Vil redusere diskriminering av kvensk og norskfinsk ungdom

Kvensk og norskfinsk ungdom opplever å bli oversett i samfunnet. Forskere ved UiT ønsker nå å utvikle tiltak for bedre kunnskapsnivå om gruppen innen utdanning og helsetjenester, for å bidra til å minske mulig diskriminering.

Publikum i et større rom applauderer. Flere er kledd i tradisjonelle drakter og det står kvenske flagg på bordene.
UNGE STEMMER: Kvensk og norskfinsk ungdom oppfordres til å delta i forskningsprosjektet «Kasuta». De må gjerne ta kontakt med UiT dersom de ønsker å bidra. Foto: Tommy Hanse
Publisert: 13.03.24 15:50 Oppdatert: 20.03.24 13:28
Helse og velferd Om UiT Samfunn og demokrati

Du finner artikkelen på kvensk her: Uusi tutkimus vähentää nuorten kväänitten ja norjansuomalaisten diskrimineerinkiä | UiT

Kasuta betyr «å vokse opp» på kvensk og det er også navnet på UiTs nye forskningsprosjekt. RBKU Nord har sammen med Mental Helse Ungdom fått 2,9 millioner kroner av Stiftelsen Dam. Målet med prosjektet er å forebygge diskriminering og fremme like rettigheter og muligheter for unge med kvensk/norskfinsk bakgrunn i møte med skole og offentlige og frivillige tilbud innen psykisk helse.

– Fornorskingen har konsekvenser den dag i dag, og vi vet at kumulativ diskriminering, altså diskriminering over generasjoner og samfunnsområder, kan ha negative konsekvenser for psykisk helse og livskvalitet blant barn og unge i dag. Med denne forskningen håper vi å bidra til å motvirke diskriminering, sier forsker Soile Päivikki Hämäläinen, som skal jobbe med Kasuta på heltid ut 2026. Professor Anita Salamonsen leder prosjektet. 

Lite forskning på minoritetsungdom

Det var i forbindelse med forprosjektet «NuoriKvääni/UngKven» at man identifiserte forskningsbehov som Kasuta-prosjektet ønsker å møte. Den største ungdomsorganisasjonen for kvensk/norskfinsk ungdom, Kvääninuoret, er delaktig i Kasuta og uttaler følgende til prosjektet: 

Kvenungdommen er veldig takknemlig for det arbeidet som er gjort for å få i gang denne forskningen, og er spesielt fornøyd med at forskningen skal lede frem til konkrete tiltak som kan gjøre det enklere å vokse opp som kvensk/norsk-finsk. Vi ser et enormt behov for mer kunnskap på disse feltene.

Nylig fikk forskningsprosjektet etisk godkjenning og nå kan forskningen starte for fullt. 

KVENSK FORSKNING: Postdok Soile Päivikki Hämäläinen var også delaktig i «NuoriKvääni-prosjekti/UngKven-prosjektet». Nå er hun i gang med nytt kvensk forskningsprosjekt.

– Disse ungdommene skal ha et likeverdig tilbud der de får utvikle sin kulturelle og språklige identitet. Det fins ingen forskning på dette, og både offentlige myndigheter, tjenesteytere og gruppen selv ønsker mer kunnskap om hvordan møtene med skole og helsetjenester, både offentlige og frivillighetsbaserte, fungerer. De ansatte innenfor skole og tjenester ønsker å gi et tilbud som tilsvarer behovene til denne gruppen, og ønsker mer kunnskap om det, sier Hämäläinen.

Unges møte med skoleverket og helsetjenester

Forskeren ønsker å komme i kontakt med mange unge med kvensk/norskfinsk bakgrunn, da målgruppen er i alderen 16 til 35 fra hele landet. Også de som møter ungdommen i sin jobb, enten det er på skolen, i helsetjenester, eller frivillige organisasjoner innen psykisk helse, vil bli intervjuet. 

– Hvordan f.eks. skolene møter unge med kvensk/norskfinsk bakgrunn er viktig å se nærmere på. Alle unge skal gjennom en viss mengde skole, og skolehelsetjenesten. Derfor er det viktig å se på om de oppleves som trygge og gode arenaer, sier forskeren. Hun gleder seg til å jobbe med denne forskningen som skal ende opp med konkrete kompetansebyggende tiltak.  

På Mental Helse Ungdoms hjemmeside finner du mer informasjon om Kasuta.

På UiTs egne sider kan du følge med på prosjektet.

Kanskje du vil delta i prosjektet, og lurer på hva det innebærer? Skriv til Soile Hamalainen eller Anita Salamonsen.

Publisert: 13.03.24 15:50 Oppdatert: 20.03.24 13:28
Helse og velferd Om UiT Samfunn og demokrati
Vi anbefaler