Hvorfor ta 5-årig master i lektorutdanning trinn 8-13 ved UiT:

• Høy kvalitet - utdanningen har et godt faglig tilbud, er innholdsrikt og variert
• Faglig tyngde - du blir lektor i et yrke med god yrkesstatus og god lønn
• Mye praksis - du får 100 dager (20 uker) praksis fordelt på alle fem årene
• To fag - du får faglig fordypning i to fag samt profesjonsfag (pedagogikk og fagdidaktikk)
• Utveksling - du har mulighet til å reise på utveksling

Lektorutdanningen er en femårig mastergradsutdanning som gir undervisningskompetanse på grunnskolens ungdomstrinn og i videregående opplæring. Med en mastergrad fra UiT lærer du ikke bare fag, men også hvordan du skal undervise gjennom profesjonsfaget og praksis som er felles for alle studentene.

Læreryrket er ett av de viktigste - og tryggeste - yrkene i samfunnet. Det er et meningsfylt yrke der du hele tiden er i faglig utvikling sammen med kolleger og elever. Studiet er innholdsrikt og veldig variert, det gir deg faglig fordypning i to fag og i profesjonsfag samt praksiserfaring.

Fagvalg og mastergradsoppgave:
Utdanningen er organisert i studieretninger etter hvilket fag du velger å spesialisere deg i og skrive din mastergradsoppgave i, fag 1. I tillegg velger du et fag 2.

Studieretninger i realfag ved Campus Tromsø:

• biologi
• fysikk
• kjemi
• matematikk.

Fag 2: biologi, fysikk, kjemi og matematikk. 

Studieretninger i språk og samfunnsfag ved Campus Tromsø:

• engelsk
• historie
• nordisk
• religionsvitenskap
• russisk
• samisk (morsmål)
• sosiologi
• spansk 
• tysk

Fag 2: engelsk, historie, matematikk, nordisk, religionsvitenskap, russisk, samfunnsfag, samisk (morsmål), sosiologi, spansk, tysk (samisk tilbys hvert annet år og du må starte på utdanningen høsten 2019, 2021 osv.).

Valg av fag 1 og fag 2 foretas ved studiestart. Det kan bare velges mellom de fagkombinasjoner som er angitt under hver studieretning, se studieplanen for mulige fagkombinasjoner.

Etter fullført lektorutdanning for trinn 8-13 har kandiaten følgende samlede læringsutbytte definert som kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:

Kunnskap

Kandidaten har

• avansert kunnskap innenfor fag 1 og spesialisert innsikt i et profesjonsrelevant fagområde
• inngående kunnskap om vitenskapelige problemstillinger, forskningsteorier og -metoder i faglige, pedagogiske og fagdidaktiske spørsmål
• bred kunnskap om sentrale temaer, begreper og teorier knyttet til fag 2, herunder fagområdets historie, tradisjoner, egenart og plass i skolen og samfunnet
• solid forståelse for skolens mandat, opplæringens verdigrunnlag og opplæringsløpet
• inngående kunnskap om relevant forskningslitteratur og gjeldende lov- og læreplanverk
• kunnskap om ungdomskultur og ungdoms utvikling og læring i ulike sosiale og kulturelle kontekster
• kunnskap om arbeid med videreutvikling av grunnleggende ferdigheter i og på tvers av fag, og kan tilrettelegge for progresjon av disse ferdighetene i opplæringen tilpasset elever på 8.-13. trinn.
• erfaringsbasert kunnskap om læreprosesser og arbeidsmåter og klasseledelsens betydning i samspillet mellom elev og lærer
• kunnskap om ungdom i vanskelige situasjoner og om deres rettigheter i et nasjonalt og internasjonalt perspektiv

