Ny ordning i gang med vitenskapelige assistenter

Det juridiske fakultet har nylig lyst ut en rekke stillinger som vitenskapelig assistenter rettet mot jusstudenter som skal skrive stor masteroppgave fra høstsemesteret 2025.

Prøveordningen med vitenskapelige assistenter ved fakultetet gir jusstudenter som skriver stor masteroppgave blant annet arbeidsoppgaver tilknyttet forskergruppenes aktiviteter, møter og arrangementer. Foto: Ingun A. Mæhlum.
Portrettbilde av Buksrud, Charlotte Sofie
Buksrud, Charlotte Sofie charlotte.s.buksrud@uit.no Kommunikasjon / Nettpublisering / Sosiale medier / Pressekontakt / Markedsføring
Publisert: 22.05.25 13:14 Oppdatert: 05.06.25 10:53
Arbeidsliv Lov og rett

Det juridiske fakultet igangsetter for første gang en prøveordning med vitenskapelig assistenter tilknyttet fakultets forskergrupper og Havrettsenteret. Inntil syv deltidsstillinger er lyst ut med oppstart i august 2025 med varighet til mai 2026. Stillingene er tiltenkt studenter som går master i rettsvitenskap på 5. avdeling, og som skriver stor masteroppgave på 60 studiepoeng. Stillingsomfanget er på 50% fordelt slik at arbeidsoppgavene og masterskriving tilsvarer 25% stilling hver. Formålet med prøveordningen er at jusstudenter, i rollen som vitenskapelige assister, får fordypet seg enda mer i juridisk forskningsarbeid innenfor det rettslige temaområdet de selv skriver masteroppgave om.

Lenke til stillingsutlysningen finner du her. 



Leder for 5. avdeling ved master i rettsvitenskap Christina Jensen forteller at stillingen som vitenskapelig assistent vil gi verdifull innsikt i hvordan forskere jobber med rettslige problemstillinger i samfunnet og bidrar til rettssikkerheten. -Vi har jo veldig lyst til å få flere interessert i forskning og til å fordype seg i problemstillinger. Det er jo på forskningsfronten at du kan utfordre de etablerte sannhetene i mye større grad, forteller hun. Foto: Charlotte Buksrud / UiT.

Koblet til relevant fagmiljø

Ordningen er organisert slik at hver forskergruppe inkludert Havrettsenteret får en vitenskapelig assistent hver som får varierte arbeidsoppgaver i regi av forskergruppas / senterets leder. Dette kan være fotnotesjekk og korrekturlesing, eller mer praktiske oppgaver som å være med å organisere forskerlunsjer, workshoper og andre faglige arrangementer.

Leder for 5. avdeling ved masterprogrammet i rettsvitenskap, Christina Jensen, forteller at jobben som vitenskapelig assistent er en ypperlig mulighet for studenter til å heve kompetansen sin ytterligere innenfor de rettslige temaene de skriver masteroppgave om.

- Hovedfokuset i stillingen til de vitenskapelige assistentene vil være masteroppgaven. De vil være koblet på fagmiljøet som er nærmest tematikken de selv skriver masteroppgave om. De kan da løfte problemstillinger til forskergruppa, og de får også presentere for forskergruppa. På denne måten får de større nærhet til et forum der de kan diskutere problemstillinger utover veilederen.

Christina forteller videre at ved å være vitenskapelig assistent vil man få bedre forståelse for hvordan man lager og tilnærmer seg problemstillinger, og at man i tillegg får testet disse på fagmiljøet. Hun sier videre at jobben passer for de som er nysgjerrig på forskning, og som er interessert i å erfare hvordan en hverdag ser ut for rettsforskere som har fakultetet som arbeidsplass.

   

Masteroppgave om EØS-rettslige temaer

Førsteamanuensis i rettsvitenskap Martin Hennig er medlem av prosjektgruppa Internasjonal trygderett, som er et samarbeidsprosjekt mellom de juridiske fakultetene ved UiT, UiO og UiB. Prosjektet ble opprettet i forbindelse med de såkalte «trygdeskandalene» som ble avdekket etter 2019. Foto: Charlotte Buksrud / UiT.

For de som skal skrive masteroppgave om EØS-rettslige temaer, er det også mulighet for å søke stilling som vitenskapelig assistent. Da vil man enten bli tilknyttet en relevant forskergruppe, eller bli koblet til EØS- og trygdeprosjektgruppa, Internasjonal trydgerett, som fakultetet er en del av. Dette er et prosjekt som er eksternfinansiert av Arbeids- og inkluderingsdepartementet for å forske på forholdet mellom EØS-rett og norsk trygderett.

Førsteamanuensis i rettsvitenskap Martin Hennig ved fakultetet er medlem av prosjektgruppa. Han forteller at for de som vil skrive masteroppgave om EØS-rettslige temaer og jobbe som vitenskapelig assistent, så kan temaene være nokså brede.

- Vi stiller ikke strenge krav når det gjelder trygderett, men oppgaven må handle om EØS-rett eller EU-rett, og på en eller annen måte komme inn på noen av de problemstillingene som har vært oppe i NAV-sakene som har vært behandlet av blant annet Høyesterett og EFTA-domstolen. Så man kan skrive generelt om EU-/EØS-rett, hvis man ønsker det, og så da på en eller annen måte trekke inn noen av de problemstillingene som har vært oppe i disse NAV-sakene.




Kortnytt fra Det juridiske fakultet
Buksrud, Charlotte Sofie charlotte.s.buksrud@uit.no Kommunikasjon / Nettpublisering / Sosiale medier / Pressekontakt / Markedsføring