Medisinstudiet i Tromsø feiret sine 40 år

19.09.13 Øvreberg, Elisabeth
Vi gjør oppmerksom på at denne artikkelen er over to år gammel, og kan ha innhold som er utdatert.

Tilbake til start! Det var stor gjensynsglede da det aller første kullet med medisinstudenter møttes igjen ved Det helsevitenskapelige fakultet.

Det aller første kullet med medisinstudenter møttes igjen ved Det helsevitenskapelige fakultet.

– Jeg husker de seks årene i Tromsø som noen flotte år. Selv om jeg i ettertid har jobbet 34 år som lege, så virker studietiden ved Universitetet i Tromsø som mye lenger. Årsaken er at vi opplevde så mye, og jeg angrer absolutt ikke på at jeg studerte i Tromsø, sier lege Kristin Løland Jacobsen entusiastisk og klemmer på sine tidligere medstudenter.

Forrige uke feiret nemlig Det helsevitenskapelige fakultet medisinstudiets 40-årsdag, og festen varte i to hele dager.

– Da vi startet opp i 1973, var det andre tider, mimrer spesialist i arbeidsmedisin, Hill Øien. Smilende forteller hun om en tid da unge kvinner ikke skulle bruke leppestift og skjørt.

– Jeg ble faktisk tilsnakket i kantina på grunn av min rødmalte munn, ler hun.

Herdet jentene

Mens medisinstudiet i dag har en tydelig overvekt av jenter, var jentene i mindretall da Hill og Kristin var legestudenter på 70-tallet.

– Gutta var snille med oss, men man kan jo si at vi ble tøffe, ler Hill.

Inger Njølstad, nikker samtykkende. Klassevenninne kan fortelle at det var et psykososialt heftig miljø, men at de hadde det godt på alle måter.

– Studiet var moderne og forut for sin tid. Medisinstudiet i Tromsø var spennende, engasjerende og faglig fantastisk! sier Hill.

Tilbake til røttene

Inger Njølstad forble i Tromsø, og hun er nå prodekan utdanning ved Det helsevitenskapelige fakultet. Hun har de siste årene vært med på å revidere medisinstudiet til å bli enda bedre.

– Tromsø er en tett by med 71.000 personer, og medisinstudiet skal være tett på både folket, studentene, lærerne og helsetjenesten. I 1973 hadde studiet visjoner om et livslangt studium med tidlig praksis og pasientkontakt, og det er det vi nå vil tilbake til. Vi skal utdanne morgendagens leger, og vi startet opp det nye reviderte studiet i 2012, forteller Njølstad.

Studentenes viktige stemme

Noe som Njølstad og hennes kollegaer har fått skryt for, er nettopp nærheten de har til studentene. Da studiet skulle revideres, var medisinstudentene en selvsagt samarbeidspartner. Noe som har vært svært vellykket.

– Studiet er studentorientert, og studentene har vært delaktige og kommet med forslag. De har også vært kritiske og nådeløse i sin kritikk, så det vi til slutt har kommet frem til, er bra. Vi har også hatt med nyutdannede leger i revisjonsarbeidet.

Njølstad vil spesielt trekke frem endringer som byr på mer gruppearbeid, faglige mentorer som følger studentene gjennom hele studiet, samarbeid på tvers av faglige miljøer og troverdige caser med virkelige sykehistorier.

Berømmer medisinstudiet

Jarle Aarbakke, universitetets tidligere rektor, berømmer dagens medisinstudie.

– Studentene i dag har en helt annen rolle enn for 40 år siden. Deres representasjon og betydning er viktig, og man må være dum dersom man ikke ser at studentene gir penger i kassa. Våre studenter er oppegående og smarte, og de er en million ganger smartere enn det vi var da vi studerte, ler han og forteller at han begynte på sin legeutdanning i 1962.

– Jeg kom til UiT i 1976, og jeg kunne ikke tro det jeg så i timeplanen, det var et eventyr, stråler han.

På Twitter   #norgesarktiske