Datateknikk, ingeniør - bachelor (3-semester)

Foto: unknown
Foto: unknown

Datateknikk, ingeniør - bachelor (3-semester)

Studiested
Narvik
Søknadsfrist
15. april

Vil du være med å bygge samfunnet rundt oss? Er du kreativ og konstruktiv? Liker du å skape noe nytt? Velger du et studium som byggingeniør får du være med å bygge landet. I et værutsatt land som Norge må vi ha gode bygninger og veier, vi må ha tuneller og bruer, vann, avløp og all den infrastruktur som trengs for at samfunnet skal fungere.

3-semesterordningen er en opptaksvei til ingeniørutdanningene for studenter som har generell studiekompetanse men mangler fordypning i Matematikk R1 + R2 og/eller Fysikk 1.

Vi gjør oppmerksom på at 3-semester har obligatorisk oppmøte i uke 30.

Spørsmål om opptak

Ved spørsmål om opptak og søknadsprosess, ta kontakt på epost: opptak@uit.no

WIN_20160302_09_16_55_Pro – Kopi.jpg
Steen, Arild

Studieleder Datateknikk


Datateknikk er en 3-årig ingeniørutdanning der 3-semesterordningen kun tilbys ved studiested Narvik. Ferdige kandidater vil bli tildelt graden bachelor i ingeniørfag - datateknikk. Studiet har som hensikt å gi en bred utdanning innen datateknologi med mulighet for å velge faglige profiler innen:

  • IoT og eHelseteknologi
  • Skytjenester web og mobilappilkasjoner
  • Kunstig intelligens

Dataingeniørene skal på en effektiv måte kunne løse datafaglige oppgaver i bedrifter, næringsliv og i det offentlige ved hjelp av moderne datateknologi. De skal kunne utvikle og integrere datatekniske systemer og programmer for ulike behov, administrere datanettverk og andre datatekniske installasjoner og drive brukerstøtte og opplæring. De skal også ha den nødvendige teoretiske basis for raskt å kunne tilegne seg ny kunnskap, nye metoder og ny datateknologi.

Studiet har mange emner som bygger på hverandre. Siden programmering er sentral i studiet blir det viet mye oppmerksomhet til dette i starten og du vil lære fra bunnen og opp om Java, C#, PHP, m.fl. Deretter blir databaser og web sentralt og etter det kommer mer krevende emner som datakommunikasjon og sikkerhet, systemutvikling, mobilprogrammering, datamaskingrafikk, kunstig intelligens m.fl.

Mange emner består av obligatorisk praktisk arbeid og/eller praktiske prosjekter, dette gir studentene praktiske erfaringer som kommer til god nytte i arbeidslivet.

Ferdigheter som studenter sitter igjen med etter endt studie er høyt etterspurt av næringsliv lokalt og nasjonalt. Siste semester på Bachelor domineres av selvstendig arbeid i bacheloroppgaven. I denne arbeides det gjerne med en oppgave som er gitt fra industrien og kan handle om å lage nye deler til eksisterende systemer, nye systemer som ikke fins enda, mobile løsninger med VR for å nevne noe. Våre studenter har de siste årene gjennomført bacheloroppgaver hos flere kommuner, brann og redning, Sykehus, flybransjen, og industri og næringsliv i mange varianter.

Etter bestått studieprogram har kandidaten følgende læringsutbytte:

Kunnskaper:

  • Kandidaten har bred kunnskap som gir et helhetlig systemperspektiv på ingeniørfaget generelt, med fordypning i dataingeniørfaget med fokus på programvareutvikling og systemdrift innen områdene internett-, webapplikasjoner og mobilapplikasjoner eller informasjonssikkerhet og mobil helseteknologi eller kunstig intelligens og maskinlæring. I tillegg til generell programmering inkluderer dette kunnskap om:

- algoritmer og datastrukturer

- databaser

- programvareutvikling på mobilteknologi

- nettverksprogrammering og web-utvikling

- operativsystemer og tjenestedrift

- datakommunikasjon og sikkerhet

- kunstig intelligens og maskinlæring

  • Kandidaten har kunnskap om problemløsning, utviklingsprosesser, modellering og om testing.
  • Kandidaten har kunnskap om operativsystemer, datakommunikasjon og datanettverk, virkemåter for datamaskiner og operativsystemer.
  • Kandidaten har kunnskap om problemløsning, programvareutvikling og grensesnitt, samt prinsipper for oppbygging av datasystemer og datanettverk.
  • Kandidaten har grunnleggende kunnskaper i matematikk, naturvitenskap, relevante samfunns - og økonomifag og hvordan disse kan benyttes i informasjonsteknologiske problemløsninger. Dette omfatter blant annet kunnskaper i statistikk og beregningsorientert programmering av matematikk.
  • Kandidaten har kunnskap om teknologiens historie, teknologiutvikling, ingeniørens rolle i samfunnet, relevante lovbestemmelser knyttet til bruk av datateknologi og programvare, og har kunnskaper om ulike konsekvenser ved bruk av informasjonsteknologi. Kandidaten kan gjøre rede for profesjonell arbeidsmetodikk for utvikling av datasystemer.
  • Kandidaten kjenner til forsknings- og utviklingsarbeid innenfor eget fagfelt, samt relevante metoder og arbeidsmåter innenfor ingeniørfaget datateknologi.
  • Kandidaten kan oppdatere og utvide sin kunnskap innenfor fagfeltet, både gjennom informasjons - innhenting og kontakt med fagmiljøer, brukergrupper og praksis.

Ferdigheter:

  • Kandidaten kan anvende kunnskap og relevante resultater fra forsknings- og utviklingsarbeid for å løse teoretiske, tekniske og praktiske problemstillinger innenfor dataingeniørfaget og begrunne sine valg.
  • Kandidaten har kunnskap om faglig relevant programvare og har bred ingeniørfaglig digital kompetanse.
  • Kandidaten behersker metoder og verktøy som grunnlag for målrettet og innovativt arbeid. Dette inkluderer ferdigheter til å:

- bruke objektorienterte, iterative, inkrementelle, testdrevne og smidige utviklingsmetoder til å produsere programvare

- utvikle programvare ved bruk av kjente algoritmer, mønstre og rammeverk

- teste brukervennlighet og funksjonalitet til programvare

- anvende programmeringsverktøy, systemutviklingsmiljø, operativsystemer, systemprogramvare og nettverk

- utarbeide krav og modellere, utvikle, integrere og evaluere datasystemer

  • Kandidaten kan arbeide i relevante fysiske og digitale laboratorier og behersker metoder og verktøy som grunnlag for målrettet og innovativt arbeid.
  • Kandidaten kan identifisere, planlegge og gjennomføre ingeniørfaglige prosjekter, arbeidsoppgaver, forsøk og eksperimenter både selvstendig og i team. Kandidaten er i stand til å ivareta de økonomiske aspektene ved disse aktivitetene.
  • Kandidaten kan finne, vurdere, bruke og henvise til informasjon og fagstoff og framstille dette slik at det belyser en problemstilling.
  • Kandidaten kan bidra til nytenkning, innovasjon og entreprenørskap gjennom deltakelse i utvikling og realisering av bærekraftige og samfunnsnyttige produkter, systemer og/eller løsninger der informasjonsteknologi inngår.

Generell kompetanse:

  • Kandidaten har innsikt i miljømessige, helsemessige, samfunnsmessige og økonomiske konsekvenser av dataløsninger (maskinvare og programvare) og kan sette disse i et etisk perspektiv og et livsløpsperspektiv.
  • Kandidaten kan identifisere sikkerhets-, sårbarhets-, personverns- og datasikkerhetsaspekter i produkter og systemer som anvender IKT. Kandidaten skal ha kjennskap til:

- grunnleggende sikkerhetsmekanismer i aktuelle IKT-løsninger

-gjeldende lover og regelverk for lagring av personopplysninger

  • Kandidaten skal ha kunnskap om typiske sårbarheter i IKT-løsninger og hvordan avdekke slike.
  • Kandidaten kan formidle kunnskap om informasjonsteknologi til ulike målgrupper både skriftlig og muntlig på norsk og engelsk, og kan bidra til å synliggjøre denne teknologiens betydning og konsekvenser.
  • Kandidaten kan reflektere over egen faglig utøvelse, også i team og i en tverrfaglig sammenheng, og kan tilpasse denne til den aktuelle arbeidssituasjon.
  • Kandidaten kan bidra til utvikling av god praksis gjennom å delta i faglige diskusjoner innenfor fagområdet og dele sine kunnskaper og erfaringer med andre, herunder vurdere andres arbeid og gi konstruktive tilbakemeldinger.

IKT griper inn i alle deler av samfunnet, og det er behov for dataingeniører "på begge sider av bordet", dvs både på produksjons- og forbrukersiden.

Programvareutvikling, blant annet for internett, spill og e-Helse, kunstig inteligens

Dersom du er interessert i programvareutvikling kan du bli systemutvikler / programvareutvikler i bedrifter som produserer programvare for salg, eller som en del av en utviklingsavdeling i en større bedrift. Du vil garantert komme i berøring av internettbaserte og mobile produkter/ løsninger.

Drift
Datanettverkene og utstyret koblet til dette (hub'er, routere, servere etc) trenger kontinuerlig vedlikehold og oppgradering. Du kan bli ansatt i en bedrift som har driftsansvaret for andre, eller være direkte tilknyttet en større bedrift sin driftsavdeling.

Konsulentvirksomhet
Rådgiving i forbindelse med valg av løsninger, utvikling av kravspesifikasjoner.

Support /salg
Kunnskapen du tilegner deg som datastudent gir deg kunnskap som gjør at du raskt kan sette deg inn i ulike produkter. Flere av våre tidligere studenter jobber i kombinasjonsstillinger i utvikler / kundestøtte funksjoner hos noen av de større program utviklingsselskapene (Oracle / Telenor / Rational).

Relaterte yrker:Dataingeniør, Spilldesigner, Spillprogrammerer, Webdesigner, Programvareutvikler, Driftsansvarlig, Kundestøtte

Semester 10 studiepoeng 10 studiepoeng 10 studiepoeng
0. semester (sommer)
IGR1518 Matematikk 1 (3-semester)
1. semester (høst)
Beregningsorientert programmering (5stp)
Statistikk (5stp)
2. semester (vår)
3. semester (høst)
Operativsystemer (5stp)
Ingeiørfaglig yresutøvelse og arbeidsmetoder (5stp)
DTE-2500 Introduksjon Maskinlæring og AI
4. semester (vår)
Fysikk (5stp)
Kjemi (5stp)
Velg blant profilene under: 30 stp
5. semester (høst)
IoT- og eHelseteknologi
eller
MAT-25nn Matematikk 3 - 5 stp. og TEK-25nn Fysikk 2 - 5 stp.
For å gå videre på Master må ITE1809 erstattes med MAT-25nn Matematikk 3 - 5 stp. og TEK-25nn Fysikk 2 - 5 stp.
5. semester (høst)
Skytjenester, web- og mobilapplikasjoner
DTE-2503 Programmering for mobil 2
eller
MAT-25nn Matematikk 3 - 5 stp. og TEK-25nn Fysikk 2 - 5 stp.
For å gå videre på Master må ITE1809 erstattes med MAT-25nn Matematikk 3 - 5 stp. og TEK-25nn Fysikk 2 - 5 stp.
5. semester (høst)
Kunstig intelligens
DTE-2501 AI og algoritmer
DTE-2502 Maskinlæring
eller
MAT-25nn Matematikk 3 - 5 stp. og TEK-25nn Fysikk 2 - 5 stp.
For å gå videre på Master må ITE1809 erstattes med MAT-25nn Matematikk 3 - 5 stp. og TEK-25nn Fysikk 2 - 5 stp.
6. semester (vår)

  • Generell studiekompetanse eller realkompetanse.

