Forskerlinje i rettsvitenskap

Studenter som har fullført 4. avdeling, og som skal skrive stor masteroppgave, kan søke om opptak på forskerlinjen. Forskerlinjen er en alternativ måte å skrive stor masteroppgave på.

På forskerlinjen vil du gå inn som ordinært medlem i en av fakultetets forskergrupper, og du vil videre få tilgang til en del andre aktiviteter i form av mindre kurs/undervisning.

Siktemålet med forskerlinjen er å gi studenter mer erfaring med forskning og forskeraktiviteter, studentene på forskerlinjen skal lære å finne de gode problemstillingene, og på den måten kunne bidra til å videreutvikle jussen og samfunnet. I tillegg er siktemålet at forskerlinjen skal bidra til å rekruttere forskertalenter tidlig.

Læringsutbyttet for selve forskerlinjen fremgår av emnebeskrivelsen for JUR-3903 Forskerlinje med masteroppgave.

Frist for å levere masteroppgaven på forskerlinjen er to uker senere enn innleveringsfrist for JUR-3901 Stor masteroppgave, det vil si 18. mai 2023.

Deltakelse på forskerlinjen forutsetter at 1.- 4. avdeling på Masterprogrammet i rettsvitenskap er bestått. Det anbefales at studentene har gode karakterer, samt interesse og anlegg for forskning. Det tas opp inntil seks studenter, og søknaden må inkludere:

• ønsket tema
• prosjektskisse på 1-2 sider
• karakterutskrift

Søknad sendes til seniorrådgiver Jørgen Ytreberg (jorgen.ytreberg@uit.no).

Nærmere opplysninger om forskerlinjen og vilkårene knyttet til de kan fås ved å kontakte avdelingsleder Christina Jensen (christina.jensen@uit.no). Søknadsfrist: 20. juni 2022.

På masterstudiet skriver studentene masteroppgave normert til ett semesters arbeid (30 studiepoeng), eller stor masteroppgave normert til to semesters arbeid (60 studiepoeng). Ved å etablere en forskerlinje vil vi legge til rette for å utvikle fremtidige jurister som er kreative kritisk tenkende problemløsere med evne til å samarbeide på tvers av tradisjonelle faggrenser, samtidig som de besitter en evne til å kommunisere juridiske løsninger på en lettfattelig måte. Med dette tilsikter vi en større grad av «employability», med andre ord å lukke et potensielt gap mellom det våre kandidater kan og det mottakerfeltet etterspør.

I tillegg til å forsyne avtakerfeltet med høyt spesialisert og kvalifisert arbeidskraft med ferdigheter som fremtidens jurister skal ha, understreker rapporten til det nasjonale utvalget for forskerlinjepiloter viktigheten av å rekruttere forskertalenter tidlig, særlig på profesjonsstudier som medisin og juss. Det er et gjennomgående problem på disse utdanningene at dyktige kandidater lokkes av gode jobbtilbud før utdanningen er avsluttet, i tillegg til at ph.d-studiene preges av lang gjennomføringstid og høy gjennomsnittlig disputasalder. Prosjektet har overføringsverdi til andre master- og ph.d-utdanninger ved UiT, særlig slike profesjonsstudier som forskerlinjepiloten omtaler.

Arbeidspakke 2 innebærer utforming av en koordinert «opplæringsdel» til forskerlinjestudentene. Forskerlinjen tenkes dimensjonert for 10-15 studenter. Det skal settes sammen et «tettere» tilbud enn til de øvrige masterstudentene. Undervisningen skal være mer studentsentrert enn dagens tilbud, fordi forskning viser at undervisning der studentene deltar i «undersøkende» læreprosesser med forskningsbasert innhold, gir et bedre læringsutbytte.

