Datateknikk, ingeniør

Godkjent og relevant fag- eller svennebrev fra de relevante yrkesfaglige utdanningsprogrammene informasjonsteknologi og medieteknikk, elektrofag eller service og samferdsel, dvs. bestått Vg1 og Vg2, og minimum 2 års læretid i bedrift. Fag- eller svennebrev som bygger på 'Særløp', 'vekslingsmodellen' eller 'praksiskandidat' kan også godkjennes.

Søkere som har fag-/svenneprøve tatt i skole, må i tillegg dokumenter minimum 12 måneders praksis etter avlagt fagprøve.

Opptak til Y-vei Datateknikk krever yrkesfaglig utdanning og relevante FAGBREV

Fagprøven må være tatt etter Reform 94 eller Kunnskapsløftet. Søkere med fagbrev før Reform 94 eller utenlandsk fagbrev må dokumentere tilstrekkelig kompetanse for at det skal bli foretatt en individuell vurdering av realkompetanse.

Søkere rangeres først etter karakterpoeng fra VG1 og VG2. Videre gis det følgende tilleggspoeng:

- 3 tilleggspoeng for «meget godt» på fag/svennebrev»
- 2 tilleggspoeng for kvinnelige søkere

Fagprøven må være bestått og endelig vitnemål må være lastet opp før studieplass kan tilbys. Det kan gis betinget tilbud, gitt at fagprøven bestås innen fristen for semesterregistrering.

Oppstart: Det er obligatorisk oppmøte for Y-veistudenter tre uker før ordinær studiestart.

Studietilbudene krever ikke bakgrunn fra fagskole, gjennomført forkurs, tilpasning via sommerkurs e.l., som ellers gjelder for opptak ved manglende studiekompetanse.

Beskrivelse av studiet

NB! Mindre endringer på studieplanen kan forekomme på grunn av pågående arbeid med studieporteføljen ved UiT.

Y-vei for ingeniører er et studieopplegg som tilbyr treårig bachelor i ingeniørfag til studenter med eksamen fra yrkesfaglig studieretning på videregående skole og relevant fagbrev. Det betyr at du ikke trenger eget forkurs før du begynner på ingeniørstudiet, og kan gjennomføre hele utdanningen på tre år som fulltidsstudent.

Y-veiordningen innen datateknikk er kun mulig å ta ved studiested Narvik.

Ferdige kandidater vil bli tildelt graden bachelor i ingeniørfag - datateknikk. Studiet har som hensikt å gi en bred utdanning innen datateknologi med mulighet for å velge faglige profiler innen:

• IoT og eHelseteknologi
• Datagrafikk
• Master

Dataingeniørene skal på en effektiv måte kunne løse datafaglige oppgaver i bedrifter, næringsliv og i det offentlige ved hjelp av moderne datateknologi. De skal kunne utvikle og integrere datatekniske systemer og programmer for ulike behov, administrere datanettverk og andre datatekniske installasjoner og drive brukerstøtte og opplæring. De skal også ha den nødvendige teoretiske basis for raskt å kunne tilegne seg ny kunnskap, nye metoder og ny datateknologi.

Studiet har mange emner som bygger på hverandre. Siden programmering er sentral i studiet blir det viet mye oppmerksomhet til dette i starten og du vil lære fra bunnen og opp om programmeringsspråk som Python, C#, PHP, m.fl. Deretter blir databaser og web sentralt og etter det kommer mer krevende emner som datakommunikasjon og sikkerhet, systemutvikling, mobilprogrammering, datamaskingrafikk, kunstig intelligens m.fl.

Mange emner består av obligatorisk praktisk arbeid og/eller praktiske prosjekter, dette gir studentene praktiske erfaringer som kommer til god nytte i arbeidslivet.

Ferdigheter som studenter sitter igjen med etter endt studie er høyt etterspurt av næringsliv lokalt og nasjonalt. Siste semester på Bachelor domineres av selvstendig arbeid i bacheloroppgaven. I denne arbeides det gjerne med en oppgave som er gitt fra industrien og kan handle om å lage nye deler til eksisterende systemer, nye systemer som ikke fins enda, mobile løsninger med VR for å nevne noe. Våre studenter har de siste årene gjennomført bacheloroppgaver hos flere kommuner, brann og redning, Sykehus, flybransjen, og industri og næringsliv i mange varianter.

