Elkraftteknikk, ingeniør - bachelor (3-semester)

Elkraftteknikk, ingeniør - bachelor (3-semester)

Studiested
Narvik
Søknadsfrist
15. april

Elkraft er et bredt fagområde som dekker produksjon, distribusjon og bruk av elektrisk energi. Studiet har fokus på bærekraftig produksjon av elektrisitet fra både store og små produsenter, utvikling av smarte distribusjons- og fordelingsnett og riktig bruk av elektrisk energi. 

En bachelorgrad i elkraftteknikk gir spennende jobbmuligheter. Med samfunnets fokus på fornybar energi vil denne kompetansen bli etterspurt i alle bransjer og i alle landsdeler.

Spørsmål om opptak

Ved spørsmål om opptak og søknadsprosess, ta kontakt på epost: opptak@uit.no

Pankratov, Alexander

Universitetslektor


Oppstart: Uke 30 (obligatorisk oppmøte)

Elektrisk energi er helt avgjørende for at et moderne samfunn skal fungere, og det blir stadig større fokus på fornybar energi og miljøvennlig transport. Et godt planlagt og intelligent strømnett er helt sentralt for å lykkes med å utnytte samspill mellom fornybare energikilder som vannkraft, solkraft og vindkraft. Det samme er tilfellet for å øke andelen av elektrisk transport ved biler, skip og fly.

Studiet følger opp erkjennelsen av at fossile energikilder skal erstattes med fornybare. I tillegg til vannkraften vil vind- og solenergi omdannet til elektrisitet bli fremtiden. Noe av elektrisiteten skal inn i store elektriske overførings- og distribusjonsnettsystemer. Utviklingen går likevel i retning av at mye av kraftproduksjon vil skje der kraften brukes.

Studiet legger derfor stor vekt på drift og vedlikehold av nettsystemene og vannkraftverkene. Dessuten prosjektering og drift av vind- og solkraftanlegg, der de tradisjonelle forbrukerne også blir kraftprodusenter. Herunder kommer lokale nett (microgrid) med smarthusteknologi som kan kjøres uavhengig av tilkopling til distribusjonsnettet.

Det legges også stor vekt på markedsmekanismer som påvirker produksjon, overføring, fordeling og bruk av kraften til fellesskapets beste, det gjelder både på engros- og sluttbrukernivå.

Studiet baseres i stor grad på et felles europeisk lov- og regelverk med EUs fornybardirektivet og elektrisitetsdirektivet som underliggende. Derav EUs 20-20-20 mål.

Mye av undervisningen i 2. og 3. studieår er casebasert og tar utgangspunkt i erfaringer fra kraftbransjen slik at studentene skal kjenne seg igjen og være en ressurs for utviklingen når de kommer ut som ingeniører.

En bachelorgrad i elkraftsystemer gir spennende jobbmuligheter i flere bransjer som har stort behov for kompetanse.

For å se strukturen i 3-semesterordningen, klikk her.

Se læringsutbytte beskrivelse studieplan 2019

Som ingeniør i elkraftteknikk kan du jobbe med planlegging og drift av alle typer elforsyningsanlegg, planlegging og drift av elektriske anlegg i industri på land og sjø, samt offentlige og private bygninger, eller med utvikling, planlegging og oppfølging av produksjon og salg av elektrisk utstyr.

Generell studiekompetanse eller realkompetanse

3-semesterordningen i praksis:

3-semesterordningen er en opptaksvei til ingeniørutdanningene for studenter som har generell studiekompetanse men mangler fordypning i Matematikk R1 + R2 og/eller Fysikk 1.

Ordningen innebærer at studenten tar 3-semesterordningen og samtidig følger undervisningen på ingeniørutdanningen.

Oppstart: Uke 30 (obligatorisk oppmøte)

1. studieår starter med intensiv undervisning to-tre uker før ordinær studiestart. I første studieår følger studenten et tilrettelagt opplegg i matematikk og fysikk, parallelt med de andre fagene for de ordinære studentene. I tillegg vil det 1.studieår være to helgesamlinger pr. semester.

Eksamen i matematikk avlegges i juni/juli i vårsemesteret første studieår. Fra og med andre studieår er 3-semesterstudentene à jour med øvrige studenter i alle fag og fortsetter som ordinær student.

For å se strukturen i 3-semesterordningen, klikk her.

Arbeidsformer

De fleste fagene er basert på tradisjonell klasseromsundervisning, løsning av individuelle øvingsoppgaver og samt laboratorieøvinger. Øvingsoppgaver kan være frivillige eller obligatoriske. Det henvises til emnebeskrivelser for mer informasjon. I tillegg benyttes også 'læring gjennom prosjektarbeid' i stor grad. Prosjektgruppen jobber fram en prosjektrapport som presenteres for faglærer, sensor og eventuelt medstudenter. Slike prosjektoppgaver kan være basert på laboratorieforsøk, prosjekteringsoppgaver eller lignende.Studiet avsluttes med en hovedoppgave (20 studiepoeng). Her jobber studentene i grupper på 2-3 personer.

Vurderingsformer

Det kan benyttes ulike vurderingsformer i de forskjellige emnene, alt etter hva som er hensiktsmessig og emneansvarlig velger. I de fleste emnene benyttes skriftlig individuell eksamen som hovedvurderingsform. I tillegg til skriftlig individuell eksamen arrangeres ofte obligatoriske øvinger/prosjekter (individuelle eller i gruppe) som en del av den endelig karakteren. Enkelte emner benytter mappevurdering og prosjekter. Nærmere informasjon om de enkelte emners vurderingsform finnes i emnebeskrivelsene.

Norsk

Etter endt bachelorutdanning kan det bygges videre på utdanningen med en toårig Master i Teknologi/Sivilingeniør innen Elektroteknikk , enten ved UiT i Narvik eller ved andre universitet eller høgskoler.

En påbygning innen økonomi og ledelse (PØL) eller Videreutdanning i Datateknikk for ingeniører ved UiT i Narvik er også mulig.