Foto: Dean Drobot, Mostphotos

Faglige innlegg

Her kan du finne de siste faglige innleggene fra nettverksmøtene i CYPRO.

Nettverksmøter:

9. mai 2023:

Tema: Kultursensitiviet og forebygging mot utenforskap i Sápmi i Norge.

Presentasjoner:

1: Sametingsrådets refleksjoner om kultursensitive tilnærminger i Sápmi i etterkant av Fose­­n og Tysfjord-sakene v/ Runar Myrnes Balto, Sametinget (muntlig presentasjon uten PP). Kort oppsummering følger:

Myrnes Balto påpeker blant annet at det nå er viktig at tjenestene møter samiske unge som satte sine liv på vent ved å engasjere seg i Fosen-aksjonen og Fosen-saken, og som nå kanskje kjenner på at det ikke var noen vits å bidra ettersom det ikke skjer noe i saken. Han tematiserer videre betydningen av at tjenestene må ha forståelse for at ikke alle barn og unge som har vært engasjert i Fosen-saken ikke har støtte hjemmefra, blant annet som følge av den kollektive fornorskningen.

Kultursensitivitet aktualiseres særlig idet mange samiske barn og unge opplever økt mobbing og hets i kjølvannet av både Fosen-saken, det grønne skiftet, Tysfjordsaken osv. Dette inkluderer også barn og unge som ikke har vært delaktig nevnte saker. Han påpeker at samehets er et stort problem, hvilket dokumenteres i NIMs holdningsundersøkelse i den norske befolkningen i 2022.

2: Refleksjoner om på det pågående menneskerettsbruddet på Fosen og implikasjoner for unge i Sápmi v/ juss-professor Øyvind Ravna, UiT (klikk på teksten for tilgang til presentasjon)

3: Er tjenestene rustet for nye krevende tider for unge i Sápmi? v/ Anet­­te Langås Larsen , førsteamanuensis UiT og leder Lulesamisk helsenettverk (muntlig presentasjon uten PP). Kort oppsummering følger:

«Åh, nei på`n igjen – er vi ikke komme lengre», er Anette Langås Larsen sine innledende ord, når hun referere til reaksjoner hun har fått fra samiske unge etter Fosen-aksjonen. Er tjenestene rustet for disse nye tidene, spør hun. Og er tjeneste likeverdige for hele befolkningen? Er det slik at alle kan få hjelp? Hva er det som svikter, spør hun? Og spørsmålet er tuftet på at hun mener mange samer vil si: «nei, tjenestene er ikke likeverdige». Både loven og viljen er der, men hvorfor føler likevel mange samer at tjenestene likevel ikke er likeverdige. Et svar er mangelfull kulturkompetanse. Samer har ofte andre måter å kommunisere på, andre måter å forstå familien og de kan også ha andre måter å forstå faktum og virkelighet. Uten at tjenestene forstår brukerne de skal hjelpe, kan det bli utfordrende å sikre tilstrekkelig hjelp. Hun reiser også spørsmål om utdanningene har tilstrekkelig fokus på pensum og obligatoriske arbeidskrav på samisk kultur og kultursensitivitet i helseutdanningene.

4: En Fosen-aksjonist sine erfaringer med å bli kriminalisert v/ Anna-Emilie Vadnem, Fosen-aksjonist (muntlig presentasjon uten PP)

5: Politiet sine refleksjoner om likeverd og kultursensitivitet i møte med samiske barn og unge. v/ Ellen Katrine Hætta, politimester i Finnmark (klikk på teksten for tilgang til presentasjon)

6: Trygg digital by – Avdekking av språklige angrep, hat og hets i det digitale Tromsø v/ Bjarne Woll, SLT-koordinator i Tromsø kommune (klikk på teksten for tilgang til presentasjon)

7: Psykologerfaringer fra arbeid med unge i Sápmi og refleksjoner rundt mulige konsekvenser i etterkant av Fosen v/ Elisabeth Gerhardsen,  psykologspesialist ved Nasjonalt team, SANKS (muntlig presentasjon uten PP). Kort oppsummering følger:

