Kunst og kreative metoder i forskning, utdanning og formidling

UiT Norges arktiske universitet, Universitetet i Porto og Lunds universitet gikk sammen for å arrangere et Blended Intensive Programme (BiP) der de ville utforske og dele beste praksis innen dette feltet. Opplegget var finansiert av ERASMUS+ og EUGLOH-midler. Programmet var satt sammen av workshops ledet av hvert universitet, som fremhevet ulike tilnærminger til å bruke kunst og kultur i forskning, utdanning og formidling.

Ideen om å sy egne bøker og skrive i dem ble tatt godt imot av deltakerne fra Sverige, Portugal, Tyskland, Spania, Australia og flere land.Foto: Tomas Rolland/UiT

Delegasjonen fra UiT besto av 12 tekniske, administrative og vitenskapelige ansatte som deltok på et fem dager med inspirerende presentasjoner, foredrag, samskapende workshops, omvisninger i Lunds museer, samlinger og botanisk hage.

– Opprinnelig ble jeg spurt om jeg kunne presentere Artful Dementia Research Lab i Lund. Men så tenkte jeg at det er mange av mine kolleger som brukere kreative metoder og jeg begynte å invitere flere å bli med på reisen. Til slutt ble vi en gruppe på 12 som reiste i lag, der vi presenterte UiT til verden og ble bedre kjent med hverandre, sier Lilli Mittner, førsteamanuensis ved Senter for kvinne- og kjønnsforskning ved UiT og faglig koordinator ved Senter for arktisk humaniora.

Speilbilde — Skissernas utstiller uferdig arbeid og har en stor speil på taket som viser her de 40 deltaker i kreativ arbeid. Foto: Tomas Rolland/UiT

Kraftfulle verktøy

Formålet med hele uken var å styrke forbindelsene mellom de deltakende institusjonene og å demonstrere hvordan universiteter kan bruke kunstnerisk og kreativ praksis, museer, kulturinstitusjoner og arkiver som viktig infrastruktur for innovasjon, nyskaping og kritisk tenkning.

– Disse workshopene har vist hvordan kunst og kreative metoder kan være kraftfulle verktøy for å møte store samfunnsutfordringer. For HSL-fakultetet er det viktig med slike initiativer, fordi de fremmer inkludering, involvering og samskapende perspektiver, men ikke minst fordi de styrker tverrfaglighet og bygger robuste relasjoner med relevans for både arbeidsliv og samfunnsutvikling, sier Trine Kvidal-Røvik, professor og prodekan for forskning og professor i kommunikasjon og kulturfag ved HSL-fakultetet.

UiT delte sine erfaringer

UiT-delegasjonen sparket i gang uka med flere korte foredrag med eksempler fra blant annet Educational Filmfestival (RESULT), Craft-lab ved fiskerihøgskolen, Peace Research Group og Norges arktiske universitetsmuseum.

– Det var et veldig relevant program for museet. Det var mye inspirasjon å hente både ved å besøke universitetsmuseer i Lund, og høre hvordan de gjør det blant annet i Portugal, Australia og Tyskland. Vi mener jo selv at vi bruker kreative metoder hele tiden, men innser at det er mange gode tips å hente utenfor egen landessgrense, sier Cathrine Paus, assisterende seksjonssjef med ansvar for formidling ved Universitetsmuseet.

I tillegg til korte presentasjoner hadde UiT ansvar for workshops i bok-binding og kreativ skriving samt vandreutstillingen Living with the Ocean.

Vandreutstillungen ‘Å levet med havet’ som ble vist under Harstadt festspillene i 2024 ble bakgrunn for workshopene i Skissernas museum. Foto: Jorge Santos/Craft-lab

– Dette ga oss en mulighet til å komme i kontakt med diverse fagdisipliner og felter, samtidig som det var en påminnelse om at verdens største utfordringer kun kan løses med kreativt tverrfaglig samarbeid. Dette er særlig viktig for oss i miljøhumanoria forskningsgruppen på UiT. Det er en stor styrke når folk er forskjellige, men tenker, drøfter og arbeider sammen likevel, sier Kate Maxwell, professor ved musikkonservatoriet.

– Det var spennende å høre om forskjellige måter å integrere kunst og kultur i undervisning, for eksempel et kunstmuseum som organiserer Object Based Learning for jusstudenter for å forklare problemstillinger innenfor opphavsrett. “Vi prosesserer informasjon ikke bare med intellektet vårt, men også med emosjonene våre” - sa en av foredragsholderne under BIP-uka. Dette er viktig å huske på når man jobber med undervisning og formidling, sier Aysa Ekanger, seniorrådgiver ved Universitetsbiblioteket.

Deling av kunnskap på tvers

I tillegg til hovedprogrammet var det mulighet for å være sammen med kolleger og samles og diskutere på tvers av pågående aktiviteter ved UiT. Mentorgruppen i det nye prosjektet innen Innovativ formidling ved UiT, bestående av Marius Storvik, Baard Borge, Jorge Santos, Lilli Mittner og Tomas Rolland møttes for å starte arbeidet i prosjektet.

Torje Jensen besøkte trykkeriet ved Lund universitet, Marius Storvik utviklet nye ideer for et EUGLOH-prosjekt med partnere fra Singapore og Spania for Arctic Youth og Linn Novis utvekslet ideer med museumspedagogene ved Skissernas Museet.

– Skissernas Museet samler uferdig arbeid, i andre sammenheng kaller vi det for pre-print, eller pilot. Det er der hvor det eksperimenteres, og hvor nye ideer oppstår. Jeg tenker det var en god plass for oss for å tenke nytt. Besøket på Humanities Lab som er en infrastruktur for humanioraforskere var interessant med hensyn til videre utvikling av UiTs Senter for Arktisk Humaniora, sier Lilli Mittner.

Disse deltok:

Kortnytt fra Fakultet for humaniora, samfunnsvitenskap og lærerutdanning, Fakultet for biovitenskap, fiskeri og økonomi, Det juridiske fakultet, Norges arktiske universitetsmuseum og akademi for kunstfag, Universitetsbiblioteket

Rolland, Tomas tomas.rolland@uit.no Strategisk seniorrådgiver