Informatikk, sivilingeniør - master

STUDIESTED: Tromsø
Student

Har du interesse for teknologi, IT og data? Som informatiker er du aktivt med å påvirke den teknologiske utviklingen. Vi kan knapt huske tiden før Facebook og Google, og mobiltelefonen klarer vi oss ikke uten. Studiet har to studieretninger: Datamaskinsystemer og Helseteknologi.

Helseteknologi er et nytt og unikt studie i Norge

Fakta

Varighet:5 År
Studiested: Tromsø
Studiepoeng:300
Gradsnavn:Master i teknologi/sivilingeniør.
Opptakskrav:Generell studiekompetanse + SIVING
Søknadsfrist:15. april
Søknadskode:186 785
Søk studiet

Video om det vi holder på med på Informatikk


Studiet har to studieretninger:

  • Helseteknologi
  • Datamaskinsystemer

Begge studieretningene er praktiske, kreative og forskningsnære, med mye programmering. I tillegg har Helseteknologiretningen både helse- og teknologifag som er særegne, f.eks. medisinsk sensorteknologi, teknologisk klinikk og datasikkerhet.

Du lærer hvordan datamaskiner virker og kommuniserer med hverandre, samt å designe, utvikle, programmere og teste datasystemer. Sentrale fagområder i studiene er kunstig intelligens, maskinlæring, bioinformatikk, medisinsk teknologi, grønn IT, søkemotor-teknologi, datasikkerhet, nettsky, tingenes internett (IoT), app- og spillutvikling. Dette bidrar til å løse viktige samfunnsutfordringer innen energi, klima, samfunn og miljø, teknologi, helse, velferd og livskvalitet samt bærekraftig bruk av ressurser.

Siste semesteret skriver du masteroppgave gjerne i samarbeid med en bedrift. I løpet av studiet kan du studere i utlandet, og det er krav om 6 uker relevant arbeidspraksis.

Kunnskap - våre kandidater har

  • bredt og solid faglig fundament i informatikk/computer science
  • solid og varig teknologisk kunnskap om datamaskinsystemers oppbygging, virkemåte og bruk - maskinvare, programvare og kommunikasjonsbaserte systemer
  • grunnleggende kunnskap om algoritmer og datastrukturer
  • kunnskap om matematiske og statistiske prinsipper som ligger til grunn for sentrale algoritmer
  • kunnskap om programvarearkitekturer for sentraliserte, parallelle og distribuerte system.
  • kunnskap om programutvikling - alene og sammen med andre
  • kunnskap om ulike programmeringsparadigmer
  • kunnskap om feilsøk i både deterministiske og ikke-deterministiske programsystemer
  • dyp forståelse innen sin spesialisering
  • solid forståelse i utforming og realisering av velfungerende systemer og applikasjoner innen sin spesialisering

Ferdigheter - våre kandidater kan

  • utvikle algoritmer og arkitekturer for datamaskinsystemer som er formålstjenlige, fleksible, pålitelige, effektive, og lar seg vedlikeholde over tid
  • realisere omfattende datamaskinsystemer både gjennom egen programmering og i samarbeid med andre
  • realisere integrerte systemer som kombinerer ulike maskin- og programvareteknologier
  • løpende tilegne seg og utnytte fagets og industriens utvikling
  • arbeide selvstendig med et viktig, ikke-trivielt problem over lengre tid
  • analysere et problem og legge en plan for å utarbeide en løsning
  • planlegge, organisere og utføre arbeid som kreves for å løse problemet. Tilpasse seg endringer og begrensinger
  • demonstrere at løsningen er gjennomførbar ved å realisere essensielle komponenter eller mer
  • samle og analysere nødvendige målbare størrelser som karakteriserer problem og løsning
  • skrive en velstrukturert og velformulert sammenhengende rapport som beskriver arbeidet med diplomoppgaven og reflekterer over resultatene

Generell kompetanse - våre kandidater

  • har forståelse for fagets vedvarende utvikling og anvendelse i samspill med utviklingen av teknologi, økonomi og samfunn. Etterstrebe livslang læring og videreutvikling
  • har kjennskap til aktuelle etiske problemstillinger tilknyttet informasjonsteknologi og uttrykksfrihet, personvern, integritet og transparens (åpenhet) mm.
  • forstår at datasystemer skal være nyttige i en eller annen forstand
  • har profesjonsstolthet og vil søke å utvikle datasystemer som er velfungerende, pålitelige, effektive, og som kan vedlikeholdes over tid
  • evner å samarbeide effektivt i team både med kolleger og personer som innehar komplementær og ofte avgjørende kompetanse
  • kan kommunisere effektivt, muntlig og skriftlig, med kolleger, offentlig, og med eksperter på andre områder

Studieretningene er adgangsregulert:

  • Helseteknologi: 21 studieplasser per år (første opptak høst 2018)
  • Datamaskinsystemer: 20 studieplasser per år (Poeng ordinær førstegangsvitnemålskvote: 37,1 | Ordinær kvote 44,7).

For opptak til masterstudiet i teknologi kreves generell studiekompetanse + Matematikk (R1+R2) + Fysikk 1.

