Bachelor i sosialt arbeid er et samlingsbasert heltidsstudie. Studiet gir 180 studiepoeng fordelt over tre år.

Bachelor i sosialt arbeid kvalifiserer til yrkestittelen sosionom. Sosionomer skal ha en særlig kompetanse til å bistå enkeltpersoner, familier eller grupper med å forebygge, redusere og mestre sosiale og helsemessige problemer.

Sosionomutdanningen er en akademisk og praksisorientert utdanning i sosialt arbeid med profesjonsspesifikke arbeidsmåter basert på forsknings-, erfarings- og brukerkunnskap, og egne yrkesetiske standarder. Gjennom studiet opparbeider man seg forståelsen av sammenhengen mellom individuelle problemer og den samfunnsmessige konteksten slike problemer oppstår i, og man lærer å synliggjøre og motvirke strukturer i samfunnet som skaper sosial ulikhet og svekker menneskers livsvilkår og deltakelse. Sosionomutdanningen bidrar også til å sikre kompetanse og holdninger som danner grunnlag for likeverdige tjenestetilbud for alle grupper i samfunnet, deriblant samers status som urfolk og deres rettigheter til språklig og kulturelt tilrettelagte tjenester. Sosionomer arbeider i både offentlig, privat og frivillig sektor og utdanningen kvalifiserer til arbeid i velferdstjenester slik som NAV, barnevern, spesialisthelsetjenesten, kommunal helse-, rus- og omsorgstjeneste, og i felt som migrasjon, kriminalomsorg, skole, fritid og ideelle organisasjoner.

Etter bestått studieprogram har kandidaten følgende læringsutbytte:

Kunnskap:

Kandidaten har

• bred kunnskap om sosialt arbeids teorigrunnlag, historie, tradisjoner, egenart og plass i samfunnet, samt hvordan sosialt arbeid kan bidra til å forebygge, redusere og løse sosiale problemer.
• bred kunnskap om sosiale problemer på individ-, gruppe- og samfunnsnivå og hvordan strukturer i samfunnet, velferdspolitiske mål og virkemidler har betydning for levekår, deltakelse og sosial ulikhet.
• bred kunnskap om kommunikasjon, relasjon og samhandling med barn, unge, voksne og eldre på individ-, gruppe- og samfunnsnivå.
• bred kunnskap om omsorgskompetanse, omsorgssvikt og betingelser for menneskers utvikling, mestring, ressurser og medvirkning i ulike livsfaser.
• kunnskap om juridisk metode, forvaltningsmessige prinsipper, aktuelle lover, menneskerettigheter, sentrale konvensjoner, herunder urfolks rettigheter og status.
• kunnskap om samfunnsvitenskapelig metode, vitenskapsteoretiske posisjoner og prinsipper for vurdering av vitenskapelig kvalitet.

Ferdigheter:

Kandidaten kan

• anvende faglig kunnskap og metodiske tilnærminger for kartlegging, analyse og dokumentasjon i arbeid med barn, unge, voksne og eldre på individ-, gruppe- og samfunnsnivå.
• anvende faglig kunnskap om relasjon og kommunikasjon i systematisk endringsarbeid, og kan veilede brukere, pasienter og pårørende i lærings-, mestrings- og endringsprosesser.
• finne, vurdere og henvise til informasjon og ulike former for kunnskap, og fremstille dette både muntlig og skriftlig.
• anvende rettsregler, opplyse om rettigheter og plikter og utøve juridisk og sosialfaglig skjønn i møte med enkeltpersoner, familier og grupper.
• reflektere kritisk over egen og andres fagutøvelse i møte med mennesker i sårbare livssituasjoner, og kan justere egen praksis gjennom veiledning.
• arbeide kunnskapsbasert og foreta faglige vurderinger og avgjørelser i samarbeid med enkeltpersoner, grupper, familier og samarbeidspartnere.

Generell kompetanse:

Kandidaten

• har innsikt i menneskesyn, verdier og etiske teorier i sosialt arbeid, og kan håndtere etiske dilemma i profesjonsutøvelsen.
• har innsikt i politiske og administrative beslutningsprosesser, og kan reflektere over egen profesjonelle rolle i møte med institusjonelle og politiske krav.
• har innsikt i maktstrukturer og maktutøvelse i samfunnet, og kan fremme praksiser som bidrar til et mer inkluderende samfunn.
• kan planlegge, gjennomføre, koordinere og lede tverrfaglige samarbeidsprosesser i sosialt arbeid.
• kjenner til og kan bidra i nytenkning, endrings- og innovasjonsprosesser i sosialt arbeid.
• har innsikt i betydningen av digital kommunikasjon i profesjonell praksis og samhandling.

Bachelor i sosialt arbeid kvalifiserer til arbeid i offentlig, privat og frivillig sektor.

Sosionomer jobber med oppgaver knyttet til velferdstjenester, for eksempel forebygging, arbeidsinkludering, likestilling, barnevern, rus, barn og ungdom, kriminalitet og samfunnsarbeid.

Studiet kvalifiserer til å søke opptak på masterstudiet Sosialt arbeid - master | UiT.

Generell studiekompetanse eller realkompetanse. Søknadsfristen er 1. mars for søkere med realkompetanseog 15. april for søkere med generell studiekompetanse.

Krav til realkompetanse:

Søkeren må være 25 år eller eldre i søknadsåret og ikke ha generell studiekompetanse.

