UiT-studenter mer fornøyd enn snittet

UiT-studentene er mer fornøyd enn landsgjennomsnittet – på tross av korona. Det viser ferske tall fra Norges største studentundersøkelse.

Portrett av Wenche Jakobsen
UiT studentene er mer fornøyde enn landsgjennomsnittet. Arkivbilde fra tidligere studiestart, før korona. Foto: Tommy Hansen
Portrettbilde av Rolland, Tomas
Rolland, Tomas tomas.rolland@uit.no Strategisk seniorrådgiver
Publisert: 11.02.21 06:30 Oppdatert: 11.02.21 12:40
Om UiT Studentliv / Studier

Studiebarometeret er en undersøkelse utført av Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen (NOKUT) på oppdrag fra Kunnskapsdepartementet, og resultatene legges fram i dag. I den årlige undersøkelsen, som er rettet mot 2.- og 5.-årsstudenter over hele Norge, blir studentene spurt om hvor fornøyde de er med studieprogrammet sitt på en skala fra 1 til 5 poeng.

UiT får en overordnet skår på 4,1 når det gjelder hvor fornøyde studentene er. Dette er uendret fra 2019, og litt over landsgjennomsnittet som ligger på 4.

Veldig gledelig

prorektor wenche jakobsen
Prorektor Wenche Jakobsen. Foto: David Jensen

2020 har vært et krevende år. Over natten ble det innført digital undervisning og selv om alle involverte har gjort sitt ytterste for å få dette til å fungere, har det vært mange utfordringer for studenter og ansatte.

Prorektor for utdanning ved UiT Norges arktiske universitet, Wenche Jakobsen, er glad for at studentene trives såpass godt.

– Dette er veldig gledelig i en krevende koronatid, sier Jakobsen.

Og selv om de generelle resultatene viser at UiT leverer litt bedre enn landsgjennomsnittet, så legger ikke Jakobsen skjul på at studentene også peker på utfordringer knyttet til en kraftig økning i digital undervisning.

– I utgangspunktet er studentene generelt fornøyd med den digitale undervisningen, men vi ser av undersøkelsen at de savner det sosiale miljøet, de savner å være på campus og de savner dialogen med de som underviser. Det skjønner jeg godt, og vi skal gripe tak i det innenfor de rammene vi har under denne pandemien, sier Jakobsen.

Dette er de ti studieprogrammene

som skårer best i 2020


Radiografi - bachelor - Tromsø - 5,0
Tannpleie - bachelor - Tromsø - 5,0
Helsefaglig utviklingsarbeid - master - Tromsø - 4,9
Forskerlinje i medisin - Tromsø - 4,9
Arktisk friluftsliv og naturguiding - bachelor - Alta - 4,8
Barnehagelærer (samlingsbasert) - bachelor - Alta 4,7
Akvamedisin - master - Tromsø - 4,7
Klinisk ernæring - master - Tromsø - 4,7
Organisasjon og ledelse for offentlig sektor - erfaringsbasert master - Tromsø - 4,7
Maskin, ingeniør - bachelor (nettbasert) - Narvik - 4,7

Alle kjenner alle

Helsefagene har i mange år fått god skår og det samme gjelder for 2020. De fem øverste studiene kommer fra helsefag, og aller øverst troner bachelor i radiografi og i tannpleie.

Studentene på begge disse studiene gir full pott.

– Jeg tror trivselen blant studentene på radiografistudiet skyldes mye at vi er et lite kull. Alle kjenner alle, noe som gjør det lettere å samles etter forelesning for å lese sammen eller generelt bare spørre medstudenter om hjelp, sier Karina Mariell Olsen, som er radiografstudent på andre året. I tillegg til at alle kjenner alle, mener Olsen at gruppearbeid er viktig.

Portrett
Student Karina Mariell Olsen Foto: Privat

– Både gruppearbeid og tilgjengeligheten på campus, som øvingsrommet på MH-bygget, har åpnet for læringssituasjoner man ikke ville opplevd hvis man hadde arbeidet alene. Gruppearbeid åpner også for at vi settes sammen i grupper vi vanligvis ikke ville funnet sammen til, og det åpner for at man kan bli bedre kjent med medstudentene sine, sier Olsen.

Tromsø er ifølge Olsen den perfekte studentbyen. Byen åpner for sosialt samvær, uteliv og aktiviteter både innendørs og ute i naturen. Hun legger likevel ikke skjul på at det er krevende å være student under pandemien.

– Korona har ført med seg en hard studiestart og en ensom studiehverdag for mange studenter. Vi merket veldig tidlig at utdanningen ikke var forberedt på en heldigital skolehverdag, da det i en periode var lite, til ingen, undervisning. Undervisningen blir også generelt mer passiv over nett, sier Olsen.

