnede planen. Derunder vil vi arbeide nærmere med å identifisere de behov som avtakerfeltet stiller til våre kandidater. Dels kan dette være forhold som kan ivaretas på studieprogrammet, og dels vil dette kunne være behov som mest hensiktsmessig ivaretas gjennom etter- og videreutdanning. Sistnevnte vil bli et særlig fokusområde ift Diku søknaden høsten 2019. Tiltakene i arbeidspakken har overføringsverdi til mange andre utdanninger ved UiT.