Alternative opptaksveier:

- Forkurs for ingeniørutdanning. (Narvik, Alta, Bodø)
- Forkurs i realfag. (Narvik, Alta, Bodø)
- Tre-semester (Narvik)
- Y-vei (Narvik)
Søkere som er over 25 år eller eldre i opptaksåret, kan søke opptak på grunnlag av realkompetanse. Søknadsfrist: 1. mars

Krav til realkompetanse:

Søkeren må ha relevant yrkeserfaring i minimum 5 år omregnet til heltid. Inntil 2 av disse årene kan erstattes av:

  • Militær-/siviltjeneste (førstegangstjeneste), inntil ett år
  • Relevant utdanning fra videregående skole, folkehøgskole eller tilsvarende
  • Relevant ulønnet arbeid (tillitsverv, organisasjonsarbeid, politiker)
  • Omsorgsarbeid for egne barn kan telle inntil ett år.

3-semesterordningen i praksis:

3-semesterordningen er en opptaksvei til ingeniørutdanningene for studenter som har generell studiekompetanse men mangler fordypning i Matematikk R1 + R2 og/eller Fysikk 1.

Ordningen innebærer at studenten følger 3-semesterordningen samtidig med undervisningen på ingeniørutdanningen.Studentene følger sin studieretning i alle fag utenom matematikk og fysikk.

1. studieår starter med intensiv undervisning to-tre uker før ordinær studiestart. I første studieår følger studenten et tilrettelagt opplegg i matematikk og fysikk, parallelt med de andre fagene for de ordinære studentene.

Eksamen i matematikk avlegges i juni/juli i vårsemesteret første studieår. Fra og med andre studieår er 3-semesterstudentene à jour med øvrige studenter i alle fag og fortsetter som ordinær student. Når andre år av ingeniørutdanningen starter, er 3-semesterstudentene kommet like langt som de ordinære studentene.

For å se strukturen i 3-semesterordningen, klikk her.

Undervisningsformer
Det benyttes problembasert læring, forelesninger, laboratorieoppgaver, med omvendt klasserom som pedagogisk metode. Forelesninger kan også være videoopptak med presentasjon av fagstoff. Alle forelesninger og timeplanfestede aktiviteter gjøres det opptak av, og de fleste andre aktiviteter som laboratorieoppgaver e.l. blir også gjort opptak av når hensiktsmessig. Opptak publiseres gjennom LMS og er tilgjengelig for studenter innen de emner dette angår. Disse aktiviteter kan også være tilgjengelig på dedikerte nettmøter. Undervisningen bygger på relevant forskning og utvikling og faglig utviklingsarbeid innen emnene.

Læringsaktiviteter

Det benyttes flere ulike læringsaktiviteter. De mest brukte læringsaktiviteter er selvstendige øvingsoppgaver, øvingsoppgaver i grupper, prosjektoppgaver i grupper, selvstendige laboratorieoppgaver og laboratorieoppgaver i grupper. Andre læringsaktiviteter som presentasjoner demonstrasjoner, og ekskursjoner forekommer. Det vises til den enkelte emnebeskrivelse for detaljer om læringsaktiviteter

Vurderingsformer

Det benyttes skriftlig eksamen, digital eksamen, muntlig eksamen og mappevurdering. I mappevurdering kan det inngå flere vurderingsformer som karaktersatte arbeider og oppgaver og flervalgsoppgaver under tilsyn. Vurdering av prosjektoppgaver inngår også som en del av vurderingsformer. Det benyttes i all hovedsak karakterskala A til F og Bestått/Ikke Bestått i henhold til Universitets- og Høgskolerådets beskrivelser.

Norsk

Etter endt bachelorstudium med tillegg (valgfag) av matematikk 3 og fysikk 2 kan man søke opptak til 2-årig Master i Teknologi innen Data/IT ved UiT i Narvik.