Helsefag spesielt viktig i pandemiåret 2020

– Det er gledelig at vi skårer høyt i denne spesielle tiden, for dagene har vært og er fremdeles svært arbeidskrevende for både studenter og lærere, sier Thrina Loennechen, dekan ved Det helsevitenskapelige fakultet.

Portrett Loennechen
Thrina Loennechen, dekan ved Det helsevitenskapelige fakultet. Foto: UiT

Hun sier helsefag generelt lenge har hatt gode søkertall, og at det har vært en økning de siste årene i forbindelse med nedgang i studier relatert til oljevirksomhet. I tillegg har helsefag fått mye oppmerksomhet i forbindelse med pandemien. Utdanningen ved Helsefak er profesjonsutdanninger, og de er blant de sikreste når det gjelder å få jobb etter endt utdanning.

– Kanskje er vissheten om det, kombinert med troen på at man får en meningsfylt jobb, av betydning for trivsel og en positiv opplevelse av studiehverdagen. Det har også vært en generell opprusting av moderne undervisningsutstyr de siste årene, noe vi håper bidrar positivt i studiehverdagen, sier Loennechen.

Helsefaglige utdanninger har et stort omfang av ferdighetstrening og praksis som medvirker til tidlig kjennskap til fremtidig arbeidsoppgaver og yrkesliv.

– Jeg tror også at dette er av betydning for trivsel inneværende år, da våre studenter, tross alt i gjennomsnitt har hatt mer kontakt med studiestedet/praksis enn en del andre studenter, sier Loennechen.

Og selv om mange av helsefagene ligger høyt på lista, er de også representert blant de som skårer lavest.

– At det fra tid til annen kan være spesielle utfordringer ved enkelte studieprogram eller studiesteder kan nok ha mange forskjellige årsaker. Vi har for eksempel noen utfordringer knyttet til noen av sykepleierstudiene, og det ser vi nærmere på nå, sier Loennechen.

Jobber hele tiden for å forbedre kvaliteten

UiT tilbyr rundt 160 studieprogram og det jobbes hele tiden for å utvikle og forbedre kvaliteten på disse studiene.

– Vi jobber kontinuerlig med å forbedre kvaliteten og dette studiebarometeret, spesielt under koronasituasjonen, gir universitetet utrolig mye verdifull informasjon. Dette bruker vi for å utvikle studiene våre – også når koronaen er over, sier Jakobsen.

Studiebarometeret startet med sine nasjonale målinger i 2013 og det er derfor mulig å se utvikling i forskjellige studier over tid. Mens noen studier er relativt stabile over flere år, er det andre studier der det kan svinge mer.

– For det første er det viktig å huske at vi ser kvaliteten i studieprogrammene over tid. Der det er dårlige resultater er vi likevel rask med å gå inn for å se på årsakene, mens der det er veldige gode tilbakemeldinger ser vi om det er noe vi kan lære og bruke i andre studieprogram, sier Jakobsen.

Tiltakene virker

Luftfartsstudiet er et godt eksempel på at det kan oppstå situasjoner som gjør at tilfredsheten svinger. I 2019 skåret dette studiet 4,7 på skalaen og lå dermed på topp tre. I 2020 ligger det femte sist med en skår på 2,7.

– Dette skyldes i all hovedsak korona-situasjonen, som blant annet har gjort at det er vanskelig å gjennomføre flygninger, sier Jakobsen.

Andre studier som i 2020 kommer dårlig ut er noen av sykepleierstudiene, samt bachelorstudier innen spesialpedagogikk og i samfunnsplanlegging.

– Vi jobber aktivt mot alle de miljøene som sliter, og et godt eksempel på at det virker er resultatene vi ser fra masterstudiet vi har i grunnskolelærerutdanning for 5.–10. trinn. Selv om de har en generell skår på bare 2,6 poeng, så ser vi av tallene at det er klare forbedringer mellom 2. og 5. året, sier Jakobsen.

Dette er instituttleder ved lærerutdanning og pedagogikk (ILP), Siw Skrøvset, også fornøyd med.

– Vi ved ILP har høye ambisjoner for våre lærerutdanninger, og vet at vi blir sett nøye i kortene, blant annet fordi vi har vært først ute med denne utdanningen i Norge. Det er bra, og det er derfor godt å se at vi er på rett vei, sier Skrøvset.

Hun peker på at mens 5.-årsstudentene går etter ordningen UiT hadde fram til 2017, så er de på 2. året det tredje kullet i ny ordning.

Kontakt

Wenche Jakobsen, prorektor for utdanning ved UiT
Mobil: 94 21 72 39

Rolland, Tomas tomas.rolland@uit.no Strategisk seniorrådgiver
Publisert: 11.02.21 06:30 Oppdatert: 11.02.21 12:40
Om UiT Studentliv / Studier