Karriere og kompetanseutvikling ved UiT

Vitenskapelig ansatte

(Siden er under revidering)

Vitenskapelig ansatte er en samlebetegnelse på personer i akademiske stillinger ved universiteter, høyskoler, frittstående forskningsinstitutter, og andre vitenskapelige institusjoner. Vitenskapelig ansatte driver med forskning, undervisning og formidling. Universitets- og forskningbibliotekarer i universitetssektoren regnes i denne sammenheng som vitenskapelig ansatte. 

Dersom du planlegger å søke opprykk finner du mer informasjon ved å trykke på det aktuelle karrierløpet.

Professorløpet

Professorløpet er det vanligste karriereløpet for vitenskapelige stillinger ved UiT. 

Stillingen som stipendiat (ph.d.-kandidat) har som mål å fullføre forskerutdanning fram til ph.d.-grad.

Normal åremålsperiode er fire år med 25 % undervisning eller annet arbeid for universitetet. Ansettelsesperioden skal omfatte tre år med ren forskerutdanning. Eksternt finansierte stipendiater tilsettes som regel for tre år. Kortere ansettelsesperiode kan gis dersom stipendiaten allerede har gjennomført deler av sitt forskerutdanningsprogram, eller når ansettelsen bygger på tidligere ansettelse i utdanningsstilling (stipendiat, vitenskapelig assistent og liknende), slik at total tid til forskerutdanning blir tre år. Opptak til ph.d.-programmet forutsetter at man har mer enn ett forskerårsverk igjen før ph.d-avhandling kan leveres til bedømmelse.

Opptak til UiTs ph.d-programmer er et vilkår for tiltredelse i stilling som stipendiat. Kort tid etter tiltredelse (sjekk med eget fakultet) i en stipendiatstilling skal hver enkelt stipendiat ha fått godkjent og avtalefestet

  • hvilke ph.d.-emner som skal inngå i forskerutdanningens opplæringsdel
  • hvilke veiledere som skal brukes
  • en tidsplan for forskningsarbeidet som sannsynliggjør at forskningsarbeidet realistisk kan gjennomføres på normert tid

Under 20 % av ferdige ph.d.-kandidater får et akademisk karriereløp i universitets- og høgskolesektoren. De fleste som tar en forskerutdanning velger en karriere i annen offentlig eller privat sektor etter avlagt ph.d.-grad. Mer informasjon om UiTs ph.d.-utdanning finnes her.

Områder du som ph.d.-kandidat bør ivareta for videre karriereutvikling
Sist endret: 03.12.2025
Printvennlig innhold: Stipendiat (1017)

En postdoktorstilling er en midlertidig stilling på mellom tre og fire år, og har som formål at den ansatte skal opparbeide seg en forskerprofil og kompetanse som gjør vedkommende kvalifisert for å søke stilling som førsteamanuensis. Stillingen kan i tillegg gi annen kompetanse med relevans for postdoktorens videre karriere.

Det skal utarbeides en karriereplan for postdoktoren, som spesifiserer den kompetansen som postdoktoren skal opparbeide seg. Institusjonen har ansvar for at karriereplanen følges opp og at postdoktoren har tilgang til karriereveiledning gjennom postdoktorløpet. Enhetene har ansvaret for at dette blir fulgt opp og ivaretatt lokalt. Dersom postdoktoren ikke allerede har utdanningsfaglig kompetanse som innfrir kravene til en stilling som førsteamanuensis, skal institusjonen tilrettelegge for at postdoktoren opparbeider seg slik kompetanse i løpet av ansettelsesperioden. 

Dersom postdoktoren ikke kan dokumentere ferdigheter i norsk, svensk eller dansk på nivå A2 ved ansettelse, skal institusjonen tilrettelegge for at postdoktoren kan delta i norskopplæring.

Postdoktorer finansieres vanligvis via eksterne midler. Det er kun mulig å tilsettes i én postdoktorperiode ved UiT.

