For å følge opp Ellju – Drivkraft i nord: UiTs strategi mot 2030 om å styrke kompetansen innen samisk forskning, er det et høyprioritert mål for å forskergruppa å etablere et Senter for same- og urfolksrett. Forskergruppa er samtidig interessert i innspill fra aktører som kan bidra til å støtte en slik etablering økonomisk og på andre måter.
Same- og urfolksrett er et av satsningsområdene til Det juridiske fakultet. Den norske stat har et ansvar for å sikre samisk språk, kultur og næringer, herunder at samenes bruk av tradisjonelle landområder blir anerkjent og gitt rettslig vern. I dette ligger det mange og store utfordringer av juridisk art. Gjennom Forskergruppe for same- og urfolksrett tar Det juridiske fakultet mål av seg til å produsere ny viten som kan være med på å gjøre disse utfordringene mer overkommelige.
Utover publisering av rettsvitenskaplige tekster, populærvitenskaplig litteratur, lærebøker og annen kunnskap, er siktemålet vårt å styrke samerettsforskningen gjennom undervisning, målrettet forskerrekruttering og god veiledning av studenter som ønsker å skrive samerettslige masteroppgaver.
OM SAME- OG URFOLKSRETT
Samerett ble vedtatt opprettet som en egen modell for embetsstudiet i juss ved Universitetet i Tromsø i 1986. Ved den nærmere utformingen av faget ble hovedvekten lagt på norske nasjonale rettsregler som spesielt berører samene. Hvorvidt betegnelsen samerett bør reserveres for samenes eget rettssystem har vært diskutert. Betegnelsen er i snart 20 år brukt med mer omfattende mening, og slik at det både omfatter internasjonal, nasjonal og samisk rett. Vi er av den oppfatning at dette er riktig. Et rettsområde har alltid mer enn én side og det er rettsvitenskapens oppgave å systematisere et rettsområdes underområder slik at hele feltet blir dekket både i teori og praksis.
Sameretten som rettsområde har dermed både en internasjonal, nasjonal og samisk dimensjon. Den internasjonale dimensjonen dekker både de konvensjoner og erklæringer som retter seg mot minoriteter, urfolk og andre internasjonale avtaler som berører samenes rettigheter. Sameretten kan grovt sett defineres som rettsspørsmål som berører samiske interesser som urfolk, og innenfor det de rettslige forhold mellom særlige samiske rettighetter innen det norske rettssystemet, som en del av urfolksrett.
Urfolksretten går altså ut over samerettens regionale begrensninger og behandler også andre urfolks rettigheter.
Den nasjonale dimensjonen dekker nasjonale regler som retter seg spesielt mot samene og også andre reglers virkning overfor samene. Den samiske dimensjonen dekker samenes egen rettsoppfatning ikke bare i historien, men også i dag. Det er verken mulig eller ønskelig å gi en allmenngyldig definisjon av hva som faller inn under rettsområdet samerett. Alle rettsområder er i utvikling. Som rettsdisiplin går sameretten på tvers av den tradisjonelle inndeling av rettsområder innen rettsvitenskapen. Sameretten favner over områder som rettsfilosofi, rettsteori, rettshistorie, rettssosiologi, folkerett (herunder menneskerettighetene), statsrett, forvaltningsrett, miljørett, tingsrett, arverett m.m.
Samerett er et rettsområde som har mye å ta igjen etter at samene og dermed også deres rettigheter har blitt undertrykket av de nordiske land i mange dekader. Sameretten er derfor i en langt raskere utvikling enn mange andre rettsområder. De omfattende rettighetene som samene har hatt før assimileringspolitikken ble begynt på den ene siden og utviklingen av den moderne verden med alle sine utfordringer for individer, grupper og hele samfunnet på den andre siden, tvinger ofte samerettsforskere til å bli reisende mellom fortiden og nåtiden og samtidig ta i hensyn til de krav som den moderne verden stiller til objektiv og ansvarlig forskning.
