Karriereintervju

Headhuntet tilbake til ungdommen

– Svært mange mennesker har et sterkt forhold til lokalhistorie. Det handler om identiteten deres, og da stiller de berettigede krav om den måten vi forvalter og presenterer historie på, sier han – om rollen som museumsformidler ved Midt-Troms Museum.

Enormt geografisk område
Jobben ble han tilbudt straks etter studiene – nærmest som headhuntet.
– Jeg fikk først tilbud om å tiltre midlertidig på kort varsel, og fikk jobben permanent etter at den ble lyst ut. Det er en spennende jobb – i et fag og en organisasjon jeg kjente ganske godt fra før av, sier han – og forteller om sommerferier i ungdomsskoletida som guide, der han fikk gjøre seg kjent med både faget og egenarten til det museet han jobber i. Den kjennskapen er gull verdt i dag.
– Vi er et regionmuseum som skal favne ni forskjellige kommuner. De geografiske avstandene er store, og det samme kan vi si om de kulturelle: Det er ganske stor forskjell på både historie og kultur på yttersiden av Senja, og det vi finner i Indre Troms, men selvsagt fortjener all historie å bli formidlet med samme respekt og faglige ærgjerrighet, påpeker han.
Tidligere fantes en lang rekke enhetsmuseum i Midt-Troms, som ble konsolidert inn til én felles organisasjon. Slike prosesser kan ofte være smertefulle, men takket være venneforeninger og frivillig innsats fra historieinteresserte mennesker har den nye organiseringen blitt slagkraftig.

Utradisjonelle valg
– Dugnadsinnsatsen er veldig stor i hele regionen, og jeg mener vi er helt avhengig av denne innsatsen for å kunne etterleve kravene og forventningene som stilles til oss. Dette gjelder både tradisjonell virksomhet som utstillinger og arrangementer, de mer «moderne» aktivitetene som bidrag til den kulturelle skolesekken og andre tjenester for skolen, men det gjelder også å kunne få nok tid til aktiv tjeneste – som publisering, forteller han. I den grad dagens arbeidsplass kan omtales som litt utradisjonell, kan det samme sies om hans eget utdanningsløp.
– Jeg gjennomførte mastergradsstudiet raskere enn hva som er fastsatt tid, noe som egentlig skyldtes en tilfeldighet. Jeg fikk mulighet til å gå i gang med en veldig spennende mastergradsoppgave, om navnegransking, godt hjulpet av en inspirerende veileder. Det ble et arbeidsmessig tøft år, der jeg måtte redusere en del på de sosiale aktivitetene, men det var absolutt verdt det!

Hvorfor nordisk språk og litteratur ved UIT?
Planen var egentlig å utdanne meg til å bli lærer – og derfor tok jeg lektorstudiet med historie og nordisk litteratur som fag. At jeg valgte Tromsø var vel i utgangspunktet begrunnet praktisk. Jeg kommer fra Senja, og med studier i Tromsø var det lett å komme seg hjem på besøk. Samtidig opplevde jeg Tromsø som en veldig fin studentby, og har egentlig aldri reflektert over andre valg.

Beste minner fra selve studiet:
Jeg husker samholdet blant studentene som veldig godt. Kontakten var veldig god, også utenom forelesningene, og kontakten mellom studentene og fagpersonalet var også god – med god oppfølging.

Min karrierevei
Truls Nilsen

Øyeblikket som definerte karriereveien:
Jeg har alltid vært historieinteressert, og jeg fikk tidlig – i ungdomsskoletiden – jobb som sommerguide ved Midt-Troms Museum. Der fikk jeg mulighet til å fordype meg i interessefeltet, og samtidig komme i kontakt med mennesker. Det er vel ingenting som har bidratt mer til karrieren min enn nettopp denne sommerjobben.