Ferdigheter

Kandidaten kan

• anvende kunnskap på nye områder innenfor valgte fagområder og profesjonsfaget
• orientere seg i faglitteratur, analysere og forholde seg kritisk til informasjonskilder og eksisterende teorier innenfor fagområdene
• anvende faglitteratur og andre relevante informasjonskilder til å strukturere og formulere faglige resonnementer på ulike områder
• gjennomføre et selvstendig, avgrenset og profesjonsrelevant forskningsprosjekt under veiledning og i tråd med gjeldende forskningsetiske normer
• bruke kunnskap fra egne fag til å behandle problemstillinger innen andre fag
• anvende forsknings- og erfaringsbasert kunnskap til å planlegge og lede undervisning som fører til gode faglige og sosiale læringsprosesser
• på et selvstendig og faglig grunnlag bruke varierte arbeidsmetoder, relevante metoder fra forskning og faglig utviklingsarbeid til å differensiere og tilpasse opplæring i samsvar med gjeldende læreplanverk, og skape motiverende og inkluderende læringsmiljø
• benytte digitale verktøy i undervisning, planlegging og kommunikasjon samt veilede unge i deres digitale hverdag
• beskrive kjennetegn på kompetanse, vurdere og dokumentere elevers læring, gi læringsfremmende tilbakemeldinger og bidra til at elevene kan reflektere over egen læring og egen faglige utvikling

Generell kompetanse

Kandidaten kan

• formidle og kommunisere faglige problemstillinger knyttet til profesjonsutøvelsen på et faglig avansert nivå
• bidra til innovasjonsprosesser og nytenkning og gjennomføre profesjonsrettet faglig utviklingsarbeid og legge til rette for at lokalt arbeids-, samfunns- og kulturliv kan involveres i opplæringen
• reflektere over sammenhenger mellom vitenskapsfag og skolefag, og over fagets utforming og betydning i skolen og i samfunnet.
• opptre profesjonelt og kritisk reflektere over og analysere faglige, profesjonsetiske, forskningsetiske og utdanningspolitiske spørsmål og problemstillinger
• med autoritet lede læringsarbeidet i en mangfoldig sammensatt elevgruppe med særlig vekt på målgruppen 8.-13.trinn.
• kritisk vurdere egen og andres praksis med referanse til teori og forskning
• med stor grad av selvstendighet videreutvikle egen kompetanse og bidra til både kollegers og skolens faglige og organisatoriske utvikling
• bygge relasjoner til elever og foresatte, og samarbeide med aktører som er relevante for skoleverket

Etter å ha fullført lektorutdanninga 8-13 kan du undervise på grunnskolens ungdomstrinn og i videregående opplæring.
Utdanningen kan også gi grunnlag for andre spennende jobber. Opplæring skjer på mange andre arenaer enn i skolen, som i store organisasjoner eller i voksenopplæringen. Her vil lektorer være attraktive kandidater.

Med lektorutdanning kan du også finne jobber innenfor for eksempel forskning, administrasjon og skoleledelse.

Studieretninger med språk og samfunnsfag:
Generell studiekompetanse med 35 skolepoeng og gjennomsnittskarakter 3 i norsk (393 timer) og 4 i matematikk (224 timer). Søkere med gjennomsnittskarakter mellom 3,00 og 3,99 i matematikk får tilbud om å delta på forkurs før studiestart. Informasjon om gjennomføring og påmelding til forkurset finner du på samordna opptak sine sider.

Du dekker også karakterkravet i matematikk hvis du har bestått ett av følgende programfag: S1, S2, R1 eller R2.

Dersom du ønsker å ta matematikk som fag 2 på studieretning språk og samfunnsfag, må du også oppfylle tilleggskravene for studieretning realfag, se nedenfor.

Studieretninger i språk og samfunnfag er adgangsregulerte. Studieplasser totalt: 100

Studieretninger med realfag:
Generell studiekompetanse med 35 skolepoeng og gjennomsnittskarakter 3 i norsk (393 timer). I tillegg kommer følgende krav:

Matematikk R1 (eller Matematikk S1 og S2) + R2 og i tillegg enten

• Fysikk 1 + 2 eller
• Kjemi 1 + 2 eller
• Biologi 1 + 2 eller
• Informasjonsteknologi 1 + 2 eller
• Geofag 1 + 2 eller
• Teknologi og forskningslære 1 + 2

Disse tilleggskravene gjelder også om du ønsker å ta matematikk som fag 2 i studieretninger i språk og samfunnsfag.

Rangeringsregler ved opptak vil være karakterpoeng på grunnlag av vitnemål fra de tre årene i videregående skole.

Studieretninger i realfag er ikke adgangsregulerte.

Studenter som er tatt opp på utdanningen, kan søke innpass av relevante emner med bestått eksamen. Innpass kan gis under forutsetning av at alle krav til progresjon og emner tilfredsstilles.

Anbefalte forkunnskaper i språk:
Studenter som ønsker å ta engelsk bør ha forkunnskaper i engelsk som svarer til Vg2 og Vg3. Studenter som ønsker å ta russisk, spansk og tysk bør ha forkunnskaper tilsvarende Vg2.

