Har du et relevant fag- eller svennebrev fra de yrkesfaglige utdanningsprogrammene informasjonsteknologi og medieteknikk, elektrofag eller service og samferdsel, og lurer på om du kan bli ingeniør innenfor datateknikk? Hos oss kan du ta et bacheloringeniørstudium på tre år gjennom opptak via y-vei.
Dette er studiet for deg som ønsker å finne veien inn i en spennende dataverden.
Vi omgir oss med mengder av store og små gjenstander som styres av programvare og du blir en av oss som forstår hvordan det virker. I studiet vil du lære å programmere, konstruere, drifte, og vedlikeholde programvare for mobiltelefoner, datamaskiner, spill, simulering, kunstig intelligens for å nevne noe.
For deg som velger y-vei, er studiet tilrettelagt for å kompensere for manglende realfag. Din yrkesfaglige bakgrunn gjør at du allerede vet mye om hvilken rolle informasjons- og datateknologi spiller i utvikling av samfunnet vårt. Med både et fagbrev og en ingeniørutdanning i lomma, er du svært ettertraktet i arbeidsmarkedet!
Vi gjør oppmerksom på at Y-vei har obligatorisk oppmøte i uke 30.
Førstelektor, Studieleder
Studieleder for altermative opptaksveier (Y-vei, Tresemester, Forkurs) og fellesemner bachelor
Y-vei for ingeniører er et studieopplegg som tilbyr treårig bachelor i ingeniørfag til studenter med eksamen fra yrkesfaglig studieretning på videregående skole og relevant fagbrev. Det betyr at du ikke trenger eget forkurs før du begynner på ingeniørstudiet, og kan gjennomføre hele utdanningen på tre år som fulltidsstudent.
Y-veiordningen innen datateknikk er kun mulig å ta ved studiested Narvik. Ferdige kandidater vil bli tildelt graden bachelor i ingeniørfag - datateknikk. Studiet har som hensikt å gi en bred utdanning innen datateknologi med mulighet for å velge faglige profiler innen:
Dataingeniørene skal på en effektiv måte kunne løse datafaglige oppgaver i bedrifter, næringsliv og i det offentlige ved hjelp av moderne datateknologi. De skal kunne utvikle og integrere datatekniske systemer og programmer for ulike behov, administrere datanettverk og andre datatekniske installasjoner og drive brukerstøtte og opplæring. De skal også ha den nødvendige teoretiske basis for raskt å kunne tilegne seg ny kunnskap, nye metoder og ny datateknologi.
Studiet har mange emner som bygger på hverandre. Siden programmering er sentral i studiet blir det viet mye oppmerksomhet til dette i starten og du vil lære fra bunnen og opp om programmeringsspråk som Python, C#, PHP, m.fl. Deretter blir databaser og web sentralt og etter det kommer mer krevende emner som datakommunikasjon og sikkerhet, systemutvikling, mobilprogrammering, datamaskingrafikk, kunstig intelligens m.fl.
Mange emner består av obligatorisk praktisk arbeid og/eller praktiske prosjekter, dette gir studentene praktiske erfaringer som kommer til god nytte i arbeidslivet.
Ferdigheter som studenter sitter igjen med etter endt studie er høyt etterspurt av næringsliv lokalt og nasjonalt. Siste semester på Bachelor domineres av selvstendig arbeid i bacheloroppgaven. I denne arbeides det gjerne med en oppgave som er gitt fra industrien og kan handle om å lage nye deler til eksisterende systemer, nye systemer som ikke fins enda, mobile løsninger med VR for å nevne noe. Våre studenter har de siste årene gjennomført bacheloroppgaver hos flere kommuner, brann og redning, Sykehus, flybransjen, og industri og næringsliv i mange varianter.
