Kunsthistorie - bachelor

STUDIESTED: Tromsø
Kunsthistorie bachelor. Fotograf Marja Reibo Gundersen

Studiet i kunsthistorie gir deg mulighet til å jobbe med det sterkeste og ofte vakreste som er skapt av mennesker - og evnen til å forstå de sammenhengene de er skapt under.

Fakta

Varighet:3 År
Studiested: Tromsø
Studiepoeng:180
Gradsnavn:Bachelor i kunsthistorie
Opptakskrav:Generell studiekompetanse eller realkompetanse
Søknadsfrist:15. april
Søknadskode:186 475
Søk studiet

I kunsthistorie studerer du billedkunst og skulptur, kunsthåndverk og arkitektur. Også de sammenhengene som kunst og arkitektur er en del av, og hva de har betydd for mennesker gjennom århundrer, er en viktig del av studiet. Vi legger vekten på den europeiske kunsten, men med blikk til andre tradisjoner og kulturer.

Faget kunsthistorie har i nyere tid blitt svært omfattende. Det handler ikke lenger bare om det skjønne og vakre, om stilepoker og finkultur. I vår tid omfatter kunstbegrepet nye media og teknologier som fotografi, video, populærkultur, digitale medier, performance/situasjonskunst, stedsspesifikke arbeider, readymades, multimediale uttrykk og et utall nye materialer og teknikker. Faget er ikke avgrenset geografisk til det sentrale Europa, og heller ikke sosialt til samfunnets eliter. Ved UiT tilbys emner med særlig vekt på kunst og arkitektur i nordområdene. Faggruppens forskningsinteresser omfatter billedkunst og arkitektur fra antikken fram til i dag, men er i hovedsak konsentrert om arkitektur, urfolkskunst, europeisk og amerikansk billedkunst, trivialkultur og kunstteori.

Bachelorstudiet i kunsthistorie er både historisk og tematisk. Du får en innføring i antikkens kunst, greske vasemalerier, skulpturer og templer fram til romerske keiserfora, monumenter, helligdommer, by- og forsvarsanlegg. Du lærer om middelalderens kirkebygg, om ikoner og andre religiøse gjenstander, og om kunsten fra renessansen til vår tid. Fra og med middelalderen legges det også vekt på kunsthistorien i Norge, nordområdene og Sápmi. Du får dessuten innblikk i institusjonaliseringen av kunstlivet som del av samfunnslivet (så som museet, akademiet, juryen, utstillingen, kunstkritikken, stipendet, kunstmarkedet, osv.), og utviklingen av kunsthistorie som et akademisk fag i moderne tid.

På bachelorstudiet vil du lære om ulike forståelser av kunst, om begreper som visuell kultur, estetikk, urfolk, om kunst og kjønn og om behovet for tverrfaglige tilnærminger. Du vil også få innføring i fagtermer og fagets grunnleggende metoder og tenkemåter. Det legges stor vekt på øvelser i beskrivelse og selvstendig analyse av kunstverk.

Bachelorgraden i kunsthistorie har et fordypningskrav på 90 studiepoeng (stp) og består av følgende komponenter:

60 stp KVI-1000-emner

30 stp KVI-2000-emner


Veiledende progresjon i studiet:

Det første semesteret tar du ex.phil. (FIL-0700), ex.fac (EXF-0710) og Innføringsemne i kunsthistorie (KVI-0100).

Andre- og tredje semester tar du de obligatoriske 1000-emner. Innholdet i fordypningsemnet i tredje semester vil veksle mellom følgende epoker og tema:

  • Modernisme
  • Historisme
  • Barokk
  • Klassisisme

I fjerde semester tilbyr vi vekslende tematisk fordypning:

  • Samtidskunst og arkitektur i Norden
  • Kropp og sted. To temaer i nyere anglo-amerikansk kunst og arkitektur
  • Klassisk og moderne, akademiet og geniet. Om engelsk kunst ca. 1740-1850
  • Klassisme i Roma gjennom 2000 år

I fjerde og femte semester tar du de 60 valgfrie studiepoengene.

I sjette semester følger de obligatoriske 2000-emnene, 10 stp. temastudium med vekslende innhold og en bacheloroppgave, 20 stp. Bacheloroppgaven omfatter, foruten en skriftlig oppgave, utplassering i en yrkesrelevant, lokal institusjon (for eksempel kunstgalleri, museum, medieinstitusjon, offentlig forvaltning, forskningsinstitusjon og lignende).


Valgfrie emner:

Studiet i allmenn kunsthistorie kan kompletteres med emner fra andre fagområder, men det er også mulig å velge 2000-emner i kunsthistorie. I høstsemesteret tilbyr vi 2000-emner med vekslende tema:

  • Arkitektur i Nord-Norge
  • Samisk kunst

Hvilke emner du velger er avhengig av ditt interessefelt. For en oppdatert oversikt over emner som tilbys, se studiekatalogen på nett. Man kan ikke velge emner over 2000-nivå.