Forskerlinjen skal organiseres i to moduler, hvor modul 1 utgjør en fellesdel for alle som skriver master og som inneholder det allerede bestående obligatoriske innføringskurset, kurs i kildesøk og videreføring av et nasjonale stormasterseminar som er en prøveordning vi har etablert i samarbeid med UiO og UiB og som finansieres av det juridiske fakultet i Oslo sitt «klart språk»-prosjekt. Modul 2 er ny og skal bare tilbys til de som er tatt opp på forskerlinjen. En gjennomgående og viktig aktivitet i modul 2 er regelmessige samlinger hvor samarbeidslæring er fokuset, herunder kommentering av hverandres tekster, og drøftelse av felles problemer – det kan være alt fra metodespørsmål til problemer knyttet til skriveprosessen, eller mer praktiske problemer. Her vil vi jobbe med å bygge sosiale relasjoner innad i gruppen og med forskermiljøet ved fakultetet, som på disse samlingene vil være lærere eller mentorer i en mer uformell og likestilt lærings- og øvingsprosess.

Forskerlinjepiloutvalget peker på denne koblingen til forskermiljøet som svært viktig for forståelsen av forskerrollen og for motivasjon for videre arbeid. Dette forutsetter tett oppfølging av forskergruppene som derfor vil ha særskilte oppgaver og ansvar knyttet til samlingene. En annen viktig aktivitet vil være å tilby enkeltkurs fra ph.d-utdanningen. Følgende kurs er særlig aktuelle: JUR-8001 Rettsvitenskapens svenneprøve, rolle og etikk, JUR-8003 Rettsvitenskapelige metoder og JUR-8005 Rettsvitenskapens nasjonale og internasjonale perspektiv. Gjennomføring av ett eller flere av disse kursene kan senere “godskrives” som en del av ph.d- opplæringen.

Midtveisevaluering av avhandlingene, enten kollektivt eller individuelt, er også en aktivitet som vil tilbys på forskerlinjen, og endelig muligheten til å reise ut til et samarbeidende universitet. Forskerlinjestudenter skal gis tilbud om utvekslingsopphold til universiteter vi allerede har ordinære avtaler med, eller så kan fremtiden bringe rene forskerlinjeavtaler. Vi har allerede avtaler med universitetene i Akureyri på Island og Rovaniemi i Finland som åpner for korte forskningsopphold for studentene på forskerlinjen, og vi er i en prosess med Det juridiske fakultet ved Københavns universitet om utvikling av samarbeid om og utveksling av studenter som skriver masteroppgave.

I arbeidet med å utvikle vår egen forskerlinje er det naturlig å søke inspirasjon og samarbeidspartnere ved vårt søsterfakultet i Bergen som var med i forskerlinjepiloten. Vi har allerede gode relasjoner og har inngått tentative avtaler om samarbeid på enkeltdeler i opplæringsdelen. I det nasjonale utvalget for forskerlinjepiloter avsluttes beskrivelsen av Bergenspiloten med følgende: 

«Utviklinga av ei forskarlinje ved juridisk fakultet i Bergen kan bana vegen for forskarlinjer ved dei to andre juridiske fakulteta, og eit viss samarbeid er alt på gang i samband med det nasjonale stormasterseminaret. Det er vidare mykje mogeleg at einskildmodular i det føreslåtte opplegget i Bergen kan overførast til andre fag innanfor humaniora og samfunnsvitskap.»

I fortsettelsen av dette siste, ser vi også gode muligheter for samarbeid med andre enheter på UiT, for eksempel er akademisk skrivesenter på HSL en naturlig samarbeidspartner.  

Studieåret 2022/2023 har seks stormasterstudenter blitt tatt opp på forskerlinja i rettsvitenskap.

"Mor- og farskap eller bare foreldreskap?"

Ida Jørgine Bendiksen er forskerlinjestudent i rettsvitenskap og skriver stor mastergrad studieåret 2022-2023. I avhandlingen sin skal hun foreta foreta en rettslig analyse av behovet for kjønnsspesifikke foreldretermer i barneloven. Herunder skal hun se på fordeler og ulemper med kjønnsspesifikke termer, opp mot hensynet til barnets beste, likestillingsprinsippet og rett til familieliv og privatliv.