Områder du som postdoktor bør ivareta for videre karriereutvikling
Sist endret: 20.10.2025
Printvennlig innhold: Postdoktor (1352)

Som hovedregel skal en førsteamanuensis bruke like mye tid til undervisning og forskning, når tid til andre arbeidsoppgaver er trukket fra. Det kan søkes om opprykk fra stilling som førsteamanuensis til stilling som professor.

Det kreves norsk doktorgrad innen aktuelt fagområde, godkjent tilsvarende utenlandsk doktorgrad eller tilsvarende kompetanse dokumentert ved vitenskapelig arbeid av samme omfang og kvalitet.

Søkeren må dokumentere pedagogisk basiskompetanse på grunnlag av utdanning eller undervisning og veiledning og norskferdigheter på nivå B2.

Områder du som førsteamanuensis bør ivareta for videre karriereutvikling Søke opprykk til førsteamanuensis (1011) Søke opprykk til førsteamanuensis (1011) etter oppnådd doktorgrad
Sist endret: 20.10.2025
Printvennlig innhold: Førsteamanuensis (1011)

I tillegg til de ovennevnte krav for førsteamanuensis gjelder dette for professor:

Som hovedregel skal en professor bruke like mye tid til undervisning og FoU-arbeid, når tid til andre arbeidsoppgaver er trukket fra.

På dette stadiet i karrieren er det fortsatt svært nyttig å ha et bevisst forhold til karriereutvikling. En målrettet karriereplan kan hjelpe deg med å oppnå høythengende ekstern finansiering, finne de beste samarbeidspartnerne og publisere i de beste tidsskriftene

For å bli professor kreves det vesentlige bidrag til forskning eller kunstnerisk utviklingsarbeid på høyeste nivå, i samsvar med internasjonale eller nasjonale standarder innen fagområdet, samt dokumentert relevant praktisk-pedagogisk basiskompetanse på grunnlag av utdanning, undervisning og veiledning.

Områder du som professor bør ivareta for videre karriereutvikling Søke opprykk til professor Opprykk til professor - Nasjonal fagstrategisk enhet for matematikk, naturvitenskap og teknologi (UHR-MNT) 
Sist endret: 20.10.2025
Printvennlig innhold: Professor (1013)

Adgang til å søke overgang mellom de vitenskapelige karrierestigene

I henhold til forskriften til universitets- og høyskoleloven § 3-15 kan ansatte søke om overgang mellom stillingskategorier på samme nivå. Stillingskategorier på samme nivå er:

førstelektor og førsteamanuensis dosent og professor

Ved overgang gjelder de samme kravene til kompetanse og kompetansevurdering som ved opprykk.

UiTs utfyllende bestemmelser om adgang til å søke opprykk, og om vurderings- og beslutningsprosesser knyttet til opprykk til de aktuelle stillingskategorier, gjelder også for søknad om overgang mellom stillingskategorier, jf. pkt 9.1 i disse bestemmelsene. Dette inkluderer også den årlige søknadsfristen 15. september for overgang fra dosent til professor eller motsatt.

En overgang gir ikke rett til endrede arbeidsoppgaver.


Sist endret: 03.12.2025
Printvennlig innhold: Overgang mellom karriereløp

Internasjonalt ledende professorer ansettes på åremål på grunnlag av sakkyndig vurdering og ansettelsen må godkjennes av departementet. Interne kandidater får permisjon fra sin ordinære stilling under åremålstilsettingen. Professorer på dette nivået har ansvar for den faglige styringen på prioriterte forskningsstrategiske fagområder, tverrfaglige satsninger, oppbygging av nye forskningsprogrammer/forskningsområder og etablering og drift av sentre for fremragende forskning ved fakultetet. Det kreves betydelig evne til faglig lederskap, herunder stor faglig integritet, evne til faglig samarbeid, til utvikling av fagmiljøet, samt evne til og interesse for formidling av forskningsresultater. 

Fremragende faglig innsats og faglig autoritet er i seg selv ikke tilstrekkelig kvalifikasjonsgrunnlag.


