Datateknikk, ingeniør (y-vei) - bachelor

STUDIESTED: Narvik
data (2).jpg

Har du et yrkesfag, og lurer på om du kan bli ingeniør innenfor datateknikk? Du kan da ta et bacheloringeniørstudium på tre år gjennom opptak via y-vei. Med 2-årig yrkesfagutdanning fra vgs, 2-årig lærlingetid og passende fagbrev, så er du kvalifisert. Det er et krevende studium, spesielt det første studieåret. Likevel, det er verd innsatsen, for med både et fagbrev og en ingeniørutdanning i lomma, er du svært ettertraktet i arbeidsmarkedet!

Fakta

Varighet:3 År
Studiested: Narvik
Studiepoeng:180
Gradsnavn:Bachelor ingeniørfag - datateknikk
Opptakskrav:Bestått yrkesfaglig utdanningsprogram (Vg1 og Vg2) med relevant fagbrev/svennebrev og minimum 12 måneders relevant praksis. Fagprøven må være bestått og endelig vitnemål må være lastet opp før studieplass kan tilbys.
Søknadsfrist:15. april
Søknadskode:4521
Søk studiet

Y-vei for ingeniører er et studieopplegg som tilbyr treårig bachelor i ingeniørfag til studenter med eksamen fra yrkesfaglig studieretning på videregående skole og relevant fagbrev. Det betyr at du ikke trenger eget forkurs før du begynner på ingeniørstudiet, og kan gjennomføre hele utdanningen på tre år som fulltidsstudent.
Datateknikk er en 3-årig ingeniørutdanning, og ferdige kandidater vil bli tildelt graden bachelor i ingeniørfag - datateknikk. Studiet har som hensikt å gi en bred utdanning innen datateknologi med mulighet for å velge faglige profiler inne spillprogrammering og internett-teknologi

Dataingeniørene skal på en effektiv måte kunne løse datafaglige oppgaver i bedrifter og næringsliv ved hjelp av moderne datateknologi. De skal kunne utvikle og integrere datatekniske systemer og programmer for ulike behov, administrere datanettverk og andre datatekniske installasjoner og drive brukerstøtte og opplæring. De skal også ha den nødvendige teoretiske basis for raskt å kunne tilegne seg ny kunnskap, nye metoder og ny datateknologi.

Kunnskaper

 

K1

Kandidaten har bred kunnskap som gir et helhetlig systemperspektiv på ingeniørfaget generelt og fordypning i dataingeniørfaget med fokus på programvareutvikling og systemdrift innen ett av områdene dataspill og spillprogrammering, internett- og webapplikasjoner eller informasjonssikkerhet og mobil helseteknologi. I tillegg til generell programmering inkluderer dette kunnskap om

  • algoritmer og datastrukturer
  • databaser
  • programvareutvikling på mobilteknologi
  • nettverksprogrammering og web-utvikling
  • operativsystemer og tjenestedrift
  • datakommunikasjon og sikkerhet

Videre har kandidaten kunnskap om problemløsning, utviklingsprosesser, modellering og om testing. Kandidaten har også kunnskap om operativsystemer, datakommunikasjon og datanettverk, oppbygging av datamaskiner og operativsystemer.

Sentrale kunnskaper inkluderer problemløsning, programvareutvikling og grensesnitt, samt prinsipper for oppbygging av datasystemer og datanettverk.

K2

Kandidaten har grunnleggende kunnskaper i matematikk, naturvitenskap, relevante samfunns ¿ og økonomifag og hvordan disse kan benyttes i informasjonsteknologiske problemløsninger. Dette omfatter blant annet kunnskaper i statistikk og beregningsorientert programmering av matematikk.

K3

Kandidaten har kunnskap om teknologiens historie, teknologiutvikling, ingeniørens rolle i samfunnet, relevante lovbestemmelser knyttet til bruk av datateknologi og programvare, og har kunnskaper om ulike konsekvenser ved bruk av informasjonsteknologi. Kandidaten kan gjøre rede for profesjonell arbeidsmetodikk for utvikling av datasystemer.

K4

Kandidaten kjenner til forsknings- og utviklingsarbeid innenfor fagfeltet, samt relevante metoder og arbeidsmåter.

K5

Kandidaten kan oppdatere og utvide sin kunnskap innenfor fagfeltet, både gjennom informasjons - innhenting og kontakt med fagmiljøer, brukergrupper og praksis.

 

Ferdigheter

F1

Kandidaten kan anvende kunnskap og relevante resultater fra forsknings- og utviklingsarbeid for å løse teoretiske, tekniske og praktiske problemstillinger innenfor dataingeniørfaget og begrunne sine valg.

F2

Kandidaten behersker metoder og verktøy som grunnlag for målrettet og innovativt arbeid. Dette inkluderer ferdigheter til å

  • bruke objektorienterte, iterative, inkrementelle, testdrevne og smidige utviklingsmetoder til å produsere programvare
  • utvikle programvare ved bruk av kjente algoritmer, mønstre og rammeverk
  • teste brukervennlighet og funksjonalitet til programvare
  • anvende programmeringsverktøy, systemutviklingsmiljø, operativsystemer, systemprogramvare og nettverk
  • utarbeide krav og modellere, utvikle, integrere og evaluere datasystemer

F3

Kandidaten kan identifisere, planlegge og gjennomføre informasjonsteknologiske prosjekter, arbeidsoppgaver, forsøk og eksperimenter både selvstendig og i team. Kandidaten er i stand til å ivareta de økonomiske aspektene ved disse aktivitetene.

