Historiefaget er viktig i norsk skole. Slik har det vært, og slik vil det være. Kunnskap om fortida, om endring over tid og om grunnlaget for vår kulturelle identitet og kulturarv står sentralt i læreplanene. Historiestudier gir tidsdybde, det er viktig kunnskap både for arbeid i skolen og for samfunnet som helhet. Med historie som fag 1 i lektorutdanninga vil du få et godt fundament for yrkeslivet.

De første semestrene er alle emnene obligatoriske, dette er innføringsemner i historie. Her lærer du historie fra mellomalderen og fram til i dag med vekt på norsk, samisk og internasjonal historie. Tematisk har historiefaget et stort spenn, fra fleretniske lokalsamfunn i Nord-Norge til store verdensimperium, fra revolusjon og til reformasjon, fra enkeltskjebner og til de store fortellingene om sivilisasjonene. Gjennom studiet får du kunnskap om fortida, om hvordan historie blir framstilt og hvilke metoder som brukes for å finne ut av og tolke fortida. Du lærer deg å se sammenhenger og reflektere over menneskene sine handlinger i samfunnet, om det er for et tidsrom på noen dager, eller en periode på flere hundre år.

Sjette semester starter du å fordype deg. Da skal du selv velge et historieemne på 1000- eller 2000-nivå, du lærer om kildebruk og du skal ved hjelp av veileder skrive fordypningsoppgave om selvvalgt tema.

Syvende semester tar du fatt på masteren. Da får du ei innføring i forskingsdesign og historiefaglig forskningsmetode, fordypning i historieteori og i ulike former for bruk av historie. Som del av emnet HIS-3001 Forskningsdesign med metode utarbeider du, under veiledning, ei prosjektskisse for mastergradsoppgaven. I prosjektskissa skal det kort gjøres greie for tema for oppgaven, forskningsfeltet, kildesituasjonen, valg av problemstilling og forskingsdesign – altså hvilken metode og teori som skal brukes – og du utarbeider en framdriftsplan for arbeidet med oppgaven. På slutten av semesteret får du tildelt veileder og skriver mastergradskontrakt.

Niende semester starter arbeidet med den 40-studiepoengs store mastergradsoppgaven. Oppgaven skriver du under veiledning med utgangspunkt i prosjektskissa og arbeidsplanen du arbeidet fram i syvende semester. Dette semesteret skal du i tillegg ta 20 valgfrie studiepoeng med realhistorisk fordypning på 3000-nivå, det vil si to emner á 10 studiepoeng innenfor fagområdet historie. Du kan også reise på utveksling dette semesteret. Da tar du emner tilsvarende de du skulle ha tatt ved Uit. Emnene du skal ta må forhåndsgodkjennes før du reiser ut.

Tiende og siste semesteret arbeider du på heltid med ferdigstilling av HIS-3980 Mastergradsoppgave i historie ved lektorutdanningen. I løpet av semesteret må du legge fram minst ett skriftlig kapittelutkast på masterseminaret. Framlegging og deltaking på masterseminaret er obligatoriske arbeidskrav. Innlevering av mastergradsoppgaven er normalt i midten av mai. Studiet blir avsluttet med muntlig eksamen med utgangspunkt i mastergradsoppgaven, dette skjer normalt fra slutten av mai og fram mot ca. 23. juni.

Med historie som studieretning (fag 1), kan du velge engelsk, nordisk, religionsvitenskap, russisk, nordsamisk (på morsmålsnivå) eller spansk som fag 2. Skal du ha nordsamisk (på morsmålsnivå) som fag 2, må du starte på utdanningen høsten 2024 da emner i nordsamisk kun går hvert annet år.

Etter fullført utdanning blir man lektor og kan dermed undervise på grunnskolens ungdomstrinn og i videregående opplæring.

Utdanningen kan også gi grunnlag for andre spennende jobber. Opplæring skjer også på andre arenaer enn i skolen, som i store organisasjoner eller i voksenopplæringen. Her vil lektorer være attraktive kandidater.

Med lektorutdanning kan du også finne jobber innenfor forskning, administrasjon og skoleledelse.