Temaet handler om barnerett i lys av store samfunnsutviklinger, og er veldig aktuell grunnet både samfunnsendringer og lovendringer. I tillegg er det grunn til å tro at en ny barnelov skal vedtas de nærmeste årene. I NOU 2020:14 «Ny barnelov til barnets beste» punkt 9.1.4, er det fra utvalgets side lagt til grunn at deres primære standpunkt er en kjønnsnøytral lov, men at de av kapasitetshensyn ikke har gjennomført det i utredningen og lovforslaget.

- Siden utvalget ikke fikk fullført tanken om en kjønnsnøytral lov, ønsker jeg gjerne å bidra til videre avklaring og diskusjon her, fastslår Ida. 

"Negotiorum gestio i norsk rett"

Negotiorum gestio er et latinsk begrep som betyr uanmodet forretningsførsel, begrepet brukes for å beskrive et tilfelle hvor en person forvalter en annen persons interesser uten først å ha fått godkjennelse til å gjøre det. Dette er temaet for Espen Hansens masteravhandling.

Oppgavens fokus vil hovedsakelig være innenfor obligasjonsretten, men også strafferettslige konsekvenser vil bli vurdert. Oppgaven berører også romersk rett, komparativ rett og rettshistorie. Temaet reiser blant annet problemstillinger om dets grunnlag i norsk rett, innhold og aktualitet, og oppgavens problemstillinger vil bli spisset etterhvert som arbeidet skrider frem.

"Behovet for ekstinksjonsregler"

Maria Krutås vil undersøke om det er behov for regler om ekstinksjon ved siden av reglene om omstøtelse og avtalrettslig gyldighet. Dagens regelverk er bygd på tre selvstendige regelsett som kreditorene kan påberope seg som grunnlag for beslag/ekstinksjon; 1. rettsvernsreglene, 2. reglene om omstøtelse og 3. avtalerettslig gyldighet. Rettsvernsreglene er omdiskutert i teorien og avhandlingen skal kartlegge om det faktisk er behov for dem, eller om det finnes andre løsninger som kan sikre de formålene reglene er ment å ivareta.

«Kryptovaluta som beslagsobjekt»

Amanda Rydningen Engeseths masterprosjekt tar utgangspunkt i beslagsretten. Hun vil drøfte problemstillinger som oppstår ved kolliderende formuesrettigheter i kryptovaluta.

Kryptovaluta er et relativt nytt konsept som er lite omtalt i norsk rett, og det er lite særlig regulering av det innen formueretten. Kryptovaluta har imidlertid egenskaper som skiller det fra andre formuesgoder i norsk rett.

- I avhandlingen skal jeg derfor undersøke om eksisterende regler for kreditorbeslag og etablering av rettsvern lar seg anvende på kryptovaluta. For å besvare problemstillingen er det nødvendig å undersøke kryptovaluta som formuesgode og identifisere hva som skiller det fra andre formuesgoder. Deretter vil jeg redegjøre for reglene om kreditorbeslag og etablering av rettsvern, og vurdere i hvilken utstrekning disse kan anvendes på kryptovaluta, forklarer hun.

"Domstolens funksjoner i utvikling i lys av hvordan retten praktiserer søksmålsvilkårene ved søksmål om brudd på EMK"

Domstolens primære funksjon i sivilprosessen er å løse konkrete tvister. Dernest har domstolen som oppgave å avklare, utvikle og håndheve rettsreglene. Dette har sin påvirkning av hvordan saksbehandlingsreglene, herunder søksmålsvilkårene er utformet og i utgangspunktet skal praktiseres. 

Lise Løtveits avhandling vil i stor grad bestå av analyser av nyere Høyesterettsavgjørelser som vurderer søksmålsvilkårene for søksmål hvor saksøker ønsker konvensjonskrenkelse konstatert i domsslutningen, såkalte fastsettelsessøksmål. Det er særlig aktualitetsvilkåret og tilknytningsvilkåret i tvistelovens § 1-3 som det er knyttet ny praksis til.