F4

Kandidaten kan finne, vurdere, bruke og henvise til informasjon og fagstoff og framstille dette slik at det belyser en problemstilling.

F5

Kandidaten kan bidra til nytenkning, innovasjon og entreprenørskap gjennom deltakelse i utvikling og realisering av bærekraftige og samfunnsnyttige produkter, systemer og/eller løsninger der informasjonsteknologi inngår.

 

Generell kompetanse

G1

Kandidaten har innsikt i miljømessige, helsemessige, samfunnsmessige og økonomiske konsekvenser av dataløsninger (maskinvare og programvare) og kan sette disse i et etisk perspektiv og et livsløpsperspektiv.

G2

Kandidaten kan formidle kunnskap om informasjonsteknologi til ulike målgrupper både skriftlig og muntlig på norsk og engelsk, og kan bidra til å synliggjøre denne teknologiens betydning og konsekvenser

G3

Kandidaten kan reflektere over egen faglig utøvelse, også i team og i en tverrfaglig sammenheng, og kan tilpasse denne til den aktuelle arbeidssituasjon.

G4

Kandidaten kan bidra til utvikling av god praksis gjennom å delta i faglige diskusjoner innenfor fagområdet og dele sine kunnskaper og erfaringer med andre, herunder vurdere andres arbeid og gi konstruktive tilbakemeldinger

Søkere må ha relevant fagbrev for studieprogrammet det søkes opptak til. Dette må være tatt i Reform 94 eller Kunnskapsløftet. Søkere med fagbrev før Reform 94 eller utenlandsk fagbrev må dokumentere tilstrekkelig kompetanse for at det skal bli foretatt en individuell vurdering av realkompetanse.

Søkere må ha fullført og bestått yrkesfaglig opplæring (GK og VK1 eller Vg1 og Vg2) etter Reform 94 eller Kunnskapsløftet med bestått fag-/svenneprøve og læretid i bedrift.

Søkere som har fag-/svenneprøve tatt i skole må i tillegg dokumenter minimum 12 mndrs praksis etter avlagt fagprøve.

Fagprøven må være bestått og endelig vitnemål må være lastet opp før studieplass kan tilbys.

Studietilbudene krever ikke bakgrunn fra fagskole, gjennomført forkurs, tilpasning via sommerkurs e.l., som ellers gjelder for opptak ved manglende studiekompetanse.Opptak til Y-veien krever yrkesfaglig utdanning og relevante fagbrev.

Relevant fagbrev for Y-vei Datateknikk*

  • IKT servicefag
  • IKT driftsfag
  • Dataelektroniker
  • Serviceelektroniker

*Andre fagbrev kan også komme i betraktning etter spesiell søknad.

Arbeidsformer

Det benyttes mange forskjellige arbeids- og undervisningsformer. Generelt kan det nevnes at alle emner har sine resursser tilgjengelig på nett via Learning Management System (It's learning). Blant de teknikker som benyttes kan vi nevne:

Digital tavleundervisning med opptak av lyd og bilde, nettbasert undervisning, gruppearbeid, omvendt klasserom m.m. Alle emner på studiet er tilgjengelig som nettstudium.

Vurderingsformer

De fleste vurderingsformer benyttes, avhengig av det som er best egnet for et gitt emne. I emner som er overveiende praktisk rettet benyttes obligatoriske øvinger og flervalgstester som enten er godkjent/ikke godkjent eller som karaktergrunnlag. I overveiende teoretiske emner benyttes vanligvis skriftlig eksamen, enten som skoleeksamen eller som hjemmeeksamen. I et stort antall emner benyttes det også mappevurdering hvor innholdet i mappen kan være av elementer som allerede nevnt eller i kombinasjoner.

IKT griper inn i alle deler av samfunnet, og det er behov for dataingeniører "på begge sider av bordet", dvs både på produksjons- og forbrukersiden.

Programvareutvikling, blant annet for internett, spill og e-Helse.

Dersom du er interessert i programvareutvikling kan du bli systemutvikler / programvareutvikler i bedrifter som produserer programvare for salg, eller som en del av en utviklingsavdeling i et større bedrift. Du vil garantert komme i berøring av internettbaserte og mobile produkter/ løsninger.

Drift

Datanettverkene og utstyret koblet til dette (hub'er, routere, servere etc) trenger kontinuerlig vedlikehold og oppgradering. Du kan bli ansatt i en bedrift som har driftsansvaret for andre, eller være direkte tilknyttet en større bedrift sin driftsavdeling.

Konsulentvirksomhet

Rådgiving i forbindelse med valg av løsninger, utvikling av kravspesifikasjoner.

Support /salg

Kunnskapen du tilegner deg som datastudent gir deg kunnskap som gjør at du raskt kan sette deg inn i ulike produkter. Flere av våre tidligere studenter jobber i kombinasjonsstillinger i utvikler / kundestøtte funksjoner hos noen av de større program utviklingsselskapene (Oracle / Telenor / Rational).

Etter endt bachelorutdanning kan det bygges videre på utdanningen med en toårig Master i Teknologi innen Data/IT (Computer Science) enten ved UiT i Narvik eller ved andre universitet eller høgskoler.

En påbygning innen økonomi og ledelse (PØL) ved UiT i Narvik er også mulig.



Kontakt

Hansen, Kjell Birger


Instituttleder
Telefon: 76966282 Mobil: +4795810224 kjell.b.hansen@uit.no

Inger Hunstad Karlsen


Seniorkonsulent
Telefon: 76966156 inger.karlsen@uit.no

Møt dataingeniøren

Skip to main content