Sist endret: 20.10.2025
Printvennlig innhold: Internasjonalt ledende professor (1404)
Sist endret: 07.02.2025

Dosentløpet

Dosent er en vitenskapelig stilling på samme nivå som professor, men med en annen faglig basis. Det grunnleggende kravet for å kunne tilkjennes dosentkompetanse er omfattende relevant yrkes- eller undervisningserfaring og vesentlige bidrag til faglig utviklingsarbeid på høyeste nivå, i samsvar med internasjonale eller nasjonale standarder innen fagområdet/yrkesfeltet. Det kreves også utdanningsfagligkompetanse og norskferdigheter på nivå B2. 

 I den tradisjonelle professorkompetansen, er det først og fremst den beskrivende, analytiskreflekterende og teoretiserende kompetansen som teller. For dosenten vil utøverkompetansen være sentral, kombinert med kompetanse i å utvikle og håndtere komplekse yrkes- og profesjonsfelt. I tillegg analyse- og refleksjonskompetanse. 

En høgskolelærer bruker det meste av tiden til undervisningsoppgaver. Som hovedregel skal 10 % av tida brukes til faglig oppdatering. Det kreves fire års høyere utdanning, av disse minst to år innenfor det fagområdet vedkommende skal undervise i. Søkeren må ha relevant yrkespraksis og dokumentert relevant praktisk-pedagogisk kompetanse på grunnlag av utdanning eller undervisning og veiledning.

Det kan søkes om opprykk til stilling som høgskolelektor, men dette er en lite brukt stillingskategori ved UiT.

Les mer i Forskrift til universitets- og høyskoleloven og Utfyllende bestemmelser for ansettelse og opprykk i undervisnings- og forskerstillinger ved UiT.

Områder du som høgskolelærer bør ivareta for videre karriereutvikling
Sist endret: 03.12.2025
Printvennlig innhold: Høgskolelærer

Som hovedprinsipp skal hver enkelt ansatt i denne stillingskategorien bruke 80 % til undervisning og inntil 20 % av tida til FoU-arbeid, når tid til andre oppgaver er trukket fra. 

Det kreves høyere grads eksamen ved universitet, høyskole eller tilsvarende. I tillegg skal kandidaten ha relevante forskningskvalifikasjoner utover mastergrads- eller hovedfagsnivå og/eller relevant yrkespraksis. Du må også kunne dokumentere relevant praktisk-pedagogisk kompetanse på grunnlag av utdanning eller undervisning og veiledning.

Veien videre mot dosent går via stilling som førstelektor.

Les mer i Forskrift til universitets- og høyskoleloven og Utfyllende bestemmelser for ansettelser og opprykk i undervisnings- og forskningsstillinger og ansettelser i rekrutteringsstillinger ved UiT

Områder du som universitetslektor kan utvikle for videre karriereopprykk
Sist endret: 03.12.2025
Printvennlig innhold: Universitetslektor (1009)

Som hovedregel skal en førstelektor bruke 70 % av arbeidstiden til undervisning og inntil 30 % av tida til FoU-arbeid, når tid til andre oppgaver er trukket fra. Det kan søkes om opprykk fra stilling som førstelektor til stilling som dosent.

Det kreves dokumentert omfattende forsknings- og utviklingsarbeid som i kvalitet og omfang tilsvarer arbeidsmengde og nivå for en doktorgradsavhandling. Spesielle kvalifikasjoner innenfor undervisning eller annen pedagogisk virksomhet skal tillegges stor vekt. Du må også ha dokumentert relevant praktisk-pedagogisk kompetanse på grunnlag av utdanning eller undervisning og veiledning.

Les mer i Forskrift til universitets- og høyskoleloven og Utfyllende bestemmelser for ansettelse og opprykk i undervisnings- og forskerstillinger ved UiT.

