UiT-studenter gjør søppel om til smykker

Vi gjør oppmerksom på at denne artikkelen er over to år gammel, og kan ha innhold som er utdatert.

I februar gikk tre UiT-studenter til topps i innovasjonskonkurransen til ingeniør- og teknologiorganisasjonen NITO sammen med et lag fra NTNU. Oppgaven var å utvikle en bærekraftig løsning for en resirkuleringskonteiner ved Mbongoland beach.

Resirkuleringskonteiner sett ovenfra — Resirkuleringskonteineren ved Mbongoland beach. Foto: Sondre Asdøl/NITO

Stranden, som ligger i nærheten av turistperlen Zanzibar, er fylt med søppel på grunn av havstrømmer og elver som frakter det dit.

I to uker har studentene oppholdt seg på stranden for å teste løsningen sin. Etter litt prøving og feiling, øyner de nå starten på en liten grønn business, som kan gi både arbeidsplasser og bidra til å fjerne søppelet på stranda.

En forsøplet strand uten et avfallssystem

– Det har gått over all forventning. Det er et utrolig flott sted, med fantastiske folk, sier Marit Breimo, som til vanlig studerer sivilingeniør i energi, klima og miljø ved UiT.

Sammen med Astrid Fossum (sivilingeniør i energi, klima og miljø) og Silje Moe Stangstuen (sivilingeniør i romfysikk) utgjør hun vinnerlaget fra UiT. Laget fra NTNU består av Stina Valheim og Signe Buhl som går master på entreprenørskolen.

– Det mangler et avfallssystem for å håndtere søppelet på Mbongoland beach, forteller Breimo.

– Målet vårt har derfor vært å finne en teknisk løsning der vi kan bruke plasten fra havet til å lage nye produkter som kommer lokalsamfunnet til gode.

En sirkulær business

Lokale medarbeidere i lastebil — Lokale medarbeidere har bidratt under hele prosessen. Foto: Bjarne Krogstad

Idéen til studentene, går ut på å resirkulere plastflasker til plasttåder, såkalt 3D-print filament, og printe 3D-produkter som de kan selge. I tillegg vil de smelte om flaskekorkene til nye produkter ved hjelp av støpeformer.

– De lokale skal samle flaskene, levere dem ved en resirkuleringskonteiner og få kreditt for dem, som en slags panteordning. Kredittene kan de bytte mot produkter som blir laget av den resirkulerte plasten. De kan velge å beholde produktene selv eller selge dem på markedet, forklarer Stangstuen.

– Vi vil også eksportere produkter for å drifte konteineren.

Det er dette man kaller sirkulær økonomi, der målet er å gjenvinne materialer og bruke dem som råvarer i ny produksjon, ifølge Breimo.

Her kan du se storyboradet som viser konseptet. Underveis i prosjektet er det gjort noen endringer.

Kunne flaskene resirkuleres?

Maskin som finkverner plast — En av maskinene som ble brukt for å finkverne plasten før den kunne 3D-printes. Foto: Marit Breimo

Før studentene dro til Tanzania, hadde lokale medarbeidere etablert en tomt med en resirkuleringskonteiner like ved stranden. Selv tok studentene med en maskin som smelter finkornet plast til filament og ulike 3D-printere.

Spenningsmomentet var om brusflaskene de fant kunne brukes.

– Vi måtte finne ut om vi kunne 3D-printe med PET-flaskene. Vi hadde hørt at andre ikke hadde fått det så godt til, sier Breimo.

Testen: Et havgrønt smykke

Vel framme gikk selve flaskeinnsamlingen som en drøm, fordi så mange ville bidra. Den største utfordringen var at flaskene var så skitne at de måtte vaskes på ulike måter og i flere omganger.

Likevel tok det ikke lang tid før de var klare for å teste maskinene, og snart fikk de beviset på at den lille fabrikken fungerte etter planen: Blå flasker ble vasket, kuttet i småbiter, smeltet til 3D-print filament og matet inn i 3D-print maskinen. Ut av printeren kom prototypen de hadde designet: et trekantet smykke med to streker gjennom, inspirert av flagget til Tanzania.

– Å finne ut at vi kunne printe flaskene var noe av det mest spennende ved hele oppholdet. Det er helt utrolig at vi fikk det til, sier Stangstuen.

Breimo er enig, og viser fram det havgrønne smykket rundt halsen, som inntil nylig var flasker på stranda.

Blå trekantet ørepynt i et øre — Plastflasker fra stranden er blitt til et havblått smykke som kan henge i øret eller rundt halsen. Foto: Marit Breimo/UiT

Lokale folk skal videreutvikle konteineren

To jenter står utenfor en konteiner — Signe Buhl og Astrid Fossum ved konteineren. Foto: Bjarne Krogstad/NITO

Nå som maskinene er testet ut, og de vet at plasten egner seg for resirkulering, er tanken å øke kapasiteten og produsere nye produkter. Bedriften skal drives ved hjelp av lokalt ansatte.

Det havgrønne smykket vil være ett av produktene som skal selges til turister og på nett, for å skape inntekt til konteineren.

For studentene er imidlertid det viktigste å formidle, at fattigdom og arbeidsledighet er et større problem enn søppel i Tanzania.

Fattigdom et større problem enn søppel

Selv om de som bor ved Mbongoland beach lever på en strand fylt med søppel og fisker i et forsøplet hav, har mange av dem mer enn nok med å skaffe mat og tak over hodet.

– De har verken økonomi eller overskudd til å prioritere et bedre søppelsystem. Selv om de er opptatt av miljøet, handler livet deres om å klare seg fra dag til dag, sier Breimo.

Studentene, NITO og de andre organisasjonene, har derimot hatt ressursene og tiden som var nødvendig for å få startet opp resirkuleringskonteineren. I tillegg har studentene bidratt med teknisk kompetanse.

– Vi har delt det vi har lært på studiene, med noen som virkelig trenger det, sier Breimo.

Hun og de andre studentene håper at bedriften de har etablert, vil gjøre en forskjell for de som bor ved Mbongoland beach, både når det gjelder å skape arbeidsplasser, men også ved å bidra til mindre søppel.

NITOs innovasjonskonkurranse

• er et samarbeid mellom ingeniør- og teknologiorganisasjonen NITO, Ingeniører uten grenser og Tanzania Explorer
• skal inspirere medlemmene til innovative og bærekraftige løsninger på reelle utfordringer og bidra til det grønne skiftet

Instagram konto: @recycling.container