Geopolitikk i Arktis: Partnerskap med forbehold: Kina og Russland i Arktis

Siden Russlands overfallsangrep på Ukraina i februar i fjor, har Kina foregitt å være «nøytral» i konflikten. Kina har slik balansert forholdet til Russland med Bejing sin interessse i reengsjement med vesten på vei ut av isolasjonen under pandemien. Men forholdet mellom Kina og USA surner raskt, og Russland er derfor en nyttig medspiller når det gjelder å begrense vestlig innflytelse i geopolitikken. Samtidig er det lite som tyder på at Kina ønsker å knytte seg for tett til Putin sitt regime. Mens man har ytret støtte til Russland blant annet ved å nekte å fordømme invasjonen i Ukraina, har Kina foreløpig ikke gitt materiell støtte til krigføringen.

Kina og Arktis

Denne politiske balanseringen fra kinesisk side spiller seg blant annet ut i Arktis. Kina forsøker å bli ansett som en sentral aktør i polarområdene, og møter motstand fra USA og dets allierte.

Det er fremfor alt Russland som er Kina sitt brohode i nord. Det russisk-kinesiske forholdet i Arktis unndrar seg enkle beskrivelser. I en nå beryktet felleserklæring rett før det russiske angrepet på Ukraina, ble muligheter for samarbeid i Arktis nevnt. Og Bejing har kritisert vestlige sanksjoner mot Russland og kjøper russisk olje på billigsalg. Det har også vært rapportert at kinesiske og russiske aktører i fellesskap skal starte en titangruve i Komirepublikken i Sibir. Kinesiske myndigheter har dessuten vært støttende til at Arktisk råd bør normalisere sine aktiviteter og at det vanskelig kan skje uten Russland som de øvrige syv medlemslandene ikke ønsker å samarbeide med.

Ved nærmere ettersyn fremstår imidlertid det kinesisk-russiske forholdet i Arktis som mer komplisert enn som så. Kinesiske selskaper er nå bekymret for at amerikanske sanksjoner skal rettes også mot dem, dersom de blir ansett å samarbeide for tett med russiske aktører. Dette har påvirket kinesisk støtte til russiske prosjekter i Arktis negativt. Og i fjor var det ingen kinesiske skip som seilte den nordlige sjøruten, til tross for den tidligere begeistringen for sjøruten som transportåre mellom Kina og markedene i Europa. Enkelte kinesiske selskaper har også vært tilbakeholdende med materiellstøtte til russisk energiutbygging i Sibir, slik som Arctic LNG 2, et prosjekt for utvinning av naturgass.

Kinas 12-punktsplan for Ukrainakrisen er kritisk til vestlige økonomiske tiltak overfor Russland og våpenstøtte til Ukraina. Men planen rommer også kritikk av russiske trussler om bruk av kjernefysiske våpen og angrep på økonomiske forsyningskjeder. Bejing ønsker å være en mellommann og kanskje til og med også fredsmegler, vestlig skepsis til kinesiske motiver til tross.

Nær, men ikke for nær

Kina sitt forhold til Russland, inkludert i Arktis, er derfor en «nær, men ikke for nær» politikk. Imaginære røde linjer som angir hvor alvorlige konflikter med vesten kan bryte løs skal ikke krysses. Den viktigste røde linjen er åpenlys overføring av våpen til Russland. Dette har USA gjentatte ganger hevdet at Kina har intensjoner om, noe Bejing benekter.

Det er et geografisk faktum at Kina ikke er en arktisk stat, mens Russland absolutt er det. Russiske myndigheter har uttrykt at det er arktiske stater som skal beslutte om politikk, inkludert sikkerhetspolitikk, i nord. Hvor forenlige Kina og Russland sine interesser i nord er, er vanskelig å vurdere og er også et spørsmål om gjensidig tillit. Men Russland har lange tradisjoner for bekymring over utfordringer til russisk suverenitet i nord, både til lands og til vanns.

Den russiske invasjonen i Ukraina has ikke styrket Kina sine interesser i Arktis. Snarere har kinesiske mål i nord blitt vanskeligere å oppnå. Bejing lanserte «den polare silkeveien» i 2017, med russisk støtte. Dette skulle være den nordlige delen av president Xi sitt globale «belte–vei-initiativ». Forutsetningen var da at Kina skulle kunne utvikle gode relasjoner til alle de arktiske landene, til tross for at Russland var en hovedpartner. Mange av Kina sine påtenkte arktiske prosjekter har ikke blitt noe av, som for eksempel jernbane i det nordlige Norge og Finland. Nå er det overveiende sannsynlig at Arktis blir delt i to interessesfærer, en vestlig og en russisk. Svensk og finsk medlemskap i NATO vil sementere dette. Denne utviklingen vil undergrave kinesiske planer om mangeslungne prosjekter rundt om i de Arktiske landene, særlig dersom Bejing blir sett som putinregimets allierte.