Innlegget retter fokus mot både unge som var med på Fosen-aksjonen, de som ikke var med og de voksne rundt. Gerhardsen har bistått unge med helsehjelp i kjølvannet av aksjonen. Hva angår unge som ikke var med på aksjonen formidler hun at også disse barna var sterkt berørt av aksjonen, der mange hadde store bekymringer for aksjonistene, i tillegg til at de kjente på følelsen av ikke å kjempe kampen sammen med dem. Hun forteller også om minoritetsstress; at samiske unge ofte stilles til ansvar for, og må svare for Fosen-aksjonen. Dette er en av effektene av å tilhøre en minoritet. Samiske unge opplever i tillegg positive forventninger ved at det ofte forventes av samiske barn en kunnskap om alt som har med det samiske å gjøre. Unge som er berørt av Fosen-aksjonen kan også oppleve, når de befinner seg i norske settinger, en ensomhet og en «dobbelthet» knyttet til at norske borgere lever alminnelige liv, mens unge samer er svært preget av Fosen-aksjonen. Videre opplever de en likegyldighet fra det norske samfunnet. Mange samiske voksne opplever Fosen-aksjonen som re-traumatiserende, som en skorpe på et sår som rives av.  Andre samiske voksne står i så mye selv, at de ikke greier å engasjere seg. De unge som deltok i aksjonen opplevde et sterkt samhold, og også et sterkt samhold med unge fra Natur og ungdom. Noen synes ikke de har bidratt nok i aksjonen, mens andre opplever det som krevende at de føler de har vært i konflikt med loven. Noen ble satt på glattcelle, og fant dette skremmende. Men flere forteller at kommunikasjonen med politiet forbedret seg etter hvert, og de ble godt ivaretatt. Under aksjonen var det ingen konflikter internt mellom aksjonistene, kun samhold. Noen forteller om endret verdisett etter aksjonen, som de opplever som positive endringer.

**

19. desember 2022:

Tema 1: Undervisningsmateriellet DELE= DELTA v/ Kripos. 

Tema 2: Politi og kommuners erfaringer med ungdoms bruk og tilgang på illegale rusmidler etter ny høyesterettspraksis og politiets handlingsrom.

Presentasjoner:

1: Lær å bruke undervisningsmateriellet DELE = DELTA, v/ Christoffer Svenningsen, politiførstebetjent, Kripos, voldsseksjonen. Undervisningsmateriellet er tilrettelagt til bruk for voksne som jobber med barn og unge, som for eksempel lærere, helsesykepleiere, miljøarbeidere og utekontakter: DELE=DELTA: Om deling av voldsvideoer

2: Har ungdoms bruk og tilgang på illegale rusmidler endret seg etter Høyesterett sine tre rusdommer i 2022? Erfaringer fra Finnmark politidistrik og Troms politidistrikt v/ Lise J. Folkestad, politioverbetjent/fagleder etterretning og forebygging i Troms politidistrikt.

3: Har ungdoms bruk og tilgang på illegale rusmidler endret seg etter Høyesterett sine tre rusdommer i 2022? Erfaringer fra Nordland politidistrikt v/ Henrik Brørs, politioverbetjent/politikontakt i Nordland  politidistrikt.

Bruk og tilgang på rusmidler blant ungdom etter endret høyesterettspraksis sett fra kommunale ståsted:

4: Alta kommune v/ Kaja Kristensen, leder ungdommens hus (muntlig presentasjon). Særlig poengtert: 

  • Flere russaker blant unge game-gutter
  • Politiet besøker ungdomshuset ofte, og blir dermed en naturlig del av miljøet, på ungdommenes egen arena. Har positiv effekt. 
  • «Ata – "det nye Bjørnøya».

5:Bodø kommune ved Torild Eriksen Nordland SLT-koordinator

6: Tromsø kommune v/ Bjarne Woll, SLT-koordinator og Arja Mubanga-Bjørn, prosjektleder folkehelseprosjekt - barn og unges psykisk helse og rusforebygging (muntlig presentasjon). Særlig poengtert: 

  • Felles møte 6/1 der ansvarsfordeling rund rusforebygging i 2023 settes på agendaen
  • Foreldrene til de som er tyngst belastet betaler prisen. Foreldrenes stemmer må løftes fram.
  • Ruskonferanse 2023 initiert av Tromsø ungdomsråd.

7: Politiets handlingsrom skissert i retningslinjer fra Riksadvokaten etter ny høyesterettspraksis om rusavhengiges befatning med narkotika til eget bruk v/ Statsadvokat Torstein Lindquister.

*************************************************************************************************************

9. september 2022: 

Tema 1:  Føringer for samarbeid, juridisk verktøykasse for informasjonsdeling og implikasjoner rundt samtykke v/ Christoffer Svenningsen, politiførstebetjent, Kripos, voldsseksjonen 

Presentasjoner: 

*************************************************************************************************************

21. mars 2022:

Tema: Tverretatlig og tverrfaglig forebyggende innsats i Nord-Norge rettet mot utsatte unge og deres familier.