Universitets- og høgskolerådets veiledning til deg som vil søke opprykk til førstelektor

Universitets- og høgskolerådets veiledende retningslinjer for søknad og vurdering av søknad om opprykk til førstelektor etter kompetanse

Universitets- og høgskolerådets veiledende retningslinjer for søknad og vurdering av søknad om opprykk til dosent etter kompetanse

Områder du som førstelektor må utvikle for videre karriereløp som dosent Søke opprykk til førstelektor (1198)
Sist endret: 14.01.2026
Printvennlig innhold: Førstelektor (1198)

Som hovedprinsipp skal en dosent bruke like mye tid til undervisnings- og FoU-arbeid, når tid til andre arbeidsoppgaver er trukket fra.

For å bli tilsatt som dosent må du ha relevant praktisk-pedagogisk kompetanse på grunnlag av utdanning eller undervisning og veiledning. Du må også kunne dokumentere omfattende forsknings- og utviklingsarbeid på høyt nivå rettet mot yrkesfeltet. Du må ha dokumentert omfattende pedagogisk utviklingsarbeid og annen pedagogisk virksomhet av høy kvalitet. I tillegg må du ha høye kvalifikasjoner innenfor ett eller flere av følgende områder:

  • Ledelse av forsknings- og utviklingsprosjekt
  • Tverrfaglig samarbeid og nettverksbygging
  • Omfattende samarbeid med nærings- og samfunnsliv for utvikling av studietilbud og forsknings- og utviklingsvirksomhet
  • Yrkeserfaring av særskilt karakter og relevans fra nærings- og samfunnsliv

Les mer i Forskrift til universitets- og høyskoleloven og Regelverk - Utfyllende bestemmelser | UiT.

Områder du som dosent kan utvikle for videre karriere Søke opprykk til dosent
Sist endret: 03.12.2025
Printvennlig innhold: Dosent (1532)

Adgang til å søke overgang mellom de vitenskapelige karrierestigene

I henhold til forskriften til universitets- og høyskoleloven § 3-15 kan ansatte søke om overgang mellom stillingskategorier på samme nivå. Stillingskategorier på samme nivå er:

førstelektor og førsteamanuensis dosent og professor

Ved overgang gjelder de samme kravene til kompetanse og kompetansevurdering som ved opprykk.

UiTs utfyllende bestemmelser om adgang til å søke opprykk, og om vurderings- og beslutningsprosesser knyttet til opprykk til de aktuelle stillingskategorier, gjelder også for søknad om overgang mellom stillingskategorier, jf. pkt 9.1 i disse bestemmelsene. Dette inkluderer også den årlige søknadsfristen 15. september for overgang fra dosent til professor eller motsatt.

En overgang gir ikke rett til endrede arbeidsoppgaver.


Sist endret: 03.12.2025
Printvennlig innhold: Overgang mellom karriereløp
Sist endret: 20.10.2025

Forskerløpet

Stillingen som forsker uavhengig av nivå brukes til forskning, forskningsrelatert virksomhet og forskningsadministrasjon. Som forsker kan man veilede mastergrads- og doktorgradskandidater.

Les mer om de ulike forskerstillingene i UiTs lokale lønnspolitikk som finnes i Personalhåndboken på Intranett.

Kriterier for tilsetting er høyere grads eksamen ved universitet, høyskole eller tilsvarende, samt relevante forskningskvalifikasjoner utover mastergrads- eller hovedfagsnivå og/eller relevant yrkespraksis.

Er du tilsatt som forsker uten doktorgrad må du ta ph.d.-utdanningen for å kunne ha en videre karriere i akademia ved UiT.


Sist endret: 12.01.2023
Printvennlig innhold: Forsker uten doktorgrad (1108)

Kriterier for tilsetting er norsk doktorgrad på aktuelt fagområde eller tilsvarende utenlandsk doktorgrad godkjent som likeverdig med norsk doktorgrad eller kompetanse på tilsvarende nivå dokumentert ved vitenskapelig arbeid av samme omfang og kvalitet.

Som forsker med ph.d. gjelder samme anbefalinger til områder du bør ivareta for videre karriereutvikling som for postdoktorer.

