Bachelor i radiografi er et heltidsstudium over 3 år med et omfang på 180 studiepoeng. Utdanningen har som mål å utdanne ansvarsfulle, reflekterte og faglig kompetente radiografer som selvstendig og i samarbeid med andre profesjoner utøver radiografi. Studiet legger vekt på å være kunnskapsbasert, profesjonsrettet og praksisnært og i tråd med samfunnsmessig, vitenskapelig og teknologisk utvikling. Organisering av emnene skal sikre en jevn studieprogresjon gjennom utdanningsforløpet for å oppnå krav til sluttkompetanse som er angitt i de nasjonale retningslinjene.

Første studieår

I første studieår opparbeider studentene grunnleggende kompetanse innen radiografi. Det fokuseres på radiografens kjerneområder: å ta røntgenbilder, bearbeide og vurdere disse. Studentene opparbeider seg grunnleggende kompetanse i å utføre skjelett og CT undersøkelser med utgangspunkt i kunnskap om hvordan kroppen er bygd opp og fungerer. Det legges vekt på studentens adferd og kommunikasjon, kritisk tenkning og etisk bevissthet.

Andre studieår

I andre studieår videreutvikler studentene sin kompetanse i å kunne vurdere pasienters individuelle behov samtidig som røntgenundersøkelser utføres. Sentralt i andre studieår er å opparbeide kunnskaper om ulike røntgenundersøkelser og behandlinger av mennesker med ulike sykdommer samt kunnskaper om administrasjonsmåter for legemidler. Studentene opparbeider seg kompetanse slik at de kan planlegge og gjennomføre skjelett CT og MR undersøkelser. I tillegg opparbeider studentene seg kunnskap om forskningsprosessen, forskningsetikk og vitenskapsteori.

Tredje studieår

I tredje studieår videreutvikler studentene selvstendighet i radiografifaget. Sentralt i tredje studieår er å vise forståelse for kompleksiteten i faget og kunne bidra til kritisk tenkning. Studentene videreutvikler sin kompetanse innenfor forskningsmetode, forskningsetikk og vitenskapsteori. Studentene skal kunne utføre, oppdatere og kvalitetssikre prosedyrer.

Kunnskaper

• Har bred kunnskap innenfor fysikk, apparatlære, bildedannelse, bildekvalitet, bildebehandling og sikkerhet ved konvensjonell røntgen, CT og MR, samt kunnskap om stråleterapi, ultralyd, nukleærmedisin, intervensjon og mammografi.
• Har bred kunnskap innenfor anatomi, fysiologi, mikrobiologi, smittevern, patologi, farmakologi og legemidler relatert til bildediagnostiske undersøkelse og behandling.
• Har bred kunnskap om pasientomsorg, kommunikasjon og etikk for å ivareta det unike mennesket som gjennomgår bildediagnostisk undersøkelse og behandling.
• Har bred kunnskap om lovverk i forbindelse med medisinsk strålebruk og strålevern, og kjenner til metoder for kvalitetskontroll og kalibrering av bildedannede medisinsk utstyr.
• Har bred kunnskap om lovverk i forbindelse med medisinske bilde- og informasjonssystemer, informasjonsoverføring, bildelagring og teleradiologi.
• Har kunnskap om forskningsprosessen, forskningsetikk, vitenskapsteori og kunnskapsbasert praksis som metode, og kjenner til radiografens ansvars i forbindelse med systematisk kvalitetsforbedrende arbeid og innovasjon.
• Har kunnskap om helse og sosialpolitikk som bidrar til å sikre likeverdige tjenester til alle pasienter, samt innsikt i utfordringer i forbindelse med folkehelse og sosiokulturelle forhold.