Presentasjoner:


*************************************************************************************************************

NB:  Presentasjoner fra nettverktsmøter i 2021 listet opp nedenfor kan sendes på forespørsel. Ta kontakt med inger.m.holm@uit.no

30. november 2021:

Tema: Forebygging av kriminalitet og rusutvikling.  Refleksjoner fra ulike ståsteder.

Presentasjoner: 

  • Hvorfor er forskning på forebygging viktig? v/Torild E. Nordland,  SLT koordinator i Bodø kommune, 
  • Hva kan forskning på forebygging tilby kommunene? v/ Inger Marie Holm, førsteaman. RKBU nord, UiT
  • Forebygging av ungdomskriminalitet og rusutvikling. Hva er det? Og hva bør det være? Refleksjoner med utgangspunkt i egne ungdomserfaringer. v/ Bertil Nordland, prosjektleder Blå Kors
  • Ungdomsperspektivet på forebygging av ungdomskriminalitet og rusutvikling v/ Helene Nilsen, Bodø kommune
  • Et politiperspektiv på forebygging av ungdomskriminalitet og rusutvikling i Troms politidistrikt v/ Kenneth Wøhni Helberg, politioverbetjent/u16 Troms politidistrikt
  • Et politiperspektiv på forebygging av ungdomskriminalitet i Nordland politidistrikt v/ Henrik Brørs, politioverbetjent Nordland pd.
  • Oppsummering fra møtet 

*************************************************************************************************************

10. september 2021: 

Tema: Undervisningsopplegget "delbart" og nettpatruljenes kriminalitetsforebyggende arbeid

Presentasjoner: 

  • Deling/ulovlig deling av bilder er et stort problem blant ungdom. Undervisningsopplegget «delbart» som forebyggende tiltak v/ Per Stein Johannesen, politioverbetjent og faggruppeleder elektroniske spor og internettrelaterte underslkelser, Kripos. (lenke til undervisningsopplegget "delbart" ligger under fanen "nyttige lenker" på hovedsiden)
  • Nettpatruljen fra fra et lokalt ståsted med særlig fokus på integrering av internett med annet kriminalitetsforebyggende arbeid v/Silja Arvola, kommunikasjonsrådgiver i Finnmark pd
  • Nettpatruljen fra fra et lokalt ståsted med særlig fokus på integrering av internett med annet kriminalitetsforebyggende arbeid v/ Lise Folkestad, politioverbetjent og fagleder etterretning og forebygging, Troms pd.
  • Nettpatruljen fra fra et lokalt ståsted med særlig fokus på integrering av internett med annet kriminalitetsforebyggende arbeid v/politioverbetjent ved forebyggende avsnitt og politikontakt Henrik Brørs, Nordland pd.
  • Kan helhetstanken forebygge sårbarhet og silotenking v/ Anita Hermandsen, politistasjonssjef Tromsø GDE, Troms pd. 

*************************************************************************************************************

11. juni 2021: 

Tema: Fritid som forebyggende arena av ungdomskriminalitet og rus.  Refleksjoner fra ulike ståsteder.

Presentasjoner: 

  • Hvorfor fokus på fritid som arene for forebygging av ungdomskriminalitet og rusatferd v/ Unn-Doris K. Bæck, professor i sosiologi, UiT 
  • Funn fra ung data 2021 på arenaen fritid v/ Arja Mubanga-Bjørn, prosjektleder folkehelseprosjet - barn og unges psykisk helse og rusforebygging, Tromsø kommune
  • Erfaringer fra arbeidet på fritidsarenaen i Tromsø kommune v/ Jonny Røsok Hansen, leder avdeling fritid, Tromsø kommune

*************************************************************************************************************

9. april 2021: 

Tema: Nytt nettverk - presentasjon av CYPRO samarbeidsnettverk

  • Presentasjon av forskningssøknaden CYRPO sendt Norges forskningsråd
  • Oppdateringer fra søknadens samarbeidspartnerne:
    • u16 i Tromsø og u16 Harstad (under etablering)
    • Oppdatering fra Tromsø  ungdomsråd
    • Oppdatering fra Finnmark politidistrikt, forebyggende enhet
    • Oppdatering fra Nordland politidistrikt, forebyggende enhet
    • Oppdatering fra Troms politidistrikt, forebyggende enhet
    • Oppdatering fra Kripos
    • Oppdatering fra Bodø kommune
    • Oppdatering fra Røde kors
    • Oppdatering fra RVTS nord