Politiattest og skikkethetsvurdering
Søkere som tas opp på lektorutdanningen, må legge frem politiattest, jamfør Forskrift om opptak til høyere utdanning, Kapittel 6. Det foretas skikkethetsvurdering av studenter i alle deler av utdanningen, både på universitetet og ved praksisskolen, i henhold til Forskrift om skikkethetsvurdering i høyere utdanning. Skikkethetsvurdering utføres som en helhetsvurdering av studentenes faglige, pedagogiske og personlige forutsetninger for å kunne fungere som lærer.

Søknadsfristen er 15. april for søkere med generell studiekompetanse. Det er ikke mulig så søke opptak på grunnlag av realkompetanse.

Studentene skal gjennom utdanningen få erfaring med profesjonsrelevante undervisnings- og arbeidsformer.

• Forelesninger og refleksjoner omkring utvalgte temaer
• Individuelle faglitteraturstudier knyttet til konkrete problemstillinger og prosjekt
• Ulike tekstproduksjoner og oppgaveskriving som metode for læring herunder også bacheloroppgave og masteroppgave
• Ulike digitale undervisnings- og læringsformer
• Praksis
• Presentasjoner og andre framlegg for medstudenter med respons
• Ulike andre aktiviteter i grupper

Praksisopplæringen er obligatorisk og omfatter 100 dager praksis. Studentene skal møte elever både på grunnskolens ungdomstrinn og i videregående opplæring. Praksis er spredt over hele studieløpet. I praksisstudiet blir studentene kjent med de krav og utfordringer som stilles til læreren. Studentene skal prøve ut, bearbeide og utvikle sine faglige og didaktiske kunnskaper.

Gjennomføringen av praksis skjer til vanlig ved skoler universitetet har partnerskapsavtale med. Rektor og koordinator ved praksisskolen er ansvarlig for organiseringen av praksisopplæringen, mens praksislærer har ansvar for selve gjennomføringen. Universitetslærere har ansvar for den oppfølgingen som skal gjøres fra universitetet.

Praksisskolen/praksislærer skal gjennom veiledning og oppfølging bidra til utvikling av studentenes profesjonsfaglige kompetanse i samarbeid med lærerne på universitetet. Krav til studentenes kvalifikasjoner i praktisk-pedagogisk arbeid, og evne til refleksjon i tilknytning til dette, skal ha tydelig progresjon fra den ene praksisperioden til den neste.

Både praksis, samt for- og etterarbeid knyttet til praksis, må være bestått for at studenter kan fremstille seg til avsluttende eksamen. Ved ikke bestått i praksis i en praksisperiode, kan denne bare tas om igjen en gang. Dersom det også da blir vurdert til ikke bestått, må studenten slutte på lektorutdanningen.

Praksisstudiet er nærmere beskrevet i egne emnebeskrivelser.

Undervisnings- og eksamensspråk er norsk og de respektive språkene i fremmedspråksfagene.

Studiet kan kvalifisere til å søke opptak til ph.d.-utdanning. For mer informasjon om ph.d.-utdanninga ved Fakultet for humaniora, samfunnsvitenskap og lærerutdanning, se www.uit.no/hsl/phd

Delstudier i utlandet gjør deg ekstra attraktiv på arbeidsmarkedet. Utenlandsopphold gir deg økt læringsutbytte, bedre språkkunnskaper, unike opplevelser og internasjonal erfaring.

Lektorprogrammet trinn 8-13 har utvekslingsavtaler med utenlandske universitet hvor du kan ta emner som godkjennes som en del av studiet etterpå. Vi tar forbehold om hvilke emner det utenlandske universitetet kan tilby. Det forutsettes at du har avlagt eksamen i minst 60 studiepoeng før du reiser ut. Før utreise må du ha en forhåndsgodkjenning, det vil si at faglærer må forhåndsgodkjenne de emnene du skal ta i løpet av utenlandsoppholdet og som skal godkjennes som en del av studiet. Endelig godkjenning ved UiT søkes med dokumentasjon på bestått eksamen i de anbefale emnene i utlandet. I planen for den enkelte studieretning er det angitt når, i hvilket omfang og hvilke emner som kan inngå i et utenlandsopphold. Profesjonsfaget må tas ved et norsk lærested.

Informasjon om søknadsprosessen, frister, stipendmuligheter osv. finner du her.