Forskergruppen for same- og urfolksrett arbeider med å etablere et nasjonalt senter for same- og urfolksrett i tilknyting til Det juridiske fakultet, UiT; dette med bakgrunn i den same- og urfolksrettslige kompetansen som allerede finnes ved fakultet og det faglige nettverket forskergruppa i same- og urfolksrett utgjør.
Bakgrunnen for arbeidet er et økende behov for kunnskap om same- og urfolksrett og tilgrensende fagområder. Grunnloven § 108 pålegger statens myndigheter å legge forholdene til rette for at den samiske folkegruppe kan sikre og utvikle sitt språk, sin kultur og sitt samfunnsliv. Norge er også forpliktet av internasjonale avtaler til å sikre samisk kultur, språk og næringer. Kunnskap om same- og urfolksrett er i denne sammenheng avgjørende, både for at Norge skal være bedre i stand til å overholde disse forpliktelsen på en forutsigbar måte, og fordi den samiske kulturen er en av to kulturer staten Norge er bygd på. Et nasjonalt senter for same- og urfolksrett vil være en viktig brikke i kunnskapsformidlingsarbeid om same- og urfolksrett og tilgrensende fag.
Same- og urfolksrett var i 1986 en av begrunnelsene for å etablere en juristutdanning i Nord-Norge. Faget har siden den gang vært en sentral del av det rettsvitenskapelige miljøet ved UiT, og siden 2004 ett av fakultetets to forskningsmessige satsningsområder. Samisk forskning og formidling er i dag tungt forankret i UiTs strategiplan Ellju – Drivkraft i nord hvor det er et mål om å styrke kompetansen innen forskning på samiske og kvenske forhold. Samerettsmiljøet ved Det juridiske fakultet besitter i dag Skandinavias største kompetanse innen dette fagområdet. Det er således naturlig at et slikt senter legges til Det juridiske fakultet, UiT Norges arktiske universitet.
Arbeidet med senteretableringen har fått betydelig mer vind i seilene som følge av den samerettslige og samfunnsmessige utviklingen i nord de siste årene. Flere næringslivsaktører og offentlige institusjoner har gitt uttrykk for et behov for et slikt senter og vilje til å delta i finansieringen av det. Senteretablering er videre støttet av UiTs ledelse i innspill til stortingsmeldingen om samisk språk, kultur og samfunnsliv for 2023, hvor opprettelsen av et nasjonalt senter for same- og urfolksrett ved UiT på dagsordenen. Arbeidet med etableringen skjer i nært samarbeid med ledelsen ved Det juridiske fakultet, UiT Norges arktiske universitet, og Senter for samiske studier, UiT.
Forskergruppen for same- og urfolksrett er takknemlig for innspill og støtte i etableringen fra næringsliv, politiske miljøer og offentlige institusjoner som ser nytten av forskning og formidling innen same- og urfolksrett og tilgrensende fag.
Mine forskningsinteresser favner i det brede om miljøproblemer og styring, forvaltning og regulering av disse. Jeg er særlig opptatt av bærekraftig omstilling, også kalt grønn omstilling eller grønt skifte (på engelsk sustainability transitions). Jeg har studert og studerer akvakulturforvaltning og -regulering med forskjellige tilnærminger, både om slik forvaltning og regulering gjøres for å akselerere mot grønn omstilling og om det gjøres i henhold til miljørettslige rammer i internasjonal rett, EØS-rett og nasjonal rett.
Jeg har skrevet en tverrfaglig ph.d. om hvorvidt integrert havforvaltning bidrar til å beskytte det marine miljø. Ph.d.en favner bl.a. over en konsept-studie og en case study, og jeg behersker forskjellige juridiske og samfunnsvitenskapelige metoder. F.eks. har jeg identifisert og utviklet kriterier for miljørettet evaluering av styringsverktøy (f.eks. lover og planer).
