Studieretning:

Historie

Tilhører studiet:
Lektor i språk og samfunnsfag trinn 8-13 - master
Studieretning:

Historie

Tilhører studiet:
Lektor i språk og samfunnsfag trinn 8-13 - master
Studiested
Tromsø
Søknadsfrist
15. april

Historie er et fag med lange tradisjoner i norsk skole. Dersom du ønsker å bli lærer og har lyst til å fordype deg i samfunn og samfunnsendring over tid, kan du velge historiefordypningen i lektorutdanningen.

Spørsmål om opptak

Ved spørsmål om opptak og søknadsprosess, ta kontakt på epost: opptak@uit.no

ISAK MÅSEIDE
Måseide, Isak

Studiekonsulent (historie)


Masterstudiet i historie åpner for konsentrasjon om en rekke historiefaglige emner av relevans for både skole og skolens undervisningsemner. Studentene kan her arbeide med masteremner fra de fleste historiske perioder og med både norske og internasjonale problemstillinger. Masterstudiet gir grunnlag for dypere historiefaglig samfunnsanalyse og kritisk analytisk kompetanse med overføringsverdi til andre fag. Studentene vil for øvrig få økt forståelse for historieforskningens metode og teori og utvikle en mer selvstendig holdning til historisk kildemateriale og framstillinger. Dersom du velger historie som studieretning vil du ved endt mastergrad ha tilsammen 170 studiepoeng historie. På 1000- og 2000-nivå gis mer oversiktspreget og allmenn undervisning i historiefaget. 

Lektorprogrammet er et innholdsrikt og veldig variert studium, det gir deg faglig fordypning i to disiplinfag og i profesjonsfag samt praksiserfaring. Alle fagene som inngår i lektorutdanninga er forsknings- og erfaringsbaserte, og det gir deg de beste forutsetningene for å lykkes i arbeidslivet. Lektorutdanningen gir undervisningskompetanse på grunnskolens ungdomstrinn og i videregående opplæring.

Nedenfor finner du oppbygningen av:
Studieretning historie (fag 1) med med engelsk, nordisk eller religionsvitenskap som fag 2 og
Studieretning historie (fag 1) med russisk, samisk som morsmål, spansk eller tysk som fag 2:
For ytterligere detaljer om studieretningen og progresjonskrav, se gjeldende studieplan/fagplan.

Etter fullført utdanning blir man lektor og kan dermed undervise på grunnskolens ungdomstrinn og i videregående opplæring.

Utdanningen kan også gi grunnlag for andre spennende jobber. Opplæring skjer også på andre arenaer enn i skolen, som i store organisasjoner eller i voksenopplæringen. Her vil lektorer være attraktive kandidater.

Med lektorutdanning kan du også finne jobber innenfor forskning, administrasjon og skoleledelse.

