Klima og miljøovervåkning, sivilingeniør - master

Varighet: 5 År

Klima og miljøovervåkning, sivilingeniør - master

Varighet: 5 År

Studiested
Tromsø
Søknadsfrist
15. april
Søking og opptak
Slik søker du

Vil du være med å utvikle og løse klimautfordringer og andre miljøspørsmål?

Global oppvarming og påvirkning av miljøet vårt gir dagsaktuelle utfordringer for samfunnet. Sivilingeniørstudiet i klima og miljøovervåking lærer deg om forhold på jorda, i havet og i atmosfæren som påvirker klima og miljø. Studiet gir deg muligheter til å være med å forme fremtidens teknologi for å kartlegge og begrense klima og miljø utfordringene, og for å tilpasse samfunnet til disse, spesielt i nordområdene.

Spørsmål om studiet

Marit Hillestad.jpg
Hillestad, Marit

Studierådgiver / Administrasjon


Sivilingeniørstudiet i klima og miljøovervåkning passer for de som har interesse for samfunnsutfordringer relatert til endringer i klima og miljø, og som ønsker en solid utdanning innen realfag som fysikk, matematikk, programmering, geologi og geofysikk.

Studiet gir også forståelse for hvordan hav, atmosfære og jordoverflaten påvirkes. Dette er kunnskaper som er viktig for å kunne gjennomføre det grønne skiftet og bidra til et bærekraftig samfunn.

I løpet av studiet får du anledning til å fordype deg i en av fire spesialiseringer.

  • Atmosfære, hav og klima: hvordan menneskelig aktivitet endrer klimaet og hvilke konsekvenser dette innebærer. Spesialiseringen gir en solid forståelse av de sentrale fysiske prosessene i atmosfæren og i havet og hvordan disse er koblet til meteorologi og klima.
  • Miljøovervåkning: hvordan vi tolker satellitt- og dronebilder av jorden for å overvåke og lære mer om klima og miljø og de endringene som oppstår
  • Karbonlagring: hvordan karbondioksid (CO2) og andre klimagasser kan fanges og lagres trygt i geologiske strukturer under havbunnen, og hvordan dette kan brukes for å redusere menneskenes påvirkning på klimaet
  • Geofarer: hvordan geofarer og naturkatastrofer (snø-, jord-, kvikkleire- og steinskred, tsunamier, flom, jordskjelv og undersjøiske skred) kan oppstå, og hvordan de kan overvåkes, varsles, kartlegges og forebygges

Studiet bygger videre på kunnskapen din i realfag fra videregående skole. Du vil jobbe med fag som er basert på matematikk, fysikk, programmering, geologi og geofysikk for å få en god forståelse av klima- og miljøspørsmål.

Du lærer hvordan du kan utvikle teknologi for miljøovervåkning, kartlegging, klimatilpasning, og begrensning av klimaendringer. Du får kunnskap som er viktig for klimarelatert forvaltning og industriutvikling.

I studiet jobber du med utfordrende problemer på tvers av ulike fag som fysikk, geologi, matematikk, programmering og statistikk. Dette gjør at du kan jobbe innenfor mange forskjellige bransjer, uavhengig av spesialisering du velger.

Tidligere studenter har blant annet fått jobb hos Kongsberg Gruppen (KSAT), SINTEF, Helse Nord, NORCE Multiconsult, Meteorologisk Institutt, Statens vegvesen, Hinnstein, UiT, Equinor, Aker BP, NVE (Norges vassdrags- og energidirektorat), NGI (Norges Geotekniske Institutt), NGU (Norges geologiske undersøkelse), Oljedirektoratet, Troms Kraft, Elkem, og offentlig forvaltning som for eksempel fylkeskommuner og kommuner.

Du kan jobbe med:

  • Klimaforskning
  • Miljø- og klimaproblematikk
  • Værprognoser
  • Energiproduksjon
  • Jordobservasjon og miljøovervåkning
  • Programvareutvikling
  • Teknologiutvikling
  • Risikoanalyse og skadeforebygging
  • Ressurskartlegging

For å se hvilke emner som undervises i studiet så se under fanen «Studieplan» for oversikt over programmet for ditt kull.



Opptakskravet er generell studiekompetanse eller realkompetanse + matematikk R1 og R2, og fysikk 1 (SIVING).

Studiet er åpent og ikke adgangsregulert. Alle som oppfyller opptakskravene får tilbud om studieplass.

Tidligere poenggrenser

  • Hovedopptak 2022: Ordinær kvote: Alle. Førstegangsvitnemål: Alle
  • Hovedopptak 2021: Ordinær kvote: Alle. Førstegangsvitnemål: Alle
  • Hovedopptak 2020: Ordinær kvote: Alle. Førstegangsvitnemål: Alle

Har du generell studiekompetanse, men mangler matematikk R1 og R2, og fysikk 1?

Mangler du generell studiekompetanse og matematikk R1 og R2, og fysikk 1?

  • Du kan ta Forkurs for ingeniør- og sivilingeniørutdanning i Tromsø eller i Narvik, Alta eller Bodø. Dette er et heltidsstudium på 1 år.
  • Hvis du er 25 år eller eldre kan du søke opptak på bakgrunn av realkompetanse. NB: De spesielle opptakskravene Matematikk R1 og R2 + Fysikk 1 kan ikke dekkes med realkompetanse. Søknadsfristen for realkompetansesøkere er 1. mars.

