Suksess med medisinstudenter på legevakta
I høst blir enkelte av pasientene som oppsøker legevakta tatt imot av medisinstudenter i praksis – til stor suksess.
 |
| Legestudent Aksel Zahl Karlsen tar blodtrykket på May Elin Sønhovd |
Det pågår et pilotprosjekt blant medisinstudentene på 3. og 4. studieår. I samarbeid med Tromsø kommune har de fått lov til å bruke legevaktens lokaler til å ta imot og undersøke pasienter på hverdager mellom kl. 8-16. Dette skjer under veiledning av en universitetslektor fra Seksjon for primærmedisin.
Siden dette foreløpig er et pilotprosjekt, er det ikke obligatoriskfor studentene å delta, men likevel er oppmøteprosenten på nesten 100 prosent.
Stor bredde
Ifølge de invorvlerte har evalueringene vært usedvanlig positive. Men hva er det som får studentene til å fylle opp den allerede hektiske studiehverdagen med enda flere prosjekter?
Jo, stor bredde på plagene pasientene kommer med, mer direkte tilbakemelding og tettere samarbeid med en lege enn det de vanligvis opplever når de har praksis i store grupper på sykehuset, gjør at studentene føler de lærer mer. De kan rett og slett ikke få skrytt nok av prosjektet.
Mens en veileder og en medstudent observerer, er det medisinstudenten selv som har ansvaret for å undersøke og diagnostisere pasienten. Veilederen bryter kun inn hvis det er nødvendig.
Les også: Medisinstudenter til Finnmark
Vokser i rollen
I løpet av høstsemesteret rekker studentene å ha praksis to ganger.
– Jeg merker at studentene har vokst veldig i rollen. De starter gjerne som litt usikre første gang de har praksis her, men innen de kommer tilbake er det tydelig at selvtilliten har vokst og de føler at de har mer kontroll, sier Katrine Wennevold, universitetslektor i allmennmedisin og veileder for studentene. Hun mener at dette prosjektet fører til at studentene er bedre forberedt og føler seg tryggere når de skal ut i praksis under femte studieår.
– Vi har bare gode ting å si om dette, forteller 4.årsstudentene Katrine Trovik Flaatten og Aksel Zahl Karlsen. De har nettopp gjennomført sin andre praksis på legevakten.
Les også: Studentene ligger nesten ett år foran
 |
| Katrine Wennevold er veldig fornøyd med å kunne veilede medisinstudenter på legevakta. |
Gode veiledere
– Det er fint at vi får så konkret tilbakemelding fra veileder. I løpet av tre og et halvt år med studier, har jeg nesten ikke fått noen tilbakemeldinger på hvordan jeg ligger an. Selv eksamen er kun bestått/ikke bestått. Dette er første gang jeg har fått vite hva jeg gjør bra, og hva jeg trenger å jobbe mer med, forteller Flaatten.
Wennevold skyter inn at de som underviser har fått veldig gode kurs fra HelPed (Helsefaglig pedagogisk enhet) slik at de er godt rustet til å veilede studentene på best mulig måte.
Les også: Går imot graderte karakterer på medisinstudiet
De mindre plagene
På medisinstudiene lærer de mye om de store sykdommene, men ikke så mye om de mindre plagene folk ofte har. Likevel er det gjerne disse tingene folk oppsøker legen for.
– På sykehuset har vi jo praksis på spesialistavdelinger. Men i utgangspunktet er det allmennleger vi utdanner oss til å bli, så en slik praksis på legevakten er veldig relevant for våre framtidige arbeidsoppgaver, mener medisinstudentene.
Karlsen legger til at det er fint å kunne treffe virkelige pasienter ansikt til ansikt i stedet for å bare lese om symptomer i en bok.
I motsetning til praksis på sykehuset, der man ofte har i bakhodet at man allerede vet hva som feiler pasientene, må man på legevakten ofte starte undersøkelsen med helt blanke kort.
De som kommer til legevakten på dagtid er folk som av en eller annen grunn ikke har fått seg fastlege i Norge, slik som turister, gjestearbeidere eller folk som har flyttet fra en annen landsdel og ennå ikke har fått seg fastlege i Tromsø. Pasientene har stort sett gitt uttrykk for at de føler seg godt ivaretatt når de blir møtt av studentene. Tiden som er satt av til hver pasient er lengre enn normalt, og de er hele tiden godt informert om hva som foregår.
Les også: Ønsker studentdrevne sykehusavdelinger i Tromsø
Framtidas leger
I 2012 ble det innført en ny studieplan for legeutdanninga med økt fokus på både teori og praksis i primærmedisin. Å finne nok praksisplasser er imidlertid en stor utfordring, forteller Wennevold.
Medisinutdanninga har som mål å utdanne framtidas leger, men hvordan legeyrket blir utført kommer sannsynligvis til å endre seg i framtiden. Andelen eldre i landet øker stadig, og de lider gjerne av et vidt spekter av forskjellige plager. I framtida er det ikke usannsynlig at pasientbehandlingen vil bli mer tverrfaglig, og det er ønskelig at pasientene skal kunne finne alle helsetjenestene på samme sted. Dette vil føre til at det blir mye enklere å få til et samarbeid rundt enkeltpasienter enn det som nå er tilfelle i helsevesenet. I framtiden håper derfor universitetet å kunne tilby et eget universitetshelsesenter, der alle helseprofesjonsstudentene kan være til stede.
I påvente av både midler og egnede lokaler til dette, har imidlertid medisinstudentene fått prøve seg på praksisen på legevakta. I utgangspunkt går dette prosjektet bare denne høsten, men søknaden om å få fortsette er allerede sendt inn.
– Dette må videreføres, noe annet er ikke et alternativ, sier medisinstudent Aksel Zahl Karlsen. Han har stor tro på at også fremtidige studenter vil ha utbytte av dette.
