Elkraftteknikk, ingeniør - bachelor (y-vei)

Elkraftteknikk, ingeniør - bachelor (y-vei)

Studiested
Narvik
Søknadsfrist
15. april

Har du et yrkesfag fra elektro, og lurer på om du kan bli ingeniør innenfor elkraftteknikk? Hos oss kan du ta et bacheloringeniørstudium på tre år gjennom opptak via y-vei. Med 2-årig yrkesfagutdanning fra vgs, 2-årig lærlingetid og et passende fagbrev, så er du kvalifisert. Din yrkesfaglige bakgrunn gjør at du allerede vet mye om hvilken rolle elektroteknologi spiller i utvikling av samfunnet vårt. Med både et fagbrev og en ingeniørutdanning i lomma, er du svært ettertraktet i arbeidsmarkedet!

Elkraft er et bredt fagområde som dekker produksjon, distribusjon og bruk av elektrisk energi. Studiet har fokus på bærekraftig produksjon av elektrisitet fra både store og små produsenter, utvikling av smarte distribusjons- og fordelingsnett og riktig bruk av elektrisk energi.

En bachelorgrad i elkraftteknikk gir spennende jobbmuligheter. Med samfunnets fokus på fornybar energi vil denne kompetansen bli etterspurt i alle bransjer og i alle landsdeler.

Spørsmål om opptak

Ved spørsmål om opptak og søknadsprosess, ta kontakt på epost: opptak@uit.no

Kjell B H
Hansen, Kjell Birger

Instituttleder


Pankratov, Alexander

Universitetslektor


Oppstart: Det er obligatorisk oppmøte for Y-veistudenter i uke 30 - dvs. tre uker før ordinær studiestart.

Elektrisk energi er helt avgjørende for at et moderne samfunn skal fungere, og det blir stadig større fokus på fornybar energi og miljøvennlig transport. Et godt planlagt og intelligent strømnett er helt sentralt for å lykkes med å utnytte samspill mellom fornybare energikilder som vannkraft, solkraft og vindkraft. Det samme er tilfellet for å øke andelen av elektrisk transport ved biler, skip og fly.

Studiet følger opp erkjennelsen av at fossile energikilder skal erstattes med fornybare. I tillegg til vannkraften vil vind- og solenergi omdannet til elektrisitet bli fremtiden. Noe av elektrisiteten skal inn i store elektriske overførings- og distribusjonsnettsystemer. Utviklingen går likevel i retning av at mye av kraftproduksjon vil skje der kraften brukes.

Studiet legger derfor stor vekt på drift og vedlikehold av nettsystemene og vannkraftverkene. Dessuten prosjektering og drift av vind- og solkraftanlegg, der de tradisjonelle forbrukerne også blir kraftprodusenter. Herunder kommer lokale nett (microgrid) med smarthusteknologi som kan kjøres uavhengig av tilkopling til distribusjonsnettet.

Det legges også stor vekt på markedsmekanismer som påvirker produksjon, overføring, fordeling og bruk av kraften til fellesskapets beste, det gjelder både på engros- og sluttbrukernivå.

Studiet baseres i stor grad på et felles europeisk lov- og regelverk med EUs fornybardirektivet og elektrisitetsdirektivet som underliggende. Derav EUs 20-20-20 mål.

Mye av undervisningen i 2. og 3. studieår er casebasert og tar utgangspunkt i erfaringer fra kraftbransjen slik at studentene skal kjenne seg igjen og være en ressurs for utviklingen når de kommer ut som ingeniører.

En bachelorgrad i elkraftsystemer gir spennende jobbmuligheter i flere bransjer som har stort behov for kompetanse.

Se læringsutbytte beskrivelse studieplan 2019

Som ingeniør i elkraftteknikk kan du jobbe med planlegging og drift av alle typer elforsyningsanlegg, planlegging og drift av elektriske anlegg i industri på land og sjø, samt offentlige og private bygninger, eller med utvikling, planlegging og oppfølging av produksjon og salg av elektrisk utstyr.