Søkeren må ha relevant yrkeserfaring i minimum 5 år omregnet til heltid. Inntil 2 av disse årene kan erstattes av:

• Relevant utdanning fra videregående skole, folkehøgskole, universitet/høgskole eller tilsvarende
• Omsorg for egne barn kan telle inntil ett år.

For bachelor i sosialt arbeid regnes følgende som relevant yrkeserfaring og utdanning:

• Arbeid innen helse-, sosial-, omsorg-, barnehage og undervisningssektor eller lignende der søker har arbeidet med pasienter, klienter, barn eller elever under kyndig veiledning.
• Skoler med relevant linje/fag i forhold til utdanningen for eksempel allmenne fag, økonomiskadministrative fag og helse- og sosialfag.

Videre gjelder følgende faglige krav:

• Søker må dokumentere kompetanse i norsk og engelsk fra videregående skole (minimum VG1/grunnkurs).

For nærmere informasjon om krav til realkompetanse, se Opptak til studier på bakgrunn av realkompetanse.

Politiattest:

Søkere som tas opp på bachelor i sosialt arbeid må legge fram politiattest jf. Universitets- og høyskoleloven § 4-9 andre ledd, jf. helse- og omsorgstjenesteloven § 5-4.

Studiet er adgangsregulert, og det tas opp ca. 40 studenter hver høst.

Poenggrensen ved hovedopptaket til studiet høsten 2023 var:

Ordinær kvote: 34,4

Førstegangsvitnemålskvote: 0

Undervisning og læringsformer:

Samlingsbasert bachelor i sosialt arbeid har inntil 6 samlinger pr. semester. Det vil være en variasjon av fysiske og digitale samlinger og det legges og opp til læringsaktiviteter mellom samlingene. Våre kompetente undervisere bygger undervisningen sin på relevant teori, forskning, faglig utviklingsarbeid og erfaringsbasert kunnskap.

Undervisningsaktiviteter vil være forelesninger, seminarer, ferdighetstrening, rollespill/simulering, gruppe- og prosjektarbeid, praksis, refleksjon og veiledning.

Studiet vektlegger studentaktive, praksisautentiske og prosessrettete undervisnings- og læringsformer. Studiet stiller kav til aktivt arbeid med egen faglig utvikling, selvstendig arbeid og samarbeid i grupper. Studiet vektlegger aktiv deltakelse av studentene.

Eksamen:

Eksamen og vurdering er regulert i henhold til Forskrift for studier og eksamener ved Universitetet i Tromsø - Norges arktiske universitet.

Vurderingen er en viktig del av undervisnings- og læreprosessen gjennom studiet. Vurderingen skal også sikre at den enkelte student har utviklet kompetanse i henhold til læringsmålene for studiet.

Vurderingsform for det enkelte emnet kommer frem i emnebeskrivelsen. For å kunne fremstille seg til eksamen, kreves det at studentene har fått godkjent de ulike arbeidskravene som kommer frem av emnebeskrivelsen, samt krav til tilstedeværelse og forkunnskapskrav/progresjonskrav.

Ved vurdering av muntlig og skriftlige eksamener benyttes karakterskala med fem trinn fra A til E for bestått og F for ikke bestått, med A som beste karakter, eller Bestått/Ikke bestått.

Utdanningen har to obligatoriske praksisstudier. Første praksisperiode gjennomføres i 2. semester og er på 8 uker/240 timer. Andre praksisstudiet gjennomføres i 5. semester og er på 16 uker/480 timer. Praksisstudiene har egne retningslinjer, som publiseres i gjeldende læringsplattform.

Gjennom praksisstudiene gis studentene mulighet for å trene på å observere, analysere, forstå og fremme yrkesspesifikk handlingskompetanse på individ-, gruppe- og samfunnsnivå.

UiT Norges arktiske universitet har praksisplasser i hele Troms og Finnmark, samt i Narvik kommune. Studenter vil få tilbud om praksisplass i disse regionene. I forbindelse med praksis må studenter påberegne pendling eller flytting fra studiestedet, samt i enkelte tilfeller ekstrautgifter til reise og opphold på praksisplassen.

Det er Institutt for barnevern og sosialt arbeid som tildeler praksisplass. Det er ikke anledning for studenter å fremskaffe praksisplasser på eget initiativ.

For mer informasjon om praksis, se nettsiden for praksis

Det vil være anledning til å søke praksisplass i utlandet for praksis i 5. semester - les mer om dette under Utveksling.

Les mer om praksis her

Norsk

Bachelor i sosialt arbeid kvalifiserer til opptak på ulike masterprogram innenfor blant annet barnevern og sosialt arbeid.

Institutt for barnevern og sosialt arbeid tilbyr master i sosialt arbeid og master i barnevernsarbeid

Institutt for barnevern og sosialt arbeid ønsker å stimulere studentene til utenlandsopphold i forbindelse med praksisstudium.

Etter søknad kan praksis 2 i 5. semester gjennomføres i tilknytning til en av våre samarbeidspartnere i utlandet

Søknadsfrist og info:

Søknadsfrist for utveksling er 1. september for vårsemesteret og 1. februar for høstsemesteret.

Informasjon om søknadsprosessen, frister, stipendmuligheter osv. finner du på universitetets sider om utveksling. For nærmere informasjon om utveksling/utenlandsopphold, kontakt fakultetskontakt/utvekslingsveileder for ditt studieprogram/fagområde .