Geopolitikk i Arktis: Krigen i Ukraina – hva betyr den for Arktisk råd?

Den russiske fullskala invasjonen av Ukraina i februar for et år siden førte til den største krisen for internasjonalt samarbeid, ikke minst i Arktis, siden den kalde krigen. Arktisk råd, bestående av de åtte arktiske statene, er blant de internasjonale institusjonene som er mest berørt av krigen.

Arktisk råd ble etablert i 1996, i kjølvannet av Sovjetunionens sammenbrudd, for å styrke samarbeid om miljø og økonomisk utvikling i Arktis. Sikkerhetspolitiske spørsmål er ikke en del av samarbeidet. Arktisk råd har utviklet seg til å bli selve navet for sirkumpolart samarbeid, og står bak en massiv kunnskapsproduksjon om Arktis såvel som utvikling av internasjonale avtaler om blant annet forskning og søk og redning.

Ministermøtene som avholdes hvert annet år er viktige arenaer for å sette dagsorden for internasjonalt samarbeid i nord.

Konsekvenser av krigen

Det konsensusbaserte samarbeidet stanset opp i mars 2022, da Norge, Sverige, Finland, Island, Canada, Danmark og USA kunngjorde at de som en konsekvens av den russiske invasjonen av Ukraina stanset all deltakelse i virksomheten i Arktisk råd. Russland, som for tiden har formannskapet i Arktisk råd, kalte dette «beklagelig» og bekjentgjorde at man ville fortsette gjennomføringen av planene for det russiske formannskapet og fokusere på hjemlige forhold.

Pausen i samarbeidet som de øvrige syv landene i Arktisk råd innførte, var i utgangspunktet ment å være midlertidig, i påvente av en avklaring av situasjonen i Ukraina. Men når krigen bare viste seg å vare ved, besluttet de syv å gjenoppta et begrenset samarbeid i prosjekter uten russisk deltakelse. Dette har gjort at deler av samarbeidet har fortsatt, men samtidig er det klart at Arktisk råd som sådan ikke lenger fungerer som før.

Utfordringer

Norge skal overta formannskapet i Arktisk råd i mai. Det er forventet at dette vil åpne for en revitalisering av viktige deler av samarbeidet i nord. Hvordan selve overføringen av formannskapet skal skje er ikke kjent, men en mulig ny giv som følge av norsk ledelse her reiser en rekke spørsmål.

For det første, beslutningen om pause i samarbeidet har påvirket de seks urfolksorganisasjonene som er permanente deltakere i Arktisk råd. Statusen disse seks organisasjonene har er unik i internasjonalt samkvem og gir urfolk i Arktis en arena for direkte samarbeid med statene. Beslutningen om å sette virksomheten i hvilemodus ble imidlertid truffet uten å konsultere urfolkene og disse er også negativt berørt av stansen i samarbeidet og mangelen på kommunikasjon som følger av den.

For det andre, selv om deler av samarbeidet har fortsatt på prosjektnivå uten russisk deltakelse, lider hele organisasjonen av situasjonen. Under normale omstendigheter er det en betydelig møtevirksomhet mellom statene, urfolksgruppene og observatørstater og -organisasjoner innen klima, økonomisk utvikling, forurensing, biologisk mangfold, med mere. Dette fungerer for tiden ikke. Det er ikke mulig å ta formelle beslutninger og i praksis betyr dette at arbeidet vanskelig kan gjennomføres i henhold til etablerte prosedyrer og praksis, eksempelvis når det gjelder finansiering av prosjekter. Det uformelle samarbeidet som foregår nå har ikke den samme formelle, politiske tyngde som tidligere, hverken hos de arktiske statene eller på internasjonale arenaer.

Det tredje poenget er at det ikke er noen regelmessig eller strukturert dialog med de mer enn 30 statene og organisasjonene som har status som observatører i Arktisk råd. Disse omfatter blant annet Kina, Sør-Korea, Japan, Den internasjonale maritime organisasjonen (IMO) og Verdens meteorologiske organisasjon (WMO). Møtevirksomheten i Arktisk råd er en viktig arena for disse observatørene hvor de kan bidra til samarbeidet. Det er også en arena for læring, der observatørene kan styrke sin forståelse av arktiske spørsmål og komme i inngrep med både arktiske stater og urfolksgrupper. For tiden er det ingen formelle kontakter mellom observatørene som gruppe og over tid kan dette minke interessen for å delta i samarbeidet.

Endelig synes det klart at dess lenger pausen i samarbeidet i nord varer, dess mer vil rollen og synligheten til Arktisk råd svekkes. I løpet av de siste tretti årene har Arktisk råd utviklet seg til å være den fremste budbringeren av perspektiver og kunnskap fra nord på internasjonale arenaer. Dette har vært en svært viktig dimensjon i samarbeidet, med betydelig suksess blant annet når det gjelder klimaspørsmålet, skipsfart, og annet. Dette aspektet ved Arktisk råd har vært fraværende siden mars i fjor. Mangel på utadrettet kommunikasjon fra Arktisk råd siden da bidrar også til spekulasjoner og rykter som ikke blir korrigert, noe som ytterligere svekker rådets rolle.

Norsk formannskap

Når Norge nå skal ta over formannskapet i Arktisk råd, er det ingen enkle svar på hvordan de fire utfordringene påpekt over skal møtes. Et arktisk samarbeid uten Russland, med halvparten av kystlinjen til Polhavet og halvparten av landterritoriet i nord, er betydelig amputert.

Men samtidig er det innlysende at behovet for et inkluderende, internasjonalt samarbeidsforum er like stort eller større enn før. En reetablering av dialogen med urfolkene og observatørene og gjenoppretting av utadrettet formidling vil være velkomne, første steg her.