Semester 10 studiepoeng 10 studiepoeng 10 studiepoeng
Studieretning historie (fa 2) med engelsk, nordisk eller religionsvitenskap som fag 2 har følgende oppbygning:
1. semester (høst)
2. semester (vår)
3. semester (høst)
Fag 2
Fag 2
Fag 2
4. semester (vår)
Fag 2
Fag 2
Fag 2
5. semester (høst)
HIS-emne angitt av instituttet
PFF20XX Didaktikk fag 2 (5 stp)
6. semester (vår)
Valgfritt HIS-emne på 1000- eller 2000-nivå*
HIS-2022 Fordypningsoppgave i historie for lektor 8-13
7. semester (høst)
8. semester (vår)
PFF-3020 Skolen som organisasjon, elevens livsverden, og kulturelt mangfold
PFF-3027 Historiedidaktikk
PFF-30XX Didaktikk fag 2
9. semester (høst)
Valgfritt HIS-emne på 3000-nivå eller utveksling
Valgfritt HIS-emne på 3000-nivå eller utveksling
10. semester (vår)
forts.
*Gjelder studenter med engelsk, nordisk, eller religionsvitenskap som fag 2. Studenter med samisk som morsmål, russisk, eller tysk som fag 2, tar valgfritt HIS-emne på 1000-nivå, se egen tabell nedenfor.
Studieretning historie (fag 1) med samisk som morsmål, russisk, spansk eller tysk som fag 2 har følgende oppbygning:
1. semester (høst)
2. semester (vår)
Fag 2
Fag 2
Fag 2
3. semester (høst)
Fag 2
Fag 2
Fag 2
4. semester (vår)
Valgfritt HIS-emne på 1000-nivå
5. semester (høst)
HIS-emne på 1000-nivå angitt av instituttet
PFF-20XX Didaktikk fag 2
6. semester (vår)
HIS-2022 Fordypningsoppgave i historie for lektor 8-13
7. semester (høst)
8. semester (vår)
PFF-3020 Skolen som organisasjon, elevens livsverden og kulturelt mangfold
PFF-3027 Historiedidaktikk
PFF-30XX Didaktik fag 2
9. semester (høst)
Valgfritt HIS-emne på 3000-nivå eller utveksling
Valgfritt HIS-emne på 3000-nivå eller utveksling
10. semester (vår)
forts.

Opptak til studiet reguleres av Forskrift om opptak til høyere utdanning fastsatt av Kunnskapsdepartementet

Opptakskravet er generell studiekompetanse med:

  • Gjennomsnittskarakter 3 eller bedre i norsk (393 timer)
  • Gjennomsnittskarakter 4 eller bedre i matematikk (224 timer)
  • Minst 35 skolepoeng.

Du dekker også karakterkravet i matematikk hvis du har bestått ett av følgende programfag: S1, S2, R1 eller R2.

NB! Dersom du ønsker å ta matematikk som fag 2 i kombinasjon med ett av fagene nordisk, engelsk eller sosiologi som fag 1 på lektor i språk og samfunnsfag trinin 8-13, må du også oppfylle tilleggskravene for lektor i realfag trinn 8-13 (LÆREA2):
Generell studiekompetanse med:

  • gjennomsnittskarakter 3 eller bedre i norsk (393 timer) og
  • minst 35 skolepoeng og
  • Matematikk R1 (eller Matematikk S1 og S2) og R2 og i tillegg enten Fysikk 1 + 2 eller Kjemi 1 + 2 eller Biologi 1 + 2 eller Informasjonsteknologi 1 + 2 eller Geofag 1 + 2 eller Teknologi og forskningslære 1 + 2

Rangeringsregler ved opptak vil være karakterpoeng på grunnlag av vitnemål fra de tre årene i videregående skole.

Studiet er adgangsregulert. Studieplasser totalt: 100 (Høsten 2019 kom alle kvalifiserte søkere inn).

Studenter som er tatt opp på utdanningen, kan søke innpassing av relevante emner med bestått eksamen. Innpass kan gis under forutsetning av at alle krav til progresjon og emner tilfredsstilles. Innpassing av emner vil nødvendigvis ikke føre til en reduksjon av studietiden. Fordypningsoppgaver som skal innpasses må vurderes opp mot kravet for bestått for tilsvarende oppgaver som inngår i lektorutdanninga.

Anbefalte forkunnskaper i språk:
Studenter som ønsker å ta engelsk bør ha forkunnskaper i engelsk som svarer til Vg2 og Vg3. Studenter som ønsker å ta russisk, spansk og tysk bør ha forkunnskaper tilsvarende Vg2.

Politiattest og skikkethetsvurdering
Søkere som tas opp på lektorutdanningen, må legge frem politiattest, jamfør Forskrift om opptak til høyere utdanning, Kapittel 6. Det foretas skikkethetsvurdering av studenter i alle deler av utdanningen, både på universitetet og ved praksisskolen, i henhold til Forskrift om skikkethetsvurdering i høyere utdanning. Skikkethetsvurdering utføres som en helhetsvurdering av studentenes faglige, pedagogiske og personlige forutsetninger for å kunne fungere som lærer.

