Informatikk, sivilingeniør - master

STUDIESTED: Tromsø
Informatikkstudenter.jpg

Har du interesse for teknologi, IT og data? Med en informatikkgrad får du en spennende og godt betalt jobb der du aktivt er med å påvirke den teknologiske utviklingen. Vi kan knapt huske tiden før Facebook og Google, og mobiltelefonen klarer vi oss ikke uten. Studiet har to studieretninger: Datamaskinsystemer og Helseteknologi.

Helseteknologi er et nytt og unikt studie i Norge

Fakta

Varighet:5 År
Studiested: Tromsø
Studiepoeng:300
Gradsnavn:Master i teknologi/sivilingeniør.
Opptakskrav:Generell studiekompetanse + SIVING
Søknadsfrist:15. april
Søknadskode:186 785
Søk studiet

Video om det vi holder på med på Informatikk


Studiet har to studieretninger:

  • Helseteknologi
  • Datamaskinsystemer

Begge studieretningene er praktiske, kreative og forskningsnære, med mye programmering. I tillegg har Helseteknologiretningen både helse- og teknologifag som er særegne, f.eks. medisinsk sensorteknologi, teknologisk klinikk og datasikkerhet.

Du lærer hvordan datamaskiner virker og kommuniserer med hverandre, samt å designe, utvikle, programmere og teste datasystemer. Sentrale fagområder i studiene er kunstig intelligens, maskinlæring, bioinformatikk, medisinsk teknologi, grønn IT, søkemotor-teknologi, datasikkerhet, nettsky, tingenes internett (IoT), app- og spillutvikling. Dette bidrar til å løse viktige samfunnsutfordringer innen energi, klima, samfunn og miljø, teknologi, helse, velferd og livskvalitet samt bærekraftig bruk av ressurser.

Siste semesteret skriver du masteroppgave gjerne i samarbeid med en bedrift. I løpet av studiet kan du studere i utlandet, og det er krav om 6 uker relevant arbeidspraksis.

Kunnskaper - kandidaten har:

  • Bredt og solid faglig fundament i informatikk
  • Solid og varig teknologisk kunnskap om datamaskinsystemers oppbygging, virkemåte og bruk - maskinvare, programvare og kommunikasjonsbaserte systemer
  • Grunnleggende kunnskap om algoritmer og datastrukturer
  • Kunnskap om matematiske og statistiske prinsipper som ligger til grunn for sentrale algoritmer
  • Avansert kunnskap om programvarearkitekturer for sentraliserte, parallelle og distribuerte system.
  • Dyp forståelse innen sin studieretning og kjenner til tidsrelevante problemstillinger innen henholdsvis informatikk og helseteknologiske områder.
  • Kunnskap om programutvikling - alene og sammen med andre
  • Kunnskap om ulike programmeringsparadigmer
  • Kunnskap om feilsøk i både deterministiske og ikke-deterministiske programsystemer
  • Solid forståelse i utforming og realisering av systemer og applikasjoner innen sin studieretning
  • Forstår bruken av informatikkfaglige teknologiers konsekvenser for globale, økonomiske, miljømessige og samfunnsmessige forhold.

Ferdigheter - kandidaten kan:

  • Løpende tilegne seg og utnytte fagets og teknologiens utvikling
  • Kan anvende kunnskap fra matematikk, informatikk, naturvitenskap og for studieretning Helseteknologi: helsefag.
  • Kan utforme og gjennomføre eksperimenter og analysere og tolke data.
  • Evner å anvende informatikkfaglige teknikker, ferdigheter og moderne verktøy i sin ingeniørfaglige praksis.
  • Kan identifisere, formulere og løse informatikkfaglige problem
  • Kan utforme komplekse programvaresystem, komponenter, og prosesser som imøtekommer definerte behov, samvirker med generelle og/eller spesialiserte maskinvarekomponenter, og som realiseres innenfor realistiske krav til økonomi, miljø, politikk, etikk, sosiale forhold, helse eller sikkerhet.
  • Utvikle algoritmer og arkitekturer for datamaskinsystemer som er formålstjenlige, fleksible, pålitelige, effektive, og lar seg vedlikeholde over tid
  • Realisere integrerte systemer som kombinerer ulike maskin- og programvareteknologier
  • Demonstrere at løsningen er gjennomførbar ved å realisere essensielle komponenter
  • Arbeide selvstendig med et viktig, ikke-trivielt problem over lengre tid
  • Skrive en velstrukturert og velformulert sammenhengende rapport som beskriver arbeidet med masteroppgaven og reflekterer over resultatene.

Generell kompetanse - kandidaten:

  • Evner å engasjere seg i løpende kompetanseutvikling og har forståelse for fagets vedvarende utvikling og anvendelse i samspill med utviklingen av teknologi, økonomi og samfunn
  • Forstår viktigheten av profesjonelt og etisk ansvar og har kjennskap til aktuelle etiske problemstillinger tilknyttet informasjonsteknologi og uttrykksfrihet, personvern, integritet og transparens (åpenhet).
  • Har profesjonsstolthet og vil søke å utvikle datasystemer som er velfungerende, pålitelige, effektive, og som kan vedlikeholdes over tid
  • Evner å fungere i multidisiplinære team, både med kolleger og personer som innehar komplementær kompetanse
  • Kan kommunisere effektivt, muntlig og skriftlig, med kolleger, offentlig, og med eksperter på andre områder.