Etter bestått studieprogram har kandidaten følgende læringsutbytte:
Kunnskaper:
- algoritmer og datastrukturer
- databaser
- programvareutvikling på mobilteknologi
- nettverksprogrammering og web-utvikling
- operativsystemer og tjenestedrift
- datakommunikasjon og sikkerhet
- kunstig intelligens og maskinlæring
Ferdigheter:
- bruke objektorienterte, iterative, inkrementelle, testdrevne og smidige utviklingsmetoder til å produsere programvare
- utvikle programvare ved bruk av kjente algoritmer, mønstre og rammeverk
- teste brukervennlighet og funksjonalitet til programvare
- anvende programmeringsverktøy, systemutviklingsmiljø, operativsystemer, systemprogramvare og nettverk
- utarbeide krav og modellere, utvikle, integrere og evaluere datasystemer
Generell kompetanse:
- grunnleggende sikkerhetsmekanismer i aktuelle IKT-løsninger
- gjeldende lover og regelverk for lagring av personopplysninger
IKT griper inn i alle deler av samfunnet, og det er behov for dataingeniører "på begge sider av bordet", dvs. både på produksjons- og forbrukersiden.
Programvareutvikling, blant annet for internett, spill og e-Helse, kunstig intelligens
Dersom du er interessert i programvareutvikling kan du bli systemutvikler / programvareutvikler i bedrifter som produserer programvare for salg, eller som en del av en utviklingsavdeling i en større bedrift. Du vil garantert komme i berøring av internettbaserte og mobile produkter/ løsninger.
Drift
Datanettverkene og utstyret koblet til dette (hub-er, rutere, servere etc.) trenger kontinuerlig vedlikehold og oppgradering. Du kan bli ansatt i en bedrift som har driftsansvaret for andre, eller være direkte tilknyttet en større bedrift sin driftsavdeling.
Konsulentvirksomhet
Rådgiving i forbindelse med valg av løsninger, utvikling av kravspesifikasjoner.
Support /salg
Kunnskapen du tilegner deg som datastudent gir deg kunnskap som gjør at du raskt kan sette deg inn i ulike produkter. Flere av våre tidligere studenter jobber i kombinasjonsstillinger i utvikler / kundestøtte funksjoner hos noen av de større program utviklingsselskapene (Oracle / Telenor / Rational).
Relaterte yrker:Dataingeniør, Spilldesigner, Spillprogrammerer, Webdesigner, Programvareutvikler, Driftsansvarlig, Kundestøtte
Semester | 10 studiepoeng | 10 studiepoeng | 10 studiepoeng | |||
1. semester (høst) | ||||||
2. semester (vår) |
TEK-1509 Teknisk realfag TEK-1508 Teknisk språkføring |
|||||
3. semester (høst) | ||||||
4. semester (vår) | ||||||
Velg blant følgende studiespesialiseringer: 30sp: |
||||||
5. semester (høst) |
IoT- og eHelseteknologi |
|||||
5. semester (høst) |
Datagrafikk |
|||||
5. semester (høst) |
Master (kvalifiserer til opptak på Master v/ UiT/IVT/IDBI) |
|||||
6. semester (vår) |
Godkjent og relevant fag- eller svennebrev fra de relevante yrkesfaglige utdanningsprogrammene informasjonsteknologi og medieteknikk, elektrofag eller service og samferdsel, dvs. bestått Vg1 og Vg2, og minimum 2 års læretid i bedrift. Fag- eller svennebrev som bygger på 'Særløp', 'vekslingsmodellen' eller 'praksiskandidat' kan også godkjennes.
Søkere som har fag-/svenneprøve tatt i skole, må i tillegg dokumenter minimum 12 måneders praksis etter avlagt fagprøve.
Opptak til Y-vei Datateknikk krever yrkesfaglig utdanning og relevante FAGBREV
Fagprøven må være tatt etter Reform 94 eller Kunnskapsløftet. Søkere med fagbrev før Reform 94 eller utenlandsk fagbrev må dokumentere tilstrekkelig kompetanse for at det skal bli foretatt en individuell vurdering av realkompetanse.