Ferdigheter

• Kan vurdere berettigelse av bildediagnostiske undersøkelser og behandling, samt vurdere teknisk og diagnostisk kvalitet av prosedyrer.
• Kan anvende strålevernsprinsipper og verktøy for å beregne doser, utføre måling av stråledoser, vurdere risiko for uønskede hendelser og informere om medisinsk strålebruk til pasienter, pårørende og andre.
• Kan vurdere pasientens kliniske tilstand og anvende kunnskap om anatomi, fysiologi og patologi for å oppnå god diagnostisk bildekvalitet og vurdere fremstilling av normal anatomi, vanlig patologi ved konvensjonell røntgen, CT og MR.
• Kan vurdere og tilpasse egen kommunikasjon ut fra pasientens behov for omsorg og informasjon, samhandle med pasienten og andre helsearbeidere, observere og eventuelt iverksette medisinske tiltak.
• Kan behandle sensitiv informasjon på en ansvarlig og sikker måte samt kommunisere over digital plattform.
• Kan finne, kritisk vurdere og henvise til kunnskapskilder og anvende ny kunnskap på en metodisk og vitenskapelig måte.
• Kan anvende kunnskap om helse- og velferdssystemet samt lover og veiledere i sin tjenesteutøvelse.

Generell kompetanse

• Kan planlegge, gjennomføre og vurdere bildediagnostiske prosedyrer ut fra henvisning, berettigelse og pasientens kliniske tilstand, selvstendig og i tverrprofesjonelt samarbeid.
• Har innsikt i og tar ansvar for sikker strålebruk og optimalisering i overensstemmelse med lover, regler og prinsipper for strålevern samt kan formidle, veilede, gi råd om pasientens medvirkning.
• Kan planlegge, utføre og formidle kunnskapsbasert radiografi, samt identifisere risikofaktorer ved bruk av ulike kontrastmidler.
• Kan formidle, diskutere og bidra i kunnskapsutvikling innen fagområdet, selvstendig og i tverrprofesjonelt samarbeid.
• Har innsikt i og kan bistå i utvikling av og bruke egnet teknologi innen digitalisering og e-helse både på individ- og systemnivå.
• Kjenner til profesjonens historie og nytenkning, fagutvikling og innovasjon, samt kvalitetsforbedrende arbeidsprosesser og kan planlegge og gjennomføre relevante prosjekter.

Med en bachelorgrad i radiografi fra UiT, kan du søke om autorisasjon som radiograf. De aller fleste radiografer jobber på sykehus og i andre helseinstitusjoner. Eksempler på arbeidssteder er:

• Radiologisk avdeling på sykehus
• Bildediagnostiske sentre
• Stråleterapiavdelinger
• Utdanning og undervisning
• Røntgenutstyrs- og legemiddelindustrien
• Ideelle organisasjoner
• Teknologi og innovasjon
• Private helseforetak
• Konsulent i medisinsk-tekniske firma

Les mer om radiografyrket i UiTs yrkeskatalog.

Generell studiekompetanse eller tilsvarende realkompetanse.Studiet er adgangsregulert.

Krav til realkompetanse
Søkeren må ha relevant yrkeserfaring i minimum 5 år omregnet til heltid. Inntil 2 av disse årene kan erstattes av:

• Militær-/siviltjeneste (førstegangstjeneste), inntil ett år
• Relevant utdanning fra videregående skole, folkehøgskole eller tilsvarende
• Relevant ulønnet arbeid (tillitsverv, organisasjonsarbeid, politiker)
• Omsorgsarbeid for egne barn kan telle inntil ett år.
  

For radiografi regnes følgende som relevant yrkeserfaring og utdanning:

• Arbeid innen helse-, sosial-, omsorg-, barnehage og undervisningssektor eller lignende der søker har arbeidet med pasienter, klienter, barn eller elever under kyndig veiledning.
• Skoler med relevant linje/fag i forhold til utdanningen for eksempel allmenne fag, økonomiskadministrative fag og helse- og sosialfag.