Jeg er tilknyttet prosjektet Developing Good Ocean Governance (DOGA), et prosjekt finansiert av Norges forskningsråd. Her har jeg utviklet jeg et teoretisk rammeverk for forholdet mellom governance, science, and law, som upresist kan oversettes til styring/forvaltning, naturvitenskap og lov. Jeg er også tilknyttet et prosjekt i regi av FRAM-senteret, Shifting coasts: Competing uses, sustainability, and increased food production (CoastShift), hvor jeg har analysert hvorvidt akvakulturregulering brukes for å akselerere overgangen mot "miljømessig bærekraft," inspirert av slik dette er definert i EU-forordningen om bærekraftig taksonomi for finans.
Før jeg begynte å arbeide som forsker ved UIT Norges Arktiske Universitet jobbet jeg bl.a. med virksomhetsstyring som konsernadvokat, for konsernledelelsen, som styresekretær og som styremedlem for forskjellige nasjonale og internasjonale konsern. Jeg har også jobbet som advokat.
My most immediate research interests are located at the intersection of critical theory, law and ecology, with particular focus on international environmental law and ecosystem governance. I am particularly interested in genealogy as a method of critical legal analysis, and in biopolitics as a theoretical register for reading environmental law.
Current research focuses on 1) ocean commons, both at the theoretical level and in relation the new treaty on marine biodiversity in areas beyond national jurisdiction and on the interaction between space law and law of the sea 2) on critical histories of sovereignty and (international) legal modernity more broadly 3) on critical legal ocean studies, with increasing focus on critical legal geography.
I am currently Principal Investigator for a project funded by the Norwegian Research Council called "Future Arctic Law and Governance (FALG)".
I am also one of the Principal Investigators in the NCLOS AURORA Center, where I lead the research on Ocean Commons
I also particiopate, in various capacites, to other projects: as Work Package leader (FRAM Center project SUDARCO and Norwegian Research Council project DOGA), and as project member (FRAM Center project CLEAN, and EU Horizon project B-USEFUL)
In 2015 I have been awarded the Annual Richard Macrory Prize for best article in the Journal of Environmental Law (Oxford University Press) for 2015. In 2019 I have been awarded an Honorary Mention from the same prize.
The Law of the Sea, International Human Rights Law, Indigenous Peoples' Law, Critical legal theories focusing on the Third World approaches to international law (TWAIL), Peace and Conflict Studies, Restorative Justice, and Ethiopian company and competition law.
My scientific qualifications cover two main fields: law and interdisciplinarity. Law: my doctoral project and early career research (2002-2016) covered the fields of administrative law, Eu law, with a focus on financial supervision, environment (Århus), health, food. Interdisciplinarity: since 2016 I have been applying applied critical legal research to multi-, inter-, and transdisciplinary angles in multilevel governance, indigenous law and methodology, ocean governance, intersectional studies. My research and academic activity have been focusing on regulatory issues connected to international and comparative public law, governance, and regulation in sensitive areas (indigenous rights, nature rights, right to a safe environment, right to food, global health, ethics in public contracts, supervision in financial markets); contract law, torts, property law and liability rules (both of States and individuals). My professional experience as an attorney (Italian State exam: 2003-2004) and legal consultant covered also the different sectors of private law (family law, property law, contract, and torts), administrative law, and civil procedure. In addition to it, I have also more than ten years’ experience as legal counsel and external consultant for private companies, academic institutions, and international organizations supporting transition economies to implement global regulatory standard.
Reindriftsrett, tingsrett, samerett, prosess, folkerett, jordskifte og arealforvaltning.
Forskeropphold: - University of Montana, Native American Center and Law School, Missoula, USA,visiting scholar, studies on legal protection on substantive bases of the indigenous peoples’ culture;land rights and natural resources’ right of indigenous people (October 2011 - June 2012).- University of Wyoming, American Indian Studies, Laramie, USA, visiting professor, Native american and indigenous studies (November 2016 - June 2017)
Undervisning
Statisk tingsrett, rettshistorie
Aktuelle forskningsinteresser
Fast eiendoms rettsforhold, ressursforvaltning
Statsrett, menneskerettigheter og folkerett. Spesiell interesse for alle spørsmål knyttet til eiendoms- og investeringsvern. Se for øvrig publikasjoner.