Etter fullført bachelorgrad i kunsthistorie har studentene følgende læringsresultat:

Kunnskaper
Studentene har:

  • basiskunnskap og forståelse om det vi i vid mening omtaler som kunst, kunsthåndverk og arkitektur
  • grunnleggende kunnskaper om kunstens historie fra antikken til i dag, med vekt på den europeiske kunsten, samt kunsten i Norge, Norden, nordområdene og Sápmi
  • kunnskaper om fagets sentrale begreper og metoder/framgangsmåter

Ferdigheter
Studentene kan:

  • dokumentere kunst og arkitektur in situ, herunder å finne relevante kilder så vel muntlige (informanter) som skriftlige (arkiver, biblioteker, internett)
  • beskrive og analysere kunstverk, bygninger, formgivning og andre kunstneriske gjenstander, prosjekter eller handlinger på en selvstendig måte, så vel skriftlig som muntlig

Generell kompetanse
Studentene kan:

  • bruke fagets sentrale terminologi i egne refleksjoner, så vel skriftlig som muntlig
  • plassere kunstverk i forhold til spørsmål om kontekst og historisk tid eller epoke
  • redegjøre for sentrale teoretiske og metodiske alternativer i kunsthistorisk forskning og formidling
  • benytte ervervet kunnskap og ferdighet på nye eller ukjente områder i faget, herunder evne til kritisk refleksjon om kunsthistoriske spørsmål

Generell studiekompetanse eller realkompetanse.
Søknadsfristen er 1. mars for søkere med realkompetanse og 15. april for søkere med generell studiekompetanse.

Undervisningen består av forelesning, seminar og feltarbeid/ekskursjon.

I de fleste emnene på dette studiet inngår det arbeidskrav som må bestås før du kan avlegge avsluttende eksamen. Dette kan for eksempel være skriftlige innleveringer, muntlige presentasjoner og prøve i timen. Eksamensordningen kan variere fra emne til emne, men hjemmeeksamen er den mest brukte ordningen på dette studiet.

Alle eksamensbesvarelser vurderes av minimum to sensorer, hvorav én intern (vanligvis foreleser) og én ekstern (ansatt ved annet universitet/høgskole). Det benyttes enten en gradert bokstavkarakterskala fra A-F, der A er beste karakter og F er stryk/ikke bestått, eller vurderingsuttrykket bestått/ikke bestått. For nærmere informasjon om arbeidskrav, eksamensordning og karakteruttrykk, se den enkelte emnebeskrivelse.

Undervisnings-og eksamensspråk: norsk

Delstudier i utlandet gjør deg ekstra attraktiv på arbeidsmarkedet! Utenlandsopphold gir deg bedre språkkunnskaper, unike opplevelser og internasjonale erfaringer. Dette studiet tilrettelegger for utveksling i det sjette semesteret. Emnene du eventuelt ønsker å ta i utlandet må forhåndsgodkjennes av fagmiljøet. Det er mulig å legge utenlandsoppholdet til en av våre samarbeidspartnere ved:

Københavns Universitet, Danmark

Universitetet i Freiburg, Tyskland.

Det norske institutt i Roma, Italia

Det norske institutt i Aten, Hellas

For nærmere informasjon om utveksling/utenlandsopphold, se instituttes nettsider om internasjonalisering eller ta kontakt med internasjonal koordinator ved fakultetet.

Informasjon om søknadsprosessen, frister, stipendmuligheter osv. finner du her.

Studiet i kunsthistorie gir kompetanse som er etterspurt i yrker som enten driver med formidling, kulturminnevern og andre former for bruk og forvaltning av kunst. Dette kan være museer, i media eller i store bedrifter, men dersom du ønsker deg en jobb som er relevant for faget, uten å gå videre til mastergradsstudium, så avhenger dette av at du driver konkret karriereplanlegging og knytter kontakter allerede underveis i studiene.

Du finner kunsthistorikere i roller som kunstkritikere eller -formidlere, som konsulenter i store bedrifter, i ulike roller på kunstmuseer eller i undervisning og offentlige stillinger med ansvar for kunst og kultur.

Med en bachelorgrad i kunsthistorie kan du søke opptak til toårig mastergradsstudium i kunsthistorie. Vær oppmerksom på at det er krav om et karaktergjennomsnitt på C, eller bedre, og minimum 80 studiepoeng fordypning i kunsthistorie for opptak til mastergraden. Graden er også opptaksgrunnlag til fakultetets tverrfaglige masterprogrammer i Visual Cultural Studies, Peace and Conflict Transformation og Indigenous Studies.


Kontakt
HSL-IKL-Svein-Aamold-512x640-.jpg

Svein Aamold


Professor
Telefon: +4777646749 svein.aamold@uit.no

Ansatte--Hege-Olaussen

Hege Olaussen


Universitetslektor
Telefon: +4777645245 hege.olaussen@uit.no

Grini, Monica


Førsteamanuensis
Telefon: +4777645171 monica.grini@uit.no

IMG_1856 kopi 2.JPG

Haugdal, Elin Kristine


Førsteamanuensis
Telefon: +4777620916 elin.haugdal@uit.no


Følg kunsthistorie på Facebook

Facebook

Karriereintervju

Les intervju med Kristin Løvås 

Studentkontakt

Har du spørsmål om studiet kan du også stille disse til vår studentkontakt Reidun Torske Jenssen som er student på bachelorprogrammet.

 

Skip to main content