Bachelor i barnevern er et samlingsbasert heltidsstudie. Studiet gir 180 studiepoeng fordelt over tre år.

Bachelor i barnevern kvalifiserer til yrkestittelen barnevernspedagog. Barnevernspedagoger skal ha særlig kompetanse til å løse oppgaver innenfor barnevernet og på andre arenaer hvor barn og unge i en utsatt livssituasjon befinner seg.

Barnevernspedagogutdanningen er en akademisk og praksisorientert utdanning. Barnevernsfaglig arbeid tar utgangspunkt i oppvekst og familieliv. Gjennom studiet utvikles yrkesrollen og bevisstheten om etikk og samarbeid til barnets beste. Ved å lære kritisk tenking kan du som kommende barnevernspedagog bidra til innovasjon i eget yrke. Den barnevernfaglige kompetansen skal sikre et kulturelt tilrettelagte tjenestetilbud for barn, ungdom og familier som trenger det. I tillegg skal utdanningen sikre kompetanse om samiske barns rettigheter til eget språk og kultur.

Etter bestått studieprogram har kandidaten følgende læringsutbytte:

Kunnskaper:

Kandidaten har

• bred kunnskap om barnevernets samfunnsmandat, samarbeidspartnere og ansvars- og oppgavefordeling i velferdsforvaltningen.
• bred kunnskap om juridisk metode, samt gjeldende norsk og internasjonal rett som er relevant for barnevernsfeltet.
• bred kunnskap om barns oppvekst, barndom, sosialisering, læring, danning og utvikling, med særlig forståelse for barn, unge og familier i utsatte livssituasjoner.
• kunnskap om samiske barns rett til oppvekstforhold der deres etniske, språklige og kulturelle tilknytning vektlegges.
• bred og flerfaglig kunnskap om sentrale barnevernsfaglige temaer, problemstillinger og prosesser.
• bred kunnskap om kommunikasjon og konflikthåndtering.
• bred kunnskap om barns deltakelse, medvirkning og medbestemmelse.
• bred kunnskap om tverrprofesjonelt samarbeid og familie- og nettverksarbeid.
• kunnskap om profesjonsetikk, etiske verdier og etiske problemstillinger i fagområdet og egen tjenesteutøvelse.
• har kunnskap om ulike pedagogiske metoder og tiltak innenfor miljøterapeutisk og annet barnevernsfaglig arbeid.
• kunnskap om velferdsstatens strukturer og profesjoner, herunder kunnskap om egen profesjon og barnevernfeltets historie.
• kunnskap om inkludering, ikke-diskriminering og likestilling, uavhengig av kjønn, etnisitet, religion og livssyn, funksjonsnedsettelse, seksuell orientering, kjønnsidentitet, kjønnsuttrykk og alder.
• kunnskap om vitenskapsteori og samfunnsvitenskapelig metode.

Ferdigheter:

Kandidaten kan

• anvende et bredt og flerfaglig kunnskapsgrunnlag for å arbeide systematisk og målrettet med barn, unge og familier.
• anvende et bredt og flerfaglig kunnskapsgrunnlag i miljøterapeutisk arbeid, og anvende aktiviteter for å fremme lek, læring, inkludering, mestring og deltakelse.
• anvende relevant lovverk, regelverk og veiledere.
• anvende faglig kunnskap og kompetanse til å initiere og lede tverrfaglig, tverretatlig og tverrprofesjonelt samarbeid.
• anvende faglig kunnskap til å kommunisere og samarbeide med barn, unge og foresatte.
• anvende kunnskap fra barn og unge for å sikre deltakelse og medvirkning.
• anvende relevante tiltak som bidrar til at unge inkluderes i skole og arbeid.
• anvende kunnskap til fagutvikling, kvalitetsforbedring og tjenesteinnovasjon.
• reflektere kritisk over kunnskaps- og verdigrunnlag i barnevernsfaglig arbeid.
• beherske forebyggende og helsefremmende arbeid.

Generell kompetanse:

Kandidaten

• har innsikt i eget kunnskapsgrunnlag, verdier og holdninger.
• har innsikt i egen forforståelse og betydningen av relasjonskompetanse i barnevernsfaglig arbeid.
• har innsikt i og kan ivareta barn, unge og familiers rettigheter og bidra til å sikre likeverdige tjenester.
• kan utrede, analysere og dokumentere barnevernsfaglig arbeid problemstillinger, selvstendig og sammen med andre.
• kan diskutere og formidle sentral fagkunnskap, både skriftlig og muntlig.

Barnevernspedagoger jobber innen barne- og ungdomspsykiatri, PPT, statlig og kommunalt barnevern, barnehager, skoler, flyktningetjenester, Bufetat, i rusomsorgen og voksenpsykiatrien. De jobber også innen helse- og omsorg, miljøarbeid for psykisk utviklingshemmede, krisesenter, familievernkontor, frivillige organisasjoner og fritidssektoren, forebyggende ungdomsarbeid og psykisk helsevern.

Institutt for barnevern og sosialt arbeid tilbyr master i barnevernsarbeid og master i sosialt arbeid.

Generell studiekompetanse eller realkompetanse. Søknadsfristen er 1. mars for søkere med realkompetanseog 15. april for søkere med generell studiekompetanse.

Krav til realkompetanse:

Søkeren må være 25 år eller eldre i søknadsåret og ikke ha generell studiekompetanse.