Søkere med bestått ett-årig forkurs for ingeniørutdanning fyller de spesielle opptakskravene og er unntatt fra kravet om generell studiekompetanse. UiT tilbyr forkurs for ingeniørutdanning. Søkere med bestått Realfagskurs ved UiT fyller også de spesielle opptakskravene.

Søkere uten generell studiekompetanse som er 25 år eller eldre i opptaksåret kan søke opptak på grunnlag av realkompetanse. Søknadsfristen for søkere med realkompetanse er 1. mars.

Søkere som ønsker å få vurdert høyere utdanning fra andre læresteder, bes om å søke i god tid før oppstart på studiet. For mer informasjon og skjema henvises det til UiTs nettside om innpassing og godkjenning av ekstern utdanning.

Studieprogrammet tilbyr et variert undervisningsopplegg. I forelesninger gjennomgås teori og faglige tema. I gruppearbeidet er studentene aktive gjennom løsning av oppgaver og diskusjon rundt problemstillinger i fagstoffet. I alle informatikkemnene inngår en eksperimentell del, der du designer og utvikler dataprogrammer.

Obligatoriske oppgaver må være godkjent for å få adgang til eksamen. Eksamen varierer mellom emnene; fra skriftlig skoleeksamen til hjemmeeksamen, prosjektinnlevering, presentasjon av vitenskapelige arbeider eller muntlig eksamen. Gjerne i en kombinasjon av slike vurderingsformer.

I prosjektarbeid og i masteroppgaver gis individuell veiledning fra instituttets vitenskapelig ansatte. Masteroppgaver kan etter avtale også gjennomføres eksternt i en bedrift.

I studiet inngår minst 6 uker relevant arbeidspraksis, som kan gi nyttig lærdom og gjøre deg bedre rustet for arbeidsmarkedet.

Studieprogrammets språk er norsk, og de fleste emner er norskspråklige. For disse emnene vil undervisning og eksamensoppgaver være på norsk, men pensumlitteraturen er likevel ofte på engelsk.

For å utvikle kompetanse i engelsk fagspråk og for å integrere internasjonale studenter i studentmiljøet, vil alle emner på 3000-nivå og enkelte på 2000-nivå være engelskspråklige. Undervisning, pensumlitteratur og eksamensoppgaver vil her være på engelsk, men studenten kan velge å besvare eksamen på enten engelsk eller norsk/skandinavisk.

Studenter som ønsker det kan gjennomføre et utenlandsopphold i studiets 5. og / eller 6. semester. Emnene planlagt gjennomført i utvekslingsperioden må søkes forhåndsgodkjent etter dialog med instituttet. Instituttet vil i hvert enkelt tilfelle vurdere på hvilken måte og i hvilket omfang eksterne emner vil kunne erstatte obligatoriske emner i studentens utdanningsplan ved UiT.

Studenter som ønsker utenlandsopphold som en del av informatikkstudiet må ta kontakt i god tid før utreise, senest ved semesterstart i semesteret før utreise. De forhåndsgodkjente emnene inngår som en del av studiet ved UiT. Manglende gjennomføring av forhåndsgodkjent opplegg kan medføre forlenget studietid.

Arbeidsmengden skal være representativ for den tidsperiode studenten er på utvekslingsopphold.

Informasjonside om utveksling ved Institutt for informatikk.

Med en Sivilingeniør-/ Mastergrad i Informatikk får du muligheten til å være med og påvirke framtidas teknologi og datasystemer. Du vil være svært attraktiv for næringslivet, og mulighetene for en godt betalt jobb er mange og spennende, også utenfor Norge. Samfunnet trenger flere jenter som studerer Informatikk, og som kan være med og påvirke framtidas teknologi og tjenester. Jentene gjør det minst like bra på studiet som guttene, og du trenger ingen forkunnskaper i data eller programmering for å studere Informatikk. Informatikkstudiet er veldig kreativt, der samarbeidsegenskaper er viktig.

Informatikere jobber i mange ulike bransjer, både innen IT-, mobil-, helse- og oljebransjen, som systemutviklere, ingeniører, programmerere, forskere eller konsulenter. Noen er ledere eller etablerer egne bedrifter. Du kan jobbe med felt som web, telemedisin, datasikkerhet, spillutvikling, 3D- og filmanimasjon, søkemotorer, mobiltelefoni og nettverksløsninger. Informatikk inngår i dag i de fleste fagfelt, og som informatiker får du være med å jobbe i tverrfaglige miljøer.

Med en fullført Sivilingeniør- /Mastergrad i Informatikk er du kvalifisert til ph.d.-studium i Informatikk, under forutsetning av tilfredsstillende karakternivå.

Studiet fører fram til en grad som Master i teknologi/sivilingeniør og kvalifiserer for opptak til PhD-studium i informatikk, under forutsetning av tilfredsstillende karakternivå.


Kontakt
Ansattebilde-Svein-Tore-Jensen

Svein Tore Jensen


Kontorsjef
Telefon: 77644036 svein.tore.jensen@uit.no

Jan-Fuglesteg-Bredde-180px-

Jan Fuglesteg


Rådgiver
Telefon: 77644056 jan.fuglesteg@uit.no

Skip to main content