Opptak til studiet reguleres av Forskrift om opptak til høgre utdanning fastsatt av Kunnskapsdepartementet.

For å kvalifisere for opptak til Lektor i språk og samfunnsfag trinn 8-13, må du dokumentere generell studiekompetanse. I tillegg må du dokumentere:

• minimum 35 skolepoeng
• gjennomsnittskarakter 3 i norsk (393 timer)
• gjennomsnittskarakter 4 matematikk (224 timer)

ELLER:

• minimum 40 skolepoeng
• gjennomsnittskarakter 3 i norsk (393 timer)
• gjennomsnittskarakter 3 i matematikk (224 timer)

Karakterkravet i matematikk gjelder ikke for søkere som kan dokumentere bestått programfag i matematikk (S1, S2, R1 eller R2) med et omfang på minst 140 timer eller tilsvarende.

For søkere som har samisk som første- eller andrespråk, gjelder karakterkravet i norsk for gjennomsnittet av karakterene i norsk (309 timer) og samisk (309 timer).

Anbefalte forkunnskaper i språk:
Studenter som ønsker å ta engelsk bør ha forkunnskaper i engelsk som svarer til Vg2 og Vg3. Studenter som ønsker å ta russisk og spansk bør ha forkunnskaper tilsvarende Vg2.

NB! Dersom du ønsker å ta matematikk som fag 2 i kombinasjon med ett av fagene nordisk, engelsk eller sosiologi som fag 1 på lektor i språk og samfunnsfag trinn 8-13, må du også oppfylle tilleggskravene for lektor i realfag trinn 8-13 (LÆREA2):
Generell studiekompetanse og i tillegg:

• gjennomsnittskarakter 3 eller bedre i norsk (393 timer) og
• minst 35 skolepoeng og
• Matematikk R1 (eller Matematikk S1 og S2) og R2 og i tillegg enten Fysikk 1 + 2 eller Kjemi 1 + 2 eller Biologi 1 + 2 eller Informasjonsteknologi 1 + 2 eller Geofag 1 + 2 eller Teknologi og forskningslære 1 + 2

Rangeringsregler ved opptak vil være karakterpoeng på grunnlag av vitnemål fra de tre årene i videregående skole.

Studiet er adgangsregulert. Studieplasser totalt: 100 (Høsten 2022 kom alle kvalifiserte søkere inn.)

Det er ikke mulig så søke opptak på grunnlag av realkompetanse.

Politiattest og skikkethetsvurdering
Søkere som tas opp på utdanningen, må legge frem politiattest, jamfør Forskrift om opptak til høgre utdanning, Kapittel 6. Det foretas skikkethetsvurderingav studenter i alle deler av utdanningen, både på universitetet og ved praksisskolen, i henhold til Forskrift om skikkethetsvurdering i høyere utdanning. Skikkethetsvurdering utføres som en helhetsvurdering av studentenes faglige, pedagogiske og personlige forutsetninger for å kunne fungere som lærer.

Innpassing
Studenter som er tatt opp på utdanningen, kan søke innpassing av relevante emner med bestått eksamen. Innpassing kan gis under forutsetning av at alle krav til progresjon og emner tilfredsstilles. Innpassing av emner vil nødvendigvis ikke føre til en reduksjon av studietiden. Fordypningsoppgaver som skal innpasses må vurderes opp mot kravet for bestått for tilsvarende oppgaver som inngår i lektorutdanninga.

Studentene skal gjennom utdanningen få erfaring med profesjonsrelevante undervisnings- og arbeidsformer.

• Forelesninger og refleksjoner omkring utvalgte temaer
• Individuelle faglitteraturstudier knyttet til konkrete problemstillinger og prosjekt
• Ulike tekstproduksjoner og oppgaveskriving som metode for læring herunder også fordypningsoppgave og masteroppgave
• Ulike digitale undervisnings- og læringsformer
• Praksis
• Presentasjoner og andre framlegg for medstudenter med respons
• Ulike andre aktiviteter i grupper

Eksamensformene vil variere mellom skoleeksamen, hjemmeoppgave, mappevurdering, muntlig eksamen, praktisk eksamen og mastergradsoppgave. Det gis bokstavkarakteren A - F (F er ikke bestått) eller bestått/ ikke bestått. Muligheten for kontinuasjonseksamen er oppgitt i de ulike emnebeskrivelsene. Se hver enkelt emnebeskrivelse for nærmere informasjon.