Opptakskrav og rangering:

Søkere må dokumentere yrkesfaglig utdanning (vg1 og Vg2) etter reform 94 eller Kunnskapsløftet, relevant fagbrev og minst 12 måneders relevant praksis. Læretid i bedrift på minimum 12 måneder vil oppfylle kravet til praksis, forutsatt at den er relevant.Søkere med fagbrev før Reform 94 eller utenlandsk fagbrev må dokumentere tilstrekkelig kompetanse for at det skal bli foretatt en individuell vurdering av realkompetanse.

Søkere rangeres først etter karakterpoeng fra VG1 og VG2. Videre gis det følgende tilleggspoeng:

3 tilleggspoeng for «meget godt» på fag/svennebrev».

Søkere kan få betinget tilbud, gitt at de fullfører fagbrev innen fristen for semesterregistrering.

Oppstart: Det er obligatorisk oppmøte for Y-veistudenter i uke 30 - dvs. tre uker før ordinær studiestart.

Studietilbudene krever ikke bakgrunn fra fagskole, gjennomført forkurs, tilpasning via sommerkurs e.l., som ellers gjelder for opptak ved manglende studiekompetanse.Opptak til Y-veien krever yrkesfaglig utdanning og relevante fagbrev.

Godkjente fagbrev:

Bachelor ingeniørfag - Elkraftteknikk, industriell elektronikk, satellitteknologi Y-vei:

  • Avionikk
  • Elektriker
  • Elektromotor- og transformatoroperatør
  • Elektrooperatør
  • Energimontør
  • Energioperatør
  • Heismontør
  • Produksjonselektriker
  • Romteknologi
  • Signalmontør
  • Telekommunikasjonsmontør
  • Togelektriker


Oppstart: Det er obligatorisk oppmøte for Y-veistudenter i uke 30 - dvs. tre uker før ordinær studiestart.

Med relevant yrkesfag som utgangspunkt, y-vei, gir vi ut i fra en formal- og realkompetansevurdering y-vei søkere fritak for til sammen 3 emner/fag (30 studiepoeng) fra fagpakken til a-vei studiet. 20 studiepoeng er fritak for helt grunnleggende programemner, og 10 studiepoeng fra pakken av valgemner. Denne reduserte studiebelastningen fra a-vei programmet, bruker vi til å gi y-vei studentene en innføring i det de mangler av grunnleggende matematikk, fysikk og norsk i form av to spesielle y-vei emner (teknisk realfag og teknisk språkføring) med henholdsvis 20 og 10 studiepoeng fordelt over 1. og 2. semester.

Arbeidsformer

Krav til å kunne starte med arbeidet på den avsluttende Hovedoppgaven (20sp i 6.semester) er at en har har bestått minst 105sp av 120sp etter andre studieår (etter at kontinuasjonsperioden høsten 2.studieår er passert).

Herav må alle grunnleggende emner og emner av spesifikk betydning for gjennomføring av hovedoppgaven være bestått.

Vurderingsformer

Det benyttes ulike vurderingsformer i de ulike emnene, alt etter hva emneansvarlig velger. I de fleste emnene benyttes skriftlig individuell eksamen som hovedvurderingsform. I tillegg til skriftlig individuell eksamen arrangeres ofte obligatoriske øvinger/prosjekter (individuelle eller i gruppe) som en del av den endelig karakteren.

Enkelte emner benytter mappevurdering og enkelte emner er rene prosjekter hvor karakter fastsettes etter sluttrapporten med eventuell presentasjon. Nærmere informasjon om de enkelte emners vurderingsform finnes i emnebeskrivelsene.

Norsk

Etter endt bachelorutdanning kan det bygges videre på utdanningen med en toårig masterutdanning, enten ved UiT i Narvik eller ved andre universitet eller høgskoler.

En påbygning innen økonomi og ledelse eller videreutdanning i Datateknikk ved UiT i Narvik er også mulig.

Studiestedet har kontakt med flere utenlandske høgskoler og universiteter, og flere av våre tidligere studenter har oppholdt seg i perioder ved slike utdanningsinstitusjoner.

Studiestedet hjelper til med å legge slike opphold til rette for interesserte studenter, slik at disse utenlandsoppholdene kan inngå som en del av utdanningen ved UiT i Narvik.