Same- og urfolksrett er et av satsningsområdene til Det juridiske fakultet. Den norske stat har et ansvar for å sikre samisk språk, kultur og næringer, herunder at samenes bruk av tradisjonelle landområder blir anerkjent og gitt rettslig vern. I dette ligger det mange og store utfordringer av juridisk art. Gjennom Forskergruppe for same- og urfolksrett tar Det juridiske fakultet mål av seg til å produsere ny viten som kan være med på å gjøre disse utfordringene mer overkommelige.

Utover publisering av rettsvitenskaplige tekster, populærvitenskaplig litteratur, lærebøker og annen kunnskap, er siktemålet vårt å styrke samerettsforskningen gjennom undervisning, målrettet forskerrekruttering og god veiledning av studenter som ønsker å skrive samerettslige masteroppgaver.

OM SAME- OG URFOLKSRETT
Samerett ble vedtatt opprettet som en egen modell for embetsstudiet i juss ved Universitetet i Tromsø i 1986. Ved den nærmere utformingen av faget ble hovedvekten lagt på norske nasjonale rettsregler som spesielt berører samene. Hvorvidt betegnelsen samerett bør reserveres for samenes eget rettssystem har vært diskutert. Betegnelsen er i snart 20 år brukt med mer omfattende mening, og slik at det både omfatter internasjonal, nasjonal og samisk rett. Vi er av den oppfatning at dette er riktig. Et rettsområde har alltid mer enn én side og det er rettsvitenskapens oppgave å systematisere et rettsområdes underområder slik at hele feltet blir dekket både i teori og praksis.

Sameretten som rettsområde har dermed både en internasjonal, nasjonal og samisk dimensjon. Den internasjonale dimensjonen dekker både de konvensjoner og erklæringer som retter seg mot minoriteter, urfolk og andre internasjonale avtaler som berører samenes rettigheter. Sameretten kan grovt sett defineres som rettsspørsmål som berører samiske interesser som urfolk, og innenfor det de rettslige forhold mellom særlige samiske rettighetter innen det norske rettssystemet, som en del av urfolksrett.

Urfolksretten går altså ut over samerettens regionale begrensninger og behandler også andre urfolks rettigheter.

Den nasjonale dimensjonen dekker nasjonale regler som retter seg spesielt mot samene og også andre reglers virkning overfor samene. Den samiske dimensjonen dekker samenes egen rettsoppfatning ikke bare i historien, men også i dag. Det er verken mulig eller ønskelig å gi en allmenngyldig definisjon av hva som faller inn under rettsområdet samerett. Alle rettsområder er i utvikling. Som rettsdisiplin går sameretten på tvers av den tradisjonelle inndeling av rettsområder innen rettsvitenskapen. Sameretten favner over områder som rettsfilosofi, rettsteori, rettshistorie, rettssosiologi, folkerett (herunder menneskerettighetene), statsrett, forvaltningsrett, miljørett, tingsrett, arverett m.m.

Samerett er et rettsområde som har mye å ta igjen etter at samene og dermed også deres rettigheter har blitt undertrykket av de nordiske land i mange dekader. Sameretten er derfor i en langt raskere utvikling enn mange andre rettsområder. De omfattende rettighetene som samene har hatt før assimileringspolitikken ble begynt på den ene siden og utviklingen av den moderne verden med alle sine utfordringer for individer, grupper og hele samfunnet på den andre siden, tvinger ofte samerettsforskere til å bli reisende mellom fortiden og nåtiden og samtidig ta i hensyn til de krav som den moderne verden stiller til objektiv og ansvarlig forskning.

Bakgrunnen for arbeidet er et økende behov for kunnskap om same- og urfolksrett og til­grensende fagområder. Grunnloven § 108 pålegger statens myndigheter å legge forholdene til rette for at den samiske folkegruppe kan sikre og utvikle sitt språk, sin kultur og sitt sam­funnsliv. Norge er også forpliktet av internasjonale avtaler til å sikre samisk kultur, språk og næringer. Kunnskap om same- og urfolksrett er i denne sammenheng avgjørende, både for at Norge skal være bedre i stand til å overholde disse forpliktelsen på en forutsigbar måte, og fordi den samiske kulturen er en av to kulturer staten Norge er bygd på. Et nasjo­nalt senter for same- og urfolksrett vil være en viktig brikke i kunnskapsformidlingsarbeid om same- og urfolksrett og tilgrensende fag.

Same- og urfolksrett var i 1986 en av begrunnelsene for å etablere en juristutdanning i Nord-Norge. Faget har siden den gang vært en sentral del av det rettsvitenskapelige miljøet ved UiT, og siden 2004 ett av fakultetets to forskningsmessige satsningsområder. Samisk forskning og formidling er i dag tungt forankret i UiTs strategiplan Ellju – Drivkraft i nord  hvor det er et mål om å styrke kompetansen innen forskning på samiske og kvenske forhold. Samerettsmiljøet ved Det juridiske fakultet besitter i dag Skandinavias største kompetanse innen dette fagområdet. Det er således naturlig at et slikt senter legges til Det juridiske fakultet, UiT Norges arktiske universitet.

Arbeidet med senteretableringen har fått betydelig mer vind i seilene som følge av den samerettslige og samfunnsmessige utviklingen i nord de siste årene. Flere næringslivsaktører og offentlige institusjoner har gitt uttrykk for et behov for et slikt senter og vilje til å delta i finansieringen av det. Senteretablering er videre støttet av UiTs ledelse i innspill til stortingsmeldingen om samisk språk, kultur og samfunnsliv for 2023, hvor opprettelsen av et nasjonalt senter for same- og urfolksrett ved UiT på dagsordenen. Arbeidet med etableringen skjer i nært samarbeid med ledelsen ved Det juridiske fakultet, UiT Norges arktiske universitet, og Senter for samiske studier, UiT. 

Forskergruppen for same- og urfolksrett er takknemlig for innspill og støtte i etableringen fra næringsliv, politiske miljøer og offentlige institusjoner som ser nytten av forskning og formidling innen same- og urfolksrett og tilgrensende fag.