Praksisopplæringen er obligatorisk og omfatter 100 dager. Du møter elever både i ungdomsskolen og i videregående opplæring. Gjennom praksis blir du kjent med de krav og utfordringer det innebærer å jobbe som lærer. Du skal prøve ut, bearbeide og utvikle dine faglige og didaktiske kunnskaper.

Gjennomføringen av praksis skjer til vanlig ved skoler universitetet har partnerskapsavtale med, både i Tromsø og i Troms og Finnmark regionen. I vårt samfunnsmandat er det en forventning om at vi skal bidra til å utdanne og rekruttere lærere til hele vår region. Vi har derfor kontakt med partnerskapsskoler i hele Troms og Finnmark. Som student kan du forvente å få et innblikk i læringsmiljøer i Troms og Finnmark regionen. Praksisplasser tildeles og det kan hende at noen praksisperioder må gjennomføres utenfor Tromsø ved en av våre partnerskapsskoler. Ved tildelt praksisplass ved våre partnerskapsskoler utenfor Tromsø, vil UiT gi støtte til bo- og reisekostnader etter gjeldende retningslinjer.

Under praksis får du oppfølging av lærere ved universitetet og lærere fra skolen du har praksis ved. Din praksis skal ha en tydelig progresjon fra den ene praksisperioden til den andre.

Både praksis, samt for- og etterarbeid knyttet til praksis, må være bestått for at du kan fremstille seg til avsluttende eksamen. Ved ikke bestått i praksis i en praksisperiode, kan denne bare tas om igjen en gang. Dersom det også da blir vurdert til ikke bestått, må du slutte på lektorutdanningen.

Praksis er nærmere beskrevet i egne emnebeskrivelser og ytterligere detaljer finner du på våre nettsider om praksis.

Se den enkelte emnebeskrivelse for detaljer når det gjelder undervisnings- og eksamensspråk.

Oppnådd mastergrad kan kvalifisere til å søke opptak til doktorgradsutdanning og kan gi muligheter for en forskerkarriere.

Delstudier i utlandet gjør deg ekstra attraktiv på arbeidsmarkedet. Utenlandsopphold gir deg bedre språkkunnskaper, unike opplevelser og internasjonale erfaringer.

UiT gir deg mange muligheter til å ta deler av studiene dine som utvekslingsstudent ved et utenlandsk lærested. Med historie som masterfag kan du reise på utenlandsopphold i niende semester. Du tar da tilsvarende masteremner (på til sammen 20 stp.) ved en av institusjonene som vi har avtale med. Emnene du skal ta må godkjennes av instituttet før du reiser. Endelig godkjennig ved UiT søkes med dokumentasjon på bestått eksamen i de anbefalte emnene i utlandet.

Vi anbefaler et utenlandsopphold i niende semester, og du kan blant annet benytte deg av utvekslingsavtaler ved følgende universiteter:

• Aarhus University, Danmark
• Tammerfors universitet, Finland
• Åbo Akademi, Finland
• Uppsala universitet, Sverige
• Københavns universitet, Danmark
• Háskóli Íslands, Island
• Lunds universitet, Sverige
• Helsingfors universitet, Finland

Vi tar forbehold om hvilke emner det utenlandske universitetet kan tilby. Utenlandsoppholdet må godkjennes av instituttet før du reiser. Endelig godkjenning ved UiT søkes med dokumentasjon på bestått eksamen i de anbefalte emnene i utlandet. For nærmere informasjon om søkeprosessen, frister og stipendmuligheter, se universitetets nettsider om studentutveksling eller kontakt veileder for ditt masterfag.

Søknadsfrist for utveksling i vårsemesteret er 1. september.
Søknadsfrist for utveksling i høstsemesteret er 1. februar.