Søke opprykk til forsker 1109 etter oppnådd doktorgrad
Sist endret: 12.01.2023
Printvennlig innhold: Forsker med doktorgrad (1109/1110)

Kriterier for tilsetting som forsker på professornivå er lik kriteriene for forsker med doktorgrad, men forutsetter i tillegg at du blir vurdert til å ha professorkompetanse. 

Som forsker på professornivå gjelder samme anbefalinger til områder du bør ivareta for karriereutvikling som for professor og internasjonalt ledende professor.

Søke opprykk til forsker 1183
Sist endret: 12.01.2023
Printvennlig innhold: Forsker på professornivå (1183)
Sist endret: 03.12.2025

Førstebibliotekarløpet

Universitetsbibliotekarer som anser seg kvalifisert, kan søke om opprykk til førstebibliotekar. Det fremkommer av reglement for opprykk til førstebibliotekar gitt av departementet hvilke kriterier som gjelder. Mer informasjon finner du her: https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/rundskriv-f-14-95/id108003/ 

Ved kompetansevurdering skal det legges vekt på en bred vurdering av søkernes samlede kvalifikasjoner. De faglige kompetansekrav for førstebibliotekar skal samlet sett være på nivå med kravene til førsteamanuensis. Vurderingen skal bygge på en dokumentasjon av de bibliotekfaglige kvalifikasjoner. Vektlegging av de ulike kriteriene kan variere med oppgaver og virksomhet. Ansiennitet tillegges ikke vekt.

Vurderingene skal bygge på:

  • vitenskapelige bibliotekfaglige arbeider
  • ledelse og deltaking i bibliotekfaglige og andre forskningsprosjekt
  • utvikling av dokumentasjons- og informasjonssystemer på høyt faglig nivå
  • faglig bearbeidelse og presentasjon av spesialsamlinger, herunder tekstkritiske utgaver
  • dokumenterte utstillinger
  • utarbeiding av læremidler, kompendier og audiovisuelle midler
  • dokumentert bibliotekfaglig utviklings- og forsøksarbeid
  • undervisningsarbeid, herunder bibliografisk undervisning
Sist endret: 09.01.2024

Kompetanseutvikling og støtteordninger

Fast vitenskapelig tilsatte i stilling som professor, dosent, førsteamanuensis og førstelektor kan søke om forsknings- og utdanningstermin (FoU-termin). Dette er et strategisk tiltak for å bidra til at UiT øker kunnskapsproduksjonen innen alle fagområder. I personalhåndboken finner du UiTs retningslinjer for tildeling av FoU-termin, samt informasjon til de som skal gjennomføre terminen i utlandet.

Fakultetene kan i tillegg til de sentrale retningelinje ha egne utfyllende bestemmelser for tildeling av FoU-termin. Det er opp til hvert fakultet å bestemme om det gis støtte til utenlandsopphold. Les mer om ditt fakultets ordninger under.

Det helsevitenskapelige fakultet Fakultet for humaniora, samfunnsvitenskap og lærerutdanning Fakultet for ingeniørvitenskap og teknologi Fakultet for naturvitenskap og teknologi Det juridiske fakultet Fakultet for biovitenskap, fiskeri og økonomi Norges arktiske universitetsmuseum og akademi for kunstfag  Universitetsbiblioteket
Sist endret: 17.09.2025
Printvennlig innhold: FoU-termin

Å søke eksterne forskningmidler er en sentral del av det å drive forskning og nødvendig for å drive forskning på høyt nasjonalt og internasjonsalt nivå. Det finnes mange ulike regionale, nasjonal og internasjonale finansieringskilder og man kan ha ulike roller i disse prosjektene. Her gjelder det å finne rett finansieringskilde som passer for ditt forskningsprosjekt og ditt karrierenivå. 