Studieretningene er adgangsregulert:

  • Helseteknologi: 21 studieplasser per år (første opptak høst 2018)
  • Datamaskinsystemer: 20 studieplasser per år (Poeng ordinær førstegangsvitnemålskvote: 37,1 | Ordinær kvote 44,7).

For opptak til masterstudiet i teknologi kreves generell studiekompetanse + Matematikk (R1+R2) + Fysikk 1.

Søkere med bestått ett-årig forkurs for ingeniørutdanning fyller de spesielle opptakskravene og er unntatt fra kravet om generell studiekompetanse. UiT tilbyr forkurs for ingeniørutdanning. Søkere med bestått Realfagskurs ved UiT fyller også de spesielle opptakskravene.

Søkere uten generell studiekompetanse som er 25 år eller eldre i opptaksåret kan søke opptak på grunnlag av realkompetanse. Søknadsfristen for søkere med realkompetanse er 1. mars.

Søkere som ønsker å få vurdert høyere utdanning fra andre læresteder, bes om å søke i god tid før oppstart på studiet. For mer informasjon og skjema henvises det til UiTs nettside om innpassing og godkjenning av ekstern utdanning.

Studiet tilbyr et variert undervisningsopplegg. I forelesninger gjennomgås teori og faglige tema. I gruppearbeidet er studentene aktive gjennom løsning av oppgaver og diskusjon rundt problemstillinger i fagstoffet. I alle informatikkemnene inngår en eksperimentell del, der du designer og utvikler dataprogrammer.

Obligatoriske oppgaver må være godkjent for å få adgang til eksamen. Eksamen varierer mellom emnene; fra skriftlig skoleeksamen til hjemmeeksamen, prosjektinnlevering, presentasjon av vitenskapelige arbeider eller muntlig eksamen. Gjerne i en kombinasjon av slike vurderingsformer.

I prosjektarbeid og i masteroppgaver gis individuell veiledning fra instituttets vitenskapelig ansatte. Masteroppgaver kan etter avtale også gjennomføres eksternt i en bedrift.

I studiet inngår minst 6 uker relevant arbeidspraksis, som kan gi nyttig lærdom og gjøre deg bedre rustet for arbeidsmarkedet.

Studiet er norskspråklig, men består av både norsk- og engelskspråklige fag. For norskespråklige fag er undervisning og eksamensoppgaver gitt på norsk, for engelskspråklige fag er den på engelsk. For engelskspråklige fag kan man besvare eksamen på enten engelsk eller norsk.

Pensumlitteraturen for de aller flese fag er på engelsk.

Studenter som ønsker det kan gjennomføre et utenlandsopphold i studiets 5. og / eller 6. semester.  

Utveksling er en verdifull erfaring, både sosialt og faglig, der du kan for eksempel ta spennende informatikkfag som ikke tilbys i Tromsø.  

Med et utenlandsopphold får du en unik CV og utvidet kontaktnett, noe som kan være et fortrinn ved jobbsøking.

Vi har gode utvekslingsavtaler med gode universiteter i utlandet.

Informasjonside om utveksling ved Institutt for informatikk.

Du er så å si garantert jobb med en informatikkgrad. De fleste studentene har jobb allerede før de er ferdige. Du får muligheten til å være med og påvirke framtidas teknologi og datasystemer. Du vil være svært attraktiv for næringslivet, og mulighetene for en godt betalt jobb er mange og spennende, også utenfor Norge. Informatikk inngår i dag i de fleste fagfelt, og som informatiker får du være med å jobbe i tverrfaglige miljøer.

Samfunnet trenger flere jenter som studerer informatikk, og som kan være med og påvirke framtidas teknologi og tjenester. Jentene gjør det minst like bra på studiet som guttene, og du trenger ingen forkunnskaper i data eller programmering for å studere informatikk.

Informatikere jobber i mange ulike bransjer, både innen IT-, mobil-, helse- og oljebransjen, som systemutviklere, ingeniører, programmerere, forskere eller IT-konsulenter. Noen er ledere eller etablerer egne bedrifter. Du kan jobbe med spill- og apputvikling, web, miljøovervåking, helseteknologi, datasikkerhet, filmanimasjon, søkemotorer, mobiltelefoni og nettverksløsninger i firma som for eksempel Kongsberg Satellite Services (KSAT), Kongsberg Spacetec, NRK, Facebook, Google, Microsoft, BEKK, Sintef, Norsk Helsenett, Helse Nord IKT, DIPS, NSE, UNN, Norut, IBM, HP.

Med en fullført mastergrad i informatikk er du kvalifisert til ph.d.-studium i Informatikk, under forutsetning av tilfredsstillende karakternivå.


Kontakt
Ansattebilde-Svein-Tore-Jensen

Svein Tore Jensen


Kontorsjef
Telefon: +4777644036 svein.tore.jensen@uit.no

Jan Fuglesteg.jpg

Jan Fuglesteg


Rådgiver
Telefon: +4777644056 jan.fuglesteg@uit.no


Skip to main content