Hva lærer du?

Se nærmere beskrivelse av læringsutbytte i siste versjon av studieplanen.

Jobbmuligheter

IKT griper inn i alle deler av samfunnet, både innenfor offentlig og privat sektor, og det er behov for dataingeniører "på begge sider av bordet", dvs. både på produksjons- og forbrukersiden.

Programvareutvikling, blant annet for internett, spill og e-Helse, kunstig intelligens, finansielle virksomheder.

Dersom du er interessert i programvareutvikling kan du bli systemutvikler / programvareutvikler i bedrifter som produserer programvare for salg, eller som en del av en utviklingsavdeling i en større bedrift. Du vil garantert komme i berøring av internettbaserte og mobile produkter/ løsninger.

Drift: Datanettverkene og utstyret koblet til dette (hub-er, rutere, servere etc.) trenger kontinuerlig vedlikehold og oppgradering. Du kan bli ansatt i en bedrift som har driftsansvaret for andre, eller være direkte tilknyttet en større bedrift sin driftsavdeling.

Konsulentvirksomhet: Rådgiving i forbindelse med valg av løsninger, utvikling av kravspesifikasjoner.

Support/salg: Kunnskapen du tilegner deg som datastudent gir deg kunnskap som gjør at du raskt kan sette deg inn i ulike produkter. Flere av våre tidligere studenter jobber i kombinasjonsstillinger i utvikler / kundestøtte funksjoner hos noen av de større program utviklingsselskapene (Oracle / Telenor / Rational).

Relaterte yrker: Dataingeniør, Spilldesigner, Spillprogrammerer, Webdesigner, Programvareutvikler, Driftsansvarlig, Kundestøtte

Videre studier

Etter endt bachelor i ingeniørfag med tillegg (valgfag) av matematikk 3/fysikk 2 eller tilsvarende, kan man søke opptak til 2-årig Master i Teknologi innen Applied Computer Science / Data/IT ved UiT i Narvik.

Relaterte yrker

Studieplan

Undervisnings- og eksamensspråk

Norsk

Undervisning og eksamen

Undervisningsformer

Det benyttes problembasert læring, forelesninger, laboratorieoppgaver, med omvendt klasserom som pedagogisk metode. Forelesninger kan også være videoopptak med presentasjon av fagstoff. Alle forelesninger og timeplanfestede aktiviteter gjøres det opptak av, og de fleste andre aktiviteter som laboratorieoppgaver e.l. blir også gjort opptak av når hensiktsmessig. Opptak publiseres gjennom LMS og er tilgjengelig for studenter innen de emner dette angår. Disse aktiviteter kan også være tilgjengelig på dedikerte nettmøter. Undervisningen bygger på relevant forskning og utvikling og faglig utviklingsarbeid innen emnene.

Læringsaktiviteter

Det benyttes flere ulike læringsaktiviteter. De mest brukte læringsaktiviteter er selvstendige øvingsoppgaver, øvingsoppgaver i grupper, prosjektoppgaver i grupper, selvstendige laboratorieoppgaver og laboratorieoppgaver i grupper. Andre læringsaktiviteter som presentasjoner demonstrasjoner, og ekskursjoner forekommer. Det vises til den enkelte emnebeskrivelse for detaljer om læringsaktiviteter.

Vurderingsformer

Det benyttes skriftlig eksamen, digital eksamen, muntlig eksamen og mappevurdering. I mappevurdering kan det inngå flere vurderingsformer som karaktersatte arbeider og oppgaver og flervalgsoppgaver under tilsyn. Vurdering av prosjektoppgaver inngår også som en del av vurderingsformer. Det benyttes i all hovedsak karakterskala A til F og Bestått/Ikke Bestått i henhold til Universitets- og Høgskolerådets beskrivelser.