Går imot graderte karakterer på medisinstudiet

13.01.14 Renate Alsén Øvergård
Vi gjør oppmerksom på at denne artikkelen er over to år gammel, og kan ha innhold som er utdatert.

Både ledelsen ved Det helsevitenskapelige fakultet og majoriteten av medisinstudentene ved UiT vil ikke ha et karaktersystem. Å ta vare på et godt studiemiljø er et av argumentene.

Børje Cronblad Andersson og Eivind Lied er medisinstudenter på tredje året og med i programstyret. Foto: Renate Alsén Øvergård

I 40 år har medisinstudentene ved Universitetet i Tromsø fått karakteren bestått eller ikke bestått. I Oslo gjeninnførte de nylig graderte karakterer etter at de gikk bort fra det på 90-tallet. I Bergen gir de også karakterer, mens i Trondheim ikke. Mye tyder på at graderte karakterer ikke blir innført ved UiT da både studentene og ledelsen er imot dette.

Børje Cronblad Andersson og Eivind Lied sitter i programstyret for medisin og er studenter på tredje året på medisinstudiet. De er helt klart imot å innføre karakterer, og mener de snakker for majoriteten av medisinstudenter.

– Vi er redd for hva det blir å gjøre med studiemiljøet. Nå samarbeider vi og lærer av hverandre. Ingen er tjent ved at noen andre på kullet stryker. Men ved enkelte studier der det gis karakterer, saboterer studentene for hverandre, gjemmer unna bøker og samarbeider lite. Men på medisinstudiet tjener vi på å hjelpe hverandre, og det gjør noe med læringsmiljøet, sier Børje Cronblad Andersson, som også er tillitsvalgt for sitt kull.

– Skjevt bilde

Lied mener at det uansett bare er en liten prosentandel av stoffet som testes på eksamen.

– Derfor vil en karakter gi et skjevt bilde på hva du egentlig kan. Man tester kanskje bare fem prosent av pensum på en skriftlig eksamen, så skal det innføres karakterer, så bør hele eksamensordningen legges om. Medisinstudiet handler om mye mer enn å pugge og lese for å tilegne seg teorikunnskap. Ikke minst er det viktig å lære undersøkelsesmetodikk, kommunikasjon og klinisk resonnement i møte med pasienter på sykehuset. Slike ferdigheter er det ikke lett å teste på dagens skriftlige eksamener, sier Lied.

Ett av hovedargumentene for å gjeninnføre karakterer ved UiO var å tilpasse seg endringen i opptak til turnustjenesten. Tidligere ble turnusplassene fordelt ved loddtrekning. Nå må studentene søke på plassene som ved en vanlig jobb, og det er kamp om de 18 månedene med praktisk pasientbehandling. Å skulle ansette turnuskandidater der alle stiller likt med karakteren bestått, gjør det vanskelig å skille søkerne, og er et argument som har blitt brukt.

– Mange som er positive til karakterer ser på det å søke turnusplass som å søke seg inn på en skole. Dessuten mener noen at det finnes en form for semi-korrupsjon. At det er barn av leger og eller studenter med gode kontakter som får turnusjobbene, og det kan man unngå hvis søkerne har karakterer, sier Andersson.

Han mener derimot ikke at disse argumentene ikke er gode nok.

– D og E ikke godt nok

Ledelsen ved Helsefak la nylig ut et blogginnlegg der de tok til orde for ikke å innføre graderte karakterer.

– Foreløpig er det ingen grunn til å innføre karakterer. Det må ligge en god begrunnelse i bunn hvis vi skulle gjøre dette, og da basert på forskning, sier prodekan utdanning medisin og odontologi, Inger Njølstad.

Hun mener det er flere måter å måle studentene på enn ved karakterer.

– Det er andre måter å vurdere de som søker turnusstilling på enn å telle A-er og B-er. Man kan se på hele CV-en. Har de vært i jobb eller har de sittet i noe utvalg? Det er ikke bare karakterer som avgjør om man er en god lege eller ikke.

Et gradert karaktersystem vil si å innføre bokstavkarakterer fra A til F. Kun F tilsvarer “ikke bestått”. Det vil i praksis si at universitetene vil uteksaminere kandidater med karakterene D og E. En E vil si at de tilfredsstiller minimumskravene men ikke mer.

Njølstad, Torsten Risør og Arnfinn Sundsfjord skriver i blogginnlegget som er lagt ut på UiTs helseblogg:

Vårt nåværende karaktersystem på legeutdanningen ved UiT krever en score tilsvarende bokstavkarakteren C eller bedre for å oppnå karakteren ”bestått”. Vi anser dette som et svært viktig kriterium for at å kunne sikre at våre kandidater er skikket som lege. En innføring av et gradert karaktersystem fra A-F med kun F som ”ikke bestått” vil medføreuteksaminering av kandidater med karakterene D og E. Dette vil ikke vi stå inne for.

Få tilbakemeldinger

Njølstad mener imidlertid at studentene bør få flere konkrete tilbakemeldinger enn det de gjør i dag.

– Men dette behøver ikke være gjennom eksamen. Det kan for eksempel være når de undersøker en pasient at de får tilbakemelding på hvordan de gjennomfører undersøkelsen. Tilbakemeldinger er det for lite av, og dette har også studentene vært klare på, sier hun.

Andersson har tidligere bedt om tilbakemelding på eksamen og fått det. Men det får man kun ved henvendelse.

– Vi får sporadiske tilbakemeldinger av legene vi møter under uketjeneste på UNN, men de har ikke fulgt oss over tid. Jeg tror mer på å ha en mentorordning med noen som følger oss gjennom utdanningsløpet, slik det er lagt opp til i den nye studieplanen, sier Lied.

Programstyret for medisin har imidlertid satt ned et utvalg som skal komme med forslag til evalueringsformer som gjenspeiler læringsmålene og som fremmer studentenes læring.

– Den enkelte student ønsker å bli sett og få vite hva han eller hun trenger å bli bedre på. Programstyret arbeid skal ferdigstilles i 2014 og vil gi et faktagrunnlag for endringer, opplyser Njølstad.

 

På Twitter   #norgesarktiske