Intervju med professor Gunnar Hartvigsen

Hva menes med helseteknologi?

- Jeg synes Verdens helseorganisasjon (WHO) sin definisjon av helseteknologi er god. WHO  definerer helseteknologi som «anvendelsen av organisert kunnskap og ferdigheter i form av utstyr, medisiner, vaksiner, prosedyrer og systemer utviklet for å løse et helseproblem og forbedre livskvaliteten til befolkningen.»  

Hvorfor er du opptatt av helseteknologi?

- Etter mitt syn er helseteknologi noe av det mest spennende vi som er interessert i teknologi og helse kan jobbe med, ikke minst gjennom å forsøke og finne ut hvordan teknologi kan bidra til at alle kan få den samme tilgangen til høykvalitets helsetjenester uavhengig av hvor de befinner seg.

Hva lærer man på studiet?

- Helseteknologistudiet er tverrfaglig, praktisk, kreativt og forskningsnært, med mye programmering og prosjektarbeid. Studiet består av både helsefag og teknologifag som er tilpasset helseteknologiretningen, som f.eks. medisinsk sensorteknologi, teknologisk klinikk og datasikkerhet. Studentene vil gjennomføre prosjekter relatert til blant annet kliniske IT-systemer, mobile helse, e-helse og medisinsk avstandsoppfølging.

Hvilke prosjekter holder du for tiden på med?

- Som leder for en stor forskningsgruppe og veileder for mange master- og doktorgradsstudenter så er jeg involvert i flere ulike prosjekter. Noen av prosjektene har jeg holdt på med over mange år. Sammen med min gode kollega, professor Eirik Årsand, har jeg for eksempel forsket på ulike teknologier for personer med diabetes. Vi utviklet på 2000-tallet ‘Diabetesdagboka’. Dette er en app som hjelper brukerne med å kontrollere blodsukkeret (glukose) gjennom aktiv registering av blodsukkerverdier, matinntak (karbohydrater), fysisk aktivitet og insulin.

Diabetesdagboka og de data som samles inn har dannet grunnlag for flere prosjekter. I ett av prosjektene benytter vi kontinuerlig innsamlede data fra personer med diabetes til å avdekke spredning av smittestoffer i befolkningen. Det vi konkret gjør er å benytte statistiske metoder og metoder fra området kunstig intelligens (AI) til blant annet å identifisere avvik fra forventede blodsukkerverdier til den enkelte, noe som kan skyldes at vedkommende har vært utsatt for smitte. 

I samarbeid med Universitetssykehuset Nord-Norge (UNN) forsker vi på hvordan vi kan øke fysisk aktivitet for personer med psykisk utviklingshemming. Gjennom ulike applikasjoner for innendørs sykling, hvor den som sykler ser filmer så lenge som man sykler, eller jakter på virtuelle dyr via en Pokemon Go lignende app, eller prøver å herme etter en digital trener (avatar) som de selv har satt sammen på skjermen, så håper vi å kunne bidra til bedre folkehelse for denne sårbare gruppen. 

Gjennom «Befolkningsundersøkelser i Nord» som er en stor strategisk satsning ved UiT arbeider vi med en storskala infrastruktur for fortløpende innsamling av helsedata fra Tromsøs befolkning. Prosjektet er knyttet opp mot Tromsøundersøkelsen og datainnsamlingen skal gjøres ved hjelp av smartklokker, digitale armband, ringer med sensorer, og ulike medisinske sensorer til hjemmebruk. Vi jobber her tett sammen med de øvrige forskningsområdene som livsstil og helse, sosial ulikhet, barne- og ungdomshelse, og miljøgifter. Dette for å skape nye verktøy og ny infrastruktur som muliggjør fortløpende monitorering og intervensjoner relatert til forebygging.

Vi forsker også på hva som motiverer pasienter til å følge behandlingsopplegg eller anbefalinger for fysisk aktivitet. Vi har utført en stor spørreundersøkelse, og skal nå gå i gang med å implementere og testing av anbefalingene derfra i helseapper.

For mer om de ulike prosjektene se her.

Hva setter du mest pris på i ditt arbeide med helseteknologi?

