Geopolitikk i Arktis: Krigen svekker Russland og styrker NATO i nord

Ukrainakrigen kullkaster den militære balansen i Norges nærområder.

Soldater i snøvær
En viktig konsekvens av krigen er at alle de nordiske landene formentlig vil være medlemmer av NATO i nærmeste fremtid. Det styrker mulighetene for å samordne og forberede forsvaret av hele regionen, og allerede neste vinter vil den norske vinterøvelsen Cold Response utgå til fordel for Nordic Response med dette mål for øye, skriver artikkelforfatteren. Foto: Forsvaret

Russlands krig mot Ukraina har fått store konsekvenser for sikkerhetssituasjonen i våre nærområder. Den har vist at høyintensiv krig på europeisk jord ikke er noe som hører fortiden til og at det russiske regimet er villig til å ta svært høy risiko for å realisere sin revansjistiske utenrikspolitikk. Samtidig har krigen desimert de russiske landstyrkene i nord, revitalisert det vestlige sikkerhetsfellesskapet og ført Finland og Sverige til å søke om NATO-medlemskap. Krigen vil ha langvarige konsekvenser for norsk sikkerhet, men usikkerheten om den fremtidige utviklingen er stor.

Redusert konvensjonell militær kapasitet

Krigen har fått direkte følger for sikkerheten i våre nærområder. Store deler av de russiske landstyrkene i nord er satt inn i krigen og har blitt påført omfattende tap i kamp med ukrainske styrker. Følgelig er det i dag ikke større landstyrker tilgjengelig for operasjoner på Kolahalvøya. Selv etter krigen tar slutt vil det ta tid å gjenoppbygge disse styrkene også fordi de øvrige delene av den russiske landmakten er utarmet. Det samme gjelder de russiske styrkene som kunne bidratt til operasjoner i nord, i første rekke luftlandestyrkene (VDV).

De russiske luft- og flåtestyrkene i nord har ikke blitt påvirket i samme grad. Krysseren Marskalk Ustinov, tilhørende Nordflåten og søsterskipet til det senkede Moskva, seilte i Middelhavet i tiden før og etter krigsutbruddet, men har senere returnert til hjemmehavnen utenfor Murmansk. To av Nordflåtens landgangsfartøyer inngikk i en flåte av slike fartøyer som seilte inn i Svartehavet før krigsutbruddet, men flere landgangsfartøyer befinner seg stadig i nord. Antallet russiske kampfly på Kolahalvøya er ikke vesentlig redusert, men antallet russiske flytokt langs norskekysten er lavere enn nivået før krigen. Samtidig har et antall russiske strategiske bombefly blitt forflyttet nordover i kjølvannet av ukrainske angrep mot russiske flystasjoner i det sør-vestlige Russland. Det store forbruket av langtrekkende missiler mot Ukraina vil dog legge en kraftig demper på russisk luftmilitær evne i lang tid fremover.

Krigen har også blottlagt systemisk dysfunksjon i den russiske militærmakten. Blant annet har russiske styrker demonstrert en manglende evne til effektiv målfatning og operasjonsledelse. Det omfattende sanksjonsregimet Russland er underlagt har rammet den russiske økonomien hardt og innsnevret tilgangen til teknologi og varer med militært potensiale. Dette vil begrense Russlands evne til å regenerere og videreutvikle de væpnede styrkene. Enn så lenge vil kjernevåpen, undervannsplattformer og luftmakt derfor spille en mer fremtredende rolle i russisk militærmakt i nord.

Styrket samarbeid

En annen viktig konsekvens av krigen er at alle de nordiske landene formentlig vil være medlemmer av NATO i nærmeste fremtid. Det styrker mulighetene for å samordne og forberede forsvaret av hele regionen, og allerede neste vinter vil den norske vinterøvelsen Cold Response utgå til fordel for Nordic Response med dette mål for øye. Forholdene ligger allerede godt til rette ettersom både Finland og Sverige over mange år har utviklet et tett sikkerhetspolitisk samarbeid med NATO og en rekke NATO-medlemsland. Finske og svenske styrker øver og trener jevnlig med allierte styrker, blant annet under de store vinterøvelsene i Norge, og har opparbeidet en høy grad av NATO-interoperabilitet.

Finsk og svensk NATO-medlemskap endrer også forutsetningene som ligger til grunn for det mye omtalte forsvarsproblemet i Finnmark, der den militære balansen vesentlig endrer seg i russisk disfavør når finske og svenske styrker tas med i regnestykket. Det blir også mindre for Russland å tjene på krevende norsk topografi og sparsommelig infrastruktur når havner, flybaser, vei- og jernbanenett i Finland og Sverige blir liggende på alliert territorium. Samtidig vil et angrep på Finnmark for å skape dybde i forsvaret av basekomplekset på Kola -- det såkalte bastionscenariet -- måtte ta høyde for nærheten til finsk territorium i sør-vest.

Stor usikkerhet

Angrepet på Ukraina fortoner seg som et strategisk nederlag for Russland. Krigen har svekket den militære trusselen mot Norge, i første rekke gjennom å redusere russisk tilgang til landstyrker og langtrekkende missiler, samt gjennom å utløse et sikkerhetspolitisk vendepunkt i Norden og Europa. Hvordan utviklingen vil forløpe på sikt er høyst usikkert. Russland har fortsatt en rekke moderne og kapable våpensystemer på Kolahalvøya og har varslet en landmilitær opprustning i nord. Hvorvidt, og eventuelt når, dette materialiserer seg, gjenstår å se. Uansett må norsk sikkerhetspolitikk ta på alvor at landet grenser til en brutal, uforutsigbar og ekspansiv atomvåpenmakt med betydelige militære kapasiteter i vårt nabolag.

Opprinnelig publisert i Nordnorsk debatt
Portrettbilde av Solvang, Øystein
Solvang, Øystein oystein.solvang@uit.no
Publisert: 28.03.23 12:30 Oppdatert: 29.03.23 11:25
Opprinnelig publisert i Nordnorsk debatt
Innlegget er en del av UiT sitt Forskerhjørne, hvor forskere ved UiT formidler sin egen forskning.
Forskerhjørnet Arktis Geopolitikk Samfunn og demokrati
Vi anbefaler