For mer informasjon, se UiT sin hjemmeside om Søking og opptak

Innpassing

Søkere som har relevant høyere utdanning fra tidligere kan søke om innpassing av emner, som etter faglig vurdering kan erstatte emner i studiet og brukes som en del av graden. En individuell utdanningsplan for resten av studietiden utarbeides. Du søker da opptak gjennom Samordna opptak og leverer søknad om innpassing etter at du er tatt inn som student på studieprogrammet.

Studiehverdagen består av forelesninger, gruppearbeid og lab. I forelesninger gjennomgås teori og faglige tema. I gruppearbeidet er studentene aktive gjennom løsning av oppgaver og diskusjon rundt problemstillinger. Fagene kan også ha laboratorieøvelser, pc-lab eller feltkurs.

Tidlig i første semester arrangeres det et introseminar for alle nye studenter. Her vil det være muligheter for bedriftsbesøk, foredrag fra bedrifter, foredrag fra fagområdene i studiet, mer informasjon om studiet og hvilke muligheter studiet gir. I løpet av studietiden vil det også være muligheter for tokt, feltekskursjoner, bedriftsbesøk og –presentasjoner og andre faglige aktiviteter knyttet til studiet. I hvert fag det en muntlig eller skriftlig eksamen, ofte i kombinasjon med hjemmeeksamen, prosjektoppgave eller laboratorierapport. I mange av fagene, spesielt i starten av studiet, kreves obligatoriske oppgaver (arbeidskrav) godkjent for tilgang til eksamen. Eksamensordningen er nærmere beskrevet for hvert enkelt fag i studieprogrammet.

Studiet avsluttes med en masteroppgave. I prosjektarbeid og i masteroppgaver gis individuell veiledning fra instituttets vitenskapelig ansatte. Masteroppgaven kan etter avtale også gjennomføres i, eller i samarbeid med, en bedrift.

I studiet inngår minst 6 uker relevant arbeidspraksis, som kan gi nyttig lærdom og gjøre deg bedre rustet for arbeidsmarkedet.

Studiet er et norskspråklig studieprogram. Det innebærer at både undervisning og eksamensoppgaver gis på norsk.

Enkelte fag vil være engelskspråklige. Undervisning, pensumlitteratur og eksamensoppgaver vil her bli gitt på engelsk, men studenten kan velge å besvare eksamen på enten engelsk eller norsk/skandinavisk.

Pensumlitteraturen for de aller fleste fag er på engelsk.

Fullført sivilingeniørstudium kvalifiserer for opptak til ph.d.-studier i realfag, under forutsetning av gjennomsnittskarakteren C eller bedre.

Det er mulig å dra på utveksling i løpet av studietiden. UiT har utvekslingsavtaler med mange universiteter i hele verden. Studiet har avtaler i Skandinavia, resten av Europa, Nord Amerika og Australia.

Et opphold ved Universitetssenteret på Svalbardeller et annet universitet i Norge er også mulig.

Utvekslingsoppholdet anbefales hovedsakelig etter femte semester.

For mer informasjon om utveksling, les her.

Tobias Boström.jpg
Bostrom, Tobias Kristoffer
Professor / Fornybar energi
Børge Irgens
Stipendiat / Undervisning
Førsteaman.-Marius-Overholt
Marius Overholt
Førsteamanuensis
David Andrè Coucheron.jpg
Coucheron, David Andre
Førstelektor / Undervisning
Pedersen, Edvard
Førstelektor
RuneGraversen.png
Rune Grand Graversen

Professor i Polar meteorologi og klimadynamikk.

Forskningsinteresser inkluderer:

  • Oppvarming av Arktis, prosessor relatert til hav, atmosfære og is som styre dette.
  • Energi transport i atmosfæren, hvordan atmosfæriske bølger bidrar til denne transporten og hvordan transporten påvirker vær og klima. 
  • Polare lavtrykk, prosessor som skaper disse, og metoder til at øke kvaliteten av forutsigelser av disse.
  • Klimafølsomhet, hvordan prosessor relatert til atmosfære, hav og is påvirker størrelsen på oppvarmingen av joden når CO2 innholdet i atmosfæren øker.
  • Ekstreme værhendelser, hvordan disse endrer seg under global oppvarming, og hvordan atmosfære sirkulasjonen påvirker endringen av disse.
  • Sjøisprognoser, hvordan satellitt baserte observasjoner kan brukes til at forbedre prognoser av disse.

 

Professor / Gruppeleder Modellering av komplekse systemer

Andre studier du kanskje vil like

Romfysikk, sivilingeniør - master
Romfysikk, sivilingeniør - master

Utforsk verdensrommet og bruk fysikk for å forstå fenomener som nordlyset! Bli sivilingeniør i romfy...

Anvendt fysikk og matematikk, sivilingeniør - master
Anvendt fysikk og matematikk, sivilingeniør - master

Lurer du på hvordan matte og fysikk brukes i utvikling av ny teknologi? Som sivilingeniør i anvendt ...

Kunstig intelligens, sivilingeniør - master
Kunstig intelligens, sivilingeniør - master

Lær hvordan datamaskiner kan løse teknologiske utfordringer på egen hånd! Ved UiT kan du bli sivilin...