Er du interessert i teknologi og medisin, og har et ønske om å hjelpe andre mennesker? Har du lyst til å ta en utdanning som gir deg mange muligheter for jobber som samfunnet trenger? Sivilingeniør i informatikk innen helseteknologi kan være studiet for deg!

Jan Fuglesteg
Studierådgiver
Sunniva Solheim Alvestad
Studierådgiver
Dette studiet er for deg som er interessert i teknologi, medisin og helse. Vi trenger personer som kan data for å utvikle løsninger innen helse. Mennesker lever lengre, smitteutbrudd og nye utfordringer innen medisin gjør at behovet for helsetjenester vil øke. Ved å utvikle og benytte ny teknologi kan man gjøre hverdagen til både helsepersonell og pasienter bedre.
Nye måter å stille diagnoser og behandle sykdommer er for mesteparten gjort mulig gjennom utvikling av helseteknologi. IT-systemer er selve livsnerven i moderne sykehus og uten disse vil arbeidet til både leger, sykepleiere og støttepersonell stoppe opp. Alt av informasjon om pasienter lagres og kommuniseres mellom helsepersonell digitalt. Disse systemene er laget av informatikere som har kunnskap både om helse og programmering.
Studiet er praktisk, kreativt og med mye programmering. Studiet krever ingen erfaring med programmering. Du lærer hvordan datamaskiner virker og kommuniserer med hverandre. Studiet fokuserer også på å designe, utvikle, programmere og teste datasystemer.
Helseteknologi er en studieretning i Informatikk, sivilingeniør - master. Det tilbys også studieretninger i Datamaskinsystemer og Cybersikkerhet.
Studieplan for studieretning Helseteknologi er bygd opp slik:
1. semester (høst)
INF-1100 Innføring i programmering og datamaskiners virkemåte
MAT-1001 Kalkulus
MAT-1005 Diskret matematikk
2. semester (vår)
INF-1101 Datastrukturer og algoritmer
INF-1400 Objektorientert programmering
HEL-1000 Digitalisering, brukere og praksis i helsetjenesten
3. semester (høst)
INF-2200 Computer architecture and organization
FYS-0001 Brukerkurs i fysikk eller FYS-0100 Generell fysikk
MBI-1104 Fysiologi, anatomi og histologi
4. semester (vår)
INF-2201 Operating systems fundamentals
STA-1001 Statistikk og sannsynlighet
5. semester (høst)
INF-2300 Computer Communication
INF-2700 Database Systems
Godkjent valgfag
6. semester (vår)
INF-2310 Computer Security
INF-2900 Software engineering
FIL-0700 Examen philosophicum
7. semester (høst)
INF-3200 Distributed Systems Fundamentals
INF-3201 Parallel Programming
INF-3770 Computer Science in Health Technology
8. semester (vår)
INF-3203 Advanced Distributed Systems
INF-3780 Computer Science Clinic - Physical and Virtual Environments
Godkjent valgfag
9. semester (høst)
Spesialisering (10 stp +10 stp eller 20 stp)
Godkjent valgfag
10. semester (vår)
Dette studiet lærer deg hvordan en datamaskin er bygd opp, virker og brukes. Du får arbeide med maskinvare, programvare og kommunikasjonsbaserte systemer. Du lærer også om hvordan matematikk og statistikk brukes til å forklare og programmere en datamaskin til å løse ulike problemer.
Studiet viser deg hvilke utfordringer som er knyttet til datasikkerhet og hvilke tiltak og verktøy som brukes for å løse disse. Du lærer om hvordan bruken og utviklingen av informatikk og teknologi har konsekvenser for samfunnet og miljøet.
Studiet lærer deg om det daglige arbeidet på sykehus og helsestasjoner. Du vil få kunnskap om hvordan menneskekroppen er bygd opp og fungerer slik at du kan snakke med leger og forskere innen medisin. Dette gjør deg i stand til å forstå deres behov for hva slags teknologi du skal utvikle.