Søkeren må ha relevant yrkeserfaring i minimum 5 år omregnet til heltid. Inntil 2 av disse årene kan erstattes av:

• Relevant utdanning fra videregående skole, folkehøgskole, universitet/høgskole eller tilsvarende
• Omsorg for egne barn kan telle inntil ett år.

For bachelor i barnevern regnes følgende som relevant yrkeserfaring og utdanning:

• Arbeid innen helse-, sosial-, omsorg-, barnehage og undervisningssektor eller lignende der søker har arbeidet med pasienter, klienter, barn eller elever under kyndig veiledning.
• Skoler med relevant linje/fag i forhold til utdanningen for eksempel allmenne fag, økonomiskadministrative fag og helse- og sosialfag.

Videre gjelder følgende faglige krav:

• Søker må dokumentere kompetanse i norsk og engelsk fra videregående skole (minimum VG1/grunnkurs).

For nærmere informasjon om krav til realkompetanse og hvilke krav som stilles til søknad og dokumentasjon, se Opptak til studier på bakgrunn av realkompetanse

Politiattest:

Søkere som tas opp på bachelor i barnevern må legge fram politiattest jf. Universitets- og høyskoleloven § 4-9 andre ledd, jf. helse- og omsorgstjenesteloven § 5-4.

Studiet er adgangsregulert, og det tas opp ca. 40 studenter hver høst.

Poenggrensen ved hovedopptaket til studiet høsten 2023 var:

Ordinær kvote: 0

Førstegangsvitnemålskvote: 0

Undervisning og læringsformer:

Samlingsbasert bachelor i barnevern har inntil 6 samlinger pr. semester. Det vil være en variasjon av fysiske og digitale samlinger og det legges og opp til læringsaktiviteter mellom samlingene. Våre kompetente undervisere bygger undervisningen sin på relevant teori, forskning, faglig utviklingsarbeid og erfaringsbasert kunnskap.

Undervisningsaktiviteter vil være forelesninger, seminarer, ferdighetstrening, rollespill/simulering, gruppe- og prosjektarbeid, praksis, refleksjon og veiledning.

Studiet vektlegger studentaktive, praksisautentiske og prosessrettete undervisnings- og læringsformer. Studiet stiller kav til aktivt arbeid med egen faglig utvikling, selvstendig arbeid og samarbeid i grupper. Studiet vektlegger aktiv deltakelse av studentene.

Eksamen:

Eksamen og vurdering er regulert i henhold til Forskrift for studier og eksamener ved Universitetet i Tromsø - Norges arktiske universitet.

Vurderingen er en viktig del av undervisnings- og læreprosessen gjennom studiet. Vurderingen skal også sikre at den enkelte student har utviklet kompetanse i henhold til læringsmålene for studiet.

Vurderingsform for det enkelte emnet kommer frem i emnebeskrivelsen. For å kunne fremstille seg til eksamen, kreves det at studentene har fått godkjent de ulike arbeidskravene som kommer frem av emnebeskrivelsen, samt krav til tilstedeværelse og forkunnskapskrav/progresjonskrav.

Ved vurdering av muntlig og skriftlige eksamener benyttes karakterskala med fem trinn fra A til E for bestått og F for ikke bestått, med A som beste karakter, eller Bestått/Ikke bestått.

Utdanningen har to obligatoriske praksisstudier. Første praksisperiode gjennomføres i 2. semester og er på 8 uker/240 timer. Andre praksisstudiet gjennomføres i 5. semester og er på 16 uker/480 timer. Praksisstudiene har egne retningslinjer, som publiseres i gjeldende læringsplattform.

Gjennom praksisstudiene gis studentene mulighet for å trene på å observere, analysere, forstå og fremme yrkesspesifikk handlingskompetanse på individ-, gruppe- og samfunnsnivå.

UiT Norges arktiske universitet har praksisplasser i hele Troms og Finnmark, samt i Narvik kommune. Studenter vil få tilbud om praksisplass i disse regionene. I forbindelse med praksis må studenter regne med pendling eller flytting fra studiestedet, samt i enkelte tilfeller ekstrautgifter til reise og opphold på praksisplassen.

Det er Institutt for barnevern og sosialt arbeid som tildeler praksisplass. Det er ikke anledning for studenter å fremskaffe praksisplasser på eget initiativ.

For mer informasjon om praksis på barnevernsstudiet, se nettsiden for praksis

Det vil være anledning til å søke praksisplass i utlandet for praksis i 5. semester - les mer om dette under Utveksling.

Les mer om praksis her

Norsk

Bachelor i barnevern kvalifiserer til opptak på ulike masterprogram innenfor blandt annet barnevern og sosialt arbeid.

Institutt for barnevern og sosialt arbeid tilbyr Barnevernsarbeid - master | UiT og Sosialt arbeid - master | UiT

Institutt for barnevern og sosialt arbeid ønsker å stimulere studentene til utenlandsopphold i forbindelse med praksisstudium.

Etter søknad kan praksis 2 i 5. semester gjennomføres i tilknytning til en av våre samarbeidspartnere i utlandet.

Søknadsfrist og info:

Søknadsfrist for utveksling er 1. september for vårsemesteret og 1. februar for høstsemesteret.

Informasjon om søknadsprosessen, frister, stipendmuligheter osv. finner du på universitetets sider om utveksling. For nærmere informasjon om utveksling/utenlandsopphold, kontakt fakultetskontakt/utvekslingsveileder for ditt studieprogram/fagområde