Læring og kunnskap for fremtidens jurist

Forskerlinje i rettsvitenskap


På masterstudiet skriver studentene masteroppgave normert til ett semesters arbeid (30 studiepoeng), eller stor masteroppgave normert til to semesters arbeid (60 studiepoeng). Ved å etablere en forskerlinje vil vi legge til rette for å utvikle fremtidige jurister som er kreative kritisk tenkende problemløsere med evne til å samarbeide på tvers av tradisjonelle faggrenser, samtidig som de besitter en evne til å kommunisere juridiske løsninger på en lettfattelig måte. Med dette tilsikter vi en større grad av «employability», med andre ord å lukke et potensielt gap mellom det våre kandidater kan og det mottakerfeltet etterspør.

I tillegg til å forsyne avtakerfeltet med høyt spesialisert og kvalifisert arbeidskraft med ferdigheter som fremtidens jurister skal ha, understreker rapporten til det nasjonale utvalget for forskerlinjepiloter viktigheten av å rekruttere forskertalenter tidlig, særlig på profesjonsstudier som medisin og juss. Det er et gjennomgående problem på disse utdanningene at dyktige kandidater lokkes av gode jobbtilbud før utdanningen er avsluttet, i tillegg til at ph.d-studiene preges av lang gjennomføringstid og høy gjennomsnittlig disputasalder. Prosjektet har overføringsverdi til andre master- og ph.d-utdanninger ved UiT, særlig slike profesjonsstudier som forskerlinjepiloten omtaler.

 



Arbeidspakke 2 innebærer utforming av en koordinert «opplæringsdel» til forskerlinjestudentene. Forskerlinjen tenkes dimensjonert for 10-15 studenter. Det skal settes sammen et «tettere» tilbud enn til de øvrige masterstudentene. Undervisningen skal være mer studentsentrert enn dagens tilbud, fordi forskning viser at undervisning der studentene deltar i «undersøkende» læreprosesser med forskningsbasert innhold, gir et bedre læringsutbytte.

Forskerlinjen skal organiseres i to moduler, hvor modul 1 utgjør en fellesdel for alle som skriver master og som inneholder det allerede bestående obligatoriske innføringskurset, kurs i kildesøk og videreføring av et nasjonale stormasterseminar som er en prøveordning vi har etablert i samarbeid med UiO og UiB og som finansieres av det juridiske fakultet i Oslo sitt «klart språk»-prosjekt. Modul 2 er ny og skal bare tilbys til de som er tatt opp på forskerlinjen. En gjennomgående og viktig aktivitet i modul 2 er regelmessige samlinger hvor samarbeidslæring er fokuset, herunder kommentering av hverandres tekster, og drøftelse av felles problemer – det kan være alt fra metodespørsmål til problemer knyttet til skriveprosessen, eller mer praktiske problemer. Her vil vi jobbe med å bygge sosiale relasjoner innad i gruppen og med forskermiljøet ved fakultetet, som på disse samlingene vil være lærere eller mentorer i en mer uformell og likestilt lærings- og øvingsprosess.

Forskerlinjepiloutvalget peker på denne koblingen til forskermiljøet som svært viktig for forståelsen av forskerrollen og for motivasjon for videre arbeid. Dette forutsetter tett oppfølging av forskergruppene som derfor vil ha særskilte oppgaver og ansvar knyttet til samlingene. En annen viktig aktivitet vil være å tilby enkeltkurs fra ph.d-utdanningen. Følgende kurs er særlig aktuelle: JUR-8001 Rettsvitenskapens svenneprøve, rolle og etikk, JUR-8003 Rettsvitenskapelige metoder og JUR-8005 Rettsvitenskapens nasjonale og internasjonale perspektiv. Gjennomføring av ett eller flere av disse kursene kan senere “godskrives” som en del av ph.d- opplæringen.

Midtveisevaluering av avhandlingene, enten kollektivt eller individuelt, er også en aktivitet som vil tilbys på forskerlinjen, og endelig muligheten til å reise ut til et samarbeidende universitet. Forskerlinjestudenter skal gis tilbud om utvekslingsopphold til universiteter vi allerede har ordinære avtaler med, eller så kan fremtiden bringe rene forskerlinjeavtaler. Vi har allerede avtaler med universitetene i Akureyri på Island og Rovaniemi i Finland som åpner for korte forskningsopphold for studentene på forskerlinjen, og vi er i en prosess med Det juridiske fakultet ved Københavns universitet om utvikling av samarbeid om og utveksling av studenter som skriver masteroppgave.

I arbeidet med å utvikle vår egen forskerlinje er det naturlig å søke inspirasjon og samarbeidspartnere ved vårt søsterfakultet i Bergen som var med i forskerlinjepiloten. Vi har allerede gode relasjoner og har inngått tentative avtaler om samarbeid på enkeltdeler i opplæringsdelen. I det nasjonale utvalget for forskerlinjepiloter avsluttes beskrivelsen av Bergenspiloten med følgende: 

«Utviklinga av ei forskarlinje ved juridisk fakultet i Bergen kan bana vegen for forskarlinjer ved dei to andre juridiske fakulteta, og eit viss samarbeid er alt på gang i samband med det nasjonale stormasterseminaret. Det er vidare mykje mogeleg at einskildmodular i det føreslåtte opplegget i Bergen kan overførast til andre fag innanfor humaniora og samfunnsvitskap.»

I fortsettelsen av dette siste, ser vi også gode muligheter for samarbeid med andre enheter på UiT, for eksempel er akademisk skrivesenter på HSL en naturlig samarbeidspartner.  

 



Studieåret 21/22 er det tatt opp seks studenter på forskerlinja i rettsvitenskap. 

 

Studenter til formuerettsgruppa

Markus Sølvik Olaussen Foto: UiT

Markus Sølvik Olaussen har følgende arbeidstittel på sin avhandling:

Proforma. Primært innenfor beslagsretten, men også innenfor skatte-, forvaltnings-, utlendings-, skifte- og arveretten.
Jeg vil undersøke om rettssetningen som ble oppstilt i HR-2018-1265-A Deutsche Bank er normgivende for reglene om proforma også utenfor beslagsretten, og i tilfelle hvilken virkning dette vil få innenfor det aktuelle rettsområdet.

 

Erik Storsveen Foto: UiT

Erik Storsveen har følgende arbeidstittel på sin avhandling:

Prosjektets tema vil være forholdet mellom formueretten og menneskerettighetene, herunder den dynamiske tingsretten, hvor hovedtyngden vil ligge på norske ekstinksjonsregler mot eiendomsvernet i EMK P-1-1. Oppgaven vil ta sikte på å undersøke problematikken som kan oppstå når en lar godtroende erververe eller kreditorer ekstingvere rettigheter i rette eieres formuesgoder.

 

Studenter til Statsrettsgruppa

Andreas Bringsjord Foto: UiT

Andreas Bringsjord har følgende arbeidstittel på sin avhandling:

Temaet er beredskapslovgivningen ved sikkerhetspolitiske kriser. Rettsområde: offentlig rett. Lovgivningen er fragmentarisk, og oppgaven vil av den grunn berøre bla. forvaltningsrett, menneskerettigheter, folkerett, og statsrett. Temaet planlegges spisset betydelig etterhvert i skriveprosessen.

 

Andrine Nordahl Holte Foto: UiT

Andrine Nordahl Holte har følgende arbeidstittel på sin avhandling:

Tema: Utviklingen av Høyesteretts bruk av internasjonale rettskilder, herunder hvordan bruken av internasjonale rettskilder har påvirket den juridiske metoden til Høyesterett.

Hovedfokuset er menneskerettigheter, særlig Den europeiske menneskerettighetskonvensjonen og rettspraksis fra Den europeiske menneskerettighetsdomstolen.
Oppgaven er todelt med en rettshistorisk del og en metodisk del.

 

Studenter til forskergruppa for prosessrett og tvisteløsning

Johannes Næss Foto: UiT

Johannes Næss har følgende arbeidstittel på sin avhandling:

Forbudet mot transnasjonal dobbeltforfølgning etter Schengenavtalen art. 54 og EU charteret art. 50. Blir også sett hen til forbudet etter EMK TP 7 art. 4. De sentrale rettsområdene blir da straffeprosess, EU-rett og menneskerett

 

Irja Brox Karlstrøm har følgende arbeidstittel på sin avhandling:

Temaet

Irja Brox Karlstrøm Foto: UiT

for oppgaven er "muntlighetsprinsippets utstrekning i allmennprosess i sivile saker". Rettsområdet er sivilprosessen. I oppgaven skal jeg ta for meg ulike funksjoner ved muntlighetsprinsippet og analysere disse.





Ansvarlig for siden: Annikken Steinbakk
Sist oppdatert: 07.05.2021 12:45