Øyvind Ravna
Same- og reindriftsrett, 2. utgave, Capellen Damm Akademisk, ISBN: 9788202826
Dorothée Cambou og Øyvind Ravna
The Significance of Sámi Rights - Law, Justice, and Sustainability for the Indigenous Sámi in the Nordic Countries, Routledge, ISBN: 9781032115986
Øyvind Ravna og Gunnar Ketil Eriksen
Allmenningsretten i Norge - Ulike regler for like arealer, Cappelen Damm Akademisk, ISBN: 9788202764999
Arianne Porronne & Margherita P. Poto
A story about knowledge, Aracne Editirice, ISBN: 978 88 255 4110 6
2019Giulia Parola & Margherita P. Poto
Inclusion, Coexistence and Resilience: Key Lessons Learned from Indigenous Law and Methodology, Agora 21, ISBN: 9788582738184
Stephen Allen, Nigel Bankes og Øyvind Ravna
The Rights of Indigenous Peoples in Marine Areas, Hart Publishing, ISBN: 9781509928644
Øyvind Ravna
Same- og Reindriftsrett, Gyldendal Norsk Forlag, ISBN: 9788205509535
Øyvind Ravna
Fra Little Bighorn til Standing Rock. En moderne indianerhistorie, Orkana Forlag, ISBN: 9788281043350
Mattias Åhren
Indigenous Peoples' Status in the International Legal System, Oxford University Press, ISBN: 9780198778196
Christina Allard
Renskötselrätt i nordisk belysning, Makadam Förlag, ISBN: 9789170611865
Øyvind Ravna
Finnmarksloven og retten til jorden i Finnmark, Gyldendal Juridisk, ISBN: 9788205425057
Øyvind Ravna og Jan J. Olli
Sedvanerettslig oppfatninger om arealbruk blant reindriftsutøvere. Kautokeino: Sámi allaskuvla, Diedut / Sámi instituhtta, ISBN: 9788273670274
10. oktober - Governance of natural resources in Sápmi – international law and law in Sweden and Canada
26. januar - Samiske språkrettigheter – ivaretas de på en bærekraftig måte?
23. november - Samerettssymposiet 2022
1. - 3. november - Forvaltning av land og naturressurser i Sápmi
18. august- State Politics and Indigenous People in Brazil, foredrag av Paulo Stanich Neto, advokat for Brasils Sosialist Parti og M.A. student at Legislative Program / Chamber of Deputies of Brazil (Forskerlunsj ved Det juridiske fakultet, UiT, arranger av forskergruppe for same- og urfolksrett).
8. juni- Workshop on the anthology Sámi rights and the quest for sustainability (NORSIL Workshop at University of Helsinki)
29. april- Menneskerettslig vern for samisk naturbruk
2. desember- Samerettssymposiet 2021 (i samarbeid med juridisk fakultet UiO)
14. oktober- Hvem eide Finnmark fra starten?
10. juni- Utviste staten gratis jord til samene? - Om eiendomshistorien i Sápmi
29. oktober- Eide kongen jorda? – om statens posisjon som grunneier i Sápmi
20. juni- 30 år siden ratifikasjon av ILO konvensjon 169
4. februar- Om betydningen av SP artikkel 27 i nyere (samisk) rettspraksis
28. november- Den offentlige samtalen om samiske spørsmål- forskere og media (del 1 og del 2)
24. oktober- Havets hemmeligheter: Har urfolk rettigheter i kystsonen?
9. oktober- Boklansering// Same- og reindsriftsrett
6. februar- Girjás saken - det samiske gjennombruddet?
20. november- Leif Dunfjeld - muituseminára (minneseminar, comemorating seminar)