- Jeg setter stor pris på å være en del av et tverrfaglig team med svært engasjerte og motiverte studenter og forskere som gjennom systematisk og grensesprengende forskning er opptatt av å forbedre helsetjenesten og derved også livskvaliteten til flest mulig mennesker. Vi jobber på tvers av yrkesgrupper og ofte også tett sammen med pasienter og pårørende. Det er også svært engasjerende å kunne arbeide sammen med så mange utrolig dyktige mastergrads- og doktorgradsstudenter ved UiT. Studentene er alle verdifulle bidragsytere i våre forskningsprosjekter og ser ofte problemstillinger og mulige løsninger fra helt andre og nye synsvinkler enn oss som har vært med en stund og kanskje også har låst oss fast i et bestemt tankesett. 

Jeg setter også stor pris på å få lov til å arbeide sammen med forskere fra andre land og verdensdeler. Vi som jobber med helseteknologi og e-helse møtes ofte på konferanser og faglige møter i ulike deler av verden. Som universitetsansatt har jeg også hatt mulighet til å tilbringe lange perioder ved utenlandske forskningsinstitusjoner, blant annet UC Davis (California, USA), TU München (Tyskland) og Twente universitet ( Enschede, Nederland), og nå sist det Polytekniske universitet i Valencia (Spania).

Hvorfor er det fornuftig å studere helseteknologi?

Teknologi spiller en stadig viktigere rolle innen helse. Nye diagnostikk- og behandlingsmetoder er for en stor del muliggjort gjennom utviklingen innen helseteknologi. Kliniske IT-systemer er selve livsnerven i moderne sykehusdrift og pasientbehandling. Dersom disse systemene blir utilgjengelig stopper det meste ved sykehusene. Kommunikasjon klinikere imellom skjer ofte digitalt. Pasientene tar i bruk stadig flere digitale helsetjenester. Via Helsenorge.no skal alle norske innbyggere ha tilgang til egen pasientjournal, resepter og de legemidler man bruker, kunne kommunisere med klinikere og andre helsearbeidere, osv. Implementering av alle disse tjenestene krever omfattende kunnskaper innen helseteknologi.

Med en stadig eldre befolkning forventes det at behovet for helsetjenester vil øke. For å kunne møte det økende behovet gjelder det å tenke smart – det er lite trolig at vi kun ved hjelp av tradisjonelle metoder for behandling og rehabilitering vil være i stand til å tilby tilfredsstillende helsehjelp for alle som trenger dette. Her vil helseteknologi kunne spille en viktig rolle. Vi må tenke forebygging slik at opplagte risikofaktorer kan unngås og tidlig diagnostikk slik at potensielt alvorlige endringer i helsetilstanden kan oppdages så tidlig som mulig. Gjennom kontinuerlig bruk av ulike medisinske sensorer er målet å avdekke endringer i helsetilstanden før disse blir så alvorlige at de resulterer i akuttinnleggelser eller til og med en for tidlig død. 

Kunstig intelligens er på full fart inn i helsesektoren. I Storbritannia tester man ut en AI-basert førstelinjetjeneste som kan brukes for å stille en diagnose samt finne ut hvem som trenger videre oppfølging av klinikere.  IBM Watson, dvs. IBMs superdatamaskin kombinerer datadrevet analyse og beslutningsstøtte med avanserte teknikker innen kunstig intelligens for å hjelpe klinikere til å fremskaffe de datadrevne og evidensbaserte svarene som er nødvendige for å kunne stille korrekt diagnose og behandlingsopplegg. Dette er også utviklingsoppgaver som krever omfattende kunnskaper innen helseteknologi.

En av Norges mest kjente leger, professor Erik Fosse ved Oslo Universitetssykehus, uttalte i et intervju i Aftenposten i 2016 at: «En jobb i helsesektoren er et sikkert valg også i fremtiden. Men ikke nødvendigvis som lege eller sykepleier. Utdanning som ingeniør kan være like bra.» Han nevner i intervjuet eksempler på medisinsk-faglige oppgaver som allerede er overført fra legene til ingeniørene, bl.a. tolkning av røntgenbilder.

Det er også politisk vilje til å satse på helseteknologi. Jonas Gahr Støre uttalte i 2017 at «Norge skal bli en pionernasjon innen e-helse, og innen 2025 bli det ledende landet i Europa innen e-helse”. Dette vil kreve omfattende kompetanseheving og kapasitetsøkning innen helseteknologi. Og det er akkurat det vi vil at vår utdanning i helseteknologi her på UiT vil bidra med, sammen med landsdelens helseinstitusjoner og næringsliv skal vi fremskaffe kompetansen innen digital helse og helseteknologi som landsdelen – og nasjonen – har behov for.