Søknadsfristen er 15. april for søkere med generell studiekompetanse. Det er ikke mulig så søke opptak på grunnlag av realkompetanse.

Studentene skal gjennom utdanningen få erfaring med profesjonsrelevante undervisnings- og arbeidsformer.

  • Forelesninger og refleksjoner omkring utvalgte temaer
  • Individuelle faglitteraturstudier knyttet til konkrete problemstillinger og prosjekt
  • Ulike tekstproduksjoner og oppgaveskriving som metode for læring herunder også bacheloroppgave og masteroppgave
  • Ulike digitale undervisnings- og læringsformer
  • Praksis
  • Presentasjoner og andre framlegg for medstudenter med respons
  • Ulike andre aktiviteter i grupper

Eksamensformene vil variere mellom skoleeksamen, hjemmeoppgave, mappevurdering, muntlig eksamen, praktisk eksamen og mastergradsoppgave. Det gis bokstavkarakteren A - F (F er ikke bestått) eller bestått/ ikke bestått. Muligheten for kontinuasjonseksamen er oppgitt i de ulike emnebeskrivelsene. Se hver enkelt emnebeskrivelse for nærmere informasjon.

Praksisopplæringen er obligatorisk og omfatter 100 dager praksis. Studentene skal møte elever både på grunnskolens ungdomstrinn og i videregående opplæring. Praksis er spredt over hele studieløpet. I praksisstudiet blir studentene kjent med de krav og utfordringer som stilles til læreren. Studentene skal prøve ut, bearbeide og utvikle sine faglige og didaktiske kunnskaper.

Gjennomføringen av praksis skjer til vanlig ved skoler universitetet har partnerskapsavtale med. Rektor og koordinator ved praksisskolen er ansvarlig for organiseringen av praksisopplæringen, mens praksislærer har ansvar for selve gjennomføringen. Universitetslærere har ansvar for den oppfølgingen som skal gjøres fra universitetet.

Praksisskolen/praksislærer skal gjennom veiledning og oppfølging bidra til utvikling av studentenes profesjonsfaglige kompetanse i samarbeid med lærerne på universitetet. Krav til studentenes kvalifikasjoner i praktisk-pedagogisk arbeid, og evne til refleksjon i tilknytning til dette, skal ha tydelig progresjon fra den ene praksisperioden til den neste.  

Både praksis, samt for- og etterarbeid knyttet til praksis, må være bestått for at studenter kan fremstille seg til avsluttende eksamen. Ved ikke bestått i praksis i en praksisperiode, kan denne bare tas om igjen en gang. Dersom det også da blir vurdert til ikke bestått, må studenten slutte på lektorutdanningen.

Praksisstudiet er nærmere beskrevet i egne emnebeskrivelser.

Undervisnings- og eksamensspråk er norsk, og de respektive språkene i fremmedspråkfagene. Se for øvrig den enkelte emnebeskrivelse for detaljer for det enkelte emne når det gjelder undervisnings- og eksamensspråk.

Oppnådd mastergrad kvalifiserer til å søke opptak til ph.d.-utdanning. For mer informasjon om ph.d.-utdanninga ved Fakultet for humaniora, samfunnsvitenskap og lærerutdanning, se www.uit.no/hsl/phd.

I en stadig mer globalisert verden er det viktig med internasjonale erfaringer. Et utvekslingsopphold i utlandet vil utvide din personlige og faglige horisont.
UiT gir deg mange muligheter til å ta deler av studiene dine som utvekslingsstudent ved et utenlandsk lærested. Med historie som masterfag kan du reise på utenlandsopphold i niende semester. Du tar tilsvarende masteremner ved en av institusjonene som vi har avtale med. Emnene du skal ta må godkjennes før du reiser.
Informasjon om søknadsprosessen, frister, stipendmuligheter osv. finner du på UiTs nettsider om utveksling.