Forskningsrådet og EUs rammeprogram er de to største aktørene i hhv. Norge og Europa. Begge finansiørene har både tematiske utlysninger (såkalte top-down) hvor en definert samfunnsutfordring skal løses, samt midler til grunnforskning (bottom-up). Dersom du har identiffisert en tematisk utlysning relevant for din forskning, anbefales det å sikte mot en rolle i prosjektet som passer ditt karrierenivå. En ung forsker vil ha nytte av å delta som partner eller arbeidspakkeleder i slike prosjekter før man tar rollen som kooridinator. Dersom du driver med grunnforskning finner du ofte midler fordelt på karrierenivå. Under finner du en oversikt over de vanligste grunnforskningsmidlene i Forskningsrådet og EU:

Uavhengig av akademisk alder:

(Prosjektstøtteportalen)

Ta kontakt med forskningsadministrasjonen på ditt fakultet dersom du ønsker råd:

Prosjektkontoret - Helsefak
Sist endret: 09.01.2026
Printvennlig innhold: Eksternfinansiering av forskning og karriereutvikling

Kunnskap og erfaringer fra internasjonale miljø og arbeidssituasjoner beriker og utvider hjemmeinstitutionen, kandidater er mer attraktive i arbeidsmarkedet og institusjoner blir bedre i stand til å bidra til samfunnets forsknings- og utdanningsbehov. Mobilitet er del av personlig karriereplanlegging for forskere og studenter, og del av institusjonens strategiske faglige planlegging.

UiT lyser årlig ut stipender til mobilitet gjennom Erasmus+  og UArctic/N2N. I tillegg har fakultetene egne ordninger for utenlandsstipend for ph.d., postdoktorer og ansatte. 

Erasmus + UArctic/N2N Det helsevitenskapelige fakultet Fakultet for humaniora, samfunnsvitenskap og lærerutdanning Fakultet for ingeniørvitenskap og teknologi Fakultet for naturvitenskap og teknologi Det juridiske fakultet Fakultet for biovitenskap, fiskeri og økonomi Norges arktiske universitetsmuseum og akademi for kunstfag  Universitetsbiblioteket
Sist endret: 08.01.2026
Printvennlig innhold: Utenlandsstipend

I Norge kan ansatte i undervisnings- og forskerstillinger søke om personlig opprykk etter kompetanse. UiT arrangerer hvert år informasjonsmøte om personlig opprykk til professor og dosent.  

Se utfyllende bestemmelser for ansettelse og opprykk i undervisnings- og forskerstillinger ved UiT


Sist endret: 17.09.2025
Printvennlig innhold: Årlig informasjonsmøte om kompetanseopprykk
Sist endret: 22.09.2025

Priser og utmerkelser

Å bli nominert til, eller tildeles en pris, vil være med på å synliggjøre din karriere og gjør seg godt på CVen når man skal konkurrere om eksterne midler.

Styret ved UiT Norges arktiske universitet deler årlig ut følgende priser:

  • pris for innovativ formidling
  • forskings- og utviklingsprisen
  • innovasjonsprisen
  • pris til yngre forskar
  • utdanningsprisen

Styret ved UiT  deler hvert andre år ut disse prisene:

  • likestillings- og mangfaldprisen
  • studentmiljøprisen
  • arbeidsmiljøprisen 

Du finner statutter for prisene og informasjon om hvordan du nominerer en kandidat på Priser ved UiT.

Enkelte fakultet har også egne tildelinger av priser.

Sist endret: 03.12.2025

Merritert underviser

UiT Norges arktiske universitet etablerte som første norske universitet pilotprosjekt for meritteringsordningen i 2016. Fra 2023 har UiT hatt en permanent ordning for å kunne søke status som merittert underviser. 

Merittert status tildeles til undervisere som over tid har vist betydelig innsats for å sikre kvalitet i utdanning i bred forstand. Meritterte undervisere skal ha utdanningsfaglig kompetanse som er over toppstillingsnivå. 

Mer informasjon om Merittert underviser finner du på Result sin nettside. 

Sist endret: 03.12.2025
Vitenskapelig ansatte