Hovedregel om godtgjøring
Arbeidsgiver kan erverve rett til arbeidsresultater jfr IPR reglement, uten godgjøring til den ansatte.
Arbeidstakers krav på særskilt godtgjøring ut over den avtalte lønn
Arbeidstaker har krav på rimelig godtgjøring når arbeidsgiver utnytter arbeidsresultater og rettigheter kommersielt.
Netto inntekter defineres som innkomne inntekter etter at utgifter til ervervsmessig utnyttelse, herunder kostnader forbundet med rettighetssikring og kommersialisering, er trukket fra.
Netto inntekter opp til 100 000,- utbetales til den/de ansatte. Ved netto inntekter over 100 000,- fordeles disse normalt som følger:
- 1/3 til den/de ansatte
- 1/3 til institutt/fagmiljø (avgjøres i samråd med den/de ansatte)
- 1/3 til universitetet/teknologioverføringsenhet (avtales i det enkelte prosjekt)
Dette gjelder også for ikke-patenterbare arbeidsresultater. Arbeidstaker har krav på innsyn i grunnlaget for beregningen av godtgjøringen.
Det kan i enkelte tilfeller inngås avtale om en annen fordeling av inntekter, for eksempel i tilfeller der UiTs teknologioverføringsenhet er medeier i et selskap som etableres på bakgrunn av arbeidsresultatet eller i tilfeller der en rettighet overdras til et annet rettssubjekt og den arbeidstakeren får utbetalt en avtalt kompensasjon på andre måter. Dersom ikke annet avtales spesielt, skjer fordelingen etter 1/3-modellen som nevnt over.
Arbeidsresultater frembrakt av flere ansatte
Dersom resultatet er fremkommet i samarbeid mellom flere arbeidsgivere/samarbeidspartnere, gjelder retningslinjene UiTs andel av disse.
Dersom et arbeidsresultat er frembrakt av flere ansatte, og arbeidsgiver velger å utnytte det kommersielt, skal de som har frembrakt arbeidsresultatet seg imellom avtale hvordan godtgjøringen skal fordeles og meddele dette til arbeidsgiver.
Dersom det ikke inngås slik avtale, kan arbeidsgiver deponere godtgjøringen i Norges Bank etter reglene i lov om deponering av 17. februar 1939 nr. 2, inntil det er oppnådd enighet om fordelingen.
Ansvar for økonomiske konsekvenser
Godtgjøring kan avtales som engangsutbetaling eller løpende vederlag. Arbeidstaker er selv ansvarlig for de skatte- og avgiftsmessige konsekvensene av den valgte godtgjørelsesformen og har selv ansvar for å oppsøke kompetent rådgivning i denne sammenheng.