Videre gjelder følgende faglige krav:

• Norsk fra Vg2 (videregående kurs I fra Reform -94)
• Engelsk fra Vg1 (grunnkurs fra Reform -94)
• Matematikk fra Vg1 (grunnkurs fra Reform -94)
• Naturfag fra Vg1 (grunnkurs fra Reform -94)

Søknadsfristen er 1. mars for søkere med realkompetanse. For nærmere informasjon om krav til realkompetanse, se Opptak til studier på bakgrunn av realkompetanse.

Poenggrenser for tidligere opptak:

Politiattest
Søkere som tas opp på radiografutdanninga må legge fram politiattest jf. Universitets- og høyskoleloven § 4-9 andre ledd, og helse- og omsorgstjenesteloven § 5-4.

Læringsaktiviteter

I studiet tilrettelegges det for læring gjennom varierte undervisnings- og arbeidsformer som skal stimulere til egenaktivitet, refleksjon, problemløsning, kritisk tenkning og samarbeid, og i tillegg gi grunnlag for livslang læring som radiograf. Eksempler på læringsaktiviteter er forelesninger, selvstudier, gruppearbeid, skriftlige arbeider, seminarer, ferdighetstrening, praksisstudier.

Vurdering

Både formative og summative vurderinger anvendes. Formative vurderinger (veiledning og tilbakemelding for læring) anvendes i hovedsak ved oppgaveskriving, i ferdighetstrening og i praksisstudier. Formativ vurdering gis av medstudenter, faglærere og praksisveiledere. Summativ vurdering (bedømmelse av gjennomført arbeid) anvendes ved arbeidskrav, ved evalueringer i praksisstudier og ved eksamen.

Eksamen

For å få adgang til eksamen må krav om godkjenning av arbeidskrav og tilstedeværelse i obligatorisk undervisning være oppfylt. Dette er nærmere presisert i emnebeskrivelsene. I enkelte emner er det krav om godkjent praksis for å få adgang til eksamen.

Eksamen gjennomføres i henhold til gjeldende bestemmelser i lov om universiteter og høgskoler og forskrift for eksamener ved UiT Norges arktiske universitet. Eksamen vurderes enten til bestått/ikke bestått eller med bokstavkarakterer fra A til F, der A er beste karakter og E er dårligste karakter for å bestå eksamen. Karakteren F innebærer at eksamen ikke er bestått.

Praksisstudier foregår i autentiske yrkessituasjoner. Praksisstudier finner sted ved sykehus i hele Nord-Norge. Studenter må påregne å reise ut av Tromsø i minst en av praksisperiodene. UiT har avtaler med praksistilbydere og finner praksisplasser til studentene.

Omfanget av praksisstudier tilsvarer totalt 31 uker fulltidsstudier. Praksisstudier er fordelt med 7 uker første studieår, 12 uker andre studieår og 12 uker tredje studieår. Praksisstudiene er tilrettelagt som klinisk praksis ved somatiske, radiologiske og stråleterapi avdelinger.

Les mer om praksis her

Norsk.

En fullført bachelor i radiografi kan du søke om opptak til ulike etter- og videreutdanninger. Etter endt utdanning har radiografer også muligheten til fordypning og spesialisering innenfor andre fagfelt.

Eksempler på master- og videreutdanninger innen helsefag ved UiT er:

• Master i helsefaglig utviklingsarbeid
• Master i Public Health
• Erfaringsbasert master i velferdsendring
• Videreutdanning i rus og psykisk helse
• Videreutdanning i krisehåndtering og traumebehandling
• Videreutdanning i vold i nære relasjoner

Studenter kan søke om å gjennomføre deler av utdanningsløpet i utlandet. Bachelorprogrammet i radiografi har avtaler om studentutveksling med universiteter i Danmark og England. Utveksling gjennomføres fra fjerde til sjette semester. Studenten må ha avlagt 60 studiepoeng før avreise, og fulgt normal studieprogresjon.