Kommunikasjon gjennom å skrive bedre juridiske tekster

I juristers samfunnsoppdrag ligger en plikt til å skrive juridiske tekster på en måte som gjør at innholdet blir forstått, er etterprøvbart og kritiserbart, og blir akseptert. Gode og forståelige tekster er en viktig forutsetning for å opprettholde samfunnets tillit til juristprofesjonen.Denne arbeidspakken har som siktemål å påvirke studentenes arbeid med skriving av tekster slik at de skriver mer og bedre, og lettere velger skriving som læringsstrategi.

En mulig tolkning av erfaringene fra fakultetets forrige fyrtårnprosjekt er at studentene skriver mer når vi støtter dem i aktiviteten. Et sentralt element går derfor ut på å hjelpe studentene i å oppøve selvregulerings- og selvvurderingsegenskaper ved skriving og evaluering av egen tekst utenfor undervisningsrommet. Satsingen på aktiviteten utenfor undervisningsrommet bygger på den erkjennelse at undervisningsmengden på studiet er begrenset. Mesteparten av studietiden forventes brukt på selvstudier. Ved at fakultetet bruker ressurser på å støtte opp om den studieaktiviteten studentene bruker mesteparten av tiden sin på, er det sannsynlig at det totale læringsutbyttet vil bli bedre. Til dette er digitale læringsressurser velegnet. Arbeidspakken bygger derfor videre på erfaringer med bruk av digitale læringsrom, og vil bygge og utnytte nye læringsrom til å skape større interaktivitet både mellom studentene og mellom studentene og lærere.

Slik bruk av digitale læringsrom vil også åpne for å knytte læringsaktivitetene i undervisningsrommet bedre sammen med læringsaktivitetene studentene gjør utenfor. I dette arbeidet er det naturlig for oss å trekke veksler på erfaringene fra Akademisk skrivesenter ved HSL fakultetet ved UiT. Samarbeidet med de to andre juridiske fakultetene skal også videreføres og trekkes inn i prosjektet der det passer. Særlig kan vi dra nytte av Universitetet i Oslo sitt prosjekt om «Klarspråk i juridisk forskning og undervisning». Difis «Klart lovspråk» kan også ha overføringsverdi. Når det gjelder bruk av digitale ressursrom for å fremme bedre skriving av juridiske tekster, har juridiske læresteder ved utenlandske universiteter kommet mye lengere enn i Norge. Dette vil tjene til inspirasjon, og det er aktuelt å besøke en av disse i prosjektperioden. Skriftlige kommunikasjonsferdigheter står sentralt i nær sagt alle utdannelser. Arbeidspakken har potensielt derfor stor overføringsverdi til andre fagmiljø ved UiT.

Arbeidspakken har særlig fokus på skriving de to første studieårene og kan inndeles i tre hovedbolker. Den første har arbeidstittelen «Kom i gang med skriving av juridiske tekster». Målene er å utvikle et digitalt læringsrom som skal brukes til å oppøve studentenes forståelse av hva som kreves når de skal løse ulike oppgaver, til å gjøre studentene bedre kjent med eksisterende vurderingskriterier for å hjelpe dem med å utvikle skrivestrategier, gjøre dem bedre i stand til å evaluere egne tekster, samt forstå og utnytte tilbakemeldinger. I tillegg til å gå i dybden på enkelte fagspesifikke utfordringer, tematiseres kjennetegn ved et godt juridisk språk og hvordan dette kan utvikles, samt hvordan tekst kan bindes sammen på gode måter. Noen av erfaringene fra forrige fyrtårnprosjekt vil dessuten bygges ut til 2.-5. avdeling for å få flere til å levere øvingsoppgaver og innføre prøveeksamen på alle avdelinger.

Den andre bolken har arbeidstittelen «Et nærmere metodisk blikk». I denne bolken bygges det digitale læringsrommet ut med fokus på den juridiske metoden, nærmere bestemt hvordan ulike relevante rettskilder kan brukes på gode måter i juridiske tekster. Siktemålet er å øve studentene mer i fagets grunnleggende vitenskapelige arbeidsmetode fra starten på studiet.

Den tredje bolken har arbeidstittelen «Arbeid med og lær av egne tekster». Eksisterende digitale plattformer innebærer at studentene i løpet av studiet opparbeider seg et digitalt arkiv med tekster de har skrevet og fått individuelle tilbakemeldinger på. Fakultetet har også utarbeidet en grundig instruks for retting av øvingsoppgaver og arbeidskrav. Likevel kjenner fakultetet i liten grad til om og hvordan studentene jobber med tilbakemeldingene, og om de bruker tidligere tilbakemeldinger i arbeid med nye tekster. Ut ifra en hypotese om at det ligger et uforløst læringspotensial i studentenes arbeid med tekster de mottar individuelle vurderinger på, skal det etableres en ordning med dobbeltretting av øvingsoppgaver og et system for bruk av tidligere mottatte tilbakemeldinger i senere skriving. Vi vil også videreutvikle digitale læringsrom slik at studentene kan dele erfaringer, samt få innspill fra hverandre på uferdige juridiske tekster. I dette arbeidet er også begynnerkollokvielederne (det vi kaller mentorene våre) tiltenkt et særlig ansvar.