Søkere rangeres først etter karakterpoeng fra VG1 og VG2. Videre gis det følgende tilleggspoeng:
- 3 tilleggspoeng for «meget godt» på fag/svennebrev»
- 2 tilleggspoeng for kvinnelige søkere
Fagprøven må være bestått og endelig vitnemål må være lastet opp før studieplass kan tilbys. Det kan gis betinget tilbud, gitt at fagprøven bestås innen fristen for semesterregistrering.
Oppstart: Det er obligatorisk oppmøte for Y-veistudenter i uke 30 - dvs. tre uker før ordinær studiestart.
Studietilbudene krever ikke bakgrunn fra fagskole, gjennomført forkurs, tilpasning via sommerkurs e.l., som ellers gjelder for opptak ved manglende studiekompetanse.
Med relevant yrkesfag som utgangspunkt, y-vei, gir vi ut i fra en formal- og realkompetansevurdering y-vei søkere fritak for til sammen 3 emner/fag (30 studiepoeng) fra fagpakken til a-vei studiet. 20 studiepoeng er fritak for helt grunnleggende programemner, og 10 studiepoeng fra pakken av valgemner. Denne reduserte studiebelastningen fra a-vei programmet, bruker vi til å gi y-vei studentene en innføring i det de mangler av grunnleggende matematikk, fysikk og norsk i form av to spesielle y-vei emner (teknisk realfag og teknisk språkføring) med henholdsvis 20 og 10 studiepoeng fordelt over 1. og 2. semester.
Undervisningsformer
Det benyttes problembasert læring, forelesninger, laboratorieoppgaver, med omvendt klasserom som pedagogisk metode. Forelesninger kan også være videoopptak med presentasjon av fagstoff. Alle forelesninger og timeplanfestede aktiviteter gjøres det opptak av, og de fleste andre aktiviteter som laboratorieoppgaver e.l. blir også gjort opptak av når hensiktsmessig. Opptak publiseres gjennom LMS og er tilgjengelig for studenter innen de emner dette angår. Disse aktiviteter kan også være tilgjengelig på dedikerte nettmøter. Undervisningen bygger på relevant forskning og utvikling og faglig utviklingsarbeid innen emnene.
Læringsaktiviteter
Det benyttes flere ulike læringsaktiviteter. De mest brukte læringsaktiviteter er selvstendige øvingsoppgaver, øvingsoppgaver i grupper, prosjektoppgaver i grupper, selvstendige laboratorieoppgaver og laboratorieoppgaver i grupper. Andre læringsaktiviteter som presentasjoner demonstrasjoner, og ekskursjoner forekommer. Det vises til den enkelte emnebeskrivelse for detaljer om læringsaktiviteter
Vurderingsformer
Det benyttes skriftlig eksamen, digital eksamen, muntlig eksamen og mappevurdering. I mappevurdering kan det inngå flere vurderingsformer som karaktersatte arbeider og oppgaver og flervalgsoppgaver under tilsyn. Vurdering av prosjektoppgaver inngår også som en del av vurderingsformer. Det benyttes i all hovedsak karakterskala A til F og Bestått/Ikke Bestått i henhold til Universitets- og Høgskolerådets beskrivelser.
Norsk
Etter endt bachelorstudium med tillegg (valgfag) av matematikk 3 og fysikk 2 kan man søke opptak til 2-årig Master i Teknologi innen Data/IT ved UiT i Narvik.
Studiested | Land |
---|---|
Linköping University | Sverige |
Zhejiang University of Technology | Kina |
Ventspils University of Applied Sciences | Latvia |
Aarhus University | Danmark |
Aalborg University | Danmark |
Beijing Institute of Technology | Kina |
University of Iceland | Island |
Dresden University of Technology | Tyskland |
University of Southern Denmark | Danmark |
Luleå University of Technology | Sverige |
Karlstad University | Sverige |
Uppsala University | Sverige |
Sabanci University | Tyrkia |
University of Applied Sciences and Technologies Salzburg | Østerrike |
Reykjavik University | Island |
University of Hertfordshire | Storbritannia og Nord-Irland |