Geopolitikk i Arktis: Nord-Norge, sikkerhet og hybride trusler

Hybride, eller sammensatte, trusler består av en kombinasjon av militære og ikke-militære verktøy som til sammen forsøker å skape usikkerhet på et område eller i et samfunn. Hybride trusler er ofte omtalt som «under terskelen», det vil si trusler som ikke utgjør et formelt militært angrep. 

Ofte ser man at det sivile domenet er hovedmålet, for å skape tvil, mistillit og uro i et samfunn, enten mot myndighetene eller mot visse befolkningsgrupper. Dette gjøres gjennom kombinasjoner av påvirkning (feil- og desinformasjon), cyberangrep (for eksempel hacking, sabotasje av infrastruktur, jamming), fysisk sabotasje, og spionasje (offisiell og illegal). 

Truslene gjennomføres på måter som gjør det vanskelig å avsløre akkurat hvem står bak hendelsene, eller på måter som gjør at det finnes troverdig rom for å nekte ansvar (plausible deniability).

Målet er å presse frem en endring av politikken til fordel for en angriper. Landets befolkning er et attraktivt mål for påvirkning. Våre meninger og atferd påvirker hvilken effekt truslene har på samfunnet og dermed hvordan en konflikt utvikler seg. 

Nord-Norge – en viktig brikke i norsk og europeisk sikkerhet

Nord-Norge har blitt omtalt av både dagens og forrige regjering som strategisk viktig for Norges sikkerhet. Nord-Norge har lenge blitt betegnet som Natos «nordlige flanke». Den nordnorske befolkningen har også blitt anerkjent som en viktig del av Norges sikkerhet og forsvar. Den norske regjeringen har ikke vært alene om å være klar over det.

Påvirkning og informasjonsinnhenting/etterretningsvirksomhet har lenge vært en del av aktivitetene i Nord-Norge. WikiLeaks-dokumenter avslørte at i 1970-årene var Tromsø et viktig sted for sovjetiske etterretningsoperasjoner, og Sovjetunionen undersøkte mulighetene for å etablere et konsulat i byen som ville engasjere seg i både offentlige og hemmelige aktiviteter. 

I 1984 ble den beryktede «Treholt-saken» rullet opp, der en norsk statsborger som jobbet som byråsjef for det norske Utenriksdepartementet ble arrestert og dømt for spionasje for det daværende Sovjetunionen, noe som påførte skader på norsk sikkerhet. Retten mente at Treholt blant annet hadde overlevert informasjon om militære forhold flere steder i Finnmark, blant annet Garnisonen i Porsanger.

Spionasje ble igjen et stort tema høsten 2022 da man avslørte en mistenkt russisk «illegalist» ved UiT som ville studere arktisk sikkerhet. Han var den tredje i rekken av mistenkte illegalister som ble avslørt i Europa i 2022, samtidig som spioner i Norden (Sverige) ble avslørt. I løpet av høsten 2022 ble det også oppdaget flere tilfeller av mistenkelige droneaktiviteter i Nord-Norge i nærheten av områder som kan betegnes som sensitive.

De nasjonale trusselvurderingene (PST, NSM, etterretning/Fokus) indikerer at energi, forsvar, sikkerhet og beredskapstemaer vil være av økende interesse, særlig når de gjelder olje og gass, nordområdene og Svalbard. Med utvikling av teknologi har innhenting og deling av informasjon blitt mer sofistikert.

Sårbar eller sterk?

Det er tydelig at Nord-Norge i økende grad er utsatt for hybride trusselkampanjer, som til sammen kan skape større utrygghet i regionen. De få eksemplene som er gitt her må forstås ikke bare som individuelle, isolerte hendelser, men som tilfeller som til sammen genererer større og mer langsiktige effekter.

Teknologien har økt vår tilgang til informasjon. Samtidig har voksende medieoppmerksomhet sørget for økt bevissthet i befolkningen om mangfoldet i informasjon, inkludert feil- og desinformasjon. Desinformasjon bruker eksisterende svakheter, uenigheter, og ulikheter i et samfunn. Det kan resultere i økt mistillit mellom for eksempel nordmenn med norsk identitet, og nordmenn og utlendinger som identifiserer seg med andre opprinnelige etnisiteter eller statsborgerskap.

I det siste har det særlig oppstått frykt for at personer med russisk statsborgerskap eller bakgrunn (selv om de er norske) kan bli utsatt for etnisk basert diskriminering og hat. I tillegg kan kunnskapen om tilstedeværelsen av en potensiell trussel mot norsk sikkerhet uten tilstrekkelig dialog med befolkningen om hvordan man skal forstå slike potensielle trusler, skape økt frykt, mistillit og usikkerhet. 

Slike usikkerheter kan deretter bli ytterligere målrettet og manipulert av desinformasjonskampanjer, for å forverre polarisering og potensiell destabilisering av samfunnet. Disse sammensatte effektene jobber for å øke den potensielle effekten av hybride trusler som retter seg mot og manipulerer det sivile domenet.

Spesielt i nordområdene, hvor det foreløpig er liten strategisk interesse for å engasjere seg direkte militært, bør vi gi økt oppmerksomhet til virkningene av hybride trusler i det sivile domenet. Svar på disse truslene finnes også på det sivile området, i og med at lite av dette kan håndteres militært. Disse hendelsene må sees og analyseres i en omfattende sikkerhetskontekst, der kapasiteten til å motstå hybride trusler i befolkningen blir anerkjent, støttet og forsterket.

Tillit er en viktig del av motstandsdyktighet, kombinert med felles kunnskap og beredskap, som til sammen er en viktig del av norsk sikkerhet. Tillit innbefatter kapasiteten til å være uenig uten å miste solidaritet. Solidaritet er det man har sett mye av i Ukraina, der rollen som den sivile befolkningen har spilt i motstanden mot Russlands angrep har vært tydelig, vesentlig, og til og med avgjørende.

En voksende konflikt mellom NATO-stater og Russland i nordområdene, kombinert med økende uforutsigbarhet på grunn av raske klimaendringer, vil kunne forverre ulike stresspunkter basert på eksisterende sårbarheter i arktiske samfunn med den hensikt å skape usikkerhet, om ikke politisk polarisering og destabilisering. Tillit og kunnskap i den norske befolkningen om forskjellige hybride trusler er en viktig del av den motstandsdyktigheten som er nødvendig for å beskytte Nord-Norge, og også Norge i sin helhet.