Faget kunsthistorie har i nyere tid blitt svært omfattende. Det handler ikke lenger bare om det skjønne og vakre, om stilepoker og finkultur. I vår tid omfatter kunstbegrepet nye media og teknologier som fotografi, video, populærkultur, digitale medier, performance/situasjonskunst, stedsspesifikke arbeider, readymades, multimediale uttrykk og et utall nye materialer og teknikker. Faget er ikke avgrenset geografisk til det sentrale Europa, og heller ikke sosialt til samfunnets eliter. Ved UiT tilbys emner med særlig vekt på kunst og arkitektur i nordområdene. Faggruppens forskningsinteresser omfatter billedkunst og arkitektur fra antikken fram til i dag, men er i hovedsak konsentrert om arkitektur, urfolkskunst, europeisk og amerikansk billedkunst, trivialkultur og kunstteori.

Studiet er historisk og tematisk. Du får en innføring i antikkens kunst, greske vasemalerier, skulpturer og templer fram til romerske keiserfora, monumenter, helligdommer, by- og forsvarsanlegg. Du lærer om middelalderens kirkebygg, om ikoner og andre religiøse gjenstander, og om kunsten fra renessansen til vår tid. Fra og med middelalderen legges det også vekt på kunsthistorien i Norge, nordområdene og Sápmi. Du får dessuten innblikk i institusjonaliseringen av kunstlivet som del av samfunnslivet (så som museet, akademiet, juryen, utstillingen, kunstkritikken, stipendet, kunstmarkedet, osv.), og utviklingen av kunsthistorie som et akademisk fag i moderne tid.

Du lærer om ulike forståelser av kunst, om begreper som visuell kultur, estetikk, urfolk, om kunst og kjønn og om behovet for tverrfaglige tilnærminger. Du vil også få innføring i fagtermer og fagets grunnleggende metoder og tenkemåter. Det legges stor vekt på øvelser i beskrivelse og selvstendig analyse av kunstverk.

Etter fullført bachelorgrad i kunsthistorie har du følgende læringsresultat:

Kunnskaper
Du har:

• basiskunnskap og forståelse om det vi i vid mening omtaler som kunst, kunsthåndverk og arkitektur
• grunnleggende kunnskaper om kunstens historie fra antikken til i dag, med vekt på den europeiske kunsten, samt kunsten i Norge, Norden, nordområdene og Sápmi
• kunnskaper om fagets sentrale begreper og metoder/framgangsmåter

Ferdigheter
Du kan:

• dokumentere kunst og arkitektur in situ, herunder å finne relevante kilder så vel muntlige (informanter) som skriftlige (arkiver, biblioteker, internett)
• beskrive og analysere kunstverk, bygninger, formgivning og andre kunstneriske gjenstander, prosjekter eller handlinger på en selvstendig måte, så vel skriftlig som muntlig

Generell kompetanse
Du kan:

• bruke fagets sentrale terminologi i egne refleksjoner, så vel skriftlig som muntlig
• plassere kunstverk i forhold til spørsmål om kontekst og historisk tid eller epoke
• redegjøre for sentrale teoretiske og metodiske alternativer i kunsthistorisk forskning og formidling
• benytte ervervet kunnskap og ferdighet på nye eller ukjente områder i faget, herunder evne til kritisk refleksjon om kunsthistoriske spørsmål

Kunsthistorie gir kompetanse som er etterspurt i yrker som enten driver med formidling, kulturminnevern og andre former for bruk og forvaltning av kunst. Dette kan være museer, i media eller i store bedrifter, men dersom du ønsker deg en jobb som er relevant for faget, uten å gå videre til mastergradsstudium, så avhenger dette av at du driver konkret karriereplanlegging og knytter kontakter allerede underveis i studiene.

Kunsthistorikere jobber som kunstkritikere og -formidlere, som konsulenter i for eksempel KORO, banker, Hurtigruten AS. De har og stillinger med ansvar for kunst og kultur i kommuner, fylkeskommuner, på offentlige byggeprosjekt, kunstmuseer eller i undervisning.

Generell studiekompetanse eller realkompetanse.

Antall studieplasser:
Studiet er åpent. Alle kvalifiserte søkere vil få tilbud om studieplass.

Undervisningen består hovedsakelig av forelesning, seminar, feltarbeid og ekskursjon. To av de obligatoriske emnene er nettbaserte der all undervisning (inkludert forelesninger, gruppearbeid og seminarer) foregår på nett.

I de fleste emnene på dette studiet inngår det arbeidskrav som må bestås før du kan avlegge avsluttende eksamen. Dette kan for eksempel være skriftlige innleveringer, muntlige presentasjoner og prøve i timen. Eksamensordningen kan variere fra emne til emne, men hjemmeeksamen er den mest brukte ordningen på dette studiet.

Det benyttes enten en gradert bokstavkarakterskala fra A-F, der A er beste karakter og F er stryk/ikke bestått, eller vurderingsuttrykket bestått/ikke bestått. For nærmere informasjon om arbeidskrav, eksamensordning og karakteruttrykk, se den enkelte emnebeskrivelse.

Undervisnings-og eksamensspråk: Norsk og engelsk

Med en bachelorgrad i kunsthistorie kan du søke opptak til toårig

mastergradsstudium i kunsthistorie.

Vær oppmerksom på at det er krav om et karaktergjennomsnitt på C, eller bedre, og minimum 80 studiepoeng fordypning i kunsthistorie for opptak til mastergraden.

Graden er også opptaksgrunnlag til fakultetets tverrfaglige masterprogrammer i

Peace and Conflict Transformation og Indigenous Studies.

Delstudier i utlandet gjør deg ekstra attraktiv på arbeidsmarkedet i en stadig mer globalisert verden. Utenlandsopphold gir deg bedre språkkunnskaper, unike opplevelser og internasjonale erfaringer. Det vil også utvide din personlige og faglige horisont. Dette studiet har utvekslingsavtaler med utenlandske universitet, hvor du tar emner som skal godkjennes som del av studiet etterpå. I dette studiet anbefales det å reise på utveksling i fjerde og femte semester. Emner fra et utenlandsopphold kan inngå som valgemner i graden. Vi tar forbehold om hvilke emner det utenlandske universitetet kan tilby. Før utreise må du ha en forhåndsgodkjenning, det vil si at faglærer hjelper deg å velge emner som skal godkjennes som del av studiet. Endelig godkjenning ved UiT søkes med dokumentasjon på bestått eksamen i de anbefalte emnene i utlandet.

Blant UiTs mange utvekslingsavtaler har Kunsthistorie egne avtaler med disse:

• Københavns Universitet, Danmark
• Universitetet i Freiburg, Tyskland
• Gettysburg College, Pennsylvania, USA
• Det norske institutt i Roma, Italia
• Det norske institutt i Athen, Hellas

Det kan være mulig å benytte seg av andre utvekslingsavtaler ved UiT. UiT og HSL-fakultetet har flere åpne avtaler med universiteter verden rundt.

Søknadsfrist for utveksling i vårsemesteret: 1. september/høstsemesteret 1. februar

Informasjon om søknadsprosessen, frister, stipendmuligheter osv. finner du på universitetets sider om utveksling. For nærmere informasjon om utveksling/utenlandsopphold, kontakt
a href="https://uit.no/utdanning/art?p_document_id=483957">fakultetskontakt/utvekslingsveileder for ditt studieprogram/fagområde</a>