Studiet lærer deg å jobbe selvstendig med et viktig problem over lengre tid, og hvordan du deler resultatene dine på en god måte. Du vil forstå viktigheten av å være profesjonell og ha ansvar, og hvilke aktuelle etiske problemstillinger som er tilknyttet informasjonsteknologi slik som ytringsfrihet, personvern og åpenhet.
Med en sivilingeniørgrad i informatikk er du godt rustet for framtidas utfordringer. Utdanningen gir et solid kunnskapsfundament og stor valgfrihet i karriere og arbeidsmarked. De fleste av våre studenter har jobbtilbud før de er ferdig med utdannelsen. Studiet gjør deg svært attraktiv for næringslivet, og du får gode muligheter for en godt betalt og spennende jobb, både i og utenfor Norge.
Det er stor etterspørsel etter teknologisk kompetanse i helsesektoren, innen blant annet logistiske og administrative prosesser, styring og overvåking av medisinering, informasjonshåndtering, kommunikasjon, beregningsorientert biologi, lagring og analyse av genomdata, genetisk testing, pasientspesifikk behandling, nevrovitenskap, samt både gamle og nye typer medisinsk utstyr inkludert robotikk.
Informatikere innen helseteknologi kan jobbe i firma som for eksempel DIPS, Norsk Helsenett, Helse Nord IKT og UNN. Informatikere jobber også i Kongsberg Satellite Services (KSAT), Kongsberg Spacetec, NRK, Facebook, Google, Microsoft, BEKK, Sintef, NSE, Norut, IBM, og HP.
For å se hvilke emner som undervises i studiet så se under fanen «Studieplan» for oversikt over programmet for ditt kull.
Emner 1.år høsten 2023
INF-1100 Innføring i programmering og datamaskiners virkemåte
Opptakskravet er generell studiekompetanse eller realkompetanse + matematikk R1 og R2, og fysikk 1 (SIVING).
Studiet er adgangsregulert.
Antall studieplasser i 2023: 21
Tidligere poenggrenser
- Hovedopptak 2022: Ordinær kvote: Alle. Førstegangsvitnemål: Alle
- Hovedopptak 2021: Ordinær kvote: Alle. Førstegangsvitnemål: Alle
- Hovedopptak 2020: Ordinær kvote: Alle. Førstegangsvitnemål: Alle
Har du generell studiekompetanse, men mangler matematikk R1 og R2, og fysikk 1?
- Du kan ta Realfagskurset i Tromsø for å få denne kompetansen. Realfagskurset i Tromsø er på vårsemesteret og er et fulltidsstudium.
- Du kan også ta Forkurs i realfag i Narvik, Alta eller Bodø. Dette kurset er et deltidsstudium som går over 1 år.
- Du kan ta matematikk og fysikk fra Forkurs for ingeniør- og sivilingeniørutdanning i Tromsø. Forkurset i Tromsø er forbeholdt studenter uten generell studiekompetanse. Studiet tas på deltid over 1 år.
Mangler du generell studiekompetanse og matematikk R1 og R2, og fysikk 1?
- Du kan ta Forkurs for ingeniør- og sivilingeniørutdanning i Tromsø eller i Narvik, Alta eller Bodø. Dette er et heltidsstudium på 1 år.
- Hvis du er 25 år eller eldre kan du søke opptak på bakgrunn av realkompetanse. NB: De spesielle opptakskravene Matematikk R1 og R2 + Fysikk 1 kan ikke dekkes med realkompetanse. Søknadsfristen for realkompetansesøkere er 1. mars.
For mer informasjon, se UiT sin hjemmeside om Søking og opptak
Innpassing
Søkere som har relevant høyere utdanning fra tidligere kan søke om innpassing av emner, som etter faglig vurdering kan erstatte emner i studiet og brukes som en del av graden. En individuell utdanningsplan for resten av studietiden utarbeides. Du søker da opptak gjennom Samordna opptak og leverer søknad om innpassing etter at du er tatt inn som student på studieprogrammet.
Studiehverdagen består av forelesninger, gruppearbeid og lab. I forelesninger gjennomgås teori og faglige tema. I gruppearbeidet er studentene aktive gjennom løsning av oppgaver og diskusjon rundt problemstillinger. Fagene kan også ha laboratorieøvelser, pc-lab eller feltkurs.
I hvert fag det en muntlig eller skriftlig eksamen, ofte i kombinasjon med hjemmeeksamen, prosjektoppgave eller laboratorierapport. I mange av fagene, spesielt i starten av studiet, kreves obligatoriske oppgaver (arbeidskrav) godkjent for tilgang til eksamen. Eksamensordningen er nærmere beskrevet for hvert enkelt fag i studieprogrammet.
Studiet avsluttes med en masteroppgave. I prosjektarbeid og i masteroppgaver gis individuell veiledning fra instituttets vitenskapelig ansatte. Masteroppgaven kan etter avtale også gjennomføres i, eller i samarbeid med, en bedrift.
I studiet inngår minst 6 uker relevant arbeidspraksis, som kan gi nyttig lærdom og gjøre deg bedre rustet for arbeidsmarkedet.
Studiet er et norskspråklig studieprogram. Det innebærer at både undervisning og eksamensoppgaver gis på norsk.
Enkelte fag vil være engelskspråklige. Undervisning, pensumlitteratur og eksamensoppgaver vil her bli gitt på engelsk, men studenten kan velge å besvare eksamen på enten engelsk eller norsk/skandinavisk.
Pensumlitteraturen for de aller fleste fag er på engelsk.
Med en fullført mastergrad i informatikk er du kvalifisert til ph.d.-studium i realfag (informatikk), under forutsetning av at du kan dokumentere tilstrekkelig potensial for forskning og minimum ha et snitt på C eller bedre på graden.
IT og techbransjen er internasjonal. Ved å dra på utveksling under studiene får du kjennskap til nye kulturer, språk og andre levemåter. Internasjonal erfaring og kompetanse er svært verdifullt, både for deg og for næringslivet. Institutt for informatikk oppfordrer alle våre studenter til å reise på utveksling. Vi hjelper til med både søknadsprosess og tilrettelegging for fag i studieplanen. Et utenlandsopphold ser både attraktivt ut på CVen og kan gi deg kunnskap og spisskompetanse i ditt fagfelt.
Eksempler på relevante utvekslingsavtaler er Technical University of Munich og Free University Amsterdam. UiT har også utvekslingsavtaler med mange universiteter i utlandet. For mer info om utveksling, se her.
Studiested | Land |
---|---|
Fachhochschule Flensburg | Tyskland |
Polytechnic University of Valencia | Spania |
Champollion National University Institute | Frankrike |
Technical University of Munich | Tyskland |
University of Milan-Bicocca | Italia |
University of Nantes | Frankrike |
University of Otago | New Zealand |
Grenoble Institute of Technology | Frankrike |
Fachhochschule Furtwangen - Hochschule für Technik und Wirtschaft | Tyskland |
Free University Amsterdam | Nederland |
André Henriksen
André Henriksen, ph.d., tok en sivilingeniørgrad i 2003 fra Institutt for informatikk ved UiT Norges arktiske universitet. Mellom 2003 og 2016 jobbet han som systemutvikler, prosjektleder og utviklingsleder i Tromsøbaserte teknologiselskaper. Mellom 2012 og 2016 tok han parallelt en erfaringsbasert master i strategisk ledelse og økonomi (MBA) ved Handelshøgskolen, ved UiT Norges arktiske universitet. Mellom 2016 og 2021 tok han en doktorgrad i helseteknologi/medisinsk informatikk ved det helsevitenskapelige fakultetet, Institutt for samfunnsmedisin, UiT Norges arktiske universitet.
Henriksen har siden 2021 jobbet for Institutt for Informatikk, UiT, som universitetslektor.
Henriksen var med på søknad til DIKU (Direktoratet for internasjonalisering og kvalitet i høgare utdanning), der det ble tildelt NOK 6.3 mill. for å etablere en samlingsbasert master i digitale helsetjenester. Masterprogrammet startet opp høsten 2022 ved Campus Mo i Rana, og er et tett samarbeid med helsetjenestene i Helgelandsregionen.
Henriksen underviser for tiden i mobile helse (mHelse) og kliniske informatikk, som del av studieretningen Helseteknologi på sivilingeniørstudiet ved instituttet. Han undervise også på masterprogrammet i digitale helsetjenester. Han har tidligere undervist i biostatistikk og epidemiologi.
UniversitetslektorGunnar Hartvigsen
Gunnar Hartvigsen, ph.d., har siden 1989 vært ansatt ved Universitetet i Tromsø – Norges arktiske universitet (UiT), Fakultet for naturvitenskap og teknologi, Institutt for informatikk (Ifi), først som amanuensis (1989–91), deretter som førsteamanuensis (1991–94) og fra 1994 som professor i informatikk. Hartvigsen er leder for forskningsgruppen for helseinformatikk og -teknologi (HIT) (tidligere: medisinsk informatikk og telemedisin (MI&T)) ved instituttet. Hartvigsen er også professor II/Forsker 1 ved Helgelandssykehuset HF (2023–). Han var i perioden 2000–2015 professor II ved Nasjonalt senter for samhandling og telemedisin (NST) ved Universitetssykehuset Nord-Norge HF (UNN). I perioden 2016–2017 var han professor II ved Nasjonalt senter for e-helseforskning ved UNN. I perioden 2018–2022 var han ansatt som professor II ved Institutt for helse- og sykepleievitenskap, Fakultet for helse- og idrettsvitenskap, Universitetet i Agder (UiA), campus Grimstad, og tilknyttet Senter for e-helse, UiA. Hartvigsen har også vært ansatt som professor II ved Høgskolen i Hedmark (1995-1998) og Høgskolen i Bodø (1998–2005). Hartvigsen etablerte i 2021 firmaet Akademisk mentor AS hvor han er daglig leder.
Hartvigsen var i perioden 2005–2009 prodekan for forskning og utdanning ved Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet, UiT. Han har tidligere bl.a. vært instituttleder, instituttnestleder og undervisningsleder ved Institutt for informatikk, UiT. Hartvigsen har omfattende administrativ erfaring fra UiT som leder for en rekke råd og utvalg. I 2004–2006 var han leder for Nasjonalt fagråd for informatikk. I årene 2010–2017 var han medlem av Nasjonal forskningsetisk komite for naturvitenskap og teknologi (NENT). Hartvigsen var fra 2007 til 2015 senterleder for Tromsø Telemedicine Laboratory (TTL), ett av Norges 14 første sentre for forskningsdrevet innovasjon (SFI).
Hartvigsen har veiledet 90 mastergrads- og 16 doktorgradsstudenter. Han er for tiden veileder for 6 doktorgrads- og 7 mastergradsstudenter. Han har videre veiledet 7 postdoktorer (ved UNN). Hartvigsen er for tiden mentor for fem førsteamanuenser og en universitetslektor ved UiA og en førsteamanuensis og en universitetslektor ved UiT. Han har tidligere vært mentor for fire kvinnelige førsteamanuenser tilknyttet UiTs opprykksprogram for kvinner.
Siden 1992 har han vært medlem av over 100 bedømmelseskomiteer for vitenskapelige stillinger i inn- og utland (Norge, Sverige, Danmark, Finland, Nederland, Tyskland og USA). Han har vært referee for flere internasjonale konferanser og tidsskrifter. Hartvigsen har videre vært medlem av flere doktorgradskomiteer i Norge, Sverige, Danmark og Nederland. Han har deltatt i flere internasjonale ekspertpaneler for vurdering av store søknader med budsjetter på opp mot 500 mill. NOK i Sverige (VINNOVA) og Finland (Academy of Finland og TEKES), bl.a. i 2016 som medlem av et internasjonalt generalistpanel for vurdering av nye kompetansesenter i Sverige (tilsvarende den norske SFI-ordningen i NFR). I 2020 var Hartvigsen medlem av internasjonalt evalueringspanel for Horizon 2020-IMI2 (innovative medicines initiative) og for Health SC1-BHC-06-2020.
Hartvigsen har omfattende undervisningserfaring fra BSc, MSc og ph.d. nivå. Han har de siste 20 år bl.a. undervist følgende emner: Telemedicine and e-health systems, Advance telemedicine and e-health systems, Medical informatics, Electronic health records, User interface design, Management Information Systems, Visual programming, Educational software, Introduction to computer science, Computer graphics, Software engineering, Operating systems, Distributed operating system og Communicating research (for ph.d. studenter i naturvitenskap og teknologi). Hartvigsen har også utstrakt erfaring fra studieadministrasjon fra flere læresteder og har utarbeidet og ledet flere studieprogrammer og emner (kurs).
Hartvigsen ble i 2021 tildelt NOK 6,3 mill. Fra DIKU (Direktoratet for internasjonalisering og kvalitetsutvikling i høgare utdanning) for å etablere en erfaringsbasert master i digitale helsetjenester sammen med helsetjenesten i region Helgeland.
Hartvigsen har mottatt en rekke forskningsbevilgninger (grants) fra Norges forskningsråd (Tromsø Telemedicine Laboratory NOK 80 mill. 2007–2014 (+ 160 mill. fra partnere); Context-sensitive systems for mobile communication in hospitals NOK 4,4 mill. 2007–2010; Global Distributed Diary NOK 3,3 mill. 1996–2001; DiPato – Distributed Electronic Patient Record NOK 1,1 mill. 2000–2004), Helse Nord (Smartphones in Type-2 Diabetes Group Education Programs, NOK 2,8 mill. 2014–2017; Moving pre-surgical planning from the hospital to the patient at home through electronic collaboration (eTeam-Surgery) NOK 8,1 mill. 2013–2016; Impact of Experience Sharing on Type 2 Diabetes Self-Management NOK 2,5 mill. 2011–2013; Self-help through a mobile ICT tool NOK 2 mill. 2005–2008), Tromsø forskningsstiftelse (Mobile phone-based health information for people with diabetes, NOK 1,2 mill., 2011–2014), Regionalt Forskningsfond Fondsregion Nord-Norge (CADMOS, NOK 3 mill, 2014–2016). Horizon 2020 (WARIFA 2021-2024, EURO 710.000). Ved UNN har Hartvigsen bidratt til flere EU prosjekter (Renewing Health 2010–2013, FI-STAR 2013–2015 og HEIR 2020-2023).
Hans forskningsinteresser inkluderer ulike aspekter av m-helse, e-helse, telemedisin og medisinsk informatikk, spesielt elektronisk helseovervåkning, selvhjelpssystemer for personer med kroniske lidelser, sosiale media og seriøse spill for personer med kroniske lidelser, medisinske sensorsystemer, menneske-maskin interaksjon (“HCI”) for mobile systemer, telemedisinske systemer for private hjem, motivasjons-mekanismer innen e-helse, medisinsk avstandsoppfølging, sensorutstyr for fysisk aktivitet, m-helse applikasjoner for personer med kognitiv funksjonsnedsettelse, digital kommunikasjon med pasienter og kontekst-sensitiv kommunikasjon.
Hartvigsen har hatt flere lengre forskningsopphold (“sabbatical leave”) ved utenlandske universiteter: Faculty of Computer Science, University of Twente, the Netherlands (høst 1994 – vår 1995), Faculty of Medicine, Munich University of Technology (høst 2006), Department of Health Science and Technology, Aalborg University, Denmark (2 uker, høst 2006), ITACA, Technical University of Valencia (juli 2011), University of California Davis / UC Davis (september–desember 2011 og april–juli 2012), Technical University of Valencia (høst 2017 – vår 2018), Karolinska Institutet, Stockholm (høst 2021 – vår 2022) og Aalborg Universitet (juni 2022).
Hartvigsen har en omfattende vitenskapelig produksjon. Han har skrevet tre bøker: “Forskerhåndboken” (utgitt på Høyskoleforlaget), “Informatikk og etikk” (med Dag Johansen og Atle Måseide, utgitt på Fagbokforlaget) og “Lessons learned from 25 years with telemedicine in Northern Norway” (med Steinar Pedersen, boken er skrevet på engelsk og ble også oversatt til russisk i november 2016), og publisert vel 400 vitenskapelige arbeider om sosiale media, social computer games, smarthusteknologi, elektroniske pasientjournaler, elektronisk helseovervåkning og telemedisinske systemer, distribuerte applikasjoner, adaptive brukergrensesnitt, filsystemer, undervisningsrelatert programvare, kunnskapsbaserte systemer, mobile agenter, dokument teori/modeller og etikk. Hartvigsen er registeret med over 900 bidrag i publikasjonsdatabasen Cristin.
Hartvigsen har etablert omfattende samarbeid med flere av verdens fremste miljøer innen medisinsk informatikk, noe som har resultert i felles publikasjoner med over 150 forskere ved bl.a. University of Washington, Seattle, USA; Illinois Institute of Technology, Chicago, USA; University of California, Davis, USA; University of Texas Health Science Center, Houston, USA; Columbia University, New York, USA; Johns Hopkins University, Baltimore, USA; Technische Universität München, Tyskland; Technical University of Valencia, Spania; University of Geneva, Sveits; Aalborg Universitet, Danmark; og, Karolinska Institutet, Sverige.
Hartvigsen har vært medlem av Academia Borealis, Nord-Norges Vitenskapsakademi, siden akademiet ble grunnlagt i 2001. Han ble i 2016 innvalgt som medlem i NTVA, Norges Tekniske Vitenskapsakademi.
I 2014 ble han tildelt Forskerforbundets Hjernekraftpris for sitt bidrag innen selvhjelpssystemer for behandling av personer med diabetes.
Hartvigsen er omtalt i “Biographical Lexicon of Medical Informatics” (2015) og listet i “Who's Who in Ethics” (Global Ethics Observatory, unesco.org).
Han har vært invitert som foredragsholder om telemedisin og e-helse i flere land, inkludert Norge, Sverige, Danmark, Grønland, Tyskland, Frankrike, England, Spania, Polen, Russland, Tsjekkia, USA og Australia.
Hans h-indeks = 32 ifølge Google Scholar, i10-indeks = 75 og hans publikasjoner er gjenstand for over 5250 siteringer, herav over 2800 siden 2018.
ProfessorPedersen, Edvard
FørstelektorÅrsand, Eirik
Professor i cyber-fysiske systemer, med fokus på helseteknologi
Professor / Helseteknologi
Gunnar Ellingsen
Professor i helsefag
Alexander Horsch
Alexander Horsch, født 1955 i Augsburg, Tyskland, er professor i informatikk. Hans viktigste vitenskapelige bidrag er å lage systemer for medisinsk bildeanalyse og for biosignalanalyse, også i kombinasjon med telemedisinske tjenester. Tidlig arbeid fokuserte på datastøttet diagnose av kreft, hvor jeg var en av driverne i utviklingen av et system for tidlig oppdagelse av melanom som var patentert og integrert i et kommersielt produkt. I det siste har han jobbet med akselerometerdataanalyse for forskning på fysisk aktivitet innenfor rammen av store populasjonsstudier. Nåværende vekt er på metoder fra kunstig intelligens, inkludert maskinlæring og dyp læring, med fokus på anvendelsen i medisin, biologi og folkehelse.
ProfessorAndre studier du kanskje vil like

Ta en bachelor i informatikk og lær deg koding og programmering. Vær med på å utvikle ny teknologi f...

Master in Computer science is highly practical and experimental, where the students learn to design,...

Interessert i koding og problemløsing? Bli sivilingeniør i informatikk med studieretning cybersikker...

Lær hvordan datamaskiner kan løse teknologiske utfordringer på egen